Presidenten
[15:31:09 ]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Nikolai Astrup (H) [15:31:51 ] (ordfører for saken): La meg
først få lov til å takke komiteen for godt og effektivt samarbeid
om denne innstillingen.
Det er fremmet
tre forslag i dette representantforslaget som vi har til behandling.
Det første dreier seg om offentlig eierskap til vindkraft, på linje
med vannkraften. Det blir avvist av et bredt flertall i komiteen,
og det er mange gode grunner til det. Fremover vil det bli nødvendig
med en rask økning i kraftproduksjonen i Norge, uavhengig av hvor
godt vi lykkes med energieffektivisering, jf. den forrige debatten.
I dette hører både vindkraft på land og vindkraft til havs med,
og det vil være behov for privat kapital for å realisere en slik
satsing. For havvind er det anslått opp mot 1 000 mrd. kr i investeringer hvis
vi skal klare å realisere 30 GW med havvind, slik ambisjonene er.
Det er en betydelig innsats.
Vindkraft skiller
seg også fra vannkraft på flere vesentlige punkter. Historisk har
det ikke vært noen grunnrente på vindkraft på land. Regjeringen
har nylig slått fast i proposisjon til Stortinget at de heller ikke
ser at det er noen grunnrente på vindkraft til havs. Det betyr altså
at det ikke har vært noen superprofitt som kommer til fordeling,
og behovet for offentlig eierskap er derfor ikke til stede på samme
vis som for vannkraften.
Dagens eierstruktur
for vindkraftverk på land er et resultat av at investeringer i slike
har vært kjennetegnet av lav, men stabil avkastning. De fleste av
dem er realisert gjennom det felles svensk-norske sertifikatmarkedet,
altså gjennom subsidier, og det tyder jo på at det heller ikke har
vært særlig lønnsomt i de årene vi har bak oss. Det er heller ikke
utsikter, slik jeg ser det, til at det blir det i tiden fremover.
Det skal satses
mye fremover, og den kapitalen som er nødvendig, er ikke tilgjengelig
i offentlig eide kraftselskaper alene. Det vil i så fall bero på
kapitalinnskudd fra eierkommuner og fylker som ikke er tilgjengelig
i dag.
Det foreslås
også hjemfall ved konsesjonstidens utløp. Dette avvises også av
et bredt flertall. Det mener jeg er fornuftig, for det å ha hjemfall
på 30 år gamle turbiner er ikke i skattebetalernes interesse, men
det er et stort inngrep i den private eiendomsretten dersom man
skal ekspropriere grunn som er leid ut av private til vindkraftverk
i dag.
Helt til slutt:
Åpenhet om eierskap er hele komiteen enig om, selv om man ikke slutter
seg til de forslagene som er fremmet, og det er også fremsatt forventninger
til regjeringen om å følge det opp i det videre arbeidet.
Hadia Tajik (A) [15:35:02 ] : Mange vindkraftverk i Noreg er
eigde av utanlandske aktørar, og mykje av årsaka er at dei er utvikla
i ein periode der utsiktene til avkastning har vore låge, og norske
kapitalsterke aktørar har ikkje vore interesserte i å leggja pengane
sine der. Heldigvis kan me seia at nokre utanlandske aktørar har vore
villige til å stilla pengane sine til rådigheit for bygging i denne
perioden likevel. Det er noko som ser ut til å verka provoserande
på enkelte.
Det er lett å
gløyma at i utlandet er det me som er utlendingane. Det norske pensjonsselskapet
KLP er inne på eigarsida i fleire vindkraftprosjekt, bl.a. i Sverige.
Dei er òg inne på eigarsida i eit solcelleprosjekt i Egypt. Statens
pensjonsfond utland har òg gjort svært store fornybar-investeringar
rundt om i verda, inkludert vindprosjekt, bl.a. i Spania. I mars
kunne me lesa at dei saman med Storebrand er inne på eigarsida i
eit tysk vindprosjekt. Nokon vil difor seia at det er mykje seletøy,
men lite hest i forslaget som er til behandling. Viss det er problematisk
at det er utanlandsk kapital, og då typisk pensjonsfond, som er
inne på eigarsida i vindkraft i Noreg, antar eg at det òg må vera
problematisk for dei same partia at norske pensjonsfond opptrer
som utanlandsk kapital i utlandet – for det gjer dei.
Det som det likevel
er behov for, er større grad av openheit om eigarforholda når utanlandsk
kapital er involvert. Her kan ting verta betre enn i dag. Arbeidarpartiet
meiner difor saman med eit fleirtal av partia at det er viktig at
regjeringa sørgjer for at vindkraftselskap med verksemd i Noreg
vert pålagde å oppgje detaljar om eigarforhold i forbindelse med
konsesjonssøknad og ved overføring av konsesjon som følgje av eigarskifte.
Det er viktig at alle veit kven det er som har økonomiske interesser
i Noreg. Det kan òg ha betydning for nasjonal sikkerheit. Difor
er dette viktig å få fortgang i.
Dei neste åra
vil det vera behov for auka kraftproduksjon i Noreg, og det vil
krevja store investeringar. Representanten Merkesdal sa i førre
debatt at me må over frå trav til galopp, og det støttar eg fullt
ut. Viss privat kapital skal verta avskoren, vil det gjera utbygging
vanskeleg. Då vil nokon seia at me har ingen hestekrefter å mista.
For Arbeidarpartiet vil det vera viktig at vidare utbygging av vind
på land skal vera mest mogleg lokalt forankra, og at delar av kraftoverskotet
vert fordelt til lokalsamfunnet. Der går det eigne prosessar i energilova
og plan- og bygningslova som vil gje kommunane ei styrkt rolle og
endra skatteregimet for vindkraftselskapa, og det kjem me tilbake
til i denne salen.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [15:38:22 ] : Senterpartiet er positiv
til mer offentlig eierskap av vindkraft, men vi mener at det allerede
i dag finnes verktøy som kan bidra til at mer av vindkraftutbyggingen
framover er på offentlige hender. Regjeringen er godt i gang med
å fylle den verktøykassen. Kommune, fylke og stat har over 90 pst.
av produksjonskapasiteten på vannkraft, det eies av de offentlige
i dag. Dette er norske selskaper som er svært godt rigget for å
bygge ut ny energiproduksjon, både vindkraft til havs og vindkraft
til lands.
Ny kraftproduksjon
må basere seg på lokal aksept og en rettferdig fordeling av overskuddet.
Det må tilbake til lokalsamfunnene. Bare sånn kan vi få den kraften
vi trenger i årene som kommer. Det har vært store konflikter ved
utbygging av vindkraft på land de siste årene. Kommunene har fått
lite igjen for å avse arealer. Lokale folkevalgte har i sum hatt
liten påvirkning på de endelige utbyggingsplanene, og det har vært
lite transparens og åpenhet om eierskap i en del av disse selskapene.
I sum har dette skapt stor lokal motstand mot vindkraft. Jeg er
glad for at regjeringen arbeider for at registeret som skal sørge
for økt åpenhet og bekjempe hvitvasking, kommer på plass så raskt
som mulig. Regjeringen har nå fremmet en sak for Stortinget om at
kommunene skal få mer makt og myndighet gjennom endring i plan- og
bygningsloven og energiloven. Mest mulig avklaring mellom kommune
og utbygger i forkant vil også være tidsbesparende i konsesjonsprosessen.
Det er et klokt grep.
For Senterpartiet
er det viktig at selskaper som bruker fellesskapets ressurser, skal
gi mer av overskuddet tilbake til samfunnet, spesielt lokalsamfunnet
som lever med naturinngrepet.
Utenlandske selskaper
eier 67 pst. av norsk vindkraft, viser tall fra NVE. Jeg tror at
dette kommer til å endre seg i tiden framover. Offentlig eide kraftselskap
er nok blant de selskapene som er relativt konservative når de skal
vedta investeringsbeslutninger, og det er forståelig når styrene
skal forvalte verdiene til eierkommunene på en god måte, men vindkraft
på land har gjennom de siste årene blitt en moden teknologi som
er lønnsom uten støtteordninger. Når industriaktører inngår langsiktige
kraftavtaler med vindkraftaktørene i dag, er det fordi vindkraft
er blitt konkurransedyktig også på pris.
Norsk vannkraft
ble bygd ut med betydelig innslag av privat kapital, men hjemfallsretten
har sikret at det offentlige eier det aller meste av norsk vannkraftproduksjon.
Det er et gode vi skal hegne om, men vindkraft er forskjellig fra
vannkraft. Retten til å utnytte vinden tilhører grunneierne der
vinden blåser.
Til slutt vil
jeg påpeke at det vil være svært inngripende i den private eiendomsretten
dersom grunn som i dag leies ut til vindkraftproduksjon, i praksis
blir ekspropriert av staten gjennom en hjemfallsordning.
Lars Haltbrekken (SV) [15:41:37 ] : Hvert år strømmer det store
summer inn til den offentlige velferden – til barnehager, til skoler,
til eldreinstitusjoner og annet som vi nyter godt av i fellesskapet
– store summer som kommer fra den offentlig eide vannkraften. For
over 100 år siden hadde vi framsynte politikere i denne sal som
sikret at 90 pst. av vannkraftproduksjonen i Norge i dag er offentlig
eid.
Hva er den prinsipielle
forskjellen på å ha offentlig eierskap til vannkraften kontra det
å ha offentlig eierskap til vindkraften? Begge deler handler om
å utnytte en naturressurs, noe som tilhører fellesskapet. Da bør også
fellesskapet nyte godt av de store inntektene dette bringer. Derfor
har SV både i denne stortingsperioden, i dag og i den forrige stortingsperioden
flere ganger foreslått at vi skal ha et offentlig eierskap til vindkraften,
på linje med det eierskapet vi har til vannkraften.
Det argumenteres
mot hjemfall til staten på vindkraft fordi staten ikke skal arve
30 år gamle vindturbiner, men det er ikke bare vindturbinene som
blir bygd i forbindelse med vindkraftverk. Det anlegges veier, og det
bygges transformatorstasjoner. Det er en rekke ting som her kunne
tilfalle det offentlige, for det vil nok være en del av vindkraftkonsesjonærene
som søker om ny konsesjon når konsesjonen går ut. Derfor bør dette hjemfalle
staten, slik vannkraften i sin tid også hjemfalt staten.
Jeg tar med det
opp de forslagene SV står bak, både alene og sammen med andre.
Presidenten
[15:44:02 ]: Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp
de forslagene han refererte til.
Sofie Marhaug (R) [15:44:16 ] : Rødt er, som alle vet, motstander
av å bygge ut mer vindkraft. Vi mener likevel at når det først er
bygget ut vindkraft, bør disse ressursene tilfalle fellesskapet,
og det taler for et langt sterkere offentlig eierskap enn det vi
har i dag.
Vi vet fra rapporten
til Tax Justice fra 2021 at over 60 pst. av alle vindkraftverk har
utenlandske eiere. Hvis tallene fra NVE, som representanten Mykjåland
refererte, stemmer, har det tallet bare gått opp siden 2021. I tillegg
kan syv av de ti største selskapene spores tilbake til skatteparadis.
Rødt har gjentatte
ganger utfordret regjeringen på eierskap – skriftlig og i den muntlige
spørretimen – og bedt om å få en oversikt over eierskap til norske
vindkraftverk og om de kan spores tilbake til skatteparadis. Svarene
fra regjeringen har vært god dag mann – økseskaft. De har ikke kontroll
over hvem som eier vinden. Jeg har ikke sett noe til det lovede
registeret heller. Da får vi i stedet Exit-lignende tilstander,
der det grønne skiftet har blitt det grådige skiftet. Det svekker
tilliten til klimadugnaden, raserer naturen og samler pengene hos
færre enn før.
Vindkraftproduksjonen skiller
seg ganske radikalt fra annen energiproduksjon av et visst volum
her til lands. Både vann, olje og gass i Norge har hatt et sterkt offentlig
eierskap, heldigvis. Da har fellesskapet fått noe igjen for det
tunge arbeidet og de store naturødeleggelsene som denne produksjonen
har medført. Sånn er det ikke med vindkraft. Vindkraftlobbyen har
til og med klart å sutre seg til å utsette innføring av grunnrenteskatt
selv om det er helt åpenbart for alle at vindkraft har blitt svært
lønnsomt. Vi har som kjent grunnrenteskatt på både vann, olje og
gass.
Rødt er med på
det meste av forslag i dag. Vi vil understreke at vi er skeptiske
til å bygge ut mer vindkraft, for det er vi imot, enten det er i
privat eller offentlig regi. Vi har en naturkrise som ikke tillater
det. Jeg vil framheve forslag nr. 1, fra SV, MDG og Rødt, om at
vindkraftprodusentene må lage en plan for opprydding når konsesjonene
løper ut. Allerede nå begynner anlegg å dra på årene, og vi står
igjen med ødelagt natur. Jeg stoler ikke på at de utenlandske selskapene
vil rydde opp etter seg uten videre.
Ola Elvestuen (V) [15:47:29 ] : Jeg skal være kort. Venstre
går imot alle forslagene i denne saken. Vi støtter innstillingen
– at de avvises. Vi ser ingen grunn til at vi skulle gjøre noe vedtak
om å ha offentlige vindkraftverk i Norge. Vi trengte de private
aktørene, og også utenlandske aktører, tidlig da vi fikk ny vindkraft
i Norge. Det var ingen som den gang hadde sterk interesse av å etablere
vindkraftanlegg i Norge. Det er fortsatt lav avkastning. Jeg tror
det er liten grad av superprofitt innen vindkraftproduksjonen i
Norge, så vi ser ingen grunn til å gjøre noen endringer her.
Jeg synes også
det vi påpeker om at det er et betydelig norsk eierskap av vindkraftverk
ellers i Europa, er viktig. Jeg tror Statkraft i hvert fall tidligere
var den største utenlandske eieren i Tyskland. Om de er det nå,
er jeg litt usikker på, men de er en betydelig eier. Jeg ser ingen
problemer med det.
Når det gjelder
spørsmålet om hjemfall ved konsesjonstidens utløp, er jeg enig med
dem som sier at det er det ingen grunn til. Det er 30 år gamle anlegg.
At staten skal overta det, ser vi heller ingen grunn til.
Det eneste Venstre
ble med på, og som er en viktig sak, er det med åpenhet omkring
eierskap. Også der bør regjeringen være aktiv inn mot EU – vi følger
jo gjerne de samme regelverkene også der – sånn at vi er en pådriver for
større åpenhet om eierskap når det gjelder vindkraftverkene i Norge.
Med det støtter
Venstre innstillingen.
Une Bastholm (MDG) [15:49:36 ] : SV ønsker at det offentlige
skal eie vindkraften for å føre mer av selskapenes inntekter tilbake
til fellesskapet. De viser til vannkraften og bidraget som den har
gitt til velferdsstaten. Det er riktig at vannkraften har tilbakeført
store deler av verdiskapingen, både til de kommunale eierne gjennom
utbytte og også til staten gjennom grunnrenteskatten.
For vindkraft
vurderer regjeringen i dag innføring av en grunnrenteskatt. Det
gjenstår nå å se hvordan de vil foreslå utformingen av den. Dersom
den innføres, vil staten få en større del av inntektene fra vindkraft,
selv om selskapet er privat.
Kraftproduksjonen
i Norge er i all hovedsak på offentlige hender, selv om det er noe
privat. De utenlandske eierinteressene er relativt begrensede, men
økende, bl.a. innen vind. Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig
hvordan dette reguleres, og at det er åpenhet om eierskap, sånn
at fellesskapet kommer best mulig ut når det skal høstes av kraftressursene,
når det gjelder både miljø, inntekter, lokale arbeidsplasser og
arealkonflikt med andre interesser. Vår holdning er at mesteparten
av dette bør reguleres som vilkår i konsesjonssystemet for vindkraft,
og ved at kommunene har stor makt i regulering av arealene.
Miljøpartiet
De Grønne er opptatt av klok beskatning og rammer som kan gi en
raskere omstilling til en grønnere økonomi. Vi er også opptatt av
at det ikke skal betales ut store statlige subsidier som siden puttes
ned i investorenes lommer og smugles ut til Sveits, som i realiteten
var det som skjedde med den gunstige oljeskattepakken som dagens
regjeringspartier overbød Solberg-regjeringen i å gi til oljeselskapene.
Vi trenger ikke
pålegge offentlig eierskap i all vindkraft for å unngå dette. Jeg
vil understreke at offentlig eierskap heller ikke er noen garanti
for åpenhet eller til hinder for korrupsjon – tvert imot. Før sommeren
vil vi legge fram et forslag som tar hensyn til behovet for mer kapital
for omstilling til en grønnere økonomi, samtidig som mer av gevinsten
går til fellesskapet og en unngår stor privat berikelse på en felles
naturressurs.
SV ønsker å sikre
at det er midler igjen i vindkraftselskapene til opprydding av naturområdene
etter endt konsesjon. Vi er enig i at dette er viktig, og vi er
bekymret for både evnen og viljen til naturrestaurering i etterkant, også
i offentlig eide selskaper.
Vi mener dette
handler mer om god regulering og riktige krav enn om hvorvidt det
er offentlig eller privat eierskap. Derfor fremmer vi i dag et forslag
om å innføre en ordning hvor selskapene må avsette et årlig beløp som
skal sikre at det er nok midler etter endt konsesjon til å gjennomføre
en god og forsvarlig naturrestaurering. Det vil være bevisstgjørende,
og helt konkret vil det gjøre at naturrestaureringen må inngå i
kostnadsanalysene til selskapene fra starten av, uansett om selskapet
heter Statkraft eller Trønderenergi eller er helprivat. Det er et godt
forslag, og jeg håper på støtte til det.
Statsråd Terje Aasland [15:52:46 ] : Det å etablere produksjonsanlegg
for vindkraft er kapitalintensivt. Et lovverk som binder opp offentlige
midler for å realisere disse produksjonsanleggene, mener jeg er
lite hensiktsmessig og kan bli en betydelig hemsko for utviklingen av
vindkraft i fortsettelsen. Vi trenger mer utbygging av fornybar
energi, og privat kapital vil være viktig for å realisere dette
innenfor vindkraftområdet.
Når det er sagt,
er det absolutt ingen begrensninger mot at vi kan bruke det offentlige
eierskapet gjennom eksisterende kraftselskap til å delta i utbyggingen
av vindkraftverk i fortsettelsen. Tvert om: Jeg mener at eksisterende
kraftselskap i større grad egentlig burde engasjere seg i å bygge
ut også vindkraft.
Det er viktige
forskjeller mellom utbygging av vannkraft og vindkraft når det gjelder
både teknologiene og naturressursene, som gjør det krevende å skulle
likebehandle disse. Representantforslaget tar utgangspunkt i at
det er viktig å sikre offentlig eierskap når konsesjoner eventuelt
skal forlenges. Ved konsesjonens utløp vil selve anlegget ikke ha
noen verdi grunnet levetiden. Da er det bare grunnen igjen, og det
vil være lite hensiktsmessig om staten skal overta private grunneieres
posisjon, eller egentlig veldig uheldig kanskje overfor grunneiere
som stiller areal til disposisjon, fordi de tidligere har leid ut
grunnen til vindkraftproduksjonen.
Når det gjelder
krav om å oppgi informasjon om eierforhold, er dette en del av hva
som skal inngå i konsesjonssøknaden etter energiloven. I den pågående
konkurransen om havvind på norsk sokkel stilles det krav om å dokumentere
selskapsstruktur og reelt eierskap. Unnlatelse av å dokumentere
dette vil føre til at selskapene blir diskvalifisert fra den videre
konkurransen.
Jeg vil også
vise til at vi har et tverrsektorielt regelverk om register over
reelle rettighetshavere, og en ny avgjørelse fra EU-domstolen om
allmennhetens tilgang til opplysninger fra registeret har komplisert
arbeidet med utrullingen av dette. Finansdepartementet er i prosess
med å vurdere dommens betydning og ulike løsninger på denne problemstillingen.
Jeg har merket meg hva som også blir uttrykt fra salen i denne debatten
om at en følger opp akkurat det punktet gjennom de reguleringer og
regler som allerede gjelder.
Når det gjelder
istandsetting av arealet, er det allerede krav om at en skal avsette
midler og kunne stille en garanti etter tolv år for at en har kapital
og krefter til å gjennomføre det.
Presidenten
[15:55:15 ]: Da blir det replikkordskifte.
Nikolai Astrup (H) [15:55:30 ] : Representanten Marhaug sa
at det er åpenbart for alle at det «har blitt svært lønnsomt» å
investere i vindkraft. Er statsråden enig i den beskrivelsen?
Statsråd Terje Aasland [15:55:46 ] : Det er nok ikke «svært
lønnsomt» å investere i vindkraftanlegg. Det er jo lønnsomt, og
det gir en sikker og stabil avkastning, men «svært lønnsomt» er
nok et uttrykk som kan modifiseres. Når det gjelder grunnrente og
grunnlaget for grunnrente i landbasert vindkraft, mener vi at det
er til stede, og vurderer det.
Nikolai Astrup (H) [15:56:20 ] : KPMG har gått gjennom de faktiske
tallene til de vindkraftverkene vi har – i en såkalt sort boks-prosess,
slik at selskapene har kunnet gi tallene sine uten at de ble kjent
for konkurrenter og andre. De har kommet til motsatt konklusjon,
nemlig at det ikke er grunnlag for grunnrente på vindkraft på land
og derfor ikke er noen superprofitt, og at representanten Marhaug
sånn sett tar feil, mens SSB har kommet frem til et tall basert
på en teoretisk tilnærming i dette spørsmålet om at det kan være
grunnrente. Det er vel ett enkelt år de har klart å identifisere,
og det var 2021.
Hva er årsaken
til at statsråden ikke fester lit til den regnskapsmessige gjennomgangen
som revisjonsselskapet KPMG her har gjort?
Statsråd Terje Aasland [15:57:09 ] : Nå har vi hatt grunnrenteforslaget
ute på høring, og det har kommet 140 kommentarer og høringsinnspill
til dette grunnrenteforslaget. De vurderes nå, og så kommer vi tilbake igjen
til høsten med hvordan vi eventuelt ser for oss utformingen av dette.
Det som uansett er viktig for regjeringen, er å legge til rette
for at vi kan få til investeringer i vindkraftanlegg også på land,
for det er særdeles verdifullt. Det er i utgangspunktet en enkel
kraftutbygging med forholdsvis lave kostnader.
Nikolai Astrup (H) [15:57:52 ] : Jeg er enig i at det er viktig
å komme i gang med investeringer i vindkraft på land. Tror statsråden
at det er mange som nå kommer til å legge planer for å investere
i vindkraft på land før man vet hvordan innretningen på den foreslåtte
grunnrenteskatten blir? Og mener statsråden det bidrar til tempo
i investeringer i vindkraft at vi nå må vente ytterligere et halvt
år for å få avklart hva regjeringen har tenkt å foreslå når det
gjelder grunnrenteskatt på vindkraft på land?
Statsråd Terje Aasland [15:58:23 ] : Jeg er helt enig i at
det er noen forutsetninger som må ligge til grunn for at en skal
kunne investere i vindkraft. Det første er at det blir stilt areal
til disposisjon, som gjør at en kan bygge ut vindkraft på land,
og der mener jeg denne regjeringen, i motsetning til den forrige,
har tatt viktige grep. Vi har både gjenopptatt konsesjonsbehandlingen
og sørget for at en nå får innlemmet plan- og bygningsloven, og
at det blir mer av verdiskapingen igjen til kommunene.
Men jeg er helt
enig i at rammebetingelsene må være forutsigbare og trygge, og derfor
er det viktig at regjeringen avklarer dette til høsten.
Lars Haltbrekken (SV) [15:59:09 ] : Arbeiderpartiet har i mange
år vært sterke forsvarere og tilhengere av det offentlige eierskapet
til vannkraften, men når det gjelder vindkraften, er de imot å lovfeste
de samme kravene til offentlig eierskap. Mitt spørsmål er: Hva er
det som skal til for at Arbeiderpartiet inntar den samme holdningen
til offentlig eierskap for vindkraft som det de har for vannkraft?
Statsråd Terje Aasland [15:59:46 ] : Det er som jeg sa: Det
er en forskjell på vindkraft og vannkraft. Vannkraften har et evigvarende
perspektiv. Konsesjonsperioden for vindkraftanlegg er 30 år, og
da er det i utgangspunktet grunnen som skal tilbakefalle til grunneier
– det er forskjellen. Men Arbeiderpartiet er veldig for offentlig
eierskap. Jeg er veldig for at det sterke offentlige eierskapet
vi har i de ulike kraftselskapene rundt omkring i hele landet, i
utgangspunktet burde være en veldig god posisjon for at de aktørene
kan være med og investere i vindkraftanlegg i tiden framover. Å
utforske de mulighetene mener jeg er et ansvar de egentlig har. Med
det gode rammeverket vi legger til rette for nå, med plan- og bygningsloven,
med avkastning til vertskommuner som stiller areal til disposisjon
osv., mener jeg at det er et godt grunnlag for det i fortsettelsen,
sånn at vi også får et sterkt offentlig eierskap og inntreden i vindkraftanlegg.
Lars Haltbrekken (SV) [16:00:48 ] : Jeg takker for svaret.
Nå er det jo
ikke utenkelig at en del av dem som har konsesjon til vindkraftverk
i dag, vil søke om forlengelse etter at det har gått 30 år. Ser
ikke statsråden og Arbeiderpartiet da behovet for at dette kan tilfalle
det offentlige, sånn at det framover er det offentlige som får inntektene
fra dette, som da kan brukes på vår felles velferd?
Statsråd Terje Aasland [16:01:21 ] : Når det gjelder inntektene
fra vindkraftanleggene, har regjeringen egentlig en klar holdning
om at vi ønsker å innføre en form for grunnrenteskatt også på vindkraftverk.
Vi mener det er et grunnlag for det. En får en eksklusiv rettighet,
og jeg oppfordrer som sagt også det sterke offentlige eierskapet
vi har i eksisterende kraftselskap til å investere mer i vindkraft
i fortsettelsen. Det betyr ikke at vi nødvendigvis bør lovregulere
at det offentlige skal eie det, men vi kan være tydelige på at vi
ønsker at også offentlige eiere utvikler sin posisjon og sitt eierskap
i vindkraftanlegg på land i fortsettelsen.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Sofie Marhaug (R) [16:02:12 ] : Jeg skal stille et spørsmål
til statsråden som også handler om replikkene til Høyre, som kanskje
var mer et spørsmål til meg enn til statsråden. KPMGs rapport er
bestilt av vindkraftselskap som er imot innføring av grunnrenteskatt.
SSB har pekt på at det er grunnlag for grunnrenteskatt på vindkraft.
Sanderud-utvalget anbefalte dette allerede i 2019, altså før prisene
begynte å stige. Noen vil jo tenke at vindkraftselskaper som bestiller
en rapport som er enig med vindkraftselskapene om en grunnrenteskatt på
vind på land, er litt som bukken som passer havresekken, og at SSB
og kraftskatteutvalget er mer pålitelige kilder når man skal vurdere
superprofitt i vindkraften.
Hvilke kilder
stoler statsråden på?
Statsråd Terje Aasland [16:03:20 ] : Regjeringen har fremmet
et forslag som vi har fått inn veldig mange høringsinnspill på,
som omhandler grunnrenteskatt på vindkraftanlegg. Jeg mener at all
den tid en får en eksklusiv rettighet til å utnytte naturressursene,
som en gjør i vindkraftssammenheng, bør det omfattes av grunnrenteskatt,
men det må innrettes på en slik måte at vi fremdeles får fram investeringer
som vi sårt trenger i ny fornybar energiproduksjon. Som sagt: Dette
er et arbeid som regjeringen holder på med, og som Finansdepartementet
har ansvar for, og vi kommer til å fremme våre tanker og vårt forslag
om dette til høsten.
Presidenten
[16:04:02 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Nikolai Astrup (H) [16:04:22 ] : La meg først få lov til å
takke for debatten som i og for seg antakelig har brakt oss lite
nytt, men vi har i hvert fall vært samlet her, og det har vært hyggelig.
Utover det har jeg noen kommentarer til de innleggene som har vært,
og la meg starte med representanten Haltbrekken.
Han spør hva
som er den prinsipielle forskjellen på vannkraft og vindkraft. Den
prinsipielle forskjellen er om det er superprofitt i vindkraften
eller ikke. Hvis man skal legge til grunn at det ikke er superprofitt,
og det er ingenting historisk som tilsier det – og selv om regjeringen
har foreslått en grunnrenteskatt, betyr ikke det at det er en superprofitt
på denne næringen – kan en sidestille vindkraften i Norge med all
annen ordinær virksomhet. Skal man da forfølge Haltbrekkens resonnement,
bør i grunnen staten eie all virksomhet som kaster noe av seg, som
kan gi en flom av penger inn til staten, til gode formål. For det
er slik sett ingen forskjell på et vindkraftverk som, hvis det tjener
penger, betaler 22 pst. skatt, og en hvilken som helst annen virksomhet
i Norge som, hvis den tjener penger, betaler 22 pst. skatt.
Jeg merker meg
at Haltbrekken er interessert i at vi skal overta 30 år gamle veier
og transformatorstasjoner. Jeg er helt sikker på at det blir en
veldig god butikk for staten, som vil gi staten strie strømmer av
penger som vi kan bruke på velferd og andre goder.
Så må jeg si
at når representanten Marhaug slår fast at det er Exit-liknende
tilstander i vindkraftbransjen, er det en relativt useriøs påstand
å fremme fra Stortingets talerstol. I det hele tatt det å sammenligne
de aktørene som investerer i vindkraft i Norge, med en fiksjonsserie basert
på fire narkomane sjarlataner, mener jeg ikke hører hjemme i denne
debatten, og jeg mener at representanten Marhaug bør holde seg for
god for det. Det er ikke åpenbart for noen særlig andre enn Marhaug
at dette er et område hvor det foregår fusk og fanteri, og hvor
det er svært lønnsomt å investere.
Ja, jeg har tillit
til KPMGs tall. De har gjort en uavhengig analyse basert på reelle
regnskapstall. Hvorfor man skal betvile de tallene, vet ikke jeg,
og hvilket grunnlag Marhaug har for å betvile det, kjenner ikke
jeg til, men jeg ser ikke noen grunn til å gjøre det. SSB tar slik sett
ikke høyde for at de aller fleste vindkraftverkene i Norge er basert
på langsiktige kraftkjøpsavtaler, gjerne med lokal industri, til
ca. 30 øre per kilowattime. Det gir ingen superprofitt. I tillegg
er det slik at 67 pst. av vindkraftverkene i Norge vel ligger nord
for Dovre. Der har det relativt sett vært lave priser, ergo heller
ikke grunnlag for noen superprofitt til tross for høye markedspriser i
denne ekstraordinære situasjonen som vi står i nå.
Det er viktig
at vi legger til rette for investeringer i vindkraft. Vi kommer
til å trenge både offentlig og privat kapital for å få til det kraftløftet
som vi skal gjennom. La oss ikke utelukke viktige krefter i det
arbeidet.
Lars Haltbrekken (SV) [16:07:42 ] : Jeg lurer på om saksordføreren
har misforstått forslaget, rett og slett. Det er jo ikke ut ifra
at det er superprofitt eller ikke at vi foreslår offentlig eierskap
for vindkraften. Det er fordi man snakker om utnyttelse av fellesskapets
naturressurs. Akkurat som vannkraft er utnyttelse av fellesskapets
naturressurs, er utnyttelse av vindenergi også en utnyttelse av
fellesskapets ressurs. Da mener vi at dette også bør være i offentlig
eie, for å sikre at inntektene kommer det offentlige til gode.
Sofie Marhaug (R) [16:08:42 ] : Da jeg snakket om Exit-lignende
tilstander, var det ikke først og fremst kokainbruken jeg refererte
til, men den siste sesongen av Exit, som baserer seg på Tax Justices
rapport om skatteparadis og vindkraftanlegg i Norge og eierskap
knyttet til det. Der har de tatt opplysninger direkte fra rapporten
og puttet dem inn i en – selvfølgelig – fiktiv serie, men de faktaopplysningene
om vindkraft som de har latt seg inspirere av, gjelder jo. Problemet
er at skatteparadis finnes, og at de pengene ikke kommer tilbake til
fellesskapet.
Det er også helt
riktig at det er lønnsomt med vindkraft på land i Norge, og det
er et spørsmål om noe av det skal komme tilbake til fellesskapet,
når det har blitt så lønnsomt som det har blitt.
Det er helt greit
at representanten Astrup fester stor lit til en privat bestilt rapport
av og for vindkraftbransjen, men jeg synes at representanten Astrup
heller burde feste en viss lit til det kraftskatteutvalget som hans egen
regjering satte ned, som anbefalte å se på grunnrenteskatt for vindkraft,
og feste større lit til Statistisk sentralbyrå, som ikke har interesser
eller en agenda på samme måte som vindkraftselskapene, som har bestilt den
rapporten fra KPMG som representanten Astrup har forelsket seg i.
Nikolai Astrup (H) [16:10:49 ] : Først til representanten Haltbrekken:
Mener han da at enhver virksomhet som benytter seg av en form for
våre felles naturressurser, burde bli statlig på et eller annet
tidspunkt? Det er jo det som følger av hans resonnement. Da snakker
vi om offentlige fiskebåter. Vi snakker om offentlige havbruksselskaper.
Det siste vil kanskje representanten Haltbrekken absolutt foretrekke.
Vi snakker om statlig landbruk, selvfølgelig, og statlig skogbruk
– og mange andre eksempler. Hvis man først starter på den galeien, er
det klart at det ikke er noen grense for hva det offentlige skal
eie og drive. Det blir ikke et mer produktivt, mer innovativt og
mer verdiskapende næringsliv, som kaster mer av seg til fellesskapet,
ved at staten eier. Det er ingen naturlov som tilsier det.
Så til representanten
Marhaug, som er opptatt av min forelskelse: Jeg kan forsikre om
at jeg ikke har noen spesiell forkjærlighet for KPMG over andre
revisjonsselskaper, men jeg er opptatt av at vi må se på de konkrete tallene
og ta utgangspunkt i det. Hvis man leser Tax Justice Norges rapport,
som jeg har gjort, finner man at det er mange av disse selskapene
som ikke betaler skatt – ikke fordi de ikke vil betale skatt, men
fordi de ikke er i skatteposisjon fordi de ennå ikke går med overskudd. Det
tyder ikke på at det er noen superlønnsomhet, eller at det er åpenbart
for alle at her er det bare å skuffe inn penger.
Så er det noen
som tjener penger på å låne ut penger til disse selskapene, det
er helt riktig, slik banken også tjener penger på å låne ut penger
til representanten Marhaug og alle andre som har boliglån. Det er
kanskje for mye forlangt, mener jeg, i det internasjonale kapitalmarkedet
at vi skal mene at folk skal låne ut penger gratis. Jeg tror ikke
det ville fungert i praksis.
Ja, noen tjener
penger i denne verdikjeden, men samlet sett er ikke dette en næring
med superprofitt. Samlet sett er det ikke grunnlag for noen av de
karakteristikkene som representanten Marhaug her serverer. Jeg mener
at vi trenger å ha en litt annen type debatt om dette hvis vi skal
være et attraktivt land å investere i.
Nå har regjeringen
selv bidratt til betydelig politisk risiko med investeringer i både
vindkraft og i og for seg annen kraftproduksjon, og jeg mener at
den måten regjeringen har forvaltet kraftpolitikken og skattepolitikken
på de siste månedene, er svært uheldig. Det gjenstår å se hvilke
skadevirkninger det får for investeringsviljen i Norge, men det
er ingen tvil om at Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere,
er svekket. Det er svært uheldig. Det kommer til å ta lang tid å
bygge opp igjen den tilliten. Tillit bygges i millimeter og rives
ned i kilometer, og dessverre har vi et langt stykke å gå før vi klarer
å gjøre den jobben.
Statsråd Terje Aasland [16:13:57 ] : Når det gjelder både havbruk
og vindkraft, mener jeg at det er berettiget å stille krav om grunnrenteskatt.
Det er ingen tvil om at det er fellesskapet som stiller store naturressurser til
disposisjon for at en skal kunne drive eksklusivt i de to næringene.
Jeg mener at berettigelsen for grunnrente på det er på sin plass.
Det må innrettes på en måte som gjør at det er trygt og forutsigbart
å videreutvikle disse næringene, og det kommer regjeringen til å
legge opp til.
Det at det er
motstand mot den slags innføring av skatter, er det ingen tvil om.
Det er ingen som egentlig ønsker å betale dem. Det må innrettes
på en god måte, og jeg tror det er klokt at vi også innretter byggingen
videre med tanke på fellesskapet, basert på den holdningen og den
– skal vi si – skattetenkningen som har ligget til grunn for å bygge
fellesskapet, både når det gjelder olje- og gassressursene våre,
og når det gjelder vannkraften vår. Jeg tror vindkraft og havbruk
er to områder som det er høyst relevant for. Som sagt: Det må innrettes
på en god måte.
Jeg skal ikke
forlenge debatten, men jeg kan bruke anledningen til å ønske alle
sammen en riktig god 17. mai-feiring. Vi kan avslutte debatten fra
min side nå. Takk.
Presidenten
[16:15:13 ]: Presidenten kan slutte seg til ønsket om en god
nasjonaldagsfeiring.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se tirsdag 23. mai