-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Om statsråden deler bekymringen for elevenes skolehverdag, trolig lavere gjennomføring og ikke minst de samfunnsmessige omkostningene knyttet til nedleggelsen av videregående skoler
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Om hva statsråden vil gjøre for å sikre at næringsdrift fortsatt skal være hovedregelen i fastlegeordningen i fremtiden
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Om statsråden vil opprettholde det spesialpedagogiske utrednings- og observasjonstilbudet som nå utføres av lærerne på Solberg skole
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om når regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak om et arbeidsfradrag for unge
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung
Om statsråden vil gjøre noe for å bedre mobildekningen, og herunder legge press på operatørene
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Fremsatt av: Marie Sneve Martinussen (R)
Besvart: 07.05.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Om regjeringen vil slå tydelig fast at den ikke vil innføre kuttene som ligger i forslaget fremsatt av regjeringens postutvalg
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Besvart på vegne av: Næringsministeren
Besvart: 30.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Finland har lagt planar for etablering av 300 sokalla beredskapsbutikkar innan 2028, butikkar som skal kunne fungere sjølv om straumforsyninga er nede, ved at styresmaktene stiller med reservegeneratorar. Slik beredskapstenking der ein i større grad sikrar at ein har fleire mindre beredskapslager kringom i heile landet, bør også vurderast i Noreg, og Senterpartiet meiner det må etablerast beredskapsbutikkar tilsvarande dei ein har i Finland.
Korleis stiller statsråden seg til etablering av eit system med beredskapsbutikkar i Noreg?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Nok ein gong planlegg sjukehusa i Nord-Noreg å stenge fødeavdelingar om sommaren. Gravide kvir seg og er redde for å ikkje nå fram til sjukehuset i tide. Sommaren er den travlaste tida for fødslar. Sommarstengde fødeavdelingar vil ifølgje leiar i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, gi auka risiko for dei gravide kvinnene. Ho viser til at brannstasjonar og akuttmottak ikkje blir sommarstengde, men fødeavdelingar stenger altså dørene.
Vil statsråden gripe inn og hindre sommarstengde fødetilbod?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen
Naturskadeordningen dekker eksempelvis skade på jordbruksareal, skogbruksareal, veier som ligger utenfor fem dekar fra bolighus/hytte, broer og betongkaier. Den statlige naturskadeerstatningen dekker reparasjon av det som er skadet, tilbake til samme standard som før skaden. Etter ekstremværet «Hans» har bønder i flere regioner opplevd omfattende og langvarig saksbehandling av sin naturskade.
Hva er status på utbetaling av erstatning, og hva vil statsråden gjøre for å forbedre ordningen slik at man raskere kan behandle og gi erstatning for framtidige naturskader?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Viser til skriftlig spørsmål nr. 909 (2024–2025) om synskrav for førerkort. Statsråden svarte at man trengte mer tid til å vurdere den nye forskningen, og nå har det gått over tre måneder hvor personer kanskje urettmessig står uten førerkort og har en vanskeligere hverdag.
Hva har skjedd siden jeg sist stilte spørsmål om dette, og har statsråden noe estimat på når personer som urettmessig har blitt fratatt førerkort av helsemessige årsaker, kan få ta en rettferdig prøve og bevise deres kjøreevne?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland
Om den nye statsråden vil vurdere sanksjoner mot Israel innenfor forskning og høyere utdanning
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Det er en real og alvorlig ventetidskrise i norske sykehus. Ventetidene har nesten bare gjort én ting under denne regjeringen, og det er å øke. Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at ventetiden for påbegynt helsehjelp har økt med 20 dager fra 2021 til samme tid i 2025. Påbegynt helsehjelp er det som ifølge regjeringen selv er en god indikator på sykehusenes evne til å håndtere pasienter som er henvist til sykehus. Altfor mange opplever å ikke få operasjonen eller behandlingen de trenger. Altfor mange går med store smerter eller plager og blir lenge borte fra jobb. Jeg tror at både statsministeren og jeg vet at det å bli syk selvfølgelig er verst for dem som er syk, men det er også vanskelig for alle rundt – barn, foreldre, søsken og venner.
Denne regjeringen har gjort ventetidsløftet til sitt viktigste helsepolitiske prosjekt. Det kan jeg forstå all den tid pasienter må vente lenger på hjelp. Etter snart ett år kan ventetidsløftet oppsummeres slik:
Da statsministeren ble utfordret på utfordringene de ansatte opplever knyttet til ventetidsløftet i Stortingets spørretime for én måned siden, svarte han ved å peke på at helseministeren har inngått bredt forankrede avtaler med dem som jobber i sykehusene, og at dette er «vår måte å jobbe på». Bare noen dager senere gikk Sykepleierforbundet ut mot ventetidsløftet og sa at de mener overtidsbruken knyttet til ventetidsløftet er ulovlig.
Hvem er det som ikke snakker sant – Sykepleierforbundet eller Arbeiderpartiet?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Siden nyttår har regjeringen endret sammensetning, men politikken er den samme. Under denne perioden har resultatene i skolen falt. I dag sliter én av tre gutter og én av fem jenter med å lese en vanlig tekst når de går ut av grunnskolen. Helsekøene er lengre enn for fire år siden, og familiene har mistet muligheten til bl.a. å velge kontantstøtte. Det har blitt over 400 færre politifolk med denne regjeringen. Oppklaringsprosenten har stupt med 40 pst. Bare de siste tre årene har regjeringen økt skattene for næringslivet med 30 mrd. kr. Det er altså nesten 200 mill. kr i uken, hver uke.
I flere debatter understreker regjeringen nå at de vil se framover, og det er for så vidt vel og bra, men det er nå engang slik at resultatene fra denne perioden er det regjeringen vil bli vurdert ut fra når de søker om tillit til å fortsette ved valget. For meg er det i hvert fall vanskelig å se at de som har skapt problemene, skal være de beste til å løse dem, for jeg tror at vi trenger mer enn nye folk i regjeringsbygget. Vi trenger faktisk en ny politikk.
Mitt spørsmål handler om rusomsorg og den raseringen av tilbudet til Gatehospitalet i Bergen som nå finner sted. Hospitalet gir nødvendig spesialisert helsehjelp til pasienter med alvorlige rusproblemer. Nå må de altså redusere kapasiteten med 1 000 liggedøgn for pasientene. De må si opp ni ansatte – det er nesten 40 pst. av staben – på grunn av manglende støtte. Et kvalitetstilbud som er bygd opp over mange år, kuttes. Gode fagmiljø svekkes. Ting rives altså ned som ikke bare kan bestilles igjen når en innser at en trenger dem. Dette rammer de mest sårbare.
Spørsmålet er: Vil regjeringen bevilge de relativt små ressursene som trengs for å opprettholde dette tilbudet, slik at Frelsesarmeen i Bergen kan fortsette tilbudet som redder liv og skaper verdighet, eller er rusomsorg i regi av ideelle noe regjeringen ikke vil prioritere?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
I mars i år reiste nesten 25 pst. færre fra Norge til USA sammenlignet med i mars i fjor. Vi kan bare spekulere i hva som er årsaken til det, men det er jo ingen hemmelighet at det er mye som har gått i feil retning siden Trump tok over presidentembetet, ikke minst knyttet til demokrati og frihet, noe som påvirker folks reisevalg. Det gjelder turister, men det angår også i høyeste grad norske studenter i USA, som det er ca. 2 000 av i dag.
Universitetene har fått krav om å legge ned programmer for mangfold, likestilling og inkludering, samt kartlegge studenters holdninger i samarbeid med immigrasjonsmyndighetene. Presidentadministrasjonen har også truet med å frata universiteter retten til å ta imot utenlandske studenter hvis de ikke deler informasjon om utenlandske studentaktivister med myndighetene.
Situasjonen har blitt enda mer alvorlig med rapporter om at utenlandske studenter blir sendt til isolerte interneringssentre, som det nå har kommet veldig mange av i USA, anklaget for menneskerettighetsbrudd. En norsk journaliststudent i USA fortalte nylig til VG at hun har fått advarsel fra universitetet sitt om at hun som utenlandsstudent ikke bør legge ut propalestinsk innhold eller innhold som kritiserer Trump-administrasjonen. Hun opplever at hennes personlige ytringsfrihet har blitt begrenset.
Disse tiltakene har åpenbart skapt stor bekymring blant både studenter og universiteter, og flere institusjoner har gått til søksmål mot administrasjonen for å beskytte sine rettigheter og sin autonomi.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at det fortsatt er trygt for nordmenn å studere i USA?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
President, både du og jeg og statsministeren har noe til felles: Flere ganger om dagen spiser vi mat. Det har vi også til felles med alle i Norge. Med mindre vi dyrker den maten selv, er vi helt avhengig av å gå inn dørene til en av de tre kjedene som kontrollerer hele dagligvarebransjen i Norge. Selv om det er flere butikker med egne logoer, er det tre kjeder som til syvende og sist står bak dem alle sammen.
Prisene i butikkhyllene gjør ikke forskjell på folk. Om man har millionlønn eller er minstepensjonist, koster fiskebollene det samme. Matprisene har økt med 8,6 pst. bare det siste året. Da er det en fattig trøst at f.eks. møbelprisene bare har økt med 1,8 pst, for møbler må man ikke ha, men mat må man ha, så matpriser er ikke som priser flest. De siste tre årene har matprisene økt med 33 pst., med dobbelt så mye som den generelle prisveksten. Det rammer helt åpenbart dem som har lavest inntekt, fordi det er et slags minimum for hvor mye penger man nær sagt må bruke på mat for å få det til å gå rundt.
Mens folk flest strever med å få råd til handlekurven, har kjedene gått med stadig større overskudd, og eierne har blitt rikere. Mitt spørsmål handler om statsministeren er trygg på at de prisene vi møter i butikken, er de riktige prisene, eller om det de siste årene kan ha foregått noe som jeg kaller for «griskflasjon»? Hvis statsministeren ikke vil bruke akkurat det ordet, kan man kalle det for å øke marginene litt ekstra, som gjør at prisene rett og slett er for høye i sum, og at overskuddet havner hos dem som har mest, de som sitter bak. Så spørsmålet er om statsministeren er trygg på at vi har riktige priser i norske butikker.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Jeg vil starte med å ønske statsministeren lykke til i Washington i morgen i møtet med president Trump. Dette møtet skjer mens det er omfattende protester i USA mot den autoritære retningen Trump tar landet i, og hvordan han lar tek-oligarkene forme samfunnet i sitt bilde.
Samtidig er det ikke bare innad i USA vi ser protester. Vi ser det på Grønland, der folk vil ha seg frabedt Trumps usminkede trusler om å ta landet med makt. Nå er det ikke tid for å hilse på den amerikanske presidenten med silkehansker. Norge må stå tydelig opp for folket på Grønland og gi beskjed om å legge vekk de koloniale ideene.
Statsministeren skal møte en president som gjennom mange uttalelser har vist total forakt for folkeretten. Da er det nødvendig med tydelig tale og ærlighet, for det handler om mer enn hva president Trump kan finne på de neste årene. Når autoritære ledere slenger rundt seg med trusler mot andre stater, er det tid for å stå opp mot det, og folkeretten er under press. Putin viste en hel verden at han ga blaffen i FN-pakten da han invaderte Ukraina, Netanyahu har brutt hele settet med regler for hva man kan gjøre i krig, og mange av Trumps uttalelser er ikke bare rystende, de bidrar til å undergrave de reglene som vi ble enige om etter andre verdenskrig.
Derfor lurer jeg på om statsministeren vil be Trump om å holde fingrene unna Grønland og slutte å true med å ta landet med makt, be Trump om å slutte å presse på Ukraina en mineralavtale som fratar dem råderett over egne ressurser, og ikke minst be den amerikanske presidenten om å slutte å støtte opp under folkemordet i Gaza.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
En pasient lå i en dam av urin i tre timer. En annen ble gjenglemt på badet hele natten og skrek og slo med en pinne for å bli hørt. Dette er hentet fra en sak i Stavanger Aftenblad som kom på mandag, og som belyser den grufulle situasjonen enkelte har opplevd i eldreomsorgen i Sør-Rogaland, med 14 500 avvik. Rundt 1 200 av disse kan ha gått på verdigheten løs, og 500 kan knyttes direkte til underbemanning og svikt. En døende pasient må vente på smertelindring, og en eldre kvinne må slepe seg gråtende ut fra badet fordi hun ble glemt. Det gjør sterkt inntrykk.
For fire år siden inviterte Fremskrittspartiet til et bredt forlik om eldreomsorg, men svaret fra statsministeren i Arbeiderpartiet var blankt nei, og i ettertid ser vi jo hvorfor. I 2022 foreslo regjeringen å ikke bygge en eneste ny sykehjemsplass. Statsministeren bryr seg tydeligvis bare om de eldre de siste ukene før valget. Jeg trodde kanskje statsministeren ville tatt initiativ til å gjøre noe mer etter Brennpunkt-dokumentaren om Lilly som kom i 2023. Det var forferdelig å se på, og reaksjonene var forståelig nok sterke, men regjeringen fulgte likevel ikke opp.
Gjennom de fire siste årene har statsministeren og regjeringen systematisk sviktet de eldre. Statsministeren nevnte ikke engang de eldre i sin egen trontale, heller ikke i talen om de politiske hovedprioriteringene eller i regjeringens tipunktsplan. Statsministeren har fjernet kravet om årlig vekst i nye sykehjemsplasser, fjernet kvalitetskrav, og man har sluttet å telle hvor mange som venter på plass. Alt dette var tiltak Fremskrittspartiet fikk gjennom i regjering, og alt er reversert.
Er avsløringene og skildringene i Stavanger Aftenblad denne uken rystende og alarmerende nok for statsministeren til at han endelig tar nye grep og gjør noe for å forbedre eldreomsorgen før sommeren?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
I går kveld opplevde Sør-Norge nok et lite strømsjokk. Mellom to og tre kroner per kilowattime før nettleie og avgifter i april måned er ikke hverdagskost, heller ikke for fylkene sør i Norge. Så høy pris i april har man faktisk ikke sett siden Russlands invasjon av Ukraina. Denne typen priser er jo ikke lenger uvanlig på vinterstid, vi så det senest i desember i fjor, da prisen gikk opp i 13 kr per kilowattime.
Men denne april-måneden har ikke vært spesielt kald. Våren har vært ganske mild. Fyllingsgraden i magasinene i de to sørligste prisområdene er langt over medianen. Gassprisene i Europa er normale. Innenlands produserer vi langt mer enn det vi forbruker. Og nasjonal etterspørsel, produksjon og ressurssituasjon ser derfor ikke ut til å være noen sentral faktor for den strømprisen vi nå så i Sør-Norge. Så mitt spørsmål til statsministeren er ganske enkelt: Hva mener statsministeren er årsaken til at vi stadig opplever høye og sterkt svingende strømpriser på Sør-Vestlandet og på Østlandet, slik vi så et eksempel på i går?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Verden preges av uro, økte tollmurer og handelshindringer, en regelstyrt verdensorden som er mindre regelstyrt, og økende uforutsigbarhet. Som en liten og åpen økonomi må vi tilpasse oss globale trender vi ikke alltid kan kontrollere. Handelskrig og økende proteksjonisme kan ramme et land som Norge ekstra hardt fordi vi er så avhengig av både import og eksport.
For norske politikere må det bety én ting: Vi må skape trygghet og forutsigbarhet hjemme. Jeg har registrert at statsministeren sier at dette er viktig, men her hjemme har Støre-regjeringen revet ned tilliten til norsk skattepolitikk. Politisk risiko har blitt et begrep. At Støre-regjeringen nå vil at folk skal glemme uforutsigbarheten de har skapt i hele perioden, og fremstå som beskyttere av forutsigbarhet, står ikke til troende. På toppen av den usikkerheten ute, har altså Støre-regjeringen tatt inn 130 mrd. kr mer i skatt og skapt uforutsigbarhet gjennom brå og store skatteøkninger.
Da statsministeren forrige gang var i spørretimen, slo han fast at bedriftene ikke skal få økt skatt dersom en Arbeiderparti-ledet regjering fortsetter etter valget. Så gikk det altså noen få dager før Arbeiderpartiet snudde to ganger i en artikkel i Aftenposten. Først sa Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson at bedriftene ikke skal få økte skatter og avgifter, så sa Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson at bedriftene kan få økte skatter og avgifter. Arbeiderpartiets landsmøte vedtok så egentlig at bedriftene kan få både økte skatter og økte avgifter.
Jeg vil dermed gi statsministeren mulighet til å avklare. Kan statsministeren garantere at bedriftene i sum ikke vil få økte skatter og avgifter med en fortsatt Arbeiderparti-ledet regjering?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.04.2025
Besvart: 09.04.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen
Vi står i urolige tider og signalene vi sender fra Norge, uavhengig av om de er små eller store, legges merke til der ute. Derfor er det viktig at vi oppe i vårt lille hjørne her i Norge, som er helt avhengig av eksport og global handel, hegner om så fri flyt av varer som mulig.
I Hurdalsplattformen tok Støre-regjeringen til orde for høyere toll på landbruksvarer. Økt toll ble også en realitet for flere varer etter forliket med SV i 2023. Forrige gang de rød-grønne satt i regjering, satte de opp ostetollen, og vi husker alle de ganske voldsomt negative reaksjonene som kom på de 277 pst.
Det gjentas nå av ganske mange flere enn før, at det norske tollvernet sender uheldige signaler. Amerikanerne trakk i sin rapport «Foreign Trade Barriers» nylig fram at den norske landbrukstollen er et eksempel på hvordan Norge innretter seg på en måte som for dem er urovekkende. Amerikanernes syn kan man for så vidt si mangt og mye om, men realiteten er fortsatt at Norge har svært høye tollsatser, og at det legges merke til.
Siste uke i spørretimen utfordret min kollega Olve Grotle næringsministeren på signalet som regjeringen sendte da de økte tollen. Hun avviste og nær sagt latterliggjorde den utfordringen. Gitt næringsministerens vurdering – at den er fundert på en god analyse, regner jeg med – av våre handelspartneres oppfatning av norsk egenrådighet, framstår det litt merkelig at statsministeren da var så tydelig i Nationen for en uke siden. Han sa at landbrukstollen ikke skal øke ytterligere. Landbruksministeren sa selv i samme sak at hensynet til våre handelspartnere var årsak til at vi ikke ville øke tollen ytterligere.
Mitt spørsmål til landbruksministeren er da: Hvis omleggingen fra kronetoll til prosenttoll var så ubetydelig som næringsministeren anførte i forrige uke, hvorfor avlyser da landbruksministeren videre utvidelser? Kan det være at signaleffekten faktisk er reell, og at Norge sender et uheldig signal med tolløkningene, og at næringsministeren dermed tar feil?