6.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

6.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sonja Irene Sjøli, Afshan Rafiq og Olemic Th­omessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, understreker at kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for livskvalitet og utviklingen av den enkeltes personlighet. Mennesket har mer enn materielle behov. Kulturell utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned fordommer og fremmedfrykt. Disse medlemmer vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, samtidig som kulturpolitikken bidrar til å styrke våre kulturelle røtter.

Disse medlemmer mener alle bør få mulighet til å oppleve kunst og kultur. Det er viktig å styrke nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner, og samtidig sikre gode muligheter for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet. Disse medlemmer peker på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Disse medlemmer vil spesielt peke på at den kulturelle skolesekken og kulturskolene skal ha en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Det må være en målsetning at kulturskolene skal være tilgjengelige over hele landet. Disse medlemmer mener kulturell vekst og modning må starte i barneårene.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen prioriterer kulturbudsjettet, og at dette får en nominell vekst på hele 9 pst. i 2005. Disse medlemmer har merket seg at store kulturprosjekter vil bli realisert i 2005. Hålogaland Teater og Glomdalsmuseets romaniavdeling er store investeringsformål på kulturbudsjettet. Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo kan bl.a. ta i bruk et rehabilitert hovedbygg og et nytt underjordisk sikringsmagasin i 2005. Disse medlemmer er tilfreds med at betydelige kulturpolitiske prosjekter som er planlagt over tiår nå blir sluttført. Disse medlemmer viser til at det er en sterk prioritering av kulturbygg på budsjettet for 2005 og vil understreke at det er viktig at bevilgningene til aktivitet, produksjon og drift ikke blir varig svekket som følge av denne prioriteringen.

Disse medlemmer mener det er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at samlingene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres og formidles på en fullgod måte. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om arkiv, biblio­tek og museer, og arbeider med å skape faglig og økonomisk større og mer robuste museumsenheter, som også kan bidra til å styrke det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet. Disse medlemmer vil for øvrig understreke at museumsreformen må videreføres, og at AMB-utvikling må tilføres tilstrekkelige midler til å følge opp de oppgaver de er satt til å forvalte.

Disse medlemmer har merket seg at i løpet av våren 2005 vil publikum for første gang kunne oppleve Nasjonalmuseet for kunst som en felles formidlingsplattform for de ulike kunstområder som institusjonen ivaretar. Disse medlemmer er tilfreds med at planen for videreutvikling av museet er i rute. Nasjonalmuseet for kunst vil bli en sterk kunst- og museumsfaglig institusjon for formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design.

Disse medlemmer ser frem til at Operahusprosjektet i Oslo blir fullført. Disse medlemmer vil understreke at produksjon og formidling av opera og ballett også må prioriteres i andre deler av landet, slik at man får et løft for operakunsten i hele landet når det nye operahuset står ferdig i 2008.

Disse medlemmer mener at folkemusikk og folkedans er viktige deler av vår kulturarv og må stimuleres. I den forbindelse mener disse medlemmer det vil være hensiktsmessig å etablere en nasjonal scene for folkemusikk. Disse medlemmer mener også det bør etableres en nasjonal jazzscene.

Disse medlemmer viser til at vi i Norge har mange kor og at kompetansen er fordelt over hele landet. En bredt anlagt styrking av ensemblefeltet vil gi muligheter til flere av korene og være fleksibel i forhold til å belønne innsats, kvalitet og målrettet arbeid over tid.

Disse medlemmer mener at satsing på god arkitektur og utsmykning av det offentlige rom har en viktig identitetsskapende virkning. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk. Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet.

Disse medlemmer viser til at Kultur- og kirkedepartementet overtar ansvaret for frivillig sektor fra 1. januar 2005. Disse medlemmer legger vekt på at frivillige organisasjoner skal ha gode og stabile økonomiske rammebetingelser, og har med tilfredshet merket seg at Samarbeidsregjeringen arbeider aktivt for å sikre dette.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ønsker å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken på frivillig sektor. Frivillig arbeid og dugnadsinnsats gir mening og fellesskap for de involverte og stor nytteverdi for samfunnet. Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke at Regjeringens forslag om å øke grensen for skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner fra 6 000 kroner til 12 000 kroner, vil gi disse organisasjonene økt handlefrihet og befolkningen et bedre tilbud.

Disse medlemmer understreker betydningen av at alle får mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Idrett er blant våre aller største frivillige bevegelser, og disse medlemmer er opptatt av å gi både bredde­idrett og toppidrett gode vilkår. Det må spesielt legges til rette for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge.

Disse medlemmer mener at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, derfor er det viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedium og andre informasjonskilder. Disse medlemmer mener at kontroll over nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirk­ningskraft over opinionen. Demokratihensyn tilsier at medias påvirkningskraft ikke bør være konsentrert hos én eller noen få aktører.

Disse medlemmer vil peke på at allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet, og de skal sikre kulturelt mangfold. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud.

6.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet, ikke minst i et samfunn hvor de aller fleste har det materielt sett godt. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier og normer, som er viktige i samfunnsbyggingen. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse medlemmer går inn for at det skal satses mer på kunst og kultur enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer har utarbeidet Kulturløftet, som er en forpliktende og omfattende satsing på kunst og kultur de kommende 10 årene. Kulturløftet har følgende hovedpunkter: 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur, innføring av kulturlov, bedre levekår for kunstnere, kulturskole for alle barn som ønsker det, støtte opp om den norske filmsuksessen, satsing på norsk musikk, løft for dansekunsten, økt satsing på scenekunst, ny støtteordning for faste grupper, økt satsing på det frivillige arbeidet, utvidet kulturell skolesekk, kulturkort for ungdom, styrking av det norske språk, økt satsing på norsk litteratur, økt utsmykking av offentlige rom, gode vilkår for samisk kultur, Norge som flerkulturelt land og satsing på lokale kulturbygg samt ny kulturbåt. Kulturløftet innebærer en kraftig opptrapping av bevilgningene til kultur. Dette følges opp i de respektive partiers budsjett. Disse partier satser på en rekke tiltak for å skape bredde og mangfold i kulturlivet.

Disse medlemmer er særlig opptatt av at barns og unges muligheter til å utfolde seg kreativt økes gjennom kulturskoler, musikkverksteder, malerkurs, amatørteater og andre aktiviteter. De får samtidig oppleve profesjonell kunst i større grad, gjennom en økt satsing på den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer vil også styrke flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.

Disse medlemmer vil peke på at kvinner fremdeles er underrepresenterte i sentrale posisjoner i norsk kulturliv. Disse medlemmer mener det fortsatt er store likestillingspolitiske utfordringer innenfor kulturområdet. Det må være et overordnet mål å sørge for et likestilt kulturliv der kvinner og menn deltar på lik linje. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å sette i gang tiltak som gir mer likestilling innenfor de ulike kulturfelt.

Disse medlemmer mener norsk kulturpolitikk i altfor liten grad er sektorovergripende. Utdannings- og forskningsdepartementet (kultur i skolen), Miljøverndepartementet (kulturminnevern) og Utenriksdepartementet (kultur i utlandet) er bare tre av departementene som har viktige kulturpolitiske oppgaver. Disse medlemmer mener at en for stor oppsplitting er problematisk, og mener Regjeringen bør gå igjennom hvordan en i langt større grad kan få en helhetlig kulturpolitikk på tvers av sektorene.

Disse medlemmer ønsker en kulturpolitikk der det lokale og frivillige kulturarbeidet blir gitt høyere prioritet. Dette må gjøres uten at det blir skapt motsetninger mellom det lokale og det nasjonale, eller mellom amatørvirksomhet og profesjonell kunst- og kulturvirksomhet.

Disse medlemmer viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen. Ordningen har mange søkere og har ført til mye god, lokal aktivitet. Disse medlemmer peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 17 mill. kroner til ordningen. Dette innebærer at den samlede satsingen blir betydelig mindre enn den skulle ha vært. Disse medlemmer går inn for å reversere det foreslåtte kuttet.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å føre en offensiv språkpolitikk, og at den nasjonale kulturpolitikken må ta spesielt hensyn til den nynorske skriftkulturen.

Norge er et lite språkområde, og er derfor under konstant press. Samtidig med at det norske språket er truet, er det en hovedutfordring å utvikle en språkpolitikk som også gir rom for minoritetsspråk i Norge.

Disse medlemmer mener det er viktig med tiltak som opprettholder og øker leselysten. Gjennom et samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og skoleverket og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Disse medlemmer går derfor inn for ulike tiltak for å styrke dette området. Disse medlemmer vil også gå inn for å øke rammene for innkjøpsordningen for bøker slik at det etableres en innkjøpsordning for saksprosa for voksne. I tillegg foreslår disse medlemmer at fengselsbibliotekene og det flerspråklige bibliotek styrkes.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha gode støtteordninger på det frie scene­kunstområdet. Området omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Disse medlemmer går derfor inn for å etablere en egen støtteordning for dans under norsk Kulturråd. I tillegg foreslås det økninger innenfor teatersektoren.

Disse medlemmer vil trekke fram den flotte utviklingen i norsk musikkliv de siste årene. Både innenfor klassisk, rock, pop og jazz kan en vise til gode resultater, så vel nasjonalt som internasjonalt. For å sikre en positiv utvikling fremover må en bruke ulike virkemidler. Kunstnerne og formidlerne må sikres gode vilkår, og næringspotensialet må ikke forspilles. Disse medlemmer ser med interesse på de visjonene og de konkrete forslagene musikkorganisasjonene har lagt frem i tiltakspakken Samstemt.

Disse medlemmer viser til at et av løftene i kulturløftet gjaldt økt støtte til investering i instrumenter for korps og orkester. Disse medlemmer vil poengtere det viktige arbeidet korps og orkester gjør for å stimulere musikkinteressen hos barn og unge og ikke minst sørge for en videre rekruttering av barn og unge inn i andre musikkgenrer som pop, rock, jazz, folkemusikk, klassisk, eksperimentell musikk, samtidsmusikk o.a., som igjen danner grunnlag for en profesjonell og nyskapende musikksektor i Norge. Norske korps investerer årlig 70 mill. kroner i instrumenter. Disse medlemmer mener det årlig bør settes av midler til investeringer i instrumenter til korps og orkester gjennom et eget instrumentfond. Disse medlemmer foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til opprettelse av et slikt fond.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av utsmykking av offentlige bygg. Dette bidrar til en estetisering av det offentlige rom, og offentlige utsmykkingsoppdrag er for mange billedkunstnere og kunsthåndverkere en betingelse for å kunne overleve i yrket. Disse medlemmer vil ha en styrking av ordningen og mener at endrede organisasjonsformer i offentlig sektor ikke må redusere utsmykkingen verken i omfang eller spredning. Disse medlemmer mener at utsmykkingsordningen må gjelde all offentlig etablering uansett om bygget er eid eller leid av det offentlige, og uavhengig av virksomhetens organisasjonsform.

Disse medlemmer vil understreke at det i forbindelse med behandlingen av ABM-meldingen ble vedtatt en opptrappingsplan på dette området som innebar en årlig økning på 40 mill. kroner i fem år. Dette ble av Regjeringen brutt allerede det andre året (2003) og heller ikke fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2005. Dette er svært negativt for konsolideringsprosessen. Disse medlemmer viser til Kulturløftet, et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for at etterslepet som nå har oppstått i bevilgningene, må tas igjen, slik at konsolideringsprosessen kan fortsette som planlagt. Disse medlemmer viser til at dette følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett for 2005.

Disse medlemmer gleder seg over den suksessen norsk film har opplevd de siste årene. Disse medlemmer har som mål å styrke norsk film ytterligere fremover. Dette kan gjøres ved å styrke det gode arbeidet som allerede i dag skjer på regionalt nivå. Disse medlemmer har et konkret mål om at Norge skal produsere minst 20 langfilmer hvert år, og at 25 pst. av kinobesøket skal være på norske filmer.

Disse medlemmer reagerer på at Regjeringen inkluderer nye tiltak i ordningen for tilskudd til kulturbygg gjennom tippemidlene, samtidig som det knapt er penger igjen til lokale og regionale kulturbygg over statsbudsjettet. Disse medlemmer er enige med de mange rundt omkring i landet som har reagert på retningslinjene i den nye desentraliserte ordningen. Disse medlemmer mener også at ordningen med støtte til lokale kulturbygg må endres slik at muligheten til prosjektstøtte kan bli på samme nivå som til idrettsbygg.

Disse medlemmer mener i forbindelse med dette at det må tas et helhetlig og samlende grep for å fremme lokalt kulturliv og frivillig engasjement på kulturfeltet. Det blir lagt ned mye frivillig arbeid på kulturfeltet rundt om i landet. Det er viktig at det offentlige legger forholdene til rette for dette arbeidet. Disse medlemmer er også bekymret for at den foreslåtte momskompensasjonen ikke er stor nok slik flere organisasjoner har påpekt. Det er viktig at kompensasjonsordningen faktisk dekker de økte kostnadene organisasjonene har som en følge av momsreformen.

Disse medlemmer mener at mediepolitikken skal bidra til å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Pressestøtten er et viktig virkemiddel for å sikre et mangfold av aviser som igjen bidrar til vern av ytringsfriheten og økt samfunnsdebatt. Gjennom pressestøtten ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Mange aviser har fått økt sine distribusjonskostnader som en følge av endrede portosatser. Disse medlemmer går mot forslaget til ny fordelingsmodell for ymse publikasjoner. En modell som forfordeler enkelte blader og magasiner.

Disse medlemmer mener at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplysning, nyheter, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing, underholdning og formidling av det norske språket er sentralt i denne sammenhengen. Disse medlemmer ønsker ikke at konkurranse og rating skal få en for dominerende plass i NRK slik at det går på bekostning av utvikling, nyskaping og mangfold. Slik disse medlemmer ser det har NRK et konkurransefortrinn i forhold til rent kommersielle medier grunnet en solid kompetanse innenfor TV- produksjoner med høy kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk. Disse medlemmer vil ha et aktivt eierskap til NRK. Disse medlemmer vil sørge for at NRK er stort og kraftfullt til enhver tid og at NRK er den kanalen flest mulig vil velge pga. kvalitet, innhold og mangfold og som tilfredsstiller fremtidens krav fra enkeltindivider og samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer viser for øvrig til de enkelte partiers oversikt over fordelingen av bevilgninger og merknader under de ulike kapitlene og postene.

Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til felles prioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet samt Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der kulturbudsjettet ble styrket med 199,6 mill. kroner. I tillegg omdisponeres 3 mill. kroner slik at det blir totalt 202,6 mill. kroner til fordeling. Disse fordeles på følgende måte:

Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til felles prioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet samt Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der kulturbudsjettet blir styrket med 431,5 mill. kroner. Dette fordeles slik innenfor de enkelte postene:

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til felles prioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet samt Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kulturbudsjettet ble styrket med 192,650 mill. kroner. I tillegg omdisponeres 3 mill. kroner slik at det blir totalt 195,650 mill. kroner til fordeling.

6.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvik i prosent. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for én, slett ikke er god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har i tidligere tider sett eksempler på dette i andre land.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Disse medlemmer mener at en utvidelse av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener at vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere får kulturelle gleder.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsi­diert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Kulturen skal være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.

Disse medlemmer mener at kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er mot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet. Det betyr også at disse medlemmer stiller seg positive til skattefradrag for gaver opp til 12 000 kroner til frivillige organisasjoner. Dette har Fremskrittspartiet jobbet for lenge, og disse medlemmer er glade for at Regjeringen foreslår denne utvidelsen, som lovet i Sem-erklæringen.

Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntektskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hovedhensikten med dette er at samfunnet forhåpentligvis skal kunne bruke mer penger på slik kultur som både store grupper og små nisjer finner verdifullt.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, at det kommer flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.

Disse medlemmer viser til vedtak i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse medlemmer mener at det er helt uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Dette gir etter disse medlemmers mening svært uforutsigbare rammer for de som har fått lovnader om støtte. Disse medlemmer er av den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevilginger til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til de som nå hadde forventet en vesentlig økning til sine planer.

Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke å mene hva som er god eller dårlig kultur, men lar folk bestemme selv. Derfor ønsker disse medlemmer ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, og da bør det ikke være nødvendig med store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

Disse medlemmer merker seg at Norge ikke har ratifisert eller inkorporert i norsk lov FNs konvensjon om stjålne eller illegalt eksporterte kulturskatter. Det kommer av og til frem at nordmenn mistenkes for handel i slike gjenstander, senest ved å tilby staten å kjøpe kulturskatter fra Afghanistan og Pakistan som kanskje ikke har kommet dem i hende på lovlig vis.

Disse medlemmer har med bekymring registrert betydelig utbygging av det offentlige tjenestemannsapparatet i saker som før var underlagt folkevalgt diskusjon, høring og kontroll. Spesielt vil disse medlemmer peke på byråkratiseringen som har funnet sted ved behandlingen av statlige midler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Tidligere hadde idrettens kontaktutvalg, nå idrettsråd og idrettskretsene i fylkene, uttalerett ved den årlige behandlingen og prioriteringen av enkeltsøknader om spillemidler.

I de nye retningslinjer for tilskudd av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet har idrettsråd og krets kun uttalerett ved behandlingen av plansaker. Idrettens organer i fylker og kommuner drives i det alt vesentlige av ildsjeler som gjennom dugnad og frivillig innsats tilfører engasjement og lokal innsikt i anleggsutbyggingen over det ganske land. Lokale og regionale myndighetsorganer mangler ikke plankompetanse. Men disse organer mangler ofte konkret innsikt i lokale og interkommunale forhold for å sikre en optimal behandling av anleggssaker.

Disse medlemmer har merket seg at folkevalgte i foruroligende grad sjaltes ut til fordel for en byråkratisk behandling av idrettssakene. Disse medlemmer kan ikke se klokskapen i å holde det største tillitsmannsapparat i landet utenfor den prosess som tjenestemannsapparatet har i idrettssaker.

Disse medlemmer kan ikke forsvare at brukerne fratas innflytelse på den årlige prioritering av midler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Disse medlemmer ber Regjeringen gjenopprette samarbeid og kontakt med idrettsråd og kretser i slike saker og vil samtidig be Regjeringen om å utvirke et tettere samarbeid med Norges Idrettsforbund med sikte på at idretten selv kan involvere seg i slike saker lokalt og regionalt.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 3 med nesten 547 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer vil som følge av denne ikke fremme eget forslag, men slutter seg til regjeringspartienes forslag.

6.1.4 Budsjettavtalen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått avtale mellom disse partiene om Kulturdepartementets budsjett. I denne avtalen er det foretatt nedskjæringer og påplusninger på en del kapitler og poster i budsjettet. Dette vil fremgå av disse partienes felles merknader under de angjeldende kapitler og poster.

6.2 Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 3300)

Komiteen har merket seg departementets omfattende virksomhet og ambisjoner, og at departementet fra 1. januar 2005 vil få et samlet ansvar for å koordinere statens virksomhet overfor frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at med en effektivisering av departementet ville det være mulig å redusere utgiftene. Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative budsjettforslag en større reduksjon. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud.

6.3 Kap. 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)

Komiteen understreker at Lotteritilsynet er et offentlig tilsyn som kontrollerer og slår hardt ned på ulovligheter i spillmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen legger opp til en reduksjon av midlene til Lotteritilsynet, og at reduksjonen i hovedsak skyldes redusert behov for kjøp av tjenester i forbindelse med at Norsk Tipping A/S fra 2006 får enerett til drift av utbetalingsautomater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil advare mot å redusere muligheten for Lotteritilsynet til å drive tilsyn, all den tid verken Oslo Tingrett eller ESA har godkjent vedtaket Stortinget har gjort. Konsekvensene av et slikt kutt betyr at man kan stå igjen uten mulighet til å drive tilsyn, hvis de ulike dommene blir stående.

Komiteen har merket seg rapporten om Lotteritilsynets kartlegging av spillavhengighet. Den viser at om lag 1,4 pst. av den voksne norske befolkning har eller har hatt et spilleproblem. Det er derfor viktig at man nå fortsetter forskningen rundt denne problematikken, og vurderer om man har tilstrekkelig gode behandlingstilbud.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at budsjetteringen under kap. 305 post 1 er basert på Stortingets automatvedtak. Eksisterende automatmarked avvikles fra 1. januar 2005, og det vil kun være et fåtall private gevinstautomater oppe etter dette tidspunkt. Disse fases ut i 2005 etter hvert som tillatelsene går ut. Flertallet mener at Lotteritilsynet er fullt ut i stand til å ivareta oppgavene etter det budsjettforslaget som er fremmet, dette gjelder også oppgavene med å påse at dagens sosialt uheldige automatregime avvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk ledelse. Disse medlemmer er derfor noe bekymret over at deler av Lotteritilsynet har sin beliggenhet i Norsk Tipping AS sine lokaler på Hamar, og tror det hadde vært sunt for tilsynet å flytte også denne delen av sin virksomhet til litt mer nøytrale lokaliteter. Disse medlemmer kan se fordelene ved å være samlokalisert med Norsk Tipping AS, men etter hvert som Norsk Tipping AS kontrollerer stadig større deler av spillmarkedet, kan troverdigheten til Lotteritilsynet kanskje bli svekket. Disse medlemmer vil understreke at så ikke er tilfellet i dag.

6.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteen vil understreke at det er viktig at det legges til rette for frivillig innsats og arbeid i samfunnet. Frivillige lag og organisasjoner må derfor gis gode og forutsigbare rammevilkår. Komiteen mener det er positivt at det tas sikte på å samle de sektorovergripende tilskuddene til frivillig arbeid i ett departement. Dette vil gjøre det lettere å utarbeide en helhetlig politikk for feltet og plassere politisk ansvar.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Kultur- og kirkedepartementet overtar ansvaret for frivillig sektor fra 1. januar 2005. Disse medlemmer legger vekt på at frivillige organisasjoner skal ha gode og stabile økonomiske rammebetingelser, og har med tilfredshet merket seg at Samarbeidsregjeringen arbeider aktivt for å sikre dette.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ønsker å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken på frivillig sektor. Frivillig arbeid og dugnadsinnsats gir mening og fellesskap for de involverte og stor nytteverdi for samfunnet. Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke at Regjeringens forslag om å øke grensen for skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner fra 6 000 kroner til 12 000 kroner, vil gi disse organisasjonene økt handlefrihet og befolkningen et bedre tilbud.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen bl.a. har kuttet 55,8 mill. kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner de tre siste årene.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.

Flertallet viser videre til at tildelingen av kompensasjon for innbetalt merverdiavgift i 2003 har vært basert på en skjønnsmessig utarbeidet sjablongordning, uten en forutgående runde med søknader om refusjon av dokumenterte merutgifter. Ordningen har vist seg å slå til dels svært skjevt ut, og gitt mange organisasjoner en kompensasjon langt under de faktiske utgiftene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen legge til rette for at de organisasjonene som har fått tilsagn om et kompensasjonsbeløp under det de kan dokumentere å ha hatt av merkostnader i 2003 som følge av merverdiavgiftsreformen, får utbetalt differansen fra den foreslåtte bevilgningen under post 70.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og på bakgrunn av de samlede merkostnadene som fremkommer i forbindelse med de dokumenterte søknadene fra organisasjonene, kommer tilbake med forslag til bevilgning som så godt det lar seg gjøre vil dekke organisasjonenes reelle merutgifter i 2004.

Disse medlemmer forutsetter at merutgiftene i 2004 kompenseres fullt ut til organisasjonene som leverer dokumenterte søknader. Samtidig fastholdes at organisasjoner med mange og små lokallag gjennom en sjablongordning skal kunne få refundert et beløp som man antar vil dekke disse organisasjonenes reelle merutgifter som følge av merverdiavgiftsreformen. En slik kombinasjon lå også til grunn da kompensasjonen for 2001 og 2002 ble fordelt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at med bakgrunn i et langt klarere bilde av organisasjonenes reelle merutgifter, kan imidlertid en kombinert ordning nå bli langt mer treffsikker enn den gang.

Disse medlemmer forutsetter også at sjablongordningen gjøres mer treffsikker enn i dag, og at det legges inn et krav om at den utbetalte kompensasjonen gjennom sjablongordningen ikke stopper hos organisasjonenes sentralledd, men kommer det lokale, frivillige arbeidet til gode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjenopprette en post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet, under kap. 320. Det var under kap. 320 post 80 at slike midler ble bevilget til og med 2004. Disse medlemmer foreslår å bevilge 30 mill. kroner til formålet i sitt alternativ.

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

Komiteen vil peke på det gode samarbeidet mellom det offentlige og frivillige gjennom frivillighetssentralene. Frivillighetssentralene er sentrale både som arena, miljøskaper, for hjelp og tilrettelegging av tilbud til den enkelte og i nærmiljøet, og der det er behov for alle til innsats for fellesskapet. Komiteen vil vise til at det fremdeles er behov for flere sentraler, og at det er positivt med økte bevilgninger til formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er glade for at frivillighetssentralene har fått en økning på 4 mill. kroner fra 2004. Dette gir rom for både å øke antall sentraler og for å justere tilskudds­nivået.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at frivillighetssentralene er et svært positivt samarbeid mellom enkeltstående ildsjeler, frivillige organisasjoner, kommune og stat. Disse medlemmer ser at staten de senere årene ikke har fulgt opp sin del av samarbeidet gjennom statsbudsjettene. Riktignok foreslår Regjeringen en økning på 4 mill. kroner til frivillighetssentraler i budsjettet for 2005, men dette er på ingen måte nok for å få etablert nye sentraler i kommuner og bydeler som ønsker det. Samtidig trengs det en betydelig økning i driftstilskuddet til de sentralene som er i drift.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det er ei styrking av ei lang rekke tiltak knytt til frivillig verksemd. Alt i alt utgjer denne satsinga framlegg om ein auke i overføringane til frivillige lag og organisasjonar på 125 mill. kroner. Av dette er 12 mill. kroner øyremerkt ein auke i løyvingane til frivilligheitssentralane.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen. Ordningen har mange søkere og har ført til mye god, lokal aktivitet. Flertallet peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet skulle opprettholdes. Flertallet mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 17 mill. kroner til ordningen. Dette innebærer at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært.

Flertallet viser til sine alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke denne posten vesentlig. Frifond under Kultur- og kirkedepartementet må ikke reduseres slik det nå har vært gjort i flere år. Fra 2002 og frem til i dag har posten blitt utradert. Overskuddet fra Norsk Tipping skulle ikke medføre en reduksjon av relaterte poster på statsbudsjettet. Men en ser på post etter post at overskuddet fra Norsk Tipping blir en salderingspost. Flertallet mener at de tiltak som ligger på denne posten bidrar til en levende barne- og ungdomskultur. Flertallet vil berømme den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en forutsigbar og drivverdig ramme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at stortingsflertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøkkelen var at den i sin helhet skulle føre til en styrking av de ulike formålene ved at de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet skulle opprettholdes. Denne forutsetningen er ikke fulgt av Regjeringen, verken i budsjettet for 2003, 2004 eller 2005. På disse tre årene er nå bevilgningene til frivillig virksomhet over denne ordningen kuttet med 55,8 mill. kroner. Dette er midler som de frivillige organisasjonene hadde regnet med å kunne bruke på sine aktiviteter. Disse medlemmer mener at Regjeringen gjennom flere år har bidratt til en lavere satsing på frivillighets-Norge enn stortingsflertallet har gått inn for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, der denne posten økes med 17 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett både i 2003, 2004 og 2005 har fulgt opp vedtaket om bevilgninger til Frifond for å rette opp kuttene. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der denne posten økes med 55,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, der denne posten økes med 30 mill. kroner.

6.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteen mener det er viktig å sikre folk tilgang til et best mulig kulturtilbud. Gjennom bevilgninger til ulike fond i tillegg til direkte støtte til en rekke enkeltprosjekter og satsingsområder, kan det offentlige i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere skape rike opplevelser og et aktivt kulturliv over hele landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at kulturlivet i årene framover, i tillegg til midlene over statsbudsjettet, vil bli tilført betydelige ressurser direkte fra tippemidlene. Denne endringen vil slå ut for fullt i 2005, og takket være den endringen stortingsflertallet gjennomførte i tippenøkkelen, der forskningen finansieres direkte over statsbudsjettet, vil kultur og idrett hver få 400 mill. kroner mer i året. Dette innebærer et av de største enkeltløftene i kulturlivet noen gang. Denne endringen har lagt grunnlaget for den omfattende satsingen vi nå ser på den kulturelle skolesekken over hele landet. Flertallet mener det er en svært positiv utvikling. I tillegg vil Frifond og lokale kulturbygg få en vesentlig styrking. Flertallet merker seg at forsk­ningen også har kommet styrket ut av denne omleggingen, og konkluderer med at endringen av tippenøkkelen har vært svært vellykket. Flertallet konstaterer at bevilgningen til Frifond er overført til kap. 315.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom de samme partier. Flertallet ser at det på grunnlag av behandlingen av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, har oppstått usikkerhet omkring spillemidler til delfinanisering av allmenne regionale og lokale kulturbygg. Som hovedarenaer for lokale og regionale kulturproduksjoner og kompetansemiljø for kulturformidling, fremstår disse arenaene som viktige regionale møteplasser og formildingsarenaer for kultur.

Flertallet vil legge til grunn at alle prosjekter om lokale/regionale kulturbygg kan søke om disse midlene, uavhengig av hvordan disse regionale byggene tidligere har sortert budsjettmessig.

Flertallet vil klargjøre at prosjekter med status som allmenne lokale/regionale kulturbygg, etter vedtatt fylkeskommunal plan, skal kunne søke tilskudd av spillemidler direkte fra Kultur- og kirkedepartementet og få tilskudd av andelen avsatt til "regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur" (60 pst.-ordningen).

Flertallet forutsetter at departementet utarbeider et regelverk som ivaretar disse hensyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene. Her sier komiteens flertall følgende:

"Om lag 30 pst. av midlene skal gå til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser, slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur o.a."

Videre heter det i innstillingen at:

"Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."

Disse medlemmer viser til at dette ikke er fulgt opp av Kultur- og kirkedepartementet, og mener det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp vedtak fra Stortinget.

Disse medlemmer reagerer kraftig på at fylkeskommunene i et brev fra departementet har fått vite at det eneste som er igjen av midler til lokale og regionale kulturbygg, skal finansieres gjennom tippemidler, og at det åpnes for at dette skal omfatte bygg og oppgaver som tidligere ikke falt inn under ordningen. Dette gjelder biblioteklokaler, bokbusser, gallerier og til og med kirkebygg. Ikke bare har 45 mill. kroner over statsbudsjettet blitt fjernet fra ordningen, men nå skal de resterende midlene deles med andre mer eller mindre relaterte oppgaver.

Disse medlemmer viser for øvrig til kulturløftet, og gjentar at disse medlemmer går imot at disse tippemidlene også skal finansiere nasjonale bygg. Disse medlemmer mener dette svekker intensjonen med ordningen, og at pengene vil gå til å finansiere tiltak som til nå har vært bevilget over statsbudsjettet.

Disse medlemmer er enig med de mange rundt omkring i landet som har reagert på retningslinjene i den nye desentraliserte ordningen, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med retningslinjer for tilskudd til kulturhus der prosjekter med status som regionale kulturbygg kan søke på midler gjennom den statlige andelen av spillemidlene, (60-prosentordningen), og der biblioteklokaler, kirkebygg, bokbusser o.l. fortsatt skal finansieres på ordinær måte over statsbudsjettet."

Disse medlemmer mener også at ordningen med støtte til lokale kulturbygg må endres slik at muligheten til prosjektstøtte kan bli på samme nivå som til idrettsbygg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett der det bevilges 30 mill. kroner på denne posten.

Bingo

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at lokale samfunns- og grendehus som brukes til bingo ikke kan regnes som kommersielle aktører, og må derfor få lov til å drive bingo det slik det gjøres mange steder i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om lokale samfunnshus og grendehus, som ikke regnes som kommersielle aktører, skal gis mulighet til å drive bingo."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at lokale samfunnshus og grendehus som ikke regnes som kommersielle aktører, skal gis mulighet til å drive bingo."

Tippenøkkelen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at stortingsflertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøkkelen – som regjeringspartiene stemte imot – men som i år gjør at anslagsvis 400 mill. kroner tilføres viktige kulturformål utenom statsbudsjettet, fordelt med 160 mill. kroner til Den kulturelle skolesekken, 120 mill. kroner til lokale og regionale kulturbygg og 120 mill. kroner til Frifond – var at den i sin helhet skulle føre til en styrking av de ulike formålene ved at de ordinære bevilgningene til samme formål over statsbudsjettet skulle opprettholdes. Denne forutsetningen er brutt av Regjeringen i alle de tre statsbudsjettene som er lagt fram siden omleggingen. I 2003 ble det foreslått kutt i lokale kulturbygg på 36 mill. kroner og kutt i Frifond på 22,2 mill. kroner. I 2004 er Frifond kuttet med 19,5 mill. kroner. Kuttet i lokale kulturbygg er på 8 mill. kroner, og posten er fjernet helt. Samtidig er bevilgningen over statsbudsjettet direkte til den kulturelle skolesekken delvis blitt overført til andre poster, og delvis blitt kuttet. For i 2005 foreslår Regjeringen nye kutt i strid med Stortingets forutsetninger. Frifond kuttes med til sammen 17 mill. kroner på Kultur- og kirkedepartementets og Barne- og Familiedepartementets budsjett. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen dermed har bidratt til at satsingen på kultur som konsekvens av endringen i tippemidlene på rundt 117 mill. kroner, er mindre enn stortingsflertallet hadde lagt opp til. Selv om endringen i tippenøkkelen likevel fører til en kraftig økning i bevilgningen, mener disse medlemmer at det er beklagelig at regjeringspartiene på denne måten motarbeider den positive virkningen denne endringen skulle ha for norsk kulturliv, særlig ved at størstedelen av Regjeringens kutt rammer barn og unge. Disse medlemmer konstaterer at dette spesielt har rammet Frifondsordningen som er en mulighet for finansiering av frivillige barne- og ungdomsaktiviteter over hele landet. Disse medlemmer konstaterer at av en opprinnelig bevilgning på statsbudsjettet på om lag 75 mill. kroner står bare 15 mill. igjen. Disse medlemmer mener dette gjør at Regjeringens påstand om at den satser på frivillig sektor blir lite troverdig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at omleggingen av tippenøkkelen bidro til en betydelig styrking av ressurstilgangen til viktige kulturformål. Dette vil innebære at det for 2005 overføres anslagsvis 400 mill. kroner fra tippeoverskuddet til kultur utenom statsbudsjettet. Av dette fordeles 160 mill. kroner til Den kulturelle skolesekken, 120 mill. kroner til kulturbygg og 120 mill. kroner til Frifond.

Disse medlemmer mener det selvsagt hadde vært ønskelig at man kunne ha opprettholdt det tidligere bevilgningsnivået til de samme formålene også i de årlige statsbudsjetter. Men en konsekvens av dette ville sannsynligvis ha vært lavere bevilgninger til andre viktige kultur- og medieformål.

Disse medlemmer viser til at økningen i kulturbudsjettet for 2005 er større enn på flere år og utgjør hele 9 pst., det vil si omtrent det dobbelte av økningen i statsbudsjettet totalt. Samtidig går denne økningen i hovedsak til realisering av større, tidligere stortingsvedtatte, byggeprosjekter.

Disse medlemmer mener det fortsatt er viktig å sikre midler til utbygging av kulturelle møteplasser over hele landet, men vil samtidig understreke behovet for styrking også av andre viktige områder på kulturfeltet, ikke minst på innholdssiden. Disse medlemmer mener derfor det har vært riktig av Regjeringen å omprioritere i forhold til tidligere byggebevilgninger på statsbudsjettet.

Disse medlemmer mener videre det er gal fremstilling når det av opposisjonen påstås at Regjeringens politikk rammer barn og unge. Disse medlemmer viser til at det aldri har vært bevilget mer penger til kulturelle aktiviteter for barn og unge, blant annet gjennom Frifond og Den kulturelle skolesekken, og vil understreke at dette også er et viktig mål for Regjeringen i tiden som kommer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den fylkesvise fordelingen av kulturmidler, spesielt innenfor museumssektoren, kan synes skjev i forhold til fylkenes befolkningstall.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen se nærmere på den fylkesvise fordelingen av kulturmidler i forhold til befolkningstall, og komme tilbake med forslag til tiltak som gjør at de dårligst stilte fylkene kommer bedre ut."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at en omfordeling av statlige kulturmidler basert på folketallet i de respektive fylkene er en lite tjenlig tilnærming. De store kulturinstitusjonene i de større byene har et langt videre nedslagsfelt enn det respektive fylket. For Oslos vedkommende vil de statsstøttede kulturinstitusjonene også utgjøre en viktig del av kulturtilbudet for befolkningen i store deler av den øvrige østlandsregionen. Dessuten er det i landets hovedstad flere institusjoner som har landsdekkende oppgaver.

Den kulturelle skolesekken

Komiteen viser til at Stortinget under behandlinga av St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skolesekken (DKS), har vedtatt ei sterk satsing. Når alle grunnskuleelevane skal møte kunstnarar på høgt nivå innan ulike sjangrar kvart år, set dette store krav til at ein greier å produsere nok framsyningar, utstillingar og læremiddel. Samstundes må også produksjonane vere av høg kvalitet både når det gjeld kunstnarleg innhald og formidling. I målsettinga for DKS er det understreka at denne innlemminga av kunstnarlege og kulturelle inntrykk i skulekvardagen skal vere heilskapeleg og inngå som ein naturleg del i realiseringa av skulen sine læringsmål.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det krevst auka kompetanse både når kunst og kultur skal formidlast og når kunst skal takast i bruk.

Denne medlemen vil peike på at dersom DKS skal fungere i tråd med intensjonane, bør fylgjande vurderast:

• – Etablering av fleire kvalitetssikra produksjonsmiljø for kulturproduksjonar som skal ut på turnè i grunnskulen.

• – Fagarbeidarar/kunstnarar og pedagogisk og administrativt personale i grunnskulen bør få auka kompetanse på kunst- og kulturformidling, basert på denne målgruppa sin eigenart.

Denne medlemen viser til at det i Møre og Romsdal er starta eit interessant prosjekt som inneber tilrettelegging av felles møteplassar for kunstnarar, lærarar i grunnskule og kulturskule og ulike fagmiljø. Høgskulen i Volda og Møre og Romsdal Fylke har gjennom eit formelt partnarskap planar om å etablere eit senter for kulturproduksjon og kulturformidling for å møte desse basale behova som innføringa av DKS skaper. Ei av hovedutfordringane for senteret vil vere å fange opp idear om kulturproduksjonar, kople desse opp til dei kunstfaglege miljøa ved høgskulen, og vidareføre dei til konkrete kulturproduksjonar. Etter ein systematisk utviklingsprosess med vekt på kvalitetssikring og opplegg for føre- og etterarbeid, vil dei ferdige produksjonane vere gjennomarbeidde med sikte på turné innanfor ramma av DKS. Denne medlemen meiner at senteret kan yte tenester både til kunstnarar, kulturarbeidarar og lærarar. I juni 2004 vart Prøveklutenavvikla. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom høgskulen og fylkeskulturavdelinga i Møre og Romsdal, der målet var å synleggjere behovet for eit slikt senter. I alt var det gitt 17 tilbod fordelt på ulike sjangrar. Alle tilboda inkluderte samarbeid mellom kunstnar, pedagog og barn. Forutan eigen kompetanse vart det òg henta inn kompetanse frå regionalt og nasjonalt nivå.

Denne medlemen meiner desse planane bør utviklast vidare slik at tilboda innanfor DKS vert sikra høg kvalitet både når det gjeld kunstnarleg innhald og formidling.

Denne medlemen har merka seg at departementet uttalar at fordelinga av dei sentrale midla til DKS vil bli vurdert fortløpande.

Denne medlemen meiner at planane ved Høgskulen i Volda skal utviklast som eit pilotprosjekt der ein får prøve ut ein modell for produksjonsstadar som kan sikre at tilboda innanfor Den kulturelle skulesekken held høg kvalitet. Desse medlemene føreset at løyving til prosjektet vert gitt frå dei sentrale midlane.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og mener at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter. Disse medlemmer er av den oppfatning at for å synliggjøre de reelle kostnadene i forbindelse med operahusprosjektet, bør det opprettes en egen post i budsjettet for dette.

Post 50 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at en stor del av kulturmidlene fordeles via Norsk Kulturfond av Norsk kulturråd. Store poster som innkjøpsordningen for litteratur, midler til frie sceniske grupper, støtte til ulike festivaler osv. forvaltes gjennom denne ordningen. Komiteen mener at det hele tiden vil være nødvendig å drøfte hva som skal bevilges direkte til ulike institusjoner og grupper fra statsbudsjettet, og hva Kulturrådet skal styre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom disse partier der kap. 320 post 50 Norsk Kulturfond reduseres med 1,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i sitt forlik om kulturbudsjettet kutter bevilgningen til Norsk Kulturfond med 2 mill. kroner. Disse medlemmer mener et slikt kutt er beklagelig og konstaterer at det vil svekke de tiltakene som Kulturrådet støtter. Disse medlemmer viser til sine alternative budsjetter der de ulike ordningene under Kulturrådet styrkes vesentlig, og konstaterer at dette viser store forskjeller på flertallets og opposisjonens politikk på dette området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter at direkte tilskudd fra Stortinget ikke går på bekostning av kulturfondet.

Komiteen merker seg at Regjeringen ønsker å øke tilskuddet til musikkensembler med 1 mill. kroner. Komiteen merker seg også at festivalpotten blir noe styrket gjennom at Førde Internasjonale Folkemusikkfestival blir gitt status som knutepunktinstitusjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative statsbudsjett å redusere denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert.

Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå. Disse medlemmer er svært skeptiske til at ordningen er flyttet fra egen post på statsbudsjettet til en kongelig resolusjon. Disse medlemmer mener at turné-, transport- og festivalstøtten skal ligge i statsbudsjettet, og at fordeling skal foretas etter objektive kriterier.

Ensemblestøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partiene og foreslår å bevilge kr 400 000 til henholdsvis Nidarosdomens Guttekor og Oslo Domkor over bevilgningen til Norsk Kulturfond post 50. Bevilgning gis over støtten til ensembler, som styrkes med 800 000 kroner.

Komiteen viser til Kulturmeldingens omtale av korfeltet og at det er behov for å gi dette feltet et løft, samtidig som meldingen tok til orde for en særskilt støtteordning for kirkemusikk. Komiteen er enig i at dette er viktige utfordringer som bør følges opp i kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningen til Nidarosdomens Guttekor og Oslo Domkor, og har satt av 800 000 kroner til dette formålet.

Fri scenekunst

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i flere budsjettinnstillinger er understreket at det er et stort misforhold mellom bevilgningene til frie sceniske grupper og behovet på området. Dette er et felt som betyr mye for de nyskapende og eksperimenterende danse- og sceneuttrykk, samtidig som mange ulike frie grupper og free­lancere har et stort behov for drifts- og prosjektmidler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at den frie scenekunsten er tilført 6 mill. kroner gjennom spillemidler til den kulturelle skolesekken. Dette er tilført gjennom 3 mill. kroner til norsk Scenekunstbruk og 3 mill. kroner til tiltak under Norsk kulturråd. I tillegg til dette er det opprettet en egen post for dans, hvor blant annet dansescenen er inne med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at satsing på fri scenekunst var et viktig punkt for Regjeringen i den framlagte kulturmeldingen, men at det heller ikke er fulgt opp i årets forslag til statsbudsjett. Det betyr at ordene om satsing på fri scenekunst ikke er fulgt opp med handling i et eneste av statsbudsjettene i denne stortingsperioden. Disse medlemmer viser til at i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen gikk et klart flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, inn for en betydelig økonomisk oppjustering av bevilgningene til dette området. Dette følges ikke opp, verken av Regjeringen eller stortingsflertallet.

Disse medlemmer viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der partiene gikk inn for at det ble opprettet en egen tilskuddsordning under Kulturrådet for dansekunst. Dette er nødvendig for å gi dansen den posisjon og aktivitetsmulighet som den fortjener.

Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningene til scenekunst med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 5 mill. kroner skal gå til styrking av den delen som går til egen støtteordning for dans.

Komiteen viser til at innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der komiteens flertall mente det er behov for å vurdere mulighetene for å etablere en ordning for grupper som over tid har bevist sin berettigelse der det gis støtte for flere år av gangen, eksempelvis 3–5 år, og viste til at disse gruppene kan vokse betydelig dersom de kan planlegge over tid og få en bedre kontinuitet i virksomheten. Flertallet mente en slik ordning vil bety en viktig vitalisering av hele scenekunstområdet fordi det ville åpne for tilvekst nedenfra, også inn mot de etablerte institusjonene. Komiteen konstaterer at dette ikke er omtalt i budsjettproposisjonen, og understreker betydningen av at arbeidet med dette følges opp.

Samstemt

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der flertallet gikk inn for følgende:

"Alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er behov for økte bevilgninger for at levende norsk musikk skal nå ut til alle. Dette flertallet viser til tiltakspakken Samstemt, som påpeker behov for både transport- og programstøtteordninger, samt økt driftsstøtte til arrangører og spillesteder for rock, pop, jazz og folkemusikk."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at det heller ikke i statsbudsjettet for 2005 er lagt opp til en slik satsing. Disse medlemmer viser til Kulturløftet, et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for at alle skal ha mulighet til å oppleve levende musikk. Det må derfor utvikles flere spillesteder, og det trengs flere arrangører. Støtte til spillesteder, lokale arrangører, festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i denne satsingen. Disse medlemmer mener det må satses mer på utstyr, øvingslokaler, talentopplæring og utvikling. Disse medlemmer viser til at dette følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett for 2005 under kap. 320 post 50.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for følgende økte bevilgninger: Utstyr og øvingslokaler 10,0 mill. kroner, støtte til band og profesjonelle grupper 5,0 mill. kroner, kompetanseheving for frilansere 3,0 mill. kroner, turnéstøtte 2,0 mill. kroner, talentopplæring og utvikling 1,0 mill. kroner, spillesteder, arrangører, klubbnettverk 1,0 mill. kroner, digital distribusjon 0,8 mill. kroner og støtte til eksporttiltak 1,0 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det bevilges 11,5 mill. kroner, fordelt på utstyr og øvingslokaler med 5 mill. kroner og 6,5 mill. kroner fordelt på en rekke andre tiltak.

Innkjøp fonogram

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der komiteens flertall sier at en god og tidsriktig innkjøpsordning bidrar til å gjøre norsk musikk mer tilgjengelig. Videre sier flertallet at innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer må utvides både i antall innkjøpte enheter og mottakssteder i årene som kommer.

Flertallet mener at norske fonogrammer er en viktig og verdifull del av Norges kulturproduksjon. Det er viktig å bevare bredden i norsk fonogramproduksjon, legge til rette for et mangfold av genre og stiluttrykk og sikre at den i størst mulig grad kan gjøres tilgjengelig for folk flest. I dag kjøpes rundt 20 pst. av fonogrammene inn, noe som er altfor lite.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at opptrappingen av ordningen ikke er fulgt opp med midler i forslaget til statsbudsjett for 2005.

Disse medlemmer viser til Kulturløftet, hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går inn for at innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer må utvides både i antall innkjøpte enheter og mottakssteder.

Disse medlemmer viser til at dette følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett fra Arbeiderpartiet med forslag om å bevilge 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag, til styrking av innkjøpsordningen for norske fonogrammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Disse medlemmer vurderer det å utgi musikk som en næringsvirksomhet, og mener derfor at å støtte alle som utgir plate i Norge ikke er nødvendig. Kanskje bør man heller se på muligheten for å hjelpe de som lykkes med å eksportere sin musikk til utlandet? Men en direkte subsidie for en næring innenfor musikklivet er neppe noen oppgave for det offentlige.

Disse medlemmer ber om at innkjøpsordningen for fonogrammer slik den fungerer i dag avvikles. Eventuelle ordninger bør sees i sammenheng med nye distribusjonsformer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringen avvikler innkjøpsordningen for fonogrammer som den fungerer i dag."

Disse medlemmer merker seg nettdatabasen phonofile som et eksempel på slik ny form for distribusjon. Digitalisering av norsk musikk-kulturproduksjon vil ha stor kulturpolitisk betydning i tiden fremover. Områder som kulturbasert næring, styrking av rammevilkår for norsk musikkproduksjon og forbedret fasilitering for bevaring av kulturuttrykk til nasjonale arkivformål, kan dermed muliggjøres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at nettdistribusjon av digitalisert materiale har åpenbare fortrinn sammenlignet med tradisjonelle distribusjonskanaler. Årsaken er muligheten for et likeverdig og demokratisk tilbud på tvers av genre. For brukerne er tilbudet uavhengig av geografi og lokale ressurser. Et konkret eksempel på samhandling og samarbeid mellom det offentlige og det private er skolesektoren og norske musikkprodusenter. Eksisterende lovgivning, teknologi og rettighetsforvaltning gir anledning til å inngå én sentral samarbeidsavtale. Dette vil gi elever og lærere ved alle landets skoler tilgang til en meget omfattende musikksamling. Dette vil også gi umiddelbare fordeler for norsk musikk-kultur fordi det norske kulturuttrykket dermed bringes ut til et stort antall brukere over hele landet.

Et annet konkret eksempel på digital distribusjon er til brukerne av offentlige bibliotek i form av å "låne en lytteopplevelse". Utenriksstasjonene på sin side vil til enhver tid ha en oppdatert samling av norsk musikk til bruk i sitt arbeid med kultureksport og omdømmebygging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en samhandling mellom det offentlige og det private også vil kunne føre til økt privat satsing på samling av og tilgjengeliggjøring av materiale som i dag ikke er kostnadssvarende, dersom vi legger fysisk produksjon av fonogrammer og distribusjonen av dem til grunn. Dette gjelder så vel større samlinger av lokalhistorisk interesse som et omfattende nasjonalt folkemusikkarkiv. Digitaliseringen muliggjør m.a.o. stor tilgang til norsk musikk-kultur for folk flest innenfor en forsvarlig og kostnadseffektiv ramme.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 12 mill. kroner utover Regjeringens forslag, til styrking av innkjøpsordningen for norske fonogrammer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet med forslag om å bevilge 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag, til styrking av innkjøpsordningen for norske fonogrammer.

"Låtlån"-prosjektet

Komiteen mener at prosjektet "Låtlån", som er et samarbeid mellom Phonofile/FONO, TONO og ABM-utvikling, gjennom prosjektperioden har vist seg å være svært spennende. Komiteen er derfor positiv til en utvidelse av antall biblioteker i prosjektet, som vil gjøre at Phonofiles base av norsk musikk når enda bredere ut.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjett der det bevilges 0,5 mill. kroner til "Låtlån" prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningen til "Låtlån"-prosjektet med 2 mill. kroner.

Jazz

Komiteen viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004) der en samlet komité støtter tanken om en nasjonal konsertscene i Oslo. Komiteen sier videre at det er naturlig at denne legges inn mot det eksisterende jazzmiljøet og dertil egnede spillesteder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at dette ikke er fulgt opp med midler i forslaget til statsbudsjett for 2005. Disse medlemmer viser til Kulturløftet, hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går inn for opprettelse av en nasjonal jazzscene. Disse medlemmer viser til at dette følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine alternative budsjetter med forslag om å bevilge 2 mill. kroner til opprettelsen av en nasjonal jazzscene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 5 mill. kroner til opprettelsen av en nasjonal jazzscene.

Komiteen viser til at en samlet komité i Innst. S. nr. 155 (2003-2004) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om kulturpolitikk fram mot 2014, ser viktigheten av at de regionale jazzsentrene blir videreutviklet i tråd med planene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at de regionale jazzsentrene har behov for økte bevilgninger. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag til hver av de fem regionale jazzsentrene – til sammen 5 mill. kroner over kap. 320 post 74.

Disse medlemmer er opptatt av at jazz-Norge skal ha fokus på å få opp andelen av kvinnelige jazzmusikere. Disse medlemmer er glad for at Norsk jazzforum har en klar målsetting om å bedre vilkårene for norsk jazz uavhengig av kjønn. Disse medlemmer er kjent med at det er en sterk overvekt av menn ved jazzrelaterte utdanninger, og mener det må være en prioritert oppgave både for jazzmiljøet og for høyskolene å bidra til en betydelig økning i kvinneandelen.

Festivalstøtte

Komiteen viser til den enstemmige understrekningen av festivalenes betydning i innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Komiteen viste til den store mobiliserende effekten festivalene har, og at festivalene spiller en viktig rolle innenfor norsk kulturliv. Festivalene har også blitt en meget viktig oppdragsgiver for norske freelance-kunstnere, ensembler og norske kunstnere for øvrig. Komiteen understreket også at det i årene som kommer er behov for et kraftig løft i de økonomiske tilskuddene til festivalene.

Komiteen mener at det er positivt at støtten til festivaler styrkes noe ved at festivalpotten opprettholdes samtidig som Førde Internasjonale Folkemusikkfestival får status som knutepunktinstitusjon. Komiteen mener likevel det gjenstår mye før man har oppfylt ambisjonene om satsing som ble lagt til grunn i behandlingen av kulturmeldingen.

Komiteen vil understreke at festivalstøtteordningen skal være en sjangerovergripende ordning med likeverdige muligheter for de ulike sjangrene. Komiteen ser det som ønskelig at støtteordninger til norske festivaler i tillegg til musikkfestivaler også tilgodeser festivaler innenfor andre deler av kunst- og kulturfeltet. Komiteen vil vise til at en samlet komité i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen uttalte at det i de kommende årene er behov for et kraftig løft i de økonomiske tilskuddene til festivalene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse partienes respektive alternative budsjetter der det foreslås en opptrapping av støtten til festivaler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke bevilgningene til festivalstøtte utover Regjeringens forslag med 4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett, der festivalstøtten foreslås styrket med 2 mill. kroner.

Innkjøpsordningen for litteratur

Komiteen viser til at innkjøpsordningen for litteratur utgjør den største posten under norsk Kulturråd. Innkjøpsordningen har vært og er svært viktig, og bidrar til at Norge er et lesende land med mange skjønnlitterære utgivelser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det lenge har vært et stort engasjement for en ytterligere styrking av innkjøpsordningen, bl.a. gjennom å opprette en egen ordning for faglitteratur, slik en samlet bokbransje har ønsket.

Flertallet konstaterer at norsk bokbransje har kommet fram til en ny bransjeavtale etter at Regjeringen har satt nye rammer for en slik avtale.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av at bokbransjen får tilstrekkelig tid til de omstillinger som gjennomføringen av en ny avtale vil innebære.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der flertallet gikk inn for at "innkjøpsordningene bør videreføres og utvides med en ordning for sakprosa for voksne slik departementet har foreslått".

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at dette ikke er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2005. Disse medlemmer viser til Kulturløftet, et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ve­nstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for at det etableres en ny innkjøpsordning for sakprosa. Disse medlemmer viser til at innkjøpsordningene har vært vellykket. Blant annet skriver Aksjonsgruppen Utvid innkjøps-ordningen følgende i sitt brev av 3. mars 2004 til kulturminister Valgerd Svarstad Haugland:

"Vi ser all grunn til å feire de i internasjonal sammenheng enestående statlige tiltakene som har vært så avgjørende for bevaring og utvikling av språk, litteratur og lesning i Norge, og samtidig har vist seg å være administrativt smidige."

Disse medlemmer mener at ordningen må utvides til å omfatte sakprosa.

Disse medlemmer viser til at dette følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår å bevilge 5 mill. kroner til å opprette en innkjøpsordning for sakprosa.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjettforslag og foreslår å bevilge 10 mill. kroner slik at innkjøpsordningen kan utvides med sakprosa.

Flyt"Gjøa

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til innstillingen til kulturbudsjett for inneværende år der komiteens flertall ber kulturrådet se nærmere på muligheten for å støtte et maritimt kulturhus i forbindelse med prosjektet Flyt"Gjøa i Fredrikstad. Dette er et arbeid som gjøres i tett samarbeid med Fredrikstad museum, og ideen er å ta med de besøkende i en vandring gjennom norske båtbyggertradisjoner og å bygge kopier av kjente no­rske båter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at dette er et spennende tiltak, men har merket seg at Flyt"Gjøa på tross av flertallets innstilling ikke har blitt tildelt midler. Kulturrådet ønsker ikke å kommentere hvorfor tiltaket ikke er prioritert.

Disse medlemmer synes det er beklagelig at tiltaket ikke har blitt prioritert, og at det ikke foreligger noen offentlig begrunnelse for dette. Disse medlemmer vil be om at Flyt"Gjøa blir vurdert seriøst i forhold til å bli tildelt midler for 2005.

Norske tegneserier

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser svært positivt på utviklingen på det norske tegneseriefeltet, der det har skjedd en økning både i antall produksjoner og i mangfoldet av ulike uttrykk. Disse medlemmer vil derfor styrke produksjonsstøtteordningen til tegneserier under Norsk kulturråd. På sikt ønsker disse medlemmer også å vurdere en innkjøpsordning for norske tegneserier. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Ve­nstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til produksjonsstøtteordningen for tegneserier med 0,8 mill. kroner.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteen viser til fjorårets budsjettinnstilling, Innst. S. nr. 2 (2003-2004), hvor komiteen sier at:

"Komiteen har merket seg den store søkningen det er til midlene som fond for lyd og bilde fordeler. Dette viser at det er stort behov for disse midlene og at fondet spiller en viktig rolle."

Videre understreker komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, at:

"det også i framtiden vil være stort behov for frie midler til ulike prosjekter, og at framtidige budsjetter må ta høyde for dette. Flertallet støtter fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak som fremmer en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold. En vesentlig del av søkerne til fondet er frilansere innen scenekunst, musikk og film/video, og antallet søknader viser at det er et stort gap mellom behov og tilgjengelige ressurser."

Komiteen mener det fortsatt er viktig å satse på denne støtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner det på bakgrunn av dette alvorlig at departementet foreslår en reduksjon av bevilgningen gjennom Fond for lyd og bilde med 5,5 mill. kroner.

Disse medlemmerregistrerer at departementet viser til at det samtidig gjennomføres et EU-direktiv om opphavsrett som vil gi individuell kompensasjon til ulike rettighetshavere. Dette er imidlertid noe helt annet enn den kollektive ordningen som Fond for lyd og bilde representerer. Resultatet av kuttet vil være at færre prosjekter vil få støtte og at aktiviteten i 2005 blir redusert. Dette er stikk i strid med det komiteen gikk inn for i behandlingen av inneværende års budsjett.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett foreslår å kutte i fondet for lyd og bilde. Disse medlemmer viser til at midlene brukes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde og skal støtte nyskapende arbeid. Barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold skal blant annet vektlegges i fordelingen av pengene. Disse medlemmer foreslår å reversere kuttet på 5,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å øke bevilgningene til Fond for lyd og bilde med 8,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør samordnes med Norsk Kulturfond, og at lyd og bilde bør kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningene til Fond for lyd og bilde med 11 mill. kroner.

Disse medlemmer vurderer endringene som foreslås i Fond for lyd og bilde som en forskuttering av Stortingets behandling av departementets forslag til gjennomføring av EU-direktiv vedrørende individuell kompensasjonsordning for lovlig kopiering til privat bruk. Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til organisering av en slik ordning når departementets forslag til lovendring foreligger.

Disse medlemmer ser forslaget som foreligger som meget uheldig fordi en slik ordning i fremtiden vil belaste kulturbudsjettet, i stedet for at den knyttes opp mot en avgift som står i forhold til faktisk kopiering. Nivået på den foreslåtte kompensasjonen er også for lavt, i tillegg til at det innebærer et kraftig kutt i bevilgningene til Fond for lyd og bilde.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås en økning på 5,5 mill. kroner til Fond for lyd og bilde.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener at forskning bør finansieres over Forskningsfondet, og ikke spres over hele budsjettet. En rekke poster er plassert ulike steder i statsbudsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt over hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.

Post 53 Samiske kulturformål

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at fordelingen av de samiske kulturmidlene er lagt til Sametinget. Sametinget har et stramt budsjett, og det gjør at det er vanskelig å forvalte de samiske kulturinstitusjoner på en forsvarlig måte. I tillegg er det for lite penger til andre kulturaktiviteter. Disse medlemmer mener at kulturlivet er en viktig kraft for å styrke identiteten, samtidig som det bidrar til levende lokalsamfunn. Kultur og kulturaktiviteter skaper tilhørighet som igjen gir ringvirkninger i form av trivsel og økt livskvalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og går inn for å øke bevilgningene til samiske kulturformål med 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere denne posten vesentlig. Disse medlemmer mener at samene ikke trenger særtiltak, men bør søke på lik linje med andre kulturformål. Disse medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få særbehandling. Disse medlemmer mener at de forpliktelser Norge har etter Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk kan følges opp på annen måte enn ved en egen budsjettpost.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sametinget har de beste forutsetningene for å ivareta midlene til samiske kulturformål, og viser til at denne posten fra 2002 disponeres av Sametinget. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 11 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at ettersom forarbeidene til Àja samisk senter er avsluttet, er det ingen grunn til å vente med utbyggingen. Disse medlemmer ser det som naturlig at den nødvendige del av den bevilgede summen benyttes til Àja samisk senter og Saemien Sijte.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor de disponible midlene til Sametinget økes med 10 mill. kroner.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Østsamisk senter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partier der byggeprosjektet Østsamisk senter i Neiden reduseres med 3 mill. kroner for 2005. Flertallet viser til at det ikke vil ha konsekvenser for fremdriften av prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at reduksjonen ved Østsamisk senter i Neiden ikke har konsekvenser for ferdigstillelsestidspunktet, og ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 dersom denne forutsetningen ikke holder.

Stavanger konserthus

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg arbeidet med nytt konserthus i Stavanger. Flertallet ser dette i sammenheng med Stavanger-regionens satsing på kultur for å utvikle hele regionen. Flertallet vil peke på det gode regionale samarbeidet som ble etablert i forbindelse med "Stavanger - Europas kulturbyprosjekt".

Kulturhus Kristiansand

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg det gode samarbeidet mellom teater og symfoniorkester i Kristiansand som blant annet kommer til uttrykk gjennom en felles satsing på opera i stiftelsen Opera Sør. Samarbeidet mellom institusjonene i Kristiansand har gitt grunnlag for et ønske om en samlokalisering i et nytt felles teater- og konserthus. En samordning av fysiske og menneskelige ressurser på denne måten kan gi nye kunstneriske muligheter som komiteen vil se svært positivt på. Flertallet har merket seg at planleggingen har kommet langt.

Flertallet vil be departementet komme tilbake til Stortinget med saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter prosjektet med nytt kulturhus i Kris­tiansand og viser til Innst. S. nr. 155 (2004-2004) hvor følgende uttrykkes:

"Komiteen har merket seg det gode samarbeidet mellom teater og symfoniorkester i Kristiansand som blant annet kommer til uttrykk gjennom en felles satsing på opera i stiftelsen Opera Sør. Samarbeidet mellom institusjonene i Kristiansand har gitt grunnlag for et ønske om en samlokalisering i et nytt felles teater- og konserthus. En samordning av fysiske og menneskelige ressurser på denne måten kan gi nye kunstneriske muligheter som komiteen vil se svært positivt på."

Diverse prosjekter

Komiteen viser til at departementet skriver i budsjettproposisjonen at det foreligger mange urealiserte kulturbyggeplaner og prosjekter og udekkede behov. Departementets investeringsplan skal gi bedre oversikt over de ulike prosjektene og være et styringsdokument.

Komiteen mener at det er viktig at disse planene i størst mulig grad følges opp, så langt prosjektering og planlegging gjør det mulig, da både utbyggere, lokale forvaltningsnivåer og ulike aktører legger opp sine planer etter disse investeringsplanene.

Komiteen konstaterer at bevilgningsforslaget både i budsjettforslaget i 2003 og 2004 lå under den tidligere investeringsplanen som tidligere var skissert, bl.a. fordi byggestart for Hålogaland Teater ble foreslått utsatt til 2004. Dette ble imidlertid rettet opp i revidert budsjett i juni 2003, og i forbindelse med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble både Romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet og Østsamisk museum i Neiden tildelt startbevilgning. Disse byggeprosjektene er nå inne i sin mest intensive per­iode, og dette fører til store utslag på budsjettet for 2005. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen i budsjettforslaget følger opp disse byggeprosjektene. Komiteen konstaterer samtidig at tusenårsstedene i Gulen i Sogn og Fjordane, Øystese i Hordaland og Oslo middelalderby, samt Petter Dass-museet i Nordland får tilskudd fra kulturdelen av spillemidlene. Komiteen er tilfreds med at disse formålene får bevilgning i 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imidlertid kritisk til finansieringsmåten av disse formålene. Disse medlemmer viser til at årets budsjettframlegg innebærer at en del av tippemidlene nå finansierer det som tidligere ble finansiert under nasjonale kulturbygg. I den skriftlige avtalen mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står det uttrykkelig at midlene skal gå til lokale kulturbygg. I innstillingen om endringen av tippenøkkelen, Innst. O. nr. 44 (2001-2002) står det at:

"Om lag 30 % av midlene skal gå til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser, slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur o.a."

Tilskudd til ulike tusenårssteder eller nasjonale museer kommer ikke under denne beskrivelsen. Disse medlemmer konstaterer at budsjettforslaget er en oppfølging av enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen. Konsekvensen er mindre midler til lokale kulturbygg og samlingssteder Stortinget ønsket å styrke da tippenøkkelen ble endret. Disse medlemmer konstaterer at Fremskrittspartiet som ellers alltid understreker betydningen av at andre følger inngåtte avtaler med dem, i dette tilfellet har brutt en skriftlig avtale med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ve­nstreparti og Senterpartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Arbeiderpartiet åpenbart har misforstått hva Fremskrittspartiet har gjort og sagt tidligere. Disse medlemmer vil presisere at verken nasjonale museer eller tusenårssteder kommer inn under denne definisjonen. Disse medlemmer vil også minne Arbeiderpartiet om at de, i sitt forlik med regjeringspartiene i budsjettet for 2004, ikke tilførte lokale og regionale kulturbygg midler som Regjeringen da hadde kuttet, og altså bidro til selv å bryte en inngått skriftlig avtale. Disse medlemmer har fulgt opp de inngåtte skriftlige avtaler i sine primære budsjettforslag. At det imidlertid ikke alltid er mulig å få gjennomslag for sine primærstandpunkter når det skal forhandles om totaliteten i statsbudsjettet, dokumenteres av Arbeiderpartiets avtalebrudd da de inngikk forhandlinger med Regjeringen om budsjettet for 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 3,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag på denne posten. Denne bevilgningen kommer i tillegg til de 30 mill. kroner partiet bevilger på post 60.

Glomdalsmuseets Romaniavdeling

Komiteen viser til at statens ordinære driftstilskudd til Glomdalsmuseet er gitt en realøkning på 2,4 mill. kroner i perioden 2002-2005. Av dette ble 1 mill. kroner lagt inn allerede i 2002 og begrunnet nettopp med utviklingen av romaniavdelingen. I 2003 ble tilskuddet økt med ytterligere 1 mill. kroner, hvorav halvparten var øremerket den kulturelle skolesekken. Begrunnelsen for den foreslåtte økningen i 2005 er drift av romaniavdelingen. Komiteen legger til grunn at departementet i tilskuddsbrevet til museet for 2005 legger føringer som sikrer åpning av den nye romaniavdelingen så raskt som praktisk mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Glomdalsmuseet har søkt om ekstra midler blant annet for å kunne ta i bruk nybygget på ca. 2 000 m2 som skal huse avdelingen for romanifolket/taternes kultur og historie. Museumsledelsen sier at den planlagte åpningen av romaniavdelingen i desember 2005 står i fare hvis Stortinget ikke bevilger penger utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er uheldig om det prosjektet som ble lansert som det viktigste symbolet på et oppgjør med den uakseptable behandlingen av taterne, ikke kan settes i drift ved ferdigstillelse. En utsettelse vil kunne bryte den gryende tilliten mellom myndighetene og denne nasjonale minoriteten.

Disse medlemmer fremmer i tillegg følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med de nødvendige bevilgninger slik at åpningen av Glomdalsmuseets Romaniavdeling kan skje som planlagt."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 1,2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til Glomdalsmuseet.

Hamsunsenteret

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er lagt inn bevilgninger før i 2006 til Hamsunsenteret på Hamarøy. Det er tidligere bevilget 1 mill. kroner i oppstartmidler, og disse medlemmer mener det er på høy tid at utbyggingen starter.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til Hamsunsenteret i Nordland, slik at bygget kan påbegynnes i 2005.

Maihaugen og Valdres Folkemuseum

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det foreligger mange udekkede behov og mange planer om kulturbygg som trenger bistand til finansiering. Dette medlem ønsker å styrke investeringsmidlene til museumsbygg med 4 mill. kroner. Det vises til at både Maihaugen på Lillehammer og Valdres Folkemuseum er museer med viktige regionale funksjoner. De er også museer med høye besøkstall. Dette medlem mener byggeprosjektene det er søkt om støtte til ved disse museene er eksempler på tiltak som bør prioriteres for støtte de nærmeste åra.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås en bevilgning på 4 mill. kroner for å styrke investeringsmidlene til museumsbygg.

Saemien Sijte

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at det er viktig å kunne sikre og vidareutvikle den sørsamiske kulturen. For å oppnå dette vil det mellom anna vere vesentleg at staten følgjer opp den samarbeidsavtalen som er under utarbeiding mellom Sametinget og fylkeskommunane i Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark. Desse med-lemene viser vidare til den partnarskapsavtala som er underteikna mellom Saemien Sijte, Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Desse medlemene vil understreke kor viktig det er at staten bidreg økonomisk slik at utbygging av Saemien Sijte kan realiserast frå og med 2006.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til bevilgningen under kap. 320 post 53 Samiske kulturformål.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil understreke at Nord-Trøndelag fylkeskommune allereie har forplikta seg til ein del av finansieringa på i alt 40 mill. kroner av Saemien Sijte. Denne medlemen viser til at Sametinget har prioritert ei slik utbygging også framfor andre aktuelle utbyggingsprosjekt. Dette har ikkje minst samanheng med trongen for å betre fokuset på den sørsamiske kulturarven.

Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der 10 mill. kroner er øyremerkt utbygging av Saemien Sijte.

Nasjonal kulturbåt

Komiteen viser til tidlegare merknader om ein nasjonal kulturbåt for heile kysten som eit spennande og interessant kulturtiltak, og vedtak om å få utgreidd spørsmålet om bygging og drift av ein ny båt av Kulturdepartementet. Departementet har bede Norsk kulturråd om å utgreie saka, og har i budsjettproposisjonen varsla at dette arbeidet vil vere ferdig i løpet av 2004.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legg til grunn at departementet har sett av tilstrekkeleg med ressursar og fått alle sider av saka grundig utgreidd, slik at det ligg føre eit fullgodt arbeid som grunnlag for departementet si vurdering og Stortinget si handsaming av saka.

USF Verftet

Komiteen viser til det nyskapende og sjangeroverskridende miljøet innen samtidskunst som er lokalisert til USF Verftet i Bergen. Stiftelsen Kulturhuset USF er en ikke-næringsdrivende stiftelse med formål å tilrettelegge for drift av et flerbruksanlegg for kunst og kultur. Komiteen viser til at verftet årlig er møteplass for 150 000 mennesker til konserter, kunstutstillinger, danse- og teaterforestillinger mv. Komiteen viser til at det er konkrete planer for utbygging og rehabilitering.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Grenland Friteater

Komiteen merker seg at det er lagt inn et tilskudd til drift av Grenland Friteater på 3 mill. kroner som innebærer en økning på om lag 1,5 mill. kroner i forhold til 2004, og slutter seg til dette.

Vestnorsk Jazzsenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å bevilge 200 000 kroner til Vestnorsk Jazzsenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke det svært aktive jazzmiljøet som er på Vestlandet, og håper at på sikt kan dette vurderes som en knutepunktinstitusjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges 1 mill. kroner ekstra til hver av de regionale jazzscenene, inkludert Vestnorsk jazzsenter. I tillegg tilføres Musikkscenen Fraktgodsen i Voss 1 mill. kroner over samme post.

Nord-Trøndelag Teater

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke bevilgningen til Nord-Trøndelag teater med 400 000 kroner.

Flertallet viser i den forbindelse også til at en enstemmig komité i forbindelse med Kulturmeldingen gikk inn for å gi Nord-Trøndelag Teater status som regionteater. I sin merknad viste komiteen bl.a. til at teatret har en profil som tilsier en slik finansiering.

Flertallet ber departementet forberede dette gjennom dialog med regionen med sikte på endret status så snart som mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 155 (2003-2004) (behandlingen av kulturmeldingen) hvor en enstemmig komité gikk inn for følgende:

"Komiteen viser til at Nord-Trøndelag Teater får løyvingane sine gjennom Norsk Kulturråd. Komiteen mener Nord-Trøndelag Teater bør få status som regionteater, slik at den økonomiske fordelinga blir 70 % for staten og 30 % for eigaren.

Komiteen viser videre til at teateret har en profil som tilsier en slik finansiering. Det satses på produksjon av ny norsk dramatikk, samproduksjon mellom amatører og profesjonelle, kompetanseseter for amatørvirksomheten, satsing på barn og unge og gjennomfører stor turnevirksomhet."

Disse medlemmer mener det er viktig at dette følges opp og at det er nødvendig å øke bevilgningene til teateret slik at staten finansierer 70 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er satt av 400 000 kroner i økning til Nord-Trøndelag Teater.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett med forslag om å auke løyvingane til region- og landsdelsinstitusjonar med til saman 10 mill. kroner. 6 mill. kroner av denne løyvinga er øyremerkt Nord-Trøndelag teater.

Peer Gynt-stemnet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med glede på den rivende utvikling Peer Gynt-stemnet har hatt de siste årene. 25 000 mennesker så forestillingen ved Gålåvatnet i 2004. Billettene for 2005 er revet bort. Disse medlemmer er kjent med at det er behov for å videreutvikle konseptet rundt Gålåvatnet og Peer Gynt-stemnet. Disse medlemmer mener at departementet må gå inn med midler for å sikre Peer Gynt-stemnet framover. Disse medlemmer vil understreke at Peer Gynt-stemnet gjennom mange år har bygd seg opp fra et lite lokalt stemne til å bli en stor nasjonal kulturfestival. Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjett og foreslår å bevilge 300 000 til Peer Gynt-stemnet.

Disse medlemmer ber departementet vurdere å gi Peer Gynt-stemnet knutepunktstatus.

Flerkulturelle tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der komiteens flertall peker på at kulturelt mangfold i liten grad er blitt reflektert i norsk kulturpolitikk til nå, at Norge nå er et flerkulturelt land, og at kulturforståelsen derfor må være flerkulturell.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at dette ikke er fulgt opp med midler i forslaget til statsbudsjett for 2005.

Disse medlemmer viser til Kulturløftet, hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at kulturelt mangfold må være et grunnleggende premiss i kunst- og kulturpolitikken.

Disse medlemmer mener det er viktig at det kulturelle mangfoldet må være godt innarbeidet i Norsk kulturråds ansvars- og arbeidsområder. Disse medlemmer mener videre at arbeidet med å fremme flerkulturelle kulturuttrykk og integrere minoriteters muligheter til deltakelse i kulturlivet og de kulturpolitiske prioriteringer er så viktig at formålet må tilgodeses med større tilskudd. Disse medlemmer mener det må gis tilskudd til flere festivaler som stimulerer til utveksling og samarbeid med kunst- og kulturlivet i land som vi har en minoritetsbefolkning fra. Disse medlemmer viser til at denne satsingen på flerkulturelle tiltak følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett for 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av at den kulturaktivitet som springer ut fra innvandrergruppene er viktig å stimulere. Flertallet mener det er nødvendig å utvikle arenaer der utøvere fra innvandrermiljøene på egne premisser kan møte norske utøvere og et tradisjonelt norsk publikum. Flertallet vil i denne sammenheng trekke frem deltakerne i G5-gruppen, Horisont, Nordic Black Theatre, Cosmopolite, Center for Afrikansk kunstformidling, og Samspill, som viktige og banebrytende aktører. Flertallet vil understreke viktigheten av at disse virksomhetene er sikret et økonomisk fundament i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett fra Arbeiderpartiet med forslag om å øke tilskuddet til Du store verden med 1,0 mill. kroner og Horisont/Mela med 0,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke tilskuddet til Du store verden med 1,5 mill. kroner, Horisont med 2 mill. kroner og Samspill med 0,75 mill. kroner. Disse medlemmer vil også peke på Nordic Black Theatres arbeid som breddeskaper i norsk teater, og foreslår i alternativt budsjett å øke tilskuddet til Nordic Black Theatre med 0,75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at Dag og Tid er den eneste riksdekkende avis på nynorsk. Disse medlemmer er kjent med at statsstøtten er en vesentlig del av driftsgrunnlaget for Dag og Tid, men at bevilgningene fra de siste 4 årene bare har økt med 100 000 kroner, fra 2,4 mill. kroner til 2,5 mill. kroner siden 2000. Disse medlemmer peker på at det er en realnedgang, og vil reversere denne nedgangen i driftsstøtten til Dag og Tid med å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad under kap. 334 Film- og medieformål, og går imot omleggingen av driftsstøtten til Ymse publikasjoner under post 78.

Disse medlemmer viser til disse partienes alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Dag og Tid med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett der det bevilges 0,3 mill. kroner til Du store verden og Horisont.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er for øvrig glad for at Internasjonalt Kultursenter i Drammen er tildelt midler for at det skal utvikles til et kompetansesenter for flerkulturelt mangfold, men disse medlemmer mener det er uheldig at et slikt prosjekt finansieres via spillemidler og ikke gjennom Norsk kulturråd.

Musikkverkstedordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Musikkverkstedordningen (MVO) og Lokale konsert­initiativ (LOK) er svært gode ordninger som er veldig viktige for rock, pop, jazz og folkemusikk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningen til MVO med 1 mill. kroner og LOK med 0,75 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at et tettere samarbeid mellom festivaler og scener som har aktivitet gjennom hele året, vil bli viktig framover.

Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningene til Musikkscenen Fraktgodsen (Vossajazz) på Voss og Musikkhuset EnergiMølla (Kongsberg Jazzfestival) på Kongsberg med 1 mill. kroner hver, som vil danne grunnlag for et helårig koordinert samarbeid.

Ungdommens kulturmønstring

Komiteen mener at det positive arbeidet som gjøres gjennom Ungdommens Kulturmønstring (UKM), fortjener gode vilkår. Flere steder i landet er UKM en bærebjelke i Den kulturelle skolesekken og et arnested for nye kunstnere. I tillegg er det en arena for ungdom som er interessert i sceneteknikk, journalistikk, foto­journalistikk og webdesign.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke bevilgningen til Ungdommens Kultur­mønstring med 250 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningene til Ungdommens Kulturmønstring med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til UKM med 500 000 kroner.

Bygda dansar

Komiteen ønsker videre å rette fokus mot de utford­ringer folkedansen står overfor. Komiteen vil blant annet peke på prosjektet "Bygda dansar", en ambulerende nasjonal scene for folkedanspresentasjon og folkedansopplæring med 3-årig innsats på hvert sted. Planen er at prosjektet skal starte i ett nytt fylke hvert år, slik at ett fylke er i startfasen, ett i midtfasen og ett i sluttfasen til enhver tid. Dersom målsettingen om å spre prosjektet til andre deler av landet skal nås, er det behov for flere midler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine alternative budsjetter der det foreslås en øremerket økning på 2 mill. kroner til prosjektet "Bygda dansar", kanalisert gjennom bevilgningen til Rff-senteret på kap. 323 post 78.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås en økt bevilgning til "Bygda dansar" på 0,5 mill. kroner.

Noregs Ungdomslag

Komiteen vil videre peke på at Noregs Ungdomslags arbeid for rekruttering, utvikling og synliggjøring av folkedans er avgjørende for å holde denne delen av norsk kulturarv levende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at støtten til folkedansarbeidet i Noregs Ungdomslag økes og viser til de ulike partienes alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse partiers alternative budsjetter for 2005 der det foreslås å styrke folkedansarbeidet i Noregs Ungdomslag med 700 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til folkedansarbeidet i Noregs Ungdomslag med 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser videre til at det i partienes alternative budsjett foreslås en styrking av driftstilskuddet til Landslaget for Spelemenn på 200 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere denne posten kraftig. Disse medlemmer mener at tildelinger fra Kulturrådet er tilfeldige og i stor grad favoriserer smale kulturuttrykk.

Åker Gård

Komiteen vil trekke frem de initiativene som i de senere år har kommet i forhold til mat og bordets kultur. Globaliseringen fører til økt interesse for det lokale og stedsbundne. Dette gir økt interesse for tradisjonsmat og regional matkultur, matfestivaler, lokalt produserte nisjeprodukter og andre matkulturelle produkter og tiltak. Dette demonstrerer den helheten en region kan profilere seg med. Her ligger kvaliteten også i sammenhengene mellom forskjellige utrykk så som mat, arkitektur, folkekulturelle utrykk, og kulturminner.

Komiteen viser til det systematiske arbeidet flere regioner gjør på dette feltet, eksempelvis Kunnskapsparken Hedmark med planene for Opplevelsessenteret for matkultur på Åker gård.

Komiteen har merket seg at det arbeides med å etablere et ABM-senter på Åker gård. Hedmark fylkeskommune skal ta ansvaret for etableringen av mat- og opplevelsessenter.

Den Norske Matfestivalen i Ålesund

Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at Den Norske Matfestivalen i Ålesund i 2004 avvikla sin 20. festival. Matfestivalen har gjennom ei årrekke stadfest si rolle som møteplass for fiskeri, landbruk, næringsmiddelindustri, daglegvarehandel, storhushaldning og reiseliv. Sentralt i festivalen står Noregsmeisterskapane som har vore arrangert i Ålesund dei siste 15 åra. Det har vore arrangert NM i kokkekunst og institusjonskokkefag for lag, NM i Kjøttmat, Sjømat og Ung konditor. I 2004 avvikla festivalen for første gong NM i lokalprodusert mat. Festivalen fungerer som ein stor møteplass mellom kokkar, bønder og fiskarar, aktørar i daglegvarehandelen, hotellkjeder, verkemiddelapparat og politiske myndigheiter. Desse medlemene vil peike på at dette er ein arena som er unik i høve drøfting av problemstillingar som går på tvers av dei ulike bransjane innanfor matområdet både når det gjeld produksjon, foredling, matlaging og matvarehandel.

Desse medlemene vil understreke at mat er eit viktig satsingsområde og ein viktig profilberar både nasjonalt og internasjonalt, og at Matfestivalen i Ålesund er ein god møteplass som er eigna til å lyfte kunnskap, engasjement og interesse for norsk matkultur. Desse medlemene vil peike på at Den Norske Matfestivalen bidreg til ei positiv utvikling mellom aktørane i verdikjeden.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd 0,5 mill. kroner til Den Norske Matfestivalen i Ålesund.

Birka

Komiteen viser til arbeidet med å etablere eit nasjonalt senter for husflid og handverk under namnet Birka i Rennebu. Det er nå utarbeidd ein førebels etab­lerings- og driftsplan for Birka, men det manglar ressursar til å kvalitetssikre innhaldet og til fullføring av den delen av arbeidet som har med kompetanseheving å gjere. Sentralt i dette arbeidet står spørsmål knytt til kva for tilbod senteret skal ha til handverkarar/handverksnæringa. Ei anna prioritert oppgåve er kartlegging av tilgjengeleg kompetanse og behov i samarbeid med ulike fagmiljø.

Komiteen vil vise til det ein samstemt komité uttalte i innstillinga til Kulturmeldinga, Innst. S. nr. 155 (2003-2004):

"Komiteen vil i denne sammenheng fremheve prosjektet Birka i Rennebu som et eksempel på det store utviklingspotensialet som ligger i ivaretakelse, videreføring og formidling av gamle håndverkstradisjoner. ( ) Komiteen ser arbeidet med etableringen av senteret også som viktig med tanke på utviklingen av gode modeller for kulturbasert næringsliv i lokalsamfunn over hele landet. Komiteen vil påpeke nødvendigheten av koordinering over de aktuelle departementsgrenser, slik at nødvendig bistand og drahjelp kan bli gitt for at senteret kan bli realisert."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av at dette følges opp.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det er løyvd 1 mill. kroner til Birka i 2005.

Post 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres

Komiteen viser til at selskapet Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS (Norge 2005) skal stå for å gjennomføre hundreårsmarkeringen 1905–2005. Dette innebærer at selskapet er tildelt ansvaret for å sammenstille og presentere helhetlig program for markering av oppløsningen av unionen med Sverige i 1905. Komiteen vil peke på at formålet med markeringen er å utvide perspektivet på vårt lands historie, verdier og fremtidsmuligheter. Komiteen er tilfreds med at selskapet har valgt "Verdensborger i hundre år" som ramme for markeringen. Innenfor denne ramme gis det mulighet til å rette søkelyset mot vårt lands historie, våre verdier og våre fremtidsmuligheter.

Post 78 Ymse faste tiltak

Norske festivaler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener festivalenes fellesorgan "Norske Festivaler" er en viktig instans for utvikling av festivalene i Norge.

Disse medlemmer mener Norske Festivaler kan representere et nyttig samarbeid, både for å utveksle erfaringer og kompetanse, og for å bidra til en økning i satsingen på ulike festivaler i årene fremover. Disse medlemmer vil understreke det store engasjement og den betydning norske festivaler har for nærmiljø og distriktene og vil øke bevilgningen til "Norske Festivaler" med 500 000 kroner.

Norsk kulturhus Nettverk (NKN)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kjenner til at NKN organiserer 95 lokale og regionale kulturhus over hele landet med formål å synliggjøre, samordne og utvikle kulturhusenes ressurser og kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt.

Disse medlemmer mener Norsk kulturhus Nettverk spiller en stor rolle for det norske kulturliv som tilretteleggere for både amatører og profesjonelle kulturformidlere.

Disse medlemmer er gjort kjent med at Riks­teatret, Riksutstillinger og Rikskonsertene er samarbeidspartnere til NKN. For å sikre en positiv utvikling foreslår disse medlemmer å bevilge 0,5 mill. kroner gjennom partienes alternative budsjett for 2005.

Fellesrådet for kunstfagene i skolen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det arbeidet som gjøres i regi av Fellesrådet for kunstfagene i skolen, som i praksis bidrar til å gjennomføre intensjonene i læreplanverket slik at elevene blir kjent med de ulike kunstuttrykk. Disse medlemmerer gjort kjent med at de mangler kontorsekretær til å ta seg av de kontortekniske gjøremålene for FKS og de fem landslagene. Disse medlemmer mener det er viktig å støttederes arbeid, og foreslår derfor 300 000 kroner i partienes alternative budsjett for 2005.

Stiftelsen Arkivet

Komiteenhar merket seg det arbeidet som gjøres ved Arkivet Kristiansand. Dette er et dokumentasjons- og utdanningssenter om krigsårene 1940–1945 og senter for freds- og konfliktforebyggende arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke bevilgningen til Stiftelsen Arkivet med 200 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti bevilger 300 000 kroner i partienes alternative budsjett.

Europride

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge er blitt tildelt den europeiske homofestivalen Europride i 2005. Flertallet ser på dette som en fin anledning til å markere at Norge er et land hvor homofile og heterofile er likeverdige. Et slikt arrangement krever betydelige ressurser, og flertallet mener det er viktig at det offentlige bidrar til å legge til rette for at Europride-festivalen blir vellykket og fungerer som god norgesreklame.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine alternative statsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning på 500 000 kroner til arbeidet med å arrangere Europride-festivalen.

Generelt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere denne posten noe. Disse medlemmer mener at "ymse poster" i et budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Kulturkort for ungdom

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å gi unge mennesker større mulighet til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer mener det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort for ungdom i to–tre fylker, og at det trengs statlig tilskudd til ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre prøveprosjekt med kulturkort for ungdom."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til disse partiers alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til et prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere denne posten betydelig. Disse medlemmer mener at "Til disposisjon-poster" i budsjetter er en uting, de ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der. Frie midler på kulturbudsjettet bør i første rekke gå til barne- og ungdomskulturen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å redusere post 79 Til disposisjon med 550 000 kroner, bl.a. for å finansiere en økning på kap. 328 post 78 til publikumssenter ved Borgund stavkirke med 400 000 kroner.

Post 81 (ny) Den kulturelle skolesekken

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at stortingsflertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøkkelen var at den i sin helhet skulle føre til en styrking av de ulike formålene ved at de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet skulle opprettholdes. Denne forutsetningen er ikke fulgt av Regjeringen, verken i budsjettet for 2003, 2004 eller 2005. Disse medlemmer viser til at Den kulturelle skolesekken i sin helhet er fjernet fra kulturdepartementet budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om at post 81 Den kulturelle skolesekken gjeninnføres og at bevilgningen blir på 15,5 mill. kroner i samsvar med tippemiddelforliket.

Post 82 Nobels Fredssenter (ny)

Komiteen er tilfreds med at Nobels Fredssenter nå blir etablert i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen. Nobels Fredssenter vil inneholde en permanent utstilling over alle fredsprisvinnere. I tillegg vil senteret gjennom dokumentasjon, utstillinger, forelesninger, konferanser og andre aktiviteter for barn og voksne formidle informasjon om Alfred Nobel, Nobels Fredspris, aktuelle konflikter og internasjonal fredsinnsats. Fredssenteret tar sikte på å åpne for publikum 11. juni 2005. Komiteen er tilfreds med at Nobels Fredssenter får 16,2 mill. kroner i driftstilskudd for 2005. Komiteen mener dette vil styrke Norges profilering som fredsnasjon.

6.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Kulturløftet, et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for at det er nødvendig å se på kunstnernes levekår og vurdere kunstnernes arbeids- og inntektsforhold, slik det gjøres i andre nordiske land. Disse medlemmer mener at en slik levekårsundersøkelse skal gjennomføres så raskt som mulig. Mandatet for en slik undersøkelse må utformes i nært samarbeid med kunstnernes egne organisasjoner. Disse partier mener at arbeidet med denne levekårsundersøkelsen skal påbegynnes i 2005 ved å gjennomføre et forprosjekt som skal danne grunnlag for undersøkelsen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen påbegynne arbeidet med en levekårsundersøkelse som skal samle informasjon om og vurdere kunstnernes arbeids- og inntektsforhold."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at det bevilges 500 000 kroner til et forprosjekt som skal danne grunnlaget for en leve­kårsundersøkelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdannelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og ser ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 73 Kunstnerstipend

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets syn på arbeidsstipend for kunstnere som et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes. Flertallet slutter seg således til forslaget om å opprette 10 nye ordinære arbeidsstipend med en kostnad på 1,9 mill. kroner. Flertallet konstaterer at 1 mill. kroner av dette dekkes ved omdisponering fra ledige garantiinntekter. Flertallet vil likevel understreke at også garantiinntektene er et viktig virkemiddel i å sikre kunstneres arbeidsvilkår.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 155 (2003-2004) Kulturmeldinga, der det er en overordnet og grunnleggende målsetting å styrke kvaliteten og stimulere til en opplyst offentlig samtale om kunsten. Flertallet er enig i at det er viktig å sette kvalitet og den opplyste offentlige samtalen i sentrum for kulturpolitikken de neste ti åraene Den virkelige utfordringen blir å ta stilling til hvem som skal ivareta kvaliteten i den offentlige samtalen, og hvordan en kulturpolitisk skal kunne stimulere til dette. Kritikerne står i en særstilling når det gjelder formidling av kunst, teater, musikk, dans, film og litteratur.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at ein treng ein sterk og uavhengig kulturell offentlegheit. Det er viktig å rette søkelyset på om eksisterande støtteordningar til norske kritikarar er gode nok. Desse medlemene meiner departementet i samband med dette bør vurdere om Kritikarlaget kan tildelast arbeidsstipend.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne gi de som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til departementets syn på arbeidsstipend for kunstnere som et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes, og er positive til at det opprettes ti nye ordinære arbeidsstipend. Disse medlemmer merker seg at halvparten av disse skal finansieres gjennom å kutte i garantiinntektene, noe disse medlemmer mener er uheldig.

Disse medlemmer vil understreke at dansere, koreografer og frilansskuespillere må stille sterkt når nye arbeidsstipender skal deles ut.

Disse medlemmer mener at levende kunstnermiljø i hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige lokalmiljø. En vellykket satsing på kulturskolene i hele landet er avhengig av at kunstnere kan bo i distriktene og bidra med sin kompetanse. Disse medlemmer vil videre peke på at kvinnedominerte kunstarter har dårligst ressurstilgang. Begge disse forholdene må det tas hensyn ved tildeling av stipend.

Disse medlemmer mener at flere kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn må få muligheter til å delta i det norske kunstlivet og i kunstnerorganisasjonene. Det bør derfor opprettes en form for dokumentasjonsstipend for kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn slik at de kan få dokumentert at de innehar den kompetansen som trengs for å bli medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene på denne post med 7 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Kulturrådets aspirantordning for unge kunstnere ikke prioriteres av Regjeringen. Aspirantordningen er alene om å både tilby et arbeidsstipend og innpass i et fagmiljø. Disse medlemmer mener det er uheldig at det ikke tas inn nye aspiranter i 2005.

Post 74 Garantiinntekter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er grunn til å peke på at garantiinntektsordningen særlig i billedkunstfeltet fortsatt er svært viktig for å sikre dyktige kunstnere muligheten til å arbeide langsiktig. Prosjektstøtte og utstillingsstøtte er også viktig, men det må ikke komme til erstatning for støtteordninger som gir en viss økonomisk trygghet over tid. Her er både lengre arbeidsstipend og garantiinntektsordningen sentral. Disse medlemmer understreker at det ikke foreligger forsknings- eller utredningsresultater som gir gode argumenter for en avvikling av garantiinntektsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle ordningen, men beholde noe av posten for å kunne gi de som allerede mottar garantiinntekter en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene på denne post med 3 mill. kroner.

6.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen vil vektlegge kunstens sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur spiller viktige roller med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk som gir oss en tilsvarende stor bredde av opplevelser og inntrykk. Komiteen mener derfor at dette er et kulturområde som fortjener økt oppslutning og oppmerksomhet. Dette gjelder like mye enten det er design på varer eller det er arkitektur, ingeniørkunst eller kulturlandskap. Høy visuell kvalitet i våre omgivelser er et livskvalitetsgode. Komiteen mener at våre omgivelser, og den estetiske utformingen av disse, er med på å formgi vår sosiale tilværelse.

Komiteen er enig i målsettingen om at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.

Komiteen er enig i at forskning, innsamling og bevaring er viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.

Komiteen er tilfreds med at institusjonene har barn og unge som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud, og viser til at Riksutstillinger f.eks. har flere gode prosjekter gående. Samtidig er det viktig at målsettingen om å styrke formidlingstilbudet, øke kunnskapen om formidling og nødvendigheten av å bidra med rådgiving, informasjon og opplæring opprettholdes.

Komiteen vektlegger at samlinger og dokumentasjon ved institusjonene utvikles etter en helhetlig plan og at sikring og bevaringsforhold ved kunstmuseene bedres.

Komiteen har merket seg departementets avgjørelse om å innlemme Riksutstillinger i Nasjonalmuseet for kunst og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette kan gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at ordningen med utsmykking av offentlige bygg er et godt virkemiddel for å sikre tilgang til kunst i offentlige rom, og at det bør vurderes om ordningen skal gjelde for all offentlig etablering uansett om bygget er eid eller leid av det offentlige og uavhengig av virksomhetens organisasjonsform.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier og ber Regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til stortingsbehandlingen av kulturmeldingen der et flertall i komiteen understreket viktigheten av utsmykking av offentlige bygg. Ordningen er viktig av flere grunner; dels fordi den bidrar til en estetisering av det offentlige rom, og dels fordi offentlige utsmykkingsoppdrag for mange billedkunstnere og kunsthåndverkere er en betingelse for å kunne overleve i yrket. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens budsjettforslag ikke innebærer noen styrking av dette feltet. Disse medlemmer vil videre vise til Kulturløftet der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk inn for en styrking av ordningen og samtidig understreket at endrede organisasjonsformer i offentlig sektor ikke måtte redusere utsmykkingen verken i omfang eller spredning. Disse medlemmer mener at utsmykkingsordningen må gjelde all offentlig etablering uansett om bygget er eid eller leid av det offentlige, og uavhengig av virksomhetens organisasjonsform. Disse medlemmer viser til at satsingen på utsmykking følges opp i de enkelte partienes alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse partienes alternative budsjett for 2005 der det foreslås å øke bevilgningen til utsmykking av offentlige bygg med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg.

Disse medlemmer viser til at et samlet storting i Dokument nr. 8:98 (2002-2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander."

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag.

Post 72 Knutepunktinstitusjon

Bergen kunstmuseum

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at Bergen kunstmuseum kun har tilskudd som knutepunktsinstitusjon for en begrenset del av virksomheten. Flertallet viser til den omfattende virksomhet Bergen kunstmuseum driver og mener det på sikt må være riktig at denne institusjonen får en større andel statlig tilskudd. Flertallet ber derfor departementet ta initiativ til en gjennomgang med sikte på å definere en større del av virksomheten inn under knutepunktsdefinisjonen. Flertallet har også merket seg planene om å konsolidere Bergen kunstmuseum, Vestlandske Kunstindustrimuseum m.fl. til en ny kunstmuseumsenhet, og legger til grunn at gjennomføringen av dette tilsier økt statlig driftstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Bergen kunstmuseum er et av museene med lavest statlig finansiering. Museet er en svært viktig formidlingsinstitusjon for kunst. Disse medlemmer viser til disse partienes alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Bergen kunstmuseum med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartipeker på at Sosialistisk Venstreparti i flere år har foreslått at Bergen kunstmuseum må få samme finansiering som de øvrige knutepunktinstitusjonene. Nye utstillingsareal i Lysverket har gjort det mulig å vise mer av de verdifulle samlingene som befinner seg i magasinene. Men ombygginger og nye lokaler har ført til økte utgifter og økonomiske problem for museet. Som et ledd i opptrapping til full knutepunktfinansiering og forskutterte statlige bidrag til ombyggingen, viser disse medlemmer til partiets alternative budsjett med forslag om 4,5 mill. kroner mer til Bergen kunstmuseum.

Galleri F15

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det i tillegg foreslås å øke de generelle bevilgningene på denne post med 2 mill. kroner og øke bevilgningene til Galleri F15 med 0,5 mill. kroner.

Lillehammer Kunstmuseum

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke bevilgningen til Lillehammer Kunstmuseum med 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de har satt av 500 000 kroner til Lillehammer Kunstmuseum i sitt alternative budsjett.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

Komiteen ser positivt på prosjektet med nytt Nasjonalmuseum for kunst.

Komiteen viser til den orientering som er gitt om utbyggingen av Nasjonalmuseet for kunst i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2004-2005). Komiteen legger stor vekt på at tilretteleggingen av de fysiske rammevilkårene for vårt nye nasjonalmuseum både skal sikre de verdifulle kunstsamlingene på en fullgod måte og samtidig gi en samlet og samordnet formidlingsarena for visuelle kunstuttrykk i Tullinløkka-området.

Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å gjennomføre konsekvensutredning, plan- og designkonkurranse og forprosjekt for slik å kunne presentere for Stortinget et nødvendig vedtaksgrunnlag for utbyggingsprosjektet. Både hensynet til sikkerheten og behovet for en tidsmessig formidlingsarena med stor publikumskapasitet fordrer god framdrift i det videre arbeidet, slik komitéflertallet også i tidligere sammenhenger har understreket - sist i Innst. S. nr. 155 (2003–2004) om kulturmeldingen.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Komiteen viser til at Norsk Form har vist seg å være et effektivt og vitalt redskap for å utvikle debatt og peke på løsninger i arbeidet med arkitektur og offentlig rom, og har merket seg Norsk Forms ønske om økt innsats innen design og arkitektur.

Komiteen er enig i at det er riktig å samlokalisere Norsk Designråd, Norsk form og andre relevante instanser som arbeider med design, i et felles hus.

Komiteen ser at det bør være en visjon for norsk kulturpolitikk fram mot grunnlovsjubileet i 2014 både å skape et vakrere og mer spennende Norge. Både med hensyn til omfang, kvalitet og vedlikehold må utsmykking i fellesrommene sammen med en økt satsing på kvalitet i design og arkitektur være et hovedmål.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 1 mill. kroner. Dette ville betydd en styrking av norsk samtidskunst og formidling av den norske billedkunsten i utlandet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Tou Scene

Komiteen viser til at TOU scene tar mål av seg til å bli en ledende arena for internasjonal samtidskunst, Center for Contemporary Arts. Senteret skal både være et arbeidssted for kunstnere og ha publikumsprogram.

Komiteenviser til kunststedet Tou Scene som er under utvikling i gamle bryggerilokaler i Stavanger. Bygget skal rehabiliteres og fylles med arbeidssteder for kunstnere samt scenerom og lokale til forestillingene. Programmet skal blant annet sette fokus på ung kunst og nye kulturelle uttrykk. Tou Scene startet opp som et uavhengig kunstnerinitiativ og er nå organisert som aksjeselskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener et statlig tilskudd er nødvendig for å sikre rimelige vilkår til frie, uetablerte kunstnere, samt internasjonalt program av høy klasse med bakgrunn i det aktive nettverket kunstnerne representerer.

Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 800 000 kroner til TOU scene.

Trafo.no

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Trafo.no er ein nasjonal nettstad for ungdom mellom 16 og 22 år, der det vert arbeidd in­nanfor uttrykka bilde, tekst, scene, film og lyd. Internettsatsinga er initiert og finansiert av Norsk kulturråd for ein 4-årig prosjektperiode, frå 2001 til mars 2005. Trafo.no har over 3 000 brukarar fordelt på alle fylka i landet. Nettstaden er eit tilbod til ei målgruppe som tradisjonelt har falle utanfor den kulturpolitiske satsinga. Desse medlemene viser til at når prosjektperioden er over i mars 2005, vil det vere vanskeleg for nettstaden å halde fram utan ei basisfinansiering frå staten. Desse medlemene meiner prosjektet bør gjerast til eit permanent tiltak, og meiner departementet bør vurdere å gi Trafo.no løyving over post 74.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 600 000 kroner til Trafo.no.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 1 mill. kroner for å sikre videre drift av Trafo.no.

Bergen kunsthall

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å bevilge 300 000 kroner til Festspillutstillingen i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Bergen kunsthalls viktige arbeid med blant annet å formidle samtidskunst, produksjon av utstillinger og prosjekter. Det vises også til Landmark som er et visningsrom for nye medier og sjangeroverskridende kunst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 350 000 kroner til Bergen Kunsthall.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at Bergen Kunstforening/Bergen Kunsthall gjennom flere år har utviklet Festspillutstillingen til å bli en utstilling av nasjonal og internasjonal betydning. Utstillingen har et høyt kvalitetsnivå, økt publikumsinteresse og stadig større interesse fra store internasjonale institusjoner. Siden samtidskunsten har utviklet seg i mindre salgbar retning har utstillingens inntektsgrunnlag minket. Disse medlemmer mener at det må tas initiativ for å sikre statlige midler til Festspillutstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner til drift av Bergen Kunsthall, og til Festspillutstillingen 2005.

Kunstnernes informasjonskontor (KIK)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at KIK gjør et viktig arbeid for norske kunstnere.

Disse medlemmer mener det er viktig å støtte KIK slik at den nasjonale kunstnerdatabasen kan fungere godt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner på partienes alternative budsjett for 2005 til KIK.

Produksjonsnettverket for Elektronisk Kunst (PNEK)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Produksjonsnettverket for Elektronisk Kunst er et fireårig prosjekt finansiert under Norsk kulturråd som begynte 2001 og som går ut våren 2005. PNEKs oppgave er å være en samlende ressurs for produksjon av elektronisk kunst i Norge, og virksomheten består i å koordinere ulike prosjekter og utveksle tekniske ressurser og faglig kompetanse på tvers av geografi og fagfelt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker at prosjektet skal videreføres, og foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til dette.

Lofoten Internasjonale Kunstfestival

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Lofoten Internasjonale Kunstfestival har stor betydning for hele Nord-Norge. Disse medlemmerer kjent med at årets festival ble en stor kunstnerisk suksess, og mener Lofoten Internasjonale Kunstfestival er på veg til å bli en av de to viktigste samtidskunstfestivaler i landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 500 000 kroner til kunstfestivalen.

Nord-Trøndelag Kunstmuseum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til betydningen av Nord-Trøndelag Kunstmuseum, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en bevilgning på 300 000 kroner.

Office for Contemporary Art

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til evalueringen av Office for Contemporary Art, OCA, og støtter departementets konklusjoner om at denne virksomheten skal videreføres. Flertallet viser til de funksjoner og målsettinger som ble beskrevet for OCA i St.meld. nr. 48 (2002-2003) kulturmeldingen og vil påpeke nødvendigheten av at denne virksomheten på sikt blir trappet opp. Flertallet mener det er svært viktig at norske kunstnere deltar på den internasjonale arena, og at det norske publikum får anledning til å møte internasjonal samtidskunst i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til OCA med 0,5 mill. kroner.

Vestfossen

Komiteen har merket seg at Vestfossen Kunstlaboratorium har hatt økende antall besøkende, ikke minst fordi Vestfossen Kunstlaboratorium har satset på nordisk moderne kunst. Komiteen vil understreke den anerkjennelse som er oppnådd i det nasjonale og nordiske kunst- og kulturmiljøet. Komiteen ser behovet for økonomisk støtte til Vestfossen Kunstlaboratorium for å sikre videreutvikling av dette unike tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber departementet sikre driften av Vestfossen Kunstlaboratorium, og disse medlemmer viser til partienes alternative budsjett og foreslår en bevilgning til Vestfossen Kunstlaboratorium med 500 000 kroner.

Momentum

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Momentum med 1,2 mill. kroner.

John Andreas Savio

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på det arbeidet Sør-Varanger kommune gjør med sikte på å få etablert et fast Savio-museum. Sør-Varanger kommune har landets største samling Savio-bilder, og har siden 1994 arbeidet med et Savio-museum på prosjektbasis. Prosjektet har egen konservator og er etablert med en midlertidig utstillingsløsning på Grenselandsmuseet.

Flertallet vil peke på at det er viktig at arbeidet med konsolideringen av museene i området bygger opp under planene om etableringen av et fast Savio-museum. Flertallet er kjent med at det arbeides med en utvidelse av Grenselandsmuseet og ser positivt på dette.

6.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen konstaterer at virksomheten under dette kapitlet videreføres med en liten reell økning i forhold til 2004. Komiteen konstaterer økning av budsjettet på noen poster så som Jazzfestivalen i Molde og den nye knutepunktsfestivalen, "Førde Internasjonale folkemusikkfestival".

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser det som meget positivt at Rikskonsertene nå, gjennom midler fra "Den kulturelle skolesekken", har maktet å øke innsatsen til skolekonsertordningen slik at den nå så godt som dekker hele landet. Flertallet mener det er viktig at dette arbeidet videreføres slik at alle kommunene i landet får et tilbud om deltagelse.

Komiteen viser til de mange meget dyktige musikere som utdannes i vårt land og vil i denne sammenheng understreke betydningen av Rikskonsertenes INTRO-programmer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere driftsutgifter i det offentlige, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.

Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av inntekter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at etterspørselen fra konsertarrangører over hele landet om å få være med i Rikskonsertenes tilbud om offentlige konserter innen folkemusikk, klassisk musikk, jazz og verdensmusikk, er stadig økende. Disse medlemmer mener at budsjettet må styrkes slik at publikum på langt flere steder kan få oppleve kvalitetsproduksjoner på det nivået Rikskonsertene turnerer. Disse medlemmer mener at det må legges til rette for at de 20 kommunene som ennå står på venteliste, snarest kommer med i skolekonsertordningen. Dette må gjøres uten at det belastes de økonomiske rammene for Den kulturelle skolesekken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge 3 mill. kroner ekstra til Rikskonsertene.

Post 50 Instrumentfond (ny)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), samt til Kulturløftet, et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen. Et av løftene fra dette samarbeidet gjaldt økt støtte til investering i instrumenter for korps og orkester. Disse medlemmer viser til at en fullstendig instrumentpark for et skoleorkester eller korps koster mellom 400 000 kroner og 2 mill. kroner og må fornyes med jevne mellomrom. For et korps eller orkester er instrumentene like grunnleggende og viktige som en fotballbane eller et idrettsanlegg for et idrettslag. Norske korps investerer årlig 70 mill. kroner i instrumenter.

Disse medlemmer mener det årlig bør settes av midler til investeringer i instrumenter til korps og orkester gjennom et eget instrumentfond. Disse medlemmer viser til sine alternative budsjetter, der det settes av 10 mill. kroner til opprettelse av et slikt fond.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Harmonien

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke bevilgningen til Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) med 1 mill. kroner. Flertallet vil peke på at dette er i tråd med det Regjeringen har sagt både i Kulturmeldingen og i budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Bergen Filharmoniske Orkester er inne i en sterk satsingsperiode både publikumsmessig og kunstnerisk. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til BFO med 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og vil påpeke at man i Kulturmeldingen har sagt noe om at man bør satse på bl.a. Stiftelsen Harmonien. Stiftelsen Harmonien er akkurat nå i en fase hvor mye skjer, og behovet for å styrke deres budsjett er betydelig.

Disse medlemmer vil blant annet peke på at orkesteret skal bidra til å gi barn og unge kjennskap til klassisk musikk, og sikre at flest mulig får oppleve den kvaliteten et symfoniorkester gir. I tillegg har Stiftelsen Harmonien ansatt ny dirigent, og dette gir orkesteret et løft og økt aktivitet. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer har merket seg at Bergen Filharmoniske Orkester er i tillegg til Oslo Filharmonien et nasjonalt orkester, og det er viktig at de to likestilles på sikt, også økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke de nasjonale institusjonene Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 1 mill. kroner til Oslo-Filharmonien og 3 mill. kroner til Stiftelsen Harmonien.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen viser til omtalen av de regionale symfoniorkestrene i Kulturmeldingen og at departementet vil prioritere en økning av antall musikere i disse orkestrene i framtidige budsjetter. Komiteen vil understreke den sentrale rolle disse orkestrene har i det profesjonelle musikktilbudet i sine respektive landsdeler. Komiteen forutsetter at departementet følger opp sine intensjoner om økte overføringer, slik at også disse orkestrene kan presentere et bredere tilbud med større oppføringer.

Komiteen har merket seg at departementet i første omgang vil prioritere Tromsø Symfoniorkester og Bergen Filharmoniske Orkester. Komiteen vil understreke at også orkestrene i Trondheim, Stavanger og Kristiansand trenger en styrking.

Tromsø Symfoniorkester

Komiteen er gjort kjent med at rammevilkårene for Tromsø symfoniorkester fremdeles er vanskelige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge til Tromsø Symfoniorkester 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningene over denne posten med 6 mill. kroner. Disse midlene fordeles med 1,5 mill. kroner til Det Norske Blåseensemble, 1,5 mill. kroner til Tromsø Symfoniorkester, og 1 mill. kroner hver på symfoniorkestrene i Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Festspillene i Elverum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Festspillene i Elverum har feiret 30-årsjubileum. Siden 1974 har det skjedd en formidabel utvikling både når det gjelder kvalitet og kvantitet.

Disse medlemmer viser videre til behandling av kulturmeldingen (St. meld. nr. 48 (2002-2003), Innst. S. nr. 155 (2003-2004)), der det om symfoniorkestrene heter at:

"Symfoniorkestra tilfører musikklivet eit eineståande tilbod av både norsk og utanlandsk musikk. Musikarar i orkestra har dessutan ofte andre viktige roller som medverkande i ensemble eller som musikkpedagoger. Ei hovudutfordring for orkestra i åra frametter er å nå fram med eid variert musikk til eit publikum med ulike og veklande prefransar".

Videre heter det:

"Norsk musikkliv framstår i dag som ein frodig og livskraftig del av norsk kulturliv. Innanfor eit stort mangfald av musikalske genre og uttrykk vert det rekruttert mange unge utøvarar på eit svært høgt nivå. Det systematiske utdanningstilbodet som er bygd opp, frå kommunale kulturskular til høgskulenivå, er eit vesentlig fundament for denne utviklinga".

Disse medlemmer viser til at Festspillene i Elverum, som har vært drevet siden 1974, fyller en viktig funksjon som vert og samarbeidspartner for Ungdomssymfonikerne. Ungdomssymfonikerne holder en høy internasjonal kvalitet og er betydningsfulle som rekrutteringsarena for unge, profesjonelle musikere. Uten Ungdomssymfonikerne er det "et hull" i utdanningsrekken fra kulturskolene til det endelige målet som profesjonelle musikere, for eksempel i et av symfoniorkestrene. Disse medlemmer peker videre på at Festspillene i Elverum har utviklet seg til å bli en internasjonal kammermusikkfestival med profesjonell administrativ og kunstnerisk ledelse. Festspillene fyller en viktig kulturell funksjon i innlandet.

Disse medlemmer mener at Festspillene i Elverum skal bli knutepunktinstitusjon og fremmer følgende forslag:

"Festspillene i Elverum gis status som knutepunkt­institusjon."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet styrker bevilgningen til Festspillene i Elverum med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er viktig at flest mulig tilskudd fra statsbudsjettet skjer på et objektivt og sammenlignbart grunnlag. En felles målestokk er en grunnleggende forutsetning for at man skal kunne vurdere ulike gode formål.

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival

Komiteen viser til at departementet i samsvar med Stortinget sitt vedtak ved handsaminga av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 foreslår at Førde Internasjonale Folkemusikkfestival vert gjeve status som knutepunktinstitusjon. Komiteen er kjend med at den regionale medverknad i finansieringa er i ferd med å verte lagt på plass. Knutepunktstatusen og auka økonomiske rammer vil styrke det kunstnariske innhaldet i festivalen. Komiteen vil særleg understreke at det er viktig å vidareføre samarbeidet mellom Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Sogn og Fjordane Teater innanfor scenisk folkedans, samt å styrke produksjons- og formidlingskompetansen innanfor dette feltet.

Festspillene i Nord-Norge

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Festspillene i Nord-Norge i Harstad har stor verdi for landsdelen. Disse medlemmer er gjort kjent med at dette er et samarbeid mellom de nordnorske fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det er lagt inn 0,5 mill. kroner til festivalen for 2005.

Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningene til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge med 1 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Folkemusikk og folkedans

Komiteen støtter etableringen av en riksscene for folkemusikk og folkedans i Oslo. Komiteen mener dette skal bli en viktig arena for folkemusikk og folkedansmiljøene i hele landet. Komiteen ser dette som et viktig prosjekt i forhold til å skape større oppmerksomhet og tilgjengelighet for folkemusikken og folkedansen generelt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), samt til Kulturløftet der disse medlemmer tok til orde for sterkere satsing på norsk musikk og dans innen flere sjangre, deriblant folkemusikken og folkedansen.

Disse medlemmer mener det er et stort behov for å styrke organisasjonene på folkemusikk- og folkedansfeltet slik at disse blir i stand til å følge opp og videreutvikle området. Som ledd i satsingen på folkemusikk og folkedans legger disse medlemmer dessuten inn midler til en riksscene for folkemusikk og folkedans der det skal gis rom for profesjonelle utøvere på feltet. Disse medlemmer vil understreke at dette er et prosjekt som støttes av alle de store organisasjonene på feltet og viser videre til at en samlet komité uttrykte støtte til initiativet i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen i Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Komiteen understreket samtidig hvor viktig det er at en nasjonal scene i Oslo-området blir knyttet opp mot de levende folkekulturelle miljøene rundt om i landet, og at institusjonen blir koblet opp mot både nye og eksisterende regionale sentra for folkemusikk og folkedans.

Disse medlemmer vil vise til at Norsk folkemusikk- og danselag (NFD) har nedsatt et uvalg som skal utrede mål for virksomheten, funksjon, samt styring og organisering. Når dette utvalget har lagt fram sin innstilling tidlig neste år, vil det være behov for å få fram et konkret romprogram, samt arbeide fram et minimum av produksjoner for å prøve ut ulike typer lokaler og produksjonsformer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjett der det foreslås bevilget 700 000 kroner til videre utredning og konkretisering av prosjektet riksscene for folkemusikk og folkedans.

Dissimilis

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke bevilgningen til Dissimilis med 300 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det meget gode arbeidet som blir gjort for barn med funksjonshemninger ved Dissimilis kultur- og kompetansesenter.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke Dissimilis muligheter til å fortsette et helt nødvendig kulturarbeid for funksjonshemmede og vil øke bevilgningene med 500 000 kroner.

Kirkemusikalsk senter i Bodø

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å bevilge 250 000 kroner til Regionalt Kirkemusikksenter i Bodø. Flertallet viser til at musikkmiljøet rundt Bodø domkirke er betydelig, hvor "ildsjeler" gjør en stor innsats for å fremme kirkemusikken. Etab­lering av et regionalt kirkemusikksenter vil bringe dette arbeidet videre, noe flertallet er fornøyd med.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er gjort kjent med at det flere steder i landet arbeides aktivt for å utvikle kirkemusikkområdet. Disse medlemmermener det er viktig at disse satsingene skjer lokalt og regionalt. Disse medlemmerer gjort kjent med at musikkvirksomheten ved Bodø Domkirke er stor, og at dette miljøet er i gang med å utvikle et Kirkemusikalsk senter for Nord-Norge, noe disse medlemmer ser positivt på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det derfor er lagt inn 300 000 kroner som oppstartsmidler til et regionalt Kirkemusikalsk senter i Bodø.

Kulturkirken Jakob

Komiteenviser til innstillingen til Kulturmeldingen der en enstemmig komité omtalte Kirkelig Kulturverksted og uttrykte at det er av stor betydning at denne virksomheten har gode livsvilkår, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004).

Komiteen har merket seg den store aktiviteten som foregår i Kulturkirken Jacob. Kirkelig Kulturverksted har lagt ned et omfattende arbeid med å etablere Jacob-kirken som en scene for musikk, dramatikk og billedkunst.

Komiteen mener dette er et svært viktig arbeid som fortjener oppmerksomhet og støtte fra det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener dette er et viktig arbeid og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 500 000 kroner.

Samtidsmusikk

Komiteen vil understreke hvor viktig det er å stimulere til formidling av samtidsmusikk. Festivaler som ULTIMA og ensembler som BIT 20 og Oslo Sinfonietta har alle gjennom flere år vært viktige fora for framføring av norsk og utenlandsk samtidsmusikk, og har betydd mye for utviklingen av musikerkompetanse på samtidsmusikk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om til sammen 1,5 mill. kroner til ULTIMA, BIT 20 og Oslo Sinfonietta utover Regjeringens forslag.

6.9 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Komiteen viser til tidligere års merknader fra komiteen, hvor det har vært etterlyst et nærmere samarbeid mellom de store scenekunstinstitusjonene og NRK om transmisjoner av forestillinger. Komiteen har med tilfredshet merket seg at det nå er inngått en toårig avtale mellom Den Norske Opera og NRK om transmisjoner av Operaens forestillinger. Komiteen har også merket seg at teatrenes turnéaktivitet og publikumsoppslutning er noe høyere i 2003 sammenliknet med året før, og at Riksteatret står for om lag en fjerdedel av institusjonenes turnetilbud samt en drøy tredjedel av publikumsbesøket. Komiteen ser det som positivt at turnéaktiviteten er økende og mener det må legges til rette for fleksible ordninger med tanke på at regionale institusjoner i større grad kan utvikle sin turnévirksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har videre merket seg at operahusprosjektet er i rute både økonomisk og framdriftsmessig og at det tegner til å bli et praktbygg som vil oppfylle de fleste funksjonelle og estetiske forventninger, og i tillegg vil vekke internasjonal interesse.

Flertallet viser til den forutsetning som har ligget til grunn fra vedtaket om å bygge nytt operahus ble fattet, at driftstilskuddet til Den Norske Opera skulle trappes gradvis opp under byggetiden, for å gjøre det mulig for Operaen å nå målet om en fullt utbygget operaorganisasjon til åpningen i 2008. Flertallet vil på denne bakgrunn be departementet foreta en gjennomgang av driftsbetingelsene for operaen i det nye operahuset og komme tilbake til Stortinget med en orientering i Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere utgiftene til nasjonale institusjoner. Disse medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift. Disse medlemmer mener Regjeringens kulturmelding er passiv i forhold til slike utfordringer.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett og mener at den foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera virker sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten en slik sterk økning i driftsmidlene som er til fortrengsel for kulturuttrykk som flere får glede av.

Den Norske Opera

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg det engasjement og frivillige arbeid som studenter og andre har vist, for å organisere og gjennomføre operaball i Oslo, siden 1988. Det årlige ballet samler profesjonelle og amatørkunstnere og musikere som sammen med hundrevis av deltagere bidrar til en stor "dugnad". Flertallet mener at Operaballet er et godt eksempel på frivillig og deltagende kulturarrangement. Flere av de store, norske stjerner innen klassisk musikk har gitt av sin tid og sitt talent til arrangementet gjennom årene, i tillegg til at deltagerne forventes å være aktive i dansekurs, kostymeverksted, og faglige forelesninger om tema i tilknytning til operaen. Arrangementet fungerer som en introduksjon til klassisk musikk, spesielt opera, og er åpent for alle. Flertallet ønsker at Den Norske Opera bør fortsette å legge forholdene til rette for, og bidra økonomisk til, at arrangementet også fremover kan fungere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Den Norske Operas riks­operavirksomhet gradvis bygges ned, og at flere operaspillesteder i Norge står i fare for å bli lagt ned om noe ikke gjøres.

Disse medlemmer mener at det må øremerkes midler til turnévirksomheten gjennom riksoperamodellen, og understrekes at midlene skal gå til turnévirksomhet og ikke til lønninger av fast teknisk og administrativt personale ved Operaen.

Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, og foreslår en økning i bevilgningen til turnévirksomhet for Den Norske Opera med 0,6 mill. kroner, over post 78.

Det Norske Teatret

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at de to nasjonale hovedscenene, Nationaltheatret og Det No­rske Teatret, bør ha tilnærmet like vilkår når det gjelder tilskudd til drift og investeringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der det foreslås å øke bevilgningene til nasjonale institusjoner med 9 mill. kroner, og mener at av dette beløpet bør 6 mill. kroner settes av til Det Norske Teatret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner ekstra til Det Norske Teatret.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere statens utgifter til regions- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten. Disse medlemmer vil i likhet med i posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.

Landsdelsscene for dans i Nord-Norge

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med det arbeidet som Finnmark fylkeskommune har gjort for at Stellaris Danseteater i Hammerfest skal bli landsdelsscene for dans. Disse medlemmervil påpeke at det er stor enighet i alle de nordnorske fylkeskommunene om at denne scenen bør etableres i Hammerfest. Disse medlemmerhar videre merket seg uttalelsen fra Nordnorsk Kulturråd om at arbeidet med å få til en landsdelsscene for dans nå er overmoden. Disse medlemmermener det er viktig at også Nord-Norge får utviklet en scene for dans for å opprettholde det miljøet som er skapt gjennom Stellaris Danseteater.

Disse medlemmer viser til sine budsjett, der det bevilges 500 000 kroner til Landsdelsscene for dans i Hammerfest.

Sogn og Fjordane Teater og Teatret vårt

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til dei særskilde utfordringane og høge kostnadane som er knytt til turnéverksemda i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Begge fylka er knytt saman av svært mange ferjesamband, noko som medfører særs høge utgifter når regionteatra skal på turnéverksemd. Teatret Vårt har hattframsyningar i alle 38 kommunane i samband med Den kulturelle skolesekken, medan dei ordinære tilboda retta mot eit allment publikum ikkje har vore så omfattande. Det er viktig å understreke teatret si oppgåve som turnéverksemd. Men skal teatret kunne gi dette tilbodet i heile fylket, må rammevilkåra styrkast.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at den same problemstillinga gjeld for Sogn og Fjordane Teater. Denne medlemen vil òg peike på dei planane som Sogn og Fjordane Teater har når det mellom anna gjeld dramatikarverkstad – utvikling av ny dramatikk skrive på nynorsk, samt ny metode for utvikling av ny dramatikk på nynorsk.

Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett med framlegg om å auke kap. 324 post 71 med til saman 10 mill. kroner. Av denne auken er Sogn og Fjordane teater og Teatret Vårt tiltenkt ein øyremerkt auke på 1,5 mill. kroner kvar.

Carte Blanche

Komiteen viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der komiteens flertall støtter departementets vurderinger i forhold til behovet for å få til en god pensjonsordning for Carte Blanche-ensemblet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at dette ikke er fulgt opp med midler i forslaget til statsbudsjett for 2005.

Disse medlemmer ser svært positivt på innspillet om en overgangsordning med etter- og videreutdanning for danserne i Carte Blanche. Inntil et fond for å finansiere ordningen er på plass, mener disse medlemmer at Stortinget må bevilge de nødvendige midler over statsbudsjettet. De øvrige eierne, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, har sagt ja til å dekke sine andeler.

Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjettforslag og bevilger 950 000 kroner til denne ordningen for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der denne posten foreslås styrket med 6,25 mill. kroner. Dette gir 4,8 mill. kroner til en generell styrking av de lokale og regionale teaterinstitusjonene, av dette øremerkes 500 000 kroner til Hordaland teater, som er et nynorskteater for barn og unge.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen viser til Stortingets forutsetning om at det parallelt med bygging av nytt nasjonalt operahus skulle utarbeides en nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett. Komiteen viser i denne sammenheng også til flertallsmerknader i innstillingen til Kulturmeldingen, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004), hvor det bl.a. legges til grunn at økte ressurser til basisfinansiering og prosjektstøtte blir fremmet gjennom de årlige statsbudsjetter, slik at man får til et løft for operakunsten i hele landet når det nye operahuset står ferdig i 2008. Komiteen har merket seg den økte interesse på dette området og vil understreke betydningen av at de nevnte intensjoner følges opp i tiden som kommer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke bevilgningen til Opera Sør med 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der komiteen gikk inn for følgende under kapittelet om Opera landet rundt:

"Flertallet legger til grunn at økte ressurser til basisfinansiering og prosjektstøtte blir fremmet gjennom de årlige statsbudsjettene slik at man har fått et løft for operakunsten over hele landet når det nye operahuset står ferdig i 2008."

Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2005. Disse medlemmer viser til Kulturløftet, et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for en omfattende satsing på musikk, herunder opera. Disse medlemmer viser til at dette følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for økte bevilgninger til Regionopera Trondheim med 500 000 kroner, Opera Nord 500 000 kroner, Opera Sør 500 000 kroner, Opera Kristiansund 500 000 kroner og Opera Nordfjord 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der denne posten foreslås styrket med 5 mill. kroner. Disse medlemmer mener at det er behov for en generell styrking på dette feltet, og at midlene bør fordeles i samarbeid mellom departementet og fagmiljøene.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til vedtak i Stortinget i 1995 og 1996, der Operaen i Kristiansund fekk status som ressurs- og kompetansesenter for distriktsoperaene i Noreg. Som eit ledd i utbygginga av senteret har løyvingane til operaen auka, og ein profesjonell Sinfonietta har vorte oppretta. Kulturpolitisk har det vore lagt vekt på å kunne ha ein stamme av profesjonelle musikarar også i distrikta.

Desse medlemene vil understreke at Kristiansund Sinfonietta har blitt ein hjørnestein både for Operaen i Kristiansund og for kulturlivet i byen og regionen. Desse medlemene vil vise til eit utstrekt økonomisk samarbeid mellom operaen, Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylke. Samarbeidet legg vekt på korleis ensemblet kan vidareutviklast musikalsk, og korleis ressursane kan utnyttast stadig betre.

Etter lønsoppgjeret 1. mai 2004 har det oppstått ein vanskeleg økonomisk situasjon for Operaen. Desse medlemene meiner at om Operaen i Kristiansund skal behalde Sinfoniettaen og vidareutvikle seg, er det naudsynt med auka løyvingar.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet foreslår ein auke på 1 mill. kroner til føremålet i 2005.

Denne medlemen viser vidare til at auka lønskostnader for dei andre regions- og distriktsoperaene vil medføre redusert aktivitet i 2005. Denne medlemen aukar difor løyvinga til desse operaene med 1 mill. kroner.

Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der kap. 324 post 73 vert auka med 2 mill. kroner. 1 mill. kroner er øyremerkt Operaen i Kristiansund, medan 1 mill. kroner går til deling mellom dei resterande operaene.

Vest Norsk Opera og Opera Vest

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere års merknader om samordning av de to operatiltakene Vest Norsk Opera og Opera Vest. Disse medlemmer vil understreke at det i tidligere år kan se ut som om Opera Vest har fått betydelige summer fra Kulturrådet til sine prosjekter, dette gjelder også for inneværende år. Det forutsettes at når det nå skal tildeles penger fra Kulturrådets fond, eller tiltak under Kulturrådet, bør begge tiltakene, både Vest Norsk Opera og Opera Vest på lik linje kunne ha muligheten til å søke og til å bli vurdert av Kulturrådet.

Opera Nordfjord

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at operavirksomheten landet rundt er omfattende og skaper varig publikumsinteresse for opera som kunstnerisk samhandlingsform. Flertallet mener at Opera Nordfjord har skapt en bred entusiasme for opera i hele regionen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for økte økonomiske ressurser til Opera Nordfjord, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 500 000 kroner i tillegg til departementets forslag.

Post 75 Dans

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr.155 (2003-2004), der komiteen gikk uttrykte følgende:

"Komiteen merker seg den positive utviklingen på dansens område. Komiteen viser til den økte interesse som er for dans og mener det er viktig å følge opp dansefeltet i årene som kommer. Komiteen vil påpeke at dansen har flere viktige uløste oppgaver og at en generell oppgradering av feltet, praktisk som økonomisk, er nødvendig."

Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2005. Disse medlemmer viser til Kulturløftet, et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen. Disse medlemmer mener det bør være et mål at alle skal få oppleve profesjonell dansekunst. Det må derfor satses på flere produksjoner og økt formidling.Disse medlemmer mener at det blant annet skal lages en opptrappingsplan for bevilgningene til dans og fri scenekunst, og at det etableres en egen støtteordning for dans under Norsk Kulturråd.

Disse medlemmer viser til at dette følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett for 2005.

Disse medlemmermener at det skal bevilges 5 mill. kroner til å opprette en egen ordning for dans. I tillegg foreslås det at det bevilges 950 000 kroner til en overgangsordning for danserne i Carte Blanche, over kap. 324 post 71.

Gratis daglig trening

Komiteen viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der komiteen understreker at økte bevilgninger i årene som kommer er særlig viktig i forhold til videre utvikling av dansen.

Komiteen viser til at Gratis Daglig Trening som er et tiltak som kommer de aller fleste dansekunstnerne til gode, har behov for økte bevilgninger. Komiteen synes dette er et veldig positivt tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke bevilgningen til Gratis Daglig Trening med 100 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til alternativt budsjett fra disse partiers forslag om å øke tilskuddet til Gratis Daglig Trening med 0,2 mill. kroner.

Bårdar danseinstitutt

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å bevilge 300 000 kroner til Bårdar danseinstitutt, elevrettede tiltak.

Post 78 Ymse faste tiltak

Akershus Teater

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Akershus Teater er et turné- og prosjektteater som ikke har fast ensemble eller fast scene, og den administrative overbyggingen er liten og effektiv. Publikumstallet var 16 000 i 2003, og så langt i 2004 hele 30 000. Det er stadig økende etterspørsel fra kommunene i Akershus, spesielt i gjennomføringen av scenekunstområdet i Den kulturelle skolesekken. Flertallet har merket seg at det har vært en økning på 300 pst. fra skoleåret 2003-2004 til 2004-2005 (46 000 solgte billetter). Flertallet er av den oppfatning at Akershus Teater tilfredsstiller kravene til å bli behandlet på lik linje som de øvrige regionale teatrene.

Flertallet ber departementet sette i gang drøftelser mellom staten, ved departementet, og Akershus fylkeskommune for å endre status for Akershus Teater, og overføring til kap. 324 post 71 på statsbudsjettet fra 2006.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette i gang drøftelser mellom staten, ved departementet, og Akershus fylkeskommune for å endre status for Akershus Teater, og overføring til kap. 324 post 71 fra 2006."

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter dette forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, og bevilger kr 400 000 til formålet over kap. 324 post 78.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Akershus Teater bygger på ideen om et teatertilbud forankret i lokal identitet og lokal aktivitet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at teateret har barn og unge som en prioritert målgruppe. Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjetter og foreslår å øke bevilgningene til Akershus Teater med 500 000 kroner utover Regjeringens forslag.

BIT - Black Box - Teaterhuset Avant Garden

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 300 000 kroner til BIT-teatergarasjen, 500 000 kroner til Black Box og 300 000 kroner til Teaterhuset Avant Garden. Disse spiller en vesentlig rolle på det frie scenekunstfeltet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått 0,7 mill. kroner til BIT Teatergarasjen, 0,5 mill. kroner til Black Box og 0,5 mill. kroner til Avant Garden.

Brageteatret

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Kulturløftet, hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har et gjennomgående fokus på barn og unge, både med etnisk norsk og med flerkulturell bakgrunn, og deres plass i kultur-Norge. Brageteatret har som formål å tilby profesjonell og allsidig teatervirksomhet med hovedfokus på å skape teater med barne- og ungdomsperspektiv og teater med flerkulturelt perspektiv.

Disse medlemmer vil at kulturelt mangfold skal være et grunnleggende premiss i kunst- og kulturpolitikken, og vi mener det er viktig at kulturinstitusjoner og -arenaer gjenspeiler dette i sine produksjoner. Brageteatret fremstår i dag som den viktigste profesjonelle aktøren innenfor scenekunst i Buskerud, men teatret har behov for midler til å utvikle det satsningsområdet som gjelder teater for barn og unge med forskjellig etnisk bakgrunn.

Disse medlemmer har merket seg at Brageteatret ønsker å få status som en region-/landsdelsinstitusjon med spesielle funksjoner og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om Brageteatret bør tildeles status som regionteater med spesielle funksjoner innenfor barne- og ungdomsteater og flerkulturelt teater."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 5 mill. kroner ekstra til Brageteatret.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 1 mill. kroner ekstra til Brageteatret.

Norsk scenekunstbruk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Norsk scenekunstbruk har behov for økte ressurser for å gjennomføre den kulturelle skolesekken i alle fylker. Disse medlemmer vil derfor foreslå en økning på budsjettet med 1 mill kroner til Norsk scenekunstbruk.

Andre tiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås 0,3 mill. kroner til Oktoberdans.

Oktoberdans i Bergen har siden starten i 1997 blitt velrenommert internasjonalt, en etterlengtet møteplass for miljøet her hjemme og etablert seg som den vik­tigste visningsarenaen for norske koreografer og dansere i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at staten medvirker til å sikre festivalens fremtid til beste for hele det norske dansemiljøet.

Norsk Revyfestival på Høylandet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har over år merket seg den positive utviklingen av Norsk Revyfestival på Høylandet i Nord-Trøndelag. Disse medlemmer mener denne festivalen er viktig for hele landet og ønsker å bidra med økonomisk støtte til ulike prosjekter som Revyfestivalen er ansvarlig for. Disse medlemmer foreslår å bevilge 300 000 kroner i støtte til festivalen i partienes alternative budsjett.

6.10 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325)

Komiteen registrerer med tilfredshet at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum til tross for den korte tiden som har gått siden opprettelsen, allerede har klart å markere seg som et viktig strategisk redskap i arbeidet med å virkeliggjøre ABM-reformen i Norge.

Komiteen viser til sine tidligere merknader i forbindelse med inneværende års statsbudsjett og i innstillingen til Kulturmeldingen, hvor det ble pekt på nødvendigheten av at det stilles ressurser til rådighet for at ABM-utvikling kan drive både strategisk utredningsarbeid og praktisk utviklingsarbeid parallelt. Jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) og Innst. S. nr. 55 (2003-2004).

Utviklingsprosjekter

Komiteen vil påpeke at ABM-utvikling hittil ikke er blitt tildelt de utviklingsmidlene som ble forespeilet da Stortinget vedtok å sette i gang ABM-reformen. Komiteen vil understreke at disse midlene er avgjørende for å sikre gjennomføringen av viktige prosesser i forbindelse med reformen. Dette henspiller ikke minst på tiltak for å fremme læring og formidling i arkiv, bibliotek og museum, utprøving av lokalt og regionalt samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum, utvikling av nettbasert tilgang til kunst og kultur, digitale bibliotektjenester og utvikling av det sømløse bibliotek mv.

Private arkiver

Komiteen viser videre til at det i ABM-meldinga, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble varslet etablering av en støtteordning for bevaring og formidling av privatarkiv for å unngå at vi i framtida blir sittende igjen med et skjevt kildegrunnlag for innsikt i norsk samfunnsliv. Så langt komiteen erfarer er denne støtteordningen ennå ikke opprettet.

Komiteen vil derfor understreke at det haster med denne etableringen, før verdifullt materiale går tapt. Etter komiteensmening må støtteordningen i første rekke ha som siktemål at flere privatarkiv blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for brukere.

Post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 20 mill. kroner ekstra til prosjekt- og utviklingstiltak under ABM-utvikling.

Halvparten av disse midlene, 10 mill. kroner, ønsker disse medlemmer å øremerke til tiltak knyttet til folkebibliotekene. Disse medlemmer ser på folkebibliotekene som den viktigste ikke-kommersielle kulturarena og kulturelle møteplass som finnes i alle landets kommuner. Disse medlemmer viser for øvrig til at en samlet komité i forbindelse med behandlingen av kulturmeldinga i vår, minnet om den opptrappingsplanen for bibliotek som Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av ABM-meldinga, og henstilte Regjeringen om å følge planen.

Disse medlemmer viser videre til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 1 mill. kroner til bevaring og formidling av privatarkiv gjennom ABM-utvikling. Prosjekter av Revitakarakter skal prioriteres innen museumsektoren.

6.11 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen har merka seg at Nasjonalbiblioteket sommaren 2005 flytter inn i rehabiliterte fasilitetar på Solli plass og at løyvinga til Nasjonalbiblioteket som følgje av dette blir auka med total 72 mill. kroner. Komiteen ser fram til at landet med dette vil få eit heilskapleg nasjonalbibliotek med moderne brukarfasilitetar.

Komiteen vil samtidig streke under at satsinga på Nasjonalbiblioteket ikkje må gå ut over satsinga på andre viktige område i biblioteksektoren, det vere seg utviklinga av eit norsk digitalt bibliotek, innkjøpsordninga for litteratur, fleirspråkleg bibliotek eller fengselsbibliotek.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillinga til kulturmeldinga, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der disse medlemmer gjennom Kulturløftet gikk inn for økt språkpolitisk og litteraturpolitisk satsing for å styrke det norske språkets posisjon. Norge er et lite språkområde, og er derfor under konstant press. Dette gjelder i særlig grad for nynorsk språk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er gledelig at Nynorsk mediesenter fra høsten 2004 er i full gang med sin virksomhet i Førde. I første omgang er dette en sak for NRK, men flertallet forutsetter at NRK og Kultur- og kirkedepartementet samarbeider for å sikre senteret et stabilt og langsiktig økonomisk grunnlag. Flertallet mener det vil være naturlig om Regjeringen i sammenheng med den årlige drøftingen av NRK kommer med oppdatert informasjon om driften av senteret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av gratis og moderne bibliotektjenester. Som et nytt og potensielt viktig litteraturpolitisk tiltak, går disse medlemmer dessuten inn for en utvidelse av innkjøpsordningen for litteratur til også å gjelde verdifull norsk sakprosa. Disse medlemmer viser til egen merknad om dette under kap. 320 post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at utvidelse av innkjøpsordninger til også å omfatte saksprosa ble varslet av Regjeringen i Kulturmeldingen og disse medlemmer har sluttet seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader til kulturbudsjettet.

Nytt språkleg kompetansesenter (Norsk språkråd)

Komiteen har merka seg arbeidet med å omdanne Norsk språkråd til eit nytt kompetansesenter for norsk språk. Etter at lov om Norsk språkråd blei oppheva gjennom handsaminga av Ot.prp. nr. 83 (2003-2004) og Innst. O. nr. 6 (2004-2005) ligg det no til rette for at det nye organet kan etablerast frå 1. januar 2005.

Komiteen merkar seg at det vil bli arbeidd vidare med spørsmålet om korleis den nye institusjonen skal organiserast og styrast på permanent basis, og at også namnespørsmålet vil bli vurdert i samband med dette.

Post 50 Vinjefondet (ny)

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner tiltak som skal styrkje stillinga til nynorsken i språksamfunnet verkar best der språkbruken er mest synleg. Desse medlemene meiner at aktiv bruk av nynorsk i pressa og i etermedia er ein nøkkel dersom nynorsken ikkje skal få svekt posisjonen sin andsynes majoritetsmålforma. Desse medlemene meiner det bør settast av pengar til eit fond for styrking av nynorsk journalistikk, der avkastninga skal brukast til etter- og vidareutdanning av journalistar som skriv på nynorsk.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert gjort framlegg om ei løyving på 10 mill. kroner til oppretting av Vinjefondet, eit fond for styrking av nynorsk journalistikk.

Post 73 Noregs Mållag

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Noregs Mållag i dag er ein viktig samarbeidspartnar for staten, og gjer arbeid med stor offentleg interesse. Tilskotet til Noregs Mållag går til å arbeide med å styrkje nynorsk skriftkultur. Oppgåvene til Mållaget har blitt fleire, utan at løyvingane har auka tilsvarande. I tråd med den styrkinga av nynorsk skriftkultur fram mot 2013 som Stortinget og Regjeringa er samde om, ønskjer desse medlemene å auke løyvingane til Noregs Mållag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til Noregs Mållag med 400 000 kroner.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til desse partia sine alternative budsjett der det vert gjort framlegg om å auke tilskotet med 850 000 kroner i 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og mener at Noregs Mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Mållaget kan søke om støtte på ordinær måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.

Post 74 Det Norske Samlaget

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til arbeidet Det Norske Samlaget gjer med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur. Formålet med tilskotet over kultur-budsjettet er at det skal bidra til å gi eit breiare tilbod av bøker utgitt på nynorsk.

Komiteen viser til at stortingsfleirtalet i handsaminga av kulturmeldinga har slutta seg til Regjeringas planer om ei systematisk styrking av nynorsk skriftkultur i tida fram mot 2013.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har i samband med dette merka seg at det i dag ikkje finst noko oppdatert leksikontilbod på nynorsk og at nynorskelevar i både grunnskulen og den vidaregåande skulen treng fleire oppdaterte kunnskapskjelder. Desse medlemene meiner eit allment leksikon på nynorsk på Internett vil vere eit viktig bidrag til ei styrking av den nynorske skriftkulturen. Desse medlemene ber Regjeringa ta omsyn til dette i arbeidet med prioriteringar av tiltak i budsjettet for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og mener at Det Norske Samlaget bør finansiere seg på andre måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Nynorsk kultursentrum og Det Norske Samlaget har planar om å lage eit digitalt leksikon på nynorsk og at dei har søkt om eit investeringstilskot på 11,3 mill. kroner, fordelt over tre år, for å realisere prosjektet. Om arbeidet kan starte opp i 2005, vil ein kunne ha eit komplett nynorsk leksikontilbod på Internett i 2007.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om bevilge 2 mill. kroner til Samlaget inkludert nynorsk leksikon.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg at Det Norske Samlaget manglar om lag 1,5 mill. kroner om det skal nå målet om å halde bokutgjevingane på same nivå som i dag.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å auke løyvinga til Det Norske Samlaget med 4 mill. kroner. 2,5 mill. kroner er øyremerkt oppstart av arbeidet med et nynorsk leksikon.

Post 75 Språkteknologi, Norsk ordbok mv.

Komiteen viser til at løyvinga til Norsk ordbok er foreslått auka med om lag 1,8 mill. kroner. Komiteen vil streke under at prosjektet skal gjennomførast etter planen og føreset at departementet sørgjer for naudsynt finansiering slik at verket kan føreligge komplett i jubileumsåret 2014.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner det er tvil om den føreslåtte auken er tilstrekkeleg stor til å sikre at Norsk ordbok blir ferdig til grunnlovsjubileet i 2014. Desse medlemene viser til at ordbokredaksjonen med den føreslåtte løyvinga framleis vil mangle midlar til to årsverk for å kunne følgje bemanningsplanen for prosjektet. For å unngå å måtte kompensere for dette årsverksunderskotet seinare, er det trong for ein ytterligare auke på 0,8 mill. kroner. Desse medlemene viser til partia sine alternative budsjett med framlegg om å auke løyvinga til Norsk ordbok med 0,8 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Leser søker bok

Komiteen meiner det er viktig å etablere tryggare rammer rundt prosjektet "Leser søker bok". Komiteen har merka seg framlegget frå departementet om å auke tilskotet til prosjektet med 3 mill. kroner i 2005 og ser fram til at det blir bygd opp formidlingskanalar i samarbeid med bibliotek og andre.

Samisk korrekturprogram

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, har vidare merka seg forslaget om å bidra med 1,5 mill. kroner over tre år til eit prosjekt for utvikling av samisk korrekturprogram i regi av Sametinget.

Kapittelfestivalen

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på den internasjonale Kapittelfestivalen i Stavanger som eit viktig arrangement som set fokus på litteratur og ytringsfridom. Løyvingane til festivalen er på eit svært lågt nivå - både i høve omfanget av festivalen og samanlikna med andre festivalar i same sjanger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 100 000 kroner utover Regjeringens forslag til Kapittelfestivalen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til partia sine alternative budsjett og foreslår å auke løyvingane til Kapittelfestivalen med 200 000 kroner.

Norsk Bibliotekforening og Landslaget for lokal- og privatarkiv

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom de samme partiene i komiteen. Flertallet mener det er viktig å unngå forskjellsbehandling av hovedorganisasjonene på ABM-feltet og at Norsk Bibliotekforening (NBF) og Landslaget for lokal- og privatarkiv også kan tilstås driftsstøtte.

Flertallet viser til at bevilgningen til den internasjonale bibliotekforeningskonferansen (IFLA) vil bli utfaset fra 1. januar 2006 og ber departementet vurdere å overføre støtten på 1 mill. kroner fra samme tidspunkt som driftsstøtte til Norsk Bibliotekforening og Lands­laget for lokal og privatarkiv, med størst andel av bevilgningen til NBF.

Norsk Litteraturfestival

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på den positive utviklingen Norsk Litteraturfestival er inne i. Flertallet viser til at en samlet komité i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004) mente at Norsk Litteraturfestival bør vurderes som knutepunktsinstitusjon. Flertallet ber departementet ta opp forhandlinger med lokale og regionale myndigheter med sikte på å etablere Norsk Litteraturfestival som knutepunktsfestival i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 155 (2003-2004) hvor en samlet komité gikk inn for at Norsk Litteraturfestival bør vurderes som knutepunktinstitusjon. Disse medlemmer mener at dette må følges opp.

Nynorsk pressekontor

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at tilskotet til Nynorsk pressekontor berre har vore justert for prisauke ein gong dei seks siste åra. I tråd med desse partia si satsing på nynorsk språk og kultur, foreslår desse medlemene å auke tilskotet til Nynorsk pressekontor med 300 000 kroner.

Fengselsbibliotek

Komiteen er kjent med at fengselsbibliotekene i lang tid har vært drevet etter altfor trange budsjetter og at enkelte biblioteker har funnet å måtte trappe ned på bemanningssiden, med dårligere tilgjengelighet som konsekvens. Komiteen viser til at dette tilbudet i fengslene er mye benyttet og er svært viktig for de innsatte.

Komiteen konstaterer at det i første rekke er staten som ikke har fulgt opp sine forpliktelser i henhold til inngått avtale og vil sterkt understreke nødvendigheten av å komme i gang med opptrappingsplanen som ble varslet allerede i forbindelse med ABM-meldinga.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der en samlet komité peker på behovet for å styrke fengselsbibliotekene og uttrykker at det ville være naturlig om Justisdepartementet tok et større ansvar for dette. Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er fulgt opp med midler i forslaget til statsbudsjett for 2005, verken på kultur- eller justisbudsjettet.

Disse medlemmer viser til Kulturløftet, hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går inn for et moderne, gratis bibliotektilbud. Dette skal også komme de innsatte i norske fengsler til gode. De innsatte og domfelte i varetekt har de samme rettigheter til tjenester og tilbud som befolkningen for øvrig, og fengselsbibliotekene bør innlemmes som en del av det sømløse bibliotektilbudet. Disse medlemmer vil minne om den viktige funksjonen fengselsbibliotekene har i rehabiliteringen av den enkelte innsatte. Disse medlemmer mener det er uheldig at kvaliteten er dårlig og at enkelte fengsler ikke har bibliotek, når vi vet at innsatte i fengsler låner 17 ganger så mye bøker i forhold til utlånene i folkebibliotekene.

Disse medlemmer vil vise til at en samlet komité i innstillingen til inneværende års budsjett sier:

"at det uavhengig av den forestående bibliotekutredningen også må vurderes hva som på kort sikt kan gjøres for å bedre forholdene for fengselsbibliotekene."

Disse medlemmer viser til at de respektive partiene følger opp fengselsbibliotekene i sine alternative forslag til budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjetter med forslag om å øke bevilgningen til fengselsbibliotekene med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningen til fengselsbibliotekene med 5 mill. kroner.

Henrik Ibsen

Komiteen viser til den store satsingen som gjøres frem mot 100-års markeringen av Henrik Ibsens død. Komiteen viser til behandlingen av Kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der en samlet komité understreker viktigheten av at denne satsingen settes inn i et mer langsiktig perspektiv. Komiteen mener i denne sammenheng det må utarbeides en strategi for den fremtidige nasjonale forvaltningen av Henrik Ibsens forfatterskap, eksempelvis gjennom etableringen av et Ibsen-akademi. Komiteen vil i denne sammenheng særlig peke på de ressurser Ibsen-satsingen i Grimstad og Skien, Senter for Ibsen-studier og den vitenskapelige Ibsen-utgaven representerer. Komiteen vil i denne sammenheng understreke viktigheten av at arbeidet med den vitenskapelige Ibsen-utgaven fullføres på en god måte, og slutter seg til de positive signaler departementet har gitt i forhold til støtte til prosjektet etter 2007. Komiteen vil understreke at det nå er viktig at arbeidet med en langsiktig strategi kommer i gang og legger til grunn at departementet vil ta initiativ til dette i 2005.

Ibsenhuset i Grimstad

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det arbeidet Ibsenhuset i Grimstad har gjort blant annet for å formidle Ibsens litteratur til ungdom. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Ibsenhuset med 700 000 kroner.

Det flerspråklige bibliotek

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den viktige rolle bibliotekene har som arenaer for integrasjon, og kilder der innvandrere kan få tilgang til litteratur og informasjon om og fra sine respektive hjemland og kulturer. Det flerspråklige bibliotek yter tjenester overfor brukere og biblioteker over hele landet, og har i løpet av de siste fem årene opplevd en økning i utlånet på 100 pst. Det flerspråklige bibliotek ble kåret til årets bibliotek i 2004, de fremmer Regjeringens målsetting om kulturelt mangfold, inkludering og deltakelse.

Flertallet viser til at denne bibliotektjenesten på tross av at den har vist seg å være svært viktig, nå har måttet redusere tjenestetilbudet og de kan ikke tilby litteratur på de nyeste innvandrerspråkene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner dette uholdbart, og viser til at de respektive partiene følger opp Det flerspråklige bibliotek i sine alternative forslag til budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett fra Arbeiderpartiet med forslag om å øke tilskuddet til Deichmann flerspråklige bibliotek med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Det flerspråklige bibliotek med 1,5 mill. kroner.

Mobil bibliotektjeneste

Komiteen viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr.155 (2003-2004), der en samlet komité trekker fram bokbusstjenesten som en viktig formidler av bøker spesielt rettet mot barn og unge og sier at det er viktig å få utredet og analysert hvilke funksjoner mobil bibliotektjeneste skal ha i et totalt bibliotektilbud.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at bokbussene er av stor betydning for de samiske områdene, og at bussene er slitte og trenger fornying.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at dette ikke er fulgt opp med midler i forslaget til statsbudsjett for 2005, men at Regjeringen mener at bokbussene i sin helhet skal finansieres gjennom spillemidler. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at disse tjenestene skal konkurrere om disse tilskuddene i kamp med kulturbyggene.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fremmet under kap. 320 post 60 om at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag om nye retningslinjer for tilskudd til kulturhus, slik at biblioteklokaler, bokbusser, kirkebygg og visningslokaler for kunst og lignende, igjen finansieres over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 6,5 mill. kroner til Mobil bibliotektjeneste, noe som innebærer en styrking av bibliotektjenesten i distriktene.

Bokbyen Tvedestrand

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener prosjektet Bokbyen Tvedestrand er viktig for å få enda flere til å lese bøker. Disse medlemmerer gjort kjent med at det siste året er solgt 25 000 bøker gjennom dette prosjektet. Disse medlemmer mener dette er et viktig tiltak og støtter tiltaket med 500 000 kroner på partienes alternative budsjett.

Bjørnsonfestivalen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Bjørnsonfestivalen har markert seg som en viktig litteraturfestival også internasjonalt.

Flertallet mener også det er viktig det arbeidet som festivalen har lagt seg på i forhold til programmer for barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 300 000 kroner til denne festivalen for 2005 enn det Regjeringen legger opp til.

Generelt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere utgiftene til Ymse faste tiltak. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det bevilges penger, og som fremkommer under denne posten er utgått på dato, og skulle vært fjernet fra denne posten eller flyttet til andre mer egnede poster for lenge siden.

6.12 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 3328)

Komiteen ser meget positivt på det arbeidet mange museer gjør i forbindelse med videreføringen av museumsreformen. Komiteen vil i denne sammenheng gi anerkjennelse til den rolle ABM-utvikling spiller for å legge forholdene til rette og være pådriver i prosessen. Komiteen legger til grunn at museumsreformen og konsolideringsarbeidet fortsetter i henhold til de intensjonene som ble lagt i St.meld. nr. 22 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001) samt St.meld. nr. 48 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Komiteen understreker betydningen av at de tre feltene innenfor reformen, museum, bibliotek og arkiv, sees mest mulig i sammenheng slik at man over tid kan få en enhetlig og enkel tilgjengelighet for publikum. Komiteen tenker her på tilgjengeliggjøring gjennom digitale medier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der komiteen viser til ABM-meldingen og de føringer som ble lagt for museumsfeltet i forbindelse med behandlingen av denne. Det sies blant annet

"Flertallet mener dette er et arbeid som krever målrettet styring over tid, og støtter de vurderinger som kommer til uttrykk i meldingen vedrørende videreføringen av arbeidet."

Disse medlemmer vil understreke at det i forbindelse med behandlingen av ABM-meldingen ble vedtatt en opptrappingsplan på dette området som innebar en årlig økning på 40 mill. kroner i 5 år. Dette ble av Regjeringen brutt allerede det andre året (2003) og heller ikke fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2005. Dette er svært negativt for konsolideringsprosessen. Disse medlemmer viser til Kulturløftet, et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for at etterslepet som nå har oppstått i bevilgningene må tas igjen slik at konsolideringsprosessen kan fortsette som planlagt. Disse medlemmer viser til at dette følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det i forbindelse med behandlingen av ABM-meldinga ble vedtatt en opptrappingsplan på 40 mill. kroner i årlig økning til museene. I forhold til denne planen er det økonomiske etterslepet allerede i år kommet opp i 22 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at den økonomiske opptrappingsplanen i ABM-meldinga står ved lag. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 22 mill. kroner ekstra for å ta igjen etterslepet for 2003 og 2004. Disse medlemmer viser til at økonomien i museumsreformen har ført til at flere museer har fått mye mindre penger enn de hadde ventet.

Disse medlemmer setter også av 8 mill. kroner til enkelttiltak innenfor museumssektoren i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet med forslag om å øke tilskuddet til det nasjonale museumsnettverket med 6,5 mill. kroner.

Håndverksfagene

Komiteen vil påpeke at håndverksfagene spenner over et vidt felt. Kunnskapen på dette området representerer kulturtradisjoner som er viktige å ta vare på. Dette gjelder ikke minst de gamle håndverkene som er truet på grunn av manglende rekruttering, og det gjelder det tradisjonsbårne håndverket slik som husflidsfagene. Komiteen vil særlig peke på den virksomheten som drives ved Norsk håndverksutvikling, hos Riksantikvaren og i Norges husflidslag. Den statlige støtten til dette området, samlet sett, ligger på flere departementer, blant annet Utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet i tillegg til Kultur- og kirkedepartementet. Komiteen vil understreke viktigheten av at departementene koordinerer sin virksomhet slik at man får et helhetlig grep som ivaretar de utsatte feltene innenfor norsk håndverkstradisjon.

Momsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtale mellom de samme partiene i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen og understreker at mange museer sliter med svak økonomi, som kan bidra til å hemme den viktige konsolideringsprosessen de står oppe i. Flertallet viser til at flere faktorer har betydning for den økonomiske driftssituasjonen i institusjonene, deriblant momsordningen.

Flertallet ber på denne bakgrunn Regjeringen legge fram en sak med vurdering av momsproblematikken for museene. Det forutsettes at saken legges fram i løpet av 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter denne flertallsmerknaden.

Seilskutene

Komiteen viser til departementets anmerkning om vedlikeholdet av de tre seilskutene Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet, der det fremgår at vedlikeholdsetterslepet nå blir sanert gjennom ekstraordinære tiltak finansiert av spillemidler. Komiteen støtter dette og forutsetter at dette arbeidet følges opp i 2005 og 2006 slik det er beskrevet i proposisjonen.

Komiteen har merket seg Arkeologisk Museums prosjekt vedrørende utstillingen om den kinesiske keiseren Jing Dis grav. Komiteen mener dette er et godt prosjekt som kan tjene som eksempel for internasjonalt samarbeid på museumsområdet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å øke bevilgningene til det nasjonale museumsnettverket med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der bevilgningene knyttet til museumsreformen økes med 22 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at tildelingen av statlige omstillingsmidler knyttet til museumsreformen fikk en markant nedgang i 2004. Mange museer har blitt forespeila en økning i statstøtten i forbindelse med at de har gjennomført omfattende konsolideringsprosesser. Den økningen flertallet av museene har fått, dekker knapt nok lønnsveksten. Dette medlem vil derfor styrke post 70 med 6 mill. kroner.

Prøysenhuset

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke hvor viktig det er at kulturskatten etter Alf Prøysen blir tatt vare på og brukt. Barn og voksne i alle aldre besøker Prøysenhuset, som har utviklet seg til et nasjonalt museum og kulturhus. Disse medlemmer har merket seg at det foreligger planer om å videreutvikle Prøysenhuset til en kunnskapsbedrift og et opplevelsessenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine alternative budsjett og øker bevilgningen til Prøysenhuset med 300 000 kroner.

Aukrustsenteret

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke behovet for midler til Aukrustsenteret. Disse medlemmer vil minne om den betydning multikunstner Kjell Aukrust har, og fortsatt vil ha langt utover Norges grenser. Disse medlemmer har merket seg at Alvdal kommune, som var Kjell Aukrusts hjemkommune, bidrar økonomisk for å holde senteret i drift og for å kunne videreutvikle senteret. Disse medlemmer mener at det er behov for å utvide senteret slik at senteret kan romme mer av Kjell Aukrusts rikholdige kunst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil bevilge 300 000 kroner til Aukrustsenteret.

Folldal gruver

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil minne om at Folldal gruver er den eneste gruva i Hedmark fylke som kan tilby omvisning og gi publikum kunnskap og innsikt om gruvedrift. Disse medlemmer ser behovet for å ta vare på industrihistorien for å øke bevisstheten om gammel og ny tids industri og gruvedrift. Disse verdiene må bevares for framtiden. Disse medlemmer mener derfor at Folldal gruver må inn på listen over industrielle og tekniske kulturminner, og ber Regjeringen følge opp dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet bevilger 250 000 kroner til Folldal gruver.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er kjent med den vanskelige gjeldssituasjonen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Flertallet finner det imidlertid ikke riktig at staten går inn med midler for å sanere gjeld.

Flertallet ser imidlertid svært positivt på de utfordringer Stiklestad Nasjonale Kultursenter står overfor når det gjelder å ivareta og videreformidle den delen av vår nasjonale kulturarv som Olavstradisjonen representerer. I denne sammenheng står en videre utvikling av arrangementene knyttet både til selve arenaen på Stiklestad og langs aksen Stiklestad - Nidaros sentralt.

Flertallet mener derfor at staten må bidra med økte bevilgninger til utvikling av målrettede prosjekter i denne sammenheng og ber departementet se nærmere på dette i forbindelse med kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at komiteen tidligere har pekt på gjeldssanering og at komiteen har bedt departementet gå i dialog med Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune om gjeldssanering. Disse medlemmer konstaterer at departementet fortsatt ikke har kommet til noen løsning på dette. Disse medlemmer mener der er riktig at gjeldsproblematikken løses slik at en større del av budsjettet kan gå til konkrete aktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det må settes av 1 mill. kroner til gjeldssanering og at departementet med dette som utgangspunkt sammen med fylkeskommunen og kommunen må finne en løsning. Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til gjeldssanering for senteret.

Næs Jernverksmuseum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Næs Jernverksmuseum er tusenårsstedet for Aust-Agder. Disse medlemmer mener museet gir en god beskrivelse av den daværende industribedriften, og ønsker derfor å bevilge 500 000 kroner som driftsmidler gjennom partienes alternative budsjett for 2005.

Johan Nygaardsvolds museum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at Malvik kommune har etablert Johan Nygaardsvolds museum på husmannsplassen Nygaardsvollen nær Hommelvik der Johan Nygaardsvold ble født. Johan Nygaardsvold var statsminister i Norge i perioden 1935 til 1945. Disse medlemmer vil understreke at museet har viktig historisk materiale som er viktig for ettertiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber departementet sørge for at Johan Nygaardsvold Museum sikres økonomisk i framtida.

Ekeland-galleriet

Komiteenhar merket seg at Akershus fylkeskommune, i samarbeid med Arne Ekelandstiftelsen og Eidsvoll kommune, planlegger et galleri i nærheten av Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, ("Wergelands hus"), for visning av Arne Ekelands kunst. Galleriet er planlagt i en tidligere kraftstasjon, Mago B fra 1894. Bygget ligger sentralt på samme gårdstun som Wergelands Hus. Planen er at Mago B, så langt det er mulig, vil bli restauret slik at byggets opprinnelige funksjon ivaretas og kan formidle en del av kulturhistorien på Eidsvoll Verk.

Komiteen har merket seg at det skal vises kunst fra samlingen til stiftelsen for å fremme Arne Ekelands kunst. Akershus fylkeskommunes monumentale samling og monumentale verk fra offentlige og private vil bli vist sammen med temautstillinger knyttet til bl.a. kunst av kunstnere beslektet eller påvirket av Arne Ekelands kunst. Komiteen har gjennom brev fra Akershus fylkeskommune til Kultur- og kirkedepartementet, datert 29. november 2004, og med kopi til komiteen, blitt gjort kjent med at det nå arbeides med grunnlaget for en søknad om statlig bistand til å fullføre prosjektet. Denne dokumentasjonen vil foreligge og sendes departementet innen 1. mars 2005. Komiteen er tilfreds med at Akershus fylkeskommune, som regional utviklingsaktør, vil ta ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Komiteen vil vise til at Arne Ekeland ville fylt 100 år 14. oktober 2008, og mener det må være et mål å få på plass et visningssted for hans kunst, med åpning 14. august 2008.

Komiteen vil for øvrig vise til sin budsjettmerknad i budsjettet for 2004:

"Komiteen er positiv til planene, og ber departementet komme tilbake med en redegjørelse for fremdriften i budsjettet for 2005."

Komiteen står fast ved sine tidligere vurderinger, og ber departementet komme tilbake til Stortinget med konkrete planer for gjennomføring av prosjektet i forbindelse med budsjettet for 2006.

Wergelands Hus

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Rikspolitisk senter "Wergelands Hus " nå står ferdig bygget, og skal åpnes 9. mai 2005. Flertallet er blitt gjort kjent med at det mang­ler driftsmidler til det nye bygget. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og bevilger kr 500 000 utover Regjeringens forslag.

Perspektiv Museum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er gjort kjent med at Perspektiv Museum (PM) er under etablering i nye lokaler i Tromsø. Flertalleter videre gjort kjent med at PM er tillagt en sentral rolle i den videre konsolideringen av museer og samlinger i Tromsø og omegn, og at allerede ved opprettelsen ble Tromsø Bymuseum og Troms Folkemuseum integrert i PM.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette museet vil bli en stor aktør i forhold til å ha fokus på ungdomskultur, kvinne-perspektiver og det Internasjonale Tromsø i sine utstillinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at museet ikke er tilført nødvendige driftsmidler til finansiering av virksomheten i sitt nye bygg og disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke driften. Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjett hvor det foreslås 500 000 kroner mer enn det Regjeringen foreslår.

Haugar Vestfold Kunstmuseum

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partiene og merker seg at Haugar Vestfold Kunstmuseum siden 1995 har vært den største kunstformidlingsarenaen i regionen Buskerud, Telemark og Vestfold, samt at samlingen høsten 2004 ble oppgradert til høyeste nasjonale standard mht. sikring og klimaforhold. Flertallet vil derfor bevilge 1,5 mill. til Haugar.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter flertallsmerknaden, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges 1,5 mill. kroner til Haugar Vestfold Kunstmuseum.

Blaafarveværket

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partiene. Flertallet merker seg Blaafarveværkets behov for midler til sikringsberedskap for utstillinger av kunst og verneverdig bebyggelse og vil bevilge 400 000 kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der disse medlemmer har satt av 400 000 kroner i økt bevilgning til Blaafarveverket.

Jærmuseet

Komiteen er kjent med at Jærmuseet er et pilotprosjekt for vitensenter i Norge. Komiteen mener dette museet er til stor nytte for barn unge og folk flest, der man får møte både fysikk og historie på en annen måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartietmener det er viktig å støtte dette senteret, og derfor har partiene gjennom sine alternative budsjett foreslått 300 000 kroner mer enn Regjeringen til Jærmuseet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Jærmuseet, nytt museum og vitensenter i Sandnes, er ført på listen over bygg som er aktuelle etter 2006. Nybygget til Vitensenteret i Sandnes er imidlertid planlagt reist slik at det står ferdig til Stavanger - kulturbyåret 2008. Da vil det være mulig å få kulturbymidler til prosjekter (leirindustri, realfag/industri og estetikk) som vil kunne fylle deler av nybygget. Det er lagt opp til en finansiering av vitensenteret fra Sandnes kommune, de 6 andre jærkommunene i regionen, stat, fylkeskommune og private. Sandnes kommune har nå lagt opp til en framdrift i bevilgningene slik at dette målet kan nås, og signalene fra fylkeskommunen er også positive. Disse medlemmer mener at Jærmuseet/Sandnes Museum og Vitensenter tas ut av listen over "Prosjekter som er aktuelle etter 2006" og flyttes til "Nye prosjekter i perioden 2006-2008".

Hurtigrutemuseet

Komiteen har over flere år blitt orientert om at Hurtigrutemuseet og hurtigruteskipet Gamle Finnmarken har en svak økonomi.

Komiteen vil bemerke at hurtigruteskipet nå får tilført 5 mill. kroner til opprusting gjennom forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har i sitt alternative budsjett bevilget 10 mill. kroner over samferdselsbudsjettet til opprusting av Gamle Finnmarken. Disse medlemmer mener det er like viktig å tilføre midler til drift ved museet, og viser til partienes alternative budsjett hvor det foreslås bevilget 600 000 kroner til drift for 2005.

Kvinnemuseet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke behovet for å sikre midler til Kvinnemuseet i Kongsvinger. Flertallet vil gi uttrykk for at dette er et unikt museum som bl.a. bidrar med utstilling som belyser kvinnenes historie i fortid og nåtid.

Kongsberg Skimuseum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Kongsberg Skimuseum gir publikum en god innføring i skisportens historie, og understreker behovet for å sikre at skisportens fortid ikke blir glemt av kommende generasjoner. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjett og foreslår 300 000 kroner til Kongsberg Skimuseum, som skal brukes til et filmprosjekt for å gjøre denne skihistorien tilgjengelig for alle.

Nordens Vikingsenter, Kaupang-prosjektet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke Vestfold fylkes satsing på at fylket skal bli Nordens Vikingsenter. Dette prosjektet har kommet godt i gang. Disse medlemmer er kjent med at prosjektgruppa har lansert åtte tiltak som skal gjennomføres. Disse medlemmer mener at Vestfold fylke har satset på et spennende kulturtiltak. Kaupang-undersøkelsen som er gjennomført har ifølge forskere skapt et løft i norsk vikingtidsforskning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til vikingprosjektet i Vestfold fylke.

Fetsund lenser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Fetsund lenser i Akershus er en stor publikumsattraksjon og samtidig en tung faglig aktør. Disse medlemmer viser til partienes alternative statsbudsjett hvor det er foreslått en bevilgning på 250 000 kroner til Fetsund lenser.

Orkla Industrimuseum

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtale mellom de samme partiene i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen og ber Regjeringen vurdere om Orkla Industrimuseum skal gis status som teknisk industrielt kulturminne på linje med de øvrige som i dag får statlig støtte.

Flertallet viser til at verksanleggene på Løkken inkludert Thamshavnbanen, i dag fremstår som et moderne industrimuseum av stor kulturhistorisk verdi.

Flertallet ber Regjeringen forberede en sak på dette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Orkla Industrimuseum ivaretar industrielle tekniske kulturminner i Orkdal og Meldal kommuner, har gjort disse til attraksjoner, samt formidler industri- og arbeiderhistorien på en svært god måte. Disse medlemmer viser til at Thamshavnbanen er en viktig del av den industrielle og kulturhistoriske arven. Banen trenger en betydelig opprusting. Disse medlemmer mener det er viktig at en slik opprusting kan gjennomføres.

Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere om Orkla Industrimuseum skal gis status som Teknisk Industrielt Kulturminne på linje med de øvrige som i dag får statlig støtte, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det settes av 500 000 kroner til forberedelse og prosjektering av en slik oppussing.

Oslo bymuseum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Bymuseums markering av at Oslo feirer 100 år som suveren hovedstad og at museet feirer 100 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å bevilge 400 000 kroner til Jødisk museum ved Oslo bymuseum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges 0,4 mill. kroner til Oslo bymuseum.

Norsk døvemuseum

Komiteen viser til at det arbeides med å etablere og drive et Norsk Døvemuseum i det såkalte Rødbygget i Trondheim. Museet forvalter et verdifullt materiale knyttet til døves historie, og vil kunne bli en viktig arena for kunnskapsformidling og identitetsskapende virksomhet i døvemiljøet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til Norsk Døvemuseum med 500 000 kroner.

Ægir - norsk havbruksmuseum

Komiteen viser til at det i tilknytning til Kystmuseet i Sør-Trøndelag, Hitra, er utarbeidet et interessant prosjekt med sikte på dokumentasjon og formidling av pionertiden i havbruksnæringen i Norge. Museumsprosjektet Ægir utgjør en sentral del av dette interessante prosjektet.

Komiteen legger til grunn at ansvaret for realiseringen av Ægir i hovedsak hviler på fiskerimyndighetene.

Komiteen vil imidlertid understreke viktigheten av at også kunnskapen om denne del av kystkulturarven bringes videre til våre etterkommere og ber departementet vurdere opprettelse av en konservatorstilling knyttet til Kystmuseet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser at Ægir - norsk havbruksmuseum har stort behov for en konservatorstilling. Dette vil være viktig i den videre driften av museet. Disse medlemmer viser til disse partienes alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 500 000 kroner til opprettelse av en slik stilling.

Stiftelsen Østfoldmuseet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg det arbeidet som nå gjennomføres med sikte på å etablere et fylkesmuseum for Østfold, og ber Regjeringen vurdere en økonomisk stimulering fra statens side allerede fra 2005. Disse medlemmer viser samtidig til at Østfold kommer dårlig ut i den fylkesvise fordelingen av bevilgninger til museer over statsbudsjettet i forhold til befolkningstall.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der den nye stiftelsen Østfoldmuseet får en økning i bevilgningene med 1 mill. kroner. Dette inkluderer også Moss by- og industrimuseum og Folkenborg Museum.

Kunstmuseet i Møre og Romsdal

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til at det er gjort vedtak om å konsolidere det nyetablerte Kunstmuseet i Møre og Romsdal med Jugendstilsenteret, slik at den nye institusjonen Artes maris vil formidle heile det visuelle kunstfeltet - kunst, design og arkitektur. Konsolideringa har skjedd i samråd med staten. Møre og Romsdal fylke har kjøpt Noregs Bank sitt bygg i Ålesund til formål kunstmuseum. Fleirtalet vil understreke den viktige rolla den nye institusjonen vil ha som formidlar av kunst til barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert gjort framlegg om ein auke på 0,5 mill. kroner til Møre og Romsdal kunstmuseum.

Bergkunst

Komiteen viser til Stortingets omtale av arbeidet med bergkunst i Norge i Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Komiteen vil peke på at det nasjonalt er tre særlig viktige områder for bergkunst. Det gjelder områdene i Østfold, i Alta og i Nord-Trøndelag. Mens Alta og Østfold representerer en nordlig og sørlig tradisjon, samles både de nordlige og sørlige tradisjonene i helleristningsfunnene i Stjørdal. I forbindelse med den varslede kulturminnemeldingen er det viktig at man ser disse tre områdene i sammenheng og at det velges en utviklingsstrategi for alle områdene.

Komiteen understreker derfor behovet for at man i forbindelse med vurderingen av kompetansesenter for bergkunst i Alta, også gjennomgår de to andre områdene av nasjonal betydning innen bergkunst. Innenfor et nasjonalt og nordisk nettverk vil planene for videre arbeid med helleristninger og bergkunst i Østfold, Nord-Trøndelag og Alta i stor grad komplettere hverandre. Komiteen ber om at man i forbindelse med den varslede kulturminnemeldingen ser disse tre områdene i helhet.

Komiteen viser til at helleristningene i Trøndelag er samlet sett unike fordi de representerer både veide- og jordbrukssamfunn. Allerede i dag er et bergkunstmuseum etablert sammen med Stjørdal Museum. Museet vil i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Vitenskapsmuseet i Trondheim løfte disse kulturminnene fram i lyset.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser i den sammenheng til at spørsmålet om støtte til realisering av museets byggeplaner blir viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det flere plasser i landet er avdekket bergkunst. Disse medlemmer er også kjent med at bl.a. Sogn og Fjordane fylkeskommune har planer om et bergkunstsenter. Disse medlemmer ser positivt på dette. Disse medlemmer vil minne om rollen fylkeskommunene har hatt når det gjelder både finans­iering og drift av museene. Fylkeskommunene har også vært en pådriver i konsolideringsarbeidet.

Bergkunstsenter i Alta

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at flertallsmerknaden om Bergkunstsenteret i Alta fra Innst. S. nr. 155 (2003-2004) følges opp av Regjeringen gjennom ABM-utvikling i samarbeid med Riksantikvaren. Disse medlemmer ber Regjeringen om en utredning om etableringen av et Nasjonalt bergkunstsenter i Alta i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere utgiftene til Ymse tiltak. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Borgund Stavkirke

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Fortidsminneforeningen bygger et besøkssenter ved Borgund stavkirke, som foreningen eier. Dette senteret er finansiert i et spleiselag mellom private og offentlige aktører. Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet har gitt tilsagn om 4 millioner kroner hver til bygningen. Utstillingen som senteret skal huse, er imidlertid ikke finansiert ennå. Disse medlemmer understreker at Borgund-utstillingen blir en viktig arena for formidling av stavkirkearven, som er Norges fremste bidrag til den internasjonale arkitekturhistorien. Utstillingen vil ha stor nasjonal, regional og lokal betydning. Over 40 000 turister er hvert år på besøk i den gamle stavkirken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Fortidsminneforeningens utstillingsprosjekt krever en kjerneinvestering på 1,5 mill. kroner, med påbyggingsmulighet opp til 3 mill. kroner. Pengene må komme på plass snarest, slik at utstillingen kan være ferdig til senteret åpner til sesongen 2005. Fortidsminneforeningen har til nå mottatt tilsagn om støtte på 1 mill. kroner til senteret, i all hovedsak fra private aktører. Stiftelsen UNI, som har gitt tilsagn om 0,5 mill. kroner til utstillingen, stiller som krav for at støtten skal bli utbetalt at staten også bidrar. Miljøverndepartementet har bevilget kr 400 000 til det planlagte besøkssentret, og disse medlemmer mener at Kultur- og kirkedepartementet bør bevilge tilsvarende beløp. Disse medlemmer understreker at positivt fra departementene øker innsatsviljen til private aktører til en utstilling som er svært viktig for landet, og samtidig vil en manglende investering i utstillingen redusere betydningen av investeringene som staten har bidratt til i bygningen. Disse medlemmer vil derfor foreslå en økning på kr 400 000 i kap. 0328 Museums- og andre kulturvernformål post 78 ymse faste tiltak, slik at Kultur- og kirkedepartementet kan bidra med samme beløp som Miljøverndepartementet til utstillingen i besøkssenteret ved Borgund stavkirke.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at økningen på kr 400 000 på kap. 328 post 78 finansieres ved at kap. 320 post 79 Til disposisjon reduseres med 550 000 kroner.

Lyngheisenteret

Komiteen viser til Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der det vart peika på at Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland har fått ein sentral posisjon, nasjonalt og internasjonalt, både som kulturinstitusjon og som økomuseum for vern av det atlantiske kystlandskapet. Komiteen vil vidare peike på at eit fleirtal i komiteen uttalte fylgjande:

"Samspelet mellom kultur og natur er på mange måtar ein føresetnad for ei berekraftig utvikling, og det er ei viktig oppgåve å formidle denne kunnskapen om samanhengen mellom naturmiljø og kulturmiljøet, sett i eit historisk perspektiv. Fleirtalet meiner at Lyngheisenteret er ein av dei nye institusjonane som i særleg grad formidlar dette perspektivet, og fyllar dei vilkår som må setjast til etablering av varige og langsiktige tiltak innanfor dette feltet."

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at Lyngheisenteret har blitt finansiert gjennom tilskott frå fleire hald, hovudsakeleg via budsjetta til Hordaland fylkeskommune, Lindås kommune, Universitetet i Bergen, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. Det har vore investert betydelege midlar i å bygge opp senteret. Desse medlemene vil peike på at senteret har store økonomiske problem, og står i fare for å bli stengt. Desse medlemene er kjent med at det føregår både lokale og regionale prosessar med sikte på at senteret skal integrerast i den konsoliderte strukturen i fylket. Desse medlemene føreset at departementet i tråd med føringane for museumsreformen, vil yte direkte statleg driftstilskott til senteret når konsolideringsprosessen er avslutta.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative budsjett hvor det dette følges opp og hvor det foreslås å bevilge 500 000 kroner til Lyngheisenteret.

Karmsund Folkemuseum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Karmsund Folkemuseum har relativt lav tilskuddprosent. For å bedre dette, og for å legge til rette for bedre vedlikehold av den store museale bygningsmassen, har Arbeiderpartiet foreslått å bevilge 0,3 mill. kroner til Karmsund folkemuseum i 2005 i sitt alternative budsjett.

Trastad samlinger (museum og galleri)

Komiteen ønsker å sette fokus på de psykisk utviklingshemmedes historie. Trastad Samlinger åpnet et museum i 1996 som omhandler de psykisk utviklingshemmedes historie på gamle Trastad Gård/Nord-Norges Åndssvakehjem i Troms.

Komiteener gjort kjent med at museet inneholder bl.a. fotodokumentasjon, hjelpemidler, jernsenger, remmer og tvangstrøyer. Det forteller om den nære historien. De siste beboerne flyttet ut i 1995.

Komiteen vil også nevneTrastad Galleri med utstillinger fra det arbeidet som foregikk på Nord-Norges Åndssvakehjem der det var en omfattende kunst og formidlingsaktivitet. Elevene hadde "fri forming" og resultatene forbløffet mange.

Komiteen er kjent med at Trastad Samlinger også har et studiesenter som skal dokumentere, forvalte, forske og formidle kunnskap om utviklingshemmedes historie i regionen og nasjonen.

Komiteen vil rose det arbeidet som gjort med små midler for å bevare dette materialet og for å vise utviklingen av omsorg for psykisk utviklingshemmede i Norge i etterkrigstiden.

Norveg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil fremheve tusenårsstedet Norveg på Rørvik i Nord-Trøndelag som er fylkets tusenårssted. Flertallet mener dette sentret har stor betydning som formidler av kystkultur og er allerede blitt en turistattraksjon siden det ble åpnet i 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 300 000 kroner til tusenårsstedet Norveg.

Folkemusikksenteret Buskerud

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til det verdifulle innsamlings- og formidlingsarbeidet av norsk tradisjons- og folkemusikk som drives av Folkemusikksenteret i Buskerud, og til en stor del er rettet mot å engasjere og aktivisere barn og unge.

Disse medlemmer mener det er av stor betydning at Folkemusikksenteret i Buskerud får midler til fortsatt fremme av folkemusikken på denne måten. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge 750 000 kroner til Sigdal museum - Folkemusikksenteret i Buskerud.

Hallingdal museum

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Hallingdal museum har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon etter at bevilgningene ikke har vært på forventet nivå. Museet består av blant annet 141 verneverdige bygninger, og er Norges tredje største ut fra materiell størrelse. Likevel har de kun 6,7 årsverk tilknyttet museet. Disse medlemmer er bekymret for fremtiden til Hallingdal museum, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag å bevilge 0,75 mill. kroner til museet.

Anna Rogde

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at alle seilskutene som får midler over kulturbudsjettet har sin base i Sør-Norge. Den eneste seilskuta som er plassert i nord er skonnerten "Anna Rogde", som ble bygget i 1868. Skuta har tilholdssted i Harstad og eies og drives av Stiftelsen Anna Rogde. Flertallet mener at skuta er en viktig kulturskatt for Nord-Norge, og at den må tas vare på.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Anna Rogde ikke kan driftes og vedlikeholdes lenger uten statlig økonomisk støtte og engasjement. De siste årene har eierne vært nødt til å ta opp flere lån slik at gjelden i dag er på ca. 2 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om seilskuta Anna Rogde bør ligge inne i statsbudsjettet på lik linje med seilskutene Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich."

Skibladner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å bevilge 200 000 kroner, som en engangsbevilgning til Skibladner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine alternative budsjett der disse partier har satt av 200 000 kroner til dette formålet.

Mosterhamn kirke

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det eldste kirkebygg i Norge, Mosterhamn kirke på Bømlo, står i fare for å forfalle hvis man ikke vedlikeholder bygningen. Disse medlemmer er klar over at dette kan betraktes som et kulturminne, men enda viktigere, det kan også betraktes som kirkelig historie og dermed blir en del av vår kulturarv. Disse medlemmer viser til at med manglende vedlikehold kan denne perlen gå tapt for etterslekten, da den står svært usatt for vær og vind.

6.13 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen har merket seg at økningen i forslaget til statsbudsjett også for 2005 i første rekke skal gå til å dekke økte husleieutgifter som følge av ombygging og utvidelse av riksarkivbygningen. Dette for at Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo skal kunne imøtekomme kravet til en mer moderne, publikumsrettet kultur- og forvaltningsinstitusjon. Komiteen er innforstått med dette, men vil samtidig vise til tidligere vedtak i forbindelse med ABM-meldingen, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), om en opptrapping av bevilgningene til hele arkivområdet med tanke på styrking av kapasiteten og for å kunne løse en rekke presserende utfordringer på feltet, jf. Kulturmeldingen, St.meld. nr. 48 (2002-2003).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å ikke støtte Arbeiderbevegelsen. Det bør ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte til slikt. At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt arkiv og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet, ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.

6.14 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen viser til at den norske mediehverdagen preges av økt internasjonalisering, kommersialisering og eierkonsentrasjon, større mediemangfold og endringer i brukermønsteret.

Komiteen har merket seg at etablerte medieaktører i økende grad opererer på tvers av mediegrensene, og at tidligere atskilte medier blir distribusjonskanaler for samme innhold. Utviklingen reiser nye problemstillinger, som f.eks. muligheten for utnyttelse av monopolstilling og flaskehalser i informasjonsstrømmen, forholdet mellom nye medier og brukere/publikum, og regulering av digitalt medieinnhold. Regulering er særlig aktuelt i forbindelse med skjerming av barn og unge mot skadelig og uønsket innhold, samt ulovlig nedlasting og distribusjon av opphavsrettsbeskyttet materiale.

Komiteen ser at introduksjonen av nye digitale medier så langt ikke har hatt noen vesentlig påvirkning på bruken av tradisjonelle medier. Tid brukt på hjemme-PC og Internett kommer i tillegg til annen mediebruk.

Komiteen viser til at Norsk filmfond forvalter de statlige tilskuddsordningene til filmproduksjon i henhold til gjeldende forskrifter. Komiteen peker på at tilskuddet til filmproduksjon er foreslått redusert med 15,6 mill. kroner. Det tilsvarer den årlige avgiftslettelsen filmbransjen får ved å bli innlemmet i merverdiavgiftsystemet fra 1. januar 2005 (jf. Innst. S. nr. 228 (2003-2004)).

Komiteen ser at 2003 var et rekordår for norsk film, med i overkant av 2,3 mill. besøkende og en markedsandel på ca. 20 pst. av totalbesøket på kino. I tillegg til at publikumsoppslutningen øker, produseres det flere filmer og andelen egenfinansiering øker. Komiteen er tilfreds med at hele fem norske barne- og ungdomsfilmer hadde premiere. Målt i antall seere er fjernsyn den viktigste visningskanalen for norsk film. For å øke produksjonen av drama for fjernsyn, og utvikling av dataspill med norsk språk og innhold, er komiteen kjent med at det i 2003 ble innført to nye tilskuddsordninger til disse formålene. Ordningene måtte i samsvar med EØS-avtalen godkjennes av EFTAs kontrollorgan ESA. Det ble derfor ikke tildelt midler til utvikling av dataspill før i begynnelsen av 2004.

Komiteen peker på at bevilgningen på post 71 Filmtiltak m.m. er holdt på samme nivå som 2004. Tilskuddet opphører når salget av statens aksjer i virksomheten er gjennomført.

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen har fulgt opp Stortingets intensjon om etablering av regionale filmfond. Komiteen viser til at det er foreslått en bevilgning på 7,5 mill. kroner til regional satsing på audiovisuelle tiltak. Komiteen peker på at det for å sikre lokal forankring, vil være en forutsetning at statlige midler ikke utgjør mer enn maksimalt 50 pst. av totalkostnaden ved prosjektene.

Norges kontingent til Media Plus var på 12,8 mill. kroner i 2004, og foreslås økt med 4,8 mill. kroner i 2005 i tråd med EUs forslag til budsjett for MEDIA Plus i 2005. EU-kommisjonen la juli 2004 fram forslag til programmets etterfølger, Media 2007 (2007-2013). Komiteen viser videre til at Norge har deltatt i EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internett siden 1999, som avsluttes i år. EU-kommisjonen har foreslått at programmet følges opp av et nytt program, Safer Internet Plus, som vil vare fra 2005 til 2008.

Komiteen har merket seg at det er iverksatt en prøveordning med teksting av film for hørsels­hemmede i 2004.

Komiteen er kjent med at departementet i januar 2005 vil legge fram en odelstingsproposisjon med forslag om endringer i kringkastingsloven for bl.a. å få et mer nyansert sanksjonssystem ved brudd på loven, forskriften og vilkår gitt i medhold av loven.

Komiteen viser til at Statens medieforvaltning (fra 2005 Medietilsynet) med dette overtar de oppgavene som tidligere har ligget til Allmennkringkastingsrådet og departementet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at departementet mener at Allmennkringkastingsrådet etter dette ikke lenger har noen funksjon, og vil legge ned Allmenn­kringkastingsrådet når årsrapporten for 2003 er utarbeidet. Disse medlemmer mener at Allmenn-kringkastingsrådet ikke bør legges ned før Stortinget har behandlet departementets forslag til endringer i kringkastingsloven.

Komiteen er kjent med at prosjektet Digitalt filmarkiv ble gjennomført i 2003. Prosjektet har som siktemål å utvikle en tjeneste for distribusjon av filmer fra den norske filmhistorien over digitale høyhastighetsnett.

Komiteen er gjort kjent med at salget av Norsk filmstudio AS er under forberedelse av styret i Norsk filmstudio AS (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004)). Norsk filmstudio AS består av faste eiendommer, filmstudio og produksjonsutstyr. Selskapet forvalter de kommersielle rettighetene til ferdig produserte filmer ved Norsk Film AS (filmkatalogen).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at det er ingen sammenheng mellom Allmennkringkastingsrådets oppgaver og de forslag som vil bli fremmet i proposisjonen om endringer i kringkastingsloven. Allmenn-kringkastingsrådets oppgave har kun bestått i å gi råd til departementet om hvorvidt allmennkringkasterne oppfyller sine programforpliktelser. Rådet har ingen myndighet til å ilegge kringkasterne sanksjoner, i og med at departementet har delegert ansvaret for disse tilsynsoppgavene til Statens medieforvaltning/Medietilsynet. Statens medieforvaltning fører tilsyn med allmennkringkasterne fra og med 2004. Allmennkringkastingsrådets oppgave i 2004 er å utarbeide en rapport om allmennkringkasternes virksomhet i 2003. Etter at denne rapporten er utarbeidet, har rådet ingen funksjon. For øvrig vises det til proposisjonen s. 111, 2. spalte øverst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Kulturmeldingen, St.meld. nr. 48 (2002-2003), der Regjeringen uttrykte følgende:

"Det er ei offentleg oppgåve å tryggja at det i eit lite land som Noreg er eit tilbod av film og andre audiovisuelle produksjonar som reflekter vår historie, vår kultur og vårt språk. Hovudmålet er å sikra eit godt og mangfaldig norsk audiovisuelt tilbod. For å få til dette er det framleis naudsynt med omfattande statleg støtte til film og andre audiovisuelle medium."

I budsjettforslaget er det imidlertid lagt opp til en reduksjon på 15,6 millioner kroner i støtten til filmproduksjon. Dette kommer i tillegg til tidligere foreslåtte kutt på feltet. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke følger opp og bygger videre på de gode resultatene norsk film oppnår. Disse medlemmer foreslår derfor å reversere det foreslåtte kuttet. Disse medlemmer er positive til den regionale satsingen det legges opp til, men mener at denne ikke er stor nok.

Disse medlemmer viser til Kulturløftet, et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for en omfattende satsing på film. Vårt mål er at det skal produseres minst 20 langfilmer hvert år og at 25 pst. av kinobesøket skal være på norske filmer.

Disse medlemmer viser til at satsingen følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å øke bevilgningene til filmformål med 35 mill. kroner hvorav 25 mill. kroner skal gå til filmproduksjon, 2 mill. kroner til ny støtteordning for filmfestivaler.

7,5 mill. kroner til regional satsing herunder 3,5 mill. kroner til Midt-Norsk filmsenter og 1 mill. kroner til Medieparken i Fredrikstad.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har en sterk satsning på film og medieformål i budsjettet for 2004-2005. Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningene til kap. 334 film og medieformål med 42,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet med forslag om å øke tilskuddet til filmformål med 19 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det flere steder vokser fram filmfestivaler, men at disse har begrensede muligheter til å få offentlig støtte. Festivalene betyr mye for filminteressen og lokale filmmiljøer, og skaper lokalt engasjement og aktivitet.

Disse medlemmer øker post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil at en slik festivalstøtte skal administreres av Norsk Filminstitutt.

Disse medlemmer viser videre til post 78 Ymse faste tiltak der disse medlemmer har økt støtten til Fredrikstad Animasjonsfestival med 1 mill. kroner, og ønsker denne festivalen som fast tiltak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen ser at film er den kulturelle formidling som flest mennesker tar del i som publikum. Det er viktig for komiteen at flest mulig får tilgang til norske filmer, både moderne og klassiske filmer. Vi har en betydelig filmarv, og vi må sikre at oppbevaring og behandling av disse filmene skjer på en forsvarlig måte. Norske filmer av historisk og kulturell verdi er i fare for å gå fysisk tapt, dersom det ikke er nok midler til å konservere tilstrekkelig antall meter film pr. år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bidra til at uerstattelig filmskatter og kulturdokumentasjon skal bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke bevilgningene til Norsk Filminstitutts restaureringsarbeidet.

Disse medlemmer er fornøyd med prosjektet Digital filmarkiv som har sørget for digitalisering av 43 filmer.

Disse medlemmer har merket seg at det har vært problemer for skoler og andre brukere å benytte seg av Digitalt filmarkiv dersom brukerne ikke har en viss type programvare. Disse medlemmer mener det ikke er tilfredsstillende med en slik type innlåsningseffekt og vil oppfordre NFI til å finne den optimale løsningen, muligens med åpen standard, slik at alle som ønsker det kan benytte seg av dette tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke Cinemateket i Oslo, som ligger under ledelse av Norsk filminstitutt med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer øker post 21 til sammen med 13 mill. kroner.

Post 50 Norsk filmfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets merknader til St.meld. nr. 25 (2003-2004) om økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon. Flertallet viser til at komiteens flertall uttalte:

"Flertallet viser til at produksjonsstøtte i henhold til vedtak i statsbudsjettet 2001, skal evalueres etter fem år. Flertallet støtter at ordningene skal fortsette ut denne perioden før de endres nevneverdig. Dette fordi ordningene, i all hovedsak, har vist seg å gi de effekter som er forutsatt."

og

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at film- og tv-produsentene og distributørene vil tjene henholdsvis om lag 20 mill. kroner hver på innføring av en merverdisats på 6 pst."

Flertallet finner det uheldig at når komiteen forutsetter at omlegging til lav mva.-sats medfører en økonomisk styrking av filmbransjen, så foreslår Regjeringen å nulle ut denne styrkingen. Regjeringen finner det tydeligvis nødvendig å bli minnet på at flertallets hensikt med sine merknader og vedtak i ovennevnte sak var nettopp å styrke filmbransjen. Flertallet mener at det er tydelig at komiteens flertall i saken mente at det var riktig å sette mva. til 6 pst. samtidig som produksjonsstøtten forble uendret.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at omleggingen til lav merverdiavgiftsats for filmbransjen kom i stand etter ønske fra bransjen selv, og at bransjen var innforstått med at innsparingen kunne føre til fradrag i bevilgningene til produksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartimener at det bør være gode overgangsordninger ved innfasing av mva. på kino slik at det kommer kino- og filmbransjen til gode på en best mulig måte.

Disse medlemmer vil minne om den store suksessen norsk filmproduksjon har opplevd de senere årene som gjorde at utbetalingene av billettstøtten økte kraftig. Disse medlemmer viser til merknad fra disse partier i Innst. S. nr. 228 (2003-2004) Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på den uheldige koblingen mellom filmproduksjonsstøtten og billettstøtten ved at billettstøtten reduserer nivået av filmproduksjonsstøtten. Når det produseres gode, publikumsvennlige filmer som kan utløse en betydelig billettstøtte, fører det til at det blir mindre til filmproduksjon. Disse medlemmer mener at billettstøtten nettopp er ment å bidra til at det lages gode, norske filmer med publikumsappell. Disse medlemmer peker på at norsk kultur og det norske språket er utsatt for en massiv påvirkning fra engelskspråklige kommersielle kulturprodukter, ikke minst gjennom film og tv produksjon. Det er viktig at vi har en kontinuerlig norsk film- og TV- produksjon, både for å opprettholde et vitalt norsk filmproduksjonsmiljø, men også for å skape norskspråklige kulturprodukter, både kommersielle og ikke-kommersielle."

Disse medlemmer mente i samme innstilling at koblingen mellom billettstøtten og filmproduksjonsstøtten har en utilsiktet og en uønsket virkning, fordi produksjonsstøtten blir mindre desto større publikumsoppslutning for norsk filmer er. Disse medlemmer viser til forslag fremmet av disse partier:

"Stortinget ber Regjeringen opprette to separate budsjettposter for billettstøtte og filmproduksjonsstøtte på statsbudsjettet, og gjøre billettstøtten til en overslagbevilgning."

Dette forslaget fikk ikke flertall. Disse medlemmer stiller seg undrende til at Regjeringen ikke ønsker å gjøre noe med dette problemet, som i høy grad motvirker hovedmålene for norsk filmpolitikk, nemlig produksjon av publikumsvennlige filmer. Disse medlemmer ser det som kontraproduktivt at det samtidig fører til at produksjonsstøtten til nye filmer blir mindre, når hovedmålet nås.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen har valgt å redusere produksjonsstøtten med den samme gevinsten som innføring av momskompensasjon gir (15,6 mill. kroner).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er satt av 25 mill. kroner til styrking av produksjonsstøtten for film.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti velger å øke produksjonsstøtten med 15,6 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker at noe av denne økningen skal gå til likestillingstiltak. Disse medlemmer ser at likestillingsandelen innefor film og medier fortsatt ikke er tilfredsstillende. Slik disse medlemmer ser det må det flere kvinner inn i bransjen innenfor alle produksjonsledd. Disse medlemmer vil at 5,6 mill. kroner av den reelle økningen til filmproduksjon skal øremerkes til likestillingstiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en handlingsplan for hvordan øke rekrutteringen av kvinner inn i alle ledd innenfor filmproduksjonen."

Disse medlemmer øker post 50 Norsk Filmfond med 15,6 mill. kroner

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der post 50 Norsk Filmfond økes med 15,6 mill. kroner.

Post 71 Filmtiltak m.m. kan benyttes under post 50 Norsk filmstudio AS

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at komiteens flertall i Innst. S. nr. 155 (2003-2004) om "kulturmeldingen", bestående av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som gikk inn for følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering om salget av Norsk filmstudio skal gjennomføres slik at filmstudioet kan drives videre, før salget gjennomføres."

Flertallet viser videre til Innst. S. nr. 155 (2003-2004) om "kulturmeldingen":

"Flertallet viser til at Norsk filmstudio er det eneste filmstudio Norge som kan sammenliknes med det som finnes i våre naboland. Det er kulturpolitisk svært viktig at Norge fortsatt har et profesjonelt studio, og at studiobygningene under Norsk filmstudio opprettholdes som studio. I tillegg forvalter Norsk filmstudio en viktig kulturarv gjennom filmkatalogen og et betydelig kostymelager. Flertallet viser til at det at det er avgjørende at disse oppgavene videreføres i framtiden og at en organisasjonsendring eller salg kan føre til at norsk filmmiljø mister viktig infrastruktur, og kanskje blir henvist til utenlandske studioer for å gjennomføre sine produksjoner."

Post 72 Knutepunktinstitusjonene

Nordnorsk filmsenter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Nordnorsk Filmsenter har fått sitt budsjett redusert med 0,5 mill. kroner. Begrunnelsen er at bevilgningen til Nordnorsk Filmsenter da blir på nivå med Vestnorsk filmsenter. Disse medlemmer vil presisere at Nordnorsk Filmsenter har en spesiell funksjon da de er pålagt å produsere minst en samisk film pr. år. Dette vil bli vanskelig å gjennomføre med de reduksjoner som Regjeringen nå legger opp til. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til Nordnorsk Filmsenter med 500 000 kroner i sitt alternative budsjett.

Post 73 Regional filmsatsing

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) samt innstillingen til Kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der en samlet komité slutter seg til ønsket om å legge til rette for regionale filmfond i vårt land.

Komiteen er tilfreds med at det i forslaget til statsbudsjett er opprettet en ny post 73, med dette for øyet. Komiteen mener imidlertid at det ikke er fyllestgjørende at midlene på posten kun skal kunne brukes til infrastrukturtiltak. De regionale filmfondene er særlig kjennetegnet av å være virksomheter der finansiering og geografisk bestemmelsessted for filmproduksjonen, sees i sammenheng. Det må derfor også åpnes for at midlene på posten også skal kunne benyttes til produksjon.

Komiteen er kjent med at regelverkene for de regionale filmfondene er omfattet av ESA-problematikk knyttet til faktisk godkjennelse av virksomheten, og knyttet til begrensninger i forhold til andelen av offentlig finansiering for den enkelte film. Komiteen er også kjent med at departementet med denne begrunnelse, i tildelingsbrevene, har lagt noen føringer for tildelingene til Film 3. Komiteen mener det fortløpende må arbeides for å finne frem til ordninger som kan fungere tilfredsstillende ut fra de målsettinger komiteen har gitt utrykk for når det gjelder etableringen av regionale filmfond.

Komiteen viser til at det skal gjøres en evaluering av de norske støtteordningene for film i løpet av 2006, med påfølgende godkjenning i ESA i begynnelsen av 2007. Komiteen mener departementet i tiden frem til dette må foreslå til løsninger som gjør det mulig også å ha en regionalt basert filmproduksjon i vårt land slik man har det i mange andre europeiske land.

Komiteen viser til at Film 3 har mottatt bevilgninger i to år og at Hedemark og Oppland fylkeskommuner har gått inn med betydelige beløp. Komiteen viser også til at det regionale filmfondet i Bergen, Fuzz, har kommet i gang med sin virksomhet, og at så vel Bergen kommune som Hordaland fylkeskommune har bevilget betydelig bidrag for å få dette i gang.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og mener det er riktig å la disse initiativene gå videre inntil rammebetingelsene for virksomheten er endelig avklart. Flertallet mener derfor det skal avsettes midler til Film 3 og Fuzz med 2 mill. kroner til hver. Flertallet mener videre at 1,5 mill. kroner skal deles likt mellom Medieparken i Fredrikstad og Midtnorsk Filmsenter. Tildeling for disse forutsetter at lokale og regionale bidrag til fondene minst skal være like store som det statlige bidraget. Flertallet reduserer under henvisning til budsjettavtalen post 73 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i sitt forlik om kulturbudsjettet kutter i filmbevilgningen. Tidligere i denne stortingsperiode har de samme partiene kuttet 15 mill. kroner i produksjonsstøtten til film. Kuttet i forliket på 2 mill. kroner kommer i tillegg til Regjeringens forslag om kutt i produksjonsstøtten i 2005 på 15,6 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer at dette vitner om lite vilje til å satse på film, og viser til sine alternative budsjetter hvor filmbevilgningen økes vesentlig.

Disse medlemmerser at Regjeringen kommer med en satsning på 7,5 mill. kroner til audiovisuelle tiltak, der formålet med ordningen er å fremme veksten av regionale filmmiljøer gjennom tilskudd til enkeltprosjekter. Disse medlemmer er positive til denne nye ordningen der filmmiljøer kan søke tilskudd til nye prosjekter, som ikke allerede er finansiert av Norsk filmfond.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at det er en sterkt voksende kreativitet og utvikling av produksjonsmiljøer for film og kreativ industri. Det er etter disse medlemmers syn en positiv synergi mellom offentlig støtte, kulturinteresser og næringsinteresser, som i fellesskap og samspill kan skape en betydelig næringsvekst innefor genren. Disse medlemmer ser viktigheten av at det etableres gode regionale filmsentre som kan utvikle og styrke produksjonsmiljøene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke den regionale satsingen og styrke etableringen av et Midtnorsk filmsenter i Trondheim med 2,5mill. kroner og styrke Medieparken i Fredrikstad med 2 mill. kroner, og Filmfondet Fuzz i Bergen med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Medieparken i Fredrikstad har et bredt nedslagsfelt innenfor kreativ næring som film, foto, digital innholdsproduksjon, scenekunst, design og musikk. I år 2005 høsten, starter også Bachelor-studiet Digital innholdsproduksjon, i samarbeid med Høyskolen i Østfold. Disse medlemmer er klar over at det også foreligger en søknad om støtte hos Kultur- og kirkedepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet gir sin tilslutning til at Fuzz og Film 3 tildeles 2 mill. kroner hver fra denne posten.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det foreslås en styrking av Medieparken i Fredrikstad med 1 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår også en bevilgning på 3,5 mill. kroner til opprettelse av et Midtnorsk Filmsenter i Trondheim. Samlet styrker Arbeiderpartiet den regionale filmsatsingen med 7,5 mill. kroner.

Disse medlemmer er tilfreds med at det nå er flertall for å opprette et Midtnorsk Filmfond. Disse medlemmer mener likevel det er merkelig at Midtnorsk Filmfond tildeles langt mindre enn filmtildelingen til andre regioner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke post 73 Regional filmsatsing med 7,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser at det viktig å satse på å fremme veksten av regionale filmmiljøer gjennom tilskudd til enkeltproduksjoner. Dette medlem viser til at filmproduksjon har viktige både kultur- og næringselementer i seg, og vil øke bevilgningen til den regionale filmsatsningen med 1,950 mill. kroner. Dette medlem viser videre til sin merknad under kap. 334 post 72 Knutepunktinstitusjoner der dette medlem reverserer regjeringens kutt på 0,5 mill. kroner til Nordnorsk Filmsenter.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningene fra denne posten. Flere av formålene får til dels store beløp. Dette bør kunne reduseres.

Mediefabrikken i Akershus

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Mediefabrikken i Akershus er ressurssenter på film - og medieområdet, spesielt med fokus på unge mennesker som i økende grad ønsker å uttrykke seg kunstnerisk gjennom film.

Flertallet viser til at Norsk Filmutvikling og de to regionale filmsentraene på Vestlandet og i Nord- Norge de senere år har styrket sin posisjon hva gjelder etterutdanning for profesjonelle filmarbeidere. Flertallet har merket seg at for de som ikke kommer fra norske filmskoler, eller som allerede befinner seg i bransjen, er det i dag et tomrom. Flertallet vil understreke at det på et tidlig tidspunkt er viktig å ta vare på talenter og utvikle kompetente miljøer, også utenfor de etablerte utdanningsinstitusjonene. Flertallet er kjent med at Mediefabrikken i Akershus, som har 20 års erfaring fra filmarbeid med ungdom, har både kompetanse og kapasitet til å dekke dette behovet. Flertallet vil fremheve at svært mange av de som i dag arbeider profesjonelt innen film- og TV-bransjen, har sin bakgrunn fra Mediefabrikken. Videre har flertallet merket seg at Mediefabrikken i Akershus vektlegger fagkurs og seminarer for "up-and-coming"-filmskapere, i tett samarbeid med den profesjonelle filmbransjen. Videre at Mediefabrikkens kompetanse skal nyttes til å hjelpe fram talenter som har ideer og konkrete prosjekter, og som trenger faglig og administrativ hjelp til gjennomføring. I tillegg har de kompetanse til å gå inn i prosjekter som produsent i form av veiledning, produksjonshjelp, økonomistyring av prosjekter og markedsføring. Flertallet er positiv til tilbudet, og mener at svært mange unge fra hele Østlandsregionen og landet for øvrig kan dra nytte av denne muligheten.

Flertallet er opptatt av at det bør være et permanent tilbud til det semi-profesjonelle produksjonsmiljøet på filmområdet, slik at gode talenter og prosjekter får en reell mulighet til å utvikle seg. Flertallet viser til budsjettavtalen, og bevilger kr 200 000 til formålet.

Cinematekene i Bergen, Trondheim og Animasjonsfestivalen Fredrikstad

Komiteenser at cinematekene betyr mye for å gjøre historisk og ikke-mainstream film tilgjengelig for et bredt publikum. Cinematekene har en viktig rolle for å utvikle filmmiljøer og styrke kompetansen i regionene og de byene de ligger. En samlet komité sa i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) følgende:

"Komiteen mener det er viktig at de regionale cinematekene i Bergen og Trondheim sikres en regelmessig og profesjonell drift. Det bør etter komiteens syn sikres ved en kombinasjon av bevilgninger fra staten og fra lokale forvaltningsnivå og gjennom et samarbeid med den lokale kino og lokale utdanningsinstitusjoner. Samtidig mener komiteen at det må utarbeides et nærmere og mer forpliktende samarbeid mellom disse cinematekene og Norsk Filminstitutt."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kan ikke se at det har blitt utarbeidet noen forslag til forpliktende samarbeid i budsjettet for 2005. Disse medlemmer vil særlig vektlegge kompetansefremmende tiltak slik at på sikt også andre cinematek, enn cinemateket i Oslo, også skal kunne vise fram gamle kulturskatter av unike filmer, som krever en helt spesiell kyndig håndtering og kompetanse. Med et tettere samarbeid mellom cinematekene og Norsk filminstitutt kan en slik unik kompetanse komme flere til gode.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i egnet form med en plan for et mer forpliktende samarbeid mellom cinematekene i Bergen og Trondheim og Norsk filminstitutt."

Komiteens flertall� alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser at også Norsk filmklubb gjør et godt arbeid for å styrke filminteressen ute blant folk på lokalplan. Flertallet vil også særlig nevne Animasjonsfestivalen i Fredrikstad som en festival med god kvalitet og kunstnerisk mangfold. Norsk Filminstitutt har tidligere bidratt økonomisk til festivalen, noe som flertallet ser positivt på. I år feirer festivalen sitt 10-årsjubileum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningen til Animasjonsfestivalen i Fredrikstad med 1 mill. kroner, til cinematekene i Bergen 0,5 mill. kroner og Trondheim med 0,5 mill. kroner og Norsk Filmklubb med 0,3 mill. kroner.

Døves Media

Komiteen viser til den negative utviklingen på tilgang av film og medieproduksjoner som er tilrettelagt for døve. Ny teknologi gjør mulighetene bedre for at døve skal kunne være en aktiv deltager i informasjonssamfunnet. Særlig viktig er det å legge til rette for at døve barns stilling styrkes. Komiteen viser til at det i dag bare er 15 minutters ukentlige sendinger med tegnspråk på NRK, fordelt mellom barneprogram og program for voksne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg Regjeringens manglende satsing på døves tilgang til informasjonssamfunnet. Det er av helt avgjørende betydning at døve barn / unge og voksne får innpass i informasjonssamfunnet. Regjeringen benevner selv i budsjettet for 2005 følgende:

"Digitaliseringen innebærer at grensene mellom telekommunikasjon, medier og informasjonsteknologi viskes ut. Dette gir publikum økt tilgang på informasjon og nye ytringskanaler, og fører til at nye aktører, f. eks. telekommunikasjonsforetak, etablerer seg på medieområdet. Samtidig ser man at etablerte medieaktører i økende grad opererer på tvers av mediegrensene, og at tidligere atskilte medier blir distribusjonskanaler for samme innhold."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at konvergens og den teknologiske utviklingen gjør at det kun er manglende vilje til bevilgninger som gjør at døve utestenges fra viktige samfunnsarenaer. Disse medlemmer styrker Døves media med 1 mill. kroner

Teksting av kinofilmer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at Regjeringen er forsinket med prøveordningen for teksting av film for hørselshemmede. Disse medlemmer viser til beregningene Norsk filminstitutt har gjort, som viser at en bevilgning på 2 mill. kroner ville dekket teksting av alle norske filmer.

Disse medlemmer øker bevilgningene til teksting av filmer med 0,7 mill. kroner

Innkjøpsordning av norsk kort- og langfilm til folkebibliotekene

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til komiteens behandling av Kulturmeldingen og Innst. S. nr. 155 (2003-2004) der står det følgende:

"Komiteens flertall unntatt medlemmene fra Frp, foreslår en innkjøpsordning av norsk kort og langfilm til folkebibliotekene etter modell fra ordningen for litteratur og musikk. Flertallet viser til at det allerede i dag er mulig å låne filmer ved mange bibliotek og at ordningen er populær. Ved å sikre at norske filmer kan leies på DVD eller video ved bibliotekene, vil filmer bli mer tilgjengelig for publikum enn i dag."

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med egen sak om hvordan norske kort- og langfilmer kan kjøpes inn til bibliotekene, etter modell fra innkjøpsordningen for litteratur og musikk."

6.15 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteen viser til at Norge er et av de land i verden med den største og mest varierte avisflora i forhold til folketallet. Det er positivt både for den demokratiske debatt, for lokalt kulturliv og identitet.

Komiteen viser videre til at antallet dagsaviser holder seg på et høyt nivå. Det viser at støtteordningene fungerer etter hensikten. Både nullsatsen på moms og produksjonsstøtten utgjør betydelige bidrag fra fellesskapets side for å legge til rette for et mangfold av aviser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dette har særlig betydning for små lokale aviser, for nummer to-avisene og de meningsbærende riksavisene. Det er verdt å merke seg at det ikke er mangel på lesere som skaper en utrygg økonomi for disse avisene, men at de taper i kampen om annonsekronene i forhold til de største avisene. Pressestøtten bidrar derfor til å dekke et viktig avisbehov hos mange lesere. Flertallet merker seg at Regjeringen ønsker å videreføre hovedtrekkene i pressepolitikken og viderefører bevilgningen på om lag samme nivå som 16. november 2004.

Flertallet viser til at en del utviklingstrekk har gjort rammebetingelsene for en del aviser vanskeligere. Endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften og økte portotakster slår særlig negativt ut for en del aviser i distriktene. På den bakgrunn er en god pressestøtte enda viktigere for å opprettholde mangfoldet i norsk presse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor det er nødvendig å prisjustere pressestøtten, ikke minst for de avisene som har fått økte portoutgifter.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i sitt forlik om kulturbudsjett foretar ytterligere kutt i pressestøtten. Disse medlemmer mener at dette er beklagelig og ytterligere vil forsterke problemene som en del av avisene opplever.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått avtale mellom disse partiene om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å redusere bevilgningen til pressestøtte under kap. 335 med 1,690 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har en sterk satsning på mediemangfoldet og ytringsfriheten gjennom forskjellige virkemidler.

Disse medlemmer går inn for å øke kap. 335 pressestøtte med 14,5 mill. kroner.

Åpen Kanal

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å støtte Åpen kanal. Kanalen skal blant annet bidra til debatt og opplysning, og programmene skal være tilgjengelige for allmennheten. Disse medlemmer viser til at et slikt tiltak er gitt en særskilt plass i Regjeringens forslag til et digitalt bakkenett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i Arbeiderpartiets budsjett for budsjettåret 2005 foreslås det bevilget 1 mill. kroner til Åpen kanal.

Post 52 Norges Forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne denne posten fra fagbudsjettet.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at Regjeringen ikke prisjusterer produksjonstilskuddet. Det innebærer i realiteten en nedgang i produksjonsstøtten. Disse medlemmer viser til at partiene i forbindelse med behandlingen av mediemeldingen gikk inn for en betydelig økning av produksjonsstøtten, og mener at Regjeringens politikk går i gal retning. Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjett der det foreslås en prisjustering av produksjonsstøtten.

Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til produksjontilskudd med 5,4 mill. kroner og øke bevilgningene til ymse publikasjoner med 600 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende. Men disse medlemmer erkjenner at det kunne få dramatiske konsekvenser for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte umiddelbart. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en halvering av støtten. Med dette signaliserer disse medlemmer at de riksdekkende meningsbærende aviser bør kunne drifte seg selv, gjennom salg av annonser. Den gjenstående halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med sterk bekymring på hvilke konsekvenser postens portoøkninger fra i fjor vil ha for de minste avisene. Disse medlemmer mener det kan bli vanskelig å opprettholde et av hovedmålene i mediepolitikken, som er å legge forholdene til rette for et mangfold av aviser. Avismangfold er et viktig element for å styrke ytringsfriheten for alle. Disse medlemmer mener at Staten må kompensere for avisenes økte utgifter i forbindelse med Posten as sine portoøkninger.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke viktigheten av å kunne stimulere til forskning og etterutdanning av forskjellige aktører innen mediefeltet. Behovet for analyser av samfunnet og medias rolle i samfunnet på forskjellig nivå, er meget viktig informasjon for mange forskjellige aktører. Flertallet ser det som helt nødvendig med tilførsel av ny informasjon og forskningsmateriale, og samtidig bygge opp en bevisstgjøring av problemområder innen mediepolitikken. Det eksisterer mange sterke aktører med egne interesser og store budsjetter til å påvirke opinionen i bestemte retninger. Det er særlig viktig å legge forholdene til rette slik at medieforskningen og redaksjonell etterutdanning kan fortsette på et nivå med høy fagkompetanse og en analytisk, nøytral tilnærming til problemområder og utviklingstrekk innenfor mediepolitikken.

Flertallet viser til at tilskuddet til anvendt medieforskning i større grad skal prioritere prosjekter som fokuserer på barn og unges mediebruk/medievaner. Dette har bl.a. sin bakgrunn i den synkende avislesning blant barn og unge og deres økte bruk av nye medier som Internett og dataspill. Flertallet mener det bør gis etterutdanningstilbud til medarbeidere i små aviser. Flertallet vil også at det skal fokuseres på forskning rundt likestilling i media.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere denne posten fordi en redaksjonell etterutdanning i pressen ikke bør være en statlig oppgave, men en oppgave som bør finansieres av den enkelte avis.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning med 1,6 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne denne posten. Bakgrunnen for det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ingen av de tre samiske avisene kommer ut oftere enn tre dager i uken. Disse medlemmer mener at det må være et mål at minst en samisk avis er en dagsavis.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til samiske aviser med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, der bevilgningene til samiske aviser økes med 1 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partiene. Flertallet foreslår med utgangspunkt i proposisjonens modell 2, at departementet foretar en justering av det fremtidige tilskuddet til aktuelle publikasjoner som får plass på denne posten.

Flertallet viser i denne sammenheng til tidligere flertallsmerknader fra de samme partier i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003), hvor man ba Regjeringen vurdere en omlegging av tildelingen på denne posten, slik at det ble tatt hensyn bl.a. til publikasjonenes opplagsstørrelse og utgivelsesfrekvens.

Flertallet finner det rimelig at det nå foretas en justering av fordelingen i den retning som tidligere antydet for de av publikasjonene som både har forholdsvis store opplag og mange utgivelser. Flertallet mener likevel det er viktig å unngå at noen av publikasjonene får redusert sitt tilskudd og derved gis dårligere rammevilkår ved justeringen enn de har pr. i dag.

Flertallet går inn for å opprettholde tilskuddet til Ukeavisen Ledelse på 100 000 kroner og at publikasjonen Le Monde Diplomatique gis et tilskudd på 100 000 kroner.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke post 76 med 1 177 000 kroner.

Flertallet viser til budsjettavtalen og bevilger følgende beløp til følgende publikasjoner under kap. 335 post 76:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er satt av 100 000 kroner til støtte til Le Monde Diplomatique.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til foreslåtte endringer av fordelingen av støtte til publikasjoner som mottar støtte under denne posten. Disse medlemmer viser til at departementet selv understreker de negative konsekvensene av en omlegging.

Disse medlemmerforeslår derfor at midlene fordeles på bakgrunn av dagens system. En eventuell framtidig omlegging til mer objektive kriterier bør ledsages av en utvidelse av støtten, slik at en omlegging ikke innebærer store negative utslag for enkeltpublikasjoner.

Disse medlemmer konstaterer at selv ikke regjeringspartiene eller Fremskrittspartiet støtter den framlagte endringen, og at forslaget dermed ikke får flertall.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil slå fast at noe av det mest fundamentale i vårt demokratiske system er ytringsfriheten og en fri tilgang til informasjon og folkeopplysning. Disse grunnpilarene i vårt samfunn gir oss unike muligheter til å eksistere som frie og meningsbærende mennesker. Disse medlemmer ser at dette er et av de viktigste områdene som står på den mediepolitiske dagsorden som er å sikre en alle lik tilgang til alle.Disse medlemmer vil understreke at mange av publikasjonene det er snakk om her, har meget trange økonomiske rammer. Samtidig representerer de viktige grupperinger i samfunnet som på denne måten for en stemme ut i det offentlige rom.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er imot omlegging av reglene for tildeling av tilskudd etter valgt modell 2 i budsjett for 2004-2005. Disse medlemmer ser en fare for økt kommersialisering og nedleggelse av publikasjoner som ikke vil fylle vilkårene. Hensikten med denne posten slik disse medlemmer ser det, er å sikre ytringsfriheten og mediemangfoldet. Det å vektlegge de kriteriene som legges til grunn i modell to er feil og vil få alvorlige konsekvenser for avisene innunder denne posten. Disse medlemmer vil gå inn for gammel ordning for tildeling av tilskudd. Disse medlemmer vil bemerke at selv departementet advarer mot følgene et valg av tildelingsmodell 2 vil få, som i budsjettet er beskrevet som "merkbare negative konsekvenser for enkelte aviser i ordningen".

Disse medlemmer øker post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner med 4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår en prisjustering av tilskuddet til ymse publikasjoner med 0,6 mill. kroner, og viser for øvrig til sin merknad under 320 post 74, der dette medlem foreslår en økning til Dag og Tid med 0,5 mill. kroner.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger uheldige.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark med å øke post 77 med 0,5 mill. kroner.

6.16 Kringkasting

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplysning, nyheter, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing, underholdning og formidling av det norske språket er sentralt i denne sammenhengen. Flertallet ønsker ikke at konkurranse og rating skal få en for dominerende plass i NRK slik at det går på bekostning av utvikling, nyskaping og mangfold. Slik flertallet ser det har NRK et konkurransefortrinn i forhold til rent kommersielle medier grunnet en solid kompetanse innenfor TV-produksjoner med høy kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordyping og kritisk journalistikk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det lenge har vært en målsetting for flertallet i Stortinget å redusere det kommersielle presset på barn og unge. Disse medlemmer mener at det er svært viktig å bevare NRK som en reklamefri sone for barn og unge, og som representerer noe annet på innholdssiden enn det de andre kommersielle kanaler gjør. Disse medlemmer mener det er viktig at NRK er bevisst på at ikke barneprogrammer fungerer som en del av et større salgskonsept av diverse vare og biprodukter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og mener at det er urimelig at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år på forskudd. De fleste andre leverandører av medietjenester har kortere abonnementsperiode, og i de få tilfeller hvor perioden er lang medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører, internettleverandører og telefontjenesteleverandører har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode. Det hører også med til dette bildet at en del leverandører fakturerer etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.

Disse medlemmer merker seg at selv med moderne systemer for betaling, er det høyst urimelig å ikke ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift. De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum 14 dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som ikke har et monopol og som derfor er i konkurranse og er avhengige av et godt forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner, bør ikke godtas.

Disse medlemmer mener at NRK-lisensen reelt sett er en betaling for NRKs tilbud. All den tid lisensen går uavkortet til NRKs drift er det høyst urimelig å hevde at lisensen ikke er en betaling for NRKs tilbud.

Disse medlemmer mener at i en tid da langt fra alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør både NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av lisensens legitimitet i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse medlemmer, det urimelige i at lisensen øker år for år, ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler, at NRK opprettholder urimelige innkrevingsrutiner.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 155 (2003-2004) Kulturmeldinga, der ein samrøysta komité understreka Regjeringa sitt ansvar for å bidra til at det vert utvikla teknologi for talegjenkjenning, slik at ein kan nå måla for teksting av direktesendte program. Komiteen vil understreke at det er eit sentralt mål i kulturpolitikken at kultur skal vere tilgjengeleg for alle, også for dei om lag 600 000 hørselshemma i landet. Fjernsyn er det mediet som nordmenn bruker mest tid på, og er såleis ein av dei viktigaste kulturformidlarane vi har. Det er difor heilt naudsynt at det vert lagt betre til rette for hørselshemma. NRK har eit prøveprosjekt med direkteteksting av nokre norske TV-program med hjelp av hurtigskrivar, men dette er framleis på utprøvingsstadiet. Det vert framleis vurdert om tekstinga har god nok kvalitet til at den vert gjort permanent.

6.17 Kap. 336 Informasjonsberedskap - kringkasting

Komiteen viser til at informasjonsberedskapen har som overordnet mål å sikre at viktig informasjon når befolkningen både under kriser, katastrofer og store ulykker i fredstid, og under beredskap og i krig. Dagens verdenssituasjon, hvor terrortrusselen også til en viss grad er tilstede i Norge, har aktualisert beredskapsbehovet i alle deler av samfunnet. Dette understreker viktigheten av opprettholdelse av informasjonsberedskap gjennom NRK og TV2.

Komiteen registrerer at bevilgningene foreslås videreført på dagens nivå, og støtter dette.

6.18 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Post 70 Kompensasjon

Komiteen viser til at dette er en ny ordning som skal gi kompensasjon til individuelle rettighetshavere for kopiering av åndsverk til privat bruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristeleg Folkeparti, er oppmerksom på at ordningen må sees i sammenheng med den kollektive kompensasjonsordningen under Fond for lyd og bilde, jf. kap. 320 post 51. Flertallet har merket seg at den samlede kompensasjonen for kopiering av åndsverk til privat bruk er på om lag samme nivå som hos de andre nordiske landene.

6.19 Kap. 3300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300)

Komiteen har ingen merknader.

6.20 Kap. 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)

Komiteen er opptatt av at norsk spillepolitikk utformes innen for en sosialpolitisk forsvarlig ramme. Det er samtidig viktig at mest mulig av inntektene fra denne virksomheten tilfaller samfunnsnyttige formål.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at i 2003 ble både forskningens andel av Norsk Tippings spilleoverskudd og kulturens andel av Norsk Tippings spilleoverskudd inntektsført under kap. 3305 post 1. Hoveddelen av nedgangen fra regnskap 2003 til forslag 2005 (nærmere 600 mill. kroner) skyldes at forskningen blir faset ut som overskuddsformål i 2005, jf. Stortingets vedtak våren 2002 om at overskuddet fra Norsk Tipping fra 2005 fordeles med en halvpart på kultur og en halvpart på idrett. Resterende del skyldes nødvendig avsetning til fondsoppbygging i forbindelse med automatreformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at inntektene fra spill og lotterier er viktige for store deler av norsk idretts- og kulturliv. Midlene utgjør ikke bare en stor andel av de totale inntektene for de to sektorene, men har også vært en stabil og forutsigbar basis. Komiteen vil presisere at hele begrunnelsen for at det er tillatt med spill og lotterier er nettopp at overskuddet skal gå til ideelle formål.

Disse medlemmer konstaterer med bekymring at tendensen med en reduksjon av fordelingen til kulturformål reduseres fra år til år. Det har vært en nedgang fra regnskap 2002. Dette er et betydelig beløp som gjør at det blir mindre til fordeling. Disse medlemmer har problemer med å se sammenhengen med økt spillaktivitet og reduserte overskudd. Disse medlemmer vil advare Norsk Tippings generalforsamling mot å redusere overskuddet, for å kunne investere i pengespillautomater med et kostnadsanslag på 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil understreke at det ikke var komiteens hensikt å ta fra det gode formål for at Norsk Tipping skulle få ressurser nok til å kjøpe automater.

Disse medlemmer konstaterer at det har vært en nedgang fra regnskap 2003 til budsjett 2005 med 700 mill. kroner. Dette er et betydelig beløp som gjør at det blir mindre til fordeling. Disse medlemmer har problemer med å se sammenhengen med økt spillaktivitet og reduserte overskudd. Disse medlemmer vil advare Norsk Tippings generalforsamling mot å redusere overskuddet, for å kunne investere i pengespillautomater. Disse medlemmer vil understreke at det ikke var disse medlemmers hensikt å ta fra det gode formål for at Norsk Tipping skulle få ressurser nok til å kjøpe automater.

Disse medlemmer merker seg at Norsk Tipping gjennomfører ambisiøse ekspansjoner, både innenfor feilslått satsning på TV-produksjon, stadig utvikling av nye spill og utvidelse av virksomheten til markeder de tidligere ikke har operert i. Riksrevisjonen har allerede avdekket feilslått satsning på TV-produksjon, og disse medlemmer antar derfor at eventuelt andre satsninger utenfor kjernevirksomheten begrenses. Utviklingen av nye spill er både nødvendig for å sikre en stabil inntekt, samtidig som disse medlemmer vil påpeke at slik utvikling må gjøres forsiktig for, i så stor grad som mulig, å begrense fremvekst av spillavhengighet.

6.21 Kap. 3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)

Komiteen har ingen merknader.

6.22 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)

Komiteen har ingen merknader.

6.23 Kap. 3323 Musikkformål (jf. kap. 323)

Komiteen har ingen merknader.

6.24 Kap. 3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324)

Komiteen har ingen merknader.

6.25 Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 325)

Komiteen har ingen merknader.

6.26 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotek­formål (jf. kap. 326)

Komiteen har ingen merknader.

6.27 Kap. 3328 Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 328)

Komiteen har ingen merknader.

6.28 Kap. 3329 Arkivformål (jf. kap. 329)

Komiteen har ingen merknader.

6.29 Kap. 3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334)

Komiteen er kjent med at det ikke er noen vesentlige endringer i inntektene på kap. 3334 Film- og medieformål (jf. kap 334). Den eneste større inntektsøkningen skyldes inntekter fra merking og registrering av videogram og kontroll av film og videogram (jf. Lov om film og videogram med forskrifter). Inntektsanslaget til gebyrinntektene er økt med 4,5 mill. kroner, fra 11 mill. kroner til 15,5 mill. kroner.

Komiteen peker på at det inntektsavhengige vederlaget fra TV2 (jf. § 2-3 i konsesjonsvilkårene) er satt til om lag 2 mill. kroner for 2005. Beløpet er det samme som for 2004. Endelig fastsetting av vederlaget kan først skje når reklameregnskapet for TV2 AS for 2004 og konsumprisindeksen pr. juni 2005 foreligger.