Stortinget - Møte tirsdag den 16. februar 2021

Dato: 16.02.2021
President: Morten Wold
Dokument: (Innst. 223 L (2020–2021), jf. Prop. 59 L (2020–2021))

Innhald

Sak nr. 6 [13:54:40]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringer i forsvarsloven (klageadgang og foreldelse i erstatningssaker og Forsvarets bistand til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører) (Innst. 223 L (2020–2021), jf. Prop. 59 L (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Regjeringen foreslår i proposisjonen to endringer i forsvarsloven. For å bedre veteranenes rettigheter innføres det nå en klageadgang i erstatningssaker som gjelder psykiske belastningsskader etter forsvarsloven § 55. Klagesaksbehandlingen innlemmes i arbeidet til den eksisterende klagenemnden for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner.

Hensikten med å innføre den nye klageadgangen er å bedre rettssikkerheten til veteraner som har fått psykiske skader etter 1. januar 2010, og å sikre likebehandling av veteraner skadd før og etter dette tidspunkt. Endringen i erstatnings- og kompensasjonsordningen bygger på anbefalingen fra en ekstern arbeidsgruppe som avga sin rapport i 2020. Her var veteranene representert gjennom sine organisasjoner.

Norske veteraner er en ressurssterk gruppe som klarer seg godt både under og etter endt tjeneste. De aller fleste kommer styrket ut av deltakelse i internasjonale operasjoner. Samtidig kommer vi dessverre ikke utenom at noen også får varige skader som følge av tjenesten. Det er gledelig at vi i dag vedtar lovendringer som bedrer rettighetene for veteraner som blir skadd i tjeneste for Norge.

Denne lovproposisjonen omfatter videre forslag om å endre forsvarsloven slik at det gis en klarere lovhjemmel om Forsvarets bistand til ulike myndigheter og beredskapsaktører i sivil sektor. Politiets mulighet til å be om bistand fra Forsvaret har de siste årene blitt betydelig forbedret gjennom forenkling av bistandsinstruksen. Samtidig er det slått fast i en rekke stortingsdokumenter at også andre offentlige myndigheter enn politiet kan motta bistand fra Forsvaret. Slik bistand har derfor også vært gitt i mange år.

Regjeringen ser et behov for en nærmere og mer presis regulering av Forsvarets bistand til sivil sektor. Under større og alvorlige hendelser vil man kunne komme i en situasjon der flere aktører ønsker å be om bistand fra Forsvaret, eksempelvis politiet, Sivilforsvaret, Røde Kors og større bedrifter med ansvar for kritisk infrastruktur. En mer presis regulering av Forsvarets bistand til sivil sektor, enten offentlige myndigheter eller aktører utenom offentlige myndigheter, vil kunne bidra til å redusere responstiden, tydeliggjøre prioriteringen og i siste instans være med og redde liv.

Ifølge regjeringen har håndteringen av covid-19 vist at det er behov for en sentral mekanisme for koordinering av prioritering av bistandsordninger på sivil side før disse sendes til Forsvaret. Forskriften som skal utarbeides, vil derfor inneholde detaljerte bestemmelser om bl.a. vilkårene for Forsvarets bistand, hvem som kan anmode om bistand, utgiftsdekning og krav til innholdet i bistandsanmodninger. Videre vil den fastsette klare prosedyrer for hvordan anmodninger framsettes, koordineres og prioriteres, og hvordan bistandsoperasjoner skal ledes.

Det er positivt at regjeringen på denne måten har tatt med seg erfaringene fra håndteringen av pandemien og ber Stortinget om å gjøre de nødvendige lovendringene slik at innsatsen kan fungere best mulig, enten det er snakk om innsats fra Heimevernet, vakthold på grensen, utlån av telt- og sanitetsutstyr til spesialhelsetjenesten eller andre ting.

Jeg vil avslutte med å si at dette er god krisehåndtering i praksis, og det er hyggelig å se at et bredt flertall i Stortinget stiller seg bak proposisjonen.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det har vært viktig for Senterpartiet å sikre at staten tar vare på veteraner på en verdig og god måte. Det er mennesker som har stilt opp for oss, og vi er nødt til å stille opp for dem. Det er viktig at veteranene ikke møter et statsapparat der ansvar og tiltak er spredt på mange instanser, slik at de blir stående med lua i hånda. Vi må hjelpe mennesker som har opplevd vanskelige ting, og som må leve med senskader. Mange har kommet i en veldig alvorlig livssituasjon som følge av innsatsen de har gjort for Norge.

Senterpartiet merker seg at deler av denne proposisjonen kommer som et svar på Stortingets bestilling til regjeringen gjennom Innst. 21 S for 2020–2021. Det var et representantforslag om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader. Senterpartiet støttet de vedtakene som proposisjonen bygger på og svarer ut. Vi støtter derfor de endringene i loven som omhandler klageadgang og foreldelse i saker som omhandler psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner.

Senterpartiet er glad for at et samlet storting går inn for viktige lovendringer som vil bedre hverdagen til veteraner med varige men etter tjeneste for landet. For mange mennesker kan dette gi nytt pågangsmot i en tøff tilværelse og en følelse av å bli tatt på alvor.

Senterpartiet støtter også endringene i forsvarsloven som gir hjemmel til å fastsette forskrift om Forsvarets bistand til andre offentlige myndigheter enn politiet og til andre beredskapsaktører. Senterpartiet merker seg at Forsvarets bistand til andre offentlige myndigheter enn politiet i liten grad har vært lov- eller forskriftsregulert, men heller regulert i faste samarbeidsavtaler eller avtalt i det enkelte tilfellet. Den foreslåtte lovreguleringen vil i seg selv ikke åpne for annen eller mer bistand til andre offentlige myndigheter enn politiet enn det som det til nå har vært mulighet for.

Senterpartiet vil peke på viktigheten av god samhandling mellom beredskapsetater i Norge i dag. Å klargjøre hvor, hvem og i hvilke tilfeller Forsvaret kan bistå samfunnet, mener vi er hensiktsmessig for å styrke beredskapen i Norge. Mer strømlinjeformede prosesser vil kunne være ressursbesparende og tidsbesparende i krevende situasjoner. Erfaringer fra koronakrisen har aktualisert behovet for en slik forskrift.

På bakgrunn av dette vil Senterpartiet støtte endringene i forsvarsloven.

Bjørnar Moxnes (R) []: Når Stortinget i dag vedtar endringer i forsvarsloven som skal sikre veteraner fra internasjonale operasjoner den rettssikkerheten og adgangen til erstatning som de for lengst skulle hatt, er det blant de Rødt-gjennomslagene på Stortinget som jeg er mest stolt over. Når regjeringen nå også stiller seg bak disse lovendringene, gir vi et minimum av ryggdekning til mennesker som har risikert sitt eget liv på Norges vegne.

Det er viktig, ikke bare for de mange tusen som Norge tidligere har sendt til krig i utlandet, og som har kommet hjem og kanskje har med seg minner og opplevelser som er for krevende å bære alene, det er også viktig for dem som er ute nå. For dette er viktig å huske på: Norges deltakelse i kriger i utlandet er ikke bare noe som hører fortiden til, det er noe som skjer her og nå flere steder i verden.

I morgen er det forsvarsministermøte i NATO. Søndag meldte internasjonale nyhetsbyråer om at kilder internt i NATO sa at det ikke tas noen beslutning på morgendagens møte om å trekke ut de 10 000 soldatene fra Afghanistan. Jeg håper at det disse kildene meldte på søndag, er feil, og at NATO-møtet i morgen kommer til omvendt konklusjon – at Afghanistan-krigen, etter å ha pågått i 20 år, fire ganger lenger enn annen verdenskrig, bør komme til en slutt. Det er en ødeleggende krig som vi har deltatt i hele veien, som har ført til 150 000 drepte, langt flere skadde, og som også har etterlatt mange norske veteraner med ødelagt helse.

Selv om de lovendringene vi vedtar i dag, er en seier, har arbeidet vist hvor store og alvorlige psykiske skader mange soldater er påført, særlig i Afghanistan. Når Norge på onsdag skal ta stilling til om NATO skal forkaste uttrekningsavtalen og fortsette Afghanistan-krigen, hviler det et tungt ansvar på regjeringens skuldre. Er det verdt å utsette enda flere unge norske menn og kvinner for lidelsene vi har hørt om fra veteranene som allerede er skadd, eller ikke? Dette er det alvorlige bakteppet for at Rødt har jobbet så hardt for veteranenes rettigheter. Det er ingen tvil: Selv om Rødt er mot krigene, stiller vi opp for soldatene. Når Stortinget og regjeringen sender norske kvinner og menn ut i krig, har vi også et ansvar for å ivareta dem som kommer skadde tilbake fra krigen. Det er dette ansvaret som i så mange år dessverre har sviktet. Vi har i flere år sett en nedgang i antall innvilgede erstatningssøknader, og de som kan dette best – veteranene selv – har meldt om at det skyldes en ubegrunnet innstramming som ikke engang er offisielt vedtatt noe sted.

Når Stortinget i dag vedtar de konkrete lovendringene som følger opp Stortingets støtte til Rødts forslag på dette feltet, betyr det følgende: Etter dette skal det ikke gjøres forskjell på dem som reiste ut for lenge siden, f.eks. til Libanon, og de som reiste ut nylig, til Afghanistan eller Mali. Stortinget og det politiske Norge sier høyt og tydelig at vi både ser og tar på alvor de senskadene som kan oppstå etter endt tjeneste, lenge etter endt tjeneste, og som har ødelagt folks liv. Og vi sier at fagvurderingene fra psykiatrien er det som skal ligge til grunn i vurderingen av erstatningssøknader, de skal ikke kunne tilsidesettes. Når folk er i en situasjon hvor de søker erstatning fra en mektig stat, skal de ha tilgang til tilstrekkelig juridisk hjelp. For dem som har fått sin sak avvist de seneste årene, og der det er mistanke om at gjeldende rett har blitt brutt, blir det nå mulig å få gjenopptatt saken.

Jeg er i sum derfor veldig glad for at de andre partiene – et samlet storting – har gått inn for Rødts forslag, men jeg er enda mer glad for at veteranene ikke ga opp: at de samlet seg, reiste seg, sammen med fagforeningene i Forsvaret, for å si tydelig fra om at disse menneskene som har risikert alt og kommet skadd hjem, dem skal vi ta vare på.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: La meg starte med å takke for at komiteen enstemmig går inn for de foreslåtte endringene. Forslagene vil styrke veteranenes erstatningsrettslige vern og gi en klar hjemmel for å fastsette forskrift om Forsvarets bistand til politiet og andre beredskapsaktører.

Ivaretakelse av våre veteraner er viktig. Norske kvinner og menn som sendes ut i tjeneste for internasjonal fred og sikkerhet, skal kunne føle seg trygge på at de har et erstatningsvern som fanger opp skader tjenesten kan påføre dem. De foreslåtte lovendringene vil gi personell som har blitt påført psykiske belastningsskader i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010, samme klageadgang som dem som ble skadet før dette tidspunktet. Det sikrer veteranenes rettssikkerhet og bidrar til likebehandling av alle veteraner med psykiske skader, uansett skadetilstand.

Vi har sett at foreldelseslovens regler ikke alltid passer like godt for psykisk skadde veteraners situasjon. Forslaget i proposisjonen sikrer klare og forutsigbare foreldelsesregler som vil gjøre det lettere for veteranene å søke erstatning i tide. Reglene skal gjelde alle veteraner uansett skadetidspunkt. Dette sikrer likebehandling.

Et mindretall i komiteen har uttalt seg om forvaltningslovens anvendelse og oppfølging av dette. Jeg er helt enig i at veteraner skal sikres forsvarlige rettssikkerhetsgarantier. Som det framgår av vårt brev til SIOPS, vil vi forskriftsfeste at reglene om enkeltvedtak skal gjelde for de sakene som nå gis klageadgang. Et høringsnotat om dette er nå under utarbeidelse i Forsvarsdepartementet og vil sendes på høring i løpet av våren.

Det er i en rekke stortingsdokumenter slått fast at Forsvaret kan yte bistand også til andre offentlige myndigheter enn politiet. Slik bistand er blitt gitt i flere år. Behovet for og ønsket om en regulering av slik bistand har vært kjent for departementet over tid. Lovforslaget omfatter også bistand til andre beredskapsaktører. Dette kan være offentlig eide selskaper eller helt eller delvis private selskaper. Kravet er at de må ha et definert ansvar for samfunnssikkerhet, kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur.

Det er viktig at de instansene som har ansvar for norsk samfunnssikkerhet, får anledning til å be om bistand. Det vil imidlertid alltid være den aktuelle situasjonen som skal løses, som vil være styrende for hvilke aktører som gis bistand. Håndteringen av covid-19 har vist at det er behov for en sentral mekanisme for koordinering og prioritering av bistandsanmodninger på sivil side før disse sendes til Forsvaret. I forskriften vil det derfor bl.a. bli foreslått klare prosedyrer for koordinering og prioritering. Jeg vil sikre god medvirkning i forskriftsarbeidet, slik at sektorhensyn blir hørt.

La meg avslutte med at de foreslåtte endringene vil innebære forbedringer på flere rettsområder. Lov- og forskriftsreguleringer av Forsvarets bistand til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører vil etter mitt syn komplementere reguleringen av feltet, skape større forutsigbarhet og lede til en mer ensartet praksis.

Veteranenes ve og vel har vært og er en viktig sak for meg. Jeg er derfor glad for at vi med disse lovendringene vil få enda bedre ordninger for anerkjennelse og ivaretakelse av våre veteraner.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, sjå torsdag 18. februar