Nedenfor følger en samlet oversikt over regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2011, slik det framgår av St.prp.
nr. 1 (2010–2011) med senere tillegg.
90–99-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
Oversikt over regjeringens forslag under
rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg. 3 |
Utgifter i hele kroner |
Kunnskapsdepartementet |
200 | | Kunnskapsdepartementet | 243 473 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 228 549 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 148 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 2 776 000 |
220 | | Utdanningsdirektoratet | 282 160 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 227 793 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 70 | 3 745 000 |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv., kan
overføres, kan nyttes under post 21 | 50 622 000 |
221 | | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene | 13 358 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 13 358 000 |
222 | | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 105 137 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 103 820 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 317 000 |
223 | | Sametinget | 35 420 000 |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 35 420 000 |
224 | | Senter for IKT i utdanningen | 85 448 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 50 370 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 35 078 000 |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 1 114 784 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 157 411 000 |
| 60 | Tilskudd til landslinjer | 173 567 000 |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan
overføres | 51 643 000 |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere
| 141 973 000 |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 41 377 000 |
| 67 | Tilskudd til opplæring i finsk | 8 318 000 |
| 68 | Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen | 218 776 000 |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen
| 251 878 000 |
| 70 | Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater
med spesielle behov | 29 564 000 |
| 71 | Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene | 9 705 000 |
| 72 | Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram | 4 958 000 |
| 73 | Tilskudd til studieopphold i utlandet | 9 730 000 |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 15 884 000 |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
| 1 194 716 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 136 724 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 35 000 000 |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 22 992 000 |
227 | | Tilskudd til særskilte skoler | 66 039 000 |
| 60 | Tilskudd til Moskvaskolen | 1 300 000 |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen leirskole | 5 205 000 |
| 70 | Tilskudd til Den franske skolen i Oslo | 6 460 000 |
| 71 | Tilskudd til internatdriften ved Krokeide videregående
skole | 22 331 000 |
| 72 | Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College | 28 164 000 |
| 73 | Tilskudd til opplæring i Kenya og Etiopia | 2 579 000 |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. . | 3 068 936 000 |
| 70 | Private grunnskoler, overslagsbevilgning | 1 227 842 000 |
| 71 | Private videregående skoler, overslagsbevilgning | 1 258 350 000 |
| 72 | Private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven,
overslagsbevilgning | 196 086 000 |
| 73 | Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning | 79 818 000 |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning | 22 141 000 |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning | 178 883 000 |
| 76 | Andre private skoler, overslagsbevilgning | 40 875 000 |
| 77 | Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning | 10 799 000 |
| 78 | Kompletterende undervisning, overslagsbevilgning | 26 334 000 |
| 79 | Toppidrett | 25 565 000 |
| 80 | Privatskoleorganisasjoner | 628 000 |
| 81 | Elevutveksling til utlandet | 1 615 000 |
229 | | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører
| 22 212 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 21 190 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 022 000 |
230 | | Kompetansesentre for spesialundervisning
| 700 261 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 639 433 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 52 989 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 7 839 000 |
252 | | EUs program for livslang læring | 183 525 000 |
| 70 | Tilskudd | 183 525 000 |
253 | | Folkehøyskoler | 658 581 000 |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 653 685 000 |
| 71 | Tilskudd til Folkehøgskolerådet | 3 725 000 |
| 72 | Tilskudd til nordiske folkehøyskoler | 1 171 000 |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | 211 700 000 |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 184 951 000 |
| 71 | Tilskudd til fjernundervisning | 13 304 000 |
| 72 | Tilskudd til Studiesenteret Finnsnes | 3 868 000 |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 9 577 000 |
255 | | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre
mv. . | 62 567 000 |
| 70 | Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
| 25 919 000 |
| 71 | Falstadsenteret | 15 184 000 |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 5 696 000 |
| 73 | Nansen Fredssenter | 5 155 000 |
| 74 | Narviksenteret | 1 697 000 |
| 75 | Det europeiske Wergelandsenteret | 6 916 000 |
| 76 | Raftostiftelsen | 2 000 000 |
256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
| 60 403 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 45 416 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 987 000 |
257 | | Program for basiskompetanse i arbeidslivet
| 86 278 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 70 | 5 000 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 81 278 000 |
258 | | Tiltak for livslang læring | 44 419 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 896 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 1 | 40 523 000 |
260 | | Universiteter og høyskoler | 25 037 200 000 |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 24 157 242 000 |
| 70 | Private høyskoler | 879 958 000 |
270 | | Studium i utlandet og sosiale formål
for studenter | 319 868 000 |
| 71 | Tilrettelegging av studier i utlandet | 14 673 000 |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 70 249 000 |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan
overføres | 234 946 000 |
276 | | Fagskoleutdanning | 55 158 000 |
| 72 | Annen fagskoleutdanning | 55 158 000 |
280 | | Felles enheter | 321 147 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 57 161 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 78 789 000 |
| 50 | Senter for internasjonalisering av høyere utdanning | 45 154 000 |
| 71 | Tilskudd til UNIS | 97 217 000 |
| 72 | Tilskudd til UNINETT | 23 247 000 |
| 73 | Tilskudd til NORDUnet, kan overføres | 19 579 000 |
281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler
| 443 303 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 313 795 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 15 849 000 |
| 50 | Tilskudd til Norges forskningsråd | 80 755 000 |
| 73 | Tilskudd til internasjonale programmer | 18 800 000 |
| 78 | Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet | 14 104 000 |
283 | | Meteorologiformål | 319 506 000 |
| 50 | Meteorologisk institutt | 261 911 000 |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter | 57 595 000 |
285 | | Norges forskningsråd | 1 440 422 000 |
| 52 | Forskningsformål | 1 181 930 000 |
| 55 | Administrasjon | 258 492 000 |
286 | | Forskningsfond | 1 426 573 000 |
| 50 | Fondet for forskning og nyskaping, overføring til Norges
forskningsråd | 1 207 573 000 |
| 60 | Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning | 219 000 000 |
287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak
| 235 286 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 925 000 |
| 53 | NUPI | 4 077 000 |
| 56 | Ludvig Holbergs forskningspris | 9 100 000 |
| 57 | Basisbevilgning til samfunnsvitenskaplige forskningsinstitutter
| 168 858 000 |
| 71 | Tilskudd til andre private institusjoner | 31 926 000 |
| 73 | Niels Henrik Abels matematikkpris | 12 400 000 |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | 1 374 822 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 817 000 |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner | 203 312 000 |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning, kan
overføres | 1 136 673 000 |
| 74 | Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, kan overføres | 8 627 000 |
| 75 | UNESCO | 19 393 000 |
|
Kulturdepartementet |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. . | 210 041 000 |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning | 194 236 000 |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg, kan
overføres | 10 432 000 |
| 76 | Tilskudd til råd for tro og livssyn | 5 373 000 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
920 | | Norges forskningsråd | 1 337 000 000 |
| 50 | Tilskudd | 1 337 000 000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet |
1020 | | Havforskningsinstituttet | 605 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 316 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 289 400 000 |
1021 | | Drift av forskningsfartøyene | 181 350 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 123 890 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 57 460 000 |
1022 | | NIFES | 142 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 58 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 83 300 000 |
1023 | | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU | 488 730 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 000 000 |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd, kan
overføres | 321 060 000 |
| 51 | Tilskudd Veterinærinstituttet | 40 330 000 |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak, kan
overføres | 13 250 000 |
| 72 | Tilskudd Nofima, kan overføres | 70 760 000 |
| 74 | Tilskudd marin bioteknologi mv., kan
overføres | 32 800 000 |
| 75 | Tilskudd Akvariet i Bergen | 3 530 000 |
|
Landbruks- og matdepartementet |
1137 | | Forskning og innovasjon | 402 771 000 |
| 50 | Forskningsaktivitet | 217 528 000 |
| 51 | Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. . | 181 147 000 |
| 53 | Omstillingsmidler instituttsektoren mv. . | 4 096 000 |
|
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet |
1590 | | Kirkelig administrasjon | 690 284 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 201 008 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 616 000 |
| 70 | Demokratireformen, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 65 860 000 |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 203 430 000 |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene | 10 000 000 |
| 73 | Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke | 3 000 000 |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke | 1 000 000 |
| 75 | Trosopplæring, kan overføres, kan
nyttes under post 1 | 177 870 000 |
| 79 | Til disposisjon, kan overføres | 500 000 |
1591 | | Presteskapet | 864 298 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 858 285 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 013 000 |
1592 | | Nidaros domkirke m.m. . | 53 023 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 53 023 000 |
|
Statsbankene |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | 10 305 252 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 45 | 321 315 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 133 612 000 |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 4 661 211 000 |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 2 793 512 000 |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning | 532 741 000 |
| 72 | Rentestønad, overslagsbevilgning | 1 100 690 000 |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning | 404 420 000 |
| 74 | Tap på utlån | 350 000 000 |
| 76 | Startstipend for kvotestudenter, overslagsbevilgning | 7 751 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 16 | 54 493 351 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
3200 | | Kunnskapsdepartementet | 1 805 000 |
| 5 | Refusjon utdanningsbistand NORAD mv. . | 1 805 000 |
3220 | | Utdanningsdirektoratet | 10 331 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 3 488 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 6 843 000 |
3222 | | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 4 443 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 4 443 000 |
3224 | | Senter for IKT i utdanningen | 2 281 000 |
| 1 | Inntekter fra oppdrag mv. . | 2 281 000 |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 67 437 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 67 437 000 |
3229 | | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører
| 2 459 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 1 485 000 |
| 61 | Refusjon fra fylkeskommuner | 974 000 |
3230 | | Kompetansesentre for spesialundervisning
| 66 562 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 52 989 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 13 573 000 |
3256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
| 10 943 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 9 705 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 1 238 000 |
3280 | | Felles enheter | 2 020 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 10 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 2 010 000 |
3281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler
| 37 250 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 37 250 000 |
3286 | | Forskningsfond | 3 944 960 000 |
| 85 | Avkastning - Fondet for forskning og nyskaping | 3 725 960 000 |
| 86 | Avkastning - Regionale forskningsfond | 219 000 000 |
3287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak
| 21 500 000 |
| 85 | Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond | 12 400 000 |
| 86 | Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond | 9 100 000 |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | 4 794 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 4 794 000 |
4020 | | Havforskningsinstituttet | 289 400 000 |
| 3 | Oppdragsinntekter | 289 400 000 |
4021 | | Drift av forskningsfartøyene | 57 460 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 57 460 000 |
4022 | | NIFES | 84 110 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 83 300 000 |
| 2 | Laboratorieinntekter | 810 000 |
4590 | | Kirkelig administrasjon | 39 042 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 11 426 000 |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 27 616 000 |
4591 | | Presteskapet | 19 984 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 13 971 000 |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 6 013 000 |
4592 | | Nidaros domkirke m.m. . | 18 985 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 15 846 000 |
| 3 | Leieinntekter m.m. . | 3 139 000 |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | 144 674 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 24 000 000 |
| 29 | Termingebyr | 27 265 000 |
| 89 | Purregebyrer | 93 409 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5610 | | Renter av lån til Nofima AS | 1 292 000 |
| 80 | Renter | 1 292 000 |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse for utdanning
| 4 606 550 000 |
| 80 | Renter | 4 606 550 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 16 | 9 438 282 000 |
| | Netto rammeområde 16 | 45 055 069 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 200 post 1 | kap. 3200 post 2 |
kap. 220 post 1 | kap. 3220 post 2 |
kap. 221 post 1 | kap. 3221 post 2 |
kap. 222 post 1 | kap. 3222 postene 2 og 61 |
kap. 224 post 1 | Kap. 3224 post 1 |
kap. 229 post 1 | kap. 3229 postene 2 og 61 |
kap. 230 post 1 | kap. 3230 post 2 |
kap. 256 post 1 | kap. 3256 post 2 |
kap. 280 post 1 | kap. 3280 post 2 |
kap. 280 post 21 | kap. 3280 post 1 |
kap. 281 post 1 | kap. 3281 post 2 |
kap. 286 post 50 | kap. 3286 post 85 |
kap. 286 post 60 | kap. 3286 post 86 |
kap. 287 post 56 | kap. 3287 post 86 |
kap. 287 post 73 | kap. 3287 post 85 |
kap. 2410 post 1 | kap. 5310 post 3 |
1. overskride bevilgningene
til oppdragsvirksomhet på postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
2. bruke inntekter fra salg av eiendom
ved universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler
til undervisnings- og forskningsformål ved den samme virksomheten.
3. gi Norges forskningsråd fullmakt til
å kjøpe og avhende eiendommer. Salgsinntekter blir ført til eiendomsfondet
til Forskningsrådet.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2011 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme
(i mill. kroner) |
220 | | Utdanningsdirektoratet | |
| 70 | Tilskudd til læremidler m.v. | 20,0 |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 60,0 |
270 | | Studium i utlandet og sosiale formål for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 184,0 |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 52 | Forskningsformål | 37,5 |
2. gi tilsagn om å
utbetale støtte for første halvår 2012 (andre halvdelen av undervisningsåret 2011–2012)
etter de satsene som blir fastsatt andre halvår 2011 (første halvdelen
av undervisningsåret 2011–2012), jf. kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning, postene 70 Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72
Rentestøtte og 90 Økt lån og rentegjeld samt kap. 5617 Renter fra
Statens lånekasse for utdanning, post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend
første halvår 2012 (andre halvdelen av undervisningsåret 2011–2012)
etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2011 (første
halvdelen av undervisningsåret 2011–2012), jf. kap. 2410 Statens
lånekasse for utdanning, post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
4. gi tilsagn om å utbetale tillegg til
utdanningslånet for 2011 med 4 000 kroner per måned i opptil to
måneder for studenter som deltar i undervisning som er omfattet
av ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning, postene 72 Rentestøtte og 90 Økt lån og rentegjeld
samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning, post
80 Renter.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder
seg opp til eksamen, og kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringsloven § 3-5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret
skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp til
eksamen, skal betale 367 kroner dersom privatisten ikke har prøvd
seg i faget tidligere som privatist eller elev, og 752 kroner ved
forbedringsprøver. Kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringsloven § 3-5, skal betale 752 kroner per prøve dersom
kandidaten ikke har gått opp tidligere, og 1 504 kroner ved senere
forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet i 2011 kan gi
universiteter og høyskoler fullmakt til å:
a. opprette
nye selskap og delta i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.
b. bruke overskudd av oppdragsvirksomheten
til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskap eller ved deltagelse
i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.
c. bruke utbytte fra selskap som virksomheten har
kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten
eller til kapitalinnskudd.
d. bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap
som virksomheten har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet
eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller
til kapitalinnskudd.
3. Kunnskapsdepartementet i 2011 kan gi
Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å inngå avtaler om
leveranser til å gjennomføre moderniseringen i Statens lånekasse
for utdanning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post
45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold. Fullmakten gjelder innenfor
en samlet kostnadsramme for prosjektet på 814 mill. kroner, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Kunnskapsdepartementet..
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd | 107,5 mill. kroner |
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1020 postene 1 og 21 | kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 postene 1 og 21 | kap. 4021 post 1 |
kap. 1022 postene 1 og 21 | kap. 4022 post 1 |
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1590 post 1 | kap. 4590 post 2 |
kap. 1590 post 21 | kap. 4590 post 3 |
kap. 1591 post 1 | kap. 4591 post 2 |
kap. 1591 post 21 | kap. 4591 post 3 |
kap. 1592 post 1 | kap. 4592 postene 2 og 3 |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Hadia Tajik, Knut Petter Torgersen, Truls
Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein
Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel
Hagen, fra Senterpartiet, Johannes Rindal, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til partienes respektive merknader under rammeområde 16 i finansinnstillingen, Innst.
2 S (2010–2011), om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011.
Komiteen viser også til de prioriteringene
som framgår av oversiktene under punkt 2.6 og punkt 6 nedenfor.
Punkt 2.6 gjengir partienes alternative budsjettforslag i finansinnstillingen
fordelt på aktuelle kapitler/poster. Punkt 6 gjengir regjeringspartienes
endringsforslag i den foreliggende faginnstillingen.
Komiteen viser for øvrig til
merknadene neden-for hva angår partifraksjonenes hovedprioriteringer
på rammeområde 16 Kirke, utdanning og forsk-ning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Prop. 1 S (2010–2011) som bekrefter at regjeringen har store
ambisjoner på vegne av kunnskapsnasjonen Norge.
Flertallet viser til at norsk
utdanningspolitikk i det store og det hele har vært en suksesshistorie. Lik
rett til utdanning innebærer at Norge i dag er et av landene i verden
med høyest utdanningsnivå. Den bevisste og aktive satsingen på kunnskap
til hele folket har resultert i et av verdens mest produktive og
omstillingsdyktige arbeidsliv. Det har også gjort oss til et samfunn med
relativt små forskjeller og lavt konfliktnivå.
Flertallet vil peke på at alt
tyder på at kunnskap og kompetanse blir en enda viktigere faktor
i arbeidslivet i framtida, og at forskning kommer til å spille en
sentral rolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Flertallet vil
også understreke at utdanning og forskning er en forutsetning for
å møte både de globale utfordringene – herunder klima- og fattigdomsproblemer –
og de nasjonale utfordringene – som handler om å fornye, forbedre
og forsterke velferdssamfunnet og å skape grunnlag for nye og framtidsrettede
arbeidsplasser.
Flertallet har som mål at Norge
skal bli et av verdens mest nyskapende, kunnskapsbaserte og omstillingsdyktige
samfunn innenfor de områdene der vi har fortrinn. Flertallet mener
at en sterk kunnskapsnasjon må bygge på et utdanningssystem av høy
kvalitet som muliggjør livslang læring, og som bidrar til at samfunnet
får tilført den kompetansen som er nødvendig for hele tiden å kunne
ligge i forkant.
Flertallet vil derfor sikre alle
tilgang til utdanning og kunnskap, slik at vi som nasjon og enkeltmennesker
kan bruke alle de mulighetene som ligger i oss.
Flertallet har store
ambisjoner på vegne av alle elever. Fellesskolen skal bidra til
at alle barn og unge møter utfordringer, opplever mestring og blir
best mulig rustet til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet. Flertallet mener
at skolen skal møte elevene med forventninger og tydelige læringskrav,
og at skolen skal bidra til å gi like muligheter til alle. Det innebærer
også at skolen skal se hele mennesket slik at elevene får mulighet
til å utvikle seg både teoretisk, praktisk, fysisk og estetisk.
Flertallet viser til at det er
mye å være stolt over i norsk grunnopplæring, men er likevel bekymret
over at mange elever ikke mestrer grunnleggende ferdigheter og at
frafallet i videregående opplæring er for høyt. Dette har store konsekvenser
for den enkelte og for samfunnet. Flertallet mener
at fullført videregående opplæring gir den beste plattformen for
å være rustet til arbeidsliv og videre utdanning.
Flertallet viser til at regjeringen
har gjennomført og gjennomfører en lang rekke gode tiltak for å
heve kvaliteten i grunnopplæringen. Sentralt er tidlig innsats,
flere timer i de viktigste fagene, leksehjelp og kompetanseheving
for lærere og skoleledere.
Flertallet er svært tilfreds
med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte og har bred tilslutning
blant lærere, skoleledere, elever, foreldre og skoleeiere. Flertallet mener
at skolen er for viktig til å la elevene være gjenstand for politiske
eksperimenter. Skolen må ha tid og ro til å gjennomføre langsiktig
utviklingsarbeid og til å konsentrere seg om de mest sentrale oppgavene.
Flertallet mener at de viktigste
ressurspersonene i skolen er lærere og skoleledere. Flertallet er
derfor fornøyd med at det er innført ny lærerutdanning med mer spesialisering
på fag og trinn. Utvidelse av tilbudet om rektorutdanning vil utvilsomt
føre til bedre og mer motiverte skoleledere. Flertallet viser
også til at det høsten 2010 er sendt ut på høring forslag om nye kompetansekrav
for lærere.
Flertallet viser til Prop. 1
S (2010–2011) og vil spesielt trekke frem disse hovedprioriteringene:
2,75 mrd. kroner
i vekst i frie inntekter til kommunesektoren muliggjør et løft i
skolebudsjettene.
425 mill. kroner til målrettede tiltak
for økt gjennomføring i videregående opplæring, herunder prosjektet
NyGIV.
400 mill. kroner til etter- og videreutdanning
av lærere og skoleledere. Noen av midlene i NyGIV er også tiltenkt
målrettede kompetansehevingstiltak.
2 mrd. kroner til utvidet investeringsramme
for rentekompensasjonsordningen for opprustning av skolebygg og
svømmeanlegg.
Tilbud om 2 timer gratis leksehjelp i uka
til alle elever på 1.–4. årstrinn og én ekstra uketime på barnetrinnet,
f.o.m. høsten 2010 (356 mill. kroner) Dette er en del av strategien
for å utvikle den helhetlige skoledagen.
Flertallet mener at disse tiltakene
– sammen med alt det andre gode utviklingsarbeidet som foregår i
grunnopplæringen – legger til rette for kvalitetsforbedringer og
mer sosial utjevning.
Flertallet viser også til at
regjeringen i løpet av 2011 vil legge fram meldinger for Stortinget om
henholdsvis ungdomsskolen og det spesialpedagogiske støtteapparatet. Flertallet mener
at dette er viktige områder som trenger et kvalitetsløft.
I en periode preget av økonomisk usikkerhet
er det viktig med tiltak for å hindre utstøting fra arbeidslivet.
Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal medvirke til
å styrke lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter blant voksne arbeidstakere
og arbeidssøkere. Flertallet viser til at den økte
bevilgningen på 10 mill. kroner til BKA foreslås videreført.
Flertallet mener at
god og stabil finansiering er avgjørende for at universiteter og
høyskoler skal kunne drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning
av høy kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud. Flertallet vil også
understreke behovet for mer profilerte institusjoner og mer robuste
fagmiljø i sektoren. Flertallet viser i den sammenheng
til at det er foreslått å videreføre bevilgningen på 50 mill. kroner
til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK).
Flertallet viser til at budsjettproposisjonen
innebærer at det i 2011 kan opprettes 2 200 nye studieplasser. Dette
er i tråd med den demografiske utviklingen og tilbakemeldingene fra
sektoren. Flertallet forventer at de nye studieplassene
opprettes slik det er tiltenkt.
Høy kvalitet i forskning er grunnlaget for videre utvikling
av samfunnet. Flertallet vil påpeke at det har vært
en kraftig økning i investeringene i forsk-ning og utvikling i Norge,
med en realøkning på om lag 27 pst. i regjeringsperioden.
Flertallet påpeker likevel at
det er nødvendig å styrke vår forskningsevne ytterligere i årene framover.
Flertallet viser til at det foreslås
å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning med 3 mrd.
kroner. Dette innebærer en økt avkastning på om lag 100 mill. kroner
i 2011. Fra og med neste år vil samlet kapital i fondet være på
80 mrd. kroner. Flertallet viser til at fondet er mer
enn doblet i vår regjeringsperiode.
Flertallet viser videre til at
regjeringen øker innsatsen for utdanningsforskning gjennom å bevilge
65 mill. kroner til dette formålet. Flertallet understreker
behovet for mer kunnskap omkring skolen og hva som foregår innenfor klasserommets
fire vegger. Flertallet mener at økt satsing på utdanningsforsking
er i tråd med regjeringens målsetting om at utdanningspolitikken
skal være kunnskapsbasert.
Lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og
sosial bakgrunn er en av bærebjelkene i regjeringens politikk. Flertallet viser
til at regjeringen viderefører den historiske satsingen på studentboliger
gjennom å finansiere om lag 1 000 nye hybelenheter i 2011. Flertallet er også
tilfreds med at kostnadsrammen for nye boliger økes med 100 000
kroner. Dette bidrar til at det kan bygges boliger av god kvalitet
som tar hensyn til miljøet og kravene om universell utforming.
Flertallet vil også trekke fram
at regjeringen foreslår å bedre støtteordningene til utdanning for
studenter med nedsatt funksjonsevne. Dette er et riktig og viktig
tiltak som vil bidra til at prinsippet om lik rett til utdanning
forsterkes ytterligere.
Flertallet mener at
Den norske kirke er en viktig bærer av den kristne kulturarven og
spiller en betydelig rolle som verdiformidler og verdiinstitusjon.
Flertallet vil i denne sammenheng
vise til St.meld. nr 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke,
som bygger på det brede kirkeforliket mellom de politiske partiene
på Stortinget 10. april 2008, og som innebærer at det er lagt til rette
for å gjennomføre endringer i relasjonen mellom staten og Den norske
kirke.
Flertallet viser til at avtalepartene
er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål
er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd
til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.
Den politiske avtalen bygger på at det skal
gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke som skal sikre
kirkens organer sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkens
medlemmer. Flertallet vil understreke at demokratireformen
skal bidra til at endringene i statskirkeordningen ikke svekker kirkemedlemmenes
tilhørighet til og innflytelse over Den norske kirke.
Flertallet viser til at reform
av kirkens trosopplæring har vært et prioritert område i arbeidet med
å videreutvikle Den norske kirke de senere årene. Flertallet er
tilfreds med at det i 2011 legges opp til en betydelig økning på
27 mill. kroner til trosopplæringsreformen. Dette innebærer at lokale
menigheter kan styrke barne- og ungdomsarbeidet.
Kirkepolitikken skal understøtte Kirkemøtets mål
og strategier for Den norske kirke, og flertallet viser
i denne forbindelse til at ved siden av gjennomføringen av demokrati-
og trosopplæringsreformen har Kirkemøtet for de nærmeste årene gjort
vedtak om særlige satsingsområder for utviklingen av diakoni, kirkemusikk
og kultur, gudstjenesteliv og samisk kirkeliv. Flertallet mener
det er viktig at Den norske kirke stimuleres til kontinuerlig fornyelse i
møte med et samfunn og en verden i rask endring.
Med bakgrunn i den politiske avtalen 10. april 2008
vil flertallet understreke at finansieringen av kirken
fremdeles skal være basert på offentlige bevilgninger, med hovedfinansiering over
kommunebudsjettene. Flertallet mener derfor at en
styrket kommuneøkonomi er det viktigste bidraget for en styrket
kirkeøkonomi og for ivaretakelse av kirkebyggene. Flertallet viser
til at regjeringen foreslår å utvide investeringsrammen for den
statlige rentekompensasjonsordningen med 400 mill. kroner. Dette
bidrar ytterligere til å bevare noen av de viktigste kulturskattene
Norge har.
Flertallet mener at en velfungerende
prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn, er blant de
viktigste forutsetningene for å opprettholde Den norske kirke som
landsdekkende kirke. Flertallet viser til at bevilgningen til
prestetjenesten øker med 5 mill. kroner i 2011. Dette er et viktig
tiltak som innebærer en reell styrking av det kirkelige tilbudet.
Gjennom de senere årene er rekrutteringssituasjonen
i presteskapet blitt vanskeligere, og flertallet understreker
at styrket rekruttering må være en prioritert oppgave framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at norske utdannings- og forskningsinstitusjoner bør ligge i verdenstoppen. Innsatsen
på området må gjenspeile at arbeidsplassene i det fremtidige norske
arbeidslivet i stor grad vil være kunnskapsintensive.
Disse medlemmer mener
utdannings- og forskningssektoren må få de ressursene som kreves for
at den kan bli en seriøs aktør i konkurransen om de gode hjernene.
Dersom vi skal opprettholde velferd og velstand fremover, må vi
erstatte den stadig fallende andelen av statens inntekter som petro-leumsnæringen
utgjør i dag. Fremskrittspartiet er seg bevisst denne utfordringen og
har derfor en styrking av real- og teknologifag som hovedprioritet
i sin utdannings- og forskningspolitikk. Blant våre tiltak er etablering
av 160 nye studieplasser innen teknologiutdanning. I alt styrker
vi UH-sektoren med 210 mill. kroner.
Også innen velferdssektoren vil Norge mangle kompetent
arbeidskraft i tiden som kommer. Derfor er det behov for et løft
både innen faglærte disipliner som hjelpepleiere, og for personell
med høyere utdanning som sykepleiere. Også her vil vi etablere 160
nye studieplasser.
Disse medlemmer viser til at
Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren,
men resultatet plasserer oss ikke blant verdens ledende nasjoner.
Vi putter mye ressurser inn, men får ikke tilstrekkelige resultater
ut. Derfor er det nødvendig med systemendringer for å styrke kvaliteten
i skolen og heve nivået på læringsresultatene. Det krever at det tilrettelegges
for miljøer som vil tenke utradisjonelt og fremtidsrettet. Den norske
skolen må i større grad vise at den er relevant, både for eleven
og for arbeidslivet. Fremskrittspartiet prioriterer derfor i årets
budsjett å i større grad involvere aktører fra næringslivet i skolen
slik at en kan dra nytte av kompetansen og kunnskapen derfra. Videre
satser Fremskrittspartiet på en styrking av kompetansen til karriereveilederne
i skolen slik at disse bedre kan veilede elevene i takt med arbeidslivets
modernisering og utvikling. Fremskrittspartiets hovedbekymring innenfor
skolepolitikken er at den tilpassede opplæringen elevene har krav
på ikke er tilfredsstillende oppfylt. Dette har resultert i en skole
hvor talentene blant elevene ikke får utfolde seg, det faglige nivået
gjennomgående er under internasjonalt gjennomsnitt og de svakeste elevene
faller fra. Vi vil derfor forsterke undervisningspersonalets kompetanse
i forhold til å bli dyktigere klasseledere, samt til å bli bedre
i stand til å praksisrette de teoretiske fagene. Etter- og videreutdanning
av undervisningspersonalet er derfor viktig, samtidig som en prioriterer en
vesentlig styrking av dagens rådgivningstjeneste. Fremskrittspartiet
vil også arbeide for en bedre lærlingordning, der særlig offentlig
sektor må ta et større ansvar.
Disse medlemmer legger videre
vekt på å heve fagutdanningens status og understreker at praktisk
kompetanse er like viktig som teoretisk kompetanse. Da er det viktig
med dyktige faglærere, og som et ledd i etter- og videreutdanningen
for lærere ønsker Fremskrittspartiet en hospiteringsordning for
denne gruppen lærere.
Gode hoder er viktig å ta vare på. Derfor er
lik rett til utdanning viktig for Fremskrittspartiet. Disse
medlemmer vil utvide studielånsordningen, slik at også førsteårsstudenter
i BRIK-landene og USA får rett til studielån, og slik at barnevernsbarn
gis rett til studielån.
Disse medlemmer mener samspillet
mellom utdanning, forskning og næringsliv må styrkes. Evnen til
innovasjon og kommersialisering av ideer og forskningsresultater
må styrkes, og verktøyene for å intensivere kunnskapsinvesteringer
må bli bedre. Et ledd i dette er en ytterligere satsing på Skattefunn
og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) der BIA styrkes med 40 mill.
kroner. Fremskrittspartiet foreslår også 12 mill. kroner ekstra
til Yngre fremragende forskere.
Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett
foreslått å styrke Fondet for forskning og nyskaping med 20 mrd.
kroner. 10 mrd. kroner øremerkes relevante og fornuftige forskningsprosjekter
innen petroleumssektoren. Avkastningen skal gå til målrettet forskning
bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien
for oljeleting og annen energiforskning.
Fremskrittspartiet er opptatt av den viktige
rollen kirkelig aktivitet i lokalsamfunnene har, og vil ha en fri
og selvstendig folkekirke. Fremskrittspartiet foreslår derfor i
sitt alternative budsjett å øke posten til kirkelig virksomhet i kommunene,
samt øke overføringen til presteskapet, for slik å sørge for at
man kan ansette flere prester, og redusere det formidable presset
som er på prestene i dag. Fremskrittspartiet vil også ha en bedre
IKT-satsing innen kirken, og en styrking av trosopplæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har prioritert utdanning
og forskning som en grunnleggende forutsetning for bærekraftig vekst. Høyres
ambisjon for skolen er at den skal gi alle elever et solid kunnskapsmessig
fundament for å kunne ta videre utdanning og skaffe seg en trygg jobb.
Satsing på utdanning er det viktigste tiltaket for å forebygge frafall
og motvirke sosiale forskjeller. Bevilgningene til universiteter
og høyskoler foreslås økt med 150 mill. kroner og det foreslås 250
mill. kroner i økte bevilgninger til Forskningsrådet. Satsing på
kunnskap forutsetter dyktige lærere. Høyre har foreslått et system
med rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere og starter
opptrapping i 2011 der det settes av midler til et kunnskapsløft
for lærere med 800 mill. kroner til etter- og videreutdanning. Høyre
foreslår en omdisponering over Kommunaldepartementets budsjett der
midler til frukt-og grønt-ordning og leksehjelp foreslås avviklet
til fordel for to nye timer på barnetrinnet i basisfag, samtidig
som det foreslås avsatt 160 mill. kroner til leksehjelp på ungdomstrinnet.
Disse medlemmer mener at Norge
har et godt utgangspunkt for å sikre en skole av høy kvalitet. Likevel
er det slik at resultatene ikke står i forhold til ressursinnsatsen.
Bedring av kvalitet og oppfølging i grunnutdanningen er den viktigste forutsetningen
for at flere skal få brukt sine evner og komme seg inn i et arbeidsliv
som setter store krav til omstillingsevne. Fortsatt går en av fem
elever ut av grunnskolen uten å beherske norsk godt nok til å kunne
ta høyere utdanning, og så mye som en av tre elever slutter eller
fullfører uten å bestå videregående opplæring. Skolen skal ikke
reprodusere sosiale skiller, men sette elevene i stand til å lære
mer uavhengig av deres bakgrunn. For å lykkes med dette er det svært
avgjørende at skolen får mulighet å prioritere det viktigste først.
Skolen kan ikke fjerne alle ulikheter, men kan sørge for at alle
får like og reelle muligheter til å realisere sine evner. Sammenlignet
med sine jevnaldrende i mange europeiske land underpresterer norske
elever i sentrale fag. Frafall i videregående skole er et stort
problem både for den enkelte og for samfunnet. Skolen må møte norske
elever med minst like høye forventninger som elevene har til seg selv.
God tilpasset opplæring og mer fleksible løp i videregående opplæring
er viktig for å gi flere elever positive mestringsopplevelser.
Høyre har høyere ambisjoner for norsk skole. Disse
medlemmer mener at for å bedre elevenes læringsutbytte og
få ned frafallet må det satses på en serie tiltak; flere skoletimer, større
satsing på basisferdigheter i skolen, leksehjelp når elevene trenger
det mest og opptrapping av etter- og videreutdanning for lærere.
Disse medlemmer har merket seg
at resultatene på de nasjonale prøvene i 2010 viser at mange elever
fortsatt sliter med lesing. Det innebærer at hver femte elev fortsatt
har så dårlige leseferdigheter at det går ut over evnen til læring og
det å kunne tilegne seg ny kunnskap. Grunnleggende ferdigheter er
verktøy for all annen læring, og svake grunnleggende ferdigheter
er også en sterkt medvirkende årsak til det store frafallet i videregående
opplæring. Disse medlemmer viser til at Høyre vil
innføre to nye skoletimer på barnetrinnet fra høsten 2011 for å styrke
opplæringen i basisfag som matematikk og norsk. I motsetning til
frivillig leksehjelp vil nye timer i skolen komme alle elever til
gode.
Disse medlemmer mener ungdomstrinnet
for mange elever er den kritiske fasen. Det legges derfor til rette
for leksehjelp på ungdomstrinnet basert på lokale ønsker og behov.
Leksehjelp på 8.-10. trinn er et målrettet tiltak som kan bidra
til mindre frafall. Derfor vil Høyre prioritere leksehjelp på ungdomstrinnet. Disse
medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett, der
det foreslås å bevilge 160 mill. kroner til dette formål.
Disse medlemmer stiller seg uforstående
til at regjeringen opprettholder forslaget om å fjerne tilskuddet
til kjøp av PC for elever med dysleksi. Personlig PC er et helt
nødvendig hjelpemiddel for elever med dysleksi. Dysleksi har en
høy arvelig komponent og dyslektikere er overrepresentert i lavinntektsfamilier.
Forslaget vil forsterke sosiale forskjeller. Avviklingen av denne
støtteordningen er også stikk i strid med enhver satsing på bedre
basisferdigheter i lesing og skriving og målet om tidlig innsats
for elever med særskilt behov for oppfølging de første årene i skolen. Disse
medlemmer foreslår derfor å reversere regjeringens kutt,
og legger inn 20 mill. kroner i sitt alternative budsjett for å opprettholde
tilskudd til kjøp av nødvendig PC for elever med dysleksi.
Disse medlemmer vil peke på at
skolens samfunnsoppdrag – å danne og å utdanne – er avhengig av
at vi har et tilstrekkelig antall lærere med god kompetanse. Nøkkelen
til bedre læringsutbytte for elevene er faglig trygge, ambisiøse og
motiverte lærere. Denne regjeringen ser ikke ut til å ta en voksende
og alvorlig rekrutteringsutfordring i skolen nok på alvor. Regjeringspartiene
har stemt ned gjentatte forslag fra Høyre om blant annet systematisk
etter- og videreutdanning og rekrutterings- og seniortiltak for lærere.
Økt timetall og et stort antall lærere som skal gå av med pensjon
de nærmeste 10–15 årene, kan gi lærerkrise om regjeringen ikke møter
dette med forsterkede tiltak. Utdanningstakten må opp samtidig som
det må settes inn betydelig økte midler til etter- og videreutdanning
for å sikre nye generasjoner elever motiverte og kompetente lærere.
Disse medlemmer viser til at
forskningen er entydig med hensyn til sammenhengen mellom godt kvalifiserte
lærere og elevenes læringsutbytte. Høyre vil trappe opp innsatsen
knyttet til etter- og videreutdanning av lærere radikalt, og foreslår
en økning på 400 mill. kroner til 800 mill. kroner for å sikre at
norske elever kan møte faglig kompetente og motiverte lærere.
Disse medlemmer ser positivt
på at regjeringen har videreført regjeringen Bondevik IIs «Ny sjanse»-program
for å sikre opplæring til voksne uten tilstrekkelige grunnleggende
ferdigheter. Programmet heter nå Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA). De siste årene har det vist seg at det omsøkte beløpet er
betydelig høyere enn bevilgningene. Særlig i en tid der arbeidsledigheten
er ventet å øke, og voksne med svake grunnleggende ferdigheter er
særlig utsatt, er det viktig å styrke tiltak som bidrar til å gi
slik opplæring. Disse medlemmer er likevel bekymret
over at mange voksne sliter med sviktende grunnleggende ferdigheter
og opplever det som utfordrende å mestre jobb og hverdagsliv. Høyre
foreslår derfor en ytterligere styrking av program for Basiskompetanse
i arbeidslivet med 40 mill. kroner som innebærer at mange flere
vil kunne få tilbud om å utvikle bedre grunnleggende ferdigheter
gjennom opplæringstilbud i arbeidslivet.
Disse medlemmer er bekymret over
at regjeringen ikke kan legge frem en plan for hvordan utfordringene
i høyere utdanning skal følges opp. Meldinger om reduksjon i utdanningskvaliteten
bekymrer. Handlingsrommet til å drive kvalitetsutvikling, internasjonalisering
og institusjonssamarbeid er sterkt redusert og styrkes ikke gjennom
budsjettet.
For å sikre fremtidig verdiskapning og trygge morgendagens
velferd mener disse medlemmer at Norge må satse på
kunnskap, utdanning og forsk-ning. Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen gjennom siste 4-årsperiode unnlot å bruke det historiske
økonomiske handlingsrommet til å investere for fremtiden. Heller
ikke i budsjettet for 2011 ser disse medlemmer en sterk
nok satsing fra regjeringen på områdene utdanning og forskning.
Målet om at staten skal bruke 1 pst. av BNP til forsk-ning nåes
heller ikke i budsjettet for 2011. Regjeringen viser ingen vilje
til å stimulere næringslivet til å øke sin forskning, og målet om
2 pst. av BNP her synes helt utenfor rekkevidde. Disse medlemmer er
også kritiske til den stadig økende øremerking av nye midler til
forskning, noe som kan føre til at frie midler og dermed rammene
for fri forskning blir skadelidende.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har større ambisjoner for Norge enn det regjeringen viser. Disse
medlemmer mener at det er gjennom å være blant de beste
på kompetanse, forskning og innovasjon at norsk næringsliv kan kompensere
for et særnorsk høyt kostnadsnivå. Høyre vil prioritere kunnskap
i vårt alternative statsbudsjett, og styrke kvalitet og satsinger
på kunnskapsfeltet betydelig. Høyre vil også foreslå styrking av
tiltak og insentiver som gjør at næringslivet kan investere mer
i forsk-ning og utvikling.
Disse medlemmer viser til at
Høyre særlig vil styrke fri grunnforskning, instituttsektoren og Norges
deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter. Høyre styrker
også privat-offentlig forskningssamarbeid og tiltak for rekruttering
av de beste hodene til forskningsfeltet. For å sikre avkastning
på samme nivå fra Forskningsfondet i fremtiden foreslår Høyre en
økning på fondets kapital med 15 mrd. kroner, blant annet for å sikre
investeringer i vitenskapelig utstyr.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til universiteter
og høyskoler med 150 mill. kroner. Kapitalen i Forskningsfondet
økes med 5 mrd. kroner til vitenskapelig utstyr. I tillegg styrkes Forskningsrådets
midler med 10 mrd. kroner og det settes av midler til langt flere
stipendiat- og postdocstillinger. Høyre foreslår også styrking av
tiltak og insentiver som bidrar til at næringslivet kan investere
mer i forsk-ning.
Disse medlemmer vil legge til
rette for at kirken kan ta på alvor oppgaven med å være en folkekirke
for innbyggerne. Det innebærer mange oppgaver, og i en hverdag med
mangel på prester er det et stort arbeidspress på dem som er i tjeneste.
Høyre vil overføre midler til prestestillinger utover det regjeringen
gjør og vil spesielt vektlegge seniortiltak som legger til rette for
at eldre prester kan stå lenger i tjeneste og dermed avhjelpe mangelen.
Høyre vil tilgodese Oslo domkirke for sine nasjonale oppgaver, og styrker
den viktige demokratireformen i kirken med midler til møtegodtgjørelse
for sentralkirkelige råd.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil styrke barns livskvalitet og oppvekstvilkår
ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien
må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste fellesskap. Skolen skal
sammen med hjemmet danne og utdanne elevene og utruste for livet. Dette
medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre
er å investere i kunnskap. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette
medlem mener vi nå trenger en helt annen prioritering og satsing
enn det regjeringen har levert i utdanningspolitikken. Vi har forutsetningene,
men da må det satses både på skole, høyere utdanning og forskning.
Dette medlem mener
regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å
bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste
og gratis timer i SFO. Dette medlem vil ha en ny
kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser på
flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet
i videregående.
Dette medlem ser leksehjelp som
et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være
et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble prioritert 50 mill. kroner på ulike tiltak knyttet
til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.
Dette medlem mener at en god
skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener
læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de
store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer
avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger opp
til. Dette medlem vil derfor øke lærertettheten og
viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 290 mill. kroner til flere lærere. Dette medlem vil
også ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for
lærere og foreslo å bevilge 230 mill. kroner til dette. Dette
medlem mener det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret
for nye lærere enklere og ville derfor bevilget 75 mill. kroner
til å igangsette et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede
lærere. Dette vil være starten på en obligatorisk mentorordning
for nye lærere. Gjennom dette utruster vi lærerne bedre til å møte
elevene.
Dette medlem mener at manglende
mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet.
Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett
å bevilge 75 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen.
Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt å få
flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen. Dette medlem har
videre merket seg at regjeringen prøver ut et nytt arbeidslivsfag
i ungdomsskolen. Dette medlem viser til at svakheten
ved dette faget er at det ikke skal være for alle og løser dermed
ikke mangelen på praktiske fag i skolen, dessuten vil elevene binde
seg til å fortsette med yrkesfag i videregående. Dette medlem mener
derfor at dette faget ikke er svaret på utfordringen med en teoritung
ungdomsskole og ville i stedet bruke 10,7 mill. kroner på utprøving
av praktiskrettet teori i ungdomsskolen.
Dette medlem mener at det høye
antall elever som ikke fullfører videregående skole er bekymringsfullt.
Samfunnet har sviktet i å gi alle unge en mulighet til utdanning
og arbeid. Det foregår mye gode lokale tiltak på skolene for å snu
denne utviklingen. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett å opprette en tiltakspost på 25 mill. kroner hvor det kan
søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker mulighet
til å fullføre skoleløpet.
Dette medlem mener et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Dette medlem har videre merket
seg at FUGs mandat er endret til også å omfatte hjem/skole-samarbeid
i videregående opplæring og barnehager. Dette medlem mener
dette gir behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger
i utvalget. I tillegg til ny IKT-struktur er det også behov for
å høyne honoraret til utvalgsleder. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til FUG med 6 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at det
ikke gis særskilt tilskudd for friskolers kapitalkostnader. Dette fører
til at friskolers rammevilkår særlig i pressområder står tilbake
for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Siden rene kommersielle
skoler ikke lenger er tillatt, er de fleste private skolene uten
stor kapital i bakhånd. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter
har ført til en veldig økonomisk presset situasjon. Kristelig Folkeparti
foreslo derfor i sitt alternative budsjett å opprette et kapitaltilskudd
på 25 mill. kroner. Dette medlem viser videre til
at de to skoleskipene M/S Gann og M/S Sjøkurs driver et viktig arbeid
med utdanning av sjøfolk. Dette medlem viser til
at den økonomiske situasjonen er dårlig for begge skipene. I tillegg
til store investeringer ved kjøp av båt er det heller ikke tatt hensyn
til at de både trenger lokaler på land og har ekstra driftsutgifter
ved seiling. Dette medlem mener det ligger et stort
potensial gjennom å styrke tilbudet og foreslo derfor å øke bevilgningen
med 6 mill. kroner.
Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene
mye om menneskelige relasjoner. Kristelig Folkeparti foreslo derfor
i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til folkehøyskolene
med 4 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand. Dette
medlem har også merket seg at det ikke er bevilget mer penger
til folkehøyskolene etter at den nye folkehøyskolen i Valle er blitt opprettet. Dette
medlem viser til at dette ifølge Folkehøyskolerådet vil
føre til reelt kutt for de andre folkehøyskolene, og dette
medlem ville derfor bevilge 6 mill. kroner for å rette opp kuttet,
jf. finansinnstillingen.
Dette medlem mener vi må satse
på kunnskap, på utdanning og på forskning. Dette medlem mener
det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine
budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren.
For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i
en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe
som har medført at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk
handlingsrom. Dette medlem mener det er et stort
behov for å styrke undervisningsdelen av sektoren. Vi trenger å styrke
fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk
kompetanseheving til de vitenskapelig ansatte, samt sikre relevant praksis.
Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett
å bruke 107,5 mill. kroner på bedre veiledning i studiet og 107,5
mill. kroner på bedre praksis i utdanningen.
Dette medlem mener stipendiatstillinger
er et viktig strategisk virkemiddel for blant annet å kunne øke
forskningskapasiteten. Dette medlem foreslo derfor
å opprette 110 nye stipendiatstillinger. Private høyskoler vil få
sin rettmessige andel av både bevilgningen til bedre studiekvalitet
og stipendiatstillingene.
Dette medlem mener det er urimelig
at studentene mottar støtte kun frem til mai all den tid eksamen
i stor grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon
i denne perioden. Dette medlem foreslår derfor å
innføre 11 måneders studiestøtte fra høsten 2011. Kristelig Folkeparti
foreslo i sitt alternative budsjett å innføre et behovsprøvd stipend
på 50 mill. kroner i forbindelse med innføring av studieavgift for utenlandske
studenter. Dette medlem viser videre til at nedgangen
i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere
år vil kunne medføre at det er vanskeligere for studenter med barn
å studere. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette
kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet
til utdanning. Kristelig Folkeparti har derfor foreslått å øke bevilgningen
til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative
budsjett å øke Forskningsfondet med 25 mrd. kroner utover regjeringens
forslag og å øke de frie forsk-ningsmidlene til Norges forskningsråd
med 40 mill. kroner. Dette medlem viser til at Universitetet
i Agder og Universitet i Stavanger har endret status fra regionale
høgskoler til universitet. Dette medlem viser videre
til at de som statlige høgskoler har hatt andre rammevilkår enn
de etablerte universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt
når det gjelder forskningsfinansiering. Kristelig Folkeparti foreslo
derfor å øke forskningsbevilgningen til Universitetet i Agder og
Universitetet i Stavanger med til sammen 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til regjeringens
tidligere kutt på private høyskoler. Dette medlem vil peke
på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge.
Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 10 mill. kroner for å rette
opp kuttene i sitt alternative budsjett.
Dette medlem mener
kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være
en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem viser til at det
er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene.
Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet og den lave
statlige bevilgningen har ført til en kritisk situasjon i mange
bispedømmer. Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative budsjett
å øke bevilgningen med 30 mill. kroner for å sikre at prestetjenesten
lokalt ikke blir svekket.
Dette medlem viser til at Stortinget
har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt
løpende fra 1. januar 2004 og at reformen så skulle trappes opp
de neste fem årene. Dette medlem viser til at reformen
allerede ligger etter den opptrappingsplanen som tidligere er vedtatt
av Stortinget. Dette har ført til stor frustrasjon hos de som har
søkt i mange år og ikke kommet med i prosjektet. Dette medlem foreslo
derfor å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at fellesrådene
får store utfordringer knyttet til det vedtatte stat/kirke-forliket.
Det ble derfor foreslått i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
å bevilge 4 mill. kroner til lokal omstilling i forbindelse med
stat/kirke-forliket og til styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse
i møte med nye religioner.
Dette medlem viser til at mange
kirker lider under år uten oppussing. Dette medlem vil
advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets
fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Dette
medlem mener det er behov for sterkere grep for å sette
i stand kirkene og foreslo derfor å øke rammen for rentefrie lån
med 500 mill. kroner, samt å bevilge 17,5 mill. kroner til sentrale
tiltak for kirkebygg.
Dette medlem viser til at Stiftelsen
Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er et nasjonalt
og økumenisk ressurs- og kompetansested for kirkelige miljøer, og
et møte- og samtalested for kvinner og menn med overgrepserfaring. Dette
medlem viser til at senteret nå er i en vanskelig økonomisk
situasjon og foreslo derfor å øke bevilgningen til ressurssenteret
med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Sjømannskirken
ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinent representerer
en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i
utlandet. Dette medlem vil understreke betydningen
av dette arbeidet og registrerer at antall sosialsaker er økende. Dette
medlem har merket seg at det er et gap mellom antall årsverk
i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn
for tilskuddet over statsbudsjettet. Dette medlem har
videre merket seg at Sjømannskirken for 2011 etter mange års vekst
nå må redusere totalbudsjettet og nedbemanne i utearbeidet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der antall årsverk det gis støtte til, er øket med 6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
46 862 569 000 kroner under rammeområde 16, noe som er 1 807 500 000
kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag. I tillegg
blir det i budsjettalternativet blant annet foreslått å øke kapitalen
i Fondet for forskning og nyskaping med 70 mrd. kroner, samt en
rekke forbedringer på skattesiden med hensyn til FoU (rammeområde
22).
Dette medlem vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en
slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere
utdanning og forskning.
Dette medlem vil særlig
understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av
stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er
det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida
– på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Økonomiske oppgangstider i forkant av finanskrisen
muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette
medlem konstaterer at så ikke skjedde. Dette medlem viser
til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og
gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap
– så langt har presentert fem statsbudsjett som samlet sett i liten
grad følger opp ambisjonsnivået som etter dette medlems mening
er nødvendig og som sektoren etterspør.
Dette medlem merker seg at den
ansvarlige statsråden for forskning og høyere utdanning tidligere
har vært svært opptatt av å skille mellom bevilgningene til forskning
og bevilgningene til høyere utdanning. Dette medlem mener
det er både naturlig og ikke minst nødvendig å se disse bevilgningene
under ett. Forskningsbevilgninger kan ikke sees løsrevet fra institusjonene
og næringslivet hvor en stor del av forskningen faktisk foregår
– og omvendt kan ikke bevilgningene til våre høyere utdannings- og
forskningsinstitusjoner sees løsrevet fra forskningsbevilgningene.
Etter dette medlems syn har den
rød-grønne regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet
politikk innenfor kunnskapsfeltet, og konsekvensen av dette kan
blant annet bli mindre verdiskaping, færre nye arbeidsplasser og
en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.
Med hensyn til forskningssiden av budsjettet
for 2011 registrerer dette medlem at NIFU STEP i
sin rapport 33/2010 slår fast at regjeringens forslag ikke innebærer
noen realvekst i forskningsbevilgningene kommende år. Budsjettforslaget
karakteriseres i samme rapport som det «[s]vakeste budsjett for
forsk-ning på ti år». Tilsvarende påpeker Arvid Hallén, administrerende direktør
i Forskningsrådet, i en kommentar til statsbudsjettet på Forskningsrådets
nettsted: «Statsbudsjettet innebærer en svak realnedgang i forskningsbevilgningene,
noe som betyr at vi ikke utnytter vår sterke stilling til å investere
i fremtidig verdiskaping». Dette medlem deler disse
betraktningene.
Dette medlem har særlig merket
seg at regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett ikke innfrir
lovnadene i klimaforliket om fornybar- og klimaforskning. Ifølge
Forskningsrådet vil forskningsinnsatsen innen fornybar energi og CO2-håndtering
gå ned med mellom 16 og 37 mill. kroner, og selv om statsråd Erik
Solheim hevder at dette er «en veldig liten manko», så er det definitivt
en nedtrapping. Og nedtrappingen kommer paradoksalt nok i et statsbudsjett
der regjeringen har lovet å presentere en opptrappingsplan for klimaforskning,
noe en ikke finner et spor av i budsjettdokumentene. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 75 mill. kroner til en
forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak.
Dette medlem registrerer at rammen
for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut
senere år. Dette medlem mener det kan være hensiktsmessig
å redusere beløpsgrensen i gaveforsterkningsordningen fra dagens
3 mill. kroner til 1 mill. kroner – for på denne måten å stimulere
til flere gaver – og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til dette formål over
kap. 285 post 52.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold
og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende,
og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området
dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig
opptrapping, i tillegg til avkastning fra «fondet i Forskningsfondet»
øremerket vitenskapelig utstyr. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med
ytterligere 75 mill. kroner.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen velger å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte
med 60 mill. kroner, men etter dette medlems mening
er ikke dette nok. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å
styrke bevilgningen med ytterligere 40 mill. kroner, slik at samlet
bevilgning til fri prosjektstøtte til sammen utgjør 100 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke at Forskningsfondet –
hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne
skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også
har bidratt til å finansiere Kvalitetsreformen – de senere år synes
å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere
allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det slik i rapport 41/2009:
«Forskningsfondets rolle i den samlede finansieringen fortsetter
å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens andel
av den samlede forsk-ningsfinansieringen synker, har også øremerkingen
av avkastningen tiltatt». Dette medlem vil advare
sterkt mot denne utviklingen.
Dette medlem mener videre at
den foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres
som offensiv nok. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det i stedet, i tråd med Venstres
programfestede løfte, foreslås å styrke fondsbeholdningen med 70 mrd.
kroner utover regjeringens forslag fra 1. januar 2011. Fondet vil
etter dette utgjøre 150 mrd. kroner. Dette medlem vil
understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet
og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt
at regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen
bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger
på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen
– som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet
og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv
– må styrkes ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på grunn av
et antatt lavere behov. Det er etter dette medlems mening helt
feil strategi, all den tid det tar tid å etablere en slik ordning. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 7,1 mill. kroner som tilsvarer
det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2011.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det videre foreslås å bevilge 40
mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet
arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006. I tillegg
ønsker Venstre å øke beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen, jf.
omtale under rammeområde 22 i finansinnstillingen.
Dette medlem vil også styrke
den næringsrettede forskningen. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke
Forskningsrådets programmer med 150 mill. kroner, herunder 50 mill.
kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA er Forskningsrådets
største program og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere.
50 pst. av FoU-investeringene i Norge gjøres av bedrifter som har
BIA som eneste finansie-ringskilde. BIA finansierer FoU-prosjekter
som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer,
og det er et betydelig potensial for flere realiserte prosjekter
gitt at rammen økes.
Dette medlem mener det er et
betydelig potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende
teknologi til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren.
Dette vil øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet
og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og
vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om at Forskningsrådet
igangsetter et program for forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi
i helsesektoren, med en ramme på 50 mill. kroner.
Dette medlem viser i denne sammenheng
også til forslagene i budsjettalternativet vedrørende styrking av
satsingen på miljøteknologi ut over Klimaforliket (83 mill. kroner)
og FoU-kontrakter (50 mill. kroner) under rammeområde 9.
Dette medlem viser til at fire
forskningsinstitutter – NTNU samfunnsforskning, UNI Research, Frischsenteret
og Nansen senter for miljø og fjernmåling – ikke er innlemmet i
basisfinansieringssystemet for forskningsinstituttene, til tross
for at de oppfyller kriteriene for dette. Dette medlem mener
at forsk-ningsinstituttene som er kvalifisert, men som i dag ikke
er med i det nye basisfinansieringssystemet, må innlemmes i systemet,
og viser til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å
bevilge 40,7 mill. kroner over kap. 287 post 57 til dette formål.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, og
merker seg at regjeringen følger opp tidligere vedtak om å bevilge
midler til flere studieplasser i budsjettforslaget for 2011. I forslaget
bevilges det midler tilsvarende om lag 2 200 nye studieplasser,
mens det i budsjettet for inneværende år (2010) ble bevilget midler
til om lag 2 600 nye studieplasser. Dette medlem mener
det er forunderlig at det faktisk settes av færre midler til færre
studieplasser neste år enn inneværende år, all den tid vi bl.a.
fra ulike SSB-fremskrivinger vet at studenttallet vil øke dramatisk
i årene som kommer. Dette tydeliggjør etter dette medlems mening
behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal
håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger
til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten
opprettholdes.
Dette medlem vil understreke
at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre
tid ikke oppleves som tilstrekkelige, kan ikke dette sees på som
noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom
og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene
vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige
utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene
fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og
finansieringen av disse.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 300 mill. kroner
til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og
høyskolesektoren, noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt
tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng. Videre foreslås
det å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende
ytterligere 2000 nye studieplasser fra og med høsten 2011.
Videre viser dette medlem til
representantforslaget fra Venstre om å ta initiativ til en fellesnordisk
imamutdannelse, jf. Dokument 8:111 S (2009–2010) og Innst. 45 S
(2010–2011). I et høringsnotat fra Det teologiske fakultet ved Universitetet
i Oslo datert 28. september 2010 vedrørende nevnte representantforslag
fremgår bl.a. følgende:
«[Statsråd Tora Aasland] har pekt på at en av forutsetningene
for en statlig finansiert imamutdanning, eller studier innen teologi,
etikk og islam, er at en av våre høyere utdanningsinstitusjoner
stiller seg bak dette. UiO stiller seg bak et slikt tilbud. TF mener
det er et viktig signal inn i den nasjonale verdidebatten dersom
Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité nå gir rammer
og positiv tilbakemelding til dette forslaget.»
Det er etter dette medlems mening
viktig at man fra Stortingets side uttrykker støtte til initiativ
som dette, samt bidrar med økonomiske rammer som muliggjør utviklingen
av denne type studier. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner
til et prøveprosjekt for å muliggjøre oppstart av et slikt studium,
i tråd med behovet for finansiering slik skissert av Det teologiske fakultet
ved Universitetet i Oslo.
Dette medlem merker seg videre
at det i regjeringens forslag ikke er satt av midler til noen nye
rekrutteringsstillinger i 2011, noe dette medlem mener
er oppsiktsvekkende. Dette innebærer at det ikke har blitt bevilget
midler til noen nye rekrutteringsstillinger de to siste ordinære
budsjettbehandlingene (2010 og 2011). Sett i lys av at behovet for
forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke
betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å bevilge 141,8 mill. kroner til opprettelse av ca.
500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2011.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å
bevilge 28,4 mill. kroner til opprettelse av 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2011.
Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov
for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert
som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utvik-lingsarbeid
på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til dette formål, teknisk
ført over kap. 260 post 50.
Dette medlem merker
seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne
partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre
11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har
programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter dette
medlems mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet
bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har
programfestet. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det ble foreslått å innfase 11 måneders studiestøtte
for studenter.
Dette medlem mener videre at
studiestøtten for 2011–2012 må indeksreguleres med utgangspunkt
i støttenivået i 2005. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret
2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten
i 2011 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til nivået i foreslått
budsjett. Dette medlem viser til at det foreslås
å bevilge 46,4 mill. kroner til dette formål i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til at 23
studentsamskipnader i Norge driver til sammen om lag 2 400 barnehageplasser
for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er
spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning,
med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil
understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å øke bevilgningene til studentbarnehager over kap. 270 post 74 med
5 mill. kroner.
Dette medlem vil videre påpeke
viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne
om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette
medlem merker seg at regjeringen fortsatt ikke har funnet
økonomisk rom for å gjeninnføre utdanningsstøtte til første års
utdanning på lavere grad (bachelornivå) i enkelte land i Asia, Latin-Amerika
og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet kirke-, utdannings-
og forskningskomité, jf. blant annet Budsjettinnst. S. nr. 12 (2005–2006). Dette medlem mener
det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har
en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
Dette medlem vil også påpeke
at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten
studiestøtte til det såkalte «freshman-året». Dette har vært en
medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA i det
overveiende har vært synkende etter 1985, selv om man til en viss grad
kan se en positiv økning siste år. Etter dette medlems mening
er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre
at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke bare
er forbeholdt dem med god personlig økonomi.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å
bevilge 8,7 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året
i USA og første års utdannelse i ikke-vestlige land.
I tråd med satsingen på forskning
og høyere utdanning vil dette medlem samtidig påpeke betydningen
av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er
en av våre viktigste oppdragende og «dannende» samfunnsinstitusjoner,
som skal formidle kunnskap, allmenndannelse, verdier og kulturarv.
Dette medlem mener det er av
avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i
grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig
økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt
eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette
medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere
i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både
fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette
medlem vil i denne sammenheng også påpeke at man i Sverige
har lansert «Lärarlyftet», en omfattende kompetansehevingsreform der
videreutdanning er det bærende element. Dette medlem viser
til tidligere forslag fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006)
om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående
skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere
i grunn- og videregående skole.
Dette medlem merker seg at regjeringen
i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk
ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen
er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem viser
til at regjeringens bevilgninger knyttet til et «varig system for
vidareutdanning for lærarar» i stor grad tilsvarer bevilgningene
som lå inne i Kunnskapsløftet knyttet til kompetanseheving av lærere.
Det har således ikke vært snakk om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng. Dette
medlem viser videre til at videreutdanningsordningen som regjeringen
har gått inn for, skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere
årlig – dvs. at bare enkelte lærere i noen fag får videreutdanning.
Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller
annen form vil det altså ta et sted mellom og 30 og 40 år. Dette medlem vil
understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan
for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for
videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere pr.
år.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å
bevilge 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag til kompetanseheving
av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende
videreutdanning. Dette medlem vil understreke at
Venstre har som ambisjon at alle lærere på alle trinn skal få mulighet
til kompetansehevende videreutdanning med jevne mellomrom – uten
reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå for alle
kostnader – og at en slik ordning gradvis skal innfases.
Dette medlem viser videre til
Dokument nr. 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om
å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av
lærere. Bakgrunnen for dette forslaget er bekymringen som bl.a.
er målbrakt gjennom mediene knyttet til at ordningen med videreutdanning
for lærere ikke fungerer etter intensjonen – i den forstand at videreutdanningsplassene
ikke har blitt fylt opp. Det finnes flere begrunnelser for den mang-lende etterspørselen
og ufrivillige avbrudd i påbegynte studier, blant annet vikartilfang,
lokalisering av studieplasser mv. I det overveiende synes imidlertid
hovedbegrunnelsen å være knyttet til stram kommuneøkonomi. Kostnadene
knyttet til videreutdanning fordeles i dag med 40/40/20 pst. mellom
stat, kommune og deltaker.
Etter dette medlems syn er det
nødvendig at man i en overgangsperiode bruker mer statlige midler
på videreutdanning av lærere enn i dag, for på denne måten å sikre
økt deltakelse i ordningen. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge 62,5 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den
statlige andelen av videreutdanningskostnadene fra 40 pst. til 50
pst.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står
overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere
per år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man
fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.
Dette medlem savner en vilje
fra regjeringens side til å ta rekrutteringsspørsmålet tilstrekkelig på
alvor. Det er fint med rekrutteringskampanjer, men dette
medlem mener at det også må etablere andre tiltak for å
sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og
videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire
elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan
for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å
gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å
bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere
lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte
pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke
og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull
kompetanse lengst mulig i skolen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å
bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 til utarbeidelse og
oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset
skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle
lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne
som allerede er i skolen, lengst mulig i yrket.
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med
representantforslaget blir det i Venstres alternative statsbudsjett
foreslått flere konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år
med tanke på å bidra til en forsterket innsats mot frafall.
Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal
ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med
problemer, uten noen koordinerende eller overordnet styring. Dette
medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling
på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like
levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette
medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern,
helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere
frafall i skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner over kap.
225 post 51 til disse tiltakene.
En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet,
alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen
skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom
barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
25 mill. kroner over kap. 226 post 21 til prøveordningen.
Dette medlem mener også at det
er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten,
og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av
skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr.
16 (2006–2007). Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke rådgivningstjenesten
med 25 mill. kroner over kap. 225 post 78.
Dette medlem viser videre til
behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre
enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være
1 000 nye helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen de kommende
fire årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall
i skolen og for å sikre god elevhelse. Dette medlem viser
i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 100 mill. kroner til dette
formål under rammeområde 15.
Dette medlem viser videre til
at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser
til at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående
har foreslått høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette
medlem viser til at Stortingets flertall har lovfestet gratis
leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har
stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener
at leksehjelpsordningen som nå er innført, ikke er god nok. I tillegg
ser dette medlem tiltaket som en ytterligere utvidelse
av skoledagen, i tråd med de rød-grønne partienes ønske om heldagsskole. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til tiltaket
for 2011 ble fjernet, og det i stedet foreslås å bevilge 175 mill. kroner
til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner.
Dette medlem er opptatt av å
bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen
i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a.
følgende ble påpekt:
«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»
Norsk handverksutvikling (NHU) har på oppdrag
fra Kunnskapsdepartementet siden 1995 hatt det faglige og administrative
ansvaret for en treårig stipendiatordning for håndverkere. Dette
medlem mener ordningen må gjøres permanent, og omfatte minimum
to nye stipendiater pr. år. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås
å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 3,5 mill. kroner
i 2011, noe som muliggjør seks løpende stipendiatstillinger pr.
år.
Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene
mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem vil videre
påpeke at folkehøyskolene gjør også en svært viktig innsats i å
få elever som av ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring
tilbake til skolen etter et år på folkehøyskole. Etter dette
medlems syn er det viktig at det gis forutsigbarhet gjennom
konkrete svar til de som søker om støtte til drift av nye folkehøyskoler,
og at det settes av tilstrekkelige midler til drift av disse skolene. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det
på denne bakgrunn foreslås å bevilge 5 mill. kroner til folkehøyskolene
over kap. 253 post 70.
Dette medlem mener at friskoler
bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer,
samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet
som passer best for egne barn. På sikt ønsker dette medlem en
offentlig finansiering av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet
en offentlig skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 15 mill. kroner over kap.
228 post 70 til dekning av friskolenes kapitalkostnader.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem viser til forslaget
i Venstres alternative statsbudsjett om å gå imot de foreslåtte
bevilgningene til gratis læremidler, og heller å innføre behovsprøvd
stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes
til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet tiltak som vil
hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem ønsker heller ikke
å prioritere utvidet timetall i grunnskolen neste år, all den tid vi
står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving
blant lærere. I statsbudsjettet for 2009 ble det lagt inn bevilgninger
til to ekstra uketimer øremerket fysisk aktivitet. I statsbudsjettet
for 2010 ble det lagt inn en uketime ekstra. Dette medlem viser
til at Venstres alternative statsbudsjett omprioriterer disse midlene
til bruk i en målrettet satsing på rekruttering og kompetanseheving
av lærere, jf. ovenfor.
Dette medlem går videre imot
regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2011. Dette medlem mener at
det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og
hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å innføre
full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innfører
lav mva.-sats for frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22
i finansinnstillingen. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene,
og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.
Med hensyn til å øke barns og unges fysiske
aktivitet foreslår dette medlem i stedet å bevilge 20
mill. kroner ut over regjeringens forslag til ulike frilufstiltak
i regi av frivillige organisasjoner, jf. forslag under rammeområde
3 i finansinnstillingen.
Dette medlem viser
til det brede forliket om stat/kirke i Stortinget våren 2008, og
legger til grunn at regjeringen følger opp forpliktelsene som ligger
i dette forliket i inneværende stortingsperiode.
Dette medlem merker seg særlig
det omfattende vedlikeholdsbehovet det er med hensyn til kirkebygg,
jf. KAs tilstandsrapport for kirkebygg 2009–2010, samt behovet for
å øke rekrutteringen av pres-ter. Dette medlem vil
følge utviklingen på disse områdene nøye og vurdere tiltak i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2011.
Oversikt over tall til
grunn for alternative forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen. Bare
poster med avvik. (Endring i forhold til regjeringens forslag i
parentes)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | FrP | H | KrF | V |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
200 | | Kunnskapsdepartementet | 243 473 | 225 473 (-18
000) | 228 473 (-15
000) | 243 473 (0) | 243 473 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 228 549 | 210 549 (-18 000) | 213 549 (-15 000) | 228 549 (0) | 228 549 (0) |
220 | | Utdanningsdirektoratet | 282 160 | 270 660 (-11
500) | 282 160 (0) | 282 160 (0) | 282 160 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 227 793 | 221 293 (-6 500) | 227 793 (0) | 227 793 (0) | 227 793 (0) |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv. | 50 622 | 45 622 (-5 000) | 50 622 (0) | 50 622 (0) | 50 622 (0) |
221 | | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene | 13 358 | 13 358 (0) | 13 358 (0) | 19 358 (+6
000) | 13 358 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 13 358 | 13 358 (0) | 13 358 (0) | 19 358 (+6 000) | 13 358 (0) |
222 | | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 105 137 | 55 137 (-50
000) | 105 137 (0) | 105 137 (0) | 104 737 (-400) |
| 1 | Driftsutgifter | 103 820 | 53 820 (-50 000) | 103 820 (0) | 103 820 (0) | 103 420 (-400) |
223 | | Sametinget | 35 420 | 0 (-35
420) | 35 420 (0) | 35 420 (0) | 35 420 (0) |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 35 420 | 0 (-35 420) | 35 420 (0) | 35 420 (0) | 35 420 (0) |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 1 114 784 | 1 000 323 (-114
461) | 1 124 784 (+10
000) | 1 116 684 (+1
900) | 1 164 784 (+50
000) |
| 51 | Tilskudd til samarbeidstiltak skole/barnevern | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25 000) |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen | 51 643 | 0 (-51 643) | 51 643 (0) | 51 643 (0) | 51 643 (0) |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere | 141 973 | 76 973 (-65 000) | 141 973 (0) | 141 973 (0) | 141 973 (0) |
| 67 | Tilskudd til opplæring i finsk | 8 318 | 0 (-8 318) | 8 318 (0) | 8 318 (0) | 8 318 (0) |
| 71 | Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene | 9 705 | 5 205 (-4 500) | 19 705 (+10 000) | 11 605 (+1 900) | 9 705 (0) |
| 77 | Tilskudd til skoler med blinde og svaksynte | 0 | 5 000 (+5 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 78 | Tilskudd til elever med dysleksi og lignende | 0 | 10 000 (+10 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 78 | Tilskudd til rådgivning | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25 000) |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | 1 194 716 | 1 294 716 (+100
000) | 1 594 716 (+400
000) | 1 369 716 (+175
000) | 1 885 716 (+691
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 136 724 | 1 236 724 (+100 000) | 1 536 724 (+400 000) | 1 311 724 (+175 000) | 1 227 724 (+91 000) |
| 22 | Tilskudd til kompetansetiltak og rekruttering av lærere | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 425 000 (+425 000) |
| 76 | Tilskudd til leksehjelpstiltak i frivillig regi | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 175 000 (+175 000) |
227 | | Tilskudd til særskilte skoler | 66 039 | 67 039 (+1
000) | 66 039 (0) | 66 039 (0) | 66 039 (0) |
| 71 | Tilskudd til internatdriften ved Krokeide videregående skole | 22 331 | 23 331 (+1 000) | 22 331 (0) | 22 331 (0) | 22 331 (0) |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | 3 068 936 | 3 137 436 (+68
500) | 3 056 836 (-12
100) | 3 080 936 (+12
000) | 3 050 036 (-18
900) |
| 70 | Private grunnskoler | 1 227 842 | 1 256 342 (+28 500) | 1 215 742 (-12 100) | 1 208 842 (-19 000) | 1 231 942 (+4 100) |
| 71 | Private videregående skoler | 1 258 350 | 1 289 350 (+31 000) | 1 258 350 (0) | 1 258 350 (0) | 1 236 550 (-21 800) |
| 72 | Private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven | 196 086 | 201 086 (+5 000) | 196 086 (0) | 196 086 (0) | 196 086 (0) |
| 73 | Private grunnskoler i utlandet | 79 818 | 81 818 (+2 000) | 79 818 (0) | 79 818 (0) | 79 818 (0) |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet | 22 141 | 22 641 (+500) | 22 141 (0) | 22 141 (0) | 21 741 (-400) |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede elever | 178 883 | 178 883 (0) | 178 883 (0) | 178 883 (0) | 178 283 (-600) |
| 76 | Andre private skoler | 40 875 | 41 875 (+1 000) | 40 875 (0) | 46 875 (+6 000) | 40 675 (-200) |
| 78 | Kompletterende undervisning | 26 334 | 26 834 (+500) | 26 334 (0) | 26 334 (0) | 26 334 (0) |
| 82 | Kapitaltilskudd til friskoler | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25 000) | 0 (0) |
229 | | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 22 212 | 12 212 (-10
000) | 22 212 (0) | 22 212 (0) | 22 212 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 21 190 | 11 190 (-10 000) | 21 190 (0) | 21 190 (0) | 21 190 (0) |
253 | | Folkehøyskoler | 658 581 | 642 981 (-15
600) | 658 581 (0) | 668 581 (+10
000) | 663 581 (+5
000) |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 653 685 | 638 685 (-15 000) | 653 685 (0) | 663 685 (+10 000) | 658 685 (+5 000) |
| 71 | Tilskudd til Folkehøgskolerådet | 3 725 | 3 125 (-600) | 3 725 (0) | 3 725 (0) | 3 725 (0) |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | 211 700 | 193 700 (-18
000) | 161 700 (-50
000) | 211 700 (0) | 211 700 (0) |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 184 951 | 149 951 (-35 000) | 134 951 (-50 000) | 184 951 (0) | 184 951 (0) |
| 71 | Tilskudd til fjernundervisning | 13 304 | 30 304 (+17 000) | 13 304 (0) | 13 304 (0) | 13 304 (0) |
255 | | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre
mv. | 62 567 | 64 567 (+2
000) | 62 567 (0) | 64 567 (+2
000) | 62 567 (0) |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 5 696 | 5 696 (0) | 5 696 (0) | 7 696 (+2 000) | 5 696 (0) |
| 74 | Narviksenteret | 1 697 | 3 697 (+2 000) | 1 697 (0) | 1 697 (0) | 1 697 (0) |
257 | | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | 86 278 | 86 278 (0) | 126 278 (+40
000) | 106 278 (+20
000) | 86 278 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 000 | 5 000 (0) | 45 000 (+40 000) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 81 278 | 81 278 (0) | 81 278 (0) | 101 278 (+20 000) | 81 278 (0) |
258 | | Tiltak for livslang læring | 44 419 | 44 419 (0) | 44 419 (0) | 42 419 (-2
000) | 44 419 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 896 | 3 896 (0) | 3 896 (0) | 1 896 (-2 000) | 3 896 (0) |
260 | | Universiteter og høyskoler | 25 037 200 | 25 247 200 (+210
000) | 25 187 200 (+150
000) | 24 956 800 (-80
400) | 25 582 400 (+545
200) |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 24 157 242 | 24 357 242 (+200 000) | 24 307 242 (+150 000) | 24 049 042 (-108 200) | 24 687 442 (+530 200) |
| 70 | Private høyskoler | 879 958 | 889 958 (+10 000) | 879 958 (0) | 907 758 (+27 800) | 894 958 (+15 000) |
270 | | Studium i utlandet og sosiale formål
for studenter | 319 868 | 349 868 (+30
000) | 319 868 (0) | 329 868 (+10
000) | 324 868 (+5
000) |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 70 249 | 70 249 (0) | 70 249 (0) | 80 249 (+10 000) | 75 249 (+5 000) |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 234 946 | 239 946 (+5 000) | 234 946 (0) | 234 946 (0) | 234 946 (0) |
| 76 | (NY POST) Forsikringsordning for studenter | 0 | 25 000 (+25 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
280 | | Felles enheter | 321 147 | 326 147 (+5
000) | 321 147 (0) | 321 147 (0) | 321 147 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 57 161 | 62 161 (+5 000) | 57 161 (0) | 57 161 (0) | 57 161 (0) |
285 | | Norges forskningsråd | 1 440 422 | 1 572 422 (+132
000) | 1 690 422 (+250
000) | 1 480 422 (+40
000) | 1 657 522 (+217
100) |
| 52 | Forskningsformål | 1 181 930 | 1 313 930 (+132 000) | 1 431 930 (+250 000) | 1 221 930 (+40 000) | 1 399 030 (+217 100) |
287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | 235 286 | 235 286 (0) | 235 286 (0) | 235 286 (0) | 275 986 (+40
700) |
| 57 | Basisbevilgning til samfunnsvitenskaplige forskningsinstitutter | 168 858 | 168 858 (0) | 168 858 (0) | 168 858 (0) | 209 558 (+40 700) |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | 210 041 | 210 041 (0) | 210 041 (0) | 210 041 (0) | 210 041 (0) |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn | 194 236 | 199 609 (+5 373) | 194 236 (0) | 194 236 (0) | 194 236 (0) |
| 76 | Tilskudd til råd for tro og livssyn | 5 373 | 0 (-5 373) | 5 373 (0) | 5 373 (0) | 5 373 (0) |
920 | | Norges forskningsråd | 1 337 000 | 1 337 000 (0) | 1 362 000 (+25
000) | 1 357 000 (+20
000) | 1 487 000 (+150
000) |
| 50 | Tilskudd | 1 337 000 | 1 337 000 (0) | 1 362 000 (+25
000) | 1 357 000 (+20
000) | 1 487 000 (+150
000) |
928 | | Skattefunn | | 0 | 40 000 | 0 | 0 |
| 71 | Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn | 0 | 0 (0) | 40 000 (+40 000) | 0 (0) | 0 (0) |
928 | | Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFunn | | 0 | 0 | 0 | 40 000 |
| 71 | Tilskudd | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 40 000 (+40 000) |
1023 | | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU | 488 730 | 493 730 (+5
000) | 488 730 (0) | 532 630 (+43
900) | 492 630 (+3
900) |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd | 321 060 | 326 060 (+5 000) | 321 060 (0) | 361 060 (+40 000) | 321 060 (0) |
| 72 | Tilskudd Nofima | 70 760 | 70 760 (0) | 70 760 (0) | 74 660 (+3 900) | 74 660 (+3 900) |
1137 | | Forskning og innovasjon | 402 771 | 422 771 (+20
000) | 402 771 (0) | 402 771 (0) | 402 771 (0) |
| 50 | Forskningsaktivitet | 217 528 | 227 528 (+10 000) | 217 528 (0) | 217 528 (0) | 217 528 (0) |
| 51 | Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. | 181 147 | 191 147 (+10 000) | 181 147 (0) | 181 147 (0) | 181 147 (0) |
1590 | | Kirkelig administrasjon | 690 284 | 735 284 (+45
000) | 692 084 (+1
800) | 741 784 (+51
500) | 690 284 (0) |
| 22 | (NY POST) IKT i kirkelig sektor | 0 | 2 000 (+2 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 70 | Demokratireformen | 65 860 | 65 860 (0) | 66 660 (+800) | 65 860 (0) | 65 860 (0) |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 203 430 | 205 430 (+2 000) | 203 430 (0) | 211 430 (+8 000) | 203 430 (0) |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene | 10 000 | 40 000 (+30 000) | 10 000 (0) | 27 500 (+17 500) | 10 000 (0) |
| 73 | Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke | 3 000 | 4 000 (+1 000) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke | 1 000 | 2 000 (+1 000) | 2 000 (+1 000) | 3 000 (+2 000) | 1 000 (0) |
| 75 | Trosopplæring | 177 870 | 185 870 (+8 000) | 177 870 (0) | 197 870 (+20 000) | 177 870 (0) |
| 76 | (NY POST) Tilskudd kompetansebehov i gravferdsektoren
i møte med økt relgiøst og kulturelt mangfold som følge av ny gravferdslov | 0 | 1 000 (+1 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 76 | Lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket
og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 4 000 (+4 000) | 0 (0) |
1591 | | Presteskapet | 864 298 | 894 298 (+30
000) | 872 498 (+8
200) | 894 298 (+30
000) | 864 298 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 858 285 | 888 285 (+30 000) | 866 485 (+8 200) | 888 285 (+30 000) | 858 285 (0) |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | 10 305 252 | 10 323 252 (+18
000) | 10 310 252 (+5
000) | 10 363 952 (+58
700) | 10 384 152 (+78
900) |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend | 4 661 211 | 4 673 711 (+12 500) | 4 661 211 (0) | 4 661 211 (0) | 4 737 411 (+76 200) |
| 51 | (NY POST) Studielån til studenter i barnevern/fosterfamiliers
omsorg | 0 | 5 000 (+5 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 70 | Utdanningsstipend | 2 793 512 | 2 793 512 (0) | 2 793 512 (0) | 2 793 512 (0) | 2 788 912 (-4 600) |
| 71 | Andre stipend | 532 741 | 532 741 (0) | 537 741 (+5 000) | 591 441 (+58 700) | 537 241 (+4 500) |
| 72 | Rentestønad | 1 100 690 | 1 101 190 (+500) | 1 100 690 (0) | 1 100 690 (0) | 1 103 490 (+2 800) |
| | Sum utgifter | 54 493 351 | 54 886 870 (+393
519) | 55 346 251 (+852
900) | 54 891 951 (+398
600) | 56 300 851 (+1
807 500) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 9 438 282 | 9 438 282 (0) | 9 438 282 (0) | 9 438 282 (0) | 9 438 282 (0) |
| | Sum netto | 45 055 069 | 45 448 588 (+393
519) | 45 907 969 (+852
900) | 45 453 669 (+398
600) | 46 862 569 (+1
807 500) |
Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Programkategori 07.10 Administrasjon gjelder lønn
og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder drift av den
norske UNESCO-kommisjonen.
Departementet rapporterer i del III i proposisjonen
om status og utvikling i ressursbruken i grunnopplæringen. Videre
omtales arbeidet med likestilling i hele sektoren og arbeidet for
å ha en god miljøprofil innenfor de ulike sektorene som departementet
og underliggende virksomheter er med på å forme. Når det gjelder
omtalen i del III av forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet,
vises til punkt 5 i denne innstillingen.
Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet
blir behandlet i Innst. 14 S (2010–2011) fra familie- og kulturkomiteen (kap.
231).
Departementet foreslår en bevilgning på kr 243 473 000
under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative statsbudsjett der kap. 200 er redusert med
15 mill. kroner.
Programkategori 07.20 Grunnopplæringen gjelder
stimuleringstiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den
videregående opplæringen. Bevilgningene omfatter Utdanningsdirektoratet, Foreldreutvalget
for grunnopplæringen, tiltak og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen,
tilskudd til private skoler og til samisk utdanning, virksomhet
knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped)
og enkelte andre formål.
Grunnopplæringen blir ellers i hovedsak finan-siert
gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs.
rammetilskudd og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal-
og regionaldepartementet. I budsjettsammenheng behandles disse kapitlene
av finanskomiteen i Innst. 3 S (2010–2011). Bevilgningene under
Kunnskapsdepartementet går til særlige tiltak i grunnopplæringen
og kommer i tillegg til statlig finansiering gjennom inntektssystemet
for kommunesektoren. Ressursinnsatsen i grunnopplæringen er nærmere
omtalt i del III i proposisjonen.
Departementet har i brev 27. oktober 2010 meldt en
rettelse av proposisjonen side 39 hva angår oppstartsmøtet for å
fornye samfunnskontrakten om å opprette læreplasser; dette møtet
ble forsinket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å sikre
en god grunnutdanning for alle elever. Lekser er en sentral del av
elevenes skolehverdag, og er viktig både for å styrke hjem/skole-samarbeidet,
lære elevene å arbeide individuelt og stimulere til økt læringsutbytte
for elevene. Videre viser forskning at lekser kan virke mot sin
hensikt dersom disse ikke blir gitt og fulgt opp på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser at lovfesting av leksehjelp ble gjort uten
at kompetansekrav til utføringen av denne ble stilt. Disse
medlemmer uttrykker bekymring over at det gjennom finansieringen
av ordningen er lagt til grunn fagarbeiderlønn, samtidig som at
problematikken rundt skoleskyss ikke er ivaretatt. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av å ha fokus på kvalitetsfremmende
tiltak i skolen, og viser til at de under behandlingen av denne
saken stemte mot forslaget. Disse medlemmer er av den
oppfatning at disse midlene heller burde kanaliseres til kvalitetsfremmende
tiltak som kommer alle elever til gode.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har understreket
viktigheten av å sikre kvalitet og innhold i grunnopplæringen. Lovfesting
av frivillig leksehjelp på 1.–4. trinn foreslås reversert til fordel
for 2 nye uketimer i nedre del av barnetrinnet for å styrke innlæringen
av grunnleggende ferdigheter i basisfag. Disse medlemmer vil
påpeke at i motsetning til frivillig leksehjelp vil nye timer komme
alle elever til gode. Samtidig skal det legges til rette for leksehjelp
på ungdomstrinnet basert på lokale ønsker og behov. Leksehjelp på
8.–10. trinn er et målrettet tiltak som kan bidra til mindre frafall.
De foreslåtte endringene er i tråd med innspill fra sentrale høringsparter
og er et uttrykk for at Høyre prioriterer kunnskap først. De foreslåtte omprioriteringene
innebærer også at frukt- og grøntordningen avvikles til fordel for
skoletimer og en dobling av bevilgningen til etter- og videreutdanning
av lærere.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstres alternative statsbudsjett, jf. finansinnstillingen,
innebærer en tydelig og målrettet satsing på den viktigste innsatsfaktor
for elevenes læring, nemlig læreren. I det alternative budsjettet
prioriteres en omfattende satsing på læreres kompetanseheving (til
sammen 412,5 mill. kroner) samt rekruttering av lærere (75 mill.
kroner) – på bekostning av utvidet timetall og lovpålagt utdeling
av gratis frukt og grønt. Dette medlem viser til
at en reversering av timetallsutvidelsene for 2009 og 2010 innebærer en
reduksjon i bevilgningene på 119,5 mill. kroner (bokført) og 286,6
mill. kroner (påløpt), samt at en avvikling av ordningen med frukt
og grønt innebærer en reduksjon i bevilgningene på 100,5 mill. kroner
(bokført) og 241,2 mill. kroner (påløpt). Videre foreslås det å
reversere ordningen med lovpålagt leksehjelp, og omfordele 175 mill.
kroner til en ikke-lovpålagt ordning med leksehjelp i regi av skoleeiere
og frivillige organisasjoner. Det vises for øvrig til nærmere omtale
av budsjettopplegget i finansinnstillingen, særlig under rammeområde
18.
Dette medlem viser til at ved
siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen
norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne
forbindelse til representantforslag om forsterket innsats mot frafall
i skolen, jf. Dokument 8:4 S (2009–2010) og Innst. 190 S (2009–2010).
I tråd med representantforslaget viser dette medlem til
at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås flere konkrete
tiltak kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall
– blant annet prosjekter knyttet til bedre koordinering av barnevern,
helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev (25 mill. kroner);
ytterligere hjelp til elever med lese- og skrivevansker (25 mill.
kroner); en forsterkning av rådgivningstjenesten (25 mill. kroner);
samt en begynnende opptrapping til målet om 1000 nye helsesøstre,
spesialpedagoger og psykologer i skolen de kommende fire årene (100
mill. kroner).
Departementet foreslår en bevilgning på kr 282 160 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil påpeke
Utdanningsdirektoratets viktige funksjon i det å sikre implementering
av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver
og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.
Komiteen registrerer at Utdanningsdirektoratet
i 2011 vil følge opp tiltak som er vektlagt i St.meld. nr. 44 (2008–2009)
Utdanningslinja, jf. Innst. S. nr. 192 (2009–2010).
Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets
viktige oppgaver i oppfølgingen av kvaliteten i skolen, tilsynet
med elevenes rettigheter og i å følge ressursutviklingen i grunnopplæringen. Komiteen har
merket seg at det skal legges økt vekt på støtte til kommuner med svake
resultater, og understreker betydningen av at kommunene gis god
støtte og veiledning i å ivareta sitt ansvar.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 13 358 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sine oppgaver og ansvar
er betydelig utvidet. I tillegg til grunnskolen har det også ansvaret
for det første året i videregående opplæring. Det nyopprettede Foreldreutvalget for
barnehager (FUB) skal ha felles sekretariat med FUG.
Komiteen mener at et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Komiteen mener at det fortsatt
må satses på utvikling av et godt hjem/skole-samarbeid og dyktiggjøring
av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. Komiteen viser
til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har
for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og
hjem. Komiteen viser også til den viktige rolle FUG
spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet
og departementet. FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell
som på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan
de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen mener
at alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring. Komiteen mener
videre at en bevisstgjøring av hjemmets rolle, både hos ansatte
i skolen og hos foreldrene, vil kunne føre til en større grad av
sosial utjevning. Det er viktig aktivt å involvere alle foreldre
og gi kunnskap om fordelen ved et godt samarbeid mellom hjem og
skole. Komiteen er godt fornøyd med at FUG arbeider
aktivt med skole/hjem-samarbeid. Et godt samarbeid mellom skole
og hjem er svært viktig for å sikre en nær og god oppfølging av
den enkelte elev. Arbeidet med tilpasset opplæring forenkles dersom
foreldrene spiller en viktig rolle i skolens oppfølging av elevens
opplæringsbehov. Dette er viktig både i forhold til elever som sliter,
men også for elever som trenger større faglige utfordringer. Komiteen har
merket seg forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn
og utdanning, kan bidra positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres
utdanningsnivå har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte,
men uavhengig av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har
stor betydning at foreldre er engasjert i og viser interesse for
barns læring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at FUGs mandat er endret til også
å omfatte hjem/skole-samarbeid i videregående opplæring og at Foreldreutvalget
for barnehager blir integrert sammen med FUG. Regjeringen vil på
tross av dette redusere bevilgningene til utvalget. Dette
medlem mener det tvert om er behov for økt kompetanse og flere
administrative stillinger i utvalget. I tillegg til ny IKT-struktur
er det også behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å øke bevilgningen til FUG med 6 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 105 137 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen. Flertallet mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur,
som også er en del av den felles kulturarven i Norge. Flertallet viser
til sin merknad om dette under kapittel 2.2.3 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den skolevirksomheten staten
har påtatt seg for å drive særskilte skoler for en liten del av
Norges befolkning. Disse medlemmer mener likebehandling
er viktig og er derfor prinsipielt mot særbevilgninger fra statlig
hold. Disse medlemmer mener derfor at statens samiske
videregående skoler på sikt skal avvikles. Disse medlemmer understreker samtidig
viktigheten av en avviklingstid slik at allerede påbegynte elever
kan fullføre skoleåret.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 35 420 000
under dette kapitlet, som har endret navn fra Samisk utdanningsadministrasjon til
Sametinget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at departementet vektlegger god kommunikasjon med Sametinget og
dets utdanningsadministrasjon siden Sametinget ivaretar viktige oppgaver
med hensyn til opplæring til samiske elever.
Flertallet mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske
kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge.
Det er viktig at urfolk sikres retten til eget språk, kultur og
samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener
videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til
å legge forholdene til rette for dette.
Flertallet viser til at oversettelse
av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler
på samisk er av stor betydning for å sikre samiske barn god opplæring
i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin
språklige identitet. Flertallet viser til at det fortsatt
er stor mangel på samiske læremidler.
Flertallet viser videre til viktigheten
av at Sametinget produserer og utvikler samiske læremidler, herunder
også spesialpedagogiske læremidler, og at Sametinget fortsetter
arbeidet med læreplaner og gir råd og veiledning om samisk opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder
og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer understreker at
alle innbyggerne har samme rettigheter og myndighet, og betrakter
samenes egne lover og politiske organ som en uønsket særbehandling. De
oppgaver samisk utdanningsadministrasjon har, utføres i de instanser
som bærer ansvaret for skolesektoren som helhet. Disse medlemmer peker
på at administrasjonen hører under Sametinget, og viser til sitt
standpunkt om å legge dette ned. Disse medlemmer anser
derfor at midlene til grunn- og videregående opplæring, som kanaliseres
gjennom Sametinget, opphører gjennom en avviklingstid på tre måneder. Disse medlemmer forventer
at administrative og tilsynsoppgaver ivaretas av nødvendige instanser gjennom
avviklingstiden.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 85 448 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det er et hovedmål i grunnopplæringen at alle elever skal gå
ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand
til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Bruk og mestring av
digitale verktøy er en slik grunnleggende ferdighet.
Komiteen viser til at det i St.meld.
nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen ble varslet at sentrale oppgaver
innenfor IKT-feltet skulle samles i et nasjonalt senter for IKT
i utdanningen. Senteret vil ha kontor i Tromsø og i Oslo, med hovedkontor
i Tromsø, og det ble etablert og driftet fra 2010. Målgruppen er
i hovedsak grunnopplæringen, barnehagesektoren og lærerutdanninga.
Senteret skal være et nav for samarbeid om IKT i utdanningen og
arbeide sammen med blant annet Utdanningsdirektoratet og de nasjonale
sentrene for å sette sektoren i stand til å benytte IKT mer effektivt
for bedre læringsutbytte og læringsstrategier.
Komiteen vil påpeke at digitale
ferdigheter er blant de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet,
og vil derfor understreke viktigheten av at alle elever gis reell
mulighet til å tilegne seg slik kompetanse. Komiteen er
opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig læringsverktøy. Det
er viktig at samtlige skoler og lærere settes bedre i stand til
å benytte IKT som verktøy i undervisningen. Komiteen mener
det nye senteret for IKT i utdanningen også må rette oppmerksomheten
mot digitale læremidler.
Komiteen vil samtidig understreke
behovet for å videreutvikle IKT-støtte til elever med ulike vansker
i skolen, slik som dysleksi. Komiteen ber departementet
vurdere hvordan senter for IKT i utdanningen kan bidra til å fremme
utvikling og god bruk av IKT til støtte for elever med særlige behov
i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten
av kunnskap om og kompetanse i IKT i skolen. Både for å sette elevene
i stand til å mestre de store deler av samfunnet som stiller krav
til denne type kompetanse i dag, og for å bedre kunne nytte seg
av dette verktøyet i undervisningssammenheng. IKT i utdanningen
skal først og fremst være et middel i opplæringen. Forskning på
hvordan dette kan anvendes i undervisningssammenheng må styrkes,
og en videre utvikling av digital pedagogikk må tas på alvor, skal
en få de ønskede effektene av et slikt virkemiddel.
Disse medlemmer mener det er
galt av regjeringen å fjerne støtteordningen til PC for dyslektikere.
Dette hjelpemiddelet er en viktig faktor for at disse elevene skal
kunne lykkes i skolen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 114 784 000
under dette kapitlet.
Komiteen er fornøyd
med at alle bevilgninger til eksamen og nasjonale prøver er samlet
under kap. 225 og mener dette er hensiktsmessig fordi det gir bedre
oversikt.
Komiteen viser til
at det er dokumentert stor mangel på utdanningsplasser eller mangel
på søkere som gjør at mange håndverksfag er i ferd med å bli borte,
og viser til at det fra norsk side nå tas et ansvar for de små håndverksfagene. Komiteen er
tilfreds med at Utdanningsdirektoratet vil få i oppdrag å gjennomgå
de små og verneverdige fagene.
Komiteen viser videre til at
Nordisk Ministerråd vil gjennomføre et samarbeidsprosjekt om små
håndverksfag som skal resultere i samarbeidsmodeller for fagene
og informasjonssteder for samarbeid mellom utdanningstilbydere i
de nordiske landene og de selvstyrende områdene.
Det er komiteen tilfreds med
og anmoder om at det nå vurderes hvordan det kan legges til rette for
bedre informasjon om små håndverksfag, blant annet rettet mot aktuelle
søkere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å bevare
gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon
for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:
«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk handverksutvikling
(NHU) har siden 1995 hatt det faglige og administrative ansvaret for
en treårig stipendiatordning for håndverkere på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Disse medlemmer mener
ordningen må gjøres permanent, og omfatte minimum to nye stipendiater pr.
år.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger
inkludert 6 til håndverksfag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 3,5
mill. kroner i 2011, noe som muliggjør seks løpende stipendiatstillinger
pr. år. Bevilgningen føres teknisk over kap. 226 post 21.
Komiteen har merket
seg at regjeringen vurderer å innføre en ny finansieringsordning
for nye landslinjetilbud fra 2012 og at regjeringen vil komme tilbake
til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2012. Komiteen mener
landslinjeordningen er sentral for å kunne sikre et videregående
opplæringstilbud innenfor små og/eller kostbare fag det ikke er
grunnlag for å ha mange steder i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Vg2 ur- og instrumentmaker ved Kongsberg videregående
skole siden høsten 2008 har hatt status som landslinjetilbud, finansiert
gjennom det øremerkede tilskuddet til landslinjer. Tilskuddet på
posten omfatter både driftstilskudd og utstyrstilskudd. Kongsberg
videregående skole får driftstilskudd for inntil 15 elever for Vg2
ur- og instrumentmaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange
små og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut og at det
i Norge mangler utdanningstilbud til mange av disse fagene. Blant
annet er urmakerutdanningen i Norge i en svært sårbar situasjon.
Flere av de andre nordiske land har de samme utfordringene, og Nordisk
Håndverksforum har pekt på at de nordiske land kan samarbeide om
å tilby utdanning for disse fagene. Nordisk Håndverksforum har dokumentert
at så mange som 50 håndverksfag kan inngå i et samarbeid mellom
de nordiske land. Disse medlemmer viser til omtalen
under kap. 226 av det initiativ som er tatt i Nordisk Råd for å
få en fortgang i arbeidet med å samordne utdanningstilbudene for
håndverksfagene. Disse medlemmer forutsetter at Norge
bidrar til å få fortgang i dette arbeidet slik at norsk ungdom fortsatt
kan få utdanning innen viktige håndverksfag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av finansieringen og organiseringen av landslinjene
senest i statsbudsjettet for 2012.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser for øvrig til omtale av behovet for finansiering
av stipendiatstillinger innenfor tradisjonelle håndverksfag under
kap. 226.
Komiteen viser til
at det store antallet enslige mindreårige asylsøkere har gjort at
det er blitt opprettet omsorgssentre i flere kommuner. Kommunene
som har tatt på seg dette store ansvaret, har utfordringer knyttet
til kostnadene for grunnskoleutdanningen for disse barna. Dette
er barn som trenger ekstra oppfølging, også i skolesammenheng. I
2009 ble sats for grunnskoleopplæring av enslige mindreårige asylsøkere
bosatt i omsorgssentre økt til mer enn det dobbelte. Det innebærer
at satsen i 2010 er 149 958 kroner pr. barn pr. skoleår.
Komiteen viser til at tilskuddsordningen
under post 64 skal medvirke til finansiering, slik at mindreårige
asylsøkere kan få grunnskoleopplæring så snart som mulig etter at
de har kommet til landet. Ordningen omfatter barn og unge i statlige
asylmottak og omsorgssentre og er etter komiteens mening
et sentralt tiltak for å sikre unge mennesker et best mulig utgangspunkt
ved integrering i det norske samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
selv om tilskuddet til grunnskole for asylsøkerbarn er økt, er det
likevel lavere enn gjennomsnittlig utgift for en vanlig skoleplass.
Det gis heller ingen kompensasjon for spesialundervisning av asylsøkerbarn. Disse
medlemmer viser til at mange vertskommuner har store utgifter
som følge av at de er lovpålagt å gi spesialundervisning til barn
i asylmottak. Disse medlemmer mener det er et stort
problem at regjeringen til stadighet pålegger kommunene oppgaver
uten at det følger nødvendige midler med. Disse medlemmer mener
departementet ikke kan fraskrive seg ansvaret for at alle barn,
også asylsøkerbarn, får en god og tilpasset skolegang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak.
Kortere oppholdstid på asylmottak vil gi mindre behov for støtte
til opplæring. Videre peker disse medlemmer på at
med deres politikk vil antallet unge asylsøkere til landet reduseres
med 25 pst. Disse medlemmer reduserer derfor denne
posten i sitt alternative budsjett tilsvarende en forventet reduksjon
i antallet som vil ha behov for denne tjenesten.
Komiteen viser til
at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til
å gi alle elevene et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er
opptatt av at leirskolene er et godt pedagogisk tilbud som det er viktig
at elevene får mulighet til å ta del i. Komiteen er
kjent med tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GIS) som
tyder på at de fleste elevene får tilbud om leirskoleopphold i løpet
av grunnskolen. Komiteen her merket seg evalueringen
av ordningen som i tillegg viser læreres vurdering av det faglige
utbyttet av et leirskoleopphold for elevene. Komiteen viser til
at det der blant annet trekkes frem at leirskolen har gitt elevene
en større forståelse for miljøansvaret og samspillet med naturen,
verdsetting av naturen, lokalhistorisk kunnskap, verdien av samarbeid,
av å ta ansvar og av mestring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at leirskoleopphold
er en viktig opplevelse for skoleelever. Disse medlemmer vil
oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet
slik at dette tilbudet sikres på en god måte.
Komiteen mener det
er viktig at opplæringstilbudet i våre fengsler er blitt mer fleksibelt
og bedre tilpasset også for dem som soner kortere dommer. Vektlegging
av kurs og delkurs relatert til kompetansemål i Kunnskapsløftet
og opplæring i grunnleggende ferdigheter kan bidra til å gi mange
et bedre grunnlag og motivasjon til videre opplæring etter løslatelse.
Det er positivt at flere tar eksamen, inngår lærekontrakter, tar fagbrev
og gjennomfører arbeidskvalifiserende kurs fordi dette kan gjøre
det lettere å få innpass i arbeidsmarkedet og etablere et kriminalitetsfritt liv
etter soning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at nye Halden fengsel har landets
mest moderne undervisnings- og opplæringsfasiliteter og mener fengselet
bør forbeholdes innsatte med oppholdstillatelse som aktivt kan nyttiggjøre
seg dette opplæringstilbudet.
Komiteen vil vise
til at frafallet er særlig høyt innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram
og at mange elever har behov for særskilt tilrettelegging for å
kunne gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis. Komiteen har
merket seg at det under budsjetthøringene er pekt på at slik tilrettelegging
bidrar til at flere deltar i opplæringen og at slik tilrettelegging
er kostnadskrevende. Ordningen er foreslått styrket med 10 mill.
kroner i 2011, og komiteen forutsetter at regjeringen
følger utviklingen og vurderer ytterligere styrking av denne posten
dersom det er behov for det.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at det tilrettelegges bedre for de elever som ikke klarer å gjennomføre
det ordinære studieforløpet i den videregående skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener praksisbrevordningen
er et viktig alternativ for denne gruppen, og at det må arbeides
bedre med å sørge for at alle skoler og elever er klar over og kan
benytte seg av denne ordningen.
Komiteen ser positivt
på samarbeidet mellom musikk- og kulturskolene og Den kulturelle
skolesekken og anser god oppfølging av kulturskolelærere og ‑ledere
som avgjørende for å sikre kvalitet i tilbudet. Komiteen mener
tiltak som Ungdommens musikkmesterskap, fylkesutstillinger for visuell
kunst og en rekke lokale arrangementer er med på å synliggjøre elevenes utbytte
og resultatet av opplæringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser behovet for
fortsatt videreutvikling av tilbudet ved landets musikk- og kulturskoler
og mener det er viktig å stimulere til effektiv drift og organisering
av tilbudet på kommunalt plan for å kunne gi et godt tilbud til
enda flere barn og unge. Et økt fokus på kulturskolene har bidratt
til større søkning, som igjen har ført til lengre køer; det er nå om
lag 27 000 barn i kø.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil trekke frem musikk-
og kulturskolen som en av de viktigste arenaene for å gi alle barn
en likeverdig mulighet til kulturaktivitet og til å utvikle sine kunstneriske
ferdigheter. Musikk- og kulturskolen er en viktig rekrutteringsarena
for framtidens kulturutøvere. Over hundre tusen elever i musikk-
og kulturskolen bidrar til å utvikle kulturen i kommunene. Disse
medlemmer viser til konklusjonene fra kulturskoleutvalget
hvor det bes om at det i større grad må drives utvik-lingsarbeid
i musikk- og kulturskolen og at gode lokale erfaringer aktivt må
spres mellom skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene
skal være ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering og
et eventuelt samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet. Disse
medlemmer registrerer at private musikk- og kulturskoler
er i konkurranse med de kommunale, og at slike tilskudd dermed er
konkurransevridende. Disse medlemmer gjør oppmerksom
på at de ønsker å fjerne den lovpålagte kulturskolen, og heller stimulere
kommunene til å satse mer helhetlig på ungdom og generelt forebyggende
arbeid. På bakgrunn av dette foreslår Fremskrittspartiet i sitt
alternative budsjett å halvere tilskuddet til musikk- og kulturskolene,
med sikte på avvikling av den statlige støtteordningen på lengre sikt.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil styrke
det gode arbeidet musikk- og kulturskolene i landet gjør med å spre
gode erfaringer seg imellom, og for å samarbeide om blant annet å
styrke talentutviklingen. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative budsjett som styrker utviklingsmidlene for musikk-
og kulturskolene med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser kulturskolene som en viktig del av den offentlige
utdanningen og som grunnlag for de frivillige musikk- og kulturorganisasjoners
virksomhet lokalt. Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer
for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profil
på tilbudet.»
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
med 1,9 mill. kroner til utvikling av musikk- og kulturskolene.
Komiteen støtter norsk
deltakelse i internasjonale utdanningsprogram. Samarbeidet skal bidra
til internasjonalisering av norsk utdanning, styrke den europeiske
dimensjonen og sikre at norsk utdanning holder høy kvalitet. Komiteen ser
det også som viktig at det fortsatt legges til rette for at både
elever og lærere skal ha mulighet til å få skolegang og studieopphold
i utlandet.
Komiteen viser til
at barn og unge med dysleksi skal få tilstrekkelig opplæring i den
offentlige skolen av dyktige lærere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at endringer i tilskuddsatsene til PC har blitt
endret, og ber departementet følge dette nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en del
elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller dyskalkuli. Dette
er elever som i en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende
opplæringstilbud på grunn av dårlig kommunal økonomi. Disse
medlemmer er av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud,
hvor den enkelte elev får følelsen av mestring i sin skolehverdag,
vil føre til at færre individer med disse dia-gnosene blir satt
på sidelinjen lenger opp i utdanningssystemet. Videre peker disse
medlemmer på at elever i denne gruppen ofte ikke har tilgang
på nødvendige læremidler som for eksempel lydbøker.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har avviklet støtten til PC for dyslektiske elever.
Oppgaven er ifølge regjeringen overført til kommunene uten at det
fulgte penger med. En slik omlegging av ordningen innebærer at elever som
har rett til slike hjelpemidler, heretter må henvende seg til kommunen
for å få PC og til Nav hjelpemiddelordningen for å få installert den
programvaren eleven trenger. Systemet er blitt mer tungvint, og
ifølge tall fra Dysleksiforbundet denne høsten får nå færre elever
slike hjelpemidler. Det kan bety at elever som trenger det, ikke
får tilgang til viktige hjelpemidler og dermed ikke innfridd retten
til tilpasset opplæring.
Disse medlemmer er opptatt av
at gruppen dyslektikere fortsatt skal ha ett sted å henvende seg
for å få nødvendige hjelpemidler, PC og programvare, slik at de
kan få et best mulig læringsutbytte av skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke opplæringen for dyslektiske elever, jf. Fremskrittspartiets
alternative budsjett, ny post 77. Disse medlemmer mener
disse pengene skal utbetales via en stykkprisordning.
Disse medlemmer ser det videre
som viktig at elever som er blinde eller svaksynte får et tilfredsstillende
opplæringstilbud. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å
øke ressurstilgangen til skoler som gir tilbud til denne gruppen
elever, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjett, ny post 78.
Tilskuddet burde, slik disse medlemmer ser det, utbetales
via en stykkprisordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å opprettholde
tilskudd til datautstyr til dyslektiske elever og å styrke kap.
2661 post 75 på Arbeidsdepartementets budsjett med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor dette medlem foreslår å opprettholde tilskuddet
til datautstyr for elever med dysleksi og styrke kap. 2661 post
75 på Arbeidsdepartementets budsjett med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at en del elever i norsk skole har
lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette
føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme
inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår disse
medlemmer å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte
for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen
skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, alle skoler kan
søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng
med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste
og skole.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
25 mill. kroner over kap. 226 post 21 til prøveordningen.
Dette medlem viser til at mange
ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende
arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noen koordinerende
eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor
å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for
å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For
å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve
ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole
rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
25 mill. kroner til tiltaket under kap. 225 ny post 51.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 194 716 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.
Dette innebefatter både finansiering av statlige virkemidler i form
av strategiske tiltak og bevilgninger til lokalt initierte kvalitetsutviklingstiltak. Komiteen vil
innledningsvis understreke betydningen av at det kontinuerlig foregår
kvalitetsutvikling lokalt, og at dette er en kjerneoppgave for den
enkelte skole og de lokale myndigheter som skoleeiere.
Komiteen viser til proposisjonen
og har merket seg at statlige støttetiltak for å forbedre den lokale
kapasiteten i kvalitetsutviklingsarbeidet er definert som et sentralt
mål også for 2011. Komiteen støtter dette og viser
til undersøkelser og evalueringer som peker på store forskjeller i
kommunenes evne og forutsetninger til å drive kvalitetsutviklingsarbeid.
Komiteen viser til omtalen i
proposisjonen som viser at arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæring
blir fulgt opp gjennom et omfattende sett av strategiske tiltak
som finansieres over dette kapitlet (post 21).
Komiteen viser til
omtalen i proposisjonen av videreutdanningsstrategien «Kompetanse
for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere».
Komiteen merker seg at de lærerne
som deltok i opplegg forrige skoleår, gir uttrykk for at innholdet
i tilbudene og tilretteleggingen ved skolene er tilfredsstillende
og at de enkelte tilbudene er av god kvalitet. Fordelingen av søkere
mellom fag er også i hovedsak i tråd med vedtatt prioritering.
Komiteen er kjent med at det
er en økning i antall søkere fra 2009 til 2010, men at oppslutningen
om tilbudene fremdeles er lavere enn ønsket. Det er også variasjon
i oppslutningen mellom fylkene. Komiteen viser til
at det er gjort endringer som skal fremme økt søkning, og blant
annet skal tilbudene framover være lettere tilgjengelig regionalt
i samarbeid med lærerutdanningsregionene. Komiteen ber
departementet arbeide videre sammen med partene i satsingen for
å sikre at lærerne og skolene faktisk gjør bruk av de plassene som
er til disposisjon.
Komiteen har merket seg at tilbudet
om skolelederutdanning har økning i søkertallet. Dette er positivt
med sikte på skoleutvikling ved den enkelte skole, der rektor har
en nøkkelrolle i å lede arbeidet med kvalitetsutvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det fra høsten 2010 er iverksatt
veiledningsordning for nyutdannede lærere. Dette er et tilbud som
det knytter seg store forventninger til som et viktig tiltak både for
å bedre kvaliteten i undervisningen og å beholde nyutdannede lærere
i skolen. Flertallet viser til avtalen mellom staten
og KS, og er tilfreds med at det nå etableres utdanning av veiledere. Flertallet vil
framheve betydningen av veiledningen til nye lærere og at det legges
til rette for at ordningen med veiledning til alle nye lærere skal
realiseres i tråd med intensjonene i St.meld. nr 11 (2008–2009)
Læreren – rollen og utdanningen. Flertallet er kjent
med at det vil komme en statusrapport for gjennomføringen av den
nye veiledningsordningen i løpet av høsten 2010, og forutsetter
at det blir gjort tiltak dersom denne viser at mange ikke får veiledning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
læreren er den viktigste faktoren for elevens læring og faglige
engasjement. Derfor er det viktig å tilrettelegge for en best mulig
og kvalitativ kompetanseutvikling for lærerne som arbeider i skoleverket.
Videre er skolelederen en viktig faktor når det kommer til pedagogisk
oppfølging og videreutvikling av lærerne. Disse medlemmer påpeker
viktigheten av at den etter- og videreutdanningen som det offentlige
er med på å finansiere, skal føre til formelt kompetansebevis.
Disse medlemmer mener at dagens
programfagslærere må få muligheten til å følge sitt yrkes teknologiske
fremskritt og utvikling. Majoriteten av programfagslærere i dag
er fagarbeidere med ekstrautdanning innenfor pedagogikk, som må
gis anledning til å følge moderniseringen i forhold til arbeidsmetoder
og ny teknologi innenfor sitt yrke. Disse medlemmer mener
det må komme på plass en nasjonal hospiteringsordning for program-fags-lærere hvor
de får mulighet til å hospitere i bedrift på regelmessig basis.
På denne måten får de oppdatert sin fagkunnskap i tråd med utviklingen. Disse
medlemmer mener dette vil bidra til et faglig løft for de
aktuelle lærerne, styrke engasjementet rundt eget fag, gjøre undervisningen mer
knyttet til dagens arbeidsmarked og på sikt bidra til et kvalitetsløft
innenfor programfagopplæringen i den videregående skole.
Disse medlemmer mener det er
svært betenkelig at det står ledig studieplasser for videreutdanning
i nøkkelfag samtidig med at andelen lærere uten godkjent utdanning
på det trinnet de underviser har økt hvert år siden 2005. Videre vet
vi at om lag 40 pst. av landets lærere ikke har noen faglig fordypning
i de fagene de underviser i. I tillegg har regjeringen sendt på
høring forslag om nye kompetansekrav for undervisning. Dette underbygger
behovet for forsterket innsats fra både stat og kommune for at norske
elever skal oppleve å møte dyktige lærere gjennom hele skoleløpet.
Disse medlemmer vil igjen påpeke
behovet for mer fleksible utdanningstilbud og forutsetter at regjeringen
vil bidra til bedre tilrettelegging slik at utdanningskapasiteten
innenfor etter- og videreutdanning kan utnyttes til å møte det store behovet
for etter- og videreutdanning norske lærere selv oppgir at de har.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens bevilgninger knyttet til et «varig system for videreutdanning
for lærere» i stor grad tilsvarer bevilgningene som lå inne i Kunnskapsløftet
til kompetanseheving av lærere. Det har således ikke vært snakk
om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng. Disse medlemmer viser videre
til at videreutdanningsordningen som regjeringen har gått inn for,
skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at bare
enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. Dersom alle lærere
i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form, vil
det altså ta et sted mellom og 30 og 40 år. Disse medlemmer vil
understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan
for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet
for videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere
pr. år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter prinsippet bak dagens innretning i forhold
til finansieringen av videre- og etterutdanningen for lærerne hvor ansvaret
er fordelt mellom lærer selv, kommunen og staten. Samtidig ønsker disse
medlemmer å peke på at systemets rigide form har ført til
en situasjon hvor ikke alle lærere som ønsker det, har muligheten
til å delta på et slikt opplegg. Disse medlemmer understreker
derfor behovet for et mer fleksibelt system, både når det kommer
til finansieringen og gjennomføringen av videre- og etterutdanningsløp
for lærerne.
Videre peker komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet på behovet for en økt andel statlig
finansiering av tilbudet, og viser til sitt alternative budsjett
hvor økte midler er satt av til dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Representantforslag 50 S (2009–2010) fra stortingsrepresentanter
fra Høyre om rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere
og mer fleksible studietilbud, der det foreslås en markert opptrapping
av tilbudet. Erfaringene fra de reformbaserte etterutdanningstiltakene
ved innføring av Kunnskapsløftet er at mange kommuner opplyser at
de fikk vesentlig mer igjen for pengene når de kunne organisere
opplæringen selv. Dagens system med tildeling av statlig oppkjøpte
studieplasser via utdanningsdirektøren virker fordyrende og gjør
det vanskelig å etter- og videreutdanne mange lærere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener en god skole er helt avhengig
av gode og mange nok lærere. Disse medlemmer mener
læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de
store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye
mer avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger
opp til.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil derfor øke lærertettheten gjennom å bevilge
290 mill. kroner til flere lærere. Dette medlem vil
også ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for
lærere og bevilger 230 mill. kroner til dette. Dette medlem mener
det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere
enklere og vil derfor bevilge 75 mill. kroner til å igangsette et
obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være
starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom
dette utruster man lærerne bedre til å møte elevene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er av avgjørende betydning at man har
kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I
vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig
å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe
er intet unntak. Disse medlemmer vil derfor påpeke
at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å
ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag-
og yrkeskompetanse. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
også påpeke at man i Sverige har ordningen «Lärarlyftet», en omfattende kompetansehevingsreform
der videreutdanning er det bærende element. Disse medlemmer viser
til tidligere forslag i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre
et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt
Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn-
og videregåendes skole.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen i noen grad har etterkommet disse partiers ønske om
å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere,
men at dimensjonene i ordningen er langt under det disse partier
har tatt til orde for.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge ytterligere 350 mill. kroner under kap. 226 post
22 (ny) til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere
lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning. Dette
medlem vil understreke at Venstre har som ambisjon at alle lærere
på alle trinn skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning
med jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal
skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis
skal innfases.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst.
26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til
videreutdanning av lærere. Bakgrunnen for dette forslaget er bekymringen
som bl.a. er målbrakt gjennom mediene knyttet til at ordningen med
videreutdanning for lærere ikke fungerer etter intensjonen – i den
forstand at videreutdanningsplassene ikke har blitt fylt opp. Det
finnes flere begrunnelser for den manglende etterspørselen og ufrivillige
avbrudd i påbegynte studier, blant annet vikartilfang, lokalisering
av studieplasser mv. I det overveiende synes imidlertid hovedbegrunnelsen
å være knyttet til stram kommuneøkonomi. Kostnadene knyttet til videreutdanning
fordeles i dag med 40/40/20 pst. mellom stat, kommune og deltaker.
Etter disse medlemmers syn er
det nødvendig at man i en overgangsperiode bruker mer statlige midler
på videreutdanning av lærere enn i dag, for på denne måten å sikre
økt deltakelse i ordningen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 62,5 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å
øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene fra 40 pst.
til 50 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mangelen
på lærere er en av de største utfordringene norsk skole står overfor i
årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere pr. år i
forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man
fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.
Disse medlemmer savner en vilje
fra regjeringens side til å ta rekrutteringsspørsmålet tilstrekkelig
på alvor. Det er fint med rekrutteringskampanjer, men disse
medlemmer mener at det også må etableres andre tiltak for
å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer
må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for
lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre
læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere.
For det andre må det utvik-les strategier for å rekruttere lærere
fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte
pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke
og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse
lengst mulig i skolen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 til utarbeidelse
og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole.
Hovedfokuset skal legges på å etab-lere stipendordninger for å tiltrekke
potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for
å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen har innført en frivillig
veiledningsordning som kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet
seg av. Dette medlem mener den frivillige ordningen
er altfor lite forpliktende og ambisiøs med hensyn til kompetanse
og struktur.
Dette medlem ser det som avgjørende
for å beholde lærere i skolen at de gis en best mulig start på jobbkarrieren.
Det er en meget krevende oppgave å fungere godt som lærer – en utfordring
som utvilsomt har økt. Man må unngå det praksissjokket mange nyutdannede
lærere opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Dette
medlem mener regjeringen dessverre ikke i stor nok grad
løser denne utfordringen. For å styrke koblingen mellom teori og
praksis kommer vi ikke utenom strukturelle grep. Det er behov for
bedre praksis, men det er også behov for mer praksis. Dette
medlem mener en obligatorisk mentorordning i form av et
introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag til dette.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti gjentatte ganger har fremmet forslag om en obligatorisk
mentorordning.
Dette medlem mener det bør være
en klar ambisjon og mål å gjøre en mentorordning i form av et introduksjonsår
obligatorisk for alle nyutdannede lærere. Roller og ansvar må bli
formalisert og klargjort i lovverk, veiledere og retningslinjer
for de ulike aktørene. De nyutdannede lærerne vil være ansatt ved
skolen gjennom introduksjonsåret.
Dette medlem mener et obligatorisk
introduksjonsår blant annet bør omfatte: Et skreddersydd program
for utvikling og støtte til den nyutdannede læreren med observasjoner,
samarbeide med andre lærere, besøke andre skoler, deltakelse i formell
opplæring m.m. Nyutdannede lærere selv må bidra aktivt i utformingen.
Det må være 10 pst. reduksjon i obligatorisk undervisning for å
utvikle lærerferdigheter, i tillegg til den tid lærere på det nivået
har krav på til planlegging, forberedelse og vurdering. Den enkelte
må ha en egen mentor som jevnlig overvåker og gir støtte. Mentorene
må fritas fra andre plikter slik at veiledningen ikke blir en ekstraoppgave.
Det vil også være viktig med jevnlig gjennomgang av framgangen og
formelle diskusjoner ved slutten av hvert semester med veiledende
lærer og/eller rektor.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et opplegg for en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår
for nyutdannede lærere.»
Dette medlem mener det også
bør vurderes nærmere om introduksjonsåret bør avsluttes med en sertifisering. Dette
medlem viser til at i det norske skoleverket er det lærernes
arbeidsgiver som har ansvar for å påse at vedkommende er tilstrekkelig
kvalifisert. Bestått lærerutdanning kvalifiserer til læreryrket. Dette
medlem mener at en sertifisering forutsetter et sertifiseringsorgan
og formelle prosedyrer for å ivareta bl.a. kvalitet og rettssikkerhet.
I tillegg vil det være behov å utvikle profesjonelle standarder
om krav til kvalifikasjoner for nyutdannede lærere etter introduksjonsperioden.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere
en avsluttende sertifisering av lærere i tilknytning til en obligatorisk
mentorordning under et introduksjonsår for nyutdannede lærere.»
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 75
mill. kroner til igangsetting av et obligatorisk introduksjonsår
for nye lærere.
Komiteen viser til
at forsøksordningen med det nye arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet
er utvidet inneværende skoleår. Det er nå 135 skoler i 81 kommuner
som er med i forsøket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, registrerer at
søkningen om å få delta i forsøket har vært overveldende, noe som
viser at faget imøtekommer et stort behov i skolen for å gi et tilbud
som er mer praktisk orientert undervisning.
Flertallet viser til at forsøket
skal evalueres underveis og imøteser en nærmere orientering om de
erfaringene som høstes gjennom forsøket med sikte på å gi alle skoler
mulighet til å tilby flere innganger til praksis i opplæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å understreke viktigheten av at praktisk
kompetanse likestilles med teoretisk kompetanse i skolen. Disse medlemmer er
positive til innføringen av et praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen,
og mener denne ordningen bør gjøres permanent slik at alle skoler
og elever får mulighet til å velge dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen
prøver ut et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Disse medlemmer viser
til at svakheten ved dette faget er at det ikke skal være for alle
og løser dermed ikke mangelen på praktiske fag i skolen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at faget heller ikke løser problemet med
den teoritunge undervisningen i ungdomsskolen. Disse medlemmer mener
derfor at dette faget ikke er svaret på utfordringen med en teoritung
ungdomsskole. Disse medlemmer mener at alle vil kunne
ha nytte av praktiske fag i skolen uansett evner og anlegg. Den
store søknadsmengden fra skolene viser at det er et enormt behov
for en mer praktisk ungdomsskole.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener derfor det vil være mer viktig å få tilbake
valgfagene i ungdomsskolen. Både arbeidslivsfag og 2. fremmedspråk
vil her kunne være mulig å velge for de som ønsker det, og alle vil
kunne stå fritt til å velge studiespesialisering eller yrkesfag
etter 10. klasse. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å omprioritere
10,7 mill. kroner som skal gå til utprøving av arbeidslivsfaget,
slik at de i stedet går til utprøving av praktiskrettet teori i
ungdomsskolen.
Komiteen viser til
at Røde Kors tilbyr gratis leksehjelp i svært mange kommuner, hvor
flere av de frivillige er eldre personer med ulik yrkesbakgrunn.
Prosjektene er som regel støttet økonomisk av den enkelte kommune,
med bidrag fra Røde Kors Norge. Mange av de som trenger leksehjelp
har liten voksenkontakt og er derfor tilfreds med at de treffer
eldre leksehjelpere. Eldre er en viktig ressurs som sitter på mye kunnskap.
I Røde Kors Leksehjelp nyttiggjøres denne kompetansen slik at skoleelever
hever sine resultater samtidig som dette er en arena hvor eldre
bidrar med meningsfylt frivillighetsarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker å legge til rette for at eldre i større grad kan være en
ressurs i leksehjelpstilbudet, og at det bevilges 1 mill. kroner
til Røde Kors Norge for å støtte dette arbeidet. Tildelingen skal
brukes til konkrete tiltak for å rekruttere flere eldre som leksehjelpere
og gi disse nødvendig opplæring.
Flertallet går på denne bakgrunn
inn for at kap. 226 post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 1
mill. kroner til slik leksehjelp, jf. også finansinnstillingen. Flertallet vil
samtidig nedjustere kap. 226 post 21 med 2,35 mill. kroner mot tilsvarende
oppjustering av andre kapitler og poster, jf. kap. 255 post 74,
kap. 258 post 21 og kap. 2410 post 72, jf. oversikten under punkt 6.
Samlet bevilgning under post 21 blir etter dette kr 1 135 374 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett legger til rette for
leksehjelp på ungdomstrinnet basert på lokale ønsker og behov og
har foreslått å bevilge 160 mill. kroner til dette formål. Dette
innebærer at den enkelte kommune kan velge om man vil organisere
dette i egen regi eller om man vil samarbeide med frivillige organisasjoner
som for eksempel Røde Kors som i dag gir tilbud om leksehjelp en
rekke steder.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen fra denne høsten av har
innført økt timetall på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timers
gratis SFO i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige
periode. Dette medlem mener regjeringen kommer nærmere
og nærmere den rød-grønne drømmen om en heldagsskole. Dette
medlem vil understreke at leksehjelp er et viktig frivillig
tiltak for mange elever. Dette medlem vil likevel
advare mot å fjerne hjemmeleksene. Dette medlem vil
påpeke at dersom en fjerner hjemmeleksene, så fjerner en et av de
siste møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag.
Det er her ikke snakk om at foreldrene skal fungere som lærere når
de hjelper barna med leksene. En må ikke være professor i matematikk eller
naturfagsforsker for å kunne hjelpe sine barn med leksene. Det er
like viktig at foreldrene støtter, motiverer, oppmuntrer og bryr
seg om sine barns skolegang. Dette medlem mener lekser
kan være et godt pedagogisk virkemiddel for barns læring hvis det
brukes bevisst. Det er for eksempel mulig å la lekser fungere mer
som repetisjon av det som er lært på skolen enn som tilegning av
nytt stoff. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
gikk imot å lovfeste en plikt for kommuner og private skoler til
å tilby gratis leksehjelp for elever på 1.–4. årstrinn. Dette
medlem har merket seg at regjeringen ikke har løst de mange
utfordringene som har kommet frem i denne saken. Dette medlem viser
til budsjetthøringen i komiteen hvor KS uttalte at pensjonskostnadene
for fagarbeidere var estimert for lavt i utgangspunktet og at dette
ennå ikke er justert.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det i stedet for å innføre 8
timers gratis SFO i form av leksehjelp ble foreslått å blant annet
prioritere 50 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig
leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem viser
til at blant andre Røde Kors Leksehjelp driver et viktig arbeid
som bidrar til å forhindre frafall fra videregående skole. Dette
medlem har merket seg at Røde Kors etterlyser anerkjennelse
av frivillige organisasjoners arbeid for å hjelpe barn og ungdom
i skolen, samt tilstrekkelige midler til sine leksehjelpstiltak.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser
til at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående
har foreslått høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette medlem viser
til at Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for
elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har stemt mot dette,
jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener
at leksehjelpsordningen som nå er innført, ikke er god nok. I tillegg
ser dette medlem tiltaket som en ytterligere utvidelse
av skoledagen, i tråd med de rød-grønne partienes ønske om heldagsskole,
og går på denne bakgrunn mot forslaget om bevilgningen til tiltaket
i 2011. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det i stedet foreslås å bevilge 175 mill. kroner
over kap. 226 post 76 (ny) til ikke-lovpålagte leksehjelpstiltak
i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner.
Komiteen er opptatt
av at skolen skal gi god opplæring i temaer knyttet til seksualitet.
God sek-sual-undervisning er et viktig middel for å styrke ungdoms
evne til å ta selvstendige og informerte valg rundt sin egen seksualitet.
Komiteen er kjent med at Utdanningsdirektoratet
nå reviderer et veiledningshefte til bruk i skolen om seksualundervisningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, har merket seg
at organisasjonen Sex og Politikk jobber med å innføre undervisningsopplegget
Uke Sex i Norge, etter en modell fra Danmark, og at dette er støttet
av Helsedirektoratet i Norge. Flertallet vil støtte at
et lignende konsept gjøres tilgjengelig gratis for skolene i Norge. Flertallet understreker
at skolene selv velger hvilke ressurser de vil trekke inn i opplæringen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil støtte undervisningsopplegget Uke Sex gjennom en øremerking
av 1 mill. kroner innenfor kap. 226 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske
kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge.
Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk,
kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener
videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til
å legge forholdene til rette for dette.
Flertallet viser til at oversettelse
av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler
på samisk er av stor betydning for å sikre samiske barn god opplæring
i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin
språklige identitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at dette tilskuddet blant annet går til å styrke den
økonomiske evnen til kommunene til opplæring i og på samisk. Disse medlemmer påpeker
at vi i Norge har fire likestilte språk. Videre følger det av lovverket
at alle elever både har krav på opplæring i sitt skriftspråk og
gratis læremidler i grunnskolen. Samisk er følgelig et av disse
fire språkene og omfattes, slik disse medlemmer ser
det, av allerede eksisterende lovverk og bevilgninger gjennom støtte
til kommunene. Disse medlemmer ønsker å fjerne særbehandlingen
av et av skriftspråkene og ønsker derfor å fjerne denne posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at oversettelse
av læremidler fra norsk til finsk og utvikling av nye læremidler
på finsk er svært viktig for å sikre finsk-kvenske barn god opplæring
i og på finsk/kvensk. Også finsk-kvenske barn må gis mulighet til
å ivareta og utvikle sin språklige identitet.
Flertallet mener statlige myndigheter
har et ansvar for å bevare og videreutvikle den finsk-kvenske kulturen,
som også er en del av den kulturelle arven i Norge. Det er viktig
at anerkjente minoriteter gis et tilbud til eget språk, kultur og samfunnsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark
skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i
finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn
er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette
må eventuelt være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til
å gi innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet
med øvrig satsing på annet fremmedspråk. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fjerne denne tilskuddsordningen. Disse
medlemmer påpeker at opplæring i kvensk-finsk som førstespråk
er ivaretatt av eksisterende regelverk.
Komiteen viser til
behandlingen av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja og de
respektive partienes merknader når det gjelder frafall i videregående
opplæring. Komiteen vil trekke fram at alle partier
har sluttet seg til at det skal gjennomføres utprøving av henholdsvis mentorordninger
for elever som er i faresonen for å avbryte opplæringen, og forkurs
i overgangen til videregående skole for elever med mangelfulle kunnskaper
og ferdigheter. Komiteen er kjent med at ulike modeller
vurderes og forventer at arbeidet følges opp videre i satsingen Ny GIV. Komiteen vil
understreke behovet for tiltak rettet mot de elevene som stiller
med svake grunnleggende kunnskaper ved overgangen fra ungdomsskolen
til videregående skole.
Komiteen har merket seg at regjeringen
til sammen foreslår 425 mill. kroner til ulike målrettede tiltak
for å øke gjennomføringen i videregående opplæring (Ny GIV – Gjennomføring
i videregående opplæring). Dette innebærer en økning på 175 mill.
kroner. Midlene skal blant annet brukes til tiltak rettet mot overgangen
mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, til å gi et etterutdanningstilbud
for lærere på ungdomstrinnet og til å bedre yrkesrettingen av den
videregående opplæringa.
Innenfor post 60 foreslår regjeringen å bevilge 35
mill. kroner til ulike tiltak for å gi tettere oppfølging av elever
med svake grunnleggende kunnskaper og høyt fravær på ungdomsskolen. Komiteen støtter
dette. Rapporter fra fylkeskommunene viser stor bredde i lokale
tiltak rettet mot denne elevgruppen. Komiteen vil derfor
påpeke at en i dette arbeidet bør legge til rette for rask evaluering
og erfaringsutveksling fra skoler, slik at tiltak som kan vise til
gode resultater, raskt kan komme andre skoler til gode.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener dette er et
område der et samarbeid mellom skole og frivillig sektor vil kunne
være nyttig i arbeidet med å fange opp og gi et tilbud til de elevene
som trenger særskilt oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener informasjonsflyt
mellom skoler er en avgjørende faktor når det kommer til å sikre
en tett og kvalitativt god oppfølging av den enkelte elev. Det er
viktig at det er et samarbeid både mellom skole, frivillig sektor
og det private næringsliv når det kommer til å fange opp de elevene
som trenger en særskilt oppfølging.
Videre peker komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti på
at det også er viktig å sørge for en god informasjonsflyt mellom
ungdoms- og videregående skole, og at dette skal skje automatisk
for de elevene som en ser står i fare for å kunne droppe ut av videregående
skole senere.
Komiteen har merket
seg at statistikken for videregående opplæring er mangelfull og
at det er viktig å få statistikk som gjør at utviklingen i frafall
og gjennomføring kan følges år for år og med sammenlignbare tall
for fylkene. Bedre statistikk vil bidra til bedre måling av effekten
av tiltak som settes inn, og bidra til å legge til rette for gode
målrettede tiltak. Komiteen er derfor tilfreds med
at departementet har initiert et arbeid for å bedre statistikkgrunnlaget
i sektoren i samarbeid med fylkeskommunene, KS og SSB, og at det
skal utarbeides klare mål for arbeidet mot frafall som en del av
prosjekt NyGIV.
Komiteen mener elevenes
foresatte spiller en nøkkelrolle i motivasjon og oppfølging av elever som
står i fare for å droppe ut av videregående opplæring. Et tett samarbeid
mellom skole og hjem er i så måte en viktig ressurs innenfor prosjektet
Ny GIV.
Komiteen registrerer
at det er stort fokus på ulike tiltak for å øke lesegleden blant
barn og ungdom, blant annet gjennom Leselystaksjonen, Bok til alle,
tXt og Ungdommens Kritikerpris. Komiteen mener slike
tiltak er avgjørende for å nå målet om gode leseferdigheter, og
ber regjeringen være en aktiv medspiller i gjennomføringen av slike
tiltak.
Komiteen har merket
seg den formidable økningen i antall besøkende ved de regionale vitensentrene
over de siste tre årene. Dette er en svært gledelig utvikling, ikke
minst med sikte på å vekke elevenes interesse for og kunnskap innen
realfag. De regionale vitensentrene gir verdifulle bidrag til arbeidet
med å gi elever, lærere og foreldre et tilbud som kan bidra til
å øke rekrutteringen innen kompetanseområder som Norge har behov
for framover.
Komiteen er kjent med at First
Scandinavia har initiert en rekke Newtonrom i hele landet. Komiteen mener
at satsingen på Newtonrom er et svært viktig bidrag for å styrke
barn og ungdoms interesse for og kunnskap om realfag. Det er etter komiteens mening
viktig å styrke realfagsopplæringen i skolen. Etablering av Newtonrom
som gir læreplansbasert undervisning, vil være et godt bidrag som
særlig er godt egnet for distriktene hvor det ikke er mulig eller ønskelig
å opprette vitensentre. Etableringen av slike rom særlig i distriktene
er også i tråd med «Strategien for styrking av realfag og teknologi 2010–2014»
hvor det heter:
«Vitensentrene skal ha kompetanse i interaktiv formidling
og være en ressurs for lærerutdanningene. Videre skal de utvikle
samarbeidet med ulike lokale formidlere av realfaglig formidling innen
sin region, som vitenskaps- og naturhistoriske museer, Newtonrom
og andre formidlere av realfaglig kompetanse.»
Komiteen er kjent med at de enkelte
Newtonrommene har blitt finansiert lokalt, men at det er behov for
en koordinering av aktivitetene. First Scandinavia gjør i dag denne
jobben for alle Newtonrommene. Dette innbefatter initiering av nye
rom, utvikling og godkjenning av kursopplegg, drift av undervisningsportalen
samt generell oppfølging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil på denne bakgrunn øremerke 1 mill. kroner innenfor kap. 226 til
Newtonprosjektet som en del av realfagssatsingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker viktigheten
av en styrkning av realfagsatsingen i Norge. Vitensentrene er med
på å skape interesse og engasjement rundt realfagene og er således
viktig for senere rekruttering til disse fag. Videre peker disse
medlemmer på Newtonrommenes rolle i dette arbeidet. Disse
sentrene er langt mindre kostnadskrevende enn de øvrige regionale
vitensentrene, og deres nettbaserte tilbud sørger for at barn og unge
fra hele landet får mulighet til å benytte seg av tilbudet.
Disse medlemmer viser til at
Norge har behov for å øke utdanningen av arbeidskraft innen realfag
og teknologi i årene som kommer. Disse medlemmer viser
derfor til viktigheten av å styrke interessen for realfag blant
barn og unge, stimulere flere til å velge realfaglig utdanning samt
heve kunnskapsnivået blant skoleelever innen matematikk og andre
realfag. Disse medlemmer er bekymret for den utvikling
som fremgår av TIMMSS-undersøkelsene, og som viser at norske elevers
kunnskapsnivå innen realfag har sunket markert de siste 10 årene. Disse
medlemmer er derfor positive til regjeringens strategi «Realfag
for framtida», men vil understreke at planen må følges opp med konkrete
tiltak og vilje til å prioritere de tiltak som synes å være mest
effektive. Disse medlemmer viser til at studien «Valg
og bortvalg av realfag» foretatt av Naturfagsenteret ved Universitetet
i Oslo, dokumenterer at generelle kampanjer, brosjyrer og nettsteder
har liten betydning for elevers valg av realfag. Viktigere synes
å være personlige møter, forbilder og rollemodeller, samt venner,
familie og læreres påvirkning. Disse medlemmer viser
til at for eksempel Universitetet i Bergen har lyktes i å rekruttere
20 pst. flere søkere til realfag gjennom en større kampanje rettet
mot videregående skoler, der elevene gjennom møter med studenter
og forskere ble motivert og inspirert. Disse medlemmer viser
også til forsk-ningsprosjektet «Vilje-con-valg», som påviser at
20 pst. av studentene som startet på realfag i 2008 oppga vitensentrene
som kilde til inspirasjon og mer styrende for valg enn rådgivere
i skolen eller reklamekampanjer. Disse medlemmer er
derfor kritiske til regjeringens manglende vilje til å styrke de
statlige tilskuddene til vitensentrene, og viser til at en ekstern
evaluering av det norske vitensenterprogrammet konkluderte med at
den statlige finansieringen burde dobles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å bedre rådgivningstjenesten
i skolen. Sentralt i dette er deling av tilbudet i en sosialpedagogisk
og yrkesrettet del, innføring av veiledende kompetansekrav for rådgivere
og opprettelse av flere karriereveiledningssentre. I tillegg får
fylkene et ekstratilskudd for å styrke samarbeidet mellom rådgivningstjenesten
på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Styrking av faget
«Utdanningsvalg og utprøving av Arbeidslivsfag» er også et ledd
i satsingen for at ungdom skal ta mer bevisste yrkesvalg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en god rådgivningstjeneste
i ungdoms- og videregående skole er av avgjørende betydning både
for å redusere frafallet i den videregående opplæringen og for å styrke
elevenes fremtidige studieløp. Flere elever oppgir at de savner
en god karriereveiledning i skolen, og savner veiledere med nok kunnskap
om dagens studietilbud og arbeidsmarked.
Disse medlemmer viser til SINTEFs
rapport om rådgivningstjenesten i grunn- og videregående skole fra
2010, som viser at andelen av rådgivere uten relevant utdanning
har økt fra 27 pst. til 41 pst. de siste ti år. Disse medlemmer er
bekymret for denne utviklingen og viser til at halvparten av landets
skoler oppgir at de ikke følger Udanningsdirektoratets anbefaling om
å stille krav til rådgiverkompetanse ved tilsetting. Disse
medlemmer understreker at det er behov for et kompetanseløft
innen rådgivningstjenesten, og at rådgiverne må prioriteres ved
etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser
til at 70 pst. av rådgiverne oppgir at de særlig har behov for økt
kompetanse om arbeidsmarkedets behov.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten
ut over regjeringens forslag, og viser i denne forbindelse blant
annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164
(2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007). Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner over
kap. 225 post 78 (ny).
Komiteen fremholder
at innsatsen mot mobbing må ha høy prioritet.
Komiteen viser i den sammenheng
til at regjeringen vil fornye Manifest mot mobbing for en ny periode
fra 2011 og at det er gjennomført flere andre tiltak. Komiteen ber
departementet om å vurdere hvordan innsatsen eventuelt kan utvides
eller følges opp på andre måter.
Komiteen viser til at Utdanningsdirektoratet har
påpekt at opplæringslova kap. 9A og § 13-10 pålegger alle skoler
å arbeide systematisk mot mobbing, og at det skal finnes konkrete
planer for dette. Komiteen har merket seg at det
i 2010 og 2011 blir gjennomført nasjonalt tilsyn med denne bestemmelsen
og forventer at dette følges opp. Komiteen understreker
viktigheten av at hver enkelt skole tar tak i problemet, og at skoleeier
må iverksette tiltak på skoler som eventuelt ikke følger opp kartlegginger
og handlingsplaner tilfredsstillende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at alle partier på Stortinget er enige om at det skal
være nulltoleranse mot mobbing i skolen. Elevundersøkelsen gir det
beste datagrunnlaget for å tallfeste hvor mange elever som fortsatt
opplever mobbing. Undersøkelsen er relativt stabil fra år til år,
men flertallet konstaterer likevel en liten nedgang
fra 2005–2010 i andelen elever som har blitt utsatt for mobbing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II startet «Manifest mot mobbing» og lanserte sin Null-visjon.
Mens mobbingen økte med gjennomsnittlig ti pst. i året i perioden
1995 til 2001, var mobbingen i 2004 redusert med 30 pst. Disse
medlemmer viser til at flere undersøkelser som er lagt frem
de siste år, viser at utviklingen igjen går den gale veien. Antallet
elever som blir mobbet øker, og færre skoler tar i bruk antimobbeprogram. Disse
medlemmer mener dette understreker at kampen mot mobbing
ikke er gjort en gang for alle, men at den må føres hele tiden.
Disse medlemmer har merket seg
at mobbing fortsatt er et stort problem i den norske skolen, og
at omfanget ifølge Senter for Adferdsforskning har økt de siste
fire årene. En forsterking av arbeidet for og fokuset på forebygging
av mobbing er derfor nødvendig. Disse medlemmer peker
på informasjonstiltak og rettigheter i forhold til krav om erstatning
for mobbeoffer som viktige tiltak, og ønsker derfor dette implementert
i denne økningen. Videre ønsker disse medlemmer å
peke på undersøkelser som viser at flere skoler bryter med retningslinjene
gitt i opplæringslova, da spesielt § 9A om elevens psykososiale
miljø.
På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
for hvordan intensjonen bak § 9 i opplæringslova følges opp og for
hvordan en ønsker en fremtidig satsing på forebygging av mobbing
i grunnutdanningen.»
Disse medlemmer viser videre
til at mange av bruddene som gjøres i opplæringslova går på helse,
miljø og sikkerhet, og flere skoler har ikke godkjent inneklima.
Dette ville man ikke akseptert ellers i arbeidslivet.
Elevenes arbeidsmiljø når det kommer til undervisningsrom
er svært viktig, og en har dessverre flere eksempler hvor luftkvalitet,
temperatur og liknende er svært mangelfull. Videre peker disse
medlemmer på at det er ulik praksis for brudd på opplæringsloven
på dette feltet. Private skoler må ha en nasjonal godkjenning av
HMS, og dersom de ikke har denne, blir de nektet å bruke skolebygget.
Offentlige skoler, derimot, blir kontrollert av lokale offentlige
styringsorganer og får ofte en frist på 2–3 år på å forbedre inneklimaet.
Disse medlemmer mener en slik
forskjellsbehandling av private og offentlige skoler er feil, og
fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av
regelverket rundt HMS-krav knyttet til offentlige og private skolebygg,
slik at offentlige og private blir likestilt med hensyn til sanksjoner.»
Disse medlemmer viser til at
det å bli mobbet kan sette varige spor. Seks av ti barn og unge som
blir henvist til barnepsykiatriske institusjoner, har opplevd å
bli mobbet. Flere tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå
på skolen. De vet at de igjen skal bli plaget, fornedret og trakassert,
bli utstøtt og ensomme. Mange bruker hele livet til å bearbeide
vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene.
Disse medlemmer mener man for
å unngå mobbing trenger tydelige voksne, engasjerte lærer og politikere,
og medelever som bryr seg. Det trengs en dyp mobilisering av holdninger
basert på at man ikke vil ha mobbing i skolen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Representantforslag 9 S (2009–2010)
fra Kristelig Folkeparti om forsterket innsats i kampen mot mobbing
i skolen. Her foreslår dette medlem å innføre klare
krav om at alle skoler skal ha et antimobbeprogram eller en handlingsplan
mot mobbing. Videre foreslås det å innføre et mobbeombud i hvert
fylke. Mobbeombudet skal både være elevens og foreldrenes talerør
og en ressurs i den løpende innsatsen mot mobbing, og når problemet
ikke kan løses lokalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at størstedelen
av frafallet i videregående skole er blant elever på programfag.
En av årsakene til dette er mangelen på læreplasser. Disse
medlemmer viser til at Forsvaret og næringslivet har vært
flink i opprettelsen av læreplasser, mens kommuner, fylkeskommuner
og staten langt ifra har oppfylt sitt ansvar. Disse medlemmer mener
det er behov for inngåelse av en ny samfunnskontrakt hvor det offentlige
oppretter langt flere læreplasser enn i dag. Spesielt gjelder dette
i den kommunale helse- og omsorgssektoren hvor behovet er prekært.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende
strategi for hvordan departementenes indre og ytre etater, samt
offentlig sektor for øvrig, kan påta seg en større del av ansvaret
for inntak av lærlinger.»
Disse medlemmer viser til behandlingen
av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja og konstaterer at
arbeidet med en ny samfunnskontrakt mellom stat, kommune og næringsliv
ikke har vært gitt den nødvendige prioritet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at en ny samfunnskontrakt er avgjørende for at
partene skal forplikte seg og bidra til å fremskaffe et tilstrekkelig
antall læreplasser. I tillegg er det behov for både læreplasser
og praksisplasser for elever med behov for særskilt tilrettelegging.
For å forebygge frafall i overgangen fra skole til læreplass er
det viktig at lærekontrakter kan tegnes tidlig og at opplæringen
i bedrift kan komme i gang samtidig med skolestart.
Disse medlemmer viser til at
det er i de yrkesfaglige studieretningene at en ser størst frafall,
og at de som ikke får lærlingeplass, har enda større risiko for
ikke å fullføre enn de som får det.
Derfor mener komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti at
lærlingetilskuddet bedriftene får for å ta inn lærlinger, er for
lavt og bør økes for å stimulere til enda flere lærlingeplasser.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Høyre i Representantforslag 52 S (2009–2010) om nye
læreplaner og mer fleksible opplæringsløp for yrkesfagene, har pekt
på ulike tiltak for å motvirke frafall.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne
arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. januar 2011. Etter dette
medlems mening er dette et bedre og mer varig effektivt
tiltak enn økt lærlingtilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at antallet
elever som ikke fullfører videregående skole, er bekymringsfullt. Tidligere
tall har vist at en av tre ikke fullfører videregående opplæring,
mens tallene er enda høyere for innvandrerungdom, og særlig gutter. Disse
medlemmer mener samfunnet har sviktet i å gi alle unge en
mulighet til utdanning og arbeid. Disse medlemmer mener
årsakene til frafall er mange, det er viktig å understreke at også
elever som stryker i ett enkelt fag er en del av tallene. Disse
medlemmer viser imidlertid til at man dessverre finner mange
av de menneskene som er en del av denne statistikken, igjen i andre
statistikker senere, knyttet til sosialhjelp og arbeidsledighet.
Derfor er det for disse medlemmer avgjørende å raskt
sette i gang tiltak for å bidra til at flere fullfører videregående. Disse
medlemmer har merket seg at det foregår mye gode lokale
tiltak på skolene for å snu denne utviklingen. Disse medlemmer mener
man i langt større grad må nyttiggjøre seg disse gode eksemplene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at en i dag har tilfeller hvor skolesvake elever, noen med lærevansker,
dysleksi eller andre lidelser, ikke blir fanget opp av lærer før
påbegynt videregående utdanning. Videre vet en at frafallet i videregående
utdanning ofte kommer som en konsekvens av manglende oppfølging
og tilegnelse av basiskunnskap fra grunnskolen. Disse medlemmer mener
en trenger et system som fanger opp elevenes nivå fra en tidligere
alder for å lettere kunne tilby ekstra hjelp til de svakere elevgruppene,
samtidig som at en kan gi større utfordringer til de som har behov
for det. Disse medlemmer peker videre på at loven
om tilpasset opplæring er viktig å følge, og at dette arbeidet vil
gjøres enklere ved en bedre kartlegging av elevenes kunnskaper i
de ulike fagene. Disse medlemmer mener derfor det
er nødvendig med innføring av karakterer fra og med 5. trinn.
Videre peker disse medlemmer på
at differensiert undervisning vil styrke målet om tilpasset opplæring.
På denne måten sikres elevene mer undervisning tilpasset eget nivå,
både for de som trenger ekstra oppfølging og for de som har behov
for ekstra utfordringer utenfor det ordinære studieforløpet innenfor
de enkelte fag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å opprette en tiltakspost på 25 mill. kroner hvor
det kan søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker
mulighet til å fullføre skoleløpet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader vedrørende frafall under pkt. 2.5 og innledningsvis
under pkt. 3.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er bred enighet om at entreprenørskap i opplæring og utdanning skal være
satsingsområde i norsk skole.
Disse medlemmer mener det er
viktig at lærerutdanningen vektlegger entreprenørskap og forbereder
studentene på dette.
Disse medlemmer viser til at
Sentrumsregjeringen i 1997 la frem en strategiplan hvor entreprenørskap
og etableringsperspektivet skulle være en integrert del av opplæringen. Dette
medlem mener entreprenørskap skal være et redskap for en
mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og
pågangsmot. Det handler like mye om en tenkemåte som et tiltak eller
en metode. «Oppdragelse» til entreprenørskap krever engasjement
ikke bare fra skolens side, men også fra foreldre, nærings- og arbeidsliv,
offentlige etater og fra frivillige organisasjoner. Dette medlem mener
det er viktig at skolene benytter seg av de potensielle samarbeidspartenes
innsikt og kompetanse for å bedre kunne styrke de unges deltagelse
i utvikling av både skolen og lokalmiljøet.
Disse medlemmer er opptatt av
å legge til rette for at Ungt Entreprenørskap fortsatt skal videreføre
sitt viktige arbeid med å stimulere og legge til rette for bred
deltagelse fra elevbedrifter på de årlige fylkesmessene som fungerer
som uttak til den nasjonale messen der elevbedriftene innenfor en
rekke disi-pliner gis mulighet til å konkurrere om å være best i
landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er kjent med at Ungt Entreprenørskap fra 2011
ikke lenger vil motta støtte fra Frifondsmidlene. Konsekvensen av
dette vil være at elevbedrifter landet over vil miste reisestøtten
og at mange elever ikke lenger vil ha mulighet til å delta på fylkesmessene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett på Næringsdepartementets
budsjettområde foreslår å øke bevilgningen til Ungt Entreprenørskap med
10 mill. kroner for blant annet å motivere skolene til fortsatt
satsing på elevbedrifter og sikre bred deltagelse fra elevbedrifter
på fylkesmessene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at læreren i dag har svært mange roller
og funksjoner som går langt utover kjerneområdet som pedagog. Sosialarbeider,
administrator, kurator, mekler, litt mamma og pappa osv. er noen
av oppgavene en lærer utfordres på i løpet av skoledagen. Disse
medlemmer mener en i sterkere grad må ta på alvor at det
samfunnet en ser utenfor skolen, også gjenspeiles i skolen. Et barns
behov for voksenkontakt, en å snakke med, en som ser, stopper ikke
utenfor skoledøra. Lærere ønsker å bety noe for barna de møter og
gi dem det de trenger for resten av livet. Da kan det ikke være overraskende
at de tar på seg oppgaver fordi samfunnet ellers svikter. Disse
medlemmer mener skolen og dens elevmasse vil speile det lokalsamfunnet
den er en del av. Derfor er disse medlemmer av den
oppfatning at også generelle familiepolitiske tiltak vil være et
bidrag til å kunne skape gode læringsmiljøer på skolen. Satsing
på foreldreveiledning, barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning
o.l. vil være med å skape gode oppvekstvilkår og ha en positiv effekt
på elevens fokusering på læring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor partiet blant annet foreslo å øke bevilgningen til det statlige
barnevernet med 100 mill. kroner og det kommunale barnevernet med 200
mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom
å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste
og gratis timer i SFO. Dette til tross for at en ennå ikke har klart å
dokumentere at flere timer gir flinkere elever. Dette medlem vil
ha en ny kurs i skolepolitikken hvor en i stedet for flere timer
satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp
mot frafallet i videregående. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å omprioritere midlene regjeringen vil bruke på flere timer og 8
gratis SFO timer til blant annet å bruke 290 mill. kroner til å
øke lærertettheten, 230 mill. kroner på etter- og videreutdanning
for lærerne, 75 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen,
75 mill. kroner til igangsetting av obligatorisk introduksjonsår
for lærere, 50 mill. kroner til tiltak knyttet til frivillig leksehjelp
i kommunal og frivillig regi og 25 mill. kroner til en tiltakspost for
å begrense frafallet i videregående opplæring. Dette medlem mener
dette viser hvordan en målrettet hadde kunnet heve kvaliteten i
skolen hvis en hadde prioritert riktig.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen har valgt å sette fokuset på behovet for tidlig innsats. Dette
medlem er ikke uenig i dette, men konstaterer at regjeringen
glemmer ungdomsskolen. Til tross for gjentatte oppfordringer fra
Kristelig Folkeparti har dagens regjering fortsatt ikke tatt tak
i ungdomsskolens store utfordringer. Det er gjort lite eller ingen
forskning på dette området. Undervisningen er for teoritung, det
er store utfordringer knyttet til bråk og uro og mange lærere gruer
seg for å jobbe på dette trinnet. Det er grunn til å tro at dette
forplanter seg videre og fører til at man har en dramatisk høy frafallsprosent
i videregående. Dette medlem mener det ikke hjelper
med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene
avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen. Ungdomsskolen
må bli en mestringsarena for barn og unge. Når elever ikke henger
med i det teoretiske, må de tilbys en mer praktisk skolehverdag. Dette
medlem mener det er behov for en langt sterkere satsing
på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner til kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen. Dette medlem mener videre at en
av løsningene ligger i å få enda flere yrkesgrupper inn i skolen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 66 039 000
under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at ingen norske elever benyttet seg av tilbudet om å ta Vg3
ved Mosk-vaskolen i skoleåret 2009–2010 og at antallet elever svinger
betydelig. Komiteen vil peke på at Russland er en
viktig samarbeidspartner i nordområdene og et viktig marked for
norsk eksport, og mener flere norske elever bør stimuleres til å
ta russisk. Moskvaskolen i regi av Akershus fylkeskommune og Murmanskskolen
i regi av Troms fylkeskommune legger til rette for at norske elever
kan lære språket mens de oppholder seg i Russland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ser dette utdanningstilbudet som sentralt
i nordområdesammenheng for å bidra til å styrke russisk språk og
kulturforståelse hos unge mennesker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør vurderes
å gi fast tilskudd til Murmanskskolen (kap. 226) på lik linje med
Moskvaskolen, og ser også dette utdanningstilbudet som sentralt
i nordområdesammenheng for å bidra til å styrke russisk språk og
kulturforståelse hos unge mennesker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det viktige
arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi tilbud om attføring
og yrkesutdanning til elever som på grunn av funksjonshemning har
behov for tilrettelagt opplæring. Disse medlemmer mener det
er samfunnsøkonomisk fornuftig å styrke dette tilbudet som bidrar
til å aktivisere mennesker i arbeidslivet, istedenfor et liv som
passiv trygdemottaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative budsjett, der tilskuddet til internatdriften
ved Krokeide yrkesskole er økt med 1 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 3 068 936 000
under dette kapitlet.
Komiteen er tilfreds
med at departementet har utarbeidet en ny modell for utregning av
tilskudd til private grunnskoler som i større grad reflekterer kostnadsbildet
i den offentlige skolen i alle kommuner i landet og at omleggingen
innebærer at samtlige private grunnskoler vil få økt statstilskudd.
Komiteen har videre merket seg
at det også er lagt inn midler til økt undervisningstimetall og leksehjelp
på linje med den offentlige skolen.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen
har tatt initiativ til å endre lovverket om utvidet rett til videregående
opplæring for elever ved private skoler. I høringsnotat datert 19.
oktober 2010 foreslås det at retten til å få utvidet tid i videregående
opplæring blir lovfestet i privatskoleloven, slik at elever kan
velge å ta ut retten i private skoler med rett til statstilskudd
på tilsvarende vilkår som i offentlig skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til
at friskolene er forskjellige og har forskjellige elevgrupper. Elevene
sliter med de samme utfordringene som elevene i den offentlige skolen. Disse
medlemmer har fått flere tilbakemeldinger på at 20-dagersregelen
slår uheldig ut og tvinger skolene til i realiteten å drive veldedighet. Disse
medlemmer mener det er avgjørende å hjelpe elever til å
fullføre og at friskolene bør stimuleres til dette i stedet for
at skolen fratas statsstøtte ved fravær utover 20 dager.
Likeledes mener disse medlemmer regelverket
knyttet til inntak av voksne uten rett bør gjennomgås. Det er god
samfunnsøkonomi å få flest mulig til å gjennomføre videregående
opplæring.
Disse medlemmer viser til at
alle elever i Norge avlegger kartleggingsprøve i bl.a. matematikk.
Alle fylkeskommunene har fått mulighet til å søke om midler for
å sette inn tiltak for elever som sliter i matematikk. Dette har
ikke friskolene fått mulighet til. Disse medlemmer mener
dette er en urimelig forskjellsbehandling og at det er viktig å
kunne sette inn tiltak for å hjelpe en elev uavhengig av om eleven
går på en offentlig skole eller en friskole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener valgfrihet i skolesektoren er viktig,
og at en må sørge for at eleven og dens foresatte selv får anledning
til å velge skolegangen de mener er rett for sine barn. Videre er
det et viktig prinsipp i norsk utdanning at alle har lik tilgang
til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Disse
medlemmer er derfor mot den statlige forskjellsbehandlingen
gjennom finansieringen av private og offentlige utdanningsinstitusjoner
i dag, da den i realiteten tvinger private skoler til å ta foreldrebetaling.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
i 2006 fjernet kapitaltilskuddet til friskolene. Dette medlem mener
en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende
grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor den statlige finansieringsandelen
til private skoler oppjusteres med mål om en total likebehandling av
private og offentlige skoler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er fortsatt forbedringspotensial i
hvordan friskolene behandles på enkelte områder.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25 mill.
kroner for å opprette et kapitaltilskudd for friskoler. Dette
medlem foreslo videre å bevilge 10 mill. kroner til etter-
og videreutdanning av lærere ved friskoler.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at friskoler bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk
og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier valgfrihet
til å finne det undervisningstilbudet som passer best for egne barn.
På sikt ønsker dette medlem en offentlig finansiering
av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet en offentlig
skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 15 mill. kroner over kap. 228 post 70 til dekning
av friskolenes kapitalkostnader.
Dette medlem viser videre til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle ordningen
med frukt og grønt, reversere timetallsutvidelser fra 2009/2010
og omfordele bevilgningen fra den lovfestede leksehjelpsordningen til
en ikke-lovpålagt støtteordning for leksehjelp i regi av skole-eiere
og organisasjoner. Som en følge av disse endringene vil bevilgningene
knyttet til nevnte formål over kap. 228 post 70 måtte reduseres
med til sammen 10,9 mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at toppidrettsgymnasene er svært populære, og med tilbud i halvparten
av landets fylker har stadig flere elever fått et tilbud i eller
nær hjemfylket. Komiteen er oppmerksom på at det
følger særskilte kostnader med idrettsdelen av utdanningen og ser
det som viktig at toppidrettsgymnasenes økonomi ikke virker ekskluderende
og at elever uavhengig av foreldrenes økonomi kan gis mulighet til å
ta slik videregående opplæring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er positivt
at taket på elevtall på landets toppidrettsgymnas er fjernet og
at støtten heretter gis pr. skole og ikke pr. elev.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at taket på elevtall på landets toppidrettsgymnas er
fjernet. Disse medlemmer er for øvrig mot omlegging
av den statlige støtten til denne skolen, og mener den statlige
støtten bør gis pr. elev.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre stiller seg svært positive til at videregående
skoler har mulighet til å spesialisere seg på ulike felt slik at
en kan dyrke frem talenter på flere områder i samfunnet. Det er
viktig at elever med særskilte evner innenfor et felt, det være
seg praktiske eller teoretiske ferdigheter, får mulighet til å styrke
dette ytterligere. Disse medlemmer mener dette ikke bare
bør gjelde idrett, men også for realfag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
derfor til representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet
om å legge til rette for etablering av fire nasjonale videregående
skoler for realfag, jf. Representantforslag 167 S (2009–2010).
Komiteen mener god
maritim utdanning fra videregående skole er grunnleggende for å
sikre rekrutteringen til sjøfartsnæringen som har lange tradisjoner
i Norge. I denne sammenheng har skoleskipene M/S Sjøkurs i regi
av Sørlandets Maritime Videregående skole og M/S Gann i regi av
Rogaland videregående aspirantskole vist seg å være et verdifullt
supplement til landbaserte opplæringstilbud. Komiteen ser
positivt på at det er foreslått en økning i bevilgningen til M/S
Sjøkurs og M/S Gann og er opptatt av at opplæringstilbudet sikres
en økonomi som gjør det mulig å drifte skipene på en forsvarlig
måte samtidig som opplæringen holder nødvendig kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere understreke
at M/S Gann og M/S Sjøkurs gjennom sin utdanning bidrar med kompetanse
for å utvikle sektorens konkurransekraft og verdiskapingsevne. Institusjonen
har utdannet sjøfolk i over 50 år, og skoleskipene er et utmerket
redskap for opplæringen i sjøfartsfagene. Skolene hadde i inneværende
mange flere søkere enn elevplasser, og det er en god blanding av
jenter og gutter blant elevene. Disse medlemmer viser
til høringen hvor representanter for Rederiforbundet uttalte at
en trenger en slik norsk utdanning og at de leverer kvalitetssjøfolk. Disse
medlemmer viser til at skolene kan vise til svært lavt frafall
i sin utdanning, og så godt som alle elever får tilbud om læreplass
etter endt utdanning. Disse medlemmer viser til at
den økonomiske situasjonen ennå ikke er tilfredsstillende og at
det er behov for mer midler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til MS Gann (Rogaland Videregående
Sjøaspirantskole) og Sørlandets Maritime sjøaspirantskole med 6
mill. kroner. Dette medlem mener det ligger et stort
potensial i å styrke tilbudet.
Komiteen støtter tiltak
som kan bidra til å kvalitetssikre opplæringen til norske elever
som oppholder seg i utlandet og vil peke på de mulighetene nettskolen
gir for elever som ikke har et fysisk skoletilbud i sin nærhet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Kunnskapsdepartementet tidligere
har besluttet å legge om tilskuddsordningen for kompletterende undervisning
f.o.m. skoleåret 2010/2011 slik at bare virksomheter (internasjonale
og utenlandske grunnskoler og nettskoler) kan motta tilskudd. I
forbindelse med omleggingen har det blitt etablert en overgangsordning
for enkeltpersoner som mottar tilskudd som gradvis vil bli avviklet
(2012).
Disse medlemmer er kjent med
at omleggingen skaper betydelige utfordringer for en del familier
med barn i skolepliktig alder som bor i utlandet i kortere eller
lengre perioder. For eksempel vil det i Brussel, etter det disse
medlemmer kjenner til, ikke være en eneste offentlig skole
som kan tilby kompletterende undervisning fra 2012.
Disse medlemmer er kjent med
at elever i utlandet bl.a. kan benytte Globalskolen, som er det kompletterende
norske undervisningstilbudet som tilbys via nettet. Dette er imidlertid
ikke et godt alternativ for mange foreldre som ønsker å ha sine
barn i en offentlig skole på stedet der de bor, og som så langt
har hatt mulighet til å få den kompletterende undervisningen i forbindelse med
skoledagen. Etter disse medlemmers mening er det
viktig at man fortsatt sikrer gode tilbud for familier som bor i
utlandet og har behov for kompletterende undervisning.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 22 212 000
til Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar (Vea).
Komiteen viser til
at skolen er i en omstillingsfase og skal i 2011 arbeide for å øke
studenttallet gjennom fleksible og tilpassede studieopplegg. Skolen
vil også utvikle faglige samarbeid med nasjonale og internasjonale
miljø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring
innen gartner og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener
derfor det kan settes spørsmålstegn ved berettigelsen av en egen
statlig skole som skal drive denne typen opplæring. Disse
medlemmer mener derfor at Statens gartner- og blomsterdekoratørskole
Vea må legges ned. Disse medlemmer mener det er godt grunnlag
for at fylkeskommunen kan overta driften av skolen etter nærmere
bestemmelser og avtale med departementet. Disse medlemmer mener
det må sørges for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning
frem til fagbrev.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 700 261 000
til drift og utstyr ved det statlige spesialpedagogiske støttesystemet
(Statped). Beløpet må sees i sammenheng med flytting av midler til
kap. 220 og til kap. 1510 Fylkesmannembetene under Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet for oppfølging av spesialundervisning og tilpasset
opplæring.
Komiteen viser til
at det i juli 2009 ble fremlagt rapport fra Midtlyngutvalget som
skulle gjennomgå tiltakskjedene for barn, unge og voksne med særskilte
opplæringsbehov. Komiteen viser til at midler er
satt av for oppfølging av denne rapporten. Bevilgningene innebefatter
også utvikling, produksjon og distribusjon av spesialpedagogiske
læremiddel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at Midtlyngutvalget samlet
gikk inn for regionalisering av Statped og opprettelse av flerfaglige
sentra, og at enkelte hø-rings-instanser har vært kritiske, blant annet
ut ifra et ønske om å ivareta dagens spisskompetanse. Flertallet viser
til proposisjonen hvor det blant annet heter at «samtidig må den nye
strukturen syte for at spisskompetansen i Statpedsystemet blir teken
var på». Flertallet imøteser stortingsmeldingen som
regjeringen vil legge fram i 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at Statped skal omorganiseres fra 13 ulike virksomheter
til færre regionsenter, og at denne samorganiseringen vil bli lagt
fram i stortingsmeldingen.
Flertallet viser til at målsettingen
med omorganisering av Statped er å møte behovene kommunene har for
kompetanse slik at de skal kunne gi best mulig støtte til barn,
unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Flertallet understreker
at det må være et mål å koordinere tjenestene til denne gruppen
bedre, og unngå at det er foreldre som må fungere som koordinatorer for
offentlige tjenester. Dette vil motvirke at Statpeds struktur er
fragmentert og at hvert senter jobber med deler av en problemstilling.
En regionalisering av Statped og etablering av flerfaglige sentre
vil sette Statped i stand til å se individenes behov under ett,
i tillegg til at sentrene vil kunne jobbe målrettet for å bedre
kompetansen på lokalt nivå i sine regioner.
Flertallet viser til at en rekke
beslutninger gjenstår i den videre prosessen knyttet til inndeling
av regioner, lokalisering av kontorer og arbeidsfordeling, og at
det er en fordel at denne prosessen nå kan komme i gang og skje
i mest mulig åpenhet. På denne bakgrunn mener flertallet det
er en fordel at det kan tas en prinsipiell beslutning om regionalisering
allerede høsten 2010. Flertallet forutsetter at det
videre føres en involverende prosess og en tett dialog både med
brukerorganisasjoner og ansattes organisasjoner, slik at man finner
fram til gode løsninger både for de ansatte i Statped, for elever
og foreldre, og for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er uheldig at regjeringen i forkant
av den varslede stortingsmeldingen om Midtlyngutvalget går langt
i å forskuttere løsninger når det gjelder fremtidig organisering
av Statped. Disse medlemmer vil vise til at en rekke
høringsinstanser under budsjetthøringen i komiteen protesterte mot
at det i forslag til statsbudsjett for 2011 legges føringer som
binder opp behandlingen av en fremtidig stortingsmelding, som det
forventes grundige høringer på. Disse medlemmer er opptatt
av at regjeringen avstår fra å trekke konklusjoner før helheten
i saken er presentert og berørte brukere og deres organisasjoner
har fått anledning til å uttale seg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at departementet allerede nå,
før den varslede stortingsmeldingen om Midtlyngutvalget, velger
å konkludere på spørsmålet om regionalisering. Dette medlem mener
en slik fremgangsmåte vil kunne svekke berørte parters mulighet
til å fremme sine standpunkt. Dette medlem vil på
denne bakgrunn vise til at departementet mener det er nødvendig å
få større og færre enheter i Statped og at en vil komme tilbake
til Stortinget med konkrete løsninger for en slik samorganisering. Dette medlem viser
til at Midtlyngutvalget foreslo fire regioner med en stor-region
Sørøst. Dette medlem mener en for å sikre nærhet
til brukerne bør splitte region Sørøst opp i to eller tre regio-ner
(flerfaglige regionsentre). Dette medlem mener en
stor-region med sentralisering av fagfolk til Oslo-området vil være
svært uheldig sett fra et brukerperspektiv. Dette medlem mener
videre at en for å sikre barn og unge på Sørlandet nærhet til spesialpedagogisk spisskompetanse,
bør et av region-sentrene være et Statped Sør.
Programkategori 07.50 Voksenopplæring m.m. har
fått ny overskrift, men innhold og kapitler er uendret. Kategorien
omfatter deltakelse i EUs program for livslang læring 2007–2013,
tilskuddsordninger for folkehøyskoler, studieforbund, fjernundervisnings-
og voksenopplæringsorganisasjoner, samt drift av Vox – Nasjonalt
senter for læring i arbeidslivet og tilskudd til ulike freds- og
menneskerettssentre. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)
skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere
og arbeidssøkere.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 183 525 000
under dette kapitlet.
Komiteen støtter deltakelsen
i EUs program for livslang læring da dette støtter oppunder komiteens
holdning om at internasjonalisering av utdanningssektoren er positivt
og at økt mobilitet i utdanningssektoren er nødvendig. Det er foreslått
en reduksjon i overføringene til programmet. Komiteen forstår
av proposisjonen at dette handler om endringer i valutakurser og ikke
er et uttrykk for mindre vilje til å satse på dette området. Komiteen deler
departementets positivitet over at vi endelig ser en økning i Erasmus-mobiliteten,
etter at den hadde en merkbar nedgang både i 2006–2007 og 2007–2008. Komiteen ser
regjeringens satsing på dette EU-programmet som en del av regjeringens
politikk for å legge til rette for et utdanningssystem som både
gir tidlig innsats og livslang læring. Komiteen er
særlig fornøyd med at det innenfor fag- og yrkesopplæring har vært
stor interesse for ordningen med partnerskapsprosjekt. Komiteen er
opptatt av at det satses på fag- og yrkesopplæringen og synes det
er svært positivt at deltakelsen i EUs program for livslang læring
er med på å understøtte det som også skjer fra regjeringens side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forventer
at dersom tilbudet svekkes, så vil regjeringen komme tilbake i revidert
budsjett med sak slik at tilbudet opprettholdes.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 658 581 000
under dette kapitlet.
Komiteen deler departementets
syn på at folkehøyskolene er et supplement til det som skjer i det
ordinære utdanningssystemet og i arbeidslivet. Komiteen deler
også synet på at målet med tilskuddet er å fremme allmenndanning
og folkeopplysning. Komiteen ser også at folkehøyskolene
gjennom det tilbudet de har, kan spille en rolle for elever som
faller ut av videregående skole og som har behov for et alternativt
opplegg før man igjen forsøker seg i et ordinært utdanningsløp. Komiteen har
i forlengelsen av dette merket seg uttalelser fra Folkehøgskolerådet
under komiteens budsjetthøring om vilje til å motivere ungdom til
enten å begynne på eller å fortsette en utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at framtidig finansiering av drift
må være avklart før det eventuelt kan gis godkjenning til nye folkehøyskoler. Flertallet ber
regjeringen komme tilbake med vurderinger av dette, samt en helhetlig
gjennomgang av folkehøyskoletilbudet i Norge, på en egnet måte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknadene i finansinnstillingen og at bevilgningen til
kap. 253 post 70 er økt med 6 mill. kroner. 0,5 mill. kroner er
øremerket oppstart av arbeidet med et folkehøyskolekonsept som skal
være spesielt rettet mot frafallselever fra videregående opplæring. Dette
flertallet viser også til planene om oppstart av en ny folkehøyskole
i Kristiansand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er en økning fra 2008 til 2009 på 12,8 pst. i
elevtall ved kortkurs på folkehøyskolene. Disse medlemmer har merket
seg at skolene tilbyr kurs som skiller seg lite fra det turoperatører,
idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer mener at
ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal gå til å dekke
kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet. Dette
innebærer at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte påregne
en større egenandel for å gjennomføre disse.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der Fremskrittspartiet foreslår å redusere
statsstøtten til folkehøyskolene fra høsten 2011, men forutsetter
at tilskudd til de fire folkehøyskolene med en stor del funksjonshemmede
elever og de to seniorskolene som blir betegnet som folkehøyskoleliknende
tiltak, fremdeles blir ivaretatt.
Disse medlemmer mener det er
viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser og de rollene
Folkehøgskolerådet i dag har, reduseres noe i omfang. Mange av disse
oppgavene kan løses ved den enkelte folkehøyskole selv eller i et
samarbeid mellom folkehøyskolene. Rådet kan også effektivisere sin
møteaktivitet ved å ta i bruk ny teknologi og spare vikar- og reiseutgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener folkehøyskolene er
en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten,
skape nysgjerrighet på nye områder og lære studentene mye om menneskelige
relasjoner. Disse medlemmer vil videre påpeke at folkehøyskolene
gjør en svært viktig innsats i å få elever som av ulike grunner
har droppet ut av videregående opplæring, tilbake til skolen etter et
år på folkehøyskole.
Disse medlemmer viser til at
det flere steder i landet jobbes for å opprette folkehøyskoler,
og mener det må være et mål å opprette flere skoler. Disse
medlemmer har merket seg at Folkehøgskolerådet har prioritert
Kristiansand folkehøgskole som nr. 1.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det gis forutsigbarhet gjennom konkrete svar til de som
søker om støtte til drift av nye folkehøyskoler, og at det settes
av tilstrekkelige midler til drift av disse skolene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til folkehøyskolene med
4 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.
Dette medlem har også merket
seg at det ikke er bevilget mer penger til folkehøyskolene etter at
den nye folkehøyskolen i Valle er blitt opprettet. Dette
medlem viser til at dette ifølge Folkehøgskolerådet vil
føre til reelt kutt for de andre folkehøyskolene, og at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett ville bevilge 6 mill. kroner
for å rette opp kuttet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 5 mill. kroner til folkehøyskolene over kap.
253 post 70.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 211 700 000
under dette kapitlet.
Departementet har i brev 27. oktober 2010 sendt en
korrigering av antall normerte kurstimer gjennomført i 2009 av fjernundervisningsinstitusjonene.
Komiteen er fornøyd
med departementets oppfølging av Tronutvalget og at forskriftene
til voksenopplæringsloven er kommet på plass. Komiteen er
opptatt av at det skal foregå mye aktivitet i regi av studieforbundene.
Studieforbundene er en viktig del av satsingen på livslang læring. Komiteen støtter
intensjonen i loven der det heter at «Loven skal bidra til motivasjon og
tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den
enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet». Komiteen er
derfor bekymret over at aktiviteten i sektoren har gått ned de siste
årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nettskoler
har lang erfaring i å nå ut til voksne over hele landet, og har
den enkelte voksne som sin målgruppe. Nettskolen samarbeider med
høyskoler og universiteter som har det faglige ansvaret, disse er
også ansvarlig for gjennomføring av eksamen. Nettskolene er profesjonelle
på pedagogisk bruk av nettet.
Disse medlemmer viser til betydningen
nettskolene har for utdanningssektoren, som en naturlig videreutvikling
av de tradisjonelle brevskolene. Norge har pr. i dag 13 offentlig godkjente
nettskoler, med et totalt antall nettstudenter anslått til ca. 40–50 000.
Det er stor variasjon både i størrelsen på nettskolene og med hensyn
til fagbredden de tilbyr. Som en følge av den nye voksenopplæringsloven
har kriteriene som statstøtten tildeles etter, blitt endret. Fra tidligere
å være prisreduserende skal nå støtten dreies i retning av utviklingstiltak
for skolene. Disse medlemmer mener dette er positivt, men
savner en større diskusjon om hvordan man kan bidra til at nettskolene
kan utvikle undervisningsløsninger og læringsressurser, slik voksenopplæringsloven
foreskriver. Disse medlemmer legger til grunn at
regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte om dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Nord-Troms
studiesenter har som hovedoppgave å legge til rette for desentralisert
høyere utdanning i Nord-Troms gjennom å gi fleksible tilbud. Studiesenteret
bidrar til at flere får tatt høyere utdanning, og for svært mange
av brukerne er det ikke et alternativ å ta høyere utdanning andre
steder. Studiesenteret bidrar på den måten med å høyne regionens
utdanningsnivå og til å rekruttere, utvikle og beholde arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at studieforbundene har hatt en jevn nedgang i aktiviteten
de senere år, og at regjeringen viderefører bevilgningen på 2010-nivå.
Disse medlemmer vil prioritere
kompetansegivende utdanningstilbud og er derfor skeptisk til videreføringen
fordi det ikke stilles krav til typen utdanning som skal gis. Disse
medlemmer viser til at bare en viss andel av kurstilbudene
er av relevant kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener
det er riktig at tilskuddsordningen endres slik at tilbudet konsentreres
om relevant kompetansegivende kursvirksomhet med særlig vekt på
grunnleggende ferdigheter.
Disse medlemmer forutsetter at
voksenopplæring knyttet til å mestre det å få en funksjonshemning
eller kronisk sykdom, samt kurs spesielt rettet mot pensjonister,
skjermes. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der tilskudd til studieforbund reduseres 35
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
totalt antall nettstudenter kan anslås til 40 000–50 000 pr. i dag. I
tillegg oppnår nettstudenter like gode, og ofte bedre resultater
enn ordinære studenter. Disse medlemmer ser det som
svært viktig å øke støtten til fjernundervisningen. Disse
medlemmer viser til at tilskuddet er økt med 15 mill. kroner
i Fremskrittspartiets alternative budsjett, både på generelt grunnlag
og sett i sammenheng med viktigheten av livslang læring. For å bedre
samarbeidet mellom nettskolene, universitet og høyskoler mener disse
medlemmer det er nødvendig med økonomiske insentiver for
å bedre samarbeidet og viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett der det foreslås at 2 mill. kroner avsettes til å utvikle gode
samarbeidsformer mellom nettskolene, universitet og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kap. 257 der det fremgår at Høyre i sitt
alternative budsjett har foreslått å styrke Program for basiskompetanse
i arbeidslivet med 40 mill. kroner. Disse medlemmer mener
dette er en målrettet og treffsikker aktivitet som bør styrkes.
Økningen på kap. 257 er i sin helhet foreslått finansiert gjennom
en reduksjon av posten for studieforbund med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre har et bredt kunnskapssyn som går utover kompetansegivende
virksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter. Disse medlemmer vil
understreke at ikke alt som teller kan telles og ikke all nyttig
kunnskap kan summeres i en karakter. Disse medlemmer viser
til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar
med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne
og målgrupper med spesielle behov, som for eksempel funksjonshemmede. Disse
medlemmer mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig
arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og
å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 62 567 000
under dette kapitlet. Tilskuddene forvaltes av Vox, nasjonalt fagorgan
for kompetansepolitikk. Med unntak av tilskuddet til Det europeiske
Wergelandssenteret som forvaltes av Kunnskapsdepartementet.
Komiteen mener freds-
og menneskerettssentrene gjør et svært viktig arbeid når det gjelder forsk-ning
og undervisning om fredsarbeid, folkerett, menneskerettigheter,
interkulturell forståelse og dokumentasjon om krigsårene 1940–1945.
Komiteen er tilfreds med at Raftostiftelsen
nå er foreslått inn i statsbudsjettet, og at den ekstrabevilgningen
som Holocaustsenteret fikk i forbindelse med revidert statsbudsjett
for 2010, er videreført.
Komiteen vil understreke betydningen
av å sørge for at tidsvitnenes beretninger fra 2. verdenskrig sikres
for kommende generasjoner. Komiteen vil peke på at
ulike steder og institusjoner dekker ulike deler av 2. verdenskrigs historie. Komiteen er
oppmerksom på at vi er i en situasjon der vi om kort tid ikke lenger
har tidsvitner fra denne delen av historien.
Komiteen viser til at Falstadsenteret
bygger sin virksomhet omkring krigens fangehistorie og lærdommen
vi kan ta med for ettertiden. Komiteen har tillit
til at arbeidet med å registrere overlevende tidsvitners fangehistorier
skjer på en kvalitativ god måte og er en høyt prioritert oppgave.
Komiteen viser til at Stiftelsen
Arkivet ble etab-lert i 1998 og er et senter for fredsarbeid, menneskeverd
og samfunnsforståelse som huser flere organisasjoner. I tillegg
er det bevart en Gestapo-kjeller slik den var under okkupasjonen. Den
fungerer som et formidlingssenter og viser historien fra andre verdenskrig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i finansinnstillingen foreslås å øke bevilgningen
til Stiftelsen Arkivet med 0,5 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011). Flertallet viser
til det viktige arbeidet Stiftelsen Arkivet gjør for å skape forståelse
blant skoleelever for situasjonen i land som det kommer mange flyktninger
fra.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Stiftelsen
Arkivet har besøkstall, samlinger og undervisning for skole-elever
på størrelse med de sentrene som får langt høyere tilskudd. Senteret
står nå i fare for å måtte redusere aktiviteten, og lokalene er
sprengt. Disse medlemmer ber regjeringen sikre grunnlaget
for videre drift og etablering av tjenlige lokaler.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at nettstedet «neveragain.no» ble lagt
ned 3. juli 2009, på grunn av regjeringens manglende bevilgninger. Disse
medlemmer mener regjeringen på den måten ikke erkjenner
et statlig ansvar for opprettholdelse av Norges eneste kanal for
publisering av rettighetsbeskyttet film på nett til gratis bruk
i historieformidling.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at arbeidet med å ivareta og tilgjengeliggjøre
historien for å hindre gjentagelse er en viktig oppgave for vår
nasjon. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til
Samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Arkivet og Never again.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Narviksenteret
er den eneste institusjonen i Nord-Norge med dokumentasjon og formidling
av lokal krigshistorie som arbeidsområde, og ser det som svært positivt
at formidlingsarbeidet overfor skolene er styrket.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker å styrke bevilgningen til Narviksenteret og går inn for å øke
kap. 255 post 74 med kr 350 000, jf. også kap. 226 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Narviksenteret mottar langt mindre støtte enn de øvrige fredssentrene
i Norge. Senteret har pr. i dag bare tre og et halvt årsverk knyttet
til historieformidling, forskning og menneskerettigheter. Mens den
søndre og midtre del av landet har etablert minneinstitusjoner,
har Nord-Norge ennå ikke fått sitt dokumentasjonssenter for landsdelens
krigs- og fangehistorie. Norsk krigserindringshistorie har vært
preget av det politiske flertallet som har styrt landet i mesteparten
av etterkrigstiden. I deres bilde passet minnet om general Fleischer som
advarte mot nedrustning i hele mellomkrigstiden, dårlig inn. Dette
forhold har ikke bare rammet Fleischer selv, men hele den nordnorske krigsinnsatsen.
Denne tiden burde nå være forbi, og nordnorsk krigshistorie, herunder
general Fleischer, 6. divisjon og de mange russiske krigsfangene
i Nord-Norge, bør nå få sin rettmessige plass i norsk moderne krigserindringshistorie.
Narviksenteret kan spille en sentral rolle for å rette opp den urett
som i norsk krigserindring er begått mot de offiserer og mannskap som
sloss i Narvik i 1940 og mot de mange krigsfanger, særlig russere,
som ikke overlevde tysk krigsfangenskap i Nord-Norge.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 2 mill. kroner
utover regjeringens forslag til Narviksenteret.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 60 403 000
under dette kapitlet.
Komiteen er fornøyd
med styrkingen og omleggingen i bevilgningsstrukturen til Vox, nasjonalt
fagorgan for kompetansepolitikk. Komiteen støtter
opp under at Vox skal være et kompetansepolitisk fagorgan underlagt Kunnskapsdepartementet.
Vox har en viktig rolle overfor studieforbund og overfor freds-
og menneskerettighetssentre. Komiteen er likevel særlig
opptatt av Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) som
administreres av Vox. Komiteen mener dette er et
særlig viktig program fordi det gir nye muligheter til mennesker som
har manglet basiskompetanse og fordi det gjennom det er med å hindre
utstøting fra arbeidslivet. Basiskompetanse er avgjørende dersom man
skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap gjennom livet og
være omstillingsdyktig i arbeidslivet. Komiteen mener
den jobben Vox har gjort for å gjøre programmet mer kjent, har vært
viktig, men at det fortsatt gjenstår mye. Komiteen er
kjent med at dette gjelder særlig innen serviceyrker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg endringene som støtter opp under Fremskrittspartiets
tidligere merknad på kapitlet. Disse medlemmer viser
til og stiller seg bak at ansvarsområdet nå fremstår tydeligere
i forhold til de oppgavene de er tiltenkt.
Departementet foreslår en overførbar bevilgning på
kr 86 278 000 i tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) som nå er en permanent tilskuddsordning. Administrasjonskostnadene
er flyttet til Vox.
Departementet har i brev 27. oktober 2010 sendt en
korrigert utgave av Tabell 4.11 i proposisjonen, som viser utviklingen
for BKA 2006–2010.
Komiteen er godt fornøyd
med at satsingen på lokale kontaktpersoner i alle fylker ser ut
til å ha gitt økt bruk av tilbudet, og at målrettet samarbeid med
utvalgte bransjer i næringslivet har gitt god deltagelse. Komiteen er
fornøyd med at tilskuddsmidlene overføres til en ny post 70 som en
permanent og forutsigbar ordning, samtidig som det er viktig at
det fortsatt er satt av midler til videreutvikling med hensyn til
forenkling av søknadene og standardisering av tilbudet. Komiteen peker
også på viktigheten av å utvikle gode modeller for samarbeid med
og mellom Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner og enkeltbedrifter.
Komiteen viser til utviklingen
i antallet kvalifiserte søknader. Rapportering viser at tilbudet treffer
de aktuelle gruppene med lav formell utdanning, og av de 4 553 deltagerne
på kurs i 2009 hadde 85 pst. videregående skole eller lavere som
høyeste fullførte utdanning. Komiteen merker seg
det store antallet søknader som ikke er innvilget. Dette viser behov
for større satsing og oppfølging innenfor de grupper en nå har rettet
tilbudet mot, samtidig som det i programmet må være mulighet for
å utvide til andre yrker med lavt utdanningsnivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til viktigheten av å imøtekomme kvalifiserte søknader til BKA med
et positivt svar. På den måten opprettholdes søknadsmassen, og det
positive initiativet som en søknad er, belønnes med deltagelse i
programmet. Disse medlemmer mener det derfor er viktig
å øke post 70 og viser til Høyres alternative budsjett der det er
bevilget ytterligere 40 mill. kroner til formålet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at svake leseferdigheter er tredje viktigste
årsak til utstøting fra arbeidslivet etter alder og helse. 430 000
voksne i Norge mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og tallforståelse.
En av fem arbeidstakere behersker ikke data. Dette medlem har
merket seg at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og
data. Dette medlem ser dette som et viktig tiltak
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det
ble foreslått å styrke bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 44 419 000
under dette kapitlet til tiltak og dokumentasjon på feltet livslang
læring. (Kapitlet het tidligere «Analyse og utviklingsarbeid».)
Komiteen mener at
analyser, forskning, dokumentasjon og utredninger av utdanningspolitikken
er viktig informasjon for å oppnå de mål som Norge setter seg som
en ledende kunnskapsnasjon. Verden er i stadig utvikling, og livslang læring
og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet. Komiteen mener
det er viktig at endringer av politikk på området er grundig fundert i
analyser og forskning, og mener det er viktig å få frem statistikk,
dokumentasjon og utredninger som bidrar til at rette endringer blir
gjort.
Komiteen har merket seg at det
er blitt utført flere rapporter som gir et godt grunnlag for kunnskapsbasert
politikkutvikling på området.
Komiteen har også merket seg
at Vox har fått ansvar for å etablere en nasjonal funksjon for karriererettledning
fra 1. januar 2011.
Komiteen vil gi uttrykk for at
innholdet i kapitlet imøtekommer komiteens tidligere
ytringer og fremstår tydelig på målsetting, samarbeid og samordning
med andre opplæringsorgan som har felles målsetting.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
det som svært viktig å gi flere voksne med sviktende grunnleggende
ferdigheter mulighet til å heve sin kompetanse for bedre å kunne
mestre både arbeidsliv og hverdagsliv. Det vises i denne sammenheng
til Dokument 8:41 S (2010–2011) om en tiårig handlingsplan for å
heve lesekompetansen og sikre gode grunnleggende leseferdigheter
hos voksne. Disse medlemmer mener det er nødvendig
med en langsiktig satsing på dette feltet, og har fremmet en rekke forslag
til tiltak i dokumentet som skal bidra til å nå nye grupper voksne
med svake leseferdigheter. Det er i dette arbeidet viktig å bygge
videre på bl.a. de positive erfaringene fra Program for basiskompetanse
i arbeidslivet, et tiltak Høyre har foreslått å styrke ytterligere
i sitt alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kompetanseutvikling er sentralt både for å få et konkurransedyktig
nærings- og arbeidsliv, og for at den enkelte skal ha et trygt ståsted
i et arbeidsliv i endring. Mange arbeidsgivere er opptatt av kompetanseutvikling,
men evnen og viljen til å investere i ansattes kompetanse er ulikt fordelt. Flertallet viser
til at det gjennom hovedavtalene er opprettet gode og ryddige samarbeidsforhold,
at det åpnes for at tillitsvalgte har et medansvar i opplæring og
kan fungere som opplæringstillitsvalgte.
Flertallet ser det som viktig
å styrke tillitsvalgtes muligheter til å gi veiledning om opplæring og
kompetanseutvikling, og vil at de regionale kar-rie-reveiledningssentrene
skal få en rolle med å veilede tillitsvalgte i sin region. De fleste
fylker har nå etablert partnerskap for karriereveiledning, og sentre
for karriereveiledning finnes i de fleste fylker. Flertallet går
inn for at bevilgningen over kap. 258 post 21 økes med 1 mill. kroner
til dette formål, jf. også kap. 226 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at nettskoler får prosjektstøtte og forutsetter at
dette går til videreutvikling av nettbasert undervisning. Disse
medlemmer viser til merknad under kap. 254.
Departementet foreslår å øke den samlede rammen
til universiteter og høyskoler med 76 mill. kroner knyttet til ca.
2 200 nye studieplasser og i den sammenheng øke utgiftsrammen for
Statens lånekasse for utdanning med 31 mill. kroner. Departementet
mener det er behov for økt kompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap, lærerutdanning,
helse- og sosialfag og juss. Med videreføring av flerårige plasser
vil dette gi opp mot 8 300 studieplasser i 2016.
Departementet vil også styrke grunnskolelærerutdanningen
ved å gi denne en høyere uttelling i finansieringssystemet enn allmennlærerutdanningen.
Dette innebærer en økning på ca. 13 mill. kroner i 2011 og oppmot
114 mill. kroner i 2014.
Departementet understreker at universitets-
og høyskolesektoren skal være mangfoldig, robust og forberedt på
å møte økte behov framover. 50 mill. kroner foreslås i 2011 slik
at institusjonene kan bli mer profilerte og fagmiljøene mer robuste
gjennom samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Departementet
foreslår videre å legge til rette for strukturendring og samordning
gjennom å styrke de felles administrative enhetene i sektoren med
ca. 19 mill. kroner. Samtidig må institusjonene ta ansvar for strategisk
utvikling og for å møte nye og høyere forventninger fra samfunnet
og enkeltindivider.
Regjeringen ser bygg, en god og effektiv infrastruktur
og tilgang til det fremste av vitenskapelig utstyr som en forutsetning
for å kunne tilby og ut-vik-le forskning og utdanning av høy kvalitet.
Midlene til nye bygg, vedlikehold og utstyr foreslås videreført
i 2011. Over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets
budsjett er det foreslått en startbevilgning på 45 mill. kroner
til andre fase i restaureringen av sentrumsbygningene ved Universitetet
i Oslo.
Når det gjelder forskning, vises det til nærmere omtale
nedenfor under punkt 5.1 (forskning i hele statsbudsjettet) og punkt
5.2 (forskning under Kunnskapsdepartementet). Fagutdanning er omtalt
under kap. 276 og studentvelferd under kap. 270 nedenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 25 037 200 000
under dette kapitlet.
Komiteen har merka
seg omtalen av det gamle monumentalbygget til Bergen Museum. Universitetet
i Bergen har lagt fram ein plan for rehabilitering av museet.
Komiteen er nøgd med at Statsbygg
har fått i oppdrag å kvalitetssikre planane og utarbeide kostnadsestimat
for prosjektet, og no er i gang med dette arbeidet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknadene sine under punkt 2.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med regjeringen
i at universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal
kvalitet. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen
legger opp til en styrking av finansieringen av de nye lærerutdanningene,
gjennom å flytte disse opp en kategori.
Disse medlemmer er bekymret over
stadige tilbakemeldinger både fra studentorganisasjonene og fra
ansatte om at underfinansiering av sektoren fører til redusert oppfølging
av den enkelte student og dermed redusert kvalitet i undervisningen.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen også i dette budsjettet legger inn støtte til noen flere
studieplasser. Antallet kan imidlertid ikke sies å løse utfordringene
med de store ungdomskullene som kommer. Disse medlemmer etterlyser
på ny en plan fra regjeringen for hvordan det skal skaffes studieplass
til alle når de store ungdomskullene når høyere utdanning, samtidig som
kvaliteten i undervisningen opprettholdes.
Disse medlemmer viser til at
det er behov for å øke kapasiteten for utdanning av sivilingeniører
i Norge i årene fremover. Disse medlemmer viser
til at det er mulig å dekke dette behovet gjennom å etablere en
mastergradsutdanning i teknologi ved Høgskolen i Bergen, slik høgskolen
har gjort rede for i sin søknad til Kunnskapsdepartementet. Disse
medlemmer understreker at denne utdanningen bør tilpasses de
behov næringslivet på Vestlandet har for ingeniørfaglig kompetanse.
Disse medlemmer viser til Norsk
Syke-pleier-forbunds varsel om behovet for utdanning av helsepersonell
med god kunnskap om eHelse. Det er et stort behov for utvikling
og implementering av teknologi i helsevesenet. Fagarbeidere med
kompetanse i eHelse vil være avgjørende for å lykkes med dette. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til at Universitetet i Agder
har etablert «Senter for eHelse og omsorgsteknologi». Med bakgrunn
i et spennende samarbeid og utnyttelse av kompetansen ved de tre
fakultetene helse og omsorg, teknologi og samfunnsvitenskap, og
ikke minst en topp moderne campus der det nå etableres et «mini
Helse-Norge» med eHelselaboratorium inklusiv smarthus, er det etablert
et grunnlag for forskning og utvikling av fremtidens omsorgsteknologi. Disse
medlemmer viser igjen til Norsk Sykepleierforbunds strategi
og ber regjeringen legge til rette for satsingen.
Disse medlemmer har merket seg
at Høgskolen i Buskerud har behov for økning i husleiemidler til
campus i Drammen, Papirbredden Drammen kunnskapspark, for å dekke
behovet for leie av 9000 kvm, og registrerer at regjeringen heller
ikke i budsjettet for 2011 ivaretar dette. Disse medlemmer ber
departementet tildele økte husleiemidler slik at høgskolen kan opprettholde
aktivitetstilbudet i Drammen. Høgskolens aktivitet i Drammen har
økt, og det er behov for ytterligere leie av areal.
Disse medlemmer er kjent med
at Universitetet i Stavanger er i ferd med å prosjektere nytt laboratoriebygg.
Ved fullføring vil et slikt bygg være et viktig bidrag til å styrke
realfagsprofilen ved Universitetet i Stavanger. Disse medlemmer anmoder
om at regjeringen i løpet av 2011 avklarer forslag til finansiering
av Universitetet i Stavangers nye laboratoriebygg.
Disse medlemmer viser til at
det i regi av Høgskolen i Finnmark (HiF) ved Universitetssenteret
på Svalbard har vært drevet et studium i Arktisk naturguide. Dette
studiet har vært finansiert gjennom HiFs ordinære tildeling samt
tilskudd fra andre instanser, herunder Justisdepartementet, Miljøverndepartementet
og Næringsdepartementet. Studiet imøtekommer behov som er definert
i forbindelse med utviklingen av en bærekraftig turisme på Svalbard,
blant annet slik de er definert i regjeringens strategi «Nye byggesteiner
i Nord» og den siste svalbardmeldinga (Meld. St. 22 (2009–2010)).
Disse medlemmer er kjent med at studiet har god søking, rundt 60
primærsøkere til 20 studieplasser både i 2009 og 2010. Disse medlemmer
mener at dette studiet er viktig både for utviklingen av grønt reiseliv
i hele landet og for utviklingen av bærekraftig turisme på Svalbard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener også at en økning i studieplasstildelingen
på 2 200 plasser ikke vil være tilstrekkelig i forhold til den forventede
økningen i årskullene og sammenfallende økt studietilbøyelighet.
Resultatet av årets budsjett vil sannsynligvis være en ytterligere økning
i antallet underfinansierte studieplasser og dermed være en trussel
for kvaliteten på den utdanning institusjonene kan gi.
Særlig er disse medlemmer bekymret
for at institusjonene overfor realfagene må bruke mer ressurser
for å løfte nye studenter med bakgrunn fra norsk videregående skole
opp til et nivå som gjør dem egnet til å følge undervisningen på
høyere utdanning. Dette ekstra ressursbehovet kommer i tillegg til
et stort etterslep i forskningsinfrastruktur og bygningsmasse ved mange
institusjoner for høyere utdanning.
Disse medlemmer mener en økning
på 65 nye studieplasser innen sykepleierutdanningen ikke er tilstrekkelig.
Mange av landets sykepleierutdanninger har mer enn to primærsøkere pr.
studieplass, og en gjennomføringsgrad på normert tid på over 90
pst. Samtidig vil landet i årene som kommer trenge langt flere kompetente
hender i omsorgssektoren, spesielt i kommunal sektor. Likeledes
mener disse medlemmer at det å tildele bare 30 nye
studieplasser innen teknologifagene ikke er i nærheten av å matche
de kompetanseutfordringene norsk næringsliv og forvaltning står
overfor i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil også vise til at mens den resultatbaserte finansieringen
av studieplasser baseres på et fast beløp pr. avlagt vekttall, er
den resultatbaserte finansieringen av publiserings-poeng en lukket
post. Det er gledelig at resultatbasert finansiering har gjort at
det publiseres mer ved norske høyskoler og universiteter. Men disse
medlemmer finner det svært problematisk at belønningen pr.
publiseringspoeng har gått kraftig ned.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Høgskolesenteret
i Kristiansund ble opprettet av staten ved Kunnskapsdepartementet
under statsråd Gudmund Hernes’ ledelse i 1995. Denne etableringen
la grunnlag for Kristiansundsmodellen for høyere utdanning. Denne
modellen må anses å passe særdeles godt inn i Stortingets ønsker
om mer samarbeid og arbeidsfordeling og regjeringens SAK-strategi. Disse
medlemmer er kjent med at det å opprettholde og drifte en
kvalitativ brukbar bygningsmasse for høyere utdanning er utfordrende. Disse
medlemmer mener derfor at Høgskolesenteret i Kristiansund burde
sikres tilskudd til drift av bygningsmassen over Kunnskapsdepartementets
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at Den
norske film- og TV-skolen på Lillehammer har et stort behov for
investering i nytt utstyr for å kunne tilby opplæring på digital
plattform. Disse medlemmer viser til at skolen ønsker
å etablere masterstudium for å sikre sin posisjon også i forhold
til nye medier. Skolen er i dag en del av Høgskolen på Lillehammer
og har dermed ikke egne budsjetter, eller ressurser store nok, til å
møte disse utfordringene. Disse medlemmer ber regjeringen
vurdere hvordan skolen kan få status som kunsthøyskole med like
arbeidsmessige premisser som de øvrige kunsthøyskolene.
Disse medlemmer er kjent med
at Norges musikkhøyskole og Barratt-Dues musikkinstitutt i Oslo
har utarbeidet planer for koordinering og delvis sammenslåing av
sine tilbud. Disse medlemmer mener dette er et godt
initiativ som særlig vil bidra til å ivareta de yngste elevene. Disse
medlemmer mener dette arbeidet må følges opp videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 50 ble foreslått
økt med 200 mill. kroner til følgende formål:
Fra og med høsten
2011 flytte teknologiutdanninger fra kategori E til kategori D:
28 mill. kroner
Etablering av 20 studieplasser innen arktisk naturguide
fra høsten 2011: 1,6 mill. kroner
Styrking av belønningsordningen for publiseringspoeng
til UH-sektoren: 51,3 mill. kroner
Styrking av basisfinansieringen for UH-sektoren:
100 mill. kroner.
Tilskudd til drift av bygningsmassen ved
Høgskolesenteret i Kristiansund: 2 mill. kroner
Etablering av 160 nye studieplasser fra
høsten 2011 innen teknologiutdanning på lavere grads nivå: 9,2 mill.
kroner
Etablering av 160 nye studieplasser fra
høsten 2011 innen sykepleierutdanningen: 7,9 mill. kroner
Basert på antallet primærsøkere og fullføringsgrad
på normert tid på den enkelte institusjon ønsker Fremskrittspartiet
følgende fordeling på institusjonene:
Sykepleierutdanningene
Diakonhjemmet høgskole | 10 plasser |
Høgskolen i Bergen | 20 plasser |
Høgskolen i Finnmark | 10 plasser |
Universitetet i Tromsø | 20 plasser |
Høgskolen i Akershus | 20 plasser |
Høgskolen i Østfold | 10 plasser |
Universitetet i Stavanger | 10 plasser |
Universitetet i Agder | 20 plasser |
Høgskolen i Telemark | 10 plasser |
Haraldsplass diakonale høgskole | 10 plasser |
Høgskolen i Buskerud | 10 plasser |
Høgskolen i Molde | 10 plasser |
Ingeniør-/teknologiutdanningene
Høgskolen i Oslo | 25 plasser |
NTNU | 25 plasser |
Universitetet i Bergen | 25 plasser |
Universitetet i Stavanger | 25 plasser |
Høgskolen Stord-Haugesund | 15 plasser |
Universitetet i Agder | 15 plasser |
Høgskolen i Bergen | 15 plasser |
Høgskolen i Ålesund | 15 plasser |
Disse medlemmer viser til at
det er forholdsvis kostbart å drive på Svalbard og mener derfor en
finansiering av 20 studieplasser bør plasseres i kategori C.
Disse medlemmer er kjent med
at det jobbes med en kvalitetsheving også innen ingeniørutdanningene
og er overrasket over at regjeringen ikke velger å gi de teknologiske
utdanningene et lignende løft som det lærerutdanningene har fått.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der Høyre styrker sektoren med ytterligere
150 mill. kroner for å sikre kvaliteten i undervisningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det også i dette budsjettet foreslås
opprettet en rekke nye studieplasser. Dette medlem mener
at det at flere tar høyere utdanning er positivt så lenge kvaliteten
på utdanningen er god. Dette medlem mener imidlertid
det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet i utdanningen
parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Dette
medlem mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen
av sektoren. En trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet,
tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskaplig ansatte, samt
sikre relevant praksis. Dette medlem mener et viktig
tiltak for å øke kvaliteten på høyere utdanning er større fokus
på veiledning gjennom hele studiet. God veiledning hjelper den enkelte
student til å utvikle seg faglig, og til å mestre og å fullføre
studiet, samtidig som det forebygger at studentene blir forsinket
i studiene. Dette medlem mener videre at god praksis
og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen i utdanningen, noe
som er en viktig kvalitetsindikator. Dette er spesielt viktig i
de korte profesjonsutdanningene. Praksis gjennom samarbeid med arbeidslivet
kan også bidra til å styrke bachelorgraden. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å bevilge 100 mill. kroner til bedre veiledning i studiet og 100
mill. kroner til bedre praksis.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge
30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt på 100
til offentlige universitet og høyskoler og 10 til private høyskoler.
Dette medlem viser til at Universitetet
i Stavanger og Universitetet i Agder har endret status fra regionale
høgskoler til universitet. Dette medlem viser videre
til at de som statlige høyskoler har hatt andre rammevilkår enn
de etablerte universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt
når det gjelder forskningsfinansiering. De nye universitetene har
med sine særpreg en mulighet til å styrke samarbeidet mellom forsknings-
og profesjonsfagene, men dagens finansiering gir en urimelig forskjellsbehandling
av deres forskningsinnsats. Dette medlem viser derfor
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger og Universitetet
i Agder med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og
høyskoler, og merker seg at regjeringen følger opp tidligere vedtak
om å bevilge midler til flere studieplasser i budsjettforslaget
for 2011. I budsjettforslaget bevilges det midler tilsvarende om
lag 2200 nye studieplasser, mens det i budsjettet for inneværende år
(2010) ble bevilget midler til om lag 2600 nye studieplasser. Dette
medlem mener det er forunderlig at det faktisk settes av
færre midler til færre studieplasser neste år enn inneværende år, all
den tid man bl.a. fra ulike SSB-fremskrivinger vet at studenttallet
vil øke dramatisk i årene som kommer. Dette tydeliggjør etter dette medlems mening
behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal
håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger
til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten
opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at når
basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid
ikke oppleves som tilstrekkelige, kan ikke dette sees på som noe
annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og
frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil
få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige
utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, mener disse medlemmer at
det sier seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i
forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 300 mill. kroner
til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og
høyskolesektoren i Venstres alternative statsbudsjett, noe som er
i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil
i budsjettsammenheng. Videre foreslås det å øke bevilgningene ut
over regjeringens forslag tilsvarende ytterligere 2000 nye studieplasser
fra og med høsten 2011.
Dette medlem merker seg at det
i regjeringens forslag ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger
i 2011, noe dette medlem mener er oppsiktsvekkende.
Dette innebærer at det ikke har blitt bevilget midler til noen nye
rekrutteringsstillinger i de to siste ordinære budsjettbehandlingene
(2010 og 2011). Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale
ved institusjonene er stort, og vil øke betydelig i årene som kommer,
er dette svært underlig. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 141,8 mill.
kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten
2011.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til
å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
28,4 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2011.
Dette medlem viser til at det
innenfor kunstfeltet er et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse.
Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell
til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet
skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre
fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
3 mill. kroner til dette formål, teknisk ført over kap. 260 post
50.
Dette medlem viser til representantforslaget om
å ta initiativ til en fellesnordisk imamutdannelse, jf. Dokument
8:111 S (2009–2010) og Innst. 45 S (2010–2011). I et høringsnotat
fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo datert 28. september
2010 vedrørende nevnte representantforslag fremgår bl.a. følgende:
«[Statsråd Tora Aasland] har pekt på at en av forutsetningene
for en statlig finansiert imamutdanning, eller studier innen teologi,
etikk og islam, er at en av våre høyere utdanningsinstitusjoner
stiller seg bak dette. UiO stiller seg bak et slikt tilbud. TF mener
det er et viktig signal inn i den nasjonale verdidebatten dersom
Stortingets kirke-, utdannings- og forsk-ningskomité nå gir rammer
og positiv tilbakemelding til dette forslaget.»
Det er etter dette medlems mening
viktig at man fra Stortingets side uttrykker støtte til initiativ
som dette, samt bidrar med økonomiske rammer som muliggjør utviklingen
av denne type studier. Dette medlem viser til at
det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å bevilge 3 mill.
kroner til et prøveprosjekt for å muliggjøre oppstart av et slikt
studium, i tråd med behovet for finansiering slik skissert av Det
teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at behovet
for finansie-ring av forskerinitiert grunnforskning er av stor betydning,
og virker inspirerende på forskere ved universiteter og høyskoler.
Prosjektene er ofte mange, men av relativt liten størrelse. Disse medlemmer understreker
at det derfor er viktig å sikre en tilstrekkelig og fleksibel finansiering som
raskt kan stilles til disposisjon og således fange opp initiativer
og mangfold innen sektoren. Disse medlemmer støtter
derfor regjeringens forslag om å overføre midlene til denne type
prosjekter (SMÅFORSK) direkte til institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, der bevilgningen til SMÅFORSK
økes med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til fri
prosjektstøtte er foreslått økt med 40 mill. kroner utover regjeringens
forslag, jf. omtale under kap. 285.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk
handverksutvikling (NHU) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet organiserer
en treårig stipendiatordning for håndverkere. Stipendiaten får mulighet
til faglig fordypning gjennom en praktisk tilnærming, der blant
annet møte med tradisjonsbærere er viktig. Stipen-diat-ordningen
for håndverkere er unik fordi det her ligger en viktig anerkjennelse
av håndverkskunnskap på et høyere nivå utover fag- og svennebrev. Disse
medlemmer er kjent med at stipendiatordningen siden 1995
har vært en prøveordning og at NHU arbeider med å etablere en permanent
videreføring av stipendiatordningen og i et større omfang enn i
dag. Disse medlemmer støtter dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger
inkludert 6 til håndverksfag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av midler
til seks stipendiatstillinger i regi av NHU, jf. omtale under kap.
226.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i stor grad er blitt en likere behandling mellom private og offentlige høyskoler
og er fornøyd med den utviklingen. Disse medlemmer vil
imidlertid presisere at målet om full likebehandling mellom private
og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger,
må følges nøye opp, slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmer viser
til at andelen basisfinansiering til de private høyskolene er lavere
enn tilsvarende ved de statlige høyskolene.
Disse medlemmer viser videre
til at private høyskoler også tildeles nye studieplasser, og setter
pris på det. Økningen i antall studenter ved disse høyskolene utfordrer
imidlertid infrastrukturen. På bakgrunn av dette ber disse
medlemmer regjeringen foreta en samlet gjennomgang av tilskuddene
til private høyskoler og regulere disse slik at disse skolene på
en god måte kan fullføre sitt viktige oppdrag.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private
universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt
et stykke igjen. Disse medlemmer kan blant annet
vise til forskjeller ved tildeling av nye studieplasser og manglende
tilskudd til infrastruktur for private høyskoler.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene,
finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk
på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur
i private høyskoler.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 70 ble økt
med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det nå er avgjørende å styrke undervisningsdelen
av sektoren. En trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom
studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskapelig
ansatte, samt sikre relevant praksis. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å bevilge 7,5 mill. kroner til bedre veiledning i studiet og 7,5
mill. kroner til bedre praksis.
Dette medlem viser til at Ansgar
teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate
i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høgskoler. Dette
gav en tyngre faglig profil på skolene. Dette medlem viser
videre til at denne overføringen har vist seg å ikke lønne seg økonomisk.
Tilskuddet de nå får er lavere enn tilskuddet de hadde fått dersom
de hadde forblitt friskoler. Dette medlem mener det
ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil på sine
tilbud skal bli straffet økonomisk.
Dette medlem vil peke på viktigheten
av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge og at kuttet i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt flere institusjoner
i en vanskelig situasjon. Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen
fordi kuttet fjerner økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett
for 2005 som følge av faktiske studenttall institusjonen hadde. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å bevilge 10 mill. kroner for å rette opp kuttene.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge
30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt på 100
til offentlige universitet og høyskoler og 10 til private høyskoler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader under post 50 vedrørende behovet for å øke basisbevilgningene
til universiteter og høyskoler med 300 mill. kroner, hvorav 15 mill.
kroner skal bevilges over post 70. Tilsvarende gjelder også forslag
i budsjettalternativet om hhv. 500 nye stipendiat-stillinger og 100
nye post.doc-stillinger, som skal fordeles forholdsmessig på statlige
og private institusjoner. Disse er i budsjettalternativet teknisk
ført samlet over post 50.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 319 868 000
under dette kapitlet. For regjeringen er det et mål at alle skal
ha en reell lik rett til utdanning. Studentboliger er et viktig tiltak
i den sammenheng, og departementet legger opp til å finansiere ca.
1 000 nye hybelenheter i 2011.
Komiteen mener at
studentvelferdstiltak er en viktig forutsetning for å rekruttere
de beste hodene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at studentvelferdstiltak er prioritert i budsjettet gjennom studentsamskipnadene.
Flertallet viser til at regjeringen
har prisjustert studiestøtten i hvert budsjett og sikrer også i
år en betydelig vekst i antall studentboliger. Økning i studentboliger
er et treffsikkert tiltak overfor de studentene som trenger det
mest.
Komiteen understreker
at studentbarnehagene er et utdanningspolitisk virkemiddel for å
sikre reelt lik rett til utdanning, og ikke primært et familiepolitisk
virkemiddel. Følgelig kan studentbarnehagetilbudet vanskelig ses
opp mot det øvrige barnehagetilbudet i områdene de skal dekke, da
de ofte tilbyr andre typer og mer vidtrekkende tjenester i forbindelse
med blant annet eksamenslesning og selve eksamensdagen. I lys av
dette er det viktig at studentbarnehagene fortsetter å være en viktig
del av fordelingsnøkkelen til samskipnadene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nedgangen i
tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de
senere år vil kunne medføre økning i foreldrebetalingen for studenter. Disse
medlemmer er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan
ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til
utdanning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at 23 studentsamskipnader i Norge driver
til sammen om lag 2 400 barnehageplasser for barn av studenter.
Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er spesielt rettet mot barn
av foreldre som er i høyere utdanning, med de spesielle behov deres
situasjon medfører.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at studentbarnehagene er tilpasset studentenes
studiesituasjon på en helt annen måte enn det andre barnehager er. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til studentbarnehager med
10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å øke bevilgningene til studentbarnehager med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at studentboliger ofte koster mer å oppføre i de store byene, og
at man derfor har opprettet en høyere kostnadsramme, 700 000 kroner,
for pressområdene Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og
Drammen, mens den øvre kostnadsrammen i landet ellers blir 600 000
kroner pr. hybelenhet.
Komiteen ber departementet foreta
en løpende vurdering av hvilke steder som er å anse som pressområder
når det gjelder tilskuddsordningen for studentboligbygging. Komiteen er
videre opptatt av at det ikke er hindre som forsinker utbyggingen
av studentboliger, og ber derfor departementet følge utviklingen
tett og eventuelt foreta de grep som er nødvendig for snarlig oppføring
av byggene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
regjeringen i budsjettforslaget for 2011 legger opp til å nå dens eget
mål for utbygging av studentboliger. Disse medlemmer har
også merket seg den vanskelige situasjonen i pressområdene og at
enkelte samskipnader har opphevet boliggarantien for internasjonale
studenter. Disse medlemmer vil påpeke at det vil
gjøre internasjonaliseringen vanskeligere.
Disse medlemmer er bekymret over
den økende mengde studenter som ved studiestart ikke har fått et
tjenlig sted å bo, og ber regjeringen øke sine mål og sin innsats
på bakgrunn av de stadig større studentkullene. Disse medlemmer mener
det er viktig å ta alle muligheter i bruk for å redusere de lange
køene til studentboliger og vil ta i bruk private aktører i utbyggingen. Disse
medlemmer viser også til at kostnadstaket, og spesielt skillet
mellom pressområder og ikke-pressområder, synes å stemme dårlig
med den virkelighet og det kostnadsbildet som oppleves i markedet. Disse
medlemmer mener studentboliger er viktig for at alle skal
ha lik mulighet for å studere, uavhengig av sosial, geografisk eller
fysisk bakgrunn.
Disse medlemmer viser til at
universitetsbyen Kristiansand kun har studentboliger som gir en
dekningsgrad på 10,7 pst. Det er bare halvparten av regjeringens
mål på 20 pst. For de øvrige studentene blir alternativet det private utleiemarkedet
som er dyrt og til dels vanskelig for mange studenter å klare rent
økonomisk. Dette medfører at en del studenter dropper å studere
ved Universitetet i Agder, noe som gir negative ringvirkninger for
området på lang sikt. Disse medlemmer har merket
seg at Kristiansand på tross av lav dekning og høye byggekostnader
ikke er definert som et pressområde. Disse medlemmer viser
til at stor aktivitet i Kristiansand-området kombinert med store byggekostnader
gjør at det i dag rett og slett ikke er mulig å bygge nye studentboliger
innenfor den lave kostnadsrammen regjeringen har fastsatt. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen heller ikke i forslaget
til statsbudsjett for 2011 tar Kristiansand inn på listen. Dermed er
Kristiansands store utfordringer ennå ikke løst. Disse medlemmer viser
til at andre studiesteder, som for eksempel Bodø, har tilsvarende problemstilling.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen definere Kristiansand
og Bodø som pressområder i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging,
senest i revidert nasjonalbudsjett for 2011, samt videre å følge
opp problemstillingen ved å utarbeide nye regler og satser som ivaretar
den reelle situasjonen i byggemarkedet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor posten er økt
med ytterligere 5 mill. kroner øremerket universitetsbyene.
Komiteen viser til
viktigheten av at universelt utformede studentboliger prioriteres
fremover, slik at studentboligene er tilgjengelige for studenter
med nedsatt funksjonsevne, samt studenter som kan ha nedsatt funksjonsevne
i ulike faser av livet. Komiteen påpeker at en høyere
andel universelt utformede studentboliger ikke trenger å medføre
økte utgifter pr. enhet, såfremt dette planlegges inn i forkant.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har den klare oppfatning
at universell utforming bør planlegges inn i framtidige studentboligprosjekter,
og at departementet legger til rette for dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et mål at studenter med nedsatt funksjonsevne har tilgang
på studentbolig. Disse medlemmer mener at alle nybygg bør
inneholde 25 pst. studenthybler som er tilrettelagt for studenter
med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer vil understreke
at dette også bør gjelde tilrettelegging for studenter med hørselshemning
og synssvekkelser. Disse medlemmer vil understreke
at tilrettelegging for denne typen funksjonsutfordringer er langt mindre
komplisert og kostnadsdrivende enn tilrettelegging for studenter
med nedsatt mobilitet, men at denne typen tilrettelegging ikke alltid
har tilstrekkelig oppmerksomhet fra utbyggere.
Komiteen viser til at forsknings-
og høyereutdanningsministeren har initiert en levekårsundersøkelse
blant studenter som blir ferdigstilt i 2012. Komiteen legger
til grunn at resultatene fra undersøkelsen, inkludert helserelaterte spørsmål,
følges opp.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse
for studenter 2005. Den viser at forekomstene av psykiske lidelser
hos studenter har økt og er mer økende enn hos befolkningen ellers.
Årsakene til dette kan være mange. Det er blant annet blitt pekt
på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Disse
medlemmer mener at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende
eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale elementer som
kan medføre et økende press på studenter. Disse medlemmer er
bekymret over at studentsamskipnadene mange steder har sett seg
nødt til å øke semesteravgiften eller andelen til psykososial seksjon
for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene,
uten for stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener
det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler til
psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene
gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift
av blant annet psykososial seksjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at studentene ved universitetene
i Agder og Stavanger og høgskolene i Oslo og Akershus ikke får midler
til psykisk helse for studenter. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 3 mill. kroner til det psykiske helsetilbudet for studentene
tilknyttet Samskipnaden i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo-
og Akershushøgskolenes studentsamskipnad over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett rammeområde 15.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dersom
en stipendiat eller en ansatt ved norske studiesteder blir skadet
eller syk på grunn av forhold på utdanningsinstitusjonen, så vil
vedkommende få dekket store deler av sitt inntektstap av yrkesskadeerstatningsordningene.
Dersom studenter blir skadet eller syk på grunn av forhold på studiestedet,
blir vedkommende imidlertid minstepensjonist. Disse medlemmer mener
at det å studere må være å anse som svært nyttig ikke bare for den
enkelte, men også for samfunnet. Derfor finner disse medlemmer at
også studenter burde være dekket av yrkesskadeerstatningsordningen.
Disse medlemmer ber regjeringen
utrede dette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en
oppfølging av saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 25 mill. kroner for å etablere en slik ordning fra høsten 2011.
Departementet foreslår å opprette en ny tilskuddsordning
for å sikre drift av 13 fagskoler med en bevilgning på kr 55 158 000
under dette kapitlet.
Departementet viser til at ansvaret for teknisk fagskoleutdanning
ble overført til fylkeskommunene fra 1. januar 2010 i forbindelse
med Forvaltningsreformen. Departementet har imidlertid i budsjettforslaget
for 2011 tatt de fagskolene som tidligere lå under kapittel 6 A
i privatskoleloven, ut av rammetilskuddet til fylkeskommunene, og
gjenopprettet kap. 276. I tillegg til disse er en fagskole fra kap.
228 flyttet over hit.
Komiteen merker seg
at skolene som tidligere lå under § 6A, nå er tilbakeført til departementet. Denne
gruppa er ifølge proposisjonen fagskoler som har et nasjonalt nedslagsfelt
og er økonomisk sårbare. Komiteen vil i lys av dette
også følge utviklingen til de andre fagskolene. Komiteen ble
under sin budsjetthøring gjort kjent med at de aktuelle skolene
er fornøyde med at de er tatt ut av rammetilskuddet til fylkeskommunen.
Komiteen viser til at drifts-
og finansieringsansvaret for fagskolene ble overført til fylkeskommunene,
jf. med Prop. 1 S (2009–2010) og Innst. 12 S (2009–2010). Bevilgningene
til fagskoler ble med dette lagt inn i rammeoverføringen til fylkeskommunene.
Gjeldende fordeling av fagskolemidler gjennom fylkeskommunenes «frie
midler» skjer etter tilsvarende prinsipper som tidligere, dvs. at bevilgningene
ett år er basert på elevtallet to år før. Komiteen viser
til at fylkeskommunene har ansvaret for at det finnes et godkjent
fagskoletilbud i fylkene som tar hensyn til lokale, regionale og
nasjonale kompetansebehov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at fagskolene
for mange er et godt alternativ til høyere utdanning, og at de gir
en kompetanse samfunnet har stor bruk for. Det er derfor viktig
at fagskolene får den nødvendige status og mulighet til å utvikle
gode tilbud blant annet gjennom trygge og forutsigbare rammebetingelser. Disse
medlemmer minner også om at en svikt i fagskoletilbudet
vil kunne gi økte utfordringer for universiteter og høyskoler i
en tid med allerede stor pågang på studieplassene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil for øvrig vise til at overføring av finansieringsansvaret
fra staten til fylkene gir lite forutsigbare rammer for drift av fagskoler.
En videreutvikling av dette skoleslaget krever langsiktighet i finansieringen
for at fagskolene skal kunne fremstå som seriøse og gode utdanningstilbud.
Dette er viktig for rekruttering av elever og for å kunne tiltrekke
seg erfarne lærekrefter. Disse medlemmer viser til
sine merknader ved behandlingen av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja
og vil igjen peke på betydningen av å ha en forutsigbar finansiering.
Tilbakemeldinger viser at private fagskoletilbud har fått varierende
behandling av fylkeskommunene som nå er både fagskoleeiere og forvaltere
av midlene til fagskoler, og at dette har skapt stor usikkerhet
for driften. For å sikre likebehandling og bidra til at fagskolene
skal kunne fylle sin viktige rolle innenfor videreutdanning i en
rekke fag, mener disse medlemmer at finansieringen
bør tilbakeføres til staten for å sikre et fremtidig kvalitativt
godt fagskoletilbud uavhengig av om det står private eller offentlige
skoleeiere bak.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre støtter at departementet har tilbakeført ansvaret
for 6A-skolene fra fylkeskommunene. Disse medlemmer viser
til budsjetthøringen i komiteen der Kristne Friskolers Forbund poengterte
at Menighetsbibelskolen i Sandefjord mangler finansiering for høsten
2010, fordi Vestfold fylkeskommune har kuttet støtten. Disse
medlemmer forventer at departementet går i dialog med fylkeskommunen
og den aktuelle skolen for å finne en løsning på situasjonen.
Disse medlemmer viser til fagskoleloven. Formålet
med loven er å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom
en offentlig godkjenningsordning. Loven skal også bidra til at studenter
ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår. Disse
medlemmer viser til at fagskoleloven skiller mellom godkjenning
og offentlig finansiering. Godkjenning som fagskoleutdanning er
en forutsetning for å kunne få offentlig tilskudd, men det følger
ingen rett til tilskudd med en godkjenning. Utdanningen kan tilbys
av stiftelser og andre private tilbydere, og av institusjoner eid
av kommuner, fylkeskommuner eller staten.
Finansieringssystemet for de forskjellige fagskolene
er derfor veldig varierende og har store mangler. Det vil etter disse
medlemmers syn være behov for en gjennomgang av finansieringen
av forskjellige typer fagskoler. Fagskolenes utdanning er viktig
for samfunnets behov for utdanning, og disse medlemmer vil
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet
for fagskolene og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.»
Departementet foreslår en bevilgning på kr 321 147 000
under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å opprette en ny post 50 til Senter
for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), ny post 71 til
Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og post 72 til Uninett på
kapitlet. Komiteen ser positivt på dette og ser frem
til at Stortinget snarlig vil bli forelagt et forslag til oppfølging
av evalueringen av SIU.
Videre har komiteen merket seg
at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) får en økning
i budsjettforslaget for 2011 til å videreføre og styrke rollen som
kvalitetsutvikler av høyere utdanning.
Systematiske evalueringer av utdanningstilbudet ved
universiteter og høyskoler er med på å sikre og utvikle kvaliteten
i den forskningsbaserte utdanningen ved institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener NOKUT bør
være i stand til å gjennomføre evalueringer av disipliner, tematiske
områder og enkeltinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke behovet for å kontrollere og utvikle kvaliteten i den forskningsbaserte
utdanningen som finner sted i våre høyere utdanningsinstitusjoner
og behovet for systematiske eva-lue-ringer for å sikre kvaliteten.
Fremskrittspartiet mener at NOKUT på sikt bør settes i stand til
å gjennomføre evalueringer, både av disipliner på landsomfattende
basis og av enkeltinstitusjoner med jevnere mellomrom enn tilfellet
er i dag, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
hvor post 1 ble foreslått styrket med 5 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 443 303 000
under dette kapitlet.
Komiteen setter pris
på at regjeringen prioriterer tiltak på realfagssiden, blant annet
ved å følge opp tiltak i «Handlingsplanen for entreprenørskap i
utdanning – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014».
Komiteen vil peke på det verdifulle
arbeidet som foregår i regi av NAROM (Norsk senter for romrelatert
virksomhet) på Andøya, herunder rekrutterings- og opplæringstiltak
innenfor matematikk, naturfag og teknologi. Den romrelaterte nettressursen
www.sarepta.org er en særlig spennende og nyttig læringsressurs
for viten om verdensrommet og kommer hele grunnskolen til gode.
Komiteen er glad for at tilskuddet
til NAROM blir ført videre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
gleder seg over at regjeringen følger opp intensjonene i St.meld. nr.
11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen med penger og at
satsingen på lærerutdanningen videreføres, og understreker viktigheten
av å fortsette å ha et fokus på å styrke lærerrollen.
Komiteen viser til
at likestillingsarbeid og arbeidet for å redusere bruken av midlertidige ansettelser
henger nært sammen, og viser til at forsknings- og høyereutdanningsministeren
nedsatte en arbeidsgruppe for å utvikle treffsikre tiltak for å
redusere bruken av midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren. Arbeidsgruppen
leverte sin anbefaling 1. november 2010. Anbefalingen er sendt på høring
av departementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at det settes av midler til tiltak for å øke andelen kvinner i forsk-ningen,
fordi likestilling i akademia ikke kommer av seg selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at antallet menn og kvinner som avlegger master er forholdsvis
likt, mens det er en litt større andel menn enn kvinner som tar
ph.d. Disse medlemmer er imidlertid kjent med at
det virkelig store skillet kommer i overgangen fra post.doktor til
amanuensis og at frafallet av kvinner i forhold til menn blir enda større
ved overgangen fra amanuensis til professor. Disse medlemmer legger
til grunn at den utstrakte bruken av midlertidighet i forskerstillinger
bidrar til at kvinner i mindre grad enn menn velger å stå løpet
ut. Disse medlemmer vil derfor peke på at mindre
bruk av midlertidighet vil medføre at flere kvinner velger å stå
i forskerstillinger inntil de er professorkvalifisert. Disse
medlemmer vil også peke på at å informere bredere om hvordan
professorstilling kan oppnås, vil sørge for et bredere rekrutteringsgrunnlag
til slike stillinger, og at det også kan øke kvinneandelen i de
øverste stillingene.
Komiteen viser til
at Simula Research Laboratory AS (Simula) er et ideelt og allmennyttig foretak
som er heleid av Kunnskapsdepartementet. Selskapet skal drive grunnleggende
langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare og kommunikasjonsteknologi,
og gjennom dette å bidra til nyskaping og innovasjon i næringslivet.
En evaluering i regi av Norges forskningsråd i 2009 viser at Simula
leverer imponerende vitenskapelige resultater og har utviklet seg
til en inspirerende nyskapning i det norske forskningssystemet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
tilrår at det benyttes 1 mill. kroner innenfor rammen på kap. 281
post 1 for å styrke Simula med en engangsbevilgning i 2011.
Komiteen viser til
at Arktisk Universitet (UArctic) er et samarbeid med 126 medlemmer. Vel
100 av dem er universiteter og høyskoler og resten er urfolksorganisasjoner,
forskningsinstitutter og uavhengige feltstasjoner.
Komiteen viser videre til at
UArctic-nettverket samler nær alle høgskoler i nord, fra Alaska,
via Norden til Chokotka, med om lag lik fordeling mellom Nord-Amerika,
Norden og Russland. Totalt har medlemmene 750 000 studenter, 50 000
vitenskapelig ansatte og om lag 50 000 andre ansatte.
Komiteen viser til at UArctic
har til formål å styrke nordområdenes evne til å utdanne egen befolkning,
og gjør dette gjennom samarbeid og frivillig koordinering mellom
eksisterende høyere utdanningsinstitusjoner basert på at samarbeid
over landegrenser er både effektiv ressursutnyttelse, høyner kvaliteten
og bidrar til langsiktig regional utvikling og politisk stabilitet.
UArctics medlemmer i Norge benytter nettverket
til å etablere viktige kompetansenettverk i nord, og mange av disse
har allerede vist tydelige og praktiske resultater. De gjennomfører
et stort antall student- og fagekspertutvekslinger i nord, og ikke
minst bidrar de mange konkrete formene for samarbeid til viktige
allianser mellom de russiske, nordamerikanske og nordiske folk i
nord – en viktig langsiktig investering for fredelig sameksistens,
næringsutvikling og bærekraftig utvikling i nord.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
går inn for å nedjustere bevilgningen på kap. 281 post 21 med 3 mill.
kroner, jf. merknad om studiestøtte under kap. 2410 post 72.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 10 305 252 000
under dette kapitlet (eksklusiv post 90).
Departementet foreslår å bevilge ca. 14 mill. kroner
for å bedre studiefinansieringen for studenter med redusert funksjonsevne.
Forslaget innebærer et ekstra månedlig stipend og støtte i tolv
måneder for de som ikke kan ta arbeid ved siden av utdanning på
grunn av nedsatt funksjonsevne. Departementet foreslår at personer
som har redusert funksjonsevne, men ikke støtte fra folketrygden
til å dekke utdanningen, skal få hele basisstøtten som stipend ved
forsinkelse i utdanningen utover ett år.
Departementet mener det er viktig å opprettholde
kjøpekraften i støtten til elever, studenter og lærlinger, og har
regulert satsene i støtteordningene for utdanning i takt med prisstigningen hvert
år. Basisstøtten for undervisningsåret 2011–2012 vil være 90 800
kroner.
Komiteen er glad for
det gjennomgående moderniseringsarbeidet som er i gang i Statens lånekasse
for utdanning, og peker på viktigheten av at dette gjennomføres
innenfor den reviderte fremdriftsplan. Å få på plass en sikker og
rask behandling av søknader og forespørsler er av stor betydning
for brukerne.
Komiteen har forståelse for at
det i dette arbeidet er nødvendig å inngå avtaler som forplikter
utover det bevilgede beløp for 2011.
Komiteen viser til Lånekassens
stadig økende antall kunder som følge av økningen i antall elever
og studenter. Lånekassen hadde pr. 1. januar 2010 ca. 870 000 kunder.
Av disse er ca. 538 000 i tilbakebetalingsfasen. I undervisningsåret
2009/2010 var det ca. 453 000 elever, lærlinger og studenter, og
av disse fikk ca. 346 000 støtte fra Lånekassen.
Komiteen viser videre til Lånekassens
viktige oppgave med å medvirke til at hver enkelt står fritt i valg
av utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsevne eller
økonomisk og sosial bakgrunn. Komiteen er derfor
glad for at studiefinansiering for studenter med redusert funksjonsevne
er styrket.
Komiteen viser til
forslaget om å endre utbetaling av studiestøtte slik at beløpet
fordeles likt hver måned i semesteret. Forslaget vil påføre mottakerne
en økt belastning i starten av semesteret på grunn av de økte kostnader
semesterstart medfører. Komiteen har merket seg at statsråden
umiddelbart etter fremlegging av forslaget oppfordret Stortinget
om å endre dette slik at gjeldende ordning fortsetter.
Komiteen er enig med statsråden
og ber departementet opprettholde dagens fordeling vedrørende utbetaling
av studiestøtte, med større utbetaling ved starten av hvert semester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
går som følge av dette inn for å øke bevilgningen til rentestøtte med
5,2 mill. kroner over post 72, og å redusere andre kapitler og poster
tilsvarende. Flertallet vil i den sammenheng redusere
kap. 2410 post 1 med 1,2 mill. kroner, kap. 226 post 21 med 1 mill.
kroner og kap. 281 post 1 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen,
til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen
2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte
for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke
en del av Soria Moria II. Det er etter disse medlemmers mening
en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt
i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er urimelig at studentene får siste
utbetaling i mai, all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette
gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Disse
medlemmer viser til at nær sagt alle partier på Stortinget
har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om å utvide studieåret til 11 måneder fra og med
høsten 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å innfase
11 måneders studiestøtte for studenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at satsene i utdanningsstøtteordingene blir justert for
forventet prisvekst og dermed opprettholder studentenes kjøpekraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at studiestøtten
ikke foreslås økt i takt med lønns- og kostnadsveksten for øvrig
og peker på viktigheten av å finne forutsigbare ordninger som sikrer
en årlig justering av studiestøtten som ivaretar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke hvor viktig det er for
utdanningsinstitusjonene at offentlige studiefinansieringsordninger
er mest mulig like og uavhengige av størrelsen på statstilskuddet.
Større statstilskudd reduserer behovet for studieavgift. Det kan
ha konsekvenser for rekruttering. Disse medlemmer vil
dessuten understreke at det er viktig at disse institusjonene har
samme mulighet til å utvikle tunge og internasjonalt anerkjente
forskningsmiljøer.
Disse medlemmer mener dette er
en urimelighet det bør ryddes opp i. Disse medlemmer ber
derfor departementet foreta en gjennomgang av gjeldende ordning
med sikte på at forskjellsbehandlingen skal fjernes. Disse
medlemmer ber departementet legge fram en sak i revidert budsjett
våren 2011.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om studiestøttesystemet
for studenter ved private institusjoner bør endres slik at en større
del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til stipend
dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert tid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til gjeldende ordning for konvertering av
studielån til stipend. 40 pst. av lånet skal konverteres til stipend
etter hvert som studiene gjennomføres etter oppsatt progresjon.
Ordningen omfatter alle godkjente høyere utdanningsinstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at
studenter ved norske utdanningsinstitusjoner som betaler studieavgift,
får lån til å dekke hele eller deler av studieavgiften. Denne delen
av studielånet kommer ikke inn under ordningen med konvertering. For
studenter ved en utenlandsk privat eller offentlig institusjon som
krever studieavgift og som er godkjente, dekkes studieavgiften helt eller
delvis av stipend.
Disse medlemmer merker seg at
studenter ved ikke-offentlige institusjoner i Norge som kun får
dekket deler av kostnadene gjennom statstilskudd, kommer i en særstilling
sammenlignet med tilsvarende innenlandske og utenlandske institusjoner.
Det er vanskelig for disse medlemmer å begrunne en
slik forskjellsbehandling. Den rammer studentene ved at de blir
sittende igjen med en vesentlig tyngre gjeldsbyrde enn andre studenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at studiestøtten bør indeksreguleres. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått
å styrke kjøpekraften til studenter med studiefinansiering.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at studiestøtten for 2011–2012 må indeksreguleres med utgangspunkt
i støttenivået i 2005. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret
2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av
basisstøtten i 2011 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til
nivået i foreslått budsjett. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge til sammen
46,4 mill. kroner til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument
nr. 15:974 (2007–2008) vedrørende lik behandling av ettergivelse av
stipend for studenter som har gjennomført kunstutdanning. Det er
fortsatt et problem at studenter som gjennomfører sammenlignbar
kunstutdanning, men ved ulike institusjoner, blir ulikt behandlet
i stipendsammenheng. Tidligere har man opplevd dette for scenografistudenter ved
Kunsthøgskolen i Oslo (HiO), mens det nå gjelder studenter ved Kunstakademiet
i Tromsø. Selv om nevnte stipendordning er Kulturdepartementets
ansvar, mener disse medlemmer at det er viktig å
understreke at forskjellsbehandlingen også har utdanningspolitiske
konsekvenser.
Disse medlemmer viser til at
Kulturdepartementet har hatt flere år på seg til å gjennomgå forskriften
om stipend for gjennomført kunstutdanning, og at det derfor synes
svært underlig at man ikke har kommet lenger enn å behandle høringssvar
og igangsette nye utredninger. Disse medlemmer mener
at prinsippet om likebehandling av godkjente utdanninger i stipendsammenheng
må gjøres gjeldende så fort som mulig, og legger til grunn at det
eventuelt må være mulig å dispensere fra gjeldende forskrift for
å oppnå likebehandling mens gjeldende regelverk er til behandling.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til ordningen med ikke-behovsprøvd læremiddelstipend. Dette
medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den
videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke
er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som
er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og
viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det heller foreslås
å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole.
Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned. Dette er et mer
målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Komiteen vil vektlegge
betydningen av internasjonalisering i høyere utdanning og viser
i den forbindelse til St.meld. nr. 14 (2008–2009), jf. Innst. S.
nr. 202 (2008–2009), som trekker opp hovedlinjene for dette, og
ser frem til å følge dette arbeidet videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringens medlemmer ofte uttaler seg til fordel for internasjonalisering
av høyere utdanning og forsk-ning. Disse medlemmer har
særlig merket seg at statsråd Trond Giske (Ap) til Dagens Næringsliv
den 29. september 2010 uttaler at Norge bør ha som mål at mellom
1 000 og 3 000 norske studenter til enhver tid skal studere i Kina.
Denne ambisjonen står i sterk kontrast til de rundt 200 studentene,
herav bare 20 på hel grad, som faktisk studerer i Kina p.t. Uten
å ta stilling til nivået på den tallfestete ambisjonen fra statsråden
i Nærings- og handelsdepartementet, deler disse medlemmer ønsket
om at flere norske studenter skal studere i Kina, India og andre
vekstøkonomier.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre
utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå)
i enkelte land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden
fra en samlet komité, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr. 12
(2005–2006). Disse medlemmer mener det er viktig
at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet
til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika (BRIK-landene).
Disse medlemmer vil også påpeke
at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten
studiestøtte til det såkalte freshman-året. Dette har vært en medvirkende
faktor til at antallet norske studenter i USA har vært overveiende
synkende etter 1985, selv om ferske tall viser en moderat økning
i antall utenlandsstuderende studenter. Etter disse medlemmers mening
er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig
sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke
bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor retten til støtte
til første år i 4-årig bachelor er foreslått finansiert.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det er foreslått 5 mill. kroner
til slik støtte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å bevilge 8,7 mill. kroner til støtte til
1. års høyere utdanning i ikke-vestlige land som Kina, Russland,
Japan og Brasil, samt støtte til freshman-året i USA.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill.
kroner til et behovsprøvd stipend i forbindelse med innføring av
studieavgift for utenlandske studenter. Dette medlem har
merket seg at de fleste land i dag har innført studieavgift for utenlandske
studenter. Sverige har vedtatt å innføre en slik avgift fra høsten
2011, mens Danmark innførte det i 2006. Dette medlem ser det
som ikke som urimelig at også Norge innfører dette. Dette
medlem vil i utgangspunktet bruke den danske modellen ved
en slik innføring. I Danmark innførte regjeringen i 2006 studieavgifter
for utenlandske studenter fra såkalte tredjeland, dvs. med unntak
av borgere fra EU/EØS, Sveits, samt personer med permanent oppholdstillatelse
i Danmark. Det er heller ikke betaling for studenter på utvekslingsprogrammer.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
8,7 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA
og første års utdannelse i ikke-vestlige land.
Komiteen er kjent
med at barn og ungdom som er i fosterhjem eller i barnevernsinstitusjon
ikke har krav på stipend og lån fra Statens lånekasse for utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at begrunnelsen for dette er at deres livsopphold i prinsippet
er dekket ved at det er ivaretatt av en barnevernsinstitusjon eller
et fosterhjem. Utgifter utenfor det som skal gå til dekning av livsopphold,
kan den enkelte søke kommunen om å få dekket. Flertallet påpeker
at hoveddelen av utdanningsstøtten skal, i likhet med godtgjørelsen
som fosterhjemmet får fra kommunen, bidra til å dekke utgifter til
livsopphold. Utdanningsstøtten for studenter i høyere utdanning
er ikke bygget opp slik at det er mulig å skille ut et beløp som
er ment å gå til dekning av for eksempel bøker og materiell, som
faller utenfor livsoppholdsdefinisjonen. Flertallet mener det
er viktig å videreføre prinsippet om at det offentlige ikke skal
dekke utgiftene til livsopphold for en student mer enn én gang,
men ser samtidig behovet for å se nærmere på samspillet mellom ytelsene
gjennom barnevernet og utdanningsstøtten. Flertallet viser
til spørsmål til skriftlig besvarelse, Dokument 15:716 (2009–2010),
der statsråd Aasland i sitt svar har meldt at hun vil se nærmere
på nettopp samspillet mellom de relevante ytelsene, og flertallet imøteser
dette da det kan ha betydning for å øke andelen barnevernsbarn som
fullfører opplæring og utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til svar 3. november
2010 fra Finansdepartementet til Fremskrittspartiets medlemmer i
finanskomiteen, som viser at dette gjelder 90 studenter i Norge
og at kostnaden ved å gi dem anledning til å søke stipend og lån
har en total kostnadsramme på 5 mill. kroner. Disse medlemmer finner
det helt urimelig at denne praksisen opprettholdes.
Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Under programkategori 8.15 Samfunns- og frivillighetsformål
behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Kapitlet gjelder
tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Øvrige kapitler
behandles av familie- og kulturkomiteen. Kirkesakene sorterer under
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, se punkt 4.2
nedenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 210 041 000
under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn
er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
Tilskuddet til private kirkebygg er overførbart. Regjeringen ser
det som viktig å bidra til å fremme dialog og øker tilskuddet til råd
for tro og livssyn under post 76. Her er det også satt av midler
til drift av Brønnøysund-registrenes system for kontroll av fødselsnummer og
dobbeltmedlemskap.
Komiteen viser til
at tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet
overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall. Komiteen støtter
regjeringens målsetting om å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk
og fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene
både lokalt og nasjonalt.
Komiteen viser til at post 70
er en overslagsbevilgning som skal dekke utgifter til den rettighetsbaserte
tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn. Satsen for det
statlige tilskuddet beregnes på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene
til Den norske kirke. Under post 76 utbetales det skjønnsmessig
beregnet tilskudd til tre ulike råd for tros- og livssyn. Den norske kirke
deltar i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Norges
Kristne Råd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig
å bidra til å fremme dialog og er derfor positiv til at tilskuddet
til råd for tro og livssyn under post 76 øker og at det også er
satt av midler til drift av Brønnøysund-registrenes system for kontroll
av fødselsnummer og dobbeltmedlemskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det ikke vil være budsjetteknisk korrekt å øke post
70 for å ta høyde for tilskudd til de tre paraplyorganisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i tilskuddet for 2011 til tros- og livssynssamfunn legge inn nok
midler til at samfunnene kan finansiere egne paraplyorganisasjoner,
slik at dette ikke lenger er en post på statsbudsjettet. Disse
medlemmer mener at finansiering av Brønnøysundregistrenes
system for kontroll av fødselsnummer og dobbeltmedlemskap ivaretas
av denne posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der post 70 blir hevet med kr 5 373 000.
Disse medlemmer mener støtte
til paraplyorganisasjoner som Islamsk råd, Norges Kristne Råd og
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ikke bør bevilges over
statsbudsjettet. Disse medlemmer mener menighetene
selv bør ta ansvar for å finansiere slike paraplyorganisasjoner,
og vil derfor fjerne post 76 for tilskudd til råd for tro og livssyn,
og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der denne
bevilgningen er overført til post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn.
Komiteen viser til
at en viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til
å utøve sin tro. Bygging av kirkebygg utenom Den norske kirke er
en slik mulighet. Komiteen er fornøyd med at ordningen
med tilskudd til private kirkebygg videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formålet
med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private
stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke
anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering.
Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler
eller utvidelse av lokaler. Tilskuddet er på 825 kroner pr. kvadratmeter. Disse
medlemmer viser til at byggekostnadene for det enkelte bygg
har vært gjenstand for stor økning de senere årene. Disse
medlemmer kan ikke se at dette er tatt høyde for i de senere
års bevilgning, og mener det er behov for å vurdere om tilskuddet
er tilstrekkelig.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, vurdere nærmere om tilskuddet pr. kvadratmeter
til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde for økningen
i byggekostnader de senere år.»
Den offentlige finansieringen av Den norske kirke
er delt mellom staten og kommunene. Kommunene har det finansielle
ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, kirkegårder og andre lokalkirkelige
utgifter. Programkategorien 01.90 omfatter de statlige bevilgningene
til Den norske kirke. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom
Den norske kirke hører inn under Kulturdepartementet. Rentekompensasjons-ordningen
for kirkebygg sorterer under Kommunal- og regionaldepartementet
(kap. 582 post 61).
Programkategorien 01.90 omfatter driftsutgiftene
til de regionale og sentralkirkelige organer (Kirkerådet, Kirkemøtet,
biskopene og bispedømmerådene), prestetjenesten og Det praktisk-teologiske
seminar. Videre hører tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til
kirkens trosopplæring, Sjømannskirken og døvemenighetene til her,
samt utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke
og Erkebispegården og utgifter til krigsgravtjenesten. Departementet
forvalter det kirkelige lovverket, kirkeloven og gravferdsloven,
og har etatsansvaret for bl.a. Opplysningsvesenets fond.
Departementet redegjør i proposisjonen for kirkens
medlemsutvikling, virksomhet og økonomi, samt for mål og strategier,
oppfølging av kirkeforliket og fornyelsesarbeidet i kirken. Det
er en målsetting at Den norske kirke fortsatt kan videreføres som
en åpen, inkluderende og landsdekkende folkekirke, med dåpen som medlemskriterium,
og med rom for ulike grader av engasjement og ulike teologiske retninger.
Departementet har i budsjettforslaget for Den norske
kirke i 2011 prioritert demokratiformen og kirkevalgene i 2011,
trosopplæringsreformen og prestetjenesten.
Kirkevalgene i 2009 ble gjennomført med bakgrunn
i kirkeforliket og de forutsetninger som demokratireformen trekker
opp. Det samme vil gjelde for kirkevalgene i 2011. Departementet vil
komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang av demokratireformen
og oppfølgingen av kirkeforliket etter at evalueringen av valgene
i 2011 foreligger.
Kirkeforliket sier at dagens lovgivning på gravferdsområdet
skal videreføres, men at det skal gjøres tilpasninger som ivaretar
minoritetene. I tråd med dette har departementet sendt forslag om
enkelte endringer i gravferdsloven på høring. Samtidig foreslås
enkelte endringer i kirkeloven, bl.a. om adgang for menighetsråd
m.fl. til å innhente politiattest for tilsatte og frivillige i Den
norske kirke, særlig aktuelt for de som har ansvar for barn og unge. Lovforslagene
skal behandles av Kirkemøtet 2010. Departementet tar sikte på å
legge saken fram for Stortinget våren 2011.
Proposisjonen gir også en allmenn omtale av Opplysningsvesenets
fond, årsresultatet i 2009 og utfordringer framover. Fondets formål
er å bevare og forvalte verdiene til beste for Den norske kirke.
Når det gjelder Høyesteretts dom 12. mai 2010 om at tomtefesteinstruksen
fastsatt ved kgl.res. er ugyldig, arbeider departementet med å avklare
de rettslige virkningene av dommen, herunder kompensasjon til fondet.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse
for de nærmere virkningene av dommen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sak om
tomtefesteloven som staten tapte i Oslo tingrett og i Høyesterett,
der det i dom den 12. mai 2010 ble sagt at tomtefesteinstruksen
var grunnlovsstridig hva gjelder Opplysningsvesenets fond. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å bevilge
320 mill. kroner på statsbudsjettet for 2010 under Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet for å kompensere deler av tapet til Opplysningsvesenets
fond, jf. Prop. 38 S (2010–2011) og Innst. S. 117 S (2010–2011). Disse medlemmer legger
til grunn at staten hurtigst mulig og fullt ut kompenserer Opplysningsvesenets
fond de påførte tap som følge av instruksen. Disse medlemmer viser
til at det er viktig å oppnå enighet med Opplysningsvesenets fond
om størrelsen på tapet som skal erstattes for å unngå en situasjon
hvor nytt søksmål om disse forholdene blir aktuell.
Disse medlemmer ber regjeringen
umiddelbart følge opp Høyesteretts dom ved å fremme forslag om å
oppheve 2. ledd i § 5 i lov om Opplysningsvesenets fond.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) sin tilstandsrapport
for norske kyrkjer 2009/2010. Rapporten viser at det har vore ei
klar forbetring dei siste åra både for kyrkjene sin bygningsmessige
standard, for interiør og inventar og for brann- og tjuverisikring.
Om lag 2/3 av kyrkjene har no installert automatisk brannvarslingsanlegg
og om lag halvparten har automatisk innbrotsalarm. Kontrollen avdekkjer
alvorlege feil i elektriske anlegg i svært mange kyrkjer, særleg gjeld
dette for kyrkjer bygde før 1850. Fleirtalet er kjent
med at ordninga med rentekompensasjon har hatt god verknad og viser
til ei rammeauke på 400 mill. kroner for 2011. Fleirtalet finn
likevel resultata framkomne i tilstandsrapporten urovekkjande og
ber om at det blir lagt til rette for at rentekompensasjonsordninga og
andre statlege tilskott som gjeld kyrkjebygg kan bidra til å sikre
desse kulturminna på ein enda betre måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til rapporten
fra «Kirkekontroll 2009–2010» fra KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
om tilstand og sikring av kirkebygg. Rapporten peker på at fellesrådenes innsats
for å bedre vedlikeholdet på kirkebyggene har økt betydelig de siste
årene. Ifølge rapporten har rentekompensasjonsordningen vært et
viktig bidrag for økte kommunale bevilgninger til kirkebyggvedlikehold.
Disse medlemmer viser til at
rapporten fra KA påpeker at det er for dårlig brann- og innbruddssikring
i flertallet av kirkebyggene. Disse medlemmer er
særlig bekymret for dårlig sikring av fredete og verneverdige kirker.
Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene
har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold
av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale
verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig
med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av
fredete og verneverdige kirker.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge fram en helhetlig plan
for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredete og
verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene på
feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og foreslå hensiktsmessige
statlige tiltak.»
Disse medlemmer viser videre
til at det i rapporten fra KA oppgis at tilgjengeligheten for bevegelseshemmede
er utilfredsstillende i ca. 40 pst. av kirkene. Tilgjengeligheten
er svakest i fredete og verneverdige kirker. Disse medlemmer er
kjent med at kravene om universell utforming reiser særlige utfordringer
i eldre kirker. Disse medlemmer er opptatt av at
det arbeides mer for tiltak som kan øke tilgjengeligheten i fredete
og verneverdige kirker, samtidig som det tas hensyn til de kulturminneverdiene
som disse byggene representerer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke rammen for
rentefrie lån med 1 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
(KA) har laget en alarmerende rapport om tilstanden til kirkebyggene
rundt om i landet. Blant annet har over 80 pst. av norske kirker
alvorlige feil på det elektriske anlegget, noe som betyr at det
er stor fare for brann. Dette medlem mener det er
behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
rammen for rentefrie lån med 500 mill. kroner, samt å bevilge 17,5
mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg. Prioriterte tiltak
ved en slik bevilgning ville være bl.a. automatiske slukkeanlegg
på de kulturhistoriske mest verdifulle kirkene, brann- og tyverialarmer,
og montering av lynvernanlegg. Dette medlem ville
også prioritert i samarbeid med Riksantikvaren å utvikle veiledninger
og bidra til styrket kompetanse i tilgjengelighet i kirker og andre kulturhistoriske
bygninger som er i aktivt bruk.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 690 284 000
under dette kapitlet.
Etter Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2009–2010)
Presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke, jf. Innst. S.
nr. 330 (2009–2010), er det lagt til rette for å styrke funksjonen som
preses i Bispemøtet ved å opprette et tolvte bispeembete, med eget
tilsynsområde i Trondheim. Også Bispemøtet vil styrkes i denne forbindelse.
De budsjettmessige sidene ved saken er innarbeidet under post 1.
Komiteen viser til
at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike
satsingsområder i kirken. Bevilgningene under kapitlet skal understøtte
Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende
og åpen folkekirke. Til dette hører bl.a. at kirkens gudstjenesteliv
skal fornyes og utvikles etter de mål som Kirkemøtet og Kirkerådet
fastsetter. Komiteen har merket seg at Kirkemøtet
har vedtatt følgende satsingsområder for Den norske kirke i perioden
2009–2014: Diakoni, Kirkemusikk og kultur, Barn og unge, Gudstjenesteliv
og Samisk kirkeliv. Komiteen er enig med departementet
i at Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret
kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til
tro og fellesskap. Kirken skal bidra til å styrke lokalsamfunn,
målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kirkerådet
som en naturlig følge av demokratireformen og økte oppgaver for
de sentralkirkelige rådene har innført møtegodtgjørelse, og at dette
ikke er ivaretatt i budsjettforslaget. Disse medlemmer viser
til kirkens høringsuttalelse som slår fast at mang-lende godtgjørelse
har vært til hinder for rekruttering til disse vervene, og ser det
som viktig at kirkens folkevalgte verdsettes for arbeidet sitt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett som har satt av 0,8 mill. kroner
til godtgjørelse for folkevalgte i kirken.
Komiteen viser til
at det i regi av Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen
KA er under arbeid en felles IKT-strategi for Den norske kirke. Komiteen mener at
dette vil være et viktig innsatsområde i årene framover, både for
å effektivisere ressursbruken og for å gjøre kirken bedre i stand
til å samordne og forbedre tilbudet til medlemmene. Komiteen ser
det som viktig at Stortinget blir orientert om framdriften av prosjektet.
Erfaringer fra tidligere offentlige IKT- investeringer viser behovet
for grundig planlegging og gode økonomiske kalkyler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke behovet for fortsatt statlig medvirkning i arbeidet
med felles kirkelig IKT-strategi og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der det foreslås 2 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen registrerer
at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på
alle kontinenter ved siden av sin ordinære sjømannskirkedrift representerer
en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i
utlandet. Komiteen vil understreke betydningen av
dette arbeidet og registrerer at antall sosialsaker er økende.
Komiteen viser til at Sjømannskirken
i budsjettforslaget får kompensert for pris- og lønnsutviklingen
med bevilgning på 2 mill. kroner Dette er i tråd med tidligere vedtak
i Stortinget om at støtten til Sjømannskirken skal dekke personalkostnadene.
Komiteen registrerer samtidig
at Sjømannskirken har fått økte personalkostnader ut over ordinær
prisutvikling knyttet til endringer i skatte- og pensjonsforhold
for arbeidstakere i utlandet. Komiteen ber på denne
bakgrunn regjeringen vurdere en full dekning av merkostnadene.
Komiteen registrerer at det er
et gap mellom antall årsverk i utearbeidet til Sjømannskirken og
det antall som ligger til grunn for tilskuddet over statsbudsjettet.
Komiteen har merket seg at Sjømannskirken for
2011 etter mange års vekst nå må redusere totalbudsjettet og nedbemanne
utearbeidet. Komiteen ber regjeringen vurdere å øke
antallet stillinger i tråd med Sjømannskirkens økende behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative budsjett der tilskuddet til Sjømannskirken
økes med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til Sjømannskirken med
6 mill. kroner for å øke antall årsverk det gis støtte for.
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og
seksuelle overgrep. Ressurssenteret gjør et faglig godt arbeid som
det er behov for. Virksomheten har en forståelse for og tverrfaglig kompetanse
knyttet til hvordan religiøsitet, teologi og det kristne miljøet
har spesielle utfordringer når overgrep og krenkelser skjer. Komiteen har
merket seg at ressurssenteret fortsatt mangler midler til å finansiere
tilstrekkelig antall stillinger og at de nå er truet av å måtte nedbemanne
mer enn den 50 pst. stillingen de allerede har tatt bort.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til Kirkens ressurssenter
mot vold og overgrep med 2 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at departementet fra 2006 har kuttet 86 mill. kroner på denne
posten. Målsettingen med tilskuddet har vært å styrke det økonomiske
grunnlaget for kirkens lokale virksomhet utover det som følger av
kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser
videre til at det i forståelse med Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver-
interesseorganisasjonen KA de senere år har vært avsatt midler til
sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster
eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 72 foreslås
økt med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett og merknad
innledningsvis om kirkebygg.
Komiteen mener at
i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens
på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet
til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener Trosopplæringsreformen
i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette. Komiteen viser
til at opplæringen skal legge til rette for at alle som er døpt,
får kunnskap om, erfaring med og forståelse av hva dåpen og troen
innebærer. Trosopplæringen i kirken, på samme måte som tros- og
livssynsopplæringen i andre tros- og livssynssamfunn, skal stimulere
til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjon. Kjennskap
og trygghet i forhold til eget livssyn er en viktig forutsetning
for toleranse og respekt for andres tro og livssyn.
Komiteen mener trosopplæringen
er en viktig forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert
folkekirke. Komiteen støtter at reformen må gjøres
landsdekkende. Komiteen viser til at Stortinget har
fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt
løpende fra 1. januar 2004 og i fem år og at reformen så skulle
trappes opp de neste fem årene. I St.meld. nr. 7 (2002–2003) ble
det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner til reformen i 2003-kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt
fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld.
nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Disse medlemmer vil
minne om at endringer i grunnskoleloven når det gjelder dåpsopplæring
og endringer i kristendomsfaget i skolen gjør at skolen ikke lenger
har ansvar for dåpsopplæring, og at Den norske kirke, som statskirke
i Norge, har fått et forsterket ansvar for dåpsopplæring. Dette
ansvaret har ikke kirken ressurser til å følge opp.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der post 75 foreslås økt med 8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at Trosopplæringsreformen på tross
av økte bevilgninger ligger etter den opptrappingsplanen som tidligere
er vedtatt av Stortinget. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor bevilgningen foreslås
økt med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag slik at flere
prostier kan få del i trosopplæringsprosjekter.
Komiteen viser til
at lokale menigheter står overfor store utfordringer knyttet til
stat/kirke-reformen. Komiteen viser videre til at gravferdsforvaltningen
har behov for økt kompetanse i møte med det økende livssynsmangfoldet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at det fra egen post gjennom flere år har vært gitt
tilskudd til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid i kirken. Flertallet har
videre merket seg at denne type organisasjonsutvikling inngår blant
de utviklings- og fornyingsområder som FAD har et generelt ansvar
for, og at aktuelle prosjekter og tiltak på kirkens område skal
vurderes innenfor rammen av departementets bevilgninger under kap.
1500 post 21 og kap. 1561 post 22.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det ble foreslått
å øke bevilgningen til kompetansebehov i gravferdssektoren som følge
av ny gravferdslov med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til lokal omstilling i
forbindelse med stat/kirke-forliket og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse
med 4 mill. kroner.
Dette medlem viser til at stat/kirke-forliket
innebærer lokal omstilling og behov for økt kompetanse bl.a. i gravferdsforvaltningen. Dette medlem mener
på denne bakgrunn at post 76 bør beholdes og at disse sakene ikke
bare skal inn i køen av alle utviklings- og fornyingsområder.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 864 298 000
under dette kapitlet.
Komiteen mener Den
norske kirke som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig
av en prestetjeneneste som er nærværende i alle lokalsamfunn. Komiteen har
merket seg at det fremdeles er store utfordringer med hensyn til rekruttering
til prestetjenesten. Komiteen viser til forskningsprosjektet
som Stiftelsen Kirkeforskning har gjennomført for å bedre rekrutteringssituasjonen
og slutter seg til tiltakene. I tillegg har flere bispedømmer rapportert
om stram budsjettsituasjon og at dette medfører redusert aktivitet
for å unngå budsjettoverskridelser.
Komiteen viser til at budsjettet
har fått en økning på 5 mill. kroner som vil utgjøre 8 prestestillinger.
Disse er allerede fordelt til de bispedømmene som har størst behov.
Samtidig er komiteen oppmerksom på at prestedekningen
er på rundt 3 000 kirkemedlemmer pr. prest. Dette er den laveste
prestedekningen i Skandinavia. Dersom Den norske kirke skal ha tilnærmet samme
dekning som nabolandene, så er det behov for ca. 300 nye prestestillinger.
Komiteen ser det som alvorlig
at regelverket om frist på 8 dager for å avholde gravferd fremdeles
ikke alltid kan overholdes.
Komiteen viser til at det fra
bispedømmene blir meldt at prostereformen i hovedtrekk virker etter
intensjonene. Samtidig er komiteen klar over at det
gjenstår utfordringer for å få reformen til å virke etter intensjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at prestetjenesten
er sentral når målsettingen om en levende og åpen folkekirke skal
nås.
Disse medlemmer viser til at
en står overfor en alvorlig prestemangel. Disse medlemmer mener
dette er svært alvorlig i lys av prestenes viktige rolle i å sikre
Den norske kirke som folkekirke. Aldersfordelingen i presteskapet
gjør at dette bare vil forverre seg de nærmeste årene. Disse
medlemmer vil spesielt peke på at seniortiltak overfor pres-ter
i arbeid vil kunne medvirke til at flere står i tjeneste lenger. Disse medlemmer viser
videre til at geografiske forhold og bosettingsmønstre fører til
at mange prester jobber alene. Når man da i tillegg har en situasjon
der man fyller opp vakanser i nabosogn, kan arbeidssituasjonen bli
uansvarlig. Disse medlemmer mener at flere prestestillinger
vil gi mer forutsigbarhet og mindre arbeidspress på den enkelte.
Disse medlemmer mener at lokal
prestemangel også kan få en selvforsterkende effekt. Når det er
for få prester til å dekke de oppgavene som prestene har, kan det
være lite attraktivt å søke stilling for andre, da arbeidsbelastningen
blir for stor. Derfor er det en sammenheng mellom økte stillingshjemler
og rekruttering av prester.
Disse medlemmer viser til at
arbeidspresset for norske prester er formidabelt. Situasjonen er ikke
bedre etter at prostereformen er trådt i kraft. Disse medlemmer vil
framholde at selv om hensikten med prostereformen er positiv, så
har den svekket kirken ved at cirka 53 årsverk er overført fra aktiv
utøvende prestetjeneste til administrativt arbeid. Tapet av disse
stillingene er ikke kompensert gjennom en tilsvarende økning i antall
prester.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen systematisk har nedprioritert bevilgningene til Den norske
kirke over flere år. Disse medlemmer viser til at
flere bispedømmer, på grunn av regjeringens manglende bevilgninger,
vil eller har måttet kutte i stillinger, la stillinger stå vakante
og i tillegg utsettes begravelser. Disse medlemmer mener
det er folkekirken regjeringen setter på spill når den ikke retter
opp den alvorlige økonomiske situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til sine partiers alternative
budsjetter der det ble foreslått å øke bevilgningen til prestetjenesten med
30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett som styrker budsjettet til prestestillinger
med 8,2 mill. kroner og peker spesielt på behovet for seniortiltak.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 53 023 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at bevilgningen under dette kapitlet bl.a. gjelder Nidaros domkirkes
restaureringsarbeider, som har ansvaret for Nidaros domkirke og
Erkebispegården i Trondheim. Kapitlet omhandler også bevilgninger
til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge. Nidaros domkirkes
restaureringsarbeider (NDR) har som mål at bygningene skal bevares,
utvikles og formidles som levende kulturminner og kirkelige byggverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at både Nidarosdomen og
Oslo domkirke har en spesiell posisjon. Nidarosdomen er en nasjonalhelligdom. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig å styrke den kirkelige
og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke. Disse medlemmer viser
videre til at Oslo domkirke har viktige nasjonale oppgaver, og mener
derfor det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten
ved Oslo domkirke. Disse medlemmer viser til sine
partiers alternative statsbudsjetter, der tilskuddet til Nidaros
domkirke og Oslo domkirke økes med til sammen 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Oslo domkirkes
mange viktige og store nasjonale oppgaver og mener det er en urimelig
forskjell på tilskuddet til Nidaros domkirke og Oslo domkirke.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener budsjettposten
til Oslo domkirke må styrkes og viser til Høyres alternative budsjett
hvor kap. 1590 post 74 er styrket med 1 mill. kroner.
Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Regjeringen gir i budsjettproposisjonen for
2011 en egen omtale av forskning og utvikling i budsjettforslaget
som helhet, der prioriteringene og fordelingen på ulike departementer
framgår, jf. del III i proposisjonen for Kunnskapsdepartementet.
Her omtales de ni forskningspolitiske målene fra siste forsk-ningsmelding,
St.meld. nr. 30 (2008–2009), utviklingen i offentlig og privat forskningsinnsats,
samt i sektorene og i ulike geografiske regioner.
Regjeringen gir i denne delen av budsjettproposisjonen
en tilstandsrapport for forskingen i Norge og drøfter indikatorer
som publikasjoner og siteringer, resultater for næringsliv og innovasjon,
årsverk og menneskelige ressurser, likestilling og infrastruktur.
Regjeringen tar også for seg resultater av sentersatsingene Yngre
fremragende forskere (YFF), Senter for fremragende forskning (SFF),
Senter for forsk-ningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssenter
for miljøvennlig energi (FME); videre angis status for langsiktig
grunnleggende forskning og internasjonalisering.
Regjeringen ønsker i statsbudsjettet for 2011
å styrke den nasjonale forskningsinnsatsen, i tråd med målene i
Forskningsmeldingen. Hovedprioriteringene i 2011 er på forskningsområdet
forskningsinfrastruktur, åpen konkurransearena for fremragende forskning
(FRIPRO), polarforskning og Senter for forskningsdrevet innovasjon. Videre
er kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning økt. Det vises
til punkt 5.2 nedenfor.
Når det gjelder fordelingen på departementer,
er det enkelte reduksjoner i forskningsbevilgningene. Dette gjelder
bl.a. Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.
For Nærings- og handelsdepartementet skyldes reduksjonen bl.a. nedgang
i internasjonale kontingenter på grunn av lavere eurokurs. Under Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet er flere av byggeprosjektene
i en fase med lavere bevilgninger.
Av særlige bevilgningsøkninger i statsbudsjettet nevnes
at det over Miljøverndepartementets budsjett er avsatt 20 mill.
kroner til å styrke kunnskapen om klima og miljø gjennom Fram – Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning. Matprogrammet styrkes med 6 mill.
kroner over Landbruks- og matdepartementets budsjett og marin bioprospektering
med 5 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett,
der en også finner 10 mill. kroner til Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA), jf. punkt 5.5 og 5.3 nedenfor. Over Helse- og omsorgsdepartementet bevilges
10 mill. kroner til forskning på effekter av samhandlingstiltak
og 5 mill. kroner til forskning på barn som pårørende. Under Kunnskapsdepartementet
bevilges 19,2 mill. kroner til å etablere et nasjonalt system for
forskningsinformasjon (CRISTIN) og 11 mill. kroner til forskning
om kvalitet og læringsutbytte i høyere utdanning (Utdanning 2020),
jf. punkt 5.2 nedenfor.
Fagerberg-utvalget, som skal drøfte sammenhengen
mellom mål, ressurser og resultater for offentlig finansiert forskning
og gi råd med sikte på forbedringer av systemet, vil legge fram
sin rapport i mai 2011.
Norges forskningsråd skal evalueres i løpet
av stortingsperioden 2009–2013. Regjeringen vil utarbeide mandat
for evalueringen og lyse ut oppdraget internasjonalt.
Komiteen vil understreke
at i et kunnskapssamfunn som Norge skal forskning og utvikling (FoU)
ha stor oppmerksomhet. Forskning er en viktig forutsetning for ny
kunnskap, kulturell vekst, menneskelig dannelse, fredelig sameksistens,
miljøbevissthet og et innovativt og nyskapende næringsliv.
Komiteen ser fram til en grundig
debatt om samsvar mellom mål, ressursinnsats og resultater i norsk
forskning i kjølvannet av Fagerberg-utvalgets rapport. Selv om denne
rapporten konsentrerer seg om å vurdere den offentlig finansierte
forskningen, vil den også kunne danne grunnlag for å drøfte betydningen
av den totale forsknings- og kunnskapsutvikling i samfunnet.
Komiteen er tilfreds med at departementet
opererer med et vidt og nyansert nyttebegrep i sitt FoU-arbeid.
Et kunnskapssamfunn hviler på en likeverdig respekt for, og en god
balanse mellom, den mer langsiktige grunnforskningen og den direkte
anvendbare forskningen. En forutsetning for kvalitet og relevans
i forsknings- og utviklingsarbeidet er at det er god kontakt mellom
FoU-miljøer og arbeids- og samfunnsliv.
Komiteen vil også understreke
betydningen av mangfold med hensyn til tema og forskningsmetoder
og en fornuftig balanse mellom tematiske og ikke-tematiske FoU-satsinger. Komiteen ser
bl.a. derfor fram til evalueringen av Norges forskningsråd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at den totale bevilgning til forskning og utviklingsarbeid
har fått en nominell økning på om lag 550 mill. kroner, eller 2,44
pst. sammenliknet med 2010. Under denne regjeringen har dermed bevilgningene
til FoU hatt en realvekst på om lag 27 pst. Om en ser på offentlig
finansiert forskning pr. innbygger, ligger Norge nå høyest i Norden og
på andreplass i OECD-området.
Flertallet er særlig tilfreds
med at regjeringen i budsjettet har lagt inn en innsatsøkning på
den åpne konkurransearenaen.
Flertallet er derimot ikke tilfreds
med at FoU-innsatsen i næringslivet fremdeles liggere lavere enn
i de andre nordiske landene og under gjennomsnittsnivået i OECD-landene.
Selv om dette i all hovedsak skyldes at vi har en næringsstruktur
som tradisjonelt har relativt liten FoU-aktivitet, så mener flertallet at
det er viktig å få økt FoU-aktiviteten i næringslivet og offentlig
sektor.
Flertallet registrerer at bl.a.
på grunn av valutakursendringer vil det bli en liten realnedgang
i de totale FoU-bevilgningene i 2011. Flertallet viser
til at det både i Forskningsmeldingen og Soria Moria II står at
det fortsatt skal være en vekst framover. Flertallet understreker
at det er viktig at en i årene framover makter å oppfylle denne
målsettingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
økt norsk forskningsinnsats som en viktig investering i fremtidig
kunnskap og verdiskapning, og en nødvendig forutsetning for at Norge
også i fremtiden skal kunne hevde seg i en stadig hardere global
konkurranse om talenter, ideer og kapital. Disse medlemmer viser
til at Norge scorer lavest i Norden når det gjelder forskningsinnsats og
innovasjonsevne, og under gjennomsnittet i Europa, og kan ikke se
at regjeringens forslag til budsjett svarer på disse utfordringene. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det i alt bevilges 600
mill. kroner til ulike forskningsformål utover regjeringens forslag,
hvorav 250 mill. kroner på Kunnskapsdepartementets budsjett. Den
sistnevnte økningen fordeler seg slik på ulike tiltak:
- | Kap. 285: Småforsk-midler | 20 mill. |
- | Nærings-ph.d | 30 mill. |
- | Kap. 285: – yngre fremragende
forskere | 20 mill. |
- | Kap. 285: Økte frie midler NFR | 40 mill. |
- | 4 godkjente institutter gis basis-bevilgning | 40 mill. |
- | Økte basisbevilgninger institutt-sektoren | 40 mill. |
- | Kap. 285: Stipendiater/post.doc | 50 mill. |
- | Veiledningskontor for deltakelse i EU-prosjekter | 10 mill. |
| SUM | 250 mill |
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å stimulere til økt forskning i næringslivet, tettere
samarbeid mellom akademia og bedriftene, økt stimulans av fremragende
forskerinitiert forskning samt sterkere satsing på norsk deltakelse
i internasjonale forskningsprosjekter.
Disse medlemmer viser også til
at Høyre har lagt inn en økning på 10 mrd. kroner i fondskapital
til Forskningsfondet og 5 mrd. kroner til Fond for vitenskapelig
utstyr, samt foreslått direkte fradragsføring av FoU-kostnader for næringslivet
i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres økning av midlene til ordningen med Skattefunn, og til
bl.a. petroleumsforsking og miljøteknologi i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at NIFU STEP i sin rapport 33/2010
slår fast at regjeringens forslag ikke innebærer noen realvekst
i forskningsbevilgningene kommende år. Budsjettforslaget karakteriseres
i samme rapport som det «[s]vakeste budsjett for forsk-ning på ti år».
Tilsvarende påpeker Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet,
i en kommentar til statsbudsjettet på Forskningsrådets nettsted:
«Statsbudsjettet innebærer en svak realnedgang i forskningsbevilgningene,
noe som betyr at vi ikke utnytter vår sterke stilling til å investere
i fremtidig verdiskaping.»
Disse medlemmer deler disse betraktningene,
og viser til at disse partiers alternative statsbudsjetter innebærer
en betydelig økning i bevilgningene på forskningsfeltet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at forskningssatsingen i Venstres alternative budsjett er fordelt
på flere rammeområder, jf. finansinnstillingen, men vil bl.a. trekke
frem følgende forslag under rammeområde 16:
Styrkede basisbevilgninger
universiteter og høyskoler (300 mill. kroner)
500 nye stipendiatstillinger (141,8 mill.
kroner)
100 nye post.doc.-stillinger (28,4 mill.
kroner)
Kunststipendiater (3 mill. kroner)
Offentlig andel 50 nye nærings-ph.d. (7,1
mill. kroner)
Fri prosjektstøtte via NFR (40 mill. kroner)
Utstyrsetterslep (75 mill. kroner)
Forsterket satsing klima/fornybar energi
(75 mill. kroner)
Reduserte beløpsgrenser gaveforsterkningsordningen
(20 mill. kroner)
Innlemming av fire kvalifiserte institutter
i basisfinansieringen (40,7 mill. kroner)
Næringsrettet forskning, bl.a. BIA (150
mill. kroner)
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats, Skattefunn (40
mill. kroner)
Kunnskapsdepartementet ser høy kvalitet i forsk-ningen
som grunnlaget for videre utvikling av samfunnet. Betydningen av
en solid og langsiktig satsing på forskningsinfrastruktur understrekes.
Øremerkede midler til dette fra Fondet for forskning og nyskaping
vil i 2011 utgjøre ca. 280 mill. kroner. Departementet foreslår
at en del av avkastningen av fondet også skal brukes til en ny utlysningsrunde
i ordningen med senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). (Utlysningen
skal også finansieres med 10 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett,
jf. punkt 5.3 nedenfor.)
Departementet foreslår i tråd med sin strategi
for utdanningsforskning, «Kunnskap for kvalitet 2008–2013», at det
tildeles ca. 65 mill. kroner til utdanningsforskning og formidling
gjennom forskningsprogrammene «Utdanning 2020» og «PRAKUT 2010–2014»,
samt til etablering av et nytt Kunnskapssenter for utdanning fra
1. januar 2011.
Departementet vil styrke innsatsen på den åpne konkurransearenaen
for fremragende forskning gjennom Norges forskningsråd med 60 mill.
kroner. Hensikten er å sikre finansiering til de kvalitativt beste
forskningsmiljøene og å få nødvendig mangfold i forskningen.
Departementet foreslår at minst 45 mill. kroner skal
brukes til et nytt program for polarforskning med særlig vekt på
Svalbard. Som ledd i regjeringens satsing på nordområdene foreslås 10
mill. til bygging av ny værradar i Finnmark.
Departementet har videre, sammen med Helse- og
omsorgsdepartementet, foreslått å etablere et større nasjonalt system
for forskningsinformasjon, CRISTIN, under Universitetet i Oslo.
Kostnaden ved etablering blir ca. 19,2 mill. kroner i 2011.
Regjeringen foreslår fondskapitalen i Fondet
for forskning og nyskapning økt med 3 mrd. kroner fra 1. januar
2011 slik at samlet kapital kommer opp i 80 mrd. kroner (kap. 286
post 95). Med samme rente som i dag vil dette gi en årlig økning
i avkastningen på ca. 100 mill. kroner. Poster for fondskapital
behandles av finanskomiteen.
Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk
under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 319 506 000
under dette kapitlet, herunder 10 mill. kroner til å bygge en ny
værradar ved Gednje på Varanger-halvøya.
Komiteen viser til
at den nye værradaren vil gi værradardekning for hele kysten av
Finnmark og Troms, og bedre sikkerhet for økende skipstrafikk langs
kysten av Øst-Finnmark. Dette er riktig og nødvendig for å møte
forventede aktiviteter i nordområdene. Værradaren vil kunne varsle
om farlig vær, som for eksempel polare lavtrykk, intense regnskyll
og plutselig sterk vind.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 440 422 000
under dette kapitlet.
Komiteen tar rapport
fra 2009 til etterretning og slutter seg til de overordnede mål
for 2011, som slår fast at Forskningsrådet skal medvirke til at
Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn, være blant de fremste samfunn
når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap, samt at forskningen
skal skaffe kunnskap som kan øke verdiskapning og velferd, svare
på samfunnsutfordringer og utvide grensene for erkjennelse.
Komiteen merker seg at overordnete
mål samt delmålene om økt kvalitet, kapasitet og relevans, god ressursutnytting,
hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet
og at forsk-ningsresultater blir tatt i bruk av næringsliv, samfunnsliv
og forvaltning i hele landet, er i samsvar med målene fastsatt i St.meld.
nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning.
Komiteen vil understreke den
viktige rollen som Forskningsrådet har i å realisere hovedprioriteringene
i forskningspolitikken, og merker seg at regjeringen har igangsatt
en evaluering av rådet, som ventes ferdigstilt i 2012.
Komiteen er kjent med at evalueringer
av Innovasjon Norge og SIVA allerede er gjennomført, og ser det
som naturlig at disse evalueringene og tiltak som eventuelt blir foreslått,
sees i sammenheng med evalueringen av Forskningsrådet, slik at det
offentlige virkemiddelapparatet som skal bidra til forsk-ning, innovasjon
og entreprenørskap fremstår som helhetlig og effektivt.
Komiteen vil understreke betydningen
av frie prosjektmidler til forskerinitiert grunnforskning, og merker
seg at regjeringen foreslår en styrking av disse midlene gjennom
økt bevilgning til FRIPRO. Komiteen ser også positivt
på regjeringens forslag om å overføre midler til mindre prosjekter
(SMÅFORSK) til universitets- og høyskolesektoren, slik at midlene
ikke lenger fordeles av Forskningsrådet.
Komiteen vil understreke behovet
for ulike tiltak som kan sikre at norsk forskning holder et kvalitetsnivå
som er konkurransedyktig internasjonalt, og som sikrer at norske
aktører er attraktive samarbeidspartnere i internasjonale samarbeidsprosjekter. Komiteen vil
særlig fremheve tiltak som Senter for fremragende forskning (SFF),
Senter for forsk-ningsdrevet innovasjon (SFI) og Yngre fremragende
forskere (YFF) som viktige og vellykkede tiltak i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Forskningsrådets hovedoppgave er å fordele midler til forskningsprosjekt
av høy kvalitet og relevans og å være et virkemiddel for Stortingets
satsing hva angår de tverrgående og strategiske mål for forskningspolitikken.
Disse medlemmer mener det er
riktig å styrke Forskningsrådet som nasjonal konkurranse-arena og
mener derfor et skikkelig løft for midlene til fri prosjektstøtte
er nødvendig. En økning i fri prosjektstøtte vil muliggjøre realisering
av flere prosjekter som av Forskningsrådet er regnet som «klart
støtteverdige» og er derfor et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og
fornying i forskningen, uavhengig av fagområde og politiske føringer.
Ordningen fanger opp forskerinitierte prosjekt med høyt potensial
på en rask og god måte, samt at fagutvalgsevaluering sikrer at de
beste prosjektene vinner frem i konkurransen.
Disse medlemmer mener også det
er viktig at yngre forskere som viser forskningskompetanse av høy
standard, men samtidig ikke på egen kjøl kan konkurrere om Forskningsrådets
øvrige poster, får mulighet til å starte en internasjonal forskerkarriere.
Disse medlemmer vil også peke
på at bench-marking av norsk forskning og innovasjon gir Norge brukbare
tilbakemeldinger på forskningsinnsats. Men evaluering av hvordan
en omsetter forsk-ningsbasert kunnskap til verdiskapning viser at
Norge har mye å gå på. Derfor mener disse medlemmer at
også en sterkere satsing på forskningsdrevet innovasjon vil være
fornuftig.
Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) er både for industrien
og servicenæringene en viktig medfinansieringskilde for forsknings-
og utviklingsprosjekter. BIA er etter disse medlemmers oppfatning
et viktig virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv.
Programmet er i tillegg til Skattefunn det eneste programmet som
åpner for at næringslivet selv definerer og gjennomfører prosjektene. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 132 mill. kroner ekstra under kap. 285, fordelt slik:
Fri prosjektstøtte
40 mill. kroner
Sentre for forskningsdrevet innovasjon
40 mill. kroner
Brukerstyrt innovasjonsarena 40 mill. kroner
Yngre fremragende forskere 12 mill. kroner
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er av stor betydning å utvikle norsk spisskompetanse
innen forskningsfeltet gjennom konkurranse på kvalitet uavhengig
av tematiske satsinger. Finansiering av denne type prosjekter tildeles
gjennom den åpne konkurransearenaen for fremragende forskning (FRIPRO). Disse medlemmer viser
til rapporten for 2009 som slår fast at antall søknader økte med
10 pst. og at kvaliteten gjennomgående er svært høy. Disse medlemmer viser
til at arbeidet med planlegging av prosjekter samt søknadsprosessen
krever og legger beslag på store administrative ressurser, og at
det derfor er bekymringsfullt at bare 14 pst. av søknadene innvilges. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der
bevilgningen til FRIFORSK økes med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til den viktige rollen Norges forskningsråd
har, både som forvaltningsorgan og som rådgivningsorgan i forskningspolitikken. Disse
medlemmer tar på alvor signalene som har kommet om at det foreslåtte
budsjettet for 2011 innebærer at forskningspotensialet ikke utnyttes.
Disse medlemmer har særlig merket
seg at regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett ikke innfrir
lovnadene i klimaforliket om fornybar- og klimaforskning. Ifølge
Forskningsrådet vil forskningsinnsatsen innen fornybar energi og CO2-håndtering
gå ned med mellom 16 og 37 mill. kroner, og selv om statsråd Erik
Solheim hevder at dette er «en veldig liten manko», så er det definitivt
en nedtrapping. Og nedtrappingen kommer paradoksalt nok i et statsbudsjett
der regjeringen har lovet å presentere en opptrappingsplan for klimaforskning,
noe en ikke finner et spor av i budsjettdokumentene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener man må satse på kunnskap, på utdanning
og på forskning. Dette medlem mener det er meget
bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine budsjetter systematisk har
nedprioritert forskning og utvikling, til tross for at regjeringen
har hatt et historisk stort økonomisk handlingsrom. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke de frie forsk-ningsmidlene til Norges
forskningsråd med 40 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare
energiformer og klimatiltak.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen velger å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte
med 60 mill. kroner, men etter dette medlems mening
er ikke dette nok. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke Norges forskningsråd
med ytterligere 40 mill. kroner, slik at bevilgningen til fri prosjektstøtte
til sammen utgjør 100 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold
og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende,
og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området
dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig
opptrapping, i tillegg til avkastning fra «fondet i Forskningsfondet»,
øremerket vitenskapelig utstyr. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med
ytterligere 75 mill. kroner.
Dette medlem registrerer at rammen
for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut
senere år. Dette medlem mener det kan være hensiktsmessig
å redusere beløpsgrensen i gaveforsterkningsordningen fra dagens
3 mill. kroner til 1 mill. kroner – for på denne måten å stimulere
til flere gaver – og viser til Venstres alternative statsbudsjett
foreslås å bevilge 20 mill. kroner til dette formål over kap. 285
post 52.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ser positivt på ordninga med nærings-ph.d.-stillingar,
og er difor særs nøgd med at Noregs forskingsråd har sett i verk
tiltak med å gjere ordninga meir kjend i næringslivet.
Fleirtalet ser for seg ei auke
i talet på nærings-ph.d.-stillingar i tida framover.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med
nærings-ph.d er et viktig tiltak som stimulerer til tettere samarbeid
mellom akademia og næringslivet, og stimulerer til økt forskning
i bedriftene. Disse medlemmer ser det som uheldig
at regjeringen i forslag til budsjett kutter i dette tiltaket, med
henvisning til lavere forbruk enn ventet i 2010. Disse medlemmer viser
til at ordningen er relativt ny, og at det er naturlig at det tar
tid å etablere denne samt gjøre den kjent for bedriftene. Så lenge
ordningen ikke er gjort permanent, vil det også knytte seg usikkerhet
til fremtiden for ordningen, noe som sammen med den økonomiske uro
deler av næringslivet har opplevd de siste årene gjør det naturlig
at det tar tid å etablere tiltaket fullt ut. Disse medlemmer er
misfornøyd med at regjeringen gjennom kutt i ordningen med nærings-ph.d
svekker muligheten for økt samarbeid mellom universiteter og næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, der ordningen med nærings-ph.d
styrkes med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener nærings-ph.d.-ordningen
– som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet
og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv
– må styrkes utover regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på grunn av
et antatt lavere behov. Det er etter dette medlems mening
helt feil strategi, all den tid det tar tid å etablere en slik ordning. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 7,1 mill. kroner til ordningen fra høsten 2011,
noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Forskningsrådets
internasjonale strategi for 2011–2015 varsler en sterkere satsing
på norsk deltakelse i europeisk forsk-ningssamarbeid, med særlig
vekt på Det felleseuropeiske forskningsområdet (ERA). Disse
medlemmer er positive til at strategien har målsetting om
å øke den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og
teknologiutvikling, og med vekt på instituttsektoren og næringslivet. Disse
medlemmer viser til signaler, særlig fra små og mellomstore
bedrifter, om at søknadsprosess og deltakelse i EU-finansierte prosjekter
er svært ressurskrevende administrativt. Disse medlemmer vil
derfor understreke at styrket rådgivning og veiledning fra Forskningsrådet
knyttet til slik deltakelse er nødvendig dersom målet om norsk økning
skal nås.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der veiledningstjenesten for
EU-prosjekter styrkes med 10 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på i alt
kr 4 426 573 000 under dette kapitlet, hvorav 3 mrd. kroner gjelder
fondskapital til Fondet for forskning og nyskaping under post 95
som behandles av finanskomiteen.
Komiteen viser til
at det fra Fondet for forsk-ning og nyskaping overføres kr 1 207 573
000 til Norges forskningsråd. Tilskuddet til forskning fra regionale
forskningsfond utgjør 219 mill. kroner.
Komiteen merker seg at fondskapitalen
under post 95 Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med
3 mrd. kroner for 2011. Dersom renta holder seg på samme nivå som
i dag, vil dette innskuddet gi en økt årlig avkastning på om lag
100 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med regjeringens forslag om å øke kapitalen i Fondet for
forsk-ning og nyskaping med 3 mrd. kroner fra 1. januar 2011, slik
at samlet kapital blir 80 mrd. kroner. Under denne regjeringen
har dermed fondskapitalen økt med hele 44 mrd. kroner.
Flertallet registrerer at øremerkingen
av to tredjedeler av avkastningen av kapitaløkningen i budsjettene
for både 2009 og 2010 gir en økning i bevilgningen til forskingsinfrastruktur
på 136,3 mill. kroner gjennom Forskningsrådet fra 2011, og er tilfreds
med dette.
Flertallet støtter at den åpne
konkurransearenaen for fremragende forskning styrkes med minst 40
mill. kroner over dette kapitlet, i tillegg til økningen som kommer
over kap. 285 post 52.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener fortsatt det
er mulig å nå målet om at 3 pst. av BNP skal være forskning og utvikling,
dersom den politiske viljen er til stede. For å skape mest mulig
forutsigbare og langsiktige rammer er en balanse i finansieringen
av forskning mellom et stort forskningsfond og årlige bevilgninger
over statsbudsjettet nødvendig. Målet til et samlet politisk Norge
er at 3 pst. av BNP skal benyttes innen forskning, 1 pst. finansiert
av staten og 2 pst. av næringslivet. I 2010 vil staten bruke mer
enn 0,9 pst., mens næringslivet vil bruke 0,75 pst. Dette illustrerer
at man har en vei å gå før målet er nådd. Det må fortsatt et sterkt
offentlig engasjement til.
Disse medlemmer vil påpeke at
Fondet for forskning og nyskaping – hvis opprinnelige intensjon
ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom
i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen
– de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond
som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker
det slik i rapport 41/2009:
«Forskningsfondets rolle i den samlede finansieringen
fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens
andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen
av avkastningen tiltatt.»
Disse medlemmer vil advare sterkt
imot denne utviklingen.
Disse medlemmer viser også til
redegjørelsen i budsjettproposisjonen knyttet til renteutviklingen
for deler av tidligere kapitalinnskudd i fondet. Det er ti år siden
disse innskuddene ble plassert i fondet, og den nye renten – som
bestemmes av rentenivået til statsobligasjoner med ti år bindingstid
– innebærer lavere avkastning på deler av fondet. Disse medlemmer vil
understreke at det ut fra rentemessige forhold er behov for en jevn
økning i kapitalbeholdningen i fondet for å unngå nedgang i forsk-ningsbevilgningene
i tiden som kommer.
Disse medlemmer mener at den
foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres som
offensiv nok. Disse medlemmer vil understreke at
et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og
forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at
regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen
bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på
vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har styrket
Fondet for forskning og nyskaping med 20 mrd. kroner, hvorav 10 mrd.
kroner øremerkes relevante og fornuftige forskningsprosjekter innen
petroleumssektoren. Avkastningen skal gå til målrettet forskning
bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien
for oljeleting og annen energiforskning. En slik økning i Fondet
for forskning og nyskaping vil i stor grad vil være utgifter til
bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der Fondet for forskning og
nyskaping (Forskningsfondet) styrkes med 10 mrd. kroner, i tillegg
til at det etableres et eget fond for vitenskapelig utstyr med innskudd
på 5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er nødvendig
med en større vekst i fondskapitalen enn det regjeringen foreslår,
først og fremst fordi ny rente på tidligere innskudd vil gi lavere
avkastning fra Forsk-ningsfondet i årene fremover. Disse medlemmer viser
til at regjeringen selv har anslått at for å opprettholde dagens
avkastning må kapitalen styrkes med om lag 10 mrd. kroner. Disse
medlemmer understreker behovet for å fortsette opptrapping
av midler til investering i vitenskapelig utstyr, som er viktig
for at norske forskere skal kunne hevde seg i en stadig hardere internasjonal
konkurranse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått en økning av kapitalen i fondet for forskning
og nyskapning med 25 mrd. kroner. Dette ville gitt om lag 1 mrd. kroner
i økte midler til forskning i 2012.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å styrke fondsbeholdningen
med 70 mrd. kroner utover regjeringens forslag fra 1. januar 2011. Fondet
vil etter en slik økning utgjøre 150 mrd. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 235 286 000
under dette kapitlet.
Komiteen peker på
at forskningsinstituttene innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag
som får sin bevilgning over dette kapitlet spiller en viktig rolle
i det norske forskningssystemet og at forskningsresultatene fra
disse instituttene ofte utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger
fattet av Stortinget og regjeringen, men også for næringsliv og
fylker og kommuner. Komiteen viser til at formålet
med grunnbevilgningen er å bygge opp langsiktig kompetanse og bidra
til kunnskapsutvikling i instituttene. Komiteen er
kjent med at for å kunne delta i ordningen må et institutt være
kvalifisert etter de faglige kriteriene som er fastsatt i retningslinjer
for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutt av 19. desember
2008.
Komiteen er kjent med at flere
institutter som er godkjent etter kriteriene, ikke mottar statsstøtte
og at budsjettforslaget for 2011 ikke endrer på dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Forskningsrådet har vurdert forskningsinstituttene
Uni Rokkansenteret, NTNU Samfunnsforskning, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
forskning og Nansen senter for miljø og fjernmåling (NERSC) og konkludert
med at de er kvalifisert til å motta statlig basisfinansiering. Flertallet foreslår
at de tre samfunnsvitenskapelige instituttene (Uni Rokkansenteret,
NTNU Samfunnsforskning og Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning)
innlemmes i ordningen med statlig basisfinansiering fra 2011. Flertallet ber
regjeringen om å disponere 5 mill. kroner innenfor rammen på post
57 til å finansiere basisbevilgningen til de tre samfunnsvitenskapelige
instituttene i 2011.
Flertallet viser til at finansieringssystemet
for instituttsektoren skal evalueres etter at det har virket i tre
år. Før systemet er evaluert, legger flertallet til
grunn at Forskningsrådet ikke skal vurdere om flere institutter
er kvalifisert til å motta statlig basisfinansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den store
betydning instituttsektoren har for den totale forskningsinnsats i
Norge. Disse medlemmer viser til at norsk instituttsektor
har lavere offentlig basisfinansiering enn gjennomsnittet i Europa. Disse
medlemmer er bekymret over signaler fra sektoren som tyder
på svekket deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid grunnet
vanskeligheter med å finansiere egenandeler, og mener det er viktig
å styrke finansieringen av instituttsektoren for å gjøre denne mer
konkurransedyktig internasjonalt. Disse medlemmer vil
understreke at det er urimelig at fire forskningsinstitutter som er
godkjent av Forskningsrådet fortsatt står uten basisbevilgning.
Dette gjelder UNI Rokkansenteret, NTNU Samfunnsforskning, Frischsenteret og
Nansen senter for miljø og fjernmåling.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at alle norske fristilte forskningsinstitutter er kjent skattepliktige,
og at forskningsinstitutter som mottar basis-bevilgning fra staten
og som ikke har erverv som formål, bør ha skattefritak.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt
forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra staten og som
ikke har erverv som formål, kan gis skattefritak.»
Disse medlemmer viser til redegjørelsen
i budsjettproposisjonen om oppfølgingen av oppmodingsvedtak nr.
171 datert 16. februar 2010 vedrørende tydeliggjøring av den akademiske frihet
for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets-
og høyskoleloven, jf. Dokument 8:7 S (2009–2010) og Innst. 135 S (2009–2010). Disse
medlemmer merker seg at det skal sendes ut et forslag fra
departementet på høring, basert på innspill fra Forskningsrådet om
hvordan rådets vilkår for tilskudd kan benyttes i denne forbindelse.
Disse medlemmer viser videre
til avsløringene i media den senere tid om at det har forekommet
at forskere har blitt «tvunget» til å akseptere konsulentkontrakter
for forskningsoppdrag i regi av departementer og/eller underliggende
organer, samt at det angivelig har vært forsøk på styring av forskningsresultater. Disse medlemmer er
sterkt kritisk til en slik praksis.
Disse medlemmer har i denne forbindelse merket
seg at statsråden for forskning og høyere utdanning har sendt et
brev til sine medstatsråder i de ulike departementene hvor det bl.a.
vises til at standardkontrakten for oppdragsforskning bør benyttes
i forbindelse med forskningsoppdrag, jf. Aftenposten 18. november
2010. Disse medlemmer legger til grunn at dette vil
være gjeldende praksis for departementer og underliggende organer
med umiddelbar virkning.
Videre mener disse medlemmer at
avsløringene aksentuerer behovet for en mer omfattende sak om problemstillingen
til Stortinget. Etter disse medlemmers mening er
det sannsynligvis ikke nok å bare legge til grunn hvordan Forskningsrådets
vilkår for tilskudd kan bidra til å sikre akademisk frihet i instituttsektoren,
jf. redegjørelsen i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer mener
at departementet må gå langt mer åpent inn i denne prosessen og
sette ned et utvalg som ser på hvordan akademisk frihet for forskere
i instituttsektoren kan sikres på en best mulig måte, samt også
ser på hvordan dette gjøres i andre land. Disse medlemmer imøteser
på denne bakgrunn den videre oppfølging av Stortingets vedtak fra
departementets side.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, der basisbevilgninger til
instituttsektoren økes med totalt 80 mill. kroner hvorav 40 mill.
kroner øremerkes basisbevilgning til de fire forannevnte sentre.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at forskningsinstituttene som er kvalifisert, men som i dag ikke
er med i det nye basisfinansieringssystemet, må innlemmes i systemet,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å bevilge 40,7 mill. kroner over kap. 287 post 57 til dette formål.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 374 822 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
at norske forskere, forskningsinstitusjoner og -miljøer deltar i
internasjonalt forskningssamarbeid. Komiteen tar rapport
for 2009 til orientering og understreker viktigheten av at norske
forskere sikres tilgang til forskningsinfrastruktur i verdensklasse,
slik at norsk forskning videreutvikler seg når det gjelder kvalitet,
internasjonalisering, rekruttering og konkurranseevne. Komiteen vil
understreke at deltakelse i de europeiske grunnforskningsorganisasjonene
er med på å sikre dette.
Komiteen vil understreke betydningen
av Norges deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk
utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007–2013). Komiteen merker seg
at den evaluering som er foretatt av Norges deltakelse i EUs 6.
og 7. rammeprogram så langt viser en noe lavere retur i forhold
til innbetalt kontingent enn det som ble oppnådd i det 5. rammeprogrammet. Komiteen merker
seg at evalueringen særlig peker på utfordringer for norske bedrifter
og private forskningsinstitutter knyttet til ressurskrevende søknadsprosesser
og finansiering av egenandeler i prosjektene.
Komiteen understreker at EUs
7. rammeprogram for forskning er det største og viktigste forsk-ningssamarbeidet
Norge deltar i, og at det derfor er viktig å sikre Norge innflytelse
på beslutninger og prioriteringer som gjøres. Den økte betydningen
av Det europeiske forskningssamarbeidet ERA (European Research Area),
kan gjøre dette arbeidet viktigere i fremtiden.
Komiteen merker seg den økte
vekten EU-kommisjonen synes å legge på betydningen av innovasjon
for å sikre verdiskapning og velferd i EU, og at dette på sikt også
kan påvirke norsk forsknings- og innovasjonspolitikk.
Programkategorien 17.20 Forskning, innovasjon og
internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd (kap. 920). Øvrige kapitler under
denne programkategorien behandles av næringskomiteen. Skattefunn-ordningen
behandles av finanskomiteen, jf. Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter
og avgifter.
Departementet redegjør i proposisjonen for sine næringspolitiske
prioriteringer i budsjettforslaget for 2011, bl.a. satsing på kommersialisering
av miljøteknologi, på næringsrelevant forskning og på nordområdene.
Innenfor rammen av tilskuddet til Norges forskningsråd prioriteres
det å styrke innsatsen innen Brukerstyrt innovasjonsarena og marin
bioprospektering. Departementet redegjør videre for oppfølgingen
av innovasjonsmeldingen og ser Innovasjon Norge, SIVA og Norges
forskningsråd som sentrale aktører i regjeringens innovasjonspolitikk.
Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk
under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 337 000 000
under dette kapitlet.
Den overordnede målsettingen med bevilgningen
er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi,
gjennom utvikling av et mer kunnskapsbasert næringsliv. I budsjettforslaget
for 2011 legges det vekt på å prioritere generelle virkemidler som
er rettet mot bredden av norsk næringsliv, og å styrke og videreføre bevilgningene
til næringsrelevant forskning på strategisk viktige og nasjonalt
prioriterte områder.
Bevilgningen til Forskningsrådet er fordelt
innenfor følgende hovedkategorier: 703 mill. kroner til tiltak rettet
direkte mot bedrifter for å stimulere til økt FoU-innsats, 398,3
mill. kroner til grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og annen
infrastruktur, 116,3 mill. kroner til kommersialisering av forsk-ningsresultater
og nettverkstiltak, 79,9 mill. kroner til internasjonalt samarbeid
og 39,5 mill. kroner til kompetansebygging og administrative støttetiltak.
Departementets sentrale initiativer i 2011 er styrking
av ordningen for brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), økt bevilgning
til marin bioprospektering og etablering av nytt senter for forskningsdrevet
innovasjon (SFI) for miljøteknologi.
Komiteen tar rapport
fra 2009 samt de overordnede mål for 2011 til etterretning og vil
understreke viktigheten av at det tilrettelegges og stimuleres til
økt forskningsinnsats i næringslivet. Komiteen merker
seg at norsk næringslivs forsk-ningsinnsats kommer svakt ut på internasjonale
sammenligninger med de øvrige europeiske land.
Komiteen vil understreke betydningen
av brukerstyrte programmer og tiltak for å stimulere til økt kommersialisering
av forskningsresultater, og merker seg at regjeringen foreslår å styrke
Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), samt iverksette et revidert
program for kommersialisering (FORNY) i 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, ser positivt på ordningen med nærings-ph.d.,
men merker seg at interessen fra næringslivet så langt har vært
noe svakere enn forventet. Flertallet understreker
viktigheten av at ordningen gjøres bedre kjent for aktuelle bedrifter.
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av å styrke den næringsrettede forskningen, og bidra til
å øke forskningsinnsatsen i næringslivet. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke
den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer
med 150 mill. kroner, herunder 50 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA). BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne
strategier og utfordringer, og det er et betydelig potensial for
flere realiserte prosjekter gitt at rammen økes.
Dette medlem mener det er et
betydelig potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende
teknologi til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren.
Dette vil øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet
og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og
vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås
bevilget 50 mill. kroner tiltenkt et program for forskning på arbeidskraftsbesparende
teknologi i helsesektoren, administrert av Forskningsrådet.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 40 mill. kroner
over kap. 928 post 71 til å gjenopprette ordningen med tilskudd
til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet
i 2006.
I tillegg viser dette medlem blant
annet til følgende forslag i Venstres alternative statsbudsjett som
er relevante for næringslivets forskningsinnsats, jf. nærmere omtale
i finansinnstillingen: Øke beløpsgrenser og fjerne maksimal timesats
i Skattefunn-ordningen og innføre ekstra kriterium for fradrag for
FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering i Skattefunn-ordningen
(rammeområde 22). Videre har Venstre i sitt alternative budsjett
foreslått 83 mill. kroner til en styrket satsing på miljøteknologi
ut over Klimaforliket, å opprette investeringsselskapet Klimatek
for klimavennlig næringsvirksomhet og 50 mill. kroner for å øke
satsingen på ordningen med FoU-kontrakter (rammeområde 9). Venstres
alternative budsjett omfatter også 30 mill. kroner for å etab-lere
en ordning etter modell av DEMO 2000 for kvalifisering og utprøving
av ny teknologi knyttet til anvendt forskning innen avansert medisinsk
diagnostikk (rammeområde 15).
Programkategorien 16.20 Forskning og innovasjon
omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning
og innovasjon. De tilskuddene som behandles i denne innstillingen gjelder
Norges forskningsråd, forskningsinstitutter og drift av forskningsfartøy.
Kap. 2415 Innovasjon Norge behandles av næringskomiteen.
Departementet har som hovedmål at Norge skal ha
en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon.
Marin forskning er prioritert i regjeringens forskningspolitikk,
jf. St.meld. nr. 30 (2008–2009). Departementet viderefører de faglige
hovedprioriteringene herfra i 2011. Departementet legger vekt på
internasjonalt samarbeid og vil i 2011 prioritere å utvikle et felles
EU-program innenfor havforskning. Den frie forskningen ved universiteter
og høyskoler er viktig for marin sektor, ikke minst for utdanning
av nye kandidater. Departementet har finansiert et eget prosjekt
(Sett sjøbein) forvaltet av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond
som skal bidra til rekruttering og kompetanseheving i marin sektor.
Departementet redegjør for status for finansieringen
av marin forskning. Nær halvparten av den offentlige finansieringen
av marin FoU bevilges over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett,
en stor del også via Kunnskapsdepartementet og Fondet for forskning
og nyskapning.
Proposisjonen omtaler videre regjeringens mål og
strategier på områdene forskning for miljø og bærekraftig forvaltning,
for trygg og sunn sjømat i human ernæring, for sjøsikkerhet og oljevern beredskap,
klimautfordringer som varmere vann og ekstremvær, marin bioprospektering,
samt arbeid for å bygge opp markedsfaglig kompetanse. Av organisatoriske
endringer nevnes avvikling av egne styrer og etablering av faglige
råd for Havforskningsinstituttet og NIFES. Organisasjonsformen for
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond vil bli vurdert.
Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk
under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 605 700 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Havforskningsinstituttet er et rådgivende forskningsinstitutt
med forvaltningsoppgaver. Instituttet har det nasjonale ansvaret
for rådgiving knyttet til de marine økosystemene og representerer
Norge i Det internasjonale rådet for havforskning. (ICES) Komiteen vil
peke på det viktige arbeidet instituttet gjør i arbeidet med olje/fisk-konflikter og
legge til grunn at god kunnskap og felles virkelighetsoppfatning
er av stor viktighet for å dempe konfliktene. Komiteen er
fornøyd med at instituttet innenfor sin ramme har hatt en kontinuerlig
vekst innenfor feltet olje/fisk.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 181 350 000
under dette kapitlet.
Komiteen er fornøyd
med at Havforskningsinstituttet har tatt en nasjonal rolle i forhold
til koordinering av bruken av statens mange forskningsfartøyer. Komiteen legger
til grunn at denne rollen vil bli styrket og videreutviklet i samarbeid
med andre forvaltnings-, forsknings- og utdanningsinstitusjoner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 142 200 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver.
NIFES er myndighetenes forsknings- og kompetansesenter innen fiskeernæring
og trygg og sunn sjømat. Instituttets virksomhet har sin basis i
forsk-ning og utvikling og omfatter analyser, beredskap, risikovurdering og
referansefunksjoner. NIFES prioriteringer for 2011 er knyttet til
akvakulturernæring, overvåking, trygg sjømat og sjømat og helse.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Departementet foreslår i Prop. 1 S (2010–2011) en
bevilgning på kr 481 730 000 under dette kapitlet. I Tillegg 3 til
proposisjonen foreslås i tillegg 7 mill. kroner over kap. 1023 ny
post 21 til forskning mv. i forbindelse med nye løyver til oppdrett
i 2010, jf. også energi- og miljøkomiteens Innst. 9 S (2010–2011).
Bevilgningen blir etter dette kr 488 730 000.
Komiteen mener at
all forskning skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge
skal være blant de aller fremste når det gjelder å ut-vik-le, dele
og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal fremskaffe kunnskap som
kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene
og utvide grensene for vår erkjennelse. Forskning og utvikling knyttet
til fiskeri-, havbruks- og transportsektoren vil være av avgjørende
betydning.
Komiteen legger til grunn at
Norges forsk-ningsråd fortsatt skal tildele midler til strategiske og
fremtidsrettede satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES. Forskningsinnsats
knyttet til nordområdene må fortsatt prioriteres.
Komiteen viser til miljøforskningen
som skal sikre grunnlaget for at all produksjon og alle produkter
kan utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd
og trygg mat. Disse områdene blir stadig viktigere.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at marin sektor
er Norges nest største eksportnæring, og av stor betydning for verdiskapning og
arbeidsplasser i mange deler av landet. Disse medlemmer vil
derfor understreke viktigheten av at Norge beholder og videreutvikler verdensledende
kompetanse på dette feltet. Disse medlemmer viser
til at marin sektor er et av fem næringsområder utpekt for særskilt nasjonal
forskningssatsing i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning,
og vil understreke viktigheten av at dette følges opp gjennom tilstrekkelig
prioritering av midler til marin grunn- og næringsrettet forskning. Disse
medlemmer mener det er viktig å styrke de fremste kompetansemiljøene
innen marin sektor, og som blant annet er lokalisert ved Universitetet
i Tromsø, i Bergen Marine Cluster og ved SINTEF Fiskeri og Havbruk
i Trondheim.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Sintef Fiskeri og Havbruk er en verdensledende kunnskapsleverandør
innen fiskeri- og havbruksnæringene. En fremtidig vekst i norsk
marin matproduksjon forutsetter teknologisk utvikling og at norsk
forskning på havbruk og fiskeri forblir i internasjonal toppklasse. Disse
medlemmer mener at Sintefs forskning på områder som havbrukskonstruksjoner,
biomarine systemer og nye arter i oppdrett er svært viktig for fremtidig
verdiskaping.
Disse medlemmer vil peke på at
den lave basisbevilgningen gjør at Sintef Fiskeri og Havbruk har
en uforholdsmessig konkurranseulempe sammenlignet med andre institutter, med
høyere grad av basisbevilgning. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet derfor har foreslått å tildele Sintef
Fiskeri og Havbruk ytterligere 5 mill. kroner i sitt alternative
budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Nofima Marin driver forskning, utvikling, nyskaping og kunnskapsoverføring
for den nasjonale og internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Dette
medlem er kjent med at det foreligger et behov for økt bevilgning for
å opprettholde satsingen på FoU knyttet til utviklingen av marin
teknologi ved Nofima Marin i Averøy, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 3,9 mill. kroner til
dette formål over kap. 1023 post 72.
Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter
Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter.
I departementets strategi for forskning og forsk-ningsbasert
innovasjon er kunnskapsbehovene fordelt på fem tematiske områder:
Mat, helse og forbruker; tre og energi; tjenester; miljø- og ressursforvaltning;
landbruk og samfunn. I alle disse temaene er forskning som går på
landbrukets klimaarbeid prioritert. Det samme gjelder bioteknologi.
Departementet gjør ellers rede for regjeringens strategier,
prioriteringer og bevilgningsformål på området landbruks- og matforskning.
Det vil i 2011 være en sterkere prioritering innenfor departementets
kjerneområder og områder med relevans for verdiskaping.
Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk
under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 402 771 000
under dette kapitlet. Bevilgningen til næringsrettet forskning på
matområdet vil bli prioritert i 2011.
Departementet mener det kan være grunn til å
se budsjettpostene for støtte til forskning og basisbevilgningene
til institutter mer i sammenheng for å sikre langsiktig kompetanseutvikling
i sektoren og vil på egnet måte komme tilbake til dette. Omstillingsmidlene
under post 53 gjelder Veterinærinstituttets flytting til Ås.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
regjeringens ambisjon om å ta i bruk mer trevirke, og skogs- og
jordbruksavfall til energiproduksjon. I en turbulent tid for skognæringen
kan alternativ bruk av skogsressursen utgjøre ett viktig ekstra
bein å stå på. Fremskrittspartiet mener satsingen på mer effektive konverteringsprosjekter
bør styrkes og har derfor foreslått å øke post 50 i sitt alternative
budsjett med 10 mill. kroner for å styrke satsingen innen tre og
energi.
Disse medlemmer vil peke på at
Veterinærinstituttet er en av norske matvareprodusenters viktigste
støttespillere. Det arbeidet instituttet gjør med å skaffe midler
gjennom oppdragsforskning og levere kompetanse er av stor betydning
for anerkjennelsen våre matvareeksportører nyter i våre eksportmarkeder.
En basisløyving på bare 7 pst. kan gjøre det vanskelig å opprettholde og
bygge kompetanse på lang sikt. At Veterinærinstituttet også må påregnes
å bli involvert i Veterinærhøgskolens flytteprosess, vil også kunne
virke forstyrrende på det daglige arbeidet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i alternativt budsjett om å tildele
Veterinærinstituttet ytterligere 10 mill. kroner over post 51.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til vedtak under finansdebatten i Stortinget 25. november 2010
om netto utgiftsramme for komiteens rammeområde i statsbudsjettet
(ramme nr 16). Etter vedtaket skal rammen være kr 45 062 069 000. Dette
er 7 mill. kroner over forslaget i Prop. 1 S (2010–2011). Forslag
utover denne rammen blir ikke tatt opp til votering i Stortinget.
Flertallet viser til sine merknader
og endringsforslag innenfor denne vedtatte rammen, som oppsummert
gir følgende justeringer i utkastet til vedtak, jf. punkt 8 nedenfor
(tall i forhold til regjeringens forslag):
Bevilgningsøkninger:
Kap. 226.21: | +1 mill. kroner (leksehjelp Røde Kors) |
Kap. 253.70: | +6 mill. kroner (folkehøyskoler) |
Totalt: | 7 mill. kroner |
Øvrige bevilgningsendringer:
Kap. 255.74: | +0,35 mill (Narviksenteret) |
Kap. 258,21 | +1 mill. kroner (kompetanse-tillitsvalgte) |
Kap. 2410.72: | +5,2 mill kroner (studiestøtte) |
Totalt: | 6,55 mill. kroner |
Inndekning:
Kap. 226.21: | -0,35 mill. kroner (overføres
Narviksenteret) |
Kap. 226.21: | -1 mill. kroner (overføres kompetansetillitsvalgte) |
Kap. 226.21: | -1 mill. kroner (overføres studiestøtte) |
Kap. 281.01: | -3 mill. kroner (overføres studiestøtte) |
Kap. 2410.01: | -1,2 mill. kroner (overføres
studiestøtte) |
Totalt: | 6,55 mill. kroner |
Øremerkinger:
Kap. 226.21 | 1 mill. kroner til Newtonprosjektet |
Kap. 226.21: | 1 mill. kroner til undervisnings-opplegget Uke Sex |
Kap. 281.1: | 1 mill. kroner til Simula |
Totalt: | 3 mill. kroner |
Tabellen nedenfor viser endret bevilgningssum på
de aktuelle kapitler/poster som følge av regjeringspartienes endringsforslag
ovenfor.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
utgjør flertall i komiteen, og forslaget fra disse partier ligger
til grunn for innstillingens utkast til endelig vedtak i Stortinget
9. desember 2011, jf. punkt 8 nedenfor.
Oversikt over bevilgningsendringer under
rammeområde 16
Utgifter rammeområde 16 (i hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Ti. 3 | A, SV, Sp |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
| 1 194 716 | 1 193 366 (-1
350) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 136 724 | 1 135 374 (-1 350) |
253 | | Folkehøyskoler | 658 581 | 664 581 (+6
000) |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 653 685 | 659 685 (+6 000) |
255 | | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre
mv. | 62 567 | 62 917 (+350) |
| 74 | Narviksenteret | 1 697 | 2 047 (+350) |
258 | | Tiltak for livslang læring | 44 419 | 45 419 (+1
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 40 523 | 41 523 (+1 000) |
281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler
| 443 303 | 440 303 (-3
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 313 795 | 310 795 (-3 000) |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | 10 305 252 | 10 309 252 (+4
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 321 315 | 320 115 (-1 200) |
| 72 | Rentestønad | 1 100 690 | 1 105 890 (+5 200) |
| | Sum utgifter rammeområde 16 | 54 493 351 | 54 500 351 (+7
000) |
Inntekter rammeområde 16 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 16 | 9 438 282 | 9 438 282 (0) |
| | Sum netto rammeområde 16 | 45 055 069 | 45 062 069 (+7
000) |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
for hvordan intensjonen bak § 9 i opplæringslova følges opp og for
hvordan en ønsker en fremtidig satsing på forebygging av mobbing
i grunnutdanningen.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av
regelverket rundt HMS-krav knyttet til offentlige og private skolebygg,
slik at offentlige og private blir likestilt med hensyn til sanksjoner.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende
strategi for hvordan departementenes indre og ytre etater, samt
offentlig sektor for øvrig, kan påta seg en større del av ansvaret
for inntak av lærlinger.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene,
finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk
på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur
i private høyskoler.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen definere Kristiansand og
Bodø som pressområder i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging,
senest i revidert nasjonalbudsjett for 2011, samt videre å følge
opp problemstillingen ved å utarbeide nye regler og satser som ivaretar
den reelle situasjonen i byggemarkedet.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, vurdere nærmere om tilskuddet pr. kvadratmeter
til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde for økningen
i byggekostnader de senere år.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge fram en helhetlig plan
for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredete og
verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene på
feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og foreslå hensiktsmessige
statlige tiltak.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt forsk-ningsinstitutter
som mottar basisbevilgning fra staten og som ikke har erverv som
formål, kan gis skattefritak.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen vurdere om studiestøttesystemet
for studenter ved private institusjoner bør endres slik at en større
del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til stipend
dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert tid.
Forslag fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av finansieringen og organiseringen av landslinjene
senest i statsbudsjettet for 2012.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet
for fagskolene og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om å utvide studieåret til 11 måneder fra og med
høsten 2011.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer
for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profil
på tilbudet.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et opplegg for en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår
for nyutdannede lærere.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere en avsluttende
sertifisering av lærere i tilknytning til en obligatorisk mentorordning
under et introduksjonsår for nyutdannede lærere.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 16
(Kirke, utdanning og forskning)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
200 | | Kunnskapsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 228 549 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 148 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 2 776 000 | | |
| | | | | |
220 | | Utdanningsdirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 227 793 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 70 | 3 745 000 | | |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv., kan
overføres,
kan nyttes under post 21 | 50 622 000 | | |
| | | | | |
221 | | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og
barnehagene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 358 000 | | |
| | | | | |
222 | | Statlige grunn- og videregående skoler og
grunnskoleinternat | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 103 820 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 1 317 000 | | |
| | | | | |
223 | | Sametinget | | | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 35 420 000 | | |
| | | | | |
224 | | Senter for IKT i utdanningen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 50 370 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 35 078 000 | | |
| | | | | |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 157 411 000 | | |
| 60 | Tilskudd til landslinjer | 173 567 000 | | |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen,
kan overføres | 51 643 000 | | |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere
| 141 973 000 | | |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 41 377 000 | | |
| 67 | Tilskudd til opplæring i finsk | 8 318 000 | | |
| 68 | Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen | 218 776 000 | | |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader
ved grunnskolereformen | 251 878 000 | | |
| 70 | Tilskudd til opplæring av lærlinger og
lærekandidater med spesielle behov | 29 564 000 | | |
| 71 | Tilskudd til utvikling av musikk- og
kulturskolene | 9 705 000 | | |
| 72 | Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram | 4 958 000 | | |
| 73 | Tilskudd til studieopphold i utlandet | 9 730 000 | | |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 15 884 000 | | |
| | | | | |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 135 374 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 35 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 22 992 000 | | |
| | | | | |
227 | | Tilskudd til særskilte skoler | | | |
| 60 | Tilskudd til Moskvaskolen | 1 300 000 | | |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen leirskole | 5 205 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Den franske skolen i Oslo | 6 460 000 | | |
| 71 | Tilskudd til internatdriften ved Krokeide videregående
skole | 22 331 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College | 28 164 000 | | |
| 73 | Tilskudd til opplæring i Kenya og Etiopia | 2 579 000 | | |
| | | | | |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | | | |
| 70 | Private grunnskoler, overslagsbevilgning | 1 227 842 000 | | |
| 71 | Private videregående skoler,
overslagsbevilgning | 1 258 350 000 | | |
| 72 | Private skoler godkjent etter kap. 4 i
voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning | 196 086 000 | | |
| 73 | Private grunnskoler i utlandet,
overslagsbevilgning | 79 818 000 | | |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet,
overslagsbevilgning | 22 141 000 | | |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede elever,
overslagsbevilgning | 178 883 000 | | |
| 76 | Andre private skoler, overslagsbevilgning | 40 875 000 | | |
| 77 | Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning | 10 799 000 | | |
| 78 | Kompletterende undervisning,
overslagsbevilgning | 26 334 000 | | |
| 79 | Toppidrett | 25 565 000 | | |
| 80 | Privatskoleorganisasjoner | 628 000 | | |
| 81 | Elevutveksling til utlandet | 1 615 000 | | |
| | | | | |
229 | | Statens fagskole for gartnere og
blomsterdekoratører | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 21 190 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 1 022 000 | | |
| | | | | |
230 | | Kompetansesentre for spesialundervisning | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 639 433 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 52 989 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 7 839 000 | | |
| | | | | |
252 | | EUs program for livslang læring | | | |
| 70 | Tilskudd | 183 525 000 | | |
| | | | | |
253 | | Folkehøyskoler | | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 659 685 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Folkehøgskolerådet | 3 725 000 | | |
| 72 | Tilskudd til nordiske folkehøyskoler | 1 171 000 | | |
| | | | | |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 184 951 000 | | |
| 71 | Tilskudd til fjernundervisning | 13 304 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Studiesenteret Finnsnes | 3 868 000 | | |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 9 577 000 | | |
| | | | | |
255 | | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre mv. | | | |
| 70 | Senter for studier av Holocaust og
livssynsminoriteter | 25 919 000 | | |
| 71 | Falstadsenteret | 15 184 000 | | |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 5 696 000 | | |
| 73 | Nansen Fredssenter | 5 155 000 | | |
| 74 | Narviksenteret | 2 047 000 | | |
| 75 | Det europeiske Wergelandsenteret | 6 916 000 | | |
| 76 | Raftostiftelsen | 2 000 000 | | |
| | | | | |
256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 45 416 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 987 000 | | |
| | | | | |
257 | | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan
nyttes under post 70 | 5 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 81 278 000 | | |
| | | | | |
258 | | Tiltak for livslang læring | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 896 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 1 | 41 523 000 | | |
| | | | | |
260 | | Universiteter og høyskoler | | | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 24 157 242 000 | | |
| 70 | Private høyskoler | 879 958 000 | | |
| | | | | |
270 | | Studium i utlandet og sosiale formål for studenter | | | |
| 71 | Tilrettelegging av studier i utlandet | 14 673 000 | | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 70 249 000 | | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger,
kan overføres | 234 946 000 | | |
| | | | | |
276 | | Fagskoleutdanning | | | |
| 72 | Annen fagskoleutdanning | 55 158 000 | | |
| | | | | |
280 | | Felles enheter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 57 161 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 78 789 000 | | |
| 50 | Senter for internasjonalisering av høyere
utdanning | 45 154 000 | | |
| 71 | Tilskudd til UNIS | 97 217 000 | | |
| 72 | Tilskudd til UNINETT | 23 247 000 | | |
| 73 | Tilskudd til NORDUnet, kan overføres | 19 579 000 | | |
| | | | | |
281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 310 795 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 15 849 000 | | |
| 50 | Tilskudd til Norges forskningsråd | 80 755 000 | | |
| 73 | Tilskudd til internasjonale programmer | 18 800 000 | | |
| 78 | Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet | 14 104 000 | | |
| | | | | |
283 | | Meteorologiformål | | | |
| 50 | Meteorologisk institutt | 261 911 000 | | |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter | 57 595 000 | | |
| | | | | |
285 | | Norges forskningsråd | | | |
| 52 | Forskningsformål | 1 181 930 000 | | |
| 55 | Administrasjon | 258 492 000 | | |
| | | | | |
286 | | Forskningsfond | | | |
| 50 | Fondet for forskning og nyskaping, overføring
til Norges forskningsråd | 1 207 573 000 | | |
| 60 | Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning | 219 000 000 | | |
| | | | | |
287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 925 000 | | |
| 53 | NUPI | 4 077 000 | | |
| 56 | Ludvig Holbergs forskningspris | 9 100 000 | | |
| 57 | Basisbevilgning til samfunnsvitenskaplige
forskningsinstitutter | 168 858 000 | | |
| 71 | Tilskudd til andre private institusjoner | 31 926 000 | | |
| 73 | Niels Henrik Abels matematikkpris | 12 400 000 | | |
| | | | | |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 817 000 | | |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner | 203 312 000 | | |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning,
kan overføres | 1 136 673 000 | | |
| 74 | Det europeiske instituttet for innovasjon og
teknologi, kan overføres | 8 627 000 | | |
| 75 | UNESCO | 19 393 000 | | |
| | | | | |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn,
overslagsbevilgning | 194 236 000 | | |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg, kan
overføres | 10 432 000 | | |
| 76 | Tilskudd til råd for tro og livssyn | 5 373 000 | | |
| | | | | |
920 | | Norges forskningsråd | | | |
| 50 | Tilskudd | 1 337 000 000 | | |
| | | | | |
1020 | | Havforskningsinstituttet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 316 300 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 289 400 000 | | |
| | | | | |
1021 | | Drift av forskningsfartøyene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 123 890 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 57 460 000 | | |
| | | | | |
1022 | | NIFES | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 58 900 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 83 300 000 | | |
| | | | | |
1023 | | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 000 000 | | |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd, kan
overføres | 321 060 000 | | |
| 51 | Tilskudd Veterinærinstituttet | 40 330 000 | | |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak, kan
overføres | 13 250 000 | | |
| 72 | Tilskudd Nofima, kan overføres | 70 760 000 | | |
| 74 | Tilskudd marin bioteknologi mv., kan
overføres | 32 800 000 | | |
| 75 | Tilskudd Akvariet i Bergen | 3 530 000 | | |
| | | | | |
1137 | | Forskning og innovasjon | | | |
| 50 | Forskningsaktivitet | 217 528 000 | | |
| 51 | Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. | 181 147 000 | | |
| 53 | Omstillingsmidler instituttsektoren mv. | 4 096 000 | | |
| | | | | |
1590 | | Kirkelig administrasjon | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 201 008 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 616 000 | | |
| 70 | Demokratireformen, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 65 860 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 203 430 000 | | |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene | 10 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til virksomheten ved Nidaros
domkirke | 3 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke | 1 000 000 | | |
| 75 | Trosopplæring, kan overføres, kan
nyttes
under post 1 | 177 870 000 | | |
| 79 | Til disposisjon, kan overføres | 500 000 | | |
| | | | | |
1591 | | Presteskapet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 858 285 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 013 000 | | |
| | | | | |
1592 | | Nidaros domkirke m.m. | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 53 023 000 | | |
| | | | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 45 | 320 115 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 133 612 000 | | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend,
overslagsbevilgning | 4 661 211 000 | | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 2 793 512 000 | | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning | 532 741 000 | | |
| 72 | Rentestønad, overslagsbevilgning | 1 105 890 000 | | |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning | 404 420 000 | | |
| 74 | Tap på utlån | 350 000 000 | | |
| 76 | Startstipend for kvotestudenter,
overslagsbevilgning | 7 751 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 54 500 351 000 |
| | | | | |
Inntekter |
3200 | | Kunnskapsdepartementet | | | |
| 5 | Refusjon utdanningsbistand NORAD mv. | 1 805 000 | | |
| | | | | |
3220 | | Utdanningsdirektoratet | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 3 488 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 6 843 000 | | |
| | | | | |
3222 | | Statlige grunn- og videregående skoler og
grunnskoleinternat | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 4 443 000 | | |
| | | | | |
3224 | | Senter for IKT i utdanningen | | | |
| 1 | Inntekter fra oppdrag mv. | 2 281 000 | | |
| | | | | |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 67 437 000 | | |
| | | | | |
3229 | | Statens fagskole for gartnere og
blomsterdekoratører | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 485 000 | | |
| 61 | Refusjon fra fylkeskommuner | 974 000 | | |
| | | | | |
3230 | | Kompetansesentre for spesialundervisning | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 52 989 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 13 573 000 | | |
| | | | | |
3256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 9 705 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 238 000 | | |
| | | | | |
3280 | | Felles enheter | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 10 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | 2 010 000 | | |
| | | | | |
3281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 37 250 000 | | |
| | | | | |
3286 | | Forskningsfond | | | |
| 85 | Avkastning - Fondet for forskning og nyskaping | 3 725 960 000 | | |
| 86 | Avkastning - Regionale forskningsfond | 219 000 000 | | |
| | | | | |
3287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | | | |
| 85 | Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond | 12 400 000 | | |
| 86 | Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond | 9 100 000 | | |
| | | | | |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 4 794 000 | | |
| | | | | |
4020 | | Havforskningsinstituttet | | | |
| 3 | Oppdragsinntekter | 289 400 000 | | |
| | | | | |
4021 | | Drift av forskningsfartøyene | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 57 460 000 | | |
| | | | | |
4022 | | NIFES | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 83 300 000 | | |
| 2 | Laboratorieinntekter | 810 000 | | |
| | | | | |
4590 | | Kirkelig administrasjon | | | |
| 2 | Ymse inntekter | 11 426 000 | | |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 27 616 000 | | |
| | | | | |
4591 | | Presteskapet | | | |
| 2 | Ymse inntekter | 13 971 000 | | |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 6 013 000 | | |
| | | | | |
4592 | | Nidaros domkirke m.m. | | | |
| 2 | Ymse inntekter | 15 846 000 | | |
| 3 | Leieinntekter m.m. | 3 139 000 | | |
| | | | | |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 24 000 000 | | |
| 29 | Termingebyr | 27 265 000 | | |
| 89 | Purregebyrer | 93 409 000 | | |
| | | | | |
5610 | | Renter av lån til Nofima AS | | | |
| 80 | Renter | 1 292 000 | | |
| | | | | |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | | | |
| 80 | Renter | 4 606 550 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 9 438 282 000 |
| | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 200 post 1 | kap. 3200 post 2 |
kap. 220 post 1 | kap. 3220 post 2 |
kap. 221 post 1 | kap. 3221 post 2 |
kap. 222 post 1 | kap. 3222 postene 2 og 61 |
kap. 224 post 1 | Kap. 3224 post 1 |
kap. 229 post 1 | kap. 3229 postene 2 og 61 |
kap. 230 post 1 | kap. 3230 post 2 |
kap. 256 post 1 | kap. 3256 post 2 |
kap. 280 post 1 | kap. 3280 post 2 |
kap. 280 post 21 | kap. 3280 post 1 |
kap. 281 post 1 | kap. 3281 post 2 |
kap. 286 post 50 | kap. 3286 post 85 |
kap. 286 post 60 | kap. 3286 post 86 |
kap. 287 post 56 | kap. 3287 post 86 |
kap. 287 post 73 | kap. 3287 post 85 |
kap. 2410 post 1 | kap. 5310 post 3 |
2. overskride bevilgningene
til oppdragsvirksomhet på postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. bruke inntekter fra salg av eiendom
ved universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler
til undervisnings- og forskningsformål ved den samme virksomheten.
4. gi Norges forskningsråd fullmakt til
å kjøpe og avhende eiendommer. Salgsinntekter blir ført til eiendomsfondet
til Forskningsrådet.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2011 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme
(i mill. kroner) |
220 | | Utdanningsdirektoratet | |
| 70 | Tilskudd til læremidler m.v. | 20,0 |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 60,0 |
270 | | Studium i utlandet og sosiale formål for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 184,0 |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 52 | Forskningsformål | 37,5 |
2. gi tilsagn om å
utbetale støtte for første halvår 2012 (andre halvdelen av undervisningsåret 2011–2012)
etter de satsene som blir fastsatt andre halvår 2011 (første halvdelen
av undervisningsåret 2011–2012), jf. kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning, postene 70 Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72
Rentestøtte og 90 Økt lån og rentegjeld samt kap. 5617 Renter fra
Statens lånekasse for utdanning, post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend
første halvår 2012 (andre halvdelen av undervisningsåret 2011–2012)
etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2011 (første
halvdelen av undervisningsåret 2011–2012), jf. kap. 2410 Statens
lånekasse for utdanning, post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
4. gi tilsagn om å utbetale tillegg til
utdanningslånet for 2011 med 4 000 kroner pr. måned i opptil to
måneder for studenter som deltar i undervisning som er omfattet
av ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning, postene 72 Rentestøtte og 90 Økt lån og rentegjeld
samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning, post
80 Renter.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder
seg opp til eksamen, og kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringsloven § 3-5, skal betale et gebyr pr. prøve. Gebyret
skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp til
eksamen, skal betale 367 kroner dersom privatisten ikke har prøvd
seg i faget tidligere som privatist eller elev, og 752 kroner ved
forbedringsprøver. Kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringsloven § 3-5, skal betale 752 kroner pr. prøve dersom
kandidaten ikke har gått opp tidligere, og 1 504 kroner ved senere
forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet i 2011 kan gi
universiteter og høyskoler fullmakt til å:
a. opprette
nye selskap og delta i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.
b. bruke overskudd av oppdragsvirksomheten
til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskap eller ved deltagelse
i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.
c. bruke utbytte fra selskap som virksomheten har
kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten
eller til kapitalinnskudd.
d. bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap
som virksomheten har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet
eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller
til kapitalinnskudd.
3. Kunnskapsdepartementet i 2011 kan gi
Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å inngå avtaler om
leveranser til å gjennomføre moderniseringen i Statens lånekasse
for utdanning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post
45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold. Fullmakten gjelder innenfor
en samlet kostnadsramme for prosjektet på 814 mill. kroner, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Kunnskapsdepartementet.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd | 107,5 mill. kroner |
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1020 postene 1 og 21 | kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 postene 1 og 21 | kap. 4021 post 1 |
kap. 1022 postene 1 og 21 | kap. 4022 post 1 |
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1590 post 1 | kap. 4590 post 2 |
kap. 1590 post 21 | kap. 4590 post 3 |
kap. 1591 post 1 | kap. 4591 post 2 |
kap. 1591 post 21 | kap. 4591 post 3 |
kap. 1592 post 1 | kap. 4592 postene 2 og 3 |
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 2. desember 2010
|
Marianne Aasen |
|
|
leder og ordf. for kap. 200 og 3200 |
|
|
|
|
|
Elisabeth Aspaker |
Tor Bremer |
Dagrun Eriksen |
|
ordf. for kap. 225, 227, 228 og 3225 |
ordf. for kap. 260 og 1137 |
ordf. for kap. 221, 1590 og 4590 |
|
|
|
|
Svein Gjelseth |
Aksel Hagen |
Mette Hanekamhaug |
|
ordf. for kap. 283, 310, 1022, 1023, 1592, 4022, 4592 og 5610 |
ordf. for kap. 255, 286 og 3286 |
ordf. for kap. 229, 230, 3229 og 3230 |
|
|
|
|
Svein Harberg |
Tord Lien |
Knut Petter Torgersen |
|
ordf. for kap. 257, 2410, 5310 og 5617 |
ordf. for kap. 280, 287, 1020, 1021, 3280, 3287, 4020 og 4021 |
ordf. for kap. 220, 222, 223, 224, 3220, 3222 og 3224 |
|
|
|
|
Hadia Tajik |
Bente Thorsen |
Henning Warloe |
|
ordf. for kap. 270, 281 og 3281 |
ordf. for kap. 258, 1591 og 4591 |
ordf. for kap. 285, 288, 920 og 3288 |
|
|
|
|
Truls Wickholm |
|
Johannes Rindal |
|
ordf. for kap. 252, 253, 254, 256, 276 og 3256 |
|
ordf. for kap. 226 |