Se også behandlingen av sak nr. 4 på formiddagsmøtet.

Espen Johnsen (A) [18:01:49]: Eg er glad for at det budsjettet som vi i dag skal vedta, har omsynet til barna øvst, at det er eit budsjett som prioriterer innsats og støtte til dei som har eit behov, og at det er eit budsjett for å få bort fattigdomen, eit budsjett for rettferd og for likestilling.

Barn er i mange samanhengar ei utsett gruppe. Det er ikkje utan grunn at vi har bl.a. eit barneombod. Og lat meg aller først kome inn på omboda si rolle. Det ser ut for meg som det har vore eit stadig tilbakevendande tema i Stortinget dei siste åra – slik også i år.

For det nye fleirtalet er det viktig å understreke at omboda, anten det er det eine eller det andre, er sette til å gjere ein jobb, ikkje på vegner av departementet, Regjeringa eller Stortinget, men på vegner av likestillings- og diskrimineringsspørsmåla, forbrukarane sine interesser og barna.

Vi vil derfor ikkje oppleve i denne stortingsperioden at f.eks. barneombodet vil bli kalla inn på teppet til statsråden for noko som barneombodet måtte meine på vegner av norske barn. Fleirtalet har som utgangspunkt at omboda skal ha ei fri og uavhengig stilling – ikkje berre på papiret, men også reelt, også om det skulle by på politisk ubehag for regjeringspartia frå tid til anna. Dette er eit område der det openbert er ulike politiske oppfatningar, men dei ulike omboda har i alle fall no fått eit klarsignal for dei neste fire åra – og helst for åra deretter òg – om at dei seier og gjer det dei meiner måtte vere rett på vegner av dei dei er ombod for, uavhengig av kva som er rådande politiske oppfatningar. Då er vi sikre på at omboda gjer den jobben dei er sette til å gjere.

Så til eit anna viktig område i budsjettet: arbeidet med likestilling. Det er veldig bra at dette no skal intensiverast, løftast høgre på den politiske dagsordenen. Og det er bra at budsjettet nettopp viser det. Det at Regjeringa vil setje ned ein likelønnskommisjon, er eit av dei synlege bevisa på at likestilling – også i form av likelønn – er sterkt prioritert.

Det å få gode svar på kvifor arbeidsmarknaden er så kjønnsdelt, kvifor det er så store lønnsforskjellar, og kva som kan gjerast for å utlikne det, vil bli eit viktig arbeid neste år.

Lågare foreldrebetaling i barnehagane er eit av dei andre verkemidla for å få eit meir likestilt samfunn. Det gjer det mogeleg for både kvinner og menn å kombinere omsorg for barn med å delta i yrkeslivet. Derfor er det beklageleg at opposisjonen ikkje ser det same behovet for både å byggje ut fleire barnehageplassar og samtidig senke foreldrebetalinga i barnehagane.

Eit anna område er utvidinga av pappapermisjonen. Det er ei sak som det heldigvis er brei semje om i salen, og som det er viktig å følgje opp. Det er viktig at gutane får lov til å sleppe til på heimebane, at dei får lov til å vise at dei duger som gode foreldre, og at dei får lov til å ta ein stor del av omsorgsoppgåvene for ungane. I Noreg har vi eit system for foreldrepermisjon som er fantastisk – eit system som gjer at folk kan velje å få barn, og at både mor og far kan og skal ta ansvar for omsorga. Det at fedrar kan ta tidleg del i omsorga, er viktig for likestillinga, og det er ikkje minst viktig for kontakten mellom barn og far. I Soria Moria-erklæringa seier vi at kvar av foreldra skal få fødselspengar på basis av eiga opptening. Det er bra, slik at vi kan kome bort frå eit system der far sine rettar er avhengig av kva mor har gjort før eller etter fødselen.

Foreldrepermisjonen er ein foreldrepermisjon. Det er ikkje ein mammapermisjon, og det skal heller ikkje vere ein pappapermisjon. Problemet er likevel at den delen av foreldrepermisjonen som ikkje er øyremerkt pappa, i realiteten blir ein mammapermisjon. Det er urimeleg. Foreldrepermisjonen skal delast rettferdig mellom foreldra. Derfor er det eit viktig første skritt i arbeidet med eit meir likestilt samfunn at vi får utvida permisjonen for far med ei veke frå juli neste år. Det er det viktigaste ein kan gjere for meir likestilling mellom mamma og pappa på dette området. Vårt mål er å utvide denne kvota frå fem veker, som det er i dag, til ti veker.

På mange område i dette budsjettet viser det nye fleirtalet ei ny satsing på barn og unge, på likestilling og rettferd. Det er ein god start for utviklinga som vi skal gå i møte dei neste fire åra.

Britt Hildeng (A) [18:06:42]: I Soria Moria-erklæringen heter det:

«Regjeringen vil bekjempe all diskriminering. Alle skal ha krav på å få de samme muligheter til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet.»

Dette er sterke målformuleringer, og målformuleringer som forplikter. Det er mål som uttrykker selve kjernen i den sosialdemokratiske ideologi. I Regjeringens budsjett og i de arbeidene som igangsettes, vises en sterk vilje til å gjøre noe med disse målene, en vilje til også å bruke nødvendige virkemidler. Kanskje mer enn på noe annet felt ser en nemlig at liberale rettigheter ikke er tilstrekkelig for å oppnå ønsket likestilling, eller å sikre alle like muligheter til å realisere sine ønsker i livet. Homofile og lesbiske har ikke samme rettigheter som heterofile, og fortsatt er det slik at fordommer fører til diskriminering av homofile og lesbiske. Minoriteter med innvandrerbakgrunn møter diskriminering på boligmarked og i arbeidsliv. Mindreårige asylsøkere får ikke de samme rettigheter som andre barn i Norge. Kvinner diskrimineres i arbeidsforhold, bl.a. synliggjort gjennom ansettelsesintervjuer, i lederrekruttering og i lønnsforhold. Kvinner har vesentlig lavere lønn enn menn, til tross for mangeårige mål og en rekke politiske vedtak om lik lønn for kvinner og menn.

Det er ikke slik som Fremskrittspartiet hevder, at kvinner eller minoriteter har seg selv å takke. Det er ikke slik at diskriminerte grupper individuelt kan bekjempe etablerte strukturer, tradisjoner og holdninger. Det er ikke slik at formelt like rettigheter fører til likebehandling og resultatlikhet. Ofte trengs det ulik behandling for å få likhet i resultatet for kvinner og for minoriteter. Det er denne erkjennelsen Regjeringen tar innover seg, og på en modig måte faktisk gjør noe med det. Det er modig å iverksette kjønnskvotering i styrerommene. Det er modig å utfordre tradisjonelle, konservative miljøer ved å starte arbeidet med å få en kjønnsnøytral ekteskapslovgivning. Det er modig, og på høy tid, å få nedsatt en likelønnskommisjon og på den måten utfordre tradisjonelle holdninger i arbeidslivet både blant arbeidstakere og arbeidsgivere. Det er modig å sette søkelys på kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Men jeg vil samtidig understreke Regjeringens erkjennelse av at vi fortsatt vet lite om hva som virker, og hva som er de rette strategiene for å oppnå slutt på en uønsket praksis. Regjeringen vil derfor gjøre et utredningsarbeid i nært samarbeid med berørte innvandrerorganisasjoner.

Det er en skam at mindreårige barn i asylmottak ikke sikres de samme rettigheter og den samme omsorg som barn ellers i Norge. Det er derfor viktig at barnevernet overtar dette ansvaret fra UDI.

Når det gjelder likestillingsarbeid og diskriminering av ulike grupper, er det mange overtramp som skjer i vårt samfunn. Det er derfor viktig at det nye likestillings- og diskrimineringsombudet sikres et selvstendig og uavhengig grunnlag for den jobben som skal gjøres, å gjøre det mulig å fylle den vaktbikkjerollen som ombudet er ment å ha overfor forvaltning og samfunnet for øvrig. Og det er viktig at det nye ombudet viderefører det mangeårige arbeidet Likestillingsombudet i Norge har gjort og fått stor fagnad for.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [18:12:05]: Jeg skulle ønske at Regjeringen kunne se alvorlig på et stort problem som gjelder barn og unge som er på rømmen fra hjem eller institusjon. Jeg har forstått at Regjeringen ikke har oversikt over antall barn og unge som har rømt fra hjem eller institusjon. Det ser jeg på som meget alvorlig. Rømningsproblematikken synes å ha et omfang på landsbasis som ingen ennå helt har oversikt over, og som det også oppleves som vanskelig å tallfeste, bl.a. fordi det er forskjellig praksis for føring av rømningsstatistikker hos de forskjellige barnevernsvaktene.

Statsråden skriver i et svar på et spørsmål der jeg tar opp dette problemet:

«Jeg ønsker likevel å presisere at selv om jeg er enig med representanten Thomsen i at det er svært uheldig for barnet/ungdommen å unndra seg behandlingstiltak gjennom rømning, så anser jeg det ikke som noen løsning å frata barn og unge deres medbestemmelsesrett.»

Hvordan skal man da kunne unngå at barn og unge er til skade for seg selv, og at andre kan være til skade for dem, om man ikke er villig til å ta tak i problematikken? Det kan være behov for å endre barnevernsloven på dette punktet så foreldre og barn ikke kommer i en slik fortvilet situasjon i framtiden. Barn mellom 15 og 18 år bør ikke ha mulighet til å benytte medbestemmelsesretten i de tilfeller hvor de velger ikke å delta i behandlingstiltak som er foreslått av foresatte i samarbeid med barnevernet, og velger å være i en omsorgssituasjon som er helt uten kontroll av foresatte og barnevern. Taperne her er barna og de unge, og ikke minst familien. At Regjeringen sier at den ikke kan finne ut hvor mange som er på rømmen, er veldig sjokkerende for meg. I svarbrevet som jeg fikk fra statsråden, sier departementet at de ikke har oversikt. Er det ikke da – unnskyld meg, president – bare å sjekke protokollene hos barnevernet – hvor mange er det som er på rømmen, og hvor ofte? Her er det klart at det er en del mørketall som må komme fram. Eller skjules dette bevisst?

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [18:14:51]: I går hadde Aftenposten et oppslag om økt interesse for adopsjon. Adopsjonsorganisasjonene merker økt pågang av foreldre som av ulike grunner ønsker å adoptere barn fra utlandet.

Kristelig Folkeparti synes det er riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd til å adoptere hvis de ønsker det. Vi er derfor glad for at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet, blir økt fra 31 090 kr pr. barn i 2005 til 38 320 kr for 2006.

La meg få understreke at adopsjonsstøtten har økt med hele 70 pst. under regjeringen Bondevik II. Det vil gi mange flere familier mulighet til å adoptere.

Kristelig Folkeparti fikk i forrige periode gjennomslag for å endre kontantstøtteloven slik at familier som adopterer barn, får mulighet til to års kontantstøtte i forlengelse av adopsjonspermisjonen, på lik linje med foreldre som tar ut fødselspermisjon, med påfølgende kontantstøtte.

Kristelig Folkeparti er også opptatt av at de som adopterer, skal være best mulig forberedt, både for sin egen del og av hensyn til barna. Derfor foreslår vi å innføre et forberedelseskurs for foreldre som ønsker å adoptere. Formålet med kurset vil være å gi søkere nødvendig informasjon så tidlig som mulig i adopsjonsprosessen. Kurset vil bl.a. gi kunnskap om selve adopsjonsprosessen, hjemreise osv.

Til slutt vil jeg si noen ord om kontantstøtte. Det var ganske frustrerende for mange småbarnsfamilier å våkne opp den 10. november i år. Etter at Senterpartiet hadde erklært seg selv som seierherre i kontantstøttesaken på Soria Moria, fikk mange småbarnsforeldre en kalddusj da de opplevde at Senterpartiet hadde gitt seg i første budsjettrunde. Kontantstøtten er kuttet med hele 273 mill. kr. Det rammer mange som ønsker andre omsorgsløsninger enn barnehage. Kontantstøtten nådde tydeligvis ikke opp på Regjeringens prioriteringsliste.

Derfor fremmer vi sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i dag et forslag der vi ber Regjeringen sørge for at det i hvert fall ikke blir foretatt ytterligere kutt i kontantstøtten før vi når full barnehagedekning. Hvis ikke Senterpartiet kan stemme for dette forslaget engang, er det et tydelig signal til de 80 000 familiene som i dag mottar kontantstøtte: Still dere i barnehagekø hvis dere ikke er rike nok til å klare dere uten kontantstøtten, for den nye regjeringen anerkjenner ikke den omsorgsløsningen dere har valgt for deres barn.

Lena Jensen (SV) [18:17:54]: Tromsø kommune vil være en av de aller første storbykommunene som gjennomfører full barnehagedekning med lav makspris på foreldrebetaling. Jeg er umåtelig stolt av at jeg kommer fra denne kommunen. I Tromsø kommune har det vært en bevisst politikk – og viktig – å få gjennomført full barnehagedekning og lav foreldrebetaling.

Tromsø kommune har en ung befolkning med behov for mange barnehageplasser. Å sikre full barnehagedekning og lav foreldrebetaling er å legge til rette for valgfrihet for småbarnsforeldrene. Det er en god og viktig strategi og et viktig hjelpemiddel for å føre en god politikk for små barn og for småbarnsforeldre.

Som aleneforsørger for en datter opplevde jeg i flere år å stå i barnehagekø, og jeg brukte mange forskjellige dagmammaer. Den dagen da jeg endelig fikk barnehageplass, opplevde jeg en reell valgfrihet. Jeg fikk mulighet til å ta høyere utdanning. Som forelder opplevde jeg trygghet, at datteren min blomstret. Jeg visste at dette var et godt og pedagogisk tilbud som jeg kunne være trygg på var bra for min datter, og at dette var stabilt.

Jeg er stolt over at flertallsregjeringen utgått av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i dette budsjettet har gjort et løft når det gjelder barnehagesektoren, at vi har satt barn og unge i sentrum. Det er viktig for barna våre at vi har en god oppvekstpolitikk. Det er også spesielt viktig for alle småbarnsforeldrene og aleneforsørgerne i Norge.

May Hansen (SV) [18:20:06]: Det har hørtes ut i debatten her i dag som om vi har avviklet kontantstøtten. Det er ikke på noen måte riktig. Det blir også framstilt slik at Senterpartiet er den store taperen når det gjelder kontantstøtten. Det vil jeg heller ikke si.

Regjeringa Bondevik avviklet i 2003 over natta småbarnstillegget til alle foreldre i dette landet. Det var 700 kr pr. måned. Man la småbarnstillegget på kontantstøtten. Man premierte da dem som ikke gikk i barnehage, de fikk både kontantstøtte og småbarnstillegg. Det gjorde man med et knips. Jeg spurte representanten Olemic Thommessen her før i dag om han mente at det var forutsigbart for foreldrene. Det svarte han meg ikke på.

Det er slik at vi har harmonisert kontantstøtten med barnetrygden. Man kutter ut den siste måneden, slik man gjør når man utbetaler barnetrygd, og så har man halvert småbarnstillegget, med 354 kr i måneden. Men det er fortsatt slik at kontantstøtten er på 3 636 kr mer i år og i det budsjettet som nå vedtas, enn den var før man avviklet småbarnstillegget.

Så en liten kommentar til representanten Molvær Grimstad, som på min replikk svarte at kommunene har ansvar for mindreårige asylsøkere, og at Barnekonvensjonen gjelder for alle barn i Norge: Vi er kritisert av FN tre ganger på rad for at vi diskriminerer disse barna i dette landet. Og det er ikke slik at kommunene har det ansvaret. Det er UDI som har det ansvaret. Før barnevernet kommer inn i forhold som gjelder en mindreårig asylsøker i dette landet, må noen ha meldt til barnevernet at det barnet lider under omsorgssvikt. Hvem er det som skal melde det? Er det mottakene hvor disse barna bor? Disse mottakene er ikke godkjent av fylkesmannen, slik en barnevernsinstitusjon er, og det er heller ikke noen tilsynsfunksjon i mottak. Disse barna er UDIs ansvar. Barnevernet går inn kun etter melding. Og igjen: Vi er altså kritisert av FN tre ganger på rad fordi vi bryter Barnekonvensjonen med hensyn til disse barna.

Olemic Thommessen (H) [18:22:50]: I et tidligere innlegg i denne debatten kom likestillingsstatsråden med en invitasjon til Høyre angående det forslaget vi har lagt frem, i spørsmålet om å gjøre dette om til et oversendelsesforslag. Det avhenger nok litt av hvor klar statsråden kan være i forhold til å bekrefte i hvilken grad Regjeringen vil arbeide med dette. Ut fra de innleggene hun tidligere har hatt, har jeg ikke fått det tilstrekkelig klargjort.

Jeg vil gjerne spørre statsråden om hun kan bekrefte at Regjeringen vil ta tak i disse spørsmålene og arbeide med dem videre, og at Stortinget vil bli gitt anledning til å mene noe om denne saken senere, når man – forhåpentlig – har kommet frem til noen resultater.

Erling Sande (Sp) [18:24:10]: Vi har diskutert kontantstøtta tidlegare i dag, så eg skal ikkje dra opp ein ny, lang debatt om det. Men representanten Holten Hjemdal utfordra Senterpartiet på det forslaget som Venstre, Kristeleg Folkeparti, Høgre og Framstegspartiet har om kontantstøtta i dag.

No er det slik at Kristeleg Folkeparti nettopp er kome ut av ei regjering og veit at inga regjering kan gi ei blankofullmakt for budsjettet eitt år før det skal vedtakast. Så eg har lyst til å seie at når vi i Senterpartiet i dag stemmer imot framlegget, er det ikkje fordi vi er usamde i intensjonen bak framlegget, men rett og slett fordi vi ikkje er heilt klare for å begynne budsjettarbeidet for 2007 enno.

Statsråd Karita Bekkemellem [18:25:00]: Jeg kan gjerne gjenta det jeg sa tidligere i debatten i dag, og det er at statsråden – og nå snakker jeg altså på vegne av justisministeren – jobber med en konkret sak der han vil se på muligheten for å innføre bøter som en type sanksjonering på særskilt grunnlag, og Regjeringen vil ha en bred gjennomgang av det som ligger i dette. Så Stortinget vil få seg forelagt en sak i løpet av vårparten, slik at også Høyre har mulighet til å gjøre nye vurderinger og eventuelt legge det inn i loven. Det vil bli klart i løpet av vårparten.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [18:25:52]: Det som får meg til å ta ordet, er det som eg vil kalle eit underleg innlegg frå representanten Holten Hjemdal frå Kristeleg Folkeparti.

Eg vil minne om at det ikkje er mange vekene sidan Kristeleg Folkeparti gjekk ut av regjering, og vi veit alle i denne salen at Kristeleg Folkeparti saman med Venstre og Høgre har måtta kjempe mange fightar for å komme fram til kompromiss.

Så vil eg òg minne om at Kristeleg Folkeparti i regjering fjerna småbarnstillegget, altså for den same aldersgruppa som vi her snakkar om: dei som får kontantstøtte. Då Kristeleg Folkeparti var med og fjerna småbarnstillegget, stemte Senterpartiet for kontantstøtta og for småbarnstillegget.

Under valkampen argumenterte Senterpartiet for at vi skulle behalde kontantstøtta. Opposisjonen harselerte over dette og argumenterte med at når Arbeidarpartiet og SV har programfesta at kontantstøtta skal fjernast, ville Senterpartiet aldri få gjennomslag for dette. Og eg veit ikkje i kor mange debattar tidlegare statsminister Bondevik brukte tid på nettopp dette temaet. Resultatet ser vi i Soria Moria-erklæringa. Der står det at vi skal behalde dagens kontantstøtte. Og i motsetnad til representanten frå Kristeleg Folkeparti vil eg karakterisere det som ein siger for kontantstøtta og ikkje som eit nederlag, som det er forsøk på frå denne talarstolen.

Presidenten: Olemic Thommessen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olemic Thommessen (H) [18:27:52]: Jeg takker for statsrådens svar og meddeler med dette at vi omgjør vårt forslag, forslag nr. 23, til et oversendelsesforslag. Det gleder meg å konstatere at man ser alvoret i de problemstillingene som er reist, og vi ser frem til å følge denne saken videre fremover på vårparten.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [18:28:32]: Fleire representantar har teke opp dette med småbarnstillegget.

Dei som hugsar historia frå langt tilbake, hugsar at småbarnstillegget i si tid blei innført som eit alternativ til kontantstøtta, før vi fekk gjennomslag for kontantstøtta. Då småbarnstillegget i si tid så blei innlemma i kontantstøtta, var det ikkje i strid med det som Kristeleg Folkeparti opphavleg kjempa for, med innføring av kontantstøtte. Dersom regjeringspartia hadde meint at småbarnstillegget var så viktig som ein her framheva det, er det jo merkeleg at dei i sitt justerte budsjettforslag ikkje på nytt har fremma forslag om å innføre småbarnstillegget.

Sidan fleire viste til representanten Holten Hjemdal sitt innlegg, er det med god grunn ein har teke opp dette forslaget i innstillinga i dag; det er nettopp for å skape ro rundt kontantstøtta. For først trudde ein – og det skal Senterpartiet ha honnør for – at når kontantstøtta blei omtalt i Soria Moria-erklæringa, og det blei omtalt som ein siger at kontantstøtta var freda inntil det var full barnehagedekning, trudde vi faktisk det. Og vi gratulerte dei med det. Men når det viser seg at det berre er prinsippet som er sikra, ikkje nivået, og når Senterpartiet i dag ikkje kan vere med og stemme for eit forslag som sikrar at det ikkje blir ytterlegare kutt i kontantstøtta framover, noko som kunne gitt den nødvendige ro og føreseielegheit, kva skal småbarnsforeldra som er avhengige av dei midlane dei får via kontantstøtte, gjere? Skal dei stille seg i barnehagekø fordi dei ikkje veit kva som skjer?

Vi veit kva SV og Arbeidarpartiet primært ville ha hatt. Ved førre budsjettbehandling ville dei fjerne kontanstøtta frå 1. januar 2006. Derfor er dette ein invitt til å skape ro rundt ei ordning som er enormt viktig for mange småbarnsforeldre, og som eg håpte Senterpartiet kunne vere med og sikre, slik at vi ein gong for alle kunne skape ro. Men det får vi tydelegvis ikkje gjennom dagens debatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.