Gardermobanen ble for lang tid tilbake pålagt å redusere hastigheten til 160 km/t, mens den tidligere hadde kjørehastighet på 205 km/t. Vil statsråden undersøke om denne reduserte kjørehastighet nå er blitt en varig tilstand eller om flytoget pånytt vil bli satt istand til å kjøre med full hastighet?

SAS har for noe tid siden startet med seteplassering. Det betyr at man ikke kan velge sete selv. Dette betyr at allergikere blir gjerne tvunget til å sitte ved siden av mennesker det lukter sterkt røkelukt av. Vil statsråden vurdere å gi SAS instrukser om å foranledige et system hvor det settes av flere benkerader fremme i flyet som kan være et bedre tilbud for nettopp allergikere?

Etter krigen i løpet av årene 1945-47 senket de allierte 35 tyske skip lastet med 132 000 tonn livsfarlige stridsgasser i tillegg til andre typer ammunisjon. De allierte ville kvitte seg med lagrene av tyske giftgasser og det man kalte overskudd av tysk tonnasje. Hva vil ministeren gjøre for at skipsvrakene kan lokaliseres og beredskap gjennomføres som eliminerer den store giftfaren langs norskekysten? Vedlegg til spørsmål: Vi vet fra danske kilder at giftbombene har påført mange fiskere betydelige skader når de ha fått slike gassbomber i redskapene. Særlig sennepsgassen kan være vanskelig å oppdage straks, noe som gjør den dobbelt farlig. Den gir nemlig ingen øyeblikkelig smertereaksjon, men dersom den ikke blir fjernet fra huden innen fem minutter, blir resultatet etsende brannsår i tillegg til at lungene skades ved innånding. Fiskerne i Østersjøen får opp sennepsgassen som myke, brune klumper som kleber seg til hendene og som har en frisk sennepsliknende lukt. Den er også beskrevet som duft av nyslått høy. Foreløpig er det ikke rapportert slike spor av giftgasser i norske farvann, men vi vet at bombene ligger der og at de en gang vil begynne å lekke, kanskje bare om få år. Det burde være på høy tid å styrke beredskapen mot denne tikkende miljøbomben utenfor stuedøren vår.

Med de signalene som departementet har gitt til oljeselskapene, vil stadig flere plattformer være uten beredskapsfartøyer. Antall ansatte på fartøyene er lavere enn i andre land, arbeidsperioden for disse er ofte mye lenger enn de ansatte på plattformene. Mener olje- og energiministeren at dette er forsvarlig for å holde en høy sikkerhetsberedskap på norsk sokkel i Nordsjøen?

Familien Garen har helt siden 91 hatt planer for næringsutvikling i området, men har hele tiden møtt uforståelig kraftig motbør i den kommunale forvaltning. Senest i kommunestyret 13.09 hvor han tapte med 1 stemmes overvekt. Det bygges i dag hytter på alle sider av Garens eiendom, men Gardens planer om tilsvarende utbygging tillates ikke. Hva kan nærings- og handelsministeren gjøre for at ekteparet Garen kan få godkjent sin reguleringsplan? 4 vedlegg til spørsmål: Vedlegg 1. Jacobsen Prosjekt Team AS. Steinar Jakobsen Strandkaien 16 5013 BERGEN L. nr. 00/003937 99/04728 Harald Næss Arkivkode L12 22.05.2000 RULERINGSPLAN GAREN - OMRÅDE C SYSENDALEN GNR. 18 BNR. 2 - UTARBEIDING AV REGULERINGSPLANAR Viser til motteke brev dags. 19 mai d.å., til telefonsamtale og tidlegare korrespondanse om saka. Det mottekne materiale består av : 1. Eit ikkje fargelagd kart der det ikkje går fram kva område som skal regulerast til kva. 2. Det er ikkje samsvar mellom innhald under teiknforklaring (reg.føremål) og det som står i brevet om reguleringsføremål. Dette orienterte underteikna Grøstad om over telefon i dag 22 mai. For at vi skal kunne legge fram sak til planutvalet og ev. kommunestyret må vi ha eit vesentleg betre materiale å ta stilling til. Vi skal ikkje ha ein ferdig reguleringsplan no men er nøydt å ha eit materiale som er slik at vi og planutvalet ser kva som er hovedinnhaldet innafor Planområdet. Dette gjeld særleg reguleringsføremåla. Desse må klart synleggjerast i avgrensing og innhald i samsvar med gjeldande sentrale retningsliner. Viser til tidlegare info om dette. Vi gjentek pånytt at vi ikkje kan rå til at det vert sett igong reguleringsarbeid for areal/område til føremål som ikkje er i samsvar med gjeldande arealdel i kommuneplanen. Dersom vi har tolka avgrensing og innhald rett, m.a. etter telefonsamtale med Dykk vil vi ikkje kunne rå til for planutvalet at området vert teke opp til regulering. Viser og til tidlegare svar frå oss dags. 23.01.00 på Dykkar brev av 14.01. På nytt gjentek vi at vi svært gjerne ser at de tek kontakt om de har spørsmål eller treng råd og rettleiing. Vi bed og om at det vert lagt fram dokumentasjon frå Dykk på at planen vert utarbeidd av fagkyndige og at det vert lagt fram referanser for tilsvarande utført arbeid. Jmf. PLB § 27-1,1. Med venleg helsing Eidfjord kommune Harald Næss plansjef Kopi til: Rådmannen, her. Gunnar Garen, 5785 Vøringsfoss. Vedlegg 2. Saksframlegg fra Eidfjord kommune. Sakshandsamar: Harald Næss. Arkivsaksnr.: 99/04728. Arkiv L12. "Privat reguleringsplanforslag for del av Gnr. 18, Bnr. 2, Garen." Vedlegg 3. Eidfjord kommune. Arkiv L12. Potensialet for reiseliv i Sysendalen - del 2. Vei mot en utvikling. Reiselivsutvikling i Sysendalen/Eidfjord. Utarbeidet av Asplan Viak Bergen A/S Bergen 09.10.00. Vedlegg 4. Eidfjord kommune. Arkiv 143. Planprospekt for fremtidig bruk av 18/2 Garden. Utarbeidet av Jacobsen Prosjekt Team A/S. Bergen 06.09.00.

Vil statsråden endre loven slik at kriminelle asylsøkere umiddelbart kastes ut av landet?

Stortinget vedtok i møte 19. mars 1999: "Stortinget ber Regjeringen drøfte fremtidig drift og vedlikehold av Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet med de respektive stiftelser, dernest fremme saken for Stortinget." Undertegnede vedlegger brev fra stiftelsen Statsråd Lehmkuhl. Kan jeg be om et svar fra statsråd Giske som står i forhold til stortingsvedtaket? Vedlegg til spørsmål: Brev fra Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl til stortingesrepresentant Terje Knudsen. Stortingesrepresentant Terje Knudsen Stortinget 0026 OSLO Deres ref.: Vår ref.: PL/002444 - 021.1 Bergen, 21. mars 2000 KjæreTerje Knudsen, Vi trenger igjen stortingsrepresentantenes hjelp; Dokument 8 forslagets skjebne sett fra seilskipenes ståsted. Stortinget behandlet Dokument nr. 8:122 den 19. mars 1999. Et enstemmig Storting bifalt komiteens innstilling: Stortinget ber Regjeringen drøfte framtidig drift og vedlikehold av "Christian Radich", "Statsraad Lehmkuhl" og "Sørlandet" med de respektive stiftelser, dernest fremme saken for Stortinget. Fra seilskipenes side er vi bekymret over sakens fremdrift, og det later til at det finner sted en pulverisering av ansvaret mellom flere departementer. Hvis skipene skal sikres må det finne sted langt større bevilgninger til Vedlikeholdsfondet mens departementene vurderer driftsfasen slik den er beskrevet gjennom Dokument 8 forslaget. Bakgrunn Den saken som skal fremmes gjelder i korthet å sikre de tre seilskipene finansiering av drift i vinterhalvåret, hvilket det er enighet om er nødvendig for å bevare skipene. Helårsdrift er nødvendig fordi det i økende grad er blitt vanskelig å rekruttere sjøfolk på sesongbasis. Uten helårsdrift er det vanskelig å bemanne skipene også om sommeren, og dermed stopper virksomheten. Skipene skal gi motytelser til fellesskapet gjennom opplæring for spesielle ungdomsgrupper. Det var tydelig uttrykt både i innstillingen og i stortingsdebatten at samtlige talere ønsket å medvirke med økonomisk bistand til snarlig rehabilitering av skipene. Fra skipenes side har vi lagt opp til et program for rehabilitering som vi mente burde være avsluttet før vi gikk inn i et opplegg med helårsdrift. Vi anser det som uheldig å begynne på et slikt engasjement dersom det relativt hurtig må avbrytes grunnet behov for verkstedsopphold. Regjeringens initiativ Lederne av de tre stiftelsene ble invitert til møte i Norsk museumsutvikling medio juni, som en konsekvens av Stortingets behandling av saken. I dette møtet ble stiftelsene bedt om å utarbeide en fullstendig oversikt over statlige bidrag til virksomheten gjennom de siste 3 år. Samtidig ble vi bedt om å fremlegge investeringsbudsjett og driftsbudsjett for de kommende år under henvisning til Dokument 8 saken. Vi leverte dette innenfor en tre dagers frist som vi ble gitt til å produsere dette for at det skulle rekke Stortinget. Rehabilitering - Vedlikeholdsfondet I møtet med Norsk museumsutvikling ble det fra skipenes side lagt vekt på behovet for å avslutte programmet for rehabilitering av skipene før vi gikk inn i et langsiktig engasjement med statlig medvirkning. For "Statsraad Lehmkuhl"s vedkommende var resterende arbeider kostnadsberegnet til ca. kr. 15,0 millioner, og det ble fremmet en søknad om bidrag over Vedlikeholdsfondet på kr. 10,0 millioner til dette formål. Bakgrunnen var at staten, etter vår mening, har vært underrepresentert i finansiering av tidligere arbeider om bord. Den 24. august ble representanter for de 3 seilskipene igjen innkalt til Oslo; denne gangen til møte med Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet. Også her ble det referert til Stortingets behandling av Dokument 8 forslaget. Det ble tilføyd at siden det lå et undervisningselement i saken, hadde de fått den oversendt fra Kulturdepartementet. En representant fra Norsk museumsutvikling deltok på dette møtet. Driftsfasen - Utdanningsdepartementet I KUF ble det redegjort for hvilke skoleordninger de 3 seilskipene eventuelt kunne komme inn under. Departementets folk ga uttrykk for

Spørsmålet gjelder hvorvidt legemiddelet NovoNorm i nærmeste tid vil bli tillagt refusjonsordningen?