Det foreligger ikke lydopptak fra perioden kl. 10:00:00 til kl. 10:37:49 under stortingsmøtet 18. mars 2014. Dette skyldes teknisk svikt.

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Harberg (H) (komiteens leder og ordfører for saken)

[Referatet av innlegget bygger kun på skriftlig manus p.g.a. manglende lydopptak.]:

Dette er en sak det har vært enkelt å være saksordfører for. Ingen av sakens punkter har avstedkommet store diskusjoner, og jeg vil takke komiteen for samarbeidet. En slik enighet betyr derimot ikke at alle elementer i saken er så enkle å forholde seg til. Vi behandler lovendringer som har stor betydning for de parter som blir berørt, og nettopp i balansen mellom partenes interesser når det opprettes gjeldsordning, kan det være krevende å gjøre de rette beslutningene.

Denne proposisjonen ble fremmet av Stoltenberg-regjeringen. Det at den nye regjeringen ikke trakk den tilbake understreker selvsagt den enigheten det er omkring løsningene som ligger i saken. Det er likevel viktig å minne om at vi har fått flere innspill fra interesseorganisasjoner. Disse henvendelsene har understreket og synliggjort at små endringer kan bety mye for dem som kommer opp i en vanskelig gjeldssituasjon, og må få på plass en gjeldsordning. For den enkelte skyldner er det en vanskelig livssituasjon, og det er avgjørende at ordningen bidrar til å gjøre både nåtiden og framtiden lysere. Samtidig er det selvfølgelig avgjørende at kreditorene blir behandlet med den største respekt, og at det finnes fram til fleksible løsninger som gjør at deres rettmessige krav i størst mulig grad blir innfridd.

Forslagene som nå legges fram, forenkler sakene om gjeldsordning i den grad det er mulig. Det gir seg bl.a. utslag i at det tidligere absolutte krav til egenforsøk nå bortfaller dersom det er åpenbart at dette ikke kan føre fram. Alle parter er tjent med at prosessene kan gjennomføres uten unødvendig forsinkelse eller ressursbruk. I forslaget til vedtak foretas også nødvendige justeringer som ivaretar nye adferdsmønstre i befolkningen. En av de tydeligste endringene knyttet til dette er at det nå kan etableres gjeldsordning også for skyldnere bosatt utenfor Norge.

En gjeldsordning er krevende for alle parter. Både i forhandlingsperioden, gjennomføringsperioden og etter perioden kreves det god kunnskap hos dem som skal behandle sakene. Det legges derfor nå til rette for en struktur der kompetansen kan samles for å sikre god kunnskap i saksbehandlingen. Det er betryggende.

Det er et viktig prinsipp at skyldneren under gjennomføringsperioden skal beholde nok til et verdig livsopphold. Det er derfor nødvendig at regjeringen gjør en grundig vurdering av disse satsene for å finne det rette nivået, og også i dette arbeidet er det viktig å finne satser som ivaretar balansen mellom partene.

Målet med gjeldsordning må være å få ordnet opp i en vanskelig situasjon, ivareta kreditor på en best mulig måte og ikke minst legge til rette for at skyldneren kan starte på nytt etter å ha gjort opp for seg. Den balansen synes å være godt ivaretatt i endringsforslagene i saken, og det er derfor en samlet komité som står bak forslag til vedtak.

Morten Stordalen (FrP) [10:10:43] [Referatet av innlegget bygger kun på skriftlig manus p.g.a. manglende lydopptak.]:

Forslag til vedtak om endringer i gjeldsordningsloven og dekningsloven vil bidra til mer likebehandling og slik sett også til større rettferdighet. Det vil også bidra til å effektivisere og forenkle saksbehandlingen, noe som vil komme alle til gode.

Jeg mener det er positivt når det i forslag til vedtak legges opp til at det skal være tilstrekkelig med namsmannens samtykke ved låneopptak i gjeldsforhandlingsperioden – så fremt låneopptaket ikke øker gjeldsvolumet totalt sett – noe som i praksis ikke vil belaste evnen til dividendebetaling. En slik ordning anses av komiteens medlemmer både å effektivisere saksbehandlingen og å bedre skyldnerens rettssikkerhet.

Jeg er også fornøyd med at det skal kunne søkes om gjeldsforhandling fra utlandet, og jeg stiller meg bak departementets vurderinger, særlig betingelsene for å oppnå gjeldsforhandling eller gjeldsordning.

Jeg ser behovet for å fastsette standardiserte satser for livsopphold. Jeg ønsker imidlertid å presisere at satsene kun bør ha en veiledende funksjon, og at skyldnerens økonomiske evne bør være avgjørende for en skjønnsmessig vurdering av betalingsevnen.

Når det gjelder endringsforslaget om at namsmannen avgjør «hvem som er bosatt i Norge», er jeg litt bekymret for at mangel på retningslinjer for hvordan dette skal forstås, kan medføre usikkerhet for både skyldnere og kreditorer, og resultere i ulik praksis ved namsmannskontorene. Det er viktig at man her, så langt det lar seg gjøre, ivaretar likebehandling.

Det er også positivt at forslag til vedtak tar opp i seg utfordringen med de straffedømte i rehabiliteringsfasen. Det at de kan oppnå gjeldsordning, er viktig for veien tilbake til samfunnet. Vi vet at gjeld blant mange av disse blir deres bane tilbake til kriminalitet, istedenfor å få ryddet opp og komme tilbake som gode samfunnsborgere. Alle jeg har snakket med, uttaler at dette med å løse gjeldsproblematikk er helt avgjørende for at kriminelle med en fortid med eksempelvis rus skal kunne komme tilbake til samfunnet – med en framtid uten kriminalitet.

Særlig viktig for at det skal bli et godt resultat, er at det opprettes gode og kompetente miljøer som kan håndtere slike saker. Det viktigste er at skyldnere, uansett bakgrunn når det gjelder gjeldssituasjon, gjennom gjeldsforhandlinger gis gode muligheter til å komme ut av en krevende situasjon og få en trygg, rettferdig og verdig framtid.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:13:17] [Manus foreligger ikke. Innlegget er holdt, men er ikke referert p.g.a. manglende lydopptak.]

Karin Andersen (SV) [10:18:03] [Manus foreligger ikke. Innlegget er holdt, men er ikke referert p.g.a. manglende lydopptak.]

Statsråd Solveig Horne [10:23:24] [Referatet av innlegget bygger kun på skriftlig manus p.g.a. manglende lydopptak.]:

Jeg er glad for at en samlet komité stiller seg bak dette forslaget.

Forslaget til endringer i dekningsloven legges fram i samråd med justisministeren. Forslagene har til hensikt å skape større rettferdighet og forutsigbarhet for personer som sliter med økonomiske problemer. I tillegg vil forslagene legge til rette for enklere og mindre omstendelig saksbehandling. Dette vil både komme ressurssvake brukere av dette regelverket til gode, og gi effektivitetsgevinster hos namsmennene og hos Nav.

Endringene i gjeldsordningsloven dreier seg hovedsakelig om å legge forholdene bedre til rette for personer som i dag av ulike grunner har vanskeligheter med å nyttiggjøre seg av loven. Etter gjeldende rett kreves det at alle som skal søke gjeldsordning, selv må ha forsøkt å forhandle med kreditorene, såkalte egenforsøk. Dette kravet har vist seg vanskelig å oppfylle for mange.

Det foreslås nå å lempe på dette, slik at de tunge og kompliserte sakene nå i større grad kan tas under behandling uten egenforsøk. Dette vil også lette presset på de økonomiske rådgiverne i Nav.

Jeg tenker her også på nordmenn som bor i utlandet og andre med tilknytning til Norge, som i dag ikke kan søke om gjeldsordning. Dette har regjeringen nå foreslått å åpne for.

Jeg vil også nevne forslaget om i noe større grad å åpne for at straffedømte i en klar rehabiliteringssituasjon kan oppnå gjeldsordning. For at kriminelle skal kunne tilbakeføres til samfunnet på en god måte, er det viktig at det også er mulig å rydde opp i økonomiske problemer.

Gjeldsordningsloven forvaltes i dag av namsmenn på 328 steder landet rundt. Mange av namsmannskontorene er små og har liten tilgang på saker. Dette gir liten øvelse i behandlingen av denne sakstypen, noe som igjen kan skape usikkerhet og ulik praksis. I samråd med justisministeren foreslås det derfor å begrense antallet kontorer som skal behandle gjeldsordningssaker. Dette vil gi flere saker og et sterkere fagmiljø på de aktuelle kontorene.

Jeg har merket meg at dette forslaget opprinnelig kom fra politiet selv, og at det synes å være stor enighet om denne reformen. De nærmere detaljene omkring dette vil Justisdepartementet fastsette i forskrift.

Når det gjelder både gjeldsordning og innkreving av penger ved trekk i lønn og andre inntekter, såkalt utleggstrekk, er det nødvendig å avgjøre hvor mye den som skylder pengene skal beholde til eget livsopphold. For saker etter gjeldsordningsloven har departementet fastsatt veiledende satser for dette, mens det i saker om utleggstrekk ikke har vært slike satser.

Regjeringen foreslår nå at det åpnes for å forskriftsfeste felles satser som skal gjelde på begge områder. De standardiserte satsene skal være et utgangspunkt for det skjønnet namsmennene skal utøve i hver enkelt sak. Felles sats vil skape større rettferdighet og likhet på et område som er av stor velferdsmessig betydning for mange. Regjeringen vil gjøre en grundig vurdering av både skyldneren og kreditorenes behov ved fastsettelse av nye satser. Skyldneren skal sikres en akseptabel og forsvarlig levestandard, samtidig som vi må sikre at innkreving kan skje på en effektiv måte. Satsen som brukes for voksne i saker etter gjeldsordningsloven har imidlertid blitt utilsiktet høy, og det tas sikte på at denne reduseres en del i forhold til det som gjelder i dag. Satsene for barn er det ikke lagt opp til å redusere.

Jeg konstaterer med tilfredshet at komiteen uttrykker enighet om forslagene som er fremmet, og jeg håper at endringene kan tre i kraft så snart som mulig.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Marit Nybakk (A) [10:28:25] [Referatet av innlegget bygger kun på skriftlig manus p.g.a. manglende lydopptak.]:

Som de øvrige talerne, er jeg også glad for de lovendringene vi foretar i dag.

Jeg hadde våren 2012 en interpellasjon om gjeldsordningsloven. Det er særlig to temaer fra den debatten som jeg vil be nåværende statsråd ta med seg videre.

La meg først gå litt tilbake i tid. Gjeldsordningsloven ble omtalt som en nyvinning da den ble behandlet i Stortinget 15. juni 1992. Privatpersoner i en dyp økonomisk krise skulle få mulighet til en ny start og til å få kontroll over sin økonomi.

Bakgrunnen for loven var utviklingen på 1980-tallet, med sterk kredittekspansjon og kraftige renteøkninger. Kombinert med fallende eiendomsverdier bidro dette til at mange fikk alvorlige gjelds- og betalingsproblemer. Boliger ble spekulasjonsobjekter. Sterkt medvirkende til loven var de såkalte byfornyelsesofrene i Oslo, der 70 pst. måtte flytte ut av hjemmene sine og endte opp som gjeldsslaver fordi leilighetene ikke var omsettelige.

Situasjonen i dag, med stor gjeldsoppbygging i husholdningene og hos enkeltpersoner, får tankene tilbake til det som skjedde for 20–25 år siden.

I tillegg til dem med boliggjeld, er det et økende antall, særlig kvinnelige gründere, som får gjeldsordning. Mange har kanskje hatt for dårlig kunnskap om regnskap og administrasjon og har havnet i økonomisk uføre.

I dagens proposisjon og komitéinnstilling foreslås standardiserte husholdningssatser til bruk ved gjeldsordning og utlegg – et utgangspunkt for skjønn i den enkelte sak. Jeg vil be om at man her ikke legger seg på en sats som gjør at personen kommer under sosialhjelpsnormen. Det er tøft å ha gjeldsordning, og det må ikke bli slik at løsningen blir å jobbe svart.

La meg også nevne lovens § 1-4, tredje ledd, bestemmelsen om at gjeldsordning ikke kan gis til samme person to ganger. I ett tilfelle førte samlivsbrudd og opphold på krisesenter til at en kvinne som hadde hatt gjeldsordning, havnet i ny gjeldskrise. Resultat: En arbeidsfør person havnet på uføretrygd fordi hun ble nektet gjeldsordning for annen gang.

Gjeldsordningen skal ha legitimitet i befolkningen og ikke misbrukes. Men enkelte ganger kan det være riktig å gi gjeldsordning to ganger. Jeg vil be statsråden vurdere det framover.

La oss huske at dette handler om mennesker!

Svein Harberg (H) [10:31:40] [Manus foreligger ikke. Innlegget er holdt, men er ikke referert p.g.a. manglende lydopptak.]

Karin Andersen (SV) [10:34:33] [Innlegget er holdt, men første del av innlegget er ikke referert p.g.a. manglende lydopptak. Siste halvdel av innlegget er skrevet ut på bakgrunn av lydopptak, som da var på plass etter feilretting.]:

(…)

En annen ting jeg vet man jobber med i EU, er å sette tak på renter på den typen usikret gjeld. Det er sånn at vi som er medlemmer av Coop, kan få tilbud fra Coop om et kredittkort som sier at bare du handler på krita, får du jammen 1 pst. avslag også! Det er klart at når man får den typen tilbud, er det mange som bruker det, som ikke har råd til det.

Kredittinstitusjonene fortsetter med dette fordi rentene de setter på gjeld som ikke blir betalt, er skyhøye. Veldig mange venter med å betale, og det lønner seg for disse institusjonene. De gjør selvsagt ikke dette hvis det ikke hadde lønt seg for dem. Så det å få satt et tak på lånerentene som er knyttet til usikret gjeld, er kjempeviktig. Da vil færre låne ut penger fordi det ikke er så mye penger å tjene på det. Det vil være mer seriøsitet hos utlånerne og kreditorene, og kreditorene må ta en større risiko ved den typen utlån, pluss at den som er skyldner, ikke vil få så skyhøye renter og har større sjanse til å betale gjelden sin.

Et annet forslag jeg godt kan ta i samme slengen, er at man også kan vurdere om usikret gjeld må inndrives ved egeninkasso. Nå er det slik at veldig mange som gir lån, setter bort innkrevingen eller selger gjeld til inkassobyråer, som igjen tar gebyrer og høye renter, og gjelda øker vanvittig. Å si at usikret gjeld bare skal inndrives ved egeninkasso, er jeg helt sikker på vil bremse denne negative utviklingen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:37:49]: Jeg takker saksordføreren og komitélederen for at han tok opp noen av poengene mine når det gjelder det som skjer i forkant av en gjeldsordning.

Når mennesker har fått en gjeldsordning, er ikke det noe som skjer over natta. Det er et resultat av mange års utvikling. Det er mange års uorden. Det er mange mennesker som er klar over det. Det er mange mennesker som ikke gjør noen ting. Det er mange mennesker som ikke tar ansvar og bistår.

Det er helt opplagt at det er ikke noen offentlig oppgave å bistå disse menneskene. Det er en oppgave for medmennesker, for naboer, for venner og for frivillig sektor. Det er rart at det ikke skal gå an å få til et system hvor disse sårbare menneskene får bistand fra alminnelige folk som vet forskjell på rett og galt. Og hvis komiteen kunne gjøre noe med det, hadde jeg blitt glad.

Et annet punkt er at kreditorer som gir denne gjelda, må ta større risiko. De skjønner ikke noe annet enn at de må tape mer penger enn det de gjør i dag. De må tape mye, mye mer penger. De tar så høye salærer og renter, og det er det beste beviset på at dette er risikolån. Da skal ikke staten og det offentlige sy puter under armene på disse som har en slik atferd. Nei, en skal si rett ut at når dere har gjort dette, må dere regne med å tape mye mer penger enn det dere gjør.

Så til «gjeldsordningsnamsmenn»: Sjølsagt kommer det krav fra politiet om å profesjonalisere dette. Sjølsagt kommer det krav om at du skal ha bachelor- eller mastergrad for å behandle disse sakene. Alle yrkesgrupper gjør det på samme måten. Men nå må det snart kunne tas en diskusjon om hva kompetanse er. Det er flott at det er mange lensmannsdistrikter som har få saker, men jeg skal kavere for – for å si det praktisk – at lensmannskontorene med få saker har svært myndige lensmenn; kanskje de har gjort jobben sin før det ble en gjeldsordningssak. Kanskje de greier å rydde papirene. Når jeg sier det så sterkt, er det fordi jeg har hatt en sånn jobb og ser hvordan systemet fungerer. Jeg har ingen tro på denne såkalte formalkompetansen i disse sakene. Det vil føre til så mye byråkratisering, og jeg er overrasket over at den nåværende regjering kjører videre på det samme sporet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.