Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 446 S (2016–2017), jf. Dokument 8:132 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 28 [22:07:44]

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole (Innst. 446 S (2016–2017), jf. Dokument 8:132 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Henrik Asheim (H) [] (ordfører for saken): Som seg hør og bør skal man som saksordfører takke komiteen for godt samarbeid i denne saken. Men det har seg slik at dette faktisk er den siste saken komiteen skal behandle i stortingssalen i denne stortingssesjonen, så det er egentlig grunn til å takke, med mindre man går fullstendig amok i denne debatten, for godt samarbeid i fire år. Så er det sagt.

Jeg skal begynne med å vise til Dokument 8:132 om spesialundervisning, fremmet av SV. Forslagsstillerne løfter frem en viktig problemstilling, som henger ganske nøye sammen med den diskusjonen vi hadde i en tidligere sak i dag, nemlig Meld. St. 21, om både tidlig innsats og retten for elever til å få spesialundervisning dersom de har behov for det. Det oppfatter jeg at det er tverrpolitisk enighet om. Jeg er sikker på at både forslagsstillerne og andre partier kommer til å redegjøre godt for sine merknader og standpunkter i denne saken, så jeg skal snakke på vegne av Høyre om hvordan vi har plassert oss.

For det første er det slik at Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen viser til at regjeringen allerede har nedsatt et utvalg, ledet av professor i pedagogikk, Thomas Nordahl, som har fått i oppdrag å gå igjennom spesialundervisningen i norsk skole, hvordan dette fungerer, og ikke minst se dette i sammenheng. Derfor viser også Høyre og Fremskrittspartiet til at vi ønsker å behandle et så viktig tema nettopp etter at innstillingen fra dette utvalget har kommet. Selv om vi sier dette, ber komiteen enstemmig om at regjeringen ser til at alle skoler skal ha tilgang på lærere med fordypning innen spesialpedagogikk, og at dette skal gjøres i samråd med sektoren. Det er bare rett og rimelig å slå fast allerede nå, selv om det kommer et utvalg, at elever som har behov for spesialundervisning, skal ha tilgang på dette. Ikke minst er det viktig at dette gjøres i samråd med sektoren – og ikke bare lærerorganisasjonene og de pedagogisk ansatte, men også kommunene som skoleeiere – hvordan de best kan utnytte de ressursene.

Videre har Høyre og Fremskrittspartiet fremmet et forslag om at regjeringen må legge frem en plan for at alle elever som har behov for spesialundervisning, skal få dette av fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse. Dette forslaget står egentlig opp mot et annet flertallsforslag, som går ut på at regjeringen skal sikre at alle elever med behov for spesialundervisning, får rett til opplæring av fagpersoner med relevant og godkjent utdanning. Dette er to forslag som for så vidt høres ganske like ut, og for så vidt er de også ganske like. Men det er slik at det er to hovedgrunner til at vi foreslår det vi gjør fra Høyre og Fremskrittspartiets side. Det ene er at vi ønsker en plan, for vi mener det er viktig at Stortinget får lagt frem for seg hva som er konsekvensene av de vedtakene vi i så fall gjør, og hvordan dette kan gjøres på en praktisk måte. Ikke minst må vi vite hva kostnaden ved et slikt forslag vil være. Det andre er at vi som partier ønsker å konkretisere hva fagpersoner med relevant utdanning er for Høyre og Fremskrittspartiet. For oss handler dette nettopp om at det skal være fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.

Det er egentlig den store konfliktsaken sett med Høyres og Fremskrittspartiets øyne. Dette er et forslag med mange gode tiltak, men vi ønsker altså å se dette i sammenheng med et nedsatt utvalg. Med det tar jeg opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Henrik Asheim har tatt opp det forslaget han refererte til.

Christian Tynning Bjørnø (A) []: Takk til SV for et godt Dokument 8-forslag, og ikke minst takk til saksordføreren, som har loset arbeidet godt igjennom i komiteen.

Spesialundervisningen er på mange måter sikkerhetsnettet i skolen. Det er den ekstra og viktige innsatsen som skal bidra til at alle får et likeverdig opplæringstilbud. Men spesialundervisningen er egentlig ikke så veldig spesiell, for den er ganske vanlig. Hele 50 000 elever får spesialundervisning hvert eneste år, fordi de trenger det, fordi det skal gi dem bedre utbytte av skolen, fordi de skal inkluderes, og fordi alle skal få like muligheter. Det brukes enorme ressurser, både menneskelige og økonomiske, på spesialundervisning i Norge. Likevel vet vi at det er mange som ikke får den opplæringen de har krav på, og kvaliteten på opplæringen varierer.

Dette blir understreket av Barneombudet, etter deres grundige arbeid og kartlegging av spesialundervisningen i 2016. Utgangspunktet for kartleggingen var å finne ut om elevene fikk det opplæringstilbudet de hadde krav på. Rapporten etter kartleggingen har fått navnet «Uten mål og mening?» Det sier ganske mye. Det betyr ikke at all spesialundervisningen er dårlig rundt omkring i landet, men det er dessverre for mange eksempler på at ting kan gjøres bedre.

Det har vært stortingsmeldinger og ekspertgrupper om disse temaene flere ganger. Nå har regjeringen satt ned enda en ekspertgruppe. Det er i og for seg bra. Dette er et viktig område i skolen som er i stadig utvikling. Samtidig vet vi ganske mye allerede. Vi vet allerede noe om hva som må til. Jeg vil derfor takke SV, som fremmer disse forslagene – forslag som vil kunne bidra til at flere elever får mer ut av opplæringen, og at alle får like muligheter. Det handler om å styrke lovverket for å bedre og sikre barnas rettigheter til spesialpedagogisk oppfølging og å styrke den spesialpedagogiske kompetansen på skolen og i kommunene. Det handler om at elever med rett til spesialundervisning skal få opplæring av personer med godkjent og relevant utdanning, en helhetlig opprustning av PP-tjenesten, at emner i spesialpedagogikk skal bli obligatorisk i lærerutdanningen, og at flere lærere får etter- og videreutdanning i spesialundervisning.

De fleste av forslagene handler om kompetanse. Det er også her behovet er størst for å gjøre noe. Det har det siste året blitt antydet at omtrent halvparten av all spesialundervisningen gjennomføres uten kvalifisert personell. Det er alvorlig. Det haster med tiltak for å bedre denne situasjonen. En begynnelse kunne jo være å styrke pedagogikkundervisningen i lærerutdanningen, og ikke det motsatte, som regjeringen gjør.

Jeg vil avslutte med et sitat fra Barneombudet:

«God spesialundervisning er helt nødvendig. Det sikrer at elever som trenger spesialundervisning når sitt fulle potensiale – at de lærer, trives, utvikler selvtillit og troen på seg selv, og den gir dem muligheten til å nå drømmene sine i fremtiden.»

Det er så sant som det er sagt. Derfor står Arbeiderpartiet sammen med SV i flere av forslagene i dokumentet.

Jeg har litt tid igjen, så avslutningsvis vil jeg takke komiteen for et utmerket samarbeid i de fire årene som har gått.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslagene?

Christian Tynning Bjørnø (A) []: Det gjør jeg selvfølgelig.

Presidenten: Det er ikke selvfølgelig – det må nevnes! Representanten Christian Tynning Bjørnø har nevnt det, og forslaget er behørig tatt opp.

Bente Thorsen (FrP) []: Jeg vil også takke forslagsstillerne for et viktig og godt dokument. Jeg vil også takke saksordføreren for en grundig redegjørelse for saken og for at han så grundig argumenterte for hvorfor regjeringspartiene stemmer som vi gjør i saken.

Det jeg vil holde fram, er at det brukes store ressurser på spesialundervisning i norsk skole, men vi ser at mange elever får hjelp for sent i opplæringen, og at det er mangler ved hjelpen som gis. Dette er en utvikling som må snus, slik at elever får muligheten til å oppleve mestring på skolen. Det er viktig at alle barn møtes med høye forventninger, og at barnehager og skoler er inkluderende arenaer. Fremskrittspartiet vil her vise til godt samarbeid med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i flere saker der vi har stått sammen for å gjøre noe med spesialundervisningen i skolen, og til omtalen av de tiltakene som er igangsatt i perioden, som kommer fram i statsrådens svarbrev til komiteen.

Jeg vil også understreke at Fremskrittspartiet mener det er behov for å gjøre langt mer for å styrke og sikre at elever som trenger spesialundervisning, får dette. Det er derfor positivt at regjeringen, med statsråden i spissen, arbeider med flere tiltak som hver for seg og sammen skal bidra til en bedre skolehverdag for alle, i en inkluderende skole.

Utfordringene er mangesidige, og vi må bare ta inn over oss at det vil ta tid å gjennomføre og få inkorporert de nødvendige tiltakene i skoler og barnehager. Dette er utfordringer som bl.a. avhenger av at det finnes tilstrekkelig med personell som har pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse, og de kan vi ikke bare plukke fra trærne. Det tar tid å utdanne folk og få tilstrekkelig med folk. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig å gå grundig og planmessig fram, slik at tiltakene som settes inn, får den tiltenkte virkningen. Dette er bakgrunnen for at vi stemmer sånn som vi gjør, og vi mener det blir godt ivaretatt i det forslaget som er fremmet i saken.

Jeg vil også benytte muligheten til å takke komiteen for godt samarbeid i disse fire årene.

Anders Tyvand (KrF) []: Vi er alle enige om at de elevene som har behov for spesialundervisning, skal få det. Så ville vi nok klart å redusere behovet for spesialundervisning noe hvis vi var villige til å satse på nok lærere i den ordinære undervisningen, slik at flest mulig elever kunne lære det de trenger, der. Vi er også alle enige om at det er et problem at ikke alle får den ekstra hjelpen og oppfølgingen de har behov for, i dag, og vi er alle enige om at dette kan få store, uheldige konsekvenser for disse elevene og deres muligheter for videre læring.

Så det er bra at regjeringen har satt ned et ekspertutvalg, ledet av professor Thomas Nordahl, som skal se nærmere på hvordan vi kan gi et bedre tilbud til barn og unge med behov for særlig tilrettelegging. Jeg ser fram til å høre utvalgets anbefalinger neste år, men det er likevel fullt mulig å ta noen grep allerede nå.

Derfor er det flott at en samlet komité ber regjeringen, i samråd med sektoren, se til at alle skoler skal ha tilgang på lærere med fordypning innen spesialpedagogikk. Derfor er det flott at det blir flertall for at regjeringen skal sikre alle elever med behov for spesialundervisning rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning. Og derfor er det flott at regjeringspartiene, selv om de sier at de vil avvente ekspertutvalgets anbefalinger, fremmer et forslag om å be regjeringen legge fram en plan for at alle elever med behov for spesialundervisning får opplæring av fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.

Jeg anser ikke forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet på noen som helst måte å være i konflikt med de forslagene som nå ligger til vedtak, og jeg vil derfor melde at Kristelig Folkeparti kommer til å støtte dette forslaget.

Så var saksordføreren inne på at dette er den siste debatten for denne komiteen i denne stortingsperioden, og derfor har jeg også lyst til å takke for et godt og hyggelig samarbeid gjennom fire år. Og siden både regjeringspartiene og de rød-grønne partiene har vært så opptatt av – i alle innstillinger og i alle debatter – å framheve hvor flink den rød-grønne regjeringen var, hvor flink dagens regjering er, har jeg lyst til å si, helt på tampen av perioden, at jeg synes at Korvald-regjeringen gjorde veldig mye godt, og at det også gjelder Bondevik-regjeringene.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Jeg skal ikke bidra til å forlenge debatten noe særlig, for det ble sagt at ikke alle skulle ta ordet, men det har vi gjort til gagns. Det bærer kanskje litt preg av at dette er den siste debatten.

Jeg har ikke behov for å si så veldig mye, siden det er veldig stor enighet om situasjonen som er beskrevet, og om sjølve innstillinga. Det viktigste er, tenker jeg, at vi sørger for at de som har behov for spesialpedagogisk undervisning, får det av faglærte, og at spesialpedagogikk må være en del av etter- og videreutdanningen.

Jeg har også lyst til å trekke fram, som jeg gjorde tidligere i dag, Dovre-modellen. Jeg synes det er viktig både for den regjeringa som sitter nå, og en eventuell ny regjering – om den blir blå, grønn, gul eller hva den nå blir – å legge merke til hva som har skjedd der når det gjelder å bruke flere lærere og at de både får bedre gjennomføring i videregående og mindre frafall. Ikke minst har de redusert behovet for spesialpedagogiske midler voldsomt, fra 11–12 pst. og ned til 4 pst. Det er en god besparelse også økonomisk sett.

Jeg må igjen legge en liten visitt til statsråden, som sa at vi som politikere ikke skal være opptatt av hvordan barn lærer: Vi skal ikke kunne det, vi, for det er det lærerne som skal. Det er jeg veldig, veldig uenig i. Det er veldig viktig at vi som politikere er klar over hvordan unger lærer. Det må vi være klar over hvis vi skal legge til rette for god spesialpedagogisk undervisning. Det er jo vi som skal lage lover og regler og legge til rette for at alle unger kan lære. Vi skal gi mål og måle, men vi må gjøre det med kjennskap til om vi lager system som hindrer den måloppnåelsen vi ønsker. Derfor er det viktig for oss som politikere, også for de neste som skal sitte i utdanningskomiteen, at en gjør seg kjent med hvordan elever lærer.

Til slutt har jeg lyst til å takke komiteen for et veldig godt samarbeid. Vi har hatt det veldig moro, sjøl om vi er dundrende uenige og krangler så busta fyker her i salen. Det er sikkert ingen som tror at vi har det ganske gøy utenfor salen. Jeg har også lyst til å takke statsråden, som har måttet forsvare regjeringas politikk i fire år – det er én ting – men som også har holdt ut med oss i opposisjonen i stormkastene her disse fire årene.

Iselin Nybø (V) []: I komiteens merknader viser vi til Barneombudets rapport «Uten mål og mening?». I den rapporten framgår det ganske tydelig at spesialundervisningen er for dårlig mange plasser. Det er for mye oppbevaring og aktivisering og for lite læring, og som statsråden selv var inne på i en replikkveksling tidligere i dag, er det mye som tyder på at det blir stilt for få forventninger til de elevene som får spesialundervisning. Det gjør at barn og unge ikke får utnyttet sitt potensial. De klarer ikke å strekke seg så langt som de hadde både kunnet og villet.

Når det gjelder spesialundervisningen som gis rundt omkring i det ganske land, er det sånn at mange som får spesialundervisning, ikke får det av kompetente lærere. Det er mye assistenter, det er ulik bakgrunn for dem som skal foreta den delen av undervisningen. Det mener vi rett og slett ikke er bra nok, for det er sånn med spesialundervisning at den virker, men her, som med all annen undervisning, har det noe å si hva slags lærer en har, og at den læreren har en bakgrunn som gjør at han eller hun er kompetent til å utføre de oppgavene vedkommende er satt til.

Det er et paradoks at vi bruker massevis av spesialkompetanse på å utrede, undersøke og finne ut hva som er problemet, hva som er feil, hva som er galt – alle de tingene. Der setter vi inn våre beste folk. Men når det kommer til faktisk å gi undervisningen, er det litt tilfeldig hvem elevene ender opp med, om det er en person som faktisk har kompetanse til å gi spesialundervisning. Sånn ønsker vi ikke å ha det. Vi ønsker at all undervisning skal gis av pedagoger og folk med den rette kompetansen, også spesialundervisningen, for vi vil at alle unger skal få strekke seg så langt som de kan, og at alle unger skal få utnyttet det potensialet de har.

Tidlig innsats har mange snakket om. Det er viktig. I mange tilfeller kan vi med tidlig innsats unngå omfattende spesialundervisning senere i løpet. Vi er enige om hvor vi vil, men det er av og til litt vanskelig å komme dit.

Jeg synes også det er bra at det er satt ned et utvalg, som professor Thomas Nordahl leder. Jeg tror det er helt nødvendig å se grundig på det. Jeg ser fram til at vi får rapporten, og at vi kan ta diskusjonen derfra.

Jeg forstår det sånn på Kristelig Folkeparti at de ønsker å stemme for forslag nr. 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg har i utgangspunktet tenkt at forslag nr. 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet, står litt opp mot forslag til vedtak IV, men hvis voteringen legges opp sånn at det går an å stemme for begge deler, er det ingen grunn til at ikke Venstre også skal kunne stemme for forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Helt til slutt vil jeg også benytte anledningen til å takke komiteen og statsråden for godt samarbeid. Det er som representanten Tingelstad Wøien sa: Vi har hatt det veldig kjekt i de fire årene som har gått. Vi har jo hatt den æren og det privilegiet å få sitte i utdanningskomiteen. Nå har jeg ikke sittet i noen andre komiteer, men jeg er ganske sikker på at det er den kjekkeste komiteen å sitte i. Jeg er også ganske sikker på at det er en av de viktigste komiteene å sitte i, for det som vi holder på med, er uendelig viktig for den enkelte det angår, men også for samfunnet. For som vi i Venstre sier: Alt begynner i skolen. Og vi har fått lov til å legge til rette for det de siste fire årene.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg vil takke Stortinget for å ha tatt godt imot det representantforslaget SV har fremmet.

Det er sånn at nyere forskning, Barneombudets fagrapport «Uten mål og mening?» og Statpeds rapport «Nærskoleprinsippet og inkludering av barn med særskilte opplæringsbehov i grunnskolen» bekrefter at norsk skole ikke evner å gi et likeverdig opplæringstilbud til alle elever, og at både omfang av og kvalitet på tilbudet varierer stort.

Hvis alle elever skal få den opplæringen de har behov for og krav på, må den spesialpedagogiske kompetansen økes i skolene og hos kommunene. Den ordinære opplæringen må styrkes, sånn at den blir langt mer tilpasset elevenes ulike behov, og det må vurderes hva slags spesialpedagogiske tiltak som kan støtte opp under et inkluderende læringsmiljø. Situasjonen nå synes å være den at manglende spesialundervisning ikke blir kompensert med ekstra tiltak i den ordinære opplæringen.

Det må være vurderingen av hva slags tiltak som best kan støtte opp under elevens læring, som må være førende for hva slags tiltak som velges, og ikke et kvantitativt mål om redusert spesialundervisning. Like fullt må det være et mål at den ordinære undervisningen kan tilrettelegges sånn at elever som i dag ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen, kan få den opplæringen de har behov for, innenfor rammen av fellesskapet.

Da er vi igjen tilbake til spørsmålet om økt lærertetthet, som vi mener, i kombinasjon med spesialpedagogisk kompetanse, kan styrke skolenes mulighet til å ivareta et inkluderende læringsmiljø. Det kan også motvirke en uheldig praksis der jakten på diagnoser, endeløse utredninger og andelen enkeltvedtak om spesialundervisning avgjør hva slags ressurser skolen får tilgang til.

Vi har sett at kunnskapsministeren gjentatte ganger tyr til forskningsresultater når han skal bevise at lærertetthet ikke har betydning for elevers læring. Da kan det være et poeng å påpeke at forskningen er ganske samstemt i at økt lærertetthet har betydning for elever med særskilte behov. Tilskuddsordningen for økt lærertetthet på ungdomstrinnet viste dessuten at grunnskolepoengene økte og spesialundervisningen ble redusert på de skolene som var omfattet av ordningen. Det understreker også at det var en feil beslutning å avvikle ordningen.

Spesialpedagogisk kompetanse i skolen er viktig for å kunne gi tilpasset opplæring til alle elever, ikke bare elever med ulike former for funksjonsnedsettelser eller spesifikke lærevansker. Den typen kompetanse kan også bidra til å avdekke elevers læringsutfordringer på et tidligst mulig stadium og er derfor viktig for det vi har snakket om tidligere i kveld, tidlig innsats.

Under den rød-grønne regjeringen i 2011 ble stortingsmeldingen om læring og fellesskap fremmet. Det var den første store, helhetlige meldingen om det spesialpedagogiske opplæringstilbudet i barnehage og skole på 20 år og resulterte i en omfattende omorganisering av det statlige spesialpedagogiske støtteapparatet. Det har vært et viktig bidrag til å styrke tilbudet til de elevene som trenger Statpeds tjenester.

Oppfølgingen av utvalgets øvrige anbefalinger har kommet gradvis, men det gjenstår fortsatt en del utfordringer. Ekspertutvalgets rapport, i tillegg til nyere forskning, gir et veldig godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre noe med dette. Derfor mener SV at flere tiltak kan settes i verk raskt, flere tiltak trenger ikke å vente på at regjeringen skal utrede behovet videre, eller utsettes til oppfølgingen etter at Nordahl-utvalget har ferdigstilt arbeidet sitt. Derfor er det veldig gledelig at det i innstillingen ligger an til flertall for viktige forslag fra vårt representantforslag.

Så vil jeg vise til innlegget til representanten Asheim. Det er riktig at forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om en plan opprinnelig ble fremmet som et alternativt forslag til vårt forslag. Jeg kan likevel ikke se, sånn som det nå er formulert, at det egentlig er noen motsetning. Jeg tror de to forslagene like gjerne kan utfylle hverandre. En plan er bra. Derfor vil jeg varsle at SV vil stemme for det forslaget.

Vi må bevare og styrke en inkluderende fellesskole. Da må skolene ha tilgang på spesialpedagogisk kompetanse. De må få økte ressurser for å kunne følge opp alle elever og tilpasse de behovene de har. Det er et fint punktum for mitt innlegg i komiteens siste debatt.

Da vil jeg også benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet – og også statsråden, selv om jeg vil vente litt med å takke ham av, for vi har noen friske dueller igjen, tror jeg, i valgkampen.

Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Audun Lysbakken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: I Norge har vi hatt en tydelig inkluderingspolitikk i mange tiår, og i en inkluderende skole trenger man mange kompetanser, i fag, didaktikk, allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Vi trenger rett og slett lærere og skoler med gode verktøykasser. Derfor er det også et skrikende og stort paradoks at deler av spesialundervisningen ikke fungerer inkluderende, men segregerende. Jeg skal si litt om hvilke tiltak som er i gang. Det har vært viktig for oss å synliggjøre pedagogikkens plass i lærerutdanningen. Jeg er ikke enig i at den blir svekket. I tillegg er det sånn at de nye lærerstudentene vil ha mulighet til å skrive masteroppgave i både pedagogikk og spesialpedagogikk, og man kan også ta spesialpedagogikk i kombinasjon med undervisningsfag.

I dag får 37 pst. av grunnskoleelevene som har spesialundervisning, hjelpen i klassefellesskapet. Det er ikke mulig å sette et prosentmål på det, men allikevel er det mulig å si at dette høyst sannsynlig burde omfatte flere. Da er det viktig med lærere med spesialpedagogisk fordypning som kan brukes enda mer, ikke bare som klasselærere, men også som en slags veileder på skolen. Derfor foreslo vi i stortingsmeldingen som akkurat er debattert, et krav om at alle barneskoler skal ha ressurser med faglig fordypning i spesialpedagogikk. Vi skal også utarbeide et videreutdanningsløp for lærere innenfor spesialpedagogikk.

Som jeg sa tidligere, er det sånn at Barneombudets rapport, fylkesmennenes tilsyn og flere andre rapporter bekrefter at det fortsatt er store utfordringer med kvalitet, innhold og oppfølging i så vel PP-tjenestens sakkyndige vurderinger som i skolens enkeltvedtak, og det er alvorlig. Det er riktig at forrige regjering la frem en ganske omfattende stortingsmelding, det var også et utvalgsarbeid om spesialundervisningen. Tiltakene der er nå i stor grad fulgt opp, også under denne regjeringen, og det vi dessverre kan konstatere, er at selv om det var gode tiltak, så har de ikke tatt oss dit vi ville, og da er det med andre ord på tide å gjøre mer. Det kom veiledende kvalitetskriterier for PP-tjenesten i 2016, og der pekes det bl.a. på at PP-tjenesten i barnehagen og skolen må ha avklart hva god sakkyndig vurdering er, at de skal vite hva som fremmer gode, tryggende og inkluderende barnehage- og skolemiljøer. Utdanningsdirektoratet følger nå opp hvordan det arbeides med forståelsen av disse kriteriene.

Det er i stor grad, tror jeg, praksis som må forbedres, men det kan også være ting på regelverkssiden. To praksisnære initiativ: Det første er ekspertgruppen, under ledelse av Thomas Nordahl. De skal helt konkret se på hva som må til for å lykkes bedre med å gi alle barn det pedagogiske tilbudet og den opplæringen de har krav på i en inkluderende skole, og de skal også drøfte eventuelle regelverksutfordringer. Det andre er at Statped har et modellutviklingsprosjekt – det er mer spennende enn det høres ut som – hvor de sammen med Fylkesmannen og lokalt nivå skal se på nettopp hvordan inkluderingsarbeidet kan bli bedre gjennom at man samarbeider mer.

Jeg har også tenkt å se på tiltak før ekspertutvalget kommer. Jeg har spurt Barneombudet om hvilke tiltak de mener kan gjennomføres på kort sikt. PP-tjenesten og tiltak der kan være et eksempel på det. Så er det viktig hvordan Statped fungerer, og vi får en ekstern evaluering av Statpeds omstilling i sommer, den kommer rundt juli. Det er viktig, for da må vi også vurdere endringer av Statpeds profil og arbeidsmåter. Til sammen kommer alle disse tingene, når vi også legger tidlig innsats på toppen, til å kunne gi oss en sjanse til å forbedre spesialpedagogikken.

Stortinget vedtar nå sannsynligvis to tiltak. Jeg er enig i at de ikke nødvendigvis er motstridende, men det er jo da den forståelsen av at begge disse tiltakene vil innebære at regjeringen er nødt til å finne ut hvor mye det koster, hva det vil innebære, hva kravene er og hva kriteriene er – bare så man er innforstått med det – og så komme tilbake til Stortinget med en plan.

Helt til slutt vil jeg si at jeg har likt å være statsråd for utdanningsområdet i fire år, og jeg har satt stor pris på samarbeidet med komiteen. Det er sånn at komiteen gjør veldig mye gøy som jeg aldri får være med på, de har det kjempemorsomt mens jeg sitter på kontoret mitt med politisk rådgiver og et par andre. Men jeg har satt stor pris på det, vi har hatt mange veldig gode diskusjoner, og jeg setter pris på det. Noen ganger blir det høy temperatur, noen ganger kanskje litt for høy temperatur, men det lever vi også godt med. Så bare helt konkret: Det er tre personer, tre damer, faktisk, som vi helt sikkert ikke får se her til høsten – det er usikkert for mange av oss andre også – det er Marianne, representanten Aasen som hun vel heter her, som jeg setter pris på som en veldig redelig og god motstander, representanten Tingelstad Wøien, som også har stort engasjement, og som jeg setter stor pris på å diskutere med, og representanten Vinje, som jeg også diskuterer med, men da bak lukkede dører, og som jeg også setter stor pris på. Så en ekstra takk til dem.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 28.