Stortinget - Møte tirsdag den 18. desember 2018

Dato: 18.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 118 S (2018–2019), jf. Prop. 20 S (2018–2019) unntatt kap. 542)

Innhold

Sak nr. 7 [18:56:17]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2018 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Innst. 118 S (2018–2019), jf. Prop. 20 S (2018–2019) unntatt kap. 542)

Talere

Presidenten: Etter ynske frå komiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Komiteen har ikke noen merknader til saken, men det har SV, vi har to.

Det ene handler om ressurskrevende tjenester, der proposisjonen nå viser at regjeringen har hatt 330 mill. kr til overs i år. Da er det grunn til å påpeke at det har vært behov for å gå gjennom retningslinjene for denne ordningen. Det har vært strammet inn i den, og her har kommunene store behov. Det kom et budsjett for 2019 der regjeringen videreførte denne innstramningen, men Kristelig Folkeparti har fått på plass disse midlene igjen.

Her er det behov for å bedre ordningen, for dette er en av de mest treffsikre ordningene for å møte ulike utgiftsbehov i kommunene. Dette er utgiftsbehov som handler både om de aller mest hjelpetrengende blant oss, og også om at man ikke må ta penger fra den øvrige omsorgen for å finansiere mange av de store utgiftene som fremdeles ikke er dekket innenfor denne ordningen. Det er behov for å utvide den også til folk som er over 67 år. Man slutter på en måte ikke å være syk selv om man runder 67, hvis man har vært det i mange år.

Det andre er bostøtten. Der er nå inntektsgrensene så lave at det er veldig få som kvalifiserer for denne ordningen. Utgiftene river over ende familieøkonomien til dem som har dårlig råd. Regjeringen sier sjøl i statsbudsjettet for 2019 at gjennomsnittlig årlig inntekt for husholdningene som får bostøtte, er 134 000 kr. Det sier alt. Og når regjeringen nå igjen sender penger tilbake til seg sjøl og ikke foreslår større bedringer i ordningen enn det de har gjort, så er det behov for å bemerke det og også trykke på alarmknappen, for dette er veldig alvorlig for familiene.

Dette er en fattigdomsmaskin. Boligmarkedet er det. Dette er en av grunnene til at det går veldig galt med mange, og at mange nå er avhengig av økonomisk sosialhjelp i kommunene. Reglene for økonomisk sosialhjelp i kommunene er slik at disse familiene må begynne å omsette eiendeler, så man kan ende opp med virkelig å miste alt det man har spart opp i løpet av livet. Dette er veldig alvorlig, og derfor velger vi å påpeke det når det er så tydelig at her kunne man ha bedret ordningene hvis man hadde ønsket det fra regjeringen og flertallet, men vi registrerer at det ønsker man ikke.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg skal ikke forlenge debatten, men jeg har behov for å kommentere kort de forholdene som SV tar opp.

Slik jeg forstår representanten Andersen, påstår hun at det ikke er gjort noen endringer i bostøtteregelverket som gjør at man får en bedre og målrettet ordning. Det stemmer ikke. Regjeringen har styrket det boligsosiale arbeidet. Det har vært og er fortsatt et hovedmål for regjeringen at alle skal ha et godt sted å bo, og at også vanskeligstilte skal kunne skaffe seg og beholde en god bolig. Vi har nå rekordfå bostedsløse i Norge. Det er ikke en utvikling som har kommet av seg selv. Tvert imot er det som følge av et målrettet arbeid gjort av regjeringspartiene og også Kristelig Folkeparti.

Vi diskuterte også dette da vi behandlet statsbudsjett sist. En av de tingene jeg da nevnte, var at vi har rettet opp underreguleringer i bostøtten som fulgte med fra de rød-grønne. Fra 2017 følger bostøtten prisstigningen. Vi har sørget for at bostøtte nå utbetales på bakgrunn av oppdaterte ligningstall – framfor to år gamle ligningstall, som man gjorde tidligere. Det gjorde også at flere fikk vanskelige tilbakebetalingskrav som man ikke klarte å håndtere.

I årets budsjett har vi også styrket bostøtten for barnefamilier. Med den endringen som vi har vedtatt, kan en barnefamilie få opp til 5 000 kr mer i bostøtte.

Totalt sett er det en stor styrking av det boligsosiale arbeidet, selv om SV prøver å påstå noe annet. Jeg vil også gjerne bemerke at antallet mennesker som mottar bostøtte, har falt helt fra 2011, da SV selv satt i regjering.

Det er også viktig å understreke når det gjelder ressurskrevende tjenester, at alle mennesker, uansett hvilken kommune de bor i, selvfølgelig har krav på helse- og omsorgstjenester, og skal få det når de har behov for det – uavhengig av om kommunene mottar tilskudd fra staten eller ikke. Høyre har på sin side tillit til at kommunene selv klarer å gi innbyggerne sine gode tjenester tilpasset behovet lokalt.

Når det er sagt, er det viktig å understreke at det har vært en vekst i ordningen for ressurskrevende tjenester siden den ble innført i 2004. Man gikk altså fra 1,5 mrd. kr i 2004 til 10,2 mrd. kr i 2019. Bevilgningen for 2019 er nesten 0,9 mrd. kr høyere enn utbetalingen i 2018.

Karin Andersen (SV) []: Først til ressurskrevende tjenester. Det er slik at folk nå lever – der de før døde. Det betyr at man nå har et ansvar i kommunene som for mange av disse pasientenes vedkommende handler om å ha kompetanse nesten som en liten sykehusavdeling. Mange av disse utgiftene blir ikke dekket innenfor dette systemet. Det har vi tatt opp flere ganger, og det må regjeringen ta inn over seg.

Det andre er bostøtten. Ja, det er gjort noen endringer i bostøtten. Det har ikke SV sagt ikke er gjort, og flere av dem er greie nok. Men det å påstå at bostøtten og det boligsosiale arbeidet er styrket når færre får hjelp i et boligmarked der prisene har eksplodert, og der inntektene til lavinntektsgruppene har stått stille eller gått ned og vi er blitt flere mennesker – for å si det sånn, det henger rett og slett ikke på greip. Det er gjort noen endringer, men det har ikke tettet det gapet som har oppstått fordi man ikke har justert de ulike parameterne. Og da handler det ikke bare om prisveksten, det handler om spesifikke boutgifter, og det handler om inntektsnivået for lavinntektsgruppene.

Det andre som har skjedd, er at ikke alle nye uføre kommer inn under bostøtteregelverket. Da er det veldig mange med svært lav inntekt som ikke lenger får bostøtte, og som blir avhengig av økonomisk sosialhjelp, som skulle være en midlertidig ordning, og der man kan stille krav om at vedkommende må omsette sine eiendeler – selge bilen, selge pc-en, selge fjernsynsapparatet, selge det man har – til slutt kanskje selge huset. Jeg har vært borti folk som har måttet det også. Det er ganske alvorlige krav som stilles til mennesker. Vi må ha et bostøtteregelverk som gjør det mulig for folk å beholde boligen sin – beholde et trygt hjem. Det har vi råd til.

Vi bruker altså mindre i kroner i år enn vi gjorde i 2009. Det skjønner alle ikke henger på greip. Så her er vi rett og slett nødt til å gjøre noe. Dette er en av de alvorligste forskjellsskaperne som denne regjeringen har bidratt med. Dette er vi nødt til å få slutt på, for folk må kunne bo trygt i hjemmene sine sjøl om de ikke har høy inntekt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.