Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke
Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at
Meld. St. 1 (2009–2010) Nasjonalbudsjettet for 2010, og Prop. 1
S (2009–2010) statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem
av regjeringen Stoltenberg II den 13. oktober 2009. Komiteen viser
videre til at regjeringen Stoltenberg II den 23. oktober 2009 la
fram 1 tilleggsproposisjon og den 6. november 2009 la fram 2 tilleggsproposisjoner.
Kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2009–2010) ble fordelt
til næringskomiteen i henhold til Innst. 27 S (2009–2010) og referat
fra stortingsmøte 5. november 2009 og 10. november 2009.
Komiteen viser videre til at
Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243
(1996–1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen
for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.
Komiteen fremmer i denne innstillingen
forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009 under de rammer
og kapitler som er fordelt til komiteen, jf. Innst. 27 S (2009–2010).
Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:
Rammeområde 9: Kapitlene
som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet
og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen
under Fiskeri- og kystdepartementet.
Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen
under Landbruks- og matdepartementet.
Komiteen viser til at rammeforslagene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti for ramme 10 og 11, og fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet for ramme 9 ble vedtatt i
Stortinget 26. november 2009. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt
i innstillingen som omhandler de rammeområder næringskomiteen har ansvar
for.
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
Nærings-
og handelsdepartementet |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet | 249 327 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 170 927 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 36 000 000 |
| 23 | Forenklingstiltak, kan overføres | 8 000 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 20 400 000 |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger
| 3 000 000 |
| 73 | Tilskudd til Ungt
Entreprenørskap, kan overføres | 11 000 000 |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern | 201 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 201 600 000 |
902 | | Justervesenet | 87 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 85 800 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 2 000 000 |
903 | | Norsk
Akkreditering | 31 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 31 600 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene | 514 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 285 950 000 |
| 22 | Forvaltning av
Altinn-løsningen, kan overføres | 213 500 000 |
| 23 | Offentlige informasjonstjenester, kan overføres | 14 550 000 |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse | 189 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 122 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 67 300 000 |
906 | | Direktoratet
for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard | 23 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 12 900 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 10 300 000 |
907 | | Sjøfartsdirektoratet | 302 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 302 600 000 |
908 | | Skipsregistrene | 18 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 18 200 000 |
909 | | Tiltak
for sysselsetting av sjøfolk | 1 750 000
000 |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk, overslagsbevilgning | 1 750 000 000 |
913 | | Standardisering | 30 500 000 |
| 70 | Tilskudd | 30 500 000 |
922 | | Romvirksomhet | 775 300 000 |
| 50 | Norsk Romsenter
| 43 100 000 |
| 70 | Kontingent i European
Space Agency (ESA) | 145 400 000 |
| 71 | Internasjonal
romvirksomhet | 404 200 000 |
| 72 | Nasjonale følgemidler, kan overføres | 58 400 000 |
| 73 | Galileo | 124 200 000 |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 56 000 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 56 000 000 |
929 | | Norsk
Designråd | 36 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 36 000 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | 391 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 13 000 000 |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport
| 366 000 000 |
| 74 | Norsk deltakelse
i EXPO 2010, kan overføres | 12 500 000 |
937 | | Svalbard
Reiseliv AS | 2 100 000 |
| 71 | Tilskudd | 2 100 000 |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap | 10 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 10 700 000 |
953 | | Kings
Bay AS | 15 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 15 000 000 |
|
Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet |
1550 | | Konkurransetilsynet | 86 321 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 80 934 000 |
| 23 | Klagenemnda for
offentlige anskaffelser | 5 387 000 |
|
Statsbankene |
2421 | | Innovasjon
Norge | 1 524 500
000 |
| 50 | Innovasjon - prosjekter,
fond | 350 000 000 |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond
| 10 000 000 |
| 70 | Bedriftsutvikling
og administrasjon | 435 300 000 |
| 71 | Nettverk, profilering
og reiseliv - programmer, kan overføres | 405 000 000 |
| 72 | Forsknings- og
utviklingskontrakter, kan overføres | 265 000 000 |
| 73 | Tilskudd til innkjøpskonsortium
for kjøp av kraft, kan overføres | 40 000 000 |
| 78 | Administrasjonsstøtte
for distriktsrettede såkornfond | 3 700 000 |
| 79 | Maritim utvikling, kan overføres | 15 500 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 6 295 648 000 |
|
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet | 101 000 |
| 2 | Ymse inntekter
| 101 000 |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern | 187 700 000 |
| 1 | Patentavgifter
| 118 000 000 |
| 2 | Varemerkeavgifter
| 55 000 000 |
| 3 | Designavgifter
| 3 700 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester
| 8 700 000 |
| 6 | Diverse inntekter
| 100 000 |
| 7 | Avgifter knyttet til NPI | 2 200 000 |
3902 | | Justervesenet | 58 540 000 |
| 1 | Gebyrinntekter
| 42 600 000 |
| 3 | Inntekter fra
salg av tjenester | 13 940 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter
| 2 000 000 |
3903 | | Norsk
Akkreditering | 25 900 000 |
| 1 | Gebyrinntekter
og andre inntekter | 25 900 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene | 415 900 000 |
| 1 | Gebyrinntekter
| 385 800 000 |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter
og andre inntekter | 30 000 000 |
| 3 | Refusjoner og
inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen | 100 000 |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse | 67 350 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter
| 30 150 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter
| 37 200 000 |
3906 | | Direktoratet
for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard | 2 350 000 |
| 1 | Leie av bergrettigheter
og eiendommer | 200 000 |
| 2 | Behandlingsgebyr,
bergrettigheter og konsesjoner | 2 150 000 |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet | 200 800 000 |
| 1 | Gebyrer for skip
og offshoreinstallasjoner i NOR | 127 300 000 |
| 2 | Maritime personellsertifikater
| 9 000 000 |
| 3 | Diverse inntekter
| 5 000 000 |
| 4 | Gebyrer for skip
i NIS | 37 000 000 |
| 6 | Overtredelsesgebyr
| 22 500 000 |
3908 | | Skipsregistrene | 17 150 000 |
| 1 | Gebyrer NOR | 11 850 000 |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 300 000 |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning | 23 800 000 |
| 70 | Garantiprovisjon,
Statkraft SF | 14 800 000 |
| 71 | Garantiprovisjon,
Eksportfinans ASA | 9 000 000 |
4550 | | Konkurransetilsynet | 217 000 |
| 2 | Ymse inntekter
| 217 000 |
5325 | | Innovasjon
Norge | 45 000 000 |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 000 |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner
| 40 000 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1 044 808 000 |
| | Netto rammeområde
9 | 5 250 840 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 900 postene
1 og 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post
1 | kap. 3901 postene 5, 6 og 7 |
kap. 902 post
1 | kap. 3902 postene 1 og 3 |
kap. 902 post
21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post
1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post
1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post
22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post
21 | kap. 3905 postene 1 og 2 |
kap. 907 post 1 | kap. 3907 postene 1 og 3 |
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av
statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning
av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige
aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen
i selskapene.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte
miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme
på 90 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post
71 Refusjon for miljøtiltak.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklings-
kontrakter | 100 mill. kroner |
2. gi tilsagn om tilskudd
på 115,96 mill. euro utover gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene
til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 159,26 mill. euro.
3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig
dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende
eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder
for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn
om lån fram til 31. desember 2010. Fullmakten har som forutsetning
at:
a) Eksportfinans
ASA fram til 31. desember 2010 kan gi tilsagn om lån ved eksport
av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider
som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.
b) Eksportfinans ASA sin innlånspraksis
for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet.
Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere
retningslinjer for ordningen.
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt
bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger
o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye
garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer
og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar
ikke overstiger 340 mill. kroner.
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs
ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel
III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under
beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:
X
Fullmakter vedrørende Norsk
Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til
romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
XI
Fullmakt til å avhende
og bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
Ved Stortingets vedtak av 26. november 2009
er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 5 283 840 000.
Dette er kr 33 000 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg
II i Prop. 1 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hovedmålet med Regjeringens økonomiske politikk er arbeid
til alle, noe som er avgjørende både for å nå målet om sosial rettferdighet,
og for å nå målet om høy verdiskaping. Flertallet viser
videre til at Regjeringen satte seg som mål at vi skulle komme oss
gjennom finanskrisen med den laveste ledigheten i Europa. Dette
målet har vi nådd, og Norge har i dag den laveste ledigheten i Europa.
Regjeringens næringspolitikk har gitt gode resultater og Norge er
et godt land å drive næringsvirksomhet i. Vi har hatt sterkere vekst
de senere årene enn f.eks. EU-gjennomsnittet, og norske bedrifter
er konkurransedyktige på et globalt marked. Sysselsettingen har
vokst med rundt 200 000, og tre av fire av de nye jobbene har kommet
i privat sektor. Gjennom Regjeringens satsing på offentlig sektor
gjennom de siste fire årene har vi fått en kraftig vekst i privat
verdiskaping og i privat sysselsetting, noe som viser at Regjeringens
politikk har vært vellykket for norsk næringsliv.
Flertallet viser til at budsjettet
er godt tilpasset den økonomiske situasjonen vi nå har, og bidrar med
gode virkemidler i møtet med økende arbeidsledighet også neste år.
Statsbudsjettet for 2010 er det største noensinne når
det gjelder forskning, noe som er spesielt viktig i en tid som fremdeles
er preget av finanskrise og usikkerhet for mange bedrifter. Da er det
spesielt viktig å legge til rette for investeringer i forskning
og innovasjon, noe som er avgjørende for å sikre den framtidige
konkurranseevnen i norsk næringsliv.
Flertallet er tilfreds med at
næringsrettet forenkling prioriteres høyt av Regjeringen i arbeidet
med å bedre næringslivets konkurranseevne. Utvikling av gode og
brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet vil
være et viktig bidrag til kostnadsreduksjoner hos bedriftene. Flertallet viser
til at Altinn-løsningen er Regjeringens mest sentrale virkemiddel
på dette området, og flertallet støtter at det bevilges
213,5 mill. kroner til forvaltning av Altinn-løsningen i 2010.
Flertallet har merket seg at
NHDs budsjett øker med 13 pst. neste år sammenlignet med fjoråret. Flertallet er
tilfreds med at Regjeringen foreslår å styrke Innovasjon Norge sine
ulike ordninger med 26 pst. og at den samlede bevilgningen nå er
på 1,5 mrd. kroner. Flertallet merker seg spesielt
at rammene for nye innovasjons- og lavrisikolån styrkes, noe som
er spesielt viktig i en tid med stor etterspørsel etter gode finansieringsordninger.
Flertallet viser til Regjeringens
nordområdestrategi "Nye byggesteiner i nord", og at Regjeringen
legger til grunn at nordområdesatsingen også skal legge vekt på
næringsutvikling på land.
Flertallet er tilfreds med at
det gjennom statsbudsjettet innføres en ny garantiordning for langsiktige
avtaler for kraftkrevende industri, med en ramme på 20 mrd. kroner.
Flertallet har merket seg at
norsk næringsliv har høy kompetanse innenfor miljøteknologi, og understreker
betydningen av at det satses på utvikling og bruk av ny miljøteknologi,
noe som gjør bedriftene våre mer konkurransedyktige samtidig som
det på sikt vil kunne bidra til å løse miljøutfordringene. Flertallet er
tilfreds med at det over neste års budsjett bevilges totalt 140 mill.
kroner til en ny ordning i Innovasjon Norge til miljøteknologi. Flertallet vil
peke på at utvikling av ny teknologi er særdeles viktig for å løse
globale miljø- og klimautfordringer. Norge har spesielle forutsetninger
innen viktige områder når det gjelder utvikling av fornybare energiformer.
Framtidens løsninger må skapes og utvikles gjennom industri som
satser og fornyer seg. Norge er et høykostland sammenlignet med mange
av landene som norsk eksportrettet industri konkurrerer med. Norsk
konkurranseevne må derfor ivaretas gjennom en teknologiutvikling som
reduserer kostnader og samtidig legger til rette for innpass i nye
markeder.
Flertallet er opptatt av at Regjeringen
bidrar til et fortsatt godt samspill mellom industri og myndigheter
for å oppnå mest mulig effektive produksjonsmåter. Flertallet viser
til at karbonlekkasje kan bli en stor utfordring for Norge og EU.
Det er uheldig hvis slike tiltak fører til at klimagassutslipp bare
flyttes fra ett land til et annet, og ikke reduserer de globale
utslippene. Flertallet er opptatt av at Regjeringen,
gjennom sitt arbeid, bidrar til å motvirke karbonlekkasje og til
at utslipp fra kraftintensiv industri reguleres innenfor EUs kvotesystem.
Flertallet viser til
at Regjeringen siden høsten 2008 har iverksatt en rekke viktige
og målrettede tiltak for å dempe virkningene av den internasjonale
finanskrisen på norsk økonomi. Flertallet har merket
seg at tiltakene har hatt større omfang enn i mange andre land,
og at de har gitt en positiv sysselsettingseffekt. Dette har vært avgjørende
for at konsekvensene av finanskrisa er blitt mindre dramatiske i
Norge enn i andre land. Flertallet er tilfreds med
at Regjeringen har vist handlekraft og at tiltakene virker, og at det
nå er flere lyspunkter i norsk økonomi. Flertallet er
imidlertid bekymret over den situasjonen vi ser innen maritim sektor,
med en svært lav ordreinngang. Dersom prognosene næringen selv opererer
med slår til, vil norske skipsverft, offshoreverksteder og utstyrsleverandører
gå inn i en svært krevende markedssituasjon i siste halvdel av 2010. Flertallet ber
om at Regjeringen som tidligere vurderer situasjonen nøye, og iverksetter
tiltak dersom det blir nødvendig.
Flertallet viser til den viktige
rollen GIEK og Eksportfinans spiller for å sikre kontrakter til norske
eksportbedrifter, gjennom statlige lån og garantier. Tilstrekkelige
rammer for GIEKs ordninger og for eksportkreditter under Eksportfinans
sikrer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norsk
eksportrettet næringsliv, og er viktig for verdiskaping og sysselsetting
i Norge.
Flertallet ser det som viktig
at den gode dialogen mellom Regjeringen, Eksportfinans og GIEK fortsetter,
for å bidra til at fleksibiliteten og handlingsrommet knyttet til
ordningene utnyttes i størst mulig grad.
Flertallet er videre
tilfreds med at Regjeringen fortsetter satsingen på reiseliv, og
er kjent med at den styrkede satsingen følger opp reiselivsstrategien
som ble lansert i 2007, og som var utarbeidet i nær dialog med næringen.
Markedsføring av Norge som reisemål vil være avgjørende for å øke
kunnskapen om Norge som turistmål, og flertallet er
derfor fornøyd med at satsingen på markedsføring styrkes ytterligere
i 2010.
Flertallet ser det
som viktig at staten er en stor eier i norsk næringsliv og at staten
gjennom sitt eierskap skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell
og forutsigbar eier, som også legger vekt på samfunnsansvar, etikk,
miljø og ledernes betingelser.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen vil ha et statlig eierskap for å sikre at viktige bedrifter og
kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge, blant annet gjennom
videreforedling av norske naturressurser. Flertallet mener
at det statlige eierskapet skal utøves aktivt og har merket seg
at eierrollen globalt er i ferd med å endres ved at eierskapet,
mer enn tidligere, er direkte overfor selskapene.
Flertallet er opptatt
av at det må føres en politikk som fremmer konkurranse, og viser
til at konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå målet om god
og rimelig vare- og tjenesteproduksjon, samtidig som det stimulerer
til innovasjon og forbrukerrettet produktutvikling. Det gjør norsk
næringsliv mer konkurransedyktig. Det skal også være konkurranse
om tradisjonelle leveranser til offentlig sektor, og innkjøpsregelverket
er et viktig virkemiddel i den forbindelse.
Flertallet mener at konkurranse
skal være et virkemiddel der dette virker effektivt, men er ikke
et mål i seg selv. Flertallet ønsker å bygge på fellesskapsløsninger
og offentlig styring framfor kommersialisering og privatisering
innen viktige områder som helse, omsorg og utdanning.
Flertallet viser videre til at
offentlig sektor kjøper inn for til sammen 275 mill. kroner i året, og
det er viktig at disse pengene brukes på en så effektiv og god måte
som mulig. Da er det viktig at det offentlige opptrer som en profesjonell
og ryddig innkjøper, som følger relevante lover og regler. Offentlig
sektor skal sørge for at alle potensielle leverandører har like
muligheter til å få kontrakter med det offentlige. Etterlevelse
av regelverket skal også sikre at innkjøpene ivaretar viktige samfunnshensyn,
som krav til universell utforming, at det tas hensyn til miljømessige konsekvenser
av anskaffelsen, og klausuler mot sosial dumping. Regelverket skal
bidra til å forebygge korrupsjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge har en åpen økonomi med stor utenrikshandel som har
skapt det velstandsnivået vi har i dag. Skal det sikres videre vekst
for norsk næringsvirksomhet mener disse medlemmer det
må skapes rammebetingelser som er minst like gode som våre konkurrentland. Disse
medlemmer mener særnorske reguleringer og avgifter må avvikles
for å trygge rammevilkår og investeringer i virksomhet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets næringspolitikk bygger på at alle bransjer
skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse,
der en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket og offentlig
byråkrati vil ha en dynamisk effekt på økonomien. Disse medlemmer legger
i dette næringsbudsjettet opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk
for å møte utfordringene i en global økonomi der både etablerte
bedrifter og næringsvirksomhet i oppstartsfasen opplever kapitaltørke.
Norge har en kapitalrik stat og det er viktig at det nå stilles kapital
til disposisjon i form av flere fondskonstruksjoner som på en profesjonell
måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer en sterkere
satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet,
turistmarkedsføring samt forsknings- og utviklingskontrakter.
Disse medlemmer mener at privat
næringsliv har for dårlige kår i Norge. Rammebetingelsene er preget
av skjemavelde, byråkrati og et skattenivå som er økende. Disse
medlemmer vil sikre rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter
som legger grunnlag for videre vekst og forutsigbarhet gjennom lavere
skatter og et enklere regelverk.
Disse medlemmer mener det er
en forutsetning for at bedrifter skal kunne utvikle seg og skape
arbeidsplasser i større omfang over hele landet at det gjøres betydelige
veiinvesteringer. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av
å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom
en klar konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet må ha mulighet
til effektiv håndheving av regelverket.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv på
grunn av det høye skattenivået. Disse medlemmer mener
at de gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer AS og fond-i-fond-investeringer
må videreutvikles gjennom flere nye fond. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om opprettelse av nye fond, etter modell av Argentum,
for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv.
Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett
for 2010 synliggjør en politikk hvor enkelmennesker og bedrifter
gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er verdiskapingen ute i alle landets små og større bedrifter
som legger grunnlaget for vår velferd. Det er derfor avgjørende
med en næringspolitikk som trygger arbeidsplasser gjennom å styrke
bedrifter og privat eierskap. Disse medlemmer vil
understreke at næringspolitikken må gjøre det enklere å skape og
drive bedrifter og at den må stimulere til investeringer og tilby gode
og mest mulig like konkurransevilkår.
Disse medlemmer viser til at
Norge ikke uventet synes å komme bedre ut av krisen enn de fleste
andre land. Ledigheten stiger nå mindre enn anslaget fra våren 2009
og det er forventet ny vekst i deler av økonomien i 2010. Problemet i
norsk økonomi er imidlertid en to-deling av økonomien, hvor deler
av norsk næringsliv greier seg brukbart og på nytt kan vokse, mens
særlig den konkurranseutsatte industrien rammes av den sterke nedgangen
i markedene internasjonalt i kombinasjon med en kostnadsvekst hos
bedriftene som svekker konkurransekraften betydelig. Derfor vil
mange jobber i eksportnæringene og i verfts- og leverandørindustrien
kunne komme i fare de nærmeste to årene.
Disse medlemmer viser til at
det norske lønnsnivået for industriarbeidere ligger nesten 50 pst.
over våre handelspartnere og at en eventuell kronestyrking i året
som kommer vil forsterke utfordringene for produksjonsbedrifter. Disse
medlemmer vil understreke at norsk konkurranseevne er svekket
hvert år under den rød-grønne regjeringen, samtidig har regjeringen økt
skattene på jobbskaperne og dermed på bedriftene gjennom økt skattetrykk
på privat eierskap. Det ekspansive budsjettet for 2010 vil ytterligere
kunne forsterke en slik utvikling.
Disse medlemmer vil understreke
at næringspolitikken er avgjørende for den fremtidige verdiskaping
og dermed for den fremtidige velferd, og at det på sikt ikke er
bærekraftig å bevilge nasjonen mer velferd uten at den finansieres gjennom
økt verdiskaping eller ved å få mer velferd ut av eksisterende ressurser.
Slik den økonomiske politikken og næringspolitikken nå gjennomføres,
er det ikke bærekraftig på lengre sikt og kan medføre økte skatter
eller kutt i offentlig finansiert velferd i fremtiden. Disse medlemmer fremmer
derfor i denne innstilling en rekke forslag til bedre rammevilkår
og til system- og strukturendringer som vil gjøre norske bedrifter
og arbeidsplasser sterkere på veien ut av den lavkonjunktur store
deler av særlig norsk eksportindustri vil befinne seg i også i 2010.
Disse medlemmer har økt lønnsomhet
for bedriftene som sitt hovedfokus. Det vil føre til ny investeringslyst
og investeringsevne og sikre arbeidsplassene, gi økt virksomhet,
økte skatteinntekter og økt grunnlag for det fremtidige velferdssamfunn. Disse
medlemmer viser til Høyres samlede opplegg for den økonomiske politikken
og for næringspolitikken i Innst. 2 S (2009–2010) hvor det satses
på ny vekst i bedriftene, tryggere jobber og investeringer for fremtiden
gjennom samferdsel, utdanning, forskning og miljø.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke at en sterkere satsing på forskning i forrige periode
ville vært god motkonjunkturpolitikk som bedriftene nå kunne høstet
fruktene av. I stedet unnlot Regjeringen å bruke sitt formidable
økonomiske handlingsrom til slik satsing og gjennomførte i stedet
sin "hvileskjærs-politikk" på dette område. Disse medlemmer viser
til at målet om 1 pst. av BNP heller ikke nås i dette budsjett,
og det vises liten vilje til å stimulere næringslivet til å nå sitt
mål om 2 pst. av BNP, noe som i øyeblikket synes helt utenfor rekkevidde. Disse
medlemmer viser til at den manglende satsing på forskning
viser seg klart ved at bedriftsrettet forskning gjennom Brukerstyrt
Innovasjonsarena (BIA) nå stoppes av Regjeringen, noe som førte
til at Norges Forskningsråd dagen etter budsjettfremlegget måtte
avlyse utlysningen på 50 mill. kroner til prosjekter som var gryteferdige
fra forskningen og fra industrien selv. Disse medlemmer viser
til at det nettopp er i tider som nå at slike bevilgninger er avgjørende
og vil foreslå 50 mill. kroner i sitt alternativ til BIA. Disse
medlemmer viser også til de gode resultater Skattefunn-ordningen har
gitt og hvor evalueringen viser udiskutabelt positive resultater.
Det er derfor uforståelig at Regjeringen over tid har svekket ordningen. Disse
medlemmer går derfor inn for å styrke ordningen igjen i
denne innstilling ved å foreslå å heve beløpsgrensen for egenutførte
prosjekter til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10 mill.
kroner for bedriftsekstern støtte, samt fjerne regelen om maksimal
timesats på 500 kroner og fjerne taket på antall fradragsberettigede timer
for egne ansatte. Disse medlemmer foreslår også at
ulønnet egeninnsats skal gi rett til Skattefunn-støtte.
Disse medlemmer foreslår også
10 mill. kroner til ekstrasatsing på markedsføring for møbelindustrien,
samtidig med at det foreslås økte bevilgninger til forskning over
budsjettene til Kunnskapsdepartementet og Olje-og energidepartementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den maritime klyngen i Norge er sterk og at antall sysselsatte
er rundt 100 000 personer. Finanskrisens ettervirkninger har betydelig
negativ effekt på klyngen ved at verdenshandelen fortsatt er sterkt
redusert og dette gir negativ effekt på nykontraheringer, evnen
og viljen til å investere i nytt med derpå følgende sysselsettingsproblemer
for både verfts- og leverandørindustri. For leverandørindustrien
blir problemene forsterket av Regjeringens manglende vilje til å
åpne nye områder for oljeleting og utvinning.
Disse medlemmer mener også det
er for tidlig å redusere de økninger av lånerammer gjennom Innovasjon
Norge som ble etablert i tiltakspakken i februar 2009 slik det nå
foreslås fra Regjeringen. Disse medlemmer mener at rammen
for lavrisikolån bør økes med 1 mrd. kroner og landsdekkende innovasjonslån
med 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag og fremmer forslag
om det i denne innstilling med tilhørende budsjetterte tapsavsetninger.
Disse medlemmer peker spesielt
på problemene med finansiering av skipsbyggingsprosjekter og hvor
banker nå krever betydelig høyere andel egenkapital enn tidligere.
Overgangsordningen fra gammel til ny rederibeskatning inndro 14
mrd. kroner i egenkapital fra rederiene, noe som nå er merkbart
for næringen med 1.4 mrd. kroner i årlig innbetaling. Disse
medlemmer viser til at grunnlovsmessigheten av Regjeringens
og stortingsflertallets inndragning av denne kapitalen nå blir prøvet
for Høyesterett og at det ikke er grunn til omkamp på selve stortingsvedtaket,
selv om disse medlemmer mener flertallets vedtak
bygde på sviktende forutsetninger og ikke var grunnlovsmessig. Disse
medlemmer mener imidlertid det ville være et bidrag til
at behovet for finansiering innenfor skipsbygging kunne avhjelpes,
ved forskyvning av de årlige innbetalinger frem i tid, og viser
til sitt forslag under kapittel 2.4.1. i denne innstilling.
Disse medlemmer mener det er
viktig med ordninger som stimulerer til å ansette norske sjøfolk,
noe som bidrar til å opprettholde nivået på landets maritime kompetanse,
og mener derfor at nettolønnsordningen skal bestå. Disse
medlemmer vil imidlertid peke på at ordningen har en konkurransevridende
effekt i forhold til andre næringer, ikke minst er kritikken fra
norsk fiskerinæring massiv, og det er derfor gode grunner til begrensninger
i ordningen slik Regjeringen også foreslår i sitt budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at med det omfattende statlige eierskap i Norge er det avgjørende
at staten opptrer som en profesjonell og ryddig eier i alle sammenhenger. Disse
medlemmer viser til at det i de senere år har vært en rekke
uheldige enkeltepisoder under skiftende næringsministre som svekker
inntrykket av et profesjonelt og forutsigbart eierskap. Ikke minst
gjelder dette forholdet til øvrige aksjonærer og minoritetsaksjonærer
i selskap der staten er majoritetseier. Disse medlemmer mener
generelt at Regjeringen burde være mer opptatt av det private eierskapets vilkår
i Norge enn å undergrave prinsippene for statlig eierstyring i enkeltsaker,
og konstaterer at det private eierskapets vilkår har blitt betydelig forverret
i den rød-grønne regjeringsperioden, ikke minst gjennom skatteøkninger
på norske eiere av bedrifter i Norge.
Disse medlemmer mener det er
positivt at ansatte kan få mulighet til å være medeier i egen bedrift
og har med glede registrert at Regjeringens reviderte Soria Moria-erklæring
også inneholder målsettinger om det. Disse medlemmer viser
til at grensene for skattefradrag for slike investeringer er svært
lav i Norge sammenlignet med andre land og viser til sitt forslag
i Innst. 4 L (2009–2010) om dette.
Disse medlemmer mener også det
er positivt at folk ser verdien av å styrke næringslivet gjennom
å spare i aksjer og ønsker derfor at personlige investorer skal
kunne få investere i aksjer etter en fritaksmetode på samme måte
som nå skjer for aksjeselskaper, slik at utbytte og gevinster forblir
skattefrie så lenge de ikke tas ut fra investeringssituasjonen og
befinner seg på en separat bankkonto.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at konkurranseregelverket er endret flere ganger etter at konkurranseloven
ble vedtatt i 2004 og at loven i seg selv inneholdt flere nyskapninger som
gir behov for evaluering. Et sterkt og selvstendig sonkurransetilsyn
er nødvendig for å kontrollere konkurransebetingelsene i norsk næringsliv
og økonomi. Disse medlemmer mener derfor at det bør
etableres en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og et utvalg
for mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Disse
medlemmer vil derfor styrke både Konkurransetilsynet og KOFA
og henviser til Innst. 2 S (2009–2010) hvor Høyre styrker bevilgningene
med 8 mill. kroner. Disse medlemmer henviser for
øvrig til sine merknader og forslag under denne innstillings pkt.
2.4.21.
Høyres
næringslivstiltak for 2010 er: | Kroner |
Gjeninnføre aksjerabatt
på eierskap med 15 pst. | 975 mill. |
Fjerne arveavgiften
| 1130 mill. |
Økt avskrivningssats
for maskiner | 1200 mill. |
Økte lånerammer
og tapsavsetninger Innovasjon Norge | 120 mill. |
Økt støtte Innovasjon
Møbel | 10 mill. |
Forbedringer Skattefunn
| 377 mill. |
Ungt entreprenørskap,
økning | 5 mill. |
Brukerstyrt innovasjonsarena
Forskningsrådet | 50 mill. |
Økt miljøteknologisatsing
og miljøprosjekt maritim | 115 mill |
Halvere produktavgift
saftprodukter | 70 mill. |
Øke fribeløp aksjekjøp
egen bedrift til 8 000 kroner | 80 mill. |
Halvere arbeidsavgiften
for nye lærlinger | 130 mill. |
Gjeninnføre skattefritak behandlingsutgifter
arb.g.betalt | 25 mill. |
Beholde hjemme-PC-ordningen
for lønnstagere m/lav inntekt | 70 mill. |
Økte bevilgninger
Konkurransetilsynet | 8 mill. |
Øke minstefradraget
med 3 500 kroner | 2040 mill. |
Øke innslagspunkt
toppskatt trinn 1 | 1360 mill. |
Direkte skattefradrag 62-67-åringer
som jobber | 380 mill |
Totalt | 8 145 mill. |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for
velferden. Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges
nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette
for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne
måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til
fordeling til viktige fellesskapsgoder.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for
entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger
et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet
i næringslivet og sentrale rettigheter for arbeidstakerne. Det er
nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god
utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å unngå at monopolmakt
blir samlet på få hender. Ikke minst er vi avhengige av å ha en
kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning,
for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.
Dette medlem mener at Regjeringens
forslag til statsbudsjett ikke tar nok høyde for at deler av næringslivet
fortsatt sliter i kjølvannet av finanskrisen. Kristelig Folkeparti
øker derfor avskrivningssatser for maskiner fra 20 til 25 pst. og
halverer arbeidsgiveravgiften for lærlinger.
Dette medlem er også av den oppfatning
at Regjeringens forslag ikke gir den nødvendige styrkingen av den
langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som man trenger for å finansiere
fremtidig velferd. Kristelig Folkeparti foreslår å fjerne arveavgiften
ved generasjonsskifte i familiebedriftene, fordi man vet at gode
eierskifter trygger arbeidsplasser og verdiskaping. Kristelig Folkeparti
styrker Skattefunn-ordningen for å stimulere bedriftenes forskning
og øker bevilgningene til riksveier og jernbane med til sammen 300
mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti
styrker oppfølgingsarbeidet av sykefraværet, øker frikortgrensen
og skattefradraget for personer i alderen 62 til 67 år som er i
full jobb, og gir selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger,
omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger ved graviditet og fødsel.
Kristelig Folkeparti har også en tiltakspakke mot svart økonomi
på 50 mill. kroner. Når det gjelder nettolønnsordningen for sjøfolk
innebærer Kristelig Folkepartis opplegg en overgang til kompetansemodellen,
og å sette tak for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt.
Dette vil sikre sysselsetting av maritimt utdannet mannskap i NIS- og
NOR-registrene. Kristelig Folkeparti foreslo i Innst. 2 S (2009–2010)
også en reduksjon i Innovasjon Norges nettverks- og profileringsprogram,
blant annet for å finne rom for nevnte skatte- og avgiftstiltak.
Dette medlem foreslo derfor i
Innst. 2 S (2009–2010) at nettorammen for rammeområde 9 ble satt
til kr 4 709 840 000, som er en reduksjon på 541 mill. kroner i
forhold til Regjeringens forslag. Innenfor den rammesummen som flertallet
går inn for, vil dette medlem subsidiært foreslå
en alternativ disponering. Her gjentas ikke reduksjonen innenfor
Innovasjon Norges nettverks- og profileringsprogram. I denne disponeringen
inngår økte bevilgninger utover Regjeringens forslag til Ungt Entreprenørskap (15
mill. kroner), Konkurransetilsynet (12 mill. kroner), Klagenemnda
for offentlige anskaffelser (3 mill. kroner), miljøteknologiprosjekter under
Innovasjon Norge (380 mill. kroner) (herunder forslag om et program
for forskning og utvikling av løsninger innen fornybar energi rettet
mot verftsindustrien (200 mill. kroner), økt bevilgning til utvikling
av en moderne og bærekraftig nærskipsfartsflåte (100 mill. kroner),
økt bevilgning til satsing på utvikling av ny miljøteknologi (50
mill. kroner) og egne midler til satsing på forskning og utvikling
av andregenerasjons biodrivstoff (30 mill. kroner)), økt bevilgning
til etablererstipend for å stimulere gründervirksomhet (55 mill.
kroner), Innovasjon Møbel (18 mill. kroner), og forsknings- og utviklingskontrakter
under Innovasjon Norge (66 mill. kroner). Det vises til forslag
fremsatt under det enkelte kapittel og post i denne innstilling.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 9 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2009–2010) og primærbudsjettene
til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer
i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet | 249
327 | 249
327 (0) | 227
327 (-22 000) | 244
327 (-5 000) | 249 327 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 170 927 | 170 927 (0) | 145 927 (-25
000) | 160 927 (-10
000) | 170 927 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 36 000 | 36 000 (0) | 28 000 (-8
000) | 36 000 (0) | 36 000 (0) |
| 73 | Tilskudd til Ungt
Entreprenørskap | 11 000 | 11 000 (0) | 22 000 (+11
000) | 16 000 (+5
000) | 11 000 (0) |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern | 201
600 | 201
600 (0) | 176
600 (-25 000) | 201
600 (0) | 201 600 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 201 600 | 201 600 (0) | 176 600 (-25
000) | 201 600 (0) | 201 600 (0) |
902 | | Justervesenet | 87
800 | 87
800 (0) | 68
800 (-19 000) | 87
800 (0) | 87 800 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 85 800 | 85 800 (0) | 66 800 (-19
000) | 85 800 (0) | 85 800 (0) |
904 | | Brønnøysundregistrene | 514
000 | 514
000 (0) | 484
450 (-29 550) | 514
000 (0) | 514 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 285 950 | 285 950 (0) | 270 950 (-15
000) | 285 950 (0) | 285 950 (0) |
| 23 | Offentlige informasjonstjenester | 14 550 | 14 550 (0) | 0 (-14 550) | 14 550 (0) | 14 550 (0) |
905 | | Norges
geologiske
undersøkelse | 189
400 | 189
400 (0) | 194
400 (+5 000) | 189
400 (0) | 189 400 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 122 100 | 122 100 (0) | 127 100 (+5
000) | 122 100 (0) | 122 100 (0) |
909 | | Tiltak
for sysselsetting av
sjøfolk | 1
750 000 | 1
750 000 (0) | 1
750 000 (0) | 1
140 000 (-610 000) | 1 234 000 (-516 000) |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting
av
sjøfolk | 1 750 000 | 1 750 000 (0) | 1 750 000 (0) | 1 140 000 (-610
000) | 1 234 000 (-516 000) |
913 | | Standardisering | 30
500 | 30
500 (0) | 22
500 (-8 000) | 30
500 (0) | 30 500 (0) |
| 70 | Tilskudd | 30 500 | 30 500 (0) | 22 500 (-8
000) | 30 500 (0) | 30 500 (0) |
929 | | Norsk
Designråd | 36
000 | 36
000 (0) | 0 (-36 000) | 36
000 (0) | 36 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 36 000 | 36 000 (0) | 0 (-36 000) | 36 000 (0) | 36 000 (0) |
937 | | Svalbard
Reiseliv AS | 2
100 | 2
100 (0) | 4
100 (+2 000) | 2
100 (0) | 2 100 (0) |
| 71 | Tilskudd | 2 100 | 2 100 (0) | 4 100 (+2 000) | 2 100 (0) | 2 100 (0) |
1550 | | Konkurransetilsynet | 86
321 | 86
321 (0) | 99
321 (+13 000) | 94
321 (+8 000) | 86 321 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 80 934 | 80 934 (0) | 90 934 (+10
000) | 85 934 (+5
000) | 80 934 (0) |
| 23 | Klagenemnda for
offentlige anskaffelser | 5 387 | 5 387 (0) | 8 387 (+3
000) | 8 387 (+3
000) | 5 387 (0) |
2421 | | Innovasjon
Norge | 1
524 500 | 1
557 500 (+33 000) | 1
599 500 (+75 000) | 1
748 500 (+224 000) | 1 499 500 (-25 000) |
| 50 | Innovasjon – prosjekter,
fond | 350 000 | 383 000 (+33
000) | 350 000 (0) | 465 000 (+115
000) | 350 000 (0) |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 140 000 (+130
000) | 10 000 (0) |
| 70 | Bedriftsutvikling
og
administrasjon | 435 300 | 435 300 (0) | 385 300 (-50
000) | 414 300 (-21
000) | 435 300 (0) |
| 71 | Nettverk, profilering
og reiseliv - programmer | 405 000 | 405 000 (0) | 480 000 (+75
000) | 405 000 (0) | 380 000 (-25 000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 265 000 | 265 000 (0) | 315 000 (+50 000) | 265 000 (0) | 265 000 (0) |
| | Sum utgifter | 6 295 648 | 6 328 648 (+33 000) | 6 251 098 (-44 550) | 5 912 648 (-383 000) | 5 754 648 (-541 000) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 1 044 808 | 1 044 808 (0) | 1 044 808 (0) | 1 044 808 (0) | 1 044 808 (0) |
| | Sum netto | 5 250 840 | 5 283 840 (+33 000) | 5 206 290 (-44 550) | 4 867 840 (-383 000) | 4 709 840 (-541 000) |
For så vidt angår de kapitler som
ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter
seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010).
Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs
forslag i Prop. 1 S (2009–2010) hvor ikke annet fremgår av merknadene
under de enkelte kapitler.
Det foreslås bevilget kr 249 327 000 på kap.
900 og kr 101 000 på kap. 3900.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at miljøavtalen om NOx har
gitt gode resultater i form av teknologispredning og utvikling
av ny miljøteknologi, og har i stor grad bidratt til at Norge er
på god vei til å følge opp forpliktelsene sine i Gøteborg-protokollen.
Det er bl.a. gitt tilsagn til støtte til 25 skip for overgang fra
konvensjonell drift til gassdrift frem til 2011. Flertallet viser
til at avtalen er viktig da den ikke bare gir et solid bidrag til
å oppfylle Norges miljøforpliktelser, men også bidrar til et økende marked
for miljøteknologiske produkter i Norge. Flertallet er
kjent med at fondet allerede nå har fått søknader for prosjekter
med oppstart i 2012, og er opptatt av at et tidlig signal om videreføring
av NOx-fondet vil styrke slike prosjekter og
gjøre dem mulig tidligere enn ellers. Dette er også noe som ble
understreket fra flere av høringsinstansene under den åpne budsjetthøringen
i næringskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at NOX-avtalen
sier at videreføring skal avklares innen 1. mai 2010. Disse
medlemmer mener at gitt den eksisterende situasjon i verftsnæring
og leverandørindustri så er det avgjørende at avtalen videreføres og
at Regjeringen snarest er klar på dette. Disse medlemmer viser
til at en videreføring vil kunne utløse investeringer via fondet
på opptil 500 årsverk hvert år og mener at dette ville være et verdifullt
bidrag til sysselsettingssituasjonen i næringer som nå er rammet
av ettervirkningene av finanskrisen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merket seg at under den åpne budsjetthøringen i komiteen ble det
gitt uttrykk for at man nå ser en utstrakt bruk av NUF (norskeid
avdeling av utenlandsk foretak) når selskaper skal etableres. Flertallet er
bekymret over denne utviklingen, og er tilfreds med det arbeidet
som Regjeringen nå har igangsatt, for å vurdere om det norske regelverket
(herunder aksjelov og regnskapslov) er godt nok tilpasset behovene
for de minste bedriftene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at økningen av "NUF"-registreringer
ved selskapsetableringer åpenbart skyldes at norsk regelverk ikke
er godt nok tilpasset behovene ved nyetableringer og for mindre
bedrifter. Disse medlemmer viser til som et eksempel
at den svenske regjeringen i oktober i år foreslo å halvere kravet
til aksjekapital med slik begrunnelse:
"Ett lägre kapitalkrav kan bidra til att fler personer
vill og vågar starta företag. Detta skulle underlätta för nya företag,
särskilt innom tjänstesektorn, att etablerea sig. Sänkningen är
en viktig del av regeringens strategi för ekonomisk tillväxt och
okad sysselsättning".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har varslet at den vil utvikle en næringspolitisk
strategi for små og mellomstore bedrifter, som skal ha et bredt
perspektiv på hvordan vi kan legge bedre til rette for vekst og utvikling
i disse bedriftene. Flertallet viser til at Regjeringen
har opprettet et strategisk råd for små og mellomstore bedrifter
som bl.a. skal følge arbeidet med strategien. Gjennom dialog mellom
myndighetene og næringsliv gir det strategiske rådet en mulighet
for samarbeid for å bedre små og mellomstore bedrifters vilkår i Norge,
noe flertallet ser på som svært positivt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forenklingsarbeidet
har gått for langsomt under skiftende rød-grønne næringsministre
i Norge og viser til at statsråd Brustad for et halvt år siden,
før valgkampen, annonserte at det skulle settes ned et utvalg som
skulle se nærmere på rammevilkårene for de mindre bedriftene. I budsjettforslaget
er dette redusert til at man "vurderer" å sette ned et slikt utvalg,
og disse medlemmer mener dette er uakseptabel behandling av
små og mellomstore norske bedrifter.
Komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til Forskningsmeldingen,
Klima for forskning, St.meld. nr. 30 (2008–2009), og har merket
seg at samlet offentlig bevilgning til forskning er på hele 22,5
mrd. kroner. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen
har styrket forskningsinnsatsen betydelig de siste årene. Flertallet mener
det er viktig at man innenfor samlet forskningsinnsats fortløpende
vurderer å styrke den næringsrelaterte forskningen. En slik tilpasning
av forskningsinnsatsen vil kunne forventes å medføre at næringslivet
i større grad ville slutte opp om bidrag til forskningen. Næringsrelatert
forskning vil kunne være et viktig bidrag for at norsk næringsliv
i enda større grad enn nå kan tilpasse seg framtidige miljø- og klimakrav,
i tillegg vil dette kunne bety styrkede produksjonslinjer for økt
effektivitet og lønnsomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at tilskuddet til BIA er foreslått økt med 25 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett 2009. Flertallet viser
til at BIA-programmet er et stort program som mottar mange og gode
søknader og er det eneste programmet som er rettet mot bredden av
norsk næringsliv, og viser til at BIA også er viktig for finansieringen
av og kapasitetsbyggingen i de teknisk-industrielle instituttene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens
manglende satsing på forskning kommer klart til syne ved at økningen fra
krisepakken i februar til Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) ikke
forlenges i budsjettet for 2010. Disse medlemmer viser
til at dette førte til at Norges forskningsråd dagen etter budsjettfremlegget
måtte avlyse utlysingen på 50 mill. kroner til prosjekter som var
gryteferdige fra forskningen og fra industrien selv.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor Høyre styrker
denne bevilgningen med 50 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria 2 hvor det er et mål å øke bruken av gass
i Norge til industrielle formål, uten at gass utkonkurrerer andre
mer miljøvennlige energialternativ.
Flertallet vil i den forbindelse
peke på at industriell bruk av gass i mange tilfeller vil være en
betydelig økning av verdikjeden for gass fra norsk sokkel. Flertallet viser
i den forbindelse til forskningsprogrammet Gassmaks sitt overordnede
mål, som er å bidra til økt verdiskaping gjennom industriell foredling
av naturgass. Prosjektene er rettet mot både prosessindustrien, FoU-miljøer
og offentlige myndigheter. 2008 var programmets første fulle driftsår. Flertallet vil
peke på at Gassmaks-programmet er viktig med tanke på å realisere
målet om økt bruk av gass til industrielle formål i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at rederienes årlige
innbetalinger av tidligere skattekreditter kan avhjelpe noe av finansieringsproblemene
innen skipsbyggingen, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere en foreløpig suspensjon
av de årlige innbetalinger av skattekreditter i henhold til overgangsreglene
til ny rederibeskatning slik at innbetalingen kan forskyves i tid
for å avhjelpe finansieringssituasjonen i skipsbyggingsindustrien,
og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for
2010 med forslag til praktiske løsninger."
Det foreslås bevilget kr 170 927 000 på post
1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine generelle merknader under kap. 2.3 vedr. det viktige
arbeidet Regjeringen gjør med forenkling for å redusere bedriftenes
administrative kostnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er rom for en effektivisering av departementets arbeidsprosesser
og foreslår på denne bakgrunn en redusert bevilgning. Disse
medlemmer mener at departementets prioriterte oppgave skal
være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 900 post 1 med 25 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det bør foregå en stadig effektiviseringsprosess av offentlig
virksomhet, også i departementene. Disse medlemmer viser
til Høyres forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 900, post 1 med 10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 36 000 000 på post
21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at arbeidet med forenkling gjør behovet for særskilte utredninger
mindre.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 900 post 21 med 8 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 000 000 på post
73.
Komiteen viser til
at etablering av ny virksomhet er viktig for å sikre fornyelse og
vekst i økonomien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor tilfreds med at støtten til organisasjonen Ungt Entreprenørskap
videreføres med 11 mill. kroner. Bevilgningen skal bidra til å skape
en kultur for entreprenørskap i skole og utdanning.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlemsorganisasjon
med en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer
og daglige ledere i samtlige av landets fylker.
Dette flertallet ser det som
viktig at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får
et tilbud om entreprenørskapsutdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil også understreke den betydning entreprenørskap i opplæringen har
for å bidra til mer likestilling i samfunns- og næringsliv. Flertallet har
for øvrig merket seg at Regjeringen har påbegynt en evaluering av tilskuddet
til Ungt Entreprenørskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at resultatene fra virksomheten
med Ungt Entreprenørskap viser at dette må stimuleres ytterligere
for å fremme gründerånd og innovasjon hos ungdommen. Disse
medlemmer vil understreke at Ungt entreprenørskap bidrar
svært positivt med å gi innsikt i bedriftsetableringer, noe som
er en forutsetning for den verdiskaping som i fremtiden skal opprettholde
velferdssamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Ungt Entreprenørskap gjør et viktig arbeid for å gi skoler og
elever en større innsikt i muligheter og utfordringer med næringsvirksomhet
og vil videreutvikle dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen
på kap. 900 post 73 med 11 000 000 kroner.
Komiteens merknader fra Høyre viser
til Høyres forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke
bevilgningen under kap. 900 post 73 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er opptatt av å styrke holdningsarbeid og kunnskapsoppbygging
blant ungdom når det gjelder entreprenørskap. Dette medlem ønsker
at alle elever og studenter på de ulike utdanningstrinnene får et
tilbud om entreprenørskapsutdanning. Dette medlem foreslår,
innenfor den rammesummen som flertallet har foreslått, å øke bevilgningen
under kap. 900 post 73 med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 201 600 000 på kap.
901 post 1 og kr 187 700 000 på kap. 3901.
Komiteen viser til
at Patentstyret har som hovedoppgave å behandle søknader om patent, varemerke
og designbeskyttelse i Norge og skal også bidra til å heve kompetansen
om industrielle rettigheter.
Komiteen har merket seg at Patentstyret
skal sørge for at det behandles søknader om industrielle rettigheter
med riktig kvalitet og behandlingstid samt at det skal arbeides
for å tilpasse utgiftsnivået til forventet aktivitet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merka seg at det er eit mål at Patenstyret sine utgifter og
inntekter skal gå i balanse over tid. Fleirtalet ser
det som viktig at Patentstyret skal kunne vidareføre den viktige
rolla si også neste år, mellom anna med å sikra at norsk næringsliv
tener på eiga nyskaping, gjennom si aktive rolle overfor næringslivet med
å formidla kor viktig det er å sikre immaterielle verdiar. Fleirtalet støttar
derfor forslaget om løyving til Patentstyret på neste års budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at selvfinansiering kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter
på et lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker
og design.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 901 post 1 med 25 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 87 800 000 på kap.
902 og kr 58 540 000 på kap. 3902.
Komiteen viser til
at Justervesenet har som mål for virksomheten å sikre tillit til
norske målinger og måleresultater som er av betydning for både forbrukerforhold
og næringslivets konkurransevilkår. Komiteen viser
til at Justervesenet forvalter og håndhever regelverket for måleteknikk.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støttar forslaget om løyving til Justervesenet, som skal dekkja
lønsutgifter og løpande driftsutgifter, mindre investeringar og
vedlikehald. Fleirtalet har merka seg at utgifter
til lovpålagt tilsynsverksemd og laboratoriet si verksemd skal belastast
kundane gjennom gebyr.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til målsettingen om at driften skal være selvfinansierende og foreslo
på denne bakgrunn en redusert bevilgning som en start på en overgang
til selvfinansiering.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 902 post 1 med 19 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 85 800 000 på post
1.
Det foreslås bevilget kr 514 000 000 på kap.
904 og kr 415 900 000 på kap. 3904.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merka seg at Brønnøysundregistra si rolle har endra seg vesentleg
dei seinare åra, frå i all hovudsak å vera ein registeretat til
å ta vare på store oppgåver på områda digital forvaltning og forenkling
for næringslivet. Fleirtalet viser til at elektroniske løysingar
har vist seg å vera det enkelttiltaket som har størst målbar effekt
i arbeidet med å gjera norske bedrifter sin kvardag enklare og gjennom
dette styrkja næringslivet sin konkurranseevne. Fleirtalet har
merka seg at bruken av Altinn har ei svært positiv utvikling , og
viser til Regjeringa sin handlingsplan for forenkling "tid til nyskaping
og produksjon", lansert i august 2008, med ei lang rekkje forenklingstiltak, og
der vidareutvikling av Altinn var eit særleg viktig tiltak. Dette
vert også følgd opp med løyving i 2010-budsjettet.
Utvikling av gode og brukarvenlege offentlege elektroniske
tenester til næringslivet vil etter fleirtalet sitt
syn vera eit viktig bidrag til kostnadsreduksjonar hjå bedriftene.
Altinn-løysinga er Regjeringa sitt mest sentrale verkemiddel på dette
området, og det blir foreslått å setja av 213,5 mill. kroner til
forvalting av Altinn-løysinga i 2010. Av desse midla er 173,5 mill.
kroner knytta til vidareutvikling av Altinn-løysinga, Alt Inn II. Fleirtalet har
merka seg at vidareutviklinga skal munne ut i forenklingar og innsparingar
for næringslivet og privatpersonar gjennom effektiv samhandling
med offentleg sektor og ein meir kostnadseffektiv offentlig sektor
gjennom bruk av eForvaltning. Tilknytta Altinn II-prosjektet blir
det foreslått 20 mill. kroner over statsbudsjettet til Brønnøysundregistra for
å sikra likt meiningsinnhald i data i offentleg forvaltning (metadata). Fleirtalet støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at altfor mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte
regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av det såkalte
skjemaveldet. Disse medlemmer mener det derfor er
en viktig oppgave å forenkle hverdagen til bedriftene gjennom å
avskaffe unødvendige lover og forskrifter og å forenkle innrapporteringen
gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.
Disse medlemmer viser også til
at de administrative kostnadene for næringslivet ved å etterleve
regelverk er stipulert til 57 mrd. kroner. Dette tilsvarer i overkant
av 2,6 pst. av bruttonasjonalproduktet (BNP). Disse medlemmer vil
derfor påstå at skjemaveldet har en negativ effekt på bedriftenes
rammebetingelser, og dermed også på arbeidsplasser og verdiskaping.
Disse medlemmer ser at innrapportering
er nødvendig, men at staten i langt større grad enn i dag bør jobbe
aktivt med tiltak som kan redusere utgiftene, samt hindre at nye
byrder blir lagt på næringslivet uten at dette er grundig konsekvensutredet
i forkant.
Disse medlemmer viser også til
at under valgkampen 2009 lovet daværende næringsminister Sylvia
Brustad å sette ned et lovutvalg – en hurtigarbeidende komité som
skulle foreslå forenklinger for næringslivet, særlig for småbedrifter, noe
som også ble bekreftet av statsråden i avisen Østlendingen 4. september
2009. Disse medlemmer konstaterer at dette arbeidet
går meget sent i departementet, og mener at det må forseres, særlig
med tanke på den situasjon som næringslivet nå befinner seg i.
Disse medlemmer mener det må
være et mål å redusere utgiftene med 10 pst., eller 5,7 mrd. kroner,
i løpet av 4 år, og at forenklingsarbeidet som en sentral del av
næringspolitikken bør behandles i Stortinget.
Disse medlemmer vil påpeke at
elektroniske løsninger har vist seg å være det enkelttiltak som har
størst målbar effekt i arbeidet med å gjøre norske bedrifters hverdag
enklere og derigjennom styrke næringslivets konkurranseevne. Disse
medlemmer mener at Brønnøysundregistrenes hovedfokus skal
være å videreutvikle registrene som en tillitskapende myndighetsutøver
og datakilde og gjøre norsk forvaltning enklere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument 8:15 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf
Leirstein, Harald T. Nesvik og Christian Tybring-Gjedde om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet. Disse medlemmer viser
til at det her fremmes 21 konkrete forenklingstiltak som vil gi
et mer oversiktlig næringsregelverk og færre rapporteringsbyrder
som vil gjøre at næringslivet kan fokusere på sine primæroppgaver.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser videre til at det i forslaget
særlig pekes på at det snarest bør igangsettes et arbeid med å få
en forenklet aksjelovgivning for små selskaper, at revisjonsplikten bør
oppheves for små aksjeselskaper, at bokføringsregelverket må forenkles
og at det bør opprettes et forenklingsråd. Disse medlemmer vil
minne om at den svenske regjeringen besluttet allerede 15. mai 2008
å innføre et rådgivende organ, Regelrådet, som skal bedømme om nye og
endrede regler utformes slik at de oppnår sitt formål på en enkel
måte til en lav administrativ kostnad for foretakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre har fremmet forslag for Stortinget om reduksjon av
bedriftenes administrative kostnader, Dokument nr. 8:7 (2008–2009).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis forslag om å styrke
hensynet til verdiskaping og regelforenkling ved å samle ansvaret
for næringslivsrelaterte lover i ett departement (Dokument nr. 8:67 (2008–2009)).
Det foreslås bevilget kr 285 950 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er rom for en effektivisering av driften og viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en redusert bevilgning.
Det foreslås bevilget kr 14 550 000 på post
23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tjenestene kan utføres av private firmaer eller organisasjoner
som selger tjenester i et informasjonsmarked og mener derfor at
ordningen kan avvikles.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 904 post 1 driftsutgifter med 15 000 000 kroner og kap.
904 post 23 med 14 550 00 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket
må prioriteres slik at nivået på gebyrene kan innarbeides i tråd med
selvfinansieringsprinsippet på et lavere nivå senest i statsbudsjettet
for 2011.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet
for 2011."
Det foreslås bevilget kr 189 400 000 på kap.
905 og kr 67 350 000 på kap. 3905.
Komiteen viser til
at det foreslås til Norges geologiske undersøkelse (NGU) en bevilgning
på 122,1 mill. kroner til driftsutgifter for 2009. Av dette er 14
mill. kroner avsatt til MAREANO-programmet.
Komiteen viser til at NGU skal
framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser,
grunnvann og mineralressurser. Kjernevirksomheten er datainnsamling,
bearbeiding og formidling av geologiske data fra fastlandet og fra
grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. NGU skal
bidra til at arealforvaltningen tar hensyn til geofaglig kunnskap. Komiteen understreker
samtidig den viktige rollen NGU har i arbeidet med å bidra til at kunnskapsgrunnlaget
for forvaltning av de maritime områdene styrkes.
Komiteen viser til at MAREANO-programmet,
inkludert bevilgninger over andre budsjettkapittel, til sammen får
51,5 mill. kroner i 2010, og at dette programmet er viktig for å
sikre en helhetlig ressursforvaltning.
Det foreslås bevilget kr 122 100 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
arbeidet med grunnundersøkelser er en viktig offentlig primæroppgave
som må prioriteres og viser til at det blant annet er mange ulykker
som skyldes ras ved veistrekninger.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen
på kap. 905 post 1 med 5 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 23 200 000 på kap.
906 og kr 2 350 000 på kap. 3906.
Komiteen har merket
seg at etaten fra 1. januar 2010 endrer navn fra Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren
for Svalbard.
Komiteen har videre merket seg
at Direktoratets virksomhetsidé er å arbeide for at Norges mineralske
ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet, og at Direktoratet
skal være et kompetansesenter innenfor mineralområdet og utvikle
kontaktnett mellom næringen og offentlige etater.
Komiteen har merket seg de fire
hovedmål for etatens utadrettede virksomhet, og legger vekt på at
det er av stor betydning å ha god måloppnåelse på disse.
Komiteen har merket seg at etter
to år med sterk økning i antall mutingssøknader så er dette redusert
i 2008, noe som bl.a. kan tilskrives lavere metallpriser på verdensmarkedet.
Komiteen er kjent med de utfordringene bergnæringa
står overfor når det gjelder tilgang på kompetent arbeidskraft og
ber om at Regjeringa fortsatt har et særlig fokus på denne utfordringen.
Komiteen viser til at Direktoratet
for mineralforvaltning, etter pålegg fra SFT, har ansvar for å iverksette
tiltak mot forurensning i gruveområder med stort forurensningspotensial. Komiteen har
merket seg at disse arbeidene har hatt positiv effekt, men at det
gjenstår betydelige utredninger, avklaringer og konklusjoner i forhold
til avrenningssituasjonen bl.a. både i Folldal og Løkken Verk. Komiteen vil
understreke betydningen av at disse avklaringsprosessene skjer i
nært samråd med de lokalsamfunn dette gjelder.
Det foreslås bevilget kr 302 600 000 på kap.
907 og kr 200 800 000 på kap. 3907.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å være bidragsyter til
at skip kan seile, samtidig som alle forhold knyttet til sikkerhet
og miljø blir ivaretatt på en betryggende måte. Direktoratets overordnede mål
er å være en synlig og tydelig aktør for sjøsikkerhet i et rent
miljø, og at de har en visjon om å være den fremste pådriveren i
verden innen sjøsikkerhet og miljø. Flertallet har
merket seg at flyttingen av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund har
vært krevende i forhold til nyrekruttering og bemanning, men at
styrkingen av direktoratets driftsbudsjett i Revidert nasjonalbudsjett
for 2008, som er videreført i budsjettet for 2009, har hatt klart
positive virkninger for rekrutteringen og kapasitets- og kompetanseutviklingen. Flertallet har
merket seg at tilleggsbevilgningen i Revidert budsjett for 2008 medførte
at direktoratet ble mer konkurransedyktige i arbeidsmarkedet, og
at antall ledige stillinger derved gikk vesentlig ned. Til tross
for stor saksmengde har direktoratet utstedt sertifikater til alle
nybygg i tide.
Flertallet er tilfreds med at
denne styrkingen av direktoratets budsjett også videreføres i neste års
budsjett.
Flertallet viser til at direktoratet
i 2010 vil ha spesielt fokus på helse, miljø og sikkerhet i fiskeriflåten,
og at de videre vil arbeide aktivt i samarbeid med næringen for
å redusere antall grunnstøtinger med skip. Flertallet har
også merket seg at direktoratet neste år vil ha et sterkt fokus
på forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten til sjøs, i dialog
med næringen, og at de i denne sammenheng også vil vurdere nye krav
og økt kontroll.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Sjøfartsdirektoratets
hovedkontor har vært lokalisert i Haugesund siden høsten 2006, i en
region med svært lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter personell
med maritim kompetanse. Dette har forsterket presset på personell- og
ressurssituasjonen i direktoratet siden flyttevedtaket. Disse
medlemmer viser til at situasjonen forverret seg i løpet
av 2007 og vinteren 2008 og at direktoratet har fått økte driftsbevilgninger
i forbindelse med flyttingen både i forbindelse med statsbudsjettet
for 2008 og 2009. Disse medlemmer viser til at det
også i 2010 vil komme utgifter i forbindelse med flyttingen, blant
annet for å dekke ekstra utgifter ved forlenging av pendlerordningen
til 1. november 2010. Disse medlemmer viser dessuten
til at det vil være behov for å kjøpe tjenester fra klasseselskapene
i 2010.
Disse medlemmer viser til at
direktoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet
for liv, helse og fartøy. Disse medlemmer legger
til grunn at Regjeringen fremover aktivt vil sikre at direktoratet
kan ivareta disse viktige oppgavene.
Det foreslås bevilget kr 18 200 000 på kap.
908 og kr 17 150 000 på kap. 3908.
Komiteen viser til
at skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister
(NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR), og at NOR også består av
Skipsbyggingregisteret. Komiteen er opptatt av at
skipsregistrene skal være et konkurransedyktig og attraktivt register
for maritim sektor, og har merket seg at det har vært satset på
markedsføring for å få flere skip til å registrere seg under norsk
flagg. Komiteen er tilfreds med at det satses videre
på samkjøring av data fra andre offentlige registre mot skipsregistrene,
og kvalitetssikring av dokumenter. Det er også viktig at det skal
satses på økt brukervennlighet i registrene.
Komiteen merker seg at satsingen
på markedsføring av spesielt Norsk internasjonalt skipsregister
(NIS) fortsetter, en markedsføring som startet i 2008 og som man
ser som et viktig bidrag for å opprettholde registreringene. Det
er viktig for å få økt interesse fra både norske og utenlandske
redere. Det vises også til viktigheten av at disse oppfatter våre
register som attraktive og konkurransedyktige. En offensiv markedsføring
av NIS som et kvalitetsflagg er viktig for Norge som skipsfartsnasjon.
Komiteen ser dette som et viktig
ledd i Regjeringens satsing på å få norske redere i utlandet til å
søke Norge som sitt vertsland. Spesielt viktig blir det å samkjøre
informasjonskampanjen "Norge som maritimt vertsland" med den markedsføringssatsingen
som allerede ligger til NIS i dag.
Dersom Norge skal ha en påvirkning på sikkerheten
og miljøutviklingen til sjøs i Europa, er det viktig at flest mulig
skip er registrert i NIS. Det gir tyngde til argumentasjon, både
faglig og politisk, at Norge har et stort og effektivt nasjonalt register.
Det foreslås bevilget kr 1 750 000 000 på kap. 909
post 73.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at nettolønnsordningen
er viktig for å sikre norske sjøfolk rammebetingelser som er på
linje med våre naboland. Flertallet vil påpeke at
ordningen også er viktig for å sikre rekruttering til maritime yrker.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at nettolønnsordningen for sjøfolk er en viktig årsak til
at antall norske sjøfolk har økt de siste årene. Ordningen har også
hatt stor betydning for å sikre kompetansen i maritime yrker. En
forutsetning for å komme med i ordningen, er at rederiene yter sine bidrag
til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, og stiftelsens opplærings-,
helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. Dette flertallet er
opptatt av at tiltak for sysselsetting er et viktig virkemiddel for
å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringene, og støtter
derfor at ordningen videreføres i neste års budsjett.
Dette flertallet har videre merket
seg at Nærings- og handelsdepartementet har igangsatt arbeidet med
en ekstern evaluering av tilskuddsordningen for sysselsetting av
sjøfolk, der det bl.a. vil bli sett på ordningens effektivitet, måloppnåelse
og hensiktsmessighet. Dette flertallet viser til
at rapporten fra evalueringen vil overleveres Nærings- og handelsdepartementet
i begynnelsen av 2010.
Dette flertallet har videre merket
seg at om lag 11 300 sjøfolk antas å ville benytte seg av ordningen
i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen tidligere har innført en begrensning i refusjonsbetalingen
som videreføres.
Disse medlemmer mener det skal
være en fullverdig nettolønnsordning i Norge på lik linje med våre
naboland samt at ordningen gjøres lovfestet for å sikre forutsigbarhet
for både næringen og sjøfolk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
lovfestet fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med ordninger
som stimulerer til å ansette norske sjøfolk, noe som bidrar til
å opprettholde nivået på landets maritime kompetanse, og mener derfor
at nettolønnsordningen bør bestå. Disse medlemmer vil
imidlertid peke på at ordningen har en konkurransevridende effekt
i forhold til andre næringer, ikke minst er kritikken fra norsk fiskerinæring
massiv, og det er derfor gode grunner til begrensninger i ordningen
slik Regjeringen også tar til orde for i sitt budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener refusjonsutbetalingen
pr. sysselsatt bør begrenses til 120 000 kroner og viser ellers
til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis merknader i Innst.
2 S (2009–2010) der det foreslås overgang til kompetansemodellen
foreslått under regjeringen Bondevik II, og å sette tak for utbetaling
lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikre sysselsetting
av maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene.
Det foreslås bevilget kr 30 500 000 på kap.
913 post 70.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, støttar at Standard
Norge skal fortsetja å fylgja opp Nasjonal Standardiseringsstrategi
på områder av betydning for norsk næringsliv, og støttar det foreslegne
budsjettframlegget frå Regjeringa på 30,5 mill. kroner.
Komiteen støttar òg
at 3 mill. kroner av desse skal gå til delvis dekking av kostnadane
ved at ISO sin generalforsamling er lagt til Noreg i år.
Komiteen vil peika på det viktige
i at samarbeidet med myndigheitene, norsk næringsliv og Standard
Norge sikrar innovasjon, næringslivsutvikling og auka verdiskaping
vedrørande standardiseringsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er rom for en betydelig effektivisering av standardiseringsarbeidet
ved at virksomheten i større grad samles.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å reduseres bevilgningen
på kap. 913 post 70 med 8 000 000 kroner.
Det er ikke forslag om bevilgninger på kap.
921 post 95.
Komiteen har merket
seg at det ikke foreslås nye bevilgninger til Investinor AS, som
ble stiftet som Statens Investeringsselskap i 2008. Investeringsfokus
for dette selskapet er primært tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet
i ekspansjonsfasen. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Trondheim
og er et datterselskap av Innovasjon Norge. Komiteen har
videre merket seg at selskapet ble operativt ved årsskiftet 2008/2009 og
åpnet ifølge proposisjonen sin investeringsvirksomhet i februar
2009. Det fremkommer av proposisjonen at selskapet pr. 15. september 2009
har investert i 5 selskaper innenfor energi og miljø, samt marin
sektor og andre næringer.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det statlege investeringsselskapet Investinor, som har
ein forvaltningskapital på 2,2 mrd. kroner, no er i drift. Av dei
2,2 mrd. kronene er 0,5 mrd. kroner sett av til marin sektor. Selskapet
skal medverke til auka verdiskapning gjennom å tilby risikovillig
kapital til internasjonalt orienterte, konkurransedyktige bedrifter,
primært nyetableringar. Prioriterte satsingsområder i Investinor er
miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor. Fleirtalet er
kjend med at selskapet også kan gje midlar til drift i bedrifta
sin første fase.
Fleirtalet ber Regjeringa fortløpande
vurdere situasjonen i Investinor i høve til fastsette mål og måloppnåing
i selskapet.
Det foreslås bevilget kr 775 300 000 på kap. 922.
Komiteen viser til
at Norge har en ideell geografisk plassering for utforskning av
atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er
det foretatt store investeringer i infrastruktur på Andøya, i Tromsø
og på Svalbard. Komiteen vil videre understreke de
betydelige industrielle ringvirkninger romvirksomheten gir.
Komiteen viser til at Regjeringen
i Prop. 1 S (2009–2010) understreker betydningen av å sikre at Norges
geografiske fortrinn i romvirksomhet blir utnyttet, at norske forskningsmiljøer styrkes
gjennom internasjonalt samarbeid og at kunnskap om teknologi og
realfag økes gjennom informasjonsarbeid om romvirksomhet. Komiteen slutter
seg til denne målsettingen og vil understreke betydningen av å bygge
opp under de norske forskningsmiljøene gjennom en styrket finansiering.
Komiteen er svært tilfreds med
at den internasjonale satsingen er styrket og vil understreke betydningen
av at også den nasjonale satsingen styrkes, både gjennom Norsk Romsenter
og Norges Forskningsråd. Dette er etter komiteens oppfatning
en forutsetning for å oppnå full effekt også av den internasjonale
satsingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at målet med norsk romfartsvirksomhet er å bidra til
verdiskaping, kunnskapsutvikling, miljø og samfunnssikkerhet, og
støtter at Regjeringen styrker dette viktige området i neste års
budsjett, med en bevilgning på totalt 775 mill. kroner. Flertallet har
merket seg at en stor del av bevilgningen går til å sikre Norges
deltakelse i utbyggingen av det europeiske satellittnavigasjonssystemet
Galileo. Flertallet har merket seg at norsk romindustri
bidrar til sysselsetting og verdiskaping over hele landet.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen legger til rette for en revitalisering av Andøya Rakettskytefelt
gjennom en avsetning på 15 mill. kroner over nasjonale følgemidler.
Komiteen har merket seg at disse
midlene primært skal brukes til oppgradering av bygningsmassen,
men at midlene også kan nyttes til å stimulere norske forskningsmiljøer
til å ta i bruk Andøya Rakettskytefelt. Komiteen vil
understreke betydningen av å sikre ARS som en internasjonal konkurransedyktig forskningsinstitusjon
for atmosfære-, klima- og nordlysforskning.
Det foreslås bevilget kr 36 000 000 på kap.
929 post 70 Tilskudd.
Komiteen har merket
seg at en ny undersøkelse viser at to av tre virksomheter som satser
på design har utviklet nye produkter eller tjenester de siste årene,
noe som viser at design er svært viktig for å øke innovasjonsgraden
i norsk næringsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser det som viktig at design er en vesentlig del av Regjeringens
innovasjonspolitikk, og er tilfreds med at designsatsingen i statsbudsjettet
for 2010 er videreført med 36 mill. kroner til Norsk Designråd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dette er tjenester som kan kjøpes i markedet og mener det
ikke er behov for å bruke offentlige midler på slike tiltak.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap.
929 post 70 med 36 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 391 500 000 på kap. 934.
Komiteen meiner det
er positivt for norsk næringsliv at det vert løyvd midlar til næringsretta
aktivitetar ved utanriksstasjonane, og støttar det framlagde budsjettframlegget
frå Regjeringa.
Komiteen tek til vitande at storleiken
på løyva samsvarar med årleg underskot på avrekningskonto for CIRR-lån,
medrekna rente fram til dekningspunktet. Avrekninga er for 2008.
Komiteen er positiv til ordninga
med fastrentelån (CIRR-lån) til utanlandske importørar av norske
kapitalvarer og norske reiarar i internasjonal konkurranse, då dette
medverkar til at norske eksportørar av kapitalvarer kan konkurrere på
like vilkår med andre eksportørar med nasjonale eksportkredittordningar. Komiteen er
kjend med at årsaka til den store auken i løyva mellom anna skriv
seg frå utviklinga i renteforholda i Noreg og internasjonalt i 2008
som gjorde ordninga gunstig, samstundes som at gunstige konjunkturar
medførde stor etterspurnad, samt ei sterkare avgrensing av langsiktig
eksportfinansiering frå andre finansinstitusjonar.
Komiteen er samd i at Noreg si
deltaking på EXPO 2010 er viktig. Komiteen er kjend
med at Noreg si deltaking er "Norway-Powered by nature", og er nøgd
med at bærekraft er ein del av bodskapen som vert formidla på EXPO
2010. Vidare meinar komiteen at norsk medverke kan
bidra til å styrka det bilaterale forholdet til Kina, bidra på ein
god måte til Noregs omdømmebygging og kan verta ein katalysator
for norsk næringsliv.
Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post
71 Tilskudd.
Komiteen viser til
at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring og fremme av samarbeid
står sentralt for selskapet, og at selskapet skal bidra til en kontrollert
utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til den videre
satsingen på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv. Satsingen skal
bidra til å utvikle et reiseliv i tråd med reiselivsnæringens og
Regjeringens overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme
på Svalbard, som skissert i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig med en øket satsing på reiseliv. Svakere verdensøkonomi
gjør at konkurransen om turisme blir enda sterkere enn tidligere
og gjør det nødvendig med en styrket bevilgning.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen
på kap. 937 post 71 med 2 000 000 kroner.
Det er ikke foreslått bevilgninger på kap. 938.
Komiteen er kjend
med bakgrunn og målsetjing for tilskotet vedkommande omstillingstilskot
til Sør-Varanger. Komiteen er òg kjend med at omstillingsarbeidet
er tidkrevjande og at det endå vil ta tid å gjennomføra attståande
tiltak i programmet, og at dei resterande midlane, 3 mill. kroner
pr. september 2009, vil verta løyvd seinare i tråd med framdrifta
i prosjekta.
På denne bakgrunnen er komiteen samd
i at det ikkje vert løyva tilskot for 2010.
Det foreslås bevilget kr 10 700 000 på kap.
950 post 21.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at statleg eigarskap er med på å sikra råderetten over
viktige naturresursar, og inntekter til fellesskapet. Det statlege
eigarskapet sikrar òg nasjonalt eigarskap, og forankring av selskap
som er viktige for utviklinga av norsk næringsliv.
Fleirtalet vil peika på at eigarskapsmeldinga klargjer
den statlege eigarskapspolitikken ved eit aktivt statleg eigarskap.
Fleirtalet er nøgd med at Regjeringa
har klåre forventningar til utviklinga i selskapa på områder som
miljø, etiske standarar, leiarløn, insentivordningar og samfunnsansvar.
Fleirtalet har merka seg at Regjeringa
vil vurdere nærare Statkraft sin strategiske plan og kapitalbehov
for å finansiere foretaket si vidare utvikling nasjonalt og internasjonalt
i åra framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at med det omfattende
statlige eierskap i Norge er det avgjørende at staten opptrer som
en profesjonell og ryddig eier i alle sammenhenger. Disse
medlemmer viser til at det i de senere år har vært en rekke
uheldige enkeltepisoder under skiftende næringsministre som svekker
det inntrykk av et profesjonelt og forutsigbart eierskap som staten
som eier bør gi. Ikke minst gjelder det forholdet til øvrige aksjonærer
og minoritetsaksjonærer i selskap der staten er stor eier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener generelt at Regjeringen burde være mer opptatt
av det private eierskapets vilkår i Norge enn å undergrave prinsippene
for statlig eierstyring i enkeltsaker og konstaterer at det private
eierskapets vilkår har blitt betydelig forverret i den rød-grønne
regjeringsperioden, ikke minst gjennom skatteøkninger på norske
eiere av bedrifter i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om økonomiske
rammer for videreutvikling av Statkraft med utgangspunkt i selskapets
investeringsstrategi."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknader i Innst. S.
nr. 163 (2006–2007) (Eierskapsmeldingen) og deler ikke regjeringspartienes
oppfatning av Regjeringens forvaltning av det statlige eierskapet.
Det har blitt skapt et mønster med lite forutsigbare og tilfeldige
handlinger som kan svekke tilliten til staten som eier. Disse medlemmer mener
at Regjeringen har opptrådt særlig kritikkverdig i forbindelse med
salget av Banetele AS til Bredbåndsalliansen AS og oppkjøpet i Aker
Holding AS.
Disse medlemmer forutsetter at
staten utfører eierskapet på en aktiv og profesjonell måte, og legger
de beste internasjonale standardene for utføring av eierskap til
grunn. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene
gikk høyt på banen under valgkampen i 2005 og lovet en helt ny,
såkalt aktiv næringspolitikk. En kursendring i den statlige eierskapspolitikken
skulle være et sentralt element i dette. Kursendringen lot vente på
seg. Da Eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 13 (2006–2007)) til slutt
kom, inneholdt den generelt lite nytt sammenliknet med den forrige regjeringens
politikk. Styrene skulle fortsatt ta avgjørelser i enkeltsaker,
og ansvaret for etikk og samfunnsansvar, likestilling og integrering ble
som tidligere understreket. Det var heller ingen uenighet om at
hensynet til nasjonal kontroll over naturressurser og hovedkontorfunksjoner var
viktig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Eierskapsmeldingen har blitt mangelfullt
fulgt opp. Det gjelder ikke minst spørsmål knyttet til etikk og
bedrifters samfunnsansvar, herunder hensyn til miljø. Regjeringen
har særlig utvist et passivt eierskap når det gjelder StatoilHydros
investeringer i klimafiendtlig oljesand i Canada (jf. Kristelig Folkepartis
representantforslag om å trekke StatoilHydro ut av oljesandprosjektet
i Canada, Dokument nr. 8:109 (2008–2009)) og Telenors datterselskap
Vimpelcom sin etablering i skatteparadiset Bermuda.
Det foreslås bevilget kr 86 321 000 på kap.
1550 og kr 217 000 på kap. 4550.
Komiteen vil understreke
at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon
og omsetning av varer og tjenester. Komiteen mener
at Konkurransetilsynet er viktig for at det etableres en sunnest
mulig konkurranse og tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand
til å utføre sine oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det eksempelvis
er feil utvikling når Regjeringen har senket terskelen for å sette
til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker,
jf. Ot.prp. nr. 35 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger
ofte er en god måte å organisere offentlig finansierte velferdsoppgaver
på, med forbedret kvalitet og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser.
Regjeringens allergi mot at velferdsoppgaver også kan utføres av
private er derfor en hemsko for å oppnå best mulig resultater i
velferdsproduksjonen.
Det foreslås bevilget kr 80 934 000 på post
1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i desember 2008 ble nedsatt et håndhevelsesutvalg
hvis mandat er å legge til rette for gjennomføringen av et nytt
EU-direktiv om håndhevelse av innkjøpsregelverket i norsk rett. Utvalget
skal levere sin NOU våren 2010. Flertallet har merket
seg at utvalget bl.a. skal vurdere hvordan det samlede norske håndhevelsessystemet
best kan organiseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at konkurranseregelverket
er endret flere ganger etter at konkurranseloven ble vedtatt i 2004,
og til at loven inneholdt en rekke nyvinninger da den ble vedtatt.
Disse medlemmer mener at en bred
evaluering av den nye loven er nødvendig for å kunne konstatere
om den virker etter intensjonene. Disse medlemmer mener
at et sterkt, selvstendig konkurransetilsyn er nødvendig for kontrollen
med konkurransebetingelsene i norsk økonomi og mener derfor at det
bør etableres en tilsynsordning for offentlige anskaffelser, og
at det bør nedsettes et utvalg for mer effektiv håndhevelse av regelverket
for offentlige anskaffelser.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg med
bred deltagelse for å gjennomføre en evaluering av om saksbehandlingsreglene
i konkurranseloven av 2004 virker etter intensjonen."
"Stortinget ber Regjeringen etablere en tilsynsordning
for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme
forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige
anskaffelser."
"Stortinget ber Regjeringen innføre plikt til forenklet
kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt
og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk nasjonal web-basert
struktur for dette."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk styring, og disse medlemmer mener
alle viktige markedsområder skal omfattes av Konkurransetilsynets myndighet.
Disse medlemmer mener at konkurranse
bidrar til å skape kvalitetsmessig gode tjenester og at bruk av
konkurranse når det gjelder offentlig tjenesteproduksjon er viktig. Disse
medlemmer mener det er behov for å styrke Konkurransetilsynets
virksomhet for effektivt å kunne sørge for en fungerende konkurranse
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen
på kap. 1550 post 1 med 10 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010), kap. 1550 post
1, hvor bevilgningen til Konkurransetilsynet ble styrket med 5 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at konkurranse bidrar til mangfold,
kvalitet og innovasjon i produksjonen av varer og tjenester. Konkurranse
er ikke et mål i seg selv, men et viktig virkemiddel både for forbrukere,
næringslivet og for offentlig sektor. Dette medlem vil
fremheve behovet for en prinsipiell gjennomgang av reglene for klagebehandling
på konkurranseområdet, herunder hensyntatt anbefalingene fra Konkurranselovutvalget.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte vedrørende regler og systematikk med hensyn til klagebehandling
på konkurranseområdet."
Dette medlem mener at det er
viktig at Konkurransetilsynet er rustet til å skjøtte sine oppgaver
for å sikre en sunn konkurranse i markedet. Dette medlem finner
på denne bakgrunn, hensyn tatt til flertallets vedtak om rammesum,
rom for å styrke bevilgningen til Konkurransetilsynet, kap. 1550
post 1, med 12 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget kr 5 387 000 post 23.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptatt av at offentlige innkjøp blir gjennomført korrekt og
med høy kvalitet. Dette er viktig for å sikre at skattebetalernes
penger blir brukt på en god og effektiv måte, samtidig som det skal
sikre likebehandling blant leverandører til det offentlige. Offentlige innkjøp
skal også bidra til å ivareta viktige samfunnsmessige hensyn, som
miljø, universell utforming og å hindre sosial dumping. Flertallet viser
til at Regjeringen la fram den første stortingsmeldinga om offentlige
innkjøp, St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp, våren 2009.
Flertallet er opptatt av at det
må tas i bruk elektroniske løsninger i forbindelse med offentlige
anskaffelser, da dette gir både bedre, enklere og sikrere innkjøp. Flertallet støtter derfor
forslaget om at det i neste års statsbudsjett satses 19 mill. kroner
i friske midler til økt satsing på e-handel, for å finansiere tilgang
til og bruk av en ny e-handelsplattform på Ehandel. Dette vil bidra
til å effektivisere innkjøpsprosessene, slik at ressurser kan frigjøres
til viktige velferdsoppgaver.
Flertallet viser til at Regjeringen
i forbindelse med St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp,
foretok en kartlegging av brudd på regelverket som er avdekket av
riksrevisjonen, kommunerevisjonen og Klagenemnda for offentlige
anskaffelser. Kartleggingen viser at årsaksbildet er sammensatt,
og at det er nødvendig med en helhetlig tilnærming til hvordan innkjøpene
gjennomføres i offentlig sektor. Imidlertid er det særlig tre områder
som peker seg ut når det gjelder videre oppfølging, nemlig lederforankring,
organisering og kompetanse. Som ansvarlig for forvaltning av regelverket
for offentlige innkjøp utarbeidet Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i forbindelse med regelrevisjonen i 2007, en omfattende veileder til
lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
Flertallet viser til at Regjeringen
opprettet Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) i 2008. Direktoratet
har utarbeidet et landsdekkende opplæringstilbud med bredde og kvalitet.
Her gis opplæring i regelverk, miljø, innkjøpsfag samt ledelse og
styring av innkjøp. Difi arbeider også med etablering og videreutvikling
av innkjøpsnettverk for å legge bedre til rette for erfarings- og
kunnskapsdeling om offentlige anskaffelser. Det skal også arbeides
med utvikling av maler, sjekklister og annet veiledningsmateriell
som kan forbedre innkjøpsprosessen. Gjennom styrking av det nettbaserte
informasjons- og kompetansetilbudet skal Difi spre informasjon og nyttige
hjelpemidler til innkjøpere og virksomheter.
Videre har flertallet merket
seg at i 2009 ble kunnskapsportalen anskaffelser.no etablert. Her finnes
tilgjengelig veiledning til regelverk og aktuelle temaer, ulike
hjelpemidler og beskrivelser av aktiviteter, vurderinger og beslutninger
som skal foretas i en innkjøpsprosess. Portalen skal utvikles til
å bli et foretrukket møtested på nett for både ledere, innkjøpere
og nettverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regelverket for
offentlige anskaffelser brytes for ofte. I den senere tid er det
eksempelvis kommet opp at kommunale tjenestepensjoner i liten utstrekning
legges ut på anbud.
Disse medlemmer mener at et økende
antall saker gjør det nødvendig å styrke nemndas viktige arbeid
med å håndheve anskaffelsesregelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010)
kap. 1550 post 23 hvor bevilgningen er styrket med 3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti finner, hensyn tatt til flertallets vedtak om rammesum,
rom for å styrke bevilgningen til nemnda, kap. 1550 post 23, med
3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget kr 1 524 500 000 på kap. 2421
postene 50–79 og kr 45 000 000 på kap. 5325 postene 50–70.
Komiteen vil peike
på at hovudmålsettinga for Innovasjon Norge er å fremja bedrifts-
og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling i heile landet og utløysa
dei ulike distrikta og regionane sine næringsmessige moglegheiter
gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Komiteen er kjend med at Innovasjon
Norge forvaltar midlar innanfor finansiering, kompetanse, profilering,
nettverk og rådgjeving, og at Innovasjon Norge også får overføringar
frå Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet,
Landbruks- og matdepartementet i tillegg til Nærings- og handelsdepartementet.
Innovasjon Norge har også samarbeidsavtalar med ei rekke andre selskap mellom
anna SIVA, Norges forskningsråd, samtlege fylkeskommunar og fylkesmenn,
Utenriksdepartementet, Enova, Intsok, Patentstyret, Norsk designråd,
KS og Sparebankforeningen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært nøgd med den målretta satsinga og betydelege auken i rammer
til Innovasjon Norge som Regjeringa kom med som ein del av Regjeringa
sine tiltak for å dempa finansuroa.
Fleirtalet er òg nøgd med at
dei operative løyvingane er auka med 310,5 mill. kroner, dvs. 25,8
pst., frå saldert budsjett 2009 til Regjeringa sitt budsjettframlegg
for 2010.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er oppteken
av at Innovasjon Norge har eit fleksibelt verkemiddelapparat som
fangar opp næringslivet sine behov, og vil understreka at Innovasjon
Norge si verksemd mellom anna skal korrigera for svikt i dei private
finansieringsmarknadene. Dette fleirtalet er oppteken
av at staten må ha eit breitt engasjement i næringspolitikken for
å medvirka til nyskaping og konkurransedyktig næringsliv over heile
landet. Verdiskaping og produksjon er ei føresetnad for å skape
for så å kunne dela til gode velferdstenester.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært nøgd med at det blir etablert ei ny ordning for investeringsstøtte
til miljøteknologi under Innovasjon Norge, og at ordninga blir styrka
med nye 40 mill. kroner utover det som låg i framlegget frå Regjeringa,
slik at det totalt blir løyvd 140 mill. kroner til denne viktige
ordninga. Ordninga, som skal fremja og stimulera til fleire prosjekt
innan miljøteknologi, vil styrka norsk industri si konkurranseevne
på lengre sikt. Fleirtalet syner til at målgruppa
for satsinga er bedrifter over heile landet som skal igangsette
eller er i gang med pilot- og demonstrasjonsprosjekt innan miljøteknologi. Fleirtalet har
merka seg at 100 millionar blir øyremerka til satsing på annen generasjons
biodrivstoff.
Fleirtalet er glad for at det
er sett i verk evaluering av Innovasjon Norge. Det skal gjevast
ei vurdering av samansettinga av selskapet sine tenester, tilgjenge
for brukarane, og samfunnsøkonomiske effektar av selskapet si verksemd. Fleirtalet vonar
også sysselsettingseffekten vert via eit spesielt fokus i denne
samanhengen.
Fleirtalet er kjent med at forvaltningsreforma vert
sett i verk frå 2010. Fleirtalet vil oppmoda om at
Regjeringa fortløpande vurderer verknadene av regionaliseringa av
Innovasjon Norge, slik at endringane ikkje medfører utsetjingar
og seinare handsaming i høve til dei kundane som Innovasjon Norge
skal tene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i
sitt budsjett har foreslått betydelige reduksjoner i de lånerammer
for Innovasjon Norge som ble fastsatt i tiltakspakken i februar
2009. Disse medlemmer viser til at det er finansieringsproblemer
som nå er en av hovedårsakene til at krisen biter seg fast i verftsindustrien
og leverandørindustrien lang kysten og mener dette var en for tidlig
reduksjon av akkurat disse krisetiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den betydelige kritikk som ble Innovasjon
Norge til del etter Riksrevisjonens undersøkelse (Dokument nr. 3:4 (2008–2009))
og i den påfølgende behandlingen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Innst.
S. nr. 152 (2008–2009). Disse medlemmer viser til
at det ble påpekt en for lav innovasjonsgrad, for dårlig integrasjon
mellom utenlandsvirksomhet og norsk virksomhet, samt at man mente
mer risikoutsatte prosjekter burde støttes i sterkere grad. Disse
medlemmer viser til at Nærings- og handelsdepartementet
som følge av Riksrevisjonens kritikk varslet en helhetlig evaluering
av Innovasjon Norges virksomhet og hilser en slik helhetlig gjennomgang velkommen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 fremmet
i Innst. 2 S (2009–2010) med en rekke forslag som ville ha styrket
norsk næringslivs konkurransekraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslo i
sitt alternative budsjett å øke rammen for lavrisikolån med 1 mrd.
kroner og for innovasjonslån med 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag
og viser til sine bevilgningsforslag i Innst. 2 S (2009–2010). Disse
medlemmer viser også til sitt forslag om forskyvning av
innbetaling av skattekreditter i forhold til overgangsreglene for
rederibeskatningen, fremmet under pkt. 2.3.3 i denne innstilling.
Disse medlemmer viser videre
til at satsing på virksomheter som går inn i nye miljørettede prosjekter
må være et viktig område for Innovasjon Norge i tiden som kommer. Disse
medlemmer foreslo derfor i Innst. 2 S (2009–2010) 100 mill.
kroner i økning på miljøteknologisatsing og 15 mill. kroner spesielt
til miljøprosjekter innen maritime næringer og skipsfart. Disse medlemmer viser
videre til viktigheten av den norske møbelindustrien og fremmer
forslag om 10 mill. kroner til innovasjonsprosjekter for møbelindustrien
utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti finner, hensyn tatt til flertallets vedtak om rammesum,
rom for å styrke bevilgningen på kap. 2421 post 50 med til sammen
453 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår
at 380 mill. kroner av dette går til satsing på utvikling av ny
miljøteknologi, herunder 200 mill. kroner til å etablere et program
for forskning og utvikling av nye løsninger for fornybar energi,
blant annet havvindmøller, rettet mot verfts- og offshore leverandørindustrien.
Et slikt program vil både kunne bidra til å sikre verftene oppdrag
i en tid med svak ordreinngang, og utnytte norsk spisskompetanse innen
forskning og utvikling av offshore vindkraft og andre fornybare
energiløsninger.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere et program for
forskning og utvikling av nye løsninger for fornybar energi, herunder
havvindmøller, rettet mot verfts- og offshore leverandørindustrien."
Dette medlem foreslår videre
at 100 mill. kroner går til økt bevilgning til utvikling av en moderne
og bærekraftig nærskipsfartsflåte og investeringer i nye, klimavennlige
gassferjer, at bevilgningen til den generelle satsingen på nye miljøteknologiprosjekter
økes med 50 mill. kroner, og at det i tillegg spesifikt settes av
30 mill. kroner til satsing på forskning og utvikling av andregenerasjons
biodrivstoff.
Dette medlem foreslår dessuten
at bevilgningen til Innovasjon Norges etablererstipendordning økes
med 55 mill. kroner for å stimulere til gründervirksomhet, og at
bevilgningen til Innovasjon Møbel økes med 18 mill. kroner.
Komiteen viser til
at norsk møbel- og interiørindustri utgjer ein stor del av designindustrien i
Noreg, og at spesielt mange små og mellomstore bedrifter har utfordringar
med å posisjonera seg i den internasjonale marknaden. Komiteen meiner
derfor det er viktig å støtta eksisterande bedrifter i ein overgangsfase
med tanke på samfunnsøkonomiske og sysselsetjingsmessige mål.
Komiteen har vidare merka seg
at programmet Innovasjon Møbel har ført til innovasjon og internasjonalisering
av norsk møbelindustri. Komiteen er kjent med at
programmet har vore finansiert med midlar frå Innovasjon Norge og næringa
sjølv.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, er tilfreds med at Regjeringa har signalisert
at ein vil leggje til rette for at programmet kan vidareførast,
noko som er spesielt viktig i ei tid der norske eksportbedrifter
møter store utfordringar på den internasjonale marknaden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de store utfordringer
norsk eksportindustri nå står overfor og finner det underlig at ikke
Regjeringen i en slik situasjon har funnet å ville stimulere norsk
møbelindustri ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
øke støtten til Innovasjon Møbel og viser til sine prioriteringer
Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen på kap. 2421 post 50 ble
foreslått økt med 10 mill. kroner til dette formål.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti finner, innenfor flertallets vedtak om rammesum,
rom for å øke bevilgningen til Innovasjon Møbel under kap. 2421
post 50 med 18 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det skal være prosjektets innhold som skal være avgjørende for om
et prosjekt skal kvalifisere for støtte gjennom Innovasjon Norge og
ikke utenforliggende politiske hensyn. Disse medlemmer viser
til at blant annet Riksrevisjonen har kritisert enkelte av Innovasjon
Norges ordninger og disse medlemmer mener det er viktig
å legge til rette for at ordningen kan bidra til mer innovasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre innretningen på
Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende
og tilgjengelige for alle søkere."
Det foreslås bevilget kr 350 000 000 på post
50.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til finansinnstillingen, og foreslår å øke bevilgningen på
kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond,
med 33 mill. kroner.
Komiteen er samd i at Innovasjon
Norge skal fortsetja å prioritera etablerarar, unge bedrifter og
små og mellomstore bedrifter med vekstambisjonar og potensial, og
at Innovasjonslåneordninga er spissa mot innovasjon og internasjonalisering. Komiteen vil
peika på at ordningane skal gjelda for heile landet.
Komiteen er kjend med at formålet
med ordninga er å auka norsk næringsliv sin tilgong på kapital.
Dette er viktig både for å skapa nye arbeidsplassar og for å ta
vare på eksisterande arbeidsplassar i heile landet.
Komiteen er samd i
at det vert avsett 50 mill. kroner til ei landsdekkande etablerarordning, som
ei vidareføring av tiltakspakka som Regjeringa la fram i 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) kap. 2421, post
50 og post 51 med bevilgninger til økte rammer for lavrisikolån
og innovasjonlån samt en betydelig økning på miljøteknologi, til sammen
økte bevilgninger på 245 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, meiner såkornfonda skal medverke til
å styrke kunnskap, eigarskapet samt sikre god tilgang på såkornkapital
i Norge. Bedriftene det vert investert i, skal også bli tilført
kompetanse. Fleirtalet har vidare merka seg at Nærings-
og handelsdepartementet følgjer den økonomiske utviklinga i fonda
og vurderer eventuelle mulige tiltak for å betre utviklinga og konsekvensane
av desse.
Fleirtalet viser òg til at det
i Soria Moria er varsla at Regjeringa vil gjera ein samla vurdering
av ordningane med statleg kapitaltilførsel til små og mellomstore
bedrifter i ei tidleg fase. Siktemålet må vera at bedrifter med
gode og lønsame idéer kan få finansiering.
Fleirtalet er kjend med såkornordningane
som skal stimulera til private investeringar i bedriftene i tidleg
fase, og utviklinga i dei forskjellige fonda. Fleirtalet vil
i denne samanhengen peika på at mangel på privat interesse gjorde
at eit fond for innlandet ikkje vart etablert.
Fleirtalet har ingen spesielle
merknader til dei ulike fonda for samarbeid med andre land.
Det foreslås bevilget kr 435 300 000 på post
70.
Komiteen er kjend
med målet for ordninga, som er å setja Innovasjon Norge i stand
til å oppfylle rolla som proaktiv samarbeidspartnar og premissleverandør
for næringslivet og offentlege aktørar. Komiteen er
kjend med at distriktskontora skal fremja regional utvikling og utekontora
internasjonalisering.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er samd i
den foreslegne løyva til bedriftsutvikling og administrasjon som
går fram av Regjeringa sitt budsjettframlegg. Herunder vidareføring
av informasjons- og vegleiingsaktivitetane om EØS i regi av Enterprise
Europe Network-kontora.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er rom for en betydelig effektivisering
og bedre prioritering innenfor Innovasjon Norges organisasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag
om å redusere bevilgningen på kap. 2421 post 70 med 50 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen
til kap. 2421 post 70 reduseres med 21 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 405 000 000 på post
71.
Komiteen er samd i
at hovudmålsettinga for satsinga er auka verdiskaping og lønsemd
i reiselivsnæringa, levedyktige distrikt gjennom fleire heilårs
arbeidsplassar innanfor reiselivsnæringa, og å fremja og utvikla
Noreg som eit berekraftig reisemål.
Komiteen er samd i at Innovasjon
Norge skal ha fokus på prosjekt som bidreg til å styrka samarbeid
og heilskapleg opplevingsutvikling.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i Regjeringa
sitt framlegg til løyve som er på 405 mill. kroner til nettverk,
profilering og reiseliv.
Fleirtalet, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet, er vidare samd i at det av desse midlane er
øyremerka 10 mill. kroner til det nye bedriftsretta kompetansesikringsprogrammet. Minst
15 mill. kroner skal brukast på nordnorsk Reiseliv og nyttast til
særskilt marknadsføring av Nord-Noreg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det offentlige tilbudet til eksportrettet virksomhet må styrkes
og foreslår derfor en øket bevilgning for å sikre at internasjonale markedsmuligheter
utnyttes.
Disse medlemmer mener økt satsing
på markedsføring av Norge som turistland vil legge grunnlag for
ytterligere vekst for en næring som er viktig for hele landet. Disse
medlemmer mener det nå er spesielt påkrevet med ekstra satsing
på turistmarkedsføring da markedet er svakere.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen
på kap. 2421 post 71 med 75 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 265 000 000 på post
72.
Komiteen er samd i
at Innovasjon Norge skal fortsetja arbeidet for eit auka antal OFU-prosjekt og
fokusera på større enkeltprosjekt innan næringar der Noreg har naturlege
fortrinn.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,
er samd i den foreslegne summen frå Regjeringa til formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener de gode resultatene av forsknings- og utviklingskontrakter
viser at offentlig privat samarbeid må videreutvikles for å legge
grunnlag for vekst og innovasjon. Disse medlemmer viser
til at ordningen stimulerer til samarbeid om utvikling av nye produkter
og produksjonsmetoder i næringslivet gjennom støtte til kontraktsfestede
samarbeidsprosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag
om å øke bevilgningen på kap. 2421 post 72 med 50 000 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker behovet for å sikre fremtidig verdiskaping
og velferd ved å legge til rette for forskning og utvikling, særlig
forskning og utvikling foretatt av næringslivet. Dette medlem finner,
innenfor flertallets vedtak om rammesum, rom for å styrke bevilgningen
til forsknings- og utviklingskontrakter under kap. 2421 post 72
med 66 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på post
73.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er samd med Regjeringa i at det er viktig å sikra gode rammevilkår for
den kraftforedlande industrien i Noreg, og er glad for at Regjeringa
har levert industrikraftregime i tråd med industrien sine eigne
ønskjer.
Fleirtalet er samd i formålet
med ordninga, som er å medverke til at kraftintensive industribedrifter
går saman og etablerar eit eller fleire innkjøpskonsortier for kjøp
av kraft på langsiktige vilkår.
Fleirtalet viser til at tilskot
til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft er eit av tiltaka i industrikraftregimet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringspartiene
ettertrykkelig nå har brutt og glemt sitt løfte til industrien om
billigere kraft. Ordningen med et innkjøpskonsortium for kjøp av
kraft er i all enkelhet en garantiordning for bedrifter som kjøper
kraft sammen til markedsmessige priser og det er overraskende at
dette fremstilles som det industrikraftregime industrien ønsket
seg og som regjeringspartiene har lovt siden 2005. Disse medlemmer viser
til at dette er priser som er oppnåelige i markedet uansett, men
selvsagt avhengig av størrelsen på innkjøpene og ikke minst forholdet
til fremtidige terminer for kjøpene og kjøpernes soliditet.
Det foreslås bevilget kr 3 700 000 på post 78.
Komiteen er samd i Regjeringa
sine foreslegne prioriteringar.
Det foreslås bevilget kr 45 900 000 000 på post 90.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er kjend
med at lavrisikolåna vert brukt til å delfinansiera investeringar
i bygningar, driftsutstyr, fiskerfartøy og investeringar i landbruket. Fleirtalet er
samd i ramma på 2,5 mrd. kroner i slike lån for 2010, men ber Regjeringa
følgje nøye med i utviklinga og eventuelt komme attende til Stortinget
dersom ramma viser seg for lita.
Fleirtalet er kjend med at innovasjonslåneordninga
skal bidra til å auka innovasjonsevna og omfattar både distriktsretta
og landsdekkande lån.
Fleirtalet er kjend med at Innovasjon
Norge hadde eit solid tapsfond bla. som følge av låge påløpte tap
i 2008 og 2007. Fleirtalet ber om at dette punktet
vert via særlig merksemd ved evalueringa av Innovasjon Norge, og
om Innovasjon Norge korrigerer i tilstrekkeleg grad for svikt i
finansmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil sterkt understreke at krisen ikke er over,
noe som stadig understrekes også av næringsministeren, senest i
Stortingets spørretime 25. november 2009. Det fremtrer da som underlig
at lånerammene i Innovasjon Norge for lavrisikolån og innovasjonslån
som ble innført i krisepakken i februar 2009, nå reduseres. Disse
medlemmer vil understreke at alle tilbakemeldinger fra næringslivet
viser at man nå står midt i krisen ute i realøkonomien. NHOs konjunkturbarometer
i slutten av november 2009 viser atskillig mer pessimistiske anslag for
veksten enn både Norges Bank og Finansdepartementet i sine prognoser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 fremmet
i Innst. 2 S (2009–2010) der det fremmes flere tiltak som vil ha
bedret rammebetingelsene for næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre har foreslått
å øke lånerammene for lavrisikolån med 1 mrd. kroner og for innovasjonslån
med 300 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag og viser
til prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010).
Det foreslås bevilget kr 43 845 000 000 på kap. 5325
postene 50, 70 og 90.
Komiteen tek til vitande
post 50, 70 og 90 at alle desse anslaga er usikre og at Regjeringa
om naudsynt foreslår endring i løyvinga i samband med endring av
budsjettet våren 2010.
Det foreslås bevilget kr 403 000 000 på kap. 5625
postene 80, 81, 85 og 86.
Komiteen tek til vitande
post 80, 81, 85 og 86, og at alle desse anslaga er usikre og at
Regjeringa om naudsynt foreslår endring i løyvinga i samband med
endring av budsjettet våren 2010.
Det foreslås bevilget kr 337 700 000 (bevilgningen
går i kommunal og i finans) på kap. 2426.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er samd med
at SIVA framleis skal bidra til etablering av industrimiljø og kunnskapsbedrifter
på stader og i prosjekt der dei normale marknadsmekanismane ikkje
fungerar. SIVA skal medvirka til innovasjon og næringsutvikling
gjennom eigedomsverksemd, og skal utvikla sterke regionale innovasjons-
og verdiskapningsmiljø i alle delar av landet, og særlig i distrikta.
Fleirtalet er kjend med at det
er sett i gang evaluering av SIVA. Då vert både samansettinga og
programma sett på, samt samarbeidet med andre aktørar. I tillegg
skal evalueringa vurdera samfunnsøkonomiske og regionale effektar
av verksemda.
Fleirtalet er kjend med at det
er anslått at SIVA vil refinansiera og ta opp nye lån for til saman
100 mill. kroner. Fleirtalet ber Regjeringa følgje
nøye med og komma attende til Stortinget på egna måte dersom det
viser seg at beløpet bør aukast.
Fleirtalet er samd i aukinga
i eigenkapital i SIVA med 200 mill. kroner, då dette vil medverke
til at fleire utbyggingsprosjekt vil kunne bli gjennomførde som
planlagt.
Fleirtalet har ingen ytterlegare
merknader til kap. 2426, kap. 5326 eller kap. 5613.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merka seg at SIVA held eit høgt aktivitetsnivå, og er tilfreds
med det samarbeidet SIVA har etablert i høve til næringshagar, kunnskaps-
og forskningparkar og industriinkubatoarar i dei enkelte regionane. Dette
fleirtalet viser til at SIVA får ei løyving på 37,5 mill. kroner
som skal gå til innovasjonsaktivitetar i regi av SIVA.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Riksrevisjonen i sin gjennomgang av
Statens styring av de selskaper de eier, kom med betydelig kritikk
av SIVA. Riksrevisjonen påpeker i sin gjennomgang at manglende oppfølging
fra eiernes side skaper betydelig risiko for at staten taper store
verdier og at viktige samfunnsoppgaver ikke blir tilfredsstillende
ivaretatt. Disse medlemmer vil sterkt understreke
at riksrevisjonen også avdekker at SIVA i liten grad bidrar til
å skape nye arbeidsplasser i distriktene, noe som er en vesentlig
del av begrunnelsen for selskapet. På denne bakgrunn forventer disse
medlemmer at den varslede evalueringen vil ta tak i slike
helt sentrale problemstillinger.
Det foreslås bevilget kr 20 000 000 000 på kap. 2428
post 90.
Komiteen viser til
at ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til utenlandske importører
av norske kapitalvarer og norske redere i internasjonal konkurranse,
bidrar til at norske eksportører av kapitalvarer kan konkurrere
på like vilkår som andre eksportører med nasjonale eksportkredittordninger.
Komiteen er informert om at etterspørselen
etter CIRR-lån har vært særlig høy innenfor skipsbygging og produksjon
av skips- og offshoreutstyr.
Komiteen viser videre til at
det i november 2008 ble fremforhandlet en låneavtale mellom staten
og Eksportfinans, for å kunne sikre fortsatt tilbud om finansiering
av eksportkontrakter som kvalifiserer for statlig støttede lån fra
Eksportfinans. Under avtalen kan staten tilby Eksportfinans markedsmessige
lån med bestemte vilkår i to år framover. Komiteen har
merket seg at det pr. 1. september 2009 ikke er trukket på låneavtalen med
staten, og at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til både innlåns-
og utlånssituasjonen, noe som gjør det vanskelig å forutsi selskapets behov
for trekk under statens låneavtale.
Komiteen viser til at Eksportfinans
sine ordninger har vært spesielt viktige for eksportindustrien i
en tid der øvrige finansinstitusjoner er mer restriktive med å gi
nye lån, noe som er spesielt viktig siden denne delen av norsk næringsliv
nå merker den internasjonale finanskrisen for alvor. Det er derfor
viktig å ha tilstrekkelige rammer som kan sikre næringen konkurransedyktige
og gode låneordninger.
Komiteen har forventninger til
at Regjeringen følger situasjonen nøye, og at det om nødvendig foreslås
bevilgningsendringer i forbindelse med de årlige proposisjonene
om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer.
Komiteen ser det også som viktig
at den gode dialogen mellom Regjeringen og Eksportfinans fortsetter,
for å bidra til at fleksibiliteten og handlingsrommet knyttet til
denne ordningen utnyttes i størst mulig grad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den norske fiskeriflåten
er relativt gammel og står foran et betydelig investeringsbehov.
Med de betydelige krav til egenkapital som bankene nå krever, er
utskiftingstakten svært lav og nesten ikke-eksisterende. Disse medlemmer viser
til at svært mye av norsk fisk er et eksportprodukt, men at fiskeflåten
ikke har ordninger som kan redusere behovet for egenkapital ved
fornyinger og på den måten øke evne til nyinvesteringer. Disse
medlemmer mener at garantiordninger gjennom for eksempel
Eksportkreditt og 2. prioritetslån gjennom for eksempel Innovasjon
Norge også burde vurderes som finansieringskilder for fiskeflåten.
Det ville også betydd en ekstra stimulans for verftsnæringen langs
kysten i en vanskelig tid.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede bedre muligheter
for garanti- og låneordninger for fornyelse av fiskeflåten og komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2010 med en vurdering av
dette."
Disse medlemmer viser til at
lånegarantiordningene i GIEK og Eksportfinans er et viktig instrument
for å møte finansieringsproblemene i verftsnæring og leverandørindustri
som er oppstått i kjølvannet av finanskrisen. Disse medlemmer mener
at den teknologiske og markedsmessige utvikling gjør at garantiordningene
bør være mer fleksible og tilpasset en slik utvikling, ikke minst
gjelder det når bedriftene går inn i nye markeder i forhold til
fornybar energi som offshore vindkraft og lignende.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av regelverk og målsettinger for lånegarantiordningene i GIEK og
Eksportkreditt med det formål at ordningene blir tilpasset og mer
fleksible i forhold til den teknologiske og markedsmessige utviklingen
i norsk næringsliv og at det fremmes en sak for Stortinget om endringer
så snart som mulig."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepartiog
Senterpartiet, viser til at Regjeringen i forbindelse med
tiltakspakken i januar 2009 styrket egenkapitalen i Argentum med
2 mrd. kroner, noe som har vært viktig for at Argentum kunne fortsette
å gjøre betydelige investeringer slik at små og mellomstore bedrifter tilføres
frisk kapital, og samtidig bidra til at private investorer ble mer
aktive i en periode med kapitaltørke på det private markedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er behov for tilførsel av kapital til risikokapitalmarkedet
nå som den internasjonale finanskrisen medfører kapitaltørke. Disse
medlemmer mener det er behov for kapitaltilførsel av betydelig
størrelse dersom det skal skapes en nødvendig dynamikk i norsk næringsliv. Disse
medlemmer viser til at Argentum Fondsinvesteringer AS som
investerer etter en fond-i-fond-modell har vært vellykket. Disse
medlemmer viser til at en slik investeringsmodell også bidrar
til å utløse mer privat risikokapital og disse medlemmer mener
at Argentummodellen nå bør utvides med flere fond.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond, investeringer til
tre nye fond."
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet | 249
327 | 249
327 (0) | 264 327 (+15 000) |
| 73 | Tilskudd til Ungt
Entreprenørskap | 11 000 | 11 000 (0) | 26 000 (+15 000) |
909 | | Tiltak
for sysselsetting av sjøfolk | 1
750 000 | 1
750 000 (0) | 1 234 000 (-516 000) |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk | 1 750 000 | 1 750 000 (0) | 1 234 000 (-516 000) |
1550 | | Konkurransetilsynet | 86
321 | 86
321 (0) | 101 321 (+15 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 80 934 | 80 934 (0) | 92 934 (+12 000) |
| 23 | Klagenemnda for
offentlige anskaffelser | 5 387 | 5 387 (0) | 8 387 (+3 000) |
2421 | | Innovasjon
Norge | 1
524 500 | 1
557 500 (+33 000) | 2 043 500 (+519 000) |
| 50 | Innovasjon – prosjekter,
fond | 350 000 | 383 000 (+33
000) | 803 000 (+453 000) |
| 72 | Forsknings- og
utviklingskontrakter | 265 000 | 265 000 (0) | 331 000 (+66 000) |
| | Sum utgifter | 6 295 648 | 6 328 648 (+33 000) | 6 328 648 (+33 000) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 1 044 808 | 1 044 808 (0) | 1 044 808 (0) |
| | Sum netto | 5 250 840 | 5 283 840 (+33 000) | 5 283 840 (+33 000) |
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
Fiskeri-
og kystdepartementet |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet | 122 446 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 102 296 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 11 400 000 |
| 70 | Tilskudd diverse
formål, kan overføres | 500 000 |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 8 250 000 |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | 9 260 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 9 260 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet | 338 150 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 331 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 4 650 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 1 600 000 |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 72 540 000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 2 000 000 |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring
for fiskere | 13 000 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene, kan overføres | 54 000 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan overføres | 1 400 000 |
|
Statsbankene |
2415 | | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | 75 000 000 |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram, kan overføres | 75 000 000 |
| | | |
| | Sum
utgifter rammeområde 10 | 617 396 000 |
|
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
4000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet | 6 452 000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 |
| 4 | Refusjoner eksterne
prosjekter | 6 442 000 |
4030 | | Fiskeridirektoratet | 384 267 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter
| 10 000 |
| 2 | Salg av registre,
diverse tjenester | 98 000 |
| 4 | Fangstinntekter
Overvåkingsprogrammet | 10 000 |
| 5 | Gebyr kjøperregistrering
| 526 000 |
| 6 | Forvaltningssanksjoner
havbruk | 810 000 |
| 8 | Gebyr havbruk
| 12 322 000 |
| 9 | Innmeldingsgebyr
Merkeregisteret | 2 374 000 |
| 12 | Gebyr fiskeflåten
| 3 447 000 |
| 13 | Inntekter vederlag
oppdrettskonsesjoner | 360 000 000 |
| 14 | Refusjoner | 10 000 |
| 20 | Forvaltningssanksjoner
fiskeflåten | 10 000 |
| 22 | Inntekter ordningen
fiskeforsøk og veiledning | 4 650 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 10 | 390 719 000 |
| | Netto rammeområde
10 | 226 677 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1000 post
21 | kap. 4000 post 4 |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
Ved Stortingets vedtak av 26. november 2009
er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 226 677 000.
Dette er likt med Regjeringens forslag i Prop. 1 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallsregjeringens politiske plattform, hvor det bl.a. heter
at Norge har særegne muligheter knyttet til vår plass i nord og
ved kysten. De viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materiale,
er fellesskapets eiendom. Dette skal sikres for framtidige generasjoner
gjennom bærekraftig forvaltning. Flertallet viser
til at Regjeringen vil styrke kunnskapen om hvordan klimaendringene
og spesielt havforsuringen vil påvirke de marine næringene og livet
langs kysten. For å sikre lønnsom fiskerinæring må ressursforvaltningen
være bærekraftig. Flertallet viser videre til at
Regjeringen vil ha en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeressursene som
bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Flertallet viser til at Regjeringen
slår fast at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og at
nasjonen skal ligge i front kunnskapsmessig på områder som bærekraftig
ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked.
Flertallet mener Regjeringens
forslag bidrar til å sikre ei langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning
og levedyktige kystsamfunn. Flertallet viser til
at Regjeringens budsjettforslag innebærer en nominell økning av
utgiftsramma på 955,6 mill. kroner og av inntektsramma på 414 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett for 2009, dette tilsvarer
henholdsvis 24,5 og 35,8 pst.
Flertallet viser til Regjeringens
nasjonale strategi for marin bioprospektering. Marin bioprospektering
er systematisk leting etter verdifulle, biologisk aktive komponenter
fra organismer i havet. Flertallet er tilfreds med Regjeringens
forslag om å øke bevilgningene til dette formålet og Regjeringens
forslag om å øke bevilgningene til forskning på mer miljø- og klimavennlig
teknologi i marin og maritim sektor og på forskning på bruk av marine
alger som bioenergi.
Flertallet påpeker viktigheten
av å styrke den marine, forvaltningsretta forskninga og er tilfreds
med Regjeringens forslag om å styrke denne forskninga med til sammen
39 millioner kroner. Flertallet mener det er viktig
å styrke kunnskapsgrunnlaget for den langsiktige forvaltninga av
de viltlevende marine ressursene og for et miljømessig bærekraftig
havbruk, samt å styrke kunnskapsgrunnlaget for å forstå klimaendringenes
virkninger på livet i havet.
Flertallet merker seg at lakselus
er et sentralt forskningsområde, og at det er satt av 15 mill. kroner
til forskning og overvåking i forbindelse med at det åpnes for økning
i maksimal tillatt biomasse for den enkelte oppdrettskonsesjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at fiskeri- og havbruksnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer
og er i åpen internasjonal konkurranse. Rammebetingelsene preges
imidlertid, etter disse medlemmers mening, av en
sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke
er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse
medlemmer mener rammevilkårene skal ha et næringsperspektiv
som gir god konkurranseevne og at dette også vil være den beste
form for distriktspolitikk.
Disse medlemmer erkjenner at
fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi
ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen
av havets ressurser skal etter disse medlemmers mening
skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen
langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig
regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen, og
dagens mengde av reguleringer og byråkrati.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets fiskeripolitikk bygger på at næringens rammebetingelser
skal liberaliseres og avbyråkratiseres. Selv om det har skjedd mye positivt
for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen
er opphevet så mener disse medlemmer at liberaliseringen
av fiskerinæringen går for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv
og god utnyttelse av våre marine ressurser.
Disse medlemmer mener det er
viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr, og slike
produkter er en viktig eksportartikkel for Norge. Disse medlemmer vil
legge grunnlag for øket fangst av sjøpattedyr og fremmer i budsjettet
forslag om kortsiktige tiltak for å stimulere til et øket uttak
samtidig som det må arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.
Disse medlemmer mener at Regjeringens politikk
med høye særavgifter og et økende byråkrati demper vekstmulighetene
for næringen. Disse medlemmer fremmer derfor forslag
om avgiftsreduksjoner, og Fremskrittspartiet fremmer også forslag
om en strategi for avbyråkratisering av rammebetingelsene.
Disse medlemmer mener at en større
del av forskningsmidlene skal gå til fiskeri- og havbruksnæringen.
Disse midlene må fordeles etter hva som er næringsmessig fornuftig
og ikke blandes sammen med distriktspolitikk.
Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett
for 2010 synliggjør en politikk med større næringsfrihet samt lavere
skatte- og avgifter for fiskeri- og havbruksnæringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den norske fiskerinæringen har vært i endring, blant annet
ved at flåteleddet gjennom ulike struktureringsordninger har kunnet
øke kvotegrunnlaget per båt og å øke lønnsomheten. Dette er en politikk
som det har vært bred politisk støtte til de siste 25 år.
Disse medlemmer viser til at
norsk fiskerinæring med Svein Ludvigsen som fiskeriminister oppnådde
lønnsomhet til å gjøre nødvendige nyinvesteringer, og at den økonomiske
politikken kombinert med en fiskeri- og havbrukspolitikk som stimulerte
til lønnsomhet, gav optimisme. Disse medlemmer er
kritiske til at norsk fiskerinæring siden valget i 2005 er påført en
rekke tiltak og reguleringer som har svekket lønnsomheten. De siste
årene med strukturstopp, NOx-avgift,
økt nettolønnsordning for skipsfartsnæringen, skjerpede leveringsforpliktelser
og distriktskvoter bidrar til svekket lønnsomhet.
Disse medlemmer vil legge til
rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene, og mener at
norske myndigheter i større grad må bidra til å sikre stabil og
forutsigbar markedstilgang. Disse medlemmer er glade
for at Regjeringen etter at Høyre fremmet forslag om dette, besluttet
å gjøre endringer i den såkalte slumpfiskeordningen. Disse
medlemmer mener likevel det er behov for forbedringer av slumpfiskeordningen,
blant annet ved at skjæringsdatoen fjernes også for torskekvoter
og at prosentsatsen som kan avgis, økes til 30 pst. For den minste
flåten gir også lavere pris på levert fangst nye utfordringer. Tiden
er derfor moden for å vurdere samfiske for den minste flåtegruppen.
Dette vil gi en sikrere arbeidsplass samtidig som man opprettholder
lønnsomhet i flåten.
Disse medlemmer mener også det
er behov for å se nærmere på om det bør gjøres endringer i kvoteåret.
For å sikre aktivitet langs hele kysten og effektivt pleie markedet
hele året bør man starte kvoteåret i september. Dette vil føre til
at produsentene også har tilgang på fisk i et godt betalende høstmarked.
Et annet alternativ vil være en ordning med periodisering av fiskekvotene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at norsk sjøpattedyrnæring står overfor store utfordringer,
og disse medlemmer vil uttrykke tilfredshet med at
stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk endelig er kommet. Disse medlemmer viser
til at Høyre har fulgt forholdene i næringen nøye, og viser til
at Høyre i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2008–2009) fremmet
forslag om at Regjeringen snarest fremlegger en sjøpattedyrmelding.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at FNs matvareprogram har pekt på at havbruksnæringen har et
ansvar for verdens fremtidige matforsyning, og at Norge må ta sin
del av dette ansvaret. Disse medlemmer viser til
at Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening i høring i komiteen
uttalte at veksten i næringen bør fordeles mellom vekst i konsesjonsvolum (MTB)
og nye konsesjoner. Disse medlemmer mener man får
en bedre kontroll om økningen skjer på lokalitetene og vil derfor
se på en avvikling av konsesjonsordningen. Disse medlemmer mener
det er viktig at veksten i havbruksnæringen skjer på en bærekraftig
og miljøvennlig måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre anerkjenner
den meget samfunnsnyttige rollen som Redningsselskapet har ved å
bidra til økt sikkerhet for alle som ferdes på sjøen. For å sikre
drift av Redningsselskapets alle 26 skøyter, ville disse
medlemmer øke bevilgningene til Redningsselskapet med 20
mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og viser til sine
prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Island nå forbereder en debatt om EU-medlemskap. Disse
medlemmer viser til at Norge, Island og EU flere ganger
i året forhandler om felles fiskeriressurser, og at Norge og Island
har vært forhandlingspartnere i EFTA i disse forhandlingene.
Disse medlemmer er skuffet over
at Regjeringen ikke vil utrede konsekvensene av en islandsk søknad.
Dersom Island blir EU-medlem, vil Island få hele EU i ryggen i disse
forhandlingene, og et islandsk medlemskap kan dermed få store konsekvenser
for norske fiskere og fiskeribedrifter. Som EU-medlem vil alle islandske
fiskeprodukter få tollfri adgang til EU-markedet, noe som vil forverre
konkurransesituasjonen for norske fiskeforedlingsbedrifter og fiskeoppdrettere dramatisk.
Det vises også til vår merknad i St.meld. nr. 45 (2008–2009).
Disse medlemmer vil legge til
at det er mange indikatorer på at store fiskebestander som makrell,
sild, sei og torsk, pga. temperaturendringer i havet forandrer sitt
vandringsmønster. Avtalene med EU om makrellfiske, og det at Island
vurderer medlemskap i EU, viser viktigheten av gode avtaler. Disse
medlemmer vil understreke at Norge må prioritere arbeidet
med et avtaleverk med EU og andre nasjoner. Norske fiskeriinteresser
er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig
forvaltning og økonomi.
Disse medlemmer mener konsekvensene
av at Island forbereder en EU-søknad må utredes nå, fordi norsk
engasjement på et senere tidspunkt kan komme for sent for norsk
sjømatnæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig at det tas tilstrekkelig hensyn til fiskerinæringen når
det kartlegges nye oljeforekomster.
Disse medlemmer viser til at
den seismiske aktiviteten har utløst en rekke konflikter mellom fiskerinæringen
og oljenæringen, og mener Regjeringen har håndtert denne konflikten
svært lite tilfredsstillende. Det vil i fremtiden være viktig at
myndighetene tidlig i tildelingsprosessene er tydelige på at for
både olje- og fiskerinæringen er langsiktighet en av flere viktige rammebetingelser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen
er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det
er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer
har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette
medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen
også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer.
Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen
direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt. Særlig eksporten
av torskeprodukter har opplevd et betydelig prisfall. Dette
medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 39 S
(2009–2010) om en ny likviditetslåneordning for fiskerinæringen.
Dette medlem slutter seg til
Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 10.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 SI (2009–2010) og primærbudsjettene
til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer
i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet | 122
446 | 122
446 (0) | 85
196 (-37 250) | 117
446 (-5 000) | 122 446 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 102 296 | 102 296 (0) | 75 296 (-27
000) | 97 296 (-5
000) | 102 296 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 400 | 11 400 (0) | 9 400 (-2
000) | 11 400 (0) | 11 400 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 8 250 | 8 250 (0) | 0 (-8 250) | 8 250 (0) | 8 250 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet | 338
150 | 338
150 (0) | 313
150 (-25 000) | 338
150 (0) | 338 150 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 331 900 | 331 900 (0) | 306 900 (-25
000) | 331 900 (0) | 331 900 (0) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 72
540 | 72
540 (0) | 31
540 (-41 000) | 72
540 (0) | 72 540 (0) |
| 71 | Sosiale tiltak | 2 000 | 2 000 (0) | 0 (-2 000) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i
fiskeriene | 54 000 | 54 000 (0) | 15 000 (-39 000) | 54 000 (0) | 54 000 (0) |
| | Sum utgifter | 617 396 | 617 396 (0) | 514 146 (-103 250) | 612 396 (-5 000) | 617 396 (0) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
4030 | | Fiskeridirektoratet | 384
267 | 384
267 (0) | 8
598 (-375 669) | 384
267 (0) | 384 267 (0) |
| 8 | Gebyr havbruk | 12 322 | 12 322 (0) | 0 (-12 322) | 12 322 (0) | 12 322 (0) |
| 12 | Gebyr fiskeflåten | 3 447 | 3 447 (0) | 100 (-3
347) | 3 447 (0) | 3 447 (0) |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner | 360 000 | 360 000 (0) | 0 (-360 000) | 360 000 (0) | 360 000 (0) |
| | Sum inntekter | 390 719 | 390 719 (0) | 15 050 (-375 669) | 390 719 (0) | 390 719 (0) |
| | Sum netto | 226 677 | 226 677 (0) | 499 096 (+272 419) | 221 677 (-5 000) | 226 677 (0) |
For så vidt angår de kapitler som
ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter
seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010).
Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs
forslag i Prop. 1 S (2009–2010) hvor ikke annet fremgår av merknadene
under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 122 446 000 på kap. 1000
og kr 6 452 000 på kap. 4000.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at fiskerinæringen er i åpen internasjonal konkurranse og er
avhengig av rammevilkår som er konkurransedyktige og tidsmessige.
Disse medlemmer mener det er
på tide med en gjennomgang av det mest sentrale regelverket for
næringen med sikte på forenklinger, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av råfiskloven og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at et stort og detaljrikt regelverk har
ført til at fiskeri- og havbruksnæringen har fått et omfattende
offentlig byråkrati som er voksende og kostnadskrevende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
av hensyn til næringen at det er på tide å snu denne utviklingen
og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en strategi
for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår.
Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med
sikte på opprydding og reduksjoner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve forskrift om
utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske."
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å heve den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 til 25 kg."
Komiteen mener at
en miljømessig bærekraftig produksjon er en forutsetning for langsiktig
utvikling og vekst i næringen, og det er derfor viktig at det legges
til rette for en balansert og bærekraftig sameksistens mellom havbruk
og fiskeri.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det er positivt at Regjeringen legger opp til en
kontrollert vekst i havbruksnæringen, og at det legges opp til at
veksten skal tas ut i form av økt produksjonskapasitet for eksisterende
tillatelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er et betydelig verdiskapningspotensial
for næringen dersom man legger til rette for videreutvikling heller
enn å pålegge særlige begrensninger. Disse medlemmer mener
det er bra at det nå gis en mulighet for utvidelse av total tillatt
biomasse i allerede etablerte anlegg, men mener at det også må gis
tillatelser til nyetablering samt at næringsspesifikke eierskapsbegrensninger
oppheves.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å avvikle eierskapsbegrensningene for havbruksnæringen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye vederlagsfrie
konsesjoner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at en utvikling som sikrer økologisk bærekraft
forutsetter at man avvikler et byråkratisk konsesjonssystem.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en avvikling av
konsesjonssystemet innen havbruksnæringa."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader i Innst. 91 L (2009–2010)
om endring i akvakulturloven, der Kristelig Folkeparti i lys av
den akutte krisen knyttet til spredning av lakselus foreslår at
inneværende års maksimale tillatte biomasse videreføres for neste
år, og at Regjeringen snarest tar initiativ til å slakte laks som
er smittet av lakselus i tilfeller hvor det er faglig grunnlag for
det, for å stanse spredningen av lakselus.
Det foreslås bevilget kr 102 296 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet
færre arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener at arbeidet
med ressurskontroll skal prioriteres innenfor rammen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1000 post 1 med 27 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det bør foregå en permanent effektiviseringsprosess i offentlig
virksomhet, også i departementene, og viser til sine prioriteringer
i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen på kap 1000, post 1 ble
reduseret med 5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 400 000 på post
21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at regelverksforenkling også gir grunnlag for å effektivisere det
prosjektrelaterte arbeidet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1000 post 21 med 2 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 8 250 000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at forholdene for kystkulturen faller utenfor Fiskeridepartementets
prioriterte hovedoppgaver og mener at dette arbeidet eventuelt bør
følges opp av relevant fagdepartement.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1000 post 71 med 8 250 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 9 260 000 på kap. 1001.
Komiteen viser til
at verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Forskere
peker på at hvis vi sammenligner dagens mengde store fisk i verdenshavene
(torsk, sei, flyndre og tunfisk og liknende), med mengden i 1950,
er det nå bare 10 pst. igjen. Dette skyldes ikke-bærekraftig fiske
fra en rekke land. Komiteen er derfor svært opptatt
av at Norge, med vår stort sett gode og bærekraftige fiskeriforvaltning,
skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske i internasjonale
organisasjoner. Komiteen setter blant annet stor
pris på at Norge har gått foran med et godt eksempel i Den internasjonale
konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), og vedtatt
et forbud mot fiske av makrellstørje.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber om at Regjeringen
i Konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis
(CCAMLR), utviser særlig varsomhet når det gjelder fiske i Sørishavet,
på grunn av bestandenes sårbarhet.
Det foreslås bevilget kr 338 150 000 på kap. 1030.
Komiteen har merket
seg at det foreslås en reell økning av Fiskeridirektoratets budsjett
for 2010 på 10 mill. kroner til økt havbrukstilsyn. Forslaget innebærer
en nominell økning på 4,43 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
for 2009, som følge av en rammeoverføring på 10,3 mill. kroner fra
Fiskeridirektoratet til fylkeskommunen i forbindelse med forvaltningsreformen og
mindre tekniske endringer. Etter dette foreslås det nå en totalramme
på 338,150 mill. kroner for 2010. Fiskeridirektoratet har en rekke
forskjellige oppgaver i tillegg til å være det sentrale utøvende
organ innen fiskeri- og havbruksforvaltningen. Direktoratet er representert
en rekke steder i landet og hadde i 2008 430 årsverk. Komiteen vil
vise til at direktoratet har svært viktige oppgaver å ivareta i
en tid der forvaltningen av fiskeriressursene blir svært viktig
i årene som kommer. Det er viktig at man har et organ som kan og
skal ha oversikten og ansvaret for at en har en bærekraftig forvaltning
av ressursene i havet og at man har en god marin arealforvaltning. Komiteen har
merket seg at det er områder som stadig blir berørt av konflikter,
enten det er kvoter fordelt mellom fartøygrupper eller hvor mye
som kan tas av den enkelte fiskebestand. Komiteen vil
i den forbindelse også påpeke viktigheten av hele tiden å ha en god
dialog med næringen slik at de beslutninger som fattes og de råd
som gis også blir møtt med en så stor forståelse som mulig. Når
det gjelder ressursene i havet er det viktig også å rådføre seg med
de som aktivt driver med fiske, da disse ofte sitter inne med svært
høy kompetanse knyttet til størrelsen på bestander og eventuelle
forflytninger av hvor fisken til enhver tid befinner seg. Komiteen har
også merket seg at det kan se ut som om konflikten knyttet til oppdrettsnæringen og
bevaringen av villaksen ser ut til å øke i omfang. Dette dreier
seg særlig om problemstillingen knyttet til rømming av fisk og ikke
minst knyttet til lakselus. Komiteen er av den oppfatning
at direktoratet, som har ansvaret for sekretariat til rømmingskommisjonen
for akvakultur (RKA), også i fremtiden må ha stort fokus på hvordan
en kan få ned antallet rømt fisk fra næringen i tiden som kommer.
Dersom en ikke får på plass nye tiltak både knyttet til rømming
og lakselus, vil det bli stadig vanskeligere å få oppslutning om
en svært viktig næring ute i kommunene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, påpeker at man
ser mange gode eksempler på at næringa tar dette på alvor. Badbehandling,
spesialfôr, leppefisk, nye vaksiner og avl er bare noen av metodene
man ser på for å ta bort problemet. Dette gir grunn til optimisme.
Komiteen vil videre
påpeke viktigheten av at man har en bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning
av marine ressurser. Dette medfører selvfølgelig at man har stort
fokus på å forhindre ulovlig fiske og ikke minst at man sørger for
at de til enhver tid gjeldende bestemmelser blir fulgt.
Komiteen viser til at det er
imidlertid viktig, som tidligere påpekt, at det er samsvar mellom de
pålegg som gis og hva som oppfattes som den reelle situasjonen knyttet
til de enkelte fiskebestandene sin utvikling. Samarbeidet med andre land
blir viktigere og viktigere for å kunne opprettholde bærekraftige
bestander over tid, ettersom norske fiskere fisker på felles bestander med
andre land.
Komiteen er glad for at det nå
ser ut som om det tidligere ukontrollerte fisket i Barentshavet har
avtatt betydelig i omfang og at en dermed i fremtiden vil kunne
ha en bedre kontroll med bestanden av særlig torsk i dette området. Komiteen er
imidlertid svært bekymret over at en ikke har kommet til en felles
forståelse med EU om at den praksis som gjelder i EU-sonen når det gjelder
utkast av bifangst, ikke kan fortsette. Komiteen ber
om at dette arbeidet intensiveres i de organer der Norge og EU diskuterer fiskeripolitikk
og høsting av havets ressurser.
Komiteen vil også vise til at
en i fremtiden kommer til å oppleve stadig flere konfliktområder
hva gjelder konkurrerende bruk av kystområdene. Dette vil kunne
føre til ytterligere konflikter mellom oppdrett, kystfiske/fjordfiske, turisme
og energinæringer som vindkraft og olje/gass. Det er viktig at man
her viser en føre-var-holdning og at man nå har stort fokus på det å
finne arenaer der de enkelte aktører kan treffes for å diskutere
og komme frem til gode løsninger for alle parter.
Komiteen er kjent med at Fiskeri-
og kystdepartementet har nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede
og foreslå nye løsninger for å sikre havbruksnæringa tilstrekkelig
tilgang på areal i kystsonen, og en ny overordnet arealstruktur som
skal bidra til at havbruksnæringa utnytter arealet på en effektiv
måte med færrest mulige miljøvirkninger. Utvalget skal avgi sin
innstilling innen 1. februar 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ber om
at Regjeringa på bakgrunn av ekspertutvalgets innstilling vurderer
arealutfordringene og legger dette fram for Stortinget på egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ber på denne bakgrunn om at Regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med en egen melding knyttet til hvordan en
har tenkt å løse fremtidige konflikter knyttet til konkurrerende
bruk av kystsonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader i Innst. 91 L (2009–2010)
om endring i akvakulturloven, der Kristelig Folkeparti i lys av
den akutte krisen knyttet til spredning av lakselus foreslår at
inneværende års maksimale tillatte biomasse videreføres for neste
år, og at Regjeringen snarest tar initiativ til å slakte laks som
er smittet av lakselus i tilfeller hvor det er faglig grunnlag for
det, for å stanse spredningen av lakselus.
Dette medlem mener videre at
makrellkonflikten mellom EU og Norge må få en løsning som sikrer
hensynet til norske fiskere. Dette medlem viser til
Innst. 92 S (2009–2010) (jf. St.meld nr. 45 (2008–2009)) om de fiskeriavtalene
Norge har inngått med andre land, hvor Kristelig Folkeparti understreker
at EUs opptreden er et uakseptabelt brudd på den bilaterale avtalen
med Norge, og at Regjeringen må vurdere å bruke alle virkemidler
mot EU, inkludert å stenge EU-fiskebåter ute fra norsk sone.
Det foreslås bevilget kr 331 900 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslaget om forenkling av næringens rammevilkår vil gi mindre
behov for administrasjon. Disse medlemmer mener at arbeidet
med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres innenfor
rammen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1030 post 1 med 25 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke innsatsen for
å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske."
Det foreslås bevilget kr 384 267 000 på kap. 4030.
Det foreslås bevilget kr 12 322 000 på post
8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dette gebyret fremstår som en uholdbar ekstra beskatning av en av
våre viktigste eksportnæringer. Gebyret må avvikles.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en reduksjon på
kap. 4030 post 8 med 12 322 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 3 447 000 på post 12.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at gebyret må reduseres som følge av at avgiftsbelastningen på næringen
er for høy.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en reduksjon på
kap. 4030 post 12 med 3 347 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 360 000 000 på post
13.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det er positivt at Regjeringen legger opp til en
kontrollert vekst i havbruksnæringen, og at det legges opp til at
veksten skal tas ut i form av økt produksjonskapasitet for eksisterende
tillatelser. Flertallet deler Regjeringens oppfatning
av at det bør kreves vederlag også for vekst i form av økning i
MTB, og ser det som rimelig at samfunnet gjennom et slikt vederlag
får noe tilbake når en oppdretter får økt produksjonskapasiteten
for sine eksisterende tillatelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at produksjonskapasiteten i næringen skal kunne økes uten at man
skal pålegges å betale et særskilt vederlag. Disse medlemmer mener
forslaget om vederlag for å kunne øke volumet i oppdrettsanlegg
er et hinder for næringsutviklingen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en reduksjon på
kap. 4030 post 12 med 360 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
et politisk flertall har besluttet å innføre vederlagsordningen for
oppdrettskonsesjoner, jamfør Innst. 2 S (2009–2010). Disse
medlemmer mener at inntekter som følge av denne ordningen
skal fordeles slik at halvparten av inntekten tilfaller den kommunen
der oppdrettsanlegget ligger. Den andre halvparten øremerkes bekjempelse
av sykdomsproblemer i oppdrettsnæringen, og lakselus.
Det foreslås bevilget kr 72 540 000 på kap. 1050.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Regjeringen er opptatt av å styrke innsatsen for marin forskning,
blant annet ved å foreslå økte bevilgninger til fremtidsrettet virksomhet
som marin bioprospektering og bioteknologi.
Flertallet har merket seg at
forvaltningen av tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere fra og
med budsjettet for 2010 er lagt inn under Fiskeri- og kystdepartementet.
Ordningen med tilskudd for føring
av fisk videreføres i 2010. Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at formålet med ordningen
er å legge til rette for å kunne utnytte fiskeressursene i områder
med mottaks- og avsetningsproblemer og at hovedmålet med ordningen
er å bidra til å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale
fiskerimiljøer, bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder
selv om det ikke er produksjonsbedrifter i umiddelbar nærhet og
å bidra til en mer effektiv gjennomføring av fiske ved avtaksproblemer.
Komiteen konstaterer
at det fortsatt skal gis tilskudd til norsk selfangst. Dette for
å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt. Komiteen er
enig i at det er nødvendig å beskatte bestanden av hensyn til balansen
i økosystemet i havet.
Komiteen merker seg også at i
tillegg gis det tilskudd til å opprettholde mottaksapparatet, og til
prosjekter som bidrar til produkt- og markedsutvikling.
Komiteen viser for øvrig til
St.meld. nr. 46 (2008–2009) om norsk sjøpattedyrpolitikk som ligger
til behandling i Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg at ordningen med garantilott videreføres.
Formålet med ordningen er å sikre fiskere, i første rekke på de
mindre fartøyene, en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå
feil. Også ordningen med tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper
opprettholdes.
Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at de faste ordningene under den tidligere fiskeriavtalen nå må
avvikles.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1050 post 71 med 2 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 54 000 000 på post
75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det som et kortsiktig tiltak må settes av et større beløp til
selfangst.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1050 post 75 med 39 000 000 kroner.
(Bevilgningen går i transport- og kommunikasjonskomiteen).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at avgiftsøkningen for 2010
er knyttet til økt kontroll- og tilsynsbehov i Fiskeridirektoratet
overfor havbruksnæringen, herunder oppfølging av de 29 nasjonale
laksefjordene som Stortinget vedtok 15. mai 2007, oppfølging av
MTB, IK-akvakultur, NYTEK, akvakulturdriftsforskriften, rømmingssikrende arbeid,
og oppfølging av reaksjonsforskriften som ble fastsatt 1. april
2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 fremmet
i Innst. 2 S (2009–2010) med betydelige reduksjoner i kontrollavgifter
og årsavgifter pålagt fiskeri- og havbruksnæringen.
Det foreslås bevilget kr 24 077 000 på post
71.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at kontrollavgiften kun
dekker en liten del av de samlede forvaltnings- og kontrollkostnadene
staten har overfor næringen.
Det foreslås bevilget kr 9 550 000 på post 73.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at denne årsavgiften nesten ble halvert i 2008-budsjettet,
og at inntektsbevilgningen for 2010 skal dekke kun de faktiske kostnadene
med Merkeregisteret.
Det foreslås bevilget kr 75 000 000 på kap.
2415 post 75 Marint verdiskapningsprogram.
Komiteen vil peke
på at Innovasjon Norge er et viktig verktøy i utviklingen av norsk
fiskeri- og havbruksnæring. Det siste året har deler av fiskerinæringen
hatt store utfordringer som følge av finansuroen. Komiteen ser
Innovasjon Norge som et viktig virkemiddel i det videre arbeidet
med å redusere de negative virkningene finansuroen medfører for
marin sektor. For å bedre situasjonen for fiskerinæringen ble det
i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke etablert ei egen garantiordning
for førstehåndsomsetningen for fisk. Dette innebar at garantiordningen
Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag har hos Innovasjon Norge
ble forlenget og utvidet i 2009 ved at staten bidrar med inntil
525 mill. kroner i garantier. Det ble senere vedtatt at 97,5 mill.
kroner av denne rammen kan benyttes til garanti for driftskreditt
generelt. Garantiavtalene med Norges råfisklag og Norges Sildesalgslag,
samt garantier for driftskreditt for fiskerinæringa for øvrig inngått
innen utgangen av 2009, vil også gjelde ut 2010.
Komiteen viser til Innovasjon
Norges rolle som et viktig virkemiddel for å styrke sjømatnæringens
konkurranseevne gjennom en helhetlig satsing på verdikjeden fra
råstoff til marked.
Komiteen viser til at Innovasjon
Norge har tre satsingsområder:
Komiteen viser til at Fiskeri-
og kystdepartementet i januar 2009 fastsatte nye fiskeripolitiske
retningslinjer for virkemiddelbruk i Innovasjon Norge. Retningslinjene
fastsetter fire delmål for marin næringsutvikling:
1. Innovasjon Norge
skal arbeide for å realisere det langsiktige verdiskapingspotensialet
i de marine næringene ved å bidra til å utvikle
markedsorienterte
og bærekraftige verdikjeder
nyskapende og internasjonale ledende produkter
nyskapende og internasjonale ledende produksjonsprosesser.
2. Innovasjon Norge skal bidra til å øke kommersialiseringen
av FoU-resultater i marine virksomheter.
3. Innovasjon Norge skal bidra til et bedre
samarbeid i og mellom marine verdikjeder, og med andre næringer.
Dette gjelder særlig tiltak som bidrar til å øke tilførselen av
fisk av høy kvalitet.
4. Innovasjon Norge skal arbeide for en
høyere andel kvinner i marin sektor.
Komiteen merker seg at Regjeringens
mål er at Norge skal bli en av de innovative dynamiske og kunnskapsbaserte
økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Marin
sektor er i den sammenheng et prioritert innsatsområde.
Komiteen viser til at det statlige
investeringsselskapet Investinor AS, som har en forvaltningskapital
på 2,2 mrd. kroner hvorav 0,5 mrd. kroner er avsatt til marin sektor,
nå er i drift. Selskapet skal bidra til økt verdiskaping gjennom
å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte, konkurransedyktige
bedrifter, primært nyetableringer. Prioriterte satsningsområder
i Investinor AS er miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor.
Pr. august 2009 er det foretatt investeringer i ett marint selskap.
Komiteen viser videre
til det marine verdiskapingsprogrammet. Formålet med programmet
er å forsterke sjømatnæringens evne til bedre å utnytte de markedsmessige
konkurransefortrinn som ligger i marint kvalitetsstoff og det høye kompetansenivå
i Norge. Målet er å øke verdien av hver produsert kilo fisk. Komiteen merker seg
at programmet bygger på at det er utfordringer i sjømatnæringen
når det gjelder markedsinformasjon og kompetanse som gjør at næringen ikke
i tilstrekkelig grad evner å ta ut potensialet for verdiskaping.
Programmet skal bidra til å styrke bedrifters evne til langsiktig
og strategisk markedsarbeid gjennom samarbeid og kompetanseheving.
Innovasjon Norge er ansvarlig for gjennomføringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg at Fiskeri- og kystdepartementet setter av 10 mill. kroner av
midlene på posten supplerende tiltak til Marint verdiskapingsprogram, som
i 2010 blant annet anvendes til å frambringe mer kunnskap om levendefangst
og lagring av fisk, bedre kommunenes posisjon og tjenestetilbud
innen næringsutvikling, og styrke interessen for sjømat blant barn
og unge gjennom prosjektet Fiskesprell. Flertallet merker
seg at satsingen på levendefangst og lagring av fisk gjøres gjennom
å bevilge 3 mill. kroner til oppbygging av et senter ved Nofima
i Tromsø, da Nofima har kunnskap og kompetanse på områder som levendelagring
og oppforing. Det er også foreslått å videreføre kommuneprosjektet
med 1 mill. kroner.
Flertallet viser til at det totalt
er gitt støtte til over 300 bedrifter, hvorav 90 forprosjekt og
25 hovedprosjekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at den marine næringen får
rammebetingelser tilpasset en internasjonal konkurransesituasjon. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at midlene må benyttes til innovasjonstiltak og
ikke distriktspolitikk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for
bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at
næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i
dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve
behovet for at næringen gis rammebetingelser som er tilpasset en
global konkurransesituasjon.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å skape et mer fleksibelt regelverk for at næringens rammevilkår
skal bidra til markedsorientering, og mener at en slik endring er
en forutsetning for at næringa skal kunne tåle endringer i markedet.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum utgifter | 617 396 | 617 396 (0) | 617 396 (0) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 390 719 | 390 719 (0) | 390 719 (0) |
| | Sum netto | 226 677 | 226 677 (0) | 226 677 (0) |
| | Ingen avvik | | | |
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
Landbruks-
og matdepartementet |
1100 | | Landbruks-
og matdepartementet | 131 410 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 128 320 000 |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50 | 2 835 000 |
| 50 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte
fullmakter | 255 000 |
1112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | 170 108 000 |
| 50 | Kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet | 85 651 000 |
| 51 | Kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk | 65 440 000 |
| 52 | Støtte til fagsentrene,
Bioforsk | 19 017 000 |
1115 | | Mattilsynet | 1 174 073
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 1 156 717 000 |
| 22 | Reguleringspremie
til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser | 7 224 000 |
| 23 | Særskilte prosjekt, kan overføres | 9 001 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | 1 131 000 |
1138 | | Støtte
til organisasjoner m.m. | 28 320 000 |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | 20 447 000 |
| 71 | Internasjonalt
skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser,
kan overføres | 7 873 000 |
1139 | | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | 35 584 000 |
| 70 | Tilskudd til miljø-
og ressurstiltak, kan overføres | 15 655 000 |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres | 19 929 000 |
1141 | | Kunnskapsutvikling
m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket | 118 112 000 |
| 50 | Næringsøkonomisk
dokumentasjon og analyse | 23 142 000 |
| 52 | Kunnskapsutvikling
og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap | 94 970 000 |
1143 | | Statens
landbruksforvaltning | 352 370 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 171 122 000 |
| 60 | Tilskudd til veterinærdekning
| 118 879 000 |
| 70 | Tilskudd til beredskap
i kornsektoren, kan overføres | 361 000 |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 302 000 |
| 73 | Tilskudd til erstatninger
m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning | 45 610 000 |
| 74 | Tilskudd til prosjekt
innen planteforedling og oppformering, kan
overføres | 15 096 000 |
| 75 | Kompensasjon til
dyreeiere som blir pålagt beitenekt | 1 000 000 |
1144 | | Regionale
og lokale tiltak i landbruket | 4 292 000 |
| 77 | Regionale og lokale
tiltak i landbruket, kan overføres | 4 292 000 |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | 59 983 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 39 519 000 |
| 45 | Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres | 6 958 000 |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer
| 702 000 |
| 71 | Omstillingstiltak
i Indre Finnmark, kan overføres | 10 304 000 |
| 82 | Radioaktivitetstiltak, kan overføres | 2 500 000 |
1148 | | Naturskade
- erstatninger og sikring | 87 000 000 |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | 87 000 000 |
1149 | | Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket | 69 756 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet
for skogbruket | 3 271 000 |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings-
og klimatiltak i skogbruket m.m., kan overføres | 66 485 000 |
1150 | | Til
gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | 12 928 206
000 |
| 50 | Fondsavsetninger
| 1 012 753 000 |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | 269 600 000 |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | 2 195 600 000 |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 7 537 619 000 |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 207 930 000 |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 704 704 000 |
1151 | | Til
gjennomføring av reindriftsavtalen | 101 000 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklings-
og investeringsfondet | 29 900 000 |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid
| 6 200 000 |
| 75 | Kostnadssenkende
og direkte tilskudd, kan overføres | 63 100 000 |
| 79 | Velferdsordninger
| 1 800 000 |
1161 | | Statskog
SF - forvaltningsdrift | 23 969 000 |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift
| 15 173 000 |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger
| 8 796 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 11 | 15 284 183 000 |
|
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
4100 | | Landbruks-
og matdepartementet | 517 000 |
| 1 | Refusjoner m.m.
| 517 000 |
4112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | 17 870 000 |
| 30 | Husleie, Bioforsk
| 17 870 000 |
4115 | | Mattilsynet | 142 563 000 |
| 1 | Gebyr m.m. | 137 642 000 |
| 2 | Driftsinntekter
og refusjoner mv. | 4 921 000 |
4138 | | Støtte
til organisasjoner m.m. | 2 478 000 |
| 1 | Refusjoner m.m.
| 2 478 000 |
4143 | | Statens
landbruksforvaltning | 34 551 000 |
| 1 | Driftsinntekter
m.m. | 34 551 000 |
4147 | | Reindriftsforvaltningen | 35 000 |
| 1 | Refusjoner m.m.
| 35 000 |
4150 | | Til
gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | 53 150 000 |
| 85 | Markedsordningen
for korn | 53 150 000 |
|
Skatter
og avgifter |
5576 | | Sektoravgifter
under Landbruks- og matdepartementet | 731 143 000 |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen
| 606 143 000 |
| 71 | Totalisatoravgift
| 125 000 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 11 | 982 307 000 |
| | Netto rammeområde
11 | 14 301 876 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1100 post
1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post
1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post
1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp
og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg
av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen,
post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng
med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade – erstatninger
og sikring | |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 34,7 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2010 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil
8 mill. kroner.
VI
Avgifter i matforvaltningen
(kap. 5576 post 70)
§ 1 Stortinget samtykker i at Landbruks- og
matdepartementet i 2010 kan oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset
oppad til følgende satser:
1. Avgift på norsk produsert
kjøtt med en sats på kr 0,49 per kg.
2. Avgift på norsk produsert melk med en
sats på kr 0,0634 per liter.
3. Avgift på andre norsk produserte animalia
med en sats på 1,92 pst.
4. Avgift på norsk produserte vegetabilier
med en sats på 0,80 pst.
5. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy
med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn råstoff.
6. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy
med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn.
7. Avgift på fisk tatt om bord på norsk
fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på
kr 14,60 per mottatt tonn.
8. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk
med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn fisk til slakting.
9. Avgift på importert fisk og fiskevarer
med en sats på kr 14,60 per tonn.
10. Avgift på importerte råvarer, unntatt
fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.
Ved Stortingets vedtak av 26. november 2009
er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 14 301 876 000.
Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop.
1 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk
med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts-
og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, og et sterkt
importvern for innenlandsk produksjon.
Flertallet vil understreke at
norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat
for egen befolkning. De siste års matkriser viser betydningen av
dette. Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer
og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne
kulturlandskap og biologisk mangfold. Matjord er en begrenset ressurs
som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere.
Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et
bærekraftig skogbruk over hele landet, som gir attraktive arbeidsplasser
og sikrer rekruttering.
Flertallet viser til at gjennom
jordbruksavtalen har vi lagt til rette for en inntektsvekst på 73 000 kroner
pr. årsverk i perioden 2006 til 2010. Det er tilnærmet samme inntektsutvikling
for landbruket som for andre grupper i samfunnet i de fire årene
den rød-grønne regjeringen har sittet med makten, regnet i kroner
pr. årsverk. En god inntektsutvikling for næringsutøverne er nødvendig
for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet. Styrking
av velferdsordningene er særlig viktig for å bedre rekrutteringen
til landbruket.
Flertallet vil sikre en aktiv
forvaltning av skogsressursene. Det er en økende erkjennelse av
at skog i vekst kan spille en svært viktig rolle i klimasammenheng.
Som følge av høy tilvekst har norske skoger et årlig CO2-opptak som utgjør omkring halvparten
av det samlede norske klimagassutslippet. Flertallet viser
til at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2 og binde karbon framover, er det viktig
å føre en skogpolitikk som stimulerer skogeiere til å videreutvikle
skogeiendommene sine. Økt hogst for å få råstoff til bioenergi og
mer bruk av tre til bygningsmaterialer, gir betydelige klimagevinster. Flertallet er
kjent med at økt trebruk medfører varig binding av karbonet i treproduktene.
Samtidig som behovet blir mindre for alternative materialer som
gir større klimagassutslipp under produksjon og over livsløpet.
Gevinstene er også betydelige ved å erstatte fyringsolje med økt
bruk av fornybar og CO2-nøytral bioenergi.
For å ivareta det biologiske mangfoldet mener flertallet det
er avgjørende å opprettholde kulturlandskapet, og viser til at det
gjennom jordbruksavtalen er innført en rekke ordninger som bidrar
til å hindre gjengroing. Beitebruk og skjøtsel i utmark må, etter flertallets syn, fremdeles
ha stort fokus.
Flertallet viser til at det gjennom
den videre konkretiseringen av arbeidet med taktskifte for etablering
av nye næringer i landbruket er viktig å se nærmere på hvordan potensialet
i fjellområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer.
Satsing på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling
knyttet til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn
sentralt i denne sammenhengen.
Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang
til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og
tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen
som folk har og som er opparbeidd gjennom generasjoner, må også
utnyttes bedre.
Flertallet vektlegger at økt
satsing på innovasjon i landbruket er viktig for videre utvikling
og matvareproduksjon.
Flertallet viser til at dette
er viktig for å gi sektoren økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking
til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag
for en robust norsk matproduksjon over hele landet. Disse medlemmer mener
landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan
møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved
en friere matvarehandel.
Disse medlemmer mener det sosialistiske landbrukspolitiske
styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning
av forbrukerhensyn og bort fra byråkratiske begrensninger. Disse
medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget
ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold
til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå.
Disse medlemmer viser til at
jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste
tjue årene og at antallet produksjonsenheter er halvert. Til tross
for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har
man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og begrenset
eiendomsrett.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten
og næringsfrihet står sentralt. Disse medlemmer fremmer
i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og
sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig
eiendomsrett og rett til å styre egen produksjon.
Konkurranse er den viktigste forutsetning for
et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som
hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den
finansierer.
Disse medlemmer fremmer en rekke
forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide
produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og
hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon. Disse medlemmer mener
det skal være fri etableringsrett i alle produksjoner og vil kun
beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.
Disse medlemmer viser til at
større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene
enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår
derfor reduserte næringsoverføringer. Disse medlemmer fremmer
også forslag om et milliardbeløp i omstillingstøtte for landbruket,
som skal bidra til omstilling og innovasjon.
Disse medlemmer mener at landbruksnæringen
må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked
i friest mulig konkurranse. Dette budsjettforslaget legger til rette
for moderne rammebetingelser som disse medlemmer mener
vil skape nye muligheter for matproduksjon over hele landet.
Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett
for 2010 viser en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen,
med styrket eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en
fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring over hele landet som gis
nye utviklingsmuligheter med en redusert avhengighet av offentlig
støtte. Disse medlemmer vil peke på at de globale
handelsforhold er i rask endring, og at disse endringer må møtes
med tiltak og tilrettelegging som gjør landbruket mer robust og konkurransedyktig.
Omstillingene innen jordbruk og skogbruk må også tilrettelegge for
en lønnsom ivaretakelse av målene i klimapolitikken hensyntatt en
langsiktig ressursforvaltning. Disse medlemmer mener
at landbruket er viktig for bosetting og kulturlandskap i Norge,
og bidrar til annen næringsvirksomhet mange steder i landet. Derfor
må statlige myndigheter legge til rette for at næringen selv kan
moderniseres og rustes for fremtiden. Disse medlemmer vil
understreke at statlige tilskudd til landbruket må innrettes mer
målrettet og mindre byråkratisk enn i dag. Det er også viktig at respekten
for eiendomsretten styrkes for å gi bønder og skogeiere større frihet
til å forvalte sin egen eiendom. Disse medlemmer mener
en slik frihet må inneholde oppheving av boplikten, en plikt som
er et inngrep i den enkeltes rett til å velge bosted og som medfører
at over 30 000 våningshus står tomme og mange til forfalls. Det må
bety oppheving av priskontrollen fordi den gjør bøndene fattigere
og hemmer bosetting og investeringer i distriktene. Det må videre
bety en endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud, fordi
det fratar eier råderett over egen eiendom og gjør risikoen ved
nyinvesteringer med pant unødvendig stor. Det betyr også en modernisering
av odelsloven og at odelsbestemmelsen fjernes fra Grunnloven. Disse
medlemmer viser til at innstrammingene i plan- og bygningsloven
gjennomført av den sittende regjering er reguleringer som virker
innskrenkende på disponering av egen eiendom, og dermed hemmende
på inntekter og utviklingsmuligheter for den enkelte i landbruket. Disse
medlemmer viser til at 40 pst. av jordbruksarealet er utleiejord
og at utviklingen fortsetter. Dette faktum bør resultere i en debatt
om inngjerdingen av eierskap til landbruksjord og landbrukseiendommer
i Norge gjennom odelslov, prisreguleringer og boplikt. Mange bønder
går inn i moderne samdriftsbruk fordi eiendomsendringer er nærmest
ugjennomførlig, og disse medlemmer mener regelverket
for samdrifter bør oppmykes, ikke diskrimineres. Disse medlemmer viser
til sine forslag om forbedringer av samdriftsmodellen andre steder
i innstillingen.
Disse medlemmer mener en gradvis
reduksjon av overføringsnivået til jordbruket er både realistisk
og nødvendig, og mener vi ikke kan fortsette med ordninger som innebærer
at det er én byråkrat pr. 15. bonde. Disse medlemmer reduserer
derfor overføringene til landbruksbyråkratiet med 30 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at mye av jordbruksoppgjøret er bygdepolitiske
tiltak som ikke er spesifikt øremerket jordbruket. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett
i Innst. 2 S (2009–2010) reduserer de direkte overføringene til
gjennomføring av jordbruksavtalen med 2 101 000 000 kroner, noe disse
medlemmer anser som en realistisk reduksjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. Det innebærer at en må legge til rette
for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle
familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer og samdrift. Dette
medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter.
Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, slik at dette
vil gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet.
Dette medlem viser til at landbruket
har lenge hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift.
Samtidig er det nå stort behov for å stimulere bygg- og anleggssektoren.
Kristelig Folkeparti foreslår derfor i Innst. 2 S (2009–2010) for
det første å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket
(gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et
større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige
avskrivingstiden slik den er i dag er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske
og 100 år lenger i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark
ifølge Bondelaget. Den lave avskrivningssatsen er svært hemmende
for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning
ved større investeringer. For det andre vil vi at landbruket skal
få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale
næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene ikke mulighet
til dette, til tross for at målet til næringsfondene ifølge Kommunal-
og regionaldepartementet er "å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid
med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter". Disse
tiltakene vil bety en viktig forskjell for bønder over hele landet
som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige nye investeringer
i gårdsdriften.
Dette medlem slutter seg til
Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 11.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer
fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers."
Tabellen viser budsjettforslag
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2009–2010), og primærbudsjettene
til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de framkommer
i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag
i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
1100 | | Landbruks-
og matdepartementet | 131
410 | 131
410 (0) | 93
910 (-37 500) | 116
410 (-15 000) | 131 410 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 128 320 | 128 320 (0) | 92 320 (-36
000) | 113 320 (-15
000) | 128 320 (0) |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer | 2 835 | 2 835 (0) | 1 335 (-1
500) | 2 835 (0) | 2 835 (0) |
1112 | | Kunnskapsutvikling
og
beredskap m.m. på
matområdet | 170
108 | 170
108 (0) | 148
108 (-22 000) | 170
108 (0) | 170 108 (0) |
| 51 | Kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk | 65 440 | 65 440 (0) | 43 440 (-22
000) | 65 440 (0) | 65 440 (0) |
1141 | | Kunnskapsutvikling
m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket | 118
112 | 118
112 (0) | 79
112 (-39 000) | 118
112 (0) | 118 112 (0) |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon
og analyse | 23 142 | 23 142 (0) | 11 142 (-12 000) | 23 142 (0) | 23 142 (0) |
| 52 | Kunnskapsutvikling
og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap | 94 970 | 94 970 (0) | 67 970 (-27
000) | 94 970 (0) | 94 970 (0) |
1143 | | Statens
landbruksforvaltning | 352
370 | 352
370 (0) | 310
370 (-42 000) | 322
370 (-30 000) | 352 370 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 171 122 | 171 122 (0) | 129 122 (-42
000) | 141 122 (-30
000) | 171 122 (0) |
1144 | | Regionale
og lokale tiltak i landbruket | 4
292 | 4
292 (0) | 0 (-4 292) | 4
292 (0) | 4 292 (0) |
| 77 | Regionale og lokale
tiltak i landbruket | 4 292 | 4 292 (0) | 0 (-4 292) | 4 292 (0) | 4 292 (0) |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | 59
983 | 59
983 (0) | 27
679 (-32 304) | 59
983 (0) | 59 983 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 39 519 | 39 519 (0) | 17 519 (-22
000) | 39 519 (0) | 39 519 (0) |
| 71 | Omstillingstiltak
i Indre
Finnmark | 10 304 | 10 304 (0) | 0 (-10 304) | 10 304 (0) | 10 304 (0) |
1149 | | Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket | 69
756 | 69
756 (0) | 36
756 (-33 000) | 69
756 (0) | 69 756 (0) |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings-
og klimatiltak i skogbruket m.m. | 66 485 | 66 485 (0) | 33 485 (-33
000) | 66 485 (0) | 66 485 (0) |
1150 | | Til
gjennomføring av
jordbruksavtalen m.m. | 12
928 206 | 12
928 206 (0) | 5
388 206 (-7 540 000) | 10
827 206 (-2 101 000) | 12 928 206 (0) |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 012 753 | 1 012 753 (0) | 312 753 (-700
000) | 812 753 (-200
000) | 1 012 753 (0) |
| 70 | Markedsregulering | 269 600 | 269 600 (0) | 169 600 (-100
000) | 269 600 (0) | 269 600 (0) |
| 73 | Pristilskudd | 2 195 600 | 2 195 600 (0) | 595 600 (-1
600 000) | 1 745 600 (-450
000) | 2 195 600 (0) |
| 74 | Direkte tilskudd | 7 537 619 | 7 537 619 (0) | 3 037 619 (-4
500 000) | 6 127 619 (-1
410 000) | 7 537 619 (0) |
| 77 | Utviklingstiltak | 207 930 | 207 930 (0) | 67 930 (-140
000) | 166 930 (-41
000) | 207 930 (0) |
| 78 | Velferdsordninger | 1 704 704 | 1 704 704 (0) | 1 204 704 (-500
000) | 1 704 704 (0) | 1 704 704 (0) |
1151 | | Til
gjennomføring av
reindriftsavtalen | 101
000 | 101
000 (0) | 51
000 (-50 000) | 101
000 (0) | 101 000 (0) |
| 51 | Tilskudd til Utviklings-
og investeringsfondet | 29 900 | 29 900 (0) | 13 900 (-16
000) | 29 900 (0) | 29 900 (0) |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 6 200 | 6 200 (0) | 4 200 (-2
000) | 6 200 (0) | 6 200 (0) |
| 75 | Kostnadssenkende
og direkte tilskudd | 63 100 | 63 100 (0) | 31 100 (-32
000) | 63 100 (0) | 63 100 (0) |
1152 | | Kompensasjonstiltak,
omstilling i landbruket | | 0 | 1
500 000 | 0 | 0 |
| 70 | Kompensasjonsordning,
omstilling | 0 | 0 (0) | 1 500 000 (+1 500 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum utgifter | 15 284 183 | 15 284 183 (0) | 8 984 087 (-6 300 096) | 13 138 183 (-2 146 000) | 15 284 183 (0) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
4115 | | Mattilsynet | 142
563 | 142
563 (0) | 107
563 (-35 000) | 142
563 (0) | 142 563 (0) |
| 1 | Gebyr m.m. | 137 642 | 137 642 (0) | 102 642 (-35
000) | 137 642 (0) | 137 642 (0) |
5576 | | Sektoravgifter
under
Landbruks- og matdepartementet | 731
143 | 731
143 (0) | 631
143 (-100 000) | 731
143 (0) | 731 143 (0) |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen | 606 143 | 606 143 (0) | 506 143 (-100 000) | 606 143 (0) | 606 143 (0) |
| | Sum inntekter | 982 307 | 982 307 (0) | 847 307 (-135 000) | 982 307 (0) | 982 307 (0) |
| | Sum netto | 14 301 876 | 14 301 876 (0) | 8 136 780 (-6 165 096) | 12 155 876 (-2 146 000) | 14 301 876 (0) |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under,
har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen
Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010). Den enkelte fraksjon
slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S
(2009–2010) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte
kapittel.
Det foreslås bevilget kr 131 410 000 på kap. 1100
og kr 517 000 på kap. 4100.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kap. 4.3.
Komiteen viser for øvrig til
merknader til de enkelte kapitler og poster og til St.meld. nr.
39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruk en del av løsningen,
og til Innst. 100 S (2009–2010)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den globale
innsatsen for å løse klimautfordringene, og merker seg at Landbruks-
og matdepartementet, gjennom St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene
– landbruk en del av løsningen og statsbudsjettet for 2010, fremmer
forslag til tiltak som vil begrense klimagassutslippene fra jordbruket,
fremme økt CO2-opptak i landbruket og
bidra til tilpasning av landbruket til andre klimaforhold. Flertallet stiller
seg bak Regjeringens forslag til tiltak for å redusere utslippene
fra jordbruket med minst 1,1 millioner tonn CO2 innen
2020, og ser positivt på at det utvikles en virkemiddelpakke knyttet
til økt produksjon av biogass. Flertallet legger
til grunn at økt aktivitet i skogbruket og tilrettelegging for mer
funksjonelle verdikjeder for bioenergi, i kombinasjon med vedvarende
høy innsats i skogkultur, vil legge til rette for et framtidig høyt
opptak av CO2 i norske skoger. Flertallet viser
til at landbruket i stor grad vil bli påvirket av endringer i klimaet. Flertallet mener
det er viktig at det iverksettes tiltak som tilpasses landbruket
og som gir bedre beredskap i forhold til mulige dyre- og plantehelsemessige
konsekvenser av et endret klima. Flertallet forutsetter
at eventuelle endringer i naturskadeordningen blir vurdert i lys
av rapporten fra det offentlig oppnevnte utvalget om klimatilpasning.
Flertallet viser til det positive
arbeidet som gjøres i regi av Norsk Kulturarv, gjennom bevisstgjøring
av viktigheten med vern av kulturarven gjennom bruk. Flertallet vil
spesielt trekke fram prosjektet "rydd et kulturminne" som retter
seg mot barn og unge under 18 år. Disse aksjonene kombinerer praktisk
arbeid med kunnskap om kulturarven i nærmiljøet. Barn og ungdom
over hele landet inviteres gjennom dette arbeidet til innsats for
bevaring av ulike kulturminner.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang til store og
unike naturområde, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner
og særpregede kulturlandskap, og ikke minst at kunnskapen som folk
har og som er opparbeidet gjennom generasjoner òg må utnyttes bedre.
For å realisere dette potensialet er det nødvendig med koordinert
og tverrsektoriell innsats.
Dette flertallet vil derfor peke
på viktigheten ved å støtte oppunder kompetansesenter med ansvar
for å utvikle og spre den kunnskapen som kan nyttes innen reiseliv,
mat, jakt og utmarksturisme.
Her vil nasjonale kompetansesentre kunne spille en
sentral rolle.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg den offensive, 3-årige satsingen på landbruksbaserte tjenester
til helse-, omsorgs-, sosial - og utdanningssektoren, kalt "Inn
på tunet-løftet". Satsinga skal styrke både tjenesteutviklingen
og tjenestetilbudet og skape nye arbeidsplasser innenfor tjenesteproduksjon
i landbruket. Dette flertallet vil understreke at
satsinga retter seg mot mange samfunnsområder og derfor stiller krav
til nødvendig samordning mellom departement og sektorer om utviklingsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil
redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag
om å redusere kap. 1100 post 1 med 36 000 000 kroner, og kap. 1100
post 45 med 1 500 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 128 320 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er nødvendig med en permanent effektiviseringsprosess
i all offentlig virksomhet og viser til Høyres prioriteringer i
Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen til kap. 1100 post 1 ble
redusert med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 170 108 000 på kap. 1112
og kr 17 870 000 på kap. 4112.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til
at det er foreslått ei løyving på 85,651 mill. kroner til kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling og beredskap ved Veterinærinstituttet. Fleirtalet viser
til at instituttet skal sikre kunnskap innan kjerneområda som er:
beredskap, diagnostikk og rådgjeving, overvaking av dyrehelsa, mattryggleik
og dyrevelferd, samt referansefunksjonar. Fleirtalet viser
til at budsjettframlegget for 2010 er auka med 3 mill. kroner for
å møte nye utfordringar på dyrehelseområdet, mellom anna klimaendringar og
nye virussjukdomar. Budsjettframlegget peikar på behovet for nye
metodar for påvising og mengdebestemming av GMO. Fleirtalet merkar
seg òg at Veterinærinstituttet vil legge vekt på å fremje velferd
hos dyr og vidareføre drifta av sekretariatet for NORECOPA.
Fleirtalet viser til at det er
foreslått ei løyving på 65,44 mill. kroner til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap ved Bioforsk, samt 19,017 mill. kroner til fagsentra. Fleirtalet viser
til at instituttet skal utvikle kunnskap for
a) effektiv
og konkurranse effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i
heile landet,
b) berekraftig, langsiktig jordbruk,
c) miljøvennlege produksjonsformer, inkludert økologiske,
d) god plantehelse,
e) trygg mat fri for restar av plantevernmiddel
og andre uønska stoff,
f) klima- og energivennleg landbruk,
g) redusert avrenning frå jordbruksareala
og
h) kommunikasjon og samfunnskontakt.
Fleirtalet registrerer at utslepp
av klimagassar er eit samansett område der vi manglar kunnskap,
og viser i den samanheng til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringane
– landbruket ein del av løysinga.
Fleirtalet konstaterer at 2009
var siste år Bioforsk fikk omstillingsmidlar i samband med etableringa
av instituttet og viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006).
Det foreslås bevilget kr 65 440 000 på post
51.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at for å nå målene om trygg mat, forbrukerhensyn og god plantehelse,
må kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ha et langsiktig
perspektiv. På vei inn i en kritisk fase hvor vi vil møte utfordringer
knyttet til endret klima og matsikkerhet, også i Norge, er det viktig
å opprettholde bevilgningsnivået.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å kunne
prioritere andre sektorer med større potensial for verdiskaping.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningene
på kap. 1112 post 51 med 22 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 19 017 000 på post
52.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at dei attverande
fagsentra er regionalt forankra og viktige for vertsfylka, samt
at det er eit potensiale for samarbeid med andre FoU-miljø i regionen.
Det foreslås bevilget kr 1 174 073 000 på kap. 1115.
Komiteen viser til
at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat
gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til
mattrygghet og dyrs helse og velferd.
Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert
bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen,
men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten.
Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert
i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn
og rettledning, noe komiteen ser på som positivt.
Komiteen viser til at Mattilsynet
har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking
i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg
når den når forbrukerne, uavhengig om den er produsert innenlands
eller i utlandet.
ESA har gjennom fem utførte inspeksjoner i Norge
påpekt enkelte mangler ved Mattilsynets gjennomføring av tilsyn,
oppfølging av regelverket, grunnlaget for risikobasering av tilsynet
og ressursinnsatsen på de inspiserte områdene. Komiteen er
kjent med at Mattilsynet vil prioritere å forbedre sine rutiner
i tråd med den kritikken som er kommet fra ESA.
Posten til driftsutgifter er økt med 7 mill.
kroner for å møte utfordringene på dyrehelseområdet knyttet blant
annet opp til klimaendringene.
Det foreslås bevilget kr 1 156 717 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve de viktige oppgavene tilsynet har når det gjelder mattrygghet
og kvalitet, og disse medlemmer mener dette arbeidet
skal prioriteres. Disse medlemmer mener staten må
ta et større ansvar for finansiering av tilsynsoppgavene, og næringens
gebyrer til finansiering må reduseres betydelig fra dagens høye
nivå.
Det forelås bevilget kr 142 563 000 på kap. 4115.
Det foreslås bevilget kr 137 642 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og gebyrene
må reduseres for å sikre næringen bedre rammevilkår.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 4115 post 1 med 35 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 28 320 000 på kap.
1138 og kr 2 478 000 på kap. 4138.
Komiteen viser til
at formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner
som driver med opplysningsvirksomhet innen landbruk. Komiteen viser
til at organisasjonene arbeider med blant annet informasjon, ungdomsarbeid
og dyrevern.
Det foreslås bevilget kr 118 112 000 på kap. 1141.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget
fra Regjeringen.
Det foreslås bevilget kr 23 142 000 på post
50.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at den innsatsen Norsk Institutt
for Landbruksforskning (NILF) legger ned i foretaksøkonomisk dokumentasjon,
næringsøkonomisk dokumentasjon og driftsøkonomisk rettledning er
sentral for gjennomføringen av landbrukspolitikken. NILF er en av
de aller viktigste produsentene av statistikk og dokumentasjon for
hele verdikjeden knyttet til landbasert matproduksjon i Norge. NILF
har også en viktig rolle i å levere data til internasjonale organer
og i bruk av sammenlignbare data som omfatter flere land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at landbruket selv i større grad må bidra til finansiering av utredninger
og analyser dersom man ønsker å opprettholde dagens aktivitetsnivå.
Det foreslås bevilget kr 94 970 000 på post
52.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruk en
del av løsningen, og legger til grunn at kartlegging, overvåking
og kunnskapsutvikling knyttet til ressursene i landbruket er et
sentralt grunnlag for en målrettet landbrukspolitikk med hensiktsmessige
klimatiltak. Flertallet mener Norsk institutt for
skog og landskaps klimasenterfunksjon for skogbruk og arealbruk
må utvikles videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å frigjøre ressurser til forskning innenfor sektorer med et større
verdiskapningspotensial.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1141 post 50 med 12 000 000 kroner og kap. 1141 post 52 med
27 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 352 370 000 på kap. 1143
og kr 34 551 000 på kap. 4143.
Det foreslås bevilget kr 171 122 000 på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at forvaltningens arbeidsmengde vil reduseres som følge av partiets
forslag om regelverksforenkling og avbyråkratisering av landbruksnæringens
rammevilkår. Disse medlemmer mener Regjeringen snarest
bør sette i verk forenklingstiltak, da landbruksnæringen er landets
mest gjennomregulerte næring.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap.
1143 post 1 med 42 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere
byråkratiet i landbruksnæringen, og viser til Høyres prioriteringer
i Innst. 2 S (2009–2010) der bevilgningen ble foreslått redusert med
30 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 4 292 000 på kap. 1144 post
77.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med
desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet, styrke
Fylkesmannens funksjon som kompetansesenter og å styrke Fylkesmannen
og kommunenes innsats innen miljø- og ressursforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at slike oppgaver i sterkere grad skal finansieres av næringsutøverne
selv.
Dissemedlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag
om å redusere kap. 1144 post 77 med 4 292 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 59 983 000 på kap.
1147 og kr 35 000 på kap. 4147.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan
for de sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte-
og utredningsorgan for departementet, samt at forvaltninga skal
ha en rådgivende rolle.
Flertallet viser til at ressurssituasjonen
fortsatt er kritisk i mange områder, og at det er særdeles viktig
at forvaltningen stimulerer til økt slakting og reduksjon i reintallet
i distrikt med for høyt beitetrykk.
Flertallet viser videre til at
Stortinget den 7. juni 2007 vedtok ny reindriftslov, som bl.a. legger
opp til en ny måte å organisere de interne forholdene i reindriften
på.
Godkjente bruksregler, inkludert øvre reintall,
er fundamentet i resursforvaltninga framover. Flertallet vil
sterkt understreke at arbeidet med bruksregler er meget viktig for
å sikre at alle siidaer og distrikt kan utøve reindrift innenfor forsvarlige
økologiske, kulturelle og økonomiske rammer, og har merket seg at
bare 70 pst. av distrikta hadde levert bruksregler mv. innen fristen
1. juli. 2009. Flertallet anser dette som meget alvorlig,
og ber om at departementet og de øvrige forvaltningsorganene nå
gir dette arbeidet høyeste prioritet.
Det foreslås bevilget kr 39 519 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse
medlemmer mener at et markedsstyrt system vil redusere Reindriftsforvaltningens
arbeidsoppgaver.
Det foreslås bevilget kr 10 304 000 på post
71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke vedvarende omstillingstiltak uten målbare resultater og vil
derfor avvikle denne ordningen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap.
1147 post 1 med 22 000 000 kroner, og kap. 1147 post 71 med 10 304 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 87 000 000 på kap. 1148.
Komiteen viser til
at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som
det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning.
Komiteen registrerer at Regjeringen
har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede Norges sårbarhet
og tilpasningsbehov som følge av klimaendringene, blant annet hva
slags risiko klimaendringene utgjør for natur og samfunn.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
naturskadeordningen i lys av dette utredningsarbeidet og komme tilbake
til Stortinget med eventuelle oppfølgingstiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at FNs
klimapanel konkluderer med at den globale oppvarminga vil få alvorlige
konsekvenser og deler Regjeringens oppfatning av at det derfor vil
bli et økt omfang av naturskader i åra framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med eventuelle oppfølgingstiltak som et resultat av
utvalgets arbeid.
Det foreslås bevilget kr 69 756 000 på kap. 1149.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at post 51,
Utviklingsfondet for skogbruket, er oppretta for å gi støtte til
prosjekt som er rettet mot verdiskaping og ressursforvaltning i
skogsektoren innenfor forskning og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjon,
opplæring og stipend og har Norges forskningsråd som sekretariat. Flertallet har merket
seg at det er satt av samme kronebeløp som tidligere år, at denne
er utnyttet fullt ut i 2008, og at midlene fra fondet også i 2010
er forutsett rettet inn mot brukerrettet FoU-virksomhet i samsvar
med fondets målsettinger. Flertallet er tilfreds med dette.
Flertallet viser til at post
71, tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, er
foreslått tilført 20 mill. kroner, noe flertallet er tilfreds
med. Midlene fra programmet skal i hovedsak gå til trebasert innovasjonsprogram,
som bygger opp under både næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske
målsettinger, og er et viktig element i regjeringas helhetlige strategi for
næringsutvikling knyttet til landbruket. Flertallet har
merket seg at målsettingen med programmet er økt bruk av tre i hele
verdikjeden og at det er viktig å finne talenter og få til økt innovasjon
i koblingen mellom produkt og marked. Flertallet har
videre merket seg at det i strategier til grunn for arbeidet er
lagt vekt på kompetanseutvikling, stimulering til leverandør- og
produktutvikling, utvikle pionerprosjekt, initiere og medvirke til
rasjonell logistikk og arbeide for økt kvinnemedvirkning i næringen.
Flertallet viser til at St.meld.
nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk og St.meld. nr. 39 (2008–2009)
Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, begge fremhever
skogens viktige rolle for å redusere klimautslippene, og hvor den
siste skisserer en sterkere satsing på fornybar energi, skogplanting
og skogkulturtiltak for å få lavere klimagassutslipp og vedvarende
høg karbonbinding i norsk skog. Flertallet slutter
seg til dette og har videre merket seg at disse bevilgningene over
post 71 blir sett i sammenheng med bevilgningene under Landbrukets
Utviklingsfond (LUF) i kap.1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m.
Flertallet har ellers merket
seg at det også i 2010 kan være behov for å gi bagatellmessig støtte
til langtransport av skogsvirke i Nord-Norge og er tilfreds med
at Regjeringa vurderer ulike tiltak for å styrke hele verdikjeden
i skogsektoren i denne landsdelen.
Flertallet viser ellers til at
det generelt er et stort potensiale for økt avvirkning i norske
skoger, spesielt gjelder dette kystskogbruket, som i stor grad også
mangler infrastruktur. Flertallet ber Regjeringen
ha fokus på denne problemstillingen innenfor en bærekraftig ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at næringen selv må ta et større økonomisk
ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak som også vil gi større
eierskap til de prosessene som iverksettes.
Det foreslås bevilget kr 66 485 000 på post
71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
næringen selv må ta et større ansvar for å styrke næringens konkurranseevne. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til partiets generelle
næringspolitikk samt harmonisering av regelverket med andre land
som viktige bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skognæring.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap.
1149 post 71 med 33 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 12 928 206 000 på kap. 1150
og kr 53 150 000 på kap. 4150.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at kap. 1150 og kap. 4150 om jordbruksavtalen er basert på at landbrukets
organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd
og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket, og
finner grunn til å presisere at dette ikke er en lønnsavtale, men
en næringsavtale bl.a. om priser som det kan være mulig å oppnå
i markedet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at de fire siste års avtaler har skapt optimisme i næringa
og en betydelig investeringsvilje blant mange bønder.
Dette flertallet viser til at
også jordbruksavtalen 2008–2009 legger til rette for en klar nivåheving
i inntektene for å hente inn det jordbruket har tapt i inntektsutvikling
sammenligna med andre grupper i åra før regjeringsskiftet i 2005.
Videre viser dette flertallet til at avtalen vil
bidra til å sikre et landbruk med en variert bruksstruktur, opprettholde
landbruk over hele landet og ha fokus på områder med svakere utvikling
i produksjon og arealbruk. Avtalen har en klar distriktsprofil,
og styrker økonomien i melkeproduksjonen og det grasbaserte husdyrholdet.
Dette flertallet viser videre
til at antall bruk som går ut av produksjon har flatet noe ut, mens arealene
i hovedsak blir drevet videre av andre slik at produksjonsvolumet
holdes oppe.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er imidlertid
bekymret over at hele 40 pst. av alt jordbruksareal i drift er leid
areal, og forutsetter at dette er noe som vil bli fokusert på i
forbindelse med utarbeiding av ny stortingsmelding om landbruk.
Flertallet har merket seg at
stiftelsen KSL Matmerk har ansvaret for ordninger og oppgaver som
er viktig for å øke næringsutvikling på matområdet, administrere
og utvikle Kvalitetssystem i landbruket, merkeordningene "Beskytta
Betegnelser" og "Spesialitet", utvikling av merkeordninga "Nyt Norge"
m.m. Flertallet er tilfreds med at dette arbeidet
vil være prioritert i 2010.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at Verdiskapingsprogrammet
for matproduksjon (VSP-mat) medvirker til å styrke konkurranseevnen
og bedre lønnsomheten for primærprodusentene og resten av den landbruksbaserte
verdikjeden. Det er derfor etter dette flertallets mening
viktig at satsinga på småskala matproduksjon og produksjon av norske
matspesialiteter kan bli ført videre etter 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader i forbindelse med gjennomføringen
av jordbruksavtalen, jf. Innst. S. nr. 375 (2008–2009).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, slik at fremtidige
forhandlinger kommer inn som en del av budsjettprosessen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser
og at dagens system med markedsreguleringer skal erstattes av fri
konkurranse. Disse medlemmer vil stimulere til en
utvikling som resulterer i at velferdsgodene i landbruket blir like
med de som gjelder for andre næringsdrivende og mener selektive
tiltak av hensyn til enkelte sektorer i landbruket fremfor andre
gir feil ressursbruk. Disse medlemmer viser til at
antallet gårdsbruk i aktiv produksjon er fallende og mener avtalesystemets
stramme produksjons- og prisreguleringer rammer både den enkelte
selvstendige næringsdrivende og forbrukerne. Disse medlemmer mener
at reduksjonen i overføringene må sees i sammenheng med forslagene
om deregulering og avbyråkratisering av næringens rammevilkår. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst.
2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1150 post 50 med
700 000 000 kroner, kap. 1150 post 70 med 100 000 000 kroner, kap.
1150 post 73 med 1 600 000 000 kroner, kap. 1150 post 74 med 4 500 000 000
kroner, kap. 1150 post 77 med 140 000 000 kroner og kap. 1150 post
78 med 500 000 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving
av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarer (omsetningsloven)."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med fritt omsettelige produksjonskvoter for kumelk."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling
av konsesjonsgrenser gitt i medhold av husdyrkonsesjonsloven."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)."
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av jordloven med sikte på modernisering og forenklinger."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for
avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges
1. halvår 2010."
"Stortinget ber Regjeringen avvikle begrensningene
når det gjelder antall deltakere, avstandsbegrensning og kvotetak
for samdrifter i melkeproduksjon."
"Stortinget ber Regjeringen utrede de konkurransemessige
sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en eksportstrategi
for norske landbruksprodukter."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å oppheve den gjeldende forskriften om utenlandsk bearbeidede jordbruksprodukter."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i denne innstillings kapittel 4.3.3. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med en rekke reformer i
norsk jordbrukspolitikk for å gi bøndene og næringsmiddelindustrien
økte inntektsmuligheter, større grad av næringsmessig selvstendighet,
friere konkurranse og sterkere eiendomsrett. Disse medlemmer viser
også til at Regjeringen i Soria Moria 2 har varslet en landbruksmelding
og en "maktutredning" om forbrukermakt hos norske dagligvarekjeder. Disse
medlemmer forutsetter at landbruksmeldingen vil ta for seg
alt som påvirker hele verdikjeden fra produsent til sluttbruker
og ikke bare bli en melding om jordbrukets særskilte vilkår. Disse
medlemmer viser også til at dagligvarekjedene med svært
jevne mellomrom har vært fulgt nøye av Konkurransetilsynet i de senere
årene uten at myndighetene har hatt noe å påtale. Disse medlemmer forutsetter
derfor at "maktutredningen" om nivået på norske matvarepriser vil
ta for seg kostnadsnivået og strukturoppbyggingen både hos produsenter
og foredlingsbedrifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med
utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den
bebudede landbruksmeldingen blir en melding som tar for seg hele
verdikjeden."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at maktutredningen
om norske matvarepriser og kjedenes innflytelse blir en partssammensatt
utredning hvor søkelyset settes på hele produksjonskjeden frem til
forbruker."
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om endring av forskrift om utenlandsk bearbeiding av kjøtt- og meierivarer,
blant annet slik at rettighetene som selges på auksjon blir omsettelige."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser forøvrig
til sine merknader i kapittel 4.3.3. i denne innstilling og til
sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningene
til gjennomføring av jordbruksavtalen under kap. 1150 reduseres
med samlet 2 101 000 000 kroner fordelt på en reduksjon til fondsavsetninger
post 50 med kroner 200 000 000, post 73 pristilskudd kroner 450 000 000,
post 74 direkte tilskudd kroner 1 410 000 000 og post 77 utviklingstiltak kroner
41 000 000.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringspartiene under valgkampen
i 2005 lovet en helt ny kurs i landbrukspolitikken. Det har ikke
skjedd. Regjeringens landbrukspolitikk er i hovedtrekk en videreføring
av Bondevik II-regjeringens politikk. Dette medlem støtter
derfor hovedtrekkene i Regjeringens landbrukspolitikk, og er tilfreds
med at det lot seg gjøre å komme frem til et oppgjør som landbrukets organisasjoner
har sluttet seg til.
Dette medlem er generelt tilfreds
med størrelsen på den samlede rammen på jordbruksavtalen for 2009. Dette
medlem viser til merknadene til Kristelig Folkeparti i forbindelse med
jordbruksoppgjøret for 2008, Innst. S. nr. 320 (2007–2008), der
vi ga uttrykk for at kommende oppgjør måtte ha en bedre balanse
mellom prisstøtte og budsjettmidler enn tilfellet var i oppgjøret
for 2008. Dette medlem setter pris på at dette i
stor grad har ble fulgt opp i år, med 560 mill. kroner av den samlede
rammen som budsjettmidler. Dette medlem understreker
at budsjettmidler i økende grad må tas i bruk i kommende jordbruksoppgjør.
Budsjettmidler er viktig for det første for å tilgodese mindre bruk med
moderat produksjon og som i mindre grad nyter godt av prisstøtte
enn bruk med stor produksjon. Dermed blir det lettere å nå det viktige
landbrukspolitiske målet om å opprettholde en variert bruksstruktur.
For det andre gir bruk av budsjettmidler mindre kostnader for vanlige
forbrukere og for norsk økonomi samlet sett. For det tredje er økt
bruk av budsjettmidler mer i tråd med den utviklingen som vi etter
alt å dømme må gjennom for å etterleve fremtidige WTO-forpliktelser.
Dette medlem understreker at
kostnadsutviklingen i jordbruket fremdeles gjør inntektssituasjonen
krevende. Dette medlem peker på at det fremdeles
er nødvendig med en opptrapping i overføringene til bøndene, med
vekt på større budsjettbevilgninger og bedre investerings- og velferdsordninger
enn i årets oppgjør, ikke minst med tanke på mulighetene for nyrekruttering
til landbruket.
Det foreslås bevilget kr 101 000 000 på kap. 1151.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de mål
og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen er
trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167 (1991–1992) samt
de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets årlige
behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Flertallet minner om
at målsettingen er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk
og kulturell bærekraft.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
registrerer at reindrifta samlet sett er i en positiv økonomisk
utvikling, noe som i vesentlig grad har sammenheng med høgt slakteuttak
og en prisøkning på ca. 20 pst. fra 2005 til 2006 og på 12 pst.
fra 2007 til 2008. Dette flertallet har også merket
seg at det er meget store regionale forskjeller i godtgjørelse for
arbeid og egenkapital i næringa ved at denne er tre ganger høyere
i Sør-Trøndelag og Hedmark enn i Vest-Finnmark, og at næringa står
overfor store utfordringer i deler av Nordland og Nord-Trøndelag,
vesentlig pga. store rovdyrtap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at næringa i det
siste har opplevd betydelige konflikter og vært preget av høyt støynivå. Disse
medlemmer mener målformuleringen bør være en reindrift preget
av økonomisk og økologisk bærekraft. Tiden er moden for en gjennomgang
av reindriftsnæringa og disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om reindrift."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende
støtteordninger for å legge til rette for en drift på forretningsmessig
grunnlag. Disse medlemmer mener at forslagene om
en deregulert reindriftsnæring vil gi mindre behov for slike tilskudd.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap.
1151 post 51 med 16 000 000 kroner, kap. 1151 post 72 med 2 000 000
kroner og kap. 1151 post 75 med 32 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
legge til rette for dem som ønsker å gjøre sin produksjon mer markedsrettet
og vil utnytte sine produksjonsmuligheter gjennom denne kompensasjonsordningen
som skal underlette omstilling i landbruket i en overgangsperiode. Disse
medlemmer viser til partiets forslag om produksjonsfrihet
og bevilgningsreduksjoner og mener denne ordningen skal fokusere
på nyskaping og innovasjon innen landbruket.
Disse medlemmer mener kombinasjonen
av en målrettet omstillingsstøtte med en mulighet til å utnytte
produksjonskapasiteten på gården vil gi et bedre inntektsgrunnlag
for næringen enn det dagens regulerte økonomi kan tilby.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en økning på kap.
1152 (Ny) post 70 med 1 500 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 23 969 000 på kap. 1161.
Komiteen understreker
at Statskog har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer
på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er
også positiv til at Statskog ønsker å legge til rette for friluftsliv
på foretakets areal.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale
miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Flertallet viser
til at Statens naturoppsyn også har viktige oppgaver i forbindelse
med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og
at Statens naturoppsyn har et overordnet ansvar for lakseoppsynet
og Skjærgårdstjenesten.
Flertallet viser også til de
tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging
og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.
Flertallet viser til at fjellstyret
trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig
bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte
av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Ressurssløsing i
form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal
legitimitet. Flertallet legger til grunn at forholdet mellom Statens naturoppsyn
og fjellstyrene blir klarlagt så snart som mulig, og forutsetter
at SNO og fjellstyret kommer fram til en avtale som bl.a. omfatter SNOs
tjenestekjøp av fjellstyret.
Flertallet mener det er viktig
at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år,
slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre
oppgavene tilfredsstillende.
Flertallet mener at fjellstyrenes
funksjoner er viktige og er enig i behovet for stabilitet i fjellstyrenes
finansiering for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester
som skal selges til SNO.
Det foreslås bevilget kr 731 143 000 på kap. 5576.
Det foreslås bevilget kr 606 143 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene
må reduseres i et raskt tempo av hensyn til næringens konkurranseevne.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 5576 post 70 med 100 000 000 kroner.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
11 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum utgifter | 15 284 183 | 15 284 183 (0) | 15 284 183 (0) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 982 307 | 982 307 (0) | 982 307 (0) |
| | Sum netto | 14 301 876 | 14 301 876 (0) | 14 301 876 (0) |
| | Ingen avvik | | | |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | Kroner |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 170
927 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | | | 36
000 000 | | |
| 23 | Forenklingstiltak, kan overføres | | | 8
000 000 | | |
| 70 | Tilskudd
til internasjonale organisasjoner | | | 20
400 000 | | |
| 72 | Tilskudd
til beredskapsordninger | | | 3
000 000 | | |
| 73 | Tilskudd
til Ungt Entreprenørskap, kan overføres | | | 26
000 000 | | |
| | | | | | | |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 201
600 000 | | |
| | | | | | | |
902 | | Justervesenet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 85
800 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | | | 2
000 000 | | |
| | | | | | | |
903 | | Norsk
Akkreditering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 31
600 000 | | |
| | | | | | | |
904 | | Brønnøysundregistrene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 285
950 000 | | |
| 22 | Forvaltning
av Altinn-løsningen, kan overføres | | | 213
500 000 | | |
| 23 | Offentlige
informasjonstjenester, kan overføres | | | 14
550 000 | | |
| | | | | | | |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 122
100 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | | | 67
300 000 | | |
| | | | | | | |
906 | | Direktoratet
for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 12
900 000 | | |
| 30 | Sikrings-
og miljøtiltak, kan overføres | | | 10
300 000 | | |
| | | | | | | |
907 | | Sjøfartsdirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 302
600 000 | | |
| | | | | | | |
908 | | Skipsregistrene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 18
200 000 | | |
| | | | | | | |
909 | | Tiltak
for sysselsetting av sjøfolk | | | | |
| 73 | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk,
overslagsbevilgning | | | 1
234 000 000 | | |
| | | | | | | |
913 | | Standardisering | | | | |
| 70 | Tilskudd
| | | 30
500 000 | | |
| | | | | | | |
922 | | Romvirksomhet | | | | |
| 50 | Norsk
Romsenter | | | 43
100 000 | | |
| 70 | Kontingent
i European Space Agency (ESA) | | | 145
400 000 | | |
| 71 | Internasjonal
romvirksomhet | | | 404
200 000 | | |
| 72 | Nasjonale
følgemidler, kan overføres | | | 58
400 000 | | |
| 73 | Galileo
| | | 124
200 000 | | |
| | | | | | | |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | | | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | | | 56
000 000 | | |
| | | | | | | |
929 | | Norsk
Designråd | | | | |
| 70 | Tilskudd
| | | 36
000 000 | | |
| | | | | | | |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | | | 13
000 000 | | |
| 73 | Støtte
ved kapitalvareeksport | | | 366
000 000 | | |
| 74 | Norsk
deltakelse i EXPO 2010, kan overføres | | | 12
500 000 | | |
| | | | | | | |
937 | | Svalbard
Reiseliv AS | | | | |
| 71 | Tilskudd
| | | 2
100 000 | | |
| | | | | | | |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap | | | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | | | 10
700 000 | | |
| | | | | | | |
953 | | Kings
Bay AS | | | | |
| 70 | Tilskudd
| | | 15
000 000 | | |
| | | | | | | |
1550 | | Konkurransetilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 92
934 000 | | |
| 23 | Klagenemnda
for offentlige anskaffelser | | | 8
387 000 | | |
| | | | | | | |
2421 | | Innovasjon
Norge | | | | |
| 50 | Innovasjon
– prosjekter, fond | | | 803
000 000 | | |
| 51 | Tapsfond,
såkornkapitalfond | | | 10
000 000 | | |
| 70 | Bedriftsutvikling
og administrasjon | | | 435
300 000 | | |
| 71 | Nettverk,
profilering og reiseliv – programmer,
kan overføres | | | 405
000 000 | | |
| 72 | Forsknings- og
utviklingskontrakter, kan overføres | | | 331 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd
til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft,
kan overføres | | | 40
000 000 | | |
| 78 | Administrasjonsstøtte
for distriktsrettede såkornfond | | | 3
700 000 | | |
| 79 | Maritim
utvikling, kan overføres | | | 15 500 000 | | |
| | Totale
utgifter | | | | | 6 328 648 000 |
Inntekter |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet | | | | |
| 2 | Ymse
inntekter | | 101
000 | | |
| | | | | | | |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern | | | | |
| 1 | Patentavgifter
| | | 118
000 000 | | |
| 2 | Varemerkeavgifter
| | | 55
000 000 | | |
| 3 | Designavgifter
| | | 3
700 000 | | |
| 5 | Inntekt
av informasjonstjenester | | | 8
700 000 | | |
| 6 | Diverse
inntekter | | | 100
000 | | |
| 7 | Avgifter
knyttet til NPI | | | 2
200 000 | | |
| | | | | | | |
3902 | | Justervesenet | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter
| | | 42
600 000 | | |
| 3 | Inntekter
fra salg av tjenester | | | 13
940 000 | | |
| 4 | Oppdragsinntekter
| | | 2
000 000 | | |
| | | | | | | |
3903 | | Norsk
Akkreditering | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter
og andre inntekter | | | 25
900 000 | | |
| | | | | | | |
3904 | | Brønnøysundregistrene | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter
| | | 385
800 000 | | |
| 2 | Refusjoner,
oppdragsinntekter og andre inntekter | | | 30
000 000 | | |
| 3 | Refusjoner
og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen | | | 100
000 | | |
| | | | | | | |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter
| | | 30
150 000 | | |
| 2 | Tilskudd
til samfinansieringsprosjekter | | | 37
200 000 | | |
| | | | | | | |
3906 | | Direktoratet
for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard | | | | |
| 1 | Leie
av bergrettigheter og eiendommer | | 200
000 | | |
| 2 | Behandlingsgebyr,
bergrettigheter og konsesjoner | | 2
150 000 | | |
| | | | | | | |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet | | | | |
| 1 | Gebyrer
for skip og offshoreinstallasjoner i NOR | | | 127
300 000 | | |
| 2 | Maritime
personellsertifikater | | | 9
000 000 | | |
| 3 | Diverse
inntekter | | | 5
000 000 | | |
| 4 | Gebyrer for skip
i NIS | | | 37 000 000 | | |
| 6 | Overtredelsesgebyr
| | | 22
500 000 | | |
| | | | | | | |
3908 | | Skipsregistrene | | | | |
| 1 | Gebyrer NOR Gebyrer NIS | | 11
850 000 | | |
| 2 | | 5
300 000 | | |
| | | | | | | |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon,
Statkraft SF | | | 14
800 000 | | |
| 71 | Garantiprovisjon,
Eksportfinans ASA | | | 9
000 000 | | |
| | | | | | | |
4550 | | Konkurransetilsynet | | | | |
| 2 | Ymse
inntekter | | | 217
000 | | |
| | | | | | | |
5325 | | Innovasjon
Norge | | | | |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | | | 5
000 000 | | |
| 70 | Låne-
og garantiprovisjoner | | | 40 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 1 044 808 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 900 postene
1 og 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post
1 | kap. 3901 postene 5, 6 og 7 |
kap. 902 post
1 | kap. 3902 postene 1 og 3 |
kap. 902 post
21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post
1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post
1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post
22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post
21 | kap. 3905 postene 1 og 2 |
kap. 907 post 1 | kap. 3907 postene 1 og 3 |
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av
statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning
av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige
aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen
i selskapene.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte
miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme
på 90 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post
71 Refusjon for miljøtiltak.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og
utviklingskontrakter | 100 mill. kroner |
2. gi tilsagn om tilskudd
på 115,96 mill. euro utover gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene
til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 159,26 mill. euro.
3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig
dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende
eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder
for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn
om lån fram til 31. desember 2010. Fullmakten har som forutsetning
at:
a) Eksportfinans
ASA fram til 31. desember 2010 kan gi tilsagn om lån ved eksport
av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider
som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.
b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for
ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings-
og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer
for ordningen.
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt
bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger
o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye
garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer
og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar
ikke overstiger 340 mill. kroner.
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs
ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel
III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under
beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:
X
Fullmakter vedrørende Norsk
Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til
romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
XI
Fullmakter til å avhende
og bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen vurdere en foreløpig suspensjon
av de årlige innbetalinger av skattekreditter i henhold til overgangsreglene
til ny rederibeskatning slik at innbetalingen kan forskyves i tid
for å avhjelpe finansieringssituasjonen i skipsbyggingsindustrien,
og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for
2010 med forslag til praktiske løsninger.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg med
bred deltagelse for å gjennomføre en evaluering av om saksbehandlingsreglene
i konkurranseloven av 2004 virker etter intensjonen.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen etablere en tilsynsordning
for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme
forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige
anskaffelser.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen innføre plikt til
forenklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien
for anbudsplikt og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk
nasjonal web-basert struktur for dette.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen utrede bedre muligheter
for garanti- og låneordninger for fornyelse av fiskeflåten og komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2010 med en vurdering av
dette.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av regelverk og målsettinger for lånegarantiordningene i GIEK og
Eksportkreditt med det formål at ordningene blir tilpasset og mer
fleksible i forhold til den teknologiske og markedsmessige utviklingen
i norsk næringsliv og at det fremmes en sak for Stortinget om endringer
så snart som mulig.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen øke innsatsen for
å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med
utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om reindrift.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet
for 2011.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med
sikte på opprydning og reduksjoner.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å avvikle eierskapsbegrensningene for havbruksnæringen.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen utrede en avvikling av
konsesjonssystemet innen havbruksnæringa.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for
bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at
næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i
dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2010.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, slik at fremtidige
forhandlinger kommer inn som en del av budsjettprosessen.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen sørge for at den
bebudede landbruksmeldingen blir en melding som tar for seg hele
verdikjeden.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen sørge for at maktutredningen
om norske matvarepriser og kjedenes innflytelse blir en partssammensatt
utredning hvor søkelyset settes på hele produksjonskjeden frem til
forbruker.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om endring av forskrift om utenlandsk bearbeiding av kjøtt- og meierivarer,
blant annet slik at rettighetene som selges på auksjon blir omsettelige.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
lovfestet fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om økonomiske
rammer for videreutvikling av Statkraft med utgangspunkt i selskapets
investeringsstrategi.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen endre innretningen
på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres
landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til
tre nye fond.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av råfiskloven og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen fremlegge en strategi for
avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår.
Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2010.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen oppheve forskrift
om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for vekst
i havbruksnæringen gjennom etablering av nye vederlagsfrie konsesjoner.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving
av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarer (omsetningsloven).
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med fritt omsettelige produksjonskvoter for kumelk.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling
av konsesjonsgrenser gitt i medhold av husdyrkonsesjonsloven.
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av jordloven med sikte på modernisering og forenklinger.
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for
avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges
1. halvår 2010.
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen avvikle begrensningene
når det gjelder antall deltakere, avstandsbegrensning og kvotetak
for samdrifter i melkeproduksjon.
Forslag 35
Stortinget ber Regjeringen utrede de konkurransemessige
sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.
Forslag 36
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en eksportstrategi
for norske landbruksprodukter.
Forslag 37
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å oppheve den gjeldende forskriften om utenlandsk bearbeidede jordbruksprodukter.
Forslag fra Høyre:
Forslag 38
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å heve den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 til 25 kg.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 39
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte vedrørende regler og systematikk med hensyn til klagebehandling
på konkurranseområdet.
Forslag 40
Stortinget ber Regjeringen etablere et program for
forskning og utvikling av nye løsninger for fornybar energi, herunder
havvindmøller, rettet mot verfts- og offshoreleverandørindustrien.
Forslag 41
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer
fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers.
Komiteens tilråding ramme 9 fremmes av komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteens tilråding ramme 10 og 11 fremmes av komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 170 927 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 36 000 000 | | |
| 23 | Forenklingstiltak, kan overføres | 8 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 20 400 000 | | |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger
| 3 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til Ungt
Entreprenørskap, kan overføres | 11 000 000 | | |
| | | | | |
901 | | Styret for det
industrielle rettsvern | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 201 600 000 | | |
| | | | | |
902 | | Justervesenet | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 85 800 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 2 000 000 | | |
| | | | | |
903 | | Norsk Akkreditering | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 31 600 000 | | |
| | | | | |
904 | | Brønnøysundregistrene | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 285 950 000 | | |
| 22 | Forvaltning av
Altinn-løsningen, kan overføres | 213 500 000 | | |
| 23 | Offentlige informasjonstjenester, kan overføres | 14 550 000 | | |
| | | | | |
905 | | Norges geologiske
undersøkelse | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 122 100 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 67 300 000 | | |
| | | | | |
906 | | Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 12 900 000 | | |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 10 300 000 | | |
907 | | Sjøfartsdirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 302 600 000 | | |
| | | | | |
908 | | Skipsregistrene | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 18 200 000 | | |
| | | | | |
909 | | Tiltak for sysselsetting
av sjøfolk | | | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk, overslagsbevilgning | 1 750 000 000 | | |
| | | | | |
913 | | Standardisering | | | |
| 70 | Tilskudd | 30 500 000 | | |
| | | | | |
922 | | Romvirksomhet | | | |
| 50 | Norsk Romsenter
| 43 100 000 | | |
| 70 | Kontingent i European
Space Agency (ESA) | 145 400 000 | | |
| 71 | Internasjonal
romvirksomhet | 404 200 000 | | |
| 72 | Nasjonale følgemidler, kan overføres | 58 400 000 | | |
| 73 | Galileo | 124 200 000 | | |
| | | | | |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 56 000 000 | | |
| | | | | |
929 | | Norsk Designråd | | | |
| 70 | Tilskudd | 36 000 000 | | |
| | | | | |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 13 000 000 | | |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport
| 366 000 000 | | |
| 74 | Norsk deltakelse
i EXPO 2010, kan overføres | 12 500 000 | | |
| | | | | |
937 | | Svalbard Reiseliv
AS | | | |
| 71 | Tilskudd | 2 100 000 | | |
| | | | | |
950 | | Forvaltning av
statlig eierskap | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 10 700 000 | | |
| | | | | |
953 | | Kings Bay AS | | | |
| 70 | Tilskudd | 15 000 000 | | |
| | | | | |
1550 | | Konkurransetilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 80 934 000 | | |
| 23 | Klagenemnda for offentlige
anskaffelser | 5 387 000 | | |
2421 | | Innovasjon Norge | | | |
| 50 | Innovasjon - prosjekter,
fond | 383 000 000 | | |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond
| 10 000 000 | | |
| 70 | Bedriftsutvikling
og administrasjon | 435 300 000 | | |
| 71 | Nettverk, profilering
og reiseliv - programmer,
kan overføres | 405 000 000 | | |
| 72 | Forsknings- og
utviklingskontrakter, kan overføres | 265 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til innkjøpskonsortium
for kjøp av kraft,
kan overføres | 40 000 000 | | |
| 78 | Administrasjonsstøtte
for distriktsrettede såkornfond | 3 700 000 | | |
| 79 | Maritim utvikling, kan overføres | 15 500 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 6 328 648 000 |
| | | | | |
| | | | | |
Inntekter |
3900 | | Nærings- og handelsdepartementet | | | |
| 2 | Ymse inntekter
| 101 000 | | |
| | | | | |
3901 | | Styret for det
industrielle rettsvern | | | |
| 1 | Patentavgifter
| 118 000 000 | | |
| 2 | Varemerkeavgifter
| 55 000 000 | | |
| 3 | Designavgifter
| 3 700 000 | | |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester
| 8 700 000 | | |
| 6 | Diverse inntekter
| 100 000 | | |
| 7 | Avgifter knyttet
til NPI | 2 200 000 | | |
| | | | | |
3902 | | Justervesenet | | | |
| 1 | Gebyrinntekter
| 42 600 000 | | |
| 3 | Inntekter fra
salg av tjenester | 13 940 000 | | |
| 4 | Oppdragsinntekter
| 2 000 000 | | |
| | | | | |
3903 | | Norsk Akkreditering | | | |
| 1 | Gebyrinntekter
og andre inntekter | 25 900 000 | | |
| | | | | |
3904 | | Brønnøysundregistrene | | | |
| 1 | Gebyrinntekter
| 385 800 000 | | |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter
og andre inntekter | 30 000 000 | | |
| 3 | Refusjoner og
inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-
løsningen | 100 000 | | |
| | | | | |
3905 | | Norges geologiske
undersøkelse | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter
| 30 150 000 | | |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter
| 37 200 000 | | |
| | | | | |
3906 | | Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard | | | |
| 1 | Leie av bergrettigheter
og eiendommer | 200 000 | | |
| 2 | Behandlingsgebyr,
bergrettigheter og konsesjoner | 2 150 000 | | |
| | | | | |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet | | | |
| 1 | Gebyrer for skip
og offshoreinstallasjoner i NOR | 127 300 000 | | |
| 2 | Maritime personellsertifikater
| 9 000 000 | | |
| 3 | Diverse inntekter
| 5 000 000 | | |
| 4 | Gebyrer for skip
i NIS | 37 000 000 | | |
| 6 | Overtredelsesgebyr
| 22 500 000 | | |
| | | | | |
3908 | | Skipsregistrene | | | |
| 1 | Gebyrer NOR | 11 850 000 | | |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 300 000 | | |
| | | | | |
3961 | | Selskaper under
NHDs forvaltning | | | |
| 70 | Garantiprovisjon,
Statkraft SF | 14 800 000 | | |
| 71 | Garantiprovisjon,
Eksportfinans ASA | 9 000 000 | | |
| | | | | |
4550 | | Konkurransetilsynet | | | |
| 2 | Ymse inntekter
| 217 000 | | |
| | | | | |
5325 | | Innovasjon Norge | | | |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 000 | | |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner
| 40 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 1 044 808 000 |
| | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 900 postene
1 og 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post
1 | kap. 3901 postene 5, 6 og 7 |
kap. 902 post
1 | kap. 3902 postene 1 og 3 |
kap. 902 post
21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post
1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post
1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post
22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post
21 | kap. 3905 postene 1 og 2 |
kap. 907 post 1 | kap. 3907 postene 1 og 3 |
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av
statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning
av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige
aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen
i selskapene.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte
miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme
på 90 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post
71 Refusjon for miljøtiltak.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og
utviklingskontrakter | 100 mill. kroner |
2. gi tilsagn om tilskudd
på 115,96 mill. euro utover gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene
til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 159,26 mill. euro.
3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig
dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende
eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder
for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn
om lån fram til 31. desember 2010. Fullmakten har som forutsetning
at:
a) Eksportfinans
ASA fram til 31. desember 2010 kan gi tilsagn om lån ved eksport
av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider
som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.
b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for
ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings-
og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer
for ordningen.
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt
bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger
o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye
garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer
og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar
ikke overstiger 340 mill. kroner.
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs
ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel
III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under
beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:
X
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til
romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
XI
Fullmakt til å avhende og bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2010 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 102 296 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 11 400 000 | | |
| 70 | Tilskudd diverse
formål, kan overføres | 500 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 8 250 000 | | |
| | | | | |
1001 | | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 9 260 000 | | |
| | | | | |
1030 | | Fiskeridirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 331 900 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 4 650 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 1 600 000 | | |
| | | | | |
1050 | | Diverse fiskeriformål | | | |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 2 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring
for fiskere | 13 000 000 | | |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 | | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene, kan overføres | 54 000 000 | | |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan overføres | 1 400 000 | | |
| | | | | |
2415 | | Innovasjon Norge,
fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | | | |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram, kan overføres | 75 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 617 396 000 |
| | | | | |
Inntekter |
4000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | |
| 1 | Refusjoner | 10 000 | | |
| 4 | Refusjoner eksterne
prosjekter | 6 442 000 | | |
| | | | | |
4030 | | Fiskeridirektoratet | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter
| 10 000 | | |
| 2 | Salg av registre,
diverse tjenester | 98 000 | | |
| 4 | Fangstinntekter
Overvåkingsprogrammet | 10 000 | | |
| 5 | Gebyr kjøperregistrering
| 526 000 | | |
| 6 | Forvaltningssanksjoner
havbruk | 810 000 | | |
| 8 | Gebyr havbruk
| 12 322 000 | | |
| 9 | Innmeldingsgebyr
Merkeregisteret | 2 374 000 | | |
| 12 | Gebyr fiskeflåten
| 3 447 000 | | |
| 13 | Inntekter vederlag
oppdrettskonsesjoner | 360 000 000 | | |
| 14 | Refusjoner | 10 000 | | |
| 20 | Forvaltningssanksjoner
fiskeflåten | 10 000 | | |
| 22 | Inntekter ordningen
fiskeforsøk og veiledning | 4 650 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 390 719 000 |
| | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1000 post
21 | kap. 4000 post 4 |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
Rammeområde 11
(Landbruk)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
1100 | | Landbruks- og
matdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 128 320 000 | | |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan
overføres, kan nyttes under post 50 | 2 835 000 | | |
| 50 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter | 255 000 | | |
| | | | | |
1112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | | | |
| 50 | Kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet | 85 651 000 | | |
| 51 | Kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | 65 440 000 | | |
| 52 | Støtte til fagsentrene,
Bioforsk | 19 017 000 | | |
| | | | | |
1115 | | Mattilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 1 156 717 000 | | |
| 22 | Reguleringspremie
til kommunale og fylkeskommunale
pensjonskasser | 7 224 000 | | |
| 23 | Særskilte prosjekt, kan overføres | 9 001 000 | | |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | 1 131 000 | | |
| | | | | |
1138 | | Støtte til organisasjoner
m.m. | | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | 20 447 000 | | |
| 71 | Internasjonalt
skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og
prosesser, kan overføres | 7 873 000 | | |
| | | | | |
1139 | | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | | | |
| 70 | Tilskudd til miljø-
og ressurstiltak, kan overføres | 15 655 000 | | |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres | 19 929 000 | | |
| | | | | |
1141 | | Kunnskapsutvikling
m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket | | | |
| 50 | Næringsøkonomisk
dokumentasjon og analyse | 23 142 000 | | |
| 52 | Kunnskapsutvikling
og kunnskapsformidling om
arealressurser, skog og landskap | 94 970 000 | | |
| | | | | |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 171 122 000 | | |
| 60 | Tilskudd til veterinærdekning
| 118 879 000 | | |
| 70 | Tilskudd til beredskap
i kornsektoren, kan overføres | 361 000 | | |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 302 000 | | |
| 73 | Tilskudd til erstatninger
m.m. ved tiltak mot dyre- og
plantesykdommer, overslagsbevilgning | 45 610 000 | | |
| 74 | Tilskudd til prosjekt
innen planteforedling og
oppformering, kan overføres | 15 096 000 | | |
| 75 | Kompensasjon til
dyreeiere som blir pålagt beitenekt | 1 000 000 | | |
| | | | | |
1144 | | Regionale og lokale
tiltak i landbruket | | | |
| 77 | Regionale og lokale
tiltak i landbruket, kan overføres | 4 292 000 | | |
| | | | | |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 39 519 000 | | |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold, kan overføres | 6 958 000 | | |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer
| 702 000 | | |
| 71 | Omstillingstiltak
i Indre Finnmark, kan overføres | 10 304 000 | | |
| 82 | Radioaktivitetstiltak, kan overføres | 2 500 000 | | |
| | | | | |
1148 | | Naturskade - erstatninger
og sikring | | | |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | 87 000 000 | | |
| | | | | |
1149 | | Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet
for skogbruket | 3 271 000 | | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings-
og klimatiltak i
skogbruket m.m., kan overføres | 66 485 000 | | |
| | | | | |
1150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | | | |
| 50 | Fondsavsetninger
| 1 012 753 000 | | |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | 269 600 000 | | |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | 2 195 600 000 | | |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 7 537 619 000 | | |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 207 930 000 | | |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 704 704 000 | | |
| | | | | |
1151 | | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklings-
og investeringsfondet | 29 900 000 | | |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid
| 6 200 000 | | |
| 75 | Kostnadssenkende
og direkte tilskudd, kan overføres | 63 100 000 | | |
| 79 | Velferdsordninger
| 1 800 000 | | |
| | | | | |
1161 | | Statskog SF –
forvaltningsdrift | | | |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift
| 15 173 000 | | |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger
| 8 796 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 15 284 183 000 |
| | | | | |
Inntekter |
4100 | | Landbruks- og
matdepartementet | | | |
| 1 | Refusjoner m.m.
| 517 000 | | |
| | | | | |
4112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | | | |
| 30 | Husleie, Bioforsk
| 17 870 000 | | |
| | | | | |
4115 | | Mattilsynet | | | |
| 1 | Gebyr m.m. | 137 642 000 | | |
| 2 | Driftsinntekter
og refusjoner mv. | 4 921 000 | | |
| | | | | |
4138 | | Støtte til organisasjoner
m.m. | | | |
| 1 | Refusjoner m.m.
| 2 478 000 | | |
| | | | | |
4143 | | Statens landbruksforvaltning | | | |
| 1 | Driftsinntekter
m.m. | 34 551 000 | | |
| | | | | |
4147 | | Reindriftsforvaltningen | | | |
| 1 | Refusjoner m.m.
| 35 000 | | |
| | | | | |
4150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | | | |
| 85 | Markedsordningen for korn | 53 150 000 | | |
5576 | | Sektoravgifter
under Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen
| 606 143 000 | | |
| 71 | Totalisatoravgift
| 125 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 982 307 000 |
| | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2010 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1100 post
1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post
1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post
1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp
og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg
av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen,
post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng
med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade – erstatninger
og sikring | |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 34,7 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2010 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil
8 mill. kroner.
VI
Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)
§ 1 Stortinget samtykker i at Landbruks- og
matdepartementet i 2010 kan:
a) oppkreve
matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:
1. Avgift på norsk produsert
kjøtt med en sats på kr 0,49 per kg.
2. Avgift på norsk produsert melk med en
sats på kr 0,0634 per liter.
3. Avgift på andre norsk produserte animalia
med en sats på 1,92 pst.
4. Avgift på norsk produserte vegetabilier
med en sats på 0,80 pst.
5. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy
med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn råstoff.
6. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy
med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn.
7. Avgift på fisk tatt om bord på norsk
fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på
kr 14,60 per mottatt tonn.
8. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk
med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn fisk til slakting.
9. Avgift på importert fisk og fiskevarer
med en sats på kr 14,60 per tonn.
10. Avgift på importerte råvarer, unntatt
fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.
11. Avgift på importerte ferdigvarer og
halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst.
b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll
med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon
og planter som ikke er mat.
§ 2 Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn
og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember
2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21,
lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30a, lov 4. desember
1992 nr. 130 om husdyravl § 6a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer
og annet dyrehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr.
26 om kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikklova) § 18.
Oslo, i næringskomiteen, den 8. desember 2009
|
Terje Aasland |
|
|
leder og ordf. for kap. 900, 1000, 1100, 3900, 4000 og 4100 |
|
Else-May Botten |
Per Roar Bredvold |
Rigmor Andersen Eide |
ordf. for kap. 908, 2428 og 3908 |
ordf. for kap. 901, 902, 931, 3901 og 3902 |
ordf. for kap. 907, 1161, 1101 og 3907 |
Svein Flåtten |
Lillian Hansen |
Arne L. Haugen |
ordf. for kap. 1141, 1550 og 4550 |
ordf. for kap. 2415 |
ordf. for kap. 906, 1147, 1150, 1151, 3906, 4147, 4150 og 5576 |
Ingrid Heggø |
Alf Egil Holmelid |
Frank Bakke Jensen |
ordf. for kap. 913, 934, 938, 950, 2421, 2426, 3950, 3961 og 5325 |
ordf. for kap. 905, 1112, 1148, 3905 og 4112 |
ordf. for kap. 903, 1143, 3903, 4143 og 5575 |
Harald T. Nesvik |
Irene Lange Nordahl |
Elisabeth Røbekk Nørve |
ordf. for kap. 909, 1030, 1050 og 4030 |
ordf. for kap. 922, 937, 1115, 1144 og 4115 |
ordf. for kap. 904, 924, 929 og 3904 |
|
Torgeir Trældal |
|
|
ordf. for kap. 1138, 1139, 1149 og 4138 |
|