Innhald

2. Utgangspunkt og hovedtrekk

2.1 Regjeringens forslag

Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 21:

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2018–2019)

Inntekter

Skatter og avgifter

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere

74 700 000 000

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

105 600 000 000

74

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum

83 600 000 000

5502

Finansskatt

70

Skatt på lønn

2 050 000 000

71

Skatt på overskudd

1 435 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

52 800 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

103 300 000 000

74

Arealavgift mv.

1 600 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

5 600 000 000

5509

Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

70

Avgift

2 000 000

5511

Tollinntekter

70

Toll

3 000 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

300 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

310 000 000 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

14 200 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv.

6 600 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

14 600 000 000

72

Trafikkforsikringsavgift

9 400 000 000

73

Vektårsavgift

350 000 000

75

Omregistreringsavgift

1 480 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

5 700 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

10 900 000 000

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

7 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

11 000 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

1 850 000 000

71

Avgift på smøreolje mv.

120 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

8 700 000 000

71

Svovelavgift

6 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

1 000 000

71

Tetrakloreten (PER)

1 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

370 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOX

70

Avgift på utslipp av NOX

54 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmidler

70

Miljøavgift på plantevernmidler

65 000 000

5551

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 000 000

71

Årsavgift knyttet til mineraler

2 000 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

1 500 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

3 050 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

210 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

1 980 000 000

71

Miljøavgift på kartong

55 000 000

72

Miljøavgift på plast

40 000 000

73

Miljøavgift på metall

10 000 000

74

Miljøavgift på glass

85 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift

2 040 000 000

5562

Totalisatoravgift

70

Totalisatoravgift

135 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

9 700 000 000

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

71

Årsavgift – stiftelser

24 215 000

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

41 197 000

74

Avgift – forhåndskontroll av kinofilm

5 500 000

75

Kino- og videogramavgift

32 000 000

5571

Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift

122 120 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddeldetaljistavgift

63 000 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

4 900 000

73

Legemiddelleverandøravgift

207 500 000

74

Tilsynsavgift

3 770 000

75

Sektoravgift tobakk

15 000 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

154 500 000

72

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

29 600 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

8 550 000

74

Fiskeriforskningsavgift

236 496 000

75

Tilsynsavgift Justervesenet

49 634 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

70

Forskningsavgift på landbruksprodukter

158 901 000

72

Jeger- og fellingsavgifter

95 000 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

74

Sektoravgifter Kystverket

798 000 000

75

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

243 400 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

19 670 000

72

Fiskeravgifter

19 000 000

73

Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

670 000 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

418 400 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

71

Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

166 000 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

302 000 000

Folketrygden

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

150 700 000 000

72

Arbeidsgiveravgift

191 800 000 000

Sum inntekter rammeområde 21

1 194 587 353 000

Netto rammeområde 21

-1 194 587 353 000

2.2 Stortingets vedtak

I Stortingets vedtak 3. desember 2018 ble sum inntekter for rammeområde 21 fastsatt til 1 195 400 353 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2018–2019).

2.3 Hovedtrekk

2.3.1 Sammendrag

Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken og i skatte- og avgiftssystemet er omtalt i proposisjonens del I.

2.3.2 Komiteens merknader

2.3.2.1 Innledning

Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2018–2019), nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 4 L (2018–2019).

Komiteen viser til at regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre inngikk forlik med Kristelig Folkeparti 20. november 2018 om statsbudsjettet for 2019, jf. Innst. 2 S (2018–2019) behandlet i Stortinget 3. desember 2018.

2.3.2.2 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom disse fire partiene datert 20. november 2018.

Flertallet viser til at forhold i avtalen som berører skatter og avgifter i 2019 sammenlignet med regjeringens forslag, er:

  • Eiendomsskatt – valg av takstgrunnlag

  • Satsene for skattefrie kostgodtgjørelser på tjenestereise og pendleropphold utenlands

  • IFRS 9 – ny regnskapsstandard for banker – skattemessig tidfesting av implementeringseffekten utsettes ett år

  • Innslagspunktet i trinnskattens fjerde trinn reduseres

  • Virkeområdet til el-avgiftens lave sats endres

  • Økt engangsavgift på drosjer

  • Økt CO2-komponent og slagvolum–komponent for motorsykler

  • Økt maksimalt fradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner

  • Økt grense for innslagspunkt hvor frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift

2.3.2.3 Hovedmerknad fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at skatte- og avgiftssystemet er grunnlaget for finansieringen av velferdssamfunnet og våre fellesgoder, og at regjeringens mål er å finansiere velferdsgodene så effektivt som mulig. Skattepolitikken skal innrettes slik at ressursene utnyttes effektivt og gir grunnlag for vekst i næringslivet, og at flere lønnsomme arbeidsplasser skapes. Det skal lønne seg å jobbe, spare og investere.

Disse medlemmer mener det er viktig at reduksjonen i skatter og avgifter fortsetter for å øke verdiskapingen og gi større frihet til familiene og den enkelte. Skatter og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig atferd og bidra til en nødvendig omstilling i næringslivet. Forenklinger av skatte- og avgiftssystemet er derfor en sentral del av regjeringens økonomiske politikk og et viktig virkemiddel for å fremme økonomisk vekst.

Norge har lagt bak seg en periode med fallende oljepris og økt offentlig pengebruk i møte med nedgangen i norsk økonomi. Nå som oljeprisen igjen er på vei opp og vi opplever vekst i alle sektorer i alle deler av landet, er det viktig at staten er forsiktig med offentlig pengebruk. I en omstillingsperiode, som den vi er midt oppe i nå, er det svært viktig at skatteopplegget legger til rette for at det skapes flere arbeidsplasser. Disse medlemmer mener det fremlagte forslaget til statsbudsjett har et skatte- og avgiftsopplegg med en god innretning for videre omstilling og vekst i norsk næringsliv. Det fremlagte statsbudsjettet lar borgere og familier beholde mer av sine egne penger samtidig som offentlige tjenester styrkes.

Disse medlemmer er positive til at det foreslåtte statsbudsjettet viderefører den brede enigheten i Stortinget om en skattereform. I tråd med reformen har regjeringen vurdert selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen. Derfor foreslås det å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer ytterligere fra 23 til 22 pst. Norge har i dag den høyeste selskapsskattesatsen i Norden, og derfor mener disse medlemmer at dette er et riktig grep for å styrke Norge som et attraktivt land å etablere seg i.

Disse medlemmer viser til at de største skattegrepene i årets forslag til statsbudsjett ut over dette er å øke rabatten for verdsettelse av aksjer og driftsmidler i formuesskatten, redusere avgiften på sjokolade- og sukkervarer til 2017-nivå, innskrenke kommunenes adgang til å kreve inn eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger, samt endre reglene for beskatning av forsikrings- og pensjonsforetak.

Skatteopplegget har også en grønn innretning. Flypassasjeravgiften endres slik at den får en tydeligere miljøprofil, ved at lange flyreiser får høyere sats, og elavgiften reduseres. Engangsavgiften for drosjer gis en sterkere miljøprofil gjennom at drosjer skal ha de samme satsene i CO2-komponenten som andre personbiler. I engangsavgiften for motorsykler legges det større vekt på CO2-komponenten.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2019 innebærer nye skatte- og avgiftslettelser på om lag 1,1 mrd. kroner påløpt og 1,7 mrd. kroner bokført.

Disse medlemmer mener regjeringens skatteopplegg er i tråd med faglige anbefalinger, blant annet råd fra OECD. Spesielt gjelder dette å forskyve skattebyrden fra selskapsskatt og skatt på sparing og arbeid til andre skatter og avgifter samtidig som man beholder inntektene fra grunnrentenæringene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg med dette forslaget til statsbudsjett har redusert de samlede skatter og avgifter med om lag 25 mrd. kroner påløpt siden den tiltrådte i 2013. Skattelettelsene har kommet folk flest til gode ved at trinnskatten er økt mindre enn reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt, samt at minstefradraget er økt. Om lag halvparten av personskattelettelsene har gått til personer som tjener under 600 000 kroner. Med forslaget til statsbudsjett for 2019 vil en vanlig familie ha fått 11 000 kroner i skattelettelser siden regjeringen Solberg tiltrådde.

Disse medlemmer viser til at overgangen til nye regler for beregning av bilavgifter basert på CO2-utslipp, WLTP, utsettes til 2020. Disse medlemmer mener det er viktig at man har god tid til å gjennomføre en best mulig overgang fra gammel til ny målemetode, og at man streber etter å gi både bransjen og forbrukerne mest mulig forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til at det fortsatt skal lønne seg å kjøpe trygge og miljøvennlige familiebiler.

Disse medlemmer mener det er positivt for vanlige folks lommebøker at det i forslaget til statsbudsjett foreslås å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig- og fritidseiendom. I forslaget settes maksimal sats på kommunal eiendomsskatt ned fra syv til fem promille. Dette vil bidra til å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom. Disse medlemmer vil understreke at årets skatte- og avgiftsopplegg vil styrke vekstevnen i økonomien, lette omstillingen og gi rom for å skape nye arbeidsplasser.

2.3.2.4 Arbeiderpartiets hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil at Norge skal ha et av verdens beste offentlige velferdstilbud, som gir trygghet for alle og sikrer alle like muligheter. Høy deltagelse i arbeidslivet og et rettferdig og omfordelende skattesystem er med på å opprettholde fellesskapets inntekter. Disse medlemmer viser til at forskjellene i Norge øker, og at de 10 pst. med lavest lønn har hatt en spesielt svak utvikling etter 2015. Denne gruppen har fått redusert sin kjøpekraft med 1,6 pst. siden 2008. Flere ferske analyser fra SSB viser at forskjellene mellom folk øker i Norge. Fra slutten av 1990-tallet og frem til i dag har avstanden mellom de høyeste og laveste månedslønningene blitt betydelig større. I gjennomsnitt må en person med jobb i laveste lønnsgruppe jobbe i nesten fire måneder for å motta like mye som en gjennomsnittsperson mottar på bare én måned i høyeste lønnsgruppe. I tillegg ser vi nå tendenser til at ikke alle får være med når lønnsveksten skal fordeles.

Disse medlemmer viser til at skattekutt for de rike er feil medisin. Samtidig som forskjellene øker i Norge, har regjeringen sørget for at skattesystemet og velferdsytelsene blir mindre omfordelende. De samlede skatte- og avgiftsendringene under regjeringen Solberg, inkludert budsjettforslaget for 2019, summerer seg til om lag 25 mrd. kroner. De med over 100 mill. kroner i formue har i gjennomsnitt fått et skattekutt på 540 000 kroner. For vanlige folk med boliglån og netto formue under 1 million tilsvarer skattekuttene over samme fireårsperiode 3 000 kroner. Samtidig er barnehageprisene økt og pendlerfradragene kuttet, noe som rammer hardest de med de laveste inntektene.

Disse medlemmer viser til at også for 2019 legger regjeringen fram et budsjett som favoriserer de rike. Dette er spesielt overraskende, siden regjeringen selv har satt i gang et arbeid med en egen stortingsmelding om ulikhet. Dette vitner om en begynnende erkjennelse av utfordringene ved de økte forskjellene, men politikken som skaper større forskjeller fortsetter som før. Også i år fremmer regjeringen forslag om skatteøkning for norske sjøfolk, noe disse medlemmer går imot.

Disse medlemmer er uenige i det som har vært hovedprioriteten i skattekuttpolitikken til Solberg-regjeringen, som er kutt i formuesskatten til dem som har mest. Disse skattegavene har ikke ført til økte investeringer og nye arbeidsplasser. Regjeringen hevder at skattekuttene er selvfinansierende. I skatteproposisjonen for 2015 sier regjeringen at:

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»

I nasjonalbudsjettet 2015 sier regjeringen at:

«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen.»

Disse medlemmer peker på at ettersom regjeringen viser manglende evne eller vilje til å framskaffe dokumentasjon på at skattepolitikken fungerer, har Arbeiderpartiet tidligere bedt Statistisk Sentralbyrå beregne virkningen av ulike innretninger av finanspolitikken. Beregninger viser at skattekutt er et svært kostbart og lite effektivt tiltak for økt sysselsetting: For kostnaden av å generere én arbeidsplass gjennom skattekutt, kunne vi fått 15 arbeidsplasser i privat sektor ved heller å prioritere offentlige investeringer. Vi kunne fått nær 70 ganger så mange arbeidsplasser dersom vi heller prioriterte kjøp av varer og tjenester som inngår i offentlig produksjon. Det «koster» 64,7 mill. kroner det første året å skape én ny arbeidsplass gjennom skattekutt.

Disse medlemmer viser til at ulikhetene i formue øker i Norge, og at formuesskatt reduserer forskjellene. Det betyr at de 10 pst. med størst formue hadde 5,8 ganger så stor formue som gjennomsnittformuen. Under Solberg-regjeringen er formuesskatten redusert med om lag 6,9 mrd. kroner. De 1 000 rikeste i Norge har i gjennomsnitt betalt 900 700 kroner mindre i formuesskatt i perioden 2013–2017. Med regjeringens forslag til ytterligere kutt i 2019 beregner Finansdepartementet at hver av de 1 000 rikeste personene i Norge i gjennomsnitt kommer til å bidra med 180 000 kroner mindre til fellesskapet neste år, bare på grunn av lettelsene i formuesskatt. Tabellen nedenfor viser totale endringer i formuesskatt i den tilbakelagte perioden og forslaget for neste år under ett. Innen 2019 er omme, vil de tusen rikeste personene i Norge i gjennomsnitt ha bidratt med 1,3 mill. kroner mindre hver til fellesskapet siden regjeringen tiltrådte. Dette tilsvarer 602 kroner mindre i formuesskatt per dag. Så godt som alle andre, de 88 pst. med lavest formue, har i gjennomsnitt fått 300 kroner i formuesskattekutt over samme periode, tilsvarende ti øre dagen.

Disse medlemmer peker på at dette er feil politikk. Med disse medlemmers forslaget må de som har mest bidra mer, slik at det sterke fellesskapet i Norge kan opprettholdes. Formuesskatten er den mest omfordelende skatten vi har, og er dermed et av våre viktigste verktøy for å stoppe utviklingen med økte forskjeller.

Disse medlemmer foreslår å øke satsen på formuer over 1,5 mill. kroner og i tillegg innføre et nytt trinn for formuer over 5 mill. kroner med sats 1,2 pst.

Disse medlemmer peker på at regjeringen øker verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 20 til 25 pst. Det betyr at mens aksjeeiere i 2018 må skatte av 80 pst. av aksjeverdien, foreslår regjeringen at de i 2019 skal skatte av 75 pst. av aksjeverdien. Dette er ikke i tråd med skatteforliket fra 2016.

Disse medlemmer vil ha en mer omfordelende inntektsskatt. I 2016 samlet partiene på Stortinget seg om endringer i bedriftsbeskatningen. Målet var å skape trygghet og forutsigbarhet for næringslivet. Ingen er tjent med at skattesystemet endres kraftig etter hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger. Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om fordelingsprofil og skattenivå. Også innenfor skatteforliket er det mulig å sørge for at de som tjener mest og eier mest, også betaler mest skatt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at skatt på alminnelig inntekt settes ned til 22 pst. i 2019. I skatteforliket ble det enighet om at satsen for alminnelig inntekt for selskaper og person reduseres til 23 pst. innen 2018, og at ytterligere reduksjoner skulle vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, da spesielt i våre naboland. En selskapsskattesats på 23 pst. er om lag på linje med gjennomsnittet i OECD.

Disse medlemmer mener det er uklokt å fremskynde kappløpet mot bunnen, all den tid vi ikke har bedre løsninger for alternative skatteinntekter. Skattekuttet går til syvende og sist ut over finansieringen av vår felles velferd.

Disse medlemmer vil derfor beholde skattesatsen på 23 pst. og foreslår å innrette skatten slik at personer med inntekt inntil 750 000 får lavere skatt. Personer med inntekter over dette vil få en skatteskjerpelse. Slik blir fordelingen mellom lavtlønte og høytlønte mer rettferdig.

Tabell 1 Endring i formuesskatt for alle som er 17 år og eldre etter beregnet nettoformue

bildetilinns3s-1.jpg

Kilde: Finansdepartementet (budsjettspørsmål 15 fra AP)

*Summen av faktisk redusert skatt for 2013–2017, estimert for 2018 og forventet for 2019. I ytterste kolonne er skattesummen fordelt på 2 191 dager.

Tabell 2 Arbeiderpartiets opplegg for personbeskatningen

bildetilinns3s-2.jpg

Disse medlemmer vil videreføre følgende skatter på 2018-nivå:

Petroleumsskatten beholdes på 55 pst. (friinntektsskatt beholdes på 5,3 pst.). Grunnrenteskatten for vannkraft beholdes på 35,7 pst. Skattesats på overskudd i finansnæringen beholdes på 25 pst. Det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister justeres slik at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt for pensjonister skal opprettholdes på 2018-nivå når skattesatsen på alminnelig inntekt øker i forhold til regjeringens forslag og trinnskatten økes. Den lavere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer i Nord-Troms og Finnmark justeres tilsvarende som satsen for landet for øvrig, slik at satsforskjellen mellom Nord-Troms og Finnmark og resten av landet er opprettholdt.

Disse medlemmer viser til at skattesatsen på utbytte holdes på samme nivå som regjeringens forslag, hvilket betyr en oppjusteringsfaktor på 1,377.

bildetilinns3s-3.jpg

Figur 2. Mer omfordelende skatteopplegg med Arbeiderpartiet. Gjennomsnittlig endring i inntektsskatt per inntektsgruppe, avrundet til nærmeste hundrelapp. Kroner.

Disse medlemmer ønsker et mer omfordelende skattesystem, slik at de med minst betaler mindre skatt, og øker derfor satsen i minstefradraget til 48 pst. Dette kompenserer for de økte forskjellene i lønnsveksten vi har sett de siste årene.

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for pendling ved å kompensere for mer av reiseutgiftene pendlingen medfører, og foreslår derfor å redusere bunnfradraget i reisefradraget med 7 700 kroner for 2019.

Disse medlemmer viser til at høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet er et bærende element i den norske modellen. Det bør være attraktivt for både arbeidstakere og arbeidsgivere å organisere seg. Disse medlemmer øker derfor fagforeningsfradraget med 1 000 kroner til 4 850 kroner.

Disse medlemmer påpeker også at et eget sted å bo til en overkommelig pris er avgjørende for å leve et selvstendig og godt liv, går imot regjeringens forslag om å redusere utlånsrammene i Husbanken for 2019 og øker rammene til Husbanken med 9 mrd. kroner for 2019 samt 100 mill. kroner til bostøtte.

Disse medlemmer viser til at globale teknologiselskaper i dag kan levere tjenester i stort omfang og samtidig enkelt unnlate å betale skatt. Det skaper skjeve konkurransevilkår mellom bedrifter og utfordringer for norsk økonomi. Å bekjempe skatteomgåelse og overskuddsflytting er viktig for både bærekraften i velferdssamfunnet og tilliten til skattesystemet og myndighetene. Dersom multinasjonale selskaper gjennom ulike tilpasninger beskattes på et nivå som ligger under nasjonale skattenivåer, kan dette medføre at nasjonale selskaper taper i konkurransen med de multinasjonale. Disse medlemmer har aktivt jobbet for å få regjeringen med på å styrke Norges arbeid mot dette, både gjennom forslag om et norsk eierskapsregister, presisering av land-for-land-regelverket, og gjennom våre krav i forliket om bedriftsbeskatningen. Disse medlemmer støtter tiltaket med en rentebegrensningsregel.

Disse medlemmer etterlyser framdrift i regjeringens arbeid for å beskatte selskaper som ikke er fysisk til stede i Norge. Storbritannia har nylig varslet at de går inn for å innføre en egen skatt for de internasjonale nettgigantene. Forslaget fra den britiske regjeringen er at selskaper som har en global omsetning på over en halv milliard pund, må betale en egen omsetningsavgift på to pst. på salg som gjøres i England. Dette vil gi staten inntekter på om lag 400 mill. kroner. Disse medlemmer mener regjeringen bør utrede en lignende skatt i Norge.

Disse medlemmer foreslår å øke pensjonen til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner i året fra 1. mai 2019. Minstepensjonister er overrepresentert på fattigdomsstatistikken. De har lave pensjonsgrunnlag, ofte på grunn av deltidsarbeid, lav tjenestetid eller lignende. Per i dag får enslige minstepensjonister 194 000 kroner å leve for i året.

Disse medlemmer mener det må innføres en individuell pensjonskonto, at pensjonsopptjening i tjenestepensjonsordningen starter fra første krone man får i lønn, også for lavere stillingsbrøker enn 20 pst., og at også arbeidsforhold som varer kortere enn 12 måneder, gir grunnlag for tjenestepensjon.

Disse medlemmer viser til at individuell pensjonssparing (IPS) er en ordning hvor man kan sette av inntil 40 000 kroner per år til pensjon. Ordningen bidrar derfor til at forskjellene mellom folk også øker når vi blir eldre. I tillegg svekker ordningen andre, institusjonaliserte pensjonsordninger. Disse medlemmer foreslår derfor å avvikle ordningen.

Disse medlemmer viser til at fra og med 2018 ble produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fjernet fra eiendomsskattegrunnlaget, med en overgangsperiode på fem år. Disse grepene bidrar til inntektsbortfall som kommunene selv anslår til over 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår også å redusere den øverste satsen i den kommunale eiendomsskatten til 5 promille.

Disse medlemmer er imot å svekke kommunenes økonomiske handlingsrom fordi det fører til svekkede velferdstilbud og reduserer kommunenes selvstyre, og vil derfor fortsette å la kommunene kunne ta inntil 7 promille på bolig og fritidseiendom.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder kompensasjonsordningen for bortfall av inntekter fra produksjonsutstyr og installasjoner, er Arbeiderpartiet også bekymret for at det ikke vil være mulig å retaksere i tide, og at bevilgningen til kompensasjonsordningen ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett dersom bevilgningen ikke er tilstrekkelig.

bildetilinns3s-4.jpg
Avgifter for klimaet

Disse medlemmer viser til at miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å stimulere til miljø- og klimariktig omlegging av økonomien. Avgiftene reduserer etterspørselen etter miljøskadelige produkter og opprettholder prinsippet om at forurenser skal betale. Gode og treffsikre avgifter gjør at utslipp kuttes der hvor det er mest effektivt. Lønnsomheten i å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi øker. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer.

Disse medlemmer viser til at for å nå målet om at alle personbiler som selges i 2025, skal være nullutslippsbiler, må vi bruke avgiftssystemet til å stimulere til klimariktige valg. Vårt valg av bil låser oss til teknologi og utslippsnivå i mange år framover. Målet er at alle nye personbiler som selges fra 2025, skal være nullutslippsbiler. Det krever kraftige virkemidler i form av en tydelig favorisering av nullutslippskjøretøyer i avgiftssystemet, kombinert med en storstilt utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogenfyllestasjoner som gjør elbilen til et reelt alternativ for alle.

Disse medlemmer viser til at for å stimulere til valg av nullutslippskjøretøy foreslås følgende endringer i engangsavgiften: CO2-komponenten i engangsavgiften øker med 20 pst. per gram per kilometer for alle biler med utslipp over 95 gram per kilometer og 25 pst. for bilene som forurenser aller mest, med utslipp over 195 gram per kilometer. NOx-komponenten øker til 150 kroner per mg/km, vektkomponenten øker for biler tyngre enn 2 000 kg og får ny sats på 500 kroner. Grenseverdi for vektfradrag for ladbare hybrider økes fra 50 til 100 km. Det betyr at subsidiene til hybrider baseres på elektrisk rekkevidde. Det er viktig fordi hybrider blir svært lite miljøvennlige når de ikke går på strøm.

Disse medlemmer foreslår økninger i avgiftene på HFK/PFK (550 kroner per tonn CO2), grunnavgift på mineralolje (opp til 1,96 kroner per liter) og generell sats i CO2- avgiften på mineralske produkter (550 kroner per tonn CO2). Dette må ses i sammenheng med forslaget om CO2-fondet for å stimulere til et teknologiskifte i transportnæringen.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag til omlegging av flypassasjeravgiften. Omleggingen gir ingen reell forbedring i vilkårene for småflyplassene i distriktene og ingen dokumentert virkning på klimautslippene, og en kraftig økning av avgiften for langdistansefly ut av Europa svekker Gardermoen som utgangspunkt for interkontinentale flyvninger. Svekkelse av Gardermoen vil igjen kunne ha en negativ effekt på Avinors inntekter. Disse medlemmer viser til at en svekkelse av Gardermoen som utgangspunkt for interkontinentale flyvninger også vil påvirke kapasiteten for flytransport av fersk laks, særlig til det asiatiske markedet. Flyttes fraktkapasitet til København, vil det innebære økt transport på trailere og økte klimautslipp.

Andre avgiftsendringer

Disse medlemmer foreslår å fjerne subsidiene på utenlandsk netthandel, som i dag gir norsk næringsliv en økende konkurranseulempe. Bare i fjor og bare fra én svensk nettbutikk ble det importert over 500 tonn godteri til Norge. Ved å fjerne 350-kronersgrensen, som gjør at import fra utlandet under denne grensen slipper avgifter, konkurrerer norske og utenlandske butikker på like vilkår. Fjerning av 350-kronersgrensen vil styrke norske butikker.

Disse medlemmer viser til at tobakksbruk er den viktigste enkeltårsaken til kreft. Ifølge Kreftforeningen dør nesten 6 000 personer hvert år av tobakksrelaterte sykdommer. Likevel lar regjeringen være å bruke avgiftssystemet for å få folk til å slutte å røyke.

I statsbudsjettet for 2019 prisjusteres avgiftene på tobakk, noe disse medlemmer mener er for defensivt og derfor foreslår å øke tobakksavgiftene med 5 pst., samtidig som tobakkskvoten på taxfreehandel foreslås halvert.

I tillegg mener disse medlemmer det er uheldig at taxfreeordningen premierer ikke-røykere med en større alkoholkvote, og foreslår derfor å reversere utvidelsen av taxfree-endringen som regjeringen innførte i 2014.

Disse medlemmer viser til at merverdiavgiftsloven § 3-2 hjemler momsfritak for omsetning og formidling av helsetjenester. Der heter det at

«omsetning og formidling av alternativ behandling er unntatt fra loven dersom tjenestene ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven eller av utøvere som er registrert i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling etter lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. § 3».

Disse medlemmer mener det er viktig å ha en prinsipiell avgrensning i merverdiavgiften mot det som har dokumentert medisinsk virkning. Velværetjenester, coaching og healing kan alle gi positive erfaringer, men bør ikke sidestilles med medisinsk behandling. Imidlertid kan det være yrkesgrupper som i dag regnes under alternativ behandling, men som det kan være gode grunner til å inkludere under omsetning og formidling av helsetjenester. En innstramming overfor dem som er registrert i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling, bør ledsages av en avgrensning mot alternativ behandling for helsepersonell. Det er kjent at en del helsepersonell har alternativ behandling som en del av sin yrkesutøvelse. En fysioterapeut kan for eksempel tilby akupunktur. I slike tilfeller må det utredes hvilke praksiser som bør defineres som alternativ behandling og dermed som momspliktige tjenester.

Disse medlemmer viser til at etterspørselen etter helsetjenester øker, mens tilgangen på helsepersonell blir mer utfordrende. Vi må i fellesskap finne gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten vi sammen har bygget opp – den offentlige tjenesten der alle skal få hjelp uavhengig av hvem de er, eller hvor de kommer fra. Økningen av private aktører i helsetjenesten utfordrer både økonomi og bemanning i sykehusene våre. Disse medlemmer vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi den bidrar til privatisering og fragmentering av sentrale sykehustjenester.

Disse medlemmer mener sjokolade- og sukkervareavgiften slik den er utformet, ikke virker etter hensikten. Disse medlemmer mener derfor det haster med å få en gjennomgang av dette avgiftsssystemet, slik at avgiften faktisk innrettes slik at den har en helsemessig faktor, og slik at man unngår helt vilkårlig avgiftslegging av produkter tilnærmet uten eller uten sukkerinnhold.

Avgifter

Bokført proveny Mill. kroner

Engangsavgift

1 924

Andre miljøavgifter

793

350-kronersgrensen

1 400

Fem pst. økning tobakksavgift

235

Endringer taxfree

450

Innføring av merverdiavgiftsplikt for alternativ behandling

180

Sum avgifter

4 982

2.3.2.5 Senterpartiets hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for en fullstendig oversikt over partiets prioriteringer på skatte- og avgiftsområdet, herunder tabeller og oppstillinger.

Disse medlemmer påpeker imidlertid at Senterpartiet på bakgrunn av at regjeringen etter fremleggingen av Senterpartiets alternative statsbudsjett oppgav et økt handlingsrom, har valgt å gjøre noen tilleggsprioriteringer i finansinnstillingen. På skatte- og avgiftsområdet har dette handlingsrommet blitt brukt til å finansiere et nytt CO2-fond for næringslivets transporter gjennom en avgiftsreduksjon på 700 mill. kroner, som næringen i stedet skal få disponere til klimatiltak. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet har tradisjon for å benytte gulrot i stedet for pisk i klimapolitikken, og at partiet legger stor vekt på et næringsvennlig skattesystem som premierer skaping av verdier og arbeidsplasser og ansvarlig forretningsførsel. En oversikt over alle tilleggsprioriteringene finnes til slutt i Senterpartiets hovedmerknad i finansinnstillingen (Innst. 2 S (2018–2019)).

Et skattesystem for folk flest

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker et skattesystem som belønner arbeid, innsats og initiativ – og der skattebyrden fordeles etter evne. Disse medlemmer er uenige i regjeringens politikk med å bruke usosiale avgifter som rammer folk flest, for å finansiere store skattelettelser til dem som har aller mest.

Formålet med skatter og avgifter er etter disse medlemmers syn å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse og til å skape gode liv. Et for stort skattetrykk vil derimot hemme nyskaping, verdiskaping og det frie initiativ. Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk tar sikte på å finne riktig balanse mellom behovet for å finansiere fellesskapsløsninger og hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter. Disse medlemmer er skeptiske til dem som hevder at svaret på alle samfunnets utfordringer alltid er enten høyere skatt eller lavere skatt. I stedet er vi opptatt av å finne en innretning på skattesystemet som belønner arbeid, innsats og initiativ, og som sikrer en god sosial og geografisk fordeling mellom folk i hele landet.

Folk flest skal ikke tynges av avgifter

Disse medlemmer viser til at den sittende regjeringen har økt avgiftene med 6,6 mrd. kroner siden den tiltrådte i 2013. Samtidig har man økt bompengeinnkrevingen med 1,6 mrd. kroner i året. Konsekvensen er at mange vanlige nordmenn er blitt påført flere tusen kroner i ekstrakostnader hvert år, samtidig som de rikeste har fått betydelige skattelettelser. Disse medlemmer mener dette er feil vei å gå. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår å fjerne og redusere mange avgifter som rammer vanlige folk. Blant annet foreslår partiet å redusere el-avgiften med en halv milliard kroner i året, redusere momsen på transport og overnatting, reversere regjeringens økning av bensin- og dieselavgiftene fra 2017, reversere regjeringens økning av avgiften på alkoholfri drikke fra 2018, fjerne flypassasjeravgiften på fly under 20 tonn og fjerne både totalisatoravgiften og saftavgiften fullstendig. Disse medlemmer mener det er feil at regjeringen bruker skatte- og avgiftssystemet til å straffe folk fordi de har lang vei til jobben eller har barn som skal leveres i barnehage. Disse medlemmer mener regjeringens oppgave er å gjøre hverdagen enklere for folk – ikke å gjøre den dyrere.

Verdier må skapes

Disse medlemmer viser til at navet i den norske økonomien er de tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 pst. av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn over hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst.

Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer.

Senterpartiet vil tilrettelegge for fremtidens næringsliv ved å gjøre det enklere å starte og drive sin egen bedrift. Nedturen i petroleumsbransjen fra noen år tilbake har medført en betydelig økning i bedriftsetableringer, blant annet i Rogaland. Men potensialet for nyetableringer er stort. Dessverre vegrer mange seg for å starte for seg selv, blant annet fordi man opplever det som komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 reduserer vi trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende med 0,4 prosentpoeng, reduserer CO2-avgiften for noen mindre bedrifter, forbedrer sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende og innfører redusert el-avgift for landbruket og skip i næringsvirksomhet.

Disse medlemmer foreslår også droppe den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen som regjeringen har innført. Dette grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Disse medlemmer presser dessuten på for at regjeringen skal innføre den såkalte SMB-rabatten i kapitaldekningsregelverket – en rabatt regjeringen har lovet å få på plass i flere år, men som man enda ikke har innført. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartsbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også prioriterer å gjeninnføre de viktige startavskrivningene som regjeringen fjernet i 2017. Partiet foreslår også å forbedre andre avskrivningordninger. Dette er viktige grep for å sikre høyere investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter. Det investeres fortsatt for lite i arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer foreslår også å øke jordbruks-, fisker- og sjømannsfradragene og redusere verdsettingen av driftsmidler til 60 pst. i formuesskatten.

For å sikre likeverdige og rettferdige konkurransevilkår for gründere og arbeidstakere innenfor handelsnæringen, foreslår vi dessuten å fjerne det særlige fritaket for merverdiavgift som utenlandske bedrifter i dag får på fjernsalg av varer med verdi under 350 kroner. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge og innebære økte inntekter for norske bedrifter og arbeidstakere og det norske fellesskapet.

Skattelettelser til folk flest

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevinstene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfunnet generelt. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik øker, også i Norge, blant annet som følge av økt automatisering og høy innvandring. Senterpartiet ønsker å løse dette primært gjennom en aktiv og fremtidsrettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en restriktiv innvandringspolitikk, men mener at også skattesystemet kan ha en omfordelende effekt. I Senterpartiets alternative statsbudsjett reduseres skatten for gjennomsnittsarbeideren med ca. 2 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Med dette opplegget vil alle som tjener mindre enn rundt 720 000 kroner, få skattelette. De som har høy formue og svært god inntekt, må derimot bidra noe mer. Det mener vi er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Disse medlemmer fremhever at tabellen under viser at folk flest tjener på Senterpartiets skattepolitikk.

Antall

Gj.snittlig bruttoinnt.

Skatt

Endring i skatt

Skatt

Endring i skatt

Herav endr. formuessk.

Personer

Kroner per person

Mill. kroner

Mill. kroner

Kroner per person

Kroner per person

Kroner per person

150 000 –199 999 kr

227 688

176 610

2281

-67

10 019

-296

-22

200 000–249 999 kr

296 122

225 609

5727

-136

19 341

-459

-49

250 000–299 999 kr

329 239

275 672

11 796

-200

35 829

-609

-56

300 000–349 999 kr

350 757

324 937

18 732

-282

53 404

-805

-65

350 000 –399 999 kr

331 205

374 892

23 480

-344

70 894

-1039

-56

400 000–449 999 kr

336 448

425 159

29 679

-449

88 214

-1334

-52

450 000–499 999 kr

317 357

474 767

33 204

-509

104 626

-1604

-39

500 000–599 999 kr

547 176

547 376

70 200

-1073

128 295

-1960

-25

600 000–749 999 kr

487 560

665 436

82 923

-821

170 077

-1684

12

750 000–999 999 kr

334 122

853 256

82 380

774

246 555

2315

60

1 000 000–1 999 999 kr

232 342

1 285 936

100 375

3140

432 015

13 513

497

2 000 000–2 999 999 kr

23 817

2 379 905

21 157

930

888 300

39 049

2895

3 000 000 kr og over

14 642

6 026 438

33 491

2378

2 287 426

162 397

22 865

Figur 1. Senterpartiets opplegg for 2019 sammenlignet med å beholde dagens skattesystem

Senterpartiet – mot avgifter

Disse medlemmer peker på at også avgiftspolitikken til Senterpartiet kommer folk flest til gode. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet som eneste parti foreslår å redusere avgiftene med 1,7 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett. Bakgrunnen for dette er at avgifter rammer folk flest hardere enn de rikeste, noe regjeringens egen tabell (under) tydelig demonstrerer.

bildetilinns3s-5.jpg

Figur 2. Fordelingsegenskapene til skatter og avgifter (Kilde: Prop. 1 LS (2017–2018) Statsbudsjettet 2019)

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet står for en skatte- og avgiftspolitikk for folk flest. Disse medlemmer understreker at Senterpartiet prioriterer vanlige folk og lokalt næringsliv fremfor å gi skattelettelser til de aller rikeste og internasjonal storkapital.

Arbeid til folk i hele Norge

Velferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Et av de viktigste tiltakene er å sørge for trygge jobber for folk i hele landet. Dessverre ser man at høy innvandring, blant annet fra EØS, har ført til dårligere arbeidsforhold i mange bransjer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motvirke sosial dumping som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer foreslår derfor å heve fagforeningsfradraget til 4 000 kroner. I tillegg foreslår vi å fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere som regjeringen fikk innført i forbindelse med RNB 2018, og som gir utlendinger lavere skatt enn nordmenn for den samme jobben. Vi satser også 230 mill. kroner på en pakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Samtidig presser økte boligpriser i sentrale områder unge familier til å bli pendlere. Pendlerne har fått massive skatteskjerpelser i denne regjeringsperioden. Verdien av reisefradraget for en som bor seks mil fra jobben, er redusert med over 40 pst. siden regjeringen Solberg overtok. Dette gir 3 700 kroner mindre å rutte med for en vanlig pendler. Vi mener det skal lønne seg å jobbe selv om jobben ligger litt unna. De færreste pendler fordi de vil – pendling er ofte noe man må. For samfunnet er pendling gunstig siden det gir økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og sikrer økt sysselsetting og bedre tilgang på arbeidskraft. Da skulle det bare mangle at man fikk kompensert noen av utgiftene ved å være pendler. Vi foreslår derfor å reversere regjeringens skattesjokk for pendlere gjennom å styrke pendlerfradraget med mer enn en halv milliard kroner i årets budsjett, og i tillegg gå imot at ferje- og bomtakster skal innlemmes i reisefradragets maksimalsats, som regjeringen foreslår fra neste år.

Trygghet og stabilitet

Disse medlemmer påpeker at stabilitet og langsiktighet kanskje er den kvaliteten ved et skattesystem som er viktigst for at enkeltmennesker og bedrifter skal ha mulighet til å planlegge og utvikle sine liv og sin virksomhet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Senterpartiet legger vekt på gode og trygge rammebetingelser for næringsliv og privatpersoner i skattepolitikken. Vi ønsker å bruke finanspolitikken til å sikre stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting, bærekraftig ressursutnyttelse og gode og stabile vilkår til næringslivet på tvers av konjunkturene. Den offentlige pengebruken skal være nøktern og ansvarlig, samtidig som det skal være rom til å bruke finanspolitikken til å jevne ut konjunkturene og motvirke uønskede svingninger i økonomien. Vi mener at man skal bruke ekstra statlige midler i nedgangskonjunkturer og holde igjen i oppgangskonjunkturer. Vår politikk vil sikre høy sysselsetting over tid og redusere sjansen for langvarig ledighet for enkeltindividet, samtidig som den minsker risikoen for næringslivet.

Enklere og mindre byråkratisk

Disse medlemmer fremhever at dagens skatte- og avgiftssystem er komplisert og vanskelig å trenge inn i for både personer og virksomheter. Senterpartiet mener enkelhet og forståelighet er en kvalitet i seg selv. Det er et demokratisk poeng at skatte- og avgiftssystemet skal være gjennomsiktig og forståelig for folk flest. Vi vil jobbe systematisk for at skattesystemet skal bli enklere. De siste års utvikling mot mer digitaliserte og brukervennlige tjenester, for eksempel gjennom forhåndsutfylling av selvangivelsen og nye leveringsmuligheter, er en utvikling vi ønsker velkommen. Vi vil at forenklingen i rapporteringssystemene skal fortsette. Samtidig er det viktig at brukerne fortsatt får sørvis og veiledning fra Skatteetaten i sine nærmiljø. Særlig for mindre virksomheter er det uheldig når avstanden til skattekontoret og den ekspertisen som finnes der, øker. I sitt alternative statsbudsjett foreslår Senterpartiet flere forenklinger av skattesystemet. Bl.a. ønsker partiet å fjerne den kompliserende ordningen der gjeld blir verdsatt avhengig av skatteyters sammensetning av eiendeler. Dette vil sikre en mer forståelig skattemelding for folk flest, sikre at rabatten på f.eks. driftsmidler i formueskatten blir styrket, og sikre at Ola, som har boliglån, ikke må betale mer skatt på driftsmidlene i bedriften sin enn Preben, som er gjeldfri.

Flypassasjeravgiften

Disse medlemmer erkjenner at det er flertall for flypassasjeravgiften. Senterpartiet er imot avgiften slik den nå er utformet. Den har medført nedleggelse av flyplassen på Rygge, rammer distriktene og har liten eller ingen miljøeffekt. Senterpartiet mener at en avgift må utformes på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for fullest mulig fly på de store flyrutene i Norge og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS-området ikke er underlagt et kvotesystem. Senterpartiet ber regjeringen utrede en ny modell for flypassasjeravgift som gir miljøeffekt, og som ikke rammer flytilbudet i distriktene. Partiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2019 å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften, noe som vil innebære en avgiftslette på 100 mill. kroner og avhjelpe de mest uheldige virkningene av flypassasjeravgiften.

Grønne grep som virker

Regjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt hverken på miljø eller klima. Disse medlemmer går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd eller for å bo der de bor. Økningene i bensin- og dieselavgiftene som regjeringen har gjennomført, mener vi er skadelige for næringslivet og urettferdige for folk som ikke har mulighet til å ta tog eller buss. Man får ikke et grønt skifte av rød bunnlinje, og avstanden til nærbutikken blir ikke mindre av at man må betale mer for å komme dit. Senterpartiet foreslår derfor å reversere avgiftsøkningene på bensin og diesel fra 2017 i sitt alternative budsjett. I stedet for pisk, som regjeringen hittil har brukt nesten tre ganger så ofte som gulrot, ønsker disse medlemmer å gi positive insentiver til å velge grønnere. Vi ønsker å tilrettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest ved å satse på en storstilt utbygging av pendlerparkering ved kollektivknutepunkter og å gjeninnføre øremerkede midler til kollektivtransport i distriktene.

I tillegg satser Senterpartiet på grønne tiltak i landbruket gjennom å foreslå å gjenopprette ordningen «Klimasmart landbruk». For å legge til rette for grønn omstilling i næringslivet foreslår partiet å opprette et statlig finansiert CO2-fond i tråd med næringslivets ønsker.

Disse medlemmer og Senterpartiet vil gi full gass mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv!

Tiltak

Mill. kroner

Dep.

Lavere avgifter for folk og bedrifter

Redusere vegbruksavgiften på diesel med 35 øre

-815

Skatt

Redusere vegbruksavgiften på bensin med 15 øre

-120

Skatt

Reversere økningen fra 2018 i avgiften på alkoholfrie drikkevarer

-780

Skatt

Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.)

-533

Skatt

Redusere el-avgiften med ytterligere 1 øre per kWt (ordinær sats)

-490

Skatt

Fjerne saftavgiften

-165

Skatt

Fjerne totalisatoravgiften

-113

Skatt

Frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgift

-100

Skatt

Redusere avgifter under Mattilsynet, bl.a. kjøttkontrollgebyr

-5

LMD

Innføre redusert sats for el-avgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet

-2

Skatt

Gi landbruket redusert sats i el-avgiften fra 1. juli

-55

Skatt

Fjerne trafikkforsikringsavgift på traktorer

-100

Skatt

Reversere økningen fra 2018 av CO2-avgift for treforedlings-, fiskemel- og sildemelsindustrien

-5

Skatt

Reversere økningen fra 2018 av CO2-avgiften for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart

-13

Skatt

Redusere CO2-avgiftene og bruke midlene til CO2-fond for næringslivets transporter

-700

Skatt

Skatteendringer som gir omfordeling til folk flest

Redusere trygdeavgiften (mellomsats) fra 8,2 til 8 prosent

-2470

Skatt

Redusere trygdeavgiften (høy sats) fra 11,4 til 11 prosent

-225

Skatt

Redusere trinn 2 i trinnskatten fra 4,2 til 4,0 (-0,2)

-1190

Skatt

Redusere bunnfradrag i reisefradraget til 15 000 kroner og øke satsen til 1,60 kr/km for alle reiser

-445

Skatt

Reversere at ferje og bom skal regnes med i maksimalsatsen på reisefradraget

-12

Skatt

Øke jordbruksfradraget (minstesats 80 000 kroner, sats 50 pst. og maksimalsats 180 000 kroner)

-85

Skatt

Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent til 4000 kroner

-30

Skatt

Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner

-42

Skatt

Øke sjømannsfradraget til 85 000 kroner

-12

Skatt

Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner

-6

Skatt

Øke satsen i formuesskatten til 1 pst. og bunnfradraget til 1,7 mill. kroner

1245

Skatt

Verdsette all gjeld til 100 pst. i formueskatten

-220

Skatt

Øke trinn 1 i trinnskatten fra 1,9 pst. til 2 pst. (+0,1)

180

Skatt

Øke trinn 3 i trinnskatten fra 13,2 pst. til 15 pst. (+1,8)

2550

Skatt

Øke trinn 4 i trinnskatten fra 16,2 pst. til 18 pst. (+1,8)

1340

Skatt

Redusere innslagspunktet for trinn 4 i trinnskatten til 800 000 kroner

1442

Skatt

Avvikle skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris

45

Skatt

Fjerne standardfradraget for utenlandske arbeidstakere

16

Skatt

Fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere

85

Skatt

Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. til 1,6

1900

Skatt

Skatteendringer som sikrer bedre konkurransevilkår for norske bedrifter

Øke rabatten for driftsmidler i formueskatten til 40 pst.

-90

Skatt

Fjerne avgiftsunntaket for netthandel fra utlandet fra 1. mars (350 kronersgrensen)

1742

Skatt

Etablere elektronisk innbetalingsordning for moms på postsendinger

10

FIN

Gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.)

-310

Skatt

Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 pst.

-40

Skatt

Fjerne økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen

-1720

Skatt

Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015

15

Skatt

Tiltak for lokal verdiskaping

Øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWt til kommuner

0*

Skatt

Fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg

-15

Skatt

Redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 pst.

0*

Skatt

Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 36 pst.

0*

Skatt

Figur 3. Senterpartiets alternative skatte- og avgiftsopplegg for 2019 (*=Gir redusert skatt påløpt, men ikke bokført i 2019)

2.3.2.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at skattesystemet både kan og bør bli mer omfordelende og legge til rette for den raske og nødvendige omstillingen til nullutslippssamfunnet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er lagt fram forslag for helhetlige grep som sikrer et løft for både miljø og fordeling. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2018–2019), hvor skatte- og avgiftspolitikken også omtales.

Dette medlem viser til at regjeringen nok en gang legger fram et budsjettforslag som vil føre til økte forskjeller. Regjeringens forslag om formuesskatten alene, der økt verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler er et sentralt grep, vil gi dem med formue på over 100 mill. kroner 104 600 kroner lavere skatt, ifølge regjeringens egne beregninger. For dem med formue under 50 mill. kroner utgjør forslaget 2 600 kroner lavere skatt, og for gruppen med formue mellom 5 og 10 mill. kroner utgjør endringene 400 kroner. Dette medlem peker videre på at de tusen rikeste personene i snitt får 179 000 kroner lavere formuesskatt. Alt dette illustrerer hvor målrettet regjeringens skattepolitikk er rettet inn mot skattekutt som kommer de aller rikeste i samfunnet til gode.

Dette medlem peker på at fram til og med budsjettet for 2018 har de med inntekt over 10 mill. kroner i gjennomsnitt fått over 300 000 kroner lavere skatt fra og med 2014-budsjettet. Samtidig merker folk flest lite til reduserte skatter. En rekke grupper har i tillegg tapt på regjeringens politikk gjennom en serie smålige kutt. Eksempelvis har barnehageprisen reelt økt med 258 kroner per måned i perioden 2013–2018, noe som tilsvarer 2 838 kroner i året for å ha ett barn i barnehagen.

Dette medlem peker på at innbetalt skatt til fellesskapet kommer tilbake til innbyggerne i form av bedre og billigere velferdstilbud. Dette er noe de fleste tjener på direkte gjennom tilgang på grunnleggende velferdsgoder, og indirekte gjennom at velferd er en investering i samfunnet som kommer alle til gode. Små forskjeller og godt utbygde velferdsordninger er viktige for folks liv og er et mål i seg selv. Men dette er også forhold som gir betydelige gevinster tilbake i samfunnet i form av høyere tillit, høyere verdiskaping og færre sosiale problemer. Dette medlem peker på at selv om regjeringspartiene gjerne snakker varmt om små forskjeller, viser den praktiske politikken at dette ikke er en prioritert sak.

Skatter

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås endringer i skatte- og avgiftspolitikken i tillegg til en utbygging av velferdsordningene. Det foreslås lavere skatt på arbeid for dem med inntekt under 600 000 kroner, en mer progressiv inntektsbeskatning, innføring av en mer progressiv formuesskatt, gjeninnføring av fordelsbeskatning av bolig og økning av miljøavgifter. Forslaget om lavere skatt på lave og middels inntekter skaper rom for å øke avgiftene på skadelig forurensing. De fleste vil gå i pluss med forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Dette medlem peker på at for å få en mer rettferdig omfordeling og reduserte klimagassutslipp må vi ha en rød og grønn omlegging av skatte- og avgiftspolitikken. Dette medlem viser til at dette vil omfordele makt og verdier i samfunnet, gi økt verdiskaping og føre til mer rettferdig skattlegging. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås endringer i personbeskatningen som vil sikre skattekutt til lave og middels inntekter og et mer omfordelende skattesystem.

Skattesats, inntektsskatt og skattefordeler

Dette medlem viser til at velferdsordningene trues under presset fra den globale skattekonkurransen. Skattesatsen i Norge har allerede blitt redusert til 23 pst. gjennom flere omganger. Samtidig viser erfaring fra reduserte selskapsskattesatser internasjonalt de siste 30 årene at det dessverre ikke løser problemet med overskuddsflytting. Enda mer reduksjon nå blir derfor et steg i feil retning.

Dette medlem mener det er nødvendig å styrke omfordelingen av beskatningen av inntekt. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det å øke personfradraget i kombinasjon med økte satser på de øverste trinnene i trinnskatten og innføring av et nytt trinn 5 på inntekt over 1,5 mill. kroner. I tillegg foreslås det å øke utbytteskatten til effektiv marginalsats på 35 pst.

Dette medlem viser til at sammenhengen mellom andelen fagorganiserte og fordelingen av goder i et samfunn er sterk. Jo større andel som er medlem av en fagforening, jo jevnere er fordelingen av inntekt i et land. Den norske modellen er avhengig av en sterk fagbevegelse for å fungere. Dette medlem viser til at skattefradraget for fagforeningskontingenten har stått nominelt stille under denne regjeringen, og verdien har dermed blitt redusert. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at taket for fradrag for fagforeningskontingent økes til 6 000 kroner.

Dette medlem viser til at det videre i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås å øke sjømannsfradraget, fiskerfradraget, jordbruksfradraget og minstefradraget i pensjonsinntekt.

Dette medlem viser til at regjeringen fikk vedtatt sitt forslag om å fjerne skattefritak på sluttvederlag. Dette er en skatteøkning rettet mot dem som mister jobben, og dette medlem foreslår derfor at dette skattefritaket gjeninnføres. Dette medlem viser videre til at regjeringen fikk vedtatt kraftige innstramminger i pendlerfradraget for kost og losji i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, og foreslår at denne endringen reverseres.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er lagt opp til en storstilt satsing på fysisk aktivitet i skolen. Økt satsing på tilrettelegging for sykkel er en annen viktig satsing for økt fysisk aktivitet. Disse tiltakene er positive for folkehelsen. For å stimulere til ytterligere økt fysisk aktivitet, foreslår dette medlem at det innføres fritak for skatt og arbeidsgiveravgift for arbeidsgivers betaling av ansattes trening.

Dette medlem viser til at i tillegg til satsing på fornybar energi er det viktig å legge til rette for at mer energi blir spart. Dette medlem viser foreslår derfor at det innføres en ordning med skattefradrag for klimatiltak i bolig med tak på 50 000 kroner for å gjøre det mer lønnsomt å investere i energisparing i husholdningene. Dette medlem viser samtidig til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås ikke å senke el-avgiften med 1 øre per kWh.

Formuesskatt og arveavgift

Dette medlem viser til at formue er svært skeivt fordelt i Norge. Tidelen av husholdningene med høyest formue eier over halvparten av nettoformuen i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Den prosenten med høyest formue eier en femdel av all formue, og de 0,1 pst. med høyest formue eier nesten en tidel av all formue. Dette medlem viser til at konsentrasjon av formue fører til at forskjellene i sterkere grad videreføres mellom generasjonene, og at klasseskillene forsterkes. Dette medlem peker på at regjeringen ikke kan sannsynliggjøre at de store kuttene som er gjennomført i formuesskatten, har noen positiv effekt for verdiskaping og arbeidsplasser. Dette medlem peker videre på at en merkbar effekt likevel er at de med de største formuene får betydelige skattekutt. I en situasjon med økte forskjeller er dette helt feil medisin. Fjerningen av arveavgiften kommer her i tillegg, som en endring som svekker omfordelingsmekanismene i skattesystemet.

Dette medlem viser videre til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å øke formuesskatten ved å øke satsen tilbake til 2013-nivået, fjerne verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler, redusere bunnfradraget til 1,2 mill. kroner og innføre en progressiv formuesskatt med en tilleggssats på 0,2 pst. på ligningsformue over 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at arv er en stor kilde til ulikhet. Derfor bør arveavgiften gjeninnføres med en ny og mer omfordelende modell. Dette medlem viser derfor til Representantforslag 10 S (2018–2019) fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Audun Lysbakken om å sikre at alle, også landets rikeste, bidrar til fellesskapet gjennom gjeninnføring av en rettferdig skatt på arv.

Bolig

Dette medlem peker på at dagens skattesystem for bolig er laget sånn at det er de med de dyreste boligene som får de største skattefordelene. Det er blant økonomer bred enighet om at boligbeskatningen er moden for endring. For 2018 anslår regjeringen i Prop. 1 LS (2018–2019) at skattefordelene for boligeiere utgjør til sammen 35,5 mrd. kroner i reduserte skatteinntekter.

Dette medlem mener dette er uheldig av flere grunner.

For det første er dette skatteutgifter som fordeler seg svært skeivt i befolkningen. De med flest og størst boliger får gjennomgående mer av disse skattefordelene enn de med en vanlig bolig. De som ikke kommer seg inn i boligmarkedet, en gruppe dominert av unge og folk med lav inntekt, får heller ingen av disse skattefordelene. Dermed er folk flest med på å betale for skattesubsidiene til dem med dyrest og flest boliger.

For det andre er dette med på å forsterke prissvingninger på boligmarkedet. Dette er blant annet påpekt i rapporter utarbeidet av Det internasjonale pengefondet, IMF. Prissvingninger oppleves som en fordel for folk som eier bolig i tider hvor prisene stiger, men en risikerer også en kraftigere nedtur om prisene faller i etterkant. Ved prisfall vil dermed flere risikere å sitte igjen med en gjeld som overgår markedsverdien på boligen sin. Store prissvingninger er en enorm økonomisk risiko for husholdningene. En riktig beskatning av eiendom vil komme folk flest til gode gjennom større økonomisk trygghet, lavere prissvingninger og mer rettferdig fordeling av skatteregningen.

For det tredje har de siste årenes prisvekst gjort det særdeles vanskelig for førstegangskjøpere å etablere seg i boligmarkedet. Dette medlem viser til den såkalte «sykepleierindeksen», som måler hvor stor andel av boliger en enslig sykepleier har råd til. Ifølge oppslag i NRK fra 7. september 2018 er en enslig sykepleier med normal årslønn utestengt fra 95 pst. av boligmarkedet i Oslo. Dette medlem peker videre på at for dem som kommer seg inn i boligmarkedet, venter langt større utgifter til bolig enn for dem som kjøpte bolig bare noen år tidligere. Dette er utgifter som merkes i familiebudsjettet.

For det fjerde innebærer de samlede skattesubsidiene av eiendom at effekten av styringsrentene får mindre effekt i husholdningene enn i næringslivet. Dette medlem viser til at Norges bank i større grad ser ut til å ta boligprisveksten med i vurderingen ved rentesetting. Når prisene stiger kraftig, vil dette isolert sett tale for at renten bør settes opp. Men behovene for næringslivet kan trekke i motsatt retning. Med en riktigere beskatning av eiendom vil det bli enklere å forene disse hensynene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gjeninnføre fordelsbeskatning for bolig med bunnfradrag på 2 mill. kroner og sats på 3 promille. Det beløpet som fremkommer her, legges så til alminnelig inntekt i skatteligningen og beskattes med 23 pst. Dette har en svært god fordelingsprofil isolert sett, fordi det er sterk sammenheng mellom inntekt og boligverdi. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett også foreslås redusert skatt på arbeid, som vil mer enn kompensere for denne boligskatten, jf. fordelingstabellen under.

Dette medlem viser til at det har kommet forslag om å fase ut rentefradraget. Dette medlem peker på at en slik endring vil slå skeivt ut, siden det er de som kom sist inn i boligmarkedet, som vil få de største skatteøkningene med en slik endring. Det er derfor et langt bedre grep å gjeninnføre fordelsbeskatning av bolig. Dette medlem viser til NOU 2003:9 Skatteutvalget, der det i kapittel 12 står:

«Selv om ligningsverdiene for bolig- og fritidseiendom er vilkårlig fastsatt, har skatt på bolig gode fordelingsvirkninger. Det skyldes at den reelle boligformuen er skjevt fordelt og sterkt avhengig av husholdningenes økonomi og finansieringsevne. Andelen husholdninger som eier egen bolig, stiger dessuten med inntekten. Beregninger som ble gjort i forbindelse med Stoltenberg-regjeringens forslag til nye takseringsregler i Ot.prp. nr. 55 (2000–2001), viser at 9 av 10 husholdninger blant tidelen med høyest inntekt eier egen bolig, mens kun 1 av 10 eier egen bolig blant tidelen med lavest inntekt. Om lag halvparten av tidelen med høyest inntekt eier fritidsbolig. Boligskatt gir dermed en viss utjevning mellom etablerte boligeiere og dem som ikke eier bolig. Dessuten gir det en viss utjevning mellom vanlige boligeiere og dem som investerer særlig mye i boligeiendom.»

Dette medlem viser til at verdsettingen av boligformue har gjennomgått en kraftig forbedring siden 2004, og at de tidligere problemene med vilkårlighet i stor grad er rettet opp. Dette medlem peker på at det i NOU 2003:9 ble påpekt at dette i seg selv ville styrke de omfordelende virkningene av fordelsbeskatning av bolig. Utvalget anbefalte derfor å videreføre og forsterke fordelsbeskatningen. Dette medlem peker videre på at utvalget understreket at fordelsbeskatningen av bolig måtte sees i sammenheng med fradraget for boliglånsrenter. Utvalget skriver:

«Fordelsbeskatningen av egen bolig bør ses i sammenheng med fradraget for boliglånsrenter. I Norge gis det ubegrenset fradrag for private gjeldsrenter. Prinsippet om symmetri i beskatningen tilsier at avkastningen på all kapital blir skattlagt som inntekt. Begrunnelsen for det generelle rentefradraget er at hoveddelen av private gjeldsrenter er knyttet til bolig, som fordelsbeskattes. Hvis inntektsbeskatningen av egen bolig avvikles (uten å erstattes med for eksempel en eiendomsskatt), vil det faglige grunnlaget for (ubetinget) fradragsrett for private gjeldsrenter falle bort.»

Dette medlem viser videre til NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi, hvor det også tas til orde for å trappe ned favoriseringen av bolig i inntektsbeskatningen.

Andre saker

Dette medlem viser til at regjeringen har utvist en stor oppfinnsomhet når det gjelder å finne ulike velferdstiltak for ulike grupper i samfunnet. Samtidig har regjeringen utvist like stor oppfinnsomhet når det gjelder å skape nye fordeler for grupper som har god økonomi fra før. Dette medlem viser til at den såkalte skatteinsentivordninga for langsiktig investering i oppstartsselskap ble innført forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017. Ordningen ble brukt av kun 238 personer i 2017, og regjeringen har heller ikke kunnet sannsynliggjøre at denne ordningen faktisk vil bidra til økte investeringer for oppstartsselskap. Derimot vil ordningen innebære en skattefordel for dem som har kapital nok å investere i slike selskap, og representerer dermed nok et målrettet skattekutt for dem med de høyeste formuene.

Dette medlem viser videre til at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble innført å utvide ordningen med skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS). Dette medlem peker på at det er viktigere å bruke handlingsrommet i statsbudsjettet til å styrke pensjonene til dem med lave pensjoner, framfor å øke skattefordelene for dem som i utgangspunktet allerede har råd til å spare ekstra til egen pensjon, og foreslår derfor at IPS-ordningen strammes inn og reverseres tilbake til slik den fungerte før endringen i 2017.

Dette medlem viser til forslaget i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å innføre en naturressursskatt på vindkraftverk etter samme modell som for vannkraftverk, hvor kommunene får en andel av skatteinntektene. Mange nye vindkraftverk er under planlegging og oppføring, og prosjektene er nå lønnsomme uten subsidier. For å ivareta en legitimitet i befolkningen og støtte til prosjektene er det viktig at en lokalt hvor prosjektene gjennomføres, får ta del i verdiskapingen.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å lukke ordningen med skattebegrensning ved liten skatteevne for nye brukere. Dette medlem peker på at dette er en ordning som utelukkende benyttes av mennesker med svært anstrengt økonomi, i hovedsak mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette er en dårlig begrunnet innstramming, som vil vanskeliggjøre situasjonen for mennesker som i utgangspunktet opplever utfordringer i hverdagen. Dette medlem går derfor imot denne endringen.

Dette medlem viser til at det er behov for store nyinvesteringer for å omstille økonomien til nullutslippssamfunnet. Dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å gjeninnføre 10 pst. ekstra startavskriving i saldogruppe d.

Dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å fjerne jordbruksfradrag for pelsdyrhold.

Dette medlem viser for øvrig til egne merknader under det enkelte forslag i denne innstillingen.

Avgifter

Dette medlem viser til at forurensing og utslipp av klimagasser har store konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn – både i Norge og i resten av verden. Miljøavgifter er et av virkemidlene vi bruker for å redusere miljøskadelig aktivitet og betale for å reparere skadene fra forurensingen. Dette medlem viser til at fellesskapets inntekter fra ulike bilavgifter har gått kraftig ned det siste tiåret. Dette skyldes først og fremst at biler som kjører på fossilt drivstoff, har fått lavere avgifter, særlig under Solberg-regjeringen.

Dette medlem viser til at avgiftspolitikken kan brukes effektivt for å få ned utslipp. CO2-avgiften har redusert bruken av fossil fyringsolje betydelig og gjort det mulig å senere innføre forbud. Ordningen med miljødifferensierte kjøpsavgifter på nye personbiler er en hjørnesten i omleggingen til en utslippsfri bilpark. Når kampen mot klimaendringene og mot naturødeleggelse skal trappes opp, er det viktig at det enkleste og billigste for forbrukerne er å la være å slippe ut klimagasser. Dersom man ønsker å støtte utvalgte næringer, bør dette gjøres på andre måter enn ved å gi fritak på utslipp fra fossil energibruk. Dette medlem mener opptrapping av avgifter på forurensing og uønsket miljøatferd må gjøres gradvis, men retningen må være tydelig.

Dette medlem mener også at det er viktig å påvirke forbrukeren idet teknologivalget tas. Har man først kjøpt en fossilbil, er det vanskeligere å unngå utslipp. Dette er et godt argument for å også vurdere flere innganger til at utslippsfrie løsninger skal lønne seg, for eksempel kjøpsavgifter, og ikke utelukkende avgifter på forbruk av fossil energi. Dette medlem viser til at Grønn skattekommisjon har diskutert behovet for dette når det gjelder kjøretøy og lignende som i dag ikke er omfattet kjøpsavgifter. De skriver:

«Utvalget mener det bør utredes nærmere om det kan innføres en miljødifferensiert avgift ved kjøp av motorisert utstyr som i dag ikke ilegges tilsvarende avgift. I første omgang kan det for eksempel være aktuelt med en miljødifferensiert avgift på motorer til fritidsbåter og at engangsavgiften på snøscootere miljødifferensieres.»

Engangsavgift og miljøavgifter

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å ytterligere gjøre biler med lavt utslipp av CO2 mer lønnsomme enn biler med høyt utslipp.

Dette medlem viser videre til at det må bli dyrere å forurense, og viser til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å øke CO2-avgiftene med 50 pst., tilsvarende 762 kroner per tonn CO2.

Dette medlem viser til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å øke veibruksavgiftene for diesel og bensin med henholdsvis 50 og 25 øre per liter. Sammen med forslagene om økt CO2-avgift innebærer dette en prisøkning på diesel og bensin på henholdsvis 1,18 kroner og 0,83 kroner per liter. Dette medlem peker på at forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om lavere skatt på arbeid vil mer enn kompensere for denne avgiftsøkningen, og at de fleste dermed vil gå i pluss.

Dette medlem går videre imot regjeringens forslag om redusert elavgift. Strøm er en verdifull ressurs, som vi ikke kan sløse bort. Dette medlem peker på at det derfor heller bør innføres skattefradrag for energieffektivisering.

Dette medlem viser til at utviklingen med lav- og nullutslippsteknologi for biler ennå ikke har fått samme omfang for båter. Fortsatt er denne teknologien i en tidlig fase, og det nødvendig å vurdere flere insentiver for å sette fart på teknologiutviklingen på dette området.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2020 fremme forslag om innføring av CO2-differensiert engangsavgift på båter for å fremme energieffektivisering og bruk av lav- og nullutslippsteknologi.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en provenynøytral ordning for momsfritak for fritidsbåter med eldrift, og vurdere ulike løsninger for å motsvare provenytapet, herunder å øke grunnavgiften på mineralolje eller CO2-differensiert engangsavgift på fritidsbåter.»

Dette medlem viser videre til egne merknader under det enkelte forslag i denne innstillingen.

Petroleumsbeskatning

Dette medlem viser til at petroleumsnæringa har betydelige skattefordeler for å fremme investeringer i utvinning av olje og gass på norsk sokkel. Når skatteinsentivene har fungert etter intensjonen, har de ført til økonomisk gevinst gjennom at det har blitt gjennomført investeringer som har hatt god inntjening. Når insentivene ikke har fungert etter intensjonen, har de ført til at det har blitt tatt investeringsbeslutninger som ikke burde blitt tatt, med hensyn til lønnsomhet. Dette medlem peker i denne sammenheng på debatten om Goliat-feltet i Barentshavet, der det ligger an til at skattebetalerne vil sitte igjen med en stor regning som følge av at skatteinsentivene har ført til at det er blitt foretatt investeringer som kan være lønnsomme for den enkelte bedrift, men ulønnsomme for samfunnet.

Dette medlem viser til at verden må omstille seg til nullutslipp i et svært stort tempo. På grunn av mange år med politisk somling, både globalt og nasjonalt, har kostnaden og omfanget av den nødvendige omstillingen blitt langt større enn de ellers hadde trengt å bli.

Dette medlem mener at Norge har et moralsk ansvar for å være en del av den globale klimaløsningen. Som en av verdens store utslippsnasjoner, som har tjent gode penger på klimaødeleggende oljeutvinning, har Norge et betydelig ansvar for å omstille økonomien og vise vei for nullutslippssamfunnet.

Dette medlem vil likevel understreke at Norge også vil tjene godt på å få fart på omstillingen til nullutslippssamfunnet. Verden må omstille seg bort fra fossil energi for å klare klimamålene. Veksten i fornybar energi har vært svært stor de siste årene og er stadig oftere i stand til å utkonkurrere fossil energi. Om Norge ikke er i forkant av utviklingen, risikerer vi å bli svært sårbare i denne globale omstillingen. Dette medlem viser til at den norske økonomien er svært avhengig av petroleumssektoren.

Dette medlem peker på at den viktigste delen av oljepolitikken skjer gjennom tildeling av konsesjoner til oljeselskapene. Dette medlem mener det ikke bør tildeles nye letearealer til oljeindustrien. Dette medlem mener samtidig at det er nødvendig med en gjennomgang av oljeskatteregimet for å unngå sløsing med samfunnets ressurser.

Dette medlem viser til at investeringer som gjøres på sokkelen i dag, er investeringer som vil forurense i mange tiår framover. Norsk oljenæring har lenge hevdet at Norge har lave utslipp fra oljeutvinningen på norsk sokkel. Dette medlem viser til at utslippene varierer sterkt fra felt til felt, der flere felt har et høyt utslipp av CO2 i utvinningsprosessen. For å sikre at det lønner seg med utslippsreduksjoner på norsk sokkel, bør CO2-avgiften økes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO2-avgiften til 1 500 kroner per tonn CO2 på norsk sokkel.

Dette medlem viser til at oljenæringa har særdeles gunstige vilkår for investeringer, og skattesystemet er bygd opp i en tid hvor målet var økte investeringer. Dette medlem mener vi nå er over i en høstings- og nedbyggingsfase, og det må reflekteres i skattesystemet. Gjennom den såkalte friinntekten får oljeselskapene en raskere avskriving på sine investeringer, en fordel som annen landbasert industri ikke nyter godt av. Dette medlem mener derfor friinntekten bør avvikles, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår dette.

Dette medlem viser til at det videre finnes enda en særordning for petroleumssektoren, gjennom den såkalte leterefusjonsordninga. Denne innebærer at oljeselskap kan få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år. Dette utbetales uten at det finnes noen garanti for at pengene noensinne vil komme tilbake i form av skatteinntekter. Dette medlem viser til at det uttalte formålet med ordningen er å gjøre det lettere for små selskaper å investere på sokkelen. Dette medlem mener dette ikke er en god nok begrunnelse for en svært omfattende særordning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å avvikle leterefusjonsordningen.

Oversikt over forslag

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor de følgende forslagene for endring i skatter og avgifter foreslås:

Sak

Påløpt

Bokført

Skatt

Formuesskatt

- Satsen økes til 1,1 prosent

- Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fjernes

- Bunnfradraget reduseres til 1,2 mill. kroner

- Det innføres en tilleggssats på 0,2 prosent på formue over 20 mill. kroner.

11 280

9024

Endring skatt: Skattesats opprettholdes på 23 prosent. Personfradraget økes til 68 000 kroner. Minstefradraget økes til 48 prosent. Utbytteskatten økes slik at effektiv skattesats blir 35 prosent.

Trinnskatten:

-Trinn 1 og 2 holdes på 2018-nivå, og innslagspunktene økes til henholdsvis 200 000 og 300 000 kroner.

-Trinn 3 og 4 økes med 3 prosentpoeng ift. 2018-nivå, og innslagspunktene beholdes nominelt på 2018-nivå.

-Det innføres et nytt trinn 5 på inntekt over 1,5 mill. kroner med sats på 27 prosent.

3 850

3080

Gjeninnføre fordelsbeskatning på bolig og fritidseiendom: Bunnfradrag på 2 mill. kroner, sats på 3 promille

2 130

1704

Holde skattesats på 23 prosent, selsksapsskatt

2 700

0

Holde skattesats på 23 prosent, konsekvensjustering finansskatt

-700

0

Øke fagforeningsfradraget til 6 000 kroner

-490

-392

Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort. Anslagsvis 2 mrd. kroner i økte inntekter for kollektivselskapene

-2500

-2000

Gjeninnføre skattefritak på sluttvederlag

-73

-61

Naturressursskatt på vindkraftverk etter samme modell som for vannkraftverk. Inntektene går til kommuner og fylkeskommuner.

-30

-30

Avvikle ordningen med såkalt skatteinsentivordning for langsiktig investering i oppstartsselskap

330

260

Reversere endringene i skattefavorisert individuell sparing til pensjon

260

210

Økt jordbruksfradrag: Satsen økes til 40 prosent, bunnfradrag økes til 80 000 og øvre grense økes til 200 000

-100

-80

Økt fiskerfradrag: Øke sats til 35 prosent og øke øvre grense til 180 000

-40

-32

Økt sjømannsfradrag: Sats økes til 35 prosent og øvre grense økes til 100 000

-60

-48

Økt minstefradrag i pensjonsinntekt: Sats økes til 38 pst. og øvre grense økes til 87 000

-700

-565

Gå mot å lukke ordningen med skattebegrensning ved liten skatteevne for nye brukere

0

-15

Reversere endringene i pendlerfradraget for kost og losji som ble gjort i statsbudsjettet 2018

-800

-640

Fritak for skatt og arbeidsgiveravgift for arbeidsgivers betaling av ansattes trening

-310

-250

Skattefradrag for klimatiltak i bolig på 50 000 kroner (ENØK og fornybar)

-630

-500

10 pst. ekstra startavskrivninger for nyanskaffelser av, og påkostninger på, driftsmidler i saldogruppe d (maskiner, inventar mv.)

-1840

-310

Fjerne jordbruksfradrag fra pelsdyrhold

7

Sum skatter

12 276

9 362

Avgifter

Reversere merverdiavgift lav sats fra 12 til 10 prosent. Gjelder bl.a. kollektivtransport og reiseliv.

-700

-530

Mer miljøvennlig engangsavgift:

-nytt utslippsintervall på 0–25 g CO2

-alle øvrige knekkpunkter nedjusteres med 10 gram

- over 185 gram: satsen økes med 20 prosent

- 115–185 gram: satsen økes med 20 prosent

- 85–115 gram: satsen økes med 15 prosent

- 60–85 gram: satsen økes med 15 prosent

- 25–60 gram: CO2-fradrag settes til 1000 kr/g

- Under 25 gram: fradrag økes til 2000 kr per gram

2 500

2 300

Øke NOx-komponenten i engangsavgifta med 200 kr per mg/km

660

600

Starte avvikling av rabatten i CO2-komponenten for alle lette varebiler (grønne skilter). Rabatten halveres.

1 500

1 400

Høyest mulige vektrabatt for ladbare hybrider reduseres fra dagens 23 pst. til 20 pst.

160

150

Øke veibruksavgiften bensin med 25 øre

220

200

Øke veibruksavgiften diesel med 50 øre

1 250

1 150

Beholde elavgift på 2018-nivå

650

490

Øke CO2-avgiftene med 50 prosent, tilsvarende 762 kroner per tonn CO2

3 693

3 358

Halvere unntaket veksthusnæringen har for naturgass og LPG

10

9

Reversere økningen i produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer tilbake til 2017-nivå

-850

-780

Øke lav sats (Norge og EØS) til 90 kroner

245

215

Øke høy sats (flyvninger over 2500 km) til 300 kroner

125

110

Sum avgifter

9 463

8 672

Forslag under strek (påvirker ikke handlingsrom i budsjettet, men går direkte til oljefondet)

Avskaffe leterefusjonsordninga

9 000

0

Øke CO2-avgiften på sokkelen til 1500 kroner per tonn CO2

2 090

1 045

Fjerne friinntekta

3 210

1 605

Sum forslag under strek

14 300

2 650

Fordelingsvirkninger

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås et skatteopplegg der de med inntekt under 600 000 kroner i snitt vil få lavere skatt. Tabellen under viser fordelingsvirkningene av forslagene om endring av skattesats, inntektsskatt, boligskatt, utbytteskatt og formuesskatt.

Bruttoinntekt

Skatt på inntekt, utbytte og bolig

Formuesskatt

Sammenlagt endring i skatt

Skatteendring i pst. av bruttoinntekt

0–149 999

-216

499

283

0,49 pst.

150 000–199 999

-1 366

502

-864

-0,49 pst.

200 000–249 999

-2 135

599

-1 536

-0,68 pst.

250 000–299 999

-2 584

740

-1 844

-0,67 pst.

300 000–349 999

-3 143

889

-2 254

-0,69 pst.

350 000–399 999

-3 214

1 044

-2 170

-0,58 pst.

400 000–449 999

-3 317

1 043

-2 274

-0,53 pst.

450 000–499 999

-3 383

1 132

-2 251

-0,47 pst.

500 000–599 999

-3 388

1 230

-2 158

-0,39 pst.

600 000–749 999

-165

1 952

1 787

0,27 pst.

750 000–999 999

6 034

3 563

9 597

1,12 pst.

1 mill.–2 mill.

22 337

9 582

31 919

2,48 pst.

2 mill.–3 mill.

94 973

36 792

131 765

5,54 pst.

3 mill. og over

271 812

217 955

489 767

8,13 pst.

I alt

1 200

2 582

3 782

0,78 pst.

(Kilde: SSB)

Regneeksempler for husholdninger

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår lavere skatt på vanlige og lave inntekter og høyere skatt til dem med høye inntekter, slik fordelingstabellene over viser. Disse inkluderer likevel ikke andre forhold som økte miljøavgifter og økt barnetrygd.

Derfor synliggjøres her hvordan endringene vil slå ut for to tenkte husholdninger, som en ser går ut i pluss. Alle tall er i forhold til regjeringens forslag for 2019:

Husholdning 1:

  • Familie med to voksne og to barn

  • Yngste barn går i barnehage

  • Begge voksne tjener mellom 400 000 og 450 000 kroner

  • De har ingen formue, men eier egen bolig

  • Strømforbruk på 25 000 kWh/år

  • De har to dieselbiler, hver med gjennomsnittlig årlig kjørelengde på 12 480 km og forbruk på 0,7 l/mil.

    Lavere skatt (skatteendring uten formuesskatt, men inkludert boligskatt)

    6634

    Økt barnetrygd, to barn, fra 1. mars

    2000

    Redusert makspris i barnehage, fra 1. august

    500

    Elavgift på 2018-nivå

    -250

    Økte utgifter til drivstoff

    -2006

    Husholdningen sitter igjen med så mye mer:

    6878

Husholdning 2:

  • Enslig uten barn

  • Har ingen formue, men eier egen bolig

  • Har strømforbruk likt gjennomsnittet i Norge (16 079 kWh/året)

  • Har en bensinbil med kjørelengde på 20 000 km/året og forbruk på 0,7 l/mil

    Lavere skatt (skatteendring uten formuesskatt, men inkludert boligskatt)

    3214

    Elavgift på 2018-nivå

    -161

    Økte utgifter til drivstoff

    -1162

    Husholdningen sitter igjen med så mye mer:

    1891

2.3.2.7 Miljøpartiet De Grønnes hovedmerknad

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett for 2019. Vårt felles skatte- og avgiftssystem har tre formål – det skal bidra til å hente inn inntekter for å finansiere de offentlige oppgavene, det skal sikre en omfordeling mellom innbyggerne, og det skal bidra til å endre relative priser i samfunnet for å stimulere forbrukerne til å fatte valg som er ønskelige. En grønn skatteomlegging er et eksempel på det siste.

For dette medlem handler denne omleggingen om langt mer enn små justeringer i skatter og avgifter. Det handler om å skape en økonomi der de reelle langsiktige miljømessige og sosiale kostnadene reflekteres i prisen på en vare. Der vi går fra en bruk-og-kast-økonomi til en kretsløpsøkonomi der ressurser settes i sirkulasjon og der næringslivet skaper merverdier med stadig mindre bruk av naturressurser. Det betyr å føre en skatte- og avgiftspolitikk som fører til reelle endringer i atferd, økonomi og forbruksmønster. Dette medlem vil understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en rettferdig skattepolitikk som reduserer de økonomiske ulikhetene mellom folk. Dette medlem vil også understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en offensiv næringspolitikk som mobiliserer hele samfunnets skaperkraft, nysgjerrighet og satsingsvilje i arbeidet for å bygge et nytt grønt næringsliv. Dette medlem foreslår derfor omfattende endringer på alle disse tre områdene i skatte- og avgiftspolitikken for 2019.

Dette medlems hovedprioriteringer i skatte- og avgiftspolitikken:

  • Mer rettferdig inntektsskatt som øker skatten for dem som har mest og reduserer den for dem som har minst.

  • Mer rettferdig formuesskatt der de største formuene beskattes hardere, samtidig som bunnfradraget i skatten økes slik at flere vanlige folk slipper formuesskatt.

  • En skattepolitikk for en mangfoldig og desentralisert næringsstruktur; målrettede skattekutt mot småbedrifter, jordbruk, og fiskeri.

  • En avgiftspolitikk som gir insentiver til mer miljøvennlig forbruk og som fremmer omstillingen mot et lavutslippssamfunn.

Et skattesystem som reduserer forskjellene

Dette medlem viser til at folk i store deler av den vestlige verden har opplevd at forskjellene har økt dramatisk de siste tiårene. Mange har fått redusert levestandard, mens de rikeste har økt sine inntekter og formuer. Denne utviklingen svekker tilliten mellom folk og ikke minst fremtidstroen til store grupper som opplever at de har færre muligheter enn sine foreldre. De siste årene har vi sett tendenser til at det samme skjer i Norge. Regjeringen Solberg har redusert skattene med 25 mrd. kroner de siste årene og velger igjen å redusere skattene. Regjeringens skattekutt er også i stor grad målrettet mot dem som har mest fra før. Regjeringens begrunnelse for å redusere selskapsskatten har vært at det vil virke positivt på investeringene i Norge og derigjennom sysselsettingen. SSB la nylig frem en rapport som viste at regjeringens skatteletter for selskaper ikke hadde økt investeringsnivået i norsk økonomi, hvilket da også skulle tilsi at det ikke har hatt noen positiv effekt på sysselsettingen. Ytterligere skattekutt synes derfor vanskelig å rettferdiggjøre som et behov for å skape verdier i det norske samfunnet. I stedet kan skattelettelsene for de som i dag har mest, bidra til å svekke fremtidens velferdssystem og øke ulikhetene i samfunnet vårt. Dette medlem vil bekjempe denne utviklingen og foreslår derfor en skattepolitikk som både forebygger fremveksten av ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt.

Formuesskatt

Dette medlem mener at formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig anerkjenner dette medlem at den kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten. Det foreslås at bunnfradraget økes slik at færre nordmenn må betale, samtidig som fordelingseffekten forsterkes ved at vi innfører en «trinnskatt» i formuesskatten med høyere satser på de største formuene. Samtidig foreslår dette medlem å reversere regjeringens forslag om en skatterabatt på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til at aksjer og driftsmidler i realiteten utgjør mesteparten av de verdiene som omfattes av formuesskatt. Å innføre en skatterabatt blir derfor en upresis og generell skattelette til grupper med stor formue. Dette medlem mener en økning i bunnfradraget er et mer målrettet grep for å begrense de negative effektene av formuesskatten.

Dette medlems hovedgrep i formuesskatten er å innføre en «trinnskatt» for formuesskatten der satsen for den statlige andelen av formuesskatten økes fra 0,15 pst. til 0,3 pst. for formuer større enn 10 mill. kroner og 0,5 pst. for formuer høyere enn 50 mill. kroner. Samtidig fjernes verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler. Samtidig foreslår dette medlem å øke bunnfradraget fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner.

Skatt på lønnsinntekt, pensjon og trygd

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn om lag 600 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over om lag 600 000 kroner vil få høyere skatt.

Dette medlem foreslår følgende endringer i bunnfradrag og trinnskatt i inntektsskatten:

  • Personfradraget økes til 72 000 kroner.

  • Trinn 1: innslagspunktet settes til 200 000 kroner.

  • Trinn 2: innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

  • Trinn 3: innslagspunkt 617 500 kroner, med sats 16,2 pst.

  • Trinn 4: innslagspunkt 993 300 kroner, med sats 19,2 pst.

  • Nytt trinn 5: innslagspunkt 1,6 mill. kroner, med sats 27 pst.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås følgende for inntektsskatt for ulike inntektsgrupper:

Bruttoinntekt

Antall

Gjennomsnittlig skatt i referansealternativet. Kroner

Miljøpartiet De Grønnes forslag basert på nye innslagspunkt, endringer i pst. og fradrag økes til 72 000 kroner

0–150 000 kroner

541 700

2 800

-200

150 000–200 000 kroner

227 700

9 900

-1 300

200 000–250 000 kroner

296 100

19 100

-2 400

250 000–300 000 kroner

329 200

35 600

-3 200

300 000–350 000 kroner

350 800

53 100

-3 500

350 000–400 000 kroner

331 200

70 600

-3 100

400 000–450 000 kroner

336 400

87 900

-2 800

450 000–500 000 kroner

317 400

104 300

-2 400

500 000–600 000 kroner

547 200

128 000

-1 800

600 000–750 000 kroner

487 600

169 700

300

750 000–1 mill. kroner

334 100

245 800

7 100

1 mill. kroner og over

270 800

571 200

39 100

Kilder: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Skattepolitikk for innovasjon, skaperglede og grønne arbeidsplasser

Dette medlem viser til at Norge er på vei inn i en omstilling der behovet for innovasjon, nyskaping og satsingsvilje er større enn noensinne. Norge har gjennom mange år tjent store penger på å selge olje og gass. Dette er aktivitet som ødelegger livsgrunnlaget vårt og som derfor må fases ut. I dag fører regjeringen Solberg en tilbakeskuende næringspolitikk som bremser denne nødvendige omstillingen. Dette medlem viser til at petroleumsnæringens sterke dominans i norsk økonomi har vært skadelig for fastlandsindustrien og flere andre sektorer fordi petroleumsnæringen har drevet opp lønns- og kostnadsnivået gjennom flere tiår og dermed svekket Norges konkurranseevne på andre områder. I årene som kommer, er det derfor nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk for å gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Dette medlem foreslår derfor en omfattende liste med skatteletter og andre tiltak som bedrer rammebetingelsene for norske fastlandsnæringer. Miljøpartiet De Grønne vil flytte skattefordelene vekk fra petroleumsindustrien til nye grønne næringer, og legge til rette for skaperglede, gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling. Dette medlem foreslår også en rekke skattelettelser rettet mot små og mellomstore bedrifter og mot tradisjonelle næringer som landbruk, fiskeri, vannkraft og skipsverft som bør gis bedre økonomiske rammebetingelser enn de har i dag. Dette kombineres med tiltak for å stimulere til forskning og utvikling.

Petroleumsskatt

Dette medlem er sterkt kritisk til dagens skatteregime for petroleumsnæringen. Hvert år bruker staten flere titalls milliarder kroner på skattefordeler til denne næringen. Dette medlem viser til at subsidier til fossilindustrien er et globalt problem som bidrar til økte utslipp over hele verden. Den store FN-rapporten «New climate economy» peker på fossilsubsidier som et av de største hindrene for å nå togradersmålet. Verdens handelsorganisasjon (WTO) definerer subsidier som: «Et finansielt bidrag fra en regjering eller annen offentlig instans som utgjør en fordel». Subsidier er ifølge WTO alle typer statshjelp til én bransje, som en annen bransje ikke får. Dette inkluderer også lån, lånegarantier, skatte- og avgiftsinsentiver, statlige kjøpsavtaler og bistand med tjenester. Dette medlem mener Norge bør iverksette en gradvis nedtrapping av petroleumsindustrien. Å avvikle petroleumsnæringens skattefordeler er et naturlig første steg. Dette medlem foreslår følgende endringer i skatteregimet for petroleumsvirksomheten som til sammen vil ha en bokført effekt på over 4 mrd. kroner i 2019.

  • Friinntekten for nye investeringer i petroleumsskatten foreslås fjernet.

  • Avskrivingssatsen økes fra 6 til 25 pst.

  • Rentetillegget i fremføringsrenten fjernes.

  • Leterefusjonsordningen avvikles, provenyeffekten av dette er usikker.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønnes forslag om en dobling av CO2-avgiften på sokkelen samtidig vil påvirke inntektene fra petroleumsskatten negativt.

Miljøpartiet De Grønnes forslag til endringer i skatteopplegget:

En sterkere omfordeling fra de som har mest til de som har minst gjennom skatteseddelen. Reverserer regjeringens forslag til skattepakke ved reduksjon av satsen fra 23 til 22 pst. og øker personfradraget til 72 000 kroner. Alle med inntekter under 600 000 kroner får lavere skatt med dette forslaget.

4 520 mill. kroner

Innføring av en trinnskatt også for skatt på formue. De med høyest formuer betaler mer i skatt. Samtidig økes bunnfradraget til 1,7 mill. kroner. Verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler fjernes.

1 034 mill. kroner

Begrense subsidieringen av boliglån ved å foreslå et tak på 3,88 mill. kroner for fradrag for renter på lån.

1 600 mill. kroner

Fjerne subsidiene av dyre forbrukslån. Fjerner retten til fradrag for renter på forbrukslån. Trolig ikke provenymessig effekt i 2019.

0

Fjerne oljesektorens skattesubsidier gjennom raske avskrivninger og investeringsfradrag. Provenyeffekten fremover vil bli på 12,5 mrd kroner, men det første årets effekt er lavere.

4 080 mill. kroner

Økt satsing på økonomisk kriminalitet og arbeid for å skattlegge multinasjonale selskap som i dag flytter inntektene sine til skatteparadis, vil gi økt skatteinngang.

500 mill. kroner

Norske verft og skipsindustri styrkes ved å endre avskrivningsreglene.

-40 mill. kroner

Det gjøres mer lønnsomt å velge elektriske næringskjøretøy ved å redusere avskrivningen for fossile næringskjøretøy.

110 mill. kroner

Øke fiskerfradraget til 200 000 kr samtidig som vi øker satsen til 35 pst.

-68 mill. kroner

Øke satsen og beløpsgrensen for fradrag i sjømannsfradraget.

-54 mill. kroner

Etablere en miljøfunnordning med skattefradrag for miljøinvesteringer i alle sektorer.

-150 mill. kroner

Avvikle skattefinansiert individuell pensjonssparing.

270 mill. kroner

Endre aksje- og opsjonsbeskatning for å gjøre det lettere for oppstartsselskap.

-920 mill. kroner

Bedret skattefradragsordning for investeringer i oppstartsselskaper.

-150 mill. kroner

Innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader.

-700 mill. kroner

Innføre en avgift på handel med aksjer og obligasjoner for å redusere spekulasjoner.

2 640 mill. kroner

Et grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at et ekte grønt skatteskifte innebærer å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å styre valgene våre i en ønsket og mer miljøvennlig retning. Norges elbilsatsing har hatt stor suksess fordi skattene og avgiftene har vært brukt for å gjøre det mer lønnsomt å velge utslippsfrie biler. Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord, og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og spise mer frukt og grønnsaker. Dette tar Miljøpartiet De Grønne på alvor og foreslår endringer i skattesystemet som bidrar til dette.

Dette medlem viser til at den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss, medfører store klimagassutslipp, og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. Vi må jobbe med å lage en økonomi som i større grad priser uttak av råvarer på en måte som reflekterer kostnaden det faktisk har. Dette medlem viser til at en økonomi basert på sirkulære prinsipper må sikre at det blir dyrere å introdusere nye råvarer inn i sirkulasjon, og i større grad stimulere til gjenbruk og reparasjoner. Vi må få et økonomisk system hvor det blir lønnsomt å hente ut de verdifulle råvarene fra avfallsprodukter.

Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det blir foreslått å introdusere en egen miljøskatt på produkter som spesielt skal skattlegge bruk av jomfruelige og miljøskadelige komponenter i produkter. Målet er at vi på sikt skal utarbeide et skattesystem som reflekterer produkters økologiske fotavtrykk. Dette medlem viser også til forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner som også vil stimulere til økt gjenbruk. Dette medlem foreslår også fjerning av merverdiavgift på frukt og grønt og økologisk mat.

Flyseteavgift

Dette medlem er av den oppfatning at dagens passasjeravgift kunne vært bedre utformet. En flyseteavgift gir større insentiv til å fylle opp flyene enn en avgift per passasjer og antas således å ha en større klimaeffekt. Dette medlem foreslår derfor å innføre en flyseteavgift, til erstatning for regjeringens flypassasjeravgift.

Netthandel

Dette medlem viser til at merverdiavgiftsfritak for netthandel kan ha en negativ konkurransevridende effekt for norske virksomheter og arbeidsplasser. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår å fjerne merverdiavgiftsfritaket for netthandel under 350 kroner. Dette medlem har merket seg at i budsjettforliket for 2019 foreslås det å fjerne denne grensen fra 1. januar 2020.

Innføring av en klimabelønningsordning

Dette medlem viser til at skal vi nå målene i klimapolitikken, så må vi være villige til å se på nye modeller. I British Colombia har de innført en karbonavgift til fordeling hvor inntekten fra innførte CO2-avgifter tilbakebetales til innbyggerne. I Norge har vi satt oss et ambisiøst mål om at nysalget av biler i 2025 kun skal være fossilfrie biler. Skal vi nå dette målet, må vi ta i bruk ytterligere virkemidler. Dette medlem foreslår innføring av en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen til den enkelte innbygger. Dersom du har en elbil, vil du ikke bare nyte godt av lave drivstoffutgifter (elektrisitet), i tillegg vil du også få refundert «din» andel av den økte bensin- og dieselavgiften. Etter dette medlems oppfatning vil dette ytterligere bidra til å vri etterspørselen vekk fra fossile biler. Inntektene fra økte drivstoffavgifter til nyttetransport nyttes til å etablere et CO2-fond for landbasert næringstransport. Fondet drives enten etter NOx-modellens prinsipper, eller det legges til Enova.

Den lave satsen for merverdiavgift

Dette medlem foreslår å redusere den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 til 10 pst. Dette medlem foreslår også å redusere prisen på kollektivreiser med 20 pst. og fjerner derfor totalt momsen på kollektivreiser.

Avgift på lakselus i oppdrettsnæringen

Oppdrettsanlegg påfører villaks og sjøørret store skader. Dette medlem mener at forurenser bør betale og foreslår en avgift på lakselus.

Raskere utskifting av bilparken og elektrifisering av transportsektoren

Miljøpartiet De Grønne jobber for innen 2020 å ha faset ut nybilsalg av fossile personbiler, og fossile varebiler og busser innen 2025. Regjeringen ønsker å fase ut nybilsalget av fossile personbiler innen 2025. Begge målene vil kreve ytterligere tiltak skal vi greie det. Dette medlem foreslår derfor å styrke virkemiddelpakken for å få til en raskere utfasing av fossile biler på veiene.

Dette medlem foreslår å:

  • Innføre en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen direkte til privatpersoner og til et fond for næringstransport – for å bidra til å skifte ut fossil nyttetransport.

  • Redusere ladbare hybriders skattefordeler, elbilene har nå betydelig lengre rekkevidde enn de har hatt tidligere og er et fullgodt alternativ for de fleste.

  • Vi innfører mva.-fritak for elektriske motorbåter, elektriske båtbatterier og elektriske småfly.

  • En dobling av NOx-satsen i engangsavgiften for å redusere lokal forurensing.

  • Reversere skattelettelser for snøscootere, motorsykler, båtmotorer og campingtilhengere.

Redusert arbeidsgiveravgift

Dette medlem viser til at å sikre at folk har jobb er et viktig tiltak mot ulikhet. Ikke siden 1990 har andelen unge uten jobb vært større. Samtidig er arbeidsledigheten høyest blant grupper med lav inntekt – innenfor industri, bygg og anlegg, reiseliv, transport og kontorarbeid. Det er også en større andel arbeidsledige blant innvandrere. Automatisering av arbeidsoppgaver bidrar til å frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver, men kan også føre til økt ledighet. Selv om arbeidsledigheten faller, faller ikke andelen av folk som er utenfor arbeidsmarkedet like mye.

Dette medlem vil bruke deler av de økte inntektene fra den grønne skatteomleggingen til å gjøre det rimeligere å ansette folk ved å redusere arbeidsgiveravgiften for grupper med lav inntekt og slik stimulere til økt sysselsetting. Reduksjonen vil gradvis økes, slik at man ikke får et «glasstak» for lavtlønte. For nye lærlinger vil dette medlem fjerne arbeidsgiveravgiften helt. Dette medlem foreslår at arbeidsgiveravgiften for denne gruppen fjernes helt fra 1. juli 2019.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes forslag til avgiftsopplegg for 2019, hvor noen av hovedsatsingene er som følger:

Fjerne momsen på frukt og grønt.

-3 000 mill. kroner

Fjerne momsen på økologisk mat, med unntak av økologisk kjøtt som får halv moms (12,5 pst.).

-380 mill. kroner

Fjerne momsen for kollektivreiser samtidig som vi reduserer den laveste satsen for mva fra 12 til 10 pst. Dette er «moroskatten» – avgift på reiseliv, transport o.l.

-1 730 mill. kroner

Fjerne moms på gjenbruk og reparasjon av klær og sko, husholdnings- og fritidsvarer.

-500 mill. kroner

Fjerne moms på gjenbruk og reparasjoner av elektronikk.

-200 mill. kroner

Øke moms på kjøtt fra 15 til 20 pst.

1 000 mill. kroner

Sjokolade og godteri har i dag samme lave momssats som mat. Mat gis lavere sats av fordelingshensyn og fordi det er ønske om lavere pris på mat. Miljøpartiet De Grønne ser ikke grunn til at den lave momsen for mat også omfatter godteri og sjokolade og øker derfor momsen for disse varene.

1 900 mill. kroner

Fjerne mva-fritak for netthandel under 350 kroner. Dette fritaket har en negativ konkurransevridende effekt for norske virksomheter og arbeidsplasser. Provenyeffekten er anslått basert på bl.a. rapport utarbeidet av Menon.

1 000 mill. kroner

Miljøpartiet De Grønne ønsker en flyseteavgift i stedet for dagens flypassasjeravgift da dette vil gi større insentiver til å kjøre med fulle fly. Avgiften differensieres på utenlandsflyvninger og innenlandsflyvninger samtidig som avgiften differensieres også innenlands. Dette for ikke å gjøre det uforholdsmessig dyrt for de som ikke har togtilbud.

8 260 mill.kroner

Øke CO2-avgiften på mineralolje til flytrafikken til 1 000 kroner per tonn, samtidig som vi fjerner fritaket for mineraloljeavgift for flytrafikken. Anslått CO2-reduksjon av de to tiltakene er mellom 190–230 000 tonn CO2.

2 150 mill. kroner

Øke momsen for flytrafikken fra lav sats 15 pst. til høy sats 25 pst.

1 625 mill. kroner

Momsfritak for elektriske motorbåter, elektriske båtbatterier og elektriske småfly.

-10 mill. kroner

Avvikle taxfree-salget på tobakk og alkohol.

1 500 mill. kroner

Øke tobakksavgiften med 15 pst.

680 mill. kroner

Opptrapping over 2 år av CO2-avgiftskomponenten i engangsavgiften for varebiler for å likestille varebiler og personbiler.

1 200 mill. kroner

Øke el-avgiften med 2 øre.

980 mill. kroner

Redusere vekstfradraget for ladbare hybridbiler til 10 pst.

750 mill. kroner

Fjerne ladbare hybriders fritak for CO2-komponenten i engangsavgiften for utslipp under 70g/km og øke avgiften ellers med 20 pst. for alle intervaller.

3 100 mill. kroner

Doble NOx-komponenten i engangsavgiften.

230 mill. kroner

Reversere reduksjon i engangsavgiften for snøscooter og motorsykler (120 mill. kroner), båtmotoravgift (180 mill. kroner) og campingtilhengere (80 mill. kroner).

380 mill. kroner

Innføre en klimabelønningsordning og dele ut inntektene fra økte bensin- og dieselavgifter for personbiltransport. Inntektene deles ut igjen med like mye per hode og betales ut en gang per år – over skatteseddelen. (Null provenyeffekt – inntektene deles ut igjen.)

0 kroner

Innføre en klimabelønningsordning for næringslivstransport. Øke bensin- og dieselavgiften og sette de økte inntektene inn på et fond som enten forvaltes av Enova eller av næringslivet selv. (Null provenyeffekt – inntektene settes på et fond.)

0 kroner

Fjerne fritak for grunnavgift på mineralolje for fiskebåter og flytrafikk.

1 950 mill. kroner

Innføre en særavgift for produkter med stor miljøbelastning.

7 000 mill. kroner

Be regjeringen utforme en modell for skattlegging av oppdrettsanlegg, fordi disse påfører villaks og sjøørret store skader. Skattleggingen bør utformes slik at det gir insentiv til redusert miljøbelastning fra oppdrettsanlegg.

900 mill. kroner

Reversere regjeringens kutt i avgift på sjokolade og sukkervarer samtidig som vi øker den rene sukkeravgiften med 40 pst.

900 mill. kroner

Innføre en materialavgift på materialbruk som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart råstoff. Gir ingen provenyeffekt.

Innføre en avgift på 10 kroner per kg på all fossil plastemballasje.

1 100 mill. kroner

Flytrafikk nyter godt av redusert momssats. Foreslås å øke denne til generell sats for moms.

1 625 mill. kroner

Øker CO2-avgiften til 600 kroner tonnet, samtidig som fritak fjernes for veksthus og for fiske og fangst i nærfarvann. Anslag for effekt for bensin og diesel til landtransport er tatt ut.

1 258 mill kroner

Avgiftsfritaket for LPG og LNG til gods- og passasjertransport for innenriks sjøfart og til offshorefartøy gjeninnføres. Avgiften straffer redere som har investert i skip med lavere utslipp.

-380 mill. kroner

Deponering av gruveavfall har negative effekter på naturen, og det foreslås derfor etablert en miljøavgift for å gi insentiver til redusert deponering.

500 mill. kroner

2.3.2.8 Rødts hovedmerknad

Komiteens medlem fra Rødt ønsker et samfunn med flere og bedre fellesskapsløsninger. Etter dette medlems syn har offentlige velferdstjenester i lang tid vært underfinansiert og utsatt for svekkelser og nedskjæringer, samtidig som de økonomiske forskjellene har økt. Dette medlem påpeker at for å snu denne utviklinga trenges en kraftig satsning på fellesskapsløsningene. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2019 hvor det er foreslått tiltak som styrker og forbedre dagens velferdstjenester, og samtidig utvider de slik at flere samfunnsoppgaver kan løses i fellesskap.

Dette medlem understreker at en slik utvidelse av fellesskapet også krever en plan for bedre finansiering av fellesskapet, som kan motvirke utviklingen hvor privat rikdom og offentlig fattigdom vokser parallelt. Dette medlem viser til at resultatet av regjeringen Solberg sitt forslag til budsjett for 2019 vil være et skattenivå som ligger om lag 27 mrd. kroner lavere enn i 2013, og som følgelig gir et mindre handlingsrom for å finansiere offentlig velferd over offentlige budsjetter. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å reversere denne utviklingen, med et netto økning i skatter og avgifter på 28 mrd. kroner. Hovedelementene i dette skatteopplegget er:

Selskapsskatt

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett reverserer regjeringas foreslåtte kutt i skatten på selskapers overskudd fra 23 til 22 pst. Det gir ingen provenyeffekt i 2019, men 2,7 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2020. I tillegg øker vi satsen for finansielle virksomheter fra 25 til 26 pst. Det gir heller ingen provenyeffekt i 2019, men 820 mill. kroner i økte skatteinntekter i 2020.

Dette medlem vil påpeke at Rødt er uenig i skatteforlikets mål om å senke satsen selskaper betaler på sine overskudd, og mener heller at Norge må gjøre mer for å hindre usunn skattekonkurranse. Dette medlem mener økt selskapsskatt må sees i sammenheng med internasjonal skatteplanlegging, og behovet for en ny og oppdatert modell som sikrer at multinasjonale selskaper betaler skatt.

En mer progressiv inntektsskatt

Dette medlem viser til forslag i Rødt sitt alternative statsbudsjett om en mer progressiv trinnskattmodell som gir et økt proveny på 12 317 mill. kroner bokført i 2019, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser videre til at den økte skatteinntekten utgjør en viktig finansiering for styrket velferd i Rødts alternative statsbudsjett. Forslaget går konkret ut på å redusere satsen på trinn 1 og 2, redusere innslagspunktet og øke satsen for trinn 3 og 4 og å innføre et nytt trinn 5 for inntekter over 1,2 mill. kroner, se tabell.

Tabell 1: Sammenligning trinnskattmodeller

Regjeringens forslag

Rødts forslag

Trinn

Innslagspunkt

Sats

Innslagspunkt

Sats

1

174 500 – 245 650

1,9 pst.

Ingen endring

1 pst.

2

245 650 – 617 500

4,2 pst.

245 650 – 600 000

3,3 pst.

3

617 500 – 993 300

13,4 pst.

600 000 – 900 000

15 pst.

4

Over 993 300

16,2 pst.

900 000 – 1 200 000

18 pst.

5

-

-

Over 1 200 000

25 pst.

Skatt på alminnelig inntekt

22 pst.

Skatt på alminnelig inntekt

23 pst.

Dette medlem viser til at med Rødt sitt forslag vil personer med inntekter under 600 000 kroner ha om lag samme inntektsskatt som med regjeringens budsjettforslag. Andelen med inntil 600 000 kroner i brutto årsinntekt utgjør om lag 75 pst. av befolkningen. Dette medlem vil også bemerke at modellen i Rødts alternative budsjett innebærer en særlig skatteskjerpelse for personer med over 2 mill. kroner i brutto årsinntekt, en gruppe som utgjør knapt 1 pst. av norske skatteytere.

Tabell 2: Fordelingseffekter av Rødts trinnskattmodell, sammenlignet med regjeringens forslag

Bruttoinntekt

Antall personer

Rødt sin endring Prosentpoeng

Rødt sin endring Kroner

0 – 200 000 kr

769 400

0

0

200 000 – 400 000 kr

1 307 300

0

0

400 000 – 600 000 kr

1 201 200

-0,1

-400

600 000 – 1 mill. kr

821 700

0,6

4 400

1 mill. – 2. mill. kr

232 300

2,1

26 750

2 mill. kr og over

38 400

3,6

135 600

Rødt foreslår dynastiskatt

Dette medlem vil påpeke at Rødts forslag til en mer progressiv trinnskatt innebærer økt beskatning for de fleste av landets aller rikeste. Men siden mange av de med høy formue står oppført med 0 i inntekt, betaler de dermed heller ikke inntektsskatt.

Dette medlem viser til nye tall fra Statistisk Sentralbyrå, som slår entydig fast at formue er svært skjevt fordelt i Norge og at ulikheten har økt betydelig de siste tiårene. Årets liste fra bladet Kapital over Norges 400 rikeste, viser også at Norge for første gang nå har over 300 milliardærer, og at formuene til de 400 rikeste det siste året har økt med over 14 pst. Veksten for kapitaleiere på toppen er med andre ord milevis høyere enn veksten i vanlige folks lønninger eller i samfunnet for øvrig. Det er etter dette medlems mening en tydelig indikasjon på at den økonomiske eliten øker sin makt og innflytelse over norsk økonomi i et raskt tempo. Dette medlem vil peke på at økonomen Thomas Piketty har vist at det trengs kraftige politiske grep for å motvirke denne utviklingen når avkastning på kapital er høyere enn den økonomiske veksten.

Dette medlem vil hevde at denne økende konsentrasjonen er et problem i seg selv. Når en liten gruppe mennesker kontrollerer store verdier, selskaper med tusenvis av arbeidsplasser, som påvirker lokalsamfunnene våre og miljøet – men som aldri stiller til valg, vil stemmeseddelen etter dette medlems mening ikke kunne måle seg med den makta de har over samfunnet. Dette medlem mener det er et demokratisk problem, og grunn til uro når konsentrasjonen av formue øker slik vi har sett over lang tid. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås en dynastiskatt bestående av tre elementer som tilsammen gir økte skatteinntekter i 2019 på 14,25 mrd. kroner:

  • 1. Ny progressiv modell for formuesskatten (8,5 mrd. kroner)

  • 2. Økt skatt på utbytte (5,75 mrd. kroner)

  • 3. Progressiv arveskatt (ingen provenyanslag)

Reell verdsetting av formue – progressiv beskatning

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg har kuttet nivået på formuesskatten med rundt 7 mrd. kroner, inkludert de foreslåtte kuttene i budsjettforslaget for 2019. I budsjettforslaget for 2019 foreslås det å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler med tilhørende gjeld fra 20 pst. til 25 pst. Sekundærbolig og tilordnet gjeld har en verdsettelsesrabatt på 10 pst. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2019 foreslår å fjerne begge disse verdsettingsrabattene, slik at personer med store formuer betaler formuesskatt på hele markedsverdien av sine eiendeler.

Dette medlem viser til at Rødt også foreslår en progressiv omlegging av formuesbeskatningen. Bunnfradraget holdes uendret på 2018-nivå, satsen økes til 1,1 pst. slik den var fram til 2013 og det etableres en tilleggssats på 0,25 pst. for nettoformuer over 10 mill. kroner. Endringene vil samlet innebære 8,5 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2019.

Økt skatt på utbytte

Dette medlem viser til at utbetalte utbytter har nådd nye høyder de siste årene, og var i 2017 på over 400 mrd. kroner. Dette er det høyeste nivået som er registrert av SSB siden aksjestatistikkens oppstart i 2004. Store deler av dette utbyttet betales ikke ut til eierne, men til eiernes holdingselskaper, som på grunn av den såkalte fritaksmodellen medfører at det ikke utløses utbytteskatt. Dette medlem viser videre til at forskere fra SSB har anslått at dersom disse tilbakeholdte inntektene hadde blitt beskattet løpende som utbytte, ville inntektsandelen til de aller rikeste vært dobbelt så høy som den offisielle inntektsstatistikken viser.

Dette medlem påpeker at Rødts forslag om økt skatt på høye inntekter medfører en økt forskjell mellom den marginale skattesatsen på lønnsinntekt og utbytte, relativt til regjeringens modell. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,44 til 1,88 for å motvirke skattetilpasning, og sikre ytterligere finansering til fellesskapet. Anslagsvis øker dette skatteinntektene med 5,3 mrd. kroner bokført i 2019, relativt til regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser i tillegg til ordningen med skjermingsfradrag på inntekter fra utbytte. Skjermingsfradraget ble innført i forbindelse med skattereformen i 2006, og fungerer som et bunnfradrag før man begynner å betale utbytteskatt. Størrelsen på denne «skatteskjermingen» fastsettes årlig i form av en skjermingsrente, slik at det kun er avkastning høyere enn «sikker avkastning» som utløser utbytteskatt. Siden rentenivået har vært lavt de siste årene, har også skjermingsrenta vært lav. Fra 2017 ble det lagt til et påslag på skjermingsrenta på 0,5 prosentpoeng.

Dette medlem viser til at at skjermingsrenta i 2017 var på 0,7 pst. En person som eier aksjer som han eller hun har kjøpt for 150 mill. kroner, vil dermed kunne motta utbytte på over 1 mill. kroner uten å betale en krone i utbytteskatt. I 2016 tilfalt over 80 pst. av alt utbytte en liten gruppe på 0,5 pst. av befolkningen over 17 år. Det er også i all hovedsak disse personene som nyter godt av ordningen med skjermingsfradrag. Dette medlem mener det ikke er rimelig at «sikker avkastning» på formue skal være unntatt skattlegging, og viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å avvikle ordningen i sin helhet til en anslått provenyeffekt på 480 mill. kroner i 2019.

Arveavgift

Dersom man ønsker et samfunn med små forskjeller mener dette medlem at man ikke kommer utenom arv, og viser til skattelistene for 2017, der 8 av 10 av Norges rikeste personer har arvet formuen sin. Dette medlem viser til at Rødt mener arveavgift er et viktig tiltak for å bekjempe forskjeller og motvirke dynastitendenser i det norske samfunnet. Dette medlem mener det trengs en ny modell for arveavgift, som gjør at vi kommer nærmere målet om at hvem foreldrene dine er, ikke skal være bestemmende for hvilke muligheter du har i livet.

Dette medlem viser til at arveavgifta ga, fram til den ble fjernet av den sittende regjeringa med virkning fra 2014, årlige inntekter på rundt 2 mrd. kroner. Dette medlem viser videre til at en svært problematisk konsekvens av dette er at statistikk over arv ikke lenger publiseres av Statistisk Sentralbyrå, og at Finansdepartementet derfor oppgir å ikke ha tilstrekkelig datagrunnlag til å beregne provenyet av den progressive modellen for arveskatt med et bunnfradrag på 5 mill. kroner som Rødts foreslår i sitt alternative budsjett:

Dette medlem viser til gjennomsnittsbeløp Rødt har innhentet fra Skattemeldingen for 2016, hvor det er frivillig å opplyse om arv eller gaver større enn 100 000 kroner, som viser at det var 510 personer som mottok over 5 mill. kroner det året. Dette utgjør om lag 1 pst. av mottakere av arv i 2016, og viser etter dette medlems mening at en slik dynastiversjon av arveskatten ikke handler om de ordinære arvene, men om å treffe de store dynastiformuene. Dette medlem vil understreke at målet med en slik skatt ikke først og fremst er å øke inntektene til fellesskapet, men å hindre dynastitendenser og at makt går i arv. En ny og bedre modell for arveskatt enn den som ble fjernet i 2014, må etter dette medlems mening utredes og innføres så snart som mulig.

Reversere skatteøkninger

I tillegg til økte skatter for de med høye inntekter, viser dette medlem til Rødts alternative budsjett, der det også foreslås skattekutt for vanlige arbeidsfolk. Der reverseres fjorårets endringer i regelverket for skattefritak på kost og losji som medfører en beregnet skatteøkning på 640 mill. kroner i 2019. Dette medlem mener arbeidstakere som må pendle, og bo på brakke, ikke er rette adressat for skatteøkninger, spesielt ikke i en tid hvor stadig flere må flytte på seg for å finne arbeid. I tillegg viser dette medlem til at særfradraget for enslige forsørgere ikke er foreslått oppjustert med prisvekst de siste årene. Dette medlem påpeker at å bare nominelt videreføre fradraget utgjør et reelt kutt, og viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å oppjustere fradraget med prisveksten siste to år til 53 895 kroner for å bedre privatøkonomien for denne gruppen.

Dette medlem viser også til at regjeringen Solberg I fjernet skattefritaket på sluttvederlag i 2016. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet medførte det økt skatt på 70 mill. kroner for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget.

Dette medlem viser til at en viktig bærebjelke i den norske modellen er sterke fagforeninger. De siste årene har imidlertid antall organiserte arbeidstakere gått ned, noe som svekker fagbevegelsens styrke. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke fagforeningsfradraget fra 3 850 kroner til 7 000 kroner som et ledd i kampen mot arbeidslivkriminalitet og sosial dumping, noe som innebærer 570 mill. kroner lavere skatt for fagorganiserte i 2019. Til sammen kutter Rødt skatter for 1,3 mrd. kroner.

Begrensninger på rentefradrag og sparing i BSU

Dette medlem viser til det høye boligprisnivået og gjeldsveksten for norske husholdninger, og foreslår å innføre begrensninger både på BSU-ordningen og å sette et tak på gjeld som gir fradrag for renteutgifter på 50 G. Disse endringene er anslått å gi et proveny på 1 420 mill. kroner i 2019.

Avgifter

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det framgår at Rødts politikk består i å finansiere fellesskapet med skatter, ikke avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom fattig og rik, enten det er basert på løpende inntekter som lønn og utbytte, eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter differensieres ikke ut fra inntekt eller formue, og kan derfor ramme usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske handlingsrommet for en som har lite enn en som har mye. Derfor er det det i Rødts alternative budsjett kun er foreslått en netto avgiftsøkning på 1,4 mrd. kroner i 2019.

Dette medlem viser videre til at ikke-fiskale avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk, for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen. I Rødts alternative statsbudsjett foreslås det økninger i en del slike miljøavgifter, som flypassasjeravgiften og CO2-avgiften. Men for å hindre at økte miljøavgifter gir et økt avgiftsnivå totalt, foreslår Rødt samtidig avgiftskutt som en del av miljøpolitikken. Dette medlem viser spesielt til forslag om å kutte 1 230 mill. kroner i merverdiavgifta, ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift som gjelder kollektiv transport, kino og overnatting fra 12 til 10 pst.

Dette medlem viser i tillegg til forslag om å øke avgifter som ikke betales direkte av forbrukere, som en ny miljøavgift for oppdrettsselskaper, avgift på deponering av gruveavfall og å fjerne fritaket på el-avgift for krypto-produksjon.

Brusavgift og avgiftsfri netthandel under 350 kroner

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at sjokolade- og sukkervareavgiften reduseres til (prisjustert) 2017-nivå, men at sukkeravgiften på alkoholfrie drikkevarer mv. økes ytterligere, etter økningen på 40 pst. i fjorårets budsjett. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der også denne avgiften reverseres tilbake til 2017-nivå.

Dette medlem viser til ordningen som gjør at privatpersoner kan importere varer avgiftsfritt fra utlandet opp til en grense på 350 kroner per innførsel. Avgiftsfritaket gjelder både mva., toll og særavgifter. Dette medlem viser til at ordningen fører at det blir relativt billigere å handle på nett fra utlandet enn i butikker i Norge. Dette medlem ser ingen grunn til å subsidiere netthandel, og viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å avvikle hele ordningen med avgiftsfri import under 350 kroner fra 1. april 2019.