Det vises til brev av 9. april 2002 fra stortingsrepresentant
Sonja Sjøli vedrørende forslag i Dokument nr 8:16
(2001-2002) fra stortingsrepresentantene Sandberg og Knudsen om
endring i fordelingen av tippemidler etter lov 28. august
1992 nr 103 om pengespill m.v.
I brevet reises spørsmål ved om følgende
formulering medfører riktighet: «Komiteen vil
påpeke at det kan se ut som om ordningen med dekning av
forskningsmidler via spill uansett kan falle bort pga.
endringer i EU, gjennom at overskuddet av spill skal gå til samfunnsnyttige
formål, og ikke kunne dekke løpende utgifter til
statlige oppgaver som inntekt på statsbudsjettet».
Det er Kultur- og kirkedepartementets oppfatning at det gjennom
EU-retten eller i tilknytning til EØS-avtalen ikke ligger
begrensninger i hvem som kan motta inntekter fra pengespill. Departementet
er heller ikke kjent med at det er utarbeidet forslag til slike
regler eller at slike forslag er under utarbeidelse.
I den såkalte Schindler dommen (sak C-275/92
for EF-domstolen) er det i premissene 60 og 61 i dommen stadfestet
at nasjonalstaten i utgangspunktet står fritt til å fastsette
sitt nasjonale regelverk vedrørende pengespill og lotterier,
så lenge hovedformålet med regelverket er å ivareta
spilledeltakernes behov for beskyttelse mot farene ved pengespill
i samsvar med de sosiale og kulturelle tradisjoner som knytter seg
til pengespill i den aktuelle medlemsstat. Kopi av dommen følger
vedlagt. EF-domstolen har opprettholdt dette standpunkt i flere
senere avgjørelser vedrørende lotterier og pengespill.
Det er departementets oppfatning at EF-domstolens standpunkt
innebærer at Norge står fritt til å opprettholde
gjeldende regler etter pengespilloven § 10. Det
vises for øvrig til dagens regler i Sverige hvor store
deler av spilleoverskuddet i Svenska Spel inntektsføres
direkte i statskassen uten øremerking. Også i Danmark
inntektsføres deler av spilleoverskuddet som avgifter til
statskassen uten øremerking.