Stortinget - Møte tirsdag den 27. februar 2018

Dato: 27.02.2018

Dokumenter: (Innst. 125 S (2017–2018), jf. Dokument 8:67 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [17:25:58]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad og Nicholas Wilkinson om å ta nye initiativ for å sikre at barn ikke skal måtte bo på sykehjem i strid med barnets beste og foreldrenes ønske (Innst. 125 S (2017–2018), jf. Dokument 8:67 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tore Hagebakken (A) [] (ordfører for saken): Her i Stortinget behandler vi saker som gjelder alle i samfunnet, mange av oss og noen ganger noen få. Dette representantforslaget fra Olaug V. Bollestad og Nicholas Wilkinson er så avgjort i den siste kategorien, men like fullt en prinsipiell og viktig sak for dem det gjelder.

Heldigvis er det svært få barn her i landet som blir bosatt på sykehjem i strid med barnets beste og foreldrenes ønske. Men det skjer, og det vil en samlet helse- og omsorgskomité ha slutt på. De få det gjelder, trenger nasjonal politikk om hvordan dette skal være, eller rettere sagt ikke skal være, uansett hvilken kommune man vokser opp i her i landet. Så skal det sies at Kommune-Norge i sin alminnelighet strekker seg langt for å unngå plassering av barn i sykehjem.

Det blir feil fokus å definere det vi nå gjør, som en inngripen i den kommunale friheten, der staten blander seg inn og beskriver en bestemt måte kommunene skal utføre sin oppgave på. Men det var overraskende nok sporet som statsråd Bent Høie valgte å legge seg på i sitt brev til komiteen vedrørende dette representantforslaget. Så håper jeg den nye statsråden med dette som ansvarsområde vil følge opp vedtaket på en entusiastisk måte.

Jeg mener generelt at unger og unge ikke hører hjemme på sykehjem, og denne saken handler endog om å hindre at barn kommer på sykehjem i strid med barnets beste og foreldrenes ønske. Dette er så sjølsagt at også regjeringspartiene i komiteen ser bort fra at helseministeren fraråder å gjøre vedtaket vi i dag samles om. Hele komiteen står bak tilrådingen om at Stortinget slutter seg til de tre vedtakspunktene:

Regjeringa skal fremme nødvendige lov- eller forskriftsendringer som setter dette på plass, og det skal umiddelbart bli gjort klart for kommunene at barn på sykehjem mot familiens ønske og barnets beste er i strid med Stortingets intensjon, og må opphøre. Vi er også enige om at regjeringa må komme til Stortinget med en sak med orientering om bruk av institusjonsplasser på denne måten.

Komiteen mener det er klart at sykehjem ikke oppfyller vilkårene i veilederen som kom i 2009, i forbindelse med det landsomfattende tilsynet som ble gjennomført med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger. Her heter det bl.a. at de som bor sammen, i størst mulig grad må passe sammen med hensyn til alder, interesser og behov. Igjen: Dette er en ganske så opplagt sak.

Kommunenes økonomi kan påvirke også her når det gjelder mulighetene for å få til gode tilbud. At regjeringspartiene nå deler vår bekymring for økt innslagspunkt i tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmennesker, lover godt for 2019-budsjettet. Og jeg vil legge til: Regjeringa må gjerne i revidert nasjonalbudsjett i år komme med et bedre opplegg. Det ville mange sette veldig stor pris på, og det er et stort behov.

Komiteen er enig om at kommunenes egenandel er for høy, og vi frykter for at det vil være til hinder for å styrke tilbudet til barna vi her snakker om. En samlet komité mener også at det er behov for å gjennomgå ordningen for investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, for å sikre at det gir incentiver til å velge gode boligløsninger for barn.

Jeg er veldig glad for enigheten som er oppnådd til beste for barna og familiene dette gjelder – i dag og for framtiden. Og godlynt som jeg er rundt dette, vil jeg også konkludere med at i denne saken har komiteen vist seg fra sin beste side.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Barn skal ikke tvinges til å bo på sykehjem mot foreldrenes ønske og barnas beste.

I Nordland bor det en gutt på fire som er sterkt pleietrengende. Meningen var at hele familien skulle bo sammen i det nye huset, men fire år etter at gutten var født, hadde han ennå ikke fått lov til å flytte hjem. Hver kveld måtte han i stedet sendes ned til sykehjemmet for å sove der. Det var ikke medisinske grunner til at han ikke kunne bo hjemme, og det var ikke foreldrenes ønske. Det var ikke til beste for gutten.

Syke barn, som denne gutten, skal få være hjemme med mamma og pappa. Familien skal ikke tvinges til å sende barna hjemmefra.

Jeg er stolt og glad for at forslaget fra SV og Kristelig Folkeparti får flertall i dag. Dette skal ta slutt. Barn skal få bo hjemme. Kommuner skal ikke kunne spare penger ved å tvinge barn på sykehjem.

Som vedlegg til saken ligger brevet fra tidligere omsorgsminister Bent Høie, der han fraråder Stortinget å vedta forslaget fra SV og Kristelig Folkeparti, et forslag som sikrer barna. Han argumenter i stedet for at kommunene må få velge selv om de vil tvinge barn på sykehjem mot barnas beste og foreldrenes ønske.

Hvis dette er Høyre-statsrådens versjon av pasientenes helsevesen, skal pasientene i Norge være glade for at en samlet helsekomité, også høyresiden, setter statsråd Høie ettertrykkelig på plass. Dette er et godt eksempel på at Stortinget sammen kan ta ansvar for barnas beste.

Kommuner skal ikke få spare penger på å gi dårligere tilbud til barna. Stortinget gjør et viktig vedtak til beste for syke barn og familiene deres i hele Norge.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Da representanten Olaug Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti fremmet dette forslaget sammen med SV, var det som en reaksjon på at noen kommuner faktisk plasserer barn i sykehjem, i strid med barnets og foreldrenes ønske. Unger skal ikke bo på sykehjem. Det er ikke en boform som er egnet for barn. Dette har det vært bred politisk enighet om i mange år. Likevel er det altså slik at enkelte kommuner plasserer barn i sykehjem, i strid med barnets rettigheter, i strid med barnets beste og i strid med foreldrenes ønske.

Barn har rett til familieliv og trygghet. Barn har rett til å få leve sammen med sine foreldre. Ved å plassere barn i institusjoner som sykehjem, i strid med foreldrenes ønske, tar man fra unge med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser det de har krav på, nemlig å bli behandlet med verdighet og selvstendighet.

Vi fremmet forslaget fordi vi mente det var på tide at et samlet politisk Norge setter foten ettertrykkelig ned for denne typen praksis. Nå har alle partiene samlet seg om å be regjeringen fremme de nødvendige forslag til lov- og/eller forskriftsendring for å sikre at kommuner ikke kan bosette barn i sykehjem i strid med familiens ønsker og barnets beste. Det er bra, og vi ser fram til at regjeringen skal følge dette opp.

I tillegg ber Stortinget regjeringen komme tilbake med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familiens ønsker, fordi det er viktig at Stortinget kan få vite hva som er statusen. Stortinget ber også regjeringen umiddelbart klargjøre for kommunene at praksisen med barn som bosettes på sykehjem mot familiens ønske og barnets beste, skal opphøre og er i strid med Stortingets intensjon. Regjeringen må sikre at Stortingets føringer faktisk følges opp.

De vedtakene som fattes i dag, er svært viktige for de barna og familiene som opplever dette som en uverdig behandling. Stortinget sender med dette tydelige signaler som nå må følges opp i praksis.

En av kommunene som er omtalt i forslaget, er Klepp. Nå har Klepp vedtatt at det skal bygges en egen barnebolig, og det er veldig bra. Målet er at ingen barn plasseres i institusjoner som sykehjem i strid med eget eller foreldrenes ønske.

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i saken. For vi er jo enige om innholdet her.

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne bør ha et mest mulig selvstendig liv, selv om de er sterkt hjelpetrengende. Jeg er helt enig med forslagsstillerne om at barn og unge ikke bør bo på sykehjem, og at et sykehjem ikke er et egnet sted for barn. Og jeg kan ikke få gjentatt ofte nok hvor viktig det er at tjenestetilbudet til barn utarbeides i samarbeid med barnet og ikke minst med barnets familie.

Hvert barn og hver familie som kommer i kontakt med det offentlige, skal bli møtt på en helhetlig måte, og de skal få den hjelpen som de trenger. Systemet skal tilpasses brukeren og ikke omvendt. Det er også en av grunnene til at denne regjeringen nylig har sørget for at barnets medvirkningsrett er ytterligere presisert i pasient- og brukerrettighetsloven.

Kommunene håndterer selv mange av utfordringene som følger med barn som har omfattende bruk for helsehjelp. Det er der barna har sin hverdag sammen med sine familier. Jeg har stor tro på hva kommunene kan få til dersom de går inn for å finne gode løsninger som ivaretar barnets behov for helsehjelp, samtidig som de er oppmerksomme på barnets behov for nærhet og ikke minst den omsorgen de trenger fra familien. Det handler om å sette barnets behov i sentrum. Det hører heldigvis til unntakene at barn mottar hele eller deler av sitt tjenestetilbud i sykehjem, og det er viktig – og det er riktig – at kommunene skal strekke seg langt for å unngå at dette skjer.

Selv om det langt på vei følger av gjeldende rett at barn som hovedregel ikke skal bo på sykehjem, ser jeg at det kan argumenteres for at dette bør komme enda tydeligere fram av lovgivningen. Det er imidlertid viktig at et eventuelt forbud ikke er til hinder for at man kan anvende den kompetansen og de muligheter kommunen har tilgjengelig i sitt tjenesteapparat i de tilfellene der det er barns beste, i tråd med forsvarlighetskravet. Barnets ve og vel må være i førersetet når vi ser på muligheter for eventuelle regelendringer.

Antall unge i institusjon varierer noe fra år til år, men har vist en svak nedadgående tendens de siste årene. Helsedirektoratet har i flere år fått i oppdrag å sørge for at fylkesmennene har oversikt over og følger opp kommuner som har unge personer bosatt i sykehjem. Kommunen skal melde fra til fylkesmannen om antall unge beboere mellom 18 og 49 år. De skal informere om innflyttingstidspunkt, om vedkommendes ønske om annen boform eller om kommunen har planer om å flytte vedkommende til annen bolig. Fylkesmannen skal også veilede kommunene for å finne fram til en tilfredsstillende løsning.

Når en ung person får tilbud om bolig utenfor institusjon, kan kommunen få redusert merkostnadene sine gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

Flertallet i komiteen ber videre regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen orientering om bruk av institusjonsplass i strid med barnets beste og familiens ønsker. Jeg vil vurdere om fylkesmennenes rapporteringsoppdrag bør utvides til også å gjelde for barn under 18 år. I så fall vil fylkesmennene få i oppdrag å følge opp og ikke minst å veilede kommunene også når det gjelder barn som bor i sykehjem, slik at kommunene kan tilby familiene gode løsninger. Jeg vil også be om at fylkesmennene gjør det klart overfor kommunene at en praksis hvor barn bor på sykehjem som en permanent ordning, opphører.

Til slutt til representanten Hagebakken: Jeg skal følge entusiastisk opp, i tråd med det som representanten ønsker seg.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) []: Statsrådens innlegg lover godt. Når vi så tydelig står sammen her, er det nokså logisk at en følger opp effektivt.

Jeg tok ordet fordi statsråden nevnte toppfinansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere. Det er verdt å merke seg at en enstemmig komité uttrykker bekymring over innretningen på ordningen slik den er nå, hvor kommunenes egenandel stadig vekk har økt. Vi uttrykker faktisk frykt for at dette også kan gå ut over tjenestetilbudet som vi i dag er opptatt av at skal bli bedre, for å få våre barn ut av sykehjem.

Når vil statsråden kunne følge opp den samlede beskjeden, om ikke i vedtaks form, så i merknads så tydelige form, fra helse- og omsorgskomiteen og i kveld altså fra Stortinget?

Statsråd Åse Michaelsen []: Dette er jo en viktig sak, og jeg er spesielt opptatt av barn og unges rettigheter i samfunnet generelt. Jeg har vært nokså tydelig i talen min. Det var en av grunnene til at jeg bestemte meg for å holde innlegget slik jeg hadde planlagt det, for nettopp å synliggjøre at dette er tatt opp, og at dette er en sak som jeg – når den nå kommer tilbake til meg – skal gjøre et godt og grundig arbeid med, og komme tilbake med så raskt jeg bare kan.

Tore Hagebakken (A) []: Da vil jeg takke statsråden for optimistiske svar.

Statsråd Åse Michaelsen []: Veldig hyggelig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Sveinung Stensland (H) []: Selv om vi er ferdig med å diskutere taxfree for i dag, kan det være på sin plass å minne om litt edruelighet. Representanten Wilkinson gjorde et stort nummer ut av at helse- og omsorgsministeren hadde frarådet å vedta dette forslaget, og når en statsråd skal komme til Stortinget og ta stilling til et Dokument 8-forslag, kan han enten tilråde det eller fraråde det. Det er ganske vanlig at det er fraråding.

Det blir også fremholdt at vi nå tar et kraftig oppgjør med helseministerens svar. Det reagerer jeg ganske kraftig på. I svarbrevet jeg har her, står det begrunnet ganske nøye hvorfor en har kommet fram til å fraråde. Og når vi har gått med på forslaget – og jeg stiller meg bak det saksordføreren her har sagt om forslaget – er det fordi det kan være nyttig å se på det. Men det som står i forslagsteksten i representantforslaget, er det faktisk ikke flertall for. Det er en annen formulering vi i dag vedtar. Det har vært gjort et godt arbeid i komiteen, og det kunne ha vært en god debatt hvis vi hadde holdt oss litt mer på bakken.

Det som står i svarbrevet, er bl.a. at statsråden har inntrykk av at kommunene strekker seg langt. Dette blir rapportert, fylkesmennene har et ekstra ansvar for å følge opp, og i tillegg er det kommunene som kjenner brukeren og de eventuelle pårørende best. Det er det som er bakgrunnen for dette.

Så tror jeg heller vi skal glede oss over at vi nok en gang har flertallsfest, og flertallet i Stortinget fatter et godt vedtak i dag. Det er jeg glad for, og jeg vil takke forslagsstillerne for et godt Dokument 8-forslag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.