Stortinget - Møte fredag den 1. juni 2018

Dato: 01.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 325 S (2017–2018), jf. Dokument 8:77 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 2 [09:38:00]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Willfred Nordlund og Ole André Myhrvold om bruk av elmotor på vann under to kvadratkilometer (Innst. 325 S (2017–2018), jf. Dokument 8:77 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Storehaug (KrF) [] (ordførar for saka): Lat meg begynne med å takke komiteen for eit langt og godt samarbeid i denne saka.

Det er slik at når folk opplever at det ikkje er korrespondanse mellom sunt folkevett og dei lovene og forskriftene vi lagar, kjem det ofte protestar til oss som er folkevalde, og vi blir oppfordra til å gjere noko med det. Det opplever eg òg er litt av bakgrunnen for at Senterpartiet har fremja dette forslaget.

Som saksordførar har eg hatt eit mål om å løyse det på ein best mogleg måte, utan å svekkje omsynet til naturen, og eg er glad for at eit ganske breitt fleirtal i komiteen har samla seg om det. Det generelle forbodet mot motorferdsel i utmark har brei støtte politisk. Det er eg glad for. Vi har behandla denne saka ut ifrå det og spørsmålet om praktiseringa av unntak kanskje kan vere for streng med tanke på at etter at denne lova blei vedteken, er stillegåande og mindre forureinande eller ikkje-forureinande elektriske motorar komne på marknaden.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag frå Klima- og miljødepartementet å leggje fram ei fagleg vurdering av om motorferdselsregelverket bør opne opp for bruk av elektriske motorar på vatn mindre enn 2 km2, og eventuelt korleis ei slik endring burde utformast. Behandlinga av saka i komiteen har blitt utsett fleire gongar, fordi vi ville ha dette som eit vedtaksgrunnlag når denne saka i dag går i stortingssalen.

Miljødirektoratet si faglege vurdering kjem med ei viktig påminning om at vi ikkje må skape ein presedens som opnar opp for eit generelt frislepp, men som hegnar om dei prinsippa som vi byggjer på i lovverket, og som det er brei støtte for i stortingssalen. Likevel vil ein minne om at motorferdsellova § 5 b har gjeve ei opning for at kommunestyret kan gje forskrift om rett til «bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften». Men opninga i rundskriv T-1/96 er avgrensa til spesielle tilfelle, jf. uttrykket «særlige grunner», og dei avgrensa aktuelle tilfella er f.eks. transport til hotell, turistdestinasjonar og hytter som ligg slik til at ein er avhengig av båt for å kome fram til ordinære kommunikasjonsmiddel.

Fleirtalet i komiteen har opplevd det slik at dette kanskje blei i trongaste laget. Miljødirektoratet peikar vel òg på noko liknande i si grunngjeving.

Så har det kome inn nokre gode innspel, bl.a. om at ein må ta særleg omsyn til vilt- og fuglebiotopar, og at ein ikkje må opne opp for ei generell opning på mindre vatn, slik nokon kunne oppfatte at Senterpartiet sitt forslag legg opp til. Difor har ein samla seg om eit forslag der ein ber regjeringa føreta ei oppmjuking, og at ho blir gjord i forskriftsform, der det er avgrensa med tanke på at det ikkje skal vere ei generell opning, men at ein skal ta vare på særlege omsyn.

Eg vil anbefale tilrådinga frå komiteen.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg vil takke saksordføreren for et godt og informativt innlegg.

Denne saken er et eksempel på at teknologien fort kan innhente lovverket. Dette er ikke en stor og samfunnsbrytende sak som bitcoin, framtidsmedia eller autonome kjøretøy, men allikevel en sak som kan være viktig for noen, nemlig om man skal kunne bruke elmotor på vann som er under 2 km2.

Det har vært relativt stor politisk enighet om at man ikke skal bruke konvensjonelle motorer på små vann, og det er fordi det kan være til sjenanse for folk med støy osv., men ikke minst for miljøet, dyrelivet osv. på grunn av støy. En elmotor, derimot, lager mindre støy og sjenanse, og det er grunn til å tro at det vil bli mer og mer vanlig med elmotor, i hvert fall hvis vi åpner opp for dette fra Stortingets side i dag.

I forrige uke hadde vi debatt om snøscooter. Kanskje vi i framtiden kan behandle en sak om bruk av elsnøscooter, hvor vi alle kan være enige.

Jeg må også si, til slutt, at jeg synes det er underlig at SV og Miljøpartiet De Grønne vil sidestille en elektrisk drevet nullutslippsbåt med en gammel, dieseldrevet båt som forurenser og går på klimaet løs. Jeg har alltid trodd at det er den støyende motoren som er problemet, men når det blir fikset, og man kan gjøre det lydløst, så er det ikke godt nok. Er det propellen disse partiene er imot? Er man imot slike pedalbåter som man ser på hotellene i Syden, hvor man også har propeller?

Nei, la oss ikke gjøre alt vondt og vanskelig. La oss teste ut dette og se hvordan det går, og så kan vi høste erfaringer og kanskje tillate mer bruk hvis vi ser at de erfaringene er gode.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Takk til saksordføreren for godt samarbeid og godt arbeid – og et godt innlegg.

Det er grenser for hva vi som stortingspolitikere skal detaljstyre, og denne saken ligger i en slik sone. Denne saken kom på bordet som en følge av at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag overkjørte et lokalt vedtak, gjort etter lokale vurderinger, med fordeler og ulemper. Ifølge Fylkesmannen var ikke kommunens vedtak begrunnet godt nok. I lovens bestemmelser heter det at bruk av motor på innsjøer mindre enn 2 km2 likevel skal være tillatt når det foreligger særlige grunner. Nødvendig transport til hotell, hytter og turistattraksjoner som ligger slik til at de er avhengige av båt, er nevnt som «særlige grunner». Kommunens grunner – å ville fremme fritidsfiske og friluftsliv – var ikke «særlige grunner» nok for Fylkesmannen.

Samtidig tillater den samme motorferdselloven på generell basis elsykkel i utmark. Man har altså rett til å sykle rundt vannet, men man har ikke lov til å kjøre over vannet med den samme teknologien. Det er en logisk brist. Vi kan altså ikke sette elmotor på prammen, men vi kan sette elmotor på sykkelen. Det henger ikke på greip.

Dette er også en sak hvor det hadde vært klokt med lokalt skjønn og lokale vurderinger. Denne saken handler ikke om støy eller fart. Den handler om muligheten til å komme seg ut og ta i bruk ny teknologi. Den handler om å ivareta naturverdiene, men samtidig også hensynet til folkehelsa til den enkelte. Det er en mulighet ny teknologi gir.

Så skal det ikke være frislipp, det legger heller ikke vedtaket nå opp til. Så Senterpartiet er derfor tilfreds med det som i dag er Stortingets vedtak, for det gir rom for lokalt skjønn og sunn fornuft, det gir rom for at man lokalt kan vurdere hensynet til bruk av elmotor opp mot det biologiske mangfoldet og de særlige hensyn som kanskje finnes. På den måten vil vi ivareta flere hensyn, flere kan bevege seg ute i naturen, drive med fritidsfiske og friluftsliv, og dermed kan det også bidra til økt livskvalitet og bedre folkehelse. Dette er en bra dag.

Lars Haltbrekken (SV) []: For andre gang på kort tid skal vi behandle et forslag om å uthule det norske regelverket for motorisert ferdsel i naturen – et regelverk som har stor støtte i befolkningen. Folk flest ønsker ro og stillhet når de ferdes i naturen, ikke stadig mer motorisert ferdsel.

Hver enkel uthuling av regelverket kan synes ubetydelig i den store sammenhengen. Men til sammen utgjør disse stadig nye skritt i feil retning, og summen av det ubetydelige blir betydelig.

Hvorfor skal vi ikke tillate bruk av elmotor på vann mindre enn 2 km2? Elmotorer går tross alt ganske stille og uten utslipp.

Jo, fordi det gir oss muligheten til raskere å ta oss fram på de mindre vannene – vann der fuglene ikke har så mange oppholdssteder som på de større vannene. Vi vil lettere skremme opp fugleliv som er under et stadig press fra oss mennesker. Hvilket menneskelig behov er det egentlig vi skal dekke med denne endringen? Dessuten har kommunene mulighet til å gi tillatelse til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 km2 når det foreligger særlige grunner.

Flertallet i denne salen vil tillate mer motorisert ferdsel på de minste vannene. De prøver å grønnvaske seg med å spe på med ord som oppmyking, og at hensynet til natur og særlig hekkeområder fortsatt skal ivaretas. Det høres fint og flott ut.

Og hvordan skal man sikre dette? Jo, ved å pålegge kommunene grundigere undersøkelser. Kommunene skal pålegges å kartlegge viktige områder for fugl og vilt på og ved vannene. Fint, da regner jeg med at de samme partiene som står bak flertallet, sørger for mer penger til kommunene så de faktisk kan gjøre den jobben, at det ikke kommer i konkurranse med andre viktige oppdrag som kommunene har, og at de samme partiene bevilger mer penger til dette den 15. juni når vi skal revidere nasjonalbudsjettet. Regjeringen og Kristelig Folkeparti må i alle fall ta seg en ny prat om nye midler, for jeg så ingen slike penger i budsjettenigheten som kom i stand i går kveld.

Det paradoksale i denne saken er at som i ulvesaken i fjor er det igjen SV som blir stående igjen som klima- og miljøministerens fremste forsvarer i Stortinget. Ikke en gang hans eget parti, Venstre, støtter hans forsvar for fuglene og viltet. Hvorfor Venstre i Stortinget ikke kan være en like sterk forsvarer av fuglene og viltet som regjeringens klima- og miljøminister, skjønner jeg rett og slett ikke.

Jeg tar med det opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Denne saken utgjør ingen stor endring i seg selv. Det blir ikke noen naturapokalypse av at det blir vedtatt at man kan bruke elmotor med svært begrenset effekt på vann under 2 km2 under strenge miljøreguleringer.

Det vil likevel få en rekke negative konsekvenser. Det blir mer motorisert ferdsel og flere forstyrrelser for folk og naturliv. Kravet om begrenset motoreffekt vil bli krevende å håndheve. Regelverket som skal verne dyr, fugler og natur, blir ikke alltid respektert og fulgt i kommunene. Men først og fremst er dagens vedtak et nytt lite steg i en rask utvikling mot et helt nytt regime for ferdsel i norsk natur.

I utgangspunktet er motorferdsel i utmark forbudt. Det står fortsatt svart på hvitt i motorferdselloven § 3:

«I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt.»

Vi har lenge hatt fornuftige unntak fra denne regelen for å legge til rette for alminnelig bruk av utmark, høsting av ressurser, frakt av varer til turisthytter og lignende, men nå begynner unntakene å bli så mange at lovens opprinnelige hovedformål utviskes.

Ideen bak loven er at i utmark skal det tradisjonelle nærnaturfriluftslivet ha fortrinnsrett. Her skal menneskene ta seg fram på naturens premisser. Her kan vi måle krefter med naturen, oppleve stemninger, fellesskap og utfordringer som er veldig annerledes enn dagliglivet hjemme nær huset. Her kan vi utøve den rike friluftslivskulturen som handler om å beherske en verden som er litt mindre tilgjengelig.

Noen mener at denne argumentasjonen er uvitenskapelig svermeri. De har rett i at dette handler om mer enn naturvitenskap. Det handler også om kultur. Forbudet mot motorferdsel i utmark er en av grunnforutsetningene for den sterke og vakre norske friluftskulturen som organiserer hundretusener av mennesker i turistforeningen, og som sørger for at de fleste barn som vokser opp i Norge, fortsatt kan ro en båt eller ta seg fram på en ulendt sti. Den strenge reguleringen av motorferdsel gir selvsagt en iboende beskyttelse av naturen som fugle- og dyrelivet – ikke bare den aller mest verneverdige og artsrike naturen, men helt vanlige skoger, fjellvann og vidder over hele Norge.

Det er derfor Miljøpartiet De Grønne stemmer imot forslaget om en ytterligere utvanning og oppmyking av denne loven.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Den prinsipielle siden i denne saken er at vi nå lar det bli anledning til lokal forvaltning av vann, der det er mulig å åpne for f.eks. elmotor med lav effekt på små innlandsvann.

Når representanten Lars Haltbrekken utfordrer Venstre på hvorfor vi ikke forsvarer fugl og vilt, er en del av diskusjonen å skape en bredt forankret forvaltning som har kunnskap som gjør at en kan ta gode beslutninger lokalt. Jeg oppholder meg ofte i nærheten av et vann der jeg ser at elmotorer er i bruk i dag, uten at verken noen av dem som har hytter rundt, eller noen i forvaltningen, ser ut til å ha noe forhold til det. Dette er tatt i bruk allerede, det er også en del av virkeligheten. Disse er lett tilgjengelig og lett å ta i bruk. Det er faktisk til dels vanskelig å se at det er en elmotor som benyttes. Det skal vi også ta på alvor.

Mange av disse vannene er lite i bruk av mennesker i dag. En del av dem er også i ferd med å gro litt til og er lite i bruk. Det er også en del av det å forvalte og om å ha lokal kunnskap, så her er det flere sider. Det å åpne for at lokale myndigheter kan være med på å ta beslutninger er en del av det å forvalte og å få mer kunnskap om særlig fuglelivet og annet dyreliv i en del av disse små vannene. I en del tilfeller her er det snakk om beverkonflikter. Jeg vil tro at det at flere kommer ut på vannene og tar dem i bruk, kan skape flere forsvarere av beveren, som også er en utsatt del av forvaltningen, fordi noen ønsker den bort.

Det er mange hensyn å ta her. Sånn sett er det ikke å åpne en stor sluse at flere får ta vannene i bruk og at lokal forvaltning får muligheten til å engasjere seg i den typen unntak og tillatelser som vi her åpner for.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg har lyst til å begynne med å takke saksordføreren, for her har man jobbet fram en enighet mellom flertallet på Stortinget, og det er mye takket være saksordførerens innsats. Det synes jeg er bra.

Jeg synes det er så flott å høre Senterpartiet på talerstolen i dag. De snakker om at det skal være grenser for hva politikerne skal bestemme. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det minner meg om en ting som er viktig for politikere på borgerlig side, nemlig at det skal være grenser for politikk. En gang forvillet jeg meg inn på Senterpartiets partikontor. Det var da det lå rett borti her. Der var det mange gamle plakater fra det en kan kalle Senterpartiets storhetstider – de er på vei inn i nye storhetstider nå. Der var det plakater om at skattene måtte ned, og at skattenivået tynget norsk landbruk. Tenk om Senterpartiet kunne komme tilbake til det de da mente – at grenser for politikk var viktig i alle henseender? Det hadde virkelig vært noe.

Så hører vi representanten Lars Haltbrekken, som er redd for en uthuling av regelverket. Ja, fleksibilitet er en sosialists største trussel. Det er det i alle saker. Vi hører mistilliten representanter fra både Miljøpartiet De Grønne og SV har til dette landets lokalt valgte representanter, altså kommunene våre – de som er nærmest befolkningen, lokaldemokratiet vårt. Miljøpartiet De Grønne og SV kan bare ikke stole på dem, og de har vist det i flere saker som vi har behandlet i energi- og miljøkomiteen denne våren. Jeg kan jo på en måte forstå det, ikke fordi premisset er riktig og at lokaldemokratiet er galt, slik disse to partiene tydeligvis mener, men fordi vi ser hvordan de styrer f.eks. denne hovedstaden – løftebrudd etter løftebrudd, lovnader de ikke klarer å forvalte.

Jeg er fornøyd med den enigheten som vi har i komiteen. Det handler altså om at kommunene skal kunne gi dispensasjoner for bruk av elmotor med begrenset effekt på vann under 2 km2. Denne dispensasjonen skal bare kunne gis etter at kommunene har vurdert om det er forsvarlig ut fra hensynet til vannet som levested for viltarter og fugler, og særskilt lagt vekt på hensynet til hekkeområder. I denne saken har man altså klart å kombinere det beste fra to verdener, både fleksibilitet og viktig naturvern.

Statsråd Ola Elvestuen []: For å bevare natur, friluftsliv og allmenn trivsel søker regelverket for motorferdsel i utmark å begrense ferdselen til formål og behov som har en allment akseptert nytteverdi.

Motorferdselloven forbyr i utgangspunktet bruk av motorfartøy på innsjøer som er mindre enn 2 km2 store. Kommunen kan imidlertid gi forskrift som åpner for slik bruk, dersom det foreligger «særlige grunner». De særlige grunnene skal framgå av forskriften og kan typisk være behov for transport til hytter eller overnattingssteder som ligger slik til at de er avhengige av båttransport. Fritidsfiske vil ikke kunne være særlig grunn etter denne bestemmelsen. Dersom det foreligger særlige grunner, kan kommunen også gi dispensasjon i enkelttilfeller etter søknad, der det ikke foreligger kommunal forskrift.

Representantforslaget innebærer at kommunen skal få adgang til å fastsette slik forskrift uten at det foreligger særlige grunner, men begrenset til bruk av elektriske båtmotorer med begrenset effekt. Forslaget vil bety at det f.eks. vil kunne bli tillatt å bruke elektriske motorer med begrenset effekt til fisketurer.

Jeg mener at behovet for bruk av motor på båt i vann som er under 2 km2, er forholdsvis begrenset. Transportavstandene i slike vann blir naturlig nok relativt korte. Som det er beskrevet i representantforslaget, er det likevel hensyn som taler for mer liberale regler for bruk av elektrisk båtmotor i små vann. Elektriske motorer med begrenset effekt vil i de aller fleste tilfeller verken være skadelig for naturmiljøet eller oppleves forstyrrende for andre brukere av vannet eller vannets nære omgivelser. Samtidig er jeg opptatt av at en slik åpning likevel kan ha negative virkninger som må tas med i vurderingen. Miljødirektoratet har gitt en faglig tilråding om at regelverket ikke bør endres. I små innsjøer kan økt båtbruk virke negativt inn på dyre- og fugleliv. Økt motorisert ferdsel i mindre vann kan også være negativt for annet friluftsliv. For eksempel kan fart og omfanget av båtbruk virke negativt inn på f.eks. badende og padlende, og på dyre- og fugleliv.

Jeg vil også påpeke at elmotorer for båt er i stadig utvikling, og det leveres elmotorer for nær sagt alle slags båter og farkoster til vanns, og motorene blir stadig sterkere. Vi må ikke komme dit at det blir en forventning om at alt som drives av elektrisitet, kan tillates i utmark. Regelverket for motorferdsel i utmark er teknologinøytralt, og det er det en grunn til. Elmotorer er, riktignok i varierende grad, støysvake, og de har ikke utslipp til luft, men innretninger som drives med slike motorer, kan likevel være forstyrrende for både vegetasjon, dyreliv og allmenn trivsel.

Samtidig mener jeg det er viktig for aksepten av regelverket at det ikke oppleves unødvendig stivbent. I dette tilfellet mener jeg vi er nær denne grensen, og jeg mener derfor at det kan være fornuftig å se på om det bør gjøres mindre endringer i regelverket for bruk av elektriske motorer med begrenset effekt, som jeg også har sagt i mitt svar til komiteen.

Helt til slutt: Jeg vil bemerke at en eventuell endring av regelverket kan kreve lovendring, siden dagens forbud følger av loven, og loven ikke ser ut til å ha bestemmelser som gir åpning for unntak gjennom forskrift i et tilfelle som dette.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Heidi Greni (Sp) []: Etter at innstillingen til komiteen ble kjent, har jeg fått mange henvendelser fra enkeltpersoner, jeger- og fiskeforeninger, media, osv. om når dette kan settes ut i livet. Kan statsråden si noe om hvor fort dette kan komme på plass, og er det mulig at man klarer å få til dette i kommunene i inneværende sesong?

Statsråd Ola Elvestuen []: Nå gjøres vedtaket i dag, og vi må følge den vanlige saksbehandlingstiden, så jeg kan ikke si noe annet enn at dette skal gjøres uten ugrunnet opphold, men jeg tror det er vanskelig å få det igjennom denne sesongen med de høringsuttalelsene som må på plass. Slik vedtaket er nå, der man ber om en forskriftsendring, må vi også gjøre en vurdering, som jeg nevnte helt til slutt, om det er mulig å gjøre det med en forskriftsendring, eller om vi trenger å komme med en mindre lovendring. Da vil det ta den tiden som det tar. Men for denne sommeren og høsten tenker jeg at man må belage seg på det regelverket vi har nå har, med de unntakene som gjelder der.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg ble litt forundret over det siste statsråden sa i innlegget sitt, at det muligens må komme en lovendring likevel. Hele begrunnelsen for at komiteen har landet på en forskriftsendring, er jo signalet fra departementet om at det er tilstrekkelig. Det er også grunnen til at Senterpartiet ikke har fremmet et forslag i salen her i dag, der vi ville bedt om en lovendring. Da vurderer jeg å fremme det forslaget, for å si det sånn.

Kan statsråden si noe om hva som er den nye begrunnelsen for at man nå tviler på om dette kan settes i verk bare med en forskriftsendring?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg er ikke juristen som har sett på de forslagene og skal gjøre den vurderingen. Hvis det er mulig å gjøre det uten en lovendring, men bare med en forskriftsendring, kommer jeg selvfølgelig til å gjøre det. Men det er en ren juridisk vurdering som jeg må overlate til de fagfolkene jeg har i departementet, å gjøre. Men så fort dette vedtaket – som det nå ligger – blir vedtatt, vil vi selvfølgelig gjøre den vurderingen så raskt som mulig.

Heidi Greni (Sp) []: Da må jeg spørre: Vil statsråden umiddelbart ta initiativ til en sånn lovendring hvis det viser seg at en forskriftsendring ikke er tilstrekkelig?

Statsråd Ola Elvestuen []: Da gjør vi det, selvfølgelig, helt uten ugrunnet opphold.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Nævra (SV) []: Jeg må få lov til å berømme statsråden, som står ganske rakrygget i denne saken. Det er modig gjort, og det er riktig gjort, og statsråden er på et vis ambassadør for naturen og ikke bare ambassadør for regjeringen. Det er bra.

Det er besnærende å tenke seg en sånn endring som forslaget innebærer. Det synes ganske greit, jeg har hørt disse elektriske motorene selv på vannet – du hører dem knapt. Men det er et ganske viktig poeng her som ikke har vært nevnt – jeg kjenner godt til det, og jeg kjenner godt til faunaen som er i disse vannene – og det er at mobiliteten øker. Det er hele poenget med det – mobiliteten øker. Man kommer seg fortere rundt på vannet, ut i sivområdene, hvis man vil, på motsatt side av vannet. Vi snakker om vann som er 1 km én vei og 2 km den andre veien. Der kan det være et smålomreir, det kan være et storlomreir, det kan være en sangsvane som ligger med reir på ei øy der, det kan være traner som legger egg borte på den andre siden. Man kommer lettere dit.

Dette er et viktig argument, som en faglig vurdering ville brakt på bane. Det er derfor forslaget, bemerkningene og holdningene til statsråden er riktig, og det er derfor direktoratet sier det de gjør. En trane vil sky reiret sitt etter én forstyrrelse – én forstyrrelse. Sangsvanene vil sky reiret etter én forstyrrelse. Er det greit hvis det gjør det lettere? Dette er ikke så enkelt som det kan framstå, dette er egentlig en ganske alvorlig sak, for vi bryter en grense. Man kan gjøre noe litt morsomt ut av det og si at den grensen ser vi ikke under vann. Nei, men det er en grense på vann som vi nå bryter.

Hva er en elektrisk motor? Kanskje ikke bare det vi nå opplever. Det ble nevnt også fra talerstolen her, fra flere talere, at elektriske motorer er i sterk utvikling. Vi ser akselerasjonen på mange biler, på andre farkoster – det går utrolig raskt. Batterikapasiteten øker.

Vi bryter altså nå en grense. Så er spørsmålet da: Hva er «begrenset effekt»? Det må komme fram i en vurdering, i en forskrift – hva er en begrenset effekt? Jeg er, ut fra de holdningene som nå er representert her i salen, redd for at den grensen vil kunne tøyes, og at tolkningen vil kunne tøyes ganske betydelig.

Jeg må bare få lov til å si at jeg er bekymret på naturens vegne for at vi nå bryter en grense. Så får vi se hva som kommer fram av forskriftsendringer.

Heidi Greni (Sp) []: Som initiativtaker til dette forslaget var jeg selvsagt spent på komitébehandlingen, og jeg var – i hvert fall inntil jeg hørte statsrådens innlegg her i dag – veldig fornøyd med det resultatet komiteen kom fram til.

Opptakten var at Holtålen kommune hadde mange henvendelser fra flere som ønsket mulighet til å bruke elmotorer også på mindre vann. Stortinget åpnet for elsykkel i utmark, og det framsto da som åpenbart for kommunen at dette også måtte gjelde båtmotor. Det er som sagt større fare for at sykkel setter spor i naturen enn at en båt med elmotor gjør det. Etter dialog med fjellstyre og grunneierlag osv. fattet Holtålen kommune vedtak om forskriftsendring som tillot bruk av elmotor på et 20-talls navngitte vann, med begrunnelse om å fremme fritidsfiske i disse aktuelle vannene, særlig av kultiveringshensyn. Det høres kanskje mye ut med 20 vann, men i en kommune med så stor utstrekning og så mange fjellvann som vi har, er det bare en brøkdel av dem.

Den 25. august 2017 opphevet Fylkesmannen vedtaket fordi kravet til «særlige grunner» i motorferdselloven § 5 ikke var oppfylt. I forbindelse med sitt vedtak hadde Holtålen kommune også innført en forskrift om at bensinmotorer opp til seks hestekrefter kunne benyttes på vann over 2 km2, på navngitte vann. Det er ganske ulogisk for meg at Fylkesmannen overprøver vedtaket om elmotor, mens vedtaket om bensinmotor var helt greit. Det er også veldig ulogisk at man skal tillate sykkel med elmotor, men ikke en båtmotor. Dette kunne umulig være lovgivers intensjon. Derfor foreslo vi en lovendring, men departementet konkluderte med at det var tilstrekkelig med en forskriftsendring, noe en nesten samlet komité sluttet seg til.

Etter statsrådens innlegg her i dag velger jeg å ta opp Senterpartiets forslag i saken, for jeg ble veldig i stuss på hva en egentlig mente med hensyn til om det var tilstrekkelig med en forskriftsendring eller ikke. Dette ble gjort for å fremme friluftsliv og for å sørge for kultivering av disse vannene. Det er en liten sak i den store sammenhengen, men viktig for dem det gjelder, og ikke minst er det en seier for lokaldemokratiet. Det er selvfølgelig kommunene, som har lokalkunnskapen, som skal fatte disse vedtakene. Det er en grense for hva Fylkesmannen skal kunne overprøve, og jeg håper nå at denne forskriftsendringen kommer raskt på plass, så det kan settes ut i livet så fort som mulig.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har da tatt opp det forslaget hun refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Representanten Kjenseth fra Venstre sier at hyttefolket ved vannet han bor ved, ikke ser noen problemer med bruk av elmotor på hans vann. Nei, det er heller ikke hyttefolket SV er bekymret for i denne saken, og jeg skulle ønske at Venstre på Stortinget var like bekymret for naturen, for fuglelivet, som det Venstre i regjeringen er i denne saken. Det er det som er problemet, at vi kan skremme opp fuglelivet, og – som vi hørte min kollega Arne Nævra si – få fugler til å forlate sine reder.

Så kommer representanten Heggelund fra Høyre med en harang rundt ting som overhodet ikke har noe med denne saken å gjøre. Jeg vil anbefale representanten Heggelund å lese brevet komiteen har fått fra regjeringen i saken, og jeg vil også anbefale representanten Heggelund å bruke lunsjpausen etterpå til å høre igjen innlegget fra regjeringens talsmann i denne saken, statsråd Ola Elvestuen.

Igjen er det, som i ulvesaken, SV som er nødt til å stå opp som klima- og miljøministerens varmeste forsvarer av naturen, mens regjeringspartiene svikter sin egen regjering. Det er trist å se i slike saker.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Representanten Heggelund går til angrep på Miljøpartiet De Grønnes lokalpolitikk på et utrolig tynt grunnlag, som vanlig. Mange kommuner gjør en enorm innsats for å ta vare på natur, jord og nærnatur, men likevel ser vi at i praksis er det ofte konflikt mellom lokale og nasjonale hensyn. Det så vi sist i debatten om nærnaturloven, og det viser seg at hele 86 pst. av søknadene om å få bygge i områder med byggeforbud ble innvilget i norske kommuner i årene bakover i tid.

Kun i 14 pst. av tilfellene klarte altså kommunenes representanter å motstå sterke lokale interesser om å bygge ned nærnaturen. Det lider nærnaturen under. I jordvernsaken har vi et nasjonalt mål om å komme under 2 000 dekar per år. Likevel lar kommunene årlig om lag 6 000 dekar – tre ganger så mye – bygges ned. I debatten ønsket til og med Senterpartiet at man må la ordførere og lokalpolitikere få slippe å ta ansvaret for de negative beslutningene og avslagene som de sterke nære interessene ønsker å løfte fram.

I vann- og snøscootersaken ser vi også at det gis en lang rekke dispensasjoner. Man ønsker å ta lokale hensyn på et lokalt nivå. Det er helt forståelig. Vi i Miljøpartiet De Grønne har selv 300 lokale representanter, og at lokale myndigheter ønsker å ta lokale hensyn, er helt naturlig. Jeg har selv bodd i flere mindre lokalsamfunn og vet at når man treffer naboen dagen etter, enten det er på en ferge eller på en tur, og man nettopp har gitt avslag i en sak, blir det vanskelig.

Miljøpartiet De Grønne har stor tillit til den enorme innsatsen som lokalpolitikerne gjør, men her handler det om systemfeil. Det handler om at det blir målt på ulike nivåer. Kommunale mål ønsker å ta lokale hensyn, nasjonale mål skal ta hensyn til hele landet og hele naturen. Når det blir konflikt mellom de to målene, må vi stå fast på de nasjonale målene og sørge for at det er nasjonale virkemidler som kan sørge for at de nasjonale målene gjenspeiles på de lokale nivåene.

I dag handler det om et slikt nasjonalt hensyn, hensynet til naturen, og jeg vil derfor utfordre – og samtidig «joine» – representanten Haltbrekken på at Miljøpartiet De Grønne er enda varmere i støtten til klima- og miljøministeren i nettopp denne saken.

Ketil Kjenseth (V) []: I Venstre er vi veldig glad for at Miljøpartiet De Grønne og SV er store fan av miljøminister Ola Elvestuen. Det må vi jo si at Venstre også er. Vi har heiet Ola fram til den ministerposten, og det er også for å forsvare miljøverninteressene.

I denne saken diskuterer vi forvaltning, men også den mobiliteten som representanten Arne Nævra var inne på. Når representanten Haltbrekken siterer meg, er det fint om han siterer meg riktig, for jeg bor ikke ved et innlandsvann. Jeg bor riktignok ved Mjøsa, som er en stor innsjø, men det er ikke den vi snakker om her.

Når det gjelder hyttefolket – ja, i noen tilfeller gjelder det dem, men faktum er at i mange av disse tilfellene ligger det ikke hytter ved de vannene og veldig sjelden boliger. Rundt mange av vannene er det brygger i forfall, og de er svært vanskelig tilgjengelig med båt. Mange av båtene som ligger der, er i ferd med å råtne opp eller ligger ubrukt, så det er ikke så mange båter å sette denne elmotoren på. Det skal vi også huske på.

Apropos mobilitet, det er mange eldre med et forhold til en del av denne naturen som i dag, på grunn av bryggene eller at de ikke kan ro, ikke kommer seg ut på vannet. Den bitte lille elmotoren er det hjelpemiddelet som kan gi mulighet til at noen får ta del i og formidle både lokalkunnskap, forvaltning og det naturmangfoldet som er rundt og i disse vannene. Det er én viktig grunn til at jeg synes det er greit at vi åpner for at kommunene selv kan ta initiativ til å regulere mulighetene i noen få vann, for vi åpner jo ikke for en storstilt elmotorisering av små innlandsvann ved dette vedtaket.

Det er viktig, når en åpner for at noen kan ta slikt initiativ og få unntak, at vi evaluerer hva det fører til. Det er en oppfordring til både oss selv og byråkratiet at en med forskriftsendringen lar det følge med en evaluering av dette. Det er også viktig – apropos at flere har vært inne på elsykkel og andre muligheter som eldrivkraft gir – at en følger med på hvilke konsekvenser det fører med seg når en skaper nye muligheter for menneskelig mobilitet i naturen.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg må si jeg blir litt forundret når jeg hører SV og Miljøpartiet De Grønne i denne saken, for jeg trodde de egentlig var støttespillere for å legge opp til kultivering av fiskevann, økt bruk av naturen og et miljøvennlig friluftsliv uten bruk av forurensende teknologi. Jeg ble veldig forundret da hele dette initiativet kom fra dem som ønsket kultivering av disse fiskevannene. Kommunen vedtok dette, nettopp for å få til en bedre kultivering. Når de sier at det er mye mer støy fra elmotor enn det er fra en som ror, blir jeg også veldig overrasket, for iallfall de elmotorene jeg har hørt, er det ikke noe leven fra. Kravet om begrenset effekt er veldig fornuftig, og det er ikke verre å håndheve det når det gjelder elmotor, enn det er når det gjelder bensinmotor.

Det er veldig uforståelig for meg at vi heller ikke skal klare å ta hensyn til de naturvurderingene vi må gjøre. Det gjør kommunene i dag når de tillater bensinmotor på et vann på 2,1 km2. Det kan selvsagt kommunene også gjøre når de skal tillate elmotor på et vann på 1,9 km2. Jeg må si det forundrer meg at en ikke ser at den alminnelige rettsoppfatning blir utfordret når man kan sykle så mye man vil med elsykkel i terrenget rundt disse vannene, men man kan ikke bruke elmotor på en båt ute på vannet. Hvis noen kan forklare meg at det er aldeles logisk, hadde det vært opplysende for meg i hvert fall.

Til representanten fra Høyre som hadde vært innom Senterpartiets kontor – dit skulle han for øvrig ta seg en tur litt oftere, det er mye å lære der: Hvis han hadde sett litt nøyere etter, hadde han også sett plakater om respekt for lokaldemokratiet, nei til tvangssammenslåing osv. Det er nettopp respekten for lokaldemokratiet Senterpartiet er opptatt av. I Høyres program står det også mye om respekt for lokaldemokratiet, mindre statlig overstyring, mindre innsigelser osv., men den store forskjellen på Senterpartiet og Høyre er at i Senterpartiet er det samsvar mellom ord og handling.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil minne representanten Greni om at når det foreligger særlige grunner til det, har kommunene i dag lov til å gjøre det Senterpartiet ønsker.

For øvrig blir man i løpet av denne debatten fristet til å fremme forslag om at Stortinget skal starte klima- og miljøminister Elvestuens fanklubb, men jeg frykter at i denne saken ville den fanklubben fått tre medlemmer: undertegnede, Arne Nævra og Per Espen Stoknes. Det er dessverre ikke veldig mye å bygge en organisasjon på.

Men jeg har et spørsmål til de partiene som nå stiller seg bak forslaget til vedtak, og som sier at kommunene skal gjennomføre naturkartleggingen. Spørsmålet er: Kommer det mer penger til kommunene til denne naturkartleggingen i det reviderte nasjonalbudsjettet? Spørsmålet går til Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Alle har taletid igjen.

Arne Nævra (SV) []: Jeg skal være kort.

Det jeg ikke helt forstår her, ut fra innlegget til representanten Greni: Hun snakker om at vi må ha tillit til lokale myndigheter som skal vurdere naturhensyn – eller noe i den duren der. Så vidt jeg forstår ut fra forslaget til Senterpartiet, er det ribbet for de hensynene. Senterpartiets forslag er at det skal mer eller mindre åpnes for bruk av elektrisk motor på mindre vann. De har heller ikke med halehenget i tilrådingen. Da er spørsmålet: Hvordan i all verden skal sånne hensyn da tas? Hvis jeg forstår forslaget til Senterpartiet, er det mer eller mindre fritt fram. Jeg vet ikke om representanten Greni kan forklare meg – hvis hun har taletid igjen – hva det forslaget innebærer, hvis det da skal tas hensyn til naturfaglige vurderinger av når elektrisk motor kan settes på båten og det kan kjøres på vann mindre enn 2 km2. Det fatter jeg faktisk ikke.

Jeg vil understreke poenget til min kollega Haltbrekken: Økologisk grunnkart er det et enormt behov for. Hadde vi hatt et økologisk grunnkart for landet, som viste naturkvalitetene, behøvde ikke kommunen ringe naturfaglige folk lokalt og spørre: Har dere noe på dette vannet? Sånne telefoner har jeg faktisk fått noen av, hvor man har spurt om det finnes verdier – er det en tiurleik her, er det en hekkefugl der. Det er veldig trist at vi ikke har et sånt grunnlagskart, for da hadde naturfaglige myndigheter hatt et helt annet verktøy å jobbe ut ifra.

Stefan Heggelund (H) []: Først til representanten Greni: Jeg tror vi i denne debatten kan nøye oss med å glede oss over at våre to partier er enige, som vi er her.

Til representanten Haltbrekken: Nå har vi et flertall som faktisk er villig til å prioritere det han spør om, bare se på utviklingen av artsdatabanken, hvor vi skal få en god oversikt over det reelle biologiske mangfoldet i landet vårt.

Men jeg reagerte på noe annet som representanten Haltbrekken sa. Han sa at representantene Stoknes, Nævra og Haltbrekken ikke var noe å bygge en forening på. Jeg kan ikke tenke meg noe som er mindre sant. Dette er jo aktivister av det reneste og rankeste merke, og jeg vil også veldig gjerne være med i fanklubben til statsråd Ola Elvestuen, og jeg tror jeg snakker på vegne av hele regjeringsfraksjonen. Vi kunne hatt en hjemmeside som het olasstue.no, vi kunne sendt ut et nyhetsbrev som het Elve-nytt, og vi kunne hatt sightseeinger på hans gamle kontorer på rådhuset, der han har vært byråd og leder av byutviklingskomiteen. Jeg tror denne foreningen er liv laga, og jeg er glad for at den blir tverrpolitisk.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg fikk to-tre utfordringer her som jeg gjerne vil svare på.

Når det gjelder naturhensynet, er det en forutsetning i hele motorferdselloven. Der kommunen kan gi dispensasjon, og der kommunen kan komme med lokale forskrifter, er det en forutsetning at det skal ivaretas og kartlegges. Det er selvsagt ikke noe verre for kommunen å utføre det for et vann som er 1,9 km2, der man vil ha en elmotor, enn for et vann på 2,1 km2, der man vil ha en bensinmotor. Jeg ville tro at en bensinmotor kan ha større innvirkning på naturen rundt.

Når det gjelder finansiering, blir jeg litt i stuss, for samtidig som representantene sier at det ikke er noe rop der ute om at vi skal ha mer forstyrrelser i naturen, at folket ikke vil ha mer forstyrrelser i naturen, og at dette ikke er ønsket av innbyggerne, skal det være nødvendig med en stor ekstrabevilgning for den enorme pågangen det vil bli i denne saken. Jeg kan love at Senterpartiet i hvert fall kommer med mer penger til kommunene, og dette skal vi klare innenfor vårt budsjettforslag.

Presidenten: Representanten Ketil Kjenseth har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Ketil Kjenseth (V) []: Nå begynner vi å snakke – når representanten Arne Nævra snakker om økologisk grunnkart. Det er her Venstre viser hva vi har holdt på med de siste fire årene. Vi har bevilget mye penger for å få kommunene til å gjøre naturkartlegginger. Arbeidet med økologiske grunnkart er i gang. Artsdatabanken er en del av det. Men de kommunene som her skal søke om dispensasjon, må vi forutsette har gjort et forarbeid og vet hva de setter i gang. Hvis ikke er det et grunnlag for å si at det ikke er mulig å få det unntaket, eller for å gi fylkesmennene et særlig tilsyn med nettopp de kommunene.

Her er det mye godt arbeid på gang, og det regner jeg med at statsråden også sier i sitt innlegg.

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg hadde egentlig tenkt over om det var riktig å ta ordet igjen, når det var forespeilet både omvisninger på tidligere kontorer og annet.

Men det jeg skulle ta ordet for, var nettopp det som handlet om et kunnskapsløft for norsk natur, for der er det et løft som er gjort de siste årene. Arbeidet med økologisk grunnkart er godt i gang. I år, alene, bruker vi 103 mill. kr på jobben med økologisk grunnkart, og det er forventet at portalen for økologiske grunnkart kan være klar i 2020. Det er jo ikke et økologisk grunnkart som er og blir ferdig noen gang, dette vil være et kontinuerlig arbeid, for hele tiden å videreutvikle det, sånn at det er et grunnlag for ulike forvaltningsnivåer til å kunne ta sine beslutninger i enkeltsaker. Men først og fremst er dette for å lage et grunnlag for å få en mer helhetlig, økosystembasert forvaltning, som er det vi må jobbe fram i årene framover.

Jeg vil si til dette helt konkrete forslaget at det er riktig at jeg ikke har anbefalt det, men det har vært en vurdering. Jeg tror nok at vi fint skal klare å følge opp det forslaget som nå ser ut til å få flertall, uten at det skal føre til noen negative effekter på de vannene som er mindre enn 2 km2. Det er selvfølgelig en jobb med å klarlegge hva det er å ha liten effekt på disse elektriske motorene, men dette er jeg helt sikker på at vi skal klare å få til på en god måte, sånn at det gir noen flere en mulighet til å bevege seg med en elmotor på disse mindre vannene og gir en fleksibilitet til kommunene uten at det gir negative effekter for natur og miljø for det samme vannet.

Presidenten: Representanten Per Espen Stoknes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg merket meg at flere hadde det retoriske poenget at man sammenliknet elbåter på vann med elsykler på land. Jeg kan da berolige Senterpartiet med at det er forbudt med selvgående elsykler i naturen – man har elscootere, men da må man ha skilt. Som ivrig elsyklist selv vet jeg at man må sykle hele tiden, og dessuten sykler man på sti, mens en elbåt går helt av seg selv, så den er mer sammenliknbar med en elscooter.

Det andre er at med en båt kommer man tett innpå reir, mens man med en elsykkel sjelden sykler tvers gjennom skauen, da sykler man på en sti. På den måten er det et veldig avgrenset bevegelsesmønster for elsykler, som ikke gjelder for båter. Med hensyn til både bevegelsesmønsteret og måten man driver motoren på, er det veldig store forskjeller på de to kategoriene.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.