Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite
og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge
Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og
Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa
Elvik, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, behandler
i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2006 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen
under rammeområdene 1 og 6.
Komiteen viser til at bevilgningsforslag
under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006).
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 2. november 2005 fått tildelt kapitler
under rammeområde 1 Statsforvaltning og rammeområde
6 Innvandring, regional utvikling og bolig, jf. Innst. S. nr. 3
(2005-2006). Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er
netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 12 347 783 000
og for rammeområde 6 fastsatt til kr 9 322 265 000,
jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Komiteen viser til at i samsvar
med Forretningsordenen § 19 femte ledd,
jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslagene som summerer
seg til rammen for rammeområdene 1 og 6, og som er vedtatt ved
behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2006), tas opp til votering
ved behandlingen av denne innstillingen.
Komiteen vil gjøre oppmerksom
på at en fraksjon med halvparten av medlemmene i komiteen
(7 av 14), vil utgjøre et flertall dersom lederen er med
i vedkommende fraksjon.
Komiteen viser til sitt ansvarsområde,
kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen.
På denne bakgrunn har komiteen funnet det
formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi-
og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene
til rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til
rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, anser en sterk
og sunn kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt
velferdstilbud i hele landet. Flertallet viser til
at Regjeringen legger opp til at kommunesektorens frie inntekter
skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden, slik
at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. For 2006 legges
det opp til at realveksten i frie inntekter blir 5,7 mrd. kroner. Flertallet mener
det er høyst påkrevd med et slikt løft.
Svært mange kommuner sliter med anstrengt økonomi.
Regjeringens foreslåtte vekst i de frie inntekter representerer
et klart signal om en ny politisk kurs. Viktige velferdstilbud berges
fra kutt. Det er lagt grunnlag for aktivitetsvekst på prioriterte
områder, og sektorens generelle økonomiske situasjon
bedres. Flertallet mener at det med Regjeringens
forslag til vekst i frie inntekter, og med økning på flere
poster som påvirker kommunenes inntektsnivå, ligger
til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne levere et
bedre tjenestetilbud.
Flertallet viser videre til at
det skal utarbeides en flerårig plan for oppretting av
den økonomiske ubalansen i kommunesektoren, og at dette
må ses i sammenheng med at Regjeringen ønsker
en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom staten og kommunesektoren.
Flertallet viser til at Regjeringen
har lagt til grunn at det trengs 10 000 flere årsverk
i pleie- og omsorgssektoren fram til 2009. Den foreslåtte
styrkingen av kommunesektorens frie inntekter i 2006 er en god start for
en slik opptrapping. Flertallet viser til Regjeringens
ambisjoner om at kommunesektorens frie inntekter skal styrkes i
løpet av stortingsperioden. Flertallet mener
at det er nødvendig med en god dialog med KS for å sikre
bemanningsveksten i pleie- og omsorgssektoren innenfor de økte
frie inntekter de kommende åra. På samme måte
vil en sørge for realisering av kunnskapsløftet.
Flertallet har som klar målsetting
at den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig
ressurskrevende brukere skal reduseres i løpet av stortingsperioden.
Regelverket knyttet til den kommunale egenandelen bør gjennomgås
også med sikte på en mest mulig rettferdig fordeling
kommunene imellom.
Flertallet viser til at endringen
i vertskommunetilskuddet, der en betydelig del av midlene er innlemmet
i inntektssystemet, medfører inntektstap for de 33 kommunene
dette gjelder. På denne bakgrunn bør endringen
vurderes reversert.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag til full kompensasjon for innføringen av maksimalpris
i barnehagene og full prisjustering av barnehagetilskuddet. Flertallet mener
dette er eksempler på at Regjeringen vil ha et ryddig forhold
til kommunene og bidra til mest mulig samsvar mellom oppgaver og økonomi.
Flertallet viser til at Regjeringen
varsler en ny vurdering av hvordan momskompensasjonsordningen fungerer.
Det er behov for en slik vurdering av flere grunner, også det
betydelige administrative merarbeidet ordningen påfører
sektoren.
Flertallet viser også til
de kommentarer som Regjeringen har gjort i forbindelse med omlegging
av selskapsskatten.
Flertalletmener økningen
i satsen i regionaltilskuddet med i underkant av 1,6 millioner kroner
er viktig for å nå målet om likeverdige
levekår i hele landet. Dette gir et merkbart løft
for mange av landets distriktskommuner, og utgjør også et
viktig bidrag for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
Ellers viser flertallet til Regjeringens
budsjettframlegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II, i sitt budsjettforslag for 2006, legger opp til en
realvekst i kommunesektorens inntekter på 2,9 mrd. kroner.
Hele 1,9 mrd. kroner av inntektsveksten er frie inntekter. Disse
medlemmene viser til at veksten skal fordeles med 1,35 mrd.
kroner til kommunene og 0,55 mrd. kroner til fylkeskommunene. Fylkeskommunenes
inntektsvekst er relativt sett størst. Det skyldes en sterk
vekst i elevtallet i den videregående skolen.
På grunn av nye anslagsendringer i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) på 1,2 mrd. kroner
vil disse medlemmer i sitt alternative budsjettfremlegg øke de
frie inntektene til primærkommunene med ytterligere 236,25
mill. kroner. Denne bevilgningen inkluderer kostnadene til en ekstra
uketime i grunnskolen. Disse medlemmer vil videre øke
fylkeskommunenes frie inntekter med 63,75 mill. kroner ut over regjeringen
Bondevik IIs budsjettforslag.
Disse medlemmer vil påpeke
at kommunene gjennom den foreslåtte inntektsveksten i 2006
får mer penger til skole, barnehager og psykiatri. Det øremerkede
tilskuddet til barnehager øker med ca. 1,1 mrd. kroner.
Det gir rom for å etablere 7 600 nye barnehageplasser
neste år. Det foreslås videre bevilget ca. 1,6 mrd.
kroner til gjennomføring av Kunnskapsløftet i 2006.
Av dette går 775 mill. kroner direkte til kommunene i form
av tilskudd til kompetanseutvikling og nye lærebøker.
Videre vil disse medlemmer påpeke at det øremerkede
tilskuddet til opptrappingsplanen for psykisk helse øker
med 400 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter
forslaget om å justere overgangsordningen for momsuttrekket
mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er etter disse medlemmers oppfatning
nødvendig å gi kommuner og fylkeskommuner som
fikk et for høyt uttrekk i 2004, kompensasjon. Gjennom
dette vil kommuneøkonomien bli styrket ytterligere.
Disse medlemmer viser til at
realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2002
til 2005 i gjennomsnitt har vært på 1,8 pst. Realveksten
i de frie inntektene har i samme periode utgjort gjennomsnittlig
1 pst. pr. år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers
primære bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger
Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk. En politikk
som gjennom aktiv statlig næringspolitikk øker
den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskaping
og sysselsetting. Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren
og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk
spillerom i kommunene.
Disse medlemmer mener det ikke
bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk
spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem.
Dels er de ofre for statlige pålegg og reformer som har
vært underfinansiert, og dels har mange vært for
lite innovative og nytenkende. Av de kommuner som viser stor evne
til reorganisering og derfor frigjør midler til velferdsproduksjon,
mener stadig flere kommuner at grensen for hvor beskjeden staten
kan være i sine overføringer, er nådd. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ta over
det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole,
eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra
kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette
foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse
medlemmer at det er behov for en ytterligere styrking og samtidig
skape forutsigbarhet i kommuneøkonomien.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en av hovedutfordringene
for kommunene er at den statlige normgivingen, blant annet gjennom øremerkede
tilskudd og lovpålegging av oppgaver, begrenser mulighetene
for lokalt tilpassede tjenester til den enkelte innbygger. Disse
medlemmer viser til Kommunenes Sentralforbunds strategidokument
for langtidsperioden 2004-2008 der det under "Styrking av demokratiet" står
følgende:
"Innbyggernes behov for lokal og regional tilpassing og
skjønn tilsier at statlig normgivingsvirksomhet må begrenses
for å gi plass for lokale og regionale variasjoner: Ikke
nasjonal likhet, men mangfoldig likeverd er et viktig mål."
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med kommuneproposisjonen for 2007 foreta en gjennomgang av og foreslå avviklinger
av statlige øremerkede ordninger."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens klare vektlegging og styrking av de frie
inntektene i kommunesektoren, og til varslet gjennomgang av inntektssystemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Stoltenberg IIs endringer i Skatteopplegget for 2006 innebærer
isolert sett økte skatteinntekter til kommunene og fylkeskommunene. Disse
medlemmer er overrasket over at Regjeringen ikke lot kommunene beholde
disse inntektene, men isteden reduserte skattøret i forhold
til regjeringen Bondevik II. Dette er i strid med målsettingen
om at halvparten av kommunens inntekter skal komme som skatteinntekter
og innebærer at en beveget seg i feil retning i forhold
til dette målet. Disse medlemmer viser til
at dette også ble påpekt av Kommunenes Sentralforbund
i forbindelse med komiteens høring. Disse medlemmer mener
at det er viktig å styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske
midler, først og fremst ved å øke kommunenes
andel av skattøret, og vil be Regjeringen følge
opp dette i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen
for 2007. På denne bakgrunn vil disse medlemmene foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med kommuneproposisjonen for 2007 styrke kommunesektoren gjennom
mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke
kommunenes andel av skattøret."
Komiteen viser til at Regjeringen
er bedt om å legge fram forslag som sikrer en forutsigbar økonomisk
ordning for kommuner som er avhengig av skyssbåter til
helsepersonellet sitt. Komiteen imøteser
en tilbakemelding til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren".
Prosjektet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og
utføres i samarbeid mellom Senter for økonomisk forskning AS
(SØF) og Samfunns- og næringslivsforskning
AS (SNF). Prosjektet ble startet opp høsten 2003 og avsluttes
i 2006. Disse medlemmer viser til at det gjennom
delrapporter har blitt offentliggjort analyser som indikerer at
det er betydelige effektivitetsforskjeller mellom kommuner, både
for den samlede kommunale tjenesteproduksjon og for grunnskole og
pleie og omsorg separat. Et typisk resultat synes å være
at de mest effektive kommuner er 2-3 ganger så effektive
som de minst effektive. Disse medlemmer vil påpeke
at det er av stor interesse å undersøke hvorfor
effektiviteten varierer kommunene imellom, hvilke virkemidler som
benyttes og hvordan sammenhengen er mellom opplevd kvalitet og ressursinnsats. Disse
medlemmer vil fremheve viktigheten av at slike forskningsprosjekter
også kommer innbyggerne til gode igjennom økt
effektivitet og kvalitetsheving. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en sak som kartlegger effektiviteten og effektivitetsutviklingen
i kommunesektoren, med bakgrunn i prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling
i kommunesektoren". Det bes videre om en gjennomgang av de virkemidlene
som er benyttet for å oppnå høy effektivitet
og god kvalitet, herunder også forslag til hvordan disse kan
implementeres i kommunesektoren."
Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene
fra regjeringen Bondevik II, St.prp. nr. 1 (2005-2006), og fra regjeringen
Stoltenberg II, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), for rammeområde
1.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått
innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring
av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer.
Utgiftsrammene til departementene ble derfor justert for forventede
utbetalinger av merverdiavgift i 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) foreslår regjeringen Stoltenberg II at ordningen
ikke gjennomføres. På denne bakgrunn foreslås
det i proposisjonen å tilbakeføre nedjusteringen
på de berørte drifts- og investeringsbevilgningene.
Tabell 1. Oversikt over
budsjettkapitler og poster i rammeområde 1
I
Kap. | Post | Formål: | St. prp. nr.
1 | | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 |
| | | | | |
Utgifter i
hele kroner |
Regjering |
20 | | Statsministerens
kontor (jf. kap. 3020) | 59 100
000 | | 61 985
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 59 100 000 | | 61 985 000 |
21 | | Statsrådet
(jf. kap. 3021) | 102 700
000 | | 112 874
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 102 700 000 | | 112 874 000 |
24 | | Regjeringsadvokaten
(jf. kap. 3024) | 45 000
000 | | 47 224
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 39 400 000 | | 40 680 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 5 600 000 | | 6 544 000 |
|
Fornyings- og administrasjonsdepartementet |
1500 | | Moderniseringsdepartementet
| 215 813
000 | | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 138 669 000 | | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 77 144 000 | | 0 |
1500 | | Fornyings-
og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 0 | | 244 315
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | | 142 657 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 0 | | 101 658 000 |
1503 | | Midler
til opplæring og utvikling av tillitsvalgte | 136 177
000 | | 137 775
000 |
| 70 | Tilskudd | 106 218 000 | | 107 816 000 |
| 71 | Bidrag fra arbeidstakerne
| 29 959 000 | | 29 959 000 |
1506 | | Norge.no
(jf. kap. 4506) | 24 990
000 | | 27 162
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 20 190 000 | | 21 162 000 |
| 21 | Videreutvikling av MinSide
| 4 800 000 | | 6 000 000 |
1507 | | Datatilsynet | 21 251
000 | | 22 284
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 21 251 000 | | 22 284 000 |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | 1 030
581 000 | | 1 047
920 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 016 358 000 | | 1 033 697 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 14 223 000 | | 14 223 000 |
1520 | | Statskonsult
| 9 000
000 | | 9 000
000 |
| 70 | Tilskudd til restrukturering
| 9 000 000 | | 9 000 000 |
1522 | | Departementenes
Servicesenter (jf. kap. 4522) | 380 504
000 | | 400 829
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 297 016 000 | | 310 436 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 7 500 000 | | 7 500 000 |
| 22 | Fellesutgifter for R-kvartalet
| 62 605 000 | | 66 319 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 13 383 000 | | 16 574 000 |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 279 808
000 | | 279 808
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 220 000 | | 220 000 |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 190 212 000 | | 190 212 000 |
| 71 | Tilskudd til kommunepartiene
| 25 361 000 | | 25 361 000 |
| 73 | Tilskudd til fylkespartiene
| 55 316 000 | | 55 316 000 |
| 75 | Tilskudd til partienes
fylkesungdomsorganisasjoner | 2 817 000 | | 2 817 000 |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | 5 882 000 | | 5 882 000 |
1541 | | Pensjoner
av statskassen | 15 800
000 | | 15 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 15 800 000 | | 15 800 000 |
1542 | | Tilskudd
til Statens Pensjonskasse | 5 849
000 000 | | 8 059
000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 5 779 000 000 | | 6 329 000 000 |
| 22 | Sluttoppgjør Posten
Norge AS, overslagsbevilgning | 0 | | 1 660 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer av
Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning | 70 000 000 | | 70 000 000 |
1543 | | Arbeidsgiveravgift
til folketrygden | 849 000
000 | | 849 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 833 000 000 | | 833 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer av
Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning | 16 000 000 | | 16 000 000 |
1546 | | Yrkesskadeforsikring
(jf. kap. 4546) | 67 000
000 | | 67 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 67 000 000 | | 67 000 000 |
1547 | | Gruppelivsforsikring
(jf. kap. 4547) | 76 000
000 | | 76 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 76 000 000 | | 76 000 000 |
1580 | | Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen | 1 107
448 000 | | 1 127
448 000 |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan overføres | 15 316 000 | | 15 316 000 |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres | 30 000 000 | | 50 000 000 |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres | 1 033 122 000 | | 1 033 122 000 |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking, kan overføres | 4 010 000 | | 4 010 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 25 000 000 | | 25 000 000 |
1581 | | Eiendommer
til kongelige formål (jf. kap. 4581) | 84 754
000 | | 84 754
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 20 147 000 | | 20 147 000 |
| 30 | Ekstraordinært
vedlikehold, Bygdø Kongsgård,
kan overføres | 50 341 000 | | 50 341 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 14 266 000 | | 14 266 000 |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | 89 500
000 | | 89 500
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 500 000 | | 1 500 000 |
| 30 | Investeringer, Fornebu, kan overføres | 58 000 000 | | 58 000 000 |
| 70 | Erstatninger og oppgjør, kan overføres | 30 000 000 | | 30 000 000 |
1583 | | Utvikling
av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) | 9 973
000 | | 9 973
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 500 000 | | 500 000 |
| 30 | Investeringer, Pilestredet
Park, kan overføres | 9 473 000 | | 9 473 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 1 025
787 000 | | 1 001
787 000 |
| 24 | Driftsresultat: | -313 702 000 | | -313 702 000 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -2
471 300 000 | | -2
471 300 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 919
673 000 | | 919
673 000 |
| | 3 Avskrivninger | 401
000 000 | | 401
000 000 |
| | 4 Renter av statens kapital
| 57
000 000 | | 57
000 000 |
| | 5 Til investeringsformål
| 720
000 000 | | 720
000 000 |
| | 6 Til reguleringsfondet
| 59
925 000 | | 59
925 000 |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan overføres | 59 971 000 | | 55 971 000 |
| 31 | Igangsetting av ordinære
byggeprosjekter, kan overføres | 30 000 000 | | 10 000 000 |
| 32 | Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres | 156 014 000 | | 156 014 000 |
| 33 | Videreføring av
ordinære byggeprosjekter, kan overføres | 465 049 000 | | 465 049 000 |
| 34 | Videreføring av
kurantprosjekter, kan overføres | 519 400 000 | | 519 400 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 89 068 000 | | 89 068 000 |
| 49 | Kjøp av eiendommer, kan overføres | 19 987 000 | | 19 987 000 |
2470 | | Statens
Pensjonskasse (jf. kap. 5470) | -18 584
000 | | -18 584
000 |
| 24 | Driftsresultat | -43 886 000 | | -43 886 000 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -338
050 000 | | -338
050 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 262
155 000 | | 262
155 000 |
| | 3 Avskrivninger | 19
368 000 | | 19
368 000 |
| | 4 Renter av statens kapital
| 1
141 000 | | 1
141 000 |
| | 5 Til investeringsformål
| 16
000 000 | | 16
000 000 |
| | 6 Til reguleringsfondet.
| -4
500 000 | | -4
500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 25 302 000 | | 25 302 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 1 | 11
460 602 000 | | 13
752 854 000 |
| | | | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3024 | | Regjeringsadvokaten
(jf. kap. 24) | 5 800
000 | | 5 800
000 |
| 1 | Erstatning for utgifter
i rettssaker | 5 300 000 | | 5 300 000 |
| 3 | Oppdrag | 500 000 | | 500 000 |
4506 | | Norge.no
(jf. kap. 1506) | 21 000 | | 21 000 |
| 1 | Salg av informasjonstjenester
| 21 000 | | 21 000 |
4510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 1510) | 14 189
000 | | 14 189
000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 2 180 000 | | 2 180 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 12 009 000 | | 12 009 000 |
4522 | | Departementenes
Servicesenter (jf. kap. 1522) | 117 595
000 | | 117 595
000 |
| 2 | Diverse inntekter | 15 000 000 | | 15 000 000 |
| 3 | Driftsvederlag, Akademika
| 267 000 | | 267 000 |
| 5 | Inntekter fra publikasjoner
| 878 000 | | 878 000 |
| 6 | Brukerfinansierte tjenester
| 100 158 000 | | 100 158 000 |
| 7 | Parkeringsinntekter | 1 292 000 | | 1 292 000 |
4546 | | Yrkesskadeforsikring
(jf. kap. 1546) | 153 000
000 | | 153 000
000 |
| 1 | Premieinntekter | 153 000 000 | | 153 000 000 |
4547 | | Gruppelivsforsikring
(jf. kap. 1547) | 41 000
000 | | 41 000
000 |
| 1 | Premieinntekter | 41 000 000 | | 41 000 000 |
4581 | | Eiendommer
til kongelige formål (jf. kap. 1581) | 116 000 | | 116 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 116 000 | | 116 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband
med nybygg, anlegg mv. |
5445 | | Statsbygg
(jf. kap. 2445) | 720 000
000 | | 720 000
000 |
| 39 | Avsetning til investeringsformål
| 720 000 000 | | 720 000 000 |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | 42 350
000 | | 42 350
000 |
| 40 | Salgsinntekter, Fornebu
| 42 350 000 | | 42 350 000 |
5470 | | Statens
Pensjonskasse (jf. kap. 2470) | 16 000
000 | | 16 000
000 |
| 30 | Avsetning til investeringsformål
| 16 000 000 | | 16 000 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5607 | | Renter
av boliglånsordningen til statsansatte | 295 000
000 | | 295 000
000 |
| 80 | Renter | 295 000 000 | | 295 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 1 | 1
405 071 000 | | 1
405 071 000 |
| | Netto
rammeområde 1 | 10 055
531 000 | | 12 347
783 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1510 post 21 | kap. 4510 postene 1 og
2 |
kap. 1522 post 1 | kap. 4522 postene 2 og
6 |
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med
inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
1. det enkelte departement
som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2006 kan nettoføre
som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt
bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg
til kjøp i tidligere år.
2. Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510
Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner
av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene.
V
Fullmakter til å overskride
gitte bevilgninger
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan:
1. overskride kap. 2445
Statsbygg, postene 30-49, med inntil 175 mill. kroner, mot dekning
i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene
30-49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning
av overført beløp.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan omdisponere:
1. under kap. 1580 Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen, mellom postene 30 til 45.
2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige
formål, mellom postene 1, 30 og 45.
3. under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet,
fra post 21 til post 30.
4. under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet
Park, fra post 21 til post 30.
5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene
30-49.
VII
Fullmakt til å gjennomføre
investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan gjennomføre byggeprosjekter og øvrige
investeringsprosjekter, herunder forplikte staten innenfor de angitte
kostnadsrammer, under følgende kapitler og poster:
Kap. | Post | Betegnelse |
1580 | | Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekter |
1581 | | Eiendommer til kongelige
formål |
| 30 | Ekstraordinært
vedlikehold, Bygdø Kongsgård |
1582 | | Utvikling av Fornebuområdet |
| 30 | Investeringer, Fornebu |
1583 | | Utvikling av Pilestredet
Park |
| 30 | Investeringer, Pilestredet
Park |
2445 | | Statsbygg |
| 31 | Igangsetting av ordinære
byggeprosjekter |
| 32 | Igangsetting av kurantprosjekter |
| 33 | Videreføring av
ordinære byggeprosjekter |
| 34 | Videreføring av
kurantprosjekter |
VIII
Fullmakt til å igangsette
byggeprosjekter uten fremleggelse av egen kostnadsramme – kurantordningen
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan igangsette nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen
under kap. 2445, post 32, uten framlegg av kostnadsramme for det enkelte
prosjekt for Stortinget, på følgende vilkår:
1. brukerdepartementet/leietaker
har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar utover gitte bevilgninger overstiger ikke 1,5 mrd. kroner.
IX
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor
i 2006 kan overskride bevilgningen på kapittel 21 Statsrådet
for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren
og regjeringens øvrige medlemmer.
Komiteen viser til at det framgår
av tabell 2 nedenfor at forslaget fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, summerer seg til kr 12 347 783 000
som er den nettosum som er vedtatt for rammeområde 1 ved
behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Komiteen viser til at forslaget
fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding
fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
sine respektive fraksjonsmerknader i finanskomiteens budsjettinnstilling;
Budsjett-innst. S. I (2005-2006) hvor disse medlemmer har
et annet helhetlig budsjettopplegg. Der hvor dette avviker fra St.
prp. nr. 1 (2005-2006), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel.
Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer ikke
forslag innenfor den vedtatte rammen, og vil følgelig stemme
imot forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.
Tabell 2. Oversikt over
de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning på rammeområde
1 i forhold til Regjeringens forslag. Avvikstall i parantes. Tall
i 1000 kroner.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 | A,
SV, Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
utgifter | 13
752 854 | 13
752 854 (0) |
| | Sum
inntekter | 1
405 071 | 1
405 071 (0) |
| | Sum
netto | 12
347 783 | 12
347 783 (0) |
| | Ingen avvik | | |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
fornyelse og utvikling i offentlig sektor er nødvendig
for å unngå privatisering og kommersialisering
av velferdstjenestene. Økt lokal frihet betyr at kommunene
selv i enda større grad kan tilpasse velferdstjenestene
til lokale forhold, behov og ønsker.
Flertallet ønsker en
sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester,
valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være
i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet,
rettferdighet og økonomisk effektivitet. Innbyggerne har krav
på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse.
Flertallet mener enkeltmenneskets
behov skal stå i sentrum både når det
gjelder innholdet i og organiseringen av velferdstilbudene. De ansatte
er den viktigste ressursen for å gjøre offentlig
sektor enda bedre. Flertallet mener derfor at de
ansatte skal være medspillere i utviklings- og fornyelsesarbeid.
Flertallet viser til at Regjeringa
foreslår å bevilge kr 10 000 000
til forberedelse av forsøks- og forskningsvirksomhet knytta
til 6-timers arbeidsdag. Flertallet støtter
dette forslaget, og mener det er viktig at staten bidrar til forsøk
med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partene
i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve at det overordnede
målet for all politikk bør være å overlate samfunnet
i en bedre forfatning til neste generasjon enn det var da vi selv
overtok. Modernisering og fornyelse er en viktig del av forvalteroppgaven
og et sentralt virkemiddel for å nå et slikt mål. Disse
medlemmer viser til at høyere levealder og lavere
fødselstall fører til at antall eldre øker
i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Det forventes
at det er behov for dobbelt så mange arbeidstimer i den
kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som i 2000. Disse
medlemmer vil påpeke at omstilling og fornyelse
er helt nødvendige betingelser for å trygge velferden
for nåværende og kommende generasjoner. Disse
medlemmer vil vise til handlingsplanen for modernisering
fra regjeringen Bondevik II, "Modernisering for velferd". Disse
medlemmer vil fremheve viktigheten av at de to hovedmålene
i denne følges opp. Borgernes møte med det offentlige
bør bli enklere og ressurser må frigjøres
til å styrke velferdstilbudet. Disse medlemmer er
svært skeptiske til den retningen Regjeringen går
i i Regjeringserklæringen og i tilleggsproposisjonen til
statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer mener at
virkemidler som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for
offentlig og privat samarbeid ikke bør utelukkes av ideologiske
grunner. Disse medlemmer mener det er viktigere å fokusere
på målet om å trygge velferden for alle
innbyggere enn å ensidig være opptatt av å forhindre
bruk av ulike virkemidler.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik
IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske
nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet
samlet sett øker med 5 mrd. kroner.
Disse medlemmer har i sitt alternative
budsjettopplegg for ramme 1 ført opp en nettobevilgning
på kr 10 607 131 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 740 652 000.
Det vises til oversikten i tabell 3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere
og effektivisere det offentlige byråkratiet, for derved å gjøre
de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger,
for å øke den enkelte innbyggers innflytelse,
og for å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Moderniseringsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres
betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres
så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne
sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge
er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig
ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker
en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og
under Moderniseringsdepartementet bør pålegges
en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende
etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver,
og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere
hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.
Disse medlemmer foreslår
at Moderniseringsdepartementet blir en pådriver i å konkurransestimulere
funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd
med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner
seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette
kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås.
For å gå foran med et godt eksempel bør
Moderniseringsdepartementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner.
Samtidig vil disse medlemmer bemerke at en slik omgjøring må gjøres
på en forsvarlig måte. Hensynet til kontinuitet
for virksomheten, fremtidige muligheter for å fungere som
et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet til de
ansattes rettigheter må utredes på en forsvarlig måte.
Disse medlemmer er imot særordninger
for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger
må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er
tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene
finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke
får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er
derfor imot ventelønnsordningen og AFP-ordningen.
Disse medlemmer registrerer at
det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist
seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette
ser disse medlemmer som et resultat av manglende
kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse
medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess
for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse
medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser
og så videre i større grad må få konsekvenser
for de ansvarlige ledere.
Disse medlemmer mener det må være
et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning,
der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det
norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer
i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det
er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter
i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud,
privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge
en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler
ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.
Disse medlemmer ønsker
en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens
informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige
i langt større grad åpne sin saksbehandling slik
at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten
får innsyn, uten at det går på bekostning
av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli
gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes
beste.
Disse medlemmer registrerer at
offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger,
og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som
gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige
for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede,
samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger
i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig
sektor. På denne måten vil man også synliggjøre
de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet
og millimeternøyaktighet.
Disse medlemmer foreslår
en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter.
De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser,
vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere
moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten
samtidig opprettholder samme nivå på eller øker
kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme
1 med 112 mill. kroner, jf. tabell 3.
Tabell 3. Sammenlikning
av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med de
alternative budsjettene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre og fra Fremskrittspartiet. Bare poster med avvik er med.
Avvikstall i parantes. Tall i 1000 kroner
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 | H,
KrF, V | FrP |
| | | | | |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
20 | | Statsministerens
kontor (jf. kap. 3020) | 61 985 | 59 100 (-2 885) | 60 985 (-1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 61 985 | 59 100 (-2
885) | 60 985 (-1
000) |
21 | | Statsrådet
(jf. kap. 3021) | 112 874 | 102 700 (-10 174) | 105 174 (-7 700) |
| 1 | Driftsutgifter | 112 874 | 102 700 (-10
174) | 105 174 (-7
700) |
24 | | Regjeringsadvokaten
(jf. kap. 3024) | 47 224 | 45 000 (-2 224) | 47 224 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 40 680 | 39 400 (-1
280) | 40 680 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 544 | 5 600 (-944) | 6 544 (0) |
1500 | | Fornyings-
og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) | 244 315 | 215 813 (-28 502) | 216 315 (-28 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 142 657 | 138 669 (-3
988) | 127 657 (-15
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 101 658 | 77 144 (-24
514) | 88 658 (-13
000) |
1503 | | Midler
til opplæring og utvikling av
tillitsvalgte | 137 775 | 137 777 (+2) | 137 775 (0) |
| 70 | Tilskudd | 107 816 | 107 818 (+2) | 107 816 (0) |
1506 | | Norge.no
(jf. kap. 4506) | 27 162 | 24 990 (-2 172) | 27 162 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 21 162 | 20 190 (-972) | 21 162 (0) |
| 21 | Videreutvikling av MinSide | 6 000 | 4 800 (-1
200) | 6 000 (0) |
1507 | | Datatilsynet | 22 284 | 21 251 (-1 033) | 22 284 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 22 284 | 21 251 (-1
033) | 22 284 (0) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | 1 047
920 | 1 030
581 (-17 339) | 897 920 (-150 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 033 697 | 1 016 358 (-17 339) | 883 697 (-150
000) |
1522 | | Departementenes
Servicesenter
(jf. kap. 4522) | 400 829 | 380 504 (-20 325) | 365 829 (-35 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 310 436 | 297 016 (-13
420) | 275 436 (-35
000) |
| 22 | Fellesutgifter for R-kvartalet | 66 319 | 62 605 (-3
714) | 66 319 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 16 574 | 13 383 (-3
191) | 16 574 (0) |
1542 | | Tilskudd
til Statens Pensjonskasse | 8 059
000 | 6 399
000 (-1 660 000) | 8 059
000 (0) |
| 22 | Sluttoppgjør Posten
Norge AS | 1 660 000 | 0 (-1
660 000) | 1 660 000 (0) |
1580 | | Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen | 1 127
448 | 1 107
448 (-20 000) | 1 237
448 (+110 000) |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter | 50 000 | 30 000 (-20
000) | 160 000 (+110
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 1 001
787 | 1 025
787 (+24 000) | 1 001
787 (0) |
| 30 | Prosjektering av bygg | 55 971 | 59 971 (+4
000) | 55 971 (0) |
| 31 | Igangsetting
av ordinære byggeprosjekter | 10 000 | 30 000 (+20 000) | 10 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 13
752 854 | 12
012 202 (-1 740 652) | 13
641 154 (-111 700) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 1
405 071 | 1
405 071 (0) | 1
405 071 (0) |
| | Sum netto | 12 347
783 | 10 607
131 (-1 740 652) | 12 236
083 (-111 700) |
Komiteen har ingen merknader
til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp.
nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at avvik fra Regjeringens
forslag på disse kapitlene i eget budsjettopplegg, skyldes
endring av føringen av nøytral merverdiavgift.
Forslag 2006: kr 61 985 000.
Saldert budsjett 2005: kr 61 005 000.
Komiteen viser til
at det er oppretta ei ny stilling knytt til vaksinering, og at løyvinga
av den grunn er auka med kr 1 000 000
i tilleggsproposisjonen.
Forslag 2006: kr 112 874 000.
Saldert budsjett 2005: kr 106 753 000.
Komiteen viser til
at det i samband med regjeringsskiftet er knytta ekstra kostnader
til mellom anna etterlønn og auka pendlerutgifter. Det
er derfor foreslått i tilleggsproposisjonen å auke
løyvingane med kr 7 700 000.
Forslag 2006: kr 244 315 000.
Saldert budsjett 2005 (Moderniseringsdepartementet): kr 225 624 000.
Komiteen ønskjer
ein sterk og effektiv offentleg sektor som gir innbyggjarane gode
tenester, valfridom og medbestemming. Offentleg sektor skal vere
i stand til å ivareta omsynet til kvalitet, tilkomst, rettferd
og økonomisk effektivitet. Innbyggjarane har krav på gode
tenester, valfridom og medbestemming. Komiteen er
opptatt av at auka satsing på digitale tenester til innbyggjarane
vil kunne medverke til å skape ei døgnopen forvaltning.
I denne samanhengen vil tiltak som medverkar til at alle får
tilgang på IKT-utstyr og -kompetanse vere viktig.
Komiteen vil framheve at det
er svært viktig å arbeide for eit inkluderande
arbeidsliv. Komiteen vil fortsette dette arbeidet
i tråd med dei lovnadene som er gitt tidlegare og i tett
dialog med arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonane. Komiteen registrerer at
stadig fleire har problem med å halde seg inne på det ordinære
arbeidsmarkedet pga. krav til endring og effektivitet i samfunnet. Komiteen vil
på det sterkaste oppmode alle partane i arbeidslivet til å bidra med å legge
forholda til rette for dei som er i denne situasjonen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i tilleggsproposisjonen er føreslått å auke
post 21 spesielle driftsutgifter med kr 10 000 000,
og at denne ekstra løyvinga skal nyttast til førebuing
av forsøks- og forskningsverksemd knytt til 6
timers arbeidsdag.
Fleirtalet viser til Soria Moria-erklæringa
der det er nedfelt at staten skal bidra til forsøk med
6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partane
i arbeidslivet. Fleirtalet støttar forslaget
om å løyve kr 10 000 000
til å førebu dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
en ordning med seks timers ordinær arbeidsdag for alle,
ikke er bærekraftig. En slik ordning vil for det første
redusere norsk industris konkurranseevne i betydelig grad, og for
det andre vil ordningen vesentlig forringe den offentlige økonomien. Dette
vil igjen ha negativ effekt på den samlede sysselsettingen,
og vil i ytterste konsekvens bidra til en nedbygging av velferdssamfunnet.
På dette grunnlag kan ikke disse medlemmer støtte
forslaget om forsøk med seks timers arbeidsdag.
Disse medlemmer mener at det
vil være bedre å bruke disse 10 mill. kroner på forsøksordninger
med lengre åpningstider på offentlige kontorer,
legekontorer og lignende. Folk arbeider til ulike tider. Åpenhet og
fleksibilitet på offentlige kontorer er derfor viktig for å forenkle
folks hverdag. Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for forsøksordninger med lengre åpningstider
på offentlige kontorer, legekontorer og lignende."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
foreslått en betydelig reduksjon på dette feltet. Disse
medlemmer viser til sine innledende merknader om effektivisering,
rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.
Disse medlemmer mener at effektiviseringen
av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For
offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi
og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Offentlig sektor
forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping
i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler,
bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige
virksomheter, og kanskje spesielt Fornyingsdepartementet som har
ansvar for at gode arbeidsformer i nettopp offentlig sektor skal
være så effektive som overhodet mulig. Slik effektivitet kommer
bl.a. gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Forslag 2006: kr 137 775 000.
Saldert budsjett 2005: kr 136 177 000.
Komiteen viser til
at på grunn av gjeldande retningslinjer og ajourført
oversikt over årsverk og lønnsmasse i staten,
er det foreslått i tilleggsproposisjonen å auke
løyvinga på post 70 med kr 1 600 000.
Forslag 2006: kr 27 162 000.
Saldert budsjett 2005: kr 11 200 000.
Komiteen mener det
er viktig med bedre elektronisk samhandling i offentlig sektor slik
at rutiner og systemer kan samkjøres i langt større
grad enn tidligere. Komiteen ser at en bedre IT-arkitektur
vil være et viktig fellesbegrep for prinsipper og rammer
for elektronisk samhandling. Komiteen vil peke på at det
vil gjelde organisering og standardisering av arbeidsprosesser,
begreper og teknisk grensesnitt for bearbeiding og overføring
av data. Komiteen mener at en velfungerende IT-arkitektur
er nødvendig for at viktige grunndata og registre kan samordnes. Komiteen vil
fremheve at dette også er en forutsetning for gode digitale
tjenester fra offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Norge.no ble lansert 24. januar 2000, i den hensikt å etablere
en helhetlig offentlig forvaltning.
Både borgerne og forvaltningen er målgruppe
for tjenesten. Norge.no har også i oppgave å kvalitetssikre alle
offentlige nettsteder og har en sentral opplysningstjeneste basert
på fasttelefon, mobiltelefon, e-post og e-dialog. Disse
medlemmer er også kjent med at det i 2004 ble åpnet
en engelsk versjon, Norway.no. Disse medlemmer er
kjent med at fylkesmennene har hatt ansvar for den daglige driften
og utviklingen av portalen, men at den ble organisert som egen virksomhet
fra 1. januar 2005.
Disse medlemmer viser videre
til at forvaltningsansvaret av MinSide ble lagt til Norge.no og
etter planen skulle lanseres i desember 2005. Disse medlemmer er
kjent med at Regjeringen nå har utsatt lanseringen, men
forutsetter at dette arbeidet prioriteres slik at nettportalen blir
virksom så raskt som mulig.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at Norge.no gjør det enklere for brukerne å finne frem
til offentlige tjenester og offentlig informasjon. Norge.no skal
medvirke til økt kvalitet og bedre samordning av offentlige
tjenester på Internett.
Disse medlemmer viser til opprettelsen
av ny post som skal dekke videreutviklingen av MinSide.
Forslag 2006: kr 22 284 000.
Saldert budsjett 2005: kr 21 923 000.
Komiteen understreker
Datatilsynets viktige rolle som ivaretaker av personvernet i en
tid der dette blir utfordret på stadig flere områder
og i stadig økende omfang. Komiteen understreker
videre de sentrale prinsippene i personlovgivningen, slik de framkommer i
St.prp. nr. 1 (2005-2006). For øvrig vises til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 40 (2004-2005) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger
for 2004.
Forslag 2006: kr 1 047 920 000.
Saldert budsjett 2005: kr 1 026 592 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at det er varsla ei stortingsmelding
om den såkalla forvaltningsreforma (før gjerne
omtalt som regionalreforma). Meldinga skal mellom anna gjere greie
for framtidig oppgåvefordeling mellom stat, region og kommunar.
Fylkesmannsembeta sine oppgåver vil bli gjennomgått.
Gjennom eit nytt regionalt forvaltningsnivå skal fleire
oppgåver og meir ansvar desentraliserast frå staten
og samlast i nye, folkestyrde regionar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å begrense fylkesmannens
innsigelsesrett i kommunale plan-, areal- og miljøsaker,
samt foreta en gjennomgang av adgangen til å klage på politiske
vedtak.
Disse medlemmer mener at innsigelsesretten kan
representere en klar trussel mot lokaldemokratiet.
Disse medlemmer vil legge ned
fylkeskommunene. Ved å redusere antallet forvaltningsnivå til
to, vil de politiske ansvarsforholdene bli klarere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt alternative budsjettopplegg at dette kapitlet reduseres med
150 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sine
innledende merknader under kapittel 3.2.3 om effektivisering, rasjonalisering og
reduksjon av offentlig byråkrati.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forsøkene med enhetsfylke og andre forsøk,
som skal evalueres innen høsten 2007. Dette medlem ber
om utredning av regionkommuner, landsdelsregioner og enhetsfylker
som ulike alternativer til dagens fylkeskommune. En eventuell reform
må sikre desentralisering av makt til et lavest mulig forvaltningsnivå.
Forslag 2006: kr 9 000 000.
Saldert budsjett 2005: kr 8 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er viktig at omstruktureringen fortsetter og at omdanningen til
aksjeselskap skjer i tråd med planen og ferdigstilles innen
utgangen av 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener samtidig at dette grepet ikke er
tilstrekkelig til å frigjøre Statskonsults virksomhet. Disse
medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet
omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre.
Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger
for å utføre på en hensiktsmessig måte
og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for
tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større
enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon
som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader.
Disse medlemmer mener at omdanningen
av Statskonsult og en påfølgende privatisering
vil tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere
tjenester som er godt egnet til dette.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en delprivatisering av Statskonsult. Dette gjøres for å sette
fokus på markedsrettingen av virksomheten slik at Statskonsult
kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes at
en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes inn
kapital for satsingen."
Forslag 2006: kr 400 829 000.
Saldert budsjett 2005: kr 302 491 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
den sentrale plass Departementenes Servicesenter har i det pågående
og fremtidige effektiviseringsarbeidet i den statlige administrasjonen.
Departementenes Servicesenter gjør et betydelige arbeid
innen IKT, og er en sentral aktør i den pågående
tilretteleggingen av informasjon/kommunikasjon mellom den
offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.
Disse medlemmer viser til sine
respektive generelle merknader under kapittel 3.2. Gevinster av
de mer rasjonelle tjenester som Departementenes Servicesenter (Statens
forvaltningstjeneste) gjennom en årrekke har jobbet for,
ventes å bli betydelige. Felles innkjøpsordninger
alene vil kunne spare statlige virksomheter for mange millioner årlig.
Forslag 2006: kr 279 808 000.
Saldert budsjett 2005: kr 282 567 000.
Komiteen støtter
ei omlegging av tilskuddet til de politiske partiene sine fylkesungdomsorganisasjoner. Forslaget
om å skille bevilgningen ut som egen post ble foreslått
av et enstemmig partifinansieringsutvalg i NOU 2004:25 "Penger teller,
men stemmer avgjør". Dette ble videreført i forbindelse
med Ot.prp. nr. 84 (2004-2005) om partiloven.
Komiteen viser til at fram til
nå har fylkeskommunene betalt ut hele tilskuddsbeløpet
til de enkelte fylkespartiene som igjen viderefordeler en andel
til sine ungdomsorganisasjoner. Kap. 1530 post 73 Tilskudd til fylkespartiene
har hatt to ulike satser, alt etter om partiet har kunnet dokumentere
en fylkesungdomsorganisasjon eller ikke. Partier med fylkesungdomsorganisasjon
har fått om lag 30 pst. poeng høyere sats per stemme
enn de uten. Hvordan partiene på fylkesplan har valgt å fordele
dette videre, er ukjent og anses som en del av partienes autonomi.
Det er imidlertid grunn til å anta at partiene har ulik
praksis.
Komiteen har merka seg at det
er tatt utgangspunkt i forholdet mellom bevilgningen på post
70 Tilskudd til partienes sentrale organisasjoner og post 76 Tilskudd
til partienes sentrale ungdomsorganisasjoner. Komiteen understreker
at forslaget om en prosentsats på 5 gjelder for 2006, og
at hensikten ikke er å etablere et fast forholdstall
mellom bevilgningene på post 73 og 75.
Komiteen viser til at siden partiene
på fylkesnivå har stått fritt i forhold
til å velge størrelsen på tilskuddet til
ungdomspartiet, er det grunn til å anta at det har vært ulik
praksis partiene og fylkene imellom. Det vil være vanskelig
fra myndighetenes side å finne fram til et "riktig" forhold
mellom tilskudd til fylkesorganisasjonene og til fylkesungdomspartiene. Komiteen ønsker
likevel å understreke at formålet med omlegginga
av tilskuddsordninga ikke er at fylkesungdomsorganisasjoner skal
få reelt lavere bevilgning enn de får i dag, og komiteen understreker
derfor at fylkespartiene står fritt til å selv å justere
bevilgningen til sine fylkesungdomsorganisasjoner.
Komiteen understreker at fylkespartiene
inkludert fylkesungdomsorganisasjoner totalt sett kommer bedre ut
med det foreliggende budsjettforslaget, sammenliknet med bevilgningen
for 2005.
Forslag 2006: kr 8 059 000 000.
Saldert budsjett 2005: kr 5 132 200 000.
Komiteen har merket
seg at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon,
enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon.
Pensjonsytelsene samordnes med ytelser fra folketrygden. Statens
pensjonsordning har vært den største pensjonsordningen
i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige
og private tjenestepensjonsordninger. Netto økning i antall
pensjoner var på 6 216. Grunnbeløpet
i folketrygden er 60 699 kroner fra 1. mai 2005.
Det ventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til
2015 på grunn av eldrebølgen.
Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget
for 2006 bygger på følgende forutsetninger:
– Vekst
i antall pensjonsutbetalinger ekskl. AFP: 3,6 pst. pr. år.
– Nullvekst i antall AFP-pensjoner
og antall spesielle førtidspensjoner.
– Grunnbeløp i folketrygden:
60 699 kroner fra 1. mai 2005.
– Anslagene legger i hovedsak
til grunn at de virksomheter som er medlemmer i Statens Pensjonskasse
i dag, fortsetter sitt medlemskap.
Komiteen er kjent med at styret
i Posten Norge AS har besluttet å si opp sin pensjonsordning
i Statens Pensjonskasse og viser til at budsjetteffekten kommer
i 2006. Komiteen viser til at Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget i 2006 med eventuelt forslag om endelig justering
av budsjetteffektene. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000)
om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet
for medlemmer av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai
2000.
Disse medlemmer viser også til
at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister. Disse medlemmer vil
peke på at det hele tiden har vært stor usikkerhet
knyttet til endringen, og at det tidligere har blitt fremmet kritiske
kommentarer til råkjøret fra regjeringen Stoltenberg
I for å få endringen vedtatt uten skikkelig utredning.
Foreløpig rettsbehandling har vist at kritikken i forkant
var berettiget og at det da skulle ha vært utført
en bedre utredning.
Forslag 2006: kr 849 000 000.
Saldert budsjett 2005: kr 276 000 000.
Komiteen merker seg
at kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften
og er beheftet med stor usikkerhet, men at økningen på kapitlet
oppveies av tilsvarende inntektsøkning i statsbudsjettet.
Forslag 2006: kr 1 127 448 000.
Saldert budsjett 2005: kr 923 020 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og til St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) for omtale av de enkelte prosjekter, og har for øvrig
ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det over lengre tid har vært behov for en utvidelse
av kapasiteten i kriminalomsorgen. Det er derfor etter disse
medlemmers oppfatning svært positivt at departementet
foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til
oppstart av bygging av Halden fengsel i 2006. Disse medlemmer ber
Regjeringen om å påse at fengselet ferdigstilles
med minst 251 plasser snarest mulig og senest innen utgangen av
2009.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at Halden fengsel ferdigstilles med minst 251 plasser snarest mulig
og senest innen utgangen av 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en samstemt justiskomité allerede i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere
det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har
lagt inn 20 mill. kroner til oppstart av fengselet i Halden. Dette
fortoner seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn realiteter når
man vet at fengselet vil koste over en mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn i sitt alternative budsjettopplegg at
det avsettes 110 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) til oppstart av nytt fengsel i Halden. For øvrig viser disse
medlemmer til sin merknad under kap. 2445 vedrørende
oppstart av byggingen av nytt fengsel i Indre Salten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det
er positivt at det bevilges 10 mill. kroner til igangsetting av
byggingen av Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino.
Komiteen viser til
at ny opera i Bjørvika i Oslo er under oppføring. Komiteen ber
departementet påse at prosjektet gjennomføres
innenfor kostnadsrammen.
Forslag 2006: kr 89 500 000.
Saldert budsjett 2005: kr 81 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer
at aktørene på Fornebu ennå ikke er kommet
i gang med utbyggingen av boligområdene. Disse medlemmer viser
til budsjettproposisjonen og har ellers ingen merknader.
Forslag 2006: kr 1 001 787 000.
Saldert budsjett 2005: kr 1 601 412 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet raskt vil igangsette prosjektet med byggingen
av nytt fullverdig fengsel i Indre Salten, og registrerer at det
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) er lagt inn 5 mill. til fortsatt prosjektering, men
at bevilgningsforslaget er redusert med 4 mill. kroner i forhold
til dette i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Disse
medlemmer mener dette prosjektet har kommet så langt
at man bør komme i gang med byggestart andre halvår
2006. Disse medlemmer vil derfor legge inn en konkret
oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner. Dette er viktig
i forhold til at man har behov for flere soningsplasser, også i
region nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig,
gjennomføres som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS).
Siden det også er ledig kapasitet innen bygg- og anleggsbransjen,
vil det i så måte være samfunnsøkonomisk
gunstig å igangsette prosjektet nå.
Forslag 2006: kr - 18 584 000.
Saldert budsjett 2005: kr - 11 896 000.
Komiteen merker seg
at Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift er knyttet til betaling
for de administrative tjenestene som utføres for pensjonsordninger og øvrige
produkter i SPK Forvaltningsbedrift.
Komiteen viser til at kvaliteten
på medlemsdataene fremdeles ikke er tilfredsstillende selv
om Statens Pensjonskasse i flere år har arbeidet med å bedre
kvaliteten på historiske data. Komiteen merker
seg at Statens Pensjonskasse har som mål at medlemsdata skal
være korrekte innen 2007.
Komiteen merker seg at Statens
Pensjonskasse har prioritert arbeidet med å øke
kvaliteten i pensjonsberegningene, dvs. sørge for å utbetale
korrekt beregnet pensjon til rett tid.
Komiteen mener det er viktig
at Regjeringen i budsjettet for 2007 følger opp problematikken
omkring korrekte og tidsriktige pensjonsutbetalinger.
Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen Bondevik II, St.prp. nr. 1 (2005-2006), og fra regjeringen Stoltenberg II, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), for rammeområde 6.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Utgiftsrammene til departementene ble derfor justert for forventede utbetalinger av merverdiavgift i 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår regjeringen Stoltenberg II at ordningen ikke gjennomføres. På denne bakgrunn foreslås det å tilbakeføre nedjusteringen på de berørte drifts- og investeringsbevilgningene.
Tabell 4. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6
I
Kap. |
Post |
Formål: |
St. prp. nr. 1 |
|
St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 |
|
|
|
|
|
|
Utgifter i hele kroner |
Kommunal- og regionaldepartementet |
500 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) |
209 900 000 |
|
145 422 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
176 700 000 |
|
125 736 000 |
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres |
11 250 000 |
|
6 686 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
2 450 000 |
|
3 000 000 |
|
50 |
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd |
19 500 000 |
|
10 000 000 |
502 |
|
Valgutgifter |
3 560 000 |
|
3 986 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
3 560 000 |
|
3 986 000 |
510 |
|
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (jf. kap. 3510) |
75 500 000 |
|
0 |
|
1 |
Driftsutgifter |
75 500 000 |
|
0 |
511 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3511) |
3 951 600 000 |
|
0 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling migrasjon, integrering og mangfold, kan overføres |
31 300 000 |
|
0 |
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres |
2 618 000 000 |
|
0 |
|
61 |
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere |
1 215 000 000 |
|
0 |
|
62 |
Kommunale innvandrertiltak |
56 100 000 |
|
0 |
|
70 |
Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging |
3 100 000 |
|
0 |
|
71 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet |
26 400 000 |
|
0 |
|
72 |
Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m |
1 700 000 |
|
0 |
512 |
|
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3512) |
4 700 000 |
|
0 |
|
1 |
Driftsutgifter |
4 700 000 |
|
0 |
520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
1 239 780 000 |
|
0 |
|
1 |
Driftsutgifter |
308 100 000 |
|
0 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak |
872 500 000 |
|
0 |
|
22 |
Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse |
20 000 000 |
|
0 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, utreisesenter, kan overføres |
16 000 000 |
|
0 |
|
72 |
Retur og tilbakevending for flyktninger, kan overføres |
9 130 000 |
|
0 |
|
75 |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres |
14 050 000 |
|
0 |
524 |
|
Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) |
113 550 000 |
|
0 |
|
1 |
Driftsutgifter |
106 200 000 |
|
0 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling |
7 350 000 |
|
0 |
526 |
|
Nasjonale minoriteter (jf. kap. 3526) |
8 800 000 |
|
0 |
|
70 |
Tilskudd til nasjonale minoriteter |
3 100 000 |
|
0 |
|
71 |
Avkastning av Romanifolkets fond |
3 700 000 |
|
0 |
|
72 |
Tiltak for rom |
2 000 000 |
|
0 |
540 |
|
Sametinget (jf. kap. 3540) |
160 000 000 |
|
0 |
|
50 |
Sametinget |
155 350 000 |
|
0 |
|
54 |
Avkastning av Samefolkets fond |
4 650 000 |
|
0 |
541 |
|
Tilskudd til samiske formål |
5 500 000 |
|
0 |
|
72 |
Samisk språk, informasjon, mv. |
5 500 000 |
|
0 |
542 |
|
Kompetansesenter for urfolks rettigheter (jf. kap. 3542) |
2 040 000 |
|
0 |
|
1 |
Driftsutgifter |
2 040 000 |
|
0 |
543 |
|
Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester (jf. kap. 3543) |
880 000 |
|
0 |
|
1 |
Driftsutgifter |
880 000 |
|
0 |
544 |
|
Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter (jf. kap. 3544) |
760 000 |
|
0 |
|
1 |
Driftsutgifter |
760 000 |
|
0 |
551 |
|
Regional utvikling og nyskaping |
2 459 968 000 |
|
2 539 968 000 |
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling |
977 815 000 |
|
1 054 555 000 |
|
61 |
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
1 105 000 000 |
|
1 105 000 000 |
|
64 |
Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune |
77 153 000 |
|
80 413 000 |
|
70 |
Transportstøtte, kan nyttes under post 61 |
300 000 000 |
|
300 000 000 |
552 |
|
Nasjonalt samarbeid for regional utvikling |
290 220 000 |
|
327 997 000 |
|
21 |
Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres |
7 220 000 |
|
8 997 000 |
|
72 |
Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres |
283 000 000 |
|
319 000 000 |
580 |
|
Bostøtte |
2 205 300 000 |
|
2 232 600 000 |
|
70 |
Bostøtte, overslagsbevilgning |
2 205 300 000 |
|
2 232 600 000 |
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
691 200 000 |
|
706 862 000 |
|
21 |
Kunnskapsutvikling og -formidling |
4 300 000 |
|
4 962 000 |
|
60 |
Handlingsprogram for Oslo indre øst |
25 000 000 |
|
40 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres |
4 100 000 |
|
4 100 000 |
|
72 |
Program for reduserte byggekostnader, kan overføres |
16 000 000 |
|
16 000 000 |
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres |
576 000 000 |
|
576 000 000 |
|
78 |
Kompetansetilskudd, kan overføres |
65 800 000 |
|
65 800 000 |
582 |
|
Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg |
329 000 000 |
|
343 000 000 |
|
60 |
Rentekompensasjon - skoleanlegg, kan overføres |
308 000 000 |
|
322 000 000 |
|
61 |
Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres |
21 000 000 |
|
21 000 000 |
585 |
|
Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585) |
0 |
|
4 900 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
0 |
|
4 900 000 |
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
1 437 000 000 |
|
1 437 000 000 |
|
60 |
Oppstartingstilskudd, kan overføres |
149 300 000 |
|
149 300 000 |
|
63 |
Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag |
1 287 700 000 |
|
1 287 700 000 |
587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) |
43 400 000 |
|
45 911 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
34 900 000 |
|
36 919 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
8 500 000 |
|
8 992 000 |
|
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
650 |
|
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (jf. kap. 3650) |
0 |
|
79 183 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
0 |
|
79 183 000 |
651 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651) |
0 |
|
4 053 092 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling migrasjon, integrering og mangfold, kan overføres |
0 |
|
32 792 000 |
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres |
0 |
|
2 718 000 000 |
|
61 |
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere |
0 |
|
1 215 000 000 |
|
62 |
Kommunale innvandrertiltak |
0 |
|
56 100 000 |
|
70 |
Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging |
0 |
|
3 100 000 |
|
71 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet |
0 |
|
26 400 000 |
|
72 |
Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. |
0 |
|
1 700 000 |
652 |
|
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3652) |
0 |
|
4 877 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
0 |
|
4 877 000 |
670 |
|
Nasjonale minoriteter (jf. kap. 3670) |
0 |
|
8 800 000 |
|
70 |
Tilskudd til nasjonale minoriteter |
0 |
|
3 100 000 |
|
71 |
Avkastning på Romanifolkets fond |
0 |
|
3 700 000 |
|
72 |
Tiltak for rom |
0 |
|
2 000 000 |
680 |
|
Sametinget (jf. kap. 3680) |
0 |
|
158 000 000 |
|
50 |
Sametinget |
0 |
|
153 350 000 |
|
54 |
Avkastning på Samefolkets fond |
0 |
|
4 650 000 |
681 |
|
Tilskudd til samiske formål |
0 |
|
5 500 000 |
|
72 |
Samisk språk, informasjon, mv. |
0 |
|
5 500 000 |
682 |
|
Kompetansesenter for urfolks rettigheter (jf. kap. 3682) |
0 |
|
2 086 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
0 |
|
2 086 000 |
683 |
|
Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester (jf. kap. 3683) |
0 |
|
900 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
0 |
|
900 000 |
684 |
|
Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift |
0 |
|
777 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
0 |
|
777 000 |
690 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3690) |
0 |
|
1 265 505 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
0 |
|
323 375 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak |
0 |
|
872 731 000 |
|
22 |
Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse |
0 |
|
21 219 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, utreisesenter, kan overføres |
0 |
|
16 000 000 |
|
72 |
Retur og tilbakevending for flyktninger, kan overføres |
0 |
|
18 130 000 |
|
75 |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres |
0 |
|
14 050 000 |
691 |
|
Utlendingsnemnda (jf. kap. 3691) |
0 |
|
115 856 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
0 |
|
108 386 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling |
0 |
|
7 470 000 |
|
Statsbankene |
2412 |
|
Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
292 200 000 |
|
310 011 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
263 200 000 |
|
278 998 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
8 000 000 |
|
10 013 000 |
|
72 |
Rentestøtte |
21 000 000 |
|
21 000 000 |
2426 |
|
SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613) |
40 000 000 |
|
30 000 000 |
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
40 000 000 |
|
30 000 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 6 |
13 564 858 000 |
|
13 822 233 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3511 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 511) |
72 552 000 |
|
0 |
|
1 |
Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter |
72 552 000 |
|
0 |
3520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
356 726 000 |
|
0 |
|
1 |
Retur og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter |
9 130 000 |
|
0 |
|
2 |
Gebyr for nødvisum |
96 000 |
|
0 |
|
3 |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter |
13 769 000 |
|
0 |
|
4 |
Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter |
333 731 000 |
|
0 |
3526 |
|
Nasjonale minoriteter (jf. kap. 526) |
3 700 000 |
|
0 |
|
71 |
Avkastning av Romanifolkets fond |
3 700 000 |
|
0 |
3540 |
|
Sametinget (jf. kap. 540) |
4 650 000 |
|
0 |
|
51 |
Avkastning av Samefolkets fond |
4 650 000 |
|
0 |
3585 |
|
Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 585) |
0 |
|
240 000 |
|
1 |
Gebyrer |
0 |
|
240 000 |
3587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) |
14 600 000 |
|
14 600 000 |
|
4 |
Gebyrer, sentral godkjenning foretak |
14 600 000 |
|
14 600 000 |
3651 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 651) |
0 |
|
72 552 000 |
|
1 |
Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter |
0 |
|
72 552 000 |
3670 |
|
Nasjonale minoriteter (jf. kap. 670) |
0 |
|
3 700 000 |
|
71 |
Avkastning av Romanifolkets fond |
0 |
|
3 700 000 |
3680 |
|
Sametinget (jf. kap. 680) |
0 |
|
4 650 000 |
|
51 |
Avkastning av Samefolkets fond |
0 |
|
4 650 000 |
3690 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 690) |
0 |
|
365 726 000 |
|
1 |
Retur og tilbakevending av flyktninger, ODA-godkjente utgifter |
0 |
|
18 130 000 |
|
2 |
Gebyr for nødvisum |
0 |
|
96 000 |
|
3 |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter |
0 |
|
13 769 000 |
|
4 |
Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter |
0 |
|
333 731 000 |
5312 |
|
Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) |
29 100 000 |
|
29 100 000 |
|
1 |
Gebyrer m.m. |
29 100 000 |
|
29 100 000 |
5326 |
|
SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613) |
7 100 000 |
|
7 100 000 |
|
70 |
Låne- og garantiprovisjoner |
7 100 000 |
|
7 100 000 |
5327 |
|
Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunene mv. |
120 000 000 |
|
120 000 000 |
|
50 |
Tilbakeføring av tilskudd |
100 000 000 |
|
100 000 000 |
|
51 |
Tilbakeføring av tapsfond |
20 000 000 |
|
20 000 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5613 |
|
Renter fra SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5326) |
43 300 000 |
|
43 300 000 |
|
80 |
Renter |
43 300 000 |
|
43 300 000 |
5615 |
|
Renter fra Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) |
3 839 000 000 |
|
3 839 000 000 |
|
80 |
Renter |
3 839 000 000 |
|
3 839 000 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 6 |
4 490 728 000 |
|
4 499 968 000 |
|
|
Netto rammeområde 6 |
9 074 130 000 |
|
9 322 265 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 500 post 1 |
kap. 3500 post 1 |
kap. 585 post 1 |
kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 |
kap. 3587 post 4 |
kap. 2412 post 1 |
kap. 5312 post 1 |
III
Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk om oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune og bevilgningen under:
-
1. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling.
-
2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.
-
3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
-
4. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.
-
5. kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket, post 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF).
-
6. kap. 1426 Statens naturoppsyn, post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder.
-
7. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak.
-
8. kap. 1429 Riksantikvaren, post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.
-
9. kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon - prosjekter, fond.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
551 |
|
Regional utvikling og nyskaping |
|
|
61 |
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift |
320 mill. kroner |
|
70 |
Transportstøtte |
375 mill. kroner |
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
71 |
Tilskudd til boligkvalitet |
1,07 mill. kroner |
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger |
171,5 mill. kroner |
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd |
8,9 mill. kroner |
V
Forslag til endring av anmodningsvedtak
Vedrørende anmodningsvedtak nr. 460 av 14. juni 2004:
Stortinget samtykker i at retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet ikke endres.
VI
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2006. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2006, samtykker Stortinget i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan øke antallet plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 690 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter statlige mottak.
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 682 post 1 |
kap. 3682 post 1 |
kap. 683 post 1 |
kap. 3683 post 1 |
kap. 684 post 1 |
kap. 3684 post 1 |
kap. 690 post 1 |
kap. 3690 post 5 |
Komiteen viser til at det går
fram av tabell 5 nedenfor at forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet summerer seg til den nettosum som
er vedtatt for rammeområde 6 ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (2005-2005).
Komiteen viser til at forslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
er ført opp under Tilråding fra komiteen under
kapittel 7 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
sine respektive fraksjonsmerknader i finanskomiteens budsjettinnstilling;
Budsjett-innst. S. I (2005-2006) hvor disse medlemmer har
et annet helhetlig budsjettopplegg. Der hvor dette avviker fra St.
prp. nr. 1 (2005-2006), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel.
Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer ikke
forslag innenfor den vedtatte rammen, og vil følgelig stemme
imot forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.
Tabell 5. Oversikt over
de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning på rammeområde
6 i forhold til Regjeringens forslag. Avvikstall i parantes. Tall
i 1000 kroner.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 | A,
SV, Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
utgifter | 13
822 233 | 13
822 233 (0) |
| | Sum
inntekter | 4
499 968 | 4
499 968 (0) |
| | Sum
netto | 9
322 265 | 9
322 265 (0) |
| | Ingen avvik | | |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil føre
en politikk som bidrar til en balansert utvikling mellom by og land
og innad i byene.
Flertallet viser til at Regjeringens
integreringspolitikk skal sikre at alle innvandrere raskest mulig
kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidsliv og samfunnet
for øvrig.
Flertallet viser til at mange
kommuner har vegret seg for å ta imot og bosette enslige
personer med oppholds- eller arbeidstillatelse i frykt for de økonomiske konsekvensene
for kommunen ved en eventuell senere familiegjenforening. Flertallet støtter
derfor Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner
til innføring av integreringstilskudd til kommunene for
familiemedlemmer som blir gjenforent med personer som har fått
opphold på humanitært grunnlag.
Flertallet mener også at
innføring av gratis kjernetid i barnehager i områder
med høy andel minoritetsspråklige barn vil være
et viktig bidrag til integreringsarbeidet.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil føre en human, solidarisk og rettssikker flyktning-
og asylpolitikk. Flyktningpolitikken skal i større grad
ta hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær
for flyktningers (UNHCR) anbefalinger. Flertallet mener
det er behov for et bedre lov- og regelverk på utlendingsfeltet.
Regelverket for familiegjenforening og praksisen angående
sterke menneskelige hensyn skal vurderes.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil gjennomføre et distriktspolitisk løft der
målet er å legge til rette for likeverdige levekår
i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
Regjeringen vil bedre grunnlaget for utvikling i de enkelte regioner
ved å styrke kompetansen, tilrettelegge for nyskaping og næringsutvikling,
redusere avstandshindre, utvikle livskraftige lokalsamfunn og fremme
en bærekraftig bruk av naturressursene.
Flertallet mener det er svært
positivt at Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med kommunale næringsfond
og at det blir økte bevilgninger til bedriftsrettede tiltak
gjennom Innovasjon Norge og til tiltak for å fremme regional
utvikling. Videre mener flertallet at Regjeringens
flerårige satsing på småsamfunn vil være
et nyttig virkemiddel for å møte utfordringene
i de mest utsatte områdene.
Flertallet ønsker en
sterk satsing på sosial boligpolitikk. Dette er en samfunnsinvestering
ut fra prinsippet om at alle skal ha mulighet til å skaffe
seg et godt sted å bo. Flertallet ønsker
på denne bakgrunn en styrking av de boligpolitiske ambisjonene
og de politiske virkemidlene som kan bidra til et bedre boligmarked
med rom for alle.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil føre en sosial boligpolitikk der målet er
at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø.
Boligpolitikken er en viktig del av Regjeringens brede velferdspolitikk.
En sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i sosialt
og økonomisk uføre.
Flertallet ønsker å styrke
boligpolitikken gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på studentboliger,
billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte og økt
bostøtte til barnefamiliene. Flertallet viser
til at Regjeringen foreslår å forbedre bostøtteordningen
i 2006 ved å heve boutgiftstaket i åtte storbyer,
og mener dette er et viktig tiltak for å hjelpe dem som
bor i områder av landet med de høyeste boutgiftene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at budsjettforslaget
fra regjeringen Bondevik II inneholder økt satsing på innovasjon,
nyskaping og vekst i hele landet. Det foreslås blant annet å bevilge
1,405 mrd. kroner til næringsrettede utviklingstiltak og
transportstøtte. Videre foreslås det å bevilge
2,8 mrd. kroner til regional- og distriktspolitikken. Det er en økning
på 434 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bostøtten
er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å hjelpe
dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse
medlemmer viser til at bostøtteordningen har blitt
utvidet vesentlig i perioden 2002-2005, og støtter forslaget
om ytterligere utvidelse i 2006. Nye anslagsendringer i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) gjør at disse medlemmer i
sitt alternative budsjettopplegg vil bevilge 11 mill. kroner til
bostøtteordningen ut over Bondevik-regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil videre, på bakgrunn
av forhold som ovenfor nevnt, øke bevilgningen til boligmiljøtiltak
i Oslo indre øst og Groruddalen med 15 mill. kroner.
Det er etter disse medlemmers mening
hensiktsmessig å øke investeringsrammen for skoleanlegg med
2,75 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer mener også at
det bør bevilges 750 mill. kroner til opprusting av kirkebygg. Disse
medlemmer vil påpeke at investeringsrammene foreslås økt
ut over forslagene i St.prp. nr. 1 (2004-2005) som en følge
av anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005). Bevilgningene
til rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg økes
som en følge av dette med 14 mill. kroner i disse
medlemmers alternative budsjettopplegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II har iverksatt en rekke tiltak på innvandringsfeltet
for å få til en regulert og styrt innvandring.
Dette har vært nødvendig både for at Norge
skal kunne gi beskyttelse til dem som trenger det og for at vi på en
bedre måte skal kunne integrere nye landsmenn i samfunnet.
I 2001 utgjorde antallet antatt grunnløse
asylsøknader ca. 40 pst. av det totale antallet søknader,
mens de i 2003 utgjorde 7 pst. og i 2004 under 3 pst. Disse medlemmer vil
bemerke at denne utviklingen blant annet har bidratt til at bevilgningene
til asylmottak i 2006 kan reduseres med 270 mill. kroner og til
at bevilgningene til drift av UDI kan reduseres med 115 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å arbeide for at saksbehandlingstiden hos utlendingsmyndighetene
blir så kort som mulig. Disse medlemmer vil i
sitt alternative budsjettopplegg bevilge totalt 37 mill. kroner
til UDI og UNE slik at disse etatene kan nedbygge saksrestanser.
Det er etter disse medlemmers mening
nødvendig å etablere et utreisesenter for personer
som har fått endelig avslag på sin søknad
om asyl, og som ikke vil reise hjem frivillig. Disse medlemmer vil
at det totalt skal bevilges 31 mill. kroner til etablering og drift av
dette senteret.
I perioden 2001 til 2005 ble det innført
flere viktige reformer for at innvandrere skal bli bedre integrert
i arbeids- og samfunnsliv i Norge. Disse medlemmer vil
peke på at det er innført obligatorisk opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, og det er iverksatt et program for
individuelt tilrettelagt kvalifisering. Det rettslige vernet mot
diskriminering på grunn av etnisk opprinnelise og/eller
religiøs overbevisning er også styrket. Disse
medlemmer ser svært positivt på dette. Disse
medlemmer vil at det skal bevilges 20 mill. kroner i 2006
til kvalifisering av innvandrere som etter flere år i Norge
ikke er i fast arbeid og derfor er avhengige av sosialhjelp.
Disse medlemmer vil som en følge
av nye anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
at det ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) også skal
bevilges:
– 40 mill.
kroner til integreringstilskudd til kommunene
– 10 mill. kroner til forsøk
med gratis kjernetid i barnehagene
– 5 mill. kroner til å stimulere
entreprenørskap blant innvandrere
– 10 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt
for utsatte ungdomsgrupper
Videre vil disse medlemmer at
det totalt skal bevilges 20 mill. kroner til språkkartlegging
av 4-åringer. Formålet med dette er at barn med
dårlige språkkunnskaper i norsk og/eller
svak språkutvikling kan bli fanget opp tidlig og få nødvendig
hjelp og oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at det har
vært en prioritert oppgave for Bondevik-regjeringen å få på plass
kompensasjonsordninger for overgrep som romanifolket har vært
utsatt for og at det har blitt etablert et romanifolkets fond.
Disse medlemmer viser til at
det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås 26,3mill. kroner
mer til samiske formål i 2006 enn i 2005. Fra Samarbeidsregjeringen tiltrådte
i 2001 har den samlede bevilgningen til særskilte samiske
formål økt med om lag 138 mill. kroner - en økning
på 28,3 pst.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Regjeringen
har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag
om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsum-justeringen
av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker
med 5 mrd. kroner.
Disse medlemmer har i sitt alternative
budsjettopplegg for ramme 6 ført opp en nettobevilgning
på kr 9 118 430 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 203 835 000.
Det vises til oversikten i tabell 6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å innføre
en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender.
Norge er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Disse
medlemmer viser til at dette er oppfatninger som deles av
faginstanser som til daglig arbeider med de praktiske og menneskelige
konsekvensene av den norske innvandringspolitikken. Disse
medlemmer mener at dagens politikk ikke kan sies å være
positiv verken for asylsøkerne eller landet som helhet.
Disse medlemmer vil sørge
for innstramminger i et naivt regelverk, men vil i all hovedsak
overholde internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre
at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i
landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker
også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale
samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner
i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil
også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare
mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs
grenser. Disse medlemmer viser til at slike endringer
vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt
land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi
tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe
mennesker på flukt. På denne bakgrunn kutter disse
medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor
at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar
over at dette ikke lar seg gjøre på ett år,
derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.
Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning
at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs
tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter
og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om fullt
likeverd i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper
i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske
stat.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettframlegg reduserer
ramme 6 med kr 1 879 781 000,
jf. tabell 6.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige
tap ved manglende integrering i Norge."
"Stortinget ber Regjeringen etter
dansk modell utarbeide en håndbok for nyankomne flyktninger
og innvandrere med introduksjon om det norske samfunnets grunnleggende
normer, verdier og institusjoner."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring om krav om opphold i minst ti år,
fra den dagen oppholdstillatelse er gitt, for å få innvilget
norsk statsborgerskap."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring slik at personer som søker
om norsk statsborgerskap, må kunne vise til dokumenterte
norskkunnskaper og kunnskap om norsk kultur, verdier og samfunnsforhold."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring slik at personer som søker
norsk statsborgerskap, må avlegge løfte om troskap
og lojalitet til Norge og norsk lovgivning."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring om krav om egen bolig som forutsetning
for familiegjenforening."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring om innføring av depositum og økt
krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare gis
til ektefelle over 24 år og barn under 15 år."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening skal skje
i det land man samlet sett har størst tilknytning til."
"Stortinget ber Regjeringen trekke
tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet,
om at politiet ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente
folk ut."
"Stortinget ber Regjeringen gå imot
enhver form for opprettelse av sharia-råd i Norge."
Tabell 6. Sammenlikning
av Regjeringens forslag på rammeområde 6 med de
alternative budsjettene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre og fra Fremskrittspartiet. Bare poster med avvik er med.
Avvikstall i parantes. Tall i 1000 kroner.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 | H,
KrF, V | FrP |
| | | | | |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
500 | | Kommunal-
og regionaldepartementet
(jf. kap. 3500) | 145 422 | 139 200 (-6 222) | 174 172 (+28 750) |
| 1 | Driftsutgifter | 125 736 | 120 700 (-5
036) | 160 736 (+35
000) |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag | 6 686 | 6 050 (-636) | 5 436 (-1
250) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 000 | 2 450 (-550) | 3 000 (0) |
| 50 | Forskningsprogrammer under
Norges
forskningsråd | 10 000 | 10 000 (0) | 5 000 (-5
000) |
502 | | Valgutgifter | 3 986 | 3 560 (-426) | 3 986 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 986 | 3 560 (-426) | 3 986 (0) |
551 | | Regional
utvikling og nyskaping | 2 539
968 | 2 459
968 (-80 000) | 1 906
708 (-633 260) |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling | 1 054 555 | 977 815 (-76
740) | 494 555 (-560
000) |
| 64 | Utviklingsmidler til Oppland
fylkeskommune | 80 413 | 77 153 (-3
260) | 7 153 (-73
260) |
552 | | Nasjonalt
samarbeid for regional
utvikling | 327 997 | 290 220 (-37 777) | 236 997 (-91 000) |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon,
mv. | 8 997 | 7 220 (-1
777) | 8 997 (0) |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional
utvikling | 319 000 | 283 000 (-36
000) | 228 000 (-91
000) |
580 | | Bostøtte | 2 232
600 | 2 216
300 (-16 300) | 2 205
300 (-27 300) |
| 70 | Bostøtte | 2 232 600 | 2 216 300 (-16 300) | 2 205 300 (-27 300) |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | 706 862 | 706 200 (-662) | 715 862 (+9 000) |
| 21 | Kunnskapsutvikling og -formidling | 4 962 | 4 300 (-662) | 4 962 (0) |
| 60 | Handlingsprogram for Oslo
indre øst | 40 000 | 40 000 (0) | 65 000 (+25
000) |
| 72 | Program for reduserte byggekostnader | 16 000 | 16 000 (0) | 0 (-16
000) |
582 | | Rentekompensasjon
for skoleanlegg
og kirkebygg | 343 000 | 343 000 (0) | 429 000 (+86 000) |
| 60 | Rentekompensasjon - skoleanlegg | 322 000 | 318 500 (-3
500) | 402 000 (+80
000) |
| 61 | Rentekompensasjon - kirkebygg | 21 000 | 24 500 (+3
500) | 27 000 (+6
000) |
585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585) | 4 900 | 0 (-4 900) | 0 (-4 900) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 900 | 0 (-4
900) | 0 (-4
900) |
587 | | Statens
bygningstekniske etat
(jf. kap. 3587) | 45 911 | 43 400 (-2 511) | 45 911 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 36 919 | 34 900 (-2
019) | 36 919 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 992 | 8 500 (-492) | 8 992 (0) |
650 | | Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet (jf. kap. 3650) | 79 183 | 75 500 (-3 683) | 0 (-79 183) |
| 1 | Driftsutgifter | 79 183 | 75 500 (-3
683) | 0 (-79
183) |
651 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for
innvandrere (jf. kap. 3651) | 4 053
092 | 4 026
600 (-26 492) | 3 555
900 (-497 192) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kunnskapsutvikling migrasjon, integrering og mangfold | 32 792 | 36 300 (+3
508) | 0 (-32
792) |
| 60 | Integreringstillskudd | 0 | 2 658 000 (+2 658 000) | 0 (0) |
| 60 | Integreringstilskudd | 2 718 000 | 0 (-2
718 000) | 2 268 000 (-450 000) |
| 61 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 215 000 | 1 215 000 (0) | 1 212 000 (-3 000) |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 56 100 | 86 100 (+30
000) | 41 100 (-15
000) |
| 70 | Bosettingsordningen for
tolker m.m. | 0 | 3 100 (+3
100) | 0 (0) |
| 70 | Bosettingsordningen og
integreringstilskudd, oppfølging | 3 100 | 0 (-3
100) | 3 100 (0) |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 26 400 | 26 400 (0) | 20 000 (-6
400) |
| 74 | Kunnskapsutvikling | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10
000) |
652 | | Kontaktutvalget
mellom innvandrere
og myndighetene (jf. kap. 3652) | 4 877 | 4 700 (-177) | 0 (-4 877) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 877 | 4 700 (-177) | 0 (-4
877) |
670 | | Nasjonale
minoriteter (jf. kap. 3670) | 8 800 | 8 800 (0) | 0 (-8 800) |
| 70 | Tilskudd til nasjonale
minoriteter | 3 100 | 0 (-3
100) | 0 (-3
100) |
| 70 | Tilskudd til nasjonale
minoriteter | 0 | 3 100 (+3
100) | 0 (0) |
| 71 | Avkastning på Romanifolkets
fond | 3 700 | 3 700 (0) | 0 (-3
700) |
| 72 | Tiltak for rom | 2 000 | 2 000 (0) | 0 (-2
000) |
680 | | Sametinget
(jf. kap. 3680) | 158 000 | 160 000 (+2 000) | 58 350 (-99 650) |
| 50 | Sametinget | 153 350 | 155 350 (+2
000) | 58 350 (-95
000) |
| 54 | Avkastning på Samefolkets
fond | 4 650 | 4 650 (0) | 0 (-4
650) |
681 | | Tilskudd
til samiske formål | 5 500 | 5 500 (0) | 900 (-4 600) |
| 72 | Samisk språk,
informasjon, mv. | 5 500 | 5 500 (0) | 900 (-4
600) |
682 | | Kompetansesenter
for urfolks rettigheter (jf. kap. 3682) | 2 086 | 2 040 (-46) | 0 (-2 086) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 086 | 2 040 (-46) | 0 (-2
086) |
683 | | Ressurssenter
for natur- og reindriftstjenester (jf. kap. 3683) | 900 | 880 (-20) | 0 (-900) |
| 1 | Driftsutgifter | 900 | 880 (-20) | 0 (-900) |
684 | | Internasjonalt
fag- og formidlingssenter for reindrift | 777 | 760 (-17) | 0 (-777) |
| 1 | Driftsutgifter | 777 | 760 (-17) | 0 (-777) |
690 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 3690) | 1 265
505 | 1 239
780 (-25 725) | 824 005 (-441 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 323 375 | 308 100 (-15
275) | 243 875 (-79
500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak | 872 731 | 872 500 (-231) | 472 731 (-400
000) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter,
tolk og oversettelse | 21 219 | 20 000 (-1
219) | 19 219 (-2
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, utreisesenter | 16 000 | 16 000 (0) | 46 000 (+30
000) |
| 72 | Retur og tilbakevending
for flyktninger | 18 130 | 9 130 (-9
000) | 28 130 (+10
000) |
691 | | Utlendingsnemnda
(jf. kap. 3691) | 115 856 | 113 550 (-2 306) | 0 (-115 856) |
| 1 | Driftsutgifter | 108 386 | 106 200 (-2
186) | 0 (-108
386) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
nemndbehandling | 7 470 | 7 350 (-120) | 0 (-7
470) |
2412 | | Den norske
stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | 310 011 | 292 200 (-17 811) | 310 011 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 278 998 | 263 200 (-15
798) | 278 998 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 10 013 | 8 000 (-2
013) | 10 013 (0) |
2426 | | SIVA
SF (jf. kap. 5326 og 5613) | 30 000 | 40 000 (+10 000) | 30 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 30 000 | 40 000 (+10
000) | 30 000 (0) |
3585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus (jf. kap. 585) | 240 | 0 (-240) | 240 (0) |
| 1 | Gebyrer | 240 | 0 (-240) | 240 (0) |
3670 | | Nasjonale
minoriteter (jf. kap. 670) | 3 700 | 3 700 (0) | 0 (-3 700) |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets
fond | 3 700 | 3 700 (0) | 0 (-3
700) |
3680 | | Sametinget
(jf. kap. 680) | 4 650 | 4 650 (0) | 0 (-4 650) |
| 51 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 650 | 4 650 (0) | 0 (-4
650) |
3690 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 690) | 365 726 | 356 726 (-9 000) | 365 726 (0) |
| 1 | Retur og tilbakevending
av flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 18 130 | 9 130 (-9 000) | 18 130 (0) |
| | Sum
utgifter | 13
822 233 | 13
609 158 (-213 075) | 11
934 102 (-1 888 131) |
| | Sum
inntekter | 4
499 968 | 4
490 728 (-9 240) | 4
491 618 (-8 350) |
| | Sum netto | 9 322
265 | 9 118
430 (-203 835) | 7 442
484 (-1 879 781) |
Komiteen har ingen merknader
til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp.
nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at avvik fra Regjeringens
forslag på disse kapitlene i eget budsjettopplegg, skyldes
endring av føringen av nøytral merverdiavgift.
Forslag 2006: kr 145 422 000.
Saldert budsjett 2005: kr 209 200 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg og mener at det finnes en
rasjonaliseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse
medlemmer mener det er uholdbart at departementet skal være unntatt
de innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor
kommunene. Disse medlemmer vil vise til NOU 1991:28
Mot bedre viten og at det effektiviseringspotensialet som denne
utredningen oppgir for offentlig sektor, ennå ikke har
blitt tilstrekkelig tatt ut. Disse medlemmer anser
en rasjonaliseringsgevinst på 15 pst. som moderat og innen
rekkevidde, og foreslår derfor i sitt alternative budsjettfremlegg å kutte
post 1 med 26 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
politisk ansvarsfraskrivelse at klagesaksbehandlingen av asylsaker
ble løftet ut av departementet og inn i Utlendingsnemnda.
Dette har ført til at ledende politikere med ansvar for
asylfeltet i mange saker kan toe hendene med henvisning til at de
ikke har myndighet i generelle asylsaker. Disse medlemmer vil
derfor tilbakeføre klagesaksbehandlingen til departementet og
styrker post 1 med 51 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.
Disse medlemmer er svært
positive til kunnskapsutvikling og er av den oppfatning at Norge
burde satse mer på forskning. Disse medlemmer er
samtidig skeptiske til at man i altfor stor grad benytter forskningsmidler
til smale prosjekter og mener at offentlige forskningskroner burde
bli brukt til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil oppfordre
Regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter
som mottar offentlig støtte, og vil i sitt alternative
budsjettfremlegg redusere post 21 med 1,25 mill. kroner og post
50 med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer er videre positive
til investeringer i nytt utstyr, men forutsetter at innkjøp
av nytt utstyr på systemsiden på IT-området
vil bidra til å oppnå den effektiviseringsgevinsten
som Fremskrittspartiet har beregnet under kap. 500 post 1.
Forslag 2006: kr 2 539 968 000.
Saldert budsjett 2005: kr 2 039 300 000.
Komiteen legger vekt på å redusere
avstandsulempene for næringslivet i distriktene, noe som
må gjøres gjennom et bredt sett av virkemidler.
Differensiert arbeidsgiveravgift er et svært treffsikkert
og godt virkemiddel som indirekte kompenserer for de økte
kostnadene lange avstander gir. Komiteen mener det
er viktig at Regjeringen viderefører arbeidet med sikte
på å gjeninnføre ordningen med regionalt
differensiert arbeidsgiveravgift i størst mulig område.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har en klar målsetting om bedre
samordning av den brede distrikts- og regionalpolitikken, og at
Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å styrke
distriktene. Det vises særlig til forslagene om økte
bevilgninger til kommunesektoren og innen samferdsels-, landbruks-, olje-
og energi- og fiske- og havbrukssektoren.
Flertallet viser til at både
Effektutvalget (NOU 2004:2) og det såkalte "Handlingsromutvalget"
(NOU 2004:15) har påpekt at det norske støttenivået
i forhold til de smale distriktspolitiske virkemidlene ligger under de
rammer som er fastlagt internasjonalt, og som benyttes av land vi
kan sammenligne oss med. Det er derfor rom for en betydelig økning
av rammene for den smale distriktspolitikken i forhold til det formelle handlingsrommet.
Flertallet mener det er svært
positivt at Regjeringen foreslår å øke
tilskuddet til fylkeskommunene for regional utvikling med 80 mill.
kroner. Dette åpner for en brei gjeninnføring
av kommunale næringsfond. Flertallet mener
at kommunale næringsfond er viktige virkemidler for å styrke
kommunenes muligheter til å drive lokalt næringsutviklingsarbeid.
Det økte tilskuddet muliggjør også en
styrking av virkemidlene som forvaltes av Innovasjon Norge, blant
annet investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og etablererstipend.
Flertallet viser til at det i
St.meld. nr. 25 (2004-2005) Om regionalpolitikken ble varslet at
retningslinjene for bruken av de distriktspolitiske virkemidlene skulle
endres slik at midlene i større grad kan benyttes også utenfor
det distriktspolitiske virkeområdet. Flertallet viser
til at de distriktspolitiske virkemidlene har blitt betydelig svekket
de siste årene, samtidig som behovet for tiltak er stort. Flertallet mener
derfor at de tiltak som er distriktspolitisk begrunnet, også framover
må brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Samtidig vil flertallet understreke alle fylkeskommuners
rolle som regionale utviklingsaktører, og at de må gis
bedre mulighet til å ivareta denne oppgaven.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve at Norge er
et land med store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom regional-
og distriktspolitikken er det viktig å ta vare på og
videreutvikle dette mangfoldet. Disse medlemmer viser
til at hovedstrategien i regional- og distriktspolitikken bør
være å:
– etablere
rammevilkår som er så gode at virksomheter, kapital
og arbeidskraft blir værende i Norge, og at vi er attraktive
for utenlandske investeringer
– satse sterkere på regioner
og senter som har vekstpotensial. Vi vil styrke vekstkraften der
den er, og samtidig sikre grunnlaget for gode levekår i
alle deler av landet
– prioritere virkemiddel som kan
medvirke til å styrke evnen til innovasjon og nyetablering
i alle deler av landet, med vekt på å nå potensielle gründere
og entreprenører
– delegere og desentralisere mer
ansvar og flere oppgaver til regionalt og lokalt nivå
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre
vise til at vi må ha virksomheter i alle deler av landet
for å sikre den samlede verdiskapingen i nasjonen. Råvareuttak
og primærproduksjon i distriktene er grunnlag for store
deler av verdiskapingen i landet vårt, og det er potensial
for mye mer. Tro på egne krefter er viktig for å utløse
nyskaping og vekstkraft. Disse medlemmer vil peke
på atsStaten ikke bygger landet, derimot er det statens
oppgave å føre en politikk som legger til rette
for at enkeltmennesker, virksomheter og institusjoner kan virke
og skape verdier for seg selv og for samfunnet.
Disse medlemmer vil fremheve
at i siste budsjettforslag har det blitt ført en ansvarlig økonomisk politikk
og igjennom dette bedret rammevilkårene for næringslivet. Disse
medlemmer vil fremheve at det er konkurransedyktige bedrifter
som i første rekke sikrer livskraftige samfunn og bosetting
i hele landet. I forrige stortingsperiode ble rammevilkårene
for næringslivet bedre, og en ansvarlig økonomisk
politikk medvirket til lav rente og en stabil valutakurs.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler
for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse
medlemmer mener at det behovet som måtte finnes
for en slik aktør, kan løses med andre organiseringer
enn gjennom dagens fylkeskommune.
Disse medlemmer viser videre
til at med Fremskrittspartiets politikk ville incentivene for aktiv næringspolitikk
i kommunene, samt rammebetingelsene for næringslivet, vært
langt bedre. Disse medlemmer viser òg til
sin aktive statlige næringspolitikk. I denne sammenheng
er disse medlemmer glade for at Distriktskommisjonen
i sin utredning (NOU:2004:15) har fulgt opp Fremskrittspartiets arbeid
med å tilrettelegge for næringsvirksomhet. Disse
medlemmer viser til sitt budsjettfremlegg hvor bevilgningen
til feltet reduseres som en følge av dette. Disse
medlemmer understreker videre at en slik omstilling må skje
over flere år.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise
til Fremskrittspartiets forslag om såkornfond i forbindelse
med Dokument nr. 8:61 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
legge ned forsøket og ser ikke at slike prosjekter er nyttige
før man får en avklaring på styringsstrukturen
i Norge jf. Distriktskommisjonens (NOU 2004:15). Disse
medlemmerkutter derfor 73,26
mill. kroner på posten i sitt alternative budsjettfremlegg.
Forslag 2006: kr 327 997 000.
Saldert budsjett 2005: kr 277 300 000.
Komiteen mener at
innovasjon og nyskaping er nødvendig for at vi på en
god måte skal utnytte de ressurser og den kompetanse som
finnes regionalt og lokalt rundt om i landet. Det er også nødvendig
for at Norge skal være beredt til å møte
de utfordringer som en globalisert verden gir.
Komiteen mener det er positivt
at det i budsjettforslaget satses på å styrke
vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklynger
gjennom å prioritere 34,5 millioner kroner til programmet
Norwegian Centres of Expertise.
Komiteen viser til at det også er
positivt med den tilsvarende satsingen på Ungt Entreprenørskap
og på ung inkubatorstipend til studenter med ideer til
kompetansebaserte nyetableringer. Det er etter komiteens oppfatning
viktig å stimulere til nyskaping og grundervirksomhet i
skolen. Det er også positivt at det satses på kommersialisering
av gode forretningsideer fra forsknings- og utdanningsmiljøene.
Dette vil etter komiteens mening kunne danne grunnlag
for kompetansebaserte produkter og tjenester som kan vinne markedsandeler
internasjonalt.
Tilrettelegging for etablering av flere næringshager og
forlenging av inkubatorprogrammet er også tiltak som komiteen mener
vil ha en positiv effekt for utvikling regionalt og lokalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen vil bedre grunnlaget for utvikling i de
enkelte regioner ved å legge til rette for nyskaping og
næringsutvikling, og utvikling av livskraftige lokalsamfunn.
Det skal legges til rette for at Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd,
SIVA og andre statlige deler av virkemiddelapparatet skal være
til stede nærmere bedriftene utover i landet. På den
måten kan regionale kraftsentra etableres som igjen kan
føre til utvikling og nyskaping. Flertallet mener
dette vil ha stor betydning for målet om å øke
verdiskapingen på grunnlag av regionale fortrinn.
Flertallet viser til at kap.
552 post 72 er foreslått økt med 36 mill. kroner
utover forslaget fra regjeringen Bondevik II. En tilleggsbevilgning
til programmene i SIVA gjør det mulig å øke
omganget av utviklingsmidler til eksisterende næringshager,
også utover tidligere fastsatte femårsgrense,
samt øke antallet næringshager og styrke SIVAs
arbeid med nettverksutvikling og regionalisering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen vil iverksette
en flerårig satsing for utvikling av småsamfunn.
Satsingen vil ha fokus på både gode tjenester
og velferdstilbud, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling,
kompetanseutvikling og utviklingsstøtte til utkantbutikker. Dette
flertallet viser til at Regjeringen vil satse på tiltak
som skal stimulere til innovasjon og entreprenørskap blant
kvinner og ungdom, og tilrettelegging for kulturbasert næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å utvikle
kunnskap om satsinger innenfor den innovative regional- og distriktspolitikken,
samt å spre informasjon om kunnskapen som utvikles. Disse medlemmer har
merket seg at det i 2004 og 2005 har vært iverksatt flere
evalueringer og forskningsprosjekter som danner viktige premisser
for den videre politikkutforming på området. Det
er etter disse medlemmers mening behov for ytterligere
kunnskap om effekten av de næringsrettede stimuleringstiltakene,
og disse medlemmer ber Regjeringen prioritere dette
i 2006. Disse medlemmer ber videre om at resultatene
som kunnskapsprosjektene gir, formidles til Stortinget på egnet
måte.
Disse medlemmer har merket seg
at man i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006 legger
til rette for økt innovasjon og flere levedyktige nyetableringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen
til SIVA med 10 mill. kroner. Disse medlemmer er
bekymret for at man ved dette vil kutte i støtten til viktige
innovasjonstiltak. Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen ønsker å utvide støtteperioden
for næringshager ut over fem år. Etter disse
medlemmers mening er det viktigere å støtte
nye næringshager, enn å forlenge stønadsperioden
for dem som allerede har mottatt støtte i en femårsperiode.
Med denne bakgrunn vil komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at den offentlige støtten til etablering og drift av
næringshager gis over en periode på fem år."
"Stortinget ber Regjeringen prioritere satsingen
på FORNY-programmet, inkubatorordningen, programmet Norwegian
Centres of Expertise, Ungt Entreprenørskap og tiltak som
særlig er rettet inn mot kvinnelige innovatører."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen Stoltenberg II har økt bevilgningen
til SIVA med 8 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Over
Nærings- og handelsdepartementets budsjett er bevilgningen
foreslått redusert med 10 mill. kroner i forhold til forslaget
fra regjeringen Bondevik II. Den totale bevilgningen til SIVA vil
med disse endringene være på totalt 95,8 mill.
kroner for 2006, mens bevilgningen for 2005 er på 86 mill.
kroner. Dette innebærer en økning på ca.
10 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til
at en regner med at deler av bevilgningen for 2005 vil bli overført
til 2006, fordi det tar noe tid å opparbeide gode prosjekter.
Flertallet vil understreke forutsetningen
om at hovedtyngden av bevilgningen under post 72 skal nyttes innenfor
det geografiske området for de distriktspolitiske virkemidlene. Flertallet viser
til at det i de siste årene har skjedd en betydelig reduksjon
i bevilgningene til distriktspolitiske tiltak, samtidig som virkemiddelinnsatsen
er lagt om fra investeringsstøtte til å stimulere
innovasjon og nyskaping. Flertallet vil peke på at
dette har endret virkningen av politikken. Vridningen i virkemiddelbruken
fra investeringsstøtte til støtte av innovasjon
og nyskaping favoriserer nærhet til FoU-miljøer
og ofte derfor nærhet til større sentra.
Flertallet er enig i at støtte
til nyskaping og innovasjon er viktig. Flertallet vil
samtidig understreke at det er et selvstendig mål å skape
aktivitet i distriktene selv om virksomheten ikke er nyskapende.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil fortsette satsingen på FORNY-programmet, inkubatorordningen, programmet
Norwegian Centres of Expertise, Ungt Entrepenørskap og
tiltak som er særlig rettet mot kvinnelige innovatører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
behovet for en spesielt målrettet innsats for å øke
innovasjonsevnen hos gründere og bedrifter, og vil i denne
sammenheng at overføringene til denne posten i større
grad skal benyttes til dette arbeidet. Disse medlemmer vil
videre nedprioritere det internasjonale regionalpolitiske samarbeidet
og annen regional samordning som mangler en krystallklar direkte
henvisning til innsatsen for økt innovasjon. På denne
bakgrunn vil disse medlemmer redusere post 72 med
91 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.
Forslag 2006 post 70: kr 30 000 000.
Komiteen viser til
at SIVA SF skal være en nasjonal pådriver for
innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser. Selskapet arbeider
for å utvikle sterke regionale og lokale verdiskapingsmiljøer
i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at regjeringen Bondevik II foreslo en bevilgning på 40
mill. kroner til innovasjonsaktiviteter i regi av SIVA i 2006. Pengene
skulle blant annet brukes til videreutvikling av inkubatorprogram,
nettverksaktiviteter, Norwegian Centres of Expertise og Innovasjonssenter
i Norvest-Russland. Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005) der regjeringen Stoltenberg II foreslår
et kutt på 10 mill. kroner på post 70. Disse
medlemmer viser til at dette innebærer et kutt
på 25 pst. av denne bevilgningen. Disse medlemmer er
bekymret for at et slikt stort kutt vil ramme disse tiltakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bevilgningen til SIVA vil være på totalt
95,8 mill. kroner for 2006, mens bevilgningen for 2005 er på 86
mill. kroner. Dette innebærer en økning på ca.
10 mill. kroner. Flertallet mener de aktuelle prosjektene
vil bli ivaretatt med en slik bevilgning. Det tar noe tid å opparbeide
gode prosjekter, og flertallet viser til at deler
av bevilgningen for 2005 sannsynligvis vil bli overført
til 2006.
Forslag 2006 postene 1, 45 og 72: kr 310 011 000. Saldert
budsjett 2005 postene 1,45 og 72: kr 311 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,understreker at Husbanken er et viktig
boligpolitisk verktøy.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,mener derfor at det er viktig å sørge
for at lånerammene og boligtilskuddene skal stå i
forhold til behovene som skal dekkes, for å legge til rette
for at Husbankens ordinære låneordninger skal
sikre en vedvarende tilførsel av nøkterne, rimelige
boliger. Dette flertalletmener
at dette er en viktig måte for å bidra til en
stabil boligbygging på et høyt nivå,
noe som bidrar til å forebygge store svingninger i boligprisene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Husbankens ordinære
låneordninger skal fremme bygging av boliger med nøktern
standard og god kvalitet.
Disse medlemmer viser til at
et av hovedmålene i bolig- og byggingspolitikk er at alle
skal kunne bo godt og trygt. Disse medlemmer vil
fremheve viktigheten av å ha et boligmarked som fungerer
best mulig og ideelt sett danner rammen for at det bygges tilstrekkelig
antall gode boliger til en rimeligst mulig pris. Disse medlemmer vil
i den sammenheng vise til at en ansvarlig økonomisk politikk
som bidrar til stabile og lave renter, også sikrer en stabil
utvikling på boligmarkedet, gir folk mulighet til å kjøpe
og beholde egne boliger, og sikrer stabile forhold for byggenæringen.
Forslag 2006: kr 2 232 600 000.
Saldert budsjett 2005: kr 2 093 600 000.
Komiteen viser til
at målsettingen med bostøtten er at den skal bidra
til at alders-, uføre- og etterlattepensjonister, barnefamilier
og andre husstander med svak økonomi skal kunne skaffe
seg en passende og nøktern eie- eller leiebolig og ha mulighet
til å bli boende der. Bostøtten er det viktigste økonomiske
virkemiddelet for å hjelpe de vanskeligstilte på boligmarkedet,
og bostøtten er således et sentralt virkemiddel
i bekjempelsen av fattigdom. Komiteenmener
at det er positivt at Regjeringen vil gjennomføre en utredning
av bostøtteordningen med sikte på å komme
med forbedringer og forenklinger, særlig i forhold
til barnefamilier og aleneboende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at ordningen de siste årene stadig er blitt forbedret,
mer målrettet og er blitt styrket med over 350 mill. kroner
i perioden fra 2002 til 2005, bl.a. som følge av fattigdomssatsingen. Disse
medlemmer er tilfreds med at selv om ordningen har blitt
forbedret og utvidet, har antallet som har hatt behov for støtten
blitt redusert de siste årene. Dette må sees som et
resultat av den generelt gode økonomiske situasjonen i
Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det har skjedd en dreining av virkemiddelbruken i boligpolitikken
de senere år. Det vises til at bostøtten, som
var på 1 737 mill. kroner i 2002, nå er økt
til 2 232 mill. kroner i budsjettet for 2006. Samtidig
er tilskudd til boligkvalitet (universell utforming, heis, områdeplanlegging, energibruk,
byggeskikk) som var på 106 mill. kroner i 2002 (og 189
mill. kroner i 2000), avviklet fra og med 2005. Videre er boligtilskudd
til etablering, tilpasning og utleieboliger, som var på 680
mill. kroner i 2002, redusert til 576 mill. kroner for 2006. Det
er dermed ikke noe entydig bilde av at det har skjedd en styrking av
de boligpolitiske virkemidlene, men midlene blir brukt annerledes
med en særlig satsing på bostøtteordningen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at styrkingen fortsetter i budsjettet for 2006. Dette skjer gjennom
at regjeringen Bondevik II foreslo at arealkravet for husstander
med mottakere av attførings- eller rehabiliteringspenger,
yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset
uførestønad og langvarige sosialhjelpsmottakere
med sosialhjelp som eneste inntekstkilde, skulle fjernes. Tiltaket
er særlig viktig i kampen mot bostedsløshet og
utgjør ca. 35 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg II
foreslår videre å heve boutgiftstaket med 10 000
kroner for mottakere av bostøtte i storbyene Oslo, Bergen,
Stavanger, Trondheim, Tromsø, Drammen, Fredrikstad og Kristiansand. Tiltaket
er anslått å utgjøre 32 mill. kroner
i 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens forslag vedrørende hevingen
av boutgiftstaket.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett i finansinnstillingen hvor posten for bostøtte
ble styrket med 11 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at bostøtte er det viktigste økonomiske virkemidlet
for å sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet.
Det er derfor viktig å forbedre bostøtten ytterligere. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II hadde signalisert
ytterligere forbedringer blant annet ved å fjerne alle
arealkrav for boliger, fjerne finansieringskravet for alle boliger
og inkludere foreldre med delt omsorg for egne barn.
Komiteen forutsetter
at Regjeringen vil følge utviklingen av strømprisen
nøye, og at den, dersom en unormal situasjon igjen oppstår
på elektrisitetsmarkedet, vil vurdere å bruke
bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest
vanskeligstilte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å følge
utviklingen av strømprisen nøye. Dersom en unormal
situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet,
bør det på nytt vurderes å bruke bostøtten
for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Stoltenberg II foreslår en videreføring av Husleietvistutvalget,
jf. omtale under kap. 585. Dette er kostnadsberegnet til 4,7 mill.
kroner som finansieres ved reduksjon av bostøtten. Disse
medlemmer viser til svar til Høyres finansfraksjon
på spørsmål 51 fra Finansdepartementet
som viser at konsekvensen av reduksjonen er at om lag 108 000
mottakere av bostøtte får en reduksjon med i gjennomsnitt
43 kroner per år i bostøtten.
Disse medlemmer viser til at disse
medlemmer i sitt alternative budsjett foreslår å opprettholde
den økningen i bostøtten som lå i det
opprinnelige budsjettet fra regjeringen Bondevik II og går
imot dette kuttet i bostøtten til alle.
Forslag 2006: kr 706 862 000.
Saldert budsjett 2005: kr 707 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag foreslo å redusere bevilgningen
for handlingsprogrammet Oslo indre øst og Groruddalen fra
40 til 25 mill. kroner. Flertallet mener en slik
reduksjon ville vært uheldig og er tilfreds med at regjeringen
Stoltenberg II øker bevilgningen med 15 mill. kroner, slik
at handlingsprogrammet kan videreføres som planlagt.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader
i Budsjett-innst. nr. 6 (2005-2006) hvor det fremgår at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går inn
for å øke bevilgningen til bomiljøtiltak
i Oslo indre øst og Groruddalen med 15 mill. kroner ut
over forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Bevilgningen til dette
formål vil etter dette utgjøre 40 mill. kroner
i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
med glede at handlingsprogrammet for Oslo indre øst har
vært vellykket. Disse medlemmer ser nå et
klart behov for at fokuset flyttes til Søndre Nordstrand
og Groruddalen, hvor utfordringene rundt de problemene som handlingsplanen
i utgangspunktet tok til orde for å løse, pr.
i dag er store. Disse medlemmer øker derfor
posten med 25 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg på den betingelse
at fokussonen endres til området angitt ovenfor. Pengene øremerkes
tiltak som samler mennesker og skaper møteplasser uavhengig
av kulturell, religiøs eller etnisk bakgrunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
det syn at å øke produktiviteten i byggebransjen
er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg.
Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder
som de selv synes er gode. Skulle dette kreve et program for byggekostnader,
må dette påkostes av næringen selv. Etter disse
medlemmers syn må eventuelle hindringer som ligger
i byggeverksnemnden for dagens utbyggere, løses i en dialog
mellom staten og utbyggerne uten at det skal tilføres offentlige
midler. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer hele
bevilgningen til denne posten i sitt alternative budsjettfremlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen vil forsterke
innsatsen for bekjempelse av bostedsløshet. Flertalletmener at kompetansetilskuddet er en sentral
ordning for å nå dette målet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kap. 581 post 71 "Tilskudd til boligkvalitet" ble avviklet
fra 2005, og midlene overført til kap. 581 post 78. Dette
flertalletvil komme tilbake
til om dette er en hensiktsmessig organisasjonsform i Revidert nasjonalbudsjett
for 2006.
Dette flertallet viser til at
det i de senere årene er gjennomført en nedtrapping
av midlene til boligtilskudd, og at innsatsen for å hjelpe
vanskeligstilte på boligmarkedet har blitt sterkere konsentrert
om ordningen med bostøtte og kompetansetilskudd. Dette flertallet ønsker
en gjennomgang og en vurdering av om dette har vært en
hensiktsmessig endring.
Dette flertallet viser til at
Norges Velforbund med sine 2 500 lokale nærmiljøorganisasjoner,
så som velforeninger, bygdelag, grendelag, nærmiljøutvalg, sognelag,
utviklingslag osv, som igjen organiserer opp mot 900 000
personer, er en viktig samarbeidspartner for å få til
gode bomiljø rundt omkring i kommunene. Dette flertallet viser
til at Norges Velforbund fram til og med 2003 fikk driftsstøtte
som frivillig organisasjon over Miljøverndepartementets
budsjett. Dette ble endret fra og med 2004, og i 2004 og 2005 har Norges
Velforbund mottatt midler over kap. 581 post 78 i Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett. Dette flertallet mener at støtte
til Norges Velforbund må videreføres for 2006.
Forslag 2006: kr 343 000 000.
Saldert budsjett 2005: kr 271 300 000.
Komiteen viser til
det store behovet som er i kommunesektoren når det gjelder å sette
skoleanleggene og kirkebyggene i tilfredsstillende stand, som følge
av et stort etterslep når det gjelder vedlikehold gjennom mange år. Komiteen har
merket seg at interessen er stor når det gjelder denne
rentekompensasjonsordningen, og derfor bør flere prosjekter
enn i dag få midler fra ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener rentekompensasjonen for opprustning av skoleanlegg er et viktig
virkemiddel for å oppnå et bedre fysisk læringsmiljø i skolen. Flertalletstøtter derfor Regjeringens
forslag om å øke investeringsrammen med 1 mrd.
kroner utover det som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) hvor det fremgår at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går inn
for å øke investeringsrammen for skoleanlegg med
2,75 mill. kroner og investeringsrammen for opprusting av kirkebygg
med 750 mill. kroner i 2006. Dette utgjør en økt
investeringsramme på 1 mrd. kroner ut over forslaget i
St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt alternative budsjettfremlegg å øke bevilgningen
til rentekompensasjon med 86 mill. kroner, fordelt med 6 mill. kroner
til kirkebygg og 80 mill. kroner til skoleanlegg.
Forslag 2006: kr 4 900 000.
Saldert budsjett 2005: kr 4 900 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at ordningen med husleietvistutvalg har vært meget
vellykket og støtter Regjeringens forslag om å forlenge
prøveperioden fram til 31. desember 2008.
Flertallet viser til at opprettelsen
av husleietvistutvalget har vært en prøveordning
for å motvirke lang saksbehandlingstid og høye
kostnader som hadde vært tilfellet dersom de ordinære
domstolene skulle behandle slike saker. Flertallet mener
det fortsatt er behov for et slikt alternativt tvisteløsningsorgan
og viser til at det vil bli foreslått å gjøre
Husleietvistutvalget til en obligatorisk førsteinstans
i stedet for forliksrådet, og å redusere saksbehandlingsgebyret
til samme nivå som forliksrådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at prøveperioden for prosjektet utløper 31. desember
2005. Evalueringen viser at kostnadene for hver enkel sak har vært
svært høye og at det er foretatt endringer for
behandlinger av "småsaker" i de ordinære domstolene.
Per 20. juni 2005 har det kommet inn bare 58 saker. På den
bakgrunn foreslo regjeringen Bondevik II å avvikle ordningen.
Disse medlemmer er overrasket
over at Regjeringen foreslår å videreføre
denne svært dyre ordningen og finansiere dette ved å kutte
i bostøtten til alle. Disse medlemmer viser
til sine respektive budsjettforslag der disse midlene er foreslått
brukt til bedre bostøtte.
Forslag 2006: kr 1 437 000 000.
Saldert budsjett 2005: kr 2 722 800 000.
Komiteenviser til at tilskuddet skal stimulere kommunene
til å øke tilbudet av sykehjemsplasser og boliger
som er tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg.
Komiteen merker seg at Handlingsplanen
for eldreomsorg ble avsluttet i 2003, og at det bare er utbetalinger
som tidligere er gitt, som står igjen.
Forslag 2006: kr 45 911 000.
Saldert budsjett 2005: kr 38 050 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet�
viser til proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er og har
vært positive til det offentlige systemet for elektronisk
kommunikasjon i plan og bygningssaker, nemlig Byggsøk.
Byggsøk er et viktig virkemiddel for å forbedre
produktiviteten i plan- og bygningssaker, men disse medlemmer er
redd for at et ensidig fokus på Byggsøk kan resultere
i at saksbehandlingen i den enkelte kommune blir den virkelige proppen
i systemet. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det
riktig å be om et større fokus på lokal
saksbehandling og de ulikheter som her eksisterer.
Disse medlemmer er videre opptatt
av prinsippet om at gebyrer skal være basert på prinsippet
om selvkost. Dessverre er det svært mange kommuner som ikke
følger dette prinsippet og benytter gebyrer i bygningsrelaterte
saker som skjult skatteinngang. Disse medlemmer er
ikke tilfreds med dette, da denne skjulte beskatningen spesielt
treffer unge mennesker i etableringsfasen. På denne bakgrunn
vil disse medlemmer oppfordre landets kommuner til å påse
at prinsippet om selvkost på kommunale avgifter relatert til
byggesaker ivaretas.
Forslag 2006: kr 79 183 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt alternative budsjettfremlegg bevilget penger til dette formålet
under kap. 651 post 60 og 61. Disse medlemmer ønsker
en annen utforming av utlendingsforvaltningen enn det Regjeringen
legger opp til.
Forslag 2006: kr 4 053 092 000.
Saldert budsjett 2005 kap. 511: kr 4 169 050 000.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, ønsker en aktiv integreringspolitikk
for å sikre at flest mulig raskt kan komme ut i inntektsgivende
arbeid og delta aktivt på mange arenaer i det norske samfunn.
Dette forutsetter effektiv og målrettet kvalifisering av
innvandrere for det norske samfunnsliv og arbeidsmarked. Flertalletmener at introduksjonsprogrammet for
nyankomne innvandrere skal ivareta denne grunnleggende kvalifiseringen.
Flertalletstøtter
derfor Regjeringens forslag om å gjeninnføre rett
og plikt til introduksjonsordning for familiemedlemmer til personer
som har fått opphold på humanitært grunnlag
fra 2006.
Medlemmene fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at KS og flere
enkeltkommuner har vist til at ordningen med integreringstilskudd
fungerer godt, men at de samlede overføringene fra staten
til integreringsarbeid burde vært større. Disse
medlemmer vil fremheve viktigheten av å føre
en politikk som legger til rette for respekt og inkludering av minoriteter
i samfunnet og i det sosiale fellesskapet. Alle som bor i Norge,
uavhengig av hva slags bakgrunn de har, skal ha like rettigheter,
plikter og muligheter i alle deler av samfunnet til å bruke
sine ressurser. Disse medlemmer vil derfor påpeke
at en integrerings- og inkluderingspolitikk må ha et stort spekter
av virkemidler. Disse medlemmer har i sitt alternative
budsjett styrket denne posten med 40 mill. kroner for kommunene,
i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006), til økt
innsats for å integrere familiegjenforente.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under kap. 690 vedrørende post 1.
Disse medlemmer kutter i post
60 som følge av en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk
som vil føre til lavere asylinnvandring til Norge. Disse
medlemmer vil videre understreke at Fremskrittspartiet var
imot økingen av antall kvoteflyktninger og at med Fremskrittspartiets
politikk ville det i 2006 blitt mottatt færre kvoteflyktninger.
Disse medlemmer vil understreke
at Norge må føre en mer aktiv returneringspolitikk
for flyktninger som har fått opphold og som etter mindre
enn 5 år kan returneres på bakgrunn av bedret
forhold i hjemlandet. En slik aktiv politikk ville etter disse medlemmers
syn også bidra til å redusere kostnadene knyttet
til integreringstilskudd.
Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiet er svært fornøyd med Regjeringens
forslag om å etterkomme Fremskrittspartiets forslag om å øke
integreringstilskuddet for dem som har fått opphold og
som ikke kan returneres. Dette er andre året på rad
at Regjeringen har fulgt opp Fremskrittspartiets forslag.
Disse medlemmer er tilfreds med
at asylinnvandringen ser ut til å ha stagnert, men er ikke
fornøyd med at det fremdeles kommer inn svært
mange uten beskyttelsesbehov som tar bort ressurser fra dem som virkelig
trenger hjelp. Disse medlemmer vil videre redusere
posten med 450 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg
som følge av ytterligere reduksjon i nyankomne asylsøkere
og flyktninger. Disse medlemmer vil videre vise til
at Fremskrittspartiet har en mer aktiv politikk for retur av personer
med lovlig opphold, noe som vil resultere i at færre har
behov for introduksjonsprogram.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært glade for at Regjeringen har fulgt opp Fremskrittspartiets
merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) om at innvandrerne
også må ta eget initiativ til å lære
seg norsk. Likevel vil disse medlemmer intensivere
norskundervisningen i likhet med foregående år
og vil i sitt alternative budsjettfremlegg øke posten med
10 mill. kroner med særlig fokus på innvandrerkvinner.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning at Fremskrittspartiets innvandrings- og flyktningpolitikk,
beskrevet i Ot.prp. nr. 28, 49 og 19 (2002-2003), Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2003-2004) samt i Dokument 8:58 (2002-2003), ville ha
resultert i en sterk reduksjon i antall brukere av introduksjonsprogrammet.
Et lavere antall deltagere i introduksjonsprogrammet ville resultert
i et lavere behov for midler til norskopplæring.
Disse medlemmer mener at norskopplæringen for
voksne innvandrere bør kunne utføres i større
grad av private aktører, som kan gi enkelte innsparinger. Disse
medlemmer er videre av den oppfatning at asylsøkere
i alderen 16-18 år ikke skal få statlig finansiert
norskopplæring, noe som gir en reduksjon i utgiftsposten
på 13 mill. kroner.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere posten med 3 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.
Komiteenstøtter
målet om at alle barn som er født og oppvokst
i Norge bør kunne snakke norsk før de starter
på skolen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,støtter dermed også å bevilge
10 mill. kroner til et forsøk med gratis kjernetid i barnehage
for alle barn i områder med høy andel minoritetsspråklige
barn. Flertalletmener
at gratis kjernetid vil i kombinasjon med målrettet oppfølging, også av
de foresatte, bidra til at barna kan følge ordinær undervisning
på skolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse
til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag og til sitt alternative
budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (2005-2006), hvor det fremgår
at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bevilge 10
mill. kroner til forsøk med språktesting av 4-åringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til en videreføring av overføringene
til kommunale tiltak for innvandrere. Det er liten tvil om at de
kommuner som har tatt imot flest flyktninger, har et behov for å etablere
ordninger som setter flyktningene i stand til å integreres
i det norske samfunnet gjennom arbeidsplassen. En avklaring på flyktningens
reelle kvalifikasjoner er i denne sammenheng viktig. Likevel vil disse
medlemmer vise til sine merknader under kap. 690 som peker
på at Fremskrittspartiets innvandrings- og asylpolitikk
ville ha resultert i færre ankomster og oppholdstillatelser.
En slik reduksjon vil etter disse medlemmers syn også ha
påvirkning på denne posten, og disse medlemmer reduserer derfor
denne posten med 15 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med at Regjeringen legger opp til å få en
bedre oversikt over de kostnadene som kommunene i realiteten har
i forbindelse med integrering. Dette er også en oppfølging
av Fremskrittspartiets tidligere forslag om en bedre avklaring av
de økonomiske belastningene som flyktningene påfører
kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettfremlegg reduserer
tilskudd til innvandrerorganisasjoner med 6,4 mill. kroner og prioriterer
frivillig virksomhet med 20 mill. kroner. Fremskrittspartiet har en
liberalistisk grunnholdning og ser ikke forskjell på individer
uansett rase, religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som
en følge av dette kan ingen grupper få særtilskudd
kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner
må søke om de samme midlene som andre organisasjoner
som ikke er forbeholdt visse grupper.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det ikke bør etableres egne særordninger for
innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller
næringsetablering. Fremskrittspartiet er av det grunnleggende syn
at alle norske borgere må søke om slike offentlige midler
på samme grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at kunnskapsutvikling innen innvandringsfeltet
er viktig. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det
burde opprettes en ny post for kunnskapsutvikling. Disse
medlemmer er videre av den oppfatning at tilskuddet til
Human Rights Service (HRS) må videreføres under
kap. 651 post 74, da denne organisasjonen driver målrettet
kunnskapsutvikling og ikke på noen måte er en
særorganisasjon for en gruppe.
Disse medlemmer konstaterer at
venstresiden i norsk politikk motarbeider organisasjoner som bidrar til å sette
fokus på ubehagelige, men viktige områder som
blant annet kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
tilskudd til Human Rights Service som en fast ordning."
Forslag 2006: kr 4 877 000.
Saldert budsjett 2005 kap. 512: kr 4 600 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere
og styresmaktene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget
representerer en særarena for innvandrere, og at det på den
måten er med på å undergrave det åpne
samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener
at integrering skjer som best når det stilles krav til
innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de samme
premissene som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere
negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettfremlegg hvor store deler av bevilgningen til
KIM kuttes, med mål om full nedleggelse.
Forslag 2006: kr 8 800 000.
Saldert budsjett 2005 kap. 526: kr 4 850 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det
er viktig at tilskuddsordningen har som formål å støtte
frivillige organisasjoner og andre organisasjoner som har sin basis
i en nasjonal minoritet. Flertallet støtter
derfor at Regjeringen prioriterer arbeidet med å legge
til rette for oppbygging og utvikling av disse. Flertallet viser
til post 71 Avkastning av Romanifolkets fond, og er tilfreds med
at departementet vil følge opp og legge til rette for forvaltningen
av avkastningen fra fondet. Flertallet er enig i
at retningslinjer for fondet blir utarbeidet i nært samarbeid
med romanifolket. Flertallet viser til at det opprettes
en ny stiftelse som skal forvalte fondets avkastning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet
som gis under kap. 670 post 70, og har derfor kuttet bevilgningen
på denne posten i sitt alternative budsjett. Disse
medlemmer mener at offentlige midler til frivillige organisasjoner
bør gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og
som gir alle innbyggere uavhengig av etnisitet de samme retter og
muligheter.
Disse medlemmer vil videre understreke
at de internasjonale konvensjonene som Norge har bundet seg til
ikke i seg selv setter krav til slike tilskudd, likevel vil disse
medlemmer også påpeke at Fremskrittspartiet
ikke aksepterer at samene karakteriseres som urfolk, da de ikke
innfrir de krav som settes til en slik betegnelse.
Disse medlemmer var imot opprettelsen
av Romanifolkets fond og er av den oppfatning at Romanifolket på samme
linje som andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner
derfor overføringene til romanifolket i sitt alternative
budsjettfremlegg og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppløse
det nyetablerte, statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre
pengene uavkortet til staten."
På denne bakgrunn konstaterer disse
medlemmer at den beregnede støtten vil frafalle
med Fremskrittspartiets budsjettopplegg.
Disse medlemmer er motstandere
av at det settes inn særskilte tilskudd til rom og ønsker å kutte
hele overføringen under kap. 670 post 72 i sitt alternative budsjettfremlegg. Disse
medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave å løse
alle de utfordringer minoriteter står ovenfor. Minoritetene
har selv en selvstendig plikt til å ta tak i sine problemer
med tanke på å løse disse uten å belaste
samfunnet for øvrig.
Forslag 2006: kr 158 000 000.
Saldert budsjett 2005 kap. 540: kr 143 400 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve
Grunnloven § 110. Dette gir Sametinget en særstilling
som folkevalgt organ med stor frihet.
Flertalletviser
til at Sametinget får årlige bevilgninger fra
8 ulike departementer, inkludert Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Forslag til bevilgninger fra disse departementene er i 2006 på om
lag 250 mill. kroner, en økning på 5,0 pst.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at etableringen av en forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet
om grenselosene i Tysfjord må skje allerede i 2006. Grenselosene
er i dag gamle, og det er viktig at den innsats de la ned under
krigen blir dokumentert nå. Dette flertallet er
enig i forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å øke
bevilgningen til dette formålet med 1 mill. kroner i forhold
til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Sametinget tillegges
ansvaret for å etablere forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet
om grenselosene i Tysfjord.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets politikk om nedleggelse av Sametinget
og reduserer kapitlet med 99,65 mill. kroner i sitt alternative
budsjettfremlegg. Disse medlemmer er uenige i at
samene kvalifiserer til betegnelsen urfolk, og er av det syn at
de konvensjoner og lover som Stortinget la til grunn for opprettelsen
av Sametinget ikke derfor egentlig setter krav om et sameting. Disse
medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets gjentatte
forslag om revisjon av sameloven med hensikt å nedlegge
Sametinget, som blant annet i Innst. S. nr. 145 (1997-1998).
Disse medlemmer var imot opprettelsen
av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme
linje som andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner
derfor overføringene til Samefolkets fond i sitt alternative budsjett
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppløse
det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene
uavkortet til staten."
På denne bakgrunn konstaterer disse
medlemmer at den beregnede støtten vil frafalle
med Fremskrittspartiets budsjettopplegg.
Forslag 2006: kr 5 500 000.
Saldert budsjett 2005 kap. 541: kr 3 780 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er fornøyd
med at Regjeringen opprettholder den bevilgningen til samiske formål
som ble foreslått av regjeringen Bondevik II i statsbudsjettet
for 2006. Regjeringen ønsker dermed å videreføre
satsinga på samisk språk og informasjon om samiske
forhold. Det er foreslått avsatt 5,5 mill. kroner til formålet
i 2006 - hvorav 1,6 mill. kroner øremerkes informasjonstiltak
om finnmarksloven. I 2005 ble de første informasjonstiltak
om loven iverksatt. Dette skjedde i samarbeid med Sametinget og
Finnmark fylkeskommune.
Flertallet mener det er viktig
at tilskuddsordningen legger til rette for økt bruk av
samisk i det offentlige rom, øker mengden av offentlig
informasjon på samisk til den samiske befolkningen og øker
mengden av informasjon om samiske forhold overfor den norske befolkningen
generelt.
Flertallet er også fornøyd
med at ungdomsprosjektet "Samiske vegvisere", som er et samarbeidsprosjekt
mellom departementet og Samisk høgskole i Kautokeino, videreføres
i 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil framheve viktigheten
av at samisk språkvalg på ODIN videreutvikles
og forbedres. Et sentralt mål bør være
at alle offentlige registre bruker det samiske tegnsettet i IT-sammenheng.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at staten er med og bidrar slik at utbyggingsprosjektet
ved Saemien Sijte, Det sørsamiske kultursenteret i Snåsa,
kan realiseres med oppstart i 2007. Vi har et stort ansvar for å ta
vare på og videreutvikle den sør-samiske kulturen
og det sør-samiske samfunnet. Saemien Sijte ivaretar viktige
samfunnsoppgaver innen sørsamisk samfunnsliv, men bygningen
er uhensiktsmessig, og situasjonen for museet og administrasjonen er
svært vanskelig. Disse medlemmer vil fremheve
den vanskelige situasjonen ved Saemien Sijte og vil be Regjeringen
prioritere prosjektet i budsjettet for 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at Saemien Sijte i Snåsa,
Nord-Trøndelag, har et ansvar for å ivareta og videreutvikle
den sørsamiske kulturen, og flertallet vil understreke
at også dette museet er en viktig samisk institusjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler
som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse
medlemmer mener også at ulike former for særskilt
støtte er med på å nøre opp
under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom,
og viser til sitt alternative budsjettforslag hvor kap. 681 post
72 reduseres til 900 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker
på sikt å kutte bevilgningen under dette kapitlet
helt.
Forslag 2006: kr 2 086 000.
Saldert budsjett 2005 kap. 542: kr 2 050 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, påpeker
at Kompetansesenter for urfolks rettigheter vil ha viktige oppgaver med
utredning av, og formidling om, urfolks rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere
eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett
opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse
medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for
videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks
rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor
bevilgningen reduseres med 2 086 000 kroner, med
sikte på full nedleggelse.
Disse medlemmer vil videre understreke
at dette kompetansesenteret får midler også fra
Utenriksdepartementet, og at disse overføringene vil være
tilstrekkelige for å dekke kostnadene frem mot nedleggelse.
Forslag 2006: kr 900 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er fornøyd
med at Regjeringen ønsker å opprettholde den bevilgningen
som ble foreslått av regjeringen Bondevik II i statsbudsjettet
for 2006 til ressurssenteret for natur- og reindriftstjenester. Senteret
ble etablert høsten 2005 i Kautokeino, og det skal være
et ressurssenter for reineiere som forlater næringa og
søker alternative arbeidsplasser og inntekter. Hovedoppgaven
skal være å dokumentere reineiernes tradisjonelle
nærings- og naturkompetanse og på basis av denne
utvikle og kvalitetssikre ulike tjenester som blir tilbudt og solgt
til offentlige og private virksomheter innen oppsyn, kontroll, dokumentasjon, natur-
og miljøforvaltning o.a.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært skeptiske til at det opprettes nye institusjoner
som har som formål å ivareta interessen til en
minoritet. Disse medlemmer mener at et slikt ressurssenter
bør bli finansiert av næringen selv og ikke av
det offentlige, og kutter derfor hele bevilgningen.
Forslag 2006: kr 777 000.
Saldert budsjett 2005 kap. 544: kr 750 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært skeptiske til at det opprettes nye institusjoner
som har som formål å ivareta interessen til en
minoritet. Disse medlemmer mener at et slikt ressurssenter
bør bli finansiert av næringen selv og ikke av
det offentlige, og kutter derfor hele bevilgningen i sitt alternative
budsjettfremlegg.
Forslag 2006: kr 5 000 000
på post 90 Etableringslån.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at reglene i lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser
i Finnmark fylke (finnmarksloven) som omhandler Finnmarkseiendommen,
skal settes i kraft i løpet av andre kvartal 2006.
Flertalletviser
videre til Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) hvor det påpekes
at Finnmarkseiendommen i hovedprinsipp skal være selvfinansierende,
men at det gis et statlig etableringslån for å sikre
likviditet fra første dag. På denne bakgrunn støtter flertalletat det gis en bevilgning på inntil
5 mill. kroner til etableringslån til Finnmarkseiendommen,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
vært sterke motstandere av finnmarksloven og ønsker
heller ikke å opprette Finnmarkseiendommen som selskap. Disse
medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst.
O. nr. 80 (2004-2005) og viser til at hele bevilgningen er kuttet
i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Forslag 2006: kr 1 265 505 000.
Saldert budsjett 2005 kap. 520: kr 1 618 270 000.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av god brukerservice og kort saksbehandlingstid i utlendingsforvaltningen. Komiteen har
merket seg at saksrestansene i UDI har økt, og har videre
merket seg proposisjonens omtale av årsakene til dette. Komiteen mener
det er positivt at det nå bevilges penger til å bygge
ned saksrestanser og forutsetter at midlene brukes på en
effektiv og målrettet måte.
Komiteen mener det
er hensiktsmessig å ha et differensiert mottakssystem som
beskrevet i proposisjonen, men imøteser forslag fra Regjeringens
side som ytterligere kan imøtekomme de utfordringer som
mindreårige asylsøkere møter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,presiserer at en viktig forutsetning
for asylinstituttets legitimitet er at de med størst behov
får asyl, og at de som mangler grunner til å få opphold,
blir sendt ut. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen
foreslår å forsterke arbeidet med å få sendt
ut søkere som har fått avslag på sin
asylsøknad raskere enn tidligere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringa vil føre en human, solidarisk og
rettssikker flyktning- og asylpolitikk som i større grad
tar hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR). Regelverket for familiegjenforening og praksisen
angående sterke menneskelige hensyn skal vurderes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at innsatsen for å redusere tilstrømningen av
asylsøkere uten beskyttelsesbehov har gitt resultater.
Antall personer med grunnløse asylsøknader har
hatt en sterk nedgang de siste årene. Disse medlemmer peker
på at dette er en positiv utvikling som bør videreføres
gjennom forsterket og målrettet innsats fra Regjeringen.
Disse medlemmer mener det er
positivt at det arbeides med å utvikle en mottaksmodul
i datasystemet for utlendings- og flyktningsaker. Disse medlemmer forutsetter
at etableringen av en slik modul vil medføre en mer effektiv
utnytting og eventuell raskere nedbygging av kapasiteten i flyktningmottakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at med Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk reduseres
antall grunnløse asylsøknader vesentlig. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets politikk er sammenfallende
med den politikk som i løpet av et halvt år gjorde
at Danmark opplevde en halvering av antall grunnløse asylsøknader
fremmet til landet. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av blant annet
Ot.prp. nr. 28, 49 og 19 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005)
samt i Dokument 8:58 (2002-2003) fremmet forslag som ville ha medført endringer
i norsk asyl- og flyktningepolitikk i dansk retning. Disse
medlemmer er riktignok svært fornøyd med
at Norge i 2005 har sett en betydelig nedgang i antall asylsøkere,
primært på grunn av færre regionale konflikter,
men er av den oppfatning at vi fremdeles har behov for å reformere
Norges politikk.
I kombinasjon med den nedgangen Norge har sett
på asylfeltet og Fremskrittspartiets politikk vil det være
et betydelig mindre behov for ressurser hos UDI, og disse
medlemmer foreslår en reduksjon på 79,5 millioner
på post1 i sitt alternative budsjettfremlegg.
Disse medlemmer viser til sine
merknader ovenfor og reduserer post 21 med 400 mill. kroner i sitt alternative
budsjettfremlegg grunnet redusert ankomst til og opphold av asylanter
på mottak.
Videre reduserer disse medlemmer post
22 med 2 mill. kroner grunnet redusert behov for blant annet tolketjenester.
Disse medlemmer er skuffet over
at Regjeringen ikke har satt av midler til lukkete utreisemottak
for asylsøkere med endelig avslag. Disse medlemmer ser
det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til
dem med endelig avslag og som motsetter seg norsk lov og tilbakesendelse. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn i sitt alternative
budsjettfremlegg bevilge 30 mill. kroner mer til utreisesentrene
for å iverksette sterke begrensninger i deres bevegelsesfrihet,
jf. økningen under post 45. Disse medlemmer vil
komme tilbake til situasjonen i revidert budsjett med eventuelle
tilleggsbevilgninger hvis det skulle vise seg å være
nødvendig.
Disse medlemmer mener det må være
et mål når trusselsituasjonen i hjemlandet til
flyktningen er normalisert, at vedkommende reiser tilbake og deltar
i oppbyggingen av landet. I slike tilfeller bør Norge være med
på å legge økonomiske incitamenter til
grunn. En slik politikk vil også være i tråd
med europeiske trender.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettfremlegg har økt
overføringene til tilbakevending av flyktninger med 50
mill. kroner. Disse medlemmer har registrert en sterk
reduksjon i antall personer som benytter seg av tilbakevendingsordningen,
noe som vil kreve at myndighetene må operere mer aktivt
i sin tilretteleggelse og informasjonsflyt i forhold til dette området.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at ordningen heller ikke er strukturert på en optimal måte, noe
som gjenspeiler seg i den høye returprosenten av de tilbakevendte.
Norge må erkjenne at de menneskene som har fått
opphold i Norge ofte kommer tilbake til en vanskelig situasjon,
og at etableringen av en ny tilværelse kan ta lang tid.
På denne bakgrunn mener disse medlemmene at
støttebeløpet bør gå over 2 år,
hvor 15 000 kroner betales ut første året,
mens 20 000 kroner betales ut andre året. Dette
vil bidra til å sikre den økonomiske situasjonen
i en ny tilværelse, samt å oppfordre flere til å reise
tilbake.
Disse medlemmer vil videre ikke
støtte overføringer til tilbakevendingsprosjekter
knyttet til forsoning og demokratibygging, men heller omdisponere disse
midlene til område for opplæring og kvalifiseringstiltak
av tilbakevendende flyktninger med tanke på yrkesaktivitet
i hjemlandet. Disse medlemmer vil videre øke
overføringene med 10 mill. kroner under post 72.
Forslag 2006: kr 115 856 000.
Saldert budsjett 2005 kap. 524: kr 95 350 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket
seg at saksrestansene i Utlendingsnemnda (UNE) har økt
og at saksbehandlingstiden i mange saker er lengre enn ønskelig. I
proposisjonen angis forståelige grunner til at denne situasjonen
har oppstått, men det er viktig for flertallet å presisere
målsettingen om en effektiv saksbehandling i alle ledd
i utlendingsforvaltningen. Saksbehandlingen skal videre være
faglig god og ivareta søkerens rettssikkerhet. Flertallet er
enig med departementet i at det er behov for ekstra bevilgninger til
UNE i 2006 for å bygge ned saksrestansene. Flertallet forventer
at UNE benytter midlene effektivt og målrettet.
Flertallet viser for øvrig
til at Regjeringen har varslet en evaluering av ordningen med en
utlendingsnemd for å sikre større åpenhet
i behandlingen av klagesaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under kap. 500, og kutter hele bevilgningen under
kap. 691 i sitt alternative budsjettfremlegg, idet midlene overføres
til kap. 500 post 1. Disse medlemmer mener at klagesaksbehandlingen
av alle asylsaker skal behandles under politisk myndighet i departementet,
og vil som følge av dette nedlegge UNE. Disse medlemmer er
svært kritisk til den utvikling som har skjedd på asylområdet,
hvor statsråden kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og
over på administrative organ. At statsråden i
2004 fikk tilbakeført myndighet innenfor enkelte saker
av spesiell betydning er bra, men disse medlemmer ser
klart behovet for et klarere politisk ansvar på hele asylområdet,
og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.
Disse medlemmer forutsetter at
ulike avtaler og kontrakter videreføres innenfor ny organisering
i departementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er behov for å styrke opplæringen i samfunnskunnskap
for religiøse ledere som har flyttet til Norge fra utlandet,
for å øke deres forståelse av det norske
samfunn og grunnlegende verdier som vårt samfunn er bygget
på. Opplæringen bør etter disse medlemmers oppfatning
avsluttes med en eksamen som må bestås. Disse
medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har stått sammen om dette
tidligere og at prosessen med utarbeidelse av dette opplegget er
i gang. Disse medlemmer er for øvrig bekymret
for at Regjeringen skal trenere saken, slik at vi ikke får
det nødvendige fokuset på opplæring av
religiøse ledere. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Regjeringen bes prioritere arbeidet
med styrket opplæring for religiøse ledere i tråd
med anbefalingene i St.meld. nr. 49 (2003-2004) og fremme en konkret
sak om dette for Stortinget snarest mulig og senest i statsbudsjettet
for 2007."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet
måte når det gjelder opplæring av religiøse
forkynnere.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de nåværende
regjeringspartiene har vært med å foreslå at retningslinjene
for det individrettede boligtilskuddet skal endres. Tilskuddet skal
ikke lenger avskrives, men innfris ved overdragelse til ny eier. Disse
medlemmer vil peke på at dette er et forslag som
vil ramme de aller svakeste. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II ba om at Stortinget samtykker i at dette
vedtaket ikke blir fulgt opp, jf. forslag til vedtak IX i St.prp.
nr. 1 (2005-2006), benevnt som vedtak V under tabell 4 foran i innstillingen. Disse
medlemmer viser til at alle høringsinstanser, unntatt én,
var imot forslaget om å endre retningslinjene for boligtilskuddet.
Høringsinstansene ga blant annet uttrykk for at forslaget
kan hindre mennesker med nedsatt funksjonsevne fra å gjøre
boligkarriere på lik linje med andre grupper. Mottakerne
kan også bli stedsbundne i sine nåværende
boliger. Endringen kan altså føre til at det som
er et meget godt og målrettet tiltak kan ende som en fattigdomsfelle. Disse
medlemmer støtter ikke forslaget og mener Regjeringen,
istedenfor å spre usikkerhet, kunne tatt en avgjørelse
på dette i tileggsproposisjonen, spesielt med slike entydige
tilbakemeldinger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Vedrørende anmodningsvedtak
nr. 460 av 14. juni 2004:
Stortinget samtykker i at retningslinjene for
det individrettede boligtilskuddet ikke endres."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) varsler at den raskt vil komme tilbake til Stortinget angående
denne saken.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak som kartlegger effektiviteten og effektivitetsutviklingen i kommunesektoren, med bakgrunn i prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Det bes videre om en gjennomgang av de virkemidlene som er benyttet for å oppnå høy effektivitet og god kvalitet, herunder også forslag til hvordan disse kan implementeres i kommunesektoren.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for forsøksordninger med lengre åpningstider på offentlige kontorer, legekontorer og lignende.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at Halden fengsel ferdigstilles med minst 251 plasser snarest mulig og senest innen utgangen av 2009.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen om å følge utviklingen av strømprisen nøye. Dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bør det på nytt vurderes å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.
Forslag 5
Regjeringen bes prioritere arbeidet med styrket opplæring for religiøse ledere i tråd med anbefalingene i St.meld. nr. 49 (2003-2004) og fremme en konkret sak om dette for Stortinget snarest mulig og senest i statsbudsjettet for 2007.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2007 foreta en gjennomgang av og foreslå avviklinger av statlige øremerkede ordninger.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2007 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skattøret.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen sørge for at den offentlige støtten til etablering og drift av næringshager gis over en periode på fem år.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen prioritere satsingen på FORNY-programmet, inkubatorordningen, programmet Norwegian Centres of Expertise, Ungt Entreprenørskap og tiltak som særlig er rettet inn mot kvinnelige innovatører.
Forslag 10
Vedrørende anmodningsvedtak nr. 460 av 14. juni 2004:
Stortinget samtykker i at retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet ikke endres.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en delprivatisering av Statskonsult. Dette gjøres for å sette fokus på markedsrettingen av virksomheten slik at Statskonsult kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes at en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes inn kapital for satsingen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap ved manglende integrering i Norge.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen etter dansk modell utarbeide en håndbok for nyankomne flyktninger og innvandrere med introduksjon om det norske samfunnets grunnleggende normer, verdier og institusjoner.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om opphold i minst ti år, fra den dagen oppholdstillatelse er gitt, for å få innvilget norsk statsborgerskap.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som søker om norsk statsborgerskap, må kunne vise til dokumenterte norskkunnskaper og kunnskap om norsk kultur, verdier og samfunnsforhold.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som søker norsk statsborgerskap, må avlegge løfte om troskap og lojalitet til Norge og norsk lovgivning.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om egen bolig som forutsetning for familiegjenforening.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om innføring av depositum og økt krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare gis til ektefelle over 24 år og barn under 15 år.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening skal skje i det land man samlet sett har størst tilknytning til.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente folk ut.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen gå imot enhver form for opprettelse av sharia-råd i Norge.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskudd til Human Rights Service som en fast ordning.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen oppløse det nyetablerte, statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til staten.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til staten.
Komiteen viser til proposisjonene
og til det som står ovenfor, og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 1
A.
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
20 | | Statsministerens
kontor (jf. kap. 3020) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 61 985 000 | | |
| | | | | | | |
21 | | Statsrådet
(jf. kap. 3021) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 112 874 000 | | |
| | | | | | | |
24 | | Regjeringsadvokaten
(jf. kap. 3024) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 40 680 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 6 544 000 | | |
| | | | | | | |
1500 | | Fornyings-
og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 142 657 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 101 658 000 | | |
| | | | | | | |
1503 | | Midler til
opplæring og utvikling av tillitsvalgte | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 107 816 000 | | |
| 71 | Bidrag fra arbeidstakerne
| | | 29 959 000 | | |
| | | | | | | |
1506 | | Norge.no (jf.
kap. 4506) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 21 162 000 | | |
| 21 | Videreutvikling av MinSide
| | | 6 000 000 | | |
| | | | | | | |
1507 | | Datatilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 22 284 000 | | |
| | | | | | | |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 033 697
000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 14 223 000 | | |
| | | | | | | |
1520 | | Statskonsult | | | | |
| 70 | Tilskudd til restrukturering
| | | 9 000 000 | | |
| | | | | | | |
1522 | | Departementenes
Servicesenter (jf. kap. 4522) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 310 436 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 7 500 000 | | |
| 22 | Fellesutgifter for R-kvartalet
| | | 66 319 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold, kan overføres | | | 16 574 000 | | |
| | | | | | | |
1530 | | Tilskudd til
de politiske partier | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 220 000 | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers
sentrale organisasjoner | | | 190 212 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kommunepartiene
| | | 25 361 000 | | |
| 73 | Tilskudd til fylkespartiene
| | | 55 316 000 | | |
| 75 | Tilskudd til partienes
fylkesungdomsorganisasjoner | | | 2 817 000 | | |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers
sentrale ungdomsorganisasjoner | | | 5 882 000 | | |
| | | | | | | |
1541 | | Pensjoner
av statskassen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 15 800 000 | | |
| | | | | | | |
1542 | | Tilskudd til
Statens Pensjonskasse | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 6 329 000
000 | | |
| 22 | Sluttoppgjør Posten
Norge AS, overslagsbevilgning | | | 1 660 000 000 | | |
| 70 | For andre medlemmer av
Statens
Pensjonskasse, overslagsbevilgning | | | 70 000 000 | | |
| | | | | | | |
1543 | | Arbeidsgiveravgift
til folketrygden | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 833 000 000 | | |
| 70 | For andre medlemmer av
Statens
Pensjonskasse, overslagsbevilgning | | | 16 000 000 | | |
| | | | | | | |
1546 | | Yrkesskadeforsikring
(jf. kap. 4546) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 67 000 000 | | |
| | | | | | | |
1547 | | Gruppelivsforsikring
(jf. kap. 4547) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 76 000 000 | | |
| | | | | | | |
1580 | | Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen | | | | |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan overføres | | | 15 316 000 | | |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres | | | 50 000 000 | | |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres | | | 1 033 122 000 | | |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking, kan overføres | | | 4 010 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold, kan overføres | | | 25 000 000 | | |
| | | | | | | |
1581 | | Eiendommer
til kongelige formål (jf. kap. 4581) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 20 147 000 | | |
| 30 | Ekstraordinært
vedlikehold,
Bygdø Kongsgård, kan overføres | | | 50 341 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold, kan overføres | | | 14 266 000 | | |
| | | | | | | |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 1 500 000 | | |
| 30 | Investeringer, Fornebu, kan overføres | | | 58 000 000 | | |
| 70 | Erstatninger og oppgjør, kan overføres | | | 30 000 000 | | |
| | | | | | | |
1583 | | Utvikling
av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 500 000 | | |
| 30 | Investeringer, Pilestredet
Park,
kan overføres | | | 9 473 000 | | |
| | | | | | | |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -2 471 300 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 919 673 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 401 000 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital
| 57 000 000 | | | | |
| | 5 Til investeringsformål
| 720 000 000 | | | | |
| | 6 Til reguleringsfondet
| 59 925 000 | | -313 702 000 | | |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan overføres | | | 55 971 000 | | |
| 31 | Igangsetting av ordinære
byggeprosjekter, kan overføres | | | 10 000 000 | | |
| 32 | Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres | | | 156 014 000 | | |
| 33 | Videreføring av
ordinære byggeprosjekter, kan
overføres | | | 465 049 000 | | |
| 34 | Videreføring av
kurantprosjekter, kan overføres | | | 519 400 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold, kan overføres | | | 89 068 000 | | |
| 49 | Kjøp av eiendommer, kan overføres | | | 19 987 000 | | |
| | | | | | | |
2470 | | Statens Pensjonskasse
(jf. kap. 5470) | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -338 050 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 262 155 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 19 368 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital
| 1 141 000 | | | | |
| | 5 Til investeringsformål
| 16 000 000 | | | | |
| | 6 Til reguleringsfondet
| -4 500 000 | | -43 886 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold, kan overføres | | | 25 302 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 13 752 854
000 |
| | | | | | |
Inntekter |
3024 | | Regjeringsadvokaten
(jf. kap. 24) | | | | |
| 1 | Erstatning for utgifter
i rettssaker | | | 5 300 000 | | |
| 3 | Oppdrag | | | 500 000 | | |
| | | | | | | |
4506 | | Norge.no (jf.
kap. 1506) | | | | |
| 1 | Salg av informasjonstjenester
| | | 21 000 | | |
| | | | | | | |
4510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 1510) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | | 2 180 000 | | |
| 2 | Ymse inntekter | | | 12 009 000 | | |
| | | | | | | |
4522 | | Departementenes
Servicesenter (jf. kap. 1522) | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | | 15 000 000 | | |
| 3 | Driftsvederlag, Akademika
| | | 267 000 | | |
| 5 | Inntekter fra publikasjoner
| | | 878 000 | | |
| 6 | Brukerfinansierte tjenester
| | | 100 158 000 | | |
| 7 | Parkeringsinntekter | | | 1 292 000 | | |
| | | | | | | |
4546 | | Yrkesskadeforsikring
(jf. kap. 1546) | | | | |
| 1 | Premieinntekter | | | 153 000 000 | | |
| | | | | | | |
4547 | | Gruppelivsforsikring
(jf. kap. 1547) | | | | |
| 1 | Premieinntekter | | | 41 000 000 | | |
| | | | | | | |
4581 | | Eiendommer
til kongelige formål (jf. kap. 1581) | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 116 000 | | |
| | | | | | | |
5445 | | Statsbygg
(jf. kap. 2445) | | | | |
| 39 | Avsetning til investeringsformål
| | | 720 000 000 | | |
| | | | | | | |
5446 | | Salg av eiendom,
Fornebu | | | | |
| 40 | Salgsinntekter, Fornebu
| | | 42 350 000 | | |
| | | | | | | |
5470 | | Statens Pensjonskasse
(jf. kap. 2470) | | | | |
| 30 | Avsetning til investeringsformål
| | | 16 000 000 | | |
| | | | | | | |
5607 | | Renter av
boliglånsordningen til statsansatte | | | | |
| 80 | Renter | | | 295 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 1 405 071 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1510 post 21 | kap. 4510 postene 1 og
2 |
kap. 1522 post 1 | kap. 4522 postene 2 og
6 |
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med inntil
3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
1. det enkelte departement
som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2006 kan nettoføre
som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt
bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg
til kjøp i tidligere år.
2. Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510
Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner
av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene.
V
Fullmakter til å overskride
gitte bevilgninger
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan:
1. overskride kap. 2445
Statsbygg postene 30-49 med inntil 175 mill. kroner mot dekning
i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene
30-49 med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning
av overført beløp.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan omdisponere:
1. under kap. 1580 Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen mellom postene 30–45.
2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige
formål mellom postene 1, 30 og 45.
3. under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet
fra post 21 til post 30.
4. under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet
Park fra post 21 til post 30.
5. under kap. 2445 Statsbygg mellom postene
30-49.
VII
Fullmakt til å gjennomføre
investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan gjennomføre byggeprosjekter og øvrige
investeringsprosjekter, herunder forplikte staten innenfor de angitte
kostnadsrammer, under følgende kapitler og poster:
Kap. | Post | Betegnelse |
1580 | | Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekter |
1581 | | Eiendommer til kongelige
formål |
| 30 | Ekstraordinært
vedlikehold, Bygdø Kongsgård |
1582 | | Utvikling av Fornebuområdet |
| 30 | Investeringer, Fornebu |
1583 | | Utvikling av Pilestredet
Park |
| 30 | Investeringer, Pilestredet
Park |
2445 | | Statsbygg |
| 31 | Igangsetting av ordinære
byggeprosjekter |
| 32 | Igangsetting av kurantprosjekter |
| 33 | Videreføring av
ordinære byggeprosjekter |
| 34 | Videreføring av
kurantprosjekter |
VIII
Fullmakt til å igangsette
byggeprosjekter uten fremleggelse av egen kostnadsramme – kurantordningen
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2006 kan igangsette nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen
under kap. 2445 post 32, uten framlegg av kostnadsramme for det enkelte
prosjekt for Stortinget, på følgende vilkår:
1. Brukerdepartementet/leietaker
har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar utover gitte bevilgninger overstiger ikke 1,5 mrd. kroner.
IX
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
a) godskrive
det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og
erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir
postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost
som en utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste
av statens eiendom på Vestbanetomten i Oslo.
c) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste
av eiendom forvaltet av Statsbygg eller av andre statlige virksomheter
som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt
i budsjettåret.
d) godkjenne kjøp av eiendom finansiert
ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet
for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil
300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg,
post 49 Kjøp av eiendom.
e) overdra statlige spesialskoleeiendommer
til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner,
dersom ansvaret for skoledriften overtas av kommunen eller fylkeskommunen.
f) foreta bortfeste, salg og makeskifte
av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens
eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner.
g) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller
prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445
Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller prosjektene
ikke realiseres.
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor
i 2006 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette
nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige
medlemmer.
Rammeområde 6
B.
(Innvandring, regional utvikling
og bolig)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
500 | | Kommunal- og regionaldepartementet
(jf. kap. 3500) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 125 736 000 | | |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | | 6 686 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 3 000 000 | | |
| 50 | Forskningsprogrammer under
Norges forskningsråd | | 10 000 000 | | |
| | | | | | |
502 | | Valgutgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 986 000 | | |
| | | | | | |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling | | 1 054 555
000 | | |
| 61 | Næringsrettede
utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres,
kan nyttes under post 70 | |
1 105 000 000 | | |
| 64 | Utviklingsmidler til Oppland
fylkeskommune | | 80 413 000 | | |
| 70 | Transportstøtte, kan nyttes under post 61 | | 300 000 000 | | |
| | | | | | |
552 | | Nasjonalt samarbeid for
regional utvikling | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon,
mv., kan overføres | | 8 997 000 | | |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional
utvikling, kan overføres | | 319 000 000 | | |
| | | | | | |
580 | | Bostøtte | | | | |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning | | 2 232 600
000 | | |
| | | | | | |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og -formidling
| | 4 962 000 | | |
| 60 | Handlingsprogram for Oslo
indre øst | | 40 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres | | 4 100 000 | | |
| 72 | Program for reduserte byggekostnader, kan overføres | | 16 000 000 | | |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
tilpasning og utleieboliger, kan overføres | | 576 000 000 | | |
| 78 | Kompetansetilskudd, kan overføres | | 65 800 000 | | |
| | | | | | |
582 | | Rentekompensasjon for skoleanlegg
og kirkebygg | | | | |
| 60 | Rentekompensasjon - skoleanlegg, kan overføres | | 322 000 000 | | |
| 61 | Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres | | 21 000 000 | | |
| | | | | | |
585 | | Husleietvistutvalget i
Oslo og Akershus (jf. kap. 3585) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 900 000 | | |
| | | | | | |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | | | | |
| 60 | Oppstartingstilskudd, kan overføres | | 149 300 000 | | |
| 63 | Tilskudd til kompensasjon
for utgifter til renter og avdrag | | 1 287 700
000 | | |
| | | | | | |
587 | | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 3587) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 36 919 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 8 992 000 | | |
| | | | | | |
650 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(jf. kap. 3650) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 79 183 000 | | |
| | | | | | |
651 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere
(jf. kap. 3651) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kunnskapsutvikling migrasjon, integrering og mangfold, kan overføres | | 32 792 000 | | |
| 60 | Integreringstilskudd, kan overføres | | 2 718 000
000 | | |
| 61 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere | | 1 215 000 000 | | |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak
| | 56 100 000 | | |
| 70 | Bosettingsordningen og
integreringstilskudd, oppfølging | | 3 100 000 | | |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | | 26 400 000 | | |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen
for tolker m.m. | | 1 700 000 | | |
| | | | | | |
652 | | Kontaktutvalget mellom
innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3652) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 877 000 | | |
| | | | | | |
670 | | Nasjonale minoriteter (jf.
kap. 3670) | | | | |
| 70 | Tilskudd til nasjonale
minoriteter | | 3 100 000 | | |
| 71 | Avkastning på Romanifolkets
fond | | 3 700 000 | | |
| 72 | Tiltak for rom | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
680 | | Sametinget (jf. kap. 3680) | | | | |
| 50 | Sametinget | | 153 350 000 | | |
| 54 | Avkastning på Samefolkets
fond | | 4 650 000 | | |
| | | | | | |
681 | | Tilskudd til samiske formål | | | | |
| 72 | Samisk språk,
informasjon, mv. | | 5 500 000 | | |
| | | | | | |
682 | | Kompetansesenter for urfolks
rettigheter (jf. kap. 3682) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 086 000 | | |
| | | | | | |
683 | | Ressurssenter for natur-
og reindriftstjenester
(jf. kap. 3683) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 900 000 | | |
| | | | | | |
684 | | Internasjonalt fag- og
formidlingssenter for reindrift | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 777 000 | | |
| | | | | | |
690 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 3690) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 323 375 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak | | 872 731 000 | | |
| 22 | Spesielle driftsutgifter,
tolk og oversettelse | | 21 219 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, utreisesenter, kan overføres | | 16 000 000 | | |
| 72 | Retur og tilbakevending
for flyktninger, kan overføres | | 18 130 000 | | |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet, kan overføres | | 14 050 000 | | |
| | | | | | |
691 | | Utlendingsnemnda (jf. kap.
3691) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 108 386 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
nemndbehandling | | 7 470 000 | | |
| | | | | | |
2412 | | Den norske stats husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 278 998 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 10 013 000 | | |
| 72 | Rentestøtte | | 21 000 000 | | |
| | | | | | |
2426 | | SIVA SF (jf. kap. 5326
og 5613) | | | | |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | | 30 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 13 822 233
000 |
| | | | | | |
Inntekter |
3585 | | Husleietvistutvalget i
Oslo og Akershus (jf. kap. 585) | | | | |
| 1 | Gebyrer | | 240 000 | | |
| | | | | | |
3587 | | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 587) | | | | |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning
foretak | | 14 600 000 | | |
| | | | | | |
3651 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere
(jf. kap. 651) | | | | |
| 1 | Integreringstilskudd for
overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | | 72 552 000 | | |
| | | | | | |
3670 | | Nasjonale minoriteter (jf.
kap. 670) | | | | |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets
fond | | 3 700 000 | | |
| | | | | | |
3680 | | Sametinget (jf. kap. 680) | | | | |
| 51 | Avkastning av Samefolkets
fond | | 4 650 000 | | |
| | | | | | |
3690 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 690) | | | | |
| 1 | Retur og tilbakevending
av flyktninger, ODA-godkjente utgifter | | 18 130 000 | | |
| 2 | Gebyr for nødvisum
| | 96 000 | | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet,
ODA-godkjente utgifter | | 13 769 000 | | |
| 4 | Statlige mottak, ODA-godkjente
utgifter | | 333 731 000 | | |
| | | | | | |
5312 | | Den norske stats husbank
(jf. kap. 2412) | | | | |
| 1 | Gebyrer m.m. | | 29 100 000 | | |
| | | | | | |
5326 | | SIVA SF (jf. kap. 2426
og 5613) | | | | |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner
| | 7 100 000 | | |
| | | | | | |
5327 | | Innovasjon Norge (IN) og
fylkeskommunene mv. | | | | |
| 50 | Tilbakeføring
av tilskudd | | 100 000 000 | | |
| 51 | Tilbakeføring
av tapsfond | | 20 000 000 | | |
| | | | | | |
5613 | | Renter fra SIVA SF (jf.
kap. 2426 og 5326) | | | | |
| 80 | Renter | | 43 300 000 | | |
| | | | | | |
5615 | | Renter fra Den norske stats
husbank (jf. kap. 2412) | | | | |
| 80 | Renter | | 3 839 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 4 499 968
000 |
| | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 500 post 1 | kap. 3500 post 1 |
kap. 585 post 1 | kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 | kap. 3587 post 4 |
kap. 2412 post 1 | kap. 5312 post 1 |
III
Omdisponeringsfullmakter
i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland
fylkeskommune
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2006 i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet,
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet
i forbindelse med forsøk om oppgavedifferensiering i Oppland
fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom
bevilgningen under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post
64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune og bevilgningen under:
1. kap. 551 Regional
utvikling og nyskaping post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling.
2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping
post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift.
3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 70
Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
4. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 71
Spesielle arbeidsmarkedstiltak.
5. kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak
i landbruket post 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond
(LUF).
6. kap. 1426 Statens naturoppsyn post 31
Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder.
7. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning
post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak.
8. kap. 1429 Riksantikvaren post 72 Vern
og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.
9. kap. 2421 Innovasjon Norge post 50 Innovasjon
- prosjekter, fond.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | |
| 61 | Næringsrettede
utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift
| 320 mill. kroner |
| 70 | Transportstøtte
| 375 mill. kroner |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 71 | Tilskudd til boligkvalitet
| 1,07 mill. kroner |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
tilpasning og utleieboliger | 171,5 mill. kroner |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | |
| 60 | Oppstartingstilskudd | 8,9 mill. kroner |
V
Fullmakt om midlertidig
innkvartering av
asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i 2006 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av
asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2006. Dersom
behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger
blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2006, samtykker
Stortinget i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan øke
antallet plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for
etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det
medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 690 Utlendingsdirektoratet
post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 682 post 1 | kap. 3682 post 1 |
kap. 683 post 1 | kap. 3683 post 1 |
kap. 684 post 1 | kap. 3684 post 1 |
kap. 690 post 1 | kap. 3690 post 5 |
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 8. desember 2005
Dag Terje Andersen
leder og ordf. for kap. 680, 682, 684, 685 og 3680 |
|
|
|
Per-Willy Amundsen
ordf. for kap. 690 og 3690 |
Åsa Elvik
ordf. for kap. 20, 21, 24, 1500, 1503, 1510, 1520, 1522, 1530, 3024, 4510 og 4522 |
Tore Hagebakken
ordf. for kap. 500 og 502 |
|
|
|
Kari Lise Holmberg
ordf. for kap. 670, 1506, 1541, 3670 og 4506 |
Bent Høie
ordf. for kap. 580, 1582, 2426 og 5446 |
Saera Khan
ordf. for kap. 581, 585, 2412, 5312 og 5615 |
|
|
|
Vera Lysklætt
ordf. for kap. 681, 683 og 1507 |
Inger Løite
ordf. for kap. 1546, 1547, 1583, 2445, 4546, 4547 og 5445 |
Åge Starheim
ordf. for kap. 1542, 1543, 2470 og 5470 |
|
|
|
Arild Stokkan-Grande
ordf. for kap. 650, 651, 652 og 3651 |
Ib Thomsen
ordf. for kap. 587 og 3587 |
Bjørg Tørresdal
ordf. for kap. 552, 691, 1580, 1581, 4581 og 5607 |
|
|
|
|
Trygve Slagsvold Vedum
ordf. for kap. 551 og 5327 |
|