Meld feil

Stortinget - Møte mandag den 30. november 1998 kl. 09

Dato: 30.11.1998

Dokumenter: (Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-99) , jf. St.meld. nr. 1 (1998-99), St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 og 13 (1998-99))

Sak nr. 3

Tilleggsinnstilling og innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 1999, nytt vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 1999, tilfeldige utgifter/inntekter i statsbudsjettet for 1999 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for 1999 (Endret konklusjon)

Sakene 1-5 ble behandlet i samme debatt, se referat fra sak nr. 5.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Vi skal så votere i sak nr. 3, og det gjelder Budsjett-innst. S. nr. 1 og tilhørende Tillegg nr. 1.

Presidenten understreker at når han i det etterfølgende refererer til Tillegg nr. 1, dreier det seg om Budsjett-innst. S. nr. 1 Tillegg nr. 1. Vi er nå ferdig med Tillegg nr. 1 til I, slik at vi nå har summert opp hvor vi står.

Til denne saken er det fremsatt i alt 28 forslag. Det er:

forslagene nr. 1, 3 og 4 i Tillegg nr. 1, fra Hill-Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 2 i Tillegg nr. 1, fra Lars Gunnar Lie på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
De etterfølgende forslag er alle å finne i Budsjett-innst. S. nr. 1, altså den opprinnelige innstillingen:
forslagene nr. 2, 7, 9, 19, 20 og 26, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 3, 10 og 22, fra Per-Kristian Foss på vegne av Høyre
forslagene nr. 4, 11 og 28, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 5 og 12, fra Steinar Bastesen på vegne av Tverrpolitisk Folkevalgte
forslag nr. 13, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 14-16, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte
forslagene nr. 17 og 18, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
forslag nr. 21, fra Per-Kristian Foss på vegne av Høyre og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 23 og 24, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte
forslag nr. 27, fra Per Kristian Foss på vegne av Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte

Forslagene er inntatt på sidene 116 – 160 i Budsjett-innst. S. nr. 1 og sidene 20 – 44 i Tillegg nr. 1.

Presidenten gjør oppmerksom på at på grunn av at det er avgitt en tilleggsinnstilling med endret konklusjon, bortfaller noen av de forslag som var formulert i den opprinnelige innstillingen. Det gjelder forslagene nr. 1, 6, 8 og 25, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Når det nå skal voteres over de foreliggende innstillinger, vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden. Der går det fram at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke det vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Slikt vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger at en del av de fremsatte forslag ikke vil komme til votering og følgelig vil falle bort fordi de bygger på andre rammebeløp enn de vedtatte.

Det gjelder forslagene i Budsjett-innst. S. nr. 1, med unntak av forslagene nr. 13-24 som er uavhengig av rammeområdene. Presidenten vil komme tilbake til disse.

Videre gjelder det følgende forslag i Tillegg nr. 1: nr. 1, 3 og 4.

Av samme grunn bortfaller også tilleggsinnstillingens forslag til vedtak under rammeområde 20. Det finnes på side 84 i innstillingen.

Presidenten vil først la votere over de forslagene som er uavhengig av rammeområdene, og vi begynner med forslagene nr. 23 og 24, fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle særavgiften på sjokolade- og sukkervarer, og legge fram en slik vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999. Vurderingen skal i tillegg til de konkurransemessige sidene ved avgiften, omfatte avgiftens begrunnelse – også sett i sammenheng med prinsippene for en grønn skatteomlegging. Gjennomgangen skal gi Stortinget grunnlag for å kunne vedta en plan for avvikling av avgiften.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle særavgiften på sukker m.v. og legge fram en slik vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999. Vurderingen skal i tillegg til de konkurransemessige sidene ved avgiften, omfatte avgiftens begrunnelse – også sett i sammenheng med prinsippene for en grønn skatteomlegging. Gjennomgangen skal gi Stortinget grunnlag for å kunne vedta en plan for avvikling av avgiften.»

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til de refererte forslag.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 72 stemmer mot og 46 for forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte(Voteringsutskrift kl. 23.25.41)

Ida Marie Løvlien (Sp) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle stemt imot.

Presidenten: Da skal vi endre det. Da korrigeres stemmetallene til 73 stemmer mot forslagene og 45 stemmer for. Dermed er forslagene forkastet.

Forslag nr. 22, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge frem forslag om endring av tonnasjeskatten innenfor en provenynøytral ramme, med bredere beregningsgrunnlag og lavere satser, slik at de nye reglene gjøres gjeldende for 1999.»

Votering:Forslaget fra Høyre ble med 100 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.26.16)

Presidenten: Forslag nr. 21, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen justere satsene for forenklet fortolling i samsvar med prisstigningen i perioden.»

Her har Fremskrittspartiet varslet subsidiær støtte.

Votering:Forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble med 73 mot 45 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.26.40)

Presidenten: Forslagene nr. 19 og 20, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i statsbudsjettet for år 2000 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legge frem en avviklingsplan for avgift på båtmotorer.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 98 mot 19 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.27.05)

Presidenten: Forslagene nr. 17 og 18, fra Fremskrittspartiet og Høyre, tas opp til votering.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme med en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme med en plan for avvikling av avgiften på sukker snarest mulig og senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 80 mot 38 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.27.30)

Presidenten: Forslagene nr. 14, 15 og 16, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte tas opp til votering.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen engasjere Transportøkonomisk institutt til å foreta en utredning om progresjonen og nivået på engangsavgiften på motorvogner i forhold til den totale samfunnsøkonomi, sikkerhet i trafikken, miljø, sammensetning av bilparken (alder, bruktbilimport, nybilsalg m.m), proveny og dynamiske virkninger.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en snarlig avvikling av avgiften på kassetter.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til en snarlig avvikling av avgiften på radio- og fjernsynsmateriell.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte ble med 80 mot 38 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.27.57)

Presidenten: Forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti tas opp til votering. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om ikke å utløse GSP- ordningens sikkerhetsmekanisme i 1999.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 73 stemmer mot og 45 stemmer for forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti.(Voteringsutskrift kl. 23.28.19)

Steinar Bastesen (TF): Jeg stemte feil. Jeg skulle stemt imot.

Presidenten: Da korrigeres stemmetallene til 74 stemmer mot forslaget og 44 for.

Det skal så voteres over innstillingen, og presidenten går først til rammeområde 23. Vi befinner oss nå på sidene 46 – 69 i Tillegg nr. 1.

Komiteen hadde innstillet:C. RAMMEOMR.ÅDE 23

(Skatter og avgifter)

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v.	16 121 000 000
	72	Fellesskatt	69 802 000 000

5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	1 150 000 000

5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	7 807 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	9 318 000 000
	73	Produksjonsavgift	3 300 000 000
	74	Arealavgift m.v.	300 000 000

5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3 645 000 000

5511		Tollinntekter
	70	Toll	2 200 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	5 800 000

5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift	115 200 000 000

5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.	4 739 000 000
	72	Produktavgift på øl	3 705 000 000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m.	76 000 000
	74	Emballasjeavgift på øl	16 000 000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer	200 000 000

5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	7 285 000 000

5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m.	8 699 000 000
	72	Årsavgift	4 570 000 000
	73	Vektårsavgift	231 000 000
	75	Omregistreringsavgift	1 500 000 000
	76	Avgift på bensin	9 950 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	4 425 000 000

5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer	118 000 000

5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	3 715 000 000

5542		Avgift på mineralolje m.v.
	71	Avgift på smøreolje	73 000 000

5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift	4 200 000 000
	71	Svovelavgift	130 000 000

5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel	165 175 000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	45 000 000

5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	600 000 000

5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	871 000 000

5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift	935 000 000
	71	Emballasjeavgift	12 000 000

5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	220 000 000

5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift	33 000 000
	71	Emballasjeavgift	42 000 000

5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	2 500 000 000

5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift	940 000 000

5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter	45 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.	311 000 000

5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser	45 000 000

5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	47 500 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	65 030 000 000
		Totale inntekter		401 774 975 000

II

SKATTE-, AVGIFTS- OG TOLLVEDTAK

Om endringer i Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998

§ 2-2 skal lyde:

2-2 Upersonlig skattepliktig

Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven 1-2 fjerde og femte punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr 10 000 er skattefri.

§ 3-2 skal lyde:

3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers:

11 pst.

For andre skattepliktige: 28 pst.

Kapittel 6 skal lyde:

Kapittel 6 – Tonnasjeskatt

6-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven 51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter

kr 36 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

kr 24 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Om endring i Stortingets vedtak av 27. november 1997 om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

I inntektsåret 1998 skal

Den fylkeskommunale inntektsskattøren være
- For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,25 pst.
- For andre skattytere: 0 pst.
Den kommunale inntektsskattøren være
- For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 10,75 pst.
- For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

Kapittel 1 – Generelt

1-1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

1-2 Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

1-3 Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

1-4 Forskuddsutskriving

Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven § 1 jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1999. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten

2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120 000 i klasse 0 og 1 og kr 150 000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,2 pst. av de første	420 000	430 000
0,4 pst. av de overskytende beløp

2-2 Upersonlig skattepliktig

Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr 10 000 er skattefri.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten

3-1 Toppskatt

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr 269 100 i klasse 0 og 1 og kr 318 600 i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger kr 269 100 i klasse 0 og 1 og kr 318 600 i klasse 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,9 pst.
For andre skattepliktige: 28 pst.

3-3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 pst.

3-4 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattepliktig etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 22 A gjelder tilsvarende skattepliktig som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3- 1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

3-5 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.

Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister, skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

3-6 Skattesats for utbetalinger fra individuell

pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum skal være 45 pst.

3-7 Skattefri inntekt

Inntekt under kr 1 000 er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten – fastsatt under ett for samtlige aksjonærer – utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 – Skatt etter petroleumsskatteloven

4-1 Ordinære skatter

Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

4-3 Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 1999 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Skattebegrensning

5-1 Skattebegrensning

Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 pst. av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr 1 000 000 kan likevel ikke nedsettes under 0,6 pst. av den overskytende formue.

Skatt som nevnt under § 4-1 kan ikke nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter § 4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petroleumsskatteloven.

5-2 Avgrensning av skatter og inntekter

Under samlede skatter etter § 5-1 regnes:

Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt,
inntekts- og formuesskatt til kommunen og inntektsskatt til fylkeskommunen.

Følgende skatter og inntekter tas ikke i betraktning ved anvendelsen av dette kapittel:

Tillegg etter ligningsloven kap. 10,
skattetillegg etter skatteloven § 44 ellevte ledd,
særskatt etter § 4-2,
skattefradrag etter lov av 10. desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom, og
inntekt som beskattes etter særskilt sats i henhold til lov av 9. juni 1961 nr. 16 om skatt av slik inntekt.

5-3 Ektefeller

Ved ligning etter skatteloven § 16 gjelder bestemmelsene i § 5-1 for inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven § 16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen.

5-4 Anvendelsesområde

Bestemmelsene under § 5-1 til § 5-3 gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under § 2-1 og § 4-1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo.

5-5 Fordeling mellom skattekreditorene

Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelse etter § 5-1 i sin helhet belastes staten.

Kapittel 6 – Tonnasjeskatt

6-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter

kr 36 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

kr 24 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Kapittel 7 – Skattested

7-1 Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven §§ 8 nr. 4 og 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

7-2 Skattested for ligningen

Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven §§ 20, 21, 23 og 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven §§ 18 og 19. Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven § 18. For selskap som driver fangstvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-4 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 8 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

8-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være maksimalt 11,0 pst.

8-2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 5,0 pst.

8-3 Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd, skal ikke settes lavere enn kr 3 900 og ikke høyere enn kr 34 900. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

8-4 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr 25 000 for ett barn og kr 30 000 for to eller flere barn.

8-5 Klassefradrag

Fradrag etter skatteloven § 75 er kr 26 300 i klasse 1 og kr 52 600 i klasse 2.

8-6 Skattereduksjon for skattyter med liten skatteevne

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 78 nr. 1 første punktum skal være kr 71 800 for enslige og kr 117 500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 16 tolvte ledd.

Kapittel 9 – Forskriftskompetanse m.v.

9-1 Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

9-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

I inntektsåret 1999 skal

Den fylkeskommunale inntektsskattøren være
- For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,35 pst., maksimum 6,60 pst.
- For andre skattytere: 0 pst.
Den kommunal inntektsskattøren være
- For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,0 pst., maksimum 11,50 pst.
- For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

for gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,
for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.

Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 1999 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§2

Fradrag etter loven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr 25 000, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kr 25 000 pr. år.

§3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1000.

§4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første kr 200 000	intet
Av de neste kr 300 000	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første kr 200 000	intet
Av de neste kr 300 000	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999

Med hjemmel i folketrygdloven §§ 23-2, 23-3 og 23-9 fastsettes:

For året 1999 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

1 Arbeidsgiveravgift

Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:
- i Finnmark fylke, alle kommuner,
- i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:
- i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,
- i Nordland fylke, alle kommuner,
- i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:
- i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,
- i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:
- i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
- i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,
- i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,
- i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
- i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
- i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,
- i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,
- i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,
- i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,
- i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,
- i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,
- i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
Ellers skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.

2 Trygdeavgift

Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 pst.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 pst. av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven 23-9 annet ledd

I kommuner: 0,0 pst.
I fylkeskommuner: 0,0 pst.

4 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden.

Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1999

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I.

I 1999 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning fra fartøy av fisk, hval og sel, og produkter av disse:

Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II.

Produktavgiften skal være 3,2 pst. for 1999.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

Om tollavgifter for budsjetterminen 1999

I.

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 1998, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1999, med følgende endringer:

Tolltariffens innledende bestemmelser § 13 nr. 4 skal lyde:

Motorkjøretøy som er registrert i utlandet, dersom det nyttes til ervervsmessig person- eller varetransport enten fra sted i utlandet til sted i tollområdet, eller fra sted i tollområdet til sted i utlandet.

Motorkjøretøy som er registrert i et annet EØS-land kan likevel nyttes til ervervsmessig varetransport innenfor tollområdet, så fremt det foreligger en tillatelse til dette utstedt av rette myndighet i registreringslandet.

Motorkjøretøy som nevnt i første og annet ledd kan ikke eies eller føres av person bosatt i tollområdet. Tollvesenet kan i særlige tilfelle dispensere fra dette.

Tollfriheten omfatter på vilkår fastsatt av departementet også utenlandske tilhengere.

For landbruksvarer endres oppdelingene og tollsatsene for friske poteter slik som angitt i vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

For industrivarer som 31. desember 1998 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 0, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen og den særskilte Ministererklæringen om liberalisering av handel med informa-sjonsteknologiprodukter.

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4, 5 og 6 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

II.

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen.

III.

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å iverksette de tollreduksjoner som følger av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Marokko, samt eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Tunisia, Kypros og de palestinske selvstyremyndigheter.

IV.

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av WTO-forhandlingene om utvidelse av produktdekningen under Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter.

V.

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av WTO-forhandlingene om utvidelse av produktdekningen under overenskomsten vedrørende tollfri markedsadgang for farmasøytiske produkter.

Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1999

AVGIFTER PÅ ALKOHOL

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 690 øre pr. volumprosent og liter.
Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 682 øre pr. volumprosent og liter.
Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 358 øre pr. volumprosent og liter.
Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§2

For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 4 betales miljøavgift etter reglene for øl.

§3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
Fra tilvirkers eller importørs lager
- utføres til utlandet,
- leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
- legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.
Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.
Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

§2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
Fra tilvirkers eller importørs lager
- utføres til utlandet,
- leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,
- legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.

§3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§5

§6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Avgift på øl

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,55.
Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,46.
Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26.
Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,05.
Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82.
Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 29,62.
Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 30,98.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§2

For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet.

Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
Fra/til tilvirkers eller importørs lager
- utføres til utlandet,
- leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
- legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
- kommer i retur,
- overføres til et bryggeri.
Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6

§7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR DRIKKEVARER

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,79 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§2

Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

Melk, melkeprodukter.
Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.
Varer i pulverform.

§3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
Fra tilvirkers eller importørs lager
- utføres til utlandet,
- leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
- legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6

§7

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

Sigarer: kr 0,79 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
Sigaretter: kr 1,58 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks. 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,95 pr. gram av pakningens nettovekt.
Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.
Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.
Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.»

§2

Varer som er ment – eller som departementet finner er tjenlig – som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
Fra/til tilvirkers eller importørs lager
- utføres til utlandet,
- leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
- legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
- kommer i retur.
Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6

§7

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

§8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFTER PÅ MOTORVOGNER M.M.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

Personbiler,
varebiler klasse 1 og
understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,92 pr. kg av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 7,28 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

kr 56,03 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 695,22 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 1 176,66 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2,
kombinerte biler med totalvekt 3 500 kg inntil 5 000 kg,
busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og
understell med motor for slike motorvogner:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler og
understell med motor for slike motorvogner:

28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med totalvekt under 3 500 kg og
understell med motor for slike motorvogner:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Trekkvogner (ikke semitrailer),
beltebiler og
understell med motor for slike motorvogner:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 6 550 pr./stk. (stykkavgift),

dessuten:

kr 0,00 pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,

kr 22,50 pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,

kr 49,33 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 0,00 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,

kr 291,50 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

30 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre: kr 2 155,00.

§2

Av motorvogner i avgiftsgruppe a – d og g – i skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1 200 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§3

Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/ eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.

Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette.

Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.
Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.
Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.

Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.

§4

Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.

Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§5

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.
Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
Kombinerte rutevogner.
Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
Begravelseskjøretøyer.
Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.
Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:
- innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63, unntatt turvogner,
- institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.
Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.
Motorvogner til undervisningsformål.
Beltevogner til Forsvaret.

§6

Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe h,
innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 5 nr. 10.

§7

Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§8

Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§9

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§11

§12

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§2

Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

§4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6

§7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift

§ 1

For 1999 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

kr 1 965 av:
- Personbiler
- Varebiler
- Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg
- Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
- Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg
- Årsprøvekjennemerke for kjøretøy
kr 1 005 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg
kr 1 550 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge
kr 1 140 av:
- lastebiler
- trekkbiler
- kombinerte biler
- med tillatt totalvekt 3 500 kg og mindre enn 12 000 kg.

§2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.
Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn.
Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.
Kjøretøy som er 30 år eller eldre.
Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
Kjøretøy som er registrert på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.
Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el- biler).

§3

For kjøretøy som er eller blir registrert i første halvår, skal det svares full avgift. Det samme gjelder for årsprøvekjennemerker som er eller blir tildelt første halvår.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/ hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

§5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6

§7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

III. Vektårsavgift

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

Vekt kg	Med enkelt- aksler kr pr. år	Andre kr pr. år
9 001-11 999	0	0
12 000-13 000	1 155	1 155
13 001-14 000	1 155	1 155
14 001-15 000	1 155	1 155
15 001-16 000	2 374	1 155
16 001-17 000	2 374	1 155
17 001-18 000	2 936	1 155
18 001-19 000	3 519	1 755
19 001-20 000	4 103	2 348
20 001-21 000	4 690	2 936
21 001-22 000	5 277	3 519
22 001-25 000	5 867	4 103
25 001 og over	6 445	4 690

Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13 000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg	kr pr. år
13 001-14 000	1 755
14 001-15 000	2 348
15 001-16 000	2 936
16 001-17 000	3 519
17 001-18 000	4 103
18 001-19 000	4 690
19 001-20 000	5 277
20 001-21 000	5 867
21 001-22 000	6 445
22 001-25 000	7 038
25 001 og over	7 621

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

§2

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§3

Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§4

Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

traktorer,
kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
motorredskaper,
kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5 000 kg,
kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport).

§5

Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

§6

Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§8

§9

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

	Registreringsår
	1999			1995	1987
	og			til	og
	1998	1997	1996	1988	eldre
	kr	kr	kr	kr	kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
	1.	Mopeder	450	450	450	450	450
	2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum	1 285	1 285	1 285	1 285	1 120
	3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 135	2 135	2 135	2 135	1 120

b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 800 kg	6 280	4 760	3 590	2 405	1 120
	2.	over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	8 580	6 670	4 935	3 420	1 120
	3.	over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	12 335	9 585	7 005	4 760	1 120
	4.	over 1 600 kg	15 975	12 335	9 025	6 155	1 120

c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 1 000 kg	5 105	3 925	3 080	1 960	1 120
	2.	over 1000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 790	6 330	4 710	3 255	1 120
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	12 830	10 260	7 620	5 210	1 120
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	17 655	14 120	10 590	7 115	7 115
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	22 700	18 110	13 615	9 080	9 080
	6.	over 5 000 kg	27 405	21 970	16 420	11 045	11 045

d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	5 105	3 925	3 080	1 960	1 960
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	5 885	4 710	3 590	2 300	2 300
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	8 910	7 175	5 375	3 590	3 590
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	11 885	9 410	7 245	4 710	4 710
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	16 705	13 450	10 090	6 670	6 670
	6.	over 5 000 kg	21 580	17 320	12 950	8 630	8 630

§2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
på ektefelle,
mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
som er 30 år eller eldre,
som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,
som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
ved fusjon mellom aksjeselskaper.

§3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§4

§5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ BÅTMOTORER

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

§2

Avgiftssatsen er kr 118,50 pr. hk.

§3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
- utføres til utlandet,
- legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
- leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
- leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.
Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.
Benyttes i Forsvarets marinefartøy.

§4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6

§7

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 3.

§8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.
Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
Er produsert i mottrykksanlegg.
Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.
Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
Er produsert og forbrukt i transportmidler.

Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.

§3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§5

§6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.

I.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
Fra/til tilvirkers eller importørs lager
- utføres til utlandet,
- leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelsene som gjelder for toll,
- legges inn på tollager, når varen er bestemt til utførsel eller bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer.

§3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§5

§6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.

Fra 1. april 1999 skal avgiftssatsen i § 1 være kr 13,89 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.

A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter,
sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l med kr 9,30 pr. liter,

kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 62,00 pr. kg kullsyre.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§2

For avgiftspliktige varer etter § 1 a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
Fra tilvirkers eller importørs lager
- utføres til utlandet,
- leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
- legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6

§7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§2

For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,34 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§3

Unntatt fra avgiftsplikten etter §§ 1 og 2 er:

Melk, melkeprodukter.
Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.
Varer i pulverform.

§4

Unntatt fra avgiftsplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.

§5

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
Fra tilvirkers eller importørs lager
- utføres til utlandet,
- leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
- legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§6

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§8

§9

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1, 3 og 4.

§10

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SUKKER M.V.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,38 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§2

Avgiftsplikten omfatter:

Sukker (roe- og rørsukker).
Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§3

Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

§4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
Fra tilvirkers eller importørs lager
- utføres til utlandet,
- leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
- legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§5

Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 punkt c.

§6

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§8

§9

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1, 2, 3 og 4.

§10

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

DOKUMENTAVGIFT

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.

§2

Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:

Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.
Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.
Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.
Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.

§3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KASSETTER

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

for lydkassett: kr 4,00 pr. kassett,
for videokassett: kr 20,17 pr. kassett.

Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§2

Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,
utelukkende kan brukes i datamaskiner,
brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,
brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,
fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd
- utføres til utlandet,
- leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,
- legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
brukes til ervervsmessig innspilling,
bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4

§5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL M.V.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 pst.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

§2

Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler – merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.

Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).

§3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
Fra/til tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:
- utføres til utlandet,
- legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
- leveres til bruk om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll.
Bare brukes til annet formål enn lyd- og billedkringkasting.
Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 13.
Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
Anses som multimediautstyr tilknyttet datamaskiner.

§4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.

§5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6

§7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

ANDRE AVGIFTSVEDTAK

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 1999 kan:

fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av DCS 1800 (kap. 5583 post 70 Inntekt fra frekvenser),
forestå salg av 5-sifrede telefonnummer (kap. 5583 post 71 Inntekter fra særskilte nummer),
fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

Om endringer i Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I § 2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II ny § 12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk.

C.

Nåværende §§ 4 – 11 i vedtakets kapittel II blir nye §§ 5 – 12.

D.

Vedtakets kapittel II ny § 13 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

E.

Nåværende § 12 i vedtakets kapittel II blir ny § 14 og skal lyde:

Departementet kan

gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 – 13 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,
når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.

Om endringer i Stortingets særavgiftsvedtak av 17. juni 1998 for 1999

I.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift på bensin for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A. § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 5,03,
for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,50,
for blyfri bensin: kr 4,25.

B.

§ 2 bokstav e skal lyde:

Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense.

II.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

III.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A. § 1 skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

Generell sats
- Mineralolje: 46 øre pr. liter.
- Kull og koks m.v.: 46 øre pr. kg.
- Bensin: 92 øre pr. liter.
Redusert sats, jf. § 2
- Mineralolje: 26 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 23 øre pr. liter.
- Bensin: 24 øre pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

B. § 2 nr. 1 bokstav b skal lyde:

Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

C. § 2 nr. 2 bokstav b skal lyde:

D. § 3 nr. 1 ny bokstav e skal lyde:

Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2- avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

E. § 4 nytt annet ledd skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

IV.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om svovelavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:

§ 2 bokstav b skal lyde:

V.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift på smøreolje m.v. for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A. § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,11 pr. liter.

B. § 2 bokstav d skal lyde:

VI.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A. Vedtakets tittel skal lyde:

Avgift på flyging

B. § 3 ny bokstav c skal lyde:

Flyging fra lufthavn i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

C. § 3 ny bokstav d skal lyde:

Flyging med luftfartøy som er godkjent til befordring av 10 passasjerer eller mindre.

D. Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:

For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 109 pr. sete.
For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 54,50 pr. sete.

Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme mot de refererte forslag til vedtak for dette rammeområde, rammeområde 23, med de tilhørende skatte- og avgiftsvedtak under romertall II.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 69 mot 49 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.29.44)

Presidenten: Det voteres så over innstillingens forslag til vedtak under rammeområde 24 med de tilhørende romertall II og III.

Komiteen hadde innstillet:D. RAMMEOMRÅDE 24

(Utbytte m.v.)

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon	25 000 000

5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter	1 040 000
	81	Utbytte	18 000 000

5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte	86 000 000

5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen	358 000 000
	81	Renter, risikolåneordningen	140 000 000
	82	Renter, lavrisikolåneordningen	23 000 000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen	30 000 000
	84	Utbytte, egenkapitalordningen	50 000 000
	85	Rentemargin risikolåneordningen	40 000 000

5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte	60 000 000

5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte	50 000 000

5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte	6 800 000

5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel	40 000 000
	81	Utbytte	2 000

5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte	25 000 000

5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte	700 000 000

5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte	63 200 000

5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte	8 500 000

5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte	1 257 000 000

5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF	350 000 000
	81	Utbytte, Statkraft SF	90 000 000

5685		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte	1 000 000 000

5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesterings fond
	80	Avkastning på bevilget kapital	754 000 000

5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte	52 000 000
		Totale inntekter		5 227 542 000

II.

Garantiprovisjon Norges Kommunalbank

Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1999 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens innlån.

III.

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 1999 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 35 pst. av resultatet i 1998, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 69 mot 49 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.30.20)

Presidenten: Vi går så til innstillingens forslag til vedtak under rammeområde 19 med tilhørende romertall II.

Komiteen hadde innstillet:A. RAMMEOMRÅDE 19

(Rammetilskudd til kommunesektoren)

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	22 421 368 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd	6 179 259 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	973 812 000
	63	Regionaltilskudd	283 350 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	2 581 500 000
	65	Hovedstadstilskudd	159 000 000

572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	9 133 829 000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd	5 587 000 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	657 600 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	1 039 500 000
	65	Hovedstadstilskudd	129 000 000
		Totale utgifter		49 145 218 000

II.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

utgiftsføre uten bevilgning inntil 100 mill. kroner på kap 571, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til kommuner.
utgiftsføre uten bevilgning inntil 25 mill. kroner på kap 572, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til fylkeskommuner.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 68 mot 48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.30.50)

Presidenten: Vi har da kommet til forslag til vedtak under rammeområde 20, og her minner presidenten om at innstillingens forslag til vedtak har bortfalt da det konkluderer med et annet beløp enn det som ble vedtatt under foregående sak.

Det vil her bli votert over forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som befinner seg på side 20 i Tillegg nr. 1. Forslaget lyder:

«RAMMEOMRÅDE 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
Utgifter

Kap.	Post.	Formål	Kroner	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	5 271 274 000
		Totale utgifter		5 271 274 000

Inntekter

Kap.	Post.
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	50 020 000
		Totale inntekter		50 020 000»

Votering:Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre bifaltes med 69 mot 49 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.31.47)

Presidenten: Det gjenstår da å votere over de rammeuavhengige forslag til vedtak.

Komiteen hadde innstillet:

I.

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om investeringsavgiftsfritak for nærmere angitte investeringer m.v. i solenergianlegg i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 96 mot 19 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.32.24)Videre var innstillet:

II.

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 1999 å komme med en vurdering av en systemomlegging av emballasjeavgiften på all drikkeemballasje basert på emballasjens art. Det forutsettes at forslag til en endelig systemomlegging fremmes i budsjettet for år 2000.

III.

Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Forrige sak

Neste sak

Tilhører sak

Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999

Endringer av forslag til statsbudsjettet for 1999 under Olje- og energidepartementet

Gå til saker

Alt om

Gå til alle temaer

Stortinget.no

Stortinget - Møte mandag den 30. november 1998 kl. 09

Sak nr. 3

Votering i sak nr. 3

II

§ 2-2 skal lyde:

2-2 Upersonlig skattepliktig

§ 3-2 skal lyde:

3-2 Fellesskatt

Kapittel 6 – Tonnasjeskatt

Om endring i Stortingets vedtak av 27. november 1997 om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998

Kapittel 1 – Generelt

1-1 Vedtakets anvendelsesområde

1-2 Forholdet til skattelovgivningen

1-3 Klasseansettelse

1-4 Forskuddsutskriving

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten

2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo

2-2 Upersonlig skattepliktig

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten

3-1 Toppskatt

3-2 Fellesskatt

3-3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

3-4 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

3-5 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.

3-6 Skattesats for utbetalinger fra individuell

3-7 Skattefri inntekt

Kapittel 4 – Skatt etter petroleumsskatteloven

4-1 Ordinære skatter

4-2 Særskatt

4-3 Terminskatt

4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Kapittel 5 – Skattebegrensning

5-1 Skattebegrensning

5-2 Avgrensning av skatter og inntekter

5-3 Ektefeller

5-4 Anvendelsesområde

5-5 Fordeling mellom skattekreditorene

Kapittel 6 – Tonnasjeskatt

6-1 Tonnasjeskatt

Kapittel 7 – Skattested

7-1 Skattested for forskuddsutskrivingen

7-2 Skattested for ligningen

Kapittel 8 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

8-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

8-2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

8-3 Minstefradrag

8-4 Foreldrefradrag

8-5 Klassefradrag

8-6 Skattereduksjon for skattyter med liten skatteevne

Kapittel 9 – Forskriftskompetanse m.v.

9-1 Avrundingsregler og utfyllende regler

9-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§ 1

§2

§3

§4

§ 5

Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999

2 Trygdeavgift

3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven 23-9 annet ledd

4 Forskriftsfullmakt

Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1999

I.

II.

Om tollavgifter for budsjetterminen 1999

I.

II.

III.

IV.

V.

Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1999

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§2

§3

§4

§5

§6

§7