Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får
en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Helge André Njåstad (FrP) [15:22:37 ] (ordførar for saka):
Eg registrerer at utdanningskomiteen slit med blodsukkeret. Finanskomiteen
slit med tida, for me har mange store saker, både revidert nasjonalbudsjett
og ei rekkje andre saker. Likevel vil eg takka komiteen for godt
samarbeid om denne og andre saker i ein hektisk innspurt.
I samband med denne proposisjonen
gjer me ein overordna gjennomgang av det norske verdi- og børsregelverket,
samlar reglane i verdipapirhandelloven og opphevar børsloven. Med
MiFID II og MiFIR får me nye reglar om handel i finansielle instrument.
Med dette utvidar og vidarefører me dei omsyna som låg til grunn
i MiFID.
Med MiFID II kom det regulering
av datarapportering i form av krav om løyve for leverandørane av
denne typen tenester. Sidan investor er avhengig av å ha tilgang
til handelsinformasjon for å ha tillit til både marknaden og prisinga,
er dette positivt. Det blir fastsett strengare reglar om vederlag
frå andre enn kunden, om kva slags informasjon alle investorar og
småspararar har krav på, og ikkje minst om løn og kunnskap hos tilsette. For
meg er det særleg viktig at norske investorar får god nok informasjon,
og at rådgjevarane deira har eit kunnskapsnivå som er høgt.
Me har sett mange eksempel på investeringsrådgjeving
som har bore gale i veg. Eit eksempel er den såkalla Røeggen-saka,
som sjokkerte mange. Ein småsparar frå Averøy på Nordmøre fekk dårlege
investeringsråd og vann seinare mot DNB i Høgsterett. Heldigvis
har det vore ei enorm utvikling når det gjeld både regelverket og bransjen
si bevisstheit etter dette, men det er like fullt viktig å fortsetja
jobben med eit regelverk som støttar forbrukarane. Med MiFID II
skal beskyttelsen av investor styrkjast, bl.a. ved innføring av
nye krav til produkthandteringa og produktkunnskapen i føretaka,
og ein skal òg styrkja prosessen med eignaheitsvurdering av kundane.
Eg synest det er veldig positivt
– og òg eit sterkt signal som no blir sendt – at formålsføresegna
i verdipapirhandelloven blir endra, slik at det klart og tydeleg
går fram at investorbeskyttelse er eit formål med loven.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:24:58 ] : Vi sliter vel litt med
sukker i finanskomiteen også, men det får vi komme tilbake til.
I denne saken er det utrolig viktig
også å slå fast noen prinsipper når det gjelder hvordan Stortinget
skal behandle saker som er tatt opp fra regjeringens side. I Grunnloven
§ 49 står det:
«Folket utøver den lovgjevande makta
gjennom Stortinget.»
Maktfordelingsprinsippet er et helt
grunnleggende prinsipp ikke bare i Grunnloven, men i det norske
demokratiet. Nå har vi en situasjon her der regjeringen altså har
implementert innholdet i MiFID-direktivet og MiFID-forordningen
i norsk rett uten å involvere Stortinget, og så legger en fram en
omfattende sak med forslag om lovendringer, men der det materielle
innholdet allerede er gjennomført. Det er særdeles problematisk. Derfor
legger vi fram forslag om å be om en uavhengig juridisk vurdering
av om implementeringen av MiFID II og MiFIR før behandling i Stortinget
er i strid med intensjonen i Grunnloven § 49.
Hasteinnføringen av dette regelverket
er ikke bare problematisk med hensyn til Grunnloven, det kom også svært
overraskende på næringslivet. Så sent som 29. august i fjor var
DNBs vurdering at regelverket antagelig ikke kom til å bli implementert
i juli i år, kanskje ikke før i 2019. Så, den 9. november i fjor,
kom Finanstilsynet med en forskrift for en såkalt minimumsløsning. Noen
få uker etterpå, den 4. desember, ble den samme forskriften opphevet.
Istedenfor kom en med en ny forskrift, uten at det hadde vært noen
ordinær høring, og der forskriften skulle gjennomføres få uker senere.
Dette er en særdeles problematisk måte å håndtere berørt næringsliv
på, men det er også et stort problem for det norske demokratiet.
Senterpartiet ser ikke noen grunn
til hvorfor tredjestatsforetak skal få lempeligere vilkår enn det
de er forpliktet til gjennom det nye direktivet, og vi fremmer derfor
forslag i tråd med det. Dernest mener vi at en skal bruke handlingsrommet
vi har etter direktivet, til å kunne stille strengere krav ut fra
forbrukerinteresser, og vi bør bruke dette til å forby såkalte returprovisjoner,
som bl.a. Forbrukerrådet har vært særdeles opptatt av.
Jeg vil med dette ta opp de forslag
som Senterpartiet er med på i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.
Åsunn Lyngedal (A) [15:28:03 ] : Arbeiderpartiet slutter seg
til de foreslåtte endringer i lov om verdipapirhandel, lov om finansforetak
og finanskonsern, og at en opphever lov om regulerte markeder, børsloven.
Arbeiderpartiet er tilfreds med at det kommer på plass et regelverk
som gir økt transparens og investorbeskyttelse ved verdipapirhandel.
For Arbeiderpartiet er det viktig at Stortinget nå vedtar en forskriftshjemmel,
sånn at regjeringen kan forby returprovisjon, hvis det skulle vise seg
nødvendig. Vi ønsker foreløpig ikke å innføre et forbud mot returprovisjon,
men legger vekt på at en forskriftshjemmel etter Arbeiderpartiets
medlemmers syn vil pålegge regjeringen og departementet et ansvar
for å følge med i markedet og bruke hjemmelen til å gripe inn, hvis
vi ser tendenser til uheldig bruk av returprovisjon.
Statsråd Siv Jensen [15:29:15 ] : I lovproposisjonen foreslår
regjeringen endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven.
Formålet er en overordnet gjennomgang av det norske verdipapir-
og børsregelverket.
I 2014 ble det vedtatt nytt verdipapirmarkedsregelverk
i EU i form av et verdipapirmarkedsdirektiv, omtalt som MiFID II,
og en verdipapirmarkedsforordning, omtalt som MiFIR. Direktivet
og forordningen fikk anvendelse i EU fra januar 2018, men er foreløpig
ikke innlemmet i EØS-avtalen. En samtykkeproposisjon vil bli fremlagt
for Stortinget senere.
MiFID II bygger videre på MiFID I
fra 2004. Et sentralt formål med MiFID II er økt transparens i handelen
av finansielle instrumenter, for å gi et bedre og mer effektivt marked
og unngå at risiko bygger seg opp i det skjulte. Handel som før
foregikk utenfor handelsplassene, skal nå sluses inn i transparente
handelsplasser med informasjon om ordrer og transaksjoner.
Et annet sentralt formål er å styrke
investorvernet. Blant annet pålegges verdipapirforetakene økte krav
til informasjon til kundene og prosess for godkjenning av produkter
før de selges. Det innføres også økte krav til egnethetsvurderingen,
og adgangen til å motta returprovisjon innsnevres.
Et totalforbud mot returprovisjon,
som foreslått av komiteens mindretall, vil kunne ha uforholdsmessig
negativ virkning på distribusjon av verdipapirfond og andre egnede
spareprodukter til ikke-profesjonelle investorer. Videre vil det
kunne styrke den konkurransemessige posisjonen til de store bankkonsernene
på bekostning av andre aktører uten egen forvaltning og distribusjon.
Det er foreslått en forskriftshjemmel som kan benyttes dersom det
oppstår behov for ytterligere innstramming for særskilte produkter
eller markeder.
Regler som samsvarer med endringer
etter MiFID II eller MiFIR, ble i desember 2017 fastsatt i forskrift
av Finanstilsynet med hjemmel i gjeldende verdipapirhandellov og
børslov. Dette var sentralt for en homogen rettsanvendelse i EØS
og fortsatt tilgang til det indre markedet for norske verdipapirforetak,
og derigjennom et velfungerende norsk verdipapir- og kapitalmarked
og effektiv kapitaltilgang for norsk næringsliv.
Selv om det allerede er på plass
regler i nasjonal rett som samsvarer med MiFID II og MiFIR, er det
behov for en overordnet gjennomgang av regelverket med formål å
forbedre strukturen og gjøre de nye reglene lettere tilgjengelig.
Det er også behov for å ta stilling til nasjonale valg etter MiFID II.
Det foreslås å oppheve børsloven,
slik at alle bestemmelsene om handelsplasser samles i verdipapirhandelloven.
Med gjennomføringen av regler som
samsvarer med MiFID II og MiFIR og øvrige endringer som foreslått
i denne proposisjonen, vil vi ha et oppdatert, tidsriktig verdipapirmarkedsregelverk
som utbedrer svakheter avdekket under finanskrisen, med økt vern
for investorene og bedret transparens på markedsplassene, og en lov-
og forskriftsstruktur som er tilpasset det kommende EØS-regelverket.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:32:20 ] : Til innføring av det nye
regelverket, som kom særdeles overraskende på bransjen: Den 5. desember
i fjor, i etterkant av innføringen av den nye forskriften, skriver
PricewaterhouseCoopers:
«Finanstilsynet har de siste månedene
kommunisert muntlig til bransjen ved en rekke anledninger at MiFID II
ikke vil innføres fra årsskiftet, og dagens pressemelding kom som
en stor overraskelse.»
De skriver videre:
«Den rettslige situasjonen fra nyttår
blir ganske uvanlig. Dagens verdipapirhandellov med tilhørende forskrift
vil bli stående, og det samme gjelder børsloven. Samtidig gjelder
to nye forskrifter (…). Det kan ikke utelukkes at det vil være motstrid
mellom bestemmelser i dagens regelverk og nye forskrifter.»
Et av problemene som de bl.a. viser
til, er hvordan en skal tilpasse seg i løpet av så kort tid, og
at det f.eks. kan føre til at norske foretak ikke vil kunne erklære
seg som «compliant» med gjeldende nasjonalt regelverk overfor internasjonale
samarbeidspartnere. Ser finansministeren problemer med denne innføringen?
Statsråd Siv Jensen [15:33:28 ] : Jeg kan forsikre representanten
Gjelsvik om at jeg har vært svært opptatt av å ivareta nettopp norsk
næringslivs interesse i håndteringen av denne saken. Det har vært
en krevende prosess også på EU-siden i tilknytning til dette. Det
har vært viktig for meg å legge et best mulig grunnlag gjennom håndteringen
av denne saken, slik at vi har en best mulig tilknytning til dette
markedet, som er så viktig for våre egne finansinstitusjoner.
Jeg mener at vi på en god måte har
ivaretatt dette. Jeg mener det er ingen grunn til de bekymringene
som representanten Gjelsvik gir uttrykk for.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:34:05 ] : Her refererer jeg altså
hvordan aktørene i markedet selv beskriver hvor overraskende beslutningen
kom. Først ble det en ny forskrift fra Finanstilsynet, som kom i
november i fjor, på en minimumsløsning. Så kom det en ny forskrift
til erstatning for den i desember, på kort varsel uten forutgående
ordinær høring, og totalt overraskende på dem som skulle leve med
dette regelverket. Ser ikke finansministeren i ettertid at en kunne
ha håndtert denne prosessen på en bedre måte?
Statsråd Siv Jensen [15:34:37 ] : Nei, det mener jeg vi ikke
kunne gjort. Jeg mener vi har håndtert den så godt vi har kunnet
med de forutsetningene vi har hatt i sakens anledning. Jeg kan forsikre
om at vi har løpende og tett kontakt med aktørene i markedet på
disse sakene, fordi de er viktige.
Det har vært, som jeg sa, betydelig
usikkerhet knyttet til gjennomføringen av mange av disse spørsmålene
fra EUs side, og det har vært viktig for oss med tilknytning til det
indre marked å sikre at vi følger dette så godt som mulig fra norsk
side, sånn at vi ikke skaper usikkerhet om markedsadgangen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:35:13 ] : Det å skape forutsigbarhet
handler også om å gi de aktørene som skal bli berørt av regelverket,
tilstrekkelig med tid både i forhold til informasjon om når en ser
for seg at dette nye regelverket skal innføres, og hva som vil være
innholdet i regelverket.
Men til det andre temaet som jeg
tok opp i mitt spørsmål, nemlig forholdet til Stortinget. Her har
en altså gjennom forskrift gjennomført endringer, og så kommer en
i etterkant med en proposisjon som både har endringer i verdipapirhandelloven
og fjerner børsloven. En tar det i en rekkefølge der de materielle
endringene først gjennomføres, og så kommer en til Stortinget med saken.
Ville det ikke vært fornuftig, spesielt sett i lys av Grunnlovens
bestemmelser, å gjøre det i motsatt rekkefølge?
Statsråd Siv Jensen [15:35:59 ] : Først til den første kommentaren.
Jeg mener at det som er viktig når det gjelder forutsigbarhet, er
å sørge for markedsadgang. Hadde ikke regjeringen håndtert denne
saken, kunne altså markedsaktørene mistet markedsadgang, og det ville
vært betydelig mer dramatisk.
Så til spørsmålet om forholdet
til Grunnloven. Jeg mener at mindretallet lager et problem som ikke
er her. MiFID II bygger videre på MiFID I, som er gjennomført ved
lov. Det er endringene fra MiFID I til MiFID II og MiFIR som ble
gjennomført ved forskrift fra Finanstilsynet i desember 2017. Forskriftene
ble vedtatt med hjemmel i lov.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 7.