Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (41 - 60 av 334)

  • Muntlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 13.05.2020

    Besvart: 13.05.2020 av statsminister Erna Solberg

    Om statsministeren er klar til å vise samme handlekraft i håndteringen av klimakrisen som hun har vist i håndteringen av koronakrisen
  • Muntlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 13.05.2020

    Besvart: 13.05.2020 av statsminister Erna Solberg

    Om regjeringens forslag om skattepakke til oljeselskapene, som kan gi industrien nye oppgaver og sikre arbeidsplasser, og hvordan vi kan være sikre på at den ikke først og fremst bidrar til å finansiere oljeselskapenes utbytte til internasjonale investorer
  • Muntlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 13.05.2020

    Besvart: 13.05.2020 av statsminister Erna Solberg

    Om statsministeren vil oppfordre det norske folk til å handle norsk og kjøpe lokalt, og gjennom det sikre arbeidsplasser og verdiskaping i nærmiljøet
  • Muntlig spørsmål fra Siv Jensen (FrP) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 13.05.2020

    Besvart: 13.05.2020 av statsminister Erna Solberg

    Om hva statsministeren og regjeringen gjør for raskt å følge opp mennesker som trenger hjelp i en situasjon hvor samfunnet vårt fortsatt ikke er fullt ut åpnet, med henvisning til hjerteskjærende historier om totalt uverdige forhold for folk som er i en svært sårbar situasjon
  • Muntlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 13.05.2020

    Besvart: 13.05.2020 av statsminister Erna Solberg

    Om innretningen på det reviderte budsjettet og hovedutfordringen som nå er dobbel: hindre at smitte igjen brer om seg og få hjulene i gang, og hvordan vi får folk tilbake i jobb, og hvordan vi hindrer at de som er i jobb, kan komme til å miste den
  • Spørretimespørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 12.05.2020

    Spørsmålet er trukket tilbake

    Rundt 1 200 av de kommunalt ansatte skatteoppkreverne skal overføres fra kommunen til Skatteetaten. Det medfører usikkerhet for den enkelte arbeidstaker, men også risiko for at skatteinnkrevingen kan bli mindre effektiv. Fagforbundet har i brev gitt uttrykk for de bekymringer de har for overføringen, og ber om en risikovurdering av overføringen av skatteoppkreverne, ikke minst i lys av konsekvensene av koronasituasjonen. Vil statsråden gjennomføre en slik risikovurdering?
  • Spørretimespørsmål fra Jan Bøhler (A) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 07.05.2020

    Besvart: 13.05.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    Om når statsråden planlegger at tiltak som kan motvirke barne- og ungdomskriminaliteten vil bli avklart i regjeringen og framlagt for Stortinget, med henvisning til at det særlig i Oslo den siste tida har vært en del urovekkende hendelser i ungdomskriminelle miljøer
  • Spørretimespørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 07.05.2020

    Besvart: 13.05.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    Om statsråden vil sikre ei tiltakspakke for å styrke det kommunale smittevernarbeidet og verne sårbare eldre
  • Spørretimespørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til landbruks- og matministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 07.05.2020

    Besvart: 13.05.2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

    Om hvordan statsråden bidrar til ekstraordinære fellingstillatelser, med bakgrunn i at beitekrisa er en stor belastning for reinen i Nordland i år og at næringen er ekstra utsatt for rovviltets herjinger
  • Muntlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til klima- og miljøministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.05.2020

    Besvart: 06.05.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

    De siste årene har rundt 800 lam og sau blitt drept på beite av rovdyr, hovedsakelig ulv, i Nord-Østerdalen. Nord-Østerdalen er som kjent et beiteprioritert område. Nå går årets lisensjakt snart mot slutten. Status i dag for fylkene Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold, hvor det skal felles tolv dyr, er at bare halvparten av ulvene er felt. I Oppland har jegere skutt to av en kvote på fem ulv. Totalt er det gitt tillatelse til 17 ulv utenfor ulvesonen i disse områdene. Statens naturoppsyn innrømmer at det blir vanskelig å fylle kvoten når snøen forsvinner og jegerne ikke lenger kan dra nytte av sporsnø. Det tror jeg vi alle skjønner. Det er noe riv ruskende galt med ulveforvaltningen og rovdyrpolitikken når en ikke klarer å komme innenfor de bestandstall som Stortinget har fastsatt. I året som gikk, ble det registrert seks ynglinger i helnorske revir, mot en målsetting på tre. Når det tillates så tett ulvebestand i ulvesonen, blir det flere ulver utenfor, som i beiteprioriterte områder. Vi ser alle hva dette innebærer. Vi står overfor en sommer med store tap av beitedyr som følge av en feilslått rovdyrpolitikk, dyr som vil gjennomgå store lidelser som følge av ulvens og rovdyrenes herjinger, og bønder som vil oppleve livsgrunnlaget truet og ikke minst påføres store psykiske belastninger når man skal ut og sanke dyr. Når vi nå går inn i en sommer der halvparten av ulvene som skulle vært tatt ut, ikke er tatt ut, trenger man ikke være klarsynt for å se hvordan denne sommeren blir. Har statsråd Rotevatn i det hele tatt tenkt over problemstillingen? Og i så fall: Hva er statsrådens plan og svar til de bøndene som nå står overfor denne katastrofen? Føler statsråden noen form for ubehag ved denne situasjonen, eller er dette i tråd med hvordan statsråden mener at det skal være?
  • Muntlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til forsvarsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.05.2020

    Besvart: 06.05.2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

    Den 8. mai skal vi feire at det er 75 år siden frigjøringen av Norge, og vi skal ære våre veteraner, 100 000 norske kvinner og menn som har deltatt i operasjoner i 40 ulike land. Etter som våpensystemene blir stadig mer avansert, er et godt forsvar helt avhengig av at vi tar vare på personellet vårt, de som jobber for Forsvaret. Vi har jo fått en langtidsplan nå, og det har vært flere spørsmål i salen der forsvarsministeren har sagt at det har vært vranglesning og feillesning av planen. Det som er faktum, er at vi for første gang siden vi begynte med langtidsplanlegging i 1990, har fått en åtteårsplan, ikke en fireårsplan. Det sier forsvarsministeren er fordi han vil tenke langsiktig. Men det kan da ikke være så veldig vanskelig å ansette flere nå. Ifølge den forsvarsplanen vi har fått, skal det ansettes 500 den neste fireårsperioden, 2 200 kommer senere. Forsvarssjefen er veldig klar i sin dom. Han sier at volumet på personell er for lavt, og at den operative evnen til å løse Forsvarets oppgaver samlet sett er mindre god. Hvorfor trenger egentlig forsvarsministeren åtte år på å ansette om lag 3 000 ekstra i Forsvaret? Hvorfor kan vi ikke begynne med den jobben nå? Det trengs da ikke planlegging for det. Det som trengs, er at forsvarsministeren må få gjennomslag i denne regjeringa. Det at han har lagt fram denne åtteårsplanen, viser helt tydelig at han må skyve på målene i stedet for å handle nå.
  • Muntlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.05.2020

    Besvart: 06.05.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

    Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren. Iskanten, eller iskantsonen, er det vi kaller et særlig verdifullt og sårbart område. Her skapes det helt spesielle forhold som sørger for at det blomstrer plankton og alger. Dette er igjen mat for fisk, som igjen er mat for de store sjøpattedyrene. Fisk og fugler kommer hit for å beite, og det er et avgjørende økosystem som sørger for liv i Barentshavet – og liv til den fisken vi spiser. Iskantsonen er en fysisk sone som beveger seg med isen gjennom året. Den er målbar, og den er noe fagmiljøene som forsker på dette, kan definere, som Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet har gjort. Spørsmålet om hvor iskantsonen går, er miljøvitenskap. Det er ikke politikk. Det er som spørsmålet om tyngdekraften eller det faktum at jorda er rund. Det er vitenskap. Det er noen år siden det var et politisk spørsmål hvorvidt jorda var rund eller ikke. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvorfor har ikke regjeringen hørt på de relevante fagmiljøene og satt grensen for iskantsonen der den faktisk går, men i stedet laget seg en helt egen grense for hvor den går? Statsråden må også gjerne svare på om det er andre fysiske og naturmessige grenser regjeringen har lyst til å definere selv.
  • Muntlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.05.2020

    Besvart: 06.05.2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

    Mitt spørsmål går til forsvarsministeren. I sitt framlegg til langtidsplan for Forsvaret skriv regjeringa: Etter å ha lese langtidsplanen som er lagd fram, kan ein spørje seg om regjeringa trur på det dei sjølv har skrive. I detalj skriv regjeringa om korleis den sikkerheitspolitiske situasjonen i våre nærområde er kraftig forverra sidan førre langtidsplan vart lagd fram, i 2016. Men kva er svaret? Jo, svaret er å utsetje heilt grunnleggjande nødvendig kapasitetsauke i Forsvaret til etter 2024. Med regjeringas plan vert Forsvaret sett på eit kvileskjær dei neste fire åra. Det som skal gjerast, er anten alt vedteke, eller det skal vedtakast etter 2024. Føreslåtte løyvingar i første fireårsperiode er reelt langt, langt unna det som var forsvarssjefen sitt minst ambisiøse alternativ til forsvarsministeren – alternativ D, som knapt ville dekkje kostnader til å fase inn dagens plan. Slik Senterpartiet ser det, må planen anten sendast tilbake til regjeringa med omattleksa om å kome med ein plan for første fireårsperiode som er ambisiøs, og som møter dei utfordringane me har, eller – det andre alternativet – at Stortinget tek styring og ansvar og fyller planen med innhald som svarer til dagens sikkerheitspolitiske utfordringar, noko me ser at regjeringa ikkje kan. Korleis kan ministeren forsvare å levere ein langtidsplan til Stortinget som ikkje på nokon måte svarer på dei trugsmåla som Noreg har i dag, som me står overfor her og no?
  • Muntlig spørsmål fra Jon Georg Dale (FrP) til klima- og miljøministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.05.2020

    Besvart: 06.05.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

    Hovudspørsmålet mitt går til klima- og miljøministeren: Framstegspartiet er oppteke av iskanten fordi vi vil tryggje tusenvis av arbeidsplassar i oljeindustrien. Vi vil leggje grunnlaget for framtidig velferd, og vi vil skape nye lønsame bedrifter. Når regjeringa no la fram forslag til forvaltningsplan og definisjon av ny iskantsone, feira Venstre det som er oppgitt å vere gjennomslaget deira for å innskrenke desse moglegheitene til ein lønsam olje- og gassproduksjon i nord. Statsråden sa sjølv på pressekonferansen til regjeringa, på spørsmål om kor langt sør ho går i forhold til den gamle iskantsona, at ho går 134 km sør for den på det meste og ca. 49 km lenger sør ved Bjørnøya. Stortinget vedtok i 2011 ein definisjon av iskanten etter forslag frå dåverande regjering. Samanlikna med dette er spørsmålet korleis dagens forslag frå regjeringa ser ut. For å finne ut det kan vi for eksempel sjå på kva olje- og energiministeren svarar når departementet får spørsmål om det: Denne iskantsona, med andre ord forslaget frå regjeringa, ligg stadvis nord og stadvis sør for iskanten, slik det vart lagt fram i Meld. St. 10 for 20102011. Spørsmålet er difor veldig enkelt: Kan statsråden bekrefte det som olje- og energiministeren seier, at iskantsona med den nye definisjonen frå regjeringa går stadvis lenger nord enn sona gjorde med bakgrunn i stortingsvedtaket frå 2011?
  • Muntlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til barne- og familieministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.05.2020

    Besvart: 06.05.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

    I går besøkte jeg Frelsesarmeen og Røde Kors her i Oslo. Hos Frelsesarmeen forteller de at det daglig kommer foreldre leiende med små barn og spør om hjelp til å skaffe mat og penger til å betale regninger. Hos hjelpetelefonen til Røde Kors forteller de om ungdom som ringer inn, med store problemer, inklusiv selvmordstanker, og fortellinger om alt fra overgrep til ensomhet. Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker har over 80 pst. færre henvendelser, og en kilde i politiet forteller at når det gjelder arbeid med vold i nære relasjoner, er det et fall i etterspørselen etter hjelp – det er ikke en god nyhet. Historiene bekrefter det store bildet fra rapporten til regjeringens koordineringsgruppe, som ser på tilbudet til sårbare barn og unge under pandemien. Dette er svært alarmerende. Det kan handle om 20 pst. av ungene våre – opp mot 220 000 barn og unge som er i en slik situasjon. Dette er på en måte en varslet krise. Når man stenger ned alle arenaer for barn, fra skole til fritid, og når også statlige familievernkontorer i kommunene stenger ned, får vi en gruppe svært utsatte barn. Når man tar en beslutning med så omfattende konsekvenser – statsministeren sier de mest omfattende siden krigen – på tross av at det ikke var et smittefaglig råd, men det var en nedstengning, må vi forvente at regjeringen og ansvarlig statsråd har en plan for hvordan man skal følge opp de barna man vet er sårbare. 19. mars – en uke etter nedstengningen – vedtok et enstemmig storting at kritiske tjenester, som apparatet for særlig utsatte barn og unge, måtte sikres forsvarlig drift og finansiering. Jeg tviler ikke på at statsråd Ropstad deler uroen for disse barn – virkelig ikke – men mitt spørsmål er: Hva konkret foretok statsråden seg i det øyeblikket man stengte ned, for å følge opp disse sårbare barna – som man visste kom til å komme – fra dag én?
  • Spørretimespørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2020

    Besvart: 06.05.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

    Om hvorvidt statsråden ønsker å styrke norsk anleggsbransje gjennom nye grep, med henvisning til at norske entreprenører advarer sterkt mot at offentlige kontrakter stadig oftere utformes slik at norske bedrifter taper mot utenlandske selskap
  • Spørretimespørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2020

    Besvart: 06.05.2020 av næringsminister Iselin Nybø

    Om hvilke konkrete selskaper og sektorer statsråden ser for seg som aktuelle for statlig eierskap, med hevisning til Stortingets vedtok om å be regjeringen legge til rette for at staten om nødvendig går inn på eiersiden i spesielt betydningsfulle norske bedrifter
  • Spørretimespørsmål fra Emilie Enger Mehl (Sp) til kultur- og likestillingsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2020

    Besvart: 06.05.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja

    Om hva regjeringen vil gjøre for å redde Norsk Kennel Klubb (NKK), som risikerer å gå konkurs på grunn av koronaviruset, og andre lag og organisasjoner i samme situasjon
  • Spørretimespørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2020

    Besvart: 06.05.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

    Om regjeringen mener at kommunene kan vente til 2021 med avklaringer om hvilke kostnader de skal få dekket pga. skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter, med de konsekvenser det får for større investeringsprosjekter
  • Spørretimespørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2020

    Besvart: 06.05.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

    Om hvordan statsrådens utsagn om Fornebubanen og at klima er hans høyeste prioritet samsvarer med at han nå ikke skjærer igjennom med viktige grep for å realisere Fornebubanen, men lar dens skjebne være koplet til at en trafikkøkende E18 blir realisert