Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Bror Yngve Rahm (KrF) [18:36:54]: (komiteens leder): Stortinget behandler i dag energi- og miljøkomiteens innstilling om statsbudsjettet for 2005. Det er et godt budsjett, som viser en offensiv miljøpolitikk og en videre satsing på ny energi og forskning. Gjennom forliket med Fremskrittspartiet opprettholder vi de viktigste satsingene som lå til grunn i Samarbeidsregjeringens forslag.

Norge er en ledende energinasjon. Denne posisjonen ønsker vi å opprettholde, ikke minst når det gjelder innsatsen for utvikling og bruk av ny fornybar energi. Vannkraften representerer fortsatt bærebjelken i norsk energiforsyning. Det gir oss et fortrinn når det gjelder ren og utslippsfri energi, men gjør oss samtidig sårbare i forhold til svingninger i værforholdene. I tillegg har forbruket av elektrisk kraft vokst over flere år uten at produksjonskapasiteten har økt tilsvarende. Behovet for import av kraft har derfor blitt regelen framfor unntaket.

Regjeringen tar denne utfordringen alvorlig. Satsingen på ny fornybar energi blir videreført i forslaget til budsjett for neste år. Opprettelsen av Enova var et riktig initiativ. Neste år vil Enova få disponibelt 660 mill. kr gjennom påslaget på nettariffen og ved renteinntekter. Dette er 90 mill. kr mer enn for inneværende år. Erfaringene fra deres arbeid så langt er gode, og Regjeringen har økt ambisjonene for virksomheten fra 10 til 12 TWh ny fornybar energi innen 2010. På denne måten bidrar Enova til å bedre energibalansen, samtidig som profilen av Norge som en ren energinasjon blir videreført. For Regjeringen og Kristelig Folkeparti er dette viktig.

Det er også gledelig at et eget forskningssenter for gasskraft med CO₂-håndtering vil være operativt fra nyttår. Virksomheten er et uttrykk for Regjeringens vilje til å få fram teknologiske løsninger for CO₂-håndtering så raskt som mulig. Senteret, som er lokalisert til Grenland, vil spille en nøkkelrolle i dette arbeidet.

Naturgass vil representere en betydelig tilvekst i energimarkedet og vil ved riktige teknologiske løsninger også kunne bety store miljøforbedringer sett i forhold til importert kraft.

Samarbeidsregjeringen øker også innsatsen i forhold til annen energi og petroleumsforskning betydelig neste år. Regjeringen mener at en større del av våre naturgassressurser skal tas i bruk innenlands som grunnlag for verdiskaping og en mer fleksibel energiforsyning. Kristelig Folkeparti støtter derfor Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til dette formålet i 2005. Dette befester en langsiktig satsing på området. Jeg vil i forlengelsen av det vise til stortingsmeldingen om bruk av naturgass innenlands, som nå ligger til behandling i komiteen, og som Stortinget vil diskutere på ettervinteren.

Overføringstariffene for strøm varierer i ulike deler av landet. Det har derfor de siste årene vært enighet om en tilskuddsordning for utjevning av nettariffene for å motvirke uforholdsmessig store prisforskjeller for husholdninger og næringsliv. I forslaget til statsbudsjett har Regjeringen lagt vekt på betydelig økt satsing på en rekke viktige områder, ikke minst i forhold til forskning. Det er derfor ikke funnet rom for en videreføring av tilskuddsordningen i 2005 i det opprinnelige budsjettforslaget, men i forliket med Fremskrittspartiet er 17,5 mill. kr tilbakeført til ordningen.

Miljøverndepartementets budsjettramme for 2005 har økt med 4,4 pst. En offensiv miljøsatsing blir derfor videreført. Utfordringene er mange og store for sikring og bevaring av miljø, nasjonalt som globalt. Klimaendringene representerer den største miljøpolitiske utfordringen verden står overfor, og gjennom gårsdagens behandling og vedtak av klimakvoteloven tas det nå viktige skritt for å møte denne utfordringen. Veien fram er lang, og både denne loven og Kyotoprotokollen må betraktes som første skritt i kampen mot menneskeskapte klimaendringer.

Men også nasjonalt står utfordringene i kø. Regjeringen følger opp sitt vernearbeid og øker bevilgningene til dette formålet. Det har kommet ønske fra ulikt hold om en vernepause, men jeg kan ikke se at det nå skulle være nødvendig. Derimot vil fokus på gode prosesser forut for vernet være viktig, og at de som berøres, opplever å bli tatt på alvor.

Fortsatt er behovet for oppryddingstiltak i havner og kystnære områder stort. Budsjettet legger da også opp til en forsering av dette, men vi må erkjenne at utfordringene er større enn hva som er mulig å få til over ett statsbudsjett. Men vi er i gang, og retningen er riktig.

Sur nedbør og fiskesykdom har i mange år vært et betydelig problem. Gjennom mange års innsats ser vi nå at fisken er i ferd med å vende tilbake til en rekke vassdrag. Dette er et resultat av god innsats fra en rekke frivillige aktører, bl.a. ved omfattende kalkingsprogrammer. Behovet for kalking synes å være for nedadgående, men flertallet, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, har likevel blitt enige om å styrke budsjettet med 20 mill. kr utover det som Regjeringen foreslo. Regjeringen foreslår også en styrking av arbeidet mot Gyrodactylus salaris.

Avslutningsvis vil jeg framheve det arbeid som gjøres av en rekke organisasjoner med felles mål om bedre miljø og ivaretakelse av viktige kulturminner.

Jeg vil takke Fremskrittspartiet for forliket og samarbeidet om et helhetlig og godt budsjett.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Grethe G. Fossum (A) [18:42:22]: Jeg har fulgt Stortingets behandling av rovdyrmeldinga fra de dype skoger hvor disse dyrene virkelig lever. Med stor skepsis vurderte jeg forliket mellom de politiske partiene, men satte min lit til at dette ville føre til økt satsing på forebyggende og konfliktdempende tiltak. Stor var skuffelsen da jeg så budsjettforslaget, og også budsjettforliket med Fremskrittspartiet. Ikke én krone mer til tiltak for å dempe konfliktene som er i befolkningen når det gjelder rovdyr. Heller ikke én krone til å hindre skader for dem som blir belastet med rovdyrene. Er det ikke vanskelig, som saksordfører for rovdyrmeldinga, hvor man tilstrebet et bredt politisk forlik, å være vitne til at lovnadene ikke følges opp av egen regjering?

Bror Yngve Rahm (KrF) [18:43:42]: Jeg var jo også en del i de dype skoger under behandlingen av rovviltmeldingen og fikk klare beskjeder og sterke inntrykk av hvordan lokalbefolkningen, de som levde i disse områdene, opplevde rovdyrproblematikken. Dette var jo en sak som kanskje var, og fortsatt er, vanskeligere enn mange andre politikkområder, og jeg er veldig glad for at vi fikk på plass et så bredt forlik i Stortinget som det vi faktisk gjorde. Det skaper soliditet, som kan gi økt forutsigbarhet i forhold til forvaltningen av rovdyr, men også i forhold til dem som må leve med rovdyr.

Jeg er også veldig glad for at vi evnet å få til en ordning som i større grad ivaretar lokale interesser med større lokalt engasjement og innflytelse.

Regjeringen legger opp til at arbeidet med økt informasjon og kunnskap om rovvilt skal prioriteres innenfor rammen av de 32 mill. kr som er foreslått til forebyggende og konfliktdempende tiltak i 2005. De regionale rovviltnemndene skal innenfor en pott med midler til hver region prioritere midler også til forebyggende tiltak i husdyrhold og konfliktdempende tiltak rettet mot kommuner og lokalsamfunn. På bakgrunn av dette er jeg ikke enig i den beskrivelsen at Regjeringen ikke følger opp rovdyrforliket.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:45:17]: Eg er einig med Arbeidarpartiet i at Regjeringa ikkje i det heile følgjer opp det breie rovdyrforliket som var, der ein skulle ha kommunale pottar til førebyggjande tiltak, og der ein skulle leggja til rette for Skandinavisk Rovviltsenter. Ingen av dei tinga er følgde opp. Ikkje noko av den førebyggjande verksemda knytt opp mot rovvilt er følgd opp. Det beklagar eg sterkt, og det beklagar òg m.a. Bonde- og Småbrukarlaget, som var fornøgde med det som i utgangspunktet stod i teksten, men som no er misfornøgde.

I det heile har eg inntrykk av at det er Framstegspartiet som har fått gjennomslag i nokre saker. Det går på kalking, der ein plussar på 20 mill. kr, som er veldig positivt, og så går det på kulturminne, der ein òg plussar på.

Men Kristeleg Folkepartis profil når det gjeld miljø, snakka me òg om i går. Eg synest profilen svekkjer seg også i dag, ikkje minst knytt opp mot miljøvennleg reiseliv, det med Friluftslivets år neste år. Så kva er no eigentleg Kristeleg Folkeparti sine miljøsaker?

Bror Yngve Rahm (KrF) [18:46:40]: Økt satsing på kalking, økt satsing på kulturminner, økt satsing på ny fornybar energi, rekordstor satsing på å få fram CO₂-teknologi for gasskraftverk – jeg kunne nevne en liste som ble svært lang. Den ligger nedfelt i innstillingen. Kristelig Folkepartis profil er ivaretatt, den er forsterket, og jeg føler nok at vi som parti kan stå rakrygget i forhold til den innstillingen som foreligger.

Med henvisning til debatten i går er jeg stolt over – og det sa jeg vel også under debatten som vi hadde om kvoteloven – at denne regjeringen, som Kristelig Folkeparti er en del av, og som vår statsråd representerer, for første gang fikk på plass et system for handel med kvoter med sikte på å få ned klimagassutslippene.

Vi har satt dette inn i et system. Det er den første regjeringen som har gjort det, og det er vi faktisk stolte av. Derfor er både budsjettet og det som skjedde i Stortinget i går, god Kristelig Folkeparti-profil.

Inger S. Enger (Sp) [18:47:56]: Rahm nevnte i sitt innlegg at overføring av nettariffer var tatt ut. Jeg forstod da at svaret på at det var tatt ut, var at det var lagt vekt på forskning. Det er vel og bra med forskning. Men det er bare det at folk lever ikke akkurat av forskning, de lever her og nå. Derfor er dette med utjamning av nettariffer en viktig sak.

Jeg vet at det er flere grunner til at nettleien har steget. Men nå vet vi at nettleien i Sogn og Fjordane gjennomsnittlig er på 7 480 kr, og i Oslo er den på 4 880 kr. Det er store forskjeller. Jeg vil spørre Rahm om hvilken tankegang som ligger bak når Regjeringen går inn for å kutte ut en slik ordning som er utjamnende for hele landet.

Bror Yngve Rahm (KrF) [18:49:09]: Jeg tror ikke representanten Inger S. Enger og jeg er så forferdelig uenige i spørsmålet om nettariffer og om at det er behov for tiltak som kan avbøte uforholdsmessig høye nettariffer enkelte steder i landet. Det tror jeg også Regjeringen er oppmerksom på. Men vi tar samtidig innover oss det faktum at når vi står i en krevende budsjettsituasjon, hvor vi faktisk ønsker å prioritere forskning så høyt som denne regjeringen har gjort, og som Stortinget også lenge har etterlengtet, er det et problem å få plass til alle gode formål.

Jeg er allikevel glad for – og det tror jeg også Inger S. Enger er – at vi tross alt har fått tilbake 17,5 mill. kr, og at det kan bidra noe til å dempe virkningene med hensyn til den skjevheten som er når det gjelder nettariffene i de deler av landet som trenger det aller mest.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Rolf Terje Klungland (A) [18:50:27]: La meg starte med å ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet fremmer alene, og de som vi er medforslagsstillere til.

Værgudene ser ut til å ha reddet energiministeren i år i forhold til å få medias og opinionens press på energipriser og energiforsyningssikkerhet. Vi kan glede oss over forholdsvis lave strømpriser så langt i år. Men i Arbeiderpartiet vil vi advare mot at det etablerer seg en optimisme i forhold til kraftsituasjonen. Vi opplever fortsatt større og større gap mellom produksjon og forbruk.

Nå er det uansett ikke alle som vil oppfatte forliket mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet som en garanti for en nedgang i strømprisene. Kuttet i overføringsutjevningen på nettariffen vil ramme både privatkunder og spesielt næringsliv i distriktene. For ett år siden argumenterte Regjeringen selv med at dette var den beste løsningen for utjevning av nettariffen i Distrikts-Norge.

I fjor greide Arbeiderpartiet å forhandle seg fram til en økning, fra Regjeringens forslag på 20 mill. kr til 40 mill. kr. I år har Fremskrittspartiet greid å forhandle seg til 17,5 mill. kr, som innebærer en reduksjon på hele 22,5 mill. kr og er mindre enn det Arbeiderpartiet fikk til i forhandlingene med Regjeringen for ett år siden. Jeg går ut fra at budsjettsituasjonen, som lederen av komiteen peker på, kanskje var like vanskelig da. Prinsippet om at litt er bedre enn ingenting, er sikkert et greit prinsipp. Men det er fortsatt bare litt, og det viser distriktsprofilen i de forhandlingene og det forliket som er inngått.

Fremskrittspartiet fremstår tydeligere enn noen gang som garantisten for denne regjeringen. Dette forliket har vist at Fremskrittspartiet er et lite Høyre-parti som sitter godt plantet i storebrors lomme.

Fremskrittspartiet kommer sikkert også i dag til å legge bredsiden til når det gjelder det de kaller «manglede energipolitikk». Jeg vet ikke om det lenger er noen særlig interesse for å mase om det. Det er jo Fremskrittspartiet som sikrer at Regjeringen kan fortsette med sin politikk, eller, etter sigende, mangel på politikk.

Arbeiderpartiet ønsker å satse på en offensiv og målrettet næringspolitikk. Vi ønsker å ta gassen i bruk innenlands. Vi ønsker å etablere infrastrukturselskap som skal sørge for gassrør til land. På lik linje med våre forfedre ønsker vi en offentlig satsing for å skape flere verdier av våre naturressurser. Hvor hadde Norge vært dersom det ikke hadde blitt investert i infrastruktur som veier, kraftledninger og kraftanlegg i det forrige århundre?

Nasjonen Norge har et luksusproblem når politikere heller vil selge naturressursene ut av landet framfor å bruke dem til å skape varige verdier og arbeidsplasser innenlands.

Norge har vært heldig. Men opp gjennom tidene har det ikke vært nok bare å være heldig. God politisk styring er en forutsetning for å bli det beste landet å leve i for de fleste. Men vi har altså vært heldige. Oljerikdommene våre er egentlig uvurderlige sett i sammenheng med vår velferdsutvikling. Vi har utviklet en industri som er i verdenstoppen når det gjelder teknologi og miljø. Det er viktig å opprettholde denne kompetansen. Derfor må vi sørge for at industrien får oppdrag. Industrien er bekymret over utviklingen, eller mangel på utvikling. TBL har i denne sammenheng lagt fram en prosjektliste som Regjeringen skal jobbe videre med. Jeg tillater meg derfor å spørre: Hva gjør Regjeringen for å følge opp og se på mulighetene til å forsere TBLs prosjektliste? Hva gjør Regjeringen for å holde trykket oppe for å sikre kompetansen på norsk sokkel og i norsk leverandørindustri?

Jeg startet min yrkeskarriere som prosessarbeider ved Tinfos Jernverk i Kvinesdal. Det var også her jeg ble klar over de virkningene elektrisk kraft har på samfunnet, det være seg lokalt eller nasjonalt.

Ved Øye Smelteverk kjøpte vi elektrisk kraft som råvare. Så brukte vi strømmen i en prosess som innebar at vi videreforedlet kilowatten fram til en verdi for samfunnet på nesten 1 kr pr. kilowatt. Etter at elektrisiteten hadde vært gjennom ovnene på smelteverket, fikk altså samfunnet igjen 1 kr pr. kilowatt.

Industrien har gjennom flere år vært gjenstand for politiske angrep fra «motkreftene». Mange hevder at industrien får for billig kraft. Ut fra kraftprodusentenes ensidige ønske om profitt skjønner jeg denne argumentasjonen. Ut fra nasjonalistiske miljøverninteresser skjønner jeg det også. Men for samfunnet som helhet, både nasjonalt og internasjonalt, er det fortsatt viktig å videreforedle våre felles ressurser fra noen få øre til 1 kr. pr. kilowatt. Samtidig vil dette være til det beste for miljøet, og det er jo i seg selv viktig.

Norge har over 20 pst. av vannkraftressursene, 60 pst. av oljeressursene og 40 pst. av de påviste gassressursene i Europa – og vi har 1 pst. av befolkningen. Norge er energilandet uten like i Europa. Likevel blir vi mer og mer avhengig av å importere energi. Vi har hatt situasjoner der strømprisen har nådd uakseptable høyder fordi det har regnet for lite. Hva prisen blir hvis det blir ordentlig tørt, kan vi vel bare drømme om. Energilandet Norge kan lett få den dyreste strømmen i Europa. At situasjonen er liknende i våre naboland, forverrer situasjonen. Men de har i alle fall hatt vett nok til å sette i gang med å bygge gasskraftverk.

Det er kanskje ikke så merkelig at folk blir forvirret når en regjering går av fordi den ikke fikk flertall for å gjøre oss stadig mer avhengig av utenlandsk kullkraft og atomkraft.

Odelstinget har nå endelig laget rammevilkår som kan sette fart i nye utbygginger. Arbeiderpartiet er fornøyd med at det var en statsråd fra Kristelig Folkeparti som innså at noe måtte gjøres. Spørsmålet blir om det for enkelte industristeder er for sent.

Regjeringen skriver i proposisjonen at de ikke har noen målsetting om å gi industrien langsiktige rammevilkår i form av energi. Det er her Regjeringen vil måtte stå til ansvar i framtiden.

I klimapolitikken, helsepolitikken og kriminalomsorgen skal vi forebygge. I energipolitikken skal vi vente og se. Mo i Rana har kommet i en spesiell situasjon. Kraftavtalene går ut i løpet av våren, og det er ikke oppnådd avtaler som kan dekke behovet for kraft. Arbeiderpartiet – sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet – fremmer derfor i dag et forslag som vi virkelig håper det er flertall for her i salen.

Vi mener fortsatt at Regjeringen skal gjøre det Stortinget vil, og ikke omvendt. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet var alle i Mo og lovet at denne saken skulle sendes tilbake til Regjeringen. Vi som fremmer dette forslaget, mener at Regjeringen må følge opp når Stortinget gir den beskjed om å gjøre noe. Hvis vi nå oppnår flertall, er det opp til Regjeringen å vise vilje til å gjøre noe for industrien og velferdssamfunnet. I Arbeiderpartiet mener vi fortsatt at politikk er å ville. For denne regjeringen kan det synes som om det er noe nytt.

Men da tidligere industriminister Syse grunnla ilmenitt-smelteverket i Tyssedal, sa Trygve Hegnar at de heller kunne sitte og bøye bananer. Vi håper ikke at man i mange lokalsamfunn i Norge blir sittende og bøye bananer på grunn av Regjeringens politikk.

Presidenten: Representanten Rolf Terje Klungland har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [19:00:59]: Jeg har lest igjennom merknadene både fra Arbeiderpartiet og fra Sosialistisk Venstreparti. Det er jo ikke til å komme vekk fra at det spriker en del, ikke minst når det gjelder denne aktive næringspolitikken og satsingen der, som Klungland er opptatt av.

Hvis vi tar for oss prosjektene i Barentshavet, hvor Sosialistisk Venstreparti ikke bare er imot, men hvor de til og med lar stortingsrepresentanter gå til sivil ulydighet for å hindre prosjektenes framdrift der oppe, må jeg spørre representanten Klungland om han er komfortabel med den enorme kløften i politikken mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Ser han for seg at Sosialistisk Venstrepartis politikk – denne nei-, nei- og atter nei-politikken – skal fremme industriutvikling i dette landet? Hvilken forutsigbarhet vil Klungland si at dette gir til de enkelte aktørene innenfor bl.a. petroleumsnæringen?

Rolf Terje Klungland (A) [19:02:15]: Det er faktisk slik at jeg mener at Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har en langt mer effektiv vilje til å ville noe politisk enn det denne Regjeringen har. Jeg mener at SV har flere terawatt-timer med strøm enn det Regjeringen har. Det har de fremmet forslag om.

Når det gjelder det å samarbeide i regjering og få fram disse prosjektene, er det jo ingen i denne salen som burde vite bedre hvordan det skal gjøres, enn Høyre. Når en ser på samfunnsutviklingen der markedet skal styre alt, og der det ikke er politisk vilje i det hele tatt, og en ser på miljøutfordringene og det som er gjort i forhold til Barentshavet, i Lofoten og det ikke å bygge gasskraftverk, kan en spørre hvordan Høyre har hatt det i denne regjeringen. Venstresiden i norsk politikk vil noe med politikken, det er det viktigste. Jeg er overbevist om at det vil resultere i gode resultater.

Øyvind Vaksdal (FrP) [19:03:41]: Jeg er mildt sagt forbauset over representanten Klunglands bekymring for kraftmangel og strømpriser. Jeg finner å måtte minne ham om Arbeiderpartiets stemmegivning i kraftutbyggingssaker – i Øvre Otta, i Saltfjellet/Svartisen og sist, men ikke minst, i Sauda. Og selvfølgelig: dette i tillegg til partiets dobbeltkommunikasjon med hensyn til bygging av gasskraftverk og CO₂-utslipp. Man endrer her argumentasjon etter hvem man snakker med, og skifter mening fra dag til dag, og i dag hørtes det faktisk ut som om partiet var tilhenger av gasskraft.

Jeg påpekte i debatten i Odelstinget i går at Arbeiderpartiet ikke ville sikre de samme utslippskrav i Norge som ellers i EØS-området, mens partiet i dag faktisk står sammen med Fremskrittspartiet om en lignende formulering. Som representanten Klungland er kjent med, fikk jeg ikke noe svar på dette i går. Jeg vil imidlertid gi Arbeiderpartiet og Klungland nok en anledning til å avklare disse forhold. Har partiet nå tatt et standpunkt, eller skal man fortsatt vingle rundt og skifte mening i disse viktige spørsmål fra dag til dag?

Ranveig Frøiland hadde her teke over presidentplassen.

Rolf Terje Klungland (A) [19:05:03]: Det er i grunnen moro å få replikker fra Fremskrittspartiets representanter. Det blir nærmest komisk når de snakker om hva en skal få til, og hva en ikke skal få til. Men det som er kjent med Fremskrittspartiet, er at de har en evne til bare å syte. Uansett hvem det er, så klager de, og på alle klager de, og så reiser de rundt i Norges land og sier at Fremskrittspartiet skal følge opp Kyoto-avtalen. Er det noen som har sett noe forslag fra Fremskrittspartiet om hvordan de skal gjøre det? Nei, selvfølgelig ikke, for da måtte de tatt ansvar og også gjort noe.

Når det så gjelder det klimaforliket som Arbeiderpartiet har inngått, mener vi at det har sikret like rammevilkår for norsk industri. Det var enkelte ting som vi påpekte i de forhandlingene, som Regjeringen skal komme tilbake med. Vi er glad for at Regjeringen valgte Arbeiderpartiet i det forliket for å sikre norsk industri på klimasiden. Men energisiden gjenstår ennå.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [19:06:47]: Jeg vil først få uttrykke glede over det vi står sammen med Arbeiderpartiet om i denne innstillingen. For det er mye vi kan være enige om, både betydningen av friluftsliv og sikring av strandsonen samt forslaget om å sikre kraftleveranser til kraftkrevende industri. Men her møter vi også et av paradoksene. Årsaken til Rana-samfunnets problemer neste år er jo en kombinasjon av den nye energiloven og den EØS-avtalen som Arbeiderpartiet ivret slik for. For nettopp i energipolitikken opplever vi gang på gang at Arbeiderpartiet møter seg selv i døren, og partiet kan ikke skjule seg bak gasskraftverk som aldri blir bygd.

Så mitt spørsmål til representanten Klungland er derfor: Har dere lært noe? Vil dere i framtiden begynne å lytte litt mer til SV når det gjelder energipolitikken?

Rolf Terje Klungland (A) [19:07:48]: Sosialistisk Venstreparti i Grenlandsområdet har i alle fall hatt en bratt læringskurve når det gjelder energi og gasskraftverk. De går inn både for å få rør til Grenland og for å få gasskraftverk.

Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet stod også sammen da energiloven ble vedtatt, der vi foreslo at det skulle være oppdekningsplikt. Og så er det slik at hvis de 12 TWh som Arbeiderpartiet gav konsesjon til å bygge ut her i landet, hadde blitt bygd ut, hadde situasjonen på energimarkedet i Norge vært helt annerledes. Vi mener at det skyldes mangel på politisk vilje at det ikke er gjort. Og vi skal holde oss til EØS for at norsk industri skal få konkurransevilkår lik dem som man har i resten av Europa. Så vi mener det går an å leve med både en energilov og selvfølgelig EØS-avtalen – hvis en ikke skal bli medlem, da. Men det kreves politisk vilje. Og det er en mangelvare i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Leif Frode Onarheim (H) [19:09:16]: Det er et godt budsjett som i dag legges frem og blir vedtatt av Stortinget. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i finanskomiteen er videreført i budsjettets rammeområder 12 og 13. En vesentlig del av vår økonomi og en vesentlig del av vår industri er avhengig av en fortsatt jevn oljeaktivitet på et relativt høyt nivå. For å kunne sikre en langsiktig utviklingsbane for vår petroleumsvirksomhet er vi avhengig av et høyt letenivå og en intensivert forskningsinnsats for å øke utvinningen i eksisterende felt.

Regjeringen har foreslått tiltak som skal stimulere til haleproduksjon og tiltak for å sikre mangfold på sokkelen ved å stimulere nye og mindre selskaper til å delta i utviklingen. Regjeringens satsing på prosjektrettet teknologiutvikling tar sikte på økt verdiskaping – og her vil programmet Demo 2000 være viktig – for å utvikle nye teknologiske løsninger.

Staten er en betydelig eier av lisenser på sokkelen som administreres av Petoro. Petoro har en viktig rolle å spille når det gjelder å sikre høy verdiskaping i de lisenser der staten er med. Det er et faktum at vår petroleumsvirksomhet også fører til miljøutfordringer, og Regjeringen satser på ulike måter å redusere disse på.

Norges energiforsyning er avhengig av elektrisitet fra vannkraft. Våre vannkraftverk har en årsproduksjon som varierer mellom 90 TWh og 120 TWh. Det er et faktum at forbruket av elektrisk strøm har vokst betydelig over lang tid. For å sikre norsk industri, øvrig næringsliv og husholdningene stabil strømtilførsel må ny kraft bringes inn i markedet. Store vannkraftutbygginger er ikke lenger aktuelt, og da gir gasskraft oss store muligheter. Det ser nå ut til at i alle fall ett eller to av de gasskraftverk som har konsesjon, vil bli bygd. For nye gasskraftverk vil rensekravene bli strengere. Det er bakgrunnen for Regjeringens sterke satsing på miljøvennlig gassteknologi. Opprettelsen av innovasjonssenteret i Grenland og økte bevilgninger til energiforskning bør kunne føre til at Norge kan ligge i tet når det gjelder å etablere gasskraftverk uten store utslipp av CO₂. Slik teknologiutvikling vil også gi vår leverandørindustri store muligheter til å utvikle et betydelig nytt marked.

I innstillingen foreslår regjeringspartiene og Fremskrittspartiet at det settes av inntil 17,5 mill. kr til utjevning av overføringstariffer. Regjeringen hadde sett seg nødt til å stryke denne posten i St.prp. nr 1. Begrunnelsen for å tilbakeføre denne posten på budsjettet er de store forskjeller det er på overføringstariffer, og det uheldige i at en slik ordning sløyfes uten omstillingstid.

Klimaproblematikken er en av de største utfordringer verden står overfor. Det er avgjørende at alle land planlegger, og gjennomfører, tiltak for å redusere miljøødeleggende utslipp. Regjeringen satser derfor betydelig på energiøkonomisering, utvikling av nye fornybare energikilder, miljøvennlig samferdsel og bedret kollektivtransport. Vår miljøsatsing baseres på føre var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale, og at naturens tålegrense skal legges til grunn for den praktiske politikk.

Regjeringens forslag til et kvotesystem, basert på et samarbeid med EU, er et ledd i arbeidet for å forberede industrien på Kyoto-avtalens avtale.

Regjeringen legger stor vekt på å ta vare på norsk natur og sikre det biologiske mangfoldet. Det medfører stor innsats for å verne viktige naturområder. Regjeringen Bondevik II har gjennomført mange verneprosesser, og har bedt om økt tilsagnsfullmakt knyttet til nasjonalparkplanen, som gir nye vernemuligheter.

Arbeidet med skogvern intensiveres. Jeg synes det er gledelig at Regjeringen legger så stor vekt på dette, samtidig som konfliktnivået i forbindelse med skogvernet søkes redusert. Mulighetene for frivillig vern ser ut til å være en god vei å gå.

Norge har et spesielt ansvar for å sikre de atlantiske laksestammer som går i våre elver. Det er mange forhold som kan føre til reduksjon eller utrydding, men en av de viktigste er Gyrodactylus salaris. Det er gledelig at denne budsjettposten er økt. Den mest brukte metode for å utrydde gyro har vært rotenon. Jeg synes det er en forferdelig metode, hvor alt liv i elven drepes, og ofte slik at flere behandlinger er nødvendig. De oppmuntrende resultater som forskerne kan påvise ved bruk av aluminiumstilsetning, kan gi en effektiv og langt mer skånsom behandling av elvene for å utrydde gyro.

Kalkingen av de vassdrag som har vært utsatt for sur nedbør, har vist meget gode resultater. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i finanskomiteen er Regjeringens budsjettforslag økt med 20 mill. kr. Jeg tror det er fornuftig å ha en slik økning for å gjøre en del av disse elvene ferdige.

Skadelige kjemikalier har over årtier blitt sluppet ut i naturen. Det er viktig at oppryddingsarbeidet for gamle og nyere synder på dette området kan prioriteres.

Norge har også en del svært bevaringsverdige kulturminner. Budsjettet for å hindre tap av kulturminner og til vedlikehold og konservering blir økt. Det vil kreve betydelige midler i flere år for å sikre kulturarven.

Vårt land er i en unik situasjon når det gjelder økonomisk bæreevne og energiressurser. Norge har store muligheter for å være den ledende energinasjon i Europa. Samtidig står vi overfor betydelige miljøutfordringer, ikke minst på grunn av våre energiressurser. Med de løft som ligger i dagens budsjettinnstilling, har vi mulighet til å gjøre noen kvantesprang på begge de områder som behandles i denne debatt. Satsing på flere energikilder, økning av utvinningsgrad på vår sokkel, åpning av lovende leteområder i nord, opprusting av eldre kraftverk basert på vannressursene og åpning for småkraftverk, også i vernede vassdrag – alt dette gir oss store muligheter i tiden som kommer, og vil gi mange spesielle og spennende oppgaver for unge, dyktige mennesker i tiden fremover.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [19:14:35]: Rana-samfunnet er i en veldig vanskelig situasjon fordi kraftavtalene med industrien går ut allerede 6. april 2005. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har derfor lagt fram et forslag i dag der vi ber Regjeringen «finne overgangsløsninger for kraftleveranser til Rana-industrien innenfor EØS-avtalens virkeområde».

Næringspolitisk talsmann i Høyre, Ivar Kristiansen, sa tidligere i dag at Høyre fulgte opp alle vedtak Arbeiderpartiet gjorde i forhold til kraftregimer, og at vi måtte gjøre det vi kunne for Mo.

Regjeringen har derimot sagt at de ikke ser det som noe mål å sørge for langsiktige kraftavtaler. Regjeringspartiene på Stortinget har likevel vært med og behandlet dette som egen sak. I denne mellomtiden trenger Rana en spesiell løsning. Da er mitt spørsmål til Leif Frode Onarheim: Vil Høyre støtte forslaget fra Arbeiderpartiet om å sende denne saken til Regjeringen?

Leif Frode Onarheim (H) [19:15:54]: Saken om disse tariffene ble trukket ut av budsjettet og gjort til en egen sak, og representanten Klungland vil være ordfører for den saken. På den måten burde han kunne klare å komme frem til de muligheter som Arbeiderpartiet ser, og så må man vurdere dem.

Når det gjelder det forslaget som er fremmet, ønsker jeg at man kunne gjøre det om til et oversendelsesforslag, idet det da ville være lettere for oss å være med på det. Men slik det nå foreligger, må jeg dessverre meddele representanten Klungland at vi ikke kommer til å stemme for det.

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:16:42]: No ser ein, i forhold til det Onarheim no var inne på, kor tom den verktøykassen til Høgre er. Når ein har moglegheiter til å skapa industriarbeidsplassar, som før var viktige for Høgre, men der det no er viktigare å tenkja på at ein skal tilpassa seg marknaden og ikkje styra, ser ein eksempel på kva Høgre er blitt, eller kva god Høgre-politikk er. Det er nemleg dette: Lat marknaden styra! Klarer ikkje industrien å tilpassa seg marknaden, legg ein han ned. Det er det Onarheim no seier til oss.

Det er det Regjeringa òg seier til oss. Me har forlangt at dei skal utgreia dette. Dei har ikkje eingong gidde å undersøkja om det er andre land som har fått til eit slikt industrikraftregime. Heller ikkje det! Det er nei til alle aktive tiltak for å gjera noko for arbeidsplassar i Noreg. Det er det me høyrer frå Høgre, også i Finnmark, der ein kunne ha medverka til å ta fisken tilbake til fylket og nettopp fått arbeidsplassar på plass. Kva er det no som er igjen av Høgre sin næringspolitikk?

Leif Frode Onarheim (H) [19:18:00]: Jeg føler meg fri til å si at jeg nok har større erfaring i å starte bedrifter og å holde dem lønnsomme enn representanten Langeland. Vi er opptatt av å få lønnsomme bedrifter, og da må det ikke være basert på at man skal ha en pris som ikke er naturlig i forhold til markedet.

Situasjonen i Mo i Rana er vanskelig, jeg erkjenner det. De hadde mulighet til å gå inn på en avtale for noen år siden. Det gjorde de ikke. Nå er man altså i en situasjon hvor denne nedtrappingen av kontraktene plutselig nærmer seg raskt. Derfor vil jeg henstille til representanten Klungland om raskt å forsøke å komme frem til hvilke alternativer han ser.

Regjeringen har lagt frem et forslag om å se på opsjonsordninger som kan gi en viss mulighet, men det er ikke de store beløpene. Derfor er vi nå nødt til å skape og tenke industri fremover som kan være lønnsom, uten at samfunnet skal subsidiere den.

Inger S. Enger (Sp) [19:19:14]: Jeg fikk med meg av innlegget til Onarheim at Regjeringen hadde en god hånd om vernearbeidet. Når det gjelder skogvern, sa han at frivillig vern er en god vei å gå. Det er jeg helt enig i at det er.

Men som kjent er det nå endringer i landbruksbeskatningen, og det vil dessverre føre til at det blir skatt på frivillig vern. Det er sannsynligvis ikke tilsiktet, men jeg vil gjerne spørre representanten Onarheim fra Høyre hvilke refleksjoner han gjør seg om det.

Leif Frode Onarheim (H) [19:20:01]: Som representanten Enger helt sikkert er klar over, skulle jeg gjerne ha sittet på toppen i Finansdepartementet fra tid til annen og tatt noen beslutninger. Det gjør jeg imidlertid ikke.

Vi har sagt at sannsynligvis har denne ordningen ikke tilsiktede virkninger, og den kan føre til at man må betale mer hvis man skal gå inn for erstatning for frivillig vern, noe som antakelig ikke er riktig eller sannsynlig. Derfor har vi bedt om at man skal se på dette og vurdere det ut fra den vinklingen at vi ønsker større frivillighet i vernearbeidet. Vi ønsker at man skal kunne stille til disposisjon skog som er verneverdig, og da må det også være erstatningsordninger som gjør at det er interessant. Derfor håper jeg at man vil ta en runde på dette i Regjeringen, slik at man kan komme tilbake og i hvert fall forklare hva som er hensikten, hva en eventuelt kan forandre.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Øyvind Vaksdal (FrP) [19:21:15]: Petroleumsvirksomheten er og vil i mange år framover være vår aller viktigste næring. Denne næringen har brakt oss helt i verdenstoppen med hensyn til teknologiutvikling, og næringen bidrar til sysselsetting og verdiskaping over store deler av landet.

Statens netto kontantstrøm fra denne virksomheten er betydelig og har bidratt positivt til utviklingen av vårt velferdssamfunn. Dagens oljepriser bidrar også til at optimismen er på vei tilbake i næringen. Vi må ikke glemme at de høye oljeprisene gjelder over hele verden, og oljeselskapene kan derfor finne det enda mer lønnsomt å drive sin virksomhet andre steder enn på norsk kontinentalsokkel. Vi må derfor hele tiden fokusere på denne næringens rammebetingelser for å sikre sokkelens konkurransekraft og sikre et jevnt utbyggingstempo.

Like før ferien behandlet Stortinget Regjeringens oljemelding. Også denne gangen ble Stortinget invitert til å gjøre politiske veivalg, og også denne gangen ønsket Stortinget den langsiktige utviklingsbanen på sokkelen. Stortinget fikk klinkende klare signaler om hva som skulle til for å oppnå en slik utvikling. En samstemt oljebransje hadde følgende oppskrift: Gi oss nye prospektive arealer, var det viktigste. Gi oss et skatteregime med fokus på bedre ressursutnyttelse, og som kan gjøre marginale felt lønnsomme, og sørg for at staten som den desidert største aktør på norsk sokkel bidrar med mer midler til forskning og utvikling, spesielt rettet mot reservoarutnyttelse.

Dessverre ble det gjort svært lite fra Stortingets side for å imøtekomme disse ønsker. Man snakket varmt fra denne talerstol om hvor viktig denne næringen var, men uten å ta de nødvendige grep for å sikre utviklingen i næringen. Fremskrittspartiet fremmet de nødvendige forslag, men ble selvfølgelig stående helt alene. Tilgang på prospektive arealer var det viktigste ønsket fra oljebransjen, og spesielt nordområdene, med Lofoten–Barentshavet, var selvfølgelig det mest interessante. Men her kunne man jo ikke drive oljevirksomhet, i alle fall ikke før man hadde foretatt enda flere konsekvensutredninger. Til tross for at man allerede har foretatt et utall av disse konsekvensutredningene og brukt over en halv milliard kroner i området, skal man konsekvensutrede på nytt og på nytt, og nå skal det utarbeides en helhetlig forvaltningsplan, som det så fint heter. Dette skyldes på ingen måte at man trenger et bedre beslutningsgrunnlag. Dette skyldes ene og alene beslutningsvegring og manglende politisk handlekraft i denne sal.

Jeg kan imidlertid glede Stortinget med at Fremskrittspartiet også i dag fremmer de nødvendige forslag, slik at Stortinget igjen får mulighet til å vise handlekraft og gi vår viktigste næring de signaler de trenger for å finne norsk sokkel verd å satse på.

Ser man på prognosene for oljebransjen i Norge, ser det slettes ikke så verst ut de nærmeste par år. Men deretter ser det langt fra lyst ut. Oljebransjen er svært kapitalkrevende, og det tar mange år før pengene kaster noe av seg. Det er derfor svært viktig at man på dette området fører en langsiktig og forutsigbar politikk.

Som jeg sa tidligere, var det et ønske fra alle parter å få utnyttet mer av oljeressursene. Forskning og utvikling kan bidra til dette, og i Regjeringens budsjettforslag er dette nå økt. Det skulle bare mangle at den norske stat, som nettopp tjener mest på en bedre ressursutnyttelse, ikke skulle stille opp med mer penger til denne viktige forskningen. Jeg og Fremskrittspartiet har gjennom flere år foreslått å ta denne forskningen ut av den ordinære budsjettbehandlingen og heller opprette et petroleumsforskningsfond på 10 milliarder kr, der avkastningen skulle brukes til forskning. Dette forslaget har bred støtte i oljemiljøet, men Stortinget har foreløpig ikke gitt sin tilslutning.

Så til kraftmarkedet. Gjennom de siste ti–tolv år har man sett en utvikling der forbruket av elektrisitet har økt fire–fem ganger mer enn økningen i produksjonen. NVE, Statnett og selvfølgelig Fremskrittspartiet har gjennom en årrekke advart mot hva som kom til å skje dersom man ikke fikk en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Flere regjeringer og stortingsflertall har like lenge ignorert alle disse advarslene. Skal man ha et velfungerende marked, må man ha best mulig balanse mellom tilbud og etterspørsel. Hovedproblemet i det norske strømmarkedet er at man politisk griper aktivt inn på tilbudssiden i dette markedet og hindrer den nødvendige produksjonsøkningen.

Det aller meste av vannkraftutbygging i hele denne perioden er enten blitt kraftig redusert eller avslått i sin helhet. Ser man på mikro-, mini- og småkraftverk, blir dette nå stoppet av et omfattende byråkrati som ikke vil ta innover seg de positive signalene som faktisk er kommet fra dette hus.

Flertallet i denne sal vil heller ikke ta de grep som trengs for å få utnyttet våre enorme gassressurser, både som energikilde direkte, som råstoff i industrien og sist, men ikke minst til kraftproduksjon. Jeg synes det er utrolig at Norge, som en av verdens største energistormakter, har klart å rote det til for seg på denne måten. Vi har en energiproduksjon på nærmere 3 000 TWh og bruker 6–7 pst. av dette selv. Resten går til eksport. Så skal man være nødt til å importere store mengder kraft fra forurensende kull- og kjernekraftverk i andre land, takket være denne defensive energipolitikk.

Norsk energipolitikk, eller rettere sagt mangel på energipolitikk, har gjennom altfor mange år vært ført på de såkalte miljøvernernes premisser. Det politiske flertall har, selv om de åpenbart må se at det bærer galt av sted, ikke tort å ta et oppgjør med miljøvernorganisasjonene. I stedet har disse organisasjonene vært – og er fortsatt – premissleverandører for denne åpenbart feilslåtte energi- og miljøpolitikk. Dette fikk vi sett nok et eksempel på i går da Odelstinget vedtok et tidlig nasjonalt kvoteregime for såkalte klimagasser. Resultatet av politikken fikk vi oppleve vinteren for to år siden. To tørre høstmåneder var nok til at forsyningssikkerheten var nær ved å bryte sammen, og strømprisene gikk aldeles av skaftet. Strømprisene har etter denne tid stabilisert seg på et høyere nivå, men takket være jevn nedbør og jevnt tilsig har man unngått slike krisesituasjoner. Det er dessverre gjort altfor lite for å bedre den norske og den nordiske kraftbalansen, noe vi i Fremskrittspartiet tar konsekvensen av og foreslår flere tiltak for her i dag.

Så til budsjettet. Fremskrittspartiet inngikk som kjent et budsjettforlik med regjeringspartiene om hovedrammene. Der klarte vi å få inn to av våre viktigste satsingsområder innenfor Miljøverndepartementets portefølje, nemlig en kraftig økning av posten til kalking av vassdrag og posten til fartøyvern. Vi har også fått på plass 17,5 mill. kr til utjevning av nettavgiftene innenfor Olje- og energidepartementets rammer ved hjelp av en avtale med regjeringspartiene. Selv om vi helst kunne tenkt oss å få på plass de 40 mill. kr vi hadde i vårt alternative statsbudsjett, ser vi at det vi fikk igjennom, tross alt vil virke bra for dem som trenger det aller mest.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [19:29:44]: Det største risikoprosjektet i Norge i dag er å drive industrivirksomhet med det nåværende regimet, sa representanten Øyvind Vaksdal kl. 16.21 onsdag 8. desember 2004.

Mener representanten fortsatt det, eller har han snudd? Har representanten Vaksdal et medansvar for at det nåværende regime blir sittende? Vil Fremskrittspartiet støtte forslaget angående Mo-industrien, som de lovte da de var representert i Mo, eller framstår Fremskrittspartiet i keiserens nye klær og støtter nåværende regime fullt ut?

Øyvind Vaksdal (FrP) [19:30:48]: Til representanten Klunglands orientering debatterte Odelstinget i går et tidlig nasjonalt kvoteregime for såkalte klimagasser, et regime som Arbeiderpartiet og regjeringspartiene står bak, og som setter tusenvis av norske industriarbeidsplasser i fare.

Jeg er forbauset over at arbeiderpartirepresentanten Klungland, som selv kommer fra industrien, er med på å utarbeide et slikt regime. Har ikke representanten Klungland og Arbeiderpartiet lurt på hvorfor Eivind Reiten og Norsk Hydro nå vil bygge opp aluminiumsproduksjon i Qatar istedenfor i Norge?

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [19:32:17]: Det er ofte rørende å lytte til Fremskrittspartiets bekymring for norske strømkunder. I år bruker vi 40 mill. kr på å utjevne forskjellene i overføringstariffene mellom distriktene og mer sentrale strøk. I år kommer nesten 22 av disse millionene strømkundene i Sør-Trøndelag til gode. Jeg konstaterer at bekymringen ikke stikker veldig dypt, når Fremskrittspartiet faktisk kan gjøre noe. Skarve 17,5 mill. kr på landsbasis er mindre enn det bare Sør-Trøndelag får i dag. Mitt spørsmål er derfor: Synes Fremskrittspartiet at strømkundene har grunn til å være fornøyd med dette resultatet?

Det samme gjelder for forslaget om kraftleveranser til Rana-samfunnet. Hvorfor kan ikke Fremskrittspartiet stemme for det forslaget og slik sørge for at det faktisk får flertall i denne salen i dag?

Øyvind Vaksdal (FrP) [19:33:27]: Som jeg sa i mitt innlegg, hadde vi helst sett at vi hadde fått på plass 40 mill. kr til utjevning av nettariffer, som vi hadde i vårt primære budsjettforslag. Det lyktes vi ikke med. Men jeg tror likevel de 17,5 mill. kr kommer dem som trenger det mest, til gode.

Men det er selvsagt andre ting som gjør at strømkundene må svi. Det er en manglende balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det er nettopp det som er hovedårsaken til at prisene stiger.

I tillegg til dette har vi foreslått fra denne talerstol en gjennomgang av nettariffene der vi skal stille større krav til effektivitet hos nettselskapene. Det kunne verken SV eller noen andre partier være med på. I tillegg til dette har vi også tatt til orde for en reduksjon av elavgiften, som heller ikke SV vil være med på.

Rolf Terje Klungland (A) [19:34:35]: Vi som er litt beleste når det gjelder energilov og markedspolitikk i forhold til energi, vet at Vaksdal nå er ute på uhyre tynn is i forhold til det han står her og syter om, som jeg sa tidligere i dag.

Fremskrittspartiet velsignet nesten energiloven da den ble vedtatt. Arbeiderpartiet og SV sa at vi måtte ha en oppdekking av strøm i Norge. Hvis ikke ville prisen gå i lufta, og det ville gå ut over både kunder, private kunder, og industri. Nå har vi sett effekten av det.

Arbeiderpartiet har foreslått å bygge ut kraft, uten at det har skjedd. Men vi er allikevel opptatt av å sikre den industrien som er der allerede, slik at den blir i Norge. Det er bra for alle, og det er bra for miljøet. Derfor er situasjonen i Mo veldig spesiell, og jeg vil igjen spørre Øyvind Vaksdal om han vil støtte forslaget som ligger her i salen.

Øyvind Vaksdal (FrP) [19:36:04]: Det er helt riktig at Fremskrittspartiet støttet energiloven som har gitt et mye bedre strømmarked for kundene, og som har gjort at strømprisene er blitt lavere, inntil politikerne begynte å blande seg inn på tilbudssiden i dette markedet, som Arbeiderpartiet har hovedansvaret for. Jeg vil i den forbindelse minne om Jens Stoltenbergs nyttårstale for fire år siden, da han sa at nå var det slutt på vannkraftutbyggingene, og sånn ble det.

Når en griper inn på tilbudssiden i et marked, vil ikke markedet fungere. Prisene stiger, og vi får mangel.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:37:06]: Eg tek opp SV sine forslag pluss dei forslaga som SV er med på.

Så vil eg gjerne retta opp ein feil i forhold til Enovas reviderte mål, som me har skrive er 10 TWh, men som skal vera 12 TWh. Det er jo òg meir i samsvar med SV sin politikk, sjølv om det er eit stykke unna.

Så vil eg foreta ei presisering i forhold til vedtak VIII, om samarbeid «for å redusere konfliktnivået» i primærnæringene. Der vil eg berre seia at SV ikkje har sagt at me ikkje ønskjer å ha ein dialog med miljøorganisasjonane. Me skal tvert om ha ein veldig sterk dialog med miljøorganisasjonane. Me skal ikkje godta alt som kjem frå Skogeierforbundet og andre – nemleg. Me skal ha frivillig vern, men me skal sjølvsagt ha fagleg basert vern også. Så er det oppklart.

Eg må jo seia at det undrar meg når eg høyrer på Framstegspartiet. Korfor flyttar Hydro til Qatar, spør dei. Det er jo fordi dei får for dårlege rammevilkår i Noreg. Så får ein frå Framstegspartiet ei sak på bordet der ein kan visa den handlekrafta ein seier at ein har. Men Vaksdal seier då at det vil han ikkje vera med på. Han svarer ikkje på replikkane. For nokre veker sidan stod tusenvis av demonstrantar i Rana og kravde eit overgangsregime, og Framstegspartiet lovte det. I dag har dei sjansen til å visa handlekraft. Det gjer dei altså ikkje. Dei vil ikkje vera med på dette forslaget. Då må eg seia at Framstegspartiet sviktar Rana-samfunnet i dag. Det skal dei få høyra.

I tillegg til Rana-forslaget, som Senterpartiet, SV og Arbeidarpartiet står bak, ikkje Klungland aleine, er det eit anna forslag som Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet er saman om. Men me er òg saman om andre ting, f.eks. å fokusera på hydrogen som energiberar. Me er òg saman om å fokusera på å leggja til rette for vannforbetringsprosjekt i fleire fylke enn Østfold, med Morsa-prosjektet – på Jæren i Rogaland har me Aksjon Jærvassdraget. Me treng fleire slike prosjekt. Me får dessverre ikkje fleirtal for det. Me står òg saman, den raud-grøne faren, om å få fleire område omgjorde slik at friluftsinteressene kan ta dei i bruk, f.eks. i samband med forsvarseigedommar, jf. Bolærne.

Dessutan står me òg saman om å vera meir offensive knytt opp mot grønt reiseliv og ei større satsing knytt opp mot Friluftslivets år. Me har altså ein profil som er bra i forhold til friluftsinteresser og til allmentas tilgang.

Desse partia har òg stått sentralt i arbeidet med å få fleire høgspentlinjer lagde i jord. Men SV blei til slutt aleine, førebels, når det gjeld å prøva å ordna opp i Årum, eit område med stor krefthyppigheit. Subsidiært vil me likevel støtta forslaget frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet, der ein forlanger at Regjeringa kjem tilbake til saka. No må statsråden gå inn i dette, ikkje berre skyva det framfor seg. I samarbeid med helseministeren må han ta eit grep knytt til Årum. Eg såg av neste vekes kalender at statsråden skulle til Hafslund, den 15. desember. Då bør det vera ei sak ein diskuterer med Hafslund, eventuelt at ein drøftar korleis ein kan løysa den problemstillinga.

Frå nyttår skal det altså vera forbode å bruka PCB-haldige kondensatorar. Dei skal takast ut av bruk, har me bestemt. Men det kjem ikkje til å skje. Nokre få stader kjem det til å skje. Framleis vil det vera slik at PCB-kondensatorar drys i hovudet på elevane i grunnskulen, fordi kommunane ikkje har råd til å skifta dei ut. Kommunane sit heller og skriv dispensasjonssøknader fordi dei ikkje har pengar, fordi dei blir strupte av denne regjeringa. SV har i fleire år foreslått å gjera noko med dette, laga ei rentefri låneordning, slik at ein kunne fjerna gifta frå taka. Det gjer me òg i dag. Det gjer SV fordi PCB er farleg, men me gjer det òg fordi det faktisk er eit energiinnsparingspotensial der på ein–to Sauda-utbyggingar. Dessutan er det eit sysselsetjingspotensial der, for ein kan setja elektromontørar i arbeid. SV får altså ikkje fleirtal for den beste løysinga, men subsidiært støttar me innstillinga IX og X. Det hevar fokus, og det går i vår retning knytt opp mot denne miljøgifta. Før i tida var det faktisk slik at Høgre var med oss på alt som gjekk på PCB, men dei ser ut til å ha gløymt leksa si når det gjeld denne problematikken i dag.

Noko av det viktigaste, trur eg, knytt til problematikken Snøhvit/Hammerfest og arbeidsplassar i Finnmark, er å ta fisken tilbake til Finnmark. Eg trur ikkje, som statsråd Widvey antydar, at det kan blir fleire «Hammerfest-ar» i Finnmark. Hammerfest besøkte eg sist helg. Der er det stor optimisme. Men ein kan ikkje få den optimismen på kvar einaste stad i Finnmark, for ein kan ikkje driva med olje- og gassbasar på kvart nes. Då må ein ha noko anna som er berekraftig i tillegg. Det er då ein må ta fisken tilbake, sørgja for at det skjer.

På Dagsnytt i dag høyrde me at det å driva med oljeaktivitet var utan problem. No tek ikkje fisken skade av det. Ein ny rapport viser at produsert vatn ikkje skaper den problematikken. Det er ei nyheit som ein må ta med ei klype salt. Det viste seg òg i løpet av dagen at det ikkje var så enkelt, for Havforskningsinstituttet følte seg misbrukt og misforstått. Dei sa nemleg i ei NTB-melding seinare i dag, ved forskingssjef Ole Misund, at rapporten ikkje kan brukast som ei frifinning av oljeindustrien. Me er ikkje ferdige, seier Misund.

Så er ein altså allereie ute frå oljeindustrien si side og konkluderer med at ein no berre kan kjøra på, for dette er ikkje farleg, utan å ha den nødvendige kunnskapen som ein bør ha, ikkje minst om Barentshavområdet, som er eit mykje meir komplisert område å operera i og eit mykje meir utsett område om det skulle skje uhell.

Rovdyrmeldinga blei gripen fatt i av SV og Arbeidarpartiet fordi regjeringspartia ikkje klarte å stå inne for det som stod der. Det blei gjort ein god jobb. Det blei fatta mange gode vedtak. Miljøbevegelsen var fornøgd, og store delar av næringa var fornøgd – ikkje alle, det er det feil å seia. Men det ein trudde på, var faktisk at ein skulle få litt fart i førebyggingsarbeidet, ein skulle få midlar til å driva med lokal førebygging i kommunane, knytt opp mot rovdyrproblematikken. Det var det mange kommunar som var interesserte i. Då sa eit fleirtal: Ja, det må me gjera. SV har sett av 30 mill. kr til dette i budsjettet sitt. Regjeringa står stille. Ho følgjer altså ikkje opp det viktige arbeidet det er å sørgja for at ein har ein rovdyrpolitikk som fleire kan bli fornøgde med, og som sikrar at me varetek våre internasjonale forpliktingar.

Eit nytt raudt-grønt alternativ, den raude fare, er på beddinga. Eg ser at me har store utfordringar på ein del område, ikkje minst på energisida, som me diskuterte i går, knytt opp til satsing på forureinande gass og olje, i Barentshavet.

Men når Høgre-folk og Framstegsparti-folk smiler i skjegget og seier at dette nok blir vanskeleg og vondt, trur eg ein skal sjå på korleis ein sjølv har hatt det i desse åra. Kristeleg Folkeparti og Venstre, som før var miljøparti, er det ikkje lenger. Høgre, som måtte vera med på nokre miljøgrep i starten, har no teke over heile makta og styrer regjeringsskuta ut av ein ansvarleg miljøpolitikk, som Kristeleg Folkeparti og Venstre tidvis har stått for før. Derfor hadde det vore veldig viktig å få nokre råd frå Kristeleg Folkeparti og Venstre om korleis SV ikkje skal gjera det når me skal inn i ein raud-grøn allianse, nettopp for å unngå den situasjonen dei er i. For SV sin del, trur eg det er vår styrke etter valet i 2005 som avgjer korleis det går med miljønasjonen Noreg. SV er oppteke av at me skal bli ein miljønasjon, og det skal me òg driva igjennom i den nye regjeringa.

Presidenten: Representanten har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [19:47:31]: I Arbeiderpartiet legger vi vekt på at vi vil videreforedle naturressursene for å sikre arbeidsplasser og industri, og for å gjøre det beste for miljøet. Derfor kjemper Arbeiderpartiet for at den industriclusteren som finnes i Grenland, skal få et gassrør.

Det er oppstått usikkerhet i forhold til SVs holdning til gassbruk innenlands, og hvordan en skal gjøre det. SV i Grenland har sagt at de ønsker gassrør, og at de ønsker et gasskraftverk med CO₂-håndtering i Grenland. I innstillingen, på side 30, står det likevel at SV ikke vil ha rør, men at de vil ha båt.

Mitt spørsmål til representanten Langeland blir: Kan han avklare hva SV går for her? Går de for båt, som de sier i innstillingen, eller for rør, som de sier i Grenland?

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:48:51]: Til liks med Arbeidarpartiet, som er eit stort parti, er SV òg eit stort parti. Det betyr at det i denne saka er ulike syn i Grenland, akkurat som det i Arbeidarpartiet, så vidt eg har forstått, er ulike syn når det gjeld vern eller utbygging av Vefsna. Eg kjenner mange flinke folk i Arbeidarpartiet som har eit veldig fornuftig syn.

Så når det gjeld gassrør til Grenland: Me veit ikkje kor lenge me har eit forlik denne gongen heller, for no har Regjeringa skifta partnar når det gjeld klima, og det kan jo henda at ho skiftar partnar igjen. Men me har altså eit forlik med regjeringspartia – med Høgre, med Kristeleg Folkeparti og med Venstre – om gasspolitikken i Noreg. Me har det forliket fordi Arbeidarpartiet skulle ha 3 milliardar kr på bordet med ein gong. Då blei dei tvungne til å komma til oss og vera med på ein fornuftig gasspolitikk.

Eg personleg, og eit fleirtal i SV, meiner no at båt som transportmiddel er det beste, men det skal partiet ta stilling til i løpet av våren.

Øyvind Halleraker (H) [19:50:21]: Hvis vi fører Kristelig Folkeparti-Venstre-resonnementet til Langeland til ende, blir jo resultatet at SVs miljøpolitikk blir borte med Arbeiderpartiet.

Klungland fra Arbeiderpartiet gav oss tidligere i dag en rørende beskrivelse av viljen til felles politikk. Det var dette røde-mørkerøde-med litt grønnskjær-alternativet som hadde en glimrende felles politikk. Nå ser vi at de innenfor energi- og miljøområdet har tre–fire fellesforslag av 44 opposisjonsforslag. Forslagene er vel mest å betrakte som julehilsener – svært lite forpliktende; de angir ingen politisk retning. For øvrig har ikke SV og Arbeiderpartiet et eneste felles forslag.

Er det et problem for SV at de skal ut i regjeringsvalgkamp over nyttår med en energi- og miljøpolitikk der de har så marginalt felles med sin største samarbeidspartner?

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:51:33]: Det er jo fint med julehelsingar. Ein må ikkje la vera å setja pris på dei. Men til liks med Høgre er det klart at me ser utfordringar. Kristeleg Folkeparti er imot sjølvbestemt abort – og sit i regjering med Høgre. Høgre er for EU – og Kristeleg Folkeparti er imot. I det heile er Høgre eit guffent parti når det gjeld miljøpolitikk, og det viser dei no når dei tvingar dei andre ned i den miljøgrøfta dei no er i. Det er jo nettopp det eg seier. Dersom SV skal komma i den situasjonen som me ønskjer, saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet – arbeidet har begynt for lenge sidan, det skal ikkje begynna over nyttår – er det utfordringar i forhold til dei sakene me diskuterer i dag, om energi. På miljøsida er me einige om ganske mykje, faktisk, f.eks. friluftsliv og allemannsrett, men det er altså ei betydeleg utfordring når Høgre og Arbeidarpartiet – dei to store – slår seg saman som dei gjer i EU-saka.

Øyvind Korsberg (FrP) [19:53:08]: Det har vært sagt mye om Snøhvit i dag. Det er viktig å minne om at på tross av overskridelsene er Snøhvit et lønnsomt prosjekt. Bedrifter i Nord-Norge har fått leveranser for over 2 milliarder kr til Snøhvit-prosjektet. I Vest-Finnmark har næringslivet fått leveranser for 1,6 milliarder kr. Det tror jeg ikke man skal glemme når situasjonen er slik som den er i Finnmark, og spesielt i en del kystkommuner, som sliter med høy arbeidsledighet.

Så sa representanten Langeland noe som var ganske interessant: Løsningen var at fisken skulle tilbake til Finnmark. Hvor skal representanten Langeland hente den fisken fra? Skal det være fra Troms? Skal han hente den fisken fra kystmiljøene i Troms som så vidt klarer seg, er det Nordland som skal få blø, eller er det Lofoten som skal få svi for at fisken skal tilbake?

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:54:26]: Eg konstaterer at Framstegspartiet ikkje svarer på utfordringa knytt opp mot Rana-samfunnet, men framleis vel å svikta Rana-samfunnet i dag, ved å stemma mot forslaget om å gje industrien der overgangsordningar. Det beklagar eg, men det skal dei jaggu meg få høra i Rana.

Når det gjeld spørsmålet om Snøhvit blir lønnsamt, vil det visa seg etter kvart som overskridingane kjem. Men slik som det ser ut, så blir det det. Eg var i Hammerfest sist helg, og der er det sjølvsagt eit ønske om å få spreidd aktiviteten og arbeidsplassane knytt opp mot dette. Det kan alle forstå.

Så til dette med fisken, om ein skal ta han frå Tromsø by, eller kvar ein skal ta han frå. Dersom ein gjer slik som Framstegspartiet og Høgre seier, overlèt fisken til dei store, kraftige reiarane, dei som liksom kan feia opp all fisken på null og niks – som dei no har gjort – og ikkje lèt kystfiskarane få ressursen, blir det slik som representanten seier. SV sin politikk er at kystfiskarane skal fiska i sine område, og at fisken skal foredlast lokalt. Det er vårt utgangspunkt, ikkje å sentralisera dette, slik Framstegspartiet legg opp til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Inger S. Enger (Sp) [19:55:59]: Det blir naturlig at vern preger noe av innlegget når en kommer fra et fylke som har 109 vernede områder – og flere er på gang. Fylket, som altså er Oppland, ligger godt over landsgjennomsnittet i prosent når det gjelder vern. Det er Senterpartiets mening at innsatsen med å forvalte etablerte verneområder må styrkes vesentlig. Verneområdene må utvikles fra å være en hemsko for bosetting og næringsvirksomhet til å bli en ressurs for nærliggende lokalsamfunn. Det er ikke uten grunn at lokalsamfunn er bekymra for ulike typer vern. Det er i første rekke næringslivet bekymringene gjelder. Det burde være positivt for oss i dette huset at det i hele landet er ønske om levende bygder som kjemper mot avfolking og for ulike typer næringsutvikling. Vi må forstå at det kan føles direkte sårende at storsamfunnet pålegger forskjellige former for vern mange steder, nettopp fordi lokalbefolkningen har forvalta ressursene så bra at de etter hvert er blitt verneverdige.

Den såkalte fjellteksten blei presentert i revidert nasjonalbudsjett for 2003, og den blei som kjent godt mottatt den gangen. Høringsinstansene pekte entydig på behovet for økt forvaltningsinnsats i nasjonalparkene. Det er beklagelig at de gode ønskene om mer aktiv bruk av verneområdene ikke er fulgt opp med midler og konkrete tiltak.

Jeg vil spesielt peke på ett punkt som bør ha høg prioritet. Det er å utarbeide skjøtselsplaner for alle eksisterende nasjonalparker. Det er nesten utrulig, men Rondane nasjonalpark har eksistert i 40 år, og den har fremdeles ingen skjøtselsplan. En slik plan er et viktig grunnlag for å differensiere bruken av de ulike delene av nasjonalparken og legge til rette for økt turisme og næringsmessig bruk. For Rondane nasjonalpark har dette ført til at de ikke engang kan trykke et løypekart, fordi traseene ikke er avklart. Det burde være realistisk å kunne utarbeide forvaltningsplaner for alle nasjonalparker og store landskapsvernområder i løpet av 2005 og 2006.

For tida gjennomføres det forsøk med lokal forvaltning i fire større verneområder. Blant annet er Dovrefjellrådet med i et av de viktige prøveprosjektene med lokal forvaltning av verneområder. Dette arbeidet må støttes og utvides videre. Det må bli en sterkere samordning av den innsatsen som gjøres med oppsyn, informasjon og tilrettelegging for økt bruk i verneområdene.

Senterpartiet ønsker å styrke forskningsinnsatsen i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Det er flere grunner til det. Først og fremst er det for å kunne nå de nasjonale målsettingene om reduksjon i klimagassutslipp, og da blir det nødvendig med en raskere overgang til mer miljøvennlig energibruk. Vi mener at Energifondet burde vært styrka over statsbudsjettet, slik at midlene kunne brukes til et eget bioenergiprogram. Enova burde stå for den endelige utforminga av satsinga. Støtte til investeringer i fjern- og nærvarmeanlegg, til installering av vannbåren varme i offentlige bygg og til vannbåren varme og pelletskaminer i privatboliger burde inngått i programmet. Dette vil utvikle varmemarkedet, slik at en større del av det uutnytta trevirket i norske skoger kunne blitt tatt i bruk. I tillegg genererer hver TWh produsert bioenergi 300–500 arbeidsplasser. Det er også nødvendig – i det minste smart – å gjøre energibruken mer fleksibel. Fjernvarmeanlegg er et viktig stikkord her.

Det var skuffende at Regjeringa i utgangspunktet hadde utelatt utjamning av nettariffer, men det blei jo retta litt på i budsjettforliket. Men det burde vært minimum 40 mill. kr. Dette har vist seg å være ei kostnadseffektiv og treffsikker ordning som har betydd mye for å kutte strømkostnadene for de husholdningene og bedriftene med aller høyest nettleie.

2005 er friluftslivets år. Det kommer jo helt av seg sjøl, men det burde naturligvis fått flere midler. Noe som ikke hadde kosta penger, er planen over områder Forsvaret skal avhende. Det hadde gitt en enestående sjanse til å sikre viktige områder i strandsonen og i nærområdene til friluftsbruk for alle.

Så vil jeg til slutt ta opp det forslaget som Senterpartiet står aleine om.

Helt til slutt vil jeg nevne at det er en merknad på side 36 i innstillinga, hvor det står at alle unntatt Senterpartiet er kjent med at Statnett har et system som gjør det billigere å bygge ut kraft i Bergen og Midt-Norge. Jeg må si at vi også er blitt kjent med det, og at vi burde ha vært med på merknaden.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Inger S. Enger har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [20:01:15]: Daværende energiminister Eivind Reiten fra Senterpartiet var vel det vi må kalle energilovens far. Nå er han konsernsjef i Hydro. Nå er strømmen for dyr til at vi kan produsere aluminium i Norge – men det er for lite til å bygge ut ny kraft, sier altså Senterpartiets egen Eivind Reiten.

Hva mener egentlig Senterpartiet om en slik utnytting av egen interesse? Hva vil Senterpartiet gjøre for å hindre en videre utvikling som den vi har sett er satt i gang, der industrien flytter ut og energi ikke blir bygd ut fordi det er for dyrt?

Inger S. Enger (Sp) [20:02:30]: Jeg har ofte blitt møtt med at Eivind Reiten er energilovens far, og jeg er på mange måter stolt over at han er en senterpartimann. Det var mye bra som skjedde med energiloven, og den har fungert i svært mange år, men det er slik med den loven som med alle andre lover, at en må gjøre endringer når det er nødvendig. Det ser jeg ikke bort fra burde skje med energiloven også. Sannsynligvis burde vi ha litt mer når det gjelder forsyningssikkerhet. Det kan vi komme tilbake til.

Så er Arbeiderpartiet bekymra for Senterpartiets syn når det gjelder industrien. Da vil jeg bare minne om at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag er sammen om et forslag som gjelder industrien i Mo i Rana, hvor vi faktisk mener at kraftkontraktsaken bør tas ut og ses på på nytt. Det er jo nettopp med tanke på å hjelpe industrien i Distrikts-Norge, som trenger det svært godt.

Bror Yngve Rahm (KrF) [20:03:49]: Jeg er helt enig med Inger Enger i at det skjedde mye bra i forbindelse med energiloven. Den har virket relativt bra sett i forhold til de intensjoner som ble lagt, særlig når det gjelder prisutviklingen, da prisene har ligget under det nivået vi hadde før vi fikk energiloven på plass. Så jeg stiller meg bak den endringen som fant sted på begynnelsen av 1990-tallet. Jeg registrerer selvfølgelig at Arbeiderpartiet stemte for energiloven i sin tid.

Mitt spørsmål til Inger Enger dreier seg om vern, fordi Senterpartiet har tatt til orde for en såkalt vernepause. Kan Inger Enger si noe mer om hva man vil bruke en slik vernepause til, hvor lenge man tenker seg at denne skal vare, og eventuelt hva konsekvensene måtte være om dette stopper helt opp?

Inger S. Enger (Sp) [20:05:02]: Jeg må for det første si meg svært glad for at Rahm stiller seg bak det jeg sa om energiloven. I denne salen må en passe på å være glad for all den støtte en kan få, om det gjelder store eller små ting – og energiloven er jo faktisk en svært stor ting.

Når det gjelder vern, er Senterpartiet også opptatt av det, men vi føler at Regjeringa har vært svært ivrig etter å verne, faktisk før erstatningsordninger i en del sammenhenger har vært på plass. Og det er på den bakgrunn det nå er fremmet et Dokument nr. 8-forslag, som ligger i Stortinget, om at vi vil ha en vernepause. Det betyr at en vil utrede konsekvensene – hvordan vern har virka i de områder hvor folk har hatt det, hvordan det har virka på befolkningsutvikling og hvordan det har virka på næringslivet. Vi ønsker rett og slett en konsekvensutredning når det gjelder vern. Det er ikke tidsfesta hvor lenge dette skal vare, men jeg føler at det vil gi en ganske god pekepinn om i hvilken retning en bør gå her.

Rolf Terje Klungland (A) [20:06:27]: Arbeiderpartiet er enig i at energiloven hadde mye godt i seg. Men vi hadde da, som vi har hatt i ettertid, og som vi har nå, en problemstilling i forhold til at når det blir for lite kraft i et marked, og man har et fritt marked, så vil prisen bli så høy at man kan begrunne markedspris som subsidiering. Jeg mener det er det Regjeringen prøver på, for markedsprisen i Norge er nå kanskje mye høyere enn f.eks. i Island, som har et overskudd på kraft. Den er kanskje mye høyere enn i Frankrike, som kan ha et overskudd på kraft. Derfor forholder Regjeringen seg til et marked i Norge, og sier at markedsprisen er så høy. Det er rett i markedet i Norge.

Men spørsmålet er hva Senterpartiet vil gjøre for å få den markedsprisen nedover, og det håper jeg at representanten kan svare på.

Inger S. Enger (Sp) [20:07:50]: Det er som kjent lettere å spørre enn å svare. Jeg kunne også tenke meg at Klungland hadde utdypa det litt mer, istedenfor bare å komme med spørsmål.

Men det er klart at i et marked med for lite kraft vil prisene gå opp. Derfor er det viktig å få inn mer kraft. Vi er bl.a. opptatt av dette med mini- og mikrokraftverk, og NVE har faktisk laga en rapport som sier at man kan få 15–20 TWh ut av slike små kraftverk. Dessuten har vi dette med restaurering av eksisterende kraftverk. Vi kan også få 10–15 TWh av bioenergi. Da mener jeg at vi burde ha mer enn nok! Jeg syns at i sånne debatter som denne, glemmer vi ofte enøk. Vårt forbruk skal ikke stige inn i – hva skal jeg si – himmelen, det må være viktig at vi også er villige til å redusere forbruket og til å tenke nytt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

May Britt Vihovde (V) [20:09:17]: Noreg er ein stor energinasjon og har derfor eit særskilt ansvar for å gjera den fossile energien reinare, for å fremja fornybar energi og for å finna løysingar som effektiviserer bruken av energi.

I går debatterte vi CO₂-kvotar i Odelstinget, og Regjeringa fekk gjennomslag for nok eit verkemiddel for å redusera CO₂-utsleppa. Venstre meiner at ein europeisk kvotemarknad er eit supplement til nasjonale tiltak, og vi er derfor klare på at minst halvparten av forpliktingane vi har teke på oss gjennom Kyoto-avtalen, skal takast nasjonalt.

Energipolitikken er avgjerande for dei nasjonale klimagassutsleppa. Derfor er Venstre svært oppteke av å få gjennomført ei energireform der ubrukte fornybare varmeressursar blir tekne i bruk, slik at straum som i dag blir brukt til oppvarming, blir frigjort til andre formål.

Venstre meiner det må stimulerast til at det blir etablert ein varmemarknad basert på fornybar energi og avfallsenergi, for med det å forhindra at Noreg gjer seg meir avhengig av fossile energikjelder, som oppvarming basert på olje og gass, eller forureinande gasskraft. Det er uaktuelt for Venstre å gi nye konsesjonar til bygging av sterkt forureinande og gammaldagse gasskraftverk.

Venstre er sterk tilhengar av å venta med bygginga av gasskraftverk til vi har fått på plass CO₂-handtering, og registrerer med glede at Regjeringa aukar forskingsinnsatsen på miljøvennleg gassteknologi. Heile 150 mill. kr har Olje- og energidepartementet til disposisjon til forsking, utvikling og innovasjonstiltak knytt til renseteknologi for gasskraftverk.

Venstre vil ikkje at det skal byggjast ut nye, store vassdrag, men vil stimulera til at eksisterande vasskraftverk blir meir effektivt utnytta, samt til at det blir bygt ut mini- og mikrokraftverk der dette ikkje kjem i konflikt med verneverdiar.

Venstre vil ha auka utnytting av vindenergi. Før det blir gitt løyve til nye prosjekt, meiner Venstre at desse må sikrast lågast mogleg konfliktnivå når det gjeld omsyn til miljø, samt høg energieffektivitet. For å sikra bruk og utnytting av annan fornybar energi, som jordvarme, sol, bølgje/tidvatn, osmose, bioenergi o.a., er prisen på elektrisitet avgjerande.

Venstre vil stimulera til auka bruk av fornybar energi og varme ved å halda oppe og styrkja elavgifta og auka avgiftene på fyringsolje – samstundes som det blir gitt positiv stimulans til bruk av ny fornybar energi. Dette vil gjera at Noreg kan halda oppe sin posisjon som energinasjon, sjølv om olje- og gassutvinninga gradvis blir redusert. Noreg vil gå frå å vera ein fossilnasjon til å bli ein fornybarnasjon, gå frå fossilnæring til fornybar og framtidsretta næring.

Regjeringa leverer på fleire av desse områda. Særleg vil eg trekkja fram Olje- og energidepartementet si styrking av forsking og innovasjon retta mot utviklinga av framtidas reine energisystem, RENERGI, under dette hydrogen.

Noreg har som stor eksportør av olje og gass eit særskilt ansvar for å gjera den fossile energien reinare. Derfor er Venstre tilfreds med at Regjeringa har fått gjennomslag for ein betydeleg auke i petroleumsforskinga. Den kraftige satsinga skal bidra til at petroleumssektoren både kan eksistera i takt med naturen på lang sikt og kan fortsetja å vera ein vesentleg bidragsytar til finansieringa av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i heile landet.

Venstre er tilfreds med at Miljøverndepartementet intensiverer arbeidet med nytt skogvern, aukar tilskotta til miljøvennleg byutvikling og aukar innsatsen for å ta vare på fjellreven og dei ville laksebestandane i Noreg.

Venstre vil òg trekkja fram arbeidet med å forbetra den lokale luftkvaliteten og sikra betre utnytting av ny og meir miljøvennleg teknologi. Regjeringa har fått gjennomslag for å innføra avgiftsincentiv for innføring av såkalla svovelfri bensin og autodiesel i Noreg.

Avslutningsvis vil eg tilføya at Venstre sjølvsagt stiller seg bak Høgres og Kristeleg Folkepartis merknader i denne innstillinga samt budsjettavtalen med Framstegspartiet.

Heilt til slutt: Sosialistisk Venstrepartis representant, Hallgeir Langeland, ville ha råd. Han treng ikkje noko råd! Eg synest kanskje det er på tide at Sosialistisk Venstreparti gir litt ros til denne regjeringa for ein langt meir offensiv miljøpolitikk enn det nokon tidlegare regjeringar har ført.

Vi ønskjer faktisk å sitja i denne regjeringa og driva framtidsretta miljøpolitikk. Venstre vil at Noreg skal vera eit miljøpolitisk føregangsland. Noreg skal gå frå å vera ein del av problemet til å bli ein del av løysinga, og eg trur faktisk at denne regjeringa er den beste til å gjennomføra tiltak for å nå dette målet.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [20:14:31]: Sjølv om Arbeidarpartiet sitt alternative statsbudsjett er langt betre enn det Regjeringa gjorde framlegg om, inneber faktisk budsjettavtala mellom Framstegspartiet og regjeringspartia òg positive element. Eg tenkjer her særskilt på posten for kalkingsmidlar. Det er bra, men det er faktisk det einaste. Dei næringspolitiske utfordringane går i heilt feil retning.

For Arbeidarpartiet er omsynet til sysselsetjinga, meir pengar til kommunane, meir til skule og meir til helse og omsorg mykje viktigare enn store kutt i distriktssatsinga, kutt i næringsstøtte og utdeling av skattelette til velståande familiar og enkeltpersonar.

I fjor fekk Arbeidarpartiet gjennomslag for å få meir fortgang i arbeidet med å ta meir av naturgassen i bruk innanlands.

Innovasjonssenteret i Grenland er ei viktig etablering i arbeidet med å etablere eit nasjonalt gassteknologiprogram for å drive fram miljøvenleg bruk av gass til energiformål som også skal inkludere CO₂ -handtering.

Me har lenge følt at Kristeleg Folkeparti, Høgre og Venstre har tråkka på bremsen når me i Arbeidarpartiet har ønskt fortgang i dette arbeidet. Allereie for tre år sidan gjorde me framlegg om å opprette eit slikt innovasjonsselskap i Grenland. Det at regjeringspartia no har blitt pressa til eit anna syn, kan tyde på at dei no slepp opp litt på bremsane. Det er me svært glade for.

Dagens budsjettinnstilling er derfor veldig viktig i arbeidet med å utvikle miljøvenleg gasskraftteknologi, og dermed også viktig for Grenland og Telemark, der innovasjonsselskapet for å utvikle slik teknologi er lokalisert. Dette er eit viktig steg vidare på vegen for å få gassrøyr og naturgass til Grenland, ein energiressurs som industrien og befolkninga i lang tid har etterspurt. Når det gjeld infrastruktur for å få gassen fram, m.a. til Grenland, er eg mindre fornøgd med fleirtalet og budsjettkameratane på Stortinget.

Dessverre lukkast det heller ikkje denne gongen å få til eit statleg selskap som skal investere i infrastruktur for transport av gass. Det hadde me faktisk forventa. Her sviktar Framstegspartiet også. I heile haust har dei i fleire avisspaltemeter framstilt seg som garantisten for å få ilandført gass i røyr til Grenland, men det viser seg, så langt, å vere tomt prat. Arbeidarpartiet gjev ikkje opp av den grunn.

Me vil stå på ved kvart høve som byr seg, og det er også verd å merke seg at fleire rapportar slår fast at bruk av gass er avgjerande viktig for verdiskaping på Søraustlandet. Skal me få til det, er det viktig at det blir bygt infrastruktur for transport av naturgass. Her må staten delta gjennom tilskot og ved at det blir oppretta eit statleg investeringsselskap som saman med andre investorar, t.d. industrien, energiselskap og næringslivet elles, vil investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Eg ser, som sagt, ingen store lyspunkt i denne innstillinga, men me skal stå på vidare.

Dersom ein skal få ein slik marknad til å fungere, er det avgjerande at varene kan fraktast fram til mottakar. Arbeidarpartiet vil at staten skal ha eit ansvar for å byggje infrastruktur, og meiner at dette kan likestillast med annan statleg infrastruktur som veg, jernbane, kraftliner og liknande.

Eg viser i den samanhengen til Arbeidarpartiets alternative budsjett, der me gjorde framlegg om å tilføre 3 milliardar kr i eigenkapital til eit slikt selskap.

Statsråd Thorhild Widvey [20:19:03]: Ifølge World Energy Outlook for 2004 fra IEA stadfestes det igjen at verdens energibehov vil være 60 pst. høyere i 2030 enn det er i dag, og at fossile energibærere vil være den dominerende kilden til å dekke dette energibehovet. For meg er det klart at verden trenger mer energi, og at deler av dette energibehovet også vil være i form av fossile brensler. Det er min ambisjon at Norge også i framtiden skal ha en rolle som ledende energinasjon.

Petroleumssektoren er av stor betydning for Norge. Vi har i dag bare utnyttet en tredjedel av ressursene på kontinentalsokkelen. Regjeringen vil legge forholdene til rette for videreutvikling av petroleumssektoren gjennom å sikre at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer, verdiskaping og industriell utvikling i Norge.

Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til petroleumsforskning med over 60 pst. i neste års budsjett, for å sikre at petroleumssektoren fortsatt blir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet. Vi jobber aktivt for å bidra til å øke utvinningen av petroleum fra norsk sokkel, bl.a. gjennom å stimulere til høyere leteaktivitet og til økt innsats for utvinning fra eksisterende felt. En offensiv satsing på forskning og utvikling innen petroleumssektoren er et avgjørende element i den sammenhengen. I budsjettet for 2005 legges det opp til en samlet vekst i den offentlige finansieringen på om lag 113 mill. kr. Jeg er glad for at et bredt flertall i Stortinget står bak denne prioriteringen i budsjettet.

Den kraftige veksten innenfor petroleumsforskning er viktig for å ivareta de utfordringene som ligger i å få mest mulig ut av ressursene på sokkelen og ikke minst for å øke verdiskapingen i petroleumsindustrien.

I dag er det omkring 75 000 personer som arbeider i petroleumsnæringen, hvorav 43 000 er direkte sysselsatt i leverandørindustrien. Her finner vi også noen av våre sterkeste globale aktører.

I budsjettet for 2005 er det også foreslått en styrking av Regjeringens bidrag til internasjonalisering av norskbasert petroleumsindustri. Dette vil styrke Intsok og Petrad og bidra til å gi næringen utviklingsmuligheter i tillegg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Det er viktig å legge grunnlaget for internasjonaliseringen mens det fortsatt er en sterk industri med aktivitet på norsk sokkel. Norsk olje- og gassindustri har etter 35 år utviklet seg til en sterk næringsklynge hvor hele bredden i norsk olje- og gasskompetanse og ikke minst teknologi er etterspurt i de fleste petroleumsprovinser. Norske leverandørbedrifters omsetning ute har økt i perioden 1995–2003 fra 15,5 til ca. 35 milliarder kr. Regjeringens petroleumspolitikk har som mål å opprettholde en konkurransedyktig norskbasert leverandørindustri.

Sikker tilgang på energi blir stadig viktigere for at et moderne samfunn skal fungere. Vannkraftens dominerende rolle i Norge gjør energiforsyningen sårbar overfor nedbørssvingninger.

Norge har store muligheter for verdiskaping gjennom nettopp bruk av naturressursene. Vi trenger mer kraft og en balansert utvikling av ny energiproduksjon. Satsingen på omleggingen av energiproduksjonen bidrar til at andre energikilder enn vannkraft vil spille en større rolle i energiforsyningen i årene som kommer.

Regjeringen har økt ambisjonene når det gjelder satsingen på energiomlegging. I den nye, reforhandlede avtalen departementet har med Enova, skal Enova bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på til sammen 12 TWh innen 2010. Det er en økning på 2 TWh, eller 20 pst. i forhold til det opprinnelige målet.

Midlene som er tilgjengelig for arbeidet med energiomleggingen, har økt med om lag 90 mill. kr, til om lag 660 mill. kr i 2005. Økningen i inntektene til Energifondet kommer som en følge av økt påslag på nettariffen.

Regjeringen ønsker at en større del av våre naturgassressurser skal tas i bruk innenlands. Det vil gi et viktig bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Regjeringen bidrar med finansiering av infrastruktur, slik at gass gradvis kan bli tilgjengelig i nye områder av landet. For 2005 har Regjeringen foreslått å bevilge 24 mill. kr til infrastruktur for naturgass. Forslaget er, sett i sammenheng med tilsagnsfullmakten, med på å befeste den langsiktige satsingen på området.

Regjeringen legger også stor vekt på at økt innenlands bruk av gass kan gi bedre betingelser for verdiskapingen, energiforsyningen og ikke minst også for miljøet. Derfor er det svært viktig nå med denne nye innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gassteknologier i Grenland, og jeg er svært glad for at vi på nyåret får anledning til å starte opp med det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [20:24:26]: Norsk kraftintensiv industri kan komme opp i en situasjon der den ikke får nye kraftkontrakter fordi kraftselskapene ønsker å bruke det markedet som Regjeringen har ansvaret for nå.

Stortinget kom med et anmodningsvedtak til Regjeringen i vår, der Regjeringen fikk i oppgave å komme tilbake med langsiktige energiavtaler til industrien. Svaret fra Regjeringen var at det ikke er lov til å inngå avtaler under markedspris. Jeg må spørre statsråden om hvor hun i det anmodningsvedtaket finner at prisen skulle være under markedspris. Regjeringen sitter med alle verktøyene som trengs i forhold til energimarkedet. Så spør vi: Hva er situasjonen i EU/EØS-området? Regjeringens svar er at det har de ikke undersøkt overhodet. Hvorfor har ikke Regjeringen tatt anmodningsvedtaket på alvor?

Statsråd Thorhild Widvey [20:25:47]: Regjeringen har tatt dette anmodningsvedtaket på alvor. Vi har i budsjettproposisjonen gitt en vurdering når det gjelder spørsmålet om nye kontrakter på myndighetsbestemte vilkår for industrien.

Jeg vil bare minne representanten Klungland om at de siste gangene Stortinget behandlet dette spørsmålet om nye kraftavtaler, på slutten av 1990-tallet, var det bred politisk enighet om at tilbudet om nye avtaler skulle være en overgangsordning, og at bedriftene i økende grad måtte sikre sitt kraftbehov innenfor ordinære markedsorganisatoriske rammer.

Jeg har bladd litt tilbake og sett på hva representantene sa i ulike sammenhenger. Jeg kan nevne at det var ikke minst tre–fire representanter fra Arbeiderpartiet som da understreket veldig sterkt at man stod sammen om den politikken og det grunnlaget som da ble lagt. Jeg kan sitere bl.a. hva Aud Blattmann sa:

«Det er synd å si at framlegget er mottatt med ovasjoner. Med de sterke understrekningene fra departementets side om begrensningene som EØS-avtalen legger, fikk Stortinget seg forelagt en sak som gav lite rom for endringer fra Stortingets side.»

Gunn Karin Gjul kan jeg også referere til, som framførte akkurat det samme.

Øyvind Vaksdal (FrP) [20:27:15]: Statsråden sa i sitt innlegg at petroleumssektoren har stor betydning for Norge. Jeg er selvfølgelig enig i det. Derfor må vi hele tiden fokusere på sokkelens konkurransekraft. Vi må ikke bli blendet av høye oljepriser. Disse er like høye over hele verden, og gir på ingen måte norsk sokkel noen fortrinn, kanskje snarere tvert imot.

Konkraft kom for en tid tilbake med en rapport som viste hvordan man kunne få på plass lønnsomhet i mindre marginale felt, samt øke ressursutnyttelsen i eksisterende felt i sluttfasen. Regjeringen viste dessverre liten interesse for disse grep. Jeg vil derfor spørre statsråden om hun nå vil børste støv av denne rapporten, lese den på nytt og foreslå de nødvendige grep for å sikre at norsk sokkel fortsatt skal være et interessant område for de internasjonale oljeselskapene.

Statsråd Thorhild Widvey [20:28:20]: Vi har utvilsomt store muligheter på norsk sokkel fremdeles.

Som jeg sa i mitt innlegg, er det bare en tredjedel av våre ressurser som faktisk er utnyttet. Det betyr at det ligger et stort potensial der som vi kan fokusere på i årene som kommer, sett i forhold til nye leteområder, men også selvfølgelig i forhold til områder der det allerede er aktivitet på sokkelen.

Det ligger en stor utfordring i nettopp å være med på å se på hva man kan gjøre både for å få lett mer og utvunnet mer, også i forhold til eksisterende felt. Derfor er de svært viktige de grep Regjeringen nå har tatt med å satse på økt forskning og utvikling, slik at vi kan finne fram til nye teknologier, nye produkter som kan bidra til at vi kan klare å få mer ut av de feltene som faktisk er der.

Jeg er klar over at næringen har pekt på kostnadene og på skatteregimet og bedt om at det må komme endringer. Jeg vet også, som representanten Vaksdal er klar over, at Regjeringen i revidert sa at vi kom med små justeringer. Jeg har ikke forventet at næringen, nå når de har fått ny statsråd, skal renne dørene ned i håp om å få nye løfter. Men døren er ikke slamret igjen for framtiden. Det vil også være mulighet for å se på nye tiltak i årene som kommer.

Hallgeir H. Langeland (SV) [20:29:50]: Statsråden, som jo er EU- og EØS-tilhengar, er òg tilhengar av at ein skal ha mindre styring og meir merkt styring i utgangspunktet. Då blir det færre og færre verktøy i verktøykassa, og som statsråd Gabrielsen sa her for ei stund sidan, så er ho nesten tom. Og det er nettopp det det dreier seg om når det gjeld industrikraftregimet.

SV føreslo i 1998 i samarbeid med LO og miljøbevegelsen eit regime på 12,50 øre retta mot tiltak innanfor miljø og klima. Men det fekk me ikkje lov til – det var fleirtalet her med på. Dei ville ikkje prøva det ut eingong.

Det som er litt merkeleg, er at når ein i oppmodingsvedtaket spør om ein kan sjekka med andre land, så har ein altså ikkje gjort det. Det betyr jo at ein ikkje er interessert i å ha eit industrikraftregime som verkar i Noreg. Ein er ikkje interessert i å hjelpa industrien i Rana, til dømes.

Eit spørsmål til slutt. Vil Årum-saka bli teken opp med Hafslund på møtet den 15. desember?

Statsråd Thorhild Widvey [20:31:11]: Som jeg sa i et tidligere replikkordskifte her i dag, har Stortinget faktisk stått bak den brede politikken som har gjeldt i forhold til framtidige kraftkontrakter. St.prp. nr. 52 for 1998-1999 ble faktisk lagt fram av daværende statsråd Marit Arnstad fra Senterpartiet, St.prp. nr. 78 for 1999-2000 ble lagt fram av daværende olje- og energiminister Olav Akselsen fra Arbeiderpartiet, og det var Anne Enger Lahnstein som fungerte som olje- og energiminister da St.prp. nr. 52 ble debattert i Stortinget. Jeg har merket meg at faktisk ingen av debattantene den gangen bidrog til å svekke forholdet til de kravene som ESA påla oss i denne saken.

Jeg har også merket meg at dersom regjeringen Stoltenberg hadde ansett det for mulig og ønskelig å komme industrien i møte med et mer sjenerøst tilbud, som ble etterlyst den gangen, og som var opplegget i St.prp. nr. 52, så hadde de faktisk hatt anledning til å gjøre det, men det gjorde de ikke. Det eneste som har endret seg siden den gangen, er at Arbeiderpartiet nå er i opposisjon, og de får god hjelp av SV til å fremme de synspunktene som de den gangen ikke gjorde noe forsøk på å endre.

Inger S. Enger (Sp) [20:32:38]: Statsråden var i sitt innlegg inne på at sikker energi er helt nødvendig, og at mye vannkraft gjør situasjonen sårbar. Det har hun selvfølgelig på mange måter helt rett i. Derfor vil også andre energikilder enn vannkraft være viktig. Statsråden nevnte fossilt brensel, men jeg har litt lyst til å komme inn på fjernvarme.

I meldingen om forsyningssikkerhet støttet flertallet Regjeringens forslag om at man skulle ha ei egen ordning for fjernvarme, og det var knytta store forventninger til det. Det er viktig å bygge ut fjernvarmenettet med tanke på bruk av bioenergi, spillvarme og vel også avfallsvarme.

Statsråden har henvist til at Enova skal ta seg av dette. Det er for så vidt greit nok, hvis de hadde hatt litt mer penger, for på grunn av bortfall av tilsagnsfullmakten for 2005 vil de nå få mindre penger.

Jeg vil bare spørre: Hvordan ser statsråden på dette? Og vil statsråden komme tilbake med ei ordning som er spesiell for fjernvarme?

Statsråd Thorhild Widvey [20:33:49]: Ja, Norge er faktisk veldig heldig. Vi har utrolig mange verdifulle energiressurser. Vi er godt utrustet med både olje og gass, men det er også viktig, som det ble påpekt fra representanten Enger, at vi også har andre typer fornybare energikilder. Vi er rikelig utrustet med vann, vi er rikelig utrustet også med vind, og i går var jeg også med på å døpe en forskningsplattform som går på bølgeenergi. I Norge ligger alle mulighetene godt til rette for at vi i framtiden kan være en veldig viktig energileverandør også i forhold til fornybar energi.

Når det gjelder fjernvarme, har Regjeringen valgt å legge satsingen på infrastruktur for fjernvarme inn som en del av den økte satsingen gjennom Energifondet og Enova. I 2004 har inntekten til Energifondet økt med over 90 mill. kr, og vi mener at dette skulle gi en samlet disponibel ramme til også å kunne prioritere dette viktige tiltaket i året som kommer.

Rolf Terje Klungland (A) [20:35:06]: Når det gjelder St.prp. nr. 52 for 1998-1999 hadde ESA merknader til den. Derfor kom St.prp. nr. 78 for 1999-2000 etterpå, og slik som jeg ser det, har ikke ESA sagt at den ikke er EØS-relevant. Det er bare en mulighet og et tankekors.

Men representanten Eva R. Finstad fra Høyre sa i en interpellasjon i februar 1997:

«Høyre har argumentert for en ordning med utsatt hjemfall så lenge kraften går til konsesjonsformålet, dvs. til industriproduksjon.»

Det er også en mulighet. Jeg skjønner ikke hvorfor statsråden har den passive holdningen at når vi ser at dette går feil vei, så skal vi ikke prøve å gjøre noe nytt. Jeg skjønner ikke at ikke Regjeringen har fulgt opp sine partier her på Stortinget og faktisk prøvd å gjøre noe, for det kan de faktisk ikke si at de har gjort, ut fra de svarene vi har fått.

Statsråd Thorhild Widvey [20:36:25]: Gjennomgangen av EØS-reglene viser at det ikke er mulig å gi industrien nye kraftkontrakter med vilkår under markedsvilkår ved å stille krav knyttet til energieffektivisering eller forsyningssikkerhet. Jeg tror det er svært viktig at vi går tilbake igjen til St.prp. nr. 52 for 1998-1999, hvor ordningen med nye myndighetsbestemte avtaler var forutsatt å skulle være en overgangsordning, noe som innebar at bedriftene i økende grad måtte sikre sitt kraftbehov innenfor ordinære markedsorganisatoriske rammer.

Det var tre elementer i stortingsproposisjonen som støttet opp under dette. For det første ble det forutsatt at kontraktene skulle trappes ned fra og med 2010 og fram til utløpet i 2020. For det andre la Regjeringen til grunn at bedriftene som ble tilbudt nye kontrakter, måtte dekke deler av kraftbehovet i markedet. Og for det tredje ble det bestemt at ordningen med å tildele kraft til nye prosjekter skulle avvikles. Nye prosjekter måtte da på lik linje med andre forbrukere konkurrere om krafttilgangen. Som jeg sa tidligere: Den eneste forskjellen fra den gangen – da Arbeiderpartiet har støttet den politikken – til nå er at Arbeiderpartiet er i opposisjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øyvind Korsberg (FrP) [20:37:55]: Jeg tenkte jeg skulle si lite grann om Miljøverndepartementets budsjett og det budsjettforliket vi har inngått. Nå er det mange som har skrytt av det gode budsjettforliket vi har fått til. Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til det. Vi fikk 20 mill. kr mer til kalk. Å øke de bevilgningene er en sak vi i Fremskrittspartiet har kjempet for i mange år. Endelig har vi lyktes. Å bevilge penger til kalk er en god måte å rette opp miljøskader på. Det er et godt miljøtiltak. Det medfører at befolkningen får fine rekreasjonsområder med fiskemuligheter.

Når samtlige partier har vært oppe på talerstolen og gitt ros for at man bevilger mer penger til kalk og vist til viktigheten av det, håper og tror jeg at statsråden legger merke til akkurat det. For gjør ikke statsråden det, og gjør det som har vært vanlig fra statsråder tidligere, nemlig å kutte på det området, skal statsråden få trøbbel. Han skal få lov til å oppleve det motsatte av himmel. I og med at statsråden kommer fra Kristelig Folkeparti, antar jeg at han vet hva det motsatte av himmel er.

Arbeiderpartiet har også i sitt alternative budsjett plusset på lite grann til kalking, men 6 mill. kr er ærlig talt ikke mye å bli imponert over. Men det er ikke mye av Arbeiderpartiets politikk som imponerer meg.

Et annet område som blir viktig å satse på i framtiden, er bekjempelse av gyro. Jeg er helt enig med representanten Onarheim i at man må fokusere på det. Man må se om man klarer å få fullført den handlingsplanen som Direktoratet for naturforvaltning har lagt opp til. Vi har gjort det i vårt alternative statsbudsjett, og det er forventet at statsråden følger opp framover. Spesielt viktig og interessant er den aluminiumsmetoden man bruker for å bekjempe gyro. Gyrobekjempelse er et godt distriktstiltak. Man taper vel ca. 200–250 mill. kr i året på grunn av manglende inntekter i de vassdragene som er infisert med gyro. Det er i mange tilfeller næringssvake områder som er rammet av dette. Derfor regner jeg med at statsråden følger opp.

Det har vært en del debatt om Finnmark og kysten. La meg bare minne om at det ikke er så mange år siden Stortinget behandlet en sak om nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Det man gjorde den gangen, var at man vernet svært mange områder. Man fratok disse områdene muligheten til å drive med oppdrett. Mange av de berørte områdene ligger i områder som har høy arbeidsledighet i dag. Bare for å nevne det, ble Altafjorden, Repparfjorden, Porsangerfjorden, Tanafjorden, Neiden og Bøkfjorden i Finnmark vernet. Det er områder som kunne ha vært brukt til oppdrettsnæring, brukt til verdiskaping, brukt til å skape arbeidsplasser i distriktene. Men den gangen valgte altså et stortingsflertall, med SV i spissen, å sørge for at vernet ble ganske omfattende.

Det er jo også slik at man stadig får ny kunnskap. Det gjelder politikere, og det gjelder en del andre. Da synes jeg det er merkelig at det ikke er flere politikere som tar innover seg det forskningsdirektøren i NINA har sagt, at man bør evaluere effekten av vern av nasjonale laksefjorder før man setter i gang med runde to. Men det har altså et flertall på Stortinget valgt å se bort fra. Det er kun Fremskrittspartiet som står bak det forslaget vi har fremmet om å få en evaluering før man setter i gang nye tiltak. Det må jeg si skuffer meg.

Ellers er jeg glad for at det ble en solid satsing på og økning av bevilgningen til fartøyvern. Spesielt er jeg glad for at man avsetter 6 mill. kr til tilskudd til drift og vedlikehold, for det er der behovet er. Det hjelper ikke å restaurere et fartøy hvis man ikke har midler til å drive det, eller til å drive det daglige vedlikeholdet. Jeg er glad for at det ble et flertall ikke bare for å øke posten, men også for å bruke midler til drift og vedlikehold.

Presidenten: Det er sikker erfaring for at himmel er innenfor det parlamentariske språkets grenser. Det motsatte av himmel derimot tror presidenten kanskje er på grensen, selv om det ble elegant formulert.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [20:43:45]: Først av alt må jeg si at jeg er veldig glad for at et flertall i komiteen har besluttet å løfte saken om de langsiktige kraftkontraktene ut av denne budsjettdebatten og heller foreta en grundig behandling på nyåret. Jeg får dessverre ikke mulighet til å være med på den debatten, av naturlige årsaker, og jeg har derfor lyst til å knytte noen bemerkninger til den samt til det forslaget som vi står sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om, og som er omdelt i salen.

I dag foregår det en avtrapping av de politisk bestemte langsiktige kraftkontraktene, noe som vil ramme Mo i Rana alt fra 2005, som et av de første industrisamfunnene. På samme tid har man i Rana en bedrift som står for Norges største punktutslipp av kvikksølv, nemlig skrapjerngjenvinningsbedriften Fundia. Det er imidlertid utredet et renseanlegg for kvikksølvutslippene som også vil innebære en reduksjon av bedriftens energiforbruk på ca. 20 pst. Problemet er finansieringen, noe som blir ekstra vanskelig på grunn av sammenfall i tid med en forventet økt kraftpris som en følge av at kraftkontraktene utgår. Samtidig vet vi at Fundia ikke er den eneste bedriften i Norge med et energisparepotensial. PIL og Enova har kartlagt sparepotensialet for kraftkrevende industri til å være 5,3 TWh, pluss 1 TWh spillvarme som kan gjenvinnes.

Som vi vet, er det to måter å redusere energikostnadene til industrien på: enten gjennom redusert kraftpris eller gjennom redusert energiforbruk. Den opplagte løsningen er å sørge for en ny generasjon med kraftkontrakter som kobler kraftpris med investeringer i energieffektivisering. Dette kan staten gjøre gjennom sitt eierskap i Statkraft, og det kan Stortinget sørge for gjennom å knytte dette opp mot utbyttepolitikken.

Fundia kunne slik blitt et av de første pilotprosjektene for å utprøve denne modellen. Statkraft og Fundia kunne inngå en avtale om en lavere kraftpris enn markedspris, mot at Fundia forpliktet seg til å investere i det omtalte renseanlegget. For bedriften skulle det ikke spille noen stor rolle om finansieringen kommer som årlige «bidrag» eller som en engangssum. Samtidig ville dette vært en test i forhold til EØS-avtalen, om det var en løsning som lot seg generalisere og benytte også i flere industribedrifter. Gitt EØS-avtalens åpning for statsstøtte til miljøforbedringer, skulle en slik modell i utgangspunktet ikke være veldig problematisk. Sånn er det mulig å sørge for at langt flere kraftkrevende bedrifter får en ny generasjon langsiktige avtaler. Potensialet er stort, nettopp fordi fraværet av energieffektivisering jo har vært noe av medaljens bakside i forhold til de langsiktige kraftkontraktene. Den lave kraftprisen har nettopp sørget for at det i dag er et stort sparepotensial som bare venter på å bli «høstet».

I lys av dette synes jeg det er synd at ikke Fremskrittspartiet ville være med på å støtte forslaget som er omdelt, gitt den bekymringen som de tidligere har gitt uttrykk for rundt kraftkrevende industris videre rammevilkår, og de løftene som de har gitt i Mo i Rana. Men jeg håper at de i det minste når vi kommer til den endelige behandlingen av denne saken på nyåret, vil kunne løsrive seg fra sine venner i regjeringspartiene, og at de i tillegg kan tenke seg å lukke øynene for at man i et eventuelt nytt kraftregime vil kunne komme til å legge stor vekt på miljø og energisparing, og heller fokusere på at kostnadene blir redusert.

For, dessverre, nok en gang ser vi at energi- og miljøbudsjettet blir vedtatt ved hjelp av Fremskrittspartiet. Til gjengjeld har Fremskrittspartiet – heldigvis – kun fått noen knapper og glansbilder tilbake. Riktignok har de fått gjenopplivet utjevning av overføringstariffene – det er vi glad for – men med et påfallende mindre heldig resultat enn ved Arbeiderpartiets forlik med Regjeringen i fjor, og naturligvis langt unna behovet, som EBL har anslått til å være på rundt 60 mill. kr, som er det SV har foreslått i sitt alternative budsjett.

Dette betyr at mange strømkunder, både husholdninger, gårdsbruk, bedrifter og kommuner i Sør-Trøndelag, går tøffere tider i møte. I dag går nemlig halvparten av de 40 mill. kr som i år er bevilget til å redusere kostnadene for strømkunder i distriktene, til nettopp Sør-Trøndelag, til nettselskapene TrønderEnergi og Hemne Kraftlag. SV mener at strømkostnadene skal variere med forbruket, og ikke ut fra hvor i landet du bor.

Like distriktsfiendtlig er kuttet som Fremskrittspartiet har sørget for på sikrings- og miljøtiltak i vassdrag. Er det noe vi ikke trenger, så er det mindre penger til dette formålet. Tvert imot, behovet er stort, og større vil det bli med de varslede klimaendringene som er underveis. Men disse tror jo ikke Fremskrittspartiet noe på, så da er det kanskje greit?

Gitt at vi har en regjering som insisterer på å lukke øynene for Norges forskningsråds klare advarsler om at det forskes for lite på konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer i Norge, og om at det er bevilget minst 34 mill. kr for lite til dette formålet til neste år, var det kanskje ikke så rart at de ble enige, da. For Fremskrittspartiets del er det vante toner, men jeg hadde ærlig talt forventet en langt mer offensiv linje fra Regjeringens side. I lys av dette håper jeg at gårsdagens kvoteforlik mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet ikke er første skritt i retning av en enda kraftigere høyredreining av miljø- og energipolitikken.

Statsråd Knut Arild Hareide [20:49:22]: «Kvar generasjon har eit ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til gagn for sine etterkommarar.» Desse opningsorda i budsjettproposisjonen peiker ut retninga Regjeringa vil følgja.

Regjeringa har lagt fram eit offensivt miljøvernbudsjett for 2005. Me har prioritert innsatsen på viktige område. Eg er glad for at komiteen har slutta opp om desse prioriteringane og synt gjennom merknader og forslag si levande interesse for å utvikla miljøvernpolitikken og bidra til ei berekraftig utvikling.

Den omfattande forskingsrapporten Arctic Climate Impact Assessment syner at verda er ute av kurs på klimaområdet, og at konsekvensane kan bli drastiske allereie i vår tid og særleg for etterkommarane våre. Russland sitt ja til Kyoto styrkjer arbeidet for ei kursendring. Når Kyotoprotokollen no blir ratifisert, vil me arbeida hardt for eit meir ambisiøst globalt klimaregime etter 2012.

I Friluftslivets år 2005 aukar me løyvingane til friluftsliv monaleg. Folk skal få betre tilgjenge til friluftsområde. Eg tenkjer særleg på grøntområde i dei store byane og på strandsona. Budsjettauken skal særleg rettast mot aktivitetar for barn og ungdom. Det er veldig viktig at barn og unge får gode naturopplevingar og gode miljø- og helsevanar. Friluftsliv skal vera for alle. Tiltaka skal særleg vareta barn og unge, funksjonshemma og dei som har framandkulturell bakgrunn.

I budsjettforslaget har me ei stor satsing i forhold til skogvernet. Områdevern er ein viktig føresetnad for rikt friluftsliv og bevaring av det biologiske mangfaldet. Etter at alle vedtaka i den førre barskogverneplanen no er gjennomførte, intensiverer Regjeringa arbeidet med nytt skogvern. Me prioriterer frivillig vern og bruk av Statskog sine areal i skogvernet. Tilsegnsfullmaktene gjer at me kan halda oppe tempoet i nasjonalparkplanen og verna ti nye område i 2005. Budsjettet inneheld òg auka midlar til forvalting og skjøtsel av verneområda.

Kulturminna har ein eigenverdi ved at dei fortel om menneskets og ulike kulturars historie, slik at ein kan forstå dagens samfunn og ta rette avgjerder for framtida. Regjeringa vil at kulturminna skal vera bruksressursar og grunnlag for opplevingar. Vi aukar løyvingane til vern av kulturminne. Slik kan vi styrkja innsatsen for istandsetting, vedlikehald og brannsikring av stavkyrkjene og verdifull kyrkjekunst i desse kyrkjene. Med auka løyvingar skal me blåsa nytt liv i kulturminne i kystsona. Regjeringa satsar òg på verdsarvsområda og sikring av viktige nasjonale ruinar. Me løyver meir pengar til å dekkja utgifter til arkeologiske utgravingar i samband med mindre, private tiltak.

I 2005-budsjettet har Regjeringa sett ein kurs for kulturminnepolitikken. Me prioriterer freda kulturminne i privat eige og kystkultur. Denne retninga vil me halda klar og tydeleg i stortingsmeldinga om kulturminnevernet, som kjem tidleg neste år.

Samfunnet må gjerast meir tilgjengeleg for alle. Me aukar innsatsen for å skapa eit meir tilgjengeleg samfunn for alle som har nedsett funksjonsevne. Derfor har me lagt fram ein handlingsplan som forpliktar statlege instansar til å gjennomføra nærmare 100 tiltak. Satsinga frå Miljøverndepartementet si side er nær femdobla og større enn nokon gong tidlegare.

Blant dei store, langsiktige utfordringane våre er arbeidet med dei helse- og miljøskadelege kjemikaliane. Me løyver meir enn før til opprydding i forureina grunn, vatn og sediment. Slik kan me sluttføra oppryddinga i forureina grunn på om lag 100 prioriterte stader, og me får gjennomført undersøkingar på om lag 500 nye stader. Me kjem òg vidare i arbeidet med opprydding i forureina sjøbotn langs kysten.

PCB er ei av dei farlegaste miljøgiftene. Me kjem derfor òg til å gi høg prioritet til arbeidet med å sikra forsvarleg handsaming av PCB-haldig isolerglas og sikra at PCB-haldige kondensatorar blir tekne ut av bruk.

Regjeringa styrkjer satsinga i polarområda. Svalbard miljøvernfond blir oppretta i 2005. Kapitalen og avkastinga skal gå til miljøverntiltak på Svalbard. I Antarktis vil forskingsstasjonen Troll bli oppgradert til heilårsstasjon.

Regjeringa har auka budsjettet til Miljøverndepartementet, og stortingsfleirtalet har auka det ytterlegare, slik at budsjettet er styrkt med 4,4 pst. Dette viser vilje til ei aktiv miljøsatsing.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Grethe G. Fossum (A) [18:24:46]: 4,4 pst. økning på Miljøverndepartementets budsjett – og ikke en krone mer til forebyggende tiltak når det gjelder rovdyr. Men det var ikke det jeg skulle spørre ministeren om.

En ser dessverre stadig eksempler på at allemannsretten ikke er selvfølgelig lenger. Derfor må det hele tiden drives aktiv politikk for å sikre allmennheten muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Mange eiendommer som staten planlegger å selge – bl.a. gjør Forsvaret det – kan brukes av alle hvis de ikke kjøpes opp av kapitalsterke investorer. Derfor bad Stortinget i juni i år, da saken om Østre Bolærne var til behandling, om at det ble foretatt en gjennomgang av alle eiendommene staten planlegger å selge, for å finne ut hvilke eiendommer som er egnet til å brukes av allmennheten. Den planen har ikke Regjeringen laget. Den har lagt fram en liste over eiendommer. (Presidenten klubber.) Føler ikke miljøvernministeren behov for å lage en plan for salg av disse eiendommene, eller skal det skje etter innfallsmetoden? Lærte Regjeringen ingenting av Østre Bolærne? – Beklager, president!

Presidenten: Taletiden for replikkene er 1 minutt.

Statsråd Knut Arild Hareide [18:26:19]: Eg er glad for det engasjementet både representanten Fossum og Arbeidarpartiet viser nettopp i forhold til å sikra allmennheita moglegheiter til aktivt friluftsliv. Det er òg eit sterkt ønske frå ei samla regjering. Det er Regjeringas siktemål at dei områda som blir vurderte til å vera av stor interesse når det gjeld friluftsliv, ikkje skal leggjast ut for sal eller bli overdregne til private, men framleis vera i offentleg eige, når det gjeld Forsvaret sine eigedommar. Det er eit arbeid som pågår. Eg kan òg formidla at Direktoratet for naturforvaltning blir teke inn i dette arbeidet, nettopp for å gjera ei slik vurdering, og Regjeringa har òg gitt signal om at ho vil komma tilbake til dette arbeidet i revidert nasjonalbudsjett. Så i Friluftslivets år følgjer Regjeringa nettopp opp signala frå representanten Fossum. Me ønskjer å sikra allmennheita sine interesser. Det vil altså bli følgt opp i forhold til Forsvaret sine eigedommar, og me kjem tilbake i revidert nasjonalbudsjett.

Øyvind Korsberg (FrP) [18:27:36]: Fremskrittspartiet har fremmet to forslag som går på miljøvernorganisasjonene. Det ene går på behovet for å få utarbeidet et nytt regelverk for økonomisk støtte basert på like kriterier, og det andre forslaget går på å fjerne økonomisk støtte til de organisasjonene som bryter loven og driver med kriminelle handlinger. Det får vi selvfølgelig ikke flertall for i år heller, men vi synes det er riktig å fremme dette forslaget. Spesielt bekymret er vi for at Natur og Ungdom driver med ulovlige aksjoner, rett og slett fordi det er en organisasjon som skal verve ungdom, og vi synes det er for galt at de skal bli vervet inn i kriminalitet. Vi ser imidlertid at Regjeringen ønsker å støtte det. Men spørsmålet til statsråden er: Vet statsråden hvor mye penger frivillige miljøvernorganisasjoner totalt får over statsbudsjettet? Da tenker jeg ikke bare på Miljøverndepartementets budsjett, men totalt. Hvis svaret er ja, vil jeg gjerne ha den oversikten. Hvis svaret er nei, er jeg bekymret.

Statsråd Knut Arild Hareide [18:28:58]: Eg vil først av alt takka for det samarbeidet som regjeringspartia har hatt med Framstegspartiet i forhold til budsjettet, sjølv om eg, når representanten Korsberg samanliknar dette med himmel, nok har enda større forventningar til ein himmel enn det representanten Korsberg har. Men me er glade for det samarbeidet me har fått til.

I forhold til det som gjeld frivillige miljøvernorganisasjonar, gir Miljøverndepartementet støtte til dei organisasjonane som er landsomfattande, som har demokratiske styringsorgan, og som er medlemsbaserte. Me har nettopp valt å prioritera dette gjennom 15 pst. auke til desse organisasjonane, som gjer eit så viktig arbeid. Men eg er imot å ta bort støtta til dei organisasjonane som eventuelt er usamde med oss av politiske årsaker, på same måte som eg òg er imot å ta bort statsstøtta til dei politiske partia som bryt lova anten ved sivil ulydnad eller ved ulovleg politisk reklame. Eg meiner me skal fremja interessene til miljøorganisasjonane og akseptera ei viss usemje om måla innanfor miljøpolitikken.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [21:00:39]: Mange fine ord til tross er det en realitet at Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke innebærer noen økning av bevilgningene til miljøforskning. Og i lys av de siste rapportene som har kommet i forhold til nettopp menneskeskapte klimaendringer, viser det seg jo at behovet er større enn noensinne. I sine høringsuttalelser til budsjettet påpekte Norges forskningsråd at det bare er Norge som forsker på konsekvensene av og tilpasning til klimaendringer i Norge – det burde jo være en selvfølge. Bygninger, forsvarsinstallasjoner, kulturminner, veier, jernbane, flyplasser, havner, vannmagasin, vann- og avløpssystemer – alt er blitt etablert under gårsdagens klimaforhold.

Det statsbudsjettet som nå blir vedtatt ved hjelp av Fremskrittspartiet, fører til at denne delen av klimaforskningen i stor grad blir stående udekket, ifølge Forskningsrådet. De har identifisert et tilleggsbehov på 34 mill. kr. Føler statsråden seg trygg på at statsbudsjettet bidrar til tilstrekkelig forskning? Sitter Miljøverndepartementet på en kompetanse rundt disse spesielle spørsmålene som statsråden vil la oss andre få del i, eller ser han at Forskningsrådet faktisk har en betimelig påpekning?

Statsråd Knut Arild Hareide [21:02:08]: Eg er til liks med representanten Vaggen Malvik sterkt oppteken av at me skal prioritera forsking. Det viser jo nettopp den rapporten som eg kom inn på i mitt innlegg, som gjekk på Arctic Climate Impact Assessment. Det er ein stor forskingsrapport, med over 300 forskarar, og Noreg har hatt ei leiarrolle. Og det er faktisk gledeleg å kunna seia at innanfor klimaforsking ligg Noreg i fremste rekkje. Me har store, gode fagmiljø. Me har ikkje minst hatt eit arbeid i forhold til dei arktiske strøka, der me ligg i fremste rekkje. Eg kan òg seia om den rapporten, som var eit stort internasjonalt arbeid, at Noreg hadde nestleiaren i det arbeidet. Derfor har Noreg under ulike regjeringar prioritert nettopp klimaforskinga. Det vil denne regjeringa gjera vidare, og det gjer me òg med det budsjettet som me har lagt fram no.

Inger S. Enger (Sp) [21:03:22]: Den såkalte fjellteksten blei presentert i revidert nasjonalbudsjett for 2003, og den blei som kjent godt mottatt den gangen. Høringsinstansene pekte entydig på behovet for økt forvaltningsinnsats i nasjonalparkene.

Det er beklagelig at de gode ønskene om mer aktiv bruk av verneområdene ikke er fulgt opp med midler og konkrete tiltak. De utruligste organisasjoner, fra næringsorganisasjoner til miljøvernorganisasjoner, gikk sammen og laga et opprop hvor de sa at fjellteksten må følges opp i praksis.

Det eneste konkrete resultatet så langt er at forbud mot kommersiell ferdsel i nasjonalparker er oppheva. Onde tunger vil ha det til at det har medført mer snøskuterkjøring, og det var vel ikke akkurat noe hovedmål. Men det er helt klart at det bør være utviklingsmuligheter for flere næringer i dette området. Hva vil statsråden gjøre for å mjuke opp regelverket og skaffe flere midler?

Statsråd Knut Arild Hareide [21:04:37]: Det er viktig at me ser moglegheitene som vern kan gi. Turistar som tek turen til Noreg, kjem jo nettopp for å oppleva våre nasjonalparkar og den fantastiske naturen me har. Derfor har Regjeringa òg sett behovet for å auka midlane til skjøtsel. Og det ligg inne ein auke på 27 pst. i det budsjettet som me no legg fram, ein auke på nær 5 mill. kr.

Det kan godt vera at me er nøydde til å auka det ytterlegare, men det er viktig at me ser på dei moglegheitene som vern gir oss. Eg har lyst til å seia til representanten Inger Enger at eg har møtt to av hennar partikollegaer, ordføraren i Dovre og ordføraren i Valle, som eg synest nettopp står for ein politikk i forhold til vern som er framtidsretta og god: det å sjå på vern som ei moglegheit for utvikling lokalt. Det ønskjer Regjeringa å følgja opp.

Rolf Terje Klungland (A) [21:05:49]: Arbeiderpartiet er enig i at hver generasjon har sitt ansvar for å bevare for den kommende generasjon. Derfor har Arbeiderpartiet gjentatte ganger tatt opp de problemene som er rundt privatisering av strandlinjen i Norge. Ikke nok med det, men vi har også gjentatte ganger tatt opp den spesielle situasjonen som har vært i Kristiansand kommune i forhold til innredning og bygging av sjøbuer osv. Vi har også tatt opp dette andre steder i landet.

Nå var det et oppslag i Fædrelandsvennen for et par dager siden som sa at 800 sjøbuer kunne få amnesti av Kristiansand kommune. De sjøbuene som er innredet ulovlig, får altså lov til å være hytter. Er dette en politikk som statsråden virkelig kan stå bak, hvis han vil bevare for neste generasjon?

Statsråd Knut Arild Hareide [21:07:06]: Eg er einig med representanten Klungland i at vi må ta vare på strandsona. Det er viktig med nasjonal politikk som nettopp varetek det. Me har ei utfordring, ikkje fordi politikken er blitt lagt radikalt om på noko som helst område, men for kvart år som går, har vi opplevd at strandsona er blitt bygd ned. Derfor har eg òg i min dialog med fylkesmennene bedt om ein streng praksis, bedt om at det skal takast nasjonale omsyn for å sikra strandsona på ein god måte.

Det er Regjeringas politikk, det gjorde òg Børge Brende. Eg veit òg at representanten sin partikollega, Siri Bjerke, gjorde det same. Men det er ei utfordring likevel når me ser utviklinga, og den må følgjast nøye. Eg vil ikkje kommentera nokre konkrete saker. Dei kan hamna på mitt bord, så eg vil ikkje gå inn i dei, men framheva at det er viktig med ein strandsonepolitikk der ein ser dei nasjonale verdiane, og som gjer at me ikkje får ei utbygging av strandsona.

Ranveig Frøiland hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Grethe G. Fossum (A) [21:08:37]: Heldigvis er det bred politisk enighet om at arbeidet for et bedre miljø skal prioriteres. Det er jeg glad for. Men jeg ser jo at både pengebruken og prioriteringen er forskjellig.

Vi blir stadig minnet om at miljøet er truet. Isen i Arktis smelter, og mange mennesker i verden har ikke det selvfølgelige som vi har, nemlig tilgang på rent vann. Kampen for å bedre miljøet på kloden vår kan ikke vinnes av Norge alene, den kan bare vinnes gjennom internasjonalt samarbeid og ved at nasjonene står sammen om felles mål. Derfor er det ganske viktig at Norge går foran med et godt eksempel og tar de lokale miljøproblemene på alvor.

Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett valgt å prioritere nettopp miljø. Det er skuffende at Regjeringen svikter den brede miljøpolitiske enigheten på noen viktig områder.

2005 er Friluftslivets år. Det er viktig å poengtere det, og dessverre også en nødvendig påminning. Jeg er glad for å si at Arbeiderpartiet har i hele denne stortingsperioden foreslått mer til friluftsliv, rett og slett fordi de tror det er viktig å få flere folk ut i skogen – og kanskje opp i trærne også, for det jeg vet, i hvert fall er det viktig å legge forholdene til rette for muligheter for friluftsliv for mange. Det gjør Arbeiderpartiet også i sitt alternative budsjett, nemlig med hele 60 mill. kr mer enn Regjeringen. Pengene skal brukes til noe så viktig som oppkjøp av friareal og til drift og vedlikehold av friområder.

Men det er også slik at kommunene trenger hjelp. De trenger juridisk bistand i samband med konflikter nettopp i strandsonen, som ministeren her var så opptatt av. Denne ordningen innførte Stoltenberg-regjeringen, og Bondevik II-regjeringen fjernet den. I økonomisk vanskelige tider for kommunene trengs denne støtten fra storsamfunnet. Når folk med mye penger tar seg til rette, kommer med sine skarpskodde og dyre advokater, kan en fattig kommune trenge ikke litt, men mye ekstra hjelp for å ivareta allmennhetens interesser. Det hjelper på en måte ikke at et miljødepartement vil ta vare på strandsonen og sier at det er en utfordring, når man samtidig ikke har penger til å gjøre noe med det.

Allemannsrettens adgang til strandsonen er et viktig prinsipp og et gode for flere enn dem som kan betale seg til privilegier. At Regjeringen velger å ha et noe avslappet forhold til dette, er – for meg i hvert fall – urovekkende. Men det er kanskje en villet politikk, som igjen fører til at forskjellene i vårt samfunn øker.

Forvaltningen av rovdyr skaper debatt i Norge, spesielt på bygdene. Der lever vi med rovdyrproblematikken hver eneste dag. I vår var det et bredt flertall her på Stortinget som ble enig om en ny rovdyrpolitikk. En viktig forutsetning i dette forliket var økt satsing på forebygging og konfliktdempende tiltak, bl.a. ved å etablere en kompensasjonsordning for de kommunene som er mest utsatt for rovvilt, og dessuten videreføre prøveordningen med leie av jaktterreng som en kompensasjon for tapte jaktinntekter.

Hvorfor følger da Regjeringen ikke dette opp med en eneste ny krone? Tok de ikke forliket på alvor? Bevilgningene er som før. Det er ikke økt satsing, og jeg opplever det slik at Regjeringen på en måte ikke tar bygdefolk på alvor når det gjelder rovvilt.

Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å bruke 15 mill. kr mer for å forebygge de konflikter som er knyttet til forvaltningen av rovdyr. Det ville vært et godt bidrag til å hjelpe de mest rovdyrutsatte lokalsamfunnene.

Det er et viktig prinsipp i miljøpolitikken at forurenser skal betale. Likevel er det nødvendig i noen sammenhenger at staten bidrar til å rydde opp i gamle miljøsynder. Det kan f.eks. være der det er umulig å finne fram til forurenser. I flere vassdrag er situasjonen alvorlig. Her trengs det styrket innsats for å rydde opp.

En tid tilbake fikk vi også urovekkende meldinger om nye forurensninger i Mjøsa. Nye funn av alvorlig forurensning kan ikke hvile på tidligere tider, tvert imot må vi alltid være på vakt mot nye forurensninger. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Tida er ute.

Siri A. Meling (H) [21:14:12]: Forsyningssikkerhet for energi står høyt på Regjeringens og Høyres politiske agenda. Dette er naturlig ut fra den kritiske faktor energi er for enhver husholdning, bedrift og samfunnet som sådant.

I kjølvannet av den nedbørsfattige perioden for et par år siden, med svært høy pris på elektrisitet i en periode, har forsyningssikkerhet fått økt oppmerksomhet. Det er ikke til å legge skjul på at energiforsyningens sårbarhet for svikt i nedbøren har økt. Dette har sammenheng med at produksjons- og overføringskapasiteten i de senere årene har økt vesentlig mindre enn forbruket av elektrisitet. Dermed kommer markedet for tilbud og etterspørsel av energi lettere i ubalanse.

Regjeringen ved daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs foretok en grundig gjennomgang av situasjonen, årsak og virkning, i St.meld. nr. 18 for 2003-2004, Om forsyningssikkerheten for strøm mv., som ble lagt fram i desember 2003.

I denne stortingsmeldingen varslet Regjeringen en rekke tiltak for å bedre forsyningssikkerheten – både når det gjaldt ny produksjon inn i markedet, forbedring av overføringslinjer til utlandet samt tiltak for å styrke forbrukernes stilling generelt i dette markedet. Disse tiltak er ytterligere fulgt opp gjennom budsjettet som i dag foreligger til behandling, og som vår gode samarbeidspartner Fremskrittspartiet vil sikre et flertall for.

Av tiltak som ligger i budsjettet for 2005, kan nevnes: Økt satsing på miljøvennlig bruk av gass som energikilde også her i Norge. Vi har store gassressurser på sokkelen, og det er gledelig at Naturkraft har varslet at de ønsker å benytte konsesjonen til å bygge et gasskraftverk på Kårstø. Denne etableringen vil gi et betydelig bidrag til kraftbalansen. Regjeringens hovedstrategi videre i forhold til gasskraftverk er å utvikle CO₂-rensing, slik at energiproduksjon basert på fossile kilder og hensyn til miljø kan gå bedre sammen. Denne regjeringen har samlet flertall bak sin politikk om å bevilge penger til denne type forskning, og satsingen videreføres i dette budsjettet. Fra 1. januar skal innovasjonssenteret i Grenland være i funksjon, og vi har store forventninger til deres bidrag for å få mer dynamikk inn i utviklingen av denne type miljøvennlige gasskraftteknologier.

Gass som energikilde er et satsingsområde, og Høyre ser det som viktig at vi benytter potensialet til økt bruk av naturgass. Her vil Regjeringen bidra med finansiering, slik at gassen kan gjøres tilgjengelig over flere områder. Det er gledelig at det for neste år vil ligge en økning på denne posten. Jeg viser dessuten til den stortingsmeldingen om miljøvennlige gasskraftteknologier m.m. som Regjeringen la fram i sommer, og som Stortinget nå har til behandling.

Videre må nevnes Regjeringens satsing på ny fornybar energi, som også Høyre stiller seg helhjertet bak. Etter justeringen av avtalen med Enova er målsettingen nå oppjustert fra 10 TWh til 12 TWh ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing innen 2010. Ambisjonsnivået følges opp med en tilsvarende økning i bevilgningene til Enova.

Selv om vi må utvikle andre kilder til energi enn vannkraft for å redusere sårbarheten i forhold til nedbør, er det allikevel slik at det er et potensial for ytterligere vannkraftproduksjon, ikke bare gjennom nye prosjekter, men også gjennom å øke innsatsen for modernisering og opprustning av eksisterende vannkraftanlegg. Regjeringen har videre en aktiv politikk for å stimulere til økt bygging av mini-, mikro- og småkraftverk, bl.a. gjennom å heve grensen for konsesjonsplikt og på denne måten forenkle saksbehandlingen samt styrke lønnsomheten i prosjektene. Denne type virksomheter er positive ikke bare i forhold til energibalansen, men er minst like viktig for å sikre et levegrunnlag i distriktene.

Innenfor Olje- og energidepartementets virkeområde vil også jeg understreke den satsingen som nå gjøres innenfor petroleumsforskning, og benytte anledningen til å berømme statsråd Thorhild Widvey for å ha skapt rom for en økning på over 60 pst. i årets budsjett. Dette er en framtidsrettet investering med tanke på å få mer av olje- og gassressursene opp av sokkelen. Det er et godt bidrag til kompetanseheving, teknologiutvikling og industriutvikling. Det vil være med på å styrke inntektspotensialet fra sokkelen og dermed gi staten fortsatt høye inntekter framover. I tillegg vil jeg understreke betydningen av at store arealer er gjort tilgjengelig for bransjen, bl.a. i forbindelse med gjenåpningen av Barentshavet for helårig petroleumsaktivitet, bortsett fra i enkelte områder.

Innenfor Miljøverndepartementets budsjett har jeg avslutningsvis lyst til å fremheve satsingen innenfor to områder spesielt. Det ene gjelder den pågående opprydningen i miljøgifter. Utslipp og bruk av miljø- og helseskadelige kjemikalier og metaller er en alvorlig miljøtrussel både for mennesker og for naturen. Jeg er derfor glad for at Regjeringen har prioritert arbeidet med å bekjempe disse utslippene høyt.

Øyvind Halleraker (H) [21:19:23]: Jeg har lyst til å starte med å si at de visjoner og tanker som vi har hørt fra olje- og energiministeren her i dag, er lovende for Norge som energiproduserende nasjon. Regjeringen er tydelig opptatt av at det foregår en positiv fornyelse i samfunnet, også innenfor næringslivet, og viser gjennom handling at den ønsker å bidra til nyskapning og utvikling og derigjennom legge grunnlaget for vår framtidige velferd.

Derfor er det svært hyggelig for meg å stå her i dag og få trekke fram ett av Regjeringens satsingsområder i dette budsjettet, nemlig energiforskning. Her økes innsatsen fra 315 mill. kr til drøyt 421 mill. kr. Ser vi på petroleumsforskning isolert, økes innsatsen med hele 62 pst. I tillegg foreslår Regjeringen at 28 mill. kr av den økte avkastningen fra Fondet for forskning og nyskapning øremerkes petroleumsforskning. Samlet gir dette en økning i den offentlige satsingen på petroleumsforskning på hele 113 mill. kr.

Dette har da også møtt anerkjennelse fra mange hold. Jeg har lyst til å sitere Statoils direktør for forskning og teknologi, Ingve Theodorsen:

«Ny teknologi er helt avgjørende for å videreutvikle norsk sokkel og for å møte de utfordringene bransjen står overfor. Norske myndigheters bidrag til å forvalte våre petroleumsressurser best mulig er skritt i riktig retning og viser at regjeringen evner å gjennomføre sine intensjoner.»

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Vi har i løpet av året fått en ny olje- og energiminister som ikke bare er proppfull av energi selv, men som har skjønt at det er innenfor energisektoren, som Norge er så avhengig av, at det må satses på forskning og utvikling, fordi at, som hun sier, «petroleumssektoren fortsatt blir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet».

Denne bransjen besitter kanskje verdens beste kompetanse på sitt område. Det er derfor vi i dette landet tør å ta fatt på prosjekter som Snøhvit og Ormen Lange. Begge er resultat av mange års teknologi- og kompetanseoppbygging for å kunne drive avansert industrivirksomhet på tusen meters havdyp og flere tusen meter ned i berggrunnen på en miljømessig og forsvarlig måte.

Den brukerstyrte forskningen som skjer gjennom OG21, men også PETROMAX og RENERGI, er viktig for å bidra til utvikling og kommersialisering av det verdensledende kompetansenivået som er etablert innenfor petroleumssektoren i Norge. Men utfordringene blir stadig større. Regjeringen ønsker å øke utvinningsgraden fra eksisterende felt, men også stimulere til høyere leteaktivitet. Det bør være et mål å øke utvinningsgraden på sokkelen fra dagens gjennomsnitt på 44 pst. til 50 pst. Her ligger det store samfunnsøkonomiske gevinster.

Fortsatt er det slik at hovedtyngden av olje- og gassrelatert forskning blir finansiert av næringen selv. Slik vil det fortsatt være. Men når den offentlige forsknings- og utviklingsinnsatsen økes, som i dette budsjettet, mangedobles innsatsen fra industrien. På den måten stimulerer Regjeringen til nye teknologiske løft som kan bidra til å realisere en stadig større del av verdiene på norsk sokkel.

50 mill. av midlene som er satt av til energiforskning, er også i år knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk, eller rettere sagt CO₂-håndtering, som er et mer dekkende begrep. Både renseteknologi, hvor avgasser utnyttes til andre industrielle formål, og utskillelse av CO₂ og nyttiggjøring av denne til f.eks. trykkstøtte i forbindelse med reservoarutnyttelse er spennende framtidsløsninger. På begge disse områdene gjøres det fremskritt som kan bety mye for innenlands utnyttelse av den enorme ressursen gassen representerer for nasjonen.

Jeg tror jeg har hele komiteen med meg når jeg sier at vi ser med forventning fram til utviklingen av pilotprosjektene som nå er på trappene.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingmar Ljones (KrF) [21:24:51]: Eg vil starta innlegget mitt med eit sitat som har fått tilslutnad frå stendig fleire forskarar:

«Vi er den første generasjonen som påvirker globalt klima, og den siste som slipper unna konsekvensene.»

Dette sitatet finn vi m.a. på Norsk Bremuseum i Fjærland.

Eg har med interesse lese budsjettframlegga frå Samarbeidsregjeringa og halde dei opp mot sitatet henta frå bremuseet. Eg er glad for at det både i stortingsproposisjonane og i innstillinga frå komiteen er klåre føringar for å redusera klimagassutsleppa og dempa negative verknader av menneskeskapte klimaøydeleggingar.

Samarbeidsregjeringa arbeider aktivt for å auka bruken av naturgass og aukar innsatsen innan energi- og petroleumsforsking. Å redusera CO₂-utsleppa vil vera den største klimautfordringa vi står overfor. Bruk av fossilt brensel avgir som kjent CO₂, og det må finnast løysingar for å fanga opp CO₂ frå store punktutslepp. Det er viktig å understreka at alle aktørar har eit felles ansvar. Å redusera CO₂-utsleppa vil krevja betydelege summar og innsats, men vi kan likevel ikkje vika unna denne utfordringa, fordi rekninga vil bli endå større dersom vi utset handteringa av CO₂.

Omlegging til miljøriktig energibruk og energiproduksjon vil også vera eit viktig element i kampen mot negativ klimautvikling. Enova har fått ei sentral rolle i dette arbeidet. Røynslene så langt lovar godt for framtida, og Regjeringa har no inngått avtale om at Enova skal medverka til at det blir miljøriktig energiproduksjon og energisparing som innan utgangen av 2010 svarar til 12 TWh. Det er ein auke på 2 TWh pr. år i høve til tidlegare avtale. Enova vil i år 2005 få 645 mill. kr gjennom eit fast påslag i nettariffen, og denne ordninga vil gi sikre og påreknelege inntekter til Enova.

I budsjettet har Samarbeidsregjeringa presentert ein strategi for å hindra spreiing av miljøgifter frå høgrisikoområde og hamner med spreiingsfare. Det skal leggjast fylkesvise planar til grunn for dette arbeidet, og det skal skaffast kunnskap gjennom pilotprosjekt, forsking, overvaking og etablering av eit nasjonalt råd. Dette skal skje parallelt med oppreinskingsarbeid i forureina grunn.

Vår generasjon har ikkje lov til å forbruka og øydeleggja ressursgrunnlaget slik at vi hindrar berekraftig utvikling med tanke på kommande generasjonar. Budsjettet for 2005 legg eit grunnlag for ei målmedviten satsing på berekraftig utvikling, og det gir tilskunding til den einskilde til å ta forvaltaransvaret på alvor.

Øyvind Korsberg (FrP) [21:28:16]: Jeg skal ikke forlenge debatten noe særlig, men jeg har lyst til å få svar på to spørsmål vi har stilt.

Det ene spørsmålet er til statsråden, for han svarte ikke på spørsmålet mitt i replikken. Vet statsråden hvor mye frivillige miljøvernorganisasjoner totalt får over statsbudsjettet, ikke bare fra Miljøverndepartementet, men også de andre departementene? Det vil jeg gjerne at statsråden kommer opp og svarer på nå. Er svaret ja, vil jeg gjerne ha en oversikt over det – ikke akkurat i salen her, men få det tilsendt.

Spørsmål 2 går til Arbeiderpartiet. I går stemte Arbeiderpartiet imot følgende forslag som vi fremmet:

«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at norsk industri skal ha like krav til utslipp av såkalte klimagasser som man har i andre land innen EØS-området.»

I dag er Arbeiderpartiet med på et likelydende forslag fra Fremskrittspartiet. Kan Arbeiderpartiet forklare meg hvorfor man er imot den ene dagen og for neste dag?

Presidenten: Neste talar er Bror Yngve Rahm – Bror Yngve Rahm!

Bror Yngve Rahm (KrF) [21:29:41]: Det hender fra tid til annen at samtalene bak i rotunden kan være vel så interessante som det som blir sagt her framme.

Jeg vil bare ta en liten oppsummering i forhold til et par hovedpunkter som har vært oppe.

Det har ikke vært noen temperatur med hensyn til standpunkter i debatten her i dag, selv om noen har hatt standpunkter, selvfølgelig, men også andre standpunkter enn det de har hatt før. Jeg tenker kanskje ikke minst på den holdning Arbeiderpartiet har inntatt til kraftkontrakter, hvor vi har hatt en felles forståelse med Arbeiderpartiet hele tiden av at det var snakk om overgangsordninger, og det er mange år tilbake, så vi begynner å snakke om systemer og ordninger som har vart over veldig lang tid. Men nå har da Rolf Terje Klungland fått en utfordring som saksordfører for det kapittel 6 som var trukket ut av budsjettet, og nå er vi spent på hva som kommer ut av det. Men om vi kan finne en løsning for industrien som også kan samsvare med ESA, og som kan ivareta hensynet til utfordringen bl.a. i Rana, så tror jeg det er et samlet storting som vil være svært glad for det.

Så var Sigvald Oppebøen Hansen oppe og sendte en hilsen hjem til Grenland. Jeg registrerer med en viss tilfredshet at Arbeiderpartiet har fattet et vedtak når det gjelder infrastruktur på gass, som er litt annerledes enn det vi hadde ventet. Man har nemlig skapt inntrykk av at bare Arbeiderpartiet fikk det som de ville, så skulle vi i sin helhet fullfinansiere det som var av infrastruktur på gass rundt omkring i landet. Nå har Arbeiderpartiet kommet til den erkjennelsen at skal vi få noe som helst på plass, særlig i forhold til rør, så innebærer det en felles innsats fra myndighetene på den ene siden og en del andre aktører på den andre siden. Det vil altså si at tanken om at staten skal fullfinansiere infrastrukturtiltak i form av rør, har Arbeiderpartiet også nå lagt til side. Det samsvarer helt med det som var nedfelt i gassmeldingen, og det som regjeringspartiene har stått for i denne debatten hele tiden. Da har vi, tror jeg, et grunnlag for å kunne diskutere muligheten for et forlik i gasspolitikken framover når det gjelder infrastrukturbygging, for da har vi den samme virkelighetsoppfatning.

Ellers vil jeg si at jeg er veldig glad for at vi nå går mot slutten i denne saken. Stortinget har i dag gitt to statsråder det arbeidsverktøyet de trenger for å jobbe inn i 2005. Og jeg registrerer også med tilfredshet at statsrådene har fått det verktøyet som de har bedt Stortinget om å få. I klartekst vil det si at hovedtyngden av Regjeringens politikk og forslag til budsjett for 2005 har fått full tilslutning i Stortinget. Det er en trygg posisjon for to statsråder som skal begynne et nytt virkeområde, og ikke minst er det for regjeringspartiene i Stortinget trygt å vite at vi har såpass solid ryggdekning for hovedtyngden i vårt økonomiske opplegg for neste år.

Rolf Terje Klungland (A) [21:32:50]: Det nærmer seg jul, og jeg vil benytte anledningen til å sende en liten julehilsen, spesielt til Fremskrittspartiet. Jeg vil takke Fremskrittspartiet for at de nå har vist sitt sanne ansikt. Det har de gjort gjennom det forliket som de har inngått med Regjeringen. Jeg skal bare bruke litt tid på å forklare det.

Høyre-politikk er – noe som alle som har fulgt med i denne debatten i dag, har registrert – å gjøre minst mulig, markedet skal styre. Fremskrittspartiet har inngått et forlik om noen småbeløp som i og for seg kan være greie nok. Men de store beløpene i forhold til den satsingen som Fremskrittspartiet sier at de ønsker på energimarkedet, er helt fraværende.

I fjor fikk Arbeiderpartiet til et forlik der vi fikk bevilget 2 milliarder kr til et innovasjonsselskap i Grenland, en aktiv næringspolitikk. Nå skryter Regjeringen av at det er de som har fått det til. Men det hadde de altså ikke kommet med hvis det ikke hadde vært for forliket med Arbeiderpartiet. Da hadde vi forventet at Fremskrittspartiet iallfall kunne fått f.eks. 1 milliard kr til infrastruktur på gass. Men de har ikke brydd seg om det, de har brydd seg om symbolsaker. Og så fortsetter de sin politikk her i salen, som bare er å snakke, uten å komme fram med noe forslag.

Når det så gjelder kapittel 6 og Mo i Rana, så er det to forskjellige saker. Vi er nødt til å gjøre noe for å sikre norsk energi kraftleveranser på lang sikt. Hvis ikke, er det mange lokalsamfunn som vil forsvinne i Norge. Mo i Rana er i en helt spesiell situasjon, der avtalen går ut 6. april. Vi har hørt på folk og sjekket hva de har sagt i forhold til mulighetene vi har innenfor EØS-avtalen, altså muligheter som Norge har til å hjelpe Mo i Rana i den situasjonen de er i nå, fram til det blir et regime der Mo i Rana-industrien kan gå inn og få kraftkontrakter som alle andre, og de mulighetene er der altså.

Og helt til slutt, i forhold til gasskraftverk: Arbeiderpartiet har helt siden Bondevik I-regjeringen gikk av – det vet selvfølgelig Fremskrittspartiet også – vært for å bygge gasskraftverk. Vi mener det samme i dag som vi mente i går, og som vi har ment hele tiden. Nå er utfordringen om Fremskrittspartiet mener det samme som det som representanten Ellingsen gav uttrykk for oppe i Mo i Rana.

Statsråd Knut Arild Hareide [21:36:07]: Eg er glad for å få spørsmål om dei frivillige organisasjonane, dei er eg oppteken av. Og me treng frivillige miljøvernorganisasjonar, som gjer eit betydeleg arbeid. Den fagkunnskapen dei sit inne med, og det arbeidet dei gjer, er ein verdifull del av eit godt og demokratisk samfunn. Derfor ønskjer me òg å prioritera dei, og det har me gjort gjennom det budsjettet me har lagt fram. Me har auka, som eg nemnde i mitt førre innlegg, grunnstønaden til dei frivillige organisasjonane med 15 pst., dvs. ein auke frå litt i overkant av 26 mill. kr til 30 mill. kr i grunnstønadsbeløp. Dei som mottek stønad innanfor grunnstønaden, er frivillige organisasjonar som har miljøvern som si kjerneverksemd. Dei er altså demokratisk oppbygde, dei har eit landsomfattande omfang, og dei er medlemsbaserte. Utover det har me òg prosjektstønad som me gir, som er ein stønad på i overkant av 23,7 mill. kr. Dette er ulike organisasjonar som jobbar med miljøvern som ein del av det området dei er opptekne av, og som kan søkja prosjektstøtte her. Det kan òg vera organisasjonar som får stønad m.a. frå andre felt, men som har eit engasjement innanfor miljøvernområdet.

Når ein blir beden om å gi ei samla utgreiing om dei frivillige organisasjonane, sit eg korkje med dette materialet eller trur at det finst. Eg kjenner godt til dette frå mi tid i Finansdepartementet, da det blei jobba med momskompensasjonsordningar for frivillige organisasjonar.

Heldigvis har Noreg eit mylder av frivillige organisasjonar, ikkje berre innanfor miljøsektoren, men innanfor – eg vil seia – nesten alle andre sektorar som gjer eit djupt og viktig arbeid, og som er ein viktig del av den samfunnsstrukturen som me har. Innanfor det ansvarsområdet som eg har, som er miljø, ønskjer eg å støtta opp om desse organisasjonane. Eg ønskjer å leggja til rette for at dei kan vera aktive, stilla kritiske spørsmål til styresmaktene og vera partnarar, i den grad dei finn det interessant. Eg har tru på eit samfunn som er bygt på demokratiske tradisjonar, og dei frivillige organisasjonane høyrer med som ein del av det.

Leif Frode Onarheim (H) [21:39:10]: Representanten Klungland har nå syv ganger – delvis i replikker og delvis i innlegg – snakket som om han har løsninger på kraftkontrakter til Mo i Rana og andre steder. Det er veldig spennende og veldig interessant, for man har fra Arbeiderpartiets side sagt i alle de debatter som har vært tidligere, at det altså ikke er slik at vi kan levere kraft til under markedspris. Men det er viktig det som representanten Klungland var inne på, og som jeg er helt enig i: Vi må etter hvert sørge for å få tilstrekkelig med kraft, slik at industrien får kraft, men det blir stort sett på markedsmessige betingelser.

Men så er det også slik at representanten Klungland tydeligvis har en annen oppfatning. Han vet hva slags kontrakt EØS kan akseptere, og derfor har vi nå lagt denne saken i hans hender. Han kan nå komme tilbake med en innstilling om hvordan dette skal gjøres, og så får vi se om EØS og Regjeringen kan akseptere den måten å gjøre det på. Nå har han alle muligheter til virkelig å komme med sine gode ideer og legge dem frem, istedenfor å male om og om igjen på noe som han hittil ikke har kunnet dokumentere.

Presidenten: Representanten Rolf Terje Klungland har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Rolf Terje Klungland (A) [21:40:38]: Som tidligere fagforeningsleder kunne jeg kanskje ha begynt lønnsforhandlinger, ut fra at det nå er lagt et meransvar på Klunglands skuldre.

Men jeg vil takke for tilliten. Jeg går ut fra at det betyr at Høyre vil være positiv til de forslagene til regimer som Arbeiderpartiet vil komme fram til. Det er ingen tvil om at det viktigste er å få mer kraft på markedet. Det er vi helt enige om, men det er altså på sikt. Så er spørsmålet: Hva gjør regjeringspartiene for Mo i Rana, Sauda, Odda og andre lokalsamfunn, hvis man ikke får det?

Så til infrastruktur: Jeg visste ikke om jeg skulle ta det som en åpenbar misforståelse da Bror Yngve Rahm sa at vi hadde endret syn, at vi gikk inn for at staten skulle betale alt. Det har Arbeiderpartiet aldri gått inn for, så det må være en åpenbar misforståelse fra Bror Yngve Rahms side.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Øyvind Korsberg (FrP) [21:41:53]: Jeg skal bare takke statsråden for svaret. Jeg registrerer at han ikke har oversikt over hvor mye penger frivillige miljøvernorganisasjoner får av staten. Med andre ord: De kan ha et ganske tykt og langt sugerør rett inn i statskassen – for å finansiere sin egen kriminalitet.

Når det gjelder Rolf Terje Klunglands svar, var det ikke noe svar. Og det skjønner jeg for så vidt ganske godt, for det Arbeiderpartiet sier og gjør den ene dagen i denne salen, henger ikke sammen med det de gjør dagen etterpå. Jeg skjønner godt at representanten Klungland ikke kunne svare på det spørsmålet jeg stilte ham.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.