Stortinget - Møte tirsdag den 17. mars 2015 kl. 10

Dato: 17.03.2015

Dokumenter: (Innst. 188 L (2014–2015), jf. Prop. 47 L (2014–2015))

Sak nr. 11 [14:56:36]

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i skadeserstatningsloven og voldsoffererstatningsloven (terminvis utbetaling av menerstatning)

Talere

Votering i sak nr. 11

Margunn Ebbesen (H) [14:57:14]: (ordfører for saken): Komiteen har behandlet forslag til endring i skadeserstatningsloven og voldsoffererstatningsloven. Jeg er veldig glad for at det er en enstemmig komité som støtter forslaget til denne lovendringen som fremmes av regjeringen.

Departementet foreslår i denne proposisjonen at prognoser om forkortet levetid hos den skadelidte som kan tilbakeføres til den ansvarsbetingende hendelsen, ikke lenger skal kunne begrunne terminvis utbetaling av menerstatning. Det foreslås videre at slike prognoser heller ikke skal vektlegges ved utmålingen av menerstatning etter skadeserstatningsloven § 3-2. Etter forslaget skal tilsvarende gjelde ved utmåling av menerstatning etter voldsoffererstatningsloven § 5.

Dette er en sak som Høyres representanter tok opp også i 2010, men som da ikke fikk flertall ved behandlingen i Stortinget.

Pasientskadeerstatningsordningen ble i sin tid etablert for å sikre at pasienter som er påført skade etter behandlingssvikt i helsevesenet, skal få en riktig erstatning. Menerstatning er en kompensasjon for tapt livsutfoldelse, og hovedregelen er at pasienten får en engangsutbetaling.

Med bakgrunn i flere medieoppslag som viste at Norsk pasientskadeerstatning i enkelte tilfeller hadde vedtatt terminvise utbetalinger av menerstatning fordi pasienten hadde kort forventet levetid igjen, fremmet tre av Høyres representanter i 2009 et forslag om at menerstatning i utgangspunktet skulle fastsettes til en engangssum. Det forslaget ble den gangen bare støttet av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Lovverket var ikke tydelig nok, og det ble oppfattet som svært urimelig at skadens alvorlighetsgrad ble brukt som argument for avkortning av menerstatning. Med det endringsforslaget som nå foreligger til lovene, har regjeringen tatt ansvar for å rette opp det som ble oppfattet som en urimelighet. Lovgiver tar nå ansvar, og jeg er glad at det blir et enstemmig vedtak i denne saken.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Anders Anundsen [14:59:39]: Dette er et lovforslag som høres veldig teknisk ut. Formålet er altså at prognoser om forkortet levetid hos den skadelidte som kan tilbakeføres til den ansvarsbetingende hendelsen, ikke lenger skal kunne begrunne terminvis utbetaling av menerstatning. Men det som det i realiteten handler om, er – som saksordføreren var inne på – at hvis f.eks. et sykehus begår en tabbe som fører til at pasientens liv vil bli forkortet, vil dagens regelregime føre til at en kan risikere terminvis utbetaling, altså at den skadelidte, som får livet sitt forkortet av sykehusets feilbehandling, vil få langt, langt lavere erstatning enn om skaden ikke hadde skjedd. Det vil si: Hvis skaden ikke hadde skjedd, ville det altså ikke vært kortere levetid for vedkommende.

Det som har fremstått som så urimelig, nemlig at den som forvolder skaden, skal «slippe billigere unna» fordi skaden er så dramatisk at livslengden blir forkortet, endres nå med dette lovforslaget. Jeg er veldig glad for at det har skjedd en vesentlig politisk bevegelse siden 2010, og at dette lovforslaget nå vedtas enstemmig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 12 og 13 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov 

om endringer i skadeserstatningsloven og

voldsoffererstatningsloven (terminvis utbetaling av menerstatning)

I

I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer:

§ 3-2 første ledd skal lyde:

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet.

§ 3-9 skal lyde:

§ 3-9 (engangserstatning eller terminvise beløp)

Erstatning for personskade og tap av forsørger fastsettes til en engangssum, med mindre retten av særlige grunner finner å burde fastsette erstatningen helt eller delvis til terminbeløp. Ved fastsettelse av menerstatning anses prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen ikke som en særlig grunn etter første punktum. For betaling av terminbeløp kan den erstatningsansvarlige pålegges å stille sikkerhet. Når det finnes grunn til det, kan tingretten i den rettskrets der skadelidte har alminnelig verneting, etter begjæring av en part ved kjennelse helt eller delvis omgjøre terminbeløp til engangserstatning.

II

I lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. skal § 5 første ledd lyde:

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Erstatningen fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Det gis ikke menerstatning ved lavere uførhetsgrad enn 15 %.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

  • 2. Loven gjelder for tilfeller der den erstatningsbetingede hendelsen finner sted etter ikrafttredelsen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.