1. Innledning
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Anniken Huitfeldt, Runar
Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad
Helleland og Henning Wold, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred
Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2023–2024) 6. oktober 2023.
Regjeringens tilleggsproposisjon Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024)
ble lagt frem 10. november 2023. Komiteen viser
til at regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, 3. desember
2023 inngikk et forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet
for 2024.
Komiteen viser til
Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av
statsbudsjettet.
Komiteen viser til
at næringskomiteen ved Stortingets vedtak 12. oktober 2023 ble tildelt
kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Innst.
1 S (2023–2024).
Følgende rammeområder behandles av næringskomiteen:
-
Rammeområde 9: Kapitlene
som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet og
Klima- og miljødepartementet.
-
Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen
under Nærings- og fiskeridepartementet.
-
Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen
under Landbruks- og matdepartementet.
Komiteen fremmer
i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2024 under de rammene og kapitlene som Stortinget har tildelt
komiteen, jf. Innst. 1 S (2023–2024).
Komiteen viser til
behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) 4. desember 2023 samt til
de respektive merknader i denne innstillingen. Ved Stortingets vedtak 4. desember
2023 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 2 820 993 000
kroner, for rammeområde 10 fastsatt til 2 178 732 000 kroner og
for rammeområde 11 fastsatt til 30 457 639 000 kroner.
Komiteen viser til
komiteens åpne høring 17. oktober 2023 om Prop. 1 S (2023–2024)
og øvrige skriftlige innspill.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene,
der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet
i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet
gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd
for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får
mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere
av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er
også enige om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt
og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger
for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også
at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen
ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på
ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av
ordninger under Enova.
2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)
2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9
Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget
fra regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) for rammeområde 9.
90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
I
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 9
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S (2023–2024) Gul bok
|
Utgifter
|
Nærings-
og fiskeridepartementet
|
900
|
|
Nærings- og fiskeridepartementet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
530 072 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
71 855 000
|
|
22
|
Nukleære
utredninger og prosjektledelse, kan overføres
|
7 060 000
|
|
25
|
Drift
og forvaltning av kompensasjonsordninger
|
16 042 000
|
|
26
|
Forvaltning
av grunneiendom på Svalbard, kan overføres
|
9 515 000
|
|
27
|
Etablering
av støtteregister
|
24 308 000
|
|
31
|
Miljøtiltak
Svea og Lunckefjell, kan overføres
|
48 300 000
|
|
51
|
Tilskudd
til Senter for hav og Arktis
|
5 961 000
|
|
70
|
Tilskudd
til internasjonale organisasjoner
|
48 000 000
|
|
71
|
Miljøtiltak
Raufoss
|
2 600 000
|
|
72
|
Tilskudd
til skipsfartsberedskap
|
4 158 000
|
|
73
|
Tilskudd
til entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom
|
34 472 000
|
|
74
|
Tilskudd
til Visit Svalbard AS
|
3 512 000
|
|
75
|
Tilskudd
til særskilte prosjekter, kan overføres
|
20 534 000
|
|
76
|
Tilskudd
til Standard Norge
|
47 132 000
|
|
77
|
Tilskudd
til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres
|
3 298 000
|
|
81
|
Tilskudd
til Leverandørutviklingsprogrammet
|
10 020 000
|
902
|
|
Justervesenet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
141 900 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
105 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
10 603 000
|
903
|
|
Norsk akkreditering
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
65 050 000
|
904
|
|
Brønnøysundregistrene
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
508 000 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
77 700 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
243 563 000
|
905
|
|
Norges geologiske undersøkelse
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
223 400 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
78 031 000
|
|
80
|
Geoparker
|
4 000 000
|
906
|
|
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren
for Svalbard
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
70 200 000
|
|
30
|
Sikrings-
og miljøtiltak, kan overføres
|
12 009 000
|
|
31
|
Miljøtiltak
Løkken, kan overføres
|
4 838 000
|
|
32
|
Miljøtiltak
Folldal, kan overføres
|
11 240 000
|
907
|
|
Norsk nukleær dekommisjonering
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
166 500 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
504 200 000
|
|
30
|
Opprydding
Søve
|
35 000 000
|
|
60
|
Tilskudd
til kommuner
|
5 400 000
|
|
70
|
Tilskudd
til organisasjoner
|
1 600 000
|
908
|
|
Institutt for energiteknikk
|
|
|
70
|
Tilskudd
til drift av atomanlegg
|
415 395 000
|
|
71
|
Tilskudd
til sikring av atomanlegg
|
49 259 000
|
|
72
|
Lån
til flytting av laboratorier og infrastruktur
|
80 000 000
|
909
|
|
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
|
|
|
73
|
Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning
|
2 410 000 000
|
910
|
|
Sjøfartsdirektoratet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
481 950 000
|
911
|
|
Konkurransetilsynet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
136 600 000
|
|
70
|
Tilskudd
til konkurransefaglig forskning, kan overføres
|
2 233 000
|
912
|
|
Klagenemndssekretariatet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
38 150 000
|
913
|
|
Dagligvaretilsynet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
10 450 000
|
915
|
|
Regelrådet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
12 000 000
|
922
|
|
Romvirksomhet
|
|
|
50
|
Norsk
Romsenter
|
99 000 000
|
|
70
|
Kontingent
i European Space Agency (ESA)
|
291 400 000
|
|
71
|
Internasjonal
romvirksomhet
|
642 400 000
|
|
72
|
Nasjonale
følgemidler, kan overføres
|
23 059 000
|
|
73
|
EUs
romprogrammer
|
886 700 000
|
|
74
|
Nasjonal
infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan
overføres
|
133 221 000
|
924
|
|
Internasjonale samarbeidsprogrammer
|
|
|
70
|
Tilskudd
|
371 700 000
|
930
|
|
Design og arkitektur Norge
|
|
|
70
|
Tilskudd
|
27 800 000
|
935
|
|
Patentstyret
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
338 500 000
|
936
|
|
Klagenemnda for industrielle rettigheter
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
8 750 000
|
940
|
|
Internasjonaliseringstiltak
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
26 130 000
|
|
70
|
Eksportfremmetiltak
|
94 700 000
|
950
|
|
Forvaltning av statlig eierskap
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
33 100 000
|
952
|
|
Investinor AS
|
|
|
50
|
Risikokapital
|
52 500 000
|
|
70
|
Forvaltningskostnader
for særskilte oppdrag
|
8 159 000
|
Klima- og
miljødepartementet
|
1473
|
|
Kings Bay AS
|
|
|
70
|
Tilskudd
|
79 152 000
|
Statsbankene
|
2421
|
|
Innovasjon Norge
|
|
|
50
|
Tilskudd
til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger
|
1 105 800 000
|
|
70
|
Basiskostnader
|
176 336 000
|
|
71
|
Innovative
næringsmiljøer, kan overføres
|
126 320 000
|
|
74
|
Reiseliv,
profilering og kompetanse, kan overføres
|
574 429 000
|
|
75
|
Grønn
plattform, kan overføres, kan nyttes under
post 50, 71 og 76
|
245 795 000
|
|
76
|
Miljøteknologi, kan overføres
|
415 900 000
|
2426
|
|
Siva SF
|
|
|
70
|
Tilskudd
|
48 063 000
|
|
71
|
Tilskudd
til testfasiliteter
|
214 342 000
|
Statens
forvaltningsbedrifter
|
2460
|
|
Eksportfinansiering Norge
|
|
|
24
|
Driftsresultat:
|
102 500 000
|
|
|
1
Driftsinntekter
|
-209 500 000
|
|
|
2 Driftsutgifter,
overslagsbevilgning
|
312 000 000
|
|
|
Sum utgifter
rammeområde 9
|
12 811 971 000
|
Inntekter
|
Inntekter
under departementene
|
3900
|
|
Nærings- og fiskeridepartementet
|
|
|
1
|
Ymse
inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter
|
197 000
|
|
3
|
Inntekter
fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard
|
9 515 000
|
3902
|
|
Justervesenet
|
|
|
1
|
Gebyrinntekter
|
21 802 000
|
|
3
|
Inntekter
fra salg av tjenester
|
25 352 000
|
|
4
|
Oppdragsinntekter
|
105 000
|
3903
|
|
Norsk akkreditering
|
|
|
1
|
Gebyrinntekter
og andre inntekter
|
57 506 000
|
3904
|
|
Brønnøysundregistrene
|
|
|
1
|
Gebyrinntekter
|
715 065 000
|
|
2
|
Refusjoner,
oppdragsinntekter og andre inntekter
|
34 541 000
|
3905
|
|
Norges geologiske undersøkelse
|
|
|
3
|
Oppdragsinntekter
og andre inntekter
|
78 274 000
|
3906
|
|
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren
for Svalbard
|
|
|
1
|
Leie
av bergrettigheter og eiendommer
|
105 000
|
|
2
|
Behandlingsgebyrer
|
835 000
|
|
86
|
Overtredelsesgebyr
og tvangsmulkt
|
1 000 000
|
3908
|
|
Institutt for energiteknikk
|
|
|
80
|
Renter
|
3 400 000
|
3909
|
|
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
|
|
|
1
|
Tilbakeføring
av tilskudd
|
3 000 000
|
3910
|
|
Sjøfartsdirektoratet
|
|
|
1
|
Gebyrer
for skip og flyttbare innretninger i NOR
|
243 456 000
|
|
2
|
Maritime
personellsertifikater
|
22 065 000
|
|
3
|
Diverse
inntekter
|
522 000
|
|
4
|
Gebyrer
for skip i NIS
|
69 400 000
|
|
86
|
Overtredelsesgebyr
og tvangsmulkt
|
4 800 000
|
3911
|
|
Konkurransetilsynet
|
|
|
3
|
Refusjoner
og andre inntekter
|
209 000
|
|
86
|
Lovbruddsgebyr
|
100 000
|
3912
|
|
Klagenemndssekretariatet
|
|
|
1
|
Klagegebyr
|
689 000
|
|
2
|
Refusjoner
og andre inntekter
|
209 000
|
|
87
|
Overtredelsesgebyr
|
100 000
|
3935
|
|
Patentstyret
|
|
|
1
|
Inntekter
av informasjonstjenester
|
6 000 000
|
|
2
|
Inntekter
knyttet til NPI
|
4 900 000
|
|
3
|
Gebyrer
immaterielle rettigheter
|
135 400 000
|
3936
|
|
Klagenemnda for industrielle rettigheter
|
|
|
1
|
Gebyrer
|
731 000
|
3940
|
|
Internasjonaliseringstiltak
|
|
|
71
|
Tilbakebetaling
av støtte ved kapitalvareeksport
|
1 700 000
|
5325
|
|
Innovasjon Norge
|
|
|
70
|
Låneprovisjoner
|
72 000 000
|
5326
|
|
Siva SF
|
|
|
70
|
Låne-
og garantiprovisjoner
|
7 000 000
|
5329
|
|
Eksportkredittordningen
|
|
|
70
|
Gebyrer
m.m.
|
20 000 000
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forvaltningsbedrifter
i samband med nybygg, anlegg mv.
|
5460
|
|
Eksportfinansiering Norge
|
|
|
71
|
Tilbakeføring
fra avviklede garantiordninger
|
23 400 000
|
|
78
|
Inntekter
fra midlertidig lånegarantiordning ifm. høye strømpriser
|
1 000 000
|
Renter og
utbytte mv.
|
5612
|
|
Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani
AS
|
|
|
80
|
Renter
|
29 400 000
|
5613
|
|
Renter fra Siva SF
|
|
|
80
|
Renter
|
11 200 000
|
5614
|
|
Renter under Eksportfinansiering Norge
|
|
|
80
|
Renter
fra lån til Alminnelig garantiordning
|
180 000 000
|
|
81
|
Renter
fra Norwegian Air Shuttle ASA
|
96 000 000
|
5629
|
|
Renter fra eksportkredittordningen
|
|
|
80
|
Renter
|
860 000 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 9
|
2 740 978 000
|
|
|
Netto rammeområde 9
|
10 070 993 000
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1.
overskride bevilgningen
under
|
mot tilsvarende
merinntekter under
|
kap.
900 post 1
|
kap.
3900 post 1
|
kap.
900 post 26
|
kap.
3900 post 3
|
kap.
902 post 1
|
kap.
3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75
|
kap.
902 post 21
|
kap.
3902 post 4
|
kap.
903 post 1
|
kap.
3903 post 1
|
kap.
904 post 1
|
kap.
3904 post 2
|
kap.
904 post 21
|
kap.
3904 post 2
|
kap.
905 post 21
|
kap.
3905 post 3
|
kap.
910 post 1
|
kap.
3910 post 3
|
kap.
912 post 1
|
kap.
3912 post 1
|
kap.
935 post 1
|
kap.
3935 post 4
|
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse,
skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. overskride bevilgningen
under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss,
for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.
-
2. overskride bevilgningen under kap.
950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i selskapene.
-
4. overskride bevilgningen under kap.
905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter,
kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter
og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21
Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte
oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger
til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse,
post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet,
post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet,
forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp
som kan overføres til 2025 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal
alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell
inndekning av foregående års overskridelse på posten.
-
6. overskride bevilgningen under kap.
912 Klagenemndssekretariatet, post 21 Spesielle driftsutgifter for
å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde
vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36,
i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet
betjener.
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. inngå forpliktelser
for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over
bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post
21 Spesielle driftsutgifter.
-
2. gi Norsk nukleær dekommisjonering og
Institutt for energiteknikk fullmakt til å foreta bestillinger ut over
gitte bevilgninger innenfor en samlet ramme på inntil 465 mill.
kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.
-
3. gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt
til å inngå kontrakter for inntil 150 mill. kroner til opprydding
ved Søve gruver under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post
30 Opprydding Søve.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. gi tilsagn om tilskudd
utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
|
Post
|
Betegnelse
|
Samlet ramme
|
907
|
|
Norsk
nukleær dekommisjonering
|
|
|
60
|
Tilskudd
til kommuner
|
10,8 mill. kroner
|
|
70
|
Tilskudd
til organisasjoner
|
3,2 mill. kroner
|
2421
|
|
Innovasjon
Norge
|
|
|
50
|
Tilskudd
til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger
|
1 200 mill. kroner
|
|
71
|
Innovative
næringsmiljøer
|
155 mill. kroner
|
|
75
|
Grønn
plattform
|
345 mill. kroner
|
|
76
|
Miljøteknologi
|
655 mill. kroner
|
2426
|
|
Siva
SF
|
|
|
71
|
Tilskudd
til testfasiliteter
|
15 mill. kroner
|
-
2. gi tilsagn om tilskudd på 186 mill.
euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene
til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 236 mill. euro.
-
3. gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning
for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 1 316,6 mill. kroner under
kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer, post 70 Tilskudd,
og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av
tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene.
VI
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. gi Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill.
kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik
at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 820 mill. kroner.
-
2. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier
og gammelt ansvar på 155 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer
i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig
ordning. Videre gis departementet fullmakt til midlertidig å kunne
øke garantirammen med ytterligere 10 000 mill. kroner dersom det
blir nødvendig som følge av valutasvingninger.
-
3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier
og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer
i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv
ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.
-
4. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.
-
5. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige
kraftkontrakter i kraftintensiv industri.
-
6. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier
og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft
i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.
VII
Garantifullmakt og fullmakt
til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og
næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har
pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses
dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett.
Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner.
Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning
under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 86 Lånesikringsordning,
bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill.
kroner.
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. gi tilsagn til
Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar
for inntil 80 mill. euro overfor tredjeperson for instituttets og
Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet,
kapittel III.
-
2. inngå avtaler om forsikringsansvar
under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor
en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. gi Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor
en ramme på 3 000 mill. kroner, herav inntil 400 mill. kroner til
låneordning for bygging av miljøvennlige skip og inntil 900 mill.
kroner til grønne vekstlån.
-
2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å
gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme
på 3 500 mill. kroner.
-
3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt
til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre
ramme.
-
4. gi tilsagn om lån til Institutt for
energiteknikk på inntil 18 mill. kroner ut over bevilgning under
kap. 908 Institutt for energiteknikk, post 72 Lån til flytting av
laboratorier og infrastruktur. Utbetaling av lånet aktiveres i statens
kapitalregnskap.
X
Fullmakt til å pådra staten
forpliktelser knyttet til særskilte prosjekter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. pådra staten forpliktelser
utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring
av pålagte miljøtiltak på Løkken.
-
2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret
for inntil 225 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak
i gruveområdet i Folldal.
-
3. starte opp, bestille og forplikte staten
utover budsjettåret i investeringsprosjektet Brukervennlige registertjenester
under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, innenfor en kostnadsramme på 515 mill. kroner. Fullmakten
gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede
utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor
den vedtatte kostnadsrammen for Brukervennlige registertjenester.
Kostnadsrammen er oppgitt i 2024-kroner. Nærings- og fiskeridepartement gis
fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.
XI
Fullmakt til å overføre
ubrukte midler i reguleringsfond
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre
eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen
til et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående
på reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen
på kap. 2460 post 24 i 2024.
XII
Fullmakt til å bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
XIII
Fullmakt til å erverve
og avhende aksjer og opsjoner
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan gi Eksportfinansiering Norge anledning til å erverve
og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i
misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.
XIV
Endringer i statlige eier-
og låneposter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner
kan:
-
1. redusere eierskapet
i Akastor ASA helt eller delvis.
-
2. redusere eierskapet i Aker Solutions
ASA helt eller delvis.
-
3. redusere eierskapet i Mesta AS delvis.
-
4. redusere deltakelsen i hybridlån og
obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.
Nærings- og fiskeridepartementet
gis i 2024 videre fullmakt til å utøve forkjøpsrett og utgiftsføre
uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post
96 Aksjer, og dermed erverve 30 pst. av aksjene i Telenor Fiber
AS dersom Telenor ASA ikke ønsker å benytte denne retten og retten
overføres til Nærings- og fiskeridepartementet, ved et eventuelt
fremtidig salg av minoritetsandelen i Telenor Fiber AS.
Stortinget samtykker i at Nærings-
og fiskeridepartementet i 2024 kan delta i en eventuell egenkapitalemisjon
i Akastor ASA og utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning
av statlig eierskap, post 96 Aksjer for å opprettholde eierandelen
på 12,08 pst. dersom det vurderes verdiskapende.
XV
Salgsfullmakt og nettobudsjettering
av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet
til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det
overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet,
post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.
XVI
Fullmakt til å forvalte
statens eierinteresser i holdingselskap
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å:
-
1. benytte holdingselskapet
for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under
Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi
lån til holdingselskap eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet
skal være midlertidig.
-
2. plassere aksjer eller andre verdier
tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.
-
3. overføre utbytte fra holdingselskapet
tilbake til Alminnelig garantiordning.
-
4. overføre inntekter fra salg av aksjer
eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.
-
5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre
eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig
garantiordning.
2.2 Rammevedtak rammeområde 9
Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2023 er
netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 2 820 993 000
kroner.
2.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at næringspolitikken
skal bidra til å løse de store utfordringene i samfunnet. Selv i
en urolig tid skal en aktiv næringspolitikk bidra til å skape flere
arbeidsplasser rundt om i hele landet, øke fastlandseksporten og
samtidig kutte utslipp. En god næringspolitikk er en essensiell
del av en god velferdspolitikk. Gjennom økt verdiskaping skapes
rom for velstandsøkning. Det er grunnlaget for å kunne skape og
dele i fellesskap.
Disse medlemmer mener
det norske næringslivet og den norske økonomien vil tjene på en
aktiv næringspolitikk. Staten skal ta i bruk hele verktøykassen for
å få på plass nødvendig infrastruktur, inngå partnerskap, bidra
med kapital og annen risikoavlastning og bruke den offentlige innkjøpsmakten
til å stille krav og skape sterke hjemmemarkeder. Gjennom Norgesmodellen
arbeider regjeringen kontinuerlig med å forbedre måten alle offentlige
aktører bruker sin innkjøpsmakt på til å kreve anstendige arbeidsforhold, kvalitet
og klimakutt.
Disse medlemmer viser
til at Norge har et sterkt, mangfoldig og geografisk spredt næringsliv.
Store og små bedrifter samarbeider og konkurrerer over hele landet
i bredden av sektorer. Industrien i Norge er verdensledende innenfor
flere felt.
Disse medlemmer viser
til regjeringens mål om en økning i norsk fastlandseksport på 50
pst. innen 2030. En omstilling av økonomien i kombinasjon med ønsket
om økt verdiskaping krever at flere norske bedrifter også selger
sine varer og tjenester i utlandet. Gjennom eksportreformen «Hele
Norge eksporterer» har regjeringen lagt grunnlaget for at flere
bedrifter skal få støtte og hjelp til å eksportere mer. Eksportfremme
er en viktig del av en aktiv næringspolitikk.
Disse medlemmer viser
til at privat eierskap er og skal være hovedregelen i det norske
næringslivet. Samtidig vil det innenfor enkelte områder være riktig
å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi
og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler
av norsk økonomi.
Disse medlemmer viser
til at verftene langs norskekysten er en viktig del av den maritime
verdikjeden. Disse medlemmer viser til
at regjeringens maritime politikk skal bidra til en langsiktig og
målrettet satsing på grønn skipsfart, der det også legges til rette
for aktivitetsskapende tiltak rettet mot norske verft for å bidra
til at fremtidens skip og fartøy blir bygget ved norske verft.
Disse medlemmer ser
tilgang på mineraler som en forutsetning for å få til den grønne
omstillingen i Norge. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har fremmet en mineralstrategi, og at regjeringens
overordnede ambisjon er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige
mineralnæring.
Disse medlemmer viser
til at Norge er et godt land for privat næringsliv og kapital. I
en ekstraordinær tid forventes det også at næringslivet stiller
opp for og med fellesskapet. Likevel vil disse
medlemmer vise til at skattenivået ikke er til hinder for
sterk vekst og nyetableringer i by og bygd.
Disse medlemmer mener
at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S (2023–2024)
viser tydelig retning og ambisjon for grønn omstilling av næringslivet
og for tilrettelegging for å mobilisere privat kapital til økte
investeringer på fastlandet. Slik kan det skapes nye verdier, flere
arbeidsplasser i hele landet og kraftfulle kutt i utslippene. I
statsbudsjettet for 2024 lanserer regjeringen en rekke tiltak som
skal få fart på omstillingen, eksportinnsatsen og industriutviklingen
i hele landet, med en historisk styrking av virkemidlene. Tiltakene
følger opp regjeringens ambisjoner blant annet med en satsing på
gründere, «Virkemiddelapparatet 2.0» og «Én vei inn», Grønt industriløft,
batteristrategien, mineralstrategien, eksportreformen «Hele Norge eksporterer»
og Vegkartet for helsenæringen.
2.3.2 Høyre
Komiteens medlemmer fra
Høyre vil prioritere å ta fatt på de viktigste utfordringene
Norge står overfor. Disse medlemmer mener
Norge må legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar
med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. Flere
må få kompetansen de trenger for å ta del i arbeidslivet, og trykket
for å nå klimamålene må holdes oppe. Disse
medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble satt
rekord i nyetableringer fordi regjeringen tok vare på bedriftene
i landet. Den regjeringen økte ikke skattene én eneste gang. Disse medlemmer er tydelige på at man
ikke løser landets fremtidsutfordringer ved bare å øke skattene. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Solberg prioriterte å stimulere næringslivet til viktige steg i
retning et grønnere og mer digitalisert samfunn. Regjeringen Solberg reduserte
skatter og avgifter med over 30 mrd. kroner i sin regjeringstid,
og sikret dermed stabilitet og forutsigbarhet som ga mulighet for
investeringer og utvikling av bedrifter. Den grønne omstillingen
av næringslivet skjøt fart, og investeringer i nye industriprosjekter,
med bruk av verdensledende teknologi i alt fra bygg -og anleggsbransjen
til skipsfarten, akselererte.
Disse medlemmer er
bekymret for det totale skattetrykket. Videreføring av dagens formuesbeskatning,
arbeidsgiveravgift og utbyttebeskatning som regjeringen har innført,
er ekstra regninger for norsk næringsliv som er krevende i en økonomisk
situasjon hvor alle kostnader øker, ordrebøkene minker og eksportmarkedet
internasjonalt er usikkert. Særlig går dette hardt ut over små og
mellomstore bedrifter, som har et enormt behov for forutsigbarhet
og tiltak som avhjelper en krevende situasjon. Disse
medlemmer mener regjeringen burde prioritert reduksjon i offentlige
budsjetter fremfor videreføring av dens høye skatteregning til norske
bedrifter.
Disse medlemmer viser
til at mange bedrifter er bekymret som følge av at regjeringen har
gjort det vanskeligere å leie inn nødvendig kompetanse. Utfordringene
til reiselivs- og byggenæringen som konsekvens av dette er kjent,
men også konsulentbransjen, som leverer tjenester innenfor teknologi
og IT, opplever utfordringer, blant annet ulike signaler om tolkning
av regelverket fra myndighetene.
Disse medlemmer viser
til siste medlemsundersøkelsene fra Næringslivets hovedorganisasjon,
som viser lite fremtidsoptimisme i store deler av norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen opprettholder sin skatte- og næringspolitikk,
en politikk som har bidratt til økt usikkerhet for rammevilkår,
omfattende og brå endringer på skattenivå og innstramminger i regelverk
for innleie, nye lønns- og arbeidsvilkår for skipsfarten og forbud
mot overskudd for velferdsbedrifter.
Disse medlemmer viser
til undersøkelsen fra 18. november 2022 blant medlemmene hos Norges
Rederiforbund, Finans Norge, Virke og NHO, som representerer bredden
av norske bedrifter i hele landet. 83 pst. av medlemsbedriftene
mener regjeringen fører en politikk som i svært liten eller liten
grad tar hensyn til bedriftenes behov. Det er ingen tegn til at
bedriftene har endret oppfatning av regjeringen siden den gang,
snarere tvert om. Disse medlemmer er
bekymret over at regjeringens politikk svekker aktiviteten, jobbsikkerheten
og soliditeten i bedrifter over hele landet, og at konsekvensene
av dette vil merkes mer og mer de kommende årene.
Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett, som prioriterer gode generelle
rammevilkår og et skattesystem som skal stimulere til levedyktige bedrifter,
arbeidsplasser og norsk privat eierskap, herunder foreslås fjerning
av økningen i arbeidsgiveravgiften og at verdsettelsesrabatten i
formuesskatten på aksjer og driftsmidler økes.
Disse medlemmer viser
til at fullføringsreformen til regjeringen Solberg ga en historisk
utvidelse av retten til videregående opplæring frem til fagbrev
eller studiekompetanse. Disse medlemmer viser
til at Høyre innfører flere tiltak som bidrar til å gi voksne som ikke
har fullført videregående opplæring, en vei inn til opplæring og
fullføring med fagbrev eller vitnemål.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen i Hurdalsplattformen sier den vil bidra til forenkling
for næringslivet. Ifølge en NHO-undersøkelse fra 10. november 2023
oppgir kun 0,3 pst. at deres byråkratibyrder har blitt mindre, 30
pst. at den er uendret, mens hele 60 pst. sier den har økt.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen fortsatt vil beholde den økte arbeidsgiveravgiften,
men justerer innslagspunktet noe opp til å gjelde for lønn over 850 000
kroner. Disse medlemmer mener dette
er svært uheldig, og rammer alle bedrifter uavhengig av om virksomheten
går med overskudd eller underskudd. Det bidrar ikke til å gjenopprette
forutsigbarheten, og er å anse som en skatt på kompetanse. Lønninger
over 850 000 kroner er vanlig i høykompetent og teknologisk næringsliv,
slik som IKT-næringer, forskningsmiljø og teknologibedrifter. Disse medlemmer er bekymret for at det
vil fortsette å svekke konkurranseevnen for norske virksomheter
ytterligere, og at konsekvensene for mange kunnskapsarbeidsplasser
kan bli at arbeidsoppgaver og arbeidsplasser blir flyttet ut av
landet.
Disse medlemmer mener
den økte arbeidsgiveravgiften kan betegnes som en ekstra skatt på
fremtidens næringsliv, i tillegg til at det er konkurransevridende
mellom private og offentlige bedrifter. Offentlige bedrifter kompenseres
for denne ekstra støtten gjennom høyere statlige bevilgninger –
dette vil ikke private bedrifter kunne ha muligheten til. Disse medlemmer vil derfor følge nøye
med på utgiftene til statlige virksomheter og bedrifter for å se
hvordan denne økte kostnaden skal kompenseres. Disse
medlemmer bemerker videre at den økte arbeidsgiveravgiften
ble beskrevet som midlertidig, og disse medlemmer forventer
derfor at den økte avgiften fjernes så raskt som mulig.
Disse medlemmer registrerer
at uforutsigbarhet rundt rammevilkårene skader investeringsviljen
og gjør kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt. Investeringer
legges på is og store prosjekter settes på vent. Disse
medlemmer vil understreke at et av Norges fremste konkurransefortrinn
til nå har vært politisk stabilitet og forutsigbarhet for investeringer.
Nå bidrar den politiske risikoen til at investorer går til andre
land i Europa for å investere i prosjekter og skape arbeidsplasser, og
det er svært uheldig.
En reduksjon i det samlede skattetrykket for
bedrifter og norsk privat eierskap er viktig for at kapital kan
gå med til å skape arbeidsplasser og investere i grønn omstilling.
Disse medlemmer viser
til at mange bedrifter og virksomheter opplever mangel på riktig
kompetanse. Investeringer i forskning og utvikling er nødvendig for
et næringsliv som trenger mer kunnskap for å lykkes med utfordringene
Norge står overfor. Disse medlemmer er
bekymret for at altfor mange står utenfor arbeidslivet, og mener
Norge trenger en kraftfull politikk for at flere kommer i jobb.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til
høyere utdanning og forskning. For disse medlemmer er
det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere
samfunnsutfordringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping
og trygghet for fremtidig velferd.
Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett, hvor næringsrettet forskning
og samarbeid mellom det offentlige og private styrkes. For at man
skal lykkes med den grønne og digitale omstillingen Norge må gjennom,
er det kritisk at vi sikrer næringslivet forskning, innovasjon og
utvikling. Disse medlemmer viser til
at Norge kommer dårligere ut sammenlignet med våre nordiske naboland
når det gjelder næringsrettet forskningsfinansiering ifølge rapporten
«Komparativ analyse av næringsrettede virkemidler for forskning
og næringsrettet innovasjon» utført av Samfunnsøkonomisk analyse
høsten 2023 (Rapport 20-2023).
Disse medlemmer mener
forenklings- og effektiviseringsarbeid bør prioriteres, og hvileskjæret
vi har sett innenfor digitaliseringsarbeidet, har bremset mulighetene
for næringslivets omstillingsevne. Disse medlemmer mener
Norge må ha en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser
seg brukernes behov. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig å tilby sammenhengende tjenester, og sørge
for at fellesløsninger virker på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.
Disse medlemmer viser
til at Norge har innbetalt nærmere 2 mrd. kroner til EUs program
for digital omstilling og bruk av digitale teknologier i samfunn
og næringsliv, DIGITAL. De norske ambisjonene for deltakelse i programmet
er blant annet å realisere synergier mellom DIGITAL og nasjonale
strategier og sikre anvendelse av DIGITAL sine kapasiteter for det
brede lag av norske private og offentlige virksomheter og utnytte ulik
finansiering som DIGITAL tilbyr for å støtte nasjonalt samarbeid.
Deltakelse i prosjekter i programmet har derimot visst seg utfordrende
som følge av kravet om medfinansiering. Sammenlignet med våre naboland
ser man at Norge i mindre grad klarer å ta i bruk muliggjørende
teknologi. Støtte til medfinansiering vil derfor være et målrettet
virkemiddel for å gjøre det enklere for norske bedrifter, særlig
små- og mellomstore bedrifter, å søke midler og delta i arbeidsprogrammer. Høyre
har i partiets alternative statsbudsjett satt av midler til medfinansieringsordning
for å muliggjøre økt norsk deltakelse i programmet.
Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett, hvor programmet Startoff
opprettholdes. Startoff er en ordning som gjør at offentlige virksomheter
formulerer utfordringer og behov som oppstartsmiljøer og andre innovative
aktører utarbeider løsninger på. For å lykkes med dette utvikles
ny anskaffelsesmetodikk tilpasset de nye leverandørmarkedene. Målet
er å få flere oppstartsbedrifter til å levere tjenester til det
offentlige og bidra til at offentlig sektor blir mer innovativ.
Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett for 2022 og 2023, jf. Innst.
2 S (2021–2022) og Innst. 2 S (2022–2023), hvor Høyre har foreslått
å gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).
Under regjeringen Solberg ga ABE-reformen en forutsigbar forventning
om effektivisering i offentlig sektor på driftssiden. Når det investeres
store midler i ny teknologi og digitalisering i offentlig sektor, skal
det føre til bedre organisering og mer effektiv tjenesteproduksjon,
som kan tas ut som besparelser. I en tid med strammere budsjetter
for både husholdninger og privat næringsliv, er det underlig om
offentlig sektor er den eneste som ikke trenger å spare inn. Disse medlemmer mener at alle deler av
staten må jobbe godt med å effektivisere og få mer igjen for pengene.
Disse medlemmer er
opptatt av at Norge skal nå de ambisiøse klimamålene man har satt,
samtidig som man skaper nye, grønne, verdiskapende arbeidsplasser.
Hvis verden skal lykkes med å kutte utslippene, må norske bedrifter
og deres grønne løsninger være med på laget.
Disse medlemmer vil
ta markedet i bruk i miljøets tjeneste. Under regjeringen Solberg
falt utslippene med 8 pst., men nå går utslippskuttene saktere. Disse medlemmer mener at det næringsrettede
virkemiddelapparatet må treffe på grønn omstilling og ta i bruk større
målrettede grep. Derfor prioriterer Høyre i partiets alternative
statsbudsjett midler til punktutslippsprogram under Enova.
Disse medlemmer er
opptatt av at Norge opprettholder posisjonen som en maritim stormakt.
En utfordring i dag er at investeringsbeslutninger i ny teknologi
legges på is som følge av kostnadsrisikoen. For å få fart på grønn
omstilling i skipsfarten, vil innføring av differansekontrakter
være avgjørende. Disse medlemmer viser
til at grønn omstilling går for sakte, fordi det ikke er lønnsomt
for rederiene å gå over til drivstoff med bruk av fornybar energi. Disse medlemmer viser derfor til partiets
alternative statsbudsjett, som prioriterer en satsing på innføring
av differansekontrakter som vil dekke deler av merkostnaden mellom
fossile og grønne løsninger. Mange av de teknologiske løsningene er
fortsatt i et tidlig stadium og det vil ta tid å bygge nye fartøy
og tilrettelegge med nødvendig infrastruktur for alternativt bærekraftig
drivstoff. Av den grunn er det vanskelig å beregne behovet de første
årene. Eventuelt underforbruk av midler på posten de første årene
kan i en periode gå til differansekontrakter til industri- og transportsektoren.
Disse medlemmer viser
til at fra 1. januar 2024 blir skipsfarten en del av EU ETS (EUs
kvotehandelssystem). Inntektene fra kvotehandel fordeles mellom
medlemslandene, og en mindre andel går til EUs innovasjonsfond.
For EU-land er det bestemt at 100 pst. av ETS-inntektene skal gå
tilbake til grønne energi- og klimatiltak. Norge er i dag unntatt
fra kravet om øremerking gjennom tilpasninger i EØS-avtalen. For
Norges del kan det innebære en konkurranseulempe at vi ikke er på samme
linje som resten av EU. Disse medlemmer mener
det derfor er viktig at det gjøres strategiske vurderinger av hvordan
midlene kan anvendes på en måte som sikrer den norske maritime næringens
konkurranse- og innovasjonskraft.
Disse medlemmer har
merket seg uroen som er skapt rundt Kirkenes Fondsforvaltning AS.
Det gjelder manglende dialog og utredning i forkant av forslaget
i revidert nasjonalbudsjett om avvikling og oppfatningen det indirekte
har bidratt til av Norge som en noe uforutsigbar partner- og medinvestor. Disse medlemmer forventer at regjeringen
sørger for at den videre prosessen håndteres ryddig, og om mulig
ser på alternative innretninger av fondet.
2.3.3 Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
som presenterer hvordan partiet vil legge til rette for økt verdiskapning
og innovasjon i privat sektor, og mindre makt og myndighet til staten. Disse medlemmer mener grunnprinsippet
i en vellykket næringspolitikk er et så fritt marked som mulig,
med lavere skatter, avgifter og offentlige inngrep. Disse medlemmer er av den oppfatning
at mindre politisk innblanding, styring og regulering skaper mer
nyskapning og innovasjon i privat sektor. Disse
medlemmer mener grunnfundamentet i et velferdssamfunn og en
sunn økonomi, er privat næringsliv og initiativ som skaper verdier
og arbeidsplasser i hele landet.
Disse medlemmer mener
det er avgjørende for videre vekst og verdiskapning at næringslivet
har trygge og forutsigbare rammevilkår. Disse
medlemmer mener derfor det er svært alvorlig at trygge og
forutsigbare rammevilkår ikke lenger kan tas for gitt, etter at Støre-regjeringen
har innført drastiske økninger i skattene, samt innført skatter
med tilbakevirkende kraft og over natten, på tross av tilbakemeldinger
fra næringslivet selv. Slike omveltende vedtak kan være med på å
gjøre lønnsomme langtidsinvesteringer ulønnsomme, og gjør at viktige
distriktsarbeidsplasser i lokalsamfunn kan gå tapt.
Disse medlemmer mener
reduksjon av skatter og avgifter er nødvendig for å sikre næringslivet
økonomisk handlingsfrihet. Disse medlemmer opplever at
kapitalmangelen er stor blant mange bedrifter som følge av prisvekst
og strømprissituasjonen. Disse medlemmer mener
derfor lavere skatter og avgifter er nødvendig for å sikre bedriftenes
kapital. Disse medlemmer viser til at
norske eiere av arbeidende kapital i 2023 betalte dobbelt så mye
i eierbeskatning som i 2021. Disse medlemmer mener
formuesskattens diskriminering av norsk eierskap, samt skattens innretning,
gir svært uheldige utfall for norske bedrifter.
Disse medlemmer viser
til NHOs medlemsundersøkelse fra november 2023, der 63 pst. av NHOs medlemsbedrifter
mener den administrative byrden har økt de siste to årene. Disse medlemmer mener en viktig faktor
for at bedriftene skal få drive effektivt, og for at det skal være
lett å starte bedrift, er å redusere byråkratiet gjennom å lette
på offentlige reguleringer og krav.
Disse medlemmer viser
til at det er mangel på arbeidskraft og nødvendig kompetanse i flere
deler av næringslivet. Disse medlemmer mener
det er viktig at skole og utdanningsinstitusjoner innretter seg
etter næringslivets behov, for å sikre kompetansen som næringslivet
etterspør, og for at flere nyutdannede får relevant jobb etter fullført
utdanning.
Disse medlemmer viser
til at maritim næring er svært viktig for Norge. Det er en av få
næringer hvor omtrent hele verdikjeden finnes i Norge. Næringen
sysselsetter mange og bidrar til stor verdiskaping, både til lands
og til vanns. Disse medlemmer mener
at norske sjøfolk er ryggraden i næringen. Både den siste perioden
under regjeringen Solberg og dagen regjering har skapt usikkerhet
og utrygghet knyttet til rammebetingelsene for norske sjøfolk. Innføring
av tak i tilskuddsordningen for sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen, og
manglende inflasjonsjustering av dette taket, har i praksis gjort
det mindre lønnsomt å ansette norske sjøfolk i flåten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget i overkant
av 600 mill. kroner for å fjerne taket på nettolønnsordningen.
Disse medlemmer peker
på at også på andre områder har regjeringen skapt usikkerhet for
maritim næring, blant annet gjennom den usikkerhet som er skapt
i brønnbåtnæringen når det gjelder regjeringens og skatteetatens
uttalelser og fortolkninger om hvorvidt næringen oppfyller kriteriene
for å være innenfor rederiskatteordningen. Disse
medlemmer vil påpeke at den norske brønnbåtnæringen er helt
avgjørende for at havbruksnæringen skal kunne drive på en forsvarlig måte
der hensynet til fiskehelse og biosikkerhet skal være i fokus. Disse medlemmer har merket seg at det
er særlig problemstillingen knyttet til hva som er å anse som såkalt
stasjonær virksomhet, som er utgangspunktet for påstander om at
næringen ikke oppfyller kriteriene for å være innenfor ordningen.
Dette gjelder særlig virksomheten knyttet til den myndighetspålagte oppgaven
med avlusingsoperasjoner. Avlusing om bord i brønnbåt er viktig
både av hensyn til fiskehelsen og miljøet. Disse
medlemmer vil også påpeke at dette er noe som har vært kjent
at brønnbåtnæringen har utført helt siden næringen ble en del av
rederiskatteordningen i 1996, og er selvsagt en del av hele transportoppdraget
som næringen har utført for oppdretterne i tråd med de krav som
stilles fra myndighetene, og kan ikke være å anse som stasjonær
virksomhet. Dersom regjeringen nå skal endre praksis som vil medføre
at den norske brønnbåtnæringen ikke lenger skal kunne være en del
av rederiskatteordningen, så vil dette i ytterste konsekvens få
svært store negative konsekvenser dersom næringen vil måtte tilpasse
seg dette. Flertallet av de store brønnbåtrederiene er i dag eid
at utenlandske investorer, og det er dermed ikke slik at dette kun
er en norsk utfordring og skattesak. Dersom en ender opp med at
næringen vil måtte tilpasse seg den nye tilnærmingen skatteetaten
har tatt i saken, uten at lovgiver får behandlet dette på en grundig
og forsvarlig måte, så mener disse medlemmer at
det vil kunne få svært store negative konsekvenser for arbeidsplassene
til norske sjøfolk, veksten i oppdrettsnæringen, verftene langs kysten,
beredskapen, fiskehelsen, biosikkerhet og miljøet.
Disse medlemmer mener
at dersom man skal gjøre slike vesentlige endringer i fortolkningen
av hva som skal være gjeldende for å kunne være innenfor rederiskatteordningen,
så må dette først være gjenstand for en grundig diskusjon i Stortinget
i samband med arbeidet med notifiseringer inn mot ESA. Dette er
et arbeid som uansett skal igangsettes snart, slik statsråd Vedum
redegjorde for i sitt svar til representanten Sivert Bjørnstad i
Stortinget under interpellasjonsdebatten 10. oktober.
Disse medlemmer viser
i den sammenheng til finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiet
har fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stille arbeidet
med endringer innenfor rederiskatteordningen, herunder skatteetatens
strengere fortolkning av hva de mener er å anse som ‘stasjonær virksomhet’
overfor brønnbåtnæringen, i bero. En sak som vil kunne få så store
negative samfunnsmessige konsekvenser må forlegges Stortinget til
behandling i tilknytning til arbeidet med den tiårige prosessen
overfor ESA.»
Disse medlemmer vil
påpeke at ESA har godkjent at brønnbåter er en del av rederiskatteordningen, og
dette må innebære at den praksis som har vært gjeldende, frem til
skatteetaten kom med en ny og klart innstrammende fortolkning, også
gjelder for de tjenester som brønnbåtene hele tiden har utført.
Disse medlemmer mener
mineralnæringen er en fremtidsnæring som har potensial til å bli
svært viktig for Norge, for å dekke det økende behovet for mineraler
som benyttes til teknologiutvikling både i Europa og verden. Disse medlemmer peker på at verdikjedene
til en rekke av de viktigste mineralene er konsentrert til enkeltland
og -områder, og at vi nå ser ut til å gå inn i en periode preget
av mer usikkerhet, ustabilitet, geopolitiske maktkamper og menneskerettighetsbrudd. Disse medlemmer mener derfor at det er store
muligheter for å utvikle en mineralnæring i Norge som kan skape
store verdier og mange arbeidsplasser, og som samtidig vil bidra
til å sikre tilgang på kritiske mineraler. Disse
medlemmer peker på at både i USA og i Europa er tilgang til
kritiske mineraler en politisk prioritet, og det er viktig å gjøre
seg uavhengig av totalitære stater og stater med helt andre lønns-
og arbeidsvilkår for involverte gruvearbeidere eller steder som
tillater barnearbeid.
Disse medlemmer viser
til at maritim næring er blant Norges viktigste, og skaper store
verdier. Disse medlemmer påpeker at
den maritime næringen er en betydelig bidragsyter til at norsk sokkel
er langt fremme ved utvikling av ny teknologi. Disse
medlemmer mener man fra politisk hold må sørge for å styrke Norges
komparative fortrinn innenfor den maritime næringen. Disse medlemmer mener en forutsetning
for videre vekst i næringen er stabile og langsiktige rammebetingelser,
og at vi må tilby rammebetingelser for næringen som er like gode,
eller bedre, som i andre land vi konkurrerer med. Disse
medlemmer mener nettolønnsordningen er det viktigste virkemidlet
for å sørge for tilstrekkelig tilgang på norske kompetente sjøfolk.
Disse medlemmer viser
ellers til partiets alternative statsbudsjett og til disse medlemmers øvrige merknader i denne
innstillingen.
2.3.4 Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti ønsker å understreke at den sårt trengte grønne
omstillingen av norsk næringsliv og industri ikke skjer raskt nok.
Skal man lykkes med omstillingen, må man bruke hele virkemiddelapparatet
som vil føre oss til en grønn og rettferdig omstilling. Her må blant annet
staten gjennom sitt direkte og indirekte eierskap, og som en tilrettelegger
for aktivitet i det norske samfunn, være med på å ta risiko for
de tiltakene som trengs.
Dette medlem vil
peke på at veien til omstilling krever grønne motorer i den norske
økonomien. Statsbudsjettet må bli grønt. Grønne industrier, gamle
som nye, må bygges og grønne markeder skapes. For å få til dette
må staten på en og samme tid begrense økologisk skadelig aktivitet
og være en utsteder av tålmodig og langsiktig kapital for grønne
og rettferdige investeringer. Slik vil vi kunne vri den private
kapitalen, som i dag ikke tilstrekkelig skytes inn i grønne prosjekter
grunnet investorers avkastningskrav, i en mer bærekraftig retning.
Dette medlem mener
at finansieringen av det grønne skiftet går altfor treigt, og at
det fremover må prioriteres i større grad mellom ulike type virkemidler
på lang og kort sikt, og i tidlige og senere faser av prosjekter. Dette medlem peker på at det er mangel
på kapital og finansiering for viktige omstillingsprosjekter i den kapitalintensive
byggefasen av grønne industriprosjekter. Dette
medlem viser videre til at det næringsrettede virkemiddelapparatet
i liten grad er tilpasset dette. Denne bakgrunnen er førende for
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget
om å vri Eksportfinansiering Norge til en grønn industribank gjennom
å opprette en ny ordning for risikolån til grønne industriprosjekter
i Norge. En slik bank vil kunne bistå bærekraftige prosjekter med
gunstige lån- og støttevilkår. Særlig må fokuset ligge på små og
mellomstore bedrifter og oppstartfaseprosjekter, som i dag sliter
med å få tak i lånekapital på lik linje med større selskaper og
etablerte prosjekter. Globalt finnes det omtrent 90 offentlige investeringsbanker
med politiske, fremfor kommersielle, mål. Vår tids største politiske
mål er å sikre en rettferdig, rask og grønn omstilling av industri,
næringsliv og samfunn, det er et sentralt ansvar for staten å bidra
til å nå dette målet med de virkemidlene en har tilgjengelig.
Dette medlem mener
man må stille krav til næringsliv og industri om bærekraft og rettferdighet,
samt legge politikk bak kravene som stilles. Landet må bygges på
ny, slik Norge gjorde da man skapte oljeeventyret. Denne gangen
må det likevel bygges målrettet grønt for å sikre arbeidsplasser
og vår felles velferd i et evighetsperspektiv. Derfor må statlig
eierskap av bedrifter som direkte eier eller investerer i andre
selskaper, brukes til å vri industri og næring i en grønnere og
mer rettferdig retning. Staten må være en aktiv eier som tør å stille
krav om rettferdig og bærekraftig forvaltning.
Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget
om å oppkapitalisere Nysnø Klimainvesteringer og gjøre selskapet
til et større grønt investeringsselskap. I stedet for eksport dominert
av olje og gass bør Norge bidra til utslippskutt og et økologisk
bærekraftig næringsliv gjennom eksport av grønn teknologi. Sosialistisk
Venstrepartis visjon er at Nysnøs oppgave er å investere og bruke
eierskapet aktivt for å oppnå dette formålet.
Dette medlem vil
peke på at det er knyttet høy risiko ved at petroleumsnæringen utgjør
en så stor andel av Norges økonomi. I tillegg til den åpenbare klimarisikoen
det utgjør for verdenssamfunnet, bindes kapital, arbeidskraft og
kapasitet i økonomien opp i en industri som innen kort tid må fases
ut. Det må heller gis plass til grønn næring og industri som vil
sikre anstendig arbeid og bærekraftige samfunn over tid. Tiden er moden
for å frigjøre arbeid og kapital fra norsk olje- og gassutvinning.
Lenge har det vært favorisert en næringspolitikk som bidrar til
forurensning, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva,
med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser og svekket finansiell
stabilitet. Dette må snus.
Omstilling fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten
at insentivene for å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes,
slik at investeringsmidler og kompetanse frigjøres. Dette medlem viser derfor til forslag
i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte
offentlig finansiert forskning på petroleum og statlig finansiert
leting etter olje. I stedet styrker man satsingen på grønn forskning.
Samtidig haster det å ta i bruk den grønne teknologien som allerede
finnes.
Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det
foreslås en omstillingsavgift for norsk sokkel. Forslaget vil bidra
til å redusere klimarisiko og finansiell risiko på sokkelen. Dette medlem viser til at forslaget er
i tråd med Klimaomstillingsutvalgets anbefalinger.
Dette medlem påpeker
at hydrogen vil bli et sentralt drivstoff i fremtiden, spesielt
som erstatning for fossile innsatsfaktorer i skipsfart og industri.
Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i produksjon av hydrogen,
både grønn og blå. For å lykkes med å bygge opp hydrogennæringa
raskt nok, slik at behovene i næringer og transportsektoren møtes,
er det avgjørende at staten bidrar til å bygge ut den infrastrukturen
som trengs. Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti i partiets alternative statsbudsjett har
foreslått å innføre differansekontrakter for produksjon og bruk
av grønt hydrogen til industri og skipsfart med en startbevilgning
på 1 mrd. kroner, med mål om en fullfinansiert ordning på 3 mrd.
kroner innen 2025.
2.3.5 Rødt
Komiteens medlem fra Rødt mener
at arbeidet med å kutte klimagassutslipp, omstilling og å bygge varige
industriarbeidsplasser for framtida ikke går fort nok. På samme
måte som aktiv næringspolitikk sørget for å bygge opp industri da
Norge ble en oljenasjon, må de samme virkemidlene nå brukes for
å hindre at omstillinga bort fra oljealderen blir en omstilling
til arbeidsledighet.
Dette medlem mener
at Norge trenger en aktiv nærings- og industripolitikk, særlig i
møte med utviklingen i EU og USA. Dette medlem viser
til at Europas største forekomst av sjeldne jordartsmineraler er
å finne på Fensfeltet i Nome kommune. Dette
medlem viser til Innst. 74 S (2023–2024), hvor Rødt foreslår
at det opprettes et statlig mineralselskap for å utvikle og drifte forekomsten
på Fensfeltet. Dette medlem viser til
at den norske staten har lang erfaring med å drive gruveprosjekter,
og videre at den svenske staten har drevet gruvene i Kiruna gjennom
LKAB i over 100 år, et mineralprosjekt som går med milliardoverskudd
og fører til store ringvirkninger. Dette medlem er
skuffet over at regjeringspartiene per nå ikke er villige til å
opprette et statlig mineralselskap, men vil likevel vise til at
dette er noe det åpnes for i den nasjonale mineralstrategien.
Dette medlem viser
til at ordninga for sysselsetting av norske sjøfolk er med på å
sikre maritim kompetanse og bidrar til rekruttering av norske sjøfolk. Dette medlem viser til Rødts alternative
statsbudsjett, hvor ordninga foreslås prisjustert. Videre ønsker
Rødt på sikt å utvide ordninga.
Norsk industri er i verdenstoppen for lave utslipp, men
potensialet for omstilling er fortsatt stort. Dette medlem viser
til at mye av teknologien som behøves for framtidig miljøvennlig
industriproduksjon, er under utvikling, og det trengs derfor midler
til å realisere prosjekter som ennå ikke er kommersielt lønnsomme.
Rødt har i partiets alternative statsbudsjett foreslått å styrke Miljøteknologiordninga
og ikke svekke den, som regjeringen har foreslått.
Videre vil Rødt styrke Grønn plattform. Dette medlem viser til partiets alternative
statsbudsjett, hvor det blant annet ble satt av penger til å gjennomføre en
ny utlysning av midler fra Grønn Plattform i 2024, og hvor det videre
ble satt av penger til et program for grønn skipsfart, et program
for å kutte punktutslipp i industrien og et program for sirkulær
gruvedrift og gjenvinning av kritiske mineraler.
Samtidig mener dette medlem at
det er viktig å ta vare på den industrien som allerede eksisterer
i Norge. Dette medlem viser til at prissmitte
på strøm fra Europa setter industribedrifter avhengige av billig
norsk vannkraft i fare. Dette medlem vil
blant annet vise til at REC Solar 22. november 2023 meldte at selskapet
legger ned sine fabrikker og avlyser sine prosjekter i Norge. Videre
vil dette medlem vise til vedtaket truffet
av Fellesforbundet, ett av de største LO-forbundene med 170 000
medlemmer, som på landsmøtet 2023 tok et oppgjør med den markedsbaserte
kraftpolitikken, et tydelig signal om at det trengs å ta kontroll
over krafta for å sikre norsk industri.
2.3.6 Venstre
Medlemen i komiteen frå
Venstre meiner bedriftene er nøkkelen til grøn omstilling
av samfunnet. Næringslivet skal vere drivaren i omstillinga frå
ein norsk økonomi bygd på fossile ressursar, til ein moderne kunnskapsøkonomi
bygd på kompetanse og berekraftig hausting, bruk og foredling av
naturressursar. For å utvikle framtidas næringsliv må det leggast
godt til rette for både å starte og utvikle bedrifter, og det må
vere mogleg å få tilgang på kapital for å få gode idear til å vekse.
Denne medlemen meiner
regjeringa i for stor grad lar næringslivet betale rekninga for
den økonomiske innstramminga som må gjerast, og nye unødvendige valløfte
frå regjeringa. Det rammar særleg bedrifter på veg opp og fram og
bedrifter med stor kapitaltrong og få likvide midlar. Denne medlemen meiner eit føreseieleg
skattenivå er heilt naudsynt for å bygge nye, grøne bedrifter. Denne medlemen meiner spesielt auken i
arbeidsgivaravgift på løn og ytingar over 850 000 kroner er skadeleg
for å bygge framtidas kompetansebedrifter og arbeidsplassar – i
tillegg til å vere sterkt byråkratiserande. Denne
medlemen viser til høyringsinnspel frå både arbeidsgivar-
og arbeidstakarsida som er svært kritiske til den særskatten på
bedrifter som er avhengige av høgt utdanna arbeidskraft og hindrar omstilling
av økonomien.
Denne medlemen syner
også til at det er summen av skatte- og avgiftsendringane, kombinert
med dårlege og til dels manglande forankringsprosessar, som no skaper
frustrasjon i næringslivet og set nødvendige investeringar på vent.
Når fleire skattar blir endra raskt, uføreseieleg og med store satsendringar,
dempar det investeringsviljen i næringslivet. Denne
medlemen meiner særleg skjerpingane i formuesskatten, utbytteskatten
og arbeidsgivaravgifta samla sett har medført ei for høg skattebyrde
for framtidas bedrifter. Denne medlemen syner
til Venstres alternative statsbudsjett, der det blei gjort framlegg
om å fjerne den ekstra arbeidsgivaravgifta og redusere formuesskatten. Denne medlemen meiner også det som eit
strakstiltak bør gjerast endringar i formuesskatten som lettar skattebyrden
for nyoppstarta teknologiselskap med store vekstambisjonar, til
dømes gjennom å sikre likehandsaming av alle immaterielle verdiar
(også teknologi) ved fastsetjinga av formue og ved å tillate berekning
av formuesskatt som eit gjennomsnitt over siste tre år. Venstre
vil kome nærare tilbake til dette i samband med skatte- og avgiftsproposisjonen.
Denne medlemen meiner
i tillegg at fleire tilsette bør få høve til å ta del i verdiskapinga
i bedrifta dei jobbar i, og syner til partiet sitt alternative statsbudsjett, der
det ligg inne å gjeninnføre ordninga med skattefri fordel ved tilsette
sitt kjøp av aksjar i eiga bedrift. Det spreier makt og kapital
og bygger bedrifter med lokalt eigarskap. Summen av skatteendringane
i partiet sitt alternative statsbudsjett vil gjere at næringslivet
er betre rusta for å ta Noreg framover.
Denne medlemen syner
også til at god næringspolitikk for vekst og omstillingsevne i økonomien
ikkje er avgrensa til arbeidet i næringskomiteen. Denne medlemen syner
til at partiets alternative statsbudsjett for 2024 også inneheld
ei kraftig satsing på utdanning og forsking, digitalisering av offentleg
sektor og eit grønt og rettferdig skattesystem, som i sum gir næringslivet
langt betre føresetnader for å skape verdiar og arbeidsplassar i
dei krevjande åra som kjem.
Denne medlemen legg
særleg vekt på at det er viktig å halde fram satsinga på digitalisering,
både for å gjere det enklare for bedrifter å rapportere inn til
det offentlege og å styrke stat og kommunar sin digitale kompetanse
og støtteapparatet deira. Denne medlemen meiner
desse grepa vil betre den digitale infrastrukturen i samfunnet og
bidra til eit effektivt og digitalt byråkrati som både speler på
lag med utviklinga av eksisterande bedrifter og skaper grobotn for
fleire nye bedrifter.
Denne medlemen ser
med uro på regjeringa sine signal om ein svært aktiv såkalla statleg
næringspolitikk, samtidig som rammevilkåra blir forverra for bedrifter
og bransjar som ikkje er særskilt blinka ut av Arbeidarpartiet og
Senterpartiet som nokon ein vil gå aktivt inn og støtte. Denne medlemen meiner sjølvsagt at staten
skal spele ei aktiv rolle i å legge til rette for framtidas næringsliv
gjennom gode støtteordningar for umoden teknologi, klimavenlege
løysingar og investeringar i forsking og utvikling, men understrekar
samtidig at næringspolitikken først og fremst må gi rom for bedrifter
som ikkje mottar særskilt statleg støtte, legge til rette for rettferdig
konkurranse i ein marknad og sikre at nytenking og innovasjon ikkje
blir svekte av politisk påverknad frå eksisterande store næringar
og bedrifter med gode politiske kontaktar.
Denne medlemen er
også bekymra for at vyane og ambisjonane til regjeringa om ein aktiv
næringspolitikk har skapt falske forventningar i delar av næringslivet
om kor aktiv staten skal vera i å finansiera og direkte støtte omlegginga
til ein grøn økonomi. Denne medlemen meiner
staten skal spela ei rolle i å hjelpa til med risikoavlasting og
kompensera for marknadssvikt, men at kapitalen som skal til for
å finansiera bedriftene til framdrifta, hovudsakleg må vera private
pengar.
Denne medlemen merkar
seg at regjeringa vil vri verkemiddelapparatet i grøn retning, og
ser det som positivt. Denne medlemen vil
likevel understreke at ein då må sikre at ikkje dei tenesteytande
næringane «fell mellom to stolar» i denne omlegginga. I den nye grøne
økonomien er ein avhengig av sterke og mangfaldige tenesteytande
næringar og at desse næringane får høve til å utvikle seg og får
like god oppbakking frå det offentlege verkemiddelapparatet som
tradisjonell «grøn industri». Mange av desse tenesteytande næringane
har også eit stort eksportpotensial, slik som f.eks. IKT-næringane,
helsenæringa og dei kreative næringane. Denne
medlemen føreset at desse næringane ikkje blir nedprioriterte
i den omlegginga av verkemiddelapparatet i grøn retning som regjeringa
no varslar.
Denne medlemen syner
til at det i Venstres alternative statsbudsjett blir gjort framlegg
om ei rekke styrkingar innanfor forsking, teknologi og det klimavenlege
verkemiddelapparatet. Kapitaltilgangen for grøne vekstbedrifter
blir styrkt kraftig ved at ein rustar opp Miljøteknologiordninga,
Grøn plattform og held oppe StartOff-ordninga. I tillegg foreslår
Venstre ei betydeleg styrking av næringsretta forskinga utanom petroleumssektoren,
og å halde på dei regionale forskingsfonda. For Venstre skal det
statlege verkemiddelapparatet bidra til grøn vekst og omstillingsevne
i heile breidda av norsk næringsliv. Slik kuttar ein utslepp og
skaper verdiar på same tid.
2.3.7 Miljøpartiet De Grønne
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Miljøpartiet
De Grønne vil føre en næringspolitikk som gir jobber, lønnsomhet,
velferd og rettferd uten å ødelegge livsgrunnlaget. Den største
utfordringen for norsk næringsliv er at investeringene i olja de
siste årene har vært 5–7 ganger større enn i fastlandsindustrien.
Så lenge kapital og kompetanse suges inn i petroleumssektoren, kan
annet norsk næringsliv vanskelig bli konkurransedyktig. Både natur-
og klimakrisen og endringer i markedet krever at hoder, hender og
penger flyttes fra petroleumsnæringene og over i de mange bærekraftige fremtidsnæringene.
Snuoperasjonen som Miljøpartiet De Grønne vil gjennomføre,
kan ikke gjøres bare ved å gjøre justeringer på rammeområde 9. Omstillingen
vil kreve betydelige endringer i skatte- og avgiftspolitikk, forskningspolitikk,
utdanningspolitikk, fiskeripolitikk, energipolitikk og landbrukspolitikk
og på en rekke andre områder.
Dette medlem viser
til at regjeringens næringsrettede virkemiddelapparat i hovedsak
består av subsidieordninger, lån og lånegarantier. Det blir stadig
mer åpenbart at dette ikke er tilstrekkelig til å gjøre norsk industri
konkurransedyktig. Spesielt USAs støtteregime IRA er en utfordring.
Freyr satser tungt på batteriproduksjon i USA og legger den norske
satsingen på is. Yara slår fast at det hadde vært mer lønnsomt å
satse på utslippsfri ammoniakkproduksjon i USA enn i Norge med dagens
rammevilkår. Den norske solindustrien står på randen av konkurs.
Det er stor fare for at Norges havvindsatsing blir akterutseilt
av land med bedre rammevilkår.
Dette medlem har
merket seg at Norge har en annen suksessoppskrift for næringsutvikling
som mange misunner oss. Oppbyggingen av oljesektoren med stor statlig
involvering har gitt oss en oljeformue som kommer oss og fremtidens
generasjoner til gode. Staten har, gjennom SDØE (Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten utenfor Equinor)
og selskapet Petoro, tatt opp mot 30 pst. eierandel i utbygginger
på norsk sokkel. Staten tar en stor del av risikoen ved utbygging
av felt som det er usikkert om blir lønnsomme, mens fellesskapet
får avkastning fra vellykkede prosjekter.
Dette medlem mener
dette prinsippet bør flyttes over til næringer Norge skal leve av
etter olja. Miljøpartiet De Grønne har lagt frem et forslag som
behandles av Stortinget høsten 2023 (jf. Innst. 77 S (2023–2024)
og Dokument 8:245 S (2022–2023)), hvor det foreslås å etablere et
investeringsfond etter modell av SDØE og Petoro, med arbeidstittel
Statens Direkte Grønne Eierskap (SDGE). Fondet vil få i oppdrag
å gå inn i grønne selskaper med opptil 30 pst. av egenkapitalen.
Aktuelle bransjer kan være solindustri, batteriindustri, biogass, havvind,
muliggjørende teknologier og kanskje noen former for landbasert
gruvedrift. Dette medlem foreslår å
innlemme Nysnø og Investinor i SDGE, og foreslår derfor å redusere
bevilgninger og kapitaltilførsel til disse.
Dette medlem vil
trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer
under rammeområde 9:
-
Vri virkemiddelapparatet
vekk fra olje og over på nye næringer, blant annet ved å redusere
bevilgningene til petroleumsaktiviteter under Innovasjon Norge.
-
Styrke Sivas testfasiliteter og inkubasjonsprogram.
-
Styrke klyngeprogrammet under Innovasjon Norge.
-
Etablere et sanntids aksjonærregister,
slik både Norges Presseforbund, Norges Journalistlag og Næringskomiteen
har etterlyst.
Dette medlem viser
for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres
for helheten i Miljøpartiet De Grønnes næringspolitikk.
2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes
primærforslag under rammeområde 9 presentert.
Tabellen viser regjeringens
budsjettforslag i Prop. 1 S (2023–2024), Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde
9 og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med
avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til
regjeringens forslag i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2
|
A, Sp og SV
|
H
|
FrP
|
SV
|
R
|
V
|
MDG
|
Utgifter
(i tusen kroner)
|
900
|
|
Nærings- og fiskeridepartementet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
71 855
|
71 855(0)
|
71 855(0)
|
76 855(+5 000)
|
71 855(0)
|
71 855(0)
|
71 855(0)
|
71 855(0)
|
|
75
|
Tilskudd
til særskilte prosjekter
|
20 534
|
20 534(0)
|
20 534(0)
|
20 534(0)
|
22 534(+2 000)
|
22 034(+1 500)
|
20 534(0)
|
20 534(0)
|
|
77
|
Tilskudd
til tiltak for økt sjømatkonsum
|
3 298
|
3 298(0)
|
3 298(0)
|
3 298(0)
|
3 298(0)
|
3 798(+500)
|
3 298(0)
|
3 298(0)
|
|
86
|
Differansekontrakt
for grønn hydrogen
|
0
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
1 000 000(+1 000 000)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
904
|
|
Brønnøysundregistrene
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
508 000
|
508 000(0)
|
508 000(0)
|
516 100(+8 100)
|
508 000(0)
|
508 000(0)
|
508 000(0)
|
508 000(0)
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
77 700
|
77 700(0)
|
77 700(0)
|
77 700(0)
|
77 700(0)
|
97 700(+20 000)
|
77 700(0)
|
77 700(0)
|
905
|
|
Norges geologiske undersøkelse
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
223 400
|
223 400(0)
|
223 400(0)
|
243 400(+20 000)
|
218 400(-5 000)
|
223 400(0)
|
223 400(0)
|
223 400(0)
|
906
|
|
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren
for Svalbard
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
70 200
|
70 200(0)
|
90 200(+20 000)
|
80 200(+10 000)
|
65 200(-5 000)
|
70 200(0)
|
70 200(0)
|
70 200(0)
|
909
|
|
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
73
|
Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk
|
2 410 000
|
2 410 000(0)
|
2 237 000(-173 000)
|
3 037 000(+627 000)
|
2 410 000(0)
|
2 523 000(+113 000)
|
2 183 000(-227 000)
|
2 410 000(0)
|
911
|
|
Konkurransetilsynet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
136 600
|
136 600(0)
|
136 600(0)
|
136 600(0)
|
136 600(0)
|
136 600(0)
|
136 600(0)
|
141 600(+5 000)
|
915
|
|
Regelrådet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
12 000
|
12 000(0)
|
12 000(0)
|
12 000(0)
|
0(-12 000)
|
4 000(-8 000)
|
12 000(0)
|
12 000(0)
|
940
|
|
Internasjonaliseringstiltak
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Eksportfremmetiltak
|
94 700
|
94 700(0)
|
94 700(0)
|
-10 000(-104 700)
|
94 700(0)
|
94 700(0)
|
94 700(0)
|
94 700(0)
|
952
|
|
Investinor AS
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
50
|
Risikokapital
|
52 500
|
52 500(0)
|
52 500(0)
|
52 500(0)
|
0(-52 500)
|
52 500(0)
|
52 500(0)
|
0(-52 500)
|
|
70
|
Forvaltningskostnader for
særskilte oppdrag
|
8 159
|
8 159(0)
|
8 159(0)
|
8 159(0)
|
0(-8 159)
|
8 159(0)
|
8 159(0)
|
13 159(+5 000)
|
2421
|
|
Innovasjon Norge
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
50
|
Tilskudd
til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger
|
1 105 800
|
1 105 800(0)
|
1 005 800(-100 000)
|
940 800(-165 000)
|
992 800(-113 000)
|
1 105 800(0)
|
1 105 800(0)
|
1 052 003(-53 797)
|
|
71
|
Innovative
næringsmiljøer
|
126 320
|
126 320(0)
|
126 320(0)
|
126 320(0)
|
120 320(-6 000)
|
126 320(0)
|
126 320(0)
|
148 320(+22 000)
|
|
74
|
Reiseliv,
profilering og kompetanse
|
574 429
|
574 429(0)
|
574 429(0)
|
564 429(-10 000)
|
180 429(-394 000)
|
528 329(-46 100)
|
574 429(0)
|
574 183(-246)
|
|
75
|
Grønn
plattform
|
245 795
|
245 795(0)
|
345 795(+100 000)
|
245 795(0)
|
245 795(0)
|
452 295(+206 500)
|
345 795(+100 000)
|
230 842(-14 953)
|
|
76
|
Miljøteknologi
|
415 900
|
415 900(0)
|
415 900(0)
|
415 900(0)
|
415 900(0)
|
490 900(+75 000)
|
530 900(+115 000)
|
414 375(-1 525)
|
2426
|
|
Siva SF
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Tilskudd
|
48 063
|
48 063(0)
|
48 063(0)
|
45 660(-2 403)
|
48 063(0)
|
48 063(0)
|
48 063(0)
|
68 063(+20 000)
|
|
71
|
Tilskudd
til testfasiliteter
|
214 342
|
214 342(0)
|
244 342(+30 000)
|
214 342(0)
|
214 342(0)
|
214 342(0)
|
252 342(+38 000)
|
272 342(+58 000)
|
2460
|
|
Eksportfinansiering Norge
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
24
|
Driftsresultat:
|
102 500
|
102 500(0)
|
102 500(0)
|
102 500(0)
|
102 500(0)
|
102 500(0)
|
102 500(0)
|
97 500(-5 000)
|
|
|
2
Driftsutgifter
|
312 000
|
312 000(0)
|
312 000(0)
|
312 000(0)
|
312 000(0)
|
312 000(0)
|
312 000(0)
|
307 000(-5 000)
|
|
58
|
Grønn industrifinansiering
|
0
|
1 750 000(+1 750 000)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
|
|
Sum utgifter
|
12 811 971
|
14 561 971(+1 750 000)
|
12 688 971(-123 000)
|
13 199 968(+387 997)
|
13 218 312(+406 341)
|
13 174 371(+362 400)
|
12 837 971(+26 000)
|
12 793 950(-18 021)
|
Inntekter
(i tusen kroner)
|
5460
|
|
Eksportfinansiering Norge
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
52
|
Tilbakeføring
fra alminnelig garantiordning
|
0
|
0 (0)
|
9 000 000(+9 000 000)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
|
52
|
Tilbakeføring
fra Eksfin av tidligere bevilget tapsavsetning
|
0
|
9 000 000(+9 000 000)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
|
72
|
Tilbakeføring av garanti fra
Eksportfinansiering Norge
|
0
|
0(0)
|
0(0)
|
9 000 000(+9 000 000)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
|
|
Sum inntekter
|
2 740 978
|
11 740 978(+9 000 000)
|
11 740 978(+9 000 000)
|
11 740 978(+9 000 000)
|
2 740 978(0)
|
2 740 978(0)
|
2 740 978(0)
|
2 740 978(0)
|
|
|
Sum netto
|
10 070 993
|
2 820 993(-7 250 000)
|
947 993(-9 123 000)
|
1 458 990(-8 612 003)
|
10 477 334(+406 341)
|
10 433 393(+362 400)
|
10 096 993(+26 000)
|
10 052 972(-18 021)
|
2.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 9
Komiteen viser til
behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) 4. desember 2023. Det vises
videre til partienes merknader i denne innstillingen.
2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet
Komiteen viser til
at departementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser
for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift
av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk,
eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og
innovasjon.
Komiteen viser til
at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig
samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer,
og at departementet arbeider mot følgende hovedmål:
-
1. effektiv bruk av
samfunnets ressurser
-
2. økt innovasjon og omstillingsevne
-
3. bedrifter som lykkes i internasjonale
markeder.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at posten skal dekke lønns- og pensjonsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift,
husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre
investeringer. Av bevilgningen dekkes også nødvendige utgifter knyttet
til forsyningsberedskap.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og
prosjekter som er viktige for Nærings- og fiskeridepartementets
arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse
til å utføre selv. Dette omfatter bl.a. større utredningsutvalg,
evalueringer og prosjekter initiert av departementet.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteen mener
utvikling av næringslivet på Svalbard er svært viktig for å sikre
fortsatt norsk bosetning.
Komiteen mener norsk
aktivitet og sysselsetting på Svalbard er viktig, både for befolkningen
og av geopolitiske årsaker.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Longyearbyen lokalstyre har hatt ønske om å etablere et næringsfond
for å styrke nærings- og reiseliv på Longyearbyen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått å sette av et tilskudd på 2 mill. kroner til et
næringsfond på Longyearbyen.
Disse medlemmer viser
til at det tidligere har vært en gratis rådgivningstjeneste for
konkurstruede bedrifter, gjennom et samarbeid mellom SMB Norge og Stiftelsen
Rettferd. Disse medlemmer mener det
er uheldig at regjeringen ikke valgte å videreføre ordningen i statsbudsjettet
for 2022, og etterspørselen etter en slik tjeneste er fremdeles
høy i dag, særlig med tanke på den utfordrende økonomiske situasjonen
med høy prisvekst og høye renter. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der ble foreslått
å sette av 3 mill. kroner til å gjenopprette rådgivningstjenesten.
Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at posten finansierer utredninger og prosjektledelse i Nærings-
og fiskeridepartementet knyttet til oppryddingen etter Institutt
for energiteknikk (IFE) sin nukleære aktivitet på Kjeller og i Halden og
håndtering av norsk radioaktivt avfall.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at posten benyttes til Brønnøysundregistrenes arbeid med å forvalte
og drifte kompensasjonsordninger for næringslivet som ble utviklet
for å støtte virksomheter som ble økonomisk rammet av koronatiltak. Komiteen viser til at dette også omfatter
ordningen for støtte til faste, uunngåelige utgifter og ordningen
for støtte til innreisekarantene.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at staten ved Nærings- og fiskeridepartementet i dag eier 98,75
pst. av all grunn på Svalbard. Fra 1. april 2020 forvalter departementet
all statlig eid grunn på Svalbard direkte, og det er opprettet tre stillinger
med fast tilholdssted i Longyearbyen. Komiteen viser
til at lokalkontoret på Svalbard skal ivareta departementets rolle
som grunneier på Svalbard. Det inkluderer forvaltning og oppfølging
av leieforhold med eksterne aktører som benytter statens grunn på Svalbard
til bl.a. boliger, infrastruktur og kontor- og forretninger.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 27 Etablering av støtteregister
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at posten skal benyttes til etablering av et støtteregister, for
støtte tildelt etter ulike EØS-rettslig grunnlag. Komiteen viser
videre til at det er Brønnøysundregisteret som er gitt i oppdrag
å etablere registeret.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at oppryddingsarbeidet etter SNSKs kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell
er delt opp i tre faser (Lunckefjell fase 1, Svea fase 2A og Svea
fase 2B). Oppryddingen i Lunckefjell (fase 1) er ferdig. For Svea fase
2A startet oppryddingen våren 2020 og ble ferdigstilt høsten 2021.
Svea fase 2B startet opp våren 2021 og er planlagt ferdigstilt høsten
2023.
Komiteen viser til
at SNSK har utarbeidet en revidert prognose for prosjektet hvor
det framgår at totalkostnaden for prosjektet nå er beregnet til
1,6 mrd. kroner, mot opprinnelige 2,5 mrd. kroner.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 51 Tilskudd til Senter for hav og Arktis
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og
kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk
nærings- og fiskeripolitikk.
Komiteen viser til
at formålet med det statlige tilskuddet til internasjonale organisasjoner
er å:
-
Bidra til at berørte
næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om
og kan dra nytte av gjeldende internasjonale ramme- og konkurransevilkår
på de respektive områdene.
-
Sikre at norske interesser blir ivaretatt
på de aktuelle områdene.
-
Medvirke til at norske myndigheter, organisasjoner og
næringer/virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av
internasjonale lover og regelverk, konvensjoner og retningslinjer.
Komiteen viser
til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 71 Miljøtiltak Raufoss
Komiteens merknader
Komiteen merker
seg at formålet med bevilgningen er å oppfylle statens garantiforpliktelser
for historisk forurensning ved Raufoss Industripark i Innlandet, jf.
Innst. S. nr. 147 og St.prp. nr. 40 (2003–2004).
Komiteen registrerer
at det foreslås en bevilgning på 2,6 mill. kroner i 2024. Videre
foreslås det en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor
garantirammen på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.
Komiteen merker
seg at dersom fullmakten benyttes, vil forslag til endret bevilgning
bli fremmet i endringsproposisjon for 2023.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 72 Tilskudd til skipsfartsberedskap
Komiteens merknader
Komiteen merker
seg at det er etablert et samarbeid hjemlet i avtale om at Norges
Rederiforbund gjennom sin beredskapsavdeling planlegger og gjennomfører
tiltak innenfor skipsfartsberedskap.
Komiteen viser til
at tilskuddet skal dekke dette arbeidet, som bl.a. omfatter å skaffe
til veie relevant skipskapasitet, forebygge og håndtere trusler
mot sikker skipsfart.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 73 Tilskudd til entreprenørskapsfremmende aktiviteter
for ungdom
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at tilskuddet har som formål å stimulere til entreprenørskapsfremmende
tiltak for ungdom (16–19 år) som skaper interesse for framtidig entreprenørskap.
Komiteen viser til
at det i skoleåret 2022–2023 var registrert 12 586 elever i aktiviteten
ungdomsbedrift, mot 11 439 elever i skoleåret 2021–2022.
Komiteen merker
seg at tilskuddet i 2024 foreslås tildelt gjennom en søknadsbasert
tilskuddsordning.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Visit
Svalbard AS er å støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten
på øygruppen bidrar til å nå hovedmålene i svalbardpolitikken, spesielt
målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur og målet om
å opprettholde norske samfunn på øygruppen.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen merker
seg at formålet med posten er å kunne gi tilskudd til tiltak som
er vesentlige i departementets arbeid med nærings- og fiskeripolitikken.
Målgruppen er organisasjoner, virksomheter og forskningsmiljøer.
Komiteen merker
seg at det foreslås en bevilgning på 20,5 mill. kroner. Dette er
en endring, hvor det tidligere har vært foreslått øremerkinger i
Prop. 1 S av tilskudd til flere formål, herunder til flere ikke-statlige navngitte
norske mottakere. Det sistnevnte innebærer et unntak fra det statlige
økonomiregelverket.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at likestillingsarbeid er viktig for å
styrke allsidig rekruttering til fiskeryrket. Dette
medlem viser til at tilskuddsordningen for likestillingstiltak
i fiskerinæringa har vært svært populær, og at det er rom for flere
gode prosjekter gitt tilstrekkelig finansiering.
Dette medlem viser
til partiets alternative statsbudsjett, hvor tilskudd for likestillingstiltak
i fiskerinæringa bli styrket med 1,5 mill. kroner sammenliknet med
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at kjøtt fra sjøpattedyr,
som vågehval, er sunt og klimavennlig kjøtt som vi burde spise mer
av i Norge. Videre vil disse medlemmer vise
til at hvalfangst i Norge skaper etterlengtet aktivitet på fiskemottak
utenfor skreisesongen, og det er et stort potensial for å produsere
enda mer klimavennlig, vilthøstet kjøtt til norske forbrukere gjennom
hvalfangst hvis bestanden forvaltes på en bærekraftig og fornuftig måte.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at næringsorganisasjoner som f.eks. Norges
Småkvalfangerlag har i en årrekke fremsatt krav overfor Nærings-
og fiskeridepartementet om at markedsføring av produkter av hval
må legges til Norges sjømatråd. Norges sjømatråd arbeider med og
sitter på kompetanse innenfor en rekke ulike områder, som f.eks.
markedsføring, markedsinformasjon og markedsadgang. Gjennom å åpne for
å inkludere sjøpattedyr i sjømatrådets mandat kunne hvalfangstnæringa
fått tilgang både til eksportstøtte, og også nasjonale kampanjer
som Godfisk for å styrke hvalens posisjon på hjemmemarkedet.
Videre vil dette medlem vise
til at hvalfangstnæringen i 2022 eksporterte for 27,7 mill. kroner.
Gjennom en innkreving av 0,75 pst. markedsavgift på hvalprodukter
ville dette ført til en inntekt til Norges sjømatråd på 207 750
kroner til å bruke på markedsføring av hvalprodukter. Dette er i
og for seg beskjedne summer, men dette medlem viser
til at det er mer enn dobbelt så mye som eksportverdien av norske
makroalger, som i Prop. 47 L (2022–2023) ble vedtatt inkludert i
fiskeeksportloven av Stortinget.
Dette medlem viser
til at vågehvalbestanden er i stor vekst, og bestanden er betegnet
som livskraftig, og ifølge Norsk Polarinstitutt er kvotene for fangst
av vågehval langt lavere enn noe nivå som ville truet bestandens
bærekraft. I 2022 ble det fanget 581 vågehval av totalkvoten på
917. En vesentlig grunn til at ikke kvotene fylles, er lav etterspørsel
på det norske markedet.
Videre vil dette medlem vise
til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 500 000
kroner under posten for å øke konsum av sjøpattedyr. Dette medlem viser til at ordninga etter
at den ble innført, ville vært selvfinansierende gjennom markedsavgift
til sjømatrådet.
Post 76 Tilskudd til Standard Norge
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon
for standardisering. Standard Norge utvikler standarder til nytte
for samfunnet, den enkelte virksomhet og den alminnelige borger.
Komiteen merker
seg at det er fastsatt følgende mål for tilskuddet til Standard
Norge:
-
1. Standard Norges
arbeid skal føre til en best mulig infrastruktur for standardiseringsarbeid
som gjør at norske aktører deltar.
-
2. Standard Norges arbeid skal føre til
at internasjonale standarder med betydning for norske virksomheter
i størst mulig grad er utviklet i samsvar med innspill fra norske
aktører.
-
3. Standard Norges arbeid skal føre til
at næringslivet og offentlige myndigheter har kunnskap og kompetanse
om standarder og deres betydning, og at relevante fagmiljøer deltar
aktivt i standardiseringsarbeidet.
Komiteen viser
til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 77 Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at posten har som formål å stimulere til økt sjømatkonsum hos den
norske befolkning, i tråd med helsemyndighetenes kostråd.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 81 Tilskudd til Leverandørutviklingsprogrammet
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) er et privat
program underlagt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). NHO, KS, DFØ,
Innovasjon Norge og Forskningsrådet er programansvarlige, mens NHO
har prosjektlederansvaret gjennom et sekretariat.
Komiteen viser til
at målet med departementets tilskudd er utvikling av små og mellomstore
bedrifter ved at flere offentlige virksomheter i stat og kommune gjennomfører
innovative anskaffelser.
Komiteen merker
seg at tilskuddet skal bidra til at flere små og mellomstore offentlige
virksomheter og kommuner gjennomfører innovative anskaffelser og dermed
bidrar til flere bedrifter og arbeidsplasser i næringslivet. Aktiviteten
skal rettes mot små og mellomstore virksomheter.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteen viser til
behovet for bedre offentlige innkjøp for å utløse mer innovasjon
i offentlig sektor og legge til rette for at også små og mellomstore
bedrifter kan delta i offentlige anbudsprosesser. Komiteen mener
de offentlige innkjøperne bør ta i bruk mulighetene for å gjennomføre
innovative anskaffelser, og øke innovasjonsgraden i ordinære anskaffelser.
Det er også et stort potensial for å koble oppstartsselskaper og
offentlig sektor.
2.4.2 Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet
Post 1 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til
ordinære driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 3 Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på
Svalbard
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.3 Kap. 902 Justervesenet
Komiteen viser til
at Justervesenet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være
nasjonal måleteknisk myndighet. Etaten skal sikre nasjonal og internasjonal tillit
til norske målinger og måleresultater ved å forvalte regelverket
for måleteknikk og føre nødvendig tilsyn med at bestemmelsene fastsatt
i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid etterleves.
Videre forvalter etaten de nasjonale målenormalene og referansene,
driver forskning og utvikling og gir råd og yter bistand innenfor
måleteknikk i næringslivet og for offentlige myndigheter.
Komiteen merker
seg at det er fastsatt følgende mål for Justervesenet:
-
Justervesenets tilsynsarbeid
skal føre til at aktører som er omfattet av gjeldende regelverk,
har måleresultater som er nøyaktige og innenfor tillatt feilmargin.
-
Justervesenets forskningsvirksomhet og
utvikling av nasjonale normaler skal, innenfor tilgjengelige økonomiske
rammer, gi relevant kunnskap som overføres til og benyttes av næringslivet.
-
Justervesenets måletekniske tjenester skal
føre til at målinger utført i næringslivet, forskningsinstitusjoner
og forvaltningen, er sporbare og nøyaktige og innenfor tillatt feilmargin,
både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
-
Justervesenets arbeid skal føre til en
utvikling og forvaltning av regelverk på måleteknikkområdet som
dekker relevante endringer i sektorregelverk og øvrige relevante
samfunnsendringer.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.4 Kap. 3902 Justervesenet
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 3 Inntekter fra salg av tjenester
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.5 Kap. 903 Norsk akkreditering
Komiteen viser til
at Norsk akkreditering er det nasjonale akkrediteringsorganet i
Norge og det øverste kvalitetssikringsnivå av varer og tjenester.
Norsk akkreditering skal se til at de som utfører samsvarsvurderinger
(de som kontrollerer at spesifiserte krav knyttet til et produkt,
en prosess, et system, en person eller et organ er oppfylt), er
skikket til sitt virke. Det bidrar til trygge varer og tjenester,
som forbrukerne kan ha tillit til. Akkreditering kan også lede til
høyere kvalitet på og effektivisering av offentlige oppgaver.
Komiteen merker
seg at regjeringen foreslår at Norsk akkreditering i 2024 skal prioritere
behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende frister og
delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.6 Kap. 3903 Norsk akkreditering
Post 1 Gebyrinntekter og andre inntekter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.7 Kap. 904 Brønnøysundregistrene
Komiteen viser til
at Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom
å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte
registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet,
frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor. Brønnøysundregistrene
utførte 412 årsverk i 2022. Dette er en økning på fem årsverk sammenlignet
med 2020. Antall ansatte er likevel redusert i henhold til Brønnøysundregistrenes
forpliktende plan for omstilling.
Komiteen merker
seg at det fra 2023 er følgende mål for etaten;
-
1. Brønnøysundregistrenes
registervirksomhet skal føre til at registrerte data i størst mulig
grad og til enhver tid er sikre og korrekte.
-
2. Brønnøysundregistrenes virksomhet skal
føre til en økt digital registerforvaltning, og løsninger som gir økt
digital samhandling med og mellom ulike aktører i samfunnet.
Komiteen merker
seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for Brønnøysundregistrene
for 2024.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Brønnøysundregistrene
i dag har åpningstid på telefon for publikum på hverdager mellom kl.
09 og 12. Disse medlemmer påpeker at
Fremskrittspartiet mener byråkratiet ikke skal stå i veien for folk
og bedrifter, og at dagens telefontid er for kort. Disse
medlemmer viser derfor til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått å sette av 8,1 mill. kroner for å utvide telefontiden
til å gjelde kl. 09–15.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til anmodningsvedtak
nr. 602, 2015, om å opprette et rettighetshaverregister i Brønnøysundregistrene. Disse medlemmer viser til at et rettighetshaverregister vil
gjøre det vanskeligere å skjule hvem som reelt sett har kontroll
over og eierskap i en virksomhet, og dermed være et sentralt verktøy
i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Disse
medlemmer viser til at en slik database vil gi økt gjennomsiktighet
i forretningsverdenen, og være en viktig mekanisme for å bekjempe
økonomisk kriminalitet. Det vil gi myndighetene og mediene nødvendig
informasjon for å holde bedrifter og individer ansvarlige for deres
økonomiske aktiviteter.
Videre vil disse medlemmer vise
til anmodningsvedtak nr. 496 (2013–2014), hvor det vedtas å opprette
et digitalt aksjonærregister. Et slikt aksjonærregister vil gi offentligheten
muligheten til å ha oversikt over og kunnskap om makt og eierforhold
i norsk økonomi i dag. Et slikt åpent sanntids aksjeregister vil
gjøre det lettere å avsløre og bekjempe kameraderi, maktmisbruk og
korrupsjon, og kan være viktig i arbeidet med å styrke tilliten
til det norske politiske systemet. Disse medlemmer viser
til at et slikt register har vært etterspurt i en årrekke av både
Norsk Journalistlag og Tax Justice Norge i høringsinnspill til næringskomiteen.
Videre vil disse medlemmer vise
til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) presiserer
at oppfølging av anmodningsvedtaket fra 2014 «ikke kan utkvitteres,
og påpeker at tidsbruken er uheldig».
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett 2024,
hvor det ble foreslått å styrke posten med 20 mill. kroner for å
ferdigstille register for reelt eierskap, og i igangsette arbeidet
med et sanntids aksjonærregister i Brønnøysundregistrene.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen prioritere
bevilgningen på kap. 904 post 45 til etablering av et sanntids aksjeeierregister
i tråd med anmodningsvedtak nr. 496, av 16. juni 2014.»
2.4.8 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 2 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.9 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Komiteen viser til
at Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til økt verdiskaping
gjennom å framskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske
ressurser på land og i havområder. NGU skal dekke samfunnets behov
for geologisk basiskunnskap, bl.a. for næringsutvikling.
Komiteen merker
seg regjeringens foreslåtte justering i NGUs hovedmål: NGUs virksomhet
skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt
på en måte som gir kartdata av best mulig oppløsning, kvalitet og
bruksverdi innenfor gjeldende budsjettrammer.
Komiteen merker
seg gjeldende hovedmål for NGU:
-
NGUs virksomhet skal
føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på
en måte som gir kartdata av best mulig kvalitet og bruksverdi innenfor
gjeldende budsjettrammer.
-
Geologisk kunnskap som NGU besitter, skal
være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk innenfor næringsutvikling,
samferdsel, samfunnssikkerhet, miljøspørsmål og areal- og naturforvaltning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge har
store forekomster av etterspurte mineraler slik som titan, kobber,
sink, fosfat og sjeldne jordartsmetaller. Mange av disse mineralene er
essensielle i «det grønne skiftet». Flertallet viser
til en rapport «NGU TEMA nr. 1: Mineraler for det grønne skiftet»
(først utgitt 2016) fra NGU, som indikerer at det ligger mineraler
til en verdi av minst 2 500 mrd. kroner i den norske berggrunnen.
Videre bearbeiding av mineralene vil øke verdien til hele 8 000
mrd. kroner, ifølge rapporten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
videre til EUs Critical Raw Materials Act (CRMA), som skal vedtas
senere i år.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at det finnes store
mineralverdier i norsk berggrunn. En rapport fra NGU gjennomført
i 2016 kunne vise at Norge har mineralressurser til en anslått verdi
av 2 500 mrd. kroner, hvor verdien ved henting og utvinning er på
om lag 8 000 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
mineralnæringen er en fremtidsrettet næring med høyt potensial, særlig
med tanke på behovet for mineraler i moderne teknologi.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er behov for satsing og utvikling
i mineralnæringen, og viser derfor til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått å sette av 20 mill. kroner til kartlegging
av norsk berggrunn.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at for å sikre en fortsatt god drift av de fire geoparkene
foreslås det 1 mill. kroner til hver park, til sammen 4 mill. kroner.
2.4.10 Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.11 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)
Komiteen viser til
at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
(DMF) har en viktig jobb for å sikre moderne, forsvarlig, framtidsrettet og
bærekraftig mineralforvaltning i Norge.
Komiteen viser til
at DMF også skal bidra til at Svalbards geologiske ressurser forvaltes
og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet. Etaten er et statlig
forvaltningsorgan lokalisert i Trondheim og på Svalbard. Virksomheten
utførte 48,5 årsverk i 2022.
Komiteen merker
seg at det er fastsatt følgende mål i DMFs målstruktur:
-
DMF skal til enhver
tid sørge for en mest mulig bærekraftig forvaltning av Norges mineralressurser basert
på helhetlige samfunnsøkonomiske vurderinger.
-
DMFs virksomhet skal føre til en lønnsom
og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler.
-
DMFs virksomhet skal føre til en forsvarlig
sikring av tidligere mineralvirksomhet og så langt som mulig redusere
miljøkonsekvenser på hjemfalte gruveeiendommer underlagt Nærings-
og fiskeridepartementet innenfor gjeldende budsjettrammer.
-
DMF skal sørge for at Svalbards geologiske
ressurser i størst mulig grad forvaltes og utnyttes helhetlig i tråd
med svalbardpolitiske målsettinger og Bergverksordningen.
-
DMF skal til enhver tid, og innenfor tilgjengelige rammer,
ha et best mulig kunnskapsgrunnlag om mineralnæringen.
Komiteen merker
seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for DMF i 2024, med tilrettelegging
for raskere realisering av mineralprosjekter, og fortsettelse av arbeidet
med å innhente kunnskapsgrunnlag for å kunne utøve god veiledning.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til Russlands pågående
angrepskrig i Ukraina, og at norske nordområder har en sentral geopolitisk
rolle som følge av grensen til Russland i Finnmark. Flertallet mener norsk tilstedeværelse
på Svalbard er viktig for videreutvikling av Svalbard, og av geo-
og sikkerhetspolitiske årsaker, og at Norges suverenitet over Svalbard
er ubestridt. Flertallet mener den sikkerhetspolitiske
utviklingen, i kombinasjon av issmelting i Polhavet, har gitt nordområdene
økt internasjonal interesse. Issmeltingen i Polhavet har åpnet mulighetene for
økt kommersiell aktivitet i nordområdene gjennom frakt av gods gjennom
Nordøstpassasjen. Flertallet viser også
at Russland i senere tid har gjort missiltester ved Bjørnøya, nære
Svalbard.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått å sette av 10 mill. kroner til kullgruveutvikling
på Svalbard.
Disse medlemmer mener
videre kullgruvedrift på Svalbard er viktig for norsk sysselsetting
og tilstedeværelse i en svært viktig del av norsk territorium.
Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 32 Miljøtiltak Folldal
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.12 Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)
Post 1 Leie av bergrettigheter og eiendommer
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 2 Behandlingsgebyrer
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.13 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering
Komiteen viser til
at Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et statlig forvaltningsorgan
opprettet i 2018. Virksomheten er lokalisert med hovedkontor i Halden
og avdelingskontor på Kjeller. NND skal bidra til samfunnsøkonomisk
gode løsninger innenfor sitt ansvarsområde og utføre oppgavene på
en måte som sikrer tillit i samfunnet. NND skal som del av sitt
oppdrag også håndtere opprydding av avfall fra Søve gruver. For å
sørge for klare ansvarsforhold, statlig kontroll og å redusere antallet
kostnadsdrivende parallelle funksjoner hos IFE og NND, legges det
opp til en så rask overføring som mulig av ansvar, nødvendig personell,
oppgaver og atomanlegg fra IFE til NND. NND utførte 29 årsverk i 2022.
Komiteen merker
seg at hovedprioriteringen for NND i 2024 vil være å legge til rette
for overføring av nukleære anlegg og personell fra IFE. Videre skal
NND i samarbeid med IFE prioritere planlegging av oppryddingsarbeidet.
Dette omfatter bl.a. nødvendige behandlingsanlegg, lagre og deponier
for norsk radioaktivt avfall, inkludert avfall fra Søve gruver.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 60 Tilskudd til kommuner
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 70 Tilskudd til organisasjoner
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.14 Kap. 908 Institutt for energiteknikk (IFE)
Komiteen viser til
at Institutt for energiteknikk (IFE) er et tekniskindustrielt forskningsinstitutt
med virksomhet innenfor bl.a. nukleær forskning, reaktorsikkerhet,
digitale systemer, fornybar energi og radiofarmasi. Instituttet
er en selveiende stiftelse som disponerte om lag 710 årsverk i 2022,
hvorav ca. 215 var tilknyttet nukleær sektor.
Komiteen merker
seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for 2024 om at sikkerhet
og sikring av anleggene skal ivaretas. IFE skal drive reaktoranleggene
trygt og i henhold til konsesjonskravene. Pålegg fra Direktoratet
for strålevern og atomsikkerhet, bl.a. om brenselshåndtering, skal
følges opp
Komiteen merker
seg at kompetansen på de nukleære anleggene skal ivaretas og utvikles
slik at reaktorene kan dekommisjoneres på en trygg og samfunnsøkonomisk
god måte. Det skal legges til rette for en rask og trygg overføring
av anlegg og nødvendig personell til NND.
Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.15 Kap. 3908 Institutt for energiteknikk (IFE)
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.16 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
Komiteen viser til
at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs
skal sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk
og sikre konkurransedyktige vilkår for skip som seiler under norske
flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen
ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og andre EØS-land. Komiteen viser videre til at tilskuddsordningen
er regelstyrt og rettighetsbasert.
Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteen viser til
at den foreslåtte totale bevilgingen til tilskuddsordningen for
sysselsetting for sjøfolk er (i 2024) anslått til 2,41 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
Høyre viderefører 2,237 mrd. kroner av denne bevilgningen. Disse medlemmer er opptatt av å sikre
gode rammevilkår for norske sjøfolk, og å opprettholde maritim kompetanse. Disse medlemmer er samtidig opptatt av
at ordninger skal være bærekraftige over tid, og at de ikke kan
være uten noen begrensninger. Disse medlemmer viser
derfor til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått
å innføre et makstak per sysselsatt.
Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å
gjeninnføre tiltaket regjeringen Solberg foreslo i statsbudsjettet
for 2022, om et makstak på 189 000 kroner for seks av modellene i
tilskuddsordningen, men hensyntatt forventet prisvekst i 2024.
Disse medlemmer viser
til budsjettspørsmål 653 til Nærings- og fiskeridepartementet, hvor
Høyre ba om et anslag på proveny for å sette tilsvarende makstak i
partiets alternative statsbudsjett for 2024 som regjeringen Solberg
gjorde i 2022. Svar fra departementet viser at forslaget har en
anslått innsparing på 173 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der
det ble foreslått å redusere denne posten med 173 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg at det ifølge regjeringens
tall er om lag 13 000 sjøfolk, fordelt på 600 skip, som omfattes
av nettolønnsordningen. Disse medlemmer mener det
er uheldig for næringen at regjeringen har foreslått å videreføre
makstaket på 220 000 kroner i ordningen som ble innført i statsbudsjettet
for 2022, og at dette makstaket ikke ble prisjustert verken i statsbudsjettet for
2023 eller i regjeringens budsjettforslag for 2024. Disse medlemmer viser til at nettolønnsordningen er
det viktigste virkemiddelet for å få norske, kompetente sjøfolk. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
i fjor innførte betydelige kutt i ordningen ved å innføre tak på
alle fartøysegmenter. Disse medlemmer mener
at dette svekker konkurransekraften til norske sjøfolk og rederier,
og skaper utrygghet for de omtrent 13 000 sjøfolkene som dekkes
av ordningen. Disse medlemmer mener
næringen trenger gode og stabile rammevilkår, og at man har tiltak
slik som nettolønnsordningen, som sikrer kompetanse i en viktig
næring. Disse medlemmer viser til partiets
alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å fjerne takene på
alle fartøysegmenter og å bevilge 627 mill. kroner ut over regjeringens
forslag.
Komiteens medlem
fra Rødt mener at tilskuddsordningen til sysselsetting av
sjøfolk er viktig for å utvikle og opprettholde norsk maritim kompetanse. Dette medlem viser til at forslaget til
bevilgning på post 73 legger opp til samme makstak som i 2023 på 220 000.
Dette medlem viser
til at den foreslåtte bevilgningen ikke er tilpasset prisvekst i
samfunnet, og på den måten utgjør en reell svekkelse av ordningen.
Dersom makstaket skal prisjusteres fra 2022 vil et justert makstak
ifølge departementet bli rundet av til 242 100 kroner. Dette vil
gi et økt bevilgningsbehov på 113 mill. kroner.
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke
posten med 113 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for
2024, hvor det ble foreslått å redusere bevilgningen med 227 mill.
kroner ved å gå tilbake til 2021-regler for ordningen.
2.4.17 Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
Post 1 Tilbakeføring av tilskudd
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.18 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet
Komiteen viser til
at Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er at det skal være en
attraktiv sjøfartsadministrasjon med høye krav til sikkerhet for
liv, helse, miljø og materielle verdier. Direktoratet er forvaltnings- og
tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy
i norske farvann.
Komiteen viser til
at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å forvalte og utvikle
norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet, føre risikobasert
tilsyn og drive forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Videre forvalter
direktoratet tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere
til sjøs, jf. omtale under kap. 909.
Komiteen merker
seg regjeringens forslag til prioriteringer for direktoratet for
2024, om at Sjøfartsdirektoratet skal forvalte og videreutvikle
regelverket på sjøsikkerhets- og miljøområdet. Tilsynsaktivitet
skal være risikobasert. Direktoratet skal fortsette med forebyggende
og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både
nærings- og fritidsflåten.
Komiteen har merket
seg regjeringens «Likestillingsstrategi for maritim næring», og
at direktoratet vil få i oppdrag å følge opp denne.
Komiteen merker
seg at Sjøfartsdirektoratet vil få i oppgave å utføre tilsyn med
at kravene overholdes. Det vil påløpe kostnader forbundet med tilsyn.
Videre skal Sjøfartsdirektoratet arbeide for ytterligere effektivisering
av tjenestene. Direktoratet skal bidra til at skip skal være gode,
seriøse og trygge arbeidsplasser bemannet med kompetente sjøfolk.
Komiteen merker
seg at direktoratet videre skal være en pådriver i det internasjonale
regelverksarbeidet for sikkerhet, klima og miljø gjennom å delta
i organisasjoner som IMO, ILO, Paris MoU og gjennom EØS/EU. Det
skal også vektlegges å møte næringens behov som følge av den grønne
omstillingen i den maritime næringen, og videreutvikle den tekniske,
maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.19 Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet
Post 1 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger
i NOR
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 2 Maritime personellsertifikater
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 4 Gebyrer for skip i NIS
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.20 Kap. 911 Konkurransetilsynet
Komiteen viser til
at Konkurransetilsynets hovedmål er «Velfungerende markeder hvor
markedsaktørene etterlever konkurransereglene».
Komiteen viser til
at Konkurransetilsynet skal bidra til effektiv bruk av samfunnets
ressurser ved å fremme konkurranse til fordel for forbrukere og
næringsliv. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene
og håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler.
Komiteen merker
seg at et særlig prioritert område for tilsynet skal være konkurranse
i digitale markeder. Andre hovedoppgaver i 2024 skal være en fortsatt aktiv
håndheving av konkurranseloven.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås å sette av 5 mill. kroner til å
styrke arbeidet med å overvåke konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet.
Post 70 Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.21 Kap. 3911 Konkurransetilsynet
Post 3 Refusjoner og andre inntekter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.22 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet
Komiteen viser til
at Klagenemndssekretariatet betjener ni klagenemnder; Konkurranseklagenemnda, KOFA,
Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Frivillighetsregisternemnda,
Energiklagenemnda, Markedsrådet og Klagenemda for tilskudd til kulturarrangementer.
Komiteen viser til
at sekretariatet disponerte til sammen om lag 29 årsverk i 2022,
og holder til i Bergen.
Komiteen merker
seg at regjeringen foreslår at prioriteringene for sekretariatet
skal være lav saksbehandlingstid for klagenemndene, økt digitalisering med
nye kommunikasjonsløsninger og skyløsning for arkiv.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.23 Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 2 Refusjoner og andre inntekter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 87 Overtredelsesgebyr
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.24 Kap. 913 Dagligvaretilsynet
Komiteen viser til
at Stortinget besluttet ved lovvedtak 47 (2019–2020) av 12. mars
2020 om Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden opprettelsen
av et nytt dagligvaretilsyn for å føre tilsyn med lovens bestemmelser.
Dagligvaretilsynet ble opprettet 1. januar 2021. Dagligvaretilsynet
er lokalisert i Porsgrunn og disponerte fire årsverk i 2022.
Komiteen viser til
at Dagligvaretilsynet sitt samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv
bruk av samfunnets ressurser og ivaretakelse av forbrukernes interesser
ved å fremme redelighet, forutsigbarhet og lojalitet i kontraktsforhold
mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen. Etatens hovedmål er
en dagligvarebransje som kjennetegnes av god handelsskikk.
Komiteen merker
seg at regjeringen vil at hovedprioriteringen for tilsynet i 2024
skal være å drive effektivt tilsyn og håndheve lov om god handelsskikk
i dagligvarekjeden gjennom veiledning, pålegg og/eller vedtak. Tilsynet
skal videreutvikle den operative innsatsen, og prioritere målrettet
veilednings- og informasjonsarbeid overfor aktørene i bransjen.
I tillegg skal tilsynet legge til rette for mer effektive forhandlinger
og kontrakter mellom dagligvarekjeder og leverandører for å bidra
til mer samfunnsøkonomisk effektive løsninger.
Komiteen merker
seg at tilsynet skal gjennomføre en årlig undersøkelse om utviklingen
av samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen. Videre skal tilsynet
fortsette å styrke sin faglige bemanning.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet samarbeider godt
når det er naturlig, slik at man sikrer styrket konkurranse, forutsigbare
avtaler og ryddige forhandlinger i dagligvaremarkedet, dette for
at norske forbrukere skal få et bedre og mer mangfoldig tilbud,
og at man oppnår bedre maktbalanse i hele verdikjeden for mat.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre vil understreke at utfordringene knyttet
til konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen er store og komplekse. Disse medlemmers mål er likevel enkelt:
Bedre konkurranse, slik at forbrukeren møter et bredere utvalg og
lavere priser. I en tid der prisene på dagligvarer øker mer enn
på mange tiår, er Dagligvaretilsynets rolle spesielt viktig for
å sikre en best mulig fungerende sektor. Dette var også en viktig
årsak til at regjeringen Solberg fikk etablert nettopp Dagligvaretilsynet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til de siste års
markante prisøkninger på dagligvarer, og understreker viktigheten
av en styrket konkurransesituasjon i dagligvarebransjen og verdikjeden
for dagligvarer. Disse medlemmer mener
det er forbrukeren som skal stå i sentrum i markedspolitikken, og
mener dagens situasjon med et fåtall aktører, med svært stor markedsmakt,
i en bransje som angår de aller fleste nordmenn, bærer med seg en
rekke uheldige konsekvenser.
Komiteen påpeker
at dagligvarekjedenes store markedsmakt i flere ledd av verdikjeden
kan hindre nyetableringer til å drive reell konkurranse og utfordring av
eksisterende aktører.
Komiteen viser til
at Dagligvaretilsynet ble opprettet på bakgrunn av konkurransesituasjonen
i dagligvarebransjen, og har som rolle å sikre forbrukernes interesser
gjennom tilsyn i bransjen, gjennom å håndheve lov om god handelsskikk
i dagligvarekjeden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser videre til
at Stortinget fattet en rekke vedtak som omhandler dagligvarebransjen
i forbindelse med behandlingen av Innst. 322 S (2021–2022), men
at få av disse vedtakene er fulgt opp av regjeringen, på tross av
at det snart har gått halvannet år siden vedtakene ble fattet. Flertallet viser særlig til vedtaket
om å følge opp usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelsene fra leverandører
av dagligvarer til kjedene. Slike usaklige forskjeller kan gjøre
dagligvarer dyrere enn nødvendig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til at regjeringens
eneste oppfølging har vært en forskriftshøring, med forslag som
senere har blitt lagt i skuffen. Disse medlemmer mener
dette føyer seg inn i en uheldig utvikling under denne regjeringen,
hvor det gis inntrykk av at man viser stor handlekraft, mens det
i realiteten skjer veldig lite.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.25 Kap. 915 Regelrådet
Komiteen viser til
at Regelrådet er et statlig forvaltningsorgan med en fri og uavhengig
stilling innenfor de rammer som fastsettes av departementet. Departementet
har ingen instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål. Regelrådet skal
bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom
nytt eller endret regelverk.
Komiteen merker
seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for rådet i 2024 om at
Regelrådet skal fordele sin arbeidsinnsats på uttalelser, veiledning
og utvikling på en måte som i størst mulig grad ivaretar samfunnsoppdraget.
Som en del av dette skal Regelrådet styrke egen kompetanse om EØS-relevant
regelverk og prosessen med slike forslag, for å kunne gi en mer
aktiv veiledning på dette området. Regelrådet skal også øke oppmerksomheten
om små og mellomstore bedrifter i sine uttalelser, og fortsette
arbeidet med å spore og dokumentere effekter av sitt arbeid.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.26 Kap. 922 Romvirksomhet
Komiteen viser til
at bevilgningene dekker statlige bidrag til norsk romvirksomhet
og omfatter driften av Norsk Romsenter, deltakelse i internasjonalt
samarbeid om romvirksomhet gjennom Den europeiske romorganisasjonen
ESA, EUs romprogram og bilaterale avtaler. I tillegg dekker bevilgningen
FoU-støtte til norske bedrifter og fagmiljøer gjennom støtteordningen
Nasjonale følgemidler, samt investeringer i nasjonal infrastruktur
og tekniske aktiviteter, til at norsk romindustri er en viktig næring
i store deler av landet, og næringen har et stort potensial for
videre vekst.
Komiteen understreker
betydningen av norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet
gjennom European Space Agency (ESA) og EUs romprogrammer.
Komiteen mener hovedformålet
med norsk, offentlig satsing på romvirksomhet er at det skal være
et verktøy for norske interesser. Det skal fremme lønnsomme bedrifter,
vekst og sysselsetting, dekke viktige samfunns- og brukerbehov,
samtidig som det sørger for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig
rominfrastruktur. I tillegg er aktiviteten viktig for å sikre norske utenriks-,
sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i både romvirksomhet
og i det ytre rom.
Komiteens merknader
Komiteen merker
seg regjeringens forslag til prioriteringer for 2023 om at Norsk
Romsenter skal særlig prioritere følgende oppgaver:
-
Arbeide for konkurransedyktig
norsk romnæring i et internasjonalt marked. Én av etatens hovedprioriteringer
for 2024 er å bedre industrireturen fra ESAs programmer.
-
Arbeide for økt bruk av romvirksomhet for
nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen.
-
Bidra til effektiv og sikker utnyttelse
av romvirksomhet i offentlig forvaltning.
Komiteen viser
til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at Medlemskapet i den europeiske romorganisasjonen ESA er av stor
betydning for norsk industri, brukerinteresser og forskning. Kontingenten
i ESA er obligatorisk og dekker ESAs administrasjon og vitenskapsprogram.
Komiteen viser til
at nivået på ESAs budsjett bestemmes av ESA ministerrådsmøter. Hvert
land betaler en andel basert på størrelsen på nettonasjonalinntekten.
Komiteen viser til
at for perioden 2021–2023 er Norges andel satt til 2,33 pst. av
ESAs budsjett. For 2024 tilsvarer dette 24,35 mill. euro.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å videreutvikle de norske kompetansemiljøene og forbedre
tilgangen på viktig rominfrastruktur, spesielt innenfor navigasjon
og kommunikasjon. Det var hovedårsaken til at Norge ble med i Den
europeiske romorganisasjonen (ESA) i 1987. Siden har Norge brukt
ESA til å utvikle og skaffe viktige tjenester, ikke bare innenfor
kommunikasjon og navigasjon, men også innenfor jordobservasjon. Samarbeidet
i ESA har også gitt norske forskningsmiljøer innpass i store, flernasjonale
forsknings- og utviklingsprosjekter, og norske bedrifter har fått
store og viktige kontrakter som har vært en avgjørende faktor for
å bygge opp den spisskompetansen Norge har på en rekke områder.
Norsk romteknologi og -forskning er bygget på ESA-deltagelsen, og
denne er instrumentell for å utvikle den norske romnæringen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne er glade for at regjeringen
lyttet til flertallet på Stortinget, som stoppet regjeringens foreslåtte
nedtrapping av kontingenten fra 2023.
Post 71 Internasjonal romvirksomhet
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges øvrige internasjonale
avtaler om romvirksomhet bidrar til teknologisk utvikling i norsk industri,
ivaretakelse av norske brukerinteresser, utvikling av nasjonal kompetanse
og etablering av romrelatert infrastruktur.
Komiteen viser til
at Norges gjenstående forpliktelser i inneværende programperiode
er forventet å utgjøre 236 mill. euro ved inngangen til 2024.
Komiteen merker
seg at regjeringen i tillegg foreslår å inngå nye forpliktelser
på inntil 186 mill. euro ut over gitt bevilgning for å delta i de
industrirettede programmene til ESA, jf. omtale nedenfor. Samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar vil da utgjøre 236 mill. euro.
Komiteen merker
seg at det også foreslås avsatt 36,8 mill. euro til EASP-avtalen
i 2024.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 72 Nasjonale følgemidler, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen merker
seg at Nasjonale følgemidler er en søknadsbasert støtteordning for
romrelatert teknologi- og tjenesteutvikling. Formålet med ordningen
er å styrke konkurranseevnen til norsk romrelatert næringsliv og
bidra til utvikling av rombaserte varer og tjenester som kan dekke
norske brukerbehov.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 73 EUs romprogrammer
Komiteens merknader
Komiteen merker
seg at EUs romprogram for perioden 2021–2027 ble innlemmet i EØS-avtalen
høsten 2021. Programmet samler alle EUs tidligere romprogrammer
i ett felles program og omfatter Copernicus (jordobservasjon), Galileo/EGNOS
(satellittnavigasjon), GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon
for myndighetsformål) og SSA (romovervåking).
Komiteen merker
seg videre at Norsk deltakelse i GOVSATCOM og deler av SSA krever
at det inngås egne avtaler med EU. Det er startet et arbeid med
sikte på forhandlinger om dette. Forhandlinger med EU om en avtale
om norsk deltakelse i Galileos offentlige regulerte tjeneste (Public
Regulated Service, PRS) har pågått siden 2016.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at posten omfatter midler til infrastrukturutvikling og tekniske
støtteaktiviteter som skal løse særlige norske brukerbehov. Midlene
benyttes til utviklingsprosjekter i norske etater og institutter
og til å anskaffe tjenester og infrastruktur. Formålet er å øke
nytten av Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet
og skaffe til veie infrastruktur og tjenester som Norge har særlige
behov for, men som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å skaffe
tilgang til gjennom internasjonalt samarbeid.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.27 Kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.28 Kap. 930 Design og arkitektur Norge (DOGA)
Komiteen viser til
at Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) skal fremme forståelse,
kunnskap og bruk av design og arkitektur i næringslivet og i samfunnet.
Hovedmålet for tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet er
økt samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer gjennom design
og arkitekturdrevet nyskaping. Dette skal gjøres gjennom å fremme
økt konkurranseevne i næringslivet.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.29 Kap. 935 Patentstyret
Komiteen viser til
at Patentstyret behandler søknader om industrielle rettigheter,
dvs. patent, varemerke og design i Norge, innvilger slike rettigheter
og fører register over dem. I tillegg er etaten et kompetansesenter
for immaterielle rettigheter og skal stimulere til økt beskyttelse
og bedre bruk av immaterielle rettigheter. Patentstyret ivaretar
også nasjonale og internasjonale forpliktelser bl.a. som følge av
norsk medlemskap i Det europeiske patentverket. Patentstyret bistår
også ved en rekke frihandelsforhandlinger.
Komiteen viser til
at Patentstyrets virksomhet er regulert i lov om Patentstyret og
Klagenemnda for industrielle rettigheter (patentstyrelova) og tilhørende forskrift.
Patentstyret er en del av det norske innovasjonssystemet. Gjennom
å legge til rette for at norske bedrifter kan sikre seg inntjening
av egen nyskaping, strategisk markedsføring og design, skal etaten
bidra til innovasjon og økt verdiskaping.
Komiteen vil understreke
viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning
og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig
verdiskaping.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.30 Kap. 3935 Patentstyret
Post 1 Inntekter av informasjonstjenester
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 2 Inntekter knyttet til NPI
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 3 Gebyrer immaterielle rettigheter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.31 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter
Komiteen viser til
at Klagenemnda for industrielle rettigheter er et faglig uavhengig
statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten
er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle
rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne. Klagenemnda er
lokalisert i Oslo, og sekretariatet utførte fire årsverk i 2022.
Komiteen viser til
at Klagenemndas hovedoppgave er å behandle klage på endelige førsteinstansvedtak
fattet av Patentstyret etter patent-, varemerke- og designloven.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.32 Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.33 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 70 Eksportfremmetiltak
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått å redusere bevilgningen til eksportfremmetiltak
med 94,7 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at det er gjennom gunstige rammevilkår som lave skatter og avgifter,
god infrastruktur, billig strøm og fravær av statlig innblanding
at norske bedrifter best blir i stand til å utnytte mulighetene
i markedet og bedriftenes komparative fortrinn. Disse
medlemmer mener at staten ikke bør ta oppgaven med å prioritere
og beslutte eksportsatsinger.
2.4.34 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950)
Komiteen viser til
at Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierskap i
flere selskaper som er viktige for Norge. Eierutøvelsen skal bidra
til å nå statens mål som eier, og gjeldende styringsprinsipper er
å oppnå høyest mulig avkastning over tid og mest mulig effektiv
oppnåelse av sektorpolitiske mål.
Komiteen viser til
at regjeringen la i oktober 2022 frem en stortingsmelding om statens
direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen), jf. Meld. St.
6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap.
Komiteen viser til
at Nærings- og fiskeridepartementet forvaltet per 1. september 2023
statens eierskap i 28 selskaper, og merker seg at regjeringen tar
sikte på å omdanne Opplysningsvesenets fond (OVF) til et aksjeselskap
som Nærings- og fiskeridepartementet overtar ansvaret for.
Komiteen merker
seg regjeringens foreslåtte fullmakter til reduksjon av statlig
eierskap for 2023:
-
redusere eierskapet
i Akastor ASA helt eller delvis
-
redusere eierskapet i Aker Solutions ASA
helt eller delvis
-
redusere eierskapet i Mesta delvis
-
redusere deltakelsen i hybridlån og obligasjonslån utstedt
av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.35 Kap. 952 Investinor AS
Post 95 behandles i finanskomiteen.
Komiteen viser
til at Investinor AS er et aksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet.
Selskapet har 34 ansatte og kontorlokaler i Trondheim og Oslo. Hovedkontoret
ligger i Trondheim. Investinor AS er organisert som et konsern med
fond for de ulike mandatene, organisert som datterselskap. Morselskapet Investinor
AS er forvalter for fondene.
Komiteen viser til
at Investinors formål er å bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarked
gjennom å utøve seks hovedmandater på vegne av staten. Tilgang på kapital
og kompetanse er viktig for etableringen og utviklingen av vekstbedrifter.
Utvikling av nye vekstbedrifter er viktig for omstillings- og vekstevnen
i norsk økonomi.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 77 S (2023–2024),
jf. Dokument 245 S (2022–2023), der det foreslås å etablere et investeringsfond
etter modell av SDØE og Petoro, med arbeidstittel Statens Direkte
Grønne Eierskap (SDGE). Dette medlem vil
innlemme Investinor i SDGE, og foreslår derfor i partiets alternative
statsbudsjett å redusere bevilgningen på kap. 952 post 50 med 52,5
mill. kroner.
Post 70 Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.36 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.37 Kap. 2421 Innovasjon Norge
Post 90 behandles i finanskomiteen.
Komiteen viser
til at Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel
for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norges
hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling,
og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Av hovedmålet er
det utledet tre delmål:
Komiteen viser
til at Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering,
kompetanse, profilering, nettverk og rådgivning. Selskapet skal
kombinere virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet
til å utforme og prioritere virkemidler innenfor gitte budsjettrammer.
I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse
med EØS-regelverket og føringer gitt i lov om Innovasjon Norge,
Stortingets behandling av årlige budsjettproposisjoner, oppdragsbrev
og øvrige føringer fra oppdragsgiverne.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Innovasjon
Norges virkemiddelapparat kun er tilgjengelig for kommersielle aktører.
Det foregår imidlertid også viktig innovasjon i ideell sektor, blant
annet innenfor helseteknologi. Disse medlemmer mener
derfor at ideell sektor burde hatt mulighet til å søke på ordninger som
forvaltes av Innovasjon Norge.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å gi ideelle aktører mulighet til å søke på ordninger
som forvaltes av Innovasjon Norge.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter
som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet,
skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge
skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Likevel går en del av Innovasjon
Norges midler til prosjekter på næringsområdet olje og gass. Dette
fremgår blant annet av Finansdepartementets svar på spørsmål 132
fra finanskomiteen/Miljøpartiet De Grønnes fraksjon av 6. oktober
2023. Disse medlemmer har vanskelig
for å se at støtte til olje- og gassprosjekter er i tråd med det
omtalte hovedprinsippet.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen klargjøre
at hovedprinsippet om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede
virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet
for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, innebærer
at det ikke skal gis støtte til olje- og gassprosjekter gjennom Innovasjon
Norge.»
Post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet påpeker at regjeringens forslag til
bevilgninger på posten er langt over regjeringens forespeilede prisvekst
på 3,8 pst. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, der økningen i posten modereres fra regjeringens
forslag, og derfor ble foreslått redusert med 165 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, der
det ble foreslått å redusere bevilgningen på kap. 2421 post 50 med
33,1 mill. kroner til olje- og gassprosjekter sammenliknet med regjeringens
forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
2421 post 50 med 53,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag på bakgrunn av at en del av midlene på posten har gått til
olje- og gassprosjekter de siste årene.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteen viser til
at verden står overfor store globale utfordringer og Norge må tilrettelegge
for en omstilling til nye, grønne og produktive næringer som sikrer verdiskaping
og velferd. Forskning og ny kunnskap er grunnlaget for å finne løsningene
på disse utfordringene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til
at Norge må styrke flere forskningsmiljøer som har potensialet til
å bli verdensledende, og at Innovasjon Norge i større grad fremmer
det grønne digitale næringslivet.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på kap. 2421
post 71 med 22 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Det foreslås å styrke klyngeprogrammet med 25 mill. kroner, og å
redusere øvrige bevilgninger med 3 mill. kroner som følge av at
en del av midlene på posten har gått til olje- og gassprosjekter
de siste årene.
Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg vinteren
2020 ga Innovasjon Norge i oppdrag å utarbeide en Nasjonal reiselivsstrategi.
Målet med strategien var å få forslag til tiltak som vil styrke
norsk reiseliv det neste tiåret ved å bidra til mer konkurransedyktige
og lønnsomme reiselivsbedrifter og til flere helårlige og bærekraftige
reisemål. Disse medlemmer viser til
at denne strategien var den første helhetlige strategien for reiselivet
på mange år, og at den ble svært godt mottatt av bransjen selv.
Strategien inneholder konkrete oppfølginger og tiltak på flere områder,
herunder digitalisering og tiltak for mer helårlig reiseliv, og disse medlemmer forventer at regjeringens
følger opp strategien.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått å redusere bevilgningen på post 74 Reiseliv,
profilering og kompetanse med 10 mill. kroner. Disse
medlemmer merker seg at deler av bevilgningen over posten
går til tiltak som skal øke eksporten, men mener at dette best gjøres
gjennom å sikre næringslivet gode rammevilkår.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, der
det ble foreslått å redusere bevilgningen over kap 24.21 post 74
til Invest in Norway og arbeid med å legge til rette for investeringer i
databasert verdiskaping og datasentre i Norge med 13 mill. kroner.
Post 75 Grønn plattform, kan
nyttes under post 50, 71 og 76
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
det ble satt av 6,5 mill. kroner for å gjennomføre en ny utlysning
av midler fra Grønn Plattform i 2024. Videre viser dette
medlem til at det i Rødts alternative statsbudsjett ble foreslått
å sette av henholdsvis 50 mill. kroner til et program for sirkulær
gruvedrift og gjenvinning av kritiske mineraler, 50 mill. kroner
til et program for grønn skipsfart og 100 mill. kroner til et program
for å kutte punktutslipp i prosessindustrien.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at gruvedrift
på havbunnen ikke er en grønn industri, da det ikke finnes tilstrekkelig
kunnskap for å dokumentere at det er mulig å omgå betydelig risiko
for stor negativ naturpåvirkning. Disse medlemmer viser
til at EUs investeringsbank har ekskludert havbunnsmineraler fra bankens
investeringer på grunn av negativt klima- og miljøavtrykk, og at
havbunnsmineraler heller ikke er inkludert i EUs grønne taksonomi. Disse medlemmer mener derfor at midler
satt av over statsbudsjettet til grønn industriutvikling, ikke bør
brukes på utvinning av havbunnsmineraler, men heller skal tilgodeses tiltak
hvor både potensialet for utslippskutt og verdiskaping er større
og bedre etablert.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utelukke
mineralvirksomhet på havbunnen som støtteberettiget under kap. 2421,
post 75 Grønn plattform, inntil det kan dokumenteres bærekraftige
fremgangsmåter for utvinning av havbunnsmineraler.»
Medlemene i
komiteen frå Venstre og Miljøpartiet dei Grøne vil peike på
at Fens-forekomsten er den desidert største kjente forekomsten av sjeldne
jordartsmetall i Europa. Desse jordartsmetalla er klassifisert av
EU som dei aller mest kritiske råvarene for europeisk industri med
omsyn til forsyningstryggleik, fordi permanentmagnetar der desse
jordmetalla inngår, er avgjerande for verknadsgraden til mellom
anna elbilar og vindmøller, og fordi Kina pr. i dag har ein marknadsdel
på 99 pst. for permanentmagnetar brukt av europeisk industri.
Desse medlemene vil
understreke at utvikling av Fensfeltet i tråd med planane som ligg
føre frå seriøse og tunge norske industrimiljø i samarbeid med leiande universitets-
og forskingsmiljø, er avgjerande viktig ikkje berre for Noreg, men
for heile Europa si grøne omstilling. Desse
medlemene legg difor til grunn at utvinning av sjeldne jordmetall
i Fensfeltet blir inkludert i Grønt Industriløft, og at industriaktørane
som arbeider med planer for utvikling av Fensfeltet, får tilgang
til dei same næringspolitiske verkemidla og tilskotsordningane i
Innovasjon Norge, Enova og andre deler av det statlege virkemiddelapparatet
som industriaktørar i andre deler av dei grøne verdikjedene.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for
2024, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til Grønn Plattform
med 100 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
2421 post 75 med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag,
på bakgrunn av at en del av bevilgningene på posten har gått til
olje- og gassprosjekter de siste årene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet registrerer at flere partier foreslo
styrkninger til Grønn plattform i sine alternative budsjetter. Disse medlemmer mener det næringspolitiske
virkemiddelapparatet allerede har et stort omfang, med særlig fokus
på spesifikke teknologier. Disse medlemmer mener
det er markedet gjennom private investorer, og næringslivet selv,
som best gjør beslutninger på hvilke teknologier som det bør satses
på eller ikke, og at politisk styring gjennom virkemiddelapparatet
kan være skadelig for markedsmekanismene.
Post 76 Miljøteknologi, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Venstre viser til at arbeidet med å utvikle og
sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekter er vesentlig i overgangen
fra en oljeøkonomi. I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås
det kutt i Miljøteknologiordningen, noe som vil svekke muligheten
for utvikling og demonstrasjon av miljøteknologi. Disse
medlemmer viser til et stort antall høringsinnspill fra Fellesforbundet,
NHO, Abelia, UN Global Compact og Zero om å reversere dette kuttet.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
det ble foreslått å styrke posten med 75 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for
2024, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til Miljøteknologiordningen
med 115 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
2421 post 76 med 1,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag, på bakgrunn av at en del av bevilgningene på posten har
gått til olje- og gassprosjekter de siste årene.
2.4.38 Kap. 2426 Siva SF
Post 90 behandles i finanskomiteen.
Komiteen viser
til at Siva SF er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap
og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele
landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.
Sivas hovedmål er å legge til rette for lønnsom næringsutvikling
i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 20 mill. kroner
ut over regjeringens forslag på kap. 2426 post 70 til skaleringstiltak
i Sivas inkubasjonsprogram.
Post 71 Tilskudd til testfasiliteter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at Sivas testfasiliteter gir oppstarts- og gründerbedrifter mulighet
til å teste ut og utvikle sine produkter uten å investere i dyr
testinfrastruktur. Ordningen er viktig, vellykket og etterspurt.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
det ble foreslått en økning på posten slik at nye sentre innenfor
ordningen Norsk Katapult kan realiseres, blant annet innenfor teknologi,
som f.eks. landbruksteknologi og kunstig intelligens. Testsentrene
er viktige for å fremme industriell innovasjon gjennom å stille
til rådighet lokaler og utstyr for andre bedrifter.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for
2024, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til Siva med 38
mill. kroner, rettet spesifikt mot nye Katapult-sentre for helseteknologi
og grønn skipsfart. Det vil gi gründerbedrifter bedre mulighet til
å teste ut og utvikle produkter uten å investere i infrastruktur
for testing og utvikling.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap.
2626 post 71 med 58 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
2.4.39 Kap. 2429 Eksportkredittordningen
Post 90 behandles i finanskomiteen.
2.4.40 Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge
Post 90 behandles i finanskomiteen.
Komiteen viser
til at Eksfin forvalter garantiordningene som tidligere ble forvaltet
av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og eksportkredittordningen som
ble forvaltet av Eksportkreditt Norge AS. Eksfins formål er effektiv
forvaltning av finansieringsordninger for verdiskapende eksport.
De ulike ordningene omtales under. Samfunnsmålet er størst mulig
verdiskapende eksport, og brukermålet er konkurransedyktige eksportører.
Komiteen merker
seg regjeringens forslag om Eksfins prioriteringer for 2024 om:
-
å utløse lønnsomme
prosjekter som bidrar til økt eksport, grønn omstilling eller andre
viktige formål, bl.a. relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens
veikart for et grønt industriløft. Det skal være et hovedprinsipp
at prosjekter som får finansiering, skal ha en plass på veien mot
omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn
i 2050. Prosjektene skal også støtte opp om målet om å øke eksport
fra fastlandet med 50 pst innen 2030.
-
å gjøre det samlede tilbudet for fremme
av eksport enkelt tilgjengelig for næringslivet i hele landet, og skal
fortsette samarbeidet med de andre virkemiddelaktørene om å utvikle
det næringsrettede virkemiddelapparatet
-
å videreutvikle arbeidet med å synliggjøre
og følge opp risikoen i porteføljen, herunder oppfølging av misligholdssaker
-
å realisere gevinster som følge av etableringen
av etaten.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til svar
på spørsmål nr. 130 fra finanskomiteen/Miljøpartiet De Grønnes fraksjon
av 6. oktober 2023, der det framgår at Eksportfinansiering Norge
(Eksfin) lånte ut 4,1 mrd. kroner til olje- og gassvirksomhet i
første halvår 2023, og stilte lånegaranti for ytterligere 4,1 mrd.
kroner i samme sektor. Det utgjør henholdsvis 39 og 27 pst. av nye
lån og garantier i perioden. Disse medlemmer mener
en slik bruk av virkemiddelapparatet er i strid med regjeringens
hovedprinsipp om at prosjekter som får finansiering fra det næringsrettede
virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet
for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.
Disse medlemmer viser
til næringsministerens svar 23. oktober 2023 på skriftlig spørsmål,
der statsråden redegjør for Eksfins klimapolicy. Her skriver statsråden
at klimapolicyen slår fast følgende:
«For nye låne- og/eller garantisaker
over USD 50 millioner til feltutbygging og/eller produksjon av olje
og gass, forutsettes det at prosjektet ikke er i strid med vertslandets
planer for å nå forpliktelsene knyttet til Paris-avtalen.»
Disse medlemmer viser
til at hovedmålet i Parisavtalen, som Norge og 192 andre land har
signert, er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og
aller helst under 1,5 grader. Imidlertid er summen av alle lands innmeldte
mål under Parisavtalen utilstrekkelig for å nå dette målet. Disse medlemmer viser til rapporten «Emissions
Gap Report 2023» fra FNs miljøprogram (UNEP), som slår fast at hvis
alle land oppfyller forpliktelsene de har meldt inn under Parisavtalen,
vil den globale oppvarmingen bli mellom 2,5 og 2,9 grader ved slutten
av århundret.
Summen av alle lands innmeldte mål under Parisavtalen
er altså ikke tilstrekkelig for å nå hovedmålet om å begrense den
globale oppvarmingen til under 2 grader, langt mindre til å holde
oppvarmingen under 1,5 grader. Disse medlemmer mener
derfor at Eksfins klimapolicy om å gi nye lån og garantier opp til
50 mill. USD til feltutbygging og/eller produksjon av olje og gass,
under forutsetning av at prosjektene ikke er i strid med vertslandets
innmeldte planer for å nå sine mål under Parisavtalen, ikke er i
tråd med regjeringens hovedprinsipp om at støtte fra det næringsrettede
virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet
for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Så
lenge summen av alle lands innmeldte forpliktelser ikke er nok til
å begrense den globale oppvarmingen til under 2 og helst under 1,5
grader, er Eksfins klimapolicy heller ikke i tråd med hovedmålet
i Paris-avtalen.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen klargjøre
gjennom tildelingsbrevet at Eksportfinansiering Norge ikke skal
gi nye lån og garantier til olje- og gassprosjekter.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 58 (NY) Grønn industrifinansiering
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke bevilgningen
til Eksportfinansiering Norge med 1 750 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2460
post 58 økes med 1 750 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Flertallet viser
til Grønt Industriløft og til ambisjonen som medlemmene fra partiene
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler
om å styrke statens kapitalvirkemidler for å realisere det grønne industriskiftet. Flertallet viser til at partiene har
en felles målsetting om å øke eksportinntektene utenom olje og gass
med 50 pst. innen 2030. Flertallet mener
at Eksportfinansiering Norge spiller en viktig rolle i å støtte opp
under norsk industri.
Flertallet viser
til at budsjettavtaler mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti i inneværende stortingsperiode har sørget
for å styrke Eksfin betydelig. Flertallet viser
til at dette flertallet har sikret økte rammer for Eksportfinansiering
Norge på 5 mrd. kroner, og utvidelser i mandat for å kunne støtte
flere norske prosjekter med eksport og verdiskapingspotensial basert
på omstilling og bærekraft.
Flertallet ønsker
å videreutvikle hele det næringsrettede kapitalvirkemiddelapparatet
i en fornybar retning, og understreker at et godt kapitalvirkemiddelapparat
kan være avgjørende for om Norge lykkes med å øke eksporten utenom
olje og gass. Flertallet viser til budsjettforliket
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
hvor det opprettes en markedsmessig finansieringsordning for grønne
prosjekter i en tidlig- og oppskaleringsfase, med ramme på 5 mrd.
kroner. Ordningen skal ha en tapsavsetning på 35 pst. og ikke inneholde
konverteringsrettigheter. Flertallet viser
også til at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag
til øvrig innretning av ordningen senest i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2024. Flertallet viser
videre til enigheten om å innrette det næringsrettede virkemiddelapparatet
slik at prosjekter som får støtte, skal ha en plass innenfor norske
forpliktelser under Parisavtalen, og til at dette også vil omfatte
Eksportfinansiering Norges virksomhet.
Flertallet mener
at den nye finansieringsordningen skal få en egen post i budsjettet
for 2024, og at ordningen forvaltes av Eksportfinansiering Norge. Flertallet er enige om å kalle ordningen
«Grønn industrifinansiering».
2.4.41 Kap. 5325 Innovasjon Norge
Post 90 og 92 behandles i finanskomiteen.
Komiteens merknader
Komiteen viser
til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.42 Kap. 5326 Siva SF
Post 90 behandles i finanskomiteen.
Post 70 Låne- og garantiprovisjoner
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.43 Kap. 5329 Eksportkredittordningen
Post 90 behandles i finanskomiteen.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.44 Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge
Post 90 behandles i finanskomiteen.
Post 52 Tilbakeføring fra Eksfin av tidligere bevilget
tapsavsetning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å tilbakeføre
tidligere bevilget tapsavsetning til Eksportfinansiering Norge. Flertallet foreslår derfor at kap. 5460
post 52 økes med 9 000 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteen viser
til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 71 Tilbakeføring fra avviklede garantiordninger
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 78 Inntekter fra midlertidig lånegarantiordning
ifm. høye strømpriser
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.45 Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.46 Kap. 5613 Renter fra Siva SF
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.47 Kap. 5614 Renter under Eksportfinansiering Norge
Post 80 Renter fra lån til Alminnelig garantiordning
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
Post 81 Renter fra Norwegian Air Shuttle ASA
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
2.4.48 Kap. 5629 Renter fra eksportkredittordningen
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.3.8 Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9,
jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
9.
3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)
3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10
Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget
fra regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) for rammeområde 10.
90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
I
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 10
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S (2023-2024) Gul bok
|
Utgifter
|
Nærings-
og fiskeridepartementet
|
917
|
|
Fiskeridirektoratet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
499 900 000
|
|
22
|
Fiskeriforskning
og -overvåking, kan overføres
|
127 900 000
|
919
|
|
Diverse fiskeriformål
|
|
|
60
|
Tilskudd
til kommuner og fylkeskommuner
|
1 197 000 000
|
|
61
|
Tilskudd
til kommunale ungdomsfiskeprosjekt
|
2 131 000
|
|
71
|
Tilskudd
til velferdsstasjoner
|
2 659 000
|
|
73
|
Tilskudd
til kompensasjon for CO2-avgift
|
346 800 000
|
|
74
|
Erstatninger, kan overføres
|
1 896 000
|
|
75
|
Tilskudd
til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres
|
22 105 000
|
|
76
|
Tilskudd
til fiskeriforskning, kan overføres
|
7 300 000
|
|
77
|
Tilskudd til kystrekeflåten
|
22 343 000
|
|
|
Sum utgifter
rammeområde 10
|
2 230 034 000
|
Inntekter
|
Inntekter
under departementene
|
3917
|
|
Fiskeridirektoratet
|
|
|
1
|
Diverse
inntekter
|
1 253 000
|
|
5
|
Saksbehandlingsgebyr
|
40 049 000
|
|
86
|
Forvaltningssanksjoner
|
10 000 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 10
|
51 302 000
|
|
|
Netto rammeområde 10
|
2 178 732 000
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1.
overskride bevilgningen
under
|
mot tilsvarende
merinntekter under
|
kap.
917 post 1
|
kap.
3917 post 1
|
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse,
skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
-
2. overskride bevilgningen
under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under
kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer
merinntekter under kap. 5574 post 74.
3.2 Rammevedtak rammeområde 10
Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2023 er
netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 2 178 732 000 kroner.
3.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at fiskerinæringen
er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting
og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske
folk i fellesskap, og disse medlemmer ser
det derfor som viktig at regjeringen vil sikre nasjonal råderett
og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste
for dagens og fremtidige generasjoner. Disse
medlemmer viser til at det for regjeringen står sentralt å
ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen
om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn. Disse
medlemmer viser til at regjeringen er i ferd med å ferdigstille
en ny kvotemelding som skal gi forutsigbarhet for fiskerinæringen,
og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs kysten. Disse medlemmer viser til at regjeringen
har god dialog med næringen og organisasjonene, noe som er viktig
for å bidra til at meldingen blir både samlende og rettferdig.
Disse medlemmer viser
til at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon
og verdiskaping, og viser til at regjeringen vil legge til rette for
videre vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser,
mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Disse medlemmer vektlegger at dette må
skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte, og viser
til at regjeringen blant annet vil videreutvikle trafikklyssystemet
med flere miljøindikatorer.
Disse medlemmer ser
det som viktig at mer av verdiskapingen fra havbruksnæringen skal
bli igjen i lokalsamfunn langs kysten og komme fellesskapet til
gode.
3.3.2 Høyre
Komiteens medlemmer fra
Høyre vil sikre gode og forutsigbare rammevilkår for sjømatnæringen. Disse medlemmer ønsker å legge til rette
for at Norge skal øke bærekraftig produksjon av sjømat, bidra til
å nå våre bærekraftsmål og etablere mange flere arbeidsplasser i
havbruksnæringen.
Disse medlemmer viser
til regjeringen Solbergs viktige prioriteringer for fiskeri- og
havbruksnæringene. Sjømatnæringen er en av Norges viktigste kyst-
og distriktsnæringer. Den er også blant de viktigste fremtidsnæringene
våre og vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.
Disse medlemmer viser
til at det er få næringer i Norge som vokser mer enn sjømatnæringen,
og potensialet for ytterligere vekst er svært stort. Totalt eksporterte
Norge 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 mill. kroner
i 2022, noe som er en økning på 30,7 mill. kroner, tilsvarende 25
pst., fra rekordåret 2021. Ifølge en ringvirkningsanalyse innhentet
av FHF i 2022 var de totale sysselsettingseffektene av sjømatnæringens aktivitet
på om lag 106 000 sysselsatte i 2021. Det ble samme år generert
netto verdiskaping for 120 mrd. kroner i sjømatnæringen, noe som
la grunnlag for samlede skatteeffekter på rundt 34 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser
til at som et resultat av behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
(«kvotemeldingen») ba Stortinget regjeringen Solberg om å komme tilbake
til Stortinget med en fiskal avgift på villfisk tilsvarende om lag
100 mill. kroner årlig.
Disse medlemmer viser
til at grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt av Stortinget våren
2023. Høyre stemte mot grunnrenteskatten blant annet fordi den ikke
har en innretning, utforming og et skattenivå som i tilstrekkelig
grad vil sikre næringen utvikling og bærekraftig vekst i fremtiden.
Disse medlemmer mener
at den vedtatte grunnrenteskatten ikke svarer på at en ny skatteordning må
være forutsigbar, kunne stå seg over tid og gi gode rammevilkår
for sjømatnæringene, herunder legge til rette for at næringene kan
vokse og utvikle seg i tråd med tidligere vedtatt mål. Disse medlemmer viser også til, og ser
med bekymring på, at grunnrenteskatten har ført til at kontrakter
for titalls milliarder kroner har blitt nedskalert, lagt på is eller
kansellert, videre at markedet for fastpriskontraktene nærmest har
blitt borte, og at det har komme konkurser i næringa som har blitt forklart
med grunnrenteskatten.
Disse medlemmer minner
om at regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk var for
dårlig utredet, og at det ikke var satt av tilstrekkelig tid til
involvering, noe som har vært et viktig og nødvendig grunnlag ved
større endringer av skattesystemet i Norge. Disse
medlemmer peker videre på at det fremdeles er uavklarte sider
ved den vedtatte grunnrenteskatten, f.eks. spørsmålet om normpris,
noe som i seg selv er svært uheldig.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i 2020 la frem forslag om innføring av
produksjonsavgift i havbruksnæringen kombinert med en videreføring
av Havbruksfondet, som resulterte i et bredt forlik på Stortinget. Disse medlemmer viser til at Høyre i partiets
alternative statsbudsjett har lagt til grunn en produksjonsavgift
til staten på kr 2,7 pr. kg. i stedet for dagens modell. Dette er
i samsvar med det Høyre tidligere har sagt om at havbruksnæringen
kan bære en større skattekostnad enn tidligere, noe næringen under
prosessen med grunnrenteskatten selv også har gitt uttrykk for.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg høsten 2021 sendte forslag om en ny miljøorientert
konsesjonsordning på høring. Miljøteknologiordningen skulle komme
i tillegg til den ordinære konsesjonsordningen, og var bygget på
noen objektive miljøkriterier, hvor bekjemping av lakselus stod
sentralt. Trass i gjentatte forsikringer om at regjeringen Støre
ville iverksette miljøteknologiordningen, skjedde ingenting, og
i april i år ble saken oversendt Havbruksutvalget til videre behandling.
Havbruksutvalget overleverte sin utredning,
NOU 2023:23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig
verdiskaping, den 28. september 2023.
Av utredningen går det frem at utvalget ikke
har foretatt en selvstendig vurdering av dette forslaget, men at
intensjonen bak forslaget i stor grad overlapper utvalgets mandat
og adresseres derfor av flere av utredningens vurderinger og forslag.
Disse medlemmer viser
til at utvalget fremholder et prinsipp om teknologinøytralitet,
og videre en generell holdning om at aktørene skal gis mulighet
til å øke produksjonen ved å velge produksjonsteknologi med lavere
miljøpåvirkning enn konvensjonell teknologi.
Sett i lys av at det nå har gått over tre år
siden teknologiordningen ble sendt på høring av regjeringen Solberg,
at Havbruksutvalget nå har fulgt opp intensjonen bak forslaget og
har kommet med sine utredninger og forslag, fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen så raskt
som mulig komme tilbake til Stortinget med forslag til en miljøteknologiordning
og oppfølging av Havbruksutvalgets arbeid.»
Disse medlemmer viser
til at åtte selskaper med produksjon i produksjonsområdene PO3 og
PO4 på Vestlandet søkte i 2022 om å få produsere volumet de har
tapt på nedtrekk som følge av rødt lys i Trafikklyssystemet, over
i lukket eller semilukket produksjon. Nærings- og fiskeridepartementet
avslo søknadene begrunnet med manglende hjemmel i lovverket. En
lovendring som åpner for produksjon av nedtrekksvolum med teknologi
som i liten grad påvirker lusepåslag på utvandrende villakssmolt,
vil imidlertid være helt i tråd med formålet som Trafikklyssystemet
skal ivareta. Med bakgrunn i dette, formål bak Teknologiordningen,
og Havbruksutvalgets generelle tilråding om mulighet for økt produksjon
ved produksjonsteknologi med lavere miljøpåvirkning, fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
de nødvendige enderingene i regelverket slik at volum som er tatt
i nedtrekk som følge av rødt trafikklys, kan produseres med teknologi
som i liten grad påvirker lusepåslag på utvandrende villakssmolt.»
3.3.3 Fremskrittspartiet
Disse medlemmer viser
til at Norge er en verdensledende fiskerinasjon, der fiskerinæringen
har vært en sentral næring over flere generasjoner. Disse medlemmer mener fiskeri og havbruk
vil være svært viktige næringer i fremtiden, og at det derfor er
avgjørende at sektoren har gode rammebetingelser med mindre regulering
og statlig styring, slik at næringen kan vokse ytterligere. Disse medlemmer påpeker at fiskerinæringen
er viktig for vekst og arbeidsplasser i distriktene, og at mange
lokalsamfunns næringsliv er knyttet til fiskeri. Disse
medlemmer påpeker at fiskerinæringen er en subsidiefri næring
som står for stor eksport og verdiskapning.
Disse medlemmer mener
grunnrenteskatten regjeringen Støre innførte på oppdrettsnæringen,
bærer med seg store negative konsekvenser, både for distriktsarbeidsplasser
og lokalsamfunn langs kysten der fiskeri spiller en nøkkelrolle
i næringslivet. Den usikkerheten som fortsatt råder knyttet til
håndheving av det nye skatteregimet, skaper ytterligere usikkerhet
for næringen. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen, i skatte- og avgiftsproposisjonen til statsbudsjettet melder
at de ikke vil gå videre med å utrede eller innføre grunnrentebeskatning
på oppdrett til havs/offshore havbruk nå, men at dette kan bli aktuelt
senere. Dette har skapt stor usikkerhet i næringen, og det fremstår som
om staten ikke ønsker å være en medinvestor gjennom et grunnrenteskatteregime
for denne næringen i oppstartsperioden, men holder døren åpen for
å skattlegge bedriftene ekstra hardt den dagen de begynner å tjene
penger. En slik politikk, basert på usikkerhet og lite forutsigbarhet,
vil gjøre at Norge som hav- og havbruksnasjon ikke vil nå sitt potensial.
Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen knyttet til
denne problemstillingen, hvor det foreslås at
«Stortinget ber regjeringen nedsette
et hurtigarbeidende partssammensatt utvalg for å avklare fremtidig skatteregime
for havbruk/akvakultur til havs, og at saken følges opp i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2024.»
3.3.4 Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti ønsker å påpeke at havbruk, og spesielt kystfisket,
er en av hjørnesteinene i samfunnet vårt. Derfor trengs langt mer
innsats på dette området for å sikre sysselsetting, verdiskaping
og bærekraft over tid.
Dette medlem understreker
at utgangspunktet for nasjonal forvaltning av havets ressurser er
at havet skal bidra til mest mulig verdi for flest mulig, i et evighetsperspektiv.
Havet eies i fellesskap, og nærhet til havets ressurser gir rett
til å høste av det. Allemannseiet av havet er likevel stadig under
press. Retten til å fiske samles på stadig færre hender. En felles
ressurs og rett er blitt til en handelsvare. Dette
medlem mener vår blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig
måte, hvor verdiskaping kommer fellesskapet til gode. Dette prinsippet
må selvsagt gjelde for både fiskeri og havbruk, men også øvrige
næringer som bruker havet – enten det er skipsfart, petroleum, vindkraft,
mineralutvinning på havbunnen, e.l. Ingen skal misbruke havet til
egen vinning.
Dette medlem viser
til at mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen
med fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre
kystsamfunn. Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig,
og langs kysten er det mange som opplever at gode fiskeområder er
svekket etter havbrukets inntog. For at havbruket skal ha gode rammevilkår
og inntjening er vi nødt til å satse på klimateknologi og bioøkonomi.
Bionova er her et viktig satsingsområde. Dette medlem mener
likevel at det trengs styrking, og viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor Bionova styrkes ytterligere på biomarin
næring, slik at vi raskere og mer treffsikkert kan få på plass den omstillingen
av havbruksnæringen som vi trenger.
Dette medlem mener
havets fornybare ressurser er noe av det viktigste for Norge som
nasjon. Sikring av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning.
Prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge
og skal komme kystsamfunnene til gode, må stå som hovedprinsippet
i møte med bruk av havet.
Dette medlem har
vært kritisk til den førende politikk for oppdrettsnæringen under
de to foregående regjeringsperiodene. Driften av oppdrettsnæringen
må skje på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene som
skapes, kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, ikke bare
noen få. Videre mener dette medlem at
man må gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor
den som kan betale mest, får nye tillatelser. Systemet må vris slik
at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie,
hvor dyrevelferden er god og avfall, som slam, blir behandlet som
en ressurs for oppdrettsnæringen og andre næringer. Dette medlem minner videre om at trafikklyssystemet
fortsatt består av kun én indikator, nemlig lus, og gir ikke uttrykk
for det systemet opprinnelig skulle levere på; bærekraften til næringen. Dette medlem mener derfor at trafikklyssystemet
må endres til å inkludere også rømming og fiskehelse, og at det
må gjennomgås for å sikre at det er miljømessig forsvarlig.
3.3.5 Rødt
Komiteens medlem fra Rødt viser
til havressursloven § 2, som slår fast at «dei viltlevande marine ressursane
ligg til fellesskapet i Noreg». Ved riktig forvaltning vil fisken
i havet sikre arbeid og bosetting langs kysten og mat til verden
i et evighetsperspektiv.
Videre vil dette medlem vise
til Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket,
Dokument 3:6 (2019–2020), hvor det slås fast at fiskeripolitikken
har ført til at etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret
ved at kvoter er konsentrert på færre hender, og gjennom at koblingen
mellom fartøy og kvote er blitt redusert. Videre har fiskeripolitikken
ført til at flere fiskeriavhengige samfunn har fått redusert fiskeriaktivitet,
samt at endringene i den minste kystflåten har hatt negative konsekvenser
for kystsamfunn. Dette medlem forventer
at regjeringas kommende kvotemelding svarer ut kritikken fra Riksrevisjonen,
og legger opp til mer verdiskapning langs kysten og en mer variert
flåtestruktur.
Dette medlem viser
til at Stortinget vedtok å innføre en grunnrenteskatt på havbruk
våren 2023. Dette medlem viser til at
oppdrettsnæringa er en av landets mest lønnsomme næringer, og at
47 av 400 milliardærer på Kapitals topp 400-liste i 2023 var fiskeoppdrettere,
og mener at det var på høy tid at det ble innført en grunnrenteskatt
på oppdrett. Dette medlem viser til
Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en endring
i fordeling av grunnrenteskatten mellom kommuner og stat på 60/40
i kommunenes favør.
Videre vil dette medlem vise
til Rødts alternative statsbudsjett for partiets fiskeripolitiske
prioriteringer. I det alternative budsjettet ble det foreslått å
støtte opp om en variert flåtestruktur gjennom en støtteordning
for å bygge opp igjen flåtegruppen mellom 11 og 21 meter. Det ble
videre foreslått en styrking av føringstilskuddet, samt et søkbart
driftstilskudd for mindre fiskemottak utenfor sesong.
Dette medlem viser
til at det i Rødts alternative statsbudsjett ble foreslått flere
tiltak for velferd, sikkerhet og helse til sjøs, blant annet økte
tilskudd til likestillingstiltak i fiskerinæringa, tilskudd til
sikkerhetsopplæring for fiskere, økt tilskudd til velferdsstasjoner
og søkbart tilskudd for å dekke rapporteringskrav. Videre ble det
foreslått en styrking av Fiskeridirektoratet for å styrke direktoratets
mulighet til å drive fiskerioppsyn, samt bekjempe spøkelsesfiske.
3.3.6 Venstre
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Norge, med sin lange kyststripe og mer enn seks ganger så
mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Dersom ressursene
utnyttes optimalt, er det potensial for en verdiskaping som kan
være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode og stabile
rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs
hele kysten. Dette medlem mener derfor
det er viktig at skatte- og avgiftsnivået for næringen over tid
er forutsigbart, og viser til at Venstre fikk gjennomslag for å
redusere sats og forbedre innretningen på grunnrenteskatten på havbruk.
Dette medlem mener
Norge, innenfor fiskeri, havbruk og marin bioteknologi, har et stort
konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende
kompetanse utviklet gjennom generasjoner og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk
som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring. I takt
med lavere aktivitet i petroleumssektoren er det ønskelig at andre
maritime næringer videreutvikles og øker verdiskapningen.
Dette medlem mener
det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk
får redusert sine handelshindringer, og at Norge får fri markedsadgang
for sjømat til EU og de øvrige viktigste markedene. Norge mangler
i dag frihandelsavtaler med mange av de største sjømatmarkedene
globalt. En friere markedsadgang vil være essensielt for økt verdiskaping
i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av
sjømatsektoren må forenkles og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig,
bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.
Dette medlem viser
samtidig til at økosystemene i havet og langs kysten står overfor
utfordringer grunnet klimaendringer og forurensning. De høye ambisjonene
for norske havnæringer fordrer dermed at kunnskapsinnhentingen om
havets helse styrkes og effektiviseres, og at det gjennomføres tiltak
både nasjonalt og globalt som sikrer en bærekraftig forvaltning
av økosystemene til havs.
Dette medlem er
av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres
gjennom kvotebestemmelser, slik at langtidsbeskatningen ikke er
større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på
overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge
må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer
bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge
på økosystemforvaltning, slik at beskatning av én art ikke truer langtidsutbytte
fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må
sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.
3.3.7 Miljøpartiet De Grønne
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Havene
og fjordene i Norge rommer rike økosystemer og unike naturressurser.
De har vært kilde til mat, arbeidsplasser, aktiviteter og bosetting
over hele landet i tusenvis av år. Miljøpartiet De Grønnes mål i
fiskeripolitikken er å gi fremtidige generasjoner den samme muligheten til
å høste av disse naturverdiene. Det en fiskeripolitikk som prioriterer
bærekraftig fiskeri og havbruk høyere, og raskere klimaomstilling
av fiskeflåten.
Dette medlem mener
at CO2-kompensasjonsordningen til fiskeflåten bremser
overgangen til lav- og nullutslippsfartøy. Videre er utbetalingene
fra havbruksfondet et sterkt incentiv overfor kommunene til å sette
av arealer til konvensjonelt havbruk i åpne merder, som fører til
store miljøproblemer og mye lidelse. Dette
medlem viser til Fiskehelserapporten 2022, som slår fast at
58 millioner laks døde i merdene i fjor – tilsvarende 16,1 pst.
av all laksen. Med settefiskproduksjon døde totalt 92,3 millioner
laks.
Dette medlem foreslår
derfor å redusere CO2-kompensasjonen til fiskeflåten.
Et beløp tilsvarende reduksjonen settes av i et fond for næringstransport.
Videre foreslår dette medlem å omgjøre
en del av produksjonsavgiften for fisk til en miljøavgift som premierer
utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd.
Dette medlem vil
trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer
under rammeområde 10:
-
Redusere kompensasjonsordningen
for økt CO2-avgift for fiskeflåten. Kompensasjonen til
kystfiske- og kystrekeflåten reduseres mindre enn kompensasjonen
til havfiskeflåten. Midlene skal brukes til et CO2-fond
som blant annet skal gå til omstilling av fiskeflåten til lav- og
nullutslippsfartøy.
-
Redusere utbetalingene fra havbruksfondet
kraftig, for å stimulere kommunene til å kun gi konsesjoner til
utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd ved fremtidige konsesjonstildelinger.
Dette medlem viser
for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres
for helheten i Miljøpartiet De Grønnes fiskeripolitikk.
3.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes
primærforslag under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser regjeringens
budsjettforslag i Prop. 1 S (2023–2024), Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde
10 og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med
avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til
regjeringens forslag i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2
|
A, Sp og SV
|
H
|
FrP
|
SV
|
R
|
V
|
MDG
|
Utgifter
(i tusen kroner)
|
917
|
|
Fiskeridirektoratet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
499 900
|
499 900(0)
|
499 900(0)
|
499 900(0)
|
499 900(0)
|
519 900(+20 000)
|
499 900(0)
|
499 900(0)
|
|
22
|
Fiskeriforskning
og -overvåking
|
127 900
|
127 900(0)
|
127 900(0)
|
127 900(0)
|
127 900(0)
|
142 900(+15 000)
|
127 900(0)
|
127 900(0)
|
919
|
|
Diverse fiskeriformål
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
60
|
Tilskudd
til kommuner og fylkeskommuner
|
1 197 000
|
1 197 000(0)
|
1 197 000(0)
|
1 197 000(0)
|
1 197 000(0)
|
1 197 000(0)
|
1 197 000(0)
|
197 000(-1 000 000)
|
|
71
|
Tilskudd
til velferdsstasjoner
|
2 659
|
2 659(0)
|
2 659(0)
|
2 659(0)
|
2 659(0)
|
4 659(+2 000)
|
2 659(0)
|
2 659(0)
|
|
72
|
Tilskudd
til sikkerhetsopplæring for fiskere
|
0
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
16 000(+16 000)
|
0(0)
|
0(0)
|
|
73
|
Tilskudd
til kompensasjon for CO2-avgift
|
346 800
|
346 800(0)
|
346 800(0)
|
449 500(+102 700)
|
346 800(0)
|
251 800(-95 000)
|
346 800(0)
|
255 641(-91 159)
|
|
75
|
Tilskudd til næringstiltak i
fiskeriene
|
22 105
|
22 105(0)
|
22 105(0)
|
22 105(0)
|
32 105(+10 000)
|
112 105(+90 000)
|
25 605(+3 500)
|
22 105(0)
|
|
|
Sum utgifter
|
2 230 034
|
2 230 034(0)
|
2 230 034(0)
|
2 332 734(+102 700)
|
2 240 034(+10 000)
|
2 278 034(+48 000)
|
2 233 534(+3 500)
|
1 138 875(-1 091 159)
|
Inntekter
(i tusen kroner)
|
|
|
Sum inntekter
|
51 302
|
51 302(0)
|
51 302(0)
|
51 302(0)
|
51 302(0)
|
51 302(0)
|
51 302(0)
|
51 302(0)
|
|
|
Sum netto
|
2 178 732
|
2 178 732(0)
|
2 178 732(0)
|
2 281 432(+102 700)
|
2 188 732(+10 000)
|
2 226 732(+48 000)
|
2 182 232(+3 500)
|
1 087 573(-1 091 159)
|
3.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 10
Komiteen viser til
behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) 4. desember 2023.
Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.
3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet
Komiteen viser til
at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for
fiskeri- og havbruksnæringen. Hovedmålet til etaten er å fremme
lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet, gjennom bærekraftig og
brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen viser videre til den viktige
oppgaven direktoratet har med å regulere og kontrollere fiske og
fangst, for å sikre langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse
av ressursene. Komiteen viser til at
Fiskeridirektoratet også har en sentral rolle i oppfølging av rammevilkår
for havbruksnæringen, herunder ansvar for å følge opp at kravene
som blir satt, følges opp.
Komiteen er kjent
med at Fiskeridirektoratet fikk ny organisasjonsmodell 1. november
2022, da de gikk fra en struktur med fem regioner og et hovedkontor
til to landsdekkende divisjoner, forvaltningsdivisjonen og kontroll-
og tilsynsdivisjonen. Hovedkontoret med fiskeridirektør og assisterende
fiskeridirektør ligger fortsatt i Bergen, mens divisjonsdirektørene
har arbeidssted i Tromsø og Bodø.
Komiteen merker
seg at direktoratets kjerneoppgaver innenfor fiskeriforvaltning,
havbruksforvaltning og marin arealforvaltning alltid vil være første
prioritet også i året som kommer.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
Komiteens medlem
fra Rødt mener at det er behov for å styrke Fiskeridirektoratets
økonomiske rammer. Direktoratet trenger mer ressurser til å utøve tilstrekkelig
kontroll av landing av fisk og på havet.
Dette medlem viser
til partiets alternative statsbudsjett, hvor Fiskeridirektoratet
under post 1 ble foreslått styrket med 20 mill. kroner.
Post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
Post 5 Saksbehandlingsgebyr
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
Post 86 Forvaltningssanksjoner
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål
Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at posten gjelder kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag
for tildelte oppdrettstillatelser, samt provenyet fra produksjonsavgiften.
Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller
areal til disposisjon for havbruksnæringen, skal sikres lokale ringvirkninger
fra aktiviteten.
Komiteen viser videre
til at Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 besluttet
å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. Ved behandlingen
av Prop 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk ba Stortinget
regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften
ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023, noe som anslås
å gi et proveny på om lag 1 200 mill. kroner påløpt i 2023. Komiteen merker seg at det foreslås at 3
mill. kroner av avgiften skal finansiere Fiskeridirektoratets kostnader
knyttet til forvaltning av ordningen.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
det ble foreslått å øke kommunenes andel av inntektene fra grunnrenteskatten
på havbruk fra 50 til 60 pst. Dette forslaget ville gitt kommunene
500 mill. kroner høyere inntekter i 2025.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Prop. 1 LS (2023–2024),
kap. 716 Avgift på produksjon av fisk, og følgende avsnitt:
«Avgiftsinntektene og utgiftene som bevilges
til Havbruksfondet, er både formelt og budsjetteknisk adskilte.
Verken Havbruksfondet eller vertskommuner og -fylker som mottar
overføringene, har noe rettskrav på overføringen. Overføringen vil
hvert år bero på Stortingets bevilgningsvedtak og de beløp som stilles
til disposisjon gjennom tildeling til Fiskeridirektoratet/Havbruksfondet.
Stortinget står dermed fritt til å bevilge både høyere og lavere
beløp enn det som måtte følge av de bokførte avgiftsinntektene.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at havbruksnæringen,
Norges nest største eksportnæring, har betydelige problemer med
lus, rømming og forurensning. Havbruksnæringen er i dag blant hovedårsakene
til at villlaksen har havnet på rødlista. Videre fastslår Fiskehelserapporten
2022 at 58 millioner laks døde i merdene i fjor. Det gir en dødelighet
på 16,1 pst, som er vesentlig høyere enn for husdyr på land.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det ikke stilles noen
spesifikke krav til å begrense lus, rømming eller dødelighet for
utbetalinger fra havbruksfondet. Kommuner som forsøker å stille
betingelser knyttet til miljø eller dyrevelferd for å sette av areal
til oppdrett, vil risikere reduserte inntekter fordi havbruksselskaper
kan velge å etablere seg i en kommune som stiller færre krav. Dermed
fungerer havbruksfondet som et incentiv overfor kommunene til betingelsesløst
å sette av mest mulig areal til fiskeoppdrett.
Dette medlem viser
til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det på
bakgrunnen redegjort for over ble foreslått å redusere bevilgningen
over kap. 919 post 60 med 1 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Post 61 Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at ordningen skal gi støtte til konkrete kommunale tiltak som tilrettelegger
for at ungdom kan få erfaring fra fiskeriyrket, og merker seg at det
foreslås å bevilge 2,1 mill. kroner til ordningen i 2024.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at midlene på posten brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner
for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den indre Sjømannsmisjonen,
og at det foreslås å bevilge 2,7 mill. kroner i 2024, fordelt på 1,462
mill. kroner til Norges Fiskarlag og 1,197 mill. kroner til Den
Indre Sjømannsmisjonen.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
det ble satt av ytterligere 2 mill. kroner i tilskudd til velferdsstasjoner
under kap. 919 post 71 sammenlignet med regjeringens forslag.
Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at det er opprettet en midlertidig kompensasjonsordning for tilskudd
til kompensasjon for CO2-avgift, som skal bidra til å
lette omstillingen av fiskeflåten. Komiteen merker
seg at utviklingen i drivstoffprisene har medført utfordringer for
fiskeflåten og medvirket til at ordningen som var ment å skulle
trappes ned over år, er blitt videreført. Komiteen merker
seg at regjeringen foreslår å videreføre kompensasjonsordningen
for fiskerinæringen med 346,5 mill. kroner i 2024.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg innførte full CO2-avgift
for fiskeflåten fra 1. januar 2020. For å lette omstillingen for
flåten ble det ved forskrift av 17. desember 2020 fastsatt et midlertidig
tilskudd som kompensasjon for CO2-avgift til fartøy som
driver fiske og fangst i nære farvann, med virkning fra 1. januar
2020.
Disse medlemmer viser
til at kompensasjonsordningen som ble etablert for fiskeflåten,
var på nivå med inntektene fra avgiften, med plan om gradvis nedtrapping.
Ordningen innebærer at det etableres gode incentiver til å drive
mer klimavennlig. Intensjonen var at ordningen skulle trappes ned
lineært over fem år. For 2021 skulle kompensasjonsordningen refundere
255 mill. kroner til flåten i løpet av våren. Ved en lineær nedtrapping
skulle rammen reduseres med 51 mill. kroner årlig fram til full
avvikling i 2025.
Disse medlemmer mener
en slik ordning fremdeles er viktig, og viser til at for å høste
erfaringer med den gjeldende kompensasjonsordningen for fiskeflåten ville
det vært fornuftig med en delvis utsettelse av nedtrappingen.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at regjeringen har målsetting om å redusere
klimagassutslippene i hele økonomien med 55 pst. innen 2030. Videre
vil dette medlem vise til at trålflåten
står for svært store CO2-utslipp per tonn fanget fisk.
Tall fra 2021 viser at konvensjonell kystflåtes CO2-avtrykk
er på 409 kg gram CO2-ekvivalenter per tonn fangst, mens torsketrålernes
avtrykk er på 1 302 kg per tonn fangst.
Fiskeridirektoratets tall fra 2022 viser en
besparelse på om lag 95 mill. kroner ved å fjerne torsketrålere
fra kompensasjonsordningen for CO2-avgiften.
Dette medlem mener
at det er prinsipielt feil at den mest utslippsintensive fangsten
skal subsidieres mest gjennom ordningen for kompensasjon for CO2-avgift.
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått at trålflåten
holdes utenfor kompensasjonsordningen for CO2-avgift,
og videre at post 73 under kap. 919 reduseres med 95 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringens mål er
å redusere klimagassutslippene i hele økonomien med 55 pst. innen 2030
sammenlignet med 1990, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn
i 2050. Et slikt mål krever omstilling i alle sektorer. I perioden
1990–2022 har imidlertid utslippene fra fiskeflåten økt med 16 pst.
Dette medlem viser
til at poenget med en gradvis økende CO2-avgift er å
stimulere til reduserte klimagassutslipp gjennom omstilling til
lav- og nullutslippsløsninger. Et tilskudd som direkte kompenserer
for CO2-avgiftsøkningen, slik CO2-kompensasjonsordningen
for fiskeflåten gjør, fjerner effektivt det viktigste incentivet
for omstilling av fiskeflåten til lav- og nullutslippsløsninger.
Dette medlem merker
seg at Fiskebåt og Norges Fiskarlag i sine høringsinnspill etterlyser
økte bevilgninger til CO2-kompensasjonsordningen, blant
annet fordi det i dag ikke fins utslippsfrie alternativer. Dette medlem mener en bedre løsning enn
en kompensasjonsordning som direkte motvirker hensikten med CO2-avgiften,
vil være å etablere et CO2-fond for fiskefartøy som skal
bidra til å finansiere omstillingen.
Dette medlem viser
på denne bakgrunn til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett,
der det foreslås å redusere bevilgningen over kap. 919 post 73 med
91,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, med mål
om videre utfasing. Det foreslås å sette av et tilsvarende beløp
i et CO2-fond for fiskeflåten.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en plan for en gradvis utfasing av CO2-kompensasjon
til fiskeflåten, med mål om full utfasing senest i 2030.»
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag om å opprette et CO2-fond for fiskeflåten.»
Post 74 Erstatninger, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen merker
seg at posten foreslås å dekke utgifter til ordninger som skal bidra
til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri – og fangstnæringen,
samt til utstedelse av fangstsertifikat. Komiteen merker
seg at det i 2024 tas sikte på å finansiere føringstilskudd, Catch Certificate,
tilskudd til selfangst og mottak av selprodukter og ordningen med
garantilott for fiskere, og at andre mindre ordninger også kan være
aktuelle.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
Komiteen mener
at føringstilskuddet er et viktig tiltak for å utnytte fiskeressursene
på en effektiv måte og for å legge til rette for en geografisk spredt
fiskerinæring.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen
har varslet at ny kvotemelding vil bli lagt frem for Stortinget i
løpet av 2023. Disse medlemmer viser
til at en vesentlig del av den kommende kvotemeldinga vil måtte handle
om fordeling av utgåtte strukturkvoter og strukturgevinst.
Videre vil disse medlemmer vise
til Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, Dokument
3:6 (2019–2020), hvor det slås fast at kvotepolitikken har ført
til at etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret
ved at kvoter har blitt konsentrert på færre hender, og gjennom
at koblingen mellom fartøy og kvote er blitt redusert. Videre har
fiskeripolitikken ført til at flere fiskeriavhengige samfunn har
fått redusert fiskeriaktivitet, samt at endringene i den minste
kystflåten har hatt negative konsekvenser for kystsamfunn.
Disse medlemmer mener
at fiskeripolitikken må endres for å reversere disse uheldige konsekvensene. En
naturlig del av dette vil være at strukturkvotene og strukturgevinst
går tilbake til kystflåten. Disse medlemmer viser
til at en følge av fiskeripolitikken har vært at kystflåten mellom
15 og 21 meter er blitt redusert til å utgjøre under 10 pst. av
fartøy i lukket gruppe. Tilbakeføring av kvoter vil måtte møtes
med ordninger for å bygge opp denne fartøygruppen.
Disse medlemmer viser
til at en godt utbygd mottaksstruktur er vesentlig for bosetting,
for lokale ringvirkninger og verdiskaping i fiskeriavhengige samfunn.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
det ble satt av 40 mill. kroner over kap. 919 post 75 til en støtteordning
for å bygge opp igjen kystflåten. En slik ordning kan gjerne ha
form som en kondemneringsordning.
Dette medlem viser
til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å
øke føringstilskuddet under post 75 med 10 mill. kroner sammenliknet
med regjeringens forslag. Videre foreslår Rødt i partiets alternative
statsbudsjett å opprette en ordning for driftstilskudd for mindre
fiskemottak i perioder med lav omsetning under post 75 på 30 mill.
kroner. Videre viser dette medlem til
Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å opprette
et søkbart tilskudd på 10 mill. kroner for dekning av kostnader
for nye rapporteringskrav i fiskeriene. Nye rapporteringskrav har
ført til et vesentlig investeringsbehov hos flere fiskere. Særlig for
eldre fiskere kan det fremstå som en unødvendig stor belastning
få år før pensjonsalder. Et tilskudd som dette kan føre til at flere
fiskere blir i næringa lenger.
Videre mener dette medlem at
sikkerhetsopplæring for fiskere både er et viktig rekrutterings-
og helse-, miljø- og sikkerhetstiltak i fiskerinæringa. Videre vil dette medlem vise til departementets
svar på budsjettspørsmål 426 fra Rødt, hvor det opplyses at å gjøre sikkerhetsopplæringen
gratis vil koste 16 mill. kroner.
Dette medlem viser
til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 16
mill. kroner til et tilskudd for gratis sikkerhetsopplæring for
fiskere.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for
2024, hvor det foreslås å øke føringstilskuddet med 5 mill. kroner,
og kutte 1,5 mill. kroner til selfangst.
Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
Post 77 Tilskudd til kystrekeflåten
Komiteens merknader
Komiteen er kjent
med at de økte drivstoffprisene har ført til en spesielt vanskelig
situasjon for kystrekeflåten. Komiteen merker
seg at regjeringen på denne bakgrunn foreslår å videreføre den midlertidige
tilskuddsordningen for kystrekeflåten, med en bevilgning på 22,3
mill. kroner.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10,
jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10.
4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)
4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11
Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget
fra regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) for rammeområde 11.
90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
I
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 11
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S (2023-2024)
Gul bok
|
Utgifter
|
Landbruks-
og matdepartementet
|
1100
|
|
Landbruks- og matdepartementet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
179 724 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
15 988 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50
|
2 928 000
|
|
50
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte
fullmakter
|
302 000
|
1112
|
|
Veterinærinstituttet
|
|
|
50
|
Kunnskapsutvikling,
formidling og beredskap
|
113 008 000
|
1115
|
|
Mattilsynet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 560 528 000
|
|
22
|
Reguleringspremie
til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser
|
13 986 000
|
|
71
|
Tilskudd
til erstatninger, overslagsbevilgning
|
4 193 000
|
1136
|
|
Norsk institutt for bioøkonomi
|
|
|
50
|
Kunnskapsutvikling,
formidling og beredskap
|
271 785 000
|
1138
|
|
Støtte til organisasjoner m.m.
|
|
|
70
|
Støtte
til organisasjoner
|
43 062 000
|
|
71
|
Internasjonalt
skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan
overføres
|
1 415 000
|
|
72
|
Stiftelsen
Norsk senter for økologisk landbruk
|
9 715 000
|
|
73
|
Nasjonalt
senter for fjellandbruk
|
4 246 000
|
|
74
|
Opplysningstiltak
landbruket
|
1 000 000
|
1139
|
|
Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter – Svalbard globale frøhvelv
|
11 934 000
|
|
50
|
Miljøregistreringer
i skog
|
4 824 000
|
|
70
|
Tilskudd
til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske
ressurser, kan overføres
|
7 457 000
|
|
71
|
Tilskudd
til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan
overføres
|
9 140 000
|
1140
|
|
Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd
til viltformål (Viltfondet) m.m.
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
13 129 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
32 683 000
|
|
71
|
Tilskudd
til viltformål, kan overføres
|
39 778 000
|
1141
|
|
Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd
til organisasjoner m.m.
|
|
|
23
|
Jegerprøve
m.m., kan overføres
|
4 071 000
|
|
75
|
Organisasjoner
– høstbare viltressurser
|
8 404 000
|
1142
|
|
Landbruksdirektoratet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
272 544 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter – Beredskapslagring av korn
|
63 409 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
12 976 000
|
|
50
|
Arealressurskart
|
8 039 000
|
|
60
|
Tilskudd
til veterinærdekning
|
196 392 000
|
|
70
|
Tilskudd
til fjellstuer
|
862 000
|
|
71
|
Tiltak
for bærekraftig reindrift, kan overføres
|
5 286 000
|
|
72
|
Erstatninger
ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite,
overslagsbevilgning
|
600 000
|
|
73
|
Tilskudd
til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning
|
55 610 000
|
|
74
|
Kompensasjon
til dyreeiere som blir pålagt beitenekt
|
1 000 000
|
|
75
|
Stønad
til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning
|
102 300 000
|
|
77
|
Tilskudd
til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold,
kan overføres
|
250 000 000
|
|
78
|
Tilskudd
til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold,
kan overføres
|
34 000 000
|
1148
|
|
Naturskade – erstatninger
|
|
|
71
|
Naturskade
– erstatninger, overslagsbevilgning
|
140 400 000
|
1149
|
|
Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
|
|
|
51
|
Tilskudd
til Utviklingsfondet for skogbruket
|
3 571 000
|
|
71
|
Tilskudd
til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres
|
54 223 000
|
|
73
|
Tilskudd
til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres
|
55 852 000
|
1150
|
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
10 200 000
|
|
50
|
Tilskudd
til Landbrukets utviklingsfond
|
2 331 553 000
|
|
70
|
Markedstiltak, kan overføres
|
341 140 000
|
|
71
|
Tilskudd
ved produksjonssvikt, overslagsbevilgning
|
102 400 000
|
|
73
|
Pristilskudd, overslagsbevilgning
|
5 802 918 000
|
|
74
|
Direkte
tilskudd, kan overføres
|
16 139 630 000
|
|
77
|
Utviklingstiltak, kan overføres
|
346 470 000
|
|
78
|
Velferdsordninger, kan overføres
|
1 914 969 000
|
1151
|
|
Til gjennomføring av reindriftsavtalen
|
|
|
51
|
Tilskudd
til Reindriftens utviklingsfond
|
65 750 000
|
|
72
|
Tilskudd
til organisasjonsarbeid
|
8 100 000
|
|
75
|
Kostnadssenkende
og direkte tilskudd, kan overføres
|
121 850 000
|
|
79
|
Velferdsordninger, kan overføres
|
4 300 000
|
1152
|
|
Bionova
|
|
|
70
|
Tilskudd
til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket
|
171 184 000
|
1161
|
|
Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver
på statsgrunn
|
|
|
70
|
Tilskudd
til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver
|
15 831 000
|
|
75
|
Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger
|
17 969 000
|
|
|
Sum utgifter
rammeområde 11
|
31 004 628 000
|
Inntekter
|
Inntekter
under departementene
|
4100
|
|
Landbruks- og matdepartementet
|
|
|
1
|
Refusjoner
m.m.
|
141 000
|
4115
|
|
Mattilsynet
|
|
|
1
|
Gebyr
m.m.
|
205 253 000
|
|
2
|
Driftsinntekter
og refusjoner m.m.
|
6 476 000
|
|
85
|
Gebyr
og tvangsmulkt, m.m.
|
7 000 000
|
4136
|
|
Norsk institutt for bioøkonomi
|
|
|
30
|
Husleie
|
20 935 000
|
4141
|
|
Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd
til organisasjoner m.m.
|
|
|
1
|
Jegerprøve,
gebyr m.m.
|
4 071 000
|
4142
|
|
Landbruksdirektoratet
|
|
|
1
|
Driftsinntekter,
refusjoner m.m.
|
50 463 000
|
4150
|
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
|
|
|
85
|
Markedsordningen for korn
|
50 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 11
|
294 389 000
|
|
|
Netto rammeområde 11
|
30 710 239 000
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2024 kan:
-
1.
overskride bevilgningen
under
|
mot tilsvarende
merinntekter under
|
kap.
1115 post 1
|
kap.
4115 post 2
|
kap.
1141 post 23
|
kap.
4141 post 1
|
kap.
1142 post 1
|
kap.
4142 post 1
|
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse,
skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
-
2. overskride bevilgningen
under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som
tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til
25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan
regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2024 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet,
post 1 Driftsutgifter, med opp til 500 000 kroner i forbindelse
med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap.
|
Post
|
Betegnelse
|
Samlet ramme
|
1139
|
|
Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer
|
|
|
70
|
Tilskudd
til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske
ressurser
|
8,95 mill. kroner
|
1142
|
|
Landbruksdirektoratet
|
|
|
77
|
Tilskudd
til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold
|
250,0 mill. kroner
|
|
78
|
Tilskudd
til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold
|
10,0 mill. kroner
|
1148
|
|
Naturskade
– erstatninger
|
|
|
71
|
Naturskade
– erstatninger
|
162,2 mill. kroner
|
1149
|
|
Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket
|
|
|
71
|
Tilskudd
til verdiskapingstiltak i skogbruket
|
72,2 mill. kroner
|
1152
|
|
Bionova
|
|
|
70
|
Tilskudd
til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket
|
302,0 mill. kroner
|
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2024 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til å forplikte staten
for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning under kap. 1142
Landbruksdirektoratet, post 21 spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring
av korn, med samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på inntil
10 mill. kroner.
VI
Fullmakter eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2024 kan:
-
1. selge statseiendom
for inntil 25,0 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter
ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.
-
2. inngå festekontrakter på de eiendommene
departementet forvalter.
VII
Fullmakt til postering
mot mellomværende med statskassen
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2024 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring
av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift,
omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med
statskassen.
4.2 Rammevedtak rammeområde 11
Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2023 er
netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til 30 457 639 000
kroner.
4.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge gjennom
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
har forpliktet seg til å produsere mat til egen befolkning.
Matsikkerheten har de siste årene blitt satt
i et nytt lys. Disse medlemmer viser
til at matsituasjonen i verden ble mer usikker da Russland invaderte
Ukraina. Disse landene står for en viktig del av produksjonen og eksporten
av korn i verden. Dette gir en direkte konsekvens på verdensmarkedet
og påvirker i stor grad de aller fattigste landene. Derfor er det
viktig at Norge som nasjon også legger til rette for en så stor
matproduksjon som mulig.
Disse medlemmer viser
til arbeidet som er i gang med å bygge beredskapslager for korn.
Dette er svært viktig, det handler om å være forberedt på det utenkelige,
slik at Norge i trengselstider har lagre å gå på. Dette er en ekstra
trygghet å ha dersom det skulle oppstå store forstyrrelser i de
internasjonale handelssystemene kombinert med svikt i den nasjonale
produksjonen.
Disse medlemmer mener
at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S (2023–2024)
viser et ønske om å bidra til mer lønnsomhet i næringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen
gjennom Hurdalsplattformen setter et klart mål om å legge fram en forpliktende
og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og
andre grupper i samfunnet. Disse medlemmer mener
at Norge skal legge til rette for produksjon av mat på norske ressurser. Disse medlemmer viser til at landbruket
er viktig for mange distriktskommuner, og at det er viktig å sikre
landbruk over hele landet. Disse medlemmer viser
til at en variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturresurser
og geografi, gir de beste mulighetene til å produsere mat på en
bærekraftig og klimavennlig måte med mål om en fortsatt god dyrevelferd.
Disse medlemmer viser
til at Norge har gode forutsetninger for en god dyrehelse og god
dyrevelferd. God dyrevelferd er et kvalitetsstempel, og er med på
å plassere norsk matproduksjon i verdenstoppen på kvalitet. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet
har en viktig og sentral rolle, blant annet oppfølgingen av arbeidet
med dyrevelferden og i forlengelsen av det til regjeringens forslag
om å styrke Mattilsynets budsjett.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen fullførte jordbruksforhandlingene 2023 med Norges
Bondelag og landet en enighet om en avtale på 4,15 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at avtalen
legger til rette for en styrking av norsk matproduksjon, og inneholdt
blant annet full kompensasjon for kostnadsvekst, samt kompensasjon
for at forutsetningene ved fjorårets oppgjør ikke slo til som forventet.
Sistnevnte er en viktig endring. Disse medlemmer vil
også trekke fram at det i jordbruksoppgjøret ble enighet om å fortsette
tettingen av inntektsgapet mellom matprodusenter og andre grupper.
Disse medlemmer mener
det i årets jordbruksoppgjør var viktig å prioritere budsjettøkninger
fremfor økte priser, både for konkurransekraften til norsk matproduksjon
og for å dempe presset på forbrukerprisene på mat.
Disse medlemmer viser
videre til Innst. 148 S (2021–2022) midlertidig støtte til jordbruks-
og veksthusnæringen som følge av ekstraordinære strømutgifter. Disse medlemmer vil trekke fram at dette
var et viktig grep for å sikre en mer stabil situasjon for produsenter,
og viser til at støtteordningen foreslås videreført også for kommende
budsjettår.
4.3.2 Høyre
Komiteens medlemmer fra
Høyre vil understreke at jordbrukets viktigste oppgave er
å produsere mat, og norsk jordbruk og matindustri skal produsere varer
som norske forbrukere etterspør. Det betyr både nok mat og produksjon
av trygg mat basert på god plante- og dyrehelse. Forbrukerne skal
også tilbys et godt utvalg og bredt spekter av produkter i ulike
priskategorier. Disse medlemmer mener
at det av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping,
sysselsetting og klima er viktig at norsk jordbruk produserer de
fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge,
og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport,
samtidig er det bekymringsfullt at regjeringen ikke tar inn over
seg at norsk landbruk i større grad må tilpasse seg endrede forbruksvaner
og endrede markedsforhold i fremtiden, og i større grad bli en næring
som leverer det forbrukerne etterspør i et stadig mer krevende internasjonalt
marked. Dette er en forutsetning for bærekraftig og økt norsk matproduksjon
og for at det fremdeles kan være et mangfoldig jordbruk over hele
landet.
Disse medlemmer vil
understreke at det er bred politisk enighet om viktigheten av å
bevare norsk landbruk, ivareta forsyningssikkerhet og sikre bøndenes
inntekter, men at det ikke er gitt at alle dagens markedsreguleringer
er nødvendige for å ivareta disse målene. Samtidig er disse medlemmer bekymret for at er jordbrukspolitikken
i for stor grad er preget av en sammensatt målstruktur og et komplekst
virkemiddelsystem, noe som tydelig kom frem i Riksrevisjonens undersøkelse
av måloppnåelse og styring i jordbruket, Dokument 3:12 (2009–2010).
Undersøkelsen trekker bl.a. frem at det finnes motstridende mål
innenfor jordbrukspolitikken, som gjør det særlig vanskelig å følge opp
den nasjonale politikken regionalt. Herunder pekes det på motsetningen
mellom målet om en effektiv og lønnsom drift og målene om et småskala
og variert distriktsjordbruk, et sterkt jordvern og ivaretakelse
av miljøhensyn. Konkretiseringen av de overordnede målene skjer
gjennom utformingen av virkemidler under jordbruksavtalen. Ifølge
Riksrevisjonen medfører forhandlingselementet mellom staten og landbrukets
aktører knyttet til avtaleinstituttet en risiko for at de overordnede
målene Stortinget har satt for jordbrukspolitikken, i for liten
grad styrer utformingen av de konkrete virkemidlene.
Disse medlemmer viser
også til at Norge har det høyeste nivået av landbruksstøtte av alle
OECD-land, og 59 pst. av bøndenes inntekter kommer fra statlige
støttetiltak. I tillegg kan de mange og til dels uoversiktlige ordningene
i jordbrukspolitikken tilskrives forhandlingsinstituttet som har
åpnet for å bringe inn nye og spesifikke tilskudd hvert år. Det
er fortsatt nesten 100 forskjellige ordninger, som er delvis overlappende
og med flere typer differensieringer. Dette gir dårlig oversikt
over samlede effekter og en unødvendig krevende forvaltning. Systemet
er et resultat av at man over tid har hatt høye ambisjoner om å
detaljstyre næringsutøvere som ofte selv vet best hvor innsatsen
bør settes inn for at målene for jordbrukspolitikken kan nås. Den
vesentlige produksjonsøkningen vi har sett det siste tiåret, viser
at økonomisk stimulans uten for mye detaljstyring er effektiv virkemiddelbruk. Disse medlemmer mener derfor at det vil
være hensiktsmessig at de årlige jordbruksforhandlingene særlig
vurderer forenklinger i den samlede virkemiddelporteføljen.
Videre vil disse medlemmer understreke
at nettopp det institusjonelle rammeverket for konsensus ved årlige
forhandlinger og landbruksavtaler mellom bondeorganisasjonene og
staten på den ene siden gir stabilitet og gradvis tilpasning, samtidig
som forhandlingene fokuserer nesten utelukkende på årlige inntekter,
og dermed ikke i tilstrekkelig grad tar på alvor klimaendringer,
innovasjon og konkurransekraft. Det mener disse
medlemmer er bekymringsfullt. Samtidig vil disse
medlemmer understreke at mye i norsk landbruk går bra. Det
siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet i jordbruket økt
med 3 pst. Produksjonen av husdyrprodukter har økt med 2,7 pst.,
mens produksjonen av planteprodukter har økt med 3,7 pst. Produksjonsvolumet
for planteprodukter avhenger dog i stor grad av værforhold og kan
derfor variere mye mellom år. Produksjonen av grønnsaker har den
siste tiårsperioden økt med over 30 pst., mens fruktproduksjonen
har økt med 3 pst.
Disse medlemmer vil
understreke at Norge står foran en krevende økonomisk omstilling,
og at det bør i større grad stimuleres til vekst i privat og konkurranseutsatt
næringsliv enn regjeringen legger opp til. Det må både legges til
rette for at flere næringer i Norge styrker seg, og at det skapes
nye verdier og flere arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger
for å lykkes hvis de rette valgene tas, og vi ikke utsetter gjennomføring
av nødvendige endringer. Disse medlemmer vil
understreke at bønder er selvstendig næringsdrivende, og at det
er viktig å gi den enkelte næringsutøver større frihet til å utnytte
ressursene på gården mer effektivt. Innenfor det tradisjonelle,
norske jordbruket er det behov for modernisering av driften med
mer rasjonelle driftsenheter og mer effektiv produksjon. Ny teknologi gir
bruk av alle størrelser bedre muligheter til å utnytte de ressursene
som er på gården. Innenfor annen landbruksbasert næring er det også
behov for å stimulere til mer entreprenørskap og økt lønnsomhet
og sysselsetting. Disse medlemmer vil
understreke at det å øke verdiskapingen i jordbruket innebærer å
utnytte markedsmulighetene i verdikjeder for matvarer, øke konkurransen
og konkurranseevnen for effektivitet i matvaresystemet og å redusere
de høye kostnadene på innsatsfaktorene. Imidlertid er det slik at
understøttede priser og regulerte markeder reduserer insentivene
for verdiskaping.
Disse medlemmer viser
til at et bærekraftig jordbruk er ett av de fire hovedmålene i norsk
jordbrukspolitikk, hvor ivaretakelse av miljøhensyn i arealbruk
og ressursutnyttelse er forutsetningen for produksjon av norske
jordbruksprodukter. Parallelt stiller grønn konkurransekraft krav
til både økt lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning. En stor utfordring
fremover er å legge til rette for at norsk matproduksjon kan øke
samtidig som utslipp reduseres i tråd med norske mål og internasjonale
forpliktelser på klimaområdet. Her mangler regjeringen både fokus
og tiltak. Dagens politikk fører også til økt miljøbelastning og
øker de totale klimagassutslippene. Selv om produktivitetsveksten
i Norge har vært høyere enn OECD-gjennomsnittet, er den oppnådd
via arbeidssparende teknologier som øker produksjonsintensiteten
og bidrar til miljøbelastning.
Disse medlemmer er
glade for at Norge har ambisiøse miljømål, som inkluderer en reduksjon
i klimagassutslipp i henhold til Parisavtalen og strenge miljøregler.
Det er dog uheldig at disse ambisjonene ikke gjenspeiles i landbrukspolitikken,
som for eksempel ikke vurderer verken å pålegge karbonskatt for
utslipp fra jord og buskap, ei heller vurderer å redusere momsen
på frukt og grønt, eller utsetter landbruket for annen klimapolitikk,
til tross for at disse er opphavet til en stor andel av de nasjonale
utslippene. Regjeringen fremstår som handlingslammet på klimapolitikken
på landbruksfeltet. Disse medlemmer vil
derfor understreke at klimaendringene påvirker matproduksjonen på ulike
måter fra sted til sted. Ifølge FNs klimapanel forventes den globale
matproduksjonen å bli redusert med rundt 1 prosent hvert tiår fra
2030-tallet på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Til sammenligning trengs
det rundt 14 pst. økning i matproduksjon per tiår for å holde tritt
med økende etterspørsel. Mellom 22 og 37 pst. av de globale klimagassutslippene
kommer fra matsystemet. Husdyr og risproduksjon pekes på som de største
kildene til klimagassutslipp fra det globale jordbruket. Rundt 25–30
pst. av all mat produsert til mennesker på globalt nivå, blir ikke
spist. I snitt spiser vi en tredel mer kalorier hver enn i 1961.
Det påvirker også selvforsyningsgraden.
Disse medlemmer mener
at det er betydelig potensial for ytterligere utslippskutt i landbrukssektoren.
Endret sammensetning av matforbruket, økt karbonlagring i jord og
å redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum er noen av
grepene som kan tas. Her kan nevnes tiltak som stans i nydyrking
av myr, økt bruk av fangvekster og karbonbinding i biokull, som alle
reduserer utslipp ved at karbon bundet gjennom fotosyntesen i større
grad lagres i jorda, og at en mindre andel frigjøres i form av CO2.
Når det gjelder grep innenfor produksjonen, kan nevnes husdyrgjødsel
til biogass, gjødseltiltak, bedring av fôr, dyrehelse, fruktbarhet
og avl, drenering og økt beiteandel. Alle disse tiltakene gir reduserte
utslipp per produsert enhet gjennom forbedring av produksjonen eller
bedre ressursutnyttelse.
Disse medlemmer mener
det må vurderes å benytte målrettet støtte som ikke er knyttet til
produksjon for å gi inntektsstøtte og utfyllende insentiver for
å opprettholde jord i landbruket, og forbedre miljøresultatene.
Samtidig bør netto klimagassutslipp fra landbruket reduseres ved
å vurdere å restrukturere støtten og behandle sektoren på samme
måte som andre sektorer i økonomien, for eksempel gjennom å innføre
en CO2-avgift for utslipp.
Disse medlemmer er
bekymret for at regjeringen ikke tar inn over seg at markedet endres,
og derfor sitter fast i en umoderne og lite oppdatert tilnærming
til forbrukernes vaner. I Norge spiser innbyggerne i dag mer frukt
og grønt enn tidligere, og bruken av sukker og rødt kjøtt går ned
per person, særlig i løpet av 2023. Etterspørselen synker etter
produkter Norge selv produserer, som melk og poteter, men øker på
varer som må importeres, som ris, mais, soya, mango og avokado.
Dette er norske så vel som internasjonale trender. Agrikultur og
bevissthet omkring maten vi spiser, samt økt forståelse av ernæring
og mangel på ressurser internasjonalt, medfører store skift i både
norsk og internasjonalt landbruk.
4.3.3 Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken
skal utformes slik at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres
ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet,
noe som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse
medlemmer peker på at landbruket i dag er helt avhengig av
store statlige overføringer, som øker fra år til år.
Disse medlemmer har
tillit til at norsk landbruk vil være i stand til å produsere så
mye og god mat at behovet for overføringer vil reduseres. Disse medlemmer mener at gårdsbruk kan
drive større og mer effektivt og bedre tilpasset inntektsmuligheter
fra markedet. Disse medlemmer markerer
sitt prinsipielle syn på landbruket gjennom å redusere subsidiene
fra staten til landbruket i 2024 i partiets alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer mener
den markante prisveksten på matvarer de siste årene er alvorlig,
og at det kreves politiske grep for å redusere matvareprisene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, der merverdiavgiften på matvarer halveres. Disse medlemmer mener importvernet i
landbrukssektoren bidrar til å svekke konkurransen i landbrukssektoren,
og gir dagligvarebransjen en svakere forhandlingsposisjon når de
forhandler innkjøpspriser og betingelser med leverandører, gjennom færre
utsidealternativer.
Disse medlemmer viser
til at Konkurransetilsynet har uttalt at importvernet svekker konkurransen
på leverandørleddet, og at det reduserer muligheten utenlandske
kjeder har til å ta i bruk egne merkevarer ved etablering i Norge. Disse medlemmer viser til at prisveksten
på matvarer har vært spesielt merkbar for kjøtt, melk, ost og egg,
der prisene knyttes til forhandlinger mellom butikkjeder og leverandører,
samt effekter fra jordbruksoppgjøret.
4.3.4 Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti understreker at jordbruk og skognæring er to
av hjørnesteinene i samfunnet vårt. Derfor trengs langt mer innsats
på disse primærnæringene for å sikre sysselsetting og bærekraft
over tid. Da må blant annet all matjord i hele landet holdes i hevd
og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig
at Norge jobber for selvberging, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem mener man må vekk fra den
rådende tanken om at verdensmarkedet kan levere i tide for alle varer,
spesielt når det kommer til matvarer. Derfor trengs et landbruk
spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser.
Det er god miljø-, solidaritets-, jordbruks- og beredskapspolitikk.
Den pågående krigen i Ukraina og ekstremvær
flere steder i løpet av året har gjort leveringskjedene for matvarer
usikre. Matvareprisene har økt langt mer enn hva det generelle inflasjonsnivået
skulle tilsi i flere land, også her i Norge. Dette
medlem viser til at de komplekse krysskrisene man nå møter
i verdenssamfunnet, blottlegger ikke kun flaskehalsene i de globale
matvarekjedene, men også maktkonsentrasjonene som finnes fra globale
til nasjonale leverandører. For å løse verdensproblemene er kunnskap
og alternativer til dagens landbruksdrift viktig å løfte. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått
å øke bevilgningen til ordningen over Landbruks- og matdepartementet
til organisasjoner som jobber med formidling om jordbruk, matsikkerhet
og matsystemet.
Dette medlem mener
inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene
for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon
på norske arealressurser. Derfor må inntektsgapet mellom den norske
bonden og andre aktører i samfunnet tettes. Strømkrisen har rammet
bønder hardt, samt matsikkerheten, hvor avlinger av blant annet
gulrøtter har gått tapt. Dette medlem viser
til en bred enighet på Stortinget om en opptrappingsplan for å tette
inntektsgapet, samt øke matsikkerhet og selvforsyning. Dette medlem påpeker at planene fortsatt
ikke er levert, noe som ikke gir bøndene den forutsigbarheten de
trenger i møte med økte kostnader på strøm og innsatsfaktorer. Dette
arbeidet haster å få på plass.
Dette medlem er
kritisk til de siste tiårs politikk for et mer sentralisert landbruk
som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker
muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Investeringsstøtte har
som oftest vært knyttet opp mot effektiviseringskrav. Dette medlem mener investeringsstøtte
må gis på grunnlag av lokale, geografiske forhold, økologi og til små
og mellomstore bruk.
Dette medlem vil
ha et jordbruk som tar jorda i bruk og holder landet i hevd. Det
skjer kun ved rekruttering til jordbruket, over hele landet. Det
har lenge vært en negativ trend i norsk jordbruk, hvor små bruk
går ut av drift og unge ikke slipper til. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor
det ble foreslått en satsing for jordbruket i Nord-Norge for å bidra
til et spredt landbruk og øke selvforsyningen.
Dette medlem ønsker
et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Dette
medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018,
som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for
dårlig oppfølging fra Mattilsynet. I den senere tid har det vist
seg at Mattilsynets evne til å drive tilsyn har blitt vesentlig
svekket på grunn av budsjettinnsparelser. Dette er alvorlig og må ryddes
opp i. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis statsbudsjett, hvor Mattilsynet ble foreslått løftet
på dette området.
Dette medlem mener
Norge skal produsere bærekraftig og miljøvennlig mat, og at andelen
økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Det bør føres
en politikk for redusert kjøttforbruk, med særlig vekt på å redusere
forbruket av kjøtt basert på importerte fôrråvarer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
eget klimabudsjett og understreker at det er viktig å sørge for
at maten produsert i Norge faktisk blir konsumert gjennom arbeid
med å redusere matsvinn, og at underutnytta ressurser tas i bruk.
Dette medlem viser
til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge.
Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige
industriprodukter. Økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres
mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til
tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan
derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges
ned. Dette medlem er også skeptisk til
at en stor del av dagens subsidier til skognæringen i stor grad
handler om å legge til rette for råvareeksport gjennom utbygging
av skogsvei og kai. Biomassen må heller videreforedles i en biobasert
industri i Norge. En slik tilnærming tar best vare på naturen, kutter
utslipp og bidrar til mer verdiskaping i Norge. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og de foreslåtte
kuttene for å ta vare på skog og uberørt natur i møte med næringsvirksomhet.
4.3.5 Rødt
Komiteens medlem fra Rødt vil
påpeke at myndighetenes viktigste jobb er å sikre befolkningens tilgang
på sikker, sunn og trygg mat. Urolige tider tydeliggjør hvor viktig
matberedskap og selvforsyning er. Dette medlem viser
til at Riksrevisjonen i sitt Dokument 3:4 i oktober 2023 kom med
kritikk av norsk matberedskap, og at Riksrevisjonen peker på usikkerhet
ved hvorvidt tilskuddssystemet for landbruk er innrettet på en måte
som nødvendigvis styrker norsk sjølforsyning og matvareberedskap. Dette medlem vil videre vise til at det
gjennom flere år har vært tverrpolitisk enighet i Stortinget om
å øke sjølforsyningsgraden.
Dette medlem mener
at den forrige regjeringens jordbrukspolitikk premierte kapitalintensive
investeringer og volumproduksjon, noe som har ført til et landbruk
preget av høy gjeldsgrad, høyt forbruk av importert fôrråvare og
lav kjøpekraft for flertallet av norske bønder. Et retningsskifte
til et jordbruk som i større grad er basert på bruk av jord og egne
ressurser vil styrke sjølforsyningsgraden, og den enkelte bondes
økonomi. Dette medlem er glad for at
den sittende regjeringen viser vilje til å satse på jordbruket,
men mener likevel det mangler en klar vilje til å gjøre de strukturelle
grepene som vil sikre at pengene som settes av til jordbrukspolitikk,
faktisk oppfyller det som må være jordbrukspolitikkens grunnleggende
mål, nemlig mer bruk av jord i Norge.
Dette medlem viser
til at grasproduksjonen må økes om vi skal nå sjølforsyningsmålene. Dette medlem mener at de stadig økende
summene som brukes til prisnedskriving av korn til kraftfôr, bidrar
til det motsatte. Størrelsen på tilskuddet har økt drastisk de siste årene,
og i 2024 skal det brukes over 2 mrd. kroner på prisnedskriving
av korn.
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å redusere
prisnedskrivingsordninga for korn med 900 mill. kroner. Denne summen
ønsker Rødt i sitt alternative statsbudsjett å omprioritere til
tiltak for støtte til utmarksbeite, til beitetilskudd og produksjon
av grovfôr, samt til distriktstilskudd for melkeproduksjon. Videre
vil dette medlem vise til at det i Rødts
alternative statsbudsjett ble foreslått innført en tollavgift på
import av soyamel, som i sin helhet skal utbetales i tilskudd til
utmarksbeite.
Videre har Rødt i sitt alternative statsbudsjett
foreslått en rekke tiltak for å få mer matjord i bruk. Dette medlem viser til at prosentandelen
jord som er ute av drift, er størst i de tre nordligste fylkene.
Derfor foreslår Rødt i sitt alternative statsbudsjett en ordning
for istandsetting av matjord i Nord-Norge på 50. mill. kroner. Dette medlem viser videre til at det
i Rødts alternative statsbudsjett ble foreslått en dobling av satsen
for drenering per dekar, for å forbedre jordhelse, matproduksjon
og opptak av klimagasser over hele landet. Drenering av matjord
er også et klimatilpassingstiltak i en periode hvor norsk landbruk
både trues av tørke og ekstrem nedbør, slik som vi så med ekstremværet
«Hans» i august 2023.
Videre vil dette medlem vise
til at veterinærtjenestene i Norge de siste årene har vært underfinansiert, noe
som fører til dårligere dyrevelferd og psykisk belastning for veterinærene
i deres arbeidshverdag. Dette medlem viser
til partiets alternative statsbudsjett, hvor veterinærdekninga ble
foreslått styrket med 20 mill. kroner, samt at det ble satt av 35
mill. kroner for beredskapsstøtte og veterinærstillinger i Mattilsynet. Dette medlem mener at styrking av veterinærtjenestene
er viktig for dyra, for distriktene og for veterinærene selv. Videre
vil dette medlem vise til Rødts alternative
statsbudsjett, der det ble satt av penger til å etablere et senter
for alternativer til dyreforsøk, samt styrke NORECOPAs arbeid med
alternativer til dyreforsøk.
Dette medlem viser
til at det er et stort potensial for både å kutte klimagassutslipp
og utvikle teknologi og næringsmuligheter innenfor biogassproduksjon
i landbruket. Dette medlem vil derfor
vise til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 50
mill. kroner til et program for å støtte biogassprosjekter i landbruket
gjennom Bionova, samt 50 mill. kroner for å støtte prosjekter som
gjelder karbonopptak i landbruket.
Dette medlem viser
til at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ved sin enighet
om jordbruksoppgjøret for 2023 ble enige om at det skulle legges
frem en plan for å nå 50 pst. sjølforsyning korrigert for importert
kraftfôr innen fremleggingen av statsbudsjettet, samt at det skulle
skje et skifte fra kronetoll til prosenttoll på vesentlige tollinjer. Dette medlem registrerer at ingen av
disse løftene er oppfylt på noen meningsfull måte i regjeringens
foreslåtte statsbudsjett. Dette medlem forventer
at regjeringen snarest utnytter handlingsrommet til å styrke tollvernet
på en måte som vil være til gagn for norsk sjølforsyning.
4.3.6 Venstre
Medlemen i komiteen frå
Venstre meiner målet for norsk landbrukspolitikk må vere å
sørge for produksjon av sunn, rein og berekraftig mat som bidreg til
næringsutvikling og vekst i heile landet og til å bygge opp under
andre politiske mål om kutt i klimautslepp, vern av natur og kulturlandskap,
betre dyrevelferd og betre folkehelse.
Denne medlemen meiner
noverande landbrukspolitikk ikkje er godt nok kopla opp mot andre politikkområde,
mot det som skjer i verda rundt oss, og mot ny kunnskap og forsking
om klima, helse, mat og matsystem. Denne medlemen vil
for det første peike på EU sin nye landbruksstrategi «Farm to fork»,
som opnar for ein heilt ny diskusjon om samanhengen mellom matpolitikk
og politikk for klima, natur og helse. Denne
medlemen vil for det andre peike på at FN i 2021 inviterte
alle verdas land til det fyrste globale toppmøtet om berekraftige
matsystem, med ein dagsorden som er relevant i alle land, også i
Noreg. Dei fem handlingsspora i denne FN-agendaen er som følgjer:
-
Sikre tilgang til
sunn, næringsrik mat for alle
-
Skifte til eit berekraftig forbruk av mat,
inkludert redusert tap og svinn langs heile verdikjeda
-
Overgang til «naturpositiv» produksjon
av mat
-
Sikre anstendige inntekter og levekår for
dei som produserer og arbeider med mat
-
Styrke matproduksjonen si motstandskraft
mot sårbarheit, sjokk og kriser (klimaendringar, pandemiar, krig
og konflikt osv.)
Denne medlemen konstaterer
at i etterkant av FN sitt toppmøte om mat i 2021 har 120 land starta
arbeidet med å utforme ein heilskapleg politikk for å få på plass
berekraftige matsystem i 2030. Noreg er ikkje blant desse 120 landa,
og Stortinget med regjeringspartia i spissen røysta i samband med
handsaminga av landbruksoppgjeret 2022 ned framlegg om at også Noreg
skulle starte eit slikt arbeid.
Denne medlemen meiner
tida er overmoden for at Noreg følgjer opp politiske initiativ på
FN- og EU-nivå om å utvikle ein meir heilskapleg landbrukspolitikk
og gå kritisk gjennom styringsstrukturane og verkemiddelbruken i
dagens «smale» landbrukspolitikk. Noreg treng ein breiare matpolitikk,
ikkje ein smal landbruksdebatt som berre er avgrensa til å handle
om bonden si inntektsutvikling påfølgjande år. Det vil på sikt gjere
landbruket betre, både for bønder, forbrukarar, klima og natur.
Det er i første omgang behov for eit oppdatert kunnskapsgrunnlag
om korleis ein nasjonal, tverrsektoriell og vitskapsforankra matpolitikk
kan sjå ut i Noreg.
Denne medlemen syner
til at landbruket som einaste sektor ikkje er omfatta av andre klimaverkemiddel
enn ei frivillig avtale mellom staten og landbruksorganisasjonane,
ei avtale som det ikkje er semje mellom organisasjonane om oppfølginga
av. Denne medlem merkar seg også at
regjeringa allereie har avlyst dei tiltaka innanfor mat- og landbrukspolitikken
som Miljødirektoratet har tilrådd i sin rapport lagt fram i juni 2023
om klimakutt i Noreg fram mot 2030. Det er alvorleg.
Denne medlem meiner
det er nødvendig med nye kraftfulle verkemiddel for kutte klimagassutslepp og
auke opptaket av karbon i jordbruket – både av omsyn til klimaet
og for å gjere norsk landbruk betre rusta for framtida.
Denne medlemen vil
særskilt peike på at det er nødvendig å gjere frukt og grønt meir
attraktivt og skape rom for auka produksjon av norsk frukt og grønt,
og at Venstre i samband med dette har foreslått redusert moms på
frukt og grønt i Venstres alternative statsbudsjett.
Denne medlemen syner
til at landbruket har stor påverknad på miljø, klima og biomangfald
og bør drivast på ein måte som i størst mulig grad skånar naturlege
økosystem. Vi treng tiltak som reduserer matsvinn, styrker dyre-
og plantehelsa og hindrar nedbygging av matjord. Betre tilgang til
berekraftige proteinkjelder til mat og fôr er nødvendig for grøn
produksjon og grønt forbruk.
Landbruksoverføringane og marknadssystemet bør riggast
på ein måte som tilgodeser bønder som legg om til meir miljøvenlege
driftsformer. Denne medlemen meiner
Noreg, i likskap med EU i den nye matstrategien, skal stille tydelege
krav om at alle i verdikjeda må ta ansvar og bidra til ei nødvendig
omstilling av landbruket, der ein del av omstillinga også må vere
at bonden sit att med meir av verdiane for arbeidet han legg ned.
Alle aktørar i landbruket, frå produksjon til tallerken, må bidra
til at bonden blir økonomisk i stand til å ta i bruk ny teknologi
og nye dyrkingsmetodar, som t.d. meir økologisk landbruk og praksis
og teknologi som bind CO2 og bevarer og gjenopprettar
jordsmonn og naturmangfald. Denne medlemmen meiner
norsk landbrukspolitikk ikkje kan avskriva å gjera endringar i produksjon
for å tilpassa seg andre politiske mål, som eit sunnare kosthald,
reduserte klimagassutslepp og auka verdiskaping i jordbruket.
Denne medlemen er
overraska og skuffa over regjeringa si jamt over passive og negative
haldning til arbeidet med å styrke dyrevelferda. Denne
medlemen merkar seg at ingen initiativ Stortinget så langt har
tatt for å styrke dyrevelferda på utvalde område, til dømes for
gris, er følgde opp, at Mattilsynet får trongare budsjettrammer
i 2024 enn det Venstre meiner er rett og forsvarleg, at det er avsett
for lite ressursar til utdanning av fleire veterinærar. at regjeringa
ikkje vil følgje opp stortingsfleirtalet sitt vedtak om å be regjeringa
legge fram ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd i løpet
av 2023, og at regjeringa er sparsam med dei økonomiske tilskota
til organisasjonar som arbeider med dyrevern. Denne
medlemen aksepterer ikkje at regjeringa på denne måten trenerer
og svekker arbeidet med ei betre dyrevelferd, og syner til eigne
merknader om dette på dei budsjettpostane der Venstre satsar meir på
dyrevelferd enn regjeringa.
4.3.7 Miljøpartiet De Grønne
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Dette medlem mener hovedmålet med norsk
jordbrukspolitikk bør være å produsere mest mulig og best mulig
mat av de ressursene man har i Norge. Dette må skje på en måte som
bygger opp jordsmonnet, slipper ut minst mulig klimagasser, binder
mest mulig karbon og øker naturmangfoldet. Miljøpartiet De Grønne
vil være det ledende partiet i utformingen av en slik offensiv jordbrukspolitikk,
der bærekraftig ressursbruk og god dyrevelferd er hovedmålet, ikke
billigst mulig mat.
Dette medlem vil
trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer
under rammeområde 11:
-
Prioritere små og
mellomstore bruk, ekstensiv drift og bærekraft tydeligere blant
annet gjennom økt beitetilskudd, areal- og kulturlandskapstilskudd
og økt støtte til regionale miljøprogram innenfor rammen av jordbruksavtalen.
-
Opprette et biogassprogram under Bionova.
-
Styrke Mattilsynets kapasitet til å føre
tilsyn med husdyrhold og havbruk.
-
Etablere et 3R-senter for alternativer
til dyreforsøk.
-
Styrke veterinærdekningen.
-
Øke støtten til Matsentralen.
Dette medlem viser
for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres
for helheten i Miljøpartiet De Grønnes landbrukspolitikk.
4.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes
primærforslag under rammeområde 11 presentert.
Tabellen viser regjeringens
budsjettforslag i Prop. 1 S (2023–2024), Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde
11 og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med
avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til
regjeringens forslag i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2
|
A, Sp og SV
|
H
|
FrP
|
SV
|
R
|
V
|
MDG
|
Utgifter
(i tusen kroner)
|
1112
|
|
Veterinærinstituttet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
50
|
Kunnskapsutvikling,
formidling og beredskap
|
113 008
|
113 008(0)
|
113 008(0)
|
113 008(0)
|
113 008(0)
|
124 008(+11 000)
|
120 508(+7 500)
|
133 008(+20 000)
|
1115
|
|
Mattilsynet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 560 528
|
1 570 528(+10 000)
|
1 560 528(0)
|
1 590 528(+30 000)
|
1 570 528(+10 000)
|
1 595 528(+35 000)
|
1 570 528(+10 000)
|
1 650 528(+90 000)
|
1136
|
|
Norsk institutt for bioøkonomi
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
50
|
Kunnskapsutvikling,
formidling og beredskap
|
271 785
|
271 785(0)
|
271 785(0)
|
271 785(0)
|
271 785(0)
|
272 785(+1 000)
|
271 785(0)
|
271 785(0)
|
1138
|
|
Støtte til organisasjoner m.m.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Støtte
til organisasjoner
|
43 062
|
53 462(+10 400)
|
43 062(0)
|
39 355(-3 707)
|
54 162(+11 100)
|
53 262(+10 200)
|
75 562(+32 500)
|
54 312(+11 250)
|
|
72
|
Stiftelsen
Norsk senter for økologisk landbruk
|
9 715
|
9 715(0)
|
9 715(0)
|
4 715(-5 000)
|
9 715(0)
|
9 715(0)
|
9 715(0)
|
9 715(0)
|
|
73
|
Nasjonalt
senter for fjellandbruk
|
4 246
|
4 246(0)
|
0(-4 246)
|
46(-4 200)
|
4 246(0)
|
4 246(0)
|
4 246(0)
|
4 246(0)
|
1140
|
|
Høstbare viltressurser - forvaltning og tilskudd
til viltformål(Viltfondet) m.m.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
13 129
|
13 129(0)
|
13 129(0)
|
13 129(0)
|
13 129(0)
|
13 129(0)
|
13 129(0)
|
0(-13 129)
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
32 683
|
32 683(0)
|
32 683(0)
|
32 683(0)
|
32 683(0)
|
32 683(0)
|
32 683(0)
|
0(-32 683)
|
|
71
|
Tilskudd
til viltformål
|
39 778
|
39 778(0)
|
39 778(0)
|
39 778(0)
|
39 778(0)
|
39 778(0)
|
39 778(0)
|
3 000(-36 778)
|
1141
|
|
Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd
til organisasjoner m.m.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
23
|
Jegerprøve
m.m.
|
4 071
|
4 071(0)
|
4 071(0)
|
4 071(0)
|
4 071(0)
|
4 071(0)
|
4 071(0)
|
0(-4 071)
|
|
75
|
Organisasjoner
- høstbare viltressurser
|
8 404
|
8 404(0)
|
8 404(0)
|
8 404(0)
|
8 404(0)
|
8 404(0)
|
8 404(0)
|
-472(-8 876)
|
1142
|
|
Landbruksdirektoratet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
272 544
|
272 544(0)
|
272 544(0)
|
272 544(0)
|
268 544(-4 000)
|
277 544(+5 000)
|
272 544(0)
|
272 544(0)
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter - Beredskapslagring av korn
|
63 409
|
63 409(0)
|
63 409(0)
|
0(-63 409)
|
63 409(0)
|
63 409(0)
|
63 409(0)
|
63 409(0)
|
|
60
|
Tilskudd
til veterinærdekning
|
196 392
|
196 392(0)
|
196 392(0)
|
272 392(+76 000)
|
196 392(0)
|
216 392(+20 000)
|
196 392(0)
|
246 392(+50 000)
|
|
73
|
Tilskudd
til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon
|
55 610
|
55 610(0)
|
55 610(0)
|
55 610(0)
|
55 610(0)
|
35 410(-20 200)
|
55 610(0)
|
55 610(0)
|
|
76
|
Sjølforsyningstilskudd
for bruk av norsk korn
|
0
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
100 000(+100 000)
|
0(0)
|
0(0)
|
|
79
|
Satsing
på distriktslandbruket i Nord-Norge
|
0
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
50 000(+50 000)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
1149
|
|
Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
51
|
Tilskudd
til Utviklingsfondet for skogbruket
|
3 571
|
3 571(0)
|
3 571(0)
|
4 571(+1 000)
|
3 571(0)
|
3 571(0)
|
3 571(0)
|
3 571(0)
|
|
71
|
Tilskudd
til verdiskapingstiltak i skogbruket
|
54 223
|
54 223(0)
|
54 223(0)
|
59 223(+5 000)
|
24 223(-30 000)
|
54 223(0)
|
24 223(-30 000)
|
39 223(-15 000)
|
|
73
|
Tilskudd
til skog-, klima- og energitiltak
|
55 852
|
55 852(0)
|
55 852(0)
|
55 852(0)
|
15 852(-40 000)
|
55 852(0)
|
15 852(-40 000)
|
19 852(-36 000)
|
1150
|
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
50
|
Tilskudd
til Landbrukets utviklingsfond
|
2 331 553
|
2 331 553(0)
|
2 331 553(0)
|
2 331 553(0)
|
2 281 553(-50 000)
|
2 340 553(+9 000)
|
2 281 553(-50 000)
|
2 307 553(-24 000)
|
|
73
|
Pristilskudd
|
5 802 918
|
5 529 918(-273 000)
|
5 579 918(-223 000)
|
5 802 918(0)
|
5 802 918(0)
|
5 802 918(0)
|
5 802 918(0)
|
5 802 918(0)
|
|
74
|
Direkte
tilskudd
|
16 139 630
|
16 139 630(0)
|
14 889 630(-1 250 000)
|
14 139 630(-2 000 000)
|
16 139 630(0)
|
16 139 630(0)
|
16 154 630(+15 000)
|
16 139 630(0)
|
|
78
|
Velferdsordninger
|
1 914 969
|
1 914 969(0)
|
1 914 969(0)
|
1 914 969(0)
|
1 914 969(0)
|
1 934 969(+20 000)
|
1 914 969(0)
|
1 914 969(0)
|
1151
|
|
Til gjennomføring av reindriftsavtalen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
51
|
Tilskudd
til Reindriftens utviklingsfond
|
65 750
|
65 750(0)
|
65 750(0)
|
65 750(0)
|
65 750(0)
|
74 750(+9 000)
|
65 750(0)
|
65 750(0)
|
|
75
|
Kostnadssenkende
og direkte tilskudd
|
121 850
|
121 850(0)
|
121 850(0)
|
71 850(-50 000)
|
121 850(0)
|
121 850(0)
|
121 850(0)
|
121 850(0)
|
1152
|
|
Bionova
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Tilskudd
til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket
|
171 184
|
171 184(0)
|
0(-171 184)
|
0(-171 184)
|
171 184(0)
|
271 184(+100 000)
|
171 184(0)
|
471 184(+300 000)
|
|
71
|
Bionova,
biomarin satsing
|
0
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
50 000(+50 000)
|
0(0)
|
0(0)
|
0(0)
|
1161
|
|
Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver
på statsgrunn
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Tilskudd
til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver
|
15 831
|
15 831(0)
|
15 831(0)
|
15 040(-791)
|
15 831(0)
|
15 831(0)
|
15 831(0)
|
15 831(0)
|
|
75
|
Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger
|
17 969
|
17 969(0)
|
17 969(0)
|
17 070(-899)
|
17 969(0)
|
17 969(0)
|
17 969(0)
|
17 969(0)
|
|
|
Sum utgifter
|
31 004 628
|
30 752 028(-252 600)
|
29 356 198(-1 648 430)
|
28 817 438(-2 187 190)
|
31 001 728(-2 900)
|
31 304 628(+300 000)
|
30 949 628(-55 000)
|
31 305 341(+300 713)
|
Inntekter
(i tusen kroner)
|
4115
|
|
Mattilsynet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Gebyr
m.m.
|
205 253
|
205 253(0)
|
209 053(+3 800)
|
205 253(0)
|
205 253(0)
|
205 253(0)
|
205 253(0)
|
205 253(0)
|
4141
|
|
Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd
til organisasjoner m.m.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Jegerprøve, gebyr m.m.
|
4 071
|
4 071(0)
|
4 071(0)
|
4 071(0)
|
4 071(0)
|
4 071(0)
|
4 071(0)
|
0(-4 071)
|
|
|
Sum inntekter
|
294 389
|
294 389(0)
|
298 189(+3 800)
|
294 389(0)
|
294 389(0)
|
294 389(0)
|
294 389(0)
|
290 318(-4 071)
|
|
|
Sum netto
|
30 710 239
|
30 457 639(-252 600)
|
29 058 009(-1 652 230)
|
28 523 049(-2 187 190)
|
30 707 339(-2 900)
|
31 010 239(+300 000)
|
30 655 239(-55 000)
|
31 015 023(+304 784)
|
4.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 11
Komiteen viser til
behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) 4. desember 2023. Det vises
videre til partienes merknader i denne innstillingen.
4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet
Komiteen viser til
at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks-
og matpolitikken blir nådd. Staten inngikk 16. mai 2023 jordbruksavtale
med jordbruket. Komiteen merker seg
at avtalen omfatter vesentlige tiltak både i 2023 og 2024.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at midlene skal gå til departementets driftsutgifter, herunder lønnsrelaterte
utgifter, husleie og andre driftsutgifter.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at midlene på posten blir benyttet til særskilte prosjektrelaterte
kostnader mv.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
– ordinære forvaltningsorganer, kan overføres,
kan nyttes under post 50
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at posten skal dekke investeringer og vedlikeholdsutgifter knyttet
til departementets eiendommer, samt investeringer i underliggende virksomheter. Komiteen merker seg videre at det er forslått
en reduksjon på budsjettposten.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
– forvaltningsorganer med særskilte fullmakter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.2 Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.3 Kap. 1112 Veterinærinstituttet
Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at forslag til bevilgning går til de oppgavene Veterinærinstituttet
har innenfor dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
det settes av 10 mill. kroner over kap. 1112 post 50 for å starte
arbeidet med å opprette et 3R-senter.
Videre vil dette medlem vise
til at Rødt i partiets alternative statsbudsjett foreslår å øke
støtten til Norecopa med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for
2024, hvor det ble foreslått en oppstartsbevilgning på 7,5 mill.
kroner til et statlig senter for alternativer til dyreforsøk, plassert
under Veterinærinstituttet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Norge bruker omtrent 20 pst. av alle forsøksdyr som brukes
i hele EU. Det er spesielt havbruksnæringen som trekker det norske
tallet opp.
Disse medlemmer viser
til at Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen av EUs direktiv fra
2010 om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål. Direktivet
har som mål å sikre en «fullstendig erstatning av forsøk på levende
dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål så snart det
er vitenskapelig mulig».
Disse medlemmer har
merket seg at mange europeiske land, deriblant alle de andre nordiske
landene, opprettet «3R-sentre» for å styrke arbeidet med å redusere
dyreforsøk. Slike sentre fremmer informasjon og metoder som bidrar
til at dyreforsøk erstattes av alternative metoder (Replacement),
at antall dyr i forsøk reduseres så mye som mulig (Reduction), og
at forsøk utføres slik at dyr utsettes for minimalt med ubehag og smerte
og har bedre dyrevelferd (Refinement). Begrepet 3R er en internasjonalt
etablert betegnelse på dette arbeidet.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Dokument 8:20 S (2023–2024),
der det foreslås å opprette et senter for alternativer til dyreforsøk. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått å bevilge 20 mill. kroner over kap. 1112 post
50 til å opprette et slikt senter.
4.4.4 Kap. 1115 Mattilsynet
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning gjelder Mattilsynet, som har hovedansvaret
for å føre tilsyn med at regelverket om mattrygghet, plantehelse,
dyrehelse, dyrevelferd, kvalitet og forbrukerhensyn blir etterlevd
i hele produksjonskjeden. Komiteen merker seg
at forslaget til bevilgning til Mattilsynet er foreslått økt.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke bevilgningen
til Mattilsynet. Flertallet foreslår
derfor at kap. 1115 post 1 økes med 10 mill. kroner, sammenlignet
med regjeringens forslag. Flertallet forutsetter
at bevilgningen øremerkes for å styrke tilsynet med fiskehelse i
oppdrettsnæringa.
Komiteen viser
til at Mattilsynet gjør en viktig jobb som å gjennomføre tilsyn
med dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet i hele landet. Komiteen påpeker at dyresykdommer kan
ha høy smittespredning og stor innvirkning på dyrehelsen og matproduksjonen. Komiteen mener tilstrekkelig med tilsyn
er nødvendig for å sikre en god dyrevelferd.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at flere fagorganisasjoner påpeker behovet
for økte midler til beredskap og veterinærstillinger i Mattilsynet.
Akademikerne i Mattilsynet advarte i oktober 2023 om at prognosene
viser at Mattilsynet ligger an til et merforbruk på 29,8 mill. kroner
i 2023.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble avsatt 30 mill. kroner til Mattilsynet, der 8 mill. kroner
går til beredskapsstøtte i Mattilsynet og 22 mill. kroner går til
20 nye veterinærstillinger.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Venstre viser til at Mattilsynet har et stort
etterslep, og trenger større ressurser. Disse
medlemmer viser til at Mattilsynet har en stor portefølje
av oppgaver. Mattilsynet har ansvar for tilsyn av både husdyrhold
og fiskeoppdrett, og har det siste året også gjort en stor jobb
i forbindelse med sykdomsutbrudd i krykjebestanden i Barentshavet.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
det ble satt av 35 mill. kroner mer til Mattilsynet sammenliknet
med regjeringens forslag for å opprette nye veterinærstillinger,
for daglig drift og beredskap.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for
2024, hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner ekstra til
Mattilsynet for å øke kapasiteten til å gjennomføre tilsyn og bedre dyrevelferden
både ved akvakultur og i landbruket.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Mattilsynet trenger
mer ressurser til tilsyn, både med husdyrhold og fiskeoppdrett. Dette medlem viser til Miljøpartiet De
Grønnes alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen
over kap. 1115 post 1 med 90 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale
pensjonskasser
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.5 Kap. 4115 Mattilsynet
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 2 Driftsinntekter og refusjoner m.m.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 85 Gebyr og tvangsmulkt, m.m.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.6 Kap. 1136 Norsk institutt for bioøkonomi
Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap
Komiteens merknader
Komiteen merker
seg at formålet med midlene er å dekke faglig aktivitet som skal
bidra til at virksomheten når de mål som er satt.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.7 Kap. 4136 Norsk institutt for bioøkonomi
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.8 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.
Komiteen merker
seg at hovedformålet med den foreslåtte bevilgningen er å støtte
organisasjoner på nasjonalt nivå som arbeider innenfor Landbruks-
og matdepartementets målområde.
Post 70 Støtte til organisasjoner
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke bevilgningen
til Matsentralen med 10,4 mill. kroner. Flertallet foreslår
derfor at kap. 1138 post 70 økes med 10,4 mill. kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått en reduksjon i støtte til organisasjoner på
14,1 mill. kroner. Disse medlemmer er
av den oppfatning at som hovedregel bør organisasjoner støttes av
sine medlemmer.
Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett der det ble foreslått en
økning i støtten til Matsentralene på 10 393 000 kroner utover regjeringens
forslag, slik at den samlede bevilgningen til Matsentralen Norge
foreslås til 25 mill. kroner, slik som Matsentralen selv har forespurt,
for at de skal kunne dekke behovet for mathjelp de møter. Disse medlemmer mener at Matsentralene
gjør en viktig jobb med å omfordele overskuddsmat fra matbransjen
til ideelle organisasjoner som hjelper folk som trenger mat, og
at dette er særlig viktig i en tid der mange sliter. Disse medlemmer mener den siste tids
høye behov Matsentralen møter må settes i sammenheng med skattepolitikken,
og Fremskrittspartiet ønsker en skatte- og avgiftspolitikk som halverer
mva. på dagligvarer, og som vil sørge for at hver enkelt husholdning
sitter igjen med mer penger som følge av politiske grep som letter
på skattetrykket.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for
2024, hvor det ble foreslått å bevilge 2,5 mill. kroner ekstra til
dyrevernorganisasjoner som jobber for å styrke dyrevelferden i samfunnet,
som NOAH og Dyrevernalliansen. I tillegg ble det foreslått å bevilge
30 mill. kroner til Matsentralen Norge for å sikre at tilbudet møter
etterspørselen og videre bygges ut i den krevende økonomiske situasjonen
mange husholdninger nå er inne i.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1138
post 70 med 11,25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen til Matsentralen Norge med 10 mill.
kroner og til Dyrebeskyttelsen Norge med 0,4 mill. kroner. Det foreslås
også å gjeninnføre støtten til NOAH – for dyrs rettigheter (0,7
mill. kroner) og Biodynamisk Norge (0,15 mill. kroner).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Matsentralen Norge driver 8 matsentraler fra Tromsø i nord
til Kristiansand i sør.
Disse medlemmer viser
til at Matsentralene er innstilt med en støtte på kroner 14 607
000 over post 70 under LMD. Disse medlemmer viser
til at regjeringens forslag reelt vil utgjøre et kutt på 427 268
kroner korrigert for prisstigningen, noe som ligger 10,4 mill. kroner
under nødvendig støttenivå for å sikre drift av matsentralene i
2024.
Disse medlemmer viser
til at pågangen til matsentralene er rekordhøy på grunn av dyrtida,
hvor over 450 000 husstander enten sliter eller er ille ute økonomisk. Disse medlemmer viser til at begrepet
«matfattigdom», eller sult, er blitt en relevant problemstilling i
Norge.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
det ble foreslått å øke bevilgningen til Matsentralen med 10 mill.
kroner. Videre vil dette medlem vise
til at bevilgningen til Norges Bonde- og småbrukarlags prosjekt
«slipp oss til, ungdom inn i landbruket» ble foreslått økt med 100 000 kroner
i Rødts alternative statsbudsjett, og at NOAH – for dyrs rettigheter
foreslås satt på statsbudsjettet med en bevilgning på 100 000 kroner.
Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner
og prosesser, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk
(NORSØK)
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at landbruket
styres best gjennom markedsmekanismene, og at det bør være i bøndenes
egen interesse å selv bidra økonomisk til kunnskapsutvikling om
økologisk landbruk dersom det finnes etterspørsel for slike produkter
i forbrukermarkedet. Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en
reduksjon til Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)
på 5 mill. kroner, noe som tilsvarer i overkant av en halvering
av posten.
Post 73 Nasjonalt senter for fjellandbruk
Komiteens merknader
Komiteen merker
seg at målet er å fremme arbeidet med et lønnsomt og bærekraftig
landbruk i fjellområdene, med utgangspunkt i særtrekk og fortrinn
som fjellbygdene har.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener prioriteten i landbrukspolitikken
må være å dekke forbrukernes behov for norskproduserte matvarer,
fremfor at staten skal benytte insentiver for i hvilken form landbruket
skal foregå. Disse medlemmer viser til
partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon
til Nasjonalt senter for fjelllandbruk på 4,2 mill. kroner.
Post 74 Opplysningstiltak landbruket
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.9 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
Komiteen viser til
at kapittelet har som formål å dekke utgifter knyttet til drift
av Svalbard globale frøhvelv, kunnskapsutvikling og metodeutvikling
innenfor miljøregistreringer i skog, samt andre genressurs- og miljøtiltak.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, Svalbard globale frøhvelv
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 50 Miljøregistreringer i skog
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 70 Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av
husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens
medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett,
hvor det ble foreslått å styrke kap. 1136 post 50 med 1 mill. kroner
øremerket til å øke støtten til Norsk genressurssenter. Dette medlem mener det er viktig å ta
vare på og øke bruken av norske tradisjonelle husdyrraser som villsau
og telemarksfe som er tilpasset utmarksbeite i norske naturforhold.
Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.10 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
Komiteen viser til
at kapittelet omfatter utgifter innenfor viltforvaltningen.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 71 Tilskudd til viltformål, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.11 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
Komiteen viser til
at jegerprøven er viktig for å sørge for sikker jaktutøvelse og
rekruttering til jakt, som er en viktig og populær fritidsaktivitet
for å høste av viltressursene.
Post 23 Jegerprøve m.m., kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 75 Organisasjoner – høstbare viltressurser
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.12 Kap. 4141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
Post 1 Jegerprøve, gebyr m.m.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.13 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
det ble satt av 5 mill. kroner over kap. 1142 post 1 til å opprette
flere prioriterte kulturlandskap.
Post 21 Spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring av
korn
Komiteens merknader
Komiteen merker
seg at regjeringa har startet etablering av beredskapslagring av
korn. Komiteen viser til at dette er
et viktig tiltak for øke sikkerheten i matkornforsyningen til det
norske markedet.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at Norge har en
god matvareberedskap som ivaretar de ulike trusselbildene. Disse medlemmer mener imidlertid beredskapslagring
bør skje i en desentralisert modell der korn og andre matvarer lagres
lokalt. Disse medlemmer viser til partiets
alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått redusert med
63 409 000 kroner.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne har gjentatte ganger foreslått å
bevilge midler til beredskapslagring av korn. Disse medlemmer er
glad for at regjeringen nå er i gang med dette arbeidet.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 60 Tilskudd til veterinærdekning
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at tilstrekkelig tilgang på veterinærer er en forutsetning for å
kunne nå Stortingets vedtatte mål om matproduksjon i hele landet.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet har registrert at dekningen av veterinærer
er lav, og at Norges Bondelag melder at bønder møter økte utfordringer
med veterinærdekningen, både på kvelds- og dagtid. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med et løft i veterinærdekningen
for at bøndene kan drive et trygt og forsvarlig landbruk, samtidig
som dyrevelferden ivaretas. Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en styrkning
av posten på 76 mill. kroner, for å styrke veterinærdekningen.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at veterinærer
ikke bare er avgjørende for dyrehelse og dyrevelferd, men også for
mattrygghet, folkehelse og miljø. I Hurdalsplattformen er målet
å styrke veterinærtjenesten i hele landet for å sikre god behandling
av alle dyr. Disse medlemmer kan ikke
se at dette gjenspeiles i regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2024.
Disse medlemmer viser
til at kommunene har et lovpålagt ansvar for å tilby veterinærtjenester
og mottar øremerkede tilskudd av varierende størrelse for å finansiere
dette. Flere kommuner opplever store utfordringer med å rekruttere
og beholde veterinærer, både på dagtid og utenfor ordinær arbeidstid.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap.
1142 post 60 med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag for
å styrke veterinærdekningen.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at tilgang på veterinærer er en forutsetning
for matproduksjon i hele landet. Samtidig vet man at flere veterinærer har
psykiske plager på grunn av arbeidsmengden og arbeidsforholdene.
Videre vil dette medlem vise
til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen
med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke veterinærdekningen
over hele landet.
Post 70 Tilskudd til fjellstuer
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 71 Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 72 Erstatninger ved ekspropriasjon og leie
av rett til reinbeite, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige
pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 74 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt
beitenekt
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen
for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av
pelsdyrhold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 78 Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.14 Kap. 4142 Landbruksdirektoratet
Post 1 Driftsinntekter, refusjoner m.m.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.15 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger
Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene
det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning,
og de foreslåtte bevilgningene skal brukes til å dekke disse utgiftene.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.16 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
Komiteen viser til
at økt verdiskaping i landbruket basert på norske naturressurser
er viktig for omstillingen av norsk økonomi.
Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet påpeker at mer enn en tredjedel av
norsk fastland er dekket av skog, og at skogressursene utgjør et viktig
bidrag i norsk næringsliv og verdiskapning. Disse
medlemmer mener det er uheldig at regjeringen foreslår en
reduksjon i posten, og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, der tilskuddet til utviklingsfondet for skogbruket
ble styrket med 1 mill. kroner sammenliknet med regjeringens budsjettforslag.
Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått en ekstra bevilgning på 5 mill. kroner til verdiskapingstiltak
i skogbruket, øremerket skogsbilveier, dette for at skognæringen
kan videreutvikles.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for
2024, hvor det ble foreslått å redusere posten med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at skog er
den naturtypen som inneholder flest rødlistearter, og de fleste
av disse er knyttet til gammelskog. Kun en liten andel av skogen
i Norge regnes som «biologisk gammel», og det er nødvendig å ta
vare på denne skogen for å stanse tapet av biomangfold i norske
skoger.
Disse medlemmer viser
til at deler av bevilgningen over kap. 1149 post 71 er direkte subsidier
til skogsdrift i vanskelig terreng. Slikt skogsterreng har oftere
verneverdig, gammel skog enn vanlig produksjonsskog.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningene på
posten med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for
2024, hvor det ble foreslått å redusere posten med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at midler
på denne posten hovedsakelig går til økt hogst, tettere planting
og gjødsling. Slike tiltak har negativ naturpåvirkning.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen over
kap. 1149 post 73 med 36 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
det ble foreslått å kutte 40,2 mill. kroner over posten fra gjødsling
av ungskog, og å omprioritere 20 mill. kroner til tilskudd for førsøk med
plukkhogst.
Videre viser dette medlem til
at det i Rødts alternative statsbudsjett ble foreslått en ny ordning
under kap. 1142 for sjølforsyningstilskudd for at norske bakerier
skal bruke norsk korn. Dette ses i sammenheng med å opprettholde
bruken av norsk korn i norske bakerier, ved foreslått reduksjon
i prisnedskrivingsordningen for korn under kap. 1150 post 50.
4.4.17 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
Komiteen viser til
at dette kapitlet tar utgangspunkt i at jordbruket forhandler med
staten om priser, tilskudd og andre regler for produksjon og omsetning innenfor
jordbruket. Komiteen påpeker at postene under
kapitlet brukes til gjennomføringen av jordbruksavtalen og skal
bidra til at målene for landbruks- og matpolitikken blir nådd. Komiteen viser videre til Prop. 121 S
(2022–2023) jf. Innst. 487 S (2022–2023), der staten inngikk en
avtale med Norges Bondelag. Jordbruksavtalen hadde en total ramme
på 4 147 mill. kroner.
Komiteens flertall
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt merker seg at Høyre og Fremskrittspartiet i partienes
alternative statsbudsjetter har foreslått å kutte milliardbeløp
i den inngåtte jordbruksavtalen, utover det som følger av kvantumsjustering.
Komiteen viser
til at Norge gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter har forpliktet seg til å produsere mat til egen befolkning.
Komiteen viser til
at krigen i Ukraina og prisvekst også har gått ut over norske matprodusenter
det siste året.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar utgangspunkt
i at landbrukspolitikken skal bygges rundt de fire bærebjelkene:
et velfungerende importvern, markedsreguleringen, forhandlingsinstituttet
med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk som styrker den
selveiende bonden og lokalt eierskap. Flertallet viser
til at jordbruksavtalen gir forutsigbarhet for norske bønder og
bidrar til å trygge matproduksjonen.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at midlene i Landbrukets utviklingsfond
(LUF) skal brukes til tiltak som styrker og bygger ut næringsgrunnlaget
for landbruket. Fondet innehar ordninger som omfatter miljøtiltak
og næringstiltak som det enkelte landbruksforetak kan innføre selv,
og har stort potensial til å brukes for både å styrke norsk sjølforsyning,
klimatiltak på den enkelte gård og tiltak som kan gjøre den enkelte gårdbruker
bedre stilt i møte med klimaendringer.
Dette
medlem viser til at det er stort potensial for å dyrke og
høste mer planter i Norge. Skal vi nå målet om 50 pst. sjølforsyning,
må både dyrkede arealer og avlinger over hele landet økes. Dessverre
går fortsatt mye jord ut av produksjon. Dette
medlem viser til at prosentandelen jord som er ute av drift,
er størst i de tre nordligste fylkene. Ifølge Nibio var 408 056
dekar matjord ute av drift i Nord-Norge i 2022.
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 50 mill.
kroner til et særskilt program under LUF for istandsetting av jordbruksarealer
i Nord-Norge. Tilskuddene skal gå til å istandsette og grøfte jordbruksjord
i Nordland, Troms og Finnmark.
Videre viser dette medlem til
at drenering av jordbruksjord legger til rette for mer plantevekster,
og er derfor vesentlig for å få i bruk mer matjord både for å lage
mat for mennesker og buskap. Godt drenert jord evner å ta vare på
fuktigheten i jorda i tørre perioder og filtrerer vann bort i våtere
perioder. Drenering bidrar til god jordhelse, og har potensial for
å kutte utslipp av både lystgass og CO2.
Dette medlem viser
til at jordbruket i Norge ser store endringer i produksjonsforholdene
som følge av klimaendringer. Jordbruket trues både av tørke i sommermånedene
og av store nedbørsmengder, slik vi så ved ekstremværet «Hans» i
august 2023. Bedre drenering av matjord vil være et viktig klimatilpassingstiltak for
jordbruket over hele landet.
Dette medlem viser
til tilbakemeldinger fra jordbruket om at dagens satser for drenering
er for lave til å i seg selv igangsette dreneringsprosjekter. Videre
viser dette medlem til at flere kommuner
har sett at det settes i gang mer drenering når kommunene har innført
egne støtteordninger for grøfting og drenering.
Dette medlem viser
til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å
styrke posten med 58 mill. kroner til drenering, gjennom å doble
satsen for hvert dekar drenert jord.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at flere ordninger for skogbruk under LUF
har negative konsekvenser for naturmiljøet i norsk skog, for våre
nasjonale naturmål og for Norges internasjonale naturforpliktelser. Disse medlemmer mener det i større grad
må satses på ordninger som ivaretar det biologiske mangfoldet.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, der
det ble foreslått å redusere posten med 50 mill. kroner i tilskudd
til veibygging og drift i vanskelig terreng, og hvor det ble foreslått
å heller sette av 20. mill. kroner til metodeutvikling og kartlegging
av biologisk gammel skog, slik at man i større grad får oversikt
over biomangfoldet i, og som er avhengig av, biologisk gammel skog.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for
2024, hvor det ble foreslått å redusere bevilgningen til veibygging
og drift i bratt og vanskelig terreng med 50 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til veibygging
og drift i bratt og vanskelig terreng over kap. 1150 post 50 med
24 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Post 70 Markedstiltak, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at de jordbrukspolitiske
målene har blitt vesentlig presisert og tydeliggjort de siste årene. Disse medlemmer viser blant annet til
Innst.148 S (2021–2022) og behandlingen av jordbruksoppgjøret 2023
i Innst. 487 S (2022–2023), hvor brede flertall på Stortinget har
slått fast et mål om 50 pst. sjølforsyning korrigert for importert
kraftfôr, et mål som også reflekteres i Regjeringsplattformen.
Videre vil disse
medlemmer vise til at økt sjølforsyning krever at plante-
og grasproduksjonen må økes. Norske jordbruksarealer på inn- og
utmark kan i hovedsak brukes til høsting og dyrking av gras. Videre vil disse medlemmer vise til at lav kraftfôrpris
gir lav verdi på gras. Det er dermed prisen på korn som fôr til
husdyr som i stor grad legger grunnlaget for verdien av gras. Økt
sjølforsyning krever at grasproduksjon må økes. De økende summene
som brukes til prisnedskriving av korn til kraftfôr, bidrar til
det motsatte.
Disse medlemmer mener
at det av hensyn til kanaliseringspolitikken kan være gode grunner
til å videreføre deler av prisnedskrivingsordninga for korn. Disse medlemmer vil likevel vise til
at størrelsen på tilskuddet har økt drastisk de siste årene. Videre
viser disse medlemmer til at det over
flere år har vært en økende trend i mengden innkjøpt kraftfôr, og
at i 2020 utgjorde de norske råvarene 61 pst. av råvareforbruket
i kraftfôret. I 2024 utgjør prisnedskrivingsordninga en vesentlig
del av landbruksprosjektet, og det budsjetteres med å bruke over
2 mrd. kroner på prisnedskriving av korn. Prisnedskriving på dette
nivået motarbeider sentrale landbrukspolitiske målsettinger om sjølforsyning,
og kan vanskelig ses som annet enn direkte subsidiering av kylling
og svineproduksjon basert på importert fôrråvare.
Komiteens
medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett,
hvor det ble foreslått å redusere prisnedskrivingsordninga for korn
over kap. 1150 post 73.19 med 900 mill. kroner. Videre vil dette medlem vise Rødts alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått å omprioritere reduksjonen i post 73.19 til tiltak
for sjølforsyning og distriktslandbruk. Dette medlem viser
til at det i Rødts alternative statsbudsjett ble foreslått økninger
sammenliknet med regjeringens forslag til statsbudsjett på henholdsvis
300 mill. kroner på post 73.13 i distriktstilskudd for melkeproduksjon
på Vestlandet og i Nord-Norge, 300 mill. kroner over post 75.16
til beitetilskudd og tilskudd til grovfôrproduksjon, samt en ny
ordning over post 75 for nødvendig bruk av kraftfôr på 200 mill.
kroner.
Dette medlem mener
disse bevilgningene vil kunne sikre at melkebønder ikke går på uforholdsmessige
økonomiske tap i områder hvor det er mindre beite og vanskeligere
å produsere grovfôr, og derfor større behov for bruk av kraftfôr,
samtidig som de stimulerer til mer beite og bruk av norsk fôrråvare.
Post 71 Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å kvantumsjustere
pristilskuddet under jordbruksavtalen. Flertallet foreslår
derfor at kap. 1150 post 73 reduseres med 273 mill. kroner, sammenlignet
med regjeringens forslag.
Post 74 Direkte tilskudd, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener norsk landbruks konkurranseevne
må styrkes, slik at næringen kan baseres på markedsøkonomiske prinsipper,
slik som næringslivet for øvrig. Disse medlemmer mener
dagens landbrukspolitikk baserer seg på utdaterte markedspolitiske
prinsipper, der fraværet av markedsmekanismer er høyt. Disse medlemmer mener en industrialisering
av landbruket, der bøndene anses som selvstendig næringsdrivende,
vil være med på å stimulere til vekst og lønnsomhet i landbruket. Disse medlemmer viser til at andre matprodusenter,
som fiskerinæringen, produserer store mengder mat uten å motta statlig
støtte og subsidier. Disse medlemmer mener
en fremtidsrettet landbrukspolitikk må bestå av færre politiske
reguleringer, et friere mat- og handelsmarked, fjerning av tollvernet og
eksponering for utenlandsk konkurranse.
Disse medlemmer mener
det ligger en maktkonsentrasjon over landbruket blant myndighetene,
og at et markedsbasert landbruk vil være med på å desentralisere
makten og sørge for mer makt til bøndene. Disse
medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der
det ble foreslått å redusere det direkte tilskuddet med 2 000 mill.
kroner.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for
2024, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til direkte tilskudd
til grøntsektoren med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at rammen for direkte
tilskudd over jordbruksavtalen er utvidet kraftig de siste to årene. Dette medlem støtter påplussingen, men
ønsker å disponere midlene annerledes enn regjeringen innenfor rammen.
I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås det
å øke beitetilskudd, areal- og kulturlandskapstilskudd, støtte til
regionale miljøprogram med spesielt fokus på vannmiljøtiltak og
restaurering av kulturlandskap, samt å øke støtten til økologisk drift.
Post 77 Utviklingstiltak, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 78 Velferdsordninger, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at likestillingsundersøkelser utført av
Norges Bondelag peker ut velferdsordninger som det viktigste tiltaket
for å fremme likestilling i landbruket, og da særlig ordninger for
svangerskap.
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av en økning
på 20 mill. kroner over post 78 for tilskudd til avløser ved svangerskap.
4.4.18 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
Post 85 Markedsordningen for korn
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp for
kraftfôrråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like
konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.19 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
Komiteen viser til
at reindriftsavtalen er et av de viktigste virkemidlene for å nå
målene i reindriftspolitikken.
Komiteen viser til
at Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund ble enige om Reindriftsavtalen 2023/2024
den 15. februar 2023, jf. Prop. 108 S (2022–2023), Innst. 485 S
(2022–2023).
Post 51 Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at reindrift er et hardt yrke, hvor ekstreme
værforhold og skiftende klima har stor innvirkning på utøvernes
næringsgrunnlag og potensielt fysiske og psykiske helse.
Dette medlem viser
til at det de siste årene har opparbeidet seg et stort etterslep
på vedlikehold av grensegjerder for reindrift mellom Norge, Russland
og Finland. Etterslepet i vedlikehold fører til en stor arbeidsbelastning
og mulig økonomisk tap for næringsutøverne, særlig ved tap av dyr
over grensen til Russland. Dette medlem viser
til svar fra departementet om at det vil koste 16 mill. kroner å
ta igjen dette vedlikeholdsetterslepet.
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en økning
på 9 mill. kroner over kap. 1151 post 52 sammenliknet med regjeringens
forslag, hvor henholdsvis 1 mill. kroner ble satt av til økning
av HMS-tjeneste for reindrifta og 8 mill. kroner ble satt av til
å halvere vedlikeholdsetterslepet av grensegjerdene.
Post 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener norsk reindrift må anses som
en selvstendig næring som baserer seg på markedsmekanismene. Disse medlemmer mener næringen bør utøves
så fritt som mulig, og at det offentliges ansvar bør begrenses til
en fornuftig ressursforvaltning av offentlige beitemarker. Disse medlemmer påpeker at reindriftsnæringen
er liten i nasjonal målestokk, men har stor betydning for økonomi,
sysselsetting og kultur i lokalsamfunn i nord. Disse
medlemmer mener næringen først og fremst har behov for gode
og forutsigbare rammebetingelser og mindre byråkrati knyttet til
næringen.
Disse medlemmer viser
til at reindriften er en arealavhengig næring, og at et korrekt
øvre reintall i forhold til beitearealer er en sentral forutsetning
for at næringen oppnår målene om økt produksjon og lønnsomhet. De
siste tiårene har mediebildet av reindriften vært preget av beitekrise,
nedbygging av natur og beiteområder, og at reindriften må sikres
tilgang til nødvendige arealer.
Disse medlemmer vil
påpeke at det er avgjørende at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget
for å nå målet om bærekraftig reindrift. Det er i den sammenheng
viktig å påpeke at reintallet i Finnmark er nær doblet fra 1970
og fram til 2019.
Disse medlemmer mener
man i stor grad kan konkludere med at den store økningen i reintall
er reindriftens største utfordring, uten at det er politisk vilje
til å gjøre de nødvendige grepene. I dag er det meste av beitekapasiteten
utnyttet maksimalt, og med de siste års gjentatte beitekriser må
det gjøres nye vurderinger av om reintallet er i samsvar med beiteressursene.
Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett, der posten for kostnadssenkende
og direkte tilskudd ble foreslått redusert med 50 mill. kroner.
Post 79 Velferdsordninger, kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
4.4.20 Kap. 1152 Bionova
Komiteen registrerer
at det er foreslått en styrking av midlene til drift av Bionova
og herunder den viktige satsingen for å opprettholde klimaavtalen
mellom jordbruket og staten for å kutte utslipp i årene framover.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
Høyre er tydelige på at jordbruket må ta sin del av utslippskuttene
for å nå målene i Parisavtalen. Virkemiddelapparatet bør utformes
for å treffe landbrukssektoren bedre, og derfor ønsker Høyre å opprette
Bionova som et fagmiljø hos Enova.
Disse medlemmer ønsker
å styrke natur- og biokompetansen under Enovas paraply. Enova har
lang erfaring med klimatiltak og hvordan man målrettet bruker virkemidler
effektivt til klimaomstilling.
Disse medlemmer mener
at det å opprette et fagmiljø under Enova vil bidra positivt til
utslippskutt og verdiskaping basert på naturmangfold og biologiske prosesser,
samt til å bedre forstå og ivareta naturbaserte og biologiske løsninger
som del av virkemiddelapparatet.
Disse medlemmer viser
til at klima, natur og miljø henger sammen, og at en bredere kunnskap
kan være nyttig for å se hvordan natur (for eksempel opptak i skog,
myr, hav) og biologi (landbruk, artsmangfold) er en del av klimabildet,
og er relevant for en helhetlig tilnærming til Enovas hovedformål:
«reduserte klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor og utvikling
av ny klimateknologi».
Post 70 Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak
i jordbruket
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått å avvikle Bionova. Posten kuttes dermed i
sin helhet, med 171 184 000 kroner. Disse medlemmer mener
at dette ikke er et særskilt tiltak som bør prioriteres i statsbudsjettet,
og at det allerede i dag finnes en rekke virkemidler som kan dekke
Bionovas mandat.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at det er et stort potensial for både å
kutte klimagassutslipp og utvikle teknologi og næringsmuligheter
innenfor biogassproduksjon i landbruket. Dette
medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det
ble satt av 50 mill. kroner til et program for å støtte biogassprosjekter i
landbruket gjennom Bionova, samt 50 mill. kroner for å støtte prosjekter
som gjelder karbonopptak i landbruket.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås å sette av 300 mill. kroner ut over
regjeringens forslag på kap. 1152 post 70 for å etablere et eget biogassprogram
under Bionova.
4.4.21 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver
og sektorpolitiske oppgaver
Komiteens merknader
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 70 tilskudd
til Statskogs oppgaver på 791 550 kroner. Disse medlemmer forutsetter
at reduksjonen ikke går utover den operasjonelle driften.
Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger
Komiteens merknader
Komiteen viser til
at det er foreslått 17 mill. kroner til oppsyn i statsallmenningene.
Fjelloppsynet skal bidra til bærekraftig bruk av statsallmenningene,
og komiteen registrerer at en styrking
av tilskuddet skal legge til rette for et profesjonelt oppsyn, mer
brukerkontakt og aktivitet i statsallmenningene.
Komiteen viser til
forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt
over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11,
jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
11.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 75 tilskudd
til oppsyn i statsallmenninger på 898 450 kroner. Disse
medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går utover den operasjonelle
driften.
4.4.22 Kap. 4162 Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap
Post 90 behandles i finanskomiteen.
5. Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak
I dette punktet behandler komiteen oppfølging
av anmodnings- og utredningsvedtakene under rammeområdene 9, 10
og 11.
5.1 Nærings- og fiskeridepartementet
I Prop. 1 S (2023–2024) kapittel 4 har regjeringen
gitt en oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings-
og fiskeridepartementet.
Oversikt over anmodnings-
og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon
|
Vedtak nr.
|
Stikkord
|
Rapportering avsluttes (Ja/Nei)
|
2022–2023
|
53
|
Deltagelse
i Den europeiske romorganisasjonens frivillige programmer
|
Ja
|
2022–2023
|
55
|
Strategi
for vekst i kreativ industri
|
Nei
|
2022–2023
|
56
|
Gjennomgang
av virkemiddelapparatet for kulturnæringer
|
Nei
|
2022–2023
|
68
|
Opphevelse
av boligstiftelser opprettet av kommune og boligbyggelag
|
Nei
|
2022–2023
|
85
|
Høring
om endringer i regelverk for fiske etter torsk med fartøy av visse
størrelser
|
Ja
|
2022–2023
|
97
|
Innkjøps-
og anskaffelsesstrategi for å sikre at miljøhensyn, kutt i klimagassutslipp
og seriøsitet vektlegges i offentlige innkjøp
|
Ja
|
2022–2023
|
99
|
Krav
om tilbakefylling og ressursutnyttelse for gruvedrift i Norge
|
Ja
|
2022–2023
|
122
|
Samlokalisering
av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet
|
Ja
|
2022–2023
|
381
|
Strategi
for fôrråvarer
|
Ja
|
2022–2023
|
382
|
Utvikling
og profilering av Finnmark som destinasjon innen reiseliv
|
Ja
|
2022–2023
|
504
|
Bredere
geografisk spredning og mangfold blant eiervalgte styrerepresentanter
i selskaper hvor staten har eierandeler
|
Ja
|
2022–2023
|
694
|
Tilstrekkelige
verktøy for Konkurransetilsynet
|
Nei
|
2022–2023
|
695
|
Markedsdata
for dagligvarehandelen
|
Nei
|
2022–2023
|
696
|
Åpenhet
og transparens i verdikjeden for dagligvarer
|
Ja
|
2022–2023
|
698
|
Tiltak
for å øke produksjon av nye, bærekraftige fôrråvarer til fiskeoppdrett
|
Ja
|
2022–2023
|
920
|
Tiltak
for etablering av grønn industri i Norge
|
Ja
|
2022–2023
|
921
|
Utvidelse
av andelen garanti ved byggelån til skip, fartøy og innretninger
til havs
|
Ja
|
2022–2023
|
932
|
Redegjørelse
av regjeringen om handelspolitikk og næringsutvikling
|
Ja
|
2022–2023
|
933
|
Krav
om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra
1. juli 2024
|
Nei
|
2021–2022
|
35,
punkt 12
|
Nullutslippsløsninger
for servicefartøy i havbruksnæringen
|
Ja
|
2021–2022
|
481
|
Nullvisjon
for næringer til havs
|
Ja
|
2021–2022
|
562
|
Grensekryssende
fiske i Skagerrak
|
Ja
|
2021–2022
|
601
|
Dagligvare
– hvordan aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass
|
Nei
|
2021–2022
|
602
|
Dagligvare
– rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat
|
Nei
|
2021–2022
|
606
|
Dagligvare
– felles merkeordning for kjedenes egne merkevarer (EMV)
|
Nei
|
2021–2022
|
607
|
Dagligvare
– utrede virkningene av egne merkevarer på konkurransen
|
Nei
|
2021–2022
|
608
|
Dagligvare
– vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen
|
Nei
|
2021–2022
|
609
|
Dagligvare
– hindre bruk av negative servitutter
|
Ja
|
2021–2022
|
610
|
Dagligvare
– konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distribusjonsleddet
|
Nei
|
2021–2022
|
611
|
Dagligvare
– definisjon av kjedenes egne merkevarer (EMV)
|
Ja
|
2021–2022
|
612
|
Dagligvare
– midlertidig forskrift om usaklig prisdiskriminering
|
Ja
|
2021–2022
|
719
|
Tilrettelegging
for testsentre for flytende havvind
|
Ja
|
2021–2022
|
725
|
Offentlige
innkjøp – krav til bærekraftig produksjon av batterier ved offentlige
innkjøp
|
Ja
|
2021–2022
|
732
|
Batteritoll
– handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia
|
Ja
|
2021–2022
|
733
|
Produksjon
og resirkulering av batterier
|
Ja
|
2021–2022
|
734
|
Satsing
på utvikling og produksjon av batterier og andre nye grønne næringer
|
Ja
|
2021–2022
|
735
|
Batterispesifikke
utdanningsløp, herunder etablere flere treparts bransjeprogram
|
Ja
|
2021–2022
|
754
|
Bransjeavtaler
– råstoff til biogassproduksjon
|
Nei
|
2021–2022
|
755
|
Sirkulær
økonomi i virkemiddelapparatet
|
Ja
|
2021–2022
|
841
|
Kystfiske
– rapportering av posisjon og fangstmeldinger over mobilnettet
|
Ja
|
2020–2021
|
71
|
Sikre
egenproduksjon – ordning med utleie av akvakulturtillatelser
|
Nei
|
2020–2021
|
98
|
Oppfølging
av kvotesystemet i kyst- og havfiske
|
Nei
|
2020–2021
|
172
|
Mineralloven
– forbedringer og forenklinger
|
Nei
|
2020–2021
|
572
|
Innkjøpspriser
i dagligvaremarkedet
|
Ja
|
2020–2021
|
573
|
Dagligvaremarkedet
– regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene
|
Nei
|
2020–2021
|
574
|
Dagligvare
– rabatter skal i større grad følge varen
|
Nei
|
2020–2021
|
829
|
Fiskeflåten
– strategi for fornyelse
|
Nei
|
2020–2021
|
839
|
Styrke
og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk
|
Nei
|
2020–2021
|
841
|
Utrede
handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlig oppdrag
hos norske verft
|
Ja
|
2020–2021
|
980
|
Representantforslag
om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning
|
Nei
|
2020–2021
|
1137
|
Mineralstrategi
|
Ja
|
2020–2021
|
1231
|
Løse
utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden
|
Nei
|
2019–2020
|
549
|
Kvotemeldingen
– fordeling mellom flåtegruppene
|
Ja
|
2019–2020
|
551
|
Kvotemeldingen
– fordeling av strukturgevinst
|
Nei
|
2019–2020
|
553
|
Kvotemeldingen
– kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for
62° N
|
Nei
|
2019–2020
|
555
|
Kvotemeldingen
– om faktisk lengde og hjemmelslengde
|
Nei
|
2019–2020
|
556
|
Kvotemeldingen
– avvikling av «samfiske med seg selv»
|
Nei
|
2019–2020
|
558
|
Kvotemeldingen
– om konsekvensutredninger
|
Nei
|
2016–2017
|
108,
punkt 35
|
Registrering
av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse
|
Nei
|
2013–2014
|
496
|
Informasjon
om eiere av aksjeselskap
|
Nei
|
5.1.1 Komiteens merknader
Komiteen viser til
at det flere steder i Prop. 1 S (2023–2024) er referert til Stortingets
anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke
at komiteens merknader til disse vedtakene ikke er å anse som Stortingets
formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og kan
således ikke erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling
av den årlige stortingsmeldingen om oppfølging av anmodnings- og
utredningsvedtak. Komiteen viser til
omtalene av de ulike anmodnings- og utredningsvedtakene i proposisjonen.
Komiteen tar i denne
innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene
eller regjeringen Støres konklusjon om videre rapportering eller
ikke, med mindre annet er spesielt omtalt. Det vil bli gjort ved
behandlingen av Meld. St. 4 (2023–2024).
Vedtak under Nærings- og fiskeridepartementet i stortingssesjonen
2022–2023
Vedtak nr. 99, 1. desember 2022
Krav om tilbakefylling
og ressursutnyttelse for gruvedrift i Norge
«Stortinget ber regjeringen i løpet av
2023 stille strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling
og økt ressursutnyttelse.»
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringa har varsla at vedtaket vil bli fylgt opp
gjennom implementering av tiltaka i regjeringa sin mineralstrategi,
og ein vil vurdere nærare kva tiltak som krev endring i lov og forskrift,
i samband med oppfølginga av NOU 2022:8 Ny minerallov. Fleirtalet viser særleg til mineralstrategiens
tiltak om opprettelse av ei ekspertgruppe som skal vurdere krava
om deponering, slik at dei vert fagleg gode og heilskapelege. Fleirtalet meiner anmodningsvedtaket ikkje
kan fullt ut utkvitterast før det er stilt strengare krav til gruveverksemd
om tilbakefylling og auka ressursutnytting. Fleirtalet er
einige om at slike krav skal bli stilt innan utløpet av 2025.
Vedtak under Nærings- og fiskeridepartementet i stortingssesjonen
2019–2020
Vedtak nr. 555, 7. mai 2020
Kvotemeldingen – om faktisk
lengde og hjemmelslengde
«Det gis en overgangsperiode der fartøy
med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets
faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen
må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et
slikt alternativ.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har
varslet at dette vedtaket følges opp gjennom kvotemeldingen som
vil bli fremmet for Stortinget i løpet av kort tid.
Vedtak under Nærings- og fiskeridepartementet i stortingssesjonen
2013–2014
Vedtak nr. 496, 16. juni 2014
Informasjon om eiere
av aksjeselskaper
«Stortinget ber regjeringen etablere
en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper
som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop.
94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga,
jf. Innst. 261 L (2013–2014).
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det ennå
ikke er opprettet et offentlig aksjonærregister, noe både Norsk
Journalistlag og Norges Presseforbund påpekte i sine høringsinnspill
til næringskomiteen. Disse medlemmer etterlyser
fremdrift i saken, og mener det haster med å opprette et offentlig
sanntid aksjonærregister. Disse medlemmer mener
arbeidet må igangsettes i 2024, og at midler til å etablere et slikt
register må prioriteres innenfor eksisterende bevilging på kap.
904.
5.2 Landbruks- og matdepartementet
I Prop. 1 S (2023–2024) kapittel 3 har regjeringen gitt
en oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under Landbruks-
og matdepartementet.
Oversikt over anmodnings-
og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon
|
Vedtak nr.
|
Stikkord
|
Rapportering blir avslutta (Ja/Nei)
|
2022–2023
|
928
|
Oppheve
lov om endring av jordlova
|
Nei
|
2022–2023
|
868
|
Overgang
frå kronetoll til prosenttoll
|
Ja
|
2022–2023
|
867
|
Bruk
av kart i tilskottsystemet
|
Nei
|
2022–2023
|
866
|
Strategi
for auka sjølvforsyning og trygg matproduksjon
|
Nei
|
2022–2023
|
702
|
Strengare
straff for alvorleg dyrekriminalitet
|
Nei
|
2022–2023
|
701
|
Strengare
straff for alvorleg dyrekriminalitet
|
Nei
|
2022–2023
|
700
|
Strengare
straff for alvorleg dyrekriminalitet
|
Nei
|
2022–2023
|
545
|
Donasjon
av overskottsmat til velgjerande formål frå cruiseskip og skipshandlarar
|
Nei
|
2022–2023
|
519
|
Innsamling,
registrering og kontroll av viktige naturverdiar i norsk skog
|
Nei
|
2022–2023
|
348
|
Maksimalgrensa
for rett til straumstøtte
|
Ja
|
2021–2022
|
836
|
Overgang
frå kronetoll til prosenttoll
|
Ja
|
2021–2022
|
799
|
Oppdatering
av jordvernstrategien
|
Ja
|
2021–2022
|
754
|
Bransjeavtalar
for biogassproduksjon
|
Nei
|
2021–2022
|
381
|
Melding
til Stortinget om dyrevelferd som byggjer på oppdatert kunnskap
|
Nei
|
2021–2022
|
382
|
Dyrevelferda
i svinenæringa
|
Nei
|
2021–2022
|
383
|
Konkrete
tiltak i melding til Stortinget om dyrevelferd
|
Nei
|
2021–2022
|
384
|
Alternativ
til CO2-bedøving av dyr
|
Nei
|
2021–2022
|
35
– nr. 29
|
Inntektsgap
|
Nei
|
2020–2021
|
1134
|
Viltlova
– utgreiing av omgrepet «kunstig lys»
|
Nei
|
2016–2017
|
878
|
Konsekvensar
av liberalisering av konsesjonsplikta
|
Ja
|
5.2.1 Komiteens merknader
Komiteen viser til
at det flere steder i Prop. 1 S (2023–2024) er referert til Stortingets
anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke
at komiteens merknader til disse vedtakene ikke er å anse som Stortingets
formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og kan
således ikke erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling
av den årlige stortingsmeldingen om oppfølging av anmodnings- og
utredningsvedtak. Komiteen viser til
omtalene av de ulike anmodnings- og utredningsvedtakene i proposisjonen.
Komiteen tar i denne
innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene
eller regjeringen Støres konklusjon om videre rapportering eller
ikke, med mindre annet er spesielt omtalt. Det vil bli gjort ved
behandlingen av Meld. St. 4 (2023–2024).
6. Forslag fra mindretall
Forslag fra Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig
komme tilbake til Stortinget med forslag til en miljøteknologiordning
og oppfølging av Havbruksutvalgets arbeid.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige
enderingene i regelverket slik at volum som er tatt i nedtrekk som
følge av rødt trafikklys, kan produseres med teknologi som i liten
grad påvirker lusepåslag på utvandrende villakssmolt.
Forslag
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen prioritere bevilgningen på
kap. 904 post 45 til etablering av et sanntids aksjeeierregister
i tråd med anmodningsvedtak nr. 496, av 16. juni 2014.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gi ideelle aktører mulighet til å søke på ordninger som forvaltes
av Innovasjon Norge.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen klargjøre at hovedprinsippet
om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet,
skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge
skal være et lavutslippssamfunn i 2050, innebærer at det ikke skal
gis støtte til olje- og gassprosjekter gjennom Innovasjon Norge.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen utelukke mineralvirksomhet
på havbunnen som støtteberettiget under kap. 2421, post 75 Grønn
plattform, inntil det kan dokumenteres bærekraftige fremgangsmåter
for utvinning av havbunnsmineraler.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen klargjøre gjennom
tildelingsbrevet at Eksportfinansiering Norge ikke skal gi nye lån
og garantier til olje- og gassprosjekter.
Forslag fra Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen legge fram en plan
for en gradvis utfasing av CO2-kompensasjon til fiskeflåten, med
mål om full utfasing senest i 2030.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
om å opprette et CO2-fond for fiskeflåten.
7. Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i
komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen har
for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
A.
Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
900
|
|
Nærings-
og fiskeridepartementet
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
530 072 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
|
71 855 000
|
|
|
22
|
Nukleære
utredninger og prosjektledelse, kan overføres
|
|
7 060 000
|
|
|
25
|
Drift
og forvaltning av kompensasjonsordninger
|
|
16 042 000
|
|
|
26
|
Forvaltning
av grunneiendom på Svalbard, kan overføres
|
|
9 515 000
|
|
|
27
|
Etablering
av støtteregister
|
|
24 308 000
|
|
|
31
|
Miljøtiltak
Svea og Lunckefjell, kan overføres
|
|
48 300 000
|
|
|
51
|
Tilskudd
til Senter for hav og Arktis
|
|
5 961 000
|
|
|
70
|
Tilskudd
til internasjonale organisasjoner
|
|
48 000 000
|
|
|
71
|
Miljøtiltak
Raufoss
|
|
2 600 000
|
|
|
72
|
Tilskudd
til skipsfartsberedskap
|
|
4 158 000
|
|
|
73
|
Tilskudd
til entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom
|
|
34 472 000
|
|
|
74
|
Tilskudd
til Visit Svalbard AS
|
|
3 512 000
|
|
|
75
|
Tilskudd
til særskilte prosjekter, kan overføres
|
|
20 534 000
|
|
|
76
|
Tilskudd
til Standard Norge
|
|
47 132 000
|
|
|
77
|
Tilskudd
til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres
|
|
3 298 000
|
|
|
81
|
Tilskudd
til Leverandørutviklingsprogrammet
|
|
10 020 000
|
|
902
|
|
Justervesenet
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
141 900 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
|
105 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
|
10 603 000
|
|
903
|
|
Norsk
akkreditering
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
65 050 000
|
|
904
|
|
Brønnøysundregistrene
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
508 000 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
|
77 700 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
|
243 563 000
|
|
905
|
|
Norges
geologiske undersøkelse
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
223 400 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
|
78 031 000
|
|
|
80
|
Geoparker
|
|
4 000 000
|
|
906
|
|
Direktoratet
for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
70 200 000
|
|
|
30
|
Sikrings-
og miljøtiltak, kan overføres
|
|
12 009 000
|
|
|
31
|
Miljøtiltak
Løkken, kan overføres
|
|
4 838 000
|
|
|
32
|
Miljøtiltak
Folldal, kan overføres
|
|
11 240 000
|
|
907
|
|
Norsk
nukleær dekommisjonering
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
166 500 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
|
504 200 000
|
|
|
30
|
Opprydding
Søve
|
|
35 000 000
|
|
|
60
|
Tilskudd
til kommuner
|
|
5 400 000
|
|
|
70
|
Tilskudd
til organisasjoner
|
|
1 600 000
|
|
908
|
|
Institutt
for energiteknikk
|
|
|
|
|
70
|
Tilskudd
til drift av atomanlegg
|
|
415 395 000
|
|
|
71
|
Tilskudd
til sikring av atomanlegg
|
|
49 259 000
|
|
|
72
|
Lån
til flytting av laboratorier og infrastruktur
|
|
80 000 000
|
|
909
|
|
Tiltak
for sysselsetting av sjøfolk
|
|
|
|
|
73
|
Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning
|
|
2 410 000 000
|
|
910
|
|
Sjøfartsdirektoratet
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
481 950 000
|
|
911
|
|
Konkurransetilsynet
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
136 600 000
|
|
|
70
|
Tilskudd
til konkurransefaglig forskning, kan overføres
|
|
2 233 000
|
|
912
|
|
Klagenemndssekretariatet
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
38 150 000
|
|
913
|
|
Dagligvaretilsynet
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
10 450 000
|
|
915
|
|
Regelrådet
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
12 000 000
|
|
922
|
|
Romvirksomhet
|
|
|
|
|
50
|
Norsk
Romsenter
|
|
99 000 000
|
|
|
70
|
Kontingent
i European Space Agency (ESA)
|
|
291 400 000
|
|
|
71
|
Internasjonal
romvirksomhet
|
|
642 400 000
|
|
|
72
|
Nasjonale
følgemidler, kan overføres
|
|
23 059 000
|
|
|
73
|
EUs
romprogrammer
|
|
886 700 000
|
|
|
74
|
Nasjonal
infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan
overføres
|
|
133 221 000
|
|
924
|
|
Internasjonale
samarbeidsprogrammer
|
|
|
|
|
70
|
Tilskudd
|
|
371 700 000
|
|
930
|
|
Design
og arkitektur Norge
|
|
|
|
|
70
|
Tilskudd
|
|
27 800 000
|
|
935
|
|
Patentstyret
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
338 500 000
|
|
936
|
|
Klagenemnda
for industrielle rettigheter
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
|
8 750 000
|
|
940
|
|
Internasjonaliseringstiltak
|
|
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
|
26 130 000
|
|
|
70
|
Eksportfremmetiltak
|
|
94 700 000
|
|
950
|
|
Forvaltning
av statlig eierskap
|
|
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
|
33 100 000
|
|
952
|
|
Investinor
AS
|
|
|
|
|
50
|
Risikokapital
|
|
52 500 000
|
|
|
70
|
Forvaltningskostnader
for særskilte oppdrag
|
|
8 159 000
|
|
1473
|
|
Kings
Bay AS
|
|
|
|
|
70
|
Tilskudd
|
|
79 152 000
|
|
2421
|
|
Innovasjon
Norge
|
|
|
|
|
50
|
Tilskudd
til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger
|
|
1 105 800 000
|
|
|
70
|
Basiskostnader
|
|
176 336 000
|
|
|
71
|
Innovative
næringsmiljøer, kan overføres
|
|
126 320 000
|
|
|
74
|
Reiseliv,
profilering og kompetanse, kan overføres
|
|
574 429 000
|
|
|
75
|
Grønn
plattform, kan overføres, kan nyttes under
post 50, 71 og 76
|
|
245 795 000
|
|
|
76
|
Miljøteknologi, kan overføres
|
|
415 900 000
|
|
2426
|
|
Siva
SF
|
|
|
|
|
70
|
Tilskudd
|
|
48 063 000
|
|
|
71
|
Tilskudd
til testfasiliteter
|
|
214 342 000
|
|
2460
|
|
Eksportfinansiering
Norge
|
|
|
|
|
24
|
Driftsresultat:
|
|
|
|
|
|
1
Driftsinntekter
|
-209 500 000
|
|
|
|
|
2
Driftsutgifter, overslagsbevilgning
|
312 000 000
|
102 500 000
|
|
|
58
|
Grønn industrifinansiering
|
|
1 750 000 000
|
|
|
|
Totale
utgifter
|
|
|
14 561 971 000
|
Inntekter
|
3900
|
|
Nærings-
og fiskeridepartementet
|
|
|
|
|
1
|
Ymse
inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter
|
|
197 000
|
|
|
3
|
Inntekter
fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard
|
|
9 515 000
|
|
3902
|
|
Justervesenet
|
|
|
|
|
1
|
Gebyrinntekter
|
|
21 802 000
|
|
|
3
|
Inntekter
fra salg av tjenester
|
|
25 352 000
|
|
|
4
|
Oppdragsinntekter
|
|
105 000
|
|
3903
|
|
Norsk
akkreditering
|
|
|
|
|
1
|
Gebyrinntekter
og andre inntekter
|
|
57 506 000
|
|
3904
|
|
Brønnøysundregistrene
|
|
|
|
|
1
|
Gebyrinntekter
|
|
715 065 000
|
|
|
2
|
Refusjoner,
oppdragsinntekter og andre inntekter
|
|
34 541 000
|
|
3905
|
|
Norges
geologiske undersøkelse
|
|
|
|
|
3
|
Oppdragsinntekter
og andre inntekter
|
|
78 274 000
|
|
3906
|
|
Direktoratet
for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
|
|
|
|
|
1
|
Leie
av bergrettigheter og eiendommer
|
|
105 000
|
|
|
2
|
Behandlingsgebyrer
|
|
835 000
|
|
|
86
|
Overtredelsesgebyr
og tvangsmulkt
|
|
1 000 000
|
|
3908
|
|
Institutt
for energiteknikk
|
|
|
|
|
80
|
Renter
|
|
3 400 000
|
|
3909
|
|
Tiltak
for sysselsetting av sjøfolk
|
|
|
|
|
1
|
Tilbakeføring
av tilskudd
|
|
3 000 000
|
|
3910
|
|
Sjøfartsdirektoratet
|
|
|
|
|
1
|
Gebyrer
for skip og flyttbare innretninger i NOR
|
|
243 456 000
|
|
|
2
|
Maritime
personellsertifikater
|
|
22 065 000
|
|
|
3
|
Diverse
inntekter
|
|
522 000
|
|
|
4
|
Gebyrer
for skip i NIS
|
|
69 400 000
|
|
|
86
|
Overtredelsesgebyr
og tvangsmulkt
|
|
4 800 000
|
|
3911
|
|
Konkurransetilsynet
|
|
|
|
|
3
|
Refusjoner
og andre inntekter
|
|
209 000
|
|
|
86
|
Lovbruddsgebyr
|
|
100 000
|
|
3912
|
|
Klagenemndssekretariatet
|
|
|
|
|
1
|
Klagegebyr
|
|
689 000
|
|
|
2
|
Refusjoner
og andre inntekter
|
|
209 000
|
|
|
87
|
Overtredelsesgebyr
|
|
100 000
|
|
3935
|
|
Patentstyret
|
|
|
|
|
1
|
Inntekter
av informasjonstjenester
|
|
6 000 000
|
|
|
2
|
Inntekter
knyttet til NPI
|
|
4 900 000
|
|
|
3
|
Gebyrer
immaterielle rettigheter
|
|
135 400 000
|
|
3936
|
|
Klagenemnda
for industrielle rettigheter
|
|
|
|
|
1
|
Gebyrer
|
|
731 000
|
|
3940
|
|
Internasjonaliseringstiltak
|
|
|
|
|
71
|
Tilbakebetaling
av støtte ved kapitalvareeksport
|
|
1 700 000
|
|
5325
|
|
Innovasjon
Norge
|
|
|
|
|
70
|
Låneprovisjoner
|
|
72 000 000
|
|
5326
|
|
Siva
SF
|
|
|
|
|
70
|
Låne-
og garantiprovisjoner
|
|
7 000 000
|
|
5329
|
|
Eksportkredittordningen
|
|
|
|
|
70
|
Gebyrer
m.m.
|
|
20 000 000
|
|
5460
|
|
Eksportfinansiering
Norge
|
|
|
|
|
52
|
Tilbakeføring
fra Eksfin av tidligere bevilget tapsavsetning
|
|
9 000 000 000
|
|
|
71
|
Tilbakeføring
fra avviklede garantiordninger
|
|
23 400 000
|
|
|
78
|
Inntekter
fra midlertidig lånegarantiordning ifm. høye strømpriser
|
|
1 000 000
|
|
5612
|
|
Renter
fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
|
|
|
|
|
80
|
Renter
|
|
29 400 000
|
|
5613
|
|
Renter
fra Siva SF
|
|
|
|
|
80
|
Renter
|
|
11 200 000
|
|
5614
|
|
Renter
under Eksportfinansiering Norge
|
|
|
|
|
80
|
Renter
fra lån til Alminnelig garantiordning
|
|
180 000 000
|
|
|
81
|
Renter
fra Norwegian Air Shuttle ASA
|
|
96 000 000
|
|
5629
|
|
Renter
fra eksportkredittordningen
|
|
|
|
|
80
|
Renter
|
|
860 000 000
|
|
|
|
Totale inntekter
|
|
|
11 740 978 000
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
overskride bevilgningen
under
|
mot tilsvarende
merinntekter under
|
kap.
900 post 1
|
kap.
3900 post 1
|
kap.
900 post 26
|
kap.
3900 post 3
|
kap.
902 post 1
|
kap.
3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75
|
kap.
902 post 21
|
kap.
3902 post 4
|
kap.
903 post 1
|
kap.
3903 post 1
|
kap.
904 post 1
|
kap.
3904 post 2
|
kap.
904 post 21
|
kap.
3904 post 2
|
kap.
905 post 21
|
kap.
3905 post 3
|
kap.
910 post 1
|
kap.
3910 post 3
|
kap.
912 post 1
|
kap.
3912 post 1
|
kap.
935 post 1
|
kap.
3935 post 4
|
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse,
skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. overskride bevilgningen
under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss,
for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.
-
2. overskride bevilgningen under kap.
950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i selskapene.
-
3. overskride bevilgningen under kap.
905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter,
kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter
og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21
Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte
oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger
til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse,
post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet,
post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet,
forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp
som kan overføres til 2025 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal
alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell
inndekning av foregående års overskridelse på posten.
-
4. overskride bevilgningen under kap.
912 Klagenemndssekretariatet, post 21 Spesielle driftsutgifter for
å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde
vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36,
i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet
betjener.
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. inngå forpliktelser
for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over
bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post
21 Spesielle driftsutgifter.
-
2. gi Norsk nukleær dekommisjonering og
Institutt for energiteknikk fullmakt til å foreta bestillinger ut over
gitte bevilgninger innenfor en samlet ramme på inntil 465 mill.
kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.
-
3. gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt
til å inngå kontrakter for inntil 150 mill. kroner til opprydding
ved Søve gruver under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post
30 Opprydding Søve.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. gi tilsagn om tilskudd
utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
|
Post
|
Betegnelse
|
Samlet ramme
|
907
|
|
Norsk
nukleær dekommisjonering
|
|
|
60
|
Tilskudd
til kommuner
|
10,8 mill. kroner
|
|
70
|
Tilskudd
til organisasjoner
|
3,2 mill. kroner
|
2421
|
|
Innovasjon
Norge
|
|
|
50
|
Tilskudd
til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger
|
1 200 mill. kroner
|
|
71
|
Innovative
næringsmiljøer
|
155 mill. kroner
|
|
75
|
Grønn
plattform
|
345 mill. kroner
|
|
76
|
Miljøteknologi
|
655 mill. kroner
|
2426
|
|
Siva
SF
|
|
|
71
|
Tilskudd
til testfasiliteter
|
15 mill. kroner
|
-
2. gi tilsagn om tilskudd på 186 mill.
euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene
til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 236 mill. euro.
-
3. gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning
for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 1 316,6 mill. kroner under
kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer, post 70 Tilskudd,
og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av
tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene.
VI
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. gi Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill.
kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik
at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 820 mill. kroner.
-
2. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier
og gammelt ansvar på 155 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer
i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig
ordning. Videre gis departementet fullmakt til midlertidig å kunne
øke garantirammen med ytterligere 10 000 mill. kroner dersom det
blir nødvendig som følge av valutasvingninger.
-
3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier
og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer
i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv
ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.
-
4. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.
-
5. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige
kraftkontrakter i kraftintensiv industri.
-
6. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier
og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft
i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.
VII
Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten
bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og
næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har
pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom
staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet
garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det
kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning
under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 86 Lånesikringsordning,
bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill.
kroner.
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. gi tilsagn til
Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar
for inntil 80 mill. euro overfor tredjeperson for instituttets og
Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet,
kapittel III.
-
2. inngå avtaler om forsikringsansvar
under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor
en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. gi Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor
en ramme på 3 000 mill. kroner, herav inntil 400 mill. kroner til
låneordning for bygging av miljøvennlige skip og inntil 900 mill.
kroner til grønne vekstlån.
-
2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å
gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme
på 3 500 mill. kroner.
-
3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt
til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre
ramme.
-
4. gi tilsagn om lån til Institutt for
energiteknikk på inntil 18 mill. kroner ut over bevilgning under
kap. 908 Institutt for energiteknikk, post 72 Lån til flytting av
laboratorier og infrastruktur. Utbetaling av lånet aktiveres i statens
kapitalregnskap.
X
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til
særskilte prosjekter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1. pådra staten forpliktelser
utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring
av pålagte miljøtiltak på Løkken.
-
2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret
for inntil 225 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak
i gruveområdet i Folldal.
-
3. starte opp, bestille og forplikte staten
utover budsjettåret i investeringsprosjektet Brukervennlige registertjenester
under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, innenfor en kostnadsramme på 515 mill. kroner. Fullmakten
gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede
utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor
den vedtatte kostnadsrammen for Brukervennlige registertjenester.
Kostnadsrammen er oppgitt i 2024-kroner. Nærings- og fiskeridepartementet
gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.
XI
Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre
eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen
til et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående på
reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen
på kap. 2460 post 24 i 2024.
XII
Fullmakt til å bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
XIII
Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan gi Eksportfinansiering Norge anledning til å erverve
og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i
misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.
XIV
Endringer i statlige eier- og låneposter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner
kan:
-
1. redusere eierskapet
i Akastor ASA helt eller delvis.
-
2. redusere eierskapet i Aker Solutions
ASA helt eller delvis.
-
3. redusere eierskapet i Mesta AS delvis.
-
4. redusere deltakelsen i hybridlån og
obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.
Nærings- og fiskeridepartementet
gis i 2024 videre fullmakt til å utøve forkjøpsrett og utgiftsføre
uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post
96 Aksjer, og dermed erverve 30 pst. av aksjene i Telenor Fiber
AS dersom Telenor ASA ikke ønsker å benytte denne retten og retten
overføres til Nærings- og fiskeridepartementet, ved et eventuelt
fremtidig salg av minoritetsandelen i Telenor Fiber AS.
Stortinget samtykker i at Nærings-
og fiskeridepartementet i 2024 kan delta i en eventuell egenkapitalemisjon
i Akastor ASA og utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning
av statlig eierskap, post 96 Aksjer for å opprettholde eierandelen
på 12,08 pst. dersom det vurderes verdiskapende.
XV
Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet
til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det
overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet,
post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.
XVI
Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser i holdingselskap
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å:
-
1. benytte holdingselskapet
for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under
Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi
lån til holdingselskap eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet
skal være midlertidig.
-
2. plassere aksjer eller andre verdier
tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.
-
3. overføre utbytte fra holdingselskapet
tilbake til Alminnelig garantiordning.
-
4. overføre inntekter fra salg av aksjer
eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.
-
5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre
eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig
garantiordning.
B.
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
917
|
|
Fiskeridirektoratet
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
499 900 000
|
|
|
22
|
Fiskeriforskning
og -overvåking, kan overføres
|
127 900 000
|
|
919
|
|
Diverse
fiskeriformål
|
|
|
|
60
|
Tilskudd
til kommuner og fylkeskommuner
|
1 197 000 000
|
|
|
61
|
Tilskudd
til kommunale ungdomsfiskeprosjekt
|
2 131 000
|
|
|
71
|
Tilskudd
til velferdsstasjoner
|
2 659 000
|
|
|
73
|
Tilskudd
til kompensasjon for CO2–avgift
|
346 800 000
|
|
|
74
|
Erstatninger, kan overføres
|
1 896 000
|
|
|
75
|
Tilskudd
til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres
|
22 105 000
|
|
|
76
|
Tilskudd
til fiskeriforskning, kan overføres
|
7 300 000
|
|
|
77
|
Tilskudd til kystrekeflåten
|
22 343 000
|
|
|
|
Totale
utgifter
|
|
2 230 034 000
|
Inntekter
|
3917
|
|
Fiskeridirektoratet
|
|
|
|
1
|
Diverse
inntekter
|
1 253 000
|
|
|
5
|
Saksbehandlingsgebyr
|
40 049 000
|
|
|
86
|
Forvaltningssanksjoner
|
10 000 000
|
|
|
|
Totale inntekter
|
|
51 302 000
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2024 kan:
-
1.
overskride bevilgningen
under
|
mot tilsvarende
merinntekter under
|
kap.
917 post 1
|
kap.
3917 post 1
|
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse,
skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
-
2. overskride bevilgningen
under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under
kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer
merinntekter under kap. 5574 post 74.
C.
Rammeområde 11
(Landbruk)
I
På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
1100
|
|
Landbruks-
og matdepartementet
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
179 724 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
15 988 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50
|
2 928 000
|
|
|
50
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte
fullmakter
|
302 000
|
|
1112
|
|
Veterinærinstituttet
|
|
|
|
50
|
Kunnskapsutvikling,
formidling og beredskap
|
113 008 000
|
|
1115
|
|
Mattilsynet
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 570 528 000
|
|
|
22
|
Reguleringspremie
til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser
|
13 986 000
|
|
|
71
|
Tilskudd
til erstatninger, overslagsbevilgning
|
4 193 000
|
|
1136
|
|
Norsk
institutt for bioøkonomi
|
|
|
|
50
|
Kunnskapsutvikling,
formidling og beredskap
|
271 785 000
|
|
1138
|
|
Støtte
til organisasjoner m.m.
|
|
|
|
70
|
Støtte
til organisasjoner
|
53 462 000
|
|
|
71
|
Internasjonalt
skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser,
kan overføres
|
1 415 000
|
|
|
72
|
Stiftelsen
Norsk senter for økologisk landbruk
|
9 715 000
|
|
|
73
|
Nasjonalt
senter for fjellandbruk
|
4 246 000
|
|
|
74
|
Opplysningstiltak
landbruket
|
1 000 000
|
|
1139
|
|
Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer
|
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter – Svalbard globale frøhvelv
|
11 934 000
|
|
|
50
|
Miljøregistreringer
i skog
|
4 824 000
|
|
|
70
|
Tilskudd
til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske
ressurser, kan overføres
|
7 457 000
|
|
|
71
|
Tilskudd
til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan
overføres
|
9 140 000
|
|
1140
|
|
Høstbare
viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet)
m.m.
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
13 129 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
32 683 000
|
|
|
71
|
Tilskudd
til viltformål, kan overføres
|
39 778 000
|
|
1141
|
|
Høstbare
viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
|
|
|
|
23
|
Jegerprøve
m.m., kan overføres
|
4 071 000
|
|
|
75
|
Organisasjoner
– høstbare viltressurser
|
8 404 000
|
|
1142
|
|
Landbruksdirektoratet
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
272 544 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter – Beredskapslagring av korn
|
63 409 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
12 976 000
|
|
|
50
|
Arealressurskart
|
8 039 000
|
|
|
60
|
Tilskudd
til veterinærdekning
|
196 392 000
|
|
|
70
|
Tilskudd
til fjellstuer
|
862 000
|
|
|
71
|
Tiltak
for bærekraftig reindrift, kan overføres
|
5 286 000
|
|
|
72
|
Erstatninger
ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite,
overslagsbevilgning
|
600 000
|
|
|
73
|
Tilskudd
til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning
|
55 610 000
|
|
|
74
|
Kompensasjon
til dyreeiere som blir pålagt beitenekt
|
1 000 000
|
|
|
75
|
Stønad
til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning
|
102 300 000
|
|
|
77
|
Tilskudd
til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan
overføres
|
250 000 000
|
|
|
78
|
Tilskudd
til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold,
kan overføres
|
34 000 000
|
|
1148
|
|
Naturskade
– erstatninger
|
|
|
|
71
|
Naturskade
– erstatninger, overslagsbevilgning
|
140 400 000
|
|
1149
|
|
Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket
|
|
|
|
51
|
Tilskudd
til Utviklingsfondet for skogbruket
|
3 571 000
|
|
|
71
|
Tilskudd
til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres
|
54 223 000
|
|
|
73
|
Tilskudd
til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres
|
55 852 000
|
|
1150
|
|
Til
gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
|
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter, kan overføres
|
10 200 000
|
|
|
50
|
Tilskudd
til Landbrukets utviklingsfond
|
2 331 553 000
|
|
|
70
|
Markedstiltak, kan overføres
|
341 140 000
|
|
|
71
|
Tilskudd
ved produksjonssvikt, overslagsbevilgning
|
102 400 000
|
|
|
73
|
Pristilskudd, overslagsbevilgning
|
5 529 918 000
|
|
|
74
|
Direkte
tilskudd, kan overføres
|
16 139 630 000
|
|
|
77
|
Utviklingstiltak, kan overføres
|
346 470 000
|
|
|
78
|
Velferdsordninger, kan overføres
|
1 914 969 000
|
|
1151
|
|
Til
gjennomføring av reindriftsavtalen
|
|
|
|
51
|
Tilskudd
til Reindriftens utviklingsfond
|
65 750 000
|
|
|
72
|
Tilskudd
til organisasjonsarbeid
|
8 100 000
|
|
|
75
|
Kostnadssenkende
og direkte tilskudd, kan overføres
|
121 850 000
|
|
|
79
|
Velferdsordninger, kan overføres
|
4 300 000
|
|
1152
|
|
Bionova
|
|
|
|
70
|
Tilskudd
til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket
|
171 184 000
|
|
1161
|
|
Myndighetsoppgaver
og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
|
|
|
|
70
|
Tilskudd
til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver
|
15 831 000
|
|
|
75
|
Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger
|
17 969 000
|
|
|
|
Totale
utgifter
|
|
30 752 028 000
|
Inntekter
|
4100
|
|
Landbruks-
og matdepartementet
|
|
|
|
1
|
Refusjoner
m.m.
|
141 000
|
|
4115
|
|
Mattilsynet
|
|
|
|
1
|
Gebyr
m.m.
|
205 253 000
|
|
|
2
|
Driftsinntekter
og refusjoner m.m.
|
6 476 000
|
|
|
85
|
Gebyr
og tvangsmulkt, m.m.
|
7 000 000
|
|
4136
|
|
Norsk
institutt for bioøkonomi
|
|
|
|
30
|
Husleie
|
20 935 000
|
|
4141
|
|
Høstbare
viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
|
|
|
|
1
|
Jegerprøve,
gebyr m.m.
|
4 071 000
|
|
4142
|
|
Landbruksdirektoratet
|
|
|
|
1
|
Driftsinntekter,
refusjoner m.m.
|
50 463 000
|
|
4150
|
|
Til
gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
|
|
|
|
85
|
Markedsordningen for korn
|
50 000
|
|
|
|
Totale
inntekter
|
|
294 389 000
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2024 kan:
-
1.
overskride bevilgningen
under
|
mot tilsvarende
merinntekter under
|
kap.
1115 post 1
|
kap.
4115 post 2
|
kap.
1141 post 23
|
kap.
4141 post 1
|
kap.
1142 post 1
|
kap.
4142 post 1
|
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse,
skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
-
2. overskride bevilgningen
under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som
tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til
25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan
regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2024 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet,
post 1 Driftsutgifter, med opp til 500 000 kroner i forbindelse
med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap.
|
Post
|
Betegnelse
|
Samlet ramme
|
1139
|
|
Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer
|
|
|
70
|
Tilskudd
til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske
ressurser
|
8,95 mill. kroner
|
1142
|
|
Landbruksdirektoratet
|
|
|
77
|
Tilskudd
til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold
|
250,0 mill. kroner
|
|
78
|
Tilskudd
til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold
|
10,0 mill. kroner
|
1148
|
|
Naturskade
– erstatninger
|
|
|
71
|
Naturskade
– erstatninger
|
162,2 mill. kroner
|
1149
|
|
Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket
|
|
|
71
|
Tilskudd
til verdiskapingstiltak i skogbruket
|
72,2 mill. kroner
|
1152
|
|
Bionova
|
|
|
70
|
Tilskudd
til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket
|
302,0 mill. kroner
|
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2024 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til å forplikte staten
for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning under kap. 1142
Landbruksdirektoratet, post 21 spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring
av korn, med samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på inntil
10 mill. kroner.
VI
Fullmakter eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2024 kan:
-
1. selge statseiendom
for inntil 25,0 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter
ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.
-
2. inngå festekontrakter på de eiendommene
departementet forvalter.
VII
Fullmakt til postering mot mellomværende med statskassen
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2024 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring
av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift,
omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med
statskassen.