Presidenten: Etter
ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
fordelt slik: Arbeiderpartiet 25 minutt, Høgre 25 minutt, Framstegspartiet 15 minutt,
Senterpartiet 15 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt, Venstre 10
minutt, Kristelig Folkeparti 10 minutt, Miljøpartiet Dei Grøne 10
minutt, Rødt 10 minutt og regjeringa 10 minutt.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning
til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa
og til fire replikkar med svar etter innlegg frå hovudtalerane til partia
og partia sine parlamentariske leiarar.
Vidare vert det
føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Mudassar
Kapur (H) [] (komiteens leder): La meg få begynne
med å takke komiteen for et godt samarbeid ved behandlingen av de
sakene jeg nå skal snakke om, men også et ganske hektisk stortingshalvår så
langt.
Vi står midt i
det mest alvorlige sjokket norsk økonomi har opplevd i etterkrigstiden.
Smittevernstiltak i Norge og verden, sammen med et kraftig oljeprisfall,
har truffet oss hardt. Dette får store konsekvenser for norsk økonomi
og norske arbeidsplasser og ikke minst rammer det på tvers av både
næringer og geografi.
Jeg er derfor
glad for at vi har kommet i havn med revidert nasjonalbudsjett og
regjeringens plan for å ta Norge ut av koronakrisen. Målet med tiltakene
er å skape mer og inkludere flere. Med den enigheten vi nå legger
fram, fortsetter vi med å ta hverdagen tilbake, og vi peker ut en
tydelig retning for landet ut av krisen. Norge skal framover. Ledigheten
skal ned, og folk skal tilbake i jobb. Vi skal skape mer og inkludere
flere.
Tiltakene i regjeringens
framlegg ligger i all hovedsak fast etter forhandlingene. Det har
vært veldig viktig for Høyre. Veien ut av krisen handler om å få
folk tilbake i jobb, sikre flere ben å stå på, skape en grønn framtid, satse
på kunnskap og kompetanse og inkludere flere i arbeidslivet. Det
er det vi, fra vår side, har fått igjennom i disse forhandlingene.
Vi er enige om
å gi 1,3 mrd. kr ekstra til samferdsel. Det vil bidra til å holde
aktiviteten oppe og knytte by og bygd tettere sammen.
Vi er også enige
om å gi helse- og omsorgssektoren 1 mrd. kr ekstra. Dette vil komme
godt med for pasienter og sårbare eldre. Det vil være viktig for
Høyre framover å bidra til at helsekøene igjen går ned.
Vi vil fjerne
egenandelen i kompensasjonsordningen for bedrifter fra mai og ut
august.
Jeg er også glad
for at vi er enige om å bevilge mer penger for å bekjempe gjengkriminaliteten
i Oslo.
Utfordringene
vi hadde før koronakrisen, har ikke forsvunnet. På veien ut av krisen
skal vi fortsatt løse klimautfordringene. Vi må få flere i jobb,
og vi må sikre at neste generasjon får et enda bedre utgangspunkt
enn vi har fått. Ja, vi må faktisk sørge for at hvis en slik krise skulle
ramme oss igjen, så må neste generasjon har en større verktøykasse
enn vi som var så heldige å ha vakt da dette skjedde, hadde.
Skal vi klare
det, må vi sørge for at det skapes flere jobber i privat sektor.
Ni av ti som nå har blitt permittert, jobber i privat sektor. Jeg
håper at vi i en slik situasjon ikke får en galopp framover hvor
man vil ty til økte skatter og avgifter for norsk næringsliv. Vi
trenger flere som vil investere i norske arbeidsplasser, ikke færre.
Da må skattene holdes nede, og markedstilgangen holdes oppe. I den
enigheten regjeringspartiene og Fremskrittspartiet legger fram,
har vi en pakke som gjør det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser,
og som gir verdifullt påfyll av kompetanse for norske arbeidstakere.
I sum håper vi at disse tiltakene kan bidra til å skape mer og inkludere
flere.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Hadia Tajik (A) []: Representanten Kapur snakka om
betydinga av arbeid. Så veit me at dei største hotellkjedene i Noreg
allereie har varsla oppseiingar. Konserntillitsvald Merethe Sutton
i Nordic Choice Hotels seier at det står mellom å verta oppsagt
og å behalda jobbar akkurat no. Sånn er det dessverre òg på ein god
del andre arbeidsplassar. Og sjølv om det er ein del positive teikn
i utviklinga av norsk økonomi, er det likevel ganske usikkert korleis
hausten vert for veldig mange. Vert det inntening? Er det grunnlag
for å halda på tilsette?
I samband med
det har Arbeidarpartiet føreslått å utvida permitteringsordninga
ut året, sånn at folk kan behalda jobbane sine. Det har høgrepartia
sagt nei til. Så mitt spørsmål er ganske enkelt kva Høgre vil seia
til Merethe og alle dei andre arbeidsfolka som no er bekymra for
at dei kjem til å vera arbeidslause etter sommaren fordi permitteringsordninga
ikkje er utvida.
Mudassar Kapur (H) []: Takk for spørsmålet. Det er
ingen tvil om at norsk næringsliv, også reiselivet, har stått i
en ekstraordinær situasjon. De har blitt truffet hardt. Det er heller
ingen tvil om at veldig mange av de utfordringene de nå har sett
det siste kvartalet, sikkert vil fortsette i flere kvartaler framover.
Nettopp derfor har også regjeringspartiene i forhandlingene med
Fremskrittspartiet for det første understreket behovet for å følge
særlig med på sesongbedrifter, som også utgjør en del hoteller.
Ikke minst: Når det gjelder permitteringsordningen, har vi sagt
at man ber regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet og næringslivet,
følge med gjennom sommeren, slik at når man kommer til høsten, bør
man ta en ny vurdering av det og eventuelt komme tilbake til Stortinget
hvis det er behov for flere tiltak.
Men det å begynne
i den enden nå mener vi er feil. Vi mener at nå er det viktig å
få opp aktiviteten og sette i gang de tiltakene som får folk tilbake
i jobb. Men vi har den bufferen rett over sommeren til å ta en ny
vurdering av hvordan situasjonen er.
Sivert Bjørnstad (FrP) []: Representanten Kapur har
jo fire års erfaring fra Stortingets kommunalkomité. Da han satt
i den komiteen, regner jeg med at han snakket mye om lokalt selvstyre,
god kommuneøkonomi, at verdiene må bli igjen i lokalsamfunnene, osv.
– akkurat det samme som mange av oss andre snakker om.
Et av de vanskeligste
temaene i forhandlingene mellom regjeringspartiene og oss i Fremskrittspartiet
handlet om hvordan fordelingen mellom stat og kystkommuner skal
være når det gjelder inntekter fra vekst i havbrukssektoren. Der
det har vært viktig for oss å si at det er kystsamfunnene som skal
sitte igjen med brorparten av inntektene, har det vært svært viktig
for regjeringspartiene å la staten få mesteparten. Hvorfor har det
vært så viktig for Høyre og regjeringen å overføre svært store inntekter
fra Nærøysund, Frøya, Smøla og andre kystkommuner og over til Finansdepartementet
i Akersgata?
Mudassar Kapur (H) []: Det er ingen tvil om at for
regjeringen har det vært viktig at denne næringen har gode rammevilkår
og et vekstpotensial. Det er bl.a. derfor man ikke gikk videre med
noen av de ideene som lå rundt grunnrentebeskatning. Og da vi la fram
det nye opplegget, ble det tatt godt imot av næringen, også av mange
kommuner.
Så er det ingen
tvil om at det har vært en diskusjon i etterkant om fordelingen
mellom stat og kommune. Der har det vært gode forhandlinger med
Fremskrittspartiet. Vi har ment at det er viktig å skape forutsigbarhet,
og man må også ha en modell som ikke tar utgangspunkt i bare ett
spesielt år, men ser på det over tid.
Jeg er glad for
at vi har kommet fram til den enigheten vi har, hvor kommunene nå
får mer enn det man hadde lagt opp til. Dette er også noe mange
i Høyre har vært opptatt av, og i og med at representanten har tatt replikk
om hva som har skjedd i forhandlingene, vil jeg gratulere ham med
resultatet, som vi alle kan stå bak.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Da vi vedtok kompensasjonsordningen
i Stortinget, påpekte vi i Senterpartiet at egenandelen var for
høy. Den skulle vært på null – ikke titusen. Heldigvis har regjeringen
og støttepartiet, Fremskrittspartiet, kommet etter til slutt.
Vi påpekte en
ting til, at det var grunnleggende feil at man skulle forskjellsbehandle
dem som eide driftsmidlene sine, og dem som leaste og leide driftsmidler. Jeg
vil ta et eksempel, for jeg ser skogsminister Bollestad sitter i
salen. Et tømmerlag som eier fire hogstmaskiner, får ca. 80 000 kr
mindre enn dem som leaser hogstmaskiner. Det er en enorm forskjellsbehandling
organisert gjennom leasing og tradisjonell avskriving.
Hvorfor mener
Høyre at de som eier, avskriver og driver tradisjonelt og konservativt,
ikke skal få samme hjelp som dem som leaser? Nå har man hatt alle
muligheter til å gjøre forbedringer, men Høyre har ikke gjort noe.
Hva er grunnen til at det er bedre at folk leaser i stedet for å
eie?
Mudassar Kapur (H) []: Da regjeringen la fram kompensasjonsordningen,
som vi forhandlet fram gjennom et bredt forlik, var det to ting
som var viktig. Det ene var at man måtte komme fram raskt med hjelpen,
og det andre var at man ikke skulle prøve å få til en millimeterjustering,
som igjen ville forsinket det hele.
Regjeringen har
fulgt med på de innspillene som har kommet. I forbindelse med denne
nye og forlengede kompensasjonsordningen har man tatt en rekke grep, bl.a.
når det gjelder sessongbedrifter, egenkapitalkravet, som mange har
vært opptatt av. Og regjeringen har vært tydelig på en ting – at
det vil være behov for å følge med på situasjonen videre.
Den ordningen
vi har nå, skal vare ut august. Vi vil følge med på markedet. Hvis
det er behov for å gjøre ytterligere justeringer, vil det være rom
for det, men i denne omgang har vi prioritert dem som lå aller mest
an til kanskje å gå konkurs, og det var viktig å få dem over kneika.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Når det kommer til
noe så sentralt som finansiering av velferden, har regjeringen dratt
beina etter seg hele denne våren, for velferd er på mange måter
kommuneøkonomi, det er i kommunene våre at velferden til innbyggerne
våre skapes. Og hadde det vært opp til regjeringen, hadde ikke kommunene
fått særlig mye mer enn noen hundre millioner i sum av det som har
kommet fra regjeringens krisepakker, det er på Stortinget det har
blitt lagt på 6 mrd. kr i bevilgninger til kommunene. Per i dag
er det stor usikkerhet ute i Kommune-Norge om de kommer til å få
kompensert de økte utgiftene sine og de tapte skatteinntektene,
og det kuttes i budsjettene, i velferden vår rundt omkring i Kommune-Norge.
Så mitt spørsmål til representanten er hvordan regjeringen vil skape
trygghet i kommunene for at de kan opprettholde velferdsnivået sitt,
og om kommunene vil bli kompensert for alle økte utgifter og tapte
skatteinntekter.
Mudassar Kapur (H) []: Takk for spørsmålet. Vi har
vært krystallklare på at kommunene ikke trenger å frykte at de ikke
vil bli kompensert for sine merutgifter og kostnader relatert til
koronakrisen. Finansministeren har sagt det, kommunalministeren
har sagt det, jeg har sagt det i flere runder, og ikke minst har vi
nå et utvalg hvor KS selv sitter sammen med Finansdepartementet,
Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunaldepartementet, slik at
vi kan følge den utviklingen suksessivt og fortløpende og komme
tilbake med innspill til hvilke tiltak man kan gjøre. Så er det også
sånn at enhver krisepakke, hver eneste krone i hver krisepakke har
jo gått til en kommune, selv om den ikke har gått til kommunekassa
– til næringsliv og arbeidstakere. Alle bor i en kommune, og de
pengene går dit. Så er det ikke noen tvil om at det er ikke kommunene
som skal permittere framover, det er det private næringslivet. Men
vi må følge godt med, det er ingen tvil om at vi ha trygghet, for
en trygg kommune skaper også trygghet for innbyggerne.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: For 14 uker siden ble
folk og næringsliv i hele Norge hardt og momentant rammet av de
omfattende smitteverntiltakene som helt nødvendig ble iverksatt
gjennom koronapandemien. Gjennom de 14 ukene har folk og næringsliv
i hele Norge bidratt og tatt ansvar. Da er det vårt ansvar som folkevalgte
i Stortinget å stille opp for folk og næringsliv i hele Norge og
sørge for at de tiltakene som blir gjennomført, treffer, at de treffer
dem som har behov, at de treffer rettferdig, og at det ikke er noen
som blir stående utenfor.
Komiteen har behandlet
to representantforslag som er nært knyttet til konsekvensene av
koronapandemien. Det ene er et representantforlag knyttet til å
sikre utbetaling av penger til alle dem som har blitt permittert
gjennom krisen. Det andre går ut på å endre og utvide kompensasjonsordningen
for næringsdrivende med stort omsetningsfall. Begge de to forslagene
er nært knyttet til det arbeidet vi gjorde i Stortinget og i finanskomiteen
allerede den første helgen etter at krisen satte inn.
Til dem som nå
har ventet lenge på å få lønnskompensasjon – vel, hvis en hadde
fulgt regjeringens forslag, hadde det ikke vært noe å vente på,
for det lå ikke inne forslag om lønnskompensasjon i regjeringens
forslag. Og for selvstendig næringsdrivende og frilansere som måtte
vente i lang tid på inntektssikring – vel, hvis en hadde fulgt regjeringens
forslag, hadde de sluppet å vente, for det hadde ikke vært noe å
vente på. Det lå ikke inne noen ordning fra regjeringens side, det
var Stortinget som måtte stille opp og sørge for en ordentlig inntektssikring
for dem som ble rammet av koronapandemien – både arbeidstakere og
selvstendig næringsdrivende.
I regjeringens
forslag lå det et forslag om å redusere arbeidsgiverperioden ved
permittering fra 15 til 2 dager. Det støttet vi for å avhjelpe bedrifter
som kom i en akutt, alvorlig situasjon, men samtidig ville det jo
være altfor brutalt overfor arbeidstakerne dersom en fra dag 3,
altså der en tidligere samme uke ikke ante noe om at en ville kunne
komme i en situasjon der en ble permittert og plutselig fra dag
3 skulle ned på 62,4 pst. av tidligere lønn innenfor 3G. Det betyr
eksempelvis at en ingeniør som ble permittert, og som tjener 750 000
kr, fra dag 3 ville få mer enn halvert sin lønn. Derfor var det
helt avgjørende at Stortinget gikk inn og fattet vedtak raskt.
Men det var en
ting til som var viktig i den forbindelse. Det var helt riktig å
redusere bedriftenes kostnader ved permittering, men det regjeringen
ikke hadde gjort, var samtidig å sørge for å redusere bedriftenes kostnader
for dem som fortsatt var i jobb, men som ble syke eller hadde syke
unger. Hvis en ikke hadde sørget for å rydde opp i det, ville det
ha vært et stort press i retning av at bedriftene ville ha permittert
for sikkerhets skyld folk som en så sto i fare for å bli syke, eller
f.eks. enslige forsørgere som har mange dager med omsorg for egne
barn.
Det har gått lang
tid, og det er mange som fortsatt venter på utbetalinger fra Nav.
Heldigvis har det den senere tiden begynt å komme utbetalinger gjennom
lønnskompensasjon. Da vi avga innstillingen, var det ca. 180 000
som hadde mottatt lønnskompensasjon. Noen få dager senere, i dag,
er det over 250 000. Det er bra at det nå omsider blir satt fart
på utbetalingene, så folk får pengene. Komiteen er også veldig tydelig
på at en forventer at alle som har ventet lenge på penger, får utbetaling
før sommeren.
Så til kompensasjonsordningen
for næringslivet. Der blir det nå gjort endringer på noen områder.
Senterpartiet har hele veien vært opptatt av at denne ordningen
har vært viktig å få raskt på plass, men at den rammer skjevt, ikke
minst gjennom den egenandelen som har ligget i kompensasjonsordningen,
og som først var på 10 000 kr. Vi foreslo at den skulle fjernes,
og jeg registrerer at flertallet nå gjør det fra mai måned. Men
det mangler jo enhver logikk at en ikke også skal gjøre det for
månedene april og mars. For de bedriftene som hadde stort omsetningsfall
i den perioden, er det jo like viktig at en sørger for å fjerne
egenandelen.
Det er også viktig
å sørge for at en inkluderer flere faste kostnader i ordningen.
Det er klart at når helt nødvendige kostnader knyttet til forsikring,
vakthold, vedlikehold og uunngåelige lønnskostnader ikke er inkludert,
blir det lite igjen å få for de minste, selv om en har fjernet egenandelen.
Derfor mener både Senterpartiet og et mindretall i komiteen at det
er behov for ytterligere endringer i kompensasjonsordningen.
Over til sesongbedriftene.
Flertallet på Stortinget gjorde vedtak om at en skulle ha en ordning
for sesongbedriftene som ble særskilt hardt rammet av de smitteverntiltakene
som var gjennomført fra regjeringens side. Så kom det tilbake en
løsning fra regjeringspartiene, som også støttepartiet Fremskrittspartiet
nå har sluttet seg til, der sesongbedrifter blir definert som bedrifter som
helt eller delvis har sin virksomhet utendørs. Det betyr f.eks.
at SkiStar Trysil får støtte. Det er en virksomhet som er betydelig
rammet, men Trysil-Knut Hotell, f.eks., som er minst like hardt
rammet, men som driver sin virksomhet innendørs, blir av regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet ikke definert som en sesongbedrift og skal
altså ikke håndteres på samme vis. Det er komplett ubegripelig,
og det er et løftebrudd fra flertallets side at en ikke har sørget
for en ordentlig ordning for sesongbedrifter i tråd med Stortingets
forutsetninger.
Det ligger nå
inne fra flertallets side at en skal innføre en ordning knyttet
til vedlikeholdskostnader. Der viser en til at det er alpinanlegg
og fornøyelsesparker som skal nyte godt av den ordningen. Men det
er jo en rekke virksomheter i Norge som har store vedlikeholdskostnader
som er myndighetsbestemt, og som en ikke kommer seg unna, både for
kjøretøy, for heiser knyttet til brann, og andre HMS-krav. En skulle
selvsagt etablert en generell og bransjeuavhengig ordning.
Så når det gjelder
det å eie kontra leasing, som var en av utfordringene undertegnede
tok opp i replikkvekslingen med statsråden da saken ble behandlet,
og som statsråden sa at regjeringen var opptatt av at en skulle
se videre på. Resultatet er at det ikke har skjedd. Det er fortsatt
slik at det er en eierfiendtlig holdning slik ordningen er innrettet.
Derfor bør man sørge for å foreta endringer slik at bl.a. avskrivninger
og avdrag inkluderes i ordningen.
Det er nå behov
for å gjennomføre kraftfulle tiltak for å få ned ledigheten, for
å få folk i arbeid. Senterpartiet har et omfattende opplegg i sitt
alternative reviderte budsjett for å legge til rette for at det
skal være mer aktivitet innenfor bygg og anlegg, at kommunene skal
få kompensert sine utgifter, slik at de både kan sørge for å ha
trygghet for å ha folk i arbeid, at de opprettholder både et godt
skoletilbud og et godt eldretilbud, og at de også kan være en motor
for å legge til rette for økt aktivitet innenfor bygg og anlegg.
Vi legger til
rette for en omfattende pakke for verftsnæringen, som er hardt rammet
av krisen. Noen verft er godt ivaretatt gjennom at vi nå har fått
til endringer i petroleumsskatteloven, men andre verft er helt avhengige av
at vi nå må sørge for å bygge flere skip, mineryddingsfartøy til
Forsvaret og havforskningsfartøy. Og vi må legge til rette for en
grønn omstilling i Norge, gjennom et grønt investeringsselskap,
og styrke beredskapen for framtiden.
Med det tar jeg
opp Senterpartiets forslag og de forslagene vi er en del av.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har teke opp dei forslaga han viste til.
Det vert replikkordskifte.
Vetle Wang Soleim (H) []: Aller først må jeg si gratulerer
med dagen! 100 år er jo ikke så verst. Det er vanlig at man som
ordfører deler ut kake til 100-åringer, så det er sikkert mange
Senterparti-ordførere som deler ut kake til seg selv i dag. Jeg
gratulerer med dagen!
Jeg vil takke
for samarbeidet denne våren, men i min replikk ønsker jeg å fokusere
på det internasjonale samarbeidet. Senterpartiet kutter som vanlig
i alle midler som går til EØS-finansieringsordningen, og jeg antar at
det er det første man gjør uansett hvilket budsjett man lager. Jeg
mener det er meget risikofylt i de tidene vi nå står i, å stå utenfor
EU-samarbeid. Det gjør oss mer avhengig av andre deler av verden,
som Kina, hvis vi ikke ønsker å stå sammen med våre nærmeste allierte
og våre nærmeste samarbeidspartnere.
Selv i tider som
disse mener altså Senterpartiet fremdeles at det er viktig å fortsette
kampen mot EØS. Da må jeg stille Senterpartiet spørsmålet: Hvilke
kunder er det Senterpartiet mener våre eksportbedrifter skal selge
til, når de ønsker å rokke ved grunnlaget i vår viktigste handelsavtale?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Først vil jeg takke for
gratulasjonen med 100-årsdagen. Det hadde kanskje vært greit om
Vetle Wang Soleim hadde presisert at det er Senterpartiet som er
100 år, men uansett: Takk for det! (Munterhet i salen)
Dernest til EØS-avtalen:
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet kutter også i EØS-midlene
– med over en milliard kroner sammenlignet med sitt forslag til budsjett.
Jeg er helt enig i at det ikke er tilstrekkelig. Vi må kutte mer
i den rekordhøye bevilgningen til EØS sånn at vi isteden kan bruke
pengene på mer fornuftige ting enn fuglekasseprosjekt i Romania,
fektekamper eller hva det nå måtte være. Vi skal ha et internasjonalt samarbeid.
Det er svært mange land i verden som har omfattende handel med EU,
men det er kun Norge, Island og Liechtenstein som har EØS-avtalen.
Gjennom denne krisen har vi virkelig sett hvordan vi blir overstyrt gjennom
EØS-avtalen, ved at nærmest det minste vedtak som vi fattet i denne
saken, bare ble foreløpig behandling før det gikk til sensur i Brussel.
Hans Andreas Limi (FrP) []: La meg også starte med
å gratulere Senterpartiet med de første 100 år. Jeg registrerer
at i moden alder har Senterpartiet – og også representanten Gjelsvik
– blitt veldig opptatt av det høye avgiftsnivået i Norge. Det er
en positiv utvikling som Fremskrittspartiet støtter. Vi er også
opptatt av det, og vi er veldig glad for at det i forliket vi får vedtatt
i dag, ligger en betydelig avgifts- og skattereduksjon, i tillegg
til det vi har gjennomført tidligere: både fjerning av arveavgiften
og betydelig reduksjon i bilavgiftene. Men hvis vi ser litt fremover
i tid, hvilke avgifter tror representanten Gjelsvik det blir mulig
å fjerne eller redusere i en fremtidig samarbeidskonstellasjon med Sosialistisk
Venstreparti og kanskje også Miljøpartiet De Grønne?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for det første
for gratulasjonene. Jeg vil også si at jeg er veldig glad for at
Fremskrittspartiet nå har blitt et parti som igjen er litt opptatt
av å redusere avgifter, og i hvert fall bidrar til å redusere noen
av de avgiftene som en selv sto i spissen for å innføre da en satt
med finansministeren gjennom seks og et halvt år.
Avgiftsnivået
i Norge er nå over 5 mrd. kr høyere enn sist Senterpartiet satt
i regjering, så det ville være svært fornuftig dersom en får en
omlegging av avgiftspolitikken, får lavere avgifter i Norge, fordi
avgiftene treffer dem som har minst fra før, hardest. Vi må få en
mer rettferdig skattepolitikk der en sørger for lavere skatter til folk
med lave inntekter, og så kan de som har høye inntekter, bidra noe
mer til fellesskapet enn det de gjør i dag. Det har de god rygg
til å bære.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Svaret ble som forventet,
men det var egentlig ikke noe svar på spørsmålet. Jeg kan for ordens
skyld legge til at etter Fremskrittspartiets deltakelse i regjering,
er det samlede skatte- og avgiftsnivået redusert med 26 mrd. kr.
Men mitt spørsmål gikk på den fremtidige samarbeidskonstellasjonen
hvor Senterpartiet kanskje skal inn og samarbeide om skatte- og
avgiftspolitikk med Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og for den saks skyld også Arbeiderpartiet. Hvilke avgifter tror
representanten at man kan redusere eller fjerne i den samarbeidskonstellasjonen?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Da Fremskrittspartiet
gikk ut av regjering, etter seks og et halvt år med Siv Jensen som
finansminister, var avgiftene mer enn 6 mrd. kr høyere enn da Sosialistisk
Venstreparti med Kristin Halvorsen var finansminister i Norge. Jeg
tror også det kan bli en kamp å komme ned igjen på det nivået. For
Senterpartiets del er det i alle fall helt tydelig at vi skal sørge
for å redusere avgifter som rammer både folk og næringsliv i Norge
hardt. Vi håper selvsagt at både SV og Arbeiderpartiet er med på
å redusere avgiftene ned fra det rekordhøye nivået som Fremskrittspartiet
har bidratt til i regjering.
Tore Storehaug (KrF) []: Gratulerer til Gjelsvik
og Senterpartiet med 100 år!
Når vi no diskuterer
og får framlegget til dei alternative budsjetta, får ein både sett
på påplussingane og kva slags inndekning dei ulike partia foreslår.
Senterpartiet har i all hovudsak i år, og i føregåande år, føreslege
tre typar inndekningar: anten at Noreg skal bryte sine internasjonale
avtalar og midlar som vi har forpliktande avtalar rundt, at ein
skal leggje ned ein del statlege arbeidsplassar i ei bygd, så som
i Leikanger, eller som no i den tredje inndekninga, at ein skal
ha høgare skattar for ein del av dei lokale eigarane gjennom skatteendringane som
regjeringa legg opp til. I forslaget sitt bruker Senterpartiet òg
30 mill. kr på eit tiltak som aukar beredskapslagringa av korn,
som har ei totalrekning som er langt høgre enn dei 30 millionane.
Kva slags nye
inndekningar er det Senterpartiet skal skru opp for å finansiere
resten av dei 100 millionane som trengs for denne beredskapslagringa?
Bryte fleire avtalar? Er det andre bygder enn Leikanger (presidenten klubber)? Eller
skal endå fleire lokale eigarar med?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Når
vi lager våre alternative budsjetter, baserer vi oss selvsagt på
de provenyberegningene vi får fra Finansdepartementet. Slik er det
ved enhver anledning.
Så registrerer
jeg at representanten Storehaug nå gjentar øvelsen som han hadde
ved statsbudsjettet i høst, at kutt i EØS-midlene vil innebære å
bryte våre internasjonale forpliktelser. Da er det interessant at
representanten Storehaug selv er med på å kutte en milliard av EØS-midlene
i forslag til revidert. Jeg mener det er behov for å kutte mer i
EØS-midlene for å legge til rette for gode tiltak i hele Norge som
vil bidra til økt aktivitet og verdiskaping og sørge for målrettede
tiltak gjennom reduserte avgifter for de næringene og de virksomhetene som
sliter i dag. Det er god politikk for folk og næringslivet i hele
Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Hadia Tajik (A) []: Eit uvanleg halvår går mot slutten.
Stortinget har behandla fleire krisepakkar for å møta dei økonomiske
konsekvensane av koronaviruset og nedstenginga av Noreg. Eg vil
gjerne takka for samarbeidet i finanskomiteen i det som har vore
ei vanskeleg tid for landet, og som fortsatt er det for veldig mange.
Samtidig vil eg
påpeika at det no teiknar seg nokon tydelege politiske forskjellar
knytt til krisehandteringa mellom Arbeidarpartiet på den eine sida
og høgrepartia på den andre. Dei viktigaste forskjellane handlar
om arbeid og sosial rettferd.
Det er sosialt
rettferdig å gje folk moglegheiter, inntektssikring og rettar, sånn
som Arbeidarpartiet har vore pådrivar for i forbindelse med alle
krisepakkane.
Det er sosialt
rettferdig å oppretta fleire tiltaksplassar når arbeidsløysa er
stor. 4 000 fleire føreslår Arbeidarpartiet no. Me kjem òg til å
følgja opp vidare.
Fleire studieplassar
og fleire læreplassar handlar òg om sosial rettferd, sånn at folk
får fullført utdanning eller bygd meir kompetanse. Då står dei sterkare
på veg inn igjen i arbeidslivet. Det motverkar at det utviklar seg større
forskjellar mellom folk, og at samfunnets krise i dag ikkje endar
opp med å forsterka den personlege krisa for enkeltpersonar og familiar
som er ramma.
Det er sosialt
rettferdig å hindra oppseiingar, særleg når det finst alternativ,
som ein lengre permitteringsperiode. Arbeidarpartiet føreslår å
utvida permitteringsordninga ut året. Det får me dessverre ikkje
fleirtal for på grunn av høgrepartia. I praksis betyr det at heilt
vanlege arbeidsfolk no står i fare for å verta oppsagde på seinsommaren,
fordi oppseiingsprosessar tek tid, det krev planlegging, så for
mange arbeidsfolk og arbeidsgjevarar kan ei forlenging av permitteringsordninga
i budsjettet til hausten vera akkurat for seint.
Noko som ikkje
er sosialt rettferdig, er å kutta i formuesskatten. Det er den mest
treffsikre og omfordelande skatten me har. Det er ein skatt som
bidreg til at dei som har mest, òg betalar mest. Det er òg ganske
vanskeleg å sjå at dette skal vera eit krisetiltak frå høgreregjeringa,
sidan dei har pleidd å kutta i formuesskatten i både solskin og
regn i sju samanhengande år. Det framstår som eit reint ideologisk
motivert kutt som gjev størst fordelar til dei som har mest pengar.
Dette skjer samtidig
som regjeringa budsjetterer med nedjusterte løningar for mange av
dei som har jobba i frontlinja i denne krisa – sjukepleiarar, helsefagarbeidarar,
omsorgsarbeidarar over heile landet – i regjeringa sitt forslag
til kommuneopplegg. Med andre ord vert rikfolk prioritert framfor
arbeidsfolk. Dei gjer det lettare å tena pengar på å ha pengar heller
enn å tena pengar på å gå på jobben. Det støttar ikkje Arbeidarpartiet.
Det er ikkje sosialt
rettferdig å droppa utbyteavgrensingar. Det burde ha vore ein av
lærdomane etter finanskrisen, at når fellesskapet stiller opp for
store selskap med kriselån, med statlege garantiar og med kompensasjonsordningar,
så må det òg verta stilt krav om at pengane ikkje skal gå i lomma
på eigarar og aksjonærar. Pengane frå fellesskapet må gå til fellesskapet,
og det er iallfall ein sosial kontrakt som Arbeidarpartiet ønskjer
å oppretthalda.
Kommunane og fylka
tilbyr innbyggjarane sine velferd, og dei bidreg til auka etterspørsel
i næringslivet. Dei bestiller møblar, elektronikk og utstyr til
skular og omsorgsbustadar, og dei set i gang utbetringar på vegstrekningar
og byggeprosjekt som kan gje oppdrag til mange små og store entreprenørar
over heile landet. Det betyr meir arbeid, det betyr jobb til fleire.
Viss det skal
vera mogleg, må kommunane og fylka få ein trygg økonomi. Derfor
føreslår Arbeidarpartiet 6 mrd. kr i ei straksløyving for å dekkja
tapte inntekter og auka meirutgifter i forbindelse med koronapandemien,
og me føreslår òg 1,5 mrd. kr til å auka etterspørselen i privat
næringsliv gjennom auka offentlige anskaffingar. Så må kommunane
og fylka sjølvsagt òg verta ytterlegare kompensert viss det er behov
for det.
Arbeidarpartiet
har alltid meint at me må halda igjen på pengebruken i gode tider
for å kunna bruka meir når det er vanskelege tider. Det me opplever
no, er utan tvil vanskelege tider. Det mest ansvarlege no, er òg å
bruka dei økonomiske musklane som trengst for å gjera krisen minst
mogleg for flest mogleg.
Til slutt vil
eg gjerne ta opp Arbeidarpartiet sine forslag.
Presidenten: Representanten
Hadia Tajik har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Mudassar Kapur (H) []: Gjennom de siste månedene
har Arbeiderpartiet vært med på å senke det totale trykket for skatter
og avgifter for å berge arbeidsplasser gjennom gode brede forlik
her i Stortinget. Det hadde jeg håpet at man ville fortsette med,
vi trenger flere som vil investere i norske private arbeidsplasser, ikke
færre. Men da må skattene holdes nede. Likevel foreslår Arbeiderpartiet
å ikke redusere verdsettelsen av aksjer og driftsmidler i formuesskatten,
slik regjeringen foreslår. Arbeidende kapital er jo traktoren til
bonden og fiskebåten til fiskeren, og jeg lurer derfor på hvorfor representanten
Tajik og Arbeiderpartiet ikke lenger ser verdien av et lavere skatte-
og avgiftstrykk for norske arbeidsplasser, som man har sett gjennom
våren.
Hadia Tajik (A) []: Eg takkar for spørsmålet. Eg
vil minna representanten Kapur om at dei fleste endringane knytte
til skattar og avgifter som Arbeidarpartiet har vore med på gjennom
denne våren, har handla om utsetjingar, det har altså handla om
å gje meir likviditet til bedrifter som er i ein ganske pressa økonomisk
situasjon. Det har vore mykje diskusjon om innretninga på f.eks.
oljeskatten, men eg vil minna om at dei skatteendringane har vore
heilt konkret knytte til investeringar som ein må gjennomføra for
å kunna få avskrivingar. På den måten skil den seg frå formuesskatten,
som ikkje krev nokon investeringar for dei kutta som regjeringspartia
her har føreslått og ønskjer å få gjennomført. Me har fleire gonger
etterspurt informasjon, om regjeringspartia kan dokumentera at deira kutt
i formuesskatten skapar arbeidsplassar. Så langt har dei ikkje kunna
dokumentera det. Dersom dei no plutseleg har den typen dokumentasjon,
må dei gjerne leggja det fram for oss. Så vil òg minna om at Arbeidarpartiet
i forbindelse med endringane i oljeskatten var sterke pådrivarar
for å stilla krav om at pengane som vart utløyste, òg skal brukast
på å skapa arbeidsplassar langs kysten.
Mudassar Kapur (H) []: En annen sak der det er litt
usikkerhet fra Arbeiderpartiets side: Regjeringspartiene har fått
på plass en god og forutsigbar løsning sammen med Fremskrittspartiet
for havbrukskommunene. Jeg kan ikke se hva Arbeiderpartiet mener
om hvordan systemet skal se ut etter 2022. Blir det en utredning?
Ønsker man en ny diskusjon rundt grunnrente? Dette er noe som skaper
en usikker situasjon ute i mange kommuner, fra landets største opposisjonsparti,
så jeg vil gjerne høre litt om Arbeiderpartiets tanker om den saken
etter 2022.
Hadia Tajik (A) []: Eg takkar for interessa for Arbeidarpartiets
politikk. Det går fram av våre posisjonar i innstillinga til revidert
nasjonalbudsjett at me støttar ei produksjonsavgift, men at me meiner
at den fordelinga som regjeringspartia har lagt opp til mellom stat
og kommune, er djupt urettferdig. Kommunar som stiller areala sine
til disposisjon, har krav på å få kompensert for den ulempa som
det medfører å stilla areal til disposisjon på den måten som dei
har gjort. Så me vil oppretthalda den fordelinga som ein i dag har.
Me har òg etterspurt ein gjennomgang av systemet som kan sikra føreseielege
forhold på sikt. Eg forstår det òg dit hen at regjeringspartia òg
ønskjer ein gjennomgang for å sikra føreseielege forhold, så eg
kan vel senda spørsmålet i retur: korleis vil Høgres opplegg sjå
ut etter 2022.
Sylvi Listhaug (FrP) []: Arbeiderpartiet er veldig
motstander av å gi skattelette til bedrifter. Selv denne våren har
man brukt mye tid på å mistenkeliggjøre bedriftseiere for å ønske
å karre til seg. Slik vi kjenner de fleste bedriftseiere, er det
seriøse og flinke folk som skaper arbeidsplasser for andre. Nå i
en tid der de kjemper for å overleve, er faktisk skattelettelser
viktig.
Formuesskatten
er en skatt der man skal skatte av verdiene per 31. desember 2019.
Mange av de bedriftene som nå driver, opplever at deler av verdiene
er forduftet. Likevel må de betale skatt. Men når det gjelder oljeskatten,
var Arbeiderpartiet med på en skattelette på 8 mrd. kr. Da var det
ikke noe problem, da det gjaldt å være med på det til den næringen.
Hvorfor er det
greit med skattelette til oljenæringen, men ikke til vanlige små
bedrifter i resten av landet som sliter og karrer seg fram?
Hadia Tajik (A) []: Eg vil minna om at viss det er
bedrifter som slit med å betala formuesskatten, har ein allereie
ei ordning som gjer det mogleg å få utsett innbetaling av formuesskatten.
Det vil vera interessant å følgja med på i kva grad bedrifter nyttar
seg av denne moglegheita, som då allereie finst.
Når det gjeld
innretninga på oljeskatten, er det òg slik at Framstegspartiet har
vore med på akkurat det som Framstegspartiet her no etterspør ytterlegare
svar på. Eg vil minna om at det som var Framstegspartiet primære
posisjon, som handla om å innføra avskrivingar på selskapsskatten,
var eigna til å svekkja skattegrunnlaget til landet vårt generelt,
fordi det kunna få ein smitteeffekt over på selskapsskatten innafor
fastlandsindustrien. Til alt overmål er akkurat den vurderinga av
selskapsskatten noko som Arbeidarpartiet og Høgre, som stort sett
er ueinige i synet på skatt, likevel er einige om at ein bør leggja
til grunn. Eg registrerer at Finansdepartementets vurdering av at
det ville kunna svekkja skattegrunnlaget til landet og altså betydd
vesentlege skattekutt, er noko me er einige i.
Ola Elvestuen (V) []: Vi er i en koronakrise, men
vi er også i en klimakrise. Vi har ambisiøse mål som vi skal nå
det neste tiåret. Vi skal redusere de norske utslippene med 50 pst.,
vi skal bare selge nullutslippskjøretøy innen 2025. Da blir jeg
litt overrasket over at Arbeiderpartiet i sitt forslag nå kommer
med forslag om å innføre avgift på elbiler.
Mitt spørsmål
er: Er målet å innføre avgift, eller vil man tilpasse avgiftene,
slik at vi faktisk når målet om bare å selge nullutslippskjøretøy
innen 2025?
Hadia Tajik (A) []: Arbeidarpartiet ønskjer ein rettferdig
klimapolitikk. Det er ikkje rettferdig å bruka store beløp på å
finansiera dyre luksuselbilar når kjøparane sjølve har pengar nok
til å betala momsen. Eg meiner at det er noko av det me burde ha
lært gjennom dei siste åras folkelege motreaksjonar mot ein manglande
rettferd i klimapolitikken, fordi folk som er i ein situasjon der
dei ikkje kan ta andre økonomiske val enn å køyra besinbil eller
dieselbil, opplever det som ei enorm belastning på sine lommebøker,
og samtidig må sjå at staten kastar enorme pengebeløp etter folk
som har ganske mykje pengar frå før. Det står seg ikkje på sikt.
Då er det betre å innføra ein moms for elbilar som kostar over eit
visst nivå, og bruka dei pengane på å gjera det mogleg for fleire
å ta klimavennlege val, slik som Arbeidarpartiet har føreslått.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Sylvi Listhaug (FrP) []: Det har vært en spesiell
tid i landet og på Stortinget denne våren. I revidert nasjonalbudsjett
fikk vi også en fase 3-pakke, som gjorde at vi nok flyttet på langt
mer penger enn det man vanligvis pleier i slike type forhandlinger.
Fremskrittspartiet har bidratt til å flytte på over 5 mrd. kr til
tiltak som vi mener er viktige framover for land og for folk.
Det er lett å
tenke at vi nå har kommet godt ut av denne krisen for mange som
ikke er så berørt av den, men samtidig vet vi at mange står midt
i den, enten fordi de er permittert, fordi de ikke har en jobb å
gå til, fordi noen er syke, eller fordi man har bedrifter som sliter
veldig tungt.
For Fremskrittspartiet
var det i disse forhandlingene viktig å få på plass mer penger til
helse og eldre. Vi har her fått til til sammen 1 mrd. kr. Vi ønsker
å styrke helsevesenet for nå å sikre pasientbehandling til de mange som
har fått utsatt konsultasjoner, operasjoner eller behandling eller
sågar unnlatt å gå til legen selv om de har vært bekymret, fordi
de ikke vil være til bry, eller fordi det rett og slett var vanskelig
å komme inn og få hjelp. Vi ønsker å prioritere kreftbehandling,
MR og røntgen og sikre at noen av dem i Norge som nå er i ferd med
å kunne bli kronisk syke, får den oppfølgingen de skal ha.
Eldre er en av
de gruppene som er hardest rammet av denne pandemien. Mange har
sittet ensomme hjemme uten kontakt med andre folk, uten at dem de
er glad i, har kunnet komme hjem til dem eller vært sammen med dem.
Telefonen har vært det eneste bindeleddet i verden. Vi vet at ensomhet
i utgangspunktet er en utfordring for denne gruppen. Nå legger vi
inn 400 mill. kr som nettopp skal bidra til å bekjempe ensomhet
blant eldre, enten det er på sykehjem eller det er hjemmeboende
som har vanskelig for å komme seg ut.
Samferdsel er
alltid viktig for Fremskrittspartiet, og det har det også vært i
denne sammenhengen. Vi har fått lagt inn mange hundre millioner
kroner som skal gå til små og større veiprosjekt rundt om i det
ganske land, som skal sikre lokale entreprenører jobb og sysselsetting
gjennom månedene som kommer. Samferdselsdepartementet har tømt skap
og skuffer for alle de prosjektene som kan igangsettes raskt.
Vi ønsket i utgangspunktet
å få til å fjerne bompengene på riksveier nå i sommer, slik at folk
som skal på ferie, skulle slippe den belastningen. Det var det ikke
mulig å få til, og vi gikk mange runder på det. Men det vi fikk til,
var å fjerne fem bomstasjoner rundt omkring i Norge. Det har jeg
sett at noen har liksom latterliggjort, men det betyr ekstremt mye
for dem som bor i disse områdene.
Ta Atlanterhavstunnelen,
der en pendler som skal på jobb i Kristiansund, betaler 25 000–30 000 kr
i året. Det legger selvfølgelig begrensninger på hvor mye kontakt
man har i den regionen at det koster så mye. Dette vil gi nytt liv
i Kristiansund-regionen og gi helt nye muligheter for dem som bor
der. Derfor betyr det mye.
Vi har fått sukkeravgiften
tilbake til 2017-nivå, for å demme opp for grensehandelen. For å
si det sånn, så er dette noe Fremskrittspartiet også kommer til
å være opptatt av når vi kommer til høsten og statsbudsjettet for
2021, at vi får satt inn støtet nå for å få ned grensehandelen eller
i hvert fall prøve å redusere den, at den ikke vokser videre.
Maritim næring
har vært viktig. Å fjerne taket på nettolønnsordningen i fjerde
kvartal vil bety mye for disse rederiene og for sjøfolkene. Vi vil
bygge ekstra forskningsskip og sørge for en dobling av toppfinansieringsordningen,
som betyr at norske verft kan bygge flere båter.
Fremskrittspartiet
spilte også i disse forhandlingene inn forslag på kutt. Vi ønsker
å være med og kutte også, for å bruke mindre oljepenger. Det fikk
vi ikke gehør for med dem vi inngikk en avtale med, men vi er godt fornøyd
med resultatet uansett.
Til slutt vil
jeg fremme et løst forslag fra Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
som omhandler statlig finansiert omsorg.
Presidenten: Representanten
Sylvi Listhaug har teke opp det forslaget ho refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Trond Giske (A) []: Representanten Listhaug snakker
varmt om de eldre, og Sivert Bjørnstad snakket i stad varmt om kommunal
handlefrihet, men når det gjelder kommunenes handlefrihet til å
skaffe seg inntekter for å satse på eldre, er det bom stopp hos Fremskrittspartiet.
I årets budsjett fikk man gjennomslag for å senke taket for eiendomsskatten
fra 7 til 5 promille. Det har kostet kommunene flere hundre millioner
kroner. Min egen, Trondheim, har det kostet 77 mill. kr. Det er
mye penger sammenlignet med de 10–12 mill. kr de får, av de 400
mill. kr fra Fremskrittspartiet til eldreomsorg.
Man har kuttet
ligningssatsen fra 80 til 70 pst. Det er ikke provenyberegnet, men
koster antakelig 1 mrd. kr eller mer. Så skal man gå fra 5 til 4
promille neste år, heller ikke provenyberegnet, men koster kanskje
1,5 mrd. kr. Fremskrittspartiets tidligere ordfører i Bamble sa
vi må velge skattelette mot sykehjem da han nektet å kutte eiendomsskatten
og i stedet bygger sykehjem. Hvorfor vil ikke Listhaug la andre
kommuner gjøre samme valg: sette eldre foran skattekutt?
Sylvi Listhaug (FrP) []: Vi er godt fornøyd med at
vi nå får satt ned eiendomsskatten i Norge. Det kommer dem som eier
hus og hjem til gode.
Mange kommuner
greier seg helt utmerket uten eiendomsskatt og har gode tjenester
til innbyggerne. Derfor kan det ikke være slik at vi hele tiden
bare pøser på med penger inn i offentlig sektor uten at det stilles
krav om at man faktisk snur på kronene og prioriterer det viktigste
først. Derfor skal kommunene få kompensert i forbindelse med koronapandemien.
De har allerede fått 6 mrd. kr, og det jobbes nå med å gjennomgå
alt materiale: alle utgiftene de har hatt og inntektene de har for
å se hvor mye som mangler. Det arbeidet har Fremskrittspartiet tiltro
til at regjeringen vil gjøre på en god måte, og at vi senere vil
kunne ta stilling til det.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Fremskrittspartiet
er regjeringens fremste støtteparti. I budsjettforhandlingene nå
klarte man, selv om Fremskrittspartiet var sterkt imot tidligere
i vinter, å redusere egenandelen fra 10 000 kr til 0 i kompensasjonsordningen.
Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet har argumentert mot
det før, men Senterpartiet hadde rett analyse da, og det er bra.
Av en eller annen
grunn har Fremskrittspartiet stilt seg veldig bak og støtter eierfiendtlig
politikk. Man synes det er galt. Når folk eier driftsmidlene sine,
f.eks. bussen, anleggsmaskinen eller annen type utstyr, får man dårlig
kompensasjon, mens man belønnes his man leaser. Det har vært en
drømmeordning for leasingselskapene som ligger i Oslo, at leasing
har blitt det som skal støttes, mens de som driver med tradisjonell
drift, driver med avskrivninger, driver konservativt, straffes.
Hvorfor synes Fremskrittspartiet det er klokt å føre en så eierfiendtlig
politikk, at man skal belønne leasing framfor vanlig, tradisjonelt
eierskap?
Sylvi Listhaug (FrP) []: Det synes Fremskrittspartiet
overhodet ikke, og derfor er det en av flere ting vi har tatt opp
med regjeringspartiene når det gjelder kompensasjonsordningen. Jeg
er veldig glad for at vi nå bidro til å fjerne egenandelen, for
det vil bety veldig mye for de små bedriftene. Det er også andre
forhold som regjeringen nå skal komme tilbake til, f.eks. dette
med sesongbedrifter. Det er helt meningsløst at de som driver ute,
går inn under den ordningen, mens inne skal man ikke gjøre det når
vi vet at f.eks. veldig mange hotell er sesongbedrifter som har
åpent deler av året.
For Fremskrittspartiet
del er det viktig at regjeringen jobber videre med dette og finner
gode løsninger. Det er grunn til å stille spørsmål om ordningen
når vi ser at bare 2,5 mrd. kr er utbetalt. Her mente man det ville
koste opp mot 50 mrd. kr. Nå er ikke Fremskrittspartiet opptatt
av å bruke mest mulig penger, men de som fortjener det og er klar
for det, skal få penger. Det er viktig.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er greit at Fremskrittspartiet
nå skryter av at man har fått egenandelen ned til null fra juni
måned. Det burde man hatt fra mars måned, så små bedrifter, drosjesjåfører
og andre kunne sluppet egenandel både i mars, april og mai. Men
av en eller annen grunn ville ikke Fremskrittspartiet prioritere
å få det med tilbakevirkende kraft, for å hjelpe alle de små bedriftene
som har hatt det tøft de siste månedene.
Så er det greit
å si at man synes det er et problem med kompensasjonsordningen at
de som eier istedenfor å leie, ikke får noen hjelp, men hvorfor
bruker ikke da Fremskrittspartiet makten sin nettopp til å få gjort
noen endringer i det, når de nå har sittet og forhandlet?
Fremskrittspartiet
er regjeringens fremste støtteparti. Det er takket være Fremskrittspartiet
at Venstre sitter i regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre.
Hvorfor bruker ikke Fremskrittspartiet nå makten til å sørge for
at tradisjonelle norske bedrifter, spesielt mange distriktsbedrifter,
får kompensasjon, slik som de som leaser og de som leier?
Sylvi Listhaug (FrP) []: Som sagt har vi tatt opp
disse problemstillingene, og det skal jobbes videre med dem. Det
som var det viktigste for oss i denne omgangen, var to ting: Det
var å sikre at vi fjernet egenandelen, det har vi lyktes med, og
at man skal se på hvordan definisjonen for sesongbedrifter skal
utarbeides. Det skal det jobbes videre med.
Så er det sånn
at i forhandlinger har Fremskrittspartiet mer enn én tanke i hodet.
For oss var det viktig å sikre verftsnæringen på Vestlandet. Derfor
fikk vi til flere ting som bidrar til økt aktivitet på skipsbyggingssiden, f.eks.
å fjerne nettolønnsordningen, som er kjempeviktig for offshorerederiene.
Vi fikk til å fjerne bompengene fem steder i Norge, som betyr kjempemye
for de regionene der dette skjer. Og vi fikk til en milliard til
helse og eldre.
Så totalt sett
er vi godt fornøyd med resultatet, selv om det selvsagt er ting
vi også gjerne skulle sett enda bedre.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Representanten snakket
om Fremskrittspartiets gjennomslag for de eldre i budsjettforhandlingene.
Der tror jeg vi deler engasjementet, for det er viktig, men jeg
tror vi også kan være enige om at det viktigste for eldreomsorgen
er at kommuneøkonomien er god, for det er kommunene som sørger for
at det nok sykehjemsplasser, nok ansatte på sykehjemmene, og at
de ansatte i hjemmetjenesten har nok tid.
Så mitt spørsmål
til representanten er: Hvorfor har ikke Fremskrittspartiet prioritert
å få økt bevilgningene til kommunene nå, sånn som vi har gjort i
fellesskap i tidligere forhandlingsrunder? For nå er det svært mange kommuner
som roper om krise. De har gjennomført budsjettrunder nå i forbindelse
med revidert budsjett, men har ikke et oljefond å ta av og frykter
store budsjettkutt framover. Jeg skulle gjerne sett at Fremskrittspartiet hadde
prioritert det i sine forhandlinger.
Sylvi Listhaug (FrP) []: Når det gjelder kommuneøkonomien,
ligger det inne 6 mrd. kr, og det skal jobbes sammen med bl.a. KS
for å se hva de reelle behovene er. Så det er jeg helt sikker på
at vi kommer til behandle nærmere til høsten, hvis man da har kommet så
langt at man kan si noe nærmere om hvor mye som eventuelt mangler.
Så er det sånn
at noe av det viktigste for offentlig sektor, for eldreomsorgen,
for at Norge skal gå rundt, er å sikre verdiskapingen i landet ved
å sikre oljenæringen rammebetingelser som gjør at de investerer.
Der har SV, for å si det forsiktig, ikke bidratt nevneverdig. Vi
må sikre at de bedriftene som er rundt omkring i det ganske land,
har rammebetingelser som gjør at de kan fortsette å skape verdier
og betale skatt til fellesskapet. Det er noe av det viktigste for
å sikre eldreomsorgen på sikt. Og vi kommer til å fortsette å prioritere
det, for vi trenger skatteinntekter for å holde offentlig sektor
gående.
Presidenten: Replikkordskiftet
er då avslutta.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: En økonomisk krise,
den største siden annen verdenskrig, klimakrise, en eksistensiell
krise og en velferdskrise med økende forskjeller og velferd rammet
av budsjettkutt. Vi står overfor tre overlappende kriser. De henger
sammen og må løses sammen.
I dag behandler
vi regjeringens reviderte budsjett og regjeringens krisepakke for
å få Norge ut av krisen, den såkalte fase 3-pakken – to dokumenter
som egentlig på mange måter understreker det vi har sett hele våren:
Regjeringens svar har vært helt utilstrekkelige i de krisene vi
nå står i. For hadde det vært opp til regjeringen, ville Norge i
realiteten vært i en mye dypere krise i dag enn det vi er. Vi ville
hatt større arbeidsløshet, flere folk ville ikke fått økonomien
til å gå rundt, flere bedrifter ville gått konkurs. Det er Stortinget
og partiene her i opposisjonen som har måttet lede an i disse krisene
vi har stått i, og som har tatt det ansvaret. Vi har gjort krisepakkene kraftigere
og mye mer sosiale.
Hvis det er opp
til regjeringen, vil Norge heller ikke lykkes med å møte de krisene
vi står overfor nå. Klimakrisen treffer oss i dag, og rundt oss
bruker landene krisepakkene sine til å omstille økonomien i grønnere
retning og bygge ny og grønn industri, for de skjønner at en krisepakke
som ikke er grønn, er ingen krisepakke for økonomien. Men i Norge
taper klimaet når de store pengene skal fordeles.
Ifølge regjeringen
er krisen snart over, for nå skal inntektssikringsordningene tilbake
til normalen. Er du permittert hotellansatt med lav lønn og usikre
jobbutsikter – synd for deg, er regjeringens beskjed. Folk går nå inn
i sommeren med en stor usikkerhet for om de vil ha en jobb å gå
til i høst og hvor mye penger de kommer til å ha å rutte med. Den
usikkerheten har de ikke fortjent. Disse kuttene i inntekten har
de ikke fortjent. I mange bransjer er vi kanskje tilbake til normalen,
men i andre har krisen så vidt begynt.
Det trengs kraftfull
politikk for å møte krisene vi står i, for å forhindre at arbeidsløsheten
nå biter seg fast, for å omstille norsk økonomi for framtiden og
for å sikre at velferden vår ikke må bygges ned. SV legger i dag
fram en tredelt pakke for å løse tre kriser: 3x10 mrd kr for å bygge
Norge ut av krisen og ruste oss for framtiden.
SV foreslår 10 mrd. kr
til kamp mot den økonomiske krisen. Det er en pakke for å redde
arbeidsplasser og få fart på økonomien. Vi setter av 3 mrd. kr til
arbeids- og inntektssikring, samtidig som vi foreslår motkonjunkturtiltak
som energieffektivisering og oppgradering av bygg, installasjoner
av solceller, drift, vedlikehold og fornying av jernbane, riksveier,
fylkesveier og havner, bygging av gange- og sykkelveier, bredbåndsutbygging
i hele landet og oppgradering av vann og avløp.
SV foreslår 10 mrd. kr
for å styrke velferden i kommunene. Fordi kommunens utgifter er
lønn til læreren til ungen vår, til dem som tar seg av eldre på
sykehjem, til renholderne som holder oss friske. De som har stått
i frontlinjen i kampen mot viruset på sykehjem, eller de som har
undervist 25 unger på skjerm, får nå høyreregjeringens takk: Frykten
for trangere budsjetter framover, mer å gjøre og færre folk på jobb.
Sånn kan vi ikke ha det! SV foreslår en ekstrabevilgning på 10 mrd. kr
til kommunene, som har fått økte kostnader og store inntektstap.
For det kan ikke være skoleelevene, barnevernet eller helsestasjonene
som tar regningen for koronapandemien.
SV foreslår 10 mrd. kr
for at Norge skal komme grønnere ut av krisen. Flest mulig av de
nye jobbene som skapes nå, må være grønne. Vi foreslår et program
for prosessindustrien, for i et nullutslippssamfunn må også materialproduksjonen
være utslippsfri. Norge har gode muligheter for å lede an.
Vi vil ha fortgang
i realiseringen av karbonfangst og -lagring og utbygging av havvind.
Vi vil gi konkrete og grønne prosjekter til verftsindustrien, og
vi vil bygge opp produksjon og distribusjon av hydrogen. Der regjeringen
har gode talepunkter, har vi konkrete handlingspunkter. En økonomisk
krisepakke er ingen krisepakke hvis den ikke er grønn. Og nå kan
vi ikke nøle å la mulighetene for å lage framtidens industri og
arbeidsplasser gå fra oss. Det er mulig å komme seg ut av denne
krisen med en økonomi som er grønn og med forskjeller som er lavere,
men da trenger vi nok en ny regjering.
– Med dette tar
jeg opp SVs forslag.
Presidenten: Då
har representanten Kaski teke opp dei forslaga ho viste til.
Det vert replikkordskifte.
Sivert Bjørnstad (FrP) []: Mens mange av oss har
vært opptatt av at bedrifter skal overleve og arbeidsplasser bestå,
har SV i stor grad – iallfall utad – frontet en frykt for at griske
og grådige bedriftseiere skal berike seg selv på bekostning av storsamfunnet.
At det nå skulle ligge til rette for store utbyttefester i deler av
næringslivet, er så surrealistisk som det er mulig å få det til.
Der er ikke næringslivet i det hele tatt.
Men et sted det
går overraskende godt, er på Oslo Børs. Mange er nok overrasket
over at verdiene der snart er tilbake på de nivåene de var før det
gikk bratt nedover i mars. Det betyr også at en del personer som
har verdipapirer, får økt formuen sin – på papiret – selv om bedriftene
går dårlig og taper penger. Da øker også forskjellene – på papiret.
Er det et problem at børsen stiger?
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: For å ta utbytte aller
først, og sleivsparket som kommer fra representanten om det: Jeg
må si det undrer meg at akkurat i Norge er høyresiden og stortingsflertallet
helt overbevist om at det ikke er nødvendig å stille krav til dem som
mottar enorme summer fra fellesskapet, fra staten – at vi bare skal
dele ut milliarder direkte til selskaper og til bedriftseiere, uten
et eneste krav. I andre land rundt oss, i EU, er jo partikamerater
til disse partiene i Norge selvsagt med på å stille krav om at disse
selskapene som får direkte støtte fra staten, ikke skal ta ut utbytte.
Det burde ha vært selvsagt når man får store statlige overføringer,
og det handler ærlig talt om tilliten til den støtten som vi gir
nå og de økonomiske krisepakkene.
Og nei, det er
ikke et problem at børsen stiger. Men selvsagt skal de som nå får
økte inntjeninger fordi kursen går opp, også betale skatt av det
til fellesskapet.
Aleksander Stokkebø (H) []: SV vil legge ned vår
største næring, som gir oss inntektene til å redde næringslivet,
og blåse opp oljepengebruken med hele 33 mrd. kr. Og ikke nok med
det – de vil ta opp statsgjeld for å la oljefondet investere i aksjer.
Joda, oljefondet er dyktig, men å spekulere i aksjer med lånte penger
betyr høyere risiko og en mindre oversiktlig statsøkonomi. Ikke
minst vil staten være på en farlig vei som gjør det lettere for
politikere å bruke penger de ikke har, og er det noe jeg ikke tør,
er det å slippe venstresiden løs med kredittkortet til det norske
folk. Så spørsmålet til representanten blir: Hvorfor vil SV sette Norge
i gjeld for å spekulere med fellesskapets penger?
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Aller først: SV vil
ha en omstilling av økonomien vår og en nedstengning av oljen, det
er helt riktig, samtidig som vi bygger opp andre næringer.
Jeg har en nyhet
til representanten Stokkebø, og det er at det ikke er SV som bruker
mest oljepenger i de pakkene vi behandler i dag. Det er det helt
klart regjeringspartiene og stortingsflertallet som gjør, på grunn
av den oljeskattepakken. Det er der oljemilliardene flyr.
Når det er sagt,
mener jeg at det kan være klokt å diskutere – dette er neppe diskusjoner
for det store flertallet – hvordan vi finansierer den typen krisepakker
som vi har vært igjennom nå. Nå selger vi altså aktiva fra oljefondet
i en periode der det er lav rente, og der andre land rundt oss låner
penger, og da mener jeg det er klokt å ta den diskusjonen: Er det
klokt å tviholde på ideen om at vi skal bruke av oljefondet, noe
vi jo til syvende og sist taper penger på, i stedet for at vi tar
opp billige lån for på den måten å være med og finansiere de krisepakkene
vi står i? Jeg mener det er en interessant diskusjon, og vi burde
ha gått den veien.
Aleksander Stokkebø (H) []: En skal være ganske god
i kreativ i regning for å få det som primært er en skatteutsettelse,
til å tilsvare over 33 mrd. kr i økt oljepengebruk som vi ikke får
igjen. Representanten Kaski kommer ikke unna den økte risikoen forslaget hennes
vil innebære. Her vil SV ut på shopping med det norske folks kredittkort
for å kjøpe aksjer. Hvem skulle trodd det?
Men vi har en
anleggsbransje, som også fortjener oppmerksomhet. Selv om representanten
nylig avslo en invitasjon til Cayman Island, er hun hjertelig velkommen
til Rogaland, som hun ganske sikkert ikke bare har lest om i en
bok. Der vil hun finne en værhard fjord der ferjene med jevne mellomrom
slutter å gå. Hun vil finne Norges mest lønnsomme veiprosjekt, der
spaden har vært i jorda, et prosjekt som er mer miljøvennlig enn
et fortsatt ferjealternativ. Regjeringen jobber for å få Rogfast
i gang. SV foreslår i budsjettet sitt å ta en omkamp. Så mitt spørsmål
til SV er: Hvorfor vil SV stanse Norges mest lønnsomme veiprosjekt
når vi vet at det blir dårligere for folk, dårligere for miljøet
og vil føre til flere permitteringer?
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: For det aller første
er det ikke sånn at når SV bruker oljepenger i sitt opplegg, får
vi ikke penger igjen, mens når regjeringen bruker dem, kommer de
magisk tilbake. Vi bruker jo begge, både høyresiden og venstresiden,
oljepenger for å investere i bedrifter, i næringslivet, i industri
som skal gi økte skatteinntekter på sikt.
Jeg tar gjerne
turen til Rogaland. Jeg har absolutt vært i Rogaland tidligere.
Det er et flott fylke, og jeg reiser gjerne dit igjen. Men da er
det nok først og fremst for å prioritere prosjekter som nettopp
er gode for miljøet, og det mener vi ikke at Rogfast er. Vi mener
ikke at det å investere i nye, store motorveiprosjekter også i sentrale strøk
er lurt. Det samme kunne man anført for E18-utbyggingen, som regjeringen
vil tvinge igjennom mot innbyggernes ønsker i Oslo og Viken. Vi
prioriterer tvert imot store summer – mer enn det flertallet legger
opp til – nettopp for å støtte opp om bygg- og anleggsbransjen, men
da for å sørge for vedlikehold og oppgradering av fylkesveier og
riksveier, noe det er tvingende nødvendig å gjøre, i stedet for
å støtte dette prosjektet.
Aleksander Stokkebø (H) []: Når vi snakker om miljøet,
og når SV vil kutte ut Rogfast, et viktig prosjekt for sysselsetting,
for aktivitet, for å binde Rogaland og Vestlandet sammen, så la
oss gå litt nærmere inn på miljø. Statens vegvesen har regnet ut
at selv om man tar med anleggsperioden i prosjektet og fortsatt ferjedrift
som går på elektrisitet, så vil fortsatt tunnelalternativet være
bedre for miljøet. Hva er det representanten og SV vet som Vegvesenet
og de som har regnet på det, ikke vet når de slår fast at ferjealternativet
er best for miljøet?
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Rogfast er en gigantisk,
ny motorveiutbygging. Det vil innebære ganske betydelige inngrep
å realisere det, inngrep som vi er imot, og det vil innebære at
man blir mer bilbasert, det vil øke biltrafikken. Det er også en
utvikling vi er imot. Dette er ikke et alternativ der vi vil ha
mindre aktivitet i bygg- og anleggsbransjen, tvert imot, vi vil
ha mer, men vi vil bruke de arbeidsfolkene og de pengene klokere,
ved å sørge for både vedlikehold og oppgradering. Landet skriker
etter rassikring, særlig på Vestlandet, som representanten Stokkebø
kommer fra, av veier som er farlige å kjøre på fordi regjeringen
ikke har prioritert tilstrekkelige midler til skred- og rassikring.
Vi vil prioritere oppgradering av jernbanenettverket, og vi vil prioritere
mer penger til fylkene nettopp for at de skal kunne satse på nullutslippsferjer,
som det jo er et stort potensial for, men som regjeringen ikke har
villet gi støtte til.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Ola Elvestuen (V) []: Koronapandemien og den økonomiske
krisen vi nå er inne i, er den største vi har hatt siden den andre
verdskrigen, men som andre også har påpekt, er vi også i en mer
fundamental krise – klima- og naturkrisen – som verden aldri har
stått overfor før.
Heldigvis hadde
vi lagt et grunnlag for hvordan vi skulle møte dette. I februar,
rett før vi måtte stenge ned landet, meldte Norge inn et økt ambisjonsnivå
til FN om at vi skal redusere utslippene med 50 pst. innen 2030.
I fjor høst ble vi enige med EU om at vi skulle ha felles klimamål
fram mot 2030. Det gir en helt annen systematikk enn tidligere i
det klimaarbeidet vi skal gjøre framover.
Noe av det viktigste
vi debatterer i dag, er den grønne omstillingspakken som skal vedtas.
3,6 mrd. kr til grønn omstilling er ingen selvfølge. Det er nok
av dem som ønsker å gå samme vei som ved forrige krise, og at vi skal
gå ut av krisen på samme måte som vi kom inn i den. Koronapandemien
har forandret den norske økonomien og samfunnet, og det er vårt
ansvar å gå inn i framtiden med de riktige satsingene. Klimakrisen
er like reell i dag som den var før koronapandemien.
3,6 mrd. kr er
en bra sum, og den bygger på økte budsjetter, både budsjettet for
i år og tidligere budsjetter. At alt går til grønne tiltak, er riktig.
Vi går rett inn i satsinger som skaper aktivitet for industri, og
som bidrar til å utvikle klimateknologi. Vi kommer med forslag som
hjelper leverandørindustrien i omstillingen fra å ha kontrakter
med ikke-fornybar sektor til fornybar sektor. Tiltakene for maritim
sektor er viktig for å sikre fornyet aktivitet på norske verft,
men også for at Norge skal kunne gå foran i utviklingen av skip
uten utslipp.
Enova er et effektiv
verktøy for å bruke fellesskapets midler for grønn omstilling. Enova
vil på en god måte bruke ekstrastøtten på 2 mrd. kr som de nå får
gjennom den grønne omstillingspakken.
Utover å styrke
Enovas mandat til å utvikle framtidens grønne løsninger gjør vi
et krafttak for forskning og innovasjon. Den grønne konkurranseplattformen
vi etablerer, setter Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva bedre
i stand til å levere på forskning og utvikling i samarbeid med norske
bedrifter. Det er ikke vanntette skott mellom Enovas ordninger og
denne ordningen, og jeg håper at flere småbedrifter vil kunne dra
nytte av den vekselvirkningen som vil oppstå mellom de to støtteordningene.
Det er også ytterligere
satsinger i de forslagene vi behandler i dag:
-
Klimasats
økes med 50 mill. kr.
-
Grønn
skipsfart, som vi har styrket gjennom våren, får ytterligere forsterkninger.
I enigheten med Fremskrittspartiet økes det med ytterligere 150 mill. kr.
-
Nysnø
får en sterkere posisjon.
-
Vi
bruker også 100 mill. kr på innovasjon innenfor sirkulær økonomi.
Det er en spennende oppstartsbevilgning for et de store temaene
vi må komme langt på i de årene vi har foran oss.
Jeg er også spesielt
glad for at vi gjennom samarbeidet med Fremskrittspartiet kommer
i gang med intercity-strekninger mellom Kleverud og Åkersvika. Det
er et stort prosjekt som binder opp store midler også utover årets
budsjett. Men det er viktig, ikke bare for Innlandet, men også for
hele landet, for det lager et nettverk på Østlandet som vil kunne
utnyttes i årene framover.
Når regjeringen
nå får på plass tiltak for å få folk tilbake i jobb, for å sikre
oss flere ben å stå på, må vi ha økt kompetanse. Derfor får vi en
forsterkning av utdanningsløftet i 2020 og tiltak for å inkludere
flere, med 456 mill. kr til integreringstiltak. Det er viktig at
også dette gjennomføres for at vi skal skape en grønn framtid.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Arild Grande (A) []: Arbeiderpartiet mener at rik
tilgang på ren og billig kraft skal være blant Norges fremste konkurransefortrinn
for å sikre arbeidsplasser og investeringer i norsk industri og
for å skape nye grønne industriarbeidsplasser. Norske Skog varslet
nylig at de vurderer betydelige investeringer bl.a. på Skogn, men
slike satsinger avhenger av at det er forutsigbarhet og langsiktighet
i rammebetingelsene. I det siste har Statnett sådd tvil om rammebetingelsene
for norsk industri. I styrevedtak i går varsles det grep som ikke
svarer på industriens behov. Ifølge Hydro vil den nye tariffmodellen
fra Statnett bety rundt 250 mill. kr i ekstraregning for Hydro.
Det bekymrer Arbeiderpartiet, og det burde bekymre flere. Men nå
har Stortinget muligheten til å ta grep. Arbeiderpartiet fremmer
i dag forslag som vil kunne bidra til å sikre nettopp den langsiktigheten
som industrien etterspør. Vil Venstre, som snakker mye om det grønne
skiftet, stemme for vårt forslag?
Ola Elvestuen (V) []: Det er vel ganske klart at
i dag gjør vi ikke det. Vi fører vår egen strategi for å få til
det grønne skiftet. Når det gjelder fornybar energi, handler satsingen
i dette reviderte budsjettet og i tiltakspakken først og fremst
om Enova og de støtteordningene som de har der. Når det gjelder
Skogn spesielt, har Venstre tidligere vært helt sentrale i å få
på plass biogassanlegget på Skogn, som vel er det største i Europa,
i hvert fall i Nord-Europa. Så vidt jeg vet, er det slik at med
den politikken vi fører for omstilling til nullutslippsløsninger
– å regne biogass som en nullutslippsløsning innenfor transport
– viser fjorårets tall at salget øker. Jeg tror det er med 27 pst.
i fjor alene, så det er en politikk som virker.
Arild Grande (A) []: Ja, da er beskjeden mottatt.
Beskjeden fra Venstre til industriarbeidere i den viktige kraftforedlende
industrien er at det er ingen drahjelp å få med tanke på de bekymringene
man nå ser knyttet til signalene fra styret i Statnett. Der høyresiden
håper at det grønne skiftet kommer, og at det er skattelette som
skal stimulere til det, mener Arbeiderpartiet at man faktisk må
vise politisk vilje for at det skal skje. Arbeidslivet, næringslivet
og industribedriftene våre står klare til å gjennomføre det grønne
skiftet, men investeringene de nå planlegger, blir forhindret og vanskeliggjort
hvis bl.a. det styret til Statnett nå planlegger, blir gjennomført.
Hvorfor er ikke Venstre og regjeringen villig til å bruke politiske
muskler og bruke Statnett som et strategisk verktøy for å gjennomføre det
grønne skiftet, som Venstre ellers liker å snakke om?
Ola Elvestuen (V) []: Det er jo helt feil. Det er
nettopp med et borgerlig flertall at vi har laget systematikk og
tydelige mål for å få til det grønne skiftet vi trenger. Det er
med vår politikk vi har fått en enighet og felles målsetting med
EU i kvotepliktig sektor – nå også i ikkekvotepliktig sektor. Vi
har satt opp målsettingen for 2030 til 50 pst., og vi fører en politikk
som vil gi systematikk med utslippsreduksjoner i årene framover.
En viktig del av dette vil selvfølgelig også rette seg mot industrien.
Industrien har bidratt med utslippsreduksjoner. Siden 1990 har den
redusert sine utslipp med 40 pst., er det vel, og vi vil støtte
opp under omstillingen innenfor industrien. Blant annet var det
for å støtte opp under omstilling viktig for Venstre å beholde CO2-kompensasjonsordningen
for industrien. Det har vært viktig i de årene som har gått.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Som en del av kompensasjonsordningene
er det også etablert en kompensasjonsordning innenfor kulturarrangementer –
en arrangørstøtte – som nå er blitt utvidet til også å inkludere
underleverandører innenfor teknikk. Samtidig er det viktige elementer
i et arrangement som ikke er inkludert. Man får ikke til noen særlige
arrangementer hvis man ikke har en artist og et apparat rundt artisten. Organisasjonen
for underholdningsbransjen, NEMAA, har oppsummert følgende: Med
denne innstillingen kaster regjeringspartiene norsk musikkbransje
under vogna og kategoriserer en stor viktig del av norsk musikk-
og underholdningsbransje som uviktig.
Hvorfor bidrar
Venstre, som også sitter med kulturministeren, til å kaste norsk
musikkbransje under vogna? Og hvorfor går en ikke inn for en full
arrangementsstøtteordning, der bl.a. artister også er inkludert?
Ola Elvestuen (V) []: Det er mange kompensasjonsordninger
innenfor kulturfeltet. Det er for kultur, frivillighet og idrett
– for kultursektoren, og frivillighets- og idrettssektoren, og alle
disse er styrket i de forslagene vi nå har. Jeg tror det er 1,5 mrd. kr
på den første, 650 mill. kr på den andre og 850 mill. kr på den tredje,
i tillegg til det som går til museer og annet. Så er dette støtteordninger
som hele tiden tilpasses. Denne ordningen vi nå får, tar – som nettopp
blir sagt her – underleverandørene inn i kompensasjonsordningen.
Og så er og har Venstre alltid vært et parti som har bygget oppunder
og støttet oppunder kultursektoren, og det komme vi til å fortsette
å gjøre.
Petter Eide (SV) []: I en tid med store ekstraordinære
kostnader på grunn av pandemien, er det ikke så rart at vi gjør
vedtak her i Stortinget som vi ikke kan ha full kostnadskontroll
på. Men SV mener at på de områdene vi kan ha kostnadskontroll, bør
vi ha det. Bygging av regjeringskvartalet er et område hvor vi kan ha
kostnadskontroll, men stortingsflertallet, med Venstres støtte,
har valgt ikke å ha det. Nå gjøres det store endringer der, og det
rives også bygninger som jeg vet at Ola Elvestuen er veldig opptatt
av – vi snakker om Y-blokka.
Vi er klar over
at Venstre ikke vil støtte SVs forslag her om å få tilbake en kostnadsramme
for regjeringskvartalet og stanse rivingen inntil vi har fått det.
Mitt spørsmål til representanten Elvestuen er: Er han villig til å
bryte ut av Venstre og faktisk stemme for SVs forslag om at vi skal
sikre Y-blokka inntil vi har fått en kostnadsramme for hele regjeringskvartalet?
Ola Elvestuen (V) []: I motsetning til Petter Eide
og SV har jeg og Venstre jobbet for en annen løsning i regjeringskvartalet
helt siden man hadde konseptvalgutredningen tilbake i 2012 – gjennom
arkitektkonkurranser, gjennom to valg, gjennom et vedtak i Jeløya-plattformen
om man skal se på en reduksjon av prosjektet. Det å bevare Y-blokka
har vært viktig for meg, og det er det fortsatt så lenge den står.
Det er viktig at vi til slutt får et regjeringskvartal som skal
bygges – det skal utvikles over tiår – og som er godt tilpasset
de byomgivelsene vi har i Oslo. Dette er et viktig og stort prosjekt.
Jeg tror både spørsmålsstilleren og alle andre veldig godt vet hva
jeg mener om dette – Y-blokka bør stå. Akkurat når det gjelder avstemningen
i dag, får vi se hvordan den gjennomføres.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Tore Storehaug (KrF) []: Å gå tilbake og sjå på kva
som blei sagt og sendt ut då vi vedtok statsbudsjettet for 2020,
kan vere ei litt interessant øving. Eg gjorde det og sjekka kva
som stod i pressemeldinga som blei send ut då statsbudsjettet blei
lagt fram. Der stod det:
«Norge er inne i en god periode.
Det er optimisme og stor investeringsvilje i bedriftene. De skaper nye
jobber i by og bygd. Regjeringen benytter de gode tidene til å prioritere
tiltak som bidrar til et grønnere, mer moderne og tryggere Norge.»
Nokre få månader
seinare måtte vi stengje ned landet på grunn av viruspandemien,
og vi gjekk inn i den verste økonomiske krisa vi har hatt på veldig
mange år. Vi har sett arbeidsløysetal som vi ikkje har sett på mange titals
år. Likevel har tiltaka som regjeringa har sett i verk, i stor grad
vore vellukka. Vi har klart å kjempe imot den første bølgja med
smitte med relativt låge dødstal sammanlikna med mange andre land.
No er vi godt i gang med å opne opp att landet og få hjula i sving
igjen.
Trass i den betringa
som har vore den siste tida, er landet vårt framleis i ei djup krise.
Difor har regjeringa lagt fram RNB- og fase 3-tiltak som skal hjelpe
til med å få hjula i gang igjen. Det skal bidra til at permitterte
får kome tilbake på jobb, og inkludere dei som frå før stod utanfor
arbeidslivet, og så skal vi òg styre landet trygt i ei usikker tid
med store internasjonale spenningar. Særleg viktig i dei tiltaka
som Stortinget diskuterer og går inn i i dag, er at vi òg får på
plass ei løyving inn mot barn og unge som har vore i ein ekstra
sårbar situasjon i den tida vi har vore gjennom. Det blir sett av
400 mill. kr, og etter forhandlingane på Stortinget med Framstegspartiet
har ein òg fått på plass ei liknande løyving til eldre. Mange av dei
har vore isolerte, har måtta bu aleine og har gått gjennom store
personlege offer for å ta del i den dugnaden som vi alle saman har
stått i.
Vidare har ein
òg hatt ein viktig god sosial profil når ein i dei tiltaka som no
blir vedtekne, skal prioritere opp aktivitet, hjelpemiddel eller
integreringspakke eller sørgje for styrking av kompensasjonsordninga
inn mot ein del av dei aktørane som er viktige for sektorar som
jobbar opp mot utsette og sårbare grupper i samfunnet vårt. Det
er bra.
Viruspandemien
er ikkje berre noko som råkar landet vårt, den gjeld oss alle. Difor
er det òg viktig at vi i dag bidreg med 180 mill. kr til IMF sitt
katastrofefond og 5,8 mrd. kr og 102 mill. kr til IMF og Verdensbanken sine
låneordningar for låginntektsland. Det er viktig, for det handlar
om korleis ei samla verd skal kome seg vidare etter denne krisa.
Eg er glad for at Stortinget gjev si tilslutning til dei omprioriteringane.
I ei krevjande
tid bidreg det reviderte nasjonalbudsjettet vi no vedtek, til aktivitet
i heile landet, grøn omstilling og vekst i næringslivet, tryggleik
og støtte til dei som treng det, og til å byggje kompetanse for
framtida både i bygd og by. Løyvingar til kommunane eller til prosjekt
som er viktige innanfor verftsnæringa, byggjeindustrien og samferdselsprosjekt,
sikrar aktivitet i heile landet. Framfor alt er ein einige om at
ein òg skal ha eit stort kompetanseløft og eit kunnskapsløft, og
det viser seg igjen i fleirtalet sine prioriteringar. Når vi veit
at det særleg har vore unge og personar utan formell kompetanse
som har blitt hardast råka av den høge arbeidsløysa no, viser det
at her vil fellesskapet no investere meir i framtida, og at den
viktigaste verdien vi har, nemleg folk, eller humankapitalen, som
det heiter på fint, er det viktigaste vi byggjer. Der er det òg
dei store pengane no skal leggjast.
Tiltakspakken
vi vedtek no, viser veg ut av krisa. Ni av ti som er permitterte,
er i privat sektor. Då må vi få fart på næringslivet vårt igjen,
og vi må gjere det på ein måte som er berekraftig, og som sikrar
at veksten vår er grøn. Berre slik kan vi lage vekst og arbeidsplassar
som varer.
Stortinget vedtek
no klimaomstillingsmidlar gjennom Enova, toppfinansieringsordninga
for betre skip, og ein kompenserer fylka for billettinntekter i
kollektiv, slik at ein veit at aktiviteten der kan kome opp igjen
når aktiviteten i samfunnet opnar.
Regjeringspartia
har forhandla og fått på plass eit godt budsjettforlik med Framstegspartiet,
som vi er godt fornøgd med. Heile vegen har ein lagt til grunn regjeringa
sine grunnleggjande prioriteringar, og så har ein fått på plass
viktige saker som har vore viktige for Framstegspartiet, og vi har
fått ein heilskap som er bra, og som viser ei retning i landet vårt
vidare.
Avslutningsvis
vil eg ta opp eit laust forslag på vegner av fleirtalspartia der
ein ber regjeringa jobbe raskt og gjere dei nødvendige avklaringar
med mål om å realisere flyplassen i Mo i Rana.
Presidenten: Representanten
Tore Storehaug har teke opp det forslaget han refererte til.
Eigil Knutsen (A) []: For Arbeiderpartiet er det
et mål å komme ut av denne krisen med et bedre samfunn hvor vi har
skapt arbeidsplasser, fått ned klimagassutslippene og redusert de
økonomiske forskjellene mellom folk i landet vårt. Vi må jo bruke
disse debattene og replikkordskiftene til å finne ut hva vi er uenige
om og hva vi er enige om, og nå har vi prøvd å spørre representanter
fra andre regjeringspartier de siste ukene og månedene om de ønsker
å redusere de økonomiske forskjellene i Norge, eller å bevare dem
på omtrent samme nivå som i dag. Da er spørsmålet mitt til representanten
Storehaug om Kristelig Folkeparti har en ambisjon, som Arbeiderpartiet,
om å redusere de økonomiske forskjellene i Norge, og eventuelt hvordan dette
reviderte nasjonalbudsjettet bidrar til en slik målsetting?
Tore Storehaug (KrF) []: Takk for eit stort og overordna
spørsmål som er litt vanskeleg å svare på på eitt minutt.
Eg er einig i
mange av dei overordna grepa som representanten frå Arbeidarpartiet
peiker på som retninga ut av krisa. Eg er òg einig med han i at
det er viktig at vi har eit land med små forskjellar, og eg meiner
at dette reviderte nasjonalbudsjettet leverer så til dei grader
på det. Vi veit, og har sett gjennom denne krisa, at dei som blir
råka hardast når arbeidsløysa stig, er dei som har den lengste vegen
inn i arbeidslivet, dei med låg formell kompetanse og då spesielt
våre unge. Dei er overrepresenterte i dei høge ledigheitstala som
vi ser no. Der leverer regjeringa med ei pakke som skal skape aktivitet
i heile landet, f.eks. det mest målretta tiltaket ein har, eit direkte
lønstilskot til bedrifter til som tar tilbake folk som har vore
permitterte . Dette meiner eg er konkret politikk som òg viser ei
retning, og som eg meiner kjem til å bidra til at landet vårt både
får opp igjen aktiviteten, sørgjer for at det er låge forskjellar
og viser ein berekraftig veg ut av denne krisa.
Eigil Knutsen (A) []: Jeg stiller et nytt spørsmål,
siden jeg ikke helt fikk svar på det forrige: Når en har budsjettenigheter,
slik som denne, mellom en regjering og et støtteparti i Stortinget
– som her Fremskrittspartiet – så pleier jo enten de parlamentariske
lederne eller de finanspolitiske talspersonene å proklamere at et
godt budsjett har blitt enda bedre. Jeg hørte ikke så mange si at
et godt budsjett var blitt enda bedre etter enigheten med Fremskrittspartiet
denne gangen, og det kan jo være fordi Fremskrittspartiet fikk inn
avgiftskutt på brus, eller kutt i eiendomsskatt eller fjerning av
bompenger, som ikke akkurat er Kristelig Folkepartis hjertesaker.
Så spørsmålet er om representanten Storehaug syntes at et godt budsjett
ble enda bedre etter enigheten med Fremskrittspartiet i Stortinget.
Tore Storehaug (KrF) []: Eg merkte meg at representanten
frå Arbeidarpartiet ikkje syntest eg svarte på det førre spørsmålet,
altså om reduserte forskjellar eller å halde forskjellane låge.
Det viktigaste tiltaket vi gjer då, er å få folk i jobb. La meg
seie det så tydeleg som det. Og då meiner eg vi har fått til ei
einigheit med Framstegspartiet som leverer på det. Vi har f.eks. fått
på plass ei større løyving til toppfinansiering for nye skip, som
kjem til å skape aktivitet på norske verft, få verftsarbeidarar
tilbake på jobb, bidra til ei utskifting av flåten vår, som blir
grønare og blir meir berekraftig. Eit anna eksempel, som eg òg nemnde
i mitt innlegg, er at ein har fått på plass 400 mill. kr til eldre,
som har vore særleg sårbare og utsette når landet vårt har vore
gjennom denne krisa. Det meiner eg viser at den heilskapen som regjeringspartia
og Framstegspartiet har forhandla fram, er ein god heilskap, og
den står eg fullt og heilt ved.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Representanten Storehaug
representerer et fantastisk flott fylke som det hvert år kommer
store mengder turister til. Nå får en håpe at det er mange fra Norge
som velger å feriere i Sogn og Fjordane i år, jeg skal bl.a. gjøre
det. Allikevel vil det bli svært få turister i Sogn og Fjordane
sammenlignet med hva det er ordinært sett.
Noen av dem som
blir hardt rammet, er turisthotellene, bl.a. Kviknes Hotel i Balestrand,
som kommenterte da de så modellen for sesongbedrifter, at de lurte
på om det virkelig kunne være sant, og at dette var totalt skivebom.
Hvorfor mener
Kristelig Folkeparti det er fornuftig å etablere en ordning for
sesongbedrifter som ikke inkluderer bedrifter som også driver innendørs,
som f.eks. Kviknes Hotel og andre turisthotell rundt omkring i Norge?
Tore Storehaug (KrF) []: Igjen må eg takke for spørsmålet.
Det er eit viktig spørsmål representanten Gjelsvik tek opp, og eg
er glad for å høyre om ferieplanane hans. Fleire burde gjere som
han gjer.
Så meiner eg òg
at regjeringa har levert ein god heilskap når det handlar om å sjå
desse områda som no blir spesielt hardt ramma. Kviknes er eit eksempel
på det, men ein heil kommune, som Aurland, er òg eit eksempel på
det. Der leverer ein òg i tiltakspakke 3 og i RNB tiltak som skal
sjå på heile lokalsamfunna og korleis desse endringane slår ut der.
Når det kjem til
kompensasjonsordninga, er dette noko vi òg har hatt oppe i forhandlingane
med Framstegspartiet. Der har ein kome fram til ei einigheit som òg
peikar framover, der det er mogleg å sjå på forbetringar. For det
er openbert sånn at dette er viktige bedrifter som representerer
viktige verdiar, og som det er viktig at vi har med oss gjennom
denne krisa. Eitt grep vi gjer når vi no vedtek RNB og fase 3-tiltaka,
er at vi bidreg til at denne typen familieeigde bedrifter på lengre
sikt skal kome betre ut når ein f.eks. gjer endringar i skatteordningane,
som Senterpartiet dessverre går imot.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg registrerer at regjeringspartiene
etter forliksforhandlinger nok en gang peker på hverandre, slik
de bl.a. gjorde i regionreformdebatten, der en slo sammen Sogn og
Fjordane og Hordaland, som ingen skjønte var en særlig god idé.
En peker på hverandre og sier at dette har vært tema i diskusjonene,
men allikevel løser en ikke problemene.
For Kviknes Hotel
og for andre turisthotell rundt omkring i Norge er det selvsagt
avgjørende å få en kompensasjon, slik en hadde regnet med å få ut
fra de klare vedtak som et enstemmig storting gjorde, om at en skulle
ha en bred sesongmodell som var basert på omsetningstap, ikke som
var avgrenset til at man skal drive hele eller deler av virksomheten
sin utendørs. Det har jo kommet et eller annet sted fra, en eller
annen gang på veien, og så er det altså blitt politikken til flertallet
i denne salen. Hvorfor er det fornuftig å unnta turistbedrifter fra
en sesongmodell?
Tore Storehaug (KrF) []: Igjen: Eg er einig med representanten
i det overordna behovet her. Det er òg sånn at gjennom heile debatten
om kompensasjonsordninga har fleirtalet og eit samla storting vore innforstått
med at det viktige har vore å få på plass dei breie grepa, og at
det då har vore vanskelegare å levere på millimeterrettferd. Vi
deler bekymringane som har vore opp mot ein del av desse sesongrelaterte
bedriftene. Der har vi òg einigheitspunkt no som peikar framover
på at ein ønskjer å følgje med på det.
Så er det sånn
at for desse bedriftene betyr det òg noko at ein får ei einigheit
som peikar framover, òg på korleis ein ønskjer å ta vare på dei
familieeigde bedriftene og det lokale eigarskapet. Då må ein sjå
på breidda av politikken og korleis det slår ut for denne typen
bedrifter. Dei skal vi ha med oss både i 2021 og i tida framover, for
dei er viktige for landet vårt, og dei er særleg viktige for eit
fylke som Sogn og Fjordane.
Presidenten: Då
er replikkordskiftet avslutta.
Une Bastholm (MDG) []: Det har vært en lang og spesiell
vår i Stortinget, der koronapandemien har satt både myndigheter
og demokratiet på prøve. I løpet av to uker nå i vår økte antallet
helt ledige i Norge med 235 000 mennesker. Situasjonen eskalerte
raskt og var ekstremt uforutsigbar. Jeg synes veldig mange sider av
krisen ble håndtert med ro, en slags hektisk ro, vel og merke, og
et godt samarbeid, og jeg vil takke både finanskomiteen for samarbeidet,
og de statsrådene som har kommet inn i salen de siste minuttene
etter at vi hadde en takknemlighetsrunde også i stad.
Helt fra koronapandemien
rammet oss i mars, har vi i De Grønne jobbet for en politikk som
tar oss trygt ut av dagens koronakrise på en måte som forebygger
nye kriser, det være seg klimaendringer, naturødeleggelse, pandemier
eller plutselig arbeidsledighet på grunn av en sårbar oljedominert
økonomi.
I dag diskuterer
vi hvordan Norge skal bruke sine økonomiske muskler for å sikre
at folk kommer tilbake i jobb igjen, og ikke bare i jobb, men i
jobber som varer, som er bærekraftige, og som tar vare på velferden,
friheten og mulighetene til ungene våre. Å fortsette å satse på fossil
energi er å holde en stø kurs inn i en ny krise som blir mye større
en koronapandemien. Vi kan ikke isolere oss ute fra klimakrisen
på samme måte som fra en pandemi, klimakrisen kommer heller ikke
til å gå over uten at alle, både folk, bedrifter og offentlige myndigheter gjør
sitt for å få ned utslippene.
Klimakrisens effekt
på naturen, insektene, dyrene og menneskene, på matsikkerheten og
på demokratiene vil bli permanent. Derfor benytter statsledere i
EU nå koronakrisen som en mulighet for å endre økonomien og gjøre
samfunnet mer bærekraftig. Derfor gir Frankrike støtte til Air France
på betingelse av at de reduserer innlandsflyvningene der tog er
et alternativ. Derfor gir Frankrike støtte til sin nasjonale bilindustri
med mål om at Frankrike skal bli størst i Europa på elbiler. Derfor har
Merkel valgt å svare med en tilsvarende satsing på elbiler i Tyskland.
I Europa stilles det miljøkrav som forutsetning for støtte. Landene
konkurrerer om å snu industrien sin til å bli mer klimavennlig.
I Norge opplever jeg at vi gjør det motsatte.
Det er EU som
kjøper mesteparten av gassen vår. Men de skal slutte med fossil
energi. Da slutter de også å kjøpe norsk gass.
I fjorårets nyttårstale
viet statsminister Erna Solberg mye plass til klimakrisen. Hun ba
oss forberede oss på tøffere klimapolitikk. Som statsminister minnet
hun oss om at utslippene i Norge er omtrent like store i dag som de
var i 1990. I resten verden går de opp. Årsakene til det er først
og fremst at vi brenner altfor mye kull, olje og gass. Skal vi få
utslippene ned, kan vi ikke engang brenne den oljen og gassen som
vi kjenner til i dag.
Den siste ukens
definering av at iskantsonen er i strid med miljøfaglige råd sammen
med de nye oljesubsidiene er den rake motsetningen av det statsministeren proklamerte
i sin nyttårstale. Stortingsflertallet, inkludert regjeringspartiene,
har bevist Ernas Solbergs feil, og gitt distriktsminister Linda
Hofstad Helleland, som også er i salen i dag, rett i at miljøpolitikk
er noe Norge anser som en luksus vi ikke skal ta oss råd til når
det virkelig gjelder.
Selv om krisepakken
for oljenæringen ble behandlet i forrige uke, var det i dag vi skulle
vedtatt den grønne krisepakken, den pakken vi ble lovet den dagen
regjeringen annonserte forslaget om utsatt skatt til oljenæringen.
Den kom aldri. I stedet fikk vi noen enkelttiltak som skulle vært
en selvfølge også i et normalår. Stortinget aner fortsatt ikke hva
potensialet kunne ha vært for å skape grønne oppdrag til leverandørindustrien
om man hadde satset alt man kunne på fortgang i etterspørsel etter
havvind, karbonfangst og -lagring, elektrifisering av ferger, skip
og sjarker og annen fornybar maritim næring.
Krisepakken til
petroleumsnæringen inneholder både store skatteletter og store skatteutsettelser.
Begge deler vil gi massive insentiv til investeringer i fossil energi
de neste årene. Faktisk er det sånn at krisepakken til fossil energi
gir 39 mrd. kr i skattefordeler til oljenæringen, ifølge Finansdepartementets
tall til Aftenposten. Det er verdien av at næringen kan utgiftsføre
investeringer direkte og få fradrag på skatten i dag istedenfor
neste år eller om fire år.
Stortinget er
vant til at De Grønne er kritisk til flertallets oljepolitikk, men
denne gangen er det litt annerledes enn det pleier, for denne gangen
er det veldig mange andre som også deler vårt syn, som vanligvis
kanskje ikke gjør det. Når Gunnar Stavrum og Trygve Hegnar, men
enda viktigere for Finansdepartementet: nesten et dusin økonomiprofessorer,
er enig med De Grønne og miljøbevegelsen, da bør varselklokkene
ringe.
De Grønne mener
det er mulig å gjøre som Europa. Vi kan vedta en omstillingspakke
som monner, som skaper arbeid, aktivitet og en grønnere økonomi,
uten å ta omveien om flere fossile investeringer. Det handler om
vilje til se på nye virkemidler.
Vi fremmer i dag
en rekke forslag til dette reviderte nasjonalbudsjettet. Vi foreslår
å sette av 5 mrd. kr via Innovasjon Norge til en toppfinansieringsordning
for lav- og nullutslippsskip. Vi foreslår å styrke garantiordningen
for skipsfart under GIEK med 1 mrd. kr. Vi foreslår direkte utgiftsføring
av investeringer i havvind i fem år framover, i tillegg til 1 mrd. kr
i støtte til havvind i år som en start. Hvis vi skal utløse store
potensialer for arbeidsplasser, teknologiutvikling og fornybar energiproduksjon,
må staten bidra med penger, skatteletter, risikoavlastning for havvind.
I tillegg foreslår
vi å styrke Enovas arbeid med til sammen 2,5 mrd. kr utover regjeringens
forslag. Pengene skal gå til å støtte solcellepaneler, enøk, energirådgivning,
elsykler og ladestasjoner i borettslag. Alt dette skaper også aktivitet.
Vi foreslår å sette av 1,5 mrd. kr til elektrifisiering av kystflåten,
landstrøm og utbygging av hydrogenstasjoner. Vi foreslår 300 mill. kr
til omlegging til lavutslippsløsninger i industrien og oppstart
av et biogassprogram som bl.a. skal finansiere biogassanlegg og
biogassbiler i tungtransport. Vi foreslår å etablere en risikolåneordning
under Innovasjon Norge på 1,5 mrd. kr, og vi foreslår å sette av
300 mill. kr til å bygge hurtigladere over hele landet det neste
halvåret, sånn at folk slipper rekkeviddeangst og ladekø og for
å skape aktivitet.
Til slutt har
jeg lyst til å nevne et par andre forslag vi også har. Vi i De Grønne
foreslår i dag å endre skattesystemet til å bli mer rettferdig.
Vi øker skattene på inntekter på over 700 000 kr og bruker de økte
inntektene fra folk med god lønn til å senke skattene for lavtlønte.
I tillegg foreslår vi å få på plass en grunnleggende inntektssikring
for alle i situasjoner som den vi har hatt i vår. Denne våren har
blitt ekstra vanskelig for mange som har måttet vente lenger på
å få utbetalt pengene de har krav på fra Nav. Det gjør livet enda
tøffere for de mest sårbare, som har minst å gå på. Vi behandler
i dag et forslag fra Rødt som peker på noe av det samme, og jeg
håper at Stortinget og regjeringen raskest mulig kan få på plass
tiltak som sikrer at ingen faller mellom stoler i tiden som kommer.
Med det tar jeg
opp de forslagene Miljøpartiet De Grønne har fremmet.
Presidenten: Representanten
Une Bastholm har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Elin Rodum Agdestein (H) []: Det er viktig å bruke
den omstillingen vi står oppe i, til å understøtte det grønne skiftet.
Bare gjennom de siste ukene har vi fått på plass tiltak for grønne
investeringer summert opp til hele 5 mrd. kr. Samtidig har vi fokusert
på å ta vare på jobbene og kompetansen i olje- og gassindustrien
og leverandørindustrien, som er hovedmotoren i overgangen til fornybarsamfunnet.
Som vi hørte,
vil MDG avvise hele krisepakken for oljenæringen. Kan da MDG fortelle
hvordan de over 200 mrd. kr vi finansierer velferden med, kan erstattes av
skatteinntektene fra umodne grønne jobber, som reelt sett er på
utviklingsstadiet, og kan MDG fortelle oss hvor i velferden de vil
kutte for å få regnestykket til å gå opp?
Une Bastholm (MDG) []: Dette er velkjente spørsmål.
Når det kommer
til inntektene til staten fra oljenæringen, er det det jeg er minst
bekymret for. Der er selve spørsmålet vi prøver å stille igjen og
igjen: Kan vi være like sikre på at vi får de samme inntektene framover
som vi har hatt fra oljen? Derfor vil jeg stille nettopp det samme
spørsmålet tilbake: For hvert nye forsøk man har på nye investeringer
i olje og energi – hvordan kan vi vite at vi får penger tilbake
på samme måte som vi fikk på slutten av forrige århundre?
Olje- og gassnæringen
var forrige århundrets store industrieventyr for Norge. Hva er det
som er dette århundrets store industrieventyr? Det er det vi mener
vi burde rette norsk økonomi mye mer inn mot.
Arbeidsplassene
derimot, er jeg veldig bekymret for. Der deler jeg nok et engasjement
med mange andre partier og mange andre representanter. Der mener
jeg at det er utrygge jobber vi nå gir til når vi nå øker investeringene
i fossil energi, og at en storsatsing på grønne næringer som kunne
skapt grønn etterspørsel i leverandørindustrien, er mye mer bærekraftig.
Elin Rodum Agdestein (H) []: Jeg vil si litt om salderingen,
MDGs forslag i sin alternative pakke her i revidert: Partiet reverserer
hele tilskuddet til Avinor – over 4 mrd. kr. Det er et tilskudd
som er viktig for å skape aktivitet i hele landet, for å trygge
jobbene og verdiskapingen rundt omkring. Fly er kollektivtilbudet i
distriktene på samme måte som tog, bane og buss er det i de større
byene. Hvorfor er MDG så lite opptatt av Distrikts-Norge når det
tross alt er der de største verdiene til fellesskapet skapes?
Une Bastholm (MDG) []: Faktisk er Miljøpartiet De
Grønne ganske takknemlig overfor distriktene. Vi er mye større i
distriktene enn vi er på Stortinget. Miljøpartiet De Grønne er nå
et mellomstort parti rundt om i Kommune- og fylkestings-Norge, et
lite parti på Stortinget. Det skal vi gjøre noe med i 2021.
Flypolitikken
mener jeg bør rettes inn mot å sikre gode tjenester der hvor det
skal fungere som et kollektivtilbud. Det gjør det f.eks. i store
deler av Finnmark og også for mange på Vestlandet. Det har vi stor
respekt for. Vi ønsker å innrette statens støtteordninger inn til
flybransjen på en måte som sikrer det tilbudet, men vi ønsker ikke
en transportpolitikk som bidrar til mer flyvninger enn det nordmenn
allerede har. Akkurat nå er det en spesiell tid, men vi ønsker oss
altså ikke tilbake til en situasjon vi hadde før koronakrisen, hvor
Norge er i verdenstoppen på flyvninger – mange ganger flere flyvninger
i Norge enn i de fleste europeiske land også. Det tror jeg vi kan
gjøre noe med gjennom mye sterkere satsing på jernbane, der hvor
det er et godt alternativ. Men også må vi se på alle mulige andre
løsninger. Og elektrifisering av flytransporten er også en del av
det.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Ola Elvestuen (V) []: Klimagassutslippene i Norge
gikk ned med 3,4 pst. i fjor. Og vi har mange målsettinger – 50 pst.
reduksjon innen 2030 gjør vi sammen med EU, vi skal kutte 50 pst.
fra skipsfart, vi skal bare selge nullutslippskjøretøy i 2025. I
forrige uke fattet også Stortinget et viktig vedtak med at vi skal
redusere utslippene fra petroleumssektoren med 50 pst. innen 2030.
Det krever altså elektrifisering, flytende havvind, det krever en
dramatisk forbedring av skipsfarten med utslippskutt i løpet av
de ti årene for å ha mulighet til å nå det.
Representanten
Bastholm bruker mye tid på hvorfor hun var imot det vedtaket om
petroleumsskatteregime forrige uke. Fra Venstres side kan vi være
enig i at regjeringens forslag var bedre enn det som ble endelig vedtatt,
men er likevel representanten enig i at vedtaket om 50 pst. reduksjon
i petroleumssektoren er et bra vedtak? Det vil føre til innovasjon
og nytenkning.
Une Bastholm (MDG) []: Ja. Isolert sett er det helt
nødvendig så lenge vi har en olje- og gassnæring og har utvinning
på norsk sokkel, at den skjer mest mulig miljøvennlig, selv om utslippene
fra selve utvinningen av olje og gass, som altså kommer fra sokkelen, vet
både jeg og representanten Elvestuen er veldig marginal i forhold
til utslippene som kommer når fossil energi brennes. Derfor mener
jeg fortsatt at det påligger Norge et stort ansvar å fase ut utvinningen
av norsk olje og gass og ikke bidra til å prøve å utkonkurrere fornybar
energi på markedene i Europa, hvor man nå skal omstille seg bort
fra kull.
Så vil jeg si
at når det kommer til havvind, tror jeg vi trenger en interpellasjon
til høsten om det. Jeg mener at det ikke er lurt av Norge å rette
seg inn mot å spre de havvindparkene oppover, nordover i havene
våre, men vi må prøve å konsentrere dem til områder i sør som er nærmere
markedet som den kraften skal forsyne er, nemlig Europa. Så jeg
mener f.eks. ikke at det er riktig at staten støtter elektrifisering
av plattformene våre, heller ikke om det er havvind.
Ola Elvestuen (V) []: Så er representanten Bastholm
enig i at det er et godt vedtak, og da handler det om hvordan man
får denne typen vedtak til. Det er de forhandlingene man står i.
Mitt spørsmål
er da: Hvis man ikke har vilje til å gå inn i forhandlinger som
også omhandler skattesystemet, som for petroleum, hvordan ser da
representanten at det skal være mulig å få til den type vedtak om 50 pst.
reduksjon? Det er vi helt avhengig av for å nå målene våre og for
å få den teknologiutviklingen. Er hun enig i at det er viktig som
parti å være med i forhandlinger, eller er det viktigere å stå utenfor
og være ren?
Une Bastholm (MDG) []: Her tror jeg at representanten
Elvestuen kjenner min posisjon veldig godt, det er jeg tydelig om.
Miljøpartiet De Grønnes ambisjon er å være med å styre mer. Vi gjør
det veldig mye rundt om i byene våre. Vi er med og styrer i alle
de store byene i Norge. Vi inngår kompromisser, men jeg har også
tenkt i det siste iom. at representanter fra Venstre har veldig
lyst til å være med på å framheve det – hvordan de selv er med på
å inngå kompromisser og vi ikke er det. Jeg kan jo berømme Venstre
for være med på noen kompromisser på bekostning av miljøet i en rekke
saker – det beklager jeg jo. Det er det man ofte gjør. Jeg tror
at den typen krav som man har satt nå, eller den enigheten man har
fått på utslippskutt til olje- og gassnæringen, mener jeg burde
vært et krav fra starten av. Når vi har en så massiv næring som
bidrar til store utslipp globalt, burde det være en selvfølge at
vi krever at det foregår med nullutslipp når vi har teknologi til
det. At man i det hele tatt sitter rundt et forhandlingsbord og
må diskutere det, mener jeg sier veldig mye om hvor langt klima-
og naturpolitikken har kommet i Norge i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Bjørnar Moxnes (R) []: Sist uke inngikk regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet forlik om rnb og en ny tiltakspakke i forbindelse
med koronapandemien. Det forliket handlet mye om Fremskrittspartiets symbolsaker
og lite om hvordan landet kommer seg ut av krisen. Vi trenger ikke
en plan for å asfaltere landet, vi trenger en plan for å forhindre
at koronakrisen forsterker Forskjells-Norge, og en plan for en rettferdig miljøpolitikk.
Et virus ser i
utgangspunktet ikke forskjell på fattig og rik. Vi vet likevel at
pandemien har rammet urettferdig. Den første permitteringsbølgen
traff de lavtlønte hardest, og da samfunnet var nedstengt, gikk
det hardest ut over de som er sårbare, som også er mest avhengige
av velferdstjenestene våre.
De siste månedene
har Rødt og resten av Stortinget jobbet med umiddelbare krisetiltak.
Her har flertallet sørget for nødvendige endringer i krisepakkene
som regjeringen opprinnelig la fram. Rødt har i den prosessen vært
med på å få økt dagpengene for folk som blir permittert, som mister
jobben – ikke minst lærlinger, som får hele utdanningsløpet sitt
truet av krisen – og også lagt politisk press på bankene for raskere
rentenedsettelser for folk som har svære lån. Disse forsterkede
tiltakene har betydd en viktig forskjell for mange mennesker. Det
har betydd flere tusen kroner mer i dagpenger per måned fordi stortingsflertallet
tok grep da regjeringen sviktet. Det betyr mye når man har lite
penger å leve av for hver måned.
Men der lønn er
blitt erstattet av dagpenger for mange nå i vår, vil feriepenger
neste år bli erstattet av ingenting. Den urettferdigheten foreslår
Rødt å rette opp i. Vi ønsker å gjeninnføre et ferietillegg for
folk som går på dagpenger, noe som vil bidra til at ikke også neste
sommerferie ryker for de permitterte og deres familie.
Under behandlingen
av vårens krisepakker har det dessverre vært umulig å få stortingsflertallet
med på krav om utbyttestans for bedrifter som mottar krisestøtte,
eller krav om husleiekutt fra rike gårdeiere. Vi vet jo at hotellkonger
og eiendomsbaroner som Petter Stordalen og Christian Ringnes har
hatt solide marginer i mange gode år og også skjermet overskuddene
fra de lokale lønnsoppgjørene og dermed fra de lavtlønte ansatte
i hotellene som skaper verdiene. Når alle andre blør, kan det ikke
være frivillig for de velstående blant oss å delta i dugnaden, men
det er en overhengende fare for at regjeringens politikk sender
regningen for krisen til arbeidsfolk, mens den økonomiske eliten
nok en gang sitter igjen med gevinsten. Når regjeringen nekter å
stille rettferdige betingelser for å motta statlig krisehjelp, må
dette rettes opp i etterkant, mener vi, gjennom særskatt på utbytter
og overskudd for dem som har tjent på krisen. Regningen må deles
rettferdig. Rødt foreslår derfor å øke skatten på koronautbytte
for inneværende år.
Vi foreslår også
at vi som politikere strammer inn livreima og kutter våre egne lønninger
med 20 pst., og vi går inn for at det settes ned et utvalg mot koronaulikhet som
skal følge med på økonomiske forskjeller og opphopning av rikdom
på grunn av krisen og komme med forslag til tiltak mot ulikhet og
mot urettmessig gevinst. Bakteppet er at vi vet at etter tidligere
kriser har forskjellene mellom folk blitt større. Det skal vi prøve
å motarbeide skjer denne gangen.
I de harde 30-årene
utfordret arbeiderbevegelsen de borgerliges sparepolitikk ved å
gå inn for økte krisebevilgninger til offentlige prosjekter, til
primærnæringene og i kampen mot ledighet. De gikk inn for økt samfunnsmessig
kontroll over finanssektoren og næringslivet og finansierte tiltakene
med økt skatt på formue og arv, kutt i militæroperasjoner og økt
offentlig pengebruk. Det var en aktiv statlig næringspolitikk og
jobbskaping som den gang vant over den markedsliberale sparepolitikken,
og som tok oss ut av krisen.
Kampen om hvordan
vi skal komme ut av den krisen vi er i nå, har for lengst begynt.
I mai kom det et ekspertutvalg fra regjeringens side som skulle
lage en femårsplan for økonomiske mottiltak mot koronapandemien.
Dette utvalget har sitt tyngdepunkt blant bank- og finanstopper
på det sentrale Østlandet. Høyresiden har få svar, men er veldig
gjenkjennelig i sin tro på at krisen løses av markedskrefter og
kapitaleiere. Det ser vi ved at regjeringen nå foreslår å kutte
i formuesskatten, og finansierer det ved å kutte i inntektssikringsordningene
for folk flest.
Er det én ting
krisen viser oss, er det hvor avhengige vi er av velferdsstatens
sikkerhetsnett. Rødt mener at mange av forbedringene som har blitt
innført, skal bli varige. De skal ikke tas vekk med en gang regjeringen trenger
noen milliarder for å finansiere kutt i formuesskatten. Vi må også,
mener vi, legge bort den naive troen på markedsstyring og frihandel
i stedet for mer samfunnsstyring, selvforsyning og selvberging.
Vi trenger kortreiste løsninger som gjør oss mindre avhengige av sårbare
internasjonale forsyningslinjer, noe som også er bedre for miljø
og klima.
Beredskap koster,
men denne våren har vist oss at det koster mer å være så uforberedt
som Norge viste seg å være. Rødt foreslår derfor å investere 3 mrd. kr
for å etablere et statlig beredskapslager av mat og medisiner, for
å styrke norsk landbruk med tilskudd og momskutt for frukt og grønt,
og også et statlig bemanningsprogram som sikrer tilgjengelig arbeidskraft
i industrien.
Vi må også skape
jobber og ruste opp framtidens infrastruktur. Rødt mener det er
viktig å bruke langt flere milliarder her og nå på å starte prosjekter
som gir oppdrag til norsk leverandørindustri. Vi vil også skille
ut 500 mrd. kr til et investeringsfond for miljøvennlig infrastruktur
og 500 mrd. kr til et investeringsfond for miljøvennlig industri
– dette for å få fart på en rettferdig og også kontrollert omstilling
som legger til rette for verdiskaping i hele landet.
Ja, krisepolitikk
koster, men det koster mer å la arbeidsledigheten bite seg fast.
Og stopper vi ikke klimaendringene, vil det også koste oss veldig,
veldig dyrt. Nå er altså flere hundre tusen helt eller delvis uten
arbeid, og koronakrisen har også utløst en krise i en allerede skakkjørt
økonomi. Vi er også på overtid med å stanse klimautslipp og nedbygging
av sårbar natur. Vi er altså ikke bare midt i en global pandemi,
men også i en systemkrise. Om smittetallene går ned, forsvinner
ikke de underliggende problemene.
Etter vårt syn
kan ikke venstresiden nøye seg med å forhandle med høyresiden om
krisepakker. Vi må stå for et tydelig alternativ som svarer på koronakrise,
økende klasseskiller og klimakrise på én og samme tid, og det er
bakteppet for at vi har lagt fram «Rødts koronaprogram 2020: Jobb,
inntekt og velferd til alle. En mer rettferdig og kortreist vei
ut av krisa».
Koronakrisen viser
oss at det er mulig å sette hensynet til menneskers liv og helse
foran økonomisk profitt for de få. Men så må målet være at dette
i framtiden skal skje ved samfunnsstyring og ikke som hastige tiltak
fordi en pandemi rammer oss brått. Vi må holde kontroll på smittespredningen
og sikre en framtidig beredskap gjennom å styrke helsevesenet og
andre kritiske samfunnsfunksjoner, vi må få ned ulikheten og utslippene samtidig
og sikre inntekt, arbeid og velferd til alle gjennom et mer rettferdig
og kortreist samfunn.
Vi ser nå hvordan
velferdsstaten er helt fundamentalt samfunnsberedskap. Dette er
tiden for å bygge den norske modellen for det neste århundret.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Anne Kristine Linnestad (H) []: Representanten Moxnes
snakker ofte om solidaritet. For meg er solidaritet mellom generasjoner
en politisk grunnplanke. Samtidig som det denne våren har vært viktig
– og vel verd – å bruke mye penger på å redde arbeidsplasser i dag
for å unngå konkurser i framtiden, har det også vært viktig med
en ansvarlig finanspolitikk. Det opplever jeg at de aller fleste
partiene i denne salen er enige om, men ikke så med Rødt. I denne
omgang foreslår Rødt å bruke 50 mrd. kr mer enn regjeringen, med
inndekning fra oljefondet. Videre har jeg registrert at Rødt i en
artikkel i Klassekampen 4. juni foreslår å bruke 1 000 mrd. kr fra
oljefondet. Selv om dette skulle skje over tid, vil det altså tappe
fondet for ca. 10 pst. av verdiene.
Er ikke representanten
Moxnes enig i at fondet skal vokse for framtidige generasjoner,
slik at de får de samme mulighetene som vi har hatt?
Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt ønsker å investere deler
av oljefondet vårt i framtidig verdiskaping i Norge – ikke bare
kjøpe aksjer i Facebook og Google, ikke bare kjøpe handlegater i
London, men også investere noe av pengene i framtidig verdiskaping
i Norge, som sårt trengs. Vi skal bli en mindre olje- og gassavhengig
nasjon etter hvert framover, også for å bekjempe klimakrise. Da
trenger vi nye bein å stå på. Da må industrien utvikles, og da trengs
det også kapital, langsiktig kapital, tilgjengelig for å utvikle
nye næringer som er bærekraftige også i et klimaperspektiv. Det
er bakgrunnen for vårt forslag.
Så er altså Rødts
pengebruk sånn ca. på 4,6 pst. av oljefondet, mens regjeringens
er på 4,2 pst., så det er ikke en veldig forskjell akkurat der.
Men når det gjelder de langsiktige visjonene, er Rødts opplegg naturligvis
langt mer ambisiøst enn regjeringens, som primært vil gi en rentenistnasjon.
Vi ønsker tvert imot å bygge en industrinasjon for framtiden.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Jan Tore Sanner []: De siste tre månedene
har vært preget av stor usikkerhet og mange krevende beslutninger
både for enkeltpersoner, bedrifter og for oss – regjering og storting.
Jobb nr. én har vært å få kontroll på smitteutviklingen. Samtidig
har det handlet om å få på plass tiltak for å hjelpe dem som har blitt
rammet økonomisk.
De dramatiske
utslagene i norsk økonomi kom brått og traff mange – bedrifter,
familier og lokalsamfunn i hele landet. Arbeidsledigheten er kommet
opp på et svært høyt nivå.
Det er tegn som
kan tyde på at vi nå har det verste bak oss. Aktiviteten i norsk
økonomi er på vei opp. Oljeprisen har steget, og oppmykingen av
smittevernstiltakene har bidratt til at mange har kommet tilbake
i jobb, i alle næringer og i hele landet. Nedgangen i arbeidsledigheten
er kommet raskere enn vi så for oss i revidert nasjonalbudsjett.
Sammenlignet med ledighetstoppen 7. april står nå 128 000 færre
personer i ledighetskøen hos Nav. Norges Bank venter at boligprisene
stiger både i år og neste år, etter å ha spådd nedgang for en måned siden.
Men det er fortsatt
for tidlig å friskmelde norsk økonomi. 1 av 20 personer i arbeidsstyrken
står fortsatt helt uten jobb. Usikkerheten om utviklingen fremover
er uvanlig stor. Hvis vi får en ny smittebølge og igjen må stenge
ned store deler av norsk økonomi, vil også den økonomiske aktiviteten
avta igjen.
Likevel har vi
lært mye de siste månedene om hvordan ulike tiltak virker. Derfor
er vi langt bedre rustet til å håndtere situasjonen dersom smitten
skulle blusse opp på nytt.
I tillegg er det
av stor betydning for Norge hvordan situasjonen utvikler seg i andre
land. Globalt har man langt igjen for å få kontroll på viruset.
Hos våre viktigste handelspartnere har aktivitetsnivået falt betydelig
så langt i år. Internasjonal nedgang vil ramme norske eksportbedrifter
og bremse veksten i norsk økonomi. Dersom vi opplever økt proteksjonisme
i kjølvannet av koronakrisen, vil de negative konsekvensene forsterkes.
Det har vært nødvendig
og riktig å møte det økonomiske tilbakeslaget med omfattende tiltak,
selv om det har gitt en kraftig økning i oljepengebruken – nødvendig
fordi vi på den måten kan dempe nedgangen, riktig fordi vi nå ser
hvordan tiltakene har hjulpet dem som har blitt rammet. Tiltakene
har sørget for inntekt og trygghet til arbeidstakere, og de har
bidratt til å hjelpe sunne bedrifter gjennom krisen, slik at de
kan skape arbeidsplasser og vekst også når krisen er over.
Regjeringens forslag
til revidert nasjonalbudsjett og tiltak for veien ut av krisen innebærer
en bruk av oljeinntekter på nær 425 mrd. kr i år. Det er en økning
på 181 mrd. kr siden saldert budsjett. Det tilsvarer 4,2 pst. av
kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.
Budsjettimpulsen anslås til 5,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Sammen med Fremskrittspartiet har forslagene blitt ytterligere forsterket,
med litt over 4 mrd. kr i 2020.
Bruken av oljepenger
er nå på et historisk høyt nivå, men i tråd med handlingsregelens
intensjon om å bruke mer i dårlige tider. Likevel er det nødvendig
å minne om at krisetiltak skal være nettopp det, tiltak i krisen.
Tiltakene skal fases ut, og Stortinget slutter seg i dag til noen justeringer
bl.a. i permitteringsregelverket, gjeninnføring av arbeidsgiverfinansiering
av kvoter for omsorgspenger og utfasing av kompensasjonsordningen
for næringslivet.
Når økonomien
bedres, må vi tilbake til 3-prosentbanen for oljepengebruk. Det
er viktig for å sikre at oljepengene skal komme også fremtidige
generasjoner til gode, men også for å ha økonomiske muskler neste
gang en økonomisk krise rammer oss.
Når smittevernstiltakene
lettes på og økonomien bedres, må også tiltakene endres. Vi kan
ikke fortsette å løse krisen som var i går. Vi må tilpasse tiltakene
til bildet slik det ser ut nå, og til utviklingen vi ønsker for
Norge og for norsk næringsliv fremover.
Med proposisjonen
for Norges vei ut av krisen markerte regjeringen overgangen til
fase 3 i arbeidet med økonomiske tiltak. Nå må vi få hjulene i norsk
økonomi i gang igjen, samtidig som vi beholder kontrollen på smitten.
Derfor må flere av tiltakene som allerede er innført, justeres.
Noen skal fases ut allerede i sommer. Andre fases ut i løpet av
høsten. Samtidig trenger vi nye tiltak, slik at vi kan skape mer
og inkludere flere. Tiltakene vi nå setter inn, skal både hjelpe
oss ut av krisen og bidra til at vi kan løse de langsiktige utfordringene
for Norge, enten det handler om det grønne skiftet, eller det handler
om å inkludere flere i arbeidslivet, slik at flere kan delta og
bidra til å skape vekst, verdier og velferd.
I regjeringens
strategi for veien videre prioriterer vi fem tydelige mål:
-
vi
skal få folk tilbake i jobb
-
vi
skal sikre at vi får flere bein å stå på og vekst i privat næringsliv
-
vi
skal skape en grønn fremtid
-
vi
skal gjennomføre Utdanningsløftet 2020
-
vi
skal inkludere flere, fordi alle som kan jobbe, skal få muligheten
til det
Tiltakene vi har
foreslått, og avtalen med Fremskrittspartiet, vil bidra til at vi
kan nå disse målene. Vi lanserer en ny lønnsstøtteordning for bedrifter
som tar tilbake permitterte nå i sommer. Vi foreslår et krafttak for
vedlikehold av statlige og kommunale bygg. Vi satser på grønn omstilling
og tiltak for flere år fremover. Vi har lagt frem en omfattende
gründerpakke og foreslår forbedringer i opsjonsordningen for nystartede
bedrifter. Vi gjør det lettere å kunne investere i egen virksomhet og
har flere tiltak for å styrke norsk privat eierskap. Vi åpner flere
studieplasser ved fagskoler, høyskoler og universiteter og styrker
mulighetene for videregående opplæring for permitterte og ledige.
Det er viktig, slik at de som har blitt permittert, eller er ledige,
kan styrke sin kompetanse og styrke sine muligheter i arbeidslivet.
Vi styrker fag- og yrkesopplæringen og øker lærlingtilskuddet. Vi
kommer med tiltak for å øke kompetansen til dem med minst utdanning,
og vi styrker integreringsarbeidet og fortsetter inkluderingsdugnaden.
De siste tre månedene
har vært spesielle og ekstremt krevende for mange. Men de har også
vist at i Norge står folk, partene i arbeidslivet og politikerne
sammen når det røyner på, og at vi evner raskt å få på plass nødvendige
tiltak. Disse tiltakene vil være avgjørende for hvordan vi kommer
oss igjennom denne krisen – avgjørende for at flest mulig av de
bedriftene som ellers er sunne og levedyktige, skal overleve, for
at flest mulig skal ha en jobb å gå til, og for at vi som samfunn
ikke bare skal tilbake til hverdagen, men fremover.
Helt til slutt
vil jeg benytte anledningen til å takke Stortinget for rask og effektiv
behandling av sakene vi har lagt frem. Jeg vil takke partiene for
godt og konstruktivt samarbeid, for diskusjoner, men også gode forslag og
vedtak, som har satt oss enda bedre i stand til å løse den krisen
som vi fortsatt står i.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Hadia Tajik (A) []: Fyrst vil eg gjerne takka for
samarbeidet i det som har vore ei vanskeleg tid. Men eg har òg nokon
spørsmål knytt til sjølve handteringa av den økonomiske delen av
krisen.
Då den fyrste
krisepakken vart lagt fram den 13. mars, skreiv regjeringa òg om
sin plan for handteringa av krisen. Den vart delt inn i tre fasar,
og me behandlar no den krisepakken som utgjer fase 3 av handteringa.
For Arbeidarpartiet
har det heile tida vore viktig å bidra til meir sosial rettferd,
òg i krisetiltaka. Det er noko av grunnen til at me har vore pådrivarar
for inntektssikring for vanlege folk og utbyteavgrensingar for rikfolk.
Det interessante
er likevel at regjeringa i si skildring av dei tre fasane av krisehandteringa
ikkje med eit einaste ord nemner sosial rettferd. Det vert omtalt
fyrste gong på side 9 i den fyrste krisepakka og vert gjenteke sidan. Faktisk
er ordet «rettferd» ikkje nemnt ein einaste gong i dei fyrste krisepakkene,
så det framstår ikkje som ein del av analysen eller planen til regjeringa.
Det er det som
er mitt spørsmål. Eg vil at finansministeren skal forklara kvifor
sosial rettferd ikkje var ein del av regjeringas planlagde krisehandtering.
Statsråd Jan Tore Sanner []: På det punktet tar representanten
feil. Det har vært grunnleggende for regjeringen hele veien. Så
pekes det både fra representanten nå og i flere andre innlegg på
den første pakken. La meg bare minne om at den var skrevet og gjort
ferdig før Norge ble stengt ned. Samtidig som vi la den frem, varslet
vi at vi startet arbeidet med nye pakker og nye tiltak, både for
å skape trygghet for arbeidstakere og ikke minst for at bedrifter
skulle kunne holde seg flytende gjennom krisen.
Den første helgen,
da partiene satt og forhandlet på Stortinget og forsterket regjeringens
forslag og bidro med mange andre nye gode tiltak for å skape trygghet,
så jobbet vi med nye tiltak som kunne bidra til at bedrifter fikk
mulighet til å holde seg flytende gjennom krisen, bl.a. 100 mrd. kr
knyttet til lånegaranti og obligasjonslån. Her har det vært jobbet
godt fra både regjering og storting for å skape trygghet for arbeidstakere
og for bedrifter gjennom denne situasjonen.
Hadia Tajik (A) []: Då forstår eg det sånn at sosial
rettferd har vore viktig for finansministeren, det har berre vorte
halde hemmeleg, så det har ikkje vorte omtalt i offentlige dokument
som viktig, det har ikkje vorte omtalt som viktig når ein har gjort
greie for dei tre fasane av krisehandteringa.
Då ein la fram
den fyrste krisepakka, la ein altså ikkje fram forslag om inntektssikring
for verken sjølvstendig næringsdrivande, lærlingar, låglønte eller
foreldre som hadde ungar som var sjuke, eller som var i karantene,
altså tiltak for sosial rettferd, dette trass i at krisepakka vart
lagt fram etter nedstenginga. Eg føreset på sett og vis at helseministeren,
finansministeren og statsministeren snakkar saman, òg i forbindelse
med nedstenging, sånn at ein kan dimensjonera tiltaka i tråd med
det.
Det var òg sånn
at den fyrste krisepakka vart lagt fram utan kontakt med arbeidstakarsida.
Det ville ha kunna bidrege til auka sosial rettferd. Ein hadde berre kontakt
med arbeidsgjevarsida. Eg trur dei aller fleste ser at regjeringa
– høgreregjeringa – har vorte pressa på plass av opposisjonen i
denne samanhengen her.
Så eg må nesten
spørja ein gong til: Viss sosial rettferd var viktig, kvifor har
det ikkje på noko tidspunkt vorte omtalt som ein del av dei tre
fasane i krisehandteringa?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Det kan også tenkes
at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene bruker litt forskjellige
ord når vi skal beskrive de tiltakene vi iverksetter. Jeg mener
det er tiltakene som iverksettes, som er det sentrale. De tiltakene
som storting og regjering sammen har iverksatt, har bidratt til
inntektssikring for arbeidstakere, de har bidratt til trygghet for
familiene, de har bidratt til at vi har unngått at krisen er blitt for
dyp, og de har bidratt til at vi har reddet arbeidsplasser. Det
er det sentrale.
Når vi nå har
laget en strategi for Norges vei ut av krisen, er nettopp inkludering,
integrering, å sikre at de som har svakest tilknytning til arbeidslivet,
ikke blir støtt ut, en sentral del av regjeringens strategi.
Sylvi Listhaug (FrP) []: Det har virkelig gått unna
på Stortinget nå i vår, og jeg vil takke finansministeren for samarbeidet.
Mye har gått fort.
En av de tingene som har gått veldig fort, var å på plass kompensasjonsordningen,
som kom på plass i løpet av veldig kort tid. Den var jo berammet
til å koste 50 mrd. kr, og man ser at så langt ligger utbetalingene
på rundt 2,5 mrd. kr. Nå må jeg understreke at Fremskrittspartiet
ikke har noe mål om å bruke mest mulig penger, men etter tilbakemeldingene
å dømme, er det i hvert fall helt klart at denne ordningen kanskje ikke
treffer så godt som det i hvert fall mange her i Stortinget ønsket.
Nå får vi til i dette forliket med regjeringspartiene både å fjerne
egenandelen, at vi skal se nærmere på ordningen for sesongbedrifter,
at vi også må ta høyde for at ikke alt i sesongbedrifter skjer ute,
men at noe der også kan skje inne.
Jeg lurer på:
Er finansministeren fornøyd med ordningen, og hva vil han gjøre
for å gjøre den bedre og mer treffsikker?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Ja, jeg er godt fornøyd
med ordningen, og den kom på plass i rekordfart. Mens andre land,
som f.eks. Danmark, har snakket mye om manuell saksbehandling, fikk
vi på plass en automatisert løsning i løpet av bare et par uker,
og vi fikk det på plass etter et tett samarbeid med LO, NHO, Virke og
mange andre organisasjoner. Så langt er det 42 000 bedrifter – 42 000
bedrifter – som har fått hjelp og støtte. Men da vi la frem løsningen,
var jeg krystallklar på at her har det å få penger ut raskt vært
viktigere enn millimeterrettferdighet. Jeg registrerer også at det
er mange som sier at de ikke har fått nok, eller at de ikke har
kommet inn, men det er nå engang slik at når man skal ha en automatisert
løsning, er det også grenser for hvor mange justeringer man kan
gjøre. Jeg har sendt brev til komiteen og gjort det helt klart at
ytterligere endringer ville ført til at hele systemet kanskje ville
brutt sammen. Nå skal vi fase ut denne ordningen. Den skal gjelde
ut august. Nå må vi satse på tiltak som kan få opp aktiviteten,
ikke tiltak som var tilpasset en situasjon hvor Norge var stengt
ned.
Sylvi Listhaug (FrP) []: Ja, vi skal fase ut ordningen.
Nå vet vi jo ennå ikke hvordan verden kommer til å se ut til høsten,
og det er også grunn til å følge godt med på det. Nå skal vi gjennom
en sommer der vi håper at mange av de bedriftene som har slitt tungt, ikke
minst innenfor reiselivsnæringen, kan ta igjen noe av det tapte,
få inntekter gjennom sommeren som kan bidra til å trygge deres situasjon.
Men hvordan det kommer til å bli til høsten, er det ingen som vet,
og jeg lurer på hva finansministeren nå tenker å gjøre gjennom sommeren
for å følge med på det som skjer, og hvilke vurderinger han gjør
f.eks. av behovet for å se på permitteringsordninger, som vi får
mange tilbakemeldinger fra bedriftene om at man mener bør utvides.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Allerede førstkommende
torsdag, neste uke, skal jeg i møte med partene i arbeidslivet og
også SMB Norge, og det er nettopp fordi vi nå trenger å få tilbakemeldinger
og vurderinger fra arbeidstakersiden, fra bedriftene, fra næringsorganisasjonene
om hvilke utfordringer de ser kommer etter sommeren. For jeg er
helt enig i at det er ekstremt stor usikkerhet, og derfor følger
vi så tett næringslivet, hvordan det utvikler seg i ulike lokalsamfunn,
nettopp for å kunne være godt stilt og godt skodd både på analysesiden
og på tiltakssiden når høsten kommer.
Vi følger også
utviklingen når det gjelder permitteringsordninger. Det har vi allerede
varslet at vi kommer til å se på tidlig på høsten. Det er ikke slik
at regjeringen nå vil vente til oktober, når budsjettet kommer,
nei, vi er klare til å komme med forslag til Stortinget når tiden
er inne for det. Men de tiltakene som var tilpasset en situasjon
hvor Norge var stengt ned, må nå justeres, for nå er Norge åpnet
opp, og da må vi også ha tiltak som kan få opp aktiviteten.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Finansminister Jan
Tore Sanner fra Høyre bruker som en slags unnskyldning at han sa
i mars at det var svakheter ved ordningen, men at det var viktig
å få det raskt på plass. Jeg ser ikke på det som en unnskyldning.
Det var en bortforklaring, for allerede i debatten i mars var vi
helt tydelige på at det var urimeligheter ved ordningen. Stortinget
vedtok også – og hele stortingsflertallet sa – at det blir feil
at vi skal belønne leasing/leie kontra det mer tradisjonelle: eie
og avskrivninger. Det var det et stortingsvedtak på, og Sanner sa
jo i debatten at han så svakheten selv.
Min oppfatning
er at det virker som om regjeringen er litt sliten, og at når det
har vært vedtatt, så har en ikke orket å gå inn i det. Men det slår
grunnleggende urimelig ut. Ta f.eks. det anleggsfirmaet jeg har
fått regnskapet for: De har fire store maskiner, som de eier, og
ved at de eier de fire store maskinene, taper de 80 000 kr i måneden sammenlignet
med om de hadde leaset. Hvorfor skal man ha en slik ordning som
gjør at et lite anleggsfirma taper 80 000 kr i måneden på grunn
av at de eier – privat, trygt eierskap – i stedet for å lease?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg har litt lyst til
å spørre representanten om han har lest de brevene jeg har sendt
til komiteen, hvor jeg har pekt på nettopp hvorfor regjeringen ikke
har foretatt flere endringer i kompensasjonsordningen. Noen har
vi foretatt; vi har f.eks. redusert egenandelen – og nå fjernes
den helt – og også ordningen for sesongbedriftene. Men dette handler
om kapasiteten i skatt. Jeg er klar over at partier i Stortinget
ikke har tatt på alvor de advarslene som har kommet når det gjelder
Nav. Jeg har advart også når det gjelder skatt. For kjernekompetansen
som nå jobber med kompensasjonsordningen, er flyttet fra andre oppgaver
som handler om kontroll, som er en kjerneoppgave for skatteetaten,
og det er kompetanse som ikke kan hentes i markedet. Dette handler
ikke om å være sliten, dette handler ikke om unnskyldninger, dette
handler om harde realiteter. Og hvis ikke representanten har lest
de brevene jeg har sendt til komiteen, hvor jeg advarte om dette,
vil jeg be representanten om å gjøre det.
Ja, det er urettferdigheter.
Ja, det er svakheter i ordningen, men den har vært viktig å få på
plass. Det er 42 bedrifter som har fått støtte, og dette har trygget
og reddet arbeidsplasser.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Regjeringen må iallfall
kunne være ærlig på å si at det er fullstendig feil at de mest forsiktige,
de mest konservative næringslivsfolkene, som eier bedriften sin
selv, som eier anleggsmaskinene sine selv, og som har brukt sin
egen private kapital, ikke skal få hjelp. Mens hvis en er litt råere
– det er en ærlig form det også – og leaser og leier, så får en
hjelp. Det er ingen gode og saklige argumenter for det, at vi, eller
staten – med Jan Tore Sanner og Høyre i spissen – skal stimulere
mer til leasing enn til tradisjonelt eierskap. Og hvis Sanner mener
at det er rett, så får han forsvare det da, at han synes at leasing
er mye bedre. Hvis ikke, må regjeringen nå se at dette må vi prøve
å gjøre noe med, og eventuelt gi det tilbakevendende kraft.
Så da gir jeg
Jan Tore Sanner et forsøk til: Hvorfor mener Sanner – rent faglig
– at det er klokere at folk leaser enn at man eier, og hvorfor skal
vi gi mer støtte til dem som driver med leasing, enn til dem som
eier og driver tradisjonelt og driver konservativt?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Ære være representanten
for det engasjementet. Jeg har stor respekt for det. Og jeg har
også tydeliggjort at her er det ikke nødvendigvis noen faglige argumenter
for hvorfor det ene er inne og det andre er ute. Det kan være spørsmål
som handler om avgrensninger, og fare for misbruk kan være en begrunnelse,
men det er først og fremst at ytterligere endringer i kompensasjonsordningen
ville kunne føre til at hele systemet brøt sammen. Det ansvaret
vil ikke jeg ta, for jeg er opptatt av at bedrifter skal få støtte
– og dette er bare én av mange, mange ordninger. Nå er det viktig
at vi ser fremover på de utfordringene vi skal løse utover sommeren
og høsten. Kompensasjonsordningen for næringslivet var laget for
den situasjonen hvor Norge var stengt ned. Nå åpnes Norge opp, nå kommer
aktiviteten tilbake, og da er det viktig at vi legger til rette
for – ja – norsk privat eierskap og for aktivitet og sysselsetting.
Derfor får vi nå også på plass lønnsstøtteordningen, som skal få
permitterte raskere tilbake i jobb.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I kjølvannet av økonomiske
kriser øker de økonomiske forskjellene. De som har minst i utgangspunktet,
får ofte mindre eller blir stående igjen, mens de som allerede har
mest, kan trekke ifra.
Og ja, vi ser
at de som er rikest, blir rikere. Dette så vi etter finanskrisen
i veldig mange land. De som eide bedrifter og finansinstitusjoner,
fikk statlig støttehjelp som også bidro til å øke deres egne formuer,
mens mange arbeidsfolk ennå ikke har kommet seg økonomisk etter
den krisen.
Også i Norge ser
vi dette bildet. Så i forlengelsen av det som også representanten
Tajik tok opp, er mitt spørsmål til statsråden om regjeringen i
det hele tatt har et mål i sitt arbeid om at de økonomiske forskjellene ikke
skal øke i denne krisen. Jeg kunne ikke høre at statsråden var inne
på nettopp det perspektivet i sitt innlegg.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Svaret på det spørsmålet
er ja. Det er et svært viktig mål at vi unngår at forskjellene øker.
Vi må sikre at vi gjennom denne krisen bidrar til at de som har
svakest tilknytning til arbeidslivet, får hjelp og støtte til å
komme tilbake i jobb. Derfor handler en av de viktigste strategiene
i vår vei ut av krisen om inkludering, og det handler om integrering.
Mange av de gruppene som har svakest tilknytning til arbeidslivet,
risikerer å bli varig støtt ut hvis vi ikke har tydelige tiltak
for å hjelpe dem tilbake i jobb.
Så vårt arbeid
både med å få ledigheten ned og få permitterte tilbake i jobb er
de viktigste tiltakene for å bidra til at vi også bevarer et samfunn
med små forskjeller, et samfunn med tillit og samhold.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret
og er glad for at statsråden bekrefter at regjeringen har et klart
mål om at forskjellene ikke skal øke gjennom denne krisen. Men da
blir jo spørsmålet til finansministeren hvordan han mener at politikken
som regjeringen nå fører, faktisk bygger opp under den målsettingen.
Når regjeringen nok en gang vil gjennomføre kutt i formuesskatten,
som vi vet er målrettede skattekutt til de rikeste, og som har bidratt
til å øke forskjellene i Norge de siste årene, når regjeringen allerede
nå varsler at krisen er over for de med lavest lønninger, når man
fjerner og avslutter de inntektssikringsordningene som Stortinget
fikk på plass nettopp for at man skulle ha et mer sosialt sikkerhetsnett
i møte med denne krisen, og når veldig mange nå føler på en utrygghet
for om de egentlig har en jobb å gå til etter sommeren, og regjeringen
ikke vil utvide permitteringsregelverket – hvordan treffer egentlig
den politikken mot den målsettingen?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er ikke riktig at
vi fjerner ordninger for arbeidstakerne. De eneste vi fjerner ordninger
for, er næringslivet, ved at vi nå fjerner og faser ut kompensasjonsordningen
for næringslivet. Vi gjeninnfører arbeidsgiverbetalte dager ved
permittering fra 1. september for nye og også for betaling av omsorgspenger.
Jeg registrerte
at representanten i et innlegg i Stortinget i forrige uke nettopp
la vekt på at når regjeringen har varslet at vi skal redusere rabatten
på de aller dyreste boligene, vil det bidra til at flere investerer
i norske arbeidsplasser. Da må det også være slik at når man øker rabatten
på arbeidende kapital, vil det føre til at flere investerer i norske
arbeidsplasser. Det er en erkjennelse fra SV som jeg håper man står
ved.
For oss er det
viktig at vi trygger norske arbeidsplasser. Det er viktig at folk
har en jobb å gå til.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Jonas Gahr Støre (A) []: Det er blitt et dramatisk
år, og det har vi gjentatt i mange av innleggene her. Jeg vil også
takke finansministeren for et godt samarbeid. Mange har reagert
raskere enn vi har vært vant til, og Stortinget har vært åpent for
samarbeid. Men jeg vil gjenta her, som etter statsministerens redegjørelse, at
heltene i dette samfunnet er dem der ute som har stått i førstelinjen
og møtt krisen: sykehjemmene, sykehusene, skolene, transporten,
renholdet. Det er den norske modellen i praksis, og jeg tenker på
sene kvelder her at det vi gjør gjennom våre vedtak, er å sette
dem i stand til å gjøre den viktige, avgjørende jobben.
Samtidig er vi
ikke uberørt. Over 300 000 er helt eller delvis ledige. Det som
bekymrer meg særlig i tillegg, er at mange mennesker har fått utsatt
konsultasjoner og behandling. Mange barn har ikke fått oppfølging.
Det er store oppgaver som venter. De som var utsatt, er blitt mer
utsatt: Eldre har vært isolerte og ensomme, og barn i ustabile hjem
har fått sår som det kan bli krevende å lege.
Derfor er spørsmålet
fra representanten Tajik til finansministeren avgjørende for Arbeiderpartiet.
Det handler om å bidra til en sosial profil på de tiltakene vi gjør,
fordi vi vet at de mest sårbare er mest utsatt og kommer dårligst
ut av en krise som dette. At ingen skal stå alene, har vært vårt
overordnede mål for politikken, og det vil vi fortsette med også
når vi lager budsjettene våre.
Etter mange pakker
er det kommet et revidert budsjett og en tiltaksplan som er gjenkjennelig
i politikken. Skillelinjene er tilbake. Budsjettet følger en lang
rekke statsbudsjetter som etter vår mening tar oss i retning av et
mer urettferdig Norge, med økende forskjeller. Man prioriterer skattekutt
mens de nederst ved bordet har mistet kjøpekraft og sosiale ordninger.
Det kjenner vi fra tidligere budsjetter, og nå er mønsteret der
igjen.
Det er et budsjett
som altså prioriterer kutt i formuesskatten samtidig som nær 800 000
mennesker, i henhold til forskning som SIFO har gjort, vil få betydelige økonomiske
problemer og kan komme i dyp gjeld i tiden som kommer. Førstelinjeforsvaret
i denne krisen og i oppfølgingen for velferd og møter med en ny
krise, kommunene, forbereder seg nå på å stramme inn i budsjetter
og kutte. En tredjedel av kommunene sier til mediene at de vurderer
permitteringer av dem vi har hyllet som helter. Det er dårlig husholdering.
Vi er bekymret
for at ledigheten skal bite seg fast, at forskjellene skal øke enda
mer, og at kommunene skal måtte renonsere på sine tilbud som folk
sårt trenger. Det kan vi ikke la skje, og derfor har Arbeiderpartiet
gjennomgående fra første pakke tatt parti med vanlige folk på jobb,
sikret full lønn til permitterte, bedre inntektssikring for frilansere
og selvstendig næringsdrivende, og mye mer.
Ofte sier regjeringen
at den har fått gjennomslag for sine pakker – noen ganger sier den,
i anstendighet, «i samarbeid med Stortinget». Det siste er nødvendig,
for Stortinget har endret på disse pakkene. I vårt alternative budsjett
utvider vi permitteringsordningene – jeg hører finansministeren
sier at han vil vurdere det, men bare signalet om at det ikke er
gjort, er negativt der ute. Permitteringer skal ikke ende som forhastede
oppsigelser.
Vi prioriterer,
til dette førstelinjeforsvaret, et uvanlig høyt beløp – 6 mrd. kr
mer til kommunene. Velferdsstaten skal være der når man trenger
den, ikke kuttes i og pålegges effektiviseringsmål som ikke hører
hjemme på sykehjemmene og i barnehagene. At Norsk Industri i NHO
nå sier at vi skal innføre effektiviseringskrav fra prosessindustrien
i skole, omsorg og sykehus, hører ikke noe sted hjemme i Norge.
Det gjør oss rett og slett svakere.
Statsministeren
sa når det gjaldt smittetiltakene i mars, at det er bedre å trykke
ordentlig til i starten og så slippe noe opp etterpå. Det samme
bør gjelde for økonomien og for tiltakene ut mot kommunene. Henger
vi etter nå, må vi halse etter med tiltak mens ledigheten biter
seg fast på et høyt nivå. Vi kan få store og økende sosiale forskjeller,
og vi vil svekke kvaliteten i det norske samfunnet som vi har trukket
veksler på.
Vi prioriterer
mer penger til å få i gang aktivitet i økonomien. Vi vil ha sterkere
satsing på klimaindustrien. Vi vil holde aktiviteten i gang i byggenæringen,
og vi prioriterer penger til det. En god kommuneøkonomi er også
et bidrag til etterspørsel ved å løse små og store oppgaver i kommunen,
og en av sju nordmenn jobber faktisk i kommunen.
Gjennom sju statsbudsjetter
har høyreregjeringen underfinansiert helsevesenet og kommunene,
samtidig som fellesskapets inntekter er svekket gjennom store skattekutt
til dem med mest fra før. Ingen av forslagene som er lagt fram,
har vært rettet mot sosial rettferdighet for utsatte arbeidstakere
eller alminnelige familier. Den første pakken var ikke engang drøftet
med arbeidslivets parter. Dette må vi snu, og Arbeiderpartiet –
som mine kolleger har redegjort for – vil en annen vei og legger fram
et alternativt revidert budsjett for et mer rettferdig Norge, med
arbeid til alle i et trygt og organisert arbeidsliv, i en velferdsstat
som er der uavhengig av bosted og økonomi, og med en rettferdig
klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Trond Helleland (H) []: Jeg vil starte med å takke
representanten Gahr Støre for et svært godt og konstruktivt samarbeid
denne våren, særlig i forbindelse med de første to krisepakkene
og oljeskattepakken. Det har vært et viktig samarbeid for arbeidsplasser,
for aktivitet i hele Norge og for overgangen til lavutslippssamfunnet
som Norge skal inn i. I dette samarbeidet har Gahr Støre vektlagt
at vi må lytte til næringslivet, både ansatte og eiere. Han har
vært tydelig på at grepene var nødvendige for arbeidsplasser, og
partiet har til og med argumentert for at redusert skatt kan skape
flere jobber.
Men så er Gahr
Støre tilbake til at alt er ved det normale. Da er spørsmålet mitt:
Er det også det normale vi kan vente oss, som de siste sju årene,
der Arbeiderpartiet foreslår å øke skattene for næringslivet når
vi går inn i høsten? Arbeiderpartiet ønsker jo å øke med 10 mrd. kr, SV
med 22 mrd. kr, Miljøpartiet De Grønne med 31 mrd. kr og Rødt med
40 mrd. kr. Er det dette samarbeidet som er utgangspunktet for Gahr
Støres arbeid framover og for å hjelpe norsk næringsliv?
Jonas Gahr Støre (A) []: Nei, det er en karikering
jeg ikke kjenner meg igjen i. La meg først si at det vi gjorde med
oljeskattepakken, var å bruke av fellesskapets virkemidler for å
utsette skatt på en måte som gjorde at de bedriftene som stiller
opp og skal investere, får en uttelling. Og jeg har allerede vært
og sett at sveiselampene er i gang. Brede formuesskattekutt, som
er denne regjeringens oppskrift, har ingen dokumentert effekt, men
derimot øker forskjellene i Norge vesentlig drevet av ulik formuesutvikling,
og da er det riktig å tenke rettferdig beskatning i forhold til
det.
Våre pakker for
å stimulere aktivitet i norsk nærings- og arbeidsliv går langt utover
skatt. De går i retning av aktivitet som skaper investeringer, satser
på miljøteknologi og setter industrien og arbeidsfolk i industrien
i stand til å utvikle ny teknologi så vi kan leve av å redde klimaet,
kutte utslipp og skape jobber.
Siv Jensen (FrP) []: Det er veldig bra at Arbeiderpartiet
og Jonas Gahr Støre snakker varmt om oljeskatteenigheten vi fikk
til. Det er kanskje verdt å minne om at det ikke var helt lett å
få øye på hva Arbeiderpartiet egentlig mente i de dagene vi satt
og forhandlet om det, men jeg er glad for at Arbeiderpartiet kom
på plass. Men det jeg ikke forstår, er hvorfor Arbeiderpartiet trekker
et så klart skille mellom lettelser i petroleumsbeskatningen, som
selskapene selv ikke ba om, og det å gi lettelser i formuesskatten
til alle de små familieeide bedriftene rundt omkring i dette landet
som ber om det. Jeg skjønner at Arbeiderpartiet mener at dette ikke
har noen dokumentert effekt, men Arbeiderpartiet velger altså å
lytte til industrien og oljeselskapenes behov for å få gjort endringer
i petroleumsskatten, men de vil ikke lytte til de tusener av småbedriftseiere
rundt omkring i landet som faktisk er avhengig av å kunne reinvestere
kapitalen sin for å trygge arbeidsplasser og bedrifter.
Hvorfor er det
så mye vingling i disse spørsmålene i Arbeiderpartiet?
Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg er veldig glad for det
spørsmålet og håpet at det skulle komme. Poenget var: Da vi landet,
var det på grunn av Arbeiderpartiets innsats. Fremskrittspartiet
var maksimalist og gjorde alt de fikk beskjed om, over telefon fra
utsiden, mens vi ville finne en løsning som 1) dokumentert kunne
gi aktivitet, og som 2) kunne samle et bredt flertall. Det klarte
vi. Men det var jo nettopp da vi kom til det nivået når det gjaldt
friinntekt, at vi var trygge på at det ville komme aktivitet, og
at de ulike prosjektene ville komme, at vi sa: Her kan vi lande.
Dette kan ende
opp med et provenytap for staten gjennom skatt. Jeg tror samtidig
at det blir store inntekter til fellesskapet fordi vi holder en
industri gående. Da er vi trygge på at virkemiddelet virker. Men
den generelle formuesskattelettelsen som går til alle med en formue over
et visst nivå, hvor man ikke kan dokumentere om pengene går til
sparing, en ny ferietur eller til hva som helst annet av forbruk,
er ikke målrettet, ikke tidsavgrenset, og det har ikke effekt. Derfor
går ikke Arbeiderpartiet inn for det.
Siv Jensen (FrP) []: Det som Gahr Støre kaller en
maksimalistisk løsning, var en løsning som ville kostet staten –
skattebetalerne – null kroner. Like fullt insisterte Arbeiderpartiet
på en løsning som i realiteten koster 8 mrd. kr. Penger man ikke
hadde trengt å bruke, og som man kunne ha brukt på mange andre viktige formål
– skattelette, styrking av kommuneøkonomien eller hva det måtte
være – men Arbeiderpartiet valgte altså å prioritere å bruke 8 mrd. kr
på det. Vi var med på det fordi vi ville ha en løsning for industrien,
men Arbeiderpartiets foretrukne løsning kostet altså 8 mrd. kr mer.
Det synes jeg er rart.
Dette tyder på
at det er stor uenighet innad i Arbeiderpartiet i skattespørsmål.
Vi har jo sett den debatten som går internt i Arbeiderpartiet om
petroleumsbeskatning, hvor det åpenbart er mange ulike krefter som
trekker i motsatt retning. Det samme har vi sett når det gjelder
formuesskatt. Representanten Trond Giske, f.eks., har i mange sammenhenger
snakket mye varmere for formuesskattelette enn representanten Gahr
Støre gjør. Spørsmålet blir da:
Kommer vi også
fremover til å se denne vinglingen fra Arbeiderpartiet i skattespørsmål?
Jonas Gahr Støre (A) []: Representanten Jensen kan
vingle til sin egen takt.
Når det gjelder
skattesystemet for oljeselskapene, hadde vi faktisk enighet med
de regjeringspartiene hun sikrer flertall her i Stortinget, fordi
vi valgte å lande på en modell som ikke satte det skattesystemet
i spill, og som ikke trakk inn selskapsskatten på en måte som kunne skape
presedens i mange andre sammenhenger. Jeg tror det var representanter
for regjeringspartiet Høyre som sa – det var ikke mine ord, men
jeg synes de er ganske dekkende – vel, om det over åtte år har en
prislapp på 8 mrd. kr, er det faktisk verdt det, fremfor å la et
skattesystem revne.
Men det vi landet
– løsningen med friinntekt – har jo dokumentert effekt: Det blir
aktivitet. Jeg har selv sett det, og det er positivt. Jeg tror til
og med representanten Jensen så det fra Verdal på videoskjerm på
Stortinget – hun var betagende, der hun talte til forsamlingen fra Stortinget.
Poenget er at
vi må velge de virkemidlene som virker og treffer. Vi velger ikke
virkemidler som øker forskjellene, og som ikke utløser investeringer.
Det er gal politikk og ikke en politikk Arbeiderpartiet kommer til å
velge. Det tror jeg at også Trond Giske er meget innforstått med.
Siv Jensen (FrP) []: Det er helt riktig at jeg var
på en skjerm fra Stortinget, for i motsetning til Gahr Støre forhandlet
vi om revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke 3, som har gitt
kraftige forsterkninger, som var helt nødvendig, og som også handler
om et syn på næringsvirksomhet og skattelette.
Jeg merker meg
at representanten Gahr Støre ikke svarer på det jeg spør om. Jeg
spør om den interne uenigheten som åpenbart finnes i Arbeiderpartiet
i synet på ulike skattespørsmål. Når det gjelder petroleumsskatteløsningen,
har vi jo sett at det er mange krefter i Arbeiderpartiet som er
uenig i det som Arbeiderpartiet har landet på.
Kan vi være trygg
på at Arbeiderpartiet står ved det forliket man har inngått, når
det er så sterke motkrefter i Arbeiderpartiet?
Det er åpenbart
like sterke motkrefter i Arbeiderpartiet når det gjelder synet på
formuesskatt og andre skattelettelser. Står Arbeiderpartiet fast
ved ambisjonen sin om å skjerpe skattetrykket i Norge med mange
milliarder kroner, eller vil det være krefter i Arbeiderpartiet som
kanskje trekker mer i retning av å gi lettelser, i tråd med det
som store deler av norsk næringsliv har forventninger om i tiden
som kommer?
Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg mener at folk med vanlige
og lavere inntekter bør få skattelettelser, innenfor et system som
holder inntektsskatten omtrent nøytral. Det ville være en uvanlig
gest, men kanskje jeg skulle gjøre det – invitere representanten
Siv Jensen med på et gruppemøte i Arbeiderpartiet. Det er ikke én
som stemmer for å kutte i formuesskatten. Det er ikke debatt om
det. Arbeiderpartiet står for treffsikre skatter.
Når det gjelder
vingling om oljeskatten: Representanten Siv Jensen representerer
et parti som ønsket å sette ut all olje og gass til utenlandske
selskaper i starten, og som har hatt helt andre syn på innretningen
– den møysommelig oppbyggingen av et petroleumsfond og skatteregimet,
som har stått seg over tid. De satt i regjering noen år, men jeg
har ikke noen lærdommer å hente fra Siv Jensen rettlinjethet i synet
på skatt, petroleum og utløsning av investeringer. Der har vi en
god politikk å følge. Vi tilpasser vårt system. Takstene bør ikke
bli høyere, men de kan bli bredere, vi tetter hull, øker inntektsgrunnlaget
og sikrer fellesskapet inntekter, samtidig som det er omfordelende.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Trond Helleland (H) []: Jeg vil først benytte anledningen
til å takke mine gode kolleger her i Stortinget for godt og skapende
samarbeid i begivenhetsrike koronamåneder. Det har vært politikkutvikling
i ekspressfart: proposisjoner som har blitt skrevet i stor fart under
stort press, og behandling i Stortinget i ekspresstogfart, ja til
og med i rakettogfart. Men jeg tror resultatene stort sett har blitt
bra for målene om felles tiltak som kan hjelpe folk og bedrifter
i en situasjon ingen hadde sett for seg da vi gikk inn i 2020.
Dette viser også
en unik egenskap ved Norge. Noen kaller det skippertak, noen kaller
det dugnad – jeg vil kalle det samhold. Vi står sammen når det gjelder,
selv om vi i utgangspunktet er grunnleggende uenige på mange punkt
i det daglige.
Koronaepidemien
snudde alt på hodet. Omfattende smitteverntiltak, både her hjemme
og ute, fører til at verdiskapingen i norsk økonomi faller kraftig.
Tiltakene i revidert budsjett og regjeringens plan for Norges vei
ut av krisen bygger videre på de kraftfulle pakkene som har blitt
iverksatt for å hjelpe folk og bedrifter gjennom den krevende perioden
vi står i.
Den 29. mai la
regjeringen fram det som kalles fase 3 – Norges vei ut av krisen.
I denne fasen må vi få hjulene i norsk økonomi godt i gang igjen,
samtidig som smitten ikke kommer ut av kontroll. I arbeidet med
strategien har regjeringen støttet seg på råd fra eksperter og på
innspill fra organisasjoner og næringsliv. Det er fem hovedstolper
i denne strategien:
Norge har et
bedre utgangspunkt enn mange andre. Før krisen hadde vi høy sysselsetting,
lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker og en velfungerende
økonomi. Norge har et omstillingsdyktig næringsliv og høy tillit
i samfunnet. Vi må bruke denne muligheten til å sette økonomien
enda bedre i stand til å fornye seg. Derfor er det lagt fram tiltak
som bidrar til nødvendig omstilling og grønn vekst. Klimatiltakspakken
på 3,6 mrd. kr vil bidra til grønn vekst. Målet er at næringslivet
vil skape grønne jobber i en mer bærekraftig framtid.
Mange bedrifter
har gått fra full drift til null drift nærmest over natta. Målet
med regjeringens politikk er at flest mulig arbeidsplasser som ellers
ville vært levedyktige, skal overleve krisen. Da må vi bidra til
at bedriftene kommer i gang over hele landet, og at flere permitterte
kommer tilbake i jobb, samtidig som vi sikrer flere ben å stå på.
Det er ikke likegyldig
hvor nye arbeidsplasser skapes. For Høyre har det vært viktig at
tiltakene som vedtas i dag, sørger for at veksten kommer i privat
næringsliv, ikke i offentlig sektor. Jeg registrerer at Arbeiderpartiets
leder kalte NHO-innspillet om å satse på jobbskaping i privat sektor
for gammeldags. Det er jeg helt uenig i. Nå trenger vi arbeidsplasser
som bidrar med verdiskaping og skatteinntekter, slik at det blir
rom for å fortsette å investere i utdanning, et trygt helsevesen
og en verdig eldreomsorg. På denne måten sikrer vi at kommende generasjoner
skal ha like muligheter som oss.
Alle som kan
jobbe, bør jobbe. Samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser, må
vi unngå at noen faller varig ut av arbeidslivet. Framover må vi
bidra til at flere kommer i jobb. Mange er nå arbeidsledige eller
permitterte på grunn av koronakrisen. Tidligere kriser har lært
oss at vi må tilby utdanning og skole for å hindre at folk blir stående
varig utenfor arbeidslivet. Vi må sørge for at de som er ledige
i dag, får den kompetansen som næringslivet etterspør i morgen.
I dag vedtar vi løsninger som bidrar til arbeidsplasser og aktivitet
uten å miste det langsiktige perspektivet av syne.
Utfordringene
som var der før krisen, vil være minst like sterkt til stede når
dette er over. Usikkerheten om den videre utviklingen er stor, særlig
i år og neste år. Vi vet ikke om vi får nye smittebølger, vi vet
ikke når vaksinen er klar, vi vet ikke hvordan oljeprisen vil utvikle
seg. Det eneste vi vet, er at mer kompetanse, bedre utdanning og
mer omstillingsdyktighet er nødvendig uansett utvikling. Vi ser
at arbeidsledigheten kryper nedover, men vi vet ikke hvor fort den
vil synke. Vi vet heller ikke om vi skal tilbake der vi var før
koronaen slo inn, eller om vi må forberede oss på en ny normalsituasjon.
Denne usikkerheten gjør at vi må være forberedt på å tilpasse den
økonomiske politikken underveis. Det er viktig at regjeringen signaliserer
dialog med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene om de ulike
ordningene. Med regjeringens tiltak og enigheten med Fremskrittspartiet
vil vi bidra til aktivitet i hele landet, grønn omstilling og vekst
i næringslivet.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Da Stortinget behandlet
kompensasjonsordningen for næringslivet, var budskapet fra regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet at det var totalt uaktuelt å gjøre noe med
egenandelen som rammet de små virksomhetene særskilt hardt. Det er
vi veldig glad for at flertallet har latt seg presse til å endre,
slik at det nå er fjernet. Det burde vært gjort med tilbakevirkende
kraft, men det er i alle fall bra at den er vekk.
I dag står flertallet
hardt på at ordningen for sesongbedrifter ikke skal inkludere turisthotell,
enten det er i Hemsedal, Geilo eller andre plasser i Norge. Er det
et standpunkt som kommer til å stå fast, eller kan det fortsatt
være håp for at turisthotellene vil bli inkludert som sesongbedrifter,
slik Stortingets forutsetning var?
Trond Helleland (H) []: Det er ikke sånn i den vanskelige
situasjonen vi har vært i, at vi dogmatisk sier at ting ikke kan
endres. Vi har sagt hele veien at vi skal se på ordningene, vi skal
vurdere ordningene. Nå har vi gjort en endring for egenandelen,
som er fornuftig. Ja, Senterpartiet pekte på det tidligere, men
Senterpartiet har også en ganske stor lommebok. Vi må vurdere tiltakene
hele tiden, fortløpende, om de er riktige og om de treffer.
Jeg mener at
reiselivet står overfor veldig store utfordringer. Jeg er ikke sikker
på om det å ta turisthotellene inn i sesongbedriftsordningen er
det riktige tiltaket, men jeg er opptatt av at vi finner ordninger
som treffer reiselivet godt. Det er ikke sikkert vi har funnet de
helt riktige tiltakene ennå. Det kan hende det må justeres også
i tiden framover. Jeg er opptatt av hotellene i Hallingdal, som
Gjelsvik naturligvis pekte på, men også i resten av landet.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Da Stortinget vedtok kompensasjonsordningen,
satte man en ramme på 50 mrd. kr. I skrivende stund er det brukt
5 pst. av det, ca. 2,5 mrd. kr. Dette handler ikke om hvem som har
den største lommeboken. Det handler om å ivareta noen av dem som
har den minste lommeboken. Sånn sett er jeg glad for, som sagt,
at egenandelen nå blir fjernet, men man burde også ha gjort ytterligere
tiltak for de små bedriftene. Men det er komplett ubegripelig å forstå
hvordan man har kommet i den situasjon at man har etablert en sesongmodell
der man stiller som vilkår at man må drive virksomheten helt eller
delvis utendørs, eller i umiddelbar nærhet, sånn at f.eks. en restaurant
som ligger midt i skibakken kan få det. Når man snakker om kapasiteten
til skatteetaten, vil det virkelig gjøre det vanskeligere både å
utvikle ordningen og å etterleve ordningen. Hvorfor har man ikke
en generell modell som også kunne ha ivaretatt bl.a. turisthotellene
i hele Norge?
Trond Helleland (H) []: Vi har jo en generell modell,
nemlig kompensasjonsordningen, som slår inn for alle bedrifter.
Så har vi også – som jeg føler vi har hatt et godt samarbeid med
Senterpartiet om – utviklet en modell for spesielt de områdene som
ble hardest rammet da påsketrafikken falt bort, altså de sesongbaserte
bedriftene som skiheiser og andre. De har fått god hjelp. Jeg mener
den modellen som er utviklet der, har vært gunstig.
Men som jeg sier,
har vi en generell ordning for alle bedrifter – som også hotellene
kommer inn under. Og så har vi den sesongbaserte ordningen. Det
kan alltid være diskusjon om kriteriene for den, men jeg tror ingen,
verken i Finansdepartementet eller her på Stortinget, kan si at
man har fasiten for hva som er det riktige, og om det virker riktig.
Jeg mener vi må se på reiselivsnæringen. Jeg tror reiselivsnæringen
og kulturnæringen kanskje er de to områdene som har de største og
langsiktige virkningene av koronakrisen.
Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Mange mindre og lokale
bedrifter rundt omkring i landet vårt bidrar til at det er verdier
som kan reinvesteres i lokalsamfunnene. Det at kompensasjonsordningen
er så skjev, rammer systematisk skjevt og på den måten at penger
sentraliseres. I forrige uke besøkte jeg Trysil, som er en av de
virkelig store reiselivskommunene i Norge. Der har de mindre butikker
som er helt avhengige av alle hyttefolkene som har tilhold i kommunen
i ferier og i høytider. Og en av de butikkene vi besøkte, driver
med handel av en litt spesiell type klær som mange turister setter
pris på. Marlenes lykke, heter den bedriften, som er lokalt eid.
Hun må nå pantsette huset for å få råd til å drive videre og står
i fare for å gå konkurs. Hvis den bedriften blir borte, blir jo
også lokalt eierskap i Trysil vekke. Hvordan kan representanten
forsvare denne ordningen?
Trond Helleland (H) []: De minste og – jeg holdt
på å si – mest fjerntliggende butikkene er jo omfattet av Merkur-programmet,
som regjeringen nå har styrket i forbindelse med koronakrisen. De
butikkene som ligger om ikke på plasser «der ingen skulle tru at nokon
kunne bu», men som i hvert fall ligger langt unna andre butikker,
har fått et ekstra tilskudd i forbindelse med koronakrisen. Men
det kan jo dessverre ikke være slik at vi her på Stortinget kan
lage ordninger som treffer enhver butikk. Det var veldig mange butikker, selv
et kjempestort kjøpesenter som jeg av og til går på i Drammen, som
heter Gullskogen Senter, som stengte. Alt var stengt de første ukene.
Så er det åpnet opp igjen. Og nå sier jo f.eks. sportsbransjen at
de har rekordomsetning, at det går bedre enn noen gang, for nordmenn skal
feriere i eget land. Det er utsolgt for telt. Alle skal ligge i
telt og gå på tur. Så dette gir jo veldig ulike utslag, og det å
skulle kunne lage en ordning som treffer akkurat den butikken i
Trysil som representanten har besøkt, kan ikke jeg garantere.
Audun Lysbakken (SV) []: Når mennesker med lite penger
kommer i krise – blir syke, mister jobben og er avhengige av Nav
– er det ofte strenge krav til å få hjelp fra staten.
Da regjeringen
skulle lage støtteordning for bedriftene, som det var helt nødvendig
å gjøre, og som SV var med på, så var det en helt annen tenkning
som gjaldt. Da gjaldt det å ha en tillitsbasert ordning. Og regjeringen har
altså gjentatte ganger sagt nei til å stille grunnleggende sosiale
krav knyttet til denne støtten, knyttet til utbytte, knyttet til
bruk av skatteparadiser og viktigst av alt, noe som burde være et
helt selvsagt krav – kravet om null oppsigelser så lenge man får
statlig støtte, slik at støtten også kommer arbeidsfolk til gode.
I dag misbruker regjeringspartiene nok en gang sjansen til å gjøre dette.
Til og med Dagens Næringsliv, på lederplass, har tatt til orde for
at det burde være et slikt krav om null oppsigelser. Hvorfor ligger
Høyre så langt til høyre for Dagens Næringsliv?
Trond Helleland (H) []: Hvis en skal begynne å karakterisere
hvor norsk presse ligger på skalaen, tror jeg det er enkelt for
mange å komme til høyre for det.
Jeg mener at
vi har lagt et løp som er tillitsbasert, ja. Kompensasjonsordningen,
som vi nettopp har hatt en runde på, er jo tillitsbasert, men det
er jo kontrollmekanismer. Men hvis en skulle si at ikke én bedrift
i Norge skulle kunne ta utbytte, og ikke én bedrift skulle kunne si
opp noen i en periode der kanskje bedriften står på avgrunnens rand,
ville det gått ut over arbeidsfolk. Det er jo det som ville skje.
Poenget er jo rett og slett at vi må ha et dynamisk næringsliv selv
om vi er i en krise. Vi ønsker å hjelpe dem som kan være levedyktige,
og det har Stortinget bredt ivaretatt. SV var vel også med på disse
ordningene, disse pakkene. Vi har ivaretatt det. Så når Lysbakken
ønsker å gjennomføre sin sosialistiske politikk – i ly av koronakrisen
– så sier vi nei.
Presidenten: Da
er replikkordskiftet omme.
Siv Jensen (FrP) []: Jeg er glad for at Fremskrittspartiet
har sikret store og viktige gjennomslag i revidert nasjonalbudsjett.
Det forslaget regjeringen la frem i mai, var for svakt. For oss
har det vært viktig at den økonomiske aktiviteten i landet tar seg
opp, at flere kommer i jobb, og at det skapes nye arbeidsplasser.
Nedstengingen
av samfunnet har ført med seg lange helsekøer. Allerede før koronaviruset
sto det mange i helsekø i Norge, og det vil ta svært lang tid å
ta igjen det etterslepet som nå har bygget seg opp. Det meldes om mer
enn 50 000 screeningundersøkelser som er utsatt bare på kreftområdet,
og 320 000 færre pasienter fikk behandling på sykehus i mars og
april sammenlignet med i fjor. I revidert har vi fått gjennomslag
for 600 mill. kr til å få etterslepet i helsesektoren ned.
Det er få ting
i livet som er viktigere enn helsen vår, og mange har nå fått satt
livet på vent fordi de ikke har fått gjennomført undersøkelser eller
operasjoner de siste månedene. Kreftbehandling, røntgen og MR samt
å fremskynde behandling for pasienter som kan utvikle kroniske sykdommer,
skal nå prioriteres, og ikke minst skal kapasiteten i den private
helsetjenesten tas i bruk. Private aktører er helt vesentlig for
at vi skal ta igjen en del av etterslepet av undersøkelser, behandlinger
og operasjoner.
Det har vært
vondt å lese og høre om ensomme eldre som har sittet hjemme i månedsvis
uten besøk og uten å kunne gå ut, samt eldre på sykehjem som ikke
har sett sine kjære på flere måneder. Det at vi nå sikrer en tiltakspakke
på 400 mill. kr til landets eldre, like mye som vi også prioriterer
til barn og unge, er bra. Dette er penger som skal brukes på å bekjempe
ensomhet og løfte tilbudet på sykehjem, samt bidra til bedre livskvalitet også
for eldre som bor hjemme. Vi mener at eldre har vært med på å bygge
velferdssamfunnet, og selv om de ikke alltid roper høyest, fortjener
de definitivt å bli satset på.
Vi vil bidra
til å holde hjulene i gang i samfunnet. Derfor er det viktig at
vi har fått gjennomslag for rundt 700 mill. kr til nye veiprosjekter
og til vedlikehold av veistrekninger over hele landet. Med endringene
i revidert startes nå små og store veiprosjekt over hele landet. Det
betyr flere oppdrag til norske entreprenører og arbeidsfolk i den
viktige bygge- og anleggsnæringen. Med satsing på vei sikrer vi
både jobb til folk og helt nødvendig vedlikehold og opprusting av
veiene våre.
Den norske maritime
næringen er nå i en alvorlig situasjon. Det å forbedre den maritime
pakken var et viktig krav for Fremskrittspartiet i forhandlingene.
Vi har nå sørget for at taket på nettolønnsordningen for offshorerederiene
fjernes de tre siste månedene av året. Vi har fått gjennomslag for
å doble toppfinansieringsordningen for nærskips- og fiskefartøy
til 600 mill. kr, noe som tilsvarer at minimum seks nye skip kan
bygges.
Opprinnelig foreslo
regjeringen å igangsette byggingen av ett nytt forskningsskip. Vi
har nå fått gjennomslag for at det skal settes i gang bygging av
to nye forskningsskip i stedet for ett, og det bidrar selvfølgelig til
mer aktivitet.
Den norske maritime
næringen er svært viktig for landet, både historisk, strategisk
og i form av den verdiskaping og de arbeidsplasser som genereres,
og Fremskrittspartiet står på sjøfolkenes side i både gode og dårlige
tider. Norske sjøfolk er uunnværlige for norsk skipsfart og den
maritime næringen i sin helhet.
Med de gjennomslagene
vi nå har fått i forhandlingene, har vi fått et revidert nasjonalbudsjett
som bidrar til mer økonomisk aktivitet og at flere kommer i jobb. Med
til sammen én milliard ekstra til helse og omsorg får vi redusert
helsekøene, bekjempet ensomhet blant eldre, og vi sikrer aktivitet
i bygge- og anleggsbransjen med oppstart av de prosjektene som jeg
nettopp snakket om.
Så kan det jo
av denne debatten høres ut som om vi med dette har gjort alle ordninger
perfekt. Det mener i hvert fall ikke Fremskrittspartiet at vi har
gjort. Det kommer fortsatt til å være behov for å se på justeringer og
gjøre endringer i tiden som ligger foran oss, for vi vet altså ikke
forløpet de neste ukene og månedene for norsk økonomi. Derfor må
vi være beredt på å gjøre nye grep i tiden som ligger foran oss.
Det er i hvert fall Fremskrittspartiet innstilt på å bidra til,
men å stå på denne talerstolen og si at man har alle løsninger i
en tid som er svært usikker, det vil i hvert fall ikke jeg gjøre.
Men jeg tror det er viktig at vi bruker de mulighetene vi har til
å lytte, til å snakke med de bedriftene og enkeltpersonene som har
skoene på ute i det norske samfunn, og gjøre det vi kan så raskt
vi kan for å gjøre hverdagen enklere, trygge arbeidsplasser, unngå
at bedrifter går over ende, og bidra til at familiene får økonomien
til å gå rundt.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) []: Det var litt overraskande at
Siv Jensen ikkje brukte noka tid i sitt innlegg på å snakke om politiet
eller justissektoren. Det kan handle om at Framstegspartiet ikkje
har så mykje å skryte av på det området. Før koronakrisa låg det
an til store bemanningskutt i politidistrikta. Så kom heldigvis
regjeringa med 400 mellombelse stillingar til politidistrikta. Det
var veldig bra og heilt nødvendig. Det er stillingar som me hadde
behov for utan koronaepidemien. I dag har Arbeidarpartiet difor
fremja eit forslag der me ber regjeringa om å vidareføra dei mellombelse
stillingane, slik at dei kan bli gjorde permanente for 2021.
Spørsmålet mitt
til representanten Jensen er om Framstegspartiet vil stemme for
det forslaget.
Siv Jensen (FrP) []: Jeg regnet med at jeg ville
få et spørsmål om det slik at jeg kunne si litt om Fremskrittspartiets
syn på justissektoren og satsingen på den.
Vi har prioritert
også det i de forhandlingene vi har gjennomført. Ikke minst tilfører
vi mer penger til politiets nasjonale beredskapssenter. Vi sørger
for en spesiell kriminalitetsbekjempelsessatsing her i Oslo, hvor
vi ser at kriminaliteten tar av gårde særlig blant unge i innvandrermiljøer.
Og vi har en ganske lang, stolt historie fra alle de årene vi satt
i regjering. Politiet og justissektoren var et av satsingsområdene
som i hvert eneste budsjett fikk tilført nye midler. Jeg tenker
kanskje at Arbeiderpartiet også bør se litt i bakspeilet, for da
vi overtok regjeringsansvaret for syv år siden, støtte vi på en
justissektor med lange soningskøer. Og Arbeiderpartiets svar på
å gjøre noe med det, var å slippe folk ut før endt soning. Vi gjorde
noe med det, og fikk soningskøene ned.
Lene Vågslid (A) []: Oi, oi – her måtte vi langt
tilbake for å finne eit svar. Beklagar, eg meiner ikkje å le, men
det blir nesten litt komisk, for spørsmålet mitt var eigentleg veldig
enkelt. Vil Framstegspartiet stemme for forslaget vårt i dag om
at dei mellombelse politistillingane blir gjorde permanente frå
2021? Ja eller nei. Meiner ein det er behov for 400 fleire stillingar òg
i 2021, eller meiner ein det ikkje? I dag har ein ein gyllen anledning
til å stemme for det. Framstegspartiet sa då dei sat i regjering,
at det var historisk god bemanning i politiet. Så fort dei kom ut
av regjering, var det ikkje så god bemanning i politiet. Makan til
vingling. Ein kan rette opp det i dag ved å stemme for forslaget me
har til votering.
Siv Jensen (FrP) []: Fremskrittspartiet vingler ikke
i justispolitikken. Snarere tvert imot har vi hatt en rød tråd i
alt vi har gjort, jeg vil kanskje si en blå tråd, for å styrke hele
justissektoren, både kriminalomsorgen, domstolene og politiet. Det
er ikke noe komisk ved det at jeg forteller om alt vi har gjort
som har bidratt til en historisk styrking av politiet og politiets budsjetter
gjennom flere år. Det ligger der som et grunnlag.
Så har Fremskrittspartiet
inngått en budsjettavtale med regjeringspartiene. Den stemmer vi
for. Det betyr jo ikke at vi ikke kommer til å fortsette å styrke
politiets rammer og budsjetter i årene som kommer. Snart kommer
det et statsbudsjett som Fremskrittspartiet nok også skal sette
sitt avtrykk på.
Lene Vågslid (A) []: Eg har forståing for det, og
for at ein inngår avtaler. Eg kan formulere meg på ein litt annan
måte: Meiner Framstegspartiet at det er behov for dei stillingane?
Kjem ein i så fall til å jobbe for å få det på plass i statsbudsjettet
for 2021, i og med at Framstegspartiet truleg skal vere støttepartiet
til regjeringa òg då?
Siv Jensen (FrP) []: Hvis spørsmålet handler om politiet
og justissektoren er fullfinansiert og ikke kommer til å trenge
mer penger i fremtiden, så er svaret på det nei. Selvsagt kommer
vi til å trenge å tilføre mer ressurser også til politisektoren.
Men i motsetning til Arbeiderpartiet er Fremskrittspartiet i stand
til å finansiere disse tingene ved også å kutte på andre områder
i statsbudsjettet. Arbeiderpartiets svar på det er alltid og utelukkende
å skjerpe skattene for både vanlige folk og bedriftene. Det hørte
vi også i replikkordskiftet som jeg nettopp hadde med representanten
Gahr Støre – Arbeiderpartiets svar er alltid å stikke sugerøret
ned i andre menneskers lommer for å finansiere valgløfter. Jeg tenker
det er mulig å finne frem til en enighet mellom Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet også når det gjelder styrking av justissektoren,
men jeg tror aldri at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet kommer
til å bli enige om hvordan vi skal finansiere det. Der Arbeiderpartiet
skjerper skattene, leter Fremskrittspartiet etter effektive kutt
i byråkrati og forvaltning.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Representanten Jensen
sa at Fremskrittspartiet var åpen for justeringer i ordningen framover.
Ett av de områdene der man nå gjør endringer i sammenlikning med
de klare forutsetningene som Stortinget hadde da kompensasjonsordningen
ble vedtatt, er knyttet til sesongbedrifter. Stortingets forutsetning
var at det var bedrifter som har store deler av sin omsetning i
en mindre periode av året. Så kom det en justering, der man også
definerte sesongbedrifter til å være bedrifter som har hele eller
deler av sin virksomhet utendørs, eller bedrifter i nær tilknytning til
det. Hvordan mener man fra Fremskrittspartiets side det er fornuftig
å lage en slik byråkratisk innretning på den ordningen, som gjør
at det er mange virksomheter, bl.a. turisthotell, som havner på
utsiden?
Siv Jensen (FrP) []: Gjennom alle de krisetiltak
som har vært drøftet og vurdert og for så vidt behandlet av Stortinget,
har Fremskrittspartiet hele veien vært opptatt av å løfte de utfordringene
som ulike deler av reiselivsbedriftene våre har vært utsatt for.
Og jeg mener vi gjennom de forhandlingene vi har gjennomført for
revidert, har bidratt til en kraftig forbedring, hvor vi også peker
på hva som må gjøres i tiden som ligger foran oss.
Som jeg sa i
mitt hovedinnlegg: Jeg tror ingen representant i denne sal bør være
skråsikker på at de har den fullendte fasit på hva som må gjøres
i den tiden som ligger foran oss. Jeg tror rett og slett vi skal
være litt ydmyke for at vi ikke helt hva som kommer til å skje i
tiden som kommer. Men vi må være i stand til å snu oss raskt rundt og
få på plass forsterkede virkemidler når behovene melder seg. Og
som representanten Gjelsvik kan jeg også forsikre om at jeg snakker
med mange av disse bedriftene, får alle innspillene, og vi har prøvd
å bidra til å gjøre kraftige forbedringer gjennom de forhandlingene vi
har gjennomført.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Marit Arnstad (Sp) []: I starten av koronakrisa hadde
vi et viktig tverrpolitisk samarbeid om de økonomiske tiltakene.
Stortingets styrke viste seg ved behandlingen av den første økonomiske
krisepakka i mars. Forslaget fra regjeringen var ganske svakt, men
et samlet storting gjorde en kraftig satsing mulig. Det er stortingspartienes
fortjeneste at den første krisepakka kom så pass bra ut som det
den gjorde.
Så ser vi i ettertid
at noen vedtak har blitt iverksatt. Andre vedtak har regjeringen
fortsatt ikke fått helt på plass, og enkelte vedtak er åpenbart
ikke gjennomført i tråd med Stortingets klare intensjoner. Etter
to måneder med bredt samarbeid om den økonomiske krisepakka i Stortinget
sa imidlertid regjeringen takk og farvel til den type samarbeid.
Revidert nasjonalbudsjett og den tredje krisepakka førte motsetningene
i norsk politikk tilbake. Høyre og støttepartiet Fremskrittspartiet
var tilbake i partipolitikken og forhandlet fram et resultat seg
imellom som mest bar preg av å være forberedelser til høyresidens
valgkamp.
Senterpartiet
mener at det vi i dag behandler, ikke er tilstrekkelig verken i
omfang eller i innretning. Tiltakene vil ikke være treffsikre og
rettferdige for folk i hele landet. Det vil ikke være treffsikkert
og rettferdig for næringsvirksomhet av alle typer og for små og
store bedrifter. Vi mener at regjeringen i for liten grad tar inn
over seg hvordan koronakrisa slår ut i ulike deler av landet. Risikoen
er stor for at flere av tiltakene kan forsterke sosiale og geografiske
forskjeller.
Senterpartiet
er av den oppfatning at det er i samarbeid mellom offentlig og privat
initiativ at potensialet ligger for å styrke norsk næringsliv. Derfor
er det skuffende at regjeringen ikke vil bruke kommunene som en motor
for å øke aktiviteten lokalt. De kunne en ha gjort både gjennom
kommunale investeringer og vedlikehold fordi det er gjennom den
type investeringer og vedlikehold at en også vil treffe det lokale
næringslivet, den lokale byggebransjen, de små entreprenørene og
fagfolkene.
I stedet er vi
i en situasjon der en rekke kommuner nå forbereder seg på nedskjæringer.
Da vil det være sånn at når de skal skjære ned den virksomheten
de bør drive til vanlig, vil de heller ikke kunne være en motor
i å få i gang aktivitet lokalt. Vi ser i det økonomiske opplegget som
nå ligger her, at det er de store og ikke de små som prioriteres.
Den lille entreprenøren i hjembygda mi detter fortsatt igjennom,
mellom alle stoler, når det gjelder kompensasjonsordningen. Han
har ingen oppdrag og står på bar bakke. Samtidig må han se på at
statens penger går til kompensasjon for dem som står bak taxfreehandelen
på Gardermoen.
Nå ser vi også
at det sies helt tydelig og klart fra høyresiden at offentlig sektor
skal nedprioriteres. Det er det private som skal prioriteres. Men
det kommer også til å ramme kommunene hardt og dermed de skolene,
de barnehagene og den kommunale helsetjenesten som har stått stødig
i stormen de siste månedene.
Senterpartiet
foreslår et opplegg som alene utgjør 4,4 mrd. kr mer enn regjeringen
til kommunesektoren, både som kompensasjon og for å få i gang aktivitet.
I starten av juni var over 10 pst. av arbeidsstyrken i Norge helt
eller delvis arbeidsledig. Tilsvarende tall før stengingen i mars
var 3,2 pst. Det er mange her i dag som har understreket alvoret
i det. Det påhviler oss alle et stort ansvar for de mange som har
mistet jobben, eller som er permittert som følge av koronakrisa.
Det å få folk tilbake i arbeid så raskt som mulig er vesentlig.
Vi har som samfunn ikke råd til den type arbeidsledighet som er
i nærheten av det vi nå ser.
Situasjonen framover
er uviss. Vi må være forberedt på nye utbrudd av smitte. Samtidig
må vi klare å håndtere situasjonen på en måte som blir forstått
av dem det angår. Når det gjelder den økonomiske situasjonen, er Senterpartiet
bekymret. Vi er bekymret for hva som skjer ut over sommeren når
permitteringsordningene nærmer seg slutten, og vi er bekymret for
at en ikke tar raske nok grep i forbindelse med aktivitet knyttet
til særlige sektorer som kommunene, Forsvaret, verftene, vannkrafta
og når det gjelder grønne investeringer.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Helge Orten (H) []: Jeg har lyst til å komme litt
inn på samferdselssektoren.
Senterpartiet
var imot etablering av Nye Veier i sin tid. Det ble argumentert
med at dette var en veldig byråkratisk ordning. Realiteten er vel
at Nye Veier er en liten og effektiv utbyggingsorganisasjon. Nå
har vi noen år med erfaring bak oss, og konklusjonen er vel ganske
entydig. Selskapet bygger mer, helhetlig, raskere og til en lavere
kostnad samlet. 19 av prosjektene er blitt bedre, og vi får mer
igjen for hver krone som vi investerer. Nye Veier har også bidratt
til et høyere aktivitetsnivå enn noen gang i norsk veibygging og
til at flere prosjekt blir gjennomført raskere. Det vil være et
viktig redskap ikke minst for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå
også i den tiden vi nå går inn i.
Mitt spørsmål
er: Er representanten Arnstad og Senterpartiet fremdeles er av den
oppfatning at Nye Veier er en byråkratisk ordning, eller vil en
være med og utvikle selskapet videre og sikre et fortsatt høyt aktivitetsnivå
i norsk veibygging?
Marit Arnstad (Sp) []: Samferdsel er viktig, og det
blir en viktig del framover også for å få opp aktiviteten. Det kunne
jeg ha snakket mye om. I stedet for å snakke om organisasjonsformer
kunne jeg ha snakket om behovet for f.eks. å styrke fylkesveiene
og fylkesveinettet som i dag er en tung bør for mange fylker, og
som staten burde ha gått mye sterkere inn i.
Men la oss snakke
litt om organiseringen av samferdselssektoren. Jeg er av den oppfatning
at både Nye Veier og Statens vegvesen gjør en bra jobb. Jeg syns
heller ikke det er noen grunn til å snakke ned Statens vegvesen.
De gjør en utmerket jobb mange plasser rundt omkring i landet. Så
har de fått en konkurrent i Nye Veier. Nye Veier har mange av de
samme fagfolkene, men det de har fått, er en annen forutsigbarhet
for rammene enn det Statens vegvesen har. De har fått en konkurransefordel
av politiske myndigheter i de arbeidet de gjør. Det at de gjør den
jobben veldig bra mange plasser, det gjør de. Det er det ingenting
å utsette på.
Helge Orten (H) []: Det er betryggende å høre. Det
betyr at vi kan ta sikte på at Nye Veier har en god framtid foran
seg og kan være en god benchmark for det arbeidet som Statens vegvesen
gjør.
Jeg har lyst
til å spørre om et mer konkret prosjekt. I går hadde vi en debatt
om E18 Lysaker–Ramstadsletta. I den debatten ble det klart at Senterpartiet
ikke støttet det prosjektet, for så vidt et prosjekt som representanten
Arnstad, den gang som samferdselsminister, la fram i Nasjonal transportplan
i 2013. Samtidig er vi opptatt av å opprettholde aktivitetsnivået
i økonomien og legge til rette for sysselsetting. Jeg regner med
at det er flere norske leverandører som nå vil være opptatt av at
dette og andre samferdselsprosjekt kommer ut i markedet så snart
som mulig. I sitt alternative budsjett kuttet Senterpartiet 400 mill. kr
i bevilgningen til Fornebubanen. Vil Senterpartiet og representanten
Arnstad vurdere å stemme for E18 Lysaker–Ramstadsletta senere i
dag, slik at vi kan få fart på prosjektet med de positive ringvirkningene
det har for aktivitet og sysselsetting?
Marit Arnstad (Sp) []: Nei, det vil vi ikke gjøre.
Det er en rein prioritering fra vår side. Prosjektet E18 vestover
er et samfunnsøkonomisk svært ulønnsom prosjekt. Det er dessuten
et meget kostbart prosjekt. Rundt omkring i dette landet har vi
et fylkesveinett som er sørgelig forsømt, både i mitt og i representanten
Ortens fylke. De trenger drahjelp for å få rustet opp det fylkesveinettet.
Vi bør heller legge mer penger der og mindre penger på den typen
prosjekt som E18 vestover.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Audun Lysbakken (SV) []: Den første krisepakken Stortinget
behandlet i vår, var en pakke som ikke i det hele tatt var tilpasset
den situasjonen landet var havnet i, men Stortinget tok kontroll
og sørget for at den ble mer kraftfull og sosial. Det har vært helt
avgjørende for at vi har kommet oss gjennom de første månedene på
en langt bedre måte enn det som ville vært tilfellet hvis pakken
hadde blitt vedtatt sånn som den kom fra regjeringen.
Hvorfor har det
vært så viktig? Jo, fordi økonomiske kriser som den vi står oppe
i nå, ofte fører til en eksplosjon i sosial ulikhet etterpå. Dessverre
er vi med behandlingen av budsjettet og den tredje krisepakken i
dag tilbake til normalen. Det er høyresiden som finner sammen i
dette stortinget, og resultatet er at fint lite er gjort med regjeringens
forslag som var tafatt, grått og usosialt: tafatt fordi det ikke
er nok penger der det virkelig trengs en innsats for å få hjulene
i gang og folk i arbeid, grått fordi den lenge varslede grønne krisepakken
er puslete og utilstrekkelig, og usosialt fordi vi ser høyresidens
sanne ansikt når de til og med i denne situasjonen velger å gi skattekutt
til landets rikeste som vi vet ikke virker, istedenfor å prioritere
de arbeidsløse, og at de velger å fortsette med en modell for støtte
til bedriftene uten sosiale krav, f.eks. det som burde vært det
mest åpenbare, nemlig at tar du imot statlig støtte, skal du ikke
si opp arbeidsfolk.
SVs alternativ
er rettet inn mot å håndtere de ulike sidene ved den krisen vi står
overfor nå. Vi foreslår 10 mrd. kr mer til kamp mot den økonomiske
krisen for å få hjulene i gang gjennom en lang rekke motkonjunkturtiltak,
10 mrd. kr til å styrke velferden i kommunene og 10 mrd. kr til
klima og grønn industri.
Krisen er ikke
over, derfor er det avgjørende at det skapes trygghet for arbeidsfolk,
og at vi ruster oss for det som kan bli runder med masseoppsigelser
til høsten hvis ikke politikken legges om. Derfor burde permitteringsperioden
nå utvides til 52 uker, derfor er det feil å foreslå kutt i dagpengesatsene
til høsten, og derfor er det også nødvendig å enda en gang påpeke
hvor ille det er at regjeringen ikke klarte å komme med en nødløsning
i løpet av våren for de mange permitterte som ventet på pengene
sine.
Vi har hatt en
situasjon der arbeidsfolk i Norge i 2020 har manglet penger til
mat på bordet. Vi foreslår en lang rekke tiltak for å få folk i
arbeid: oppgradering av bygg, installasjon av solceller, satsing
på jernbane, riksveier, fylkesveier, havner og gang- og sykkelveier,
flomsikring og rassikring, bredbåndsutbygging, opprusting av vann
og avløp og 3 mrd. kr til økt trygghet og inntektssikring for arbeidsfolk.
Så foreslår SV
at vi går i gang med det som må være det store prosjektet for Norge
i 2020-årene: en gønn ny deal. Vi må motvirke denne krisen ved å
forberede oss på den neste, som er klimakrisen. Arbeid og klima
går hånd i hånd. Derfor foreslår vi et stort grønt investeringsprogram
som kan sørge for at vi utvikler løsninger som gjør at utslippene
går ned og teknologi verden trenger, og samtidig skaper muligheter
for norsk industri: karbonfangst og -lagring, havvind, grønne prosjekter
til verftsindustrien, hydrogen – listen er lang.
Og så til slutt:
Vi står overfor en mulig krise i velferden. Det kan ikke bli sånn
at de som er avhengige av barnehager, skoler, eldreomsorg og de
som jobber i kommunen, betaler prisen for krisen. Derfor må kommunene
få et økonomisk løft nå og kompenseres for den svikten i inntekter
de har.
Vi ser akkurat
nå – selv om det går litt opp og ned fra dag til dag – at det går
riktig godt i aksjemarkedene. Sentralbankene i flere land har gått
kraftig inn i finansmarkedene. De rike reddes alltid i kriser. Spørsmålet
er om politikken vil stille opp for alle andre, og det vi foreslår
i dag, er en krisepolitikk som er for de mange, ikke for de få på
toppen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Stefan Heggelund (H) []: Jeg har lyst til å takke
representanten for innlegget og spørre ham om noe som jeg vet ligger
hans hjerte nært, nemlig klima. I budsjettmerknadene skriver Sosialistisk
Venstreparti at det er behov for mer fornybar kraft-produksjon i Norge.
Det SV viser til i merknaden, er oppgradering av eksisterende vannkraftverk.
Kan representanten fortelle hvor mange nye TWh det vil gi oss, sammenliknet med
hvor mange TWh vi trenger for å kunne elektrifisere alt det som
vi her på Stortinget sammen er enige om at skal elektrifiseres?
Audun Lysbakken (SV) []: Det er en stor diskusjon
akkurat nå, hvor mye fornybar kraft en kan få fra ulike kilder.
Jeg tror det er et av de områdene hvor det trengs at partiene kommer
til en felles forståelse, sånn at vi også kan gjøre det som er en
veldig viktig avveining, nemlig å forholde oss til de to miljøkrisene
vi har på en gang. Vi trenger fornybar energi for å fase ut fossil
energi og løse klimakrisen. Men vi står også i en annen miljøkrise
knyttet til natur og artsmangfold. Derfor er det helt naturlig for
et miljøparti også å stille krav til hvordan utbygging av fornybar
energi foregår. Der ser jeg at regjeringen har kommet med noen kloke krav
knyttet til vindkraft – en erkjennelse av at konfliktnivået rundt
det må ned. Jeg regner med at det er det som ligger bak representanten
Heggelunds spørsmål.
Stefan Heggelund (H) []: Det er ikke helt riktig
at dette er en stor diskusjon. Representanten Lars Haltbrekken har
stilt olje- og energiministeren spørsmål tidligere om hvor mange
TWh en slik oppgradering vil utløse. Dette vet vi, og for å si det
enkelt: Det vi da også vet, er at en slik oppgradering vil gi oss
noe mer TWh, men ikke i nærheten av det vi trenger for å elektrifisere
alt det vi er enige om at vi skal elektrifisere – ikke i nærheten.
Det jeg ønsker å utfordre Sosialistisk Venstrepartis leder på da,
er hva slags type ny fornybar produksjon er det han vil sette i
gang for at vi skal kunne klare å elektrifisere alt det som vi er
enige om at vi skal elektrifisere.
Audun Lysbakken (SV) []: Det SV har lagt fram de
siste ukene knyttet til Grønn ny deal, og som vi videre skal konkretisere
i vårt program, mener jeg er det modigste og den mest omfattende
politikkutviklingen i norsk politikk på en god stund, fordi det
handler om å forene hensynet til arbeid og industriutvikling, behovet
for å få utslippene ned og det å løse utfordringene vi har knyttet
til natur og artsmangfold. Jeg vet at Høyre sjelden er så veldig
opptatt av det siste, men vi er nødt til å ta hensyn til det også.
Da må vi finne måter å skaffe fornybar energi på som gir industrielle
muligheter, og samtidig lete etter det som gir minst mulig naturinngrep.
Det er også en av grunnene til at SV ønsker en tung satsing på flytende
havvind, som vi veldig gjerne imøteser at regjeringspartiene viser
større entusiasme for å få framdrift i. Det er ikke uten naturkonflikt,
men med mindre naturkonflikt og med svært store industrielle muligheter
for Norge.
Stefan Heggelund (H) []: Da vil jeg følge opp dette
med to spørsmål, for det er helt umulig nå å få klare svar fra SV
om hva de faktisk mener om fornybar kraft-produksjon i Norge. Det
ene spørsmålet er: Når representanten Lysbakken nevner flytende
havvind – det er vi helt enig i at det skal satses på, og det gjør
vi allerede – mener han, når han tar det som et eksempel, at den
kraften skal tilbake på land og ikke brukes til å elektrifisere
sokkelen og kanskje sendes sørover, som vil være en stor industrimulighet
for Norge. Det er det ene. Det vil være helt nytt, helt nye takter
fra SV som representanten Lysbakken legger opp til. Da blir det
store og interessante debatter om det. Det er det ene spørsmålet:
Skal den strømmen tilbake til land?
Det andre spørsmålet
er: Hvilken fornybar kraft-produksjon i tillegg til de få TWh-ene
man kan få ved oppgradering av vannkraftverk, vil han ha på land? Hvor
er han villig til å ha vind – hvis noe sted? Vil han ha nye vannkraftverk
– hvis noe sted, i så fall hvor?
Audun Lysbakken (SV) []: Motspørsmålet vil være om
Høyre har en ferdig strategi for både hvor mye fornybar kraft vi
trenger i et 10- eller 20-års perspektiv, og nøyaktig hvor det skal
komme fra. Det tror jeg ikke Høyre har. Det er mye forlangt at alle
andre skal ha det.
Vi har klare
prinsipper for hvordan vi ønsker å skaffe kraft. Vi er for fornybar
kraft-utvikling. Vi er også opptatt av at det må ligge kriterier
til grunn som tar vare på natur. Derfor har SV bidratt til utbygging
av vindkraft på land. Vi har også vært mot prosjekter som åpenbart
har for store kostnader naturmessig, eller f.eks. strider mot urfolks
interesser. Jeg ser at regjeringen gir de samme signalene selv.
Så da må representanten Heggelund forklare hvorfor olje- og energiministeren
sa på radioen senest i dag morges at det vil bli mindre vindkraftutbygging
på land.
Ola Elvestuen (V) []: Jeg har også et spørsmål om
klima. De norske klimagassutslippene gikk ned 3,4 pst. i fjor. Det
kom nye tall fra SSB i dag. Det er fjerde året på rad at vi reduserer
utslippene. Norske byer der SV er med og styrer, sliter mer. Blant
annet i Oslo gikk utslippene i 2018 opp. De er vel høyere nå enn
de var i 2015. Da er mitt spørsmål: Hva er det vi gjør nasjonalt og
med et borgerlig flertall som er riktig, og hva er det SV i byene
gjør feil?
Audun Lysbakken (SV) []: Det er jo litt originalt
hvis Venstre skal ta æren for alt som skjer nasjonalt, men ikke
ha noe ansvar for det som skjer i byene, hvor en ganske stor del
av menneskene lever, og hvor utslippene foregår. Så jeg tenker nok
at vi skal se disse tingene i sammenheng.
Det er også sånn
at regjeringspartiene skal være veldig forsiktige med å skryte for
mye av disse utslippstallene, som dessverre fortsatt kommer dynket
i en regnskogødeleggende palmeolje, som vi risikerer at bidrar til global
utslippsøkning istedenfor til reduksjon. Når det gjelder den faktiske
omleggingen av norsk økonomi til å bli en grønn fornybar økonomi
og satsing på grønn industri, er det dessverre sånn at det er puslete.
Se hvordan regjeringen nå har satset på store skattelettelser til
oljeselskapene istedenfor en offensiv for grønn industri.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Vi har i dag kommet
til siste dag i en sesjon helt utenom det vanlige. Det som fram
til mars tegnet til å bli et mer normalt halvår, ble plutselig snudd
på hodet.
Viruspandemien
har truffet mange hardt. Frykten for både egen helse og helsen til
mennesker som står en nær, har vært tung å bære for mange. Usikkerheten knyttet
til jobb og egen økonomi og ikke minst framtidsutsiktene har vært
vanskelig. Vi skal heller ikke underslå at den sosiale distanseringen
som har vært nødvendig av smittevernhensyn, har vært krevende for mange.
Personer som i utgangspunktet sliter med psykiske plager, har vært
spesielt hardt rammet i denne situasjonen. Dette må vi ta på største
alvor i tiden framover.
Regjeringens
svar på virusutbruddet har vært strenge smitteverntiltak for å beskytte
syke og gamle, ved å sette inn store ressurser på å behandle alle
som blir syke. Det er en sterk solidarisk holdning, i tråd med Kristelig Folkepartis
menneskeverdstanke om at alle mennesker har lik og ukrenkelig verdi.
Smitteverntiltakene
har likevel store kostnader, for både enkeltpersoner og bedrifter
– det har vi også sett de siste månedene. Derfor ble det besluttet
omfattende tiltak for å begrense skadevirkningene for norsk økonomi, bedrifter
og arbeidsplasser. Målet har vært å gi trygghet og støtte til dem
som trenger det. Derfor har satsingen på sårbare barn på 400 mill. kr
og prioriteringen av sykehus og eldre vært viktige satsinger. Vi
skal aldri glemme at det er de svakeste som blir hardest rammet
i en slik situasjon.
Krisen går nå
over i en ny fase. Samfunnet åpnes gradvis opp, og vi skal få hjulene
i gang igjen. Regjeringen har foreslått en rekke tiltak i RNB, og
fase 3-proposisjonen som blir viktig i denne fasen. Dette skal bidra
til å få flere i jobb – alle som kan jobbe, bør jobbe. Da må vi hindre
at folk faller ut av arbeidslivet, og sørge for å hjelpe flere inn
i jobb. Én gruppe vi vet ofte faller utenfor arbeidsmarkedet, er
innvandrere, og i krisetider blir situasjonen enda vanskeligere
for dem som sliter i utgangspunktet. Derfor prioriterer vi 260 mill. kr
til økt innsats i introduksjonsprogrammet, 171 mill. kr til norskopplæring
for voksne innvandrere, 25 mill. kr til å øke antall deltakere i
Jobbsjansen, som er et tiltak for å få flere hjemmeværende kvinner
med innvandrerbakgrunn i jobb, og 10 mill. kr til frivillige organisasjoner
som arbeider med informasjonstiltak mot innvandrerbefolkningen i
forbindelse med virusutbruddet.
Mange er nå arbeidsledige
eller permittert på grunn av koronakrisen. Tidligere kriser har
lært oss at vi må tilby utdanning og skole for å hindre at folk
blir stående varig utenfor arbeidslivet. Vi må sørge for at de som
er ledige i dag, får den kompetansen som næringslivet etterspør
i morgen. Kompetansehevende tiltak for arbeidstakere som trenger
formell, oppdatert eller ny kompetanse er viktig for nettopp å motvirke
utenforskap, inkludere flere og styrke omstillingsevnen i norsk økonomi.
Kompetansekravene i arbeidslivet øker, og det vil være nyttig både
for den enkelte og for samfunnet om personer som står uten jobb,
kan bruke tiden til å skaffe seg økt kompetanse. Det er særlig viktig
å heve kompetansen blant personer uten eller med lite formell utdanning.
Med regjeringens forslag kan anslagsvis 2 500 personer i årets avgangskull
få muligheten til å fullføre videregående opplæring høsten 2020.
Anslagsvis 5 000 personer som nå er permittert, og ledige uten fullført
videregående opplæring, får mulighet til å fullføre høsten 2020.
I tillegg øker vi bevilgningen til lærlingtilskuddet med 170 mill. kr,
slik at flere bedrifter vil ta inn lærlinger. Tiltakene i denne
pakken er på om lag 1 mrd. kr.
De økonomiske
tiltakene i fase 1 og fase 2 har hatt som formål å holde bedrifter
og arbeidsplasser flytende gjennom krisen. I fase 3 innfører vi
tiltak som kan bidra til å få opp aktiviteten og få permitterte
tilbake i jobb igjen. Til sammen foreslås det 6,4 mrd. kr til tiltak
for å få i gang aktiviteten i byggebransjen, i kultur- og idrettsbransjen
og i reiselivet. Dette er svært viktige tiltak å sette inn for å
få arbeidsledige og permitterte tilbake i jobb.
Jeg er glad for
at denne kraftfulle pakken vil få flertall i Stortinget i dag. Dette
er viktige virkemidler for alle som er hardt rammet av pandemien
på ulike måter.
Vi vil fortsatt
måtte leve med konsekvensene, men det er viktig at vi nå begynner
å få hjulene i gang igjen. Det tror vi de virkemidlene vi i dag
skal vedta, vil bidra til.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) []: Reiselivsnæringen ble jo
litt nevnt av representanten. Det er en næring som er preget av
mye optimisme, og den er vel det motsatte av det man kan kalle en
kravstor næring. Det er en reiselivsnæring som nå er i sin største
krise noen gang, men man har alle muligheter til å lykkes dersom
man klarer å bistå næringen gjennom krisen. Nå er landet vårt stengt
ned for turister, og da er det ingen grunn til å holde åpent.
Byen jeg bor
i, Tromsø, er en hub for reiselivet i hele landsdelen. Der er 60 pst.
i reiselivsnæringen nå permittert. Det er nesten 2 000 mennesker.
Det er kjempealvorlig. På grunn av at man ikke ønsker å utvide permitteringsordningen,
frykter de at de i slutten av juli må si opp mange. Mitt spørsmål
er: Mener representanten Grøvan at regjeringen burde gi reiselivsnæringen
de nødvendige signalene om at man må utvide permitteringsordningen?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det er helt klart at
både reiselivsnæringen og også andre næringer fortsatt sliter. Det
ser vi. Heldigvis ser vi også at en del av hjulene begynner å komme
i gang igjen. Flere kommer heldigvis tilbake i jobb, permitterte
kan komme tilbake til jobben, og det blir færre oppsigelser og permitterte totalt
sett. Det jeg tror er viktig nå, er at vi følger utviklingen nøye.
Vi skal ikke være skråsikre i dag om hvilke tiltak som er de riktige
og mest målrettede utover høsten og vinteren. Vi må lytte til næringen,
og reiselivsnæringen er en viktig næring.
Samtidig har
vi erfaringer fra finanskrisen i 2009, hvor en utvidet permitteringsordningen
til 52 uker, og hvor en også hadde noen negative erfaringer ved
at dette ble en inneklemt posisjon. Jeg tror vi må være åpne for
å kunne vurdere den typen tiltak uten å konkludere i dag.
Cecilie Myrseth (A) []: Med all respekt å melde:
Vi har cirka stengt ned landet vårt. Det kommer ikke turister til
Norge. Da nytter det ikke å si at tiltak kanskje ikke treffer. Skal
vi ha en reiselivsnæring etter krisen, må de ha hjelp over krisen,
og da kommer de til å kunne ta seg opp igjen.
Jeg var på besøk
i Senja-regionen, som representanten jo kjenner veldig godt, i forrige
uke. De er helt samstemte, som reiselivsnæringen også er, om at
det viktigste nå er å sørge for at permitteringsordningen utvides, sånn
at man slipper å si opp mange folk i slutten av juli. Det er et
faktum. Jeg spør igjen: Er det ikke lurt å gi reiselivsnæringen
dette ekstremt viktige signalet, sånn at næringen kan fortsette
å vokse og være den fantastiske næringen den er?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Vi vil følge reiselivsnæringen
veldig nøye, sammen med andre næringer som kan oppleve store problemer
også videre utover. Samtidig ser vi at en del hjul begynner å komme
i gang. Vi har ikke full oversikt. Jeg tror det er klokt at vi nå
både lytter til næringen og vurderer de tiltakene som kan være mest
mulig treffsikre. Å konkludere i dag, før vi har sett litt mer av
utviklingen, tror jeg er litt for tidlig.
Som sagt hadde
vi noen erfaringer under finanskrisen i 2009, som representanten
Myrseth sikkert husker, hvor en valgte å utvide permitteringsordningene.
Erfaringene var ikke bare gode. Det var mennesker som faktisk ble
stående utenfor arbeidslivet, som kunne ha kommet i jobb. Det er
også erfaringer vi skal ta med oss når vi vurderer tiltakene framover.
Cecilie Myrseth (A) []: Som sagt: Man kan ikke drive
en næring uten å ha de viktigste kundene på plass. Det er bare ikke
mulig. Man kan ikke ha hoteller åpne om det ikke er folk som vil
bo på hotellene. Det er ikke sånn at de kan brukes til kurs og konferanser
heller, for det er heller ikke lett å få til. Jeg hører hva representanten
sier, men det er ikke sånn at det er for tidlig å konkludere – det
er for sent. Vi er for sent ute når det gjelder denne næringen.
Siden representanten
ikke vil svare på det med permitteringsordningen, lurer jeg på hvilke
tiltak representanten Grøvan mener er viktigst nå for å holde hjulene
i gang for reiselivsnæringen.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg tror det er mange
tiltak som er viktige for å holde også denne næringen i gang. Jeg
tror også vi vil se at dette med at nordmenn velger Norge som feriemål,
kan gi noen positive effekter som vi ikke helt ser konsekvensene
av i dag. Vi er klar over at det for en del næringer også har vært
vanskelig at nedstengningen har skapt en uforutsigbar situasjon
ved at utlendinger avbestiller sent, osv. Men nå synes jeg vi først
og fremst skal lytte, vi skal se hvordan disse tingene utvikler
seg, og vi må være forberedt på å kunne sette i verk nye tiltak
hvis vi ser at dette går en vei vi ikke er tjent med, og som kan
bety en for stor belastning for en sektor, som f.eks. reiselivsnæringen,
som her trekkes fram.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi vet at mange familier
med syke barn ikke får hjelpen de trenger. Kristelig Folkeparti
vil bruke penger til ett hospice ett sted lengst sør i Norge. SV
foreslår – sammen med Løvemammaene, som kjemper for sine syke barn
– å bruke disse pengene til å etablere barnepalliasjonsteam i hele landet
for å sikre at alvorlig syke barn og familiene deres får mer tid
sammen.
Hvorfor vil ikke
Kristelig Folkeparti jobbe for og støtte SVs og Løvemammaenes forslag
om å få 30 mill. kr til barnepalliasjonsteam i hele landet?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg kjenner veldig
godt både bakgrunnen og begrunnelsen for etableringen av barnepalliasjonssenteret
i Kristiansand. Her ligger det veldig mye erfaring – erfaring som
er kommet gjennom opplevelser med egne barn og nær familie, og som
jeg tror vil kunne bety veldig mye for å bygge opp kompetanse vi
trenger på dette området, for vi har ikke den typen sentre ellers
i Norge.
Dette betyr selvfølgelig
ikke at vi ikke skal styrke helseforetakene med regionale barnepalliasjonsteam. Dette
er en høyst prioritert oppgave for regjeringen, og vi ønsker å styrke
helseforetakene over det ganske land. Når en velger å bruke 30 mill. kr
til dette, skal det ikke gå utover satsingen ellers i helseforetakene.
Dette kommer i tillegg. I tillegg har vi en søkbar post på samme
beløp, som det også går an å bruke til samme formål, og som jeg tror
vi skal få mye god erfaring og kunnskap på bakgrunn av.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Iselin Nybø []: Veien tilbake til hverdagen
kommer til å bli lang, og den kommer til å kreve mye av oss som
samfunn. Usikkerheten som er der, vil være der så lenge det er en
risiko for smitte. I tillegg til det rammes vi nå hardt av et kraftig
internasjonalt tilbakeslag og et fall i olje- og gassprisene. Det
betyr at det fortsatt er behov for målrettede tiltak for å støtte både
norske bedrifter og norske arbeidstakere. Jeg er glad for at flertallet
har kommet til enighet om en ytterligere styrking av regjeringens
foreslåtte tiltak.
Nye tall fra
juni viser at over 33 000 foretak hittil har benyttet seg av virkemiddelapparatet.
Det er innvilget nesten 23 mrd. kr i lån og garantier og 7,4 mrd. kr
i tilskudd. Tallene viser stor aktivitet i næringslivet med mange
prosjekter som settes i gang, og at ordningene har vært relevante
for veldig mange.
Vi har hevet
ambisjonsnivået i klimapolitikken, vi har iverksatt viktige tiltak
som omstilling til et grønnere samfunn. Innovasjon og effektiv bruk
av ressursene er helt avgjørende for å kunne oppnå en høyere og
samtidig grønn økonomisk vekst. Sammen med tiltakene regjeringen
foreslo i revidert nasjonalbudsjett, utgjør den foreslåtte satsingen
på grønn vekst og omstilling over 4,5 mrd. kr, og målet vårt er
å skape nye og grønne arbeidsplasser og få ned klimagassutslippene.
Den grønne pakken
er nesten utelukkende rettet mot privat næringsliv innenfor grønn
skipsfart, havvind, hydrogen, batteriteknologi og sirkulærøkonomi. For
mitt ansvarsområde vil jeg bl.a. trekke fram 1 mrd. kr over tre
år som går til en ny ordning kalt grønn plattform. Det er en ordning
som vil legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig arbeidsliv.
Satsingen på grønn skipsfart forsterkes gjennom en ny låneordning for
flåtefornyelse og en kondemneringsordning for skip i nærskipsfarten.
Flertallet er nå enige om å doble den foreslåtte lånerammen til
600 mill. kr. MAROFF-programmet i Forskningsrådet styrkes med 65 mill. kr
og kapitaltilskudd i Nysnø klimainvesteringer i 2020 økes til 1 mrd. kr.
Regjeringen har også foreslått 2 mrd. kr ekstra til Enova for å
forsterke satsingen på teknologiutvikling i industrien og grønn
omstilling.
Flere har nevnt
reiselivet i debatten her i dag, og reiselivsnæringen er fortsatt
i en kritisk situasjon. Reiselivsbedriftene står foran en omstilling.
Regjeringen foreslår flere tiltak som skal støtte reiselivet gjennom
denne krisen, og tiltak som får folk tilbake i jobb er nå viktig.
Vi foreslår 250 mill. kr til en tilskuddsordning for bedriftsutvikling
i reiselivsnæringen. Sesongbedrifter som alpinanlegg og fornøyelsesparker
ivaretas i en ny midlertidig ordning som bidrar med midler til å
finansiere nødvendige lovpålagte vedlikeholdsutgifter. Det er det
foreslått 250 mill. kr til. Regjeringen foreslo å opprette en låneordning
for pakkereiserarrangører, men flertallet har nå blitt enige om
å omgjøre 500 mill. kr av den foreslåtte låneordningen på 2 mrd. kr
til en ny kontantstøtte- eller tilskuddsordning. Der jobber vi i
departementet nå raskt for å få den godkjent av ESA.
Eksportnæringene
trenger kortsiktig finansiering. Regjeringen foreslår derfor å etablere
en ny garantiordning for reforsikring av kredittforsikring. Ordningen skal
bidra til risikoavlastning og staten vil dekke risiko for tap på
inntil 20 mrd. kr. Vi jobber også med en eksporthandlingsplan for
å hjelpe næringslivet til å få opp igjen eksporten både gjennom
og ut av krisen. Både velferden vår og arbeidsplassene våre er avhengig
av handel med andre land og eksport.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) []: Jeg er glad ministeren nevnte
reiselivsnæringen, som vi nettopp også har drøftet. Reiselivsnæringen
er virkelig i en krise, og reiselivsnæringen trenger at næringsministeren
også begynner å være minister for reiselivet. Det har man dessverre sett
altfor lite til i denne krisen. Man har valgt å stenge ned Norge
for turisme. Det har vært nødvendige tiltak å innføre, men det har
også hatt store konsekvenser for næringen. Det viktigste nå er å
få næringen over kneika sånn at man faktisk kan begynne på nytt
når dette er over. Da er det viktig med tiltak, som å forlenge permitteringsordningen,
gjøre kompensasjonsordningen mer treffsikker, sørge for at man har
tilstrekkelig med midler til markedsføring av Norge, at ordningen
for reiselivsarrangørene treffer i større grad, og ikke minst at ordningen
for sesongbedriftene treffer alle, for det er ikke en markedssvikt
vi ser nå. Spørsmålet er: Hvorfor unnlater regjeringen å innføre
de tiltakene vi vet vil funke for reiselivsnæringen?
Statsråd Iselin Nybø []: Representanten har helt
rett i at reiselivsnæringen er hardt rammet. Det er korona som gjør
at det ikke er turister nå. Det er korona som gjør at det har vært
helt nødvendig å stenge grensene. Det er også korona som gjør at
vi nå forsiktig må starte opp igjen, for det er ikke til gagn for
næringslivet, og heller ikke reiselivet, hvis vi åpner opp for mye
for tidlig og må stenge ned igjen.
Regjeringen har
allerede gjort veldig mye for reiselivet. Vi har f.eks. kjøpt opp
flyruter – og det er veldig viktig for den landsdelen som representanten
representerer. Vi har forlenget kompensasjonsordningen. Vi har lagt
til rette for lønnstilskudd for å gjøre det enklere og mer attraktivt
å ta inn igjen arbeidstakere. Vi har gitt penger til Innovasjon
Norge. Og vi følger med på reiselivet, for vi vet at det er den
bransjen som møtte koronautfordringen først, og som er blant de
bransjene som kommer til å slite med ettervirkningene lengst.
Cecilie Myrseth (A) []: Det er ingen uenighet om
at dette handler om korona. Det vi vi alle sammen er grunnen til
at Norge – og verden – står oppe i den krisen vi gjør. Men når det
gjelder reiselivet, viser f.eks. en medlemsundersøkelse gjort av
Virke at 49 pst. av bedriftene tenker at de ikke kommer til å være
oppe på normalt nivå igjen før tidligst høsten 2021. Det er regjeringens
ansvar, i samarbeid med Stortinget, å komme med tiltak som gjør
at næringen kommer over denne krisen, og det har man ikke i tilstrekkelig
grad gjort. Man vet hva som trengs for at det skal funke, men det
er tiltak som regjeringen sier nei til. Så jeg spør igjen: Hvorfor
sier man nei til tiltak som næringen selv sier er helt avgjørende
for å slippe f.eks. massekonkurser og oppsigelser i slutten av juli?
Statsråd Iselin Nybø []: Reiselivet er en mangfoldig
bransje som også rammes ulikt. En del av de tiltakene som de venter
på og ønsker seg, kan vi ikke si noe om ennå. Det gjelder f.eks.
konferansehotellene, som nå ikke kan ha flere enn 200 inne på konferanse. De
håper, og det håper regjeringen også, at vi kan åpne opp for flere,
men det må vi avvente og se hvordan smittesituasjonen er. Vi har
styrket og forlenget permisjonsordningene. Samtidig er det en bransje
vi har oppmerksomheten rettet mot, og det har også regjeringen sagt
– at vi vil følge med på situasjonen gjennom sommeren og til høsten.
Så per nå avviser vi ingenting. Vi sier tvert imot at dette er en
av de bransjene som vi har spesiell oppmerksomhet rettet mot.
Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er ikke hver stortingssesjon
man får gleden av å fordype seg i tivoli- eller taubaneloven, men
denne sesjonen har vi fått den muligheten. Grunnen til det er at
mange aktører som er underlagt disse lovene, som tivoli, alpinanlegg
og andre, og som har måttet stenge ned, fortsatt har et til dels svært
kostbart myndighetspålagt vedlikeholdsansvar og -behov. Dette har
vi i fellesskap forsøkt å adressere, men jeg oppfatter likevel at
det blant aktørene har spredt seg en viss usikkerhet om alle treffes
godt nok gjennom de vedtak vi gjør her.
Vil og kan statsråden
sørge for at intensjonen oppnås, nemlig at disse bedriftene skal
få støtte til den typen vedlikeholdsarbeid?
Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er veldig glad for at
jeg får det spørsmålet, for det gir meg anledning til å gjøre Stortinget
oppmerksom på en utfordring vi har støtt på, for nå som vi har begynt
å jobbe med den ordningen, ser vi at hvis vi skal begrense det til
det som i kompensasjonsordningen er definert som sesongbedrifter,
altså de som har 80 pst. av omsetningen sin innenfor seks måneder,
ser vi at ordningen kan falle litt skjevt ut og ramme litt vilkårlig.
Vi er mer opptatt
av å oppfylle det vi tror er intensjonen til Stortinget, og ønsker
derfor å jobbe videre med den ordningen, men da med utgangspunkt
i de bedriftene som er underlagt vedlikeholdsplikt i henhold til
den nevnte tivoli- og taubaneloven.
Så fra Næringsdepartementets
og min side legger jeg til grunn at Stortinget synes det er greit,
nettopp fordi det er det som vil imøtekomme intensjonen på best
mulig måte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Da vil jeg gjerne følge
opp noe av det samme som representanten Bjørnstad tok opp. Det er
jo en rekke virksomheter som er underlagt både tivoliloven og lov
om taubaner. Når det gjelder tivoliloven, er ikke det bare fornøyelsesparker, men
også de omreisende tivoliene. Jeg vil gjerne få avklart fra statsråden
om det er slik å oppfatte at alle virksomheter som er omfattet av
de lovene, også vil bli omfattet av denne vedlikeholdsordningen,
og også om det gjelder lovpålagt vedlikehold som en har, knyttet
til f.eks. kjøretøy, som er viktig for et omreisende tivoli, og ikke
kun er knyttet til attraksjoner og anlegg.
Statsråd Iselin Nybø []: Vi jobber nå med den ordningen.
I disse dager går ting veldig fort, og vi ser at i diskusjonen ble
dette knyttet veldig opp til den definisjonen som var for sesongbedrifter.
Men etter hvert som vi har begynt å jobbe med den avgrensningen,
for dette må jo være en ny ordning, ser vi at da treffer den litt
skjevt. Så vi har ikke fullført arbeidet ennå.
I stedet for
å ta utgangspunkt i den delen av bransjen som har 80 pst. av omsetningen
sin innenfor seks måneder, ønsker vi å ta utgangspunkt i de som
har vedlikeholdsplikt i henhold til loven. Det er det som vil være
vårt utgangspunkt når vi skal utforme ordningen og få den notifisert
i ESA.
Det betyr at
det fortsatt er ting som vil falle utenfor, men vi mener at det
i større grad vil ivareta Stortingets intensjon og falle litt mindre
skjevt ut enn slik vi så hvis vi skulle tatt utgangspunkt i 80 pst.
innenfor seks måneder.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Da tolker jeg det slik
at alle virksomheter som omfattes av de lovene i utgangspunktet
òg går inn under ordningene med å dekke vedlikehold. Likevel vil
det bli en stor skjevhet mellom fornøyelsesparker som driver stasjonært,
og omreisende tivoli som er innenfor samme bransje og er i konkurranse
med dem, men som har en del andre lovpålagte myndighetsbestemte
vedlikeholdskostnader og som må oppfylle krav, ikke minst til spesialkjøretøy som
de bruker i sin virksomhet. Er det noe statsråden vurderer å se
på, knyttet til enten den ordningen eller eventuelle andre støtteordninger?
Statsråd Iselin Nybø []: Dette er en relativt snever
ordning. Grunnen til at vi ønsker å se litt bredere på den, er fordi
vi så at med utgangspunktet om 80 pst. innenfor seks måneder, trenger
ett alpinanlegg gjerne støtte mens naboanlegget trenger ikke. Når
vi nå tar utgangspunkt i hvem som har vedlikeholdsplikt i henhold
til loven, er det helt rett som representanten sier, at det vil
allikevel kunne medføre en skjevhet, eller at noen som synes at
de burde fått, ikke får. Det å finne en perfekt ordning som omfatter
alle, men avgrenser på en god måte, kan nok være utfordrende. Men
vi følger med på situasjonen. Regjeringen har sagt hele veien at
er det behov for justeringer, må vi være åpne for det og eventuelt
komme tilbake igjen.
Katrine Boel Gregussen (SV) []: I vårt forslag legger
vi inn masse mer penger til det statlige investeringsselskapet Nysnø
enn det regjeringen gjør. I lag med omstillingsdyktige bedrifter
og gründere mener vi Nysnø er en kjempeviktig aktør i arbeidet for
å omstille norsk økonomi. Vi mener staten må ta mer styring over det
grønne skiftet og satse på framtidsrettede næringstiltak, istedenfor
tiltak som gjør oss enda mer oljeavhengig. Venstre skryter av å
ville satse på grønn omstilling, men når Venstre kommer til forhandlingsbordet, ender
det opp med mer skattelette til oljebransjen.
Hvorfor er statsrådens
lojalitet større til oljeindustrien enn til de mange grønne gründerne
der ute?
Statsråd Iselin Nybø []: La meg først begynne med
oljepakken. Den viser på en veldig god måte hva Venstre klarer å
få til sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti: en god og balansert
ordning, og det har vi lagt fram for Stortinget. Det viser òg at
SV ikke klarer å få til det samme sammen med Arbeiderpartiet og endte
opp med at SV forlot forhandlingsbordet, slik at vi ble stående
igjen med et flertall som – jeg er helt enig – ga mer penger til
oljebransjen enn det regjeringen og Venstre i utgangspunktet la
opp til.
Når det gjelder
Nysnø, er jeg helt enig i at det er et kjempeviktig selskap, nettopp
fordi de går inn med kapital i nye, grønne og spennende bedrifter
og hjelper dem opp og fram, men allikevel med et forretningsmessig
blikk. Jeg er veldig glad for at SV ser verdien av både Nysnø og
det private næringsliv, men jeg minner om at SV løftet ikke én finger
for å få opprettet Nysnø og ikke én finger for å få lokalisert det
til Stavanger. Så den nyvunne entusiasmen for Nysnø er jeg glad
for, men den må vi snakke mer om senere.
Presidenten: Da
er replikkordskiftet omme.
Rigmor Aasrud (A) []: Mens vi behandler denne saken,
er fortsatt 300 000 helt eller delvis arbeidsledige. Da er det avgjørende
at vi setter som vårt fremste mål å få flere i arbeid og sikre inntekten
deres fram til de er tilbake i jobb.
Da krisen rammet,
var det bred enighet om de ekstraordinære tiltakene for arbeidsfolk.
Det ble gitt økt kompensasjon til dem som mistet jobben. Kravene
for å motta dagpenger ble senket, sånn at flere fikk dekket deler
av inntekten de hadde mistet. Det ble fattet særskilte vedtak om
tiltak for lærlinger, selvstendig næringsdrivende og frilansere.
Nå er vi på vei
ut av krisen, men vi er ikke ute av den. Arbeidsledigheten er fortsatt
historisk høy, og den vil ikke være tilbake på et normalt nivå før
dette året er omme. Det er grunnen til at Arbeiderpartiet er uenig
med regjeringen når de allerede nå kutter de ekstraordinære tiltakene
for kompensasjon til arbeidstakere før året er ute. Jeg er nok ikke
den eneste i denne salen som har mottatt en rekke bekymringsmeldinger
fra virksomheter og fagforeninger den siste tiden. Folk er redde
for arbeidsplassene sine, for at de må legges ned og at gode kompetansemiljøer
splittes opp. Slike miljøer kan raseres på kort tid, men det tar
lang tid å bygge dem opp igjen. Det er ingen som ønsker at arbeidstakere
skal gå permittert for lenge, men tilbakemeldingene fra industrien
og fagforeningene er at for mange vil møte det alternativet at hvis
vi ikke forlenger permitteringsperioden, vil oppsigelser være alternativet.
Dersom det ikke kommer et klart signal om å forlenge permitteringsperioden nå,
vil det bli mange arbeidsplasser landet over som blir møtt med oppsigelser
til høsten.
Folk trenger
forutsigbarhet om hva reglene kommer til å være utover høsten. Derfor
bevilger vi penger i det reviderte budsjettet for 2020, sånn at
permitteringsordningen kan forlenges ut året.
Folk venter fortsatt
på dagpengene sine. Og før de har fått det, vedtar Stortinget nå
i dag å kutte de ekstraordinære satsene.
Jeg skulle ønske
jeg hørte riktig da finansminister Sanner svarte representanten
Kaski på at det bare var bedriftene det hadde vært kutt for. Men
det er også kutt for dem som tjener 150 000 kr eller mindre. De
mister dagpengene sine. De som har vært kort tid i arbeid, mister
dagpengene sine fra 1. november. Det er også de med de aller laveste
inntektene som kanskje bruker dagpengene sine for å få matbudsjettet
til å gå opp eller for å kunne betale husleien, som rammes. Når
regjeringen bruker 1,3 mrd. kr på å kutte i formuesskatten, som Fremskrittspartiet
da støtter – da er det lett skjønne at partiene legger forskjellig
betydning i frasen «for folk flest».
Mange flere enn
dem som har dagpenger, rammes av koronasituasjonen i Nav. Folk som
er sykmeldte og har fått utsatt behandlingen sin, kan rette miste
retten til sykepenger fordi sykepengeperioden går ut før en får behandling.
Derfor legger vi inn flere midler til sykehusene, sånn at de kan
øke behandlingskapasiteten. De som går på arbeidsavklaringspenger,
har fått forlenget perioden de kan gå på arbeidsavklaringspenger
til utgangen av oktober. Det er viktig at de som venter på å bli avklart,
blir det, og for dem som skal bli det, må det være et tilbud om
tiltaksplass. Derfor legger vi inn midler til en betydelig opptrapping
på tiltaksbudsjettet til Nav, med 4 000 nye plasser i høst. På den
måten frigjøres midler, sånn at de som Nav ikke klarer å avklare,
kan få forlenget sin utbetaling.
Til slutt vil
jeg ta opp et forslag til behandling av representantforslaget, som
er fremmet av representanten Moxnes om forskudd til arbeidsledige
som ikke har fått penger de har rett på. Vi har ikke kunnet støtte
den konkrete utformingen av forslaget, men vi er enig i intensjonen
om at det er viktig å sørge for at folk ikke må bli stående å vente
på dagpenger eller lønnskompensasjon som de har krav på. Derfor
fremmer vi et forslag om at hvis dette ikke er i orden 1. juli,
må statsråden finne en ordning så folk slipper å vente på pengene
sine. Det er ikke bra at folk blir gående i flere måneder uten noen form
for inntektssikring. Der har vi en utfordring om det gjelder en
eller fem tusen. Det må finnes en ordning for det.
Margunn Ebbesen (H) []: Jeg er veldig glad for at
vi har kommet i havn med revidert nasjonalbudsjett og regjeringens
tiltak for å ta Norge ut av koronakrisen. Målet med tiltakene som
det nå er enighet om, er at det skal skapes mer, og flere skal inkluderes.
Den situasjonen
som Norge sto i før koronakrisen, med fallende oljeinntekter og
færre i arbeidsfør alder, har ikke blitt mindre reell, men i tillegg
må vi nå sørge for at de bedriftene som står hardt rammet tilbake
etter nedstengingen, får nødvendig hjelp. At arbeidstakere sikres
et nødvendig økonomisk sikkerhetsnett, er viktig. Videre skal vi
gjennom en omstilling for en mer grønn utvikling, også i næringslivet.
Så nå handler det om å få folk tilbake i arbeid igjen, sikre flere
bein å stå på og sammen skape en grønn framtid.
Vi vet at verdien
av arbeid langt overstiger verdien av oljeformuen. De fleste skjønner
at det er inntektene fra private arbeidsplasser som i stor grad
finansierer vårt velferdssamfunn. Derfor må vi bidra til at offentlig
sektor ikke eser ut på bekostning av private arbeidsplasser. Da
trenger vi en god samhandling mellom offentlig og privat sektor,
og at disse utfordrer hverandre. Det er ofte slik at privat sektor
har gått foran i innovasjonen. De har også gått foran i inkluderingsdugnaden.
De som kan jobbe, må få en mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet.
Enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil bidra
til at det nå skapes flere jobber i flere bransjer over hele landet.
Morgendagens
jobber vet vi ikke i dag hvordan er. Derfor må det satses på forskning
og teknologiutvikling samt at det gis et kompetanseløft for dem
som allerede står i jobb, til å klare å møte morgendagens jobb.
Det er ingen som skal gå ut på dato i arbeidslivet.
Uten private
bedrifter som går med overskudd og betaler skatt, kunne ikke staten
ha stilt opp på samme måte som den har gjort nå under koronakrisen.
Vi skal legge til rette for at det lønner seg å satse, ansette og
vokse, slik at de nye og grønne jobbene kommer i privat sektor.
Havbruksnæringen
er viktig for Norge. Den bidrar med betydelig verdiskaping og sysselsetting
langs kysten og bidrar med viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge.
Ikke minst bidrar næringen med store eksportinntekter. Dette er
en av de næringene som har klart seg best under nedstengingen vi
er gjennom. Det har lenge vært en diskusjon rundt ekstra skattlegging
av næringen. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen la bort forslaget
om grunnrenteskatt, samt at de kommunene som har lagt til rette
for havbruk, skal få deler av inntektene – det har den ikke lagt
bort, det har den videreført. For årene 2020 og 2021 vil kommunesektoren
bli tilført 3,25 mrd. kr fra inntekter ved kapasitetsjusteringer.
Fra 2022 vil kommunesektoren få ca. 500 mill. kr fra produksjonsavgiften
samt 40 pst. av inntektene ved kapasitetsjusteringer. Det å få på
plass en enighet rundt fordelingen av inntektene fra havbruk framover
var viktig. Jeg er veldig glad for at man i forhandlingene nå på
Stortinget har konkludert, og at fordelingen av inntektene mellom
stat og de kommunene som har lagt til rette, er avklart. Næringen
har ventet på denne avklaringen, for de sto klare med mange gryteklare
prosjekter som krevde store investeringer, og da var forutsigbarheten
rundt skattesystemet en viktig avklaring.
I går hørte jeg
om Mowi på Herøy på Helgeland, som har utvidet med ny filetlinje
midt under koronakrisen. Det betyr flere arbeidsplasser ute på
øya og gode muligheter for fortsatt verdiskaping. I Bindal holder
SinkabergHansen på å bygge et svært smoltanlegg. Slike gode historier
fra havbruksnæringen er det flere av, og dem trenger vi også i mange
andre næringer framover.
Det vi ikke trenger,
er Arbeiderpartiets fortsatte uklarhet om hva de mener rundt havbruksskatten.
Leser en pressemeldingen fra Arbeiderpartiet, er de ikke klare til
å si noe om hvorvidt det er de kommunene som har lagt til rette
for havbruk, som skal få inntektene. De sier imidlertid at de vil
ha en gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og derigjennom
vurdere hvordan inntektene fra havbrukssektoren kommer til uttrykk
i det kommunale inntektssystemet. Det kan bety å smøre inntektene
tynt utover, i stedet for at dette går til de kommunene som har
lagt til rette for havbruk.
Sivert Bjørnstad (FrP) []: La meg få begynne med
å svare opp representanten Eigil Knutsens oppfordring fra tidligere
i dag. For første gang på mine snart sju år i Stortinget kan jeg
endelig bruke det forslitte parlamentariske uttrykket og faktisk
mene det: Et godt budsjett har blitt bedre.
Regjeringens
forslag var et godt utgangspunkt, med mange både gode og viktige
saker både når det gjelder revidert budsjett og fase 3-pakken. Det
aller viktigste nå er å trygge folks arbeidsplasser og få flere
ut i aktivitet igjen. Det har vært ledestjernen for Fremskrittspartiet når
vi har forhandlet med regjeringspartiene om disse sakene. Selv om
samfunnet er på vei tilbake mer og mer mot en slags normal, vil
det ta lang tid før næringslivet er tilbake til der vi var før virusutbruddet.
I noen sektorer og bransjer har vi ennå ikke engang sett virkningene
av det – men det vil komme.
Det har også
vært viktig for oss å gi folk flest en håndsrekning i deres personlige
økonomi i en ellers krevende tid. La meg ta to eksempler: Avgifter
og bompenger, som rammer usosialt og skjevt. Derfor kutter vi bl.a. avgifter
på alkoholfrie drikkevarer med 365 mill. kr ut året og forventer
at regjeringen følger opp dette i budsjettet for neste år. 365 mill. kr
høres kanskje lite ut, men på en flaske med brus på 1,5 liter utgjør
det et sted mellom 2,50 kr og 3 kr. Alt hjelper på, ikke minst er
det et bidrag for å få ned grensehandelen. Man antar at brus alene
står for omtrent 11 pst. av svenskehandelen. Det setter norske arbeidsplasser
i fare både i dagligvarehandelen og hos produsentene. Dette er en
særlig håndsrekning til alle dem som jobber i bedrifter som Oskar
Sylte, Aass Bryggeri, Hansa Borg, Telemark Kildevann og flere.
Når det gjelder
bompenger, nedbetaler vi en rekke prosjekter med en total ramme
på nesten 750 mill. kr. Vi vet at det finnes familier som betaler
titusenvis av kroner i året bare for å komme seg fram og tilbake
til jobb. Legger man til annen transport, enten det er kjøring av barn
hit og dit eller andre nødvendige ærend, blir regningen uforholdsmessig
høy – som på Averøya, f.eks., som har en bommur mellom seg og Kristiansund.
Jeg og Fremskrittspartiet
skulle ha ønsket at alle som bor i områder med høy bombelastning,
hadde fått den samme beskjeden: Nå river vi stasjonen din. Men det
er vi dessverre alene om å mene. Derfor kommer vi til å fortsette
denne kampen i forhandlingene om budsjettet for neste år også. De
fem strekningene vi nå fjerner, er en start, ikke en slutt.
Regjeringen fulgte
i revidert budsjett opp Stortingets anmodningsvedtak om å komme
tilbake med en sak om Havbruksfondets innretning og skattlegging
av havbruksnæringen. Det gode i den oppfølgingen var at ideen om
en grunnrenteskatt i næringen ble lagt bort til fordel for en produksjonsavgift
på hver produserte kilo. Etter hvert har vel alle i Stortinget blitt
tilhengere av en slik produksjonsavgift – noen mer entusiastiske
enn andre, riktignok. La meg særlig få takke Sjømat Norge og næringen
for deres konstruktive inngang i dette spørsmålet, som har gjort
at et stort flertall kan slutte seg til dette. Kystkommunene og
LO fortjener selvsagt også en takk.
Det som ikke
var bra i regjeringens forslag, og som nå er kraftig forbedret,
var fordelingen mellom staten og kommunene som legger til rette
for denne verdiskapingen. Med regjeringens forslag ville man fått
en massiv forskyvning fra kystkommunene og til statskassen og Finansdepartementet.
At Finansdepartementets embetsverk ønsker at alle verdens penger,
iallfall Norges penger, helst bør innom departementet minst én gang,
er godt kjent, men at partiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti
ønsket det samme, var nytt for meg. Med regjeringens forslag ville
kommunene i år og neste år fått 2 mrd. kr av en auksjonsrunde som
sannsynligvis vil gi inntekter på et sted mellom 5 og 6 mrd. kr.
Kommunene skulle altså ha sittet igjen med et sted mellom 30 og 40 pst.
av de inntektene. Nå blir det kraftig forbedret, opp fra 2 mrd. kr
til 3,25 mrd. kr.
Regjeringen foreslo
også at det i det nye systemet fra 2022 skulle bli slik at staten
skulle ta 75 pst. av inntektene, mens kommunene skulle bli avspist
med 25 pst. For Fremskrittspartiet er det et godt og viktig prinsipp
at verdiene i størst mulig grad blir igjen der verdiene blir skapt,
slik at de har kraftige insentiver til å tilrettelegge for videre
vekst.
Jeg skulle også
ha nevnt den maritime pakken, gjengkriminalitetsbekjempelse i Oslo,
satsingen på eldre og mange andre saker, for de har også bidratt
til at et godt budsjett har blitt enda bedre.
Presidenten: Representantene
må gjerne gjøre slik representanten Bjørnstad gjorde, nemlig stå
klare til å holde innlegget ved siden av talerstolen. Da sparer
vi mye gangtid i Stortinget. Det er mange på talerlisten i denne
debatten.
Tuva Moflag (A) []: For alle som jobber i helsetjenesten,
har dette året vært helt utenom det vanlige. Det har det selvsagt
vært for oss alle, men det har vært ekstra krevende for dem som
har vært tettest på, de som har stått i lange og tunge vakter i
både sykehus, sykehjem og andre kommunale helse- og omsorgstjenester.
Mange har vært i nærkontakt med smitte og har måttet håndtere lokale
utbrudd og pågående utbrudd samtidig som at mange ansatte ha vært
i karantene. Det har gjort at det har vært tøft å stå i front.
Det er utrolig
viktig at vi ikke driver rovdrift på folkene våre i tiden som kommer.
Derfor er en av Arbeiderpartiets hovedsatsinger i årets reviderte
nasjonalbudsjett en tilleggsbevilgning på 500 mill. kr til kommunene,
som kan brukes på mer smittevernutstyr, personell til testing og
ikke minst bemanning i eldreomsorgen. Vi setter også av 40 mill. kr
til heltidssatsinger i kommunene. Det er viktigere enn noen gang
før at vi satser på hele, faste stillinger.
Gjennom hele
pandemien, og særlig i de første ukene, fikk vi mange rapporter
om mangel på smittevernutstyr. Sykehusansatte oppfordret byggefirmaer
til å donere masker og annet utstyr som kunne beskytte mot smitte.
Da smitten var ute av kontroll, fikk man følelsen av at tilgangen
på smittevernutstyr også var ute av kontroll. Som svar på spørsmål
om lagerbeholdning av smittevernutstyr fra representanten Kjersti
Toppe svarte helseministeren at Norges beholdning av munnbind ville
holde i kun fire uker. Her er det avslørt en sårbarhet som vi må
rette opp i.
Det vil være
både uklokt og usolidarisk om Norge skal basere seg på å få tak
i smittevernutstyr når krisen først er et faktum. For det første
kan dette føre til at Norge ikke får tak i det smittevernutstyret
vi trenger. For det andre kan det bidra til å legge ytterligere
press på prisene, slik at det blir enda vanskeligere å få ta i utstyr
for de landene som har mindre kjøpekraft enn oss.
Norge har nå
fått kontroll på koronasmitten. For øyeblikket er det lite smitte
i samfunnet, og mye av dagliglivet er kommet tilbake – kanskje litt
for mye tilbake, kan man spørre seg når man observerer dagliglivet rundt
oss. Vi må ikke glemme at det er mennesker som har hatt svært tøffe
sykdomsforløp, og det er familier som har mistet sine nære og kjære
– flere av dem har vært unge med forsørgeransvar.
For noen av dem
som har overlevd behandling på respirator, venter uker med rehabilitering.
Vi vet ennå ikke helt hvilke senskader de overlevende vil ha på
kort og lang sikt. For flere vil rehabilitering være nødvendig, og
Arbeiderpartiet setter av 30 mill. kr ekstra til rehabilitering
av covid-19-pasienter.
Avslutningsvis
vil jeg si noe om isolasjon og ensomhet. Mange har vært avskåret
fra sine nærmeste over flere uker. Og de som har mistet sine nærmeste
i denne tiden, har opplevd at de ikke fikk vært sammen så mye som
de ønsket, den siste tiden. Begravelser har blitt gjennomført med
bare et fåtall til stede.
Eldre er i en
dobbel risiko under en pandemi. De har større risiko for alvorlig
sykdomsforløp om de blir smittet, og de bor i større grad alene
enn den generelle befolkningen. Vi vet at ensomhet og utenforskap
også har omfattende helsekonsekvenser. Som mange andre representanter
har vært inne på i dag, er helse mer enn korona. Vi har sett at
kreftbehandling og annen behandling har blitt utsatt, og det er
det viktig at vi husker på nå – at helse har et bredt perspektiv.
Pensjonistforbundet
har sendt et viktig innspill med viktige tiltak for å møte sårbare
eldres behov. De fortalte oss om mange henvendelser de fikk fra
pensjonister som sliter med ensomhet og tunge tanker omkring sykdom,
helse og sin livssituasjon, som ble ringt inn til Pensjonistforbundets
bekymringstelefon.
Mye av samværet
de siste ukene og månedene vi har lagt bak oss, har blitt flyttet
over på digitale plattformer. Det har gjort utenforskapet enda større
for dem som ikke behersker digitale hjelpemidler. Arbeiderpartiet mener
at det trengs både et digitaliseringsløft for å hindre ensomhet
og et løft for psykisk helse. Vi setter derfor av ytterligere 190 mill. kr
til disse to satsingene.
Helt til slutt
vil jeg takke kolleger i Stortinget for samarbeidet i denne spesielle
sesjonen og ønske alle sammen en riktig god sommer, med minst én
meters avstand.
Kent Gudmundsen (H) []: Vi nærmer oss sommerferie
for mange etter en spesiell og krevende tid. For oss som har fulgt
utdanningsfeltet, med nedstenging og så gradvis gjenåpning av barnehager,
skoler og universiteter, har det vært en spesiell opplevelse som
har krevd mye av både den enkelte lærer, skoleleder og ikke minst
også skoleeier. Men også fra storting og regjering sin side har
det krevende å følge opp med midler, forskrifter og tilpasninger
som har vært helt nødvendig for å få hverdagen og undervisningen
til å gå opp. Jeg vil derfor starte med å takke alle i utdanningssektoren
for den jobben de har gjort for å gi ungene og ungdommene våre påfyll
og oppfølging i en usikker tid, og takke for at man har kastet seg
rundt for å gi flest mulig et best mulig tilbud.
Samtidig vet
vi at det ikke har vært like enkelt, og vi må erkjenne at selv om
det har vært bra mange steder, er det også mange som ikke har fått
den oppfølgingen de burde ha fått. Jeg vil derfor understreke hvor
viktig det er at vi nå, på vei inn i sommeren, ikke bare følger
de skjerpede smittevernreglene, men at vi også er fremst i skoene
for å gi alle i utdanningssektoren – fra barn til voksne – et godt
og tilrettelagt opplegg som gjør at man kan ta igjen det tapte,
og at man ikke blir hengende for langt etter. Det er viktig, særlig
for de ungene som har de største behovene for tett oppfølging. Fra
regjering og storting har vi gitt mer ressurser og bidratt med tilrettelegging for
at vi best mulig skal lykkes med dette.
Til høsten starter
fagfornyelsen, og vi fortsetter arbeidet med å sette i verk tiltak
fra den store satsingen vår på tidlig innsats. Målet er klart: Flest
mulig av våre barn og unge skal føle mestring og læringsglede, flere
skal fullføre og bestå, og flere skal være godt forberedt til framtidens
arbeidsmarked. Derfor er det at vi nå styrker tiltak mot nettopp
sårbare barn med 400 mill. kr.
Når arbeidsledigheten
er høy må vi derfor i tiden framover gjøre mye for å sette vårt
næringsliv i stand til å komme styrket ut av krisen. Deler av løsningen
ligger i regjeringens utdanningsløft, som vil motvirke utenforskap
og bidra til at flere kan få fylt på med viktig utdanning i denne
tiden. Sammen med borgerlig side leverer Høyre 5 500 studieplasser
innen høyere utdanning. Det er et solid løft og vil bety mye for
mange. 4 000 går til universiteter og høyskoler og 1 500 går til
landets fagskoler. På toppen kommer det godt over 40 mill. kr som skal
bidra til flere fleksible og desentraliserte utdanningstilbud. Dette
er særlig viktig for å gi hele landet og folk i alle livssituasjoner
tilgang til utdanning og bidra til at flere kan delta i utdanningsløftet.
Den store økningen
innen studieplasser medfører at behovet for flere stipendiater også
øker. For at studentveksten ikke skal gå ut over kvaliteten og den
langsiktige forskningsaktiviteten, legger vi derfor også inn 250
nye rekrutteringsstillinger, som vil bidra til både å bygge fagmiljøer
og styrke satsingen på forskningsbasert utdanning.
Koronakrisen
har vist hvor nødvendig det er at elever, lærere og hele utdanningssektoren
har god nok digital kompetanse. Overgangen til hjemmeundervisning har
krevd en rask omstilling av skolene og undervisningsstedene. Mange
har vært flinke, men det er stor forskjell på hvor godt man har
vært rustet, når det både gjelder infrastrukturen, utstyret og ikke
minst kompetansen. Når det nå legges inn 8 mill. kr til å støtte
bedre hjemmeundervisning og 60 mill. kr til innkjøp av digitale
læremidler, er det nettopp for å bygge videre på de erfaringene
vi nå har gjort oss, og ikke minst sørge for at skolene er bedre
rustet med den digitale kompetansen som kreves framover.
Det er svært
gledelig å se at politikken de siste årene har virket på utdanningsfeltet.
Elevene lærer stadig mer, flere fullfører, flere består, flere går
ut i lære og får fagbrev, flere tar høyere utdanning, og flere forsker.
Nylig fikk vi altså tall som viser at vi igjen slår rekord i forskningsmidler
gjennom EU. Norske forskningsmiljø bygger internasjonale nettverk,
styrker sin posisjon og bidrar til at Norge får flere bein å stå
på, nemlig nye muligheter for næringsutvikling.
Nylig fikk vi
også tall som viser at fraværsgrensen har fungert veldig godt, med
27 pst. nedgang i fraværet og flere elever som har fått et bedre
faglig utgangspunkt for videre skolegang. Vi kan altså slå fast
at vi er på rett vei, men det gjenstår en krevende periode. Da er
det viktig at barnehager, skoler, ja, hele Utdannings-Norge strekker
seg langt, sånn at det ikke blir for mange av dem som trenger oppfølging
og hjelp aller mest, som blir hengende etter. Høyre og regjeringens
mål er at vi skal klare å komme styrket ut av krisen. Da er vår
satsing på barn, ungdom og utdanningsløftet et riktig skritt på
veien.
Eirik Sivertsen (A) []: Det er Stortinget og regjeringen
som legger rammene for utvikling av tjenestetilbudet til kommunene.
Hvis vi ser kommuneøkonomien i fjor, i år og neste år i sammenheng,
er stortingsflertallets bidrag til sterkere velferd i kommunene ganske
dårlig. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren for inneværende
år er det dårligste som har blitt presentert de siste 15 årene.
Det varslede økonomiske opplegget for neste år i kommuneproposisjonen vil
fortsette den samme kursen. Det gir ikke rom for utvikling og vekst
i sektoren.
Det som er tilfellet,
er at mange kommuner har gått med overskudd de siste årene, og dermed
er det heldigvis svært få kommuner i ROBEK. Det gleder vi oss over alle
sammen. Men det skyldes ikke regjeringens politikk, for regjeringen
har ikke forutsett de merinntektene som kommunene har fått. Det
er ekstraordinære engangsinntekter, merinntekter i skatt som følge
av skattetilpasning, det er konsesjonsavgifter, det er lavere utgifter
til demografi enn forutsatt og det er lavere pensjonsutgifter enn
forutsatt som er grunnen – penger som regjeringen ikke har forutsatt
at kommunene skulle ha fått og ikke ha planlagt for.
Problemet for
dem som sitter ute i kommunestyrene, og som skal ta vare på dette
velferdstilbudet, er at de ikke kan planlegge drift av barnehager,
rekruttere lærere eller iverksette aktivitetstiltak for ensomme
eldre, med penger du ikke vet du har. Ikke bare er det vanskelig å
basere seg på det, det er faktisk direkte ulovlig, fordi kommuneloven
krever balanse i budsjettet – en realistisk budsjettering.
I onsdagens debatt
om kommuneproposisjonen hevdet statsråd Astrup at kommunene ved
inngangen til året hadde et godt utgangspunkt og et fundament som
gjør det lettere for dem å komme seg gjennom koronakrisen, nettopp
på bakgrunn av den påstått gode økonomien. Det bildet framkom ikke
da fasiten på kommuneøkonomien ble lagt fram av Statistisk sentralbyrå på
mandag. KOSTRA-tallene viser et samlet netto driftsresultat i prosent
av brutto driftsinntekter på 1,9 i 2019. Det er en nedgang fra 2018,
da andelen lå på 2,6 pst. Siden 2016 er overskuddet blitt mer enn
halvert. Driftsresultatet i kommunesektoren er nå lavere enn hva
Teknisk beregningsutvalg anbefaler.
Likevel fortsetter
representanter for regjeringspartiene å hevde at kommuneøkonomien
er bedre enn noen gang. Det er ikke riktig. Kommunal Rapport beskriver det
godt:
«Tallenes tale er så klar den kan
bli. Astrup bommer med sin virkelighetsbeskrivelse. Svært få kommuner
kjenner seg igjen i den. Da blir den heller ikke troverdig.»
Siden mars har
det hersket betydelig usikkerhet om hvordan kommunene skal bli kompensert
for bortfall av inntekter og økte utgifter som følge av covid-19-utbruddet.
Kommunesektoren har vært tydelig på at de har klare rammer for det
arbeidet som nå pågår med revidering av kommunalbudsjettene. Dessverre
har for mange opplevd at det ikke har kommet gode nok avklaringer.
For Arbeiderpartiet har det vært viktig å gi lokale folkevalgte
den nødvendige tryggheten. Derfor foreslår vi også om lag 7 mrd. kr
mer enn regjeringen til sektoren for å oppnå disse formålene i revidert
nasjonalbudsjett, og vi er klar til å bevilge ytterligere midler
hvis det er nødvendig når vi har et sikret grunnlag.
Jeg vil også
benytte anledningen til å nevne at vi i debatten på onsdag om kommuneproposisjonen
for 2021 fikk en viktig avklaring fra statsråd Astrup. Et eventuelt bortfall
av skatteinntekter for kommunesektoren vil bli kompensert ut fra
anslaget i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Det
mener jeg gir kommunene trygghet for at det skatteanslaget som de
har brukt til å planlegge dette året med, fortsatt gjelder. Det
er bra, og det bidrar il å redusere den usikkerheten som har hersket
i sektoren.
Regjeringen har
også et ansvar for å finne ut med sektoren hvilke merutgifter man
skal dekke som følge av virusutbruddet. 358 kommuner og 11 fylker
vil ha hver sin regning. Arbeiderpartiet forventer at regjeringen
nå stiller opp for kommunene, som de har sagt, og dekker disse utgiftene.
Så får regjeringen ta ansvaret for å finne en hensiktsmessig, rettferdig
og effektiv måte å gjøre det på.
Det er de sterke
fellesskapene omkring i små og store kommuner som er grunnlaget
for velferden i Norge. Det å sikre likeverdige muligheter er en
sentral oppgave for Stortinget og regjeringen. Det er barn som skal
gå i skole og barnehage, det er eldre på sykehjem som trenger hjelp
slik at de kan få en verdig alderdom, det er nybakte foreldre på
helsestasjonen og det er næringsliv og innbyggere som vil utvikle
lokalsamfunn.
I fjor var det
kommune- og fylkestingsvalg. Tusenvis av nye og gamle folkevalgte
gikk til oppgaven med store forventninger og ambisjoner. Dessverre
opplevde altfor mange av dem å få for trange rammer, for smale rammer til
å utvikle sterkere og bedre lokalsamfunn for sine innbyggere. Det
er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet er villig til å stille opp.
Vi bevilger mer penger enn regjeringen til dette utviklingsarbeidet,
fordi vi har større ambisjoner for fellesskapet.
Margret Hagerup (H) []: Vi står nå midt i det mest
alvorlige sjokket norsk økonomi har opplevd i etterkrigstiden, og
rekordmange står utenfor arbeidslivet. Å være uten arbeid skaper
forskjeller. Langvarig utenforskap er ødeleggende, både for den
enkelte og for samfunnet. Inkluderingsdugnaden er derfor et av våre viktigste
prosjekt. Det handler om at hver og en av oss skal få muligheten
til å være i et fellesskap, hvor man kan mestre og være i aktivitet.
Det betyr noe for den som får delta. Det gir tilhørighet, og det
gir mening i hverdagen. Noe av det verste som kan skje med et menneske,
er at det havner i en sofa og blir værende der. Vi vil alle høre
til et sted.
Men jeg er bekymret
for dem som faller utenfor. Når jeg treffer ungdom og andre som
har falt utenfor systemene, slår det meg at de føler seg så annerledes. Mange
tror at personer som deg og meg går rundt uten bekymringer i livet.
De tror at livet kommer ferdig pakket. Sannheten er at livet ikke
er en skyfri himmel hvor solen alltid skinner. Livet må erfares.
Det går opp og ned. Det viktigste er å holde seg i aktivitet. Det
handler om en mulighet til å mestre livet.
For hvem har
klart for seg hva de vil bli når de blir store? Jeg vet det fortsatt
ikke.
Ungdom har gjennom
generasjoner blitt tørre bak ørene ute på sjøen. Nå har Windjammer
fått en renessanse, og skoleskipet «Christian Radich» er igjen ute
på tokt. Ungdom som er falt ut av skolen, eller står i fare for å
falle ut, får en ny sjanse. De møter kreftene på havet og lærer
seg å mestre livet sammen med andre ungdommer og mannskapet på seilskuta.
Gjennom flere uker får de prøve seg som kokker, maskinister og tømrere.
For første gang har jeg begynt å spise middag sammen med familien,
det gjorde jeg ikke før, sier en av ungdommene i evalueringen av
prosjektet. Mestringsfølelse, vennskap, rutiner, sier en annen.
Det er de små
tingene i livet, men allikevel så viktige.
Initiativtakerne
bak prosjektet Windjammer sier det enkelt. Ikke sitt fast på land
når det finnes et hav av muligheter. Inkluderingsdugnaden handler
om muligheter. Det handler om dem som gir mulighetene, og dem som
får dem. Det er historiefortellinger som ofte begynner med enkeltpersoner.
Renate Thunem
er en av disse. Renate var uføretrygdet og sengeliggende da hun
etablerte et malerfirma for ti år siden. Mange trenger å ha en jobb,
men passer ikke inn i rammene og reglene allesteder. Renate gir
dem en sjanse. Alle trenger å bli sett, sier hun.
Linda Øye har
også skapt sin egen arbeidsplass. Linda var tvangsinnlagt i ni år,
og bruker i dag egne erfaringer til å hjelpe ungdom som sliter.
Hun snakker om å gå fra offerrollen til krigerrollen. Hun hjelper
den enkelte å komme fram og finne sine egne drømmer. Sakte men sikkert
skreller hun løken, lag for lag. Hun får fram nyansene. Linda kan
se at en ungdom som er skolelei og har dårlig døgnrytme, kanskje
bare mangler følelsen av helg. De som står utenfor arbeidslivet,
har ikke helg. De mangler de rammene og referansene som jobben gir.
Umid Shamairzaev
har skapt dette rammeverket, som bakerisjef hos Brustadbakeren.
Umid kom til Norge for ti år siden og opplevde å stå uten arbeid,
uten å kunne språket og uten et nært nettverk. Jobben Umid fikk,
endret livet hans. Nå ønsker han å gi andre den samme muligheten.
Språk og nettverk er nøkkelen til suksessen, sier han.
Renate, Linda
og Umid er viktige brikker i inkluderingsdugnaden. De ser folk og
gir dem en sjanse. Det er verdien av arbeid. For samfunnet er det
god samfunnsøkonomi. For den enkelte er det snakk om livskvalitet. Derfor
er det så viktig at inkluderingsdugnaden fortsetter med full kraft.
Derfor er det så viktig at vi ikke gir opp folk og at vi stiller
krav til at de som kan jobbe, skal jobbe. Derfor er det så viktig
at staten går foran og ansetter flere med hull i cv-en. Derfor er
det så viktig at vi har opprettet flere plasser med varig tilrettelagt
arbeid og satset på lønnstilskudd. Og derfor er det så viktig at
vi får flere arbeidsgivere som går foran og skaper arbeidsplasser.
Verdien av arbeid er velferd. Det er sånn vi skaper mer og inkluderer
flere.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Ingrid Heggø (A) []: Vi må gjera alt vi kan for å
forhindra at ledigheita bit seg fast på eit høgt nivå. Då hjelper
det faktisk ikkje med kutt i formuesskatten. Det skapar ikkje arbeidsplassar.
Det trengst kraftfulle
tiltak for å hindra at permitteringar vert til oppseiingar og varig
utanforskap. No føreslår vi vidare ei redningspakke for arbeidsfolk
på 3,7 mrd. kr i Arbeidarpartiet. I denne pakka utvidar vi permitteringsperioden
ut året for å sikra at permitteringar ikkje vert til oppseiingar.
Og vi har ei betydeleg satsing på kompetanse, og vi aukar også fagforeningsfrådraget.
Arbeidarpartiet
har òg gode og verknadsfulle tiltak for bedriftene våre og føreslår
endringar i kompensasjonsordninga som gjer at reiselivet, sesongbedriftene og
småbedriftene også får hjelp til å koma seg gjennom denne krisa.
Det er vanskeleg
å forstå Høgre-regjeringa si motvilje mot å sikra den kraftforedlande
industrien i heile landet langsiktige, likeverdige konkurransevilkår
med resten av Europa. Tyskland og Frankrike har framleis inntil 90
pst. reduksjon i nettprisen for denne industrien. I Noreg er dette
nå nede i 60 pst. Dette er svært konkurransevridande.
Investeringane
uteblir i Noreg. Andre bedrifter får kompensasjonsordningar. Samtidig
vert den kraftforedlande industrien pålagt millionpåslag på straumrekninga
si. Kvifor vil ikkje regjeringa og Framstegspartiet ha grøn norsk
industri, bygd på norsk fornybar vasskraft? Og kvifor skjer det
ikkje noko for å få fart på opprustinga av vasskraftverka våre?
Meir fornybar energi for allereie utbygd vasskraft er positivt både
for klima og naturmiljøet samt for sysselsetting og verdiskaping
i heile Noreg. Alle parti seier dei er for dette. Dei fleste har
det til og med programfesta – og då må dei òg stemma for eit slikt forslag.
Forslaget vårt er veldig enkelt: å endra innretninga på grunnrenteskatten,
setja nivået på risikopåslaget slik at normalavkastninga vert skjerma
og superprofitten vert skattlagd.
Mange større
bedrifter er i ein krevjande likviditetssituasjon etter korona.
Høgare støtteandel også for store bedrifter er nødvendig for å få
til større strategiske satsingar, f.eks. i miljøteknologiordninga
i Innovasjon Noreg. Og det må setjast i verk strakstiltak for å
oppretthalda forskings- og innovasjonsaktiviteten i pågåande forskings-
og innovasjonsprosjekt.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Noe av det mest vellykkede
vi gjorde etter finanskrisen i perioden 2005–2009, var å bruke kommunene
aktivt i motkonjunkturpolitikk. Det var ubyråkratisk, det var enkelt
og man fikk store og små prosjekter rundt omkring i hele Norge som
skapte aktivitet for anleggsbransje, snekkere og andre.
Stortinget vedtok
tidligere i vår at vi skulle bruke minst 4 mrd. kr på det, men av
en eller annen grunn ønsket ikke regjeringen å følge det opp, og
det kom bare 2,5 mrd. kr til kommunene. Mange av kommunene har så
stor usikkerhet rundt sin økonomi, at i stedet for å satse, i stedet
for å vedlikeholde, i stedet for å sette i gang veiprosjekter og
gjøre andre små tiltak, bremses det. Det er sterkt i strid med det
Stortinget egentlig ønsket, og jeg mener at der har Høyre-regjeringen
gjort en grov feilvurdering, med hjelp av støttepartiet, Fremskrittspartiet.
Det er noe jeg
har lyst til å si i denne debatten, for i debatten etter pakken
for verftsindustrien – det var om olje- og gassindustrien – har
det kommet en del innlegg. Det var snakk om at det var veldig økonomisk
uansvarlig og uforståelig det Stortinget gjør for olje- og gassindustrien,
at det er en slags subsidiering av en næring. Vi må i hvert fall
være ærlige om hva dette handler om, om hvor stor betydning norsk
olje- og gassnæring faktisk har, og hvilke verdier den næringen
gir til oss alle.
Jeg vil illustrere
det, for det er ingen av partiene her i huset som har kritisert
den pakken, som har ønsket å bruke mindre oljepenger. Jeg vil bare
illustrere på årets budsjett hvor mye oljepenger vi bruker: Hele
Norges forsvar finansieres med oljepenger – 61 mrd. kr. Alle våre universitet
og høyskoler finansierer vi med oljepenger – 39,6 mrd. kr. Hele
budsjettet til politi og påtalemyndighet finansieres slik – 22 mrd. kr.
All utbygging og vedlikehold av vei og jernbane i Norge finansieres
slik – 63,5 mrd. kr. Fortsatt har vi ikke nevnt alle oljepengene vi
har brukt. Det finansierer barnetrygden – 16,5 mrd. kr. I tillegg
finansierer oljepengene barnevern, jordbruk, redningstjeneste og
domstoler med 34 mrd. kr og alle de tiltakspakkene vi har kommet
med – 484 mrd. kr.
Diskusjonen om
at det er en stor subsidiering av olje- og gassnæringen er fullstendig
feilslått. Det er takket være olje- og gassnæringen at vi har mulighet
til å gjøre de tiltakene vi faktisk gjør. Jeg ser også mange dilemmaer
om vi ikke klarer å omstille, om vi ikke klarer å få ned norske
klimagassutslipp, men også der ligger noen av de store mulighetene
nettopp i olje- og gassnæringen. De som er frimodige nok til å si
at vi driver og gir en redningspakke for en ulønnsom næring, må
lese budsjettallene, for det er ingen annen næring som er mer lønnsom for
det norske samfunnet enn olje- og gassnæringen. Equinor alene har
hatt større innbetalinger til fellesskapet enn all annen industri
i Norge – det ene selskapet som har betalt inn mer i alle år enn
all annen industri. Det kan man like eller mislike, men det er et
faktum. Da må vi også være takknemlig for at vi har den næringen som
finansierer de satsingene vi alle er så opptatt av.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Svein Roald Hansen (A) []: Vi er alle enige om at
det viktigste nå er å få permitterte og ledige i jobb igjen. Det
er viktig. Varer den skyhøye ledigheten lenge, blir det mye vanskeligere
å slå den tilbake. Derfor er det så sentralt i Arbeiderpartiets
forslag her i dag – trygghet for jobb og helse og å sikre små forskjeller
mellom folk. Det siste har ingen av høyrepartienes hovedtalere nevnt
overhodet i debatten i dag, og ikke har det vært et poeng i krisepakkene.
Svaret fra høyresiden
er standardmessig at det viktigste for små forskjeller er å få folk
i jobb. Ja, det riktig – jobb er et viktig fundament. Men det er
ikke nok for at forskjellene i samfunnet skal være små. Det handler også
om skattepolitikk, avgiftspolitikk og inntektspolitikk. Det er her
høyresiden lukker øynene, for skattepolitikken denne regjeringen
har ført, har økt forskjellene, ikke redusert dem. Og jammen kom
de med nye kutt i formuesskatten denne gangen også.
Trepartssamarbeidet
er en annen viktig forutsetning. Det har vært uvurderlig ved tidligere
økonomiske kriser. Det er noen av oss som husker hvordan solidaritetsalternativet
fikk landet på rett kjøl igjen etter at Willoch-regjeringen kjørte
økonomien i grøfta på 1980-tallet. En regjering har et særlig ansvar
for å støtte opp under dette arbeidet, men denne regjeringen tok
seg ikke engang bryet med å snakke med arbeidstakernes organisasjoner
i forkant av den første krisepakken – bare arbeidsgiverne. Det er
kanskje ikke så overraskende fra en regjering som i styringsgrunnlaget
anerkjenner det uorganiserte arbeidsliv – ikke overraskende, men
særdeles skadelig.
Noe av det viktigste
den økonomiske politikk skal bidra til, er et samfunn hvor forskjellene
mellom folk er små og folks muligheter er store. Det er særlig viktig
i krisetider. Derfor har Arbeiderpartiet gjennom hele krisehåndteringen
lagt vekt på at det ikke skal bli slik at kostnadene ved krisen
skal alle ta, mens de økonomiske gevinstene kan gå til noen få.
Derfor har vi ønsket å forhindre at støtten til bedriftene skulle
sildre ut i større lederbonuser og utbytter mens de mottar støtte,
men det ville høyresiden ikke være med på. Slik kunne vi møtt krisen
med solidaritet, samtidig som vi stopper fallet i økonomien og la
grunnlaget for at vi raskt kunne hente oss tilbake.
Da samfunnet
stengte ned, ble mer enn 300 000 permittert. Selv om en del nå heldigvis
er tilbake i jobb, vil ledigheten være usedvanlig høy også neste år.
Norges Bank anslår 3,8 pst. Dette er ikke over. Dette vil fortsatt
ha store konsekvenser for enkeltpersoner og deres familier, men
også for landets evne til verdiskaping og fordeling.
Eigil Knutsen (A) []: Det reviderte budsjettet og
forliket om krisepakken vi i dag behandler, er tydelige tegn på
at blåfargen er tilbake i de fire høyrepartienes prioriteringer,
for høyresiden, med Erna Solberg i spissen, deler ut skattekutt
til landets rikeste, samtidig som helt vanlige folk venter på dagpenger
og lønnskompensasjon. Den siste krisepakken som blir behandlet her
i dag, har en prislapp på over 30 mrd. kr etter enigheten med Fremskrittspartiet.
Selvfølgelig er det poster i en så stor sum som Arbeiderpartiet
støtter. Likevel mener vi at krisepakken mangler det mest vesentlige,
nemlig sosial rettferdighet.
Vi vet allerede
at krisen vi står i, særlig rammer de unge og lavtlønte med kort
utdanning. Da er det fortvilende at regjeringens krisetiltak øker
byrden for dem med lite, og letter den for dem med mye. Det mest
urettferdige forslaget har mange vært inne på her og handler om
formuesskatten som ble kuttet i revidert nasjonalbudsjett. Arbeiderpartiet
synes det er bra at folk med mye penger og formue bidrar over skatteseddelen.
Høyre har aldri klart å vise hvordan kutt i denne skatten skaper
arbeidsplasser, men fortsetter å kutte skatteregningen for landets
rikeste i dette budsjettet. På samme tid har staten, altså oss alle
i fellesskap, brukt enorme summer på krisestøtte til bedrifter.
Fortsatt stilles det ingen krav til stopp i store utbytter, bonuser
eller lederlønninger.
Etter forrige
finanskrise så vi at useriøse aktører slo seg opp i arbeidslivet,
og med så rause støtteordninger for næringslivet som vi nå har,
burde det vært et sterkere vern mot misbruk, slik at de seriøse
bedriftene vinner fram. Likevel er det ingen styrking av kampen
mot arbeidslivskriminalitet å spore i regjeringens krisepakke. I tillegg
legges det opp til en enda skjevere byrdefordeling mellom bedrifter
og ansatte. Arbeidstakere skal få færre dager med full lønn, mens
bedriftene skal betale mindre.
Det er også utenfor
min fatteevne at vi i en tid med den høyeste arbeidsledigheten siden
andre verdens krig, har en regjering som foreslår null nye plasser
på arbeidsmarkedstiltak i sitt budsjettforslag. I sum tegner dette
et bilde av en høyreregjering som er i ferd med å finne tilbake
til blåfargen etter en litt sosialdemokratisk vår i Stortinget –
om vi kan si det sånn – og som med politikken nå bidrar aktivt til
å øke de økonomiske forskjellene mellom folk.
Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Det er regjeringens
klare mål at etter pandemien skal vi ha en kultursektor som er minst
like god som den vi hadde før koronatiden traff oss.
Kunst og kultur
gir viktige bidrag til et levende demokrati der alle frie kan ytre
seg, og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt.
Heldigvis har nå museer begynt å åpne igjen, og en del konserter
og scenekunstforestillinger gjennomføres i mindre skala, men mye
er avlyst, og framtiden er høyst usikker.
Uten artister
får vi ingen konsert, uten riggselskap får vi ikke scener, uten
lyd- og lysselskap mister vi dem som skal sørge for at en konsert
kan gjennomføres. Uten framføringslokaler er det ikke scener til
å framføre kulturen på. Musikkbransjen er en kompleks og finmasket næringskjede
som strekker seg fra artist til arrangør, booking og artist-management.
Vi har heldigvis
fått på plass generelle ordninger som avhjelper situasjonen for
både bedrifter, frilansere og selvstendig næringsdrivende, og regjeringen
har fått på plass en god ordning for arrangører i kultursektoren som
kompenserer for bortfall av billettinntekter og merkostnader som
følge av avlysning, utsettelse og stengning. Totalt kompenserer
ordningene for rundt 1,2 mrd. kr fra 5. mars til 31. august.
Vedtaket vi gjør
i dag, vil inkludere underleverandørene i musikkbransjen. Dette
inkluderer leverandører av lyd, lys, rigg og lokaler. Men vi er
ikke i mål. Vi fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil
signalisere at vi jobber med å inkludere flere i næringskjeden og virksomheten
rundt artistene, som f.eks. booking- og artist-management. Det er
nødvendig for at denne bransjen skal komme på bena.
Regjeringen har
også satt av 100 mill. kr til å sikre at musikere, forfattere, billedkunstnere,
scenekunstnere og filmkunstnere kan fortsette sin kunstneriske virksomhet
framover.
Frivilligheten
er også en viktig del av kultur- og idrettssektoren, og regjeringen
har derfor lagt fram en kompensasjonsordning for frivillighet og
idrett på 1,8 mrd. kr. Det kommer godt med.
Regjeringen –
og dette budsjettet og krisepakkene – legger nå til rette for å
stimulere til aktivitet, og regjeringen har i proposisjonen varslet
at de vil komme tilbake med en vurdering av behovet for å forlenge
kompensasjonsordningene for kultursektoren i perioden etter 1. september.
Vi vet lite om hva som kommer framover, men vi får håpe at smittetallene
holder seg nede.
Kirsti Leirtrø (A) []: Arbeiderpartiet sørget for
at de første krisepakkene fikk en tydeligere sosial profil. Det
er helt klart at arbeidstakere med lav inntekt og lav utdanning
ble hardest rammet. Det viktigste for oss var å ta vare på utsatte
grupper. Det neste var å sikre transport for kritiske samfunnstjenester,
men for Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nummer én.
Når privat næringsliv
rammes, må det offentlige bidra mer ved å holde et enda høyere aktivitetsnivå.
Vi trenger å bygge vei, havner, jernbane, ras- og flomsikring –
listen er uendelig over mangler som kan fikses, samtidig som permitterte
kommer seg i jobb. Kommuner og fylker har gryteklare prosjekter
som kan realiseres, men de trenger penger.
Anleggsbransjen
ber ikke om mer penger, men om å få oppdrag. Vi fremmet nylig en
rekke forslag for å gjøre norsk anleggsbransje mer konkurransedyktig
når samferdselsprosjekt lyses ut. Dette er konkrete tiltak som anleggsbransjen
i flere år har påpekt. Forslagene ble dessverre nedstemt av regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. Når vi i tillegg kan lese i revidert nasjonalbudsjett
at regjeringen hevder at aktørene i anleggsbransjen fremdeles venter
full kapasitetsutnyttelse de kommende 18 månedene, lurer jeg virkelig
på hvor regjeringen er.
Vi har de siste
ukene hatt dialog med Maskinentreprenørenes Forbund, Entreprenørforeningen
– Bygg og Anlegg og fagforeningene. Samtlige av dem sier noe helt annet
til oss, og det har vært flere artikler i media om det samme. Våre
små og mellomstore bedrifter i hele landet sliter, og i enkelte
regioner varsler de krise, spesielt peker de på Nord-Norge og Rogaland.
Det er i krisetider
nødvendig med strakstiltak for å bistå dem som står helt eller delvis
uten inntekt, men de samfunnsøkonomiske konsekvensene kan bli katastrofale
dersom det i krisetider ikke også stimuleres til økt verdiskaping
og flere jobber. Da bør en kunne forvente at regjeringen hører på
hele anleggsbransjen og ikke bare på noen få store.
Cecilie Myrseth (A) []: Først vil jeg si at jeg er
glad for at vi nå får på plass en form for forutsigbarhet for havbrukskommunene.
Det har vært Arbeiderpartiets mål hele tiden – å få på plass en
ordning som gir forutsigbare, stabile inntekter til kommunene, uavhengig
av når det er vekst.
Så registrerer
jeg at representanten Margunn Ebbesen fra Høyre prøver å skape tvil
om hva Arbeiderpartiet mener i saken. Det er det altså ingen grunn
til – Arbeiderpartiet er tydelig på hva som er viktigst for oss
der.
Men det som har
vært et viktig tema her i dag, og som jo ikke har så forutsigbare
og stabile betingelser, er reiselivet. Dette er en næring som er
fantastisk. Den gir så store muligheter for både by og land, og
den skaper viktige arbeidsplasser over hele landet. Det er en næring som
i stor grad er bygd opp av lokale initiativ, regionale initiativ,
regionale og lokale midler. Det er en av grunnene til og suksessen
bak nordlysturismen – at man har jobbet lokalt og regionalt.
Problemet er
at før krisen kom, hadde ikke reiselivet de rammevilkårene, det
fokuset som næringen fortjener. Så kom krisen, og den slo så hardt
ut. Jeg er bekymret for at næringen heller ikke nå får den oppmerksomheten,
de virkemidlene som den trenger for å komme seg over denne krisen,
sånn at den igjen kan fortsette det fantastiske arbeidet hvor Norge
har de beste mulighetene til å lykkes også framover.
Jeg håper at
man f.eks. vurderer veldig sterkt, dersom det smittevernfaglig er
mulig, å åpne opp for land som Tyskland. Det vil være med på å bidra
til at deler av sommersesongen kan reddes. Det er utrolig viktig.
Jeg håper man
tenker seg nøye om på nytt også når det kommer til permitteringsordningen.
Det nytter ikke å være passiv i denne sal og si at man skal se på
virkemidler framover. Vi vet at denne næringen i stor grad nå står overfor
store utfordringer, og det handler mye om mange permitterte mennesker
som fort kan miste jobben i løpet av sommeren dersom man ikke tar
grep nå.
Før vi stengte
ned Norge, var Tromsø, hvor jeg bor, full av turister. Det myldret
overalt. Hotellene var stappfulle. Det samme var restaurantene og
gatene. Jeg håper Stortinget sammen kan være med på å bidra til
at når man kommer seg forbi denne krisen, skal det igjen myldre
av turister i Tromsø, i Bergen, i Stavanger og ikke minst i distriktene.
Steinar Reiten (KrF) []: Det har vært Fremskrittspartiets
privilegium som opposisjonsparti, slik det også var for Kristelig
Folkeparti i seks år, å sette sitt avtrykk på det framforhandlede
forliket om RNB. Jeg er likevel glad for at enigheten som er landet
om viktige næringspolitiske spørsmål, er gode og riktige prioriteringer
også fra Kristelig Folkepartis ståsted. Når det gjelder det Stortinget
skal vedta i dag, vil jeg derfor spesielt nevne noen punkt som også
er viktige for oss i Kristelig Folkeparti som en del av den framforhandlede
avtalen.
Det er nå temmelig
nøyaktig to år siden Kristelig Folkeparti fremmet forslag om at
regjeringen skulle utrede en toppfinansieringsordning for nærskipsfarten for
å utløse bygging av nye og mer miljøvennlige skip og komme tilbake
til Stortinget med en sak om det. Forslaget vårt ble enstemmig vedtatt,
men det har tatt tid for regjeringen å kvittere ut dette. Derfor
er vi i Kristelig Folkeparti svært glad for å se at det nå ikke
bare blir utredet, men iverksatt som en del av tiltakene for å hjelpe
en hardt presset rederinæring og en verftsindustri som opplever
ordretørke som følge av koronapandemien.
I regjeringens
forslag til revidert nasjonalbudsjett ble det fremmet forslag om
å opprette en ny låneordning for grønn flåtefornyelse for nærskipsfarten
og fiskefartøy. Forslaget fra regjeringen var en låneramme på 300 mill. kr.
I avtalen som nå er inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
blir rammen for denne toppfinansieringsordningen for nye miljøvennlige
skip i nærskipsfarten og fiskefartøy doblet, til 600 mill. kr. Det
er vi i Kristelig Folkeparti svært godt fornøyd med, selv om vi
gjerne hadde sett at Fremskrittspartiet ga oss drahjelp med denne
saken på et tidligere tidspunkt, da de satt i regjering og hadde
Finansdepartementet som sitt domene.
Vi er evig tilfreds
med at takene i nettolønnsordningen for NOR skip i petroleumsvirksomhet,
NIS konstruksjonsskip og skip i NIS blir fjernet i 4. termin 2020.
Det er også viktig
at den inngåtte avtalen om RNB 2020 rydder all tvil av veien når
det gjelder momskompensasjon til kommuner ved forskuttering av fiskerihavnprosjekt
og farledstiltak. Det vil bli ivaretatt ved at Kystverket står for
framtidige utbetalinger innenfor rammen av nettoføringsordningen
for merverdiavgift i staten. For de prosjektene der dette har vært
uavklart, har kommunene vært avventende til å iverksette arbeidet.
Nå er det altså bare å sette i gang, og det er virkelig en gladnyhet
både for kommunene og for fiskerinæringen.
Til slutt: Jeg
er på vegne av 5 800 innbyggere i hjemkommunen min, Averøy, og 24 200
innbyggere i Kristiansund svært glad for at regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet har lagt inn midler i revidert nasjonalbudsjett
som gjør det mulig å avvikle innkreving av bompenger for passering
av Atlanterhavstunnelen. Dette er veiforbindelsen mellom Averøya
og nordmørsbyen Kristiansund, og det er et typisk pendlersamband,
med relativt lite fjerntrafikk, mellom to nabokommuner. Når bomstasjonen
nå blir fjernet, er det viktig av to grunner. Det vil i vesentlig
grad styrke bolysten i de to kommunene og binde dem tettere sammen
som en felles bo- og arbeidsregion. I tillegg vil det være en kjærkommen
lettelse i familieøkonomien for mange som nå opplever stor usikkerhet
om muligheten for å beholde jobben eller komme over i fast arbeid
igjen etter langvarig permittering som følge av koronapandemien.
Så takk – og velkommen på Norgesferie til vakre Averøy, der det
nå er gratis å kjøre både Atlanterhavsveien og Atlanterhavstunnelen.
Jorodd Asphjell (A) []: «Det heiter ikkje: eg – no
lenger. Heretter heiter det: vi.» Slik skrev Halldis Moren Vesaas
i diktet «Tung tids tale», som ble utgitt i 1945. Det var en tid
for vi-følelse, det var grunnlaget for gjenoppbyggingen av landet,
og diktet er nå mer relevant enn på lenge.
Da må vi vise
handlekraft og solidaritet med alle dem som nå er hardest rammet,
og det er de som står uten inntekt og arbeid. Ungdom, lærlinger
og ufaglærte er de som står svakest og bakerst i arbeidsledighetskøen, og
som ikke har den kompetansen som nå etterspørres fra næringslivet.
Når vi i dag
behandler RNB, foreslår Arbeiderpartiet en ekstra milliard til kommunene
for å dekke ekstraordinære kostnader som skolene har hatt i forbindelse med
koronakrisen. Skolen skal være et godt sted å være og et godt sted
å lære. Da må vi sørge for at kommunene, skolene og lærerne får
tilstrekkelig med midler for å løse sine oppgaver, og at en kan
begynne skoleåret med trygghet for at en har tilstrekkelig med ressurser
til å gi ungene en god undervisning og god oppfølging.
Arbeiderpartiet
er bekymret for den situasjonen mange avgangselever i videregående
skole står midt oppi, og vi foreslå derfor 170 mill. kr til 1 000
nye læreplasser i kommunene. Arbeiderpartiet mener at vi som samfunn
må ta et større ansvar for at flest mulig får fullført utdanningen
sin. Det er viktig at det er fag innenfor helse, omsorg og oppvekst
som prioriteres, for her er behovet for fagpersonell stort, og det
er viktig at rekrutteringen ikke stopper opp.
Høyere yrkesfaglig
utdanning er arbeidslivets yrkesfaglige utdanning. Fagskolene videreutdanner
dyktige fagarbeidere med god kvalitet og gir dem den kompetansen
som næringslivet nå etterspør. Arbeiderpartiet foreslo 1 000 nye
plasser i budsjettet for 2020, men fikk ikke støtte fra Høyre og
regjeringen. Da kompetansemeldingen Lære hele livet ble behandlet
tidligere i år, fikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet
flertall for å øke antall studieplasser i fagskolene med 2 000 fra
høsten. Arbeiderpartiet er derfor svært forundret og skuffet over
at regjeringen ikke følger opp Stortingets bestilling og arbeidslivets
behov i RNB.
I fjor var det
rekordmange kvalifiserte søkere til høyere utdanning. Mange stod
uten tilbud om studieplass, samtidig som Norge har mange unge utenfor
studier eller arbeid. Dette har blitt ytterligere forsterket som
følge av koronakrisen, og i år har over l50 000 personer søkt studieplass
via Samordna opptak, som er 12 000 flere enn i fjor, og en økning
på hele 8,7 pst.
Utdanningsbehovet
er stort, og Norge trenger flere fagfolk og mer kompetanse for å
gjenreise samfunnet etter koronakrisen. Flere studieplasser er en
investering i framtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens
profesjoner. Dette løftet vil gjøre at flere får muligheten til
å studere, og at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet,
lettere kan sikre seg den kompetansen som næringslivet trenger.
Torill Eidsheim (H) []: Petroleumsverksemda er Noregs
desidert største og viktigaste næring og bidreg med store inntekter
til velferdsstaten og sysselsetjing i heile landet. På grunn av
covid-l9 og oljeprisen er situasjonen for norsk petroleumsverksemd
no utfordrande.
Eg ønskjer å
trekkje fram to tilleggsløyvingar i RNB. Den eine er testsenteret
på Mongstad, med 50 mill. kr, og at Gassnova inngår avtale om vidare
drift. I tillegg blir det føreslått ei tilleggsløyving på 70 mill. kr
til kartlegging av havbotnsmineral og auka kunnskap om leite- og utvinningsteknologi.
Så kvifor trekkjer eg fram akkurat desse to? Jo, fordi dei er viktige
– ikkje fordi dei er så store i sum, men fordi det gir viktige signal.
I regionen min,
Nordhordland, var det før korona og nedgang i oljeprisen eit stort
behov for arbeidskraft. Om ein stor del av utviklingsplanane som
næringslivet vårt hadde den gongen, i mars, held fram, får vi faktisk frigjort
arbeidskraft på grunn av arbeidsløysa no. Den store utfordringa
er om folk har den riktige eller nødvendige kompetansen.
Alle dei 225 000
kvinner og menn som jobbar i olje- og gassnæringa, inkludert dei
90 000 som jobbar i maritim næring, er sentrale når vi skal flytte
kunnskap og erfaring frå det fossile til det berekraftige. Støtta
til kompetanseheving og rådgjeving kjem til å bli viktig for å understøtte
innovasjonssatsinga vår.
Regjeringa si
oljepakke er ei investering i bedrifter som skal sikre framtidige
arbeidsplassar langs heile kysten vår. Det er eit viktig bidrag
til dei bedriftene som utviklar banebrytande, miljøvennlig teknologi.
Det bidreg til at vi både kan utvikle og behalde høgteknologiske kompetansemiljø
som er spesielt viktige i den grøne omstillinga.
Utfordringane
vi hadde før koronakrisen, har ikkje forsvunne, men det har heller
ikkje moglegheitene. På vegen ut av krisa skal vi ha framtidstru,
vi skal løyse klimautfordringane, vi skal få fleire i jobb, og vi
skal sikre at neste generasjon får eit endå betre utgangspunkt enn det
vi har fått.
Espen Barth Eide (A) []: Vannkraftutbyggingen la
grunnlaget for det Norge vi kjenner i dag. Ved å temme fossen og
elven ble vi en ledende energinasjon.
For over 100
år siden vedtok kloke forgjengere i denne sal en lovgivning som
står seg godt den dag i dag. Vannkraften la grunnlaget for industrireisingen.
Ren, fornybar og rimelig kraft har vært den fremste konkurransefordelen
for vår kraftforedlende industri. For Arbeiderpartiet er det avgjørende
at dette forblir en overordnet målsetting for vår energipolitikk.
Vi ser derfor med stor uro på gårsdagens vedtak i Statnett om endret nettariff.
Riktignok settes nettleien generelt noe ned, men samtidig reduseres
den rabatten som kraftforedlende industri har nytt godt av i mange
år. Hydro alene opplyser at dette vil gi ekstrakostnader på 250
mill. kr. Tilsvarende hører vi fra prosessindustri hele landet rundt.
Arbeiderpartiet har derfor lagt fram forslag om å utrede lov- og
forskriftsendringer som sikrer industrien et tariffnivå som viderefører
den konkurransefordelen vi har nytt godt av så langt. Dette er faktisk
et avgjørende vilkår for at norsk industri skal ha gode og stabile
rammevilkår, og for at en skal kunne gå foran i det grønne skiftet.
Vi kan fortsatt
få mer ut av våre eksisterende vannkraftanlegg. Mange av vannkraftverkene
våre er gamle. De er godt vedlikeholdt, men flere nærmer seg nå
teknisk levealder. Å oppgradere en rekke av disse vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt. Det ville dertil være svært klokt i en tid da vi har store
og krevende debatter om andre kraftkilder, herunder vindkraft på
land, et tema vi kommer tilbake til senere i dag. Potensialet for økt
produksjon gjennom oppgradering og utvidelse av eksisterende anlegg
vil være omkring 5–6 TWh. Det er kanskje ikke enormt mye i et land
som bruker nesten 150 TWh i året, men det er til gjengjeld en lavthengende frukt.
Det som har hindret kraftverkeierne i å ta ut dette potensialet,
er ifølge nesten samtlige aktører i bransjen nivået på friinntekten
i grunnrentebeskatningen. Vi ønsker at en større del skjermes før
det kommer til beskatning. Dette vil gi det økonomiske handlingsrommet som
gjør det lønnsomt for kraftselskapene å oppgradere og fornye eksisterende
vannkraftanlegg. Helt konkret har vi derfor fremmet forslag om å
fastsette friinntekten i grunnrentebeskatningen som summen av en
risikofrirente lik statsobligasjonsrente med ti års løpetid. I tillegg
kommer et risikopåslag. På den måten vil normalavkastningen skjermes
og den ekstraordinære inntjeningen beskattes.
I et energisystem
som har stadig større innslag av uregulær kraftproduksjon, framstår
vannkraften som den mest fleksible fornybarkilden. Det å hente mer
effekt ut av vannkraften vil også muliggjøre ytterligere bruk av
andre fornybare kilder, noe som vil være positivt for både klimaet
og miljøet.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Under denne krisen
har vi sett noe av det aller beste med landet vårt: evnen til å
komme sammen og løfte i fellesskap. Men vi har dessverre også sett
at noen har blitt særlig rammet, uten at regjeringen har evnet å
fange dem opp. Dugnaden har ikke vært for alle. Dette gjelder mange
på de feltene jeg jobber med, bedrifter og arbeidere i kulturlivet,
ikke minst utsatte barn og familier, barn og kvinner som har måttet
tilbringe mer tid i hjemmet med voldsutøver, uten at regjeringen
har rustet opp verken barnevernet, politiets arbeid mot vold i nære
relasjoner eller krisesentrene, eller barn med store omsorgsbehov
som har mistet sine tilbud uten at regjeringen har gitt kommunene
de ressursene de trenger til å følge opp. Det foreslår SV å gjøre
noe med i dag. Vi vil at krisesentrene skal defineres som en samfunnskritisk funksjon,
og vil gi ekstra midler.
Det gjør inntrykk
å snakke med folk i kulturlivet som fortsatt står på bar bakke.
Jeg var på min første konsert etter at koronaen kom, i går. Det
var veldig godt, men med et publikum på maks. 200 og en meters avstand
må ingen tro at krisen i kulturlivet er over. Tapene fra den siste
perioden er så store, og det er sannsynlig at smitteverntiltakene
vil fortsette å gjøre det umulig for kulturlivet å drive som normalt
i lang tid framover.
Derfor er det
alvorlig at regjeringen og kulturministeren systematisk har levert
for lite og for seint, til og med i dag. Selv om folk i kulturlivet
har ropt i månedsvis på nødvendige endringer, justeringer og styrkinger
av kompensasjonsordningen for kultur, selv om SV har foreslått endringene
gjentatte ganger, fortsetter regjeringen å bomme på mål. I dag utvides
kompensasjonsordningen for kultur til også å gjelde sceneteknikerne.
Det er bra, det skulle bare mangle. Men likevel, siden forslaget
og regjeringen kun nevner denne gruppa, står fortsatt alle de andre
uten kompensasjon for det tapte, som artistene, bare for å nevne
en gruppe som ikke får kompensasjon. Men trenger jo musikk for å
ha en konsert.
SV foreslår derfor
å øke ordningene til kulturlivet med en halv milliard og slår fast
at kompensasjonen skal gjelde hele verdikjeden, også musikerne.
Men vi må tenke framover. Krisen vil forbli i et delvis lukket kulturliv
i lang tid. Nye smittebølger kan komme. Derfor trenger vi en kulturberedskapsplan
framover, en verktøykasse med virkemidler som vi kan sette inn hvis
det kreves, som vil gi forutsigbarhet for små og store aktører i kulturlivet.
Det er det lederskapet kulturlivet trenger nå, som så sårt har manglet
fra denne regjeringen.
Elin Rodum Agdestein (H) []: I møte med den verste
krisen i Norge siden mellomkrigsårene har Stortinget svart opp gjennom
til nå å vedta fire store krisepakker, for å hjelpe enkeltmennesker
og bedrifter gjennom den akutte fasen, sikre inntekt, hindre konkursras
og bidra til at folk har en jobb å komme tilbake til. Nå skal vi
ta neste skritt og vise veien videre ut av krisen gjennom flere
nye tiltak i revidert nasjonalbudsjett og fase 3-proposisjonen.
Heldigvis er det en positiv utvikling i pandemien. Vi har rimelig
bra kontroll over smitten, men etter hvert som vi nå åpner opp,
er det også en risiko for oppblomstring, for viruset er der fortsatt.
Derfor må vi fortsatt ha nødvendige forholdsregler for å unngå nye
tilbakeslag.
Hvor dyp denne
nedgangen vil bli, vet vi ikke ennå. Vi vet heller ikke hvor langvarig
nedturen vil bli, heller ikke om og hvor raskt verdensøkonomien
vil ta seg opp. Hvor mange bedrifter vil klare seg? Hvor mange av
de flere hundretusen som er rammet av ledighet nå, vil kunne komme
tilbake i jobb? Det eneste vi vet, er at det meste er usikkert.
Det betyr at de tyngste utfordringene kan ligge foran oss. Vi kan
komme til å gå fra koronakrise til jobbkrise, for det er ikke bare
koronakrisen alene som gjør situasjonen dramatisk for Norge. Det
er kombinasjonen med det store oljeprisfallet og den internasjonale
lavkonjunkturen.
Før koronautbruddet
rammet oss, var handlingsrommet i norsk økonomi på om lag 3,4 mrd. kr.
Bare tiltakspakken for grønne investeringer er av et større økonomisk
omfang enn hele det handlingsrommet. Samtidig er de grunnleggende
utfordringene i norsk økonomi fortsatt der og må løses. Det betyr
store omstillingsutfordringer framover. Heldigvis sørget regjeringen
for en ansvarlig pengebruk da det var gode tider. Det har gjort
at vi har hatt ressurser å sette inn da viruset slo til, og til
videre tiltak.
Den største utfordringen
blir altså å lykkes i å skape flere jobber i privat sektor som skal
finansiere velferden framover. Vi må skape mer og inkludere flere.
Veien ut av krisen handler om å få folk tilbake i jobb, sikre flere bein
å stå på, skape en grønn framtid, fortsette satsingen på kunnskap
og kompetanse og inkludere flere. Det krisen har vist oss, er hvor
viktig privat sektor er. En måned med stengte bedrifter har kostet
oss flere hundre milliarder kroner. Ni av ti permitterte er i privat
sektor. Jobbene vi mister i private bedrifter, må erstattes av nye
private jobber. Derfor vet vi at det er viktigere enn noen gang
med en politikk som legger til rette for vekst og aktivitet – ikke
mer skatt og økte byrder og en offentlig sektor som eser ut.
Men vi skal klare
dette. Sammen skal vi fortsette dugnaden, og sammen skal vi få fart
på Norge igjen.
Solfrid Lerbrekk (SV) []: Oljeindustrien får meir
enn det dei sjølv ber om i krisepakka, og dette er dyrt. Grunngjevinga
er at me må ta vare på desse arbeidsplassane, og eg skal ikkje vera
den som står her og seier at dette er feil. Men når nær sagt alle
konferansehotella har gått saman om eit brev til storting og regjering,
er det umogleg ikkje å sjå av det brevet at det næringslivet no
treng, er at det vert føreseieleg for ein lengre permitteringsperiode
før sommaren.
Hovudtillitsvalde
på REC Solar i Kristiansand tok kontakt med meg for nokre dagar
sidan. Denne fabrikken er i aller høgste grad levedyktig for framtida.
Eigarane har gjort investeringar i fabrikken for 280 mill. kr norske kroner,
med støtte frå Enova. Den ombygginga som dei investerte i, vert
noko utsett på grunn av covid-19-pandemien, men skal stå klar i
november i år. Dersom det ikkje vert meir føreseieleg for permitteringsperiode
før sommaren, må denne fabrikken nedbemanna si kompetente arbeidskraft.
Dette er ikkje
mykje å be om. I tidlegare krisetider har permitteringsregelverket
vorte utvida. Det er uforståeleg for meg at ikkje regjeringa kan
gjera dette meir føreseieleg før sommaren.
Den krisepolitikken
som vert ført no, er direkte usosial. Regjeringa vil ikkje få med
seg særleg mange arbeidsfolk med denne usosiale politikken. Det
er god grunn til å frykta langvarig arbeidsløyse blant dei som får
kutt i dagpengesatsar, og spesielt for lærlingar – eller rettare
sagt: dei som skulle hatt læreplass no til hausten. Berre i elektrofag
seier ein tredjedel av lærebedriftene at dei kuttar i lærlinginntaket.
Dette burde regjeringa sørgja for å ta grep mot. Konsekvensane av
eit dramatisk lågare lærlinginntak no i haust er alvorlege. Eg trur
det er meir alvorleg enn det mange her i salen ser.
I tillegg til
dette meiner SV at aleineforeldre på overgangsstønad må få den same
utvidinga som folk på arbeidsavklaringspengar fekk. Dei må få ei
reell moglegheit til inntektssikring for seg og familien. Denne
moglegheita har ikkje vore noko å skryta av for desse, då barnehagane
har vore stengde midt i ein eksamensperiode. Det burde ein ha teke
høgd for, og difor har me i SV fremja forslag om dette.
Bengt Fasteraune (Sp) []: De siste månedene har vi
sett en stor endring i folks reisemønster. Det har dukket opp nye
løsninger som sannsynligvis vil stå seg også etter at koronasituasjonen
er over. Senterpartiet er en forkjemper for desentralisering av
arbeidsplasser, og vi vil gi folk muligheten til å bo i hele landet.
Når vi nå ser at selskaper som Telenor varsler at de ansatte selv
skal kunne velge om de vil ha hjemmekontor, betyr det i realiteten
at arbeidsplasser kan desentraliseres helt hjem til der folk vil
bo.
De mange milliardene
kroner som hvert år brukes på samferdsel, er svært langsiktige investeringer.
Når vi vedtar store investeringsprosjekter, må vi spørre oss om det
behovet vi ser i dag, også vil være behovet om 10, 15 eller 20 år.
Hvis en stor andel av arbeidstakerne kan velge en mer fleksibel
arbeidstid, mer bruk av hjemmekontor og bruk av gode kollektivløsninger,
vil det bli mindre behov for økt kapasitet på kollektivtrafikken
og veiene – kanskje spesielt i og rundt de største byene, der utfordringene
er størst.
Det er store
kostnader knyttet til å bygge ut infrastruktur som er dimensjonert
for toppene – de få timene i løpet av dagen da svært mange tar buss
og bane. Når flere kan gjennomføre møtevirksomhet på Teams, blir det
mindre behov for å reise mellom de største byene og kanskje også
mer fleksibel bruk av arbeidstiden i løpet av dagen. Der mange tidligere
brukte en hel arbeidsdag på en jobbreise til et kort møte, har vi
den siste tiden sett at slike møter helt fint kan gjennomføres på
Teams og Skype og andre løsninger.
Når vi investerer
i infrastruktur, må vi hele tiden spørre oss hva som er det reelle
behovet. Det er ikke et mål i seg selv å bygge størst og mest mulig,
men det er et mål at folk skal komme seg raskt og effektivt til
og fra når de skal reise.
Investeringer
i infrastruktur må ses på som en helhet, og de ulike sektorene må
ses i sammenheng. Senterpartiet har lenge tatt til orde for at staten
må ta et større ansvar for utbyggingen av bredbånd. Mer penger til bredbåndsutbygging
kan redusere behovet for å bruke penger på annen infrastruktur.
Når flere får tilgang til høyhastighetsbredbånd, reduseres behovet
for reise. Framtidig teknologi er det også svært viktig å ha kontroll på
i denne sammenheng.
Senterpartiet
mener bredbånd er en helt grunnleggende infrastruktur, på lik linje
med innlagt vann og strøm. Senterpartiet mener at å gi alle husstander
i hele Norge tilgang til raskt og stabilt Internett er en investering
i framtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter
i hele landet, og Senterpartiet mener bredbåndsutbyggingen i områder
hvor dette ikke er kommersielt lønnsomt, går for sakte. Vi foreslår
derfor å øke bevilgningene til bredbåndsutbygging i de delene av landet
hvor det er ikke er kommersielt lønnsomt, med 94 mill. kr i dette
budsjettet – totalt 500 mill. kr.
Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Vi i Arbeiderpartiet
har bestemt oss: Det er tid for handling og konkrete investeringer
i å bygge opp ny fornybar industri. Nå er det sånn at alt som rives
av tremateriale fra f.eks. hus – planker og bygningsmaterialer –
sendes inn til avfallsanlegg i Norge, og i stor grad blir det dessverre brent.
Det er materialer som tilsvarer 2 mill. tonn CO2 årlig. I stedet for å
brenne det ønsker vi å bygge nye verdier og skape moderne produkter
av dette fantastiske råstoffet.
Den beste nyheten
er at i lag med industrien, i partnerskap med dyktige industriarbeidere,
kan vi få til denne forbedringen med relativt små midler. En totalinvestering
på 250 mill. kr vil trenge et bidrag fra staten på 80 mill. kr.
Vi ønsker i dag å få med oss Stortinget på å starte opp denne jobben
med en investering i bioøkonomi på 20 mill. kr.
På Braskereidfoss
planlegges det nå nettopp industriell gjenvinning av trevirke. Det
vil si at det skal renses så rent at det verken er plast, papir,
metaller eller andre stoffer som kan ødelegge maskinene eller være
til hinder for kvaliteten vi ønsker på produktene. Det er inspirerende
å se de langsiktige tankene som finnes i mange skogindustribedrifter,
men som vi vet, er det hull i vårt felles virkemiddelapparat som
gjør at mange av industriinvesteringene som er gryteklare og har
et marked, uteblir. Dette er investeringer landet vårt trenger.
I fjor fikk vi dessverre det største underskuddet Norge noen gang
har hatt i handelen med utlandet, når vi korrigerer for eksporten
av olje og gass. Underskuddet vårt i handelen med utlandet ble på
375 mrd. kr.
Det trengs også
flere arbeidsplasser med en lønn å leve av. I det aktuelle området
er det, helt uavhengig av koronasituasjonen, 40 pst. av befolkningen
i arbeidsfør alder som står uten arbeid – i en normalsituasjon.
Økt aktivitet, større tilflytning og optimisme vil kunne skape en
bredde i arbeidsmarkedet som er utrolig viktig for framtidshåp og
for å forsterke velferdsstaten vår.
Jeg så finansministeren
her i stad. Hvis jeg hadde vært ham, ville jeg hvisket næringsministeren
i øret at jeg i dag har hørt om et av de mest effektive klimaprosjektene,
og at vi nå går inn for det.
Katrine Boel Gregussen (SV) []: Fra krisepakke fase
2 ble innført, og til nå har vi sett at kompensasjonsordningen har
vært veldig lite treffsikker. Vi ser at den på mange måter har rammet
urettferdig, og at den er innrettet på en måte som favoriserer større
bedrifter og diskriminerer mindre bedrifter og enkeltpersonforetak.
SV mener at vi kan fordele godene på en mer rettferdig måte som
gjør at de mindre bedriftene kommer seg gjennom krisen på en bedre
måte. Derfor ønsker vi å utrede ordningen, bruke de erfaringene
vi har gjort oss i forrige runde, og lære av de mange tilbakemeldingene
vi har fått.
Vi ser et opprør
blant folk i småbedrifter der ute som reagerer kraftig på at regjeringen
gir oljeindustrien store skattelettelser samtidig som vanlige arbeidsfolk nærmest
lever fra hånd til munn i påvente av penger fra Nav. Vi kan ikke
være bekjent av en slik måte å behandle folk på i et av verdens
rikeste land. Vi er bekymret for at kompensasjonsordningen er urettferdig
og kan bidra til at flere faller utenfor arbeidslivet. Mange av
dem har tæret på sparepengene – men mange har ikke hatt sparepenger
å tære på – fordi de har ventet på at den nye dagpengeordningen
skulle tre i kraft.
Ordningen truer
også det brede næringslivet vi har i Norge med mange små aktører.
I dag er det slik at mange har enkeltpersonforetak som en deltidsjobb
for å få hjulene til å gå rundt. Selv om det kanskje er en sekundær
inntekt, er det en veldig viktig inntektskilde for dem det gjelder.
Da er det ganske alvorlig å oppleve at mange mister flere tusen
kroner i inntekt hver måned fordi staten stenger ned virksomhetene
uten at man kompenseres for det. Dette gjelder mange innbyggere
i landet vårt, og dem er vi nødt til å ta hensyn til. De har vært
en del av det som statsministeren har kalt «den store dugnaden», men
jeg tror aldri tanken deres var at de frivillig skulle miste inntekten
sin på å ta det samfunnsansvaret som de har gjort.
Også sesongbedrifter
og den lokale reiselivsnæringen har virkelig fått kjenne hvor rigid
regelverket for kompensasjonsordningene har vært. Dette går ut over hele
lokalsamfunn fordi viktige bedrifter ikke kommer med. Trysil er
et godt eksempel på det, og vi ønsker å rette en stor takk til engasjementet
folk i Trysil har vist for å rette oppmerksomhet mot den saken.
I landbruket er det mange deltidsbønder som må ha en jobb ved siden av
gårdsbruket på grunn av det store lønnsgapet som er. Vi mener at
hardtarbeidende folk ikke skal måtte tape penger fordi de har flere
jobber ved siden av.
Det er mange
rundt omkring i dette landet som burde ha fått kompensasjon, men
som ikke får det på grunn av det rigide regelverket. Finansministeren
sa at de skulle være villige til å justere ordningen, men det har
vist seg å være bare tomme ord.
Det har ikke
akkurat manglet på engasjement, for jeg har blitt kontaktet nesten
daglig av folk som ikke får støtte, men som absolutt burde ha fått
det, kanskje spesielt innenfor kultur, idrett og frivillighet. Det
har vært underskriftskampanjer, protester og medieoppslag, men når
flertallet på Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
går til forhandlingsbordet, hører man mer på oljelobbyen enn på
vanlige folk. Det er skuffende, og vi forventer bedre løsninger.
Nicholas Wilkinson (SV) []: I mars og april ble det
gjennomført 24 300 færre operasjoner og 294 000 færre dagbehandlinger
på sykehus enn året før. Legeforeningen har sagt at de frykter en
uhåndterlig situasjon. En stor studie sier at det vil ta mange år
å håndtere etterslepet i helsevesenet. Helsesykepleierne er fortsatt
omdisponert for å teste – til tross for at Helsedirektoratet klart
har anbefalt at skolehelsetjenesten bør komme tilbake i normal drift.
Helsevesenet er ikke tilbake i normal drift.
Det er på tide
å heve blikket. Da vi i mars måtte stenge ned, viste det seg at
vi hadde store hull i beredskapsplanene våre. Da måtte vi finne
umiddelbare løsninger. Nå er det på tide å gå over fra umiddelbar
håndtering til langsiktig planlegging.
Hvordan skal
vi ivareta bestemor best dersom vi innfører strenge tiltak igjen?
Hvilke planer ligger for å sikre fødeavdelinger i hele landet hvis
helsepersonell settes i karantene? På hvilken måte skal vi kompensere ansatte
som har jobbet dag og natt? Hva skal vi gjøre for at de vil jobbe
på sykehusene også etter sommeren? Ikke minst: Hvilke planer finnes
for behandling av alle som trenger det, men som ikke har fått det?
Det gjelder
-
rus
og psykiatri
-
barn
i skoler som trenger helsesykepleiere
-
rehabilitering
etter slag
-
mange
andre som ikke har fått det de trenger
Vi må heve blikket.
Vi burde aldri ha hatt disse hullene i beredskapsplanene våre før
pandemien traff Norge.
Jeg håper at
alle partiene vil stemme for forslagene fra SV, som har en langsiktig
plan med StatMed, beredskapslager for medisin, flere folk på jobb
i helsevesenet med hele, faste stillinger og vaksineringsprogram
for voksne.
Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg vil starte med å
takke de over 200 000 fagfolkene som jobber i vår største næring.
De står på for vår felles velferd, de har bidratt til å bygge opp
et oljefond med 10 000 mrd. kr som nå redder AS Norge gjeldfri gjennom
krisen. Takk! Selvfølgelig skal vi nå stille opp for å sikre jobbene
deres, det skulle bare mangle, fordi de fortjener det og fordi vi
trenger kompetansen og kapitalen for å skape lønnsomme grønne jobber.
Norge trenger
flere ben å stå på. Vi må bruke tiden framover til å bygge ny grønn
industri. Derfor har samarbeidspartiene lagt fram grønne tiltak
for 4,9 mrd. kr. Vi har fra før satt i gang verdens største flytende
havvindpark. Nå åpner vi to nye områder rett utenfor vestlandskysten.
I revidert styrker vi industriens arbeid med offshorevind. Hydrogenstrategien
følges selvfølgelig opp med 100 mill. kr i støtte til konkrete prosjekter.
Det kommer 100 mill. kr til regjeringens strategi på sirkulærøkonomi,
som handler om å bruke produktene bedre og få mer ut av mindre.
Vi holder full framdrift på karbonfangst og -lagring og satser tungt
på grønn skipsfart. En av de beste nyhetene er at det i år totalt
kommer 1 mrd. kr i økt tilskudd, investeringskapital, til Nysnø klimainvesteringer
i energihovedstaden Stavanger. Det handler om å bruke markedet til
å akselerere det grønne skiftet, skape trygge lønnsomme grønne jobber
og inntekter for fellesskapet.
I en krise som
denne er jeg stolt over å være norsk, ikke bare fordi jeg som rogalending
har vokst opp med norgeshistoriens største industrieventyr i eget
nabolag som har skapt de inntektene vi nå bruker til å berge oss gjennom
krisen. Jeg er stolt over å bo i et land som er forberedt på uvær
og er godt rustet til å hjelpe medmennesker, familier og næringsliv
i både by og land. Vi tar vare på hverandre både fordi vi vil og
fordi vi har råd til det. Vi tar vare på de jobbene vi har, samtidig
som vi bygger opp nye.
Det er Norge
på sitt beste. God sommer!
Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: I dag vil jeg snakke
om innsatsen til Bydelsmødre under koronakrisen, der dør-til-dør-arbeidet
har betydd mye for oss alle i smittevernarbeidet. Målet til Bydelsmødre
generelt er å få isolerte hjemmeværende kvinner ut i samfunnet ved
hjelp av andre kvinner i nærmiljøet som snakker samme språk. Initiativ
som Bydelsmødre nytter det ikke bare å heie på, vi må sørge for
at Bydelsmødre kan etablere seg ute i flere kommuner landet rundt,
og ikke bare være et lokalt tiltak i Oslo.
Hvorfor er ikke
statsråden med på å gi Bydelsmødre muligheten til å etablere seg
rundt om i hele landet? De siste årene har vi foreslått dette i
våre alternative budsjett. Regjeringen har stemt det ned. Å få mødrene
aktivt med i lokalsamfunnene kan forebygge kriminalitet og rekrutteringen
til det harde gjengmiljøet. Det kan også være starten på reisen
til å kvalifisere seg til arbeid, slik at flere kan forsørge seg
selv og få den friheten som mange av oss tar for gitt.
Etter at NRK
hadde en reportasje i Dagsrevyen om Bydelsmødres oppsøkende arbeid
i Groruddalen, kom statsrådene på banen og kom med skryt på pressekonferansen.
Det er vel og bra, men hvor blir det av pengene. Betydningen av
grasrotarbeidet til Bydelsmødre har vist seg avgjørende i situasjonen
vi står i, og de har fått oppmerksomhet for sitt arbeid. Regjeringen
har foreslått å øke potten til frivillige organisasjoner som kan
bidra med informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen om
koronaviruset. Vi har foreslått å øremerke 2 mill. kr av dette til
nettopp Bydelsmødre, da det arbeidet de gjør, er så avgjørende i
situasjonen vi står i. Regjeringen nøyer seg med festtaler på tv.
Til slutt vil
jeg vise til debatten på onsdag om kommuneproposisjonen og vil presisere
at Arbeiderpartiet skulle stemt for forslag nr. 24 om øremerking
av midler til frivillighetssentralene.
Per-Willy Amundsen (FrP) []: Justis- og beredskapsfeltet
er et særdeles viktig område for det norske samfunn. Det handler
om selve tryggheten, det mest grunnleggende i samfunnet, nemlig
at vi kan være trygge. Borgerne kan leve i trygghet. Derfor er jeg
svært glad for at Fremskrittspartiet i forhandlingene med regjeringspartiene
har fått gjennomslag på viktige punkter.
Jeg er svært
glad for at vi har fått gjennomslag for å bevilge 25 mill. kr mer
øremerket til å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet i hovedstaden.
Det, sammenholdt med det faktum at vi har fremmet ti konkrete tiltak
for å stoppe gjengkriminaliteten i Oslo, som denne salen skal behandle
kommende høst, vil kunne gi en helt annet målrettet innsats for
å stoppe denne uakseptable kriminaliteten som vi ser vokser frem
i Oslo, og som dessverre setter oss mer og mer i nærhet av det som det
vi omtaler som «svenske tilstander».
Jeg er svært
glad for at vi har fått gjennomslag for å bygge en norsk-svensk
politistasjon på Magnormoen. Det vil også være viktig for å stoppe
grensekryssende kriminalitet. På beredskapsfeltet i særdeleshet
er det svært viktig at vi har fått gjennomslag for 30 mill. kr mer
til Sivilforsvaret. Sivilforsvaret er en del av den norske beredskapen
som det blir snakket lite om, men det er altså Sivilforsvaret som
i store og små kriser hjelper – uansett hva slags krise det måtte
være snakk om – og gjør en innsats på vegne av samfunnet. Det er
viktig i krise, men også i krig, at vi har et velfungerende sivilforsvar.
Derfor er jeg glad for den bevilgningen.
Kanskje mest
av alt er jeg glad for at vi har fått på plass 32 mill. kr mer for
å styrke innholdet i Politiets beredskapssenter på Taraldrud. Det
handler ikke om bygninger og fasilitetene i prosjektene der oppe
– det er levert på tid og pris. Det er et særdeles bra prosjekt,
som jeg hadde gleden av å få gjennomslag for i dette storting da
jeg selv var justisminister. Men det er faktisk viktig at vi også
fyller det med det innholdet vi trenger for å kunne levere den terrorberedskapen
som er nødvendig for å stoppe og bekjempe terror på norsk jord.
Vi har fått illevarslende
signaler om at regjeringen ikke har prioritert nok innholdet i det
nasjonale beredskapsressursene som skal være på Taraldrud – advarsler om
at vi kan risikere at vi ikke er i stand til å kunne levere full
kraft mot terror 24/7. Da må denne ekstrabevilgningen komme til
fordel for innholdet og ikke mistolkes av POD eller andre som en
del av budsjettet for å ferdigstille prosjektet.
Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet fyller 100 år
i dag. For 100 år sidan hadde Noreg akkurat gjennomgått ein stor
pandemi – spanskesjuka. Ein million var smitta og 15 000 døde. Det
var fleire som døydde av spanskesjuka enn av den fyrste og andre
verdskrigen til saman.
Ifølgje Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap er helsekrise òg i dag ei av
dei mest sannsynlege krisene som vil ramma oss som samfunn. Og koronaviruset
har ført til den største stenginga av Noreg etter krigen.
No diskuterer
vi tiltakspakker for å førebyggja og kompensera personlege og samfunnsmessige
økonomiske konsekvensar av pandemien, og det er både viktig og riktig.
Vi skal vera glade for at vi er i ein situasjon der vi kan gjera
det.
Stortinget må
ta innover seg at denne helsekrisa vi står oppe i, som var varsla,
var vi som samfunn ikkje godt nok førebudd på. Vi vart hjelpte av
at Noreg har bygd opp eit sterkt offentleg helsevesen, og at vi
relativt sett er eit samfunn med små forskjellar, som er viktig
i møte med pandemien, ifølgje forskarar. Men med dagens politikk
veit vi at forskjellane er aukande, og at helsevesenet vårt er under
press. Sjukehuspolitikken er meir individfokusert, han er ikkje
samfunnsretta. Enkel pasientbehandling er det som løner seg, og
beredskap løner seg mindre.
No er det slik
at sjukehuskapasiteten vår er vorten bygd ned – 1 pst. av pasientane
ligg til ei kvar tid i korridor i normalsituasjonen. Vi opplever
legemiddelmangel sjølv utan ein pandemi, og vi har ikkje beredskap
eller nasjonal produksjon av vanleg smittevernutstyr ein gong. Under
pandemien hadde vi altså fire vekers behaldning for normalbruk av
munnbind. Det viser alvoret.
Det er grunn
til å verta imponert over éin ting, og det er korleis helsetenesta
har jobba seg gjennom krisa. No er det jobben vår på Stortinget
å sikra at helsetenesta kjem seg på føtene igjen, at ho får nødvendige
rammer, vert sikra eit godt innhald, trygg behandling, at ein tar att
etterslepet og ikkje minst styrkjer beredskapen til neste gong landet
kjem ut i ei helsekrise. Senterpartiet føreslår fleire tiltak nettopp
for å sikra dette. Vi støttar 600 mill. kr meir til offentlege sjukehus
no. Vi fremjar forslag om at sjukehusa fullt ut må kompenserast
for ekstrautgifter og tapte inntekter. Det same gjeld kommunehelsetenesta.
Den viktigaste
beredskapen vår ligg i folka, i helsepersonellet. Då meiner vi at
vi må ikkje la nyutdanna legar verta gåande utan jobb, men vi må
auka talet på spesialiseringslegar, LIS-legar, i sjukehus til 200,
som er det anbefalte nivået. Vi føreslår òg ei markert satsing på
allmennlegetenesta, slik at vi prioriterer grunnmuren i helsevesenet,
så vi kan gi dagens pasientar hjelp etter behov og beredskap ved
nye helsekriser.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Tor André Johnsen (FrP) []: En av de største og viktigste
samferdselsseirene i revidert nasjonalbudsjett, ikke bare for Fremskrittspartiet,
men for hele Jernbane-Norge, er at arbeidet med utbygging av dobbeltsporet
på Dovrebanen starter opp igjen i år. Det er viktig for å opprettholde
framdriftsplanen om å være ferdig til Åkersvika i 2026. Fremskrittspartiet
er veldig godt fornøyd med at vi for andre gang vant denne kampen
om å starte dobbeltsporutbyggingen til Hamar.
Prosjektet ble
startet av Fremskrittspartiets samferdselsminister, Jon Georg Dale,
og det kom som lyn fra klar himmel at prosjektet stoppet da Fremskrittspartiet gikk
ut av regjering. Sett i lys av at det var og er et godt prosjekt
som går på skinner, med full kostnadskontroll, var det veldig overraskende.
Men gleden ble desto større og jubelen sto i taket da vi ble enige
med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å starte opp igjen
arbeidet.
Nå ser Fremskrittspartiet
fram til at samferdselsministeren gir BaneNOR beskjed om å starte
opp igjen dobbeltsporutbyggingen til Hamar, og vi stoler på at det vil
skje så fort som mulig – forhåpentligvis nesten umiddelbart – slik
at vi ikke mister mer dyrebar tid enn de månedene vi allerede har
mistet.
En annen viktig
nasjonal gladsak er enigheten om å få etablert en felles norsk-svensk
politistasjon på svenskegrensen, på Magnormoen. Stasjonen skal stå
midt på grensen – halvparten i Norge og andre halvpart i Sverige. Prosjektet
er allerede godt utredet og godt planlagt, så når Stortinget i dag
bevilger 5 mill. kr for å sikre byggestart, er det ikke enda mer
penger til planer og utredninger. Det som gjenstår nå, er et endelig
og formelt vedtak av norske og svenske myndigheter, slik at Eidskog kommune
og Eda kommune kan få satt i gang arbeidet med detaljert regulering,
detaljplanlegging og byggingen av selve politistasjonen og innholdet
i den, i samarbeid med politiet. Vi forventer at regjeringen prioriterer dette
arbeidet, slik at politistasjonen kan være ferdig i løpet av et
par år.
Det er også viktig
å være klar over at det ikke er nødvendig å vente på alle juridiske
avklaringer før vi setter i gang. Politiet må allerede nå få mulighet
til å forberede seg, slik at de kan være klare med viktig nøkkelpersonell i
god tid før selve stasjonen står ferdig. Om politiet har hatt god
tid til å forberede seg og ansette riktig nøkkelpersonell, vil en
slik felles politistasjon gi positive resultater umiddelbart etter
åpning.
En felles politistasjon
vil være banebrytende innen internasjonalt politisamarbeid og gjøre
politiet bedre rustet til å bekjempe internasjonal kriminalitet,
en form for kriminalitet som vi dessverre ser er økende. Det er viktig
å ha kontroll på grensene, ikke bare for dem som bor i nærområdet,
men spesielt for Norge som nasjon og ikke minst for oss her, på
det sentrale østlandsområdet, som dessverre er kjernemarkedet for
mange av disse internasjonale kriminelle.
Trond Giske (A) []: Ulike deler av det norske samfunnet
har blitt rammet av covid-19-viruset på ulike måter. Noen har blitt
rammet av at etterspørselen har gått ned, andre av at handelen med
utlandet har blitt svekket, og noen har blitt direkte rammet av
de vedtakene politikere og myndigheter har gjort om innskrenkninger
av aktivitet.
Kulturlivet,
idretten, frivilligheten hører til først og fremst i siste kategori.
Det er våre konkrete vedtak som gjør at disse aktivitetene er rammet.
Desto mer har vi et stort ansvar for å gjøre alt vi kan for at disse
sektorene kommer seg godt igjennom krisen.
Kulturlivet ble
brutalt rammet: Konserter, teaterforestillinger og frivillig kulturliv
ble stoppet over natten, og næringsgrunnlaget ble dratt vekk. Men
allerede fra første krisepakke bar regjeringens politikk preg av
at man ikke forsto den sektoren som nå ble rammet, ikke forsto hvordan
næringskjedene var skrudd sammen, ikke forsto hvordan man best mulig
kunne bidra til at man skulle klare seg gjennom ordningen.
Først var det
en billettstøtteordning hvor summen var satt til 25 000 kr. Svært
mange arrangement kom ikke inn under denne hjelpepakken. Så var
det en manglende forståelse av at næringskjeden er lang og kompleks,
hvor mange er gjensidig avhengig av hverandre, hvor det trengs eventbyrå,
arrangører, kunstnerisk innhold, teknisk personale og andre underleverandører. Først
nå, i revidert nasjonalbudsjett, kommer det et anmodningsvedtak
om å ta en begrenset gruppe knyttet til tekniske underleveranser
inn i hjelpepakken.
Det trengs en
helt annen og offensiv satsing for å sikre at vi har et godt kulturliv
også etterpå. Det er også uforståelig at det kan samles 200 stykker
etter hverandre, gang på gang, på samme benker, på samme toalett, på
samme rekkverk, men ikke 200 i separate grupper langt fra hverandre,
uten smittefare mellom gruppene. Her er man rett og slett vrangvillig
i stedet for velvillig når idretten, frivilligheten og kulturen
kommer og ber om gode løsninger.
Media er en annen
bransje som er rammet. De er rammet av at andre bransjer går dårlig.
Det har vært en stor annonsesvikt. Igjen treffer pakken dårlig.
Arbeiderpartiet foreslår 150 mill. kr mer i pressestøtte og kompensasjonsordning.
Frivilligheten
er også sterkt rammet. Stortinget har vedtatt enstemmig at vi skal
innføre full momskompensasjon. Arbeiderpartiet sier: La oss gjøre
det nå, slik at vi hjelper lag og foreninger gjennom hele Norge,
og har lagt 355 mill. kr mer inn i budsjettet.
Vi er nødt til
å ta et mye større ansvar for de sektorene som er spesifikt rammet
av de innstrammingstiltakene vi har vedtatt.
Anne Kristine Linnestad (H) []: Denne våren har Stortinget
vist seg fra sin beste side. Da pandemien rammet og Norge ble stengt
ned, var det et samlet storting som vedtok den første krisepakken,
og etter det har et bredt flertall samlet seg om de neste tiltakspakkene.
Målet for Høyre og regjeringspartiene har hele tiden vært å redde
flest mulig arbeidsplasser over hele landet for at Norge skal ha
et bærekraftig næringsliv nå og i framtiden.
Det er i næringslivet
verdiskapingen skjer. Det er fiskeren som leverer fangsten og bonden
som planter, sår og passer dyrene sine, som sørger for at vi har
norsk mat på bordet. Det er oljearbeideren som sørger for at pumpene
går, og de ansatte i teknologibedriftene på steder som Fornebu og
Kongsberg som jobber fram nye grønne løsninger på bakgrunn av kunnskapen
fra oljeeventyret, og grønne bærekraftige løsninger for framtidens
arbeidsplasser utvikles. Det er vår oppgave å bidra til at flest
mulig av de sunne bedriftene vi hadde før pandemien, kan fortsette
den gode verdiskapingen når samfunnet åpner opp igjen. Vi skal gjenopprette
hverdagen vi hadde, og som de fleste av oss tok som en selvfølge,
selv om den sikkert blir litt annerledes.
Uten oppsparte
midler i oljefondet hadde det ikke vært mulig for Stortinget å gjøre
alle tiltakene og bidra med bevilgninger i 100 milliarder-klassen
uten å ta opp lån. Men det er ikke bærekraftig å tømme oljefondet,
og det er heller ikke solidarisk med kommende generasjoner. Derfor
har det vært viktig for oss at tiltakene i forbindelse med koronapandemien
skal være tidsbegrenset.
Vi bor alle i
en kommune, og i revidert nasjonalbudsjett legger vi grunnlaget
for å ta hverdagen tilbake. Vi prioriterer sykehusene, fastlegene
og tjenester til sårbare barn som trenger ekstra oppfølging, og
vi reduserer arbeidsgiveravgiften midlertidig. Det har vært og er
viktig for oss å trygge innbyggerne på at kommunen vil bli kompensert
for de ekstrautgiftene kommunen har hatt i forbindelse med pandemien.
Kommunene skal fortsette å gi de gode tjenestene de ga før pandemien
også når pandemien er over. Dette er noen blant flere grep som skal
bidra til å ta oss alle gjennom koronakrisen på en best mulig måte.
Vetle Wang Soleim (H) []: Grunnen til at jeg tar
ordet selv etter en foreløpig ganske lang debatt, er for å ta tak
i et par saker.
For det første:
Det virker på noen talere som at kompensasjonsordningen regjeringen
har lagt fram, og som Stortinget har sluttet seg til, ikke er den
suksessen man håpet, fordi man bare har brukt 2,5 mrd. kr av en
ramme på 50 mrd. kr. Da må jeg bare presisere at rammen er ikke
på 50 mrd. kr, anslaget er på 50 mrd. kr, og det er ut mai. Anslaget
var på 20 mrd. kr i måneden ut mai. Det var et usikkert anslag,
og det er det man forholdt seg til. Det kan ikke legges til grunn
at en utbetaling på f.eks. 15 mrd. kr ville vært en fiasko, og så
ville en utbetaling på 45 mrd. kr vært en enorm suksess.
Det er ikke vi
som bestemmer at bedriftene skal ta imot denne støtten, det er bedriftene
som frivillig søker på ordningen og får innvilget støtte basert
på det. Til det er det også å si at vi først nå på onsdag åpnet
for søknader for mai måned, en måned der store deler av samfunnet
fortsatt var nedstengt, så vi må ikke glemme at det er ganske store
tidsforskyvninger i denne ordningen. Fortsatt er det mulig å søke
fra og med mars, og den fristen utgår i september, så omfanget av
denne ordningen er ikke avklart på noen som helst måte.
Som en generell
kommentar: Det er da vitterlig ikke slik at det er om å gjøre å
bruke mest mulig penger på en støtteordning rettet mot bedrifter
som har såpass kraftig omsetningsfall. Det beste er om ordningen
aldri hadde måttet bli lagd, men når den først er her – noe jeg
mener er bra – mener jeg også at vi i stedet for å melde et slags
nederlag over at ordningen ikke blir så mye brukt som anslått, heller
bør hylle de mange næringsdrivende som faktisk velger ikke å søke,
fordi de ønsker å komme over kneika selv. De bedriftseierne er det
også ganske mange av.
For det andre,
og jeg har sagt det før: Vi må ikke glemme at selv nå med alle krisetiltakene
vi har lagt på bordet, så skal vi faktisk tilbake til normalsituasjonen. En
normalsituasjon betyr ikke lavere arbeidsgiveravgift, kutt i lav
moms, utsettelse av skatter og avgifter eller store statlige tiltak.
Normalsituasjonen er der vi sørger for en politikk som gir det private
næringslivet handlingsrom og vilje til å skape nye arbeidsplasser
gjennom bedre generelle rammevilkår.
For å ta det
helt til slutt: Arbeiderpartiet skriver i sin del av innstillingen
at de ønsker forutsigbarhet for både havbruksnæring og kommuner
når det gjelder Havbruksfondet. Det eneste forutsigbare her, er
at Arbeiderpartiet ikke klarer å bestemme seg før stortingsvalget
i 2021 og dermed lager en ny utredning for hva som skal skje etter
2022. Det er verken modig eller forutsigbart for næringen.
Lars Haltbrekken (SV) []: I 1989 hørte jeg for første
gang om en teknologi som skulle fange og lagre CO2. Den gang ble bygging
av et forurensende gasskraftverk på kysten av Møre og Romsdal diskutert.
En forsker ved SINTEF i Trondheim mente dette var mulig å gjøre
uten utslipp. Nå ble dette gasskraftverket heldigvis aldri noe av,
men forhåpentligvis er vi nærmere realiseringen av CO2-fangst og -lagring enn
noen gang.
Stortinget ble
tidligere i år enige om å ha tatt en investeringsbeslutning for
de to karbonfangstanleggene, i Oslo og Brevik, i forbindelse med
statsbudsjettet for neste år. Det er en viktig milepæl, men vi må
sørge for å holde tempoet oppe. I den siste tiden har det vært reist
tvil om regjeringens vilje å til å satse på begge karbonfangstanleggene.
De som står bak, har blitt bedt om å søke midler fra EU. Spørsmålet
som melder seg, er om dette er gjort for å trenere satsingen. Utbyggerne
sier at dette kan forsinke prosjektene med flere år. Derfor foreslår
SV i dag at det bevilges 400 mill. kr, slik at avfallsanlegget i
Oslo og sementprodusentene i Brevik kan gå i gang med detaljplanleggingen
av anleggene.
I dag legger
også SV fram forslag om et eget hydrogenfond på 1 mrd. kr, et fond
som skal sikre produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen i Norge.
Norge har unike muligheter til å utvikle grønn og utslippsfri hydrogen.
Hydrogenstrategien som regjeringen lanserte for litt siden, var
et mageplask. Det finnes ikke én krone der, ikke et eneste forpliktende
tiltak som setter fart i hydrogensatsingen. SVs fond vil gi muligheten
til å starte opp produksjon av hydrogen i Glomfjord. Dette hydrogenet kan
så brukes av ferjene som går over Vestfjorden fra Bodø til Lofoten,
og det kan brukes til å få nullutslipp på Nordlandsbanen. Vi står
foran en mulig grønn industriell omlegging, en grønn ny deal, som
vil kutte utslipp, skape arbeidsplasser og sikre en rettferdig fordeling.
Arne Nævra (SV) []: Olje- og gassektoren står for
nær halvparten av norsk eksportverdi. Det har vi sagt noen ganger
herfra. Men finnes det muligheter for å ta skikkelige grep for et
grønt skifte innen energi og industri hvis vi skal opprettholde
norsk eksport og Norge som velferdsnasjon? Det spørsmålet stilte
NHO i en perspektivmelding i 2018. SINTEF har sammen med NHO lagt
fem rapporter som svarer på det spørsmålet, og svaret må sies å
være ja.
Debatten her
i dag må ikke bare dreie seg om akutte kriseløsninger, men også
om de store, langsiktige, eksistensielle utfordringene vi nå står
overfor. I praksis gjelder det å ta advarslene fra FNs klimapanel
og naturpanel på alvor. Er det kanskje nettopp nå vi skal ta noen
slike sterke grep og å plukke ut noen vinnere for framtida, de vi
skal satse store ressurser på?
SINTEF og mange
andre forskningsmiljøer peker på mange muligheter, ikke minst gjennom
en dreining av leverandørindustrien til olje og gass i grønn retning. Norge
er en liten økonomi i verdensmålestokk, men vi skiller oss ut som
store på mange områder: på sjøfart og maritim industri, vi har mye
fornybar energi, høyt kompetansenivå og høy elektrifiseringsgrad.
Men vi har noe mer. Vi har stor tillit mellom aktørene i arbeidslivet
og relativt små forskjeller, fram til nå i hvert fall. Dette er faktisk
store konkurransefordeler.
Norge er i førersetet
med elektrifisering, både på bilparken og i fergetrafikken, men
vi har hittil ikke lyktes med å gjøre dette til en eksportindustri.
Det står igjen. SINTEF-rapportene viser at det finnes potensial
for verdiskaping og sysselsetting som er store nok til å erstatte eksportverdien
av olje og gass, akkurat som SV har pekt på med større og større
styrke, nå sist gjennom det store prosjektet vårt kalt Grønn ny
deal. Men som bekjent, «itjnå kjæm tå sæ sjøl». Det må jobbes mot
dette målet, og Stortinget må legge til rette for det.
Jeg vil gjerne
peke på noen felt der vi burde sette inn økonomiske muskler akkurat
nå, når petroleumsindustrien er inne i en både kortsiktig og en
langsiktig krise, og mange andre næringer er lammet av koronakrisen.
I maritim industri og det globale grønne skiftet kan Norge spille
en nøkkelrolle. Alle representanter kjenner nok nå til at vi om
ett eller to år har over 60 elektriske ferger i gang over norske
fjorder. Hjemmemarkedet kan faktisk være et fantastisk laboratorium
og et utstillingsvindu for utvikling, nyskaping, produksjon og til
slutt eksport av den teknologien og produktene. Det ser vi også
på globusen – relativt mye vann der – potensialet er ganske enormt.
Jeg skal se om jeg får tid til å komme tilbake til noen andre poenger
på det grønne skiftet, i et annet innlegg.
Martin Kolberg (A) []: Jeg slutter meg helt og fullt
til det som er sagt av mange representanter fra mange partier i
løpet av dagen, om at det arbeidet som regjeringen i alminnelighet
og Stortinget i særdeleshet har gjort i forbindelse med koronakrisen,
har vært nødvendig og veldig riktig. Jeg har jo, som noen her vet,
sett dette utenfra gjennom noen måneder, og det har sett veldig
bra ut.
Så vil jeg si
at jeg mener dette er blitt vellykket fordi også høyrepartiene har
fulgt en sosialdemokratisk økonomisk filosofi ved at man grunnleggende
har forstått at markedet ikke kan løse disse utfordringene uten
en veldig sterk stat og statens medvirkning. Og det er akkurat det
som har skjedd, og det er det som er den grunnleggende sosialdemokratiske
tenkningen i balansen mellom staten, det offentlige og det private.
Med det har noen
forutsetninger ved seg som det er verdt å nevne på slutten av denne
debatten, før vi skal gå ut i ferie, og minne hverandre om, og det
er at dette klarer man ikke uten en sterk stat. Man klarer det ikke
uten sterke fellesskap. Man hadde ikke klart det hvis man f.eks.
hadde hatt et privatisert helsevesen. Vi hadde ikke klart det hvis
det ikke hadde vært bygd opp et tillitssamfunn, fordi vi nettopp
har sterke fellesskap, og vi hadde ikke klart det hvis vi ikke hadde
hatt oljefondet – i alle fall ikke på denne måten.
Jeg sier dette
fordi det er nødvendig å minne høyrepartiene og i denne sammenhengen
spesielt Fremskrittspartiet på deres historie når det gjelder oljefondet.
De har vært imot det. Og om de ikke var imot det, skulle det ikke
brukes slik, for oljepengene skulle brukes opp der da – gjennom
1980-tallet, 1990-tallet og langt inn på 2000-tallet. Dette er et
eksempel på en fullstendig kollaps i høyresidens økonomiske filosofi,
spesielt Fremskrittspartiets. Vi har sett det i andre sammenhenger,
men det kommer veldig tydelig til uttrykk gjennom den aktuelle situasjonen
vi nå har hatt.
Det andre aspektet
er f.eks. Listhaugs angrep på Arbeiderpartiets næringspolitikk i
sin alminnelighet, som vi også hørte i replikkordskiftet med vår
parlamentariske leder, som er usaklig. For Arbeiderpartiet har lagt
til grunn at man skulle ha dette samspillet, nettopp fordi vi skulle
få et mangfoldig næringsliv. Og så ender det hele dessverre med
at også mellompartiene er med på at man starter ulikhetstenkningen
igjen: lettelser i formuesskatten, men selvfølgelig kutt når det
gjelder dagpenger. Da er man tilbake til den politikken man egentlig forlot
i den politikken man førte i forbindelse med reparasjonene av skadevirkningene
etter koronaepidemien.
Karin Andersen (SV) []: Vi som har sittet her på
Stortinget og sett krisepakkene da de kom, vet jo at det er Stortinget
som har endret dem, slik representanten Kolberg nå sa at de har
blitt, sånn at de ikke har blitt så sosialt skjeve. Den eneste langsiktige
og vanvittig dyre ordningen flertallet har vedtatt uten SVs stemmer,
er skatteletten til oljeindustrien, som binder oss fast i det alle
vet vi må slutte med, mens kompensasjonsordningen for arbeidsløse
og for annet næringsliv skal være kortsiktig. Noen står også helt
uten. Jeg får henvendelser hver eneste dag fra bedrifter som ikke
får, og jeg skjønner ikke hvor dere er, dere som ikke får det.
Det er også Stortinget
som har sikret at kommunesektoren har fått noe mer underveis. Regjeringen
la fram ytterst lite. Det er veldig alvorlig, for kommunesektoren kan
være et flomvern mot mer arbeidsløshet. Bruker vi pengene der, vet
vi at det blir arbeidsplasser av det, og vi vet at det blir gjort
bra ting. For eksempel kan man gå løs på et svært vedlikeholdsetterslep
i kommunesektoren, få høyere standard på offentlig sektor, komme
ut av krisen bedre, og folk vil ha arbeid og private bedrifter vil
ha inntjening. Vi kan gå løs på vann- og avløpssektoren, der det
trengs kjempeinvesteringer framover, og sikre oss mot ekstremvær
i framtida og mot forurensning i vannkilder. Folk har arbeid, bedrifter
har arbeid, og vi kommer ut av krisa med bedre løsninger.
Vi kunne laget
et universelt utformet samfunn, det er jammen på tide, så vi ikke
fortsatt diskriminerer folk som ikke kan bevege seg slik som vi
andre. Da kommer det mange arbeidsplasser og et bedre samfunn ut
av krisa etterpå. Vi kunne montert heis i mange blokker sånn at
flere folk kunne bodd hjemme, og vi kunne satset på velferdsteknologi
i kommunesektoren slik at vi etterpå kunne møtt de store oppgavene
vi har framover i kommunesektoren på dette. – Så jeg er nok ikke
så imponert.
Vi kunne ha investert
i enøk også og spart enormt med strøm som vi kan bruke til positive
ting, f.eks. på jernbane. Vi har lange strekninger i Norge der vi
mangler strøm, og vi mangler til og med planlegging. Derfor har
SV foreslått at vi legger penger på bordet nå til å kunne planlegge
elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen. Da kan vi frakte gods
gjennom landet uten å slippe ut CO2,
og det blir jammen plass på vegen også og mulig å kjøre der. Det
er framtidsrettet. Da hadde vi brukt penger fornuftig, investert
i framtida, fått et moderne, mer klimavennlig samfunn og kommet
ut av dette med flere arbeidsplasser, både i offentlig sektor, som
vi trenger i eldreomsorgen, i skolene osv., og også i privat sektor.
Det hadde vært en bedre løsning enn det regjeringen har lagt på
bordet.
Turid Kristensen (H) []: Over hele verden har man
nå gjennomført en nesten total nedstenging av samfunnet for å få
kontroll over spredningen av koronaviruset. Jeg har lyst til å rette
en stor takk til alle de fantastiske fagarbeiderne som har gått
på jobb hver dag, og som har sørget for at hjulene likevel har gått rundt.
Vi har fått mat på bordet, vi har fått rennende vann og datanettverk
som fungerer, og helse- og omsorgsarbeiderne våre har tatt vare
på dem som trenger det mest – listen kan gjøres veldig lang. Poenget
er at fagarbeiderne våre er gull verdt, og samfunnet fungerer ikke
uten dem.
Jeg har vært
oppriktig bekymret for alle dem som sto i fare for ikke å få fullført
læretiden sin, for dem som vil kunne få problemer med å skaffe seg
læreplass, og for bedriftene våre, som er helt avhengig av å kunne
rekruttere fagkompetanse også i framtiden. Det gjelder både dem
med fag- og svennebrev og dem med utdanning fra fagskolene våre.
For bare få uker
siden var det 4 000 permitterte lærlinger. Det kom nye tall denne
uken, og det viser seg at dette tallet nå er mer enn halvert. Men
vi må sørge for at enda flere kommer tilbake i jobb, og ikke minst
for at flere får læreplass, og at flere får fullført utdanningen
sin. I revidert nasjonalbudsjett, i Utdanningsløftet 2020 og i den
siste tiltakspakken sørger regjeringen nettopp for en betydelig
satsing på dette. Det er satt av til sammen 850 mill. kr bl.a. for
å øke lærlingtilskuddet, for å rekruttere flere læreplasser, til
Læreplassjeger-kampanjen til WorldSkills, som gir flere muligheten
til å fullføre videregående utdanning, og for at flere skal kunne
ta fagbrev på jobb.
Et annet viktig
tiltak er muligheten for at de som er permitterte nå, faktisk kan
ta seg en utdanning samtidig som de beholder dagpengene sine. Jeg
leste i Bergens Tidende så sent som i dag om Nina, som ble permittert
fra hotelljobben sin. Hun hadde lenge ønsket å ta et fagbrev, men
ikke hatt muligheten til det, men nå fikk hun det. Som hun selv
sier: Som arbeidsledig blir dagene veldig lange, og da er det fint
å ha noe konstruktivt å gjøre. Med fagbrevet vil jeg også stille
sterkere, og det blir nok en fordel framover.
Det tror jeg
at Nina har helt rett i.
Det som gjør
at Nina får muligheten til å ta fagbrev under permitteringstiden,
er et av bransjeprogrammene som nå er opprettet. Regjeringen har
satset mye på bransjeprogrammene også tidligere, men den satsingen er
nå betydelig styrket.
Vi har hele ni
bransjeprogrammer. De fleste er ved fagskolene våre, og mange av
de nye programmene er kommet nettopp i bransjer som er sterkt rammet
av koronakrisen og fallet i oljeprisene. Ifølge Kompetanse Norge
har f.eks. over 2 500 ansatte i reiselivsbransjen nå søkt seg til
et av disse bransjeprogrammene. Det viser at behovet er der, og
når flere får økt kompetanse, vil både de ansatte og bedriftene
– i reiselivsbransjen og andre bransjer – stå sterkere når vi kommer
tilbake til en normal hverdag. Og det er jo nettopp det som er målet.
Emilie Enger Mehl (Sp) []: Regjeringen som sitter
nå – og også den tidligere, med Fremskrittspartiet – har i lengre
tid nedprioritert beredskapen i hele Norge, og spesielt politiet
har blitt rasert og kraftig sentralisert av en nærpolitireform som
regjeringen vedtok med en ambisjon om å skape et nært og tilstedeværende
politi, men som i stedet har ført til et politi som er fjernere
fra folk, og som det tar lengre tid før dukker opp når noe alvorlig
har skjedd.
Vi i Senterpartiet
prioriterer beredskap i vårt alternative budsjett. Vi prioriterer
beredskap på mange områder, for det er noe man må se på som en helhet
for flere fagfelt, men på justisfeltet prioriterer vi bl.a. en økning
i frie midler til politidistriktene, vi prioriterer å styrke brann
og redning i Sivilforsvaret, og vi prioriterer å styrke helikopterberedskapen
i Nord-Norge med et flerbrukshelikopter stasjonert i Kirkenes.
Nå har vi jo
fått varslet at det skal komme en politimelding – som har latt vente
på seg i et par år – men hvis regjeringen holder ord denne gangen,
skal den komme før sommeren, dvs. i løpet av de neste to ukene.
Det blir en spennende melding, hvor Senterpartiet forventer at regjeringen
slutter med bortforklaringer av politiets dårlige resultater med
tanke på det å være nær og det å være til stede.
I Nationen for
et par dager siden skrev statssekretær Kleppen Sættem at politireformen
er ikke en nærpolitireform; den «er først og fremst en kvalitetsreform».
Han prøver å endre historiefortellingen ved å komme seg unna det
faktum at man fullstendig har sviktet når det gjelder å levere et
politi som er til stede der folk bor.
Nærpolitireformen
som Stortinget vedtok med Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet,
var ikke først og fremst en kvalitetsreform, hvis man leser i dokumentene
– det var først og fremst en omorganisering av politiet som Senterpartiet
advarte mot, men som regjeringen selv mente skulle føre til et nærmere
politi. I dokumentet som ble vedtatt den gangen, står det bl.a.
at man har en ambisjon om vesentlig å forbedre responstiden til
politiet. Det er ikke lenger siden enn i går at Politidirektoratet
kom med nye tall om responstid hittil i år, i 2020, og man ser helt
klart at responstiden har økt fra politireformen ble vedtatt til
nå. Man har altså klart å bruke voldsomme mengder penger, rasere
organiseringen av politiet til det negative for de aller fleste
innbyggerne i landet vårt, i tillegg til at man har oppnådd ikke å
forbedre resultatene, men tvert imot å forverre dem.
Vi har tidligere
utfordret justisministeren på at de 400 midlertidige politistillingene
på grunn av korona må gjøres permanente. Det er jeg veldig skuffet
over ikke har skjedd i dette alternative budsjettet.
Jan Bøhler (A) []: Jeg er glad for at det både i
flertallsinnstillingen om revidert budsjett og i Arbeiderpartiets
merknader legges vekt på gjengkriminalitet. Det er det all grunn
til. Situasjonen i Oslo-området har betydning for hele landet. Vi
har nå fått en gjeng som vi i lang tid har fryktet skulle etablere
seg, Satudarah, som er en internasjonal og farlig MC-kriminell gjeng.
Situasjonen er også at Young Guns, som er en eldre gjeng fra 1980-tallet,
og som nå har hovedbase på Lørenskog på Romerike, styrker seg kraftig
og rekrutterer unge. Vi har nye, yngre gjenger som alle sikkert
har lest om i media, som Young Bloods på Holmlia i området Oslo
sør, og vi har enda yngre gjenger på Tøyen og Grønland, bl.a. en
som kaller seg 313, hvor det har vært en rekke alvorlige hendelser
mellom disse gjengene de senere månedene.
Jeg er glad for
at Stortinget vil satse på å gjøre en bedre innsats overfor disse
alvorlige gjengmiljøene, som kan få veldig avgjørende betydning
for utviklingen både i Oslo og ellers i landet framover. Regjeringspartiene
og flertallet legger opp til 25 mill. kr her, noe også Arbeiderpartiet
går inn for i sin ekstra satsing. Man skriver at man skal bruke
de pengene til å patruljere hyppigere. Jeg vil bare si om den ekstra
satsingen at det er viktig å forstå at de gjengene ruller man ikke
opp ved å patruljere. Det kreves en annen type kvalitet i innsatsen,
så jeg håper man vil se på hvordan man skal bruke de pengene. Den enheten
som gjør den viktigste jobben, og som har gjort den viktigste jobben
gjennom mange år, kalles Spesielle operasjoner. De er tett på gjengene,
har kunnskap om dem og vet nok om hvordan man skal jobbe, til å
kunne få dem tatt, rettsforfulgt og dømt. Denne enheten er halvert,
eller de er langt færre enn de var for noen år siden, og de brukes
til mange forskjellige oppgaver nå, slik at den spesifikke innsatsen
overfor gjengmiljøene er svekket. Det er den vi trenger å styrke,
mer enn å kjøre rundt i gatene. Begge deler er bra, men vi må være
klar over at hovedpersonene her står ikke på et hjørne – dem må
man ta med andre arbeidsmetoder. Det krever langsiktig jobbing,
og det er ikke gjort med 25 mill. kr i år.
Det forrige gjengprosjektet
gikk over fem år. Det viste seg at det var for kort tid. Vi må jobbe
langsiktig. Særlig for de yngste som allerede er blitt farlige kriminelle, trenger
vi flere plasser i det som heter Ungdomsenheten, altså ikke vanlig
fengsel, men i ungdomsenheter, der de kan få hjelp til å komme ut
av miljøene sine. Vi fremmer forslag om det her i dag. Og når de
skal ut av soning, ut av fengsel, enten det er eldre gjengkriminelle
eller disse unge, så trenger de et exit-program, slik at de ikke
havner i det samme miljøet, den samme karusellen. De tingene mangler
vi i Norge i dag, så jeg håper Stortinget vil være med på å følge
opp disse forslagene i tiden framover.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har kommentarar til eit
par konkrete forslag i innstillinga. Først til luftambulansekrisa
og beredskapen i nord: Vi har fleire gonger blitt lovt frå regjeringa
at revidert skulle innehalde ein oversikt over økonomiske konsekvensar
som følgje av beredskapssvikten i ambulanseflytenesta etter operatørbyttet
i 2019. Det har ikkje kome. Stortinget har òg vedtatt at Kirkenes
skal få auka intensivnivå, altså respiratorbehandling. Vi har òg
etterlyst kva dette vil kosta. Det er det heller ikkje kome pengar
til i revidert, og vi får ikkje svar på spørsmål om kva dette summerer seg
til. Difor er vi nøydde til å fremja eit forslag om å få oversikt
over desse forholda, og det er veldig viktig, for viss ikkje går
det ut over pasientbehandlinga og ein må ta pengane derifrå.
Så til alkoholpolitikk:
Eg les med forundring i revidert at regjeringa har bestemt seg for
å nulla ut to forslag som Stortinget har vedtatt: eitt forslag om
at ein nasjonal alkoholstrategi skal fremjast for Stortinget og
eitt forslag om å oppheva vedtaket om å setja ned eit offentleg
utval som skal vurdera dei samfunnsmessige konsekvensane av alkoholbruk
i samfunnet. Eg kunne ikkje føresjå då Kristeleg Folkeparti gjekk
inn i regjering, at dei sjølve skulle vera med og nulla ut viktige
forslag som gjeld alkoholpolitikk, som dei fekk fleirtal for saman med
oss og Arbeidarpartiet og SV. Senterpartiet er svært ueinig i at
desse forslaga skal nullast ut.
Den tredje saka
eg vil ta opp, er det som ein har vorte einige om i forhandlingane
med Framstegspartiet om ei prioritering av eit barnehospice i Kristiansand,
med 30 mill. kr i årlege øyremerkte midlar på statsbudsjettet. Dette
er eit tilbod som er svært mykje debattert, og både fagfolk og pårørande
er kritiske. Mange ønskjer i staden å satsa på barnepalliative team,
men dette vert altså ikkje øyremerkt med éi krone. Stortinget har
òg fått oversendt ei stortingsmelding om palliasjon som skal behandlast
til hausten. No får vi denne prioriteringa i dag, som da på ein
måte kortsluttar heile den fagleg-politiske debatten om korleis
vi ønskjer at palliasjonsfeltet skal utvikla seg i framtida. Barnehospice
vart heller ikkje anbefalt i NOU-en om palliasjon som kom i 2017.
Det er ikkje anbefalt i Helsedirektoratet sine retningslinjer frå 2016,
og barnelegane er imot. Grunngjevinga er at alvorleg sjuke barn
må få tilbod der dei bur, altså nærmast mogleg heimen. Det viktigaste
å gjera først da er å prioritera barnepalliative team i det offentlege
helsevesenet. Så vi har òg eit forslag som går på dette.
Heidi Nordby Lunde (H) []: Tenk at vi på tre måneder
gikk fra å ha historisk lav arbeidsledighet i Norge til å se ledighetstall
vi ikke har sett siden krigen. På bedriftsbesøk fikk vi tidligere
i år beskjed om at det største hinderet for vekst i Norge var mangelen
på kompetent arbeidskraft. I løpet av noen få uker snudde bildet.
Hele 431 000 personer registrerte seg som arbeidssøkere hos Nav
etter 12. mars. Lyspunktet er at det nå er 215 000 færre permitterte,
og at aktiviteten og arbeidskraftetterspørselen tar seg opp.
Regjeringens
kraftfulle, målrettede tiltak har virket. Vi har fått stresstestet
velferdsstaten vår, og den har vist seg robust, men ikke uten feil
og mangler. Når det er sagt, så er det ikke en feil eller mangel
at det tar tid å endre på driftssystemene i Nav for utbetalinger
av dagpenger og lønnskompensasjon. Da regjeringen reduserte arbeidsgiverperioden
for permittering for å redde norske arbeidsplasser og folk fra å
bli ledige, utvidet Stortinget – med Høyres stemmer – dette med
en kompensasjon som aldri har vært brukt tidligere. Eksempelvis
reduserte de rød-grønne arbeidsgiverperioden under finanskrisen
til fem dager, uten endringer som kompenserte arbeidstakerne. I
rød-grønn språkdrakt – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – reduserte
de arbeidsgiverperioden og sendte regningen til vanlige arbeidsfolk.
Det er altså tre dagers forskjell på hva de i dag kritiserer denne
regjeringen for, og hva de selv gjorde i 2008 eller 2009.
Stortinget visste
at endringen ville føre til forsinkelser. Arbeiderpartiet fikk i
klartekst svar på sitt spørsmål den 13. mars i forbindelse med Prop.
52 S for 2019 –2020: Opprettelse av eventuelt nye inntektssikringsordninger
vil ikke være mulig å få på plass på kort sikt, det vil si at det
kan ta flere måneder å få på plass nye systemer.
De som venter
på penger, har all rett til å være frustrert og forbannet, men Stortinget
har visst dette hele tiden, og et samlet storting burde være voksne
nok til å stå bak de vedtakene vi gjør. Partiene kan ikke på den
ene siden skryte av å ha fått igjennom mer penger til flere uten
samtidig å ta ansvaret for at det har ført til at mange fikk problemer.
Men siden regjeringen er opptatt av at folk skal få hjelp, sto en
midlertidig forskuddsordning ferdig allerede 30. mars, før alle
andre støtteordninger var på plass. Regjeringen prioriterer arbeidstakerne,
og 180 000 har fått forhåndsbetalt mer enn 3,8 mrd. kr i påvente
av at Stortingets vedtak kan iverksettes.
Forskuddsordningene
gjelder ut året, og det tar i snitt to til tre dager fra søknad
til utbetaling. Nav er i ferd med å komme à jour, men igjen kommer
Rødt og Arbeiderpartiet med forslag som vil føre til merarbeid som forsinker
utviklingen i Nav og utbetalingen til arbeidstakere. Høyre går imot
forslagene. Vi har en forskuddsordning som fungerer. La Nav gjøre
jobben sin. For Høyre er det viktigste nå at folk så raskt som mulig
får de pengene de har krav på, slik at vi ikke bare kan ønske hverandre happy
pride, men også med god samvittighet ønske hverandre god sommer.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er bekymret over
at Fremskrittspartiet og regjeringen foreslår å kutte ressurser
til vaksiner og Senter for cyber- og informasjonssikkerhet. SV foreslår
å fjerne kuttene.
I dag har jeg
fremmet et forslag om vaksineringsprogram for voksne. Folk bor tettere
og tettere, og vi reiser langt av gårde til andre land – utenom
under koronapandemien. Vi trenger ikke å kutte vaksineressurser.
Vi trenger et vaksineringsprogram for voksne for å bedre folkehelsen
og minimere smitten.
SV vil at alle
skal få god helsehjelp, i hele landet. Vi vet at mange familier
med syke barn ikke får hjelpen de trenger. Vi må lytte til Løvemammaene,
som kjemper for sine syke barn. De sier at tilbudet ikke er bra
i dag. Regjeringen og Fremskrittspartiet vil bruke penger til et hospice
ett sted, lengst sør i Norge. Mange av disse alvorlig syke barna
kan ikke reise langt av gårde. Hvorfor må et sykt barn og hele familien
reise fra Tromsø til Kristiansand for å få hjelp? SV foreslår å
bruke disse pengene til å etablere barnepalliasjonsteam i hele landet
for å sikre at alvorlig syke barn og deres familier får mer tid
sammen hjemme. Vi vil flytte pengene fra én bygning til at alle
familier med syke barn kan få bedre hjelp i hele landet vårt.
Terje Breivik (V) []: Når eg har bedt om ordet heilt
på tampen av ein, lang, omfattande debatt, så er det for å snakka
om ei viktig næring: kultur, og i denne omgang særleg musikkbransjen.
I forslaget som me fire partia er samde om – regjeringspartia og
Fremskrittspartiet – og som kjem til å få fleirtal i dag, gjer me fylgjande
vedtak:
«Stortinget ber regjeringen inkludere
underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for
avlyste kulturarrangementer, slik at disse skal kunne søke kompensasjon
for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer
i kultursektoren. Regjeringen fastsetter nærmere vilkår og betingelser
ved inkludering i ordningen.»
Dette er eit
sjumilssteg i rett retning, og vil vareta næringsdrivande som verkeleg
føler koronatiltaka på kroppen, på ein måte som er langt betre enn
kva som har vore tilfellet til no.
Samstundes må
me vera audmjuke nok til å vedgå at sjølv det me gjer i dag, ikkje
er godt nok med tanke på heile næringskjeda i bransjen.
På vegner av
dei fire fleirtalspartia har eg behov for å understreka, slik Ørmen
Johnsen gjorde tidlegare i debatten, at me i tett samarbeid med
regjeringa vil jobba intenst og raskt vidare, slik at den endelege
løysinga òg tek omsyn til verksemda til artistane.
Willfred Nordlund (Sp) []: Det har vært en lang debatt,
men det er også en viktig debatt. For Senterpartiet har diskusjonen
og det vi har lagt fram i våre forslag til alternativer i revidert
nasjonalbudsjett og tiltakspakke 3, vært tjenester nær folk. Senterpartiet
går inn for å styrke kommuneøkonomien sånn at kommunene ikke skal
måtte gjøre nedskjæringer som følge av virusutbruddet.
La meg understreke
at det viktigste virkemiddelet vi har for å få ned ledigheten og
få folk i arbeid, er at Norge skal ha lønnsomme bedrifter med tilstrekkelig
oppdrag som man trenger arbeidsfolk til å utføre, og at offentlig sektor
derfor skal brukes aktivt for å skape denne etterspørselen. Det
private næringslivet er avgjørende for verdiskapingen før, nå og
ikke minst etter krisen. Da må det også være sånn at det offentlige
har midler til å igangsette tiltak.
Kompensasjonsordningen
for næringslivet er utformet sånn at mindre bedrifter kommer uforholdsmessig dårlig
ut, og mange mindre bedrifter får derfor ikke utbetalt noen støtte.
Det slår særlig uheldig ut i distriktene, hvor både flere av de
mindre bedriftene og ikke minst bedrifter med store sesongvariasjoner
i sine inntekter holder til, og det er ikke ivaretatt tilstrekkelig
i regjeringens tiltakspakke. Når vi ser de utbetalinger som har forekommet,
og hvordan mye av pengene som var satt av tidligere, har vært brukt,
foreslår Senterpartiet å fjerne egenandelene for både mars og april.
I vårt forslag
til endringer i revidert nasjonalbudsjett sier vi at det skal bevilges
over 9 mrd. kr til kommunesektoren for å sikre det viktige tjenestetilbudet
norske kommuner gir til befolkningen. Kommunene skal, som jeg var
inne på, settes i stand til å igangsette planlagte prosjekter og
ikke minst forsere prosjekter for dermed å sørge for aktivitet og
sysselsetting i en periode hvor dette er særlig avgjørende. En god
kommuneøkonomi og nærhet mellom folk og lokale folkevalgte er en forutsetning
for å sikre at alle i Norge kan leve et godt liv og få de tjenestene
de trenger.
Denne våren har
vi hatt ekstraordinære utfordringer i vårt samfunn, og førstelinjen
har vært den som har merket det best. Da snakker vi om helsearbeiderne,
lærerne, barnehageansatte og renholdsarbeidere som sammen med en
rekke andre offentlig ansatte har gjort en ekstraordinær innsats
for både å behandle syke, gi pleie og omsorg, utvikle nye undervisningsopplegg
og på andre måter sørge for å holde hjulene i gang. Sammen har de
vist at kommunene er den avgjørende bærebjelken i vårt velferdssamfunn
både til hverdags og ikke minst i krise. Senterpartiet mener derfor
at kommunene og fylkeskommunene må få en garanti for at de skal
kompenseres fullt ut for alle merutgifter og inntektsbortfall forbundet
med koronaepidemien. Det vil skape trygghet for lokalpolitikerne
og dermed trygghet for framtidige velferdstjenester.
Arne Nævra (SV) []: SV og jeg skulle ønske at regjeringa
forsto at det nå er avgjørende viktig å stimulere grønt næringsliv
istedenfor å bære havre til en hest som kanskje ikke er helt død,
men som er gammel og halt og kanskje ikke har så mange år igjen.
I forrige innlegg snakket jeg om en grønn maritim industri, og det
var kanskje den unge, nye, fyrige hesten vi skulle båret litt mer
havre til.
Jeg har et par
eksempler til. Norge har veldige gode forutsetninger for å bli et
kjerneområde for battericelleproduksjon. Vi har verdensledende prosessindustri
og kompetanse og godt utviklet, avanserte teknologiske miljøer som
absolutt kan gjøre seg gjeldende i en bærekraftig batteriproduksjon
2.0. Vi har det meste som skal til for hele produksjonskjeden.
Vi har også en
helt annen produksjonskjede i Norge, nemlig den for grønn hydrogenproduksjon
her i landet. Da var det flaut å se regjeringas hydrogensatsing, som
ble presentert for kort tid siden. Det var ganske dvaske saker,
for å si det sånn, og det var også min kollega Haltbrekken inne
på.
Og er det ikke
nå vi burde satse på jernbanen, istedenfor denne firefelts motorveimanien
som har ridd regjeringa i årevis? Nordmenn flyr like mye som om
vi skulle vært et land med 50 millioner mennesker, om vi var et
gjennomsnittsland i Europa. Det er ikke fordi vi elsker å reise
til flyplasser, stå i «security»-kø og sitte trangt på flyet. Nei,
det er rett og slett fordi vi ikke har noe reelt, miljøvennlig alternativ
for å komme raskt fra Oslo til Bergen, Oslo til Stavanger eller
Oslo til Trondheim. Toget må fortere fram, men det gjør dessverre
ikke utbyggingen. Nettopp nå burde vi først, sånn kortsiktig tenkt, tenke
på å bygge ut alle klare småprosjekter og vedlikeholde alt som er
mulig av jernbane, samtidig som vi løfter blikket og tenker langsiktig
og raskere tog til Trondheim, Bergen og sjølsagt Stockholm og Göteborg.
Da tenker vi miljø, næringsutvikling og motkonjunktur samtidig.
Hva er det vi venter på?
Uten å gå inn
på konkrete tall vil jeg oppsummere at SV vil satse mer på kommunedelen.
Det er det mange alarmerende rapporter fra Kommune-Norge om, og
det har andre SV-talere tatt opp. Den andre satsingen er en grønn
retning for norsk næringsliv, med mye mer midler for en slik regning
– det prosjektet som SV kaller grønn ny deal. Vi har satt av omtrent
10 mrd. kr til det feltet. Det skal gå til CCS, hydrogenforskning
og støttemidler gjennom Enova, Nysnø osv. og dessuten til naturregistrering
og naturrestaurering.
SVs politikk
er egentlig en vinn-vinn for det røde og det grønne, slik det alltid
har vært.
Per-Willy Amundsen (FrP) []: La meg starte med å
si meg enig med siste taler i at det er viktig med jernbanesatsing,
og da gjerne helt til Tromsø – i første runde.
Men til grunnen
til at jeg tegnet meg: Jeg har lyst til å skryte av den avtalen
vi har fått til sammen med regjeringspartiene. Det er viktig at
man nå for første gang løfter frem nordnorsk kulturhistorie på en
annen måte enn man har gjort tidligere. Det er et faktum at det
som er verdens eldste flytende skonnert, som har sitt tilholdssted
i Harstad, og heter «Anna Rogde», er en kulturhistorisk skatt, som
burde få den samme behandlingen som alle andre flytende kulturhistoriske
skatter vi har i dette landet. Men dessverre, frem til revidert
nasjonalbudsjett i år er det kun flytende kulturhistoriske skatter
i Sør-Norge som har blitt prioritert. Jeg er glad for at man nå
også løfter frem «Anna Rogde», og jeg håper og tror at det er noe
som videreføres i budsjettet, slik at det blir en permanent bevilgning
fra 2021.
Men så: Jeg så
behov for å tegne meg for å komme med det som i hvert fall fra Fremskrittspartiets
perspektiv er et klart standpunkt. Den enigheten vi har oppnådd
hva gjelder Politiets nasjonale beredskapssenter, noe jeg var inne
på i stad, og man har nå fått 32 flere millioner til å levere innholdet
– jeg gjentar innholdet på senteret – handler om mannskaper, det
handler om utstyr, det handler om å sette det i stand til å håndtere
terror på norsk jord. Det handler ikke om byggeprosjektet, for det
er fullfinansiert og leveres på tid og pris. Jeg vil bare tydeliggjøre
i denne salen fra denne talerstolen at vår oppfatning er at dette
skal gå til innholdet ved Politiets nasjonale beredskapssenter,
for erfaringsmessig kan det kanskje være vanskelig å oppfatte i
alle deler av justissystemet. Dersom våre avtalepartnere er av en
annen oppfatning, håper jeg at de klargjør det i debatten i dag.
I motsatt tilfelle legger jeg til grunn at vi har en felles forståelse,
at det handler om innholdet ved Politiets nasjonale beredskapssenter,
slik at det overhodet ikke kan misforstås, verken av Politidirektoratet,
Justisdepartementet eller av Oslo politidistrikt, for den saks skyld.
Det er innholdet vi snakker om, og det handler om å sette Norge
i stand til å håndtere terror på norsk jord.
Det er en viktig,
fantastisk satsing som er blitt gjort på Taraldrud, som nå blir
realisert, og det åpnes 15. desember. Da bør alt være på plass,
og det håper jeg vi får til med de 32 mill. kr vi får gjennomslag
for i dag.
Nina Sandberg (A) []: Når jeg tar ordet nå, er det
fordi det ikke er bare i denne debatten at tiden er i ferd med å
renne ut. Den er også i ferd med å renne ut når det gjelder prisstøtte
for studentene. Den varer i bare elleve dager til, men de økonomiske
problemene som koronapandemien har skapt for studentene, kommer
til å vedvare.
Gjennom hele
krisehåndteringen under koronautbruddet har Arbeiderpartiet stått
på for sosialt rettferdige løsninger. Krisestøtten til studenter
haµdde bare vært et rent lån hvis regjeringen fikk bestemme.
Alle vet at studenter
må jobbe ved siden av studiene for å greie seg. Uten tolv måneders
studiestøtte må det være et politisk ansvar å finne løsninger for
dem som er særlig sårbare når arbeidsmarkedet svikter etter at Norge
stengte ned. Mange studenter opplever nå at sommerjobben de hadde
avtalt, ikke finnes lenger. Studentene konkurrerer med mange flere
om jobbene, og med høy arbeidsledighet er det ikke studentene som
står først i køen. Noen kommer til å klare seg med familiens hjelp,
men hva med de andre?
I Arbeiderpartiet
godtar vi ikke at pandemien skal gå mest ut over dem som har minst
fra før. Vi godtar ikke at studenter skal være nødt til å bryte
av studiene fordi de ikke kan fø på seg selv. Vi ser på det som
en ganske trist ansvarsfraskrivelse at statsråden for høyere utdanning
i denne vanskelige tiden abdiserer helt, og i fullt alvor ber studentene
om å søke sosialhjelp. På den måten er han selv med på å medvirke
til at pandemien rammer sosialt skjevt og gjør forskjellene i Norge
større. Norsk studentorganisasjon har advart mot dette lenge, og
vi i Arbeiderpartiet mener at statsråden snarest må finne en sosialt
rettferdig og enkel, ubyråkratisk ordning i dialog med studentorganisasjonene
selv.
Så til slutt:
Arbeiderpartiet vil bruke krisen til å skape aktivitet og legge
til rette for framtidsrettet vekst. Vi setter av midler til 4 000
nye studieplasser som ett tiltak. Et annet er å oppgradere og tilpasse
forsknings- og undervisningsarealer for 100 mill. kr. For å sikre
studentene et godt velferdstilbud utover høsten vil vi trygge Studentsamskipnadene,
som er en aktør som har falt litt mellom to stoler her. Vi vet at
de gjorde en uvurderlig innsats da campusene stengte ned, inntektene
forsvant, og ansatte ble permittert, samtidig som studentene trengte
mer oppfølging enn noen gang.
Helt til slutt:
Mange av Studentsamskipnadenes boliger er utdatert. Vi vil rehabilitere
disse gamle boligene som et motkonjunkturtiltak, men i tillegg vil
vi ha på plass en permanent løsning. På den måten kan klimaavtrykket
holdes nede og studentene også framover få gode og rehabiliterte
boliger.
Ola Elvestuen (V) []: Det er bra at så mange i løpet
av debatten etterlyser grønne tiltak når vi nå skal ut av koronakrisen.
Men vi har en grønn tiltakspakke – forslaget fra regjeringen – på
3,6 mrd. kr, og den bygger på en grønn omstilling som vi har hatt
gjennom mange år, med innføring av klimasats og støtte til kommunene.
Vi har hatt 80 pst. økning på Enova hvert eneste år, til 3,2 mrd. kr
– 1 mrd. kr økning i fjor og 2 mrd. kr nå. Vi har etablert Nysnø
og fylt på i hvert eneste år. Vi er ledende i verden innenfor nullutslippstransport
enten det er nesten 50 pst. elbilandel, eller det er den grønne skipsfartsutviklingen
vi har. Kollektivandelen bare øker og øker for hvert år.
Dette er en politikk
som virker. I fjor reduserte vi utslippene med 3,4 pst. Vi er nå
nede på 50,3 mill. tonn CO2-ekvivalenter
i Norge. Nå har vi altså øyekontakt med klimamålet fra klimaforliket
i 2012. Hvis vi gjennomfører de samme utslippskuttene nå i 2020
som vi gjorde i 2019, når vi målet med å komme ned på 48,6 mill. tonn.
Vi skal videre
og halvere utslippene fram mot 2030. Det krever at vi fortsetter
innsatsen. Da kan vi ikke ha partier som Arbeiderpartiet som allerede
nå sier de skal innføre avgifter på elbiler, før vi vet om vi når
målene om nullutslipp i 2025. Da kan vi ikke ha SV som ikke har mot
til å bruke biodrivstoff og gå framover for å utvikle det avanserte
biodrivstoffet som vi trenger for å opprettholde målsettingen om
å få ned utslippene. Og vi kan ikke ha Senterpartiet som vil kutte
i miljøavgifter, og ikke vil ha det internasjonale samarbeidet vi
trenger for å gjennomføre nødvendige klimagassutslipp. Det er nettopp
gjennom det internasjonale samarbeidet at vi også får næringsutviklingen
som vi trenger i Norge. Det er gjennom et samarbeid at det vi gjør
i Norge – der vi ligger i front, der vi har et stort hjemmemarked
– gir en mulighet for at vårt næringsliv også skal kunne eksportere
og bruke den teknologien internasjonalt. For det er en kjensgjerning
at kanskje det viktigste vedtaket som skal gjøres for Norges klimapolitikk
nå i det nærmeste året, er når EU bestemmer seg for hvor mye de
skal forsterke sine mål fram mot 2030. Det gjør de forhåpentligvis
i september.
Vi skal slutte
med fossile energibærere innen 2050. Vi skal samtidig ha mer natur,
det er 50 mill. kr til det i dette budsjettet, og vi skal etablere
en global markedsøkonomi innenfor naturens tåleevne. Og vi er godt
i gang.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg synes dette har vært
en god debatt. Jeg synes den har vært opplysende om det reviderte
budsjettet, men også om den situasjonen vi står i. Og den har vært
mer gjenkjennelig enn debattene om de store krisepakkene.
Det som er litt
pussig med Høyre, er at de ikke vet helt hvilken fot de skal stå
på, hva de skal eie, og hva de skal være mot og hva de skal være
for. Nå har vi altså samlet oss om brede pakker. Representanten
Nordby Lunde har skrevet meget engasjert i mediene at Arbeiderpartiet
bare har hatt ett mål, og det er å plusse på alle pakkene. Vel,
det er pakker som Høyre nå står og sier at de er stolte av – de
ble bra, de ble sosialt rettferdige, selv om ikke det var målet
fra starten av.
Fremskrittspartiet
er tilbake igjen der vi kjenner dem, som regjeringens støtteparti.
Nå er det å bore og bore i velsignelsen av å kutte i formuesskatten.
Det er det som skal utløse aktivitet, det er det som skal ta oss
videre. Det er på en måte nedslående, men det er gjenkjennelig,
og vi kjenner igjen politikken før vi går inn i høsten.
Så er det også
interessant å høre representanten fra Venstre, Ola Elvestuen, som
snakker om elbilene. Det er også på en måte gjenkjennelig. Den klimapolitikken som
ikke skuler til at den skal være rettferdig, oppfattes av folk å
være en rettferdig fordeling av byrder. Det er ikke noe poeng at
fellesskapet skal stille opp med store lettelser for de aller dyreste
elbilene. Det er ikke et angrep på elbilenes utbredelse at vi sier
at over en viss sum er vi med på å betale de avgiftene som kan styrke
andre deler av innsatsen vår.
For opposisjonens
del er det slik at vi har tatt ansvar for pakker, det har vært nødvendig.
Jeg vil på vegne av Arbeiderpartiet si at vi stiller opp igjen når
det er nødvendig, slik vi gjorde da det handlet om å redde den industrien
som bringer oss inntekter, skaper arbeidsplasser, og som lå nede
for telling. Når vi nå har brakt olje- og gassindustrien videre,
kan vi også stille krav til den om å kutte utslipp, fornye seg,
komme med ny teknologi.
Jeg mener det
til slutt er viktig å si at kommunene våre, som er førstelinjeforsvaret
i så mye når det gjelder helse, trygghet og beskytte folk mot sårbarhet,
må vi ta godt vare på. Det er urovekkende at de ut av dette reviderte
budsjettet har en sterk utrygghet rundt sin økonomi. Flere av kommunene
vurderer å permittere dem som vi har kalt for denne kampens helter,
og den situasjonen mener jeg vi ikke skal sette dem i.
Til slutt vil
jeg takke presidenten for måten Stortinget har arbeidet på i disse
månedene fram til det nå går mot sommer. Det mener jeg har vært
nyskapende og fleksibelt. Vi har fått gjort jobben vår, og det har
ikke minst presidenten bidratt til. Jeg ønsker alle representantene
og regjeringens medlemmer en god sommer.
Presidenten: Da
tar jeg meg den frihet å si tusen takk til representanten Jonas
Gahr Støre. Takk i like måte, burde jeg egentlig ha sagt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Pandemien rammer bedrifter
og arbeidsfolk hardt, og vi bruker fellesskapets penger for å få
trygghet, lønnsomhet i bedriftene, arbeid å gå til og inntektssikring
ved permittering.
Men det er ikke
noe politisk fokus på privat eiendomsrett. Det er ikke noe fokus
på private eiendomsrettshaveres samfunnsansvar. Jeg har lyst til
å komme med et dagsaktuelt eksempel fra virkeligheten på hvordan
eiendomsretten praktiseres i dag, og hvilke manglende styringsrammer
som de folkevalgte har gitt det.
Eksemplet er
bedriften ELKO på Åmot i Modum. De produserer elektrisk materiell,
har 85 ansatte og en rekke underleverandører som har ansatte fra
ASVO-bedrifter i tre kommuner. Den er eid av Schneider Electric
– 150 000 ansatte i 100 land. Den 16. juni, på styremøtet for ELKO,
ble det vedtatt å legge ned bedriften, mot de ansattes stemmer.
All produksjon opphører i løpet av 2021. Det er den eneste bedriften
som produserer slikt elektrisk materiell. Statens pensjonsfond utland
er den nest største eieren i selskapet, utenom selskapets egne aksjer,
og aksjeposten har en markedsverdi på 13 mrd. kr. Noen tror kanskje
at det går dårlig med bedriften. Driftsinntekten i 2018 var på 726 mill. kr,
og overskudd etter skatt var på – hold dere fast – 187 mill. kr.
Schneider Electric
har en strategi om å kjøpe opp og legge ned bedrifter. Det har skjedd
før i Norge, gjennom bedriften Norwesco.
Folkevalgte virkemidler
er svekket, senest ved at regjeringspartiene opphevet omstillingsloven,
noe som var en ytterligere svekkelse i forhold til det som var situasjonen
fram til utløpet av 1994, da vi hadde kapittel 3 i industrikonsesjonsloven,
som satte myndighetene i stand til å regulere omsetningen av fast
eiendom, altså industribedrifter. Det er borte nå.
Dagen etter at
bedriften var nedlagt, var det ved bedriften et fravær blant de
ansatte på 99 pst. Produksjonen har stoppet opp. Det viser alvoret,
og jeg vil si her fra Stortingets talerstol at jeg forstår de ansattes
fravær meget, meget godt. Det har vært et spill, hele greia. Nedleggelse
av ELKO er en signalsak. Nå må samfunnsbyggende krefter våkne. Vi
må få på plass et nytt lovverk som sikrer at folkevalgte kan kontrollere
og sikre at slik opptreden fra multinasjonale selskaper ikke er
mulig å gjennomføre i kongeriket Norge.
Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg skjønner at vi egentlig
nærmer oss slutten her, og det var ikke meningen å blande seg inn
i sommerhilsenene. Men representanten Ebbesen fra Høyre, og for
så vidt representanten Sivertsen, hadde tidligere noen ord om havbruksfondet
og de viktige inntektene det utgjør for kystkommunene og kystfylkene
våre, og prøvde å tegne et bilde som ikke kunne få stå uimotsagt.
Det er for så vidt veldig mange andre ting jeg også skulle gått
inn på, men jeg skal prøve å holde meg til dette.
Senterpartiet
mener altså at inntekt fra havbruksnæringen skal komme kystsamfunnene
til gode. Det trodde jeg var en omforent holdning fra Stortingets side,
men jeg registrerer at man fra regjeringspartienes og støttepartiet
Fremskrittspartiets side er av en annen formening.
I regjeringens
forslag til revidert foreslo man å endre nøklene for hvordan inntektene
fra salg av konsesjoner blir fordelt mellom kystfylkene, kommunene
og staten. Det ville medført store reduksjoner i inntektene for
disse fylkene og kommunene. Det skulle egentlig bare mangle at regjeringspartiene
og støttepartiet Fremskrittspartiet i enigheten sin da øker overføringen
fra havbruksfondet ved å si at en større andel skal tilfalle kommunene
og fylkene. Det er jo i tråd med det som var Stortingets intensjon
da man opprettet forliket.
Selv om budsjettavtalen
er et steg i riktig retning sammenlignet med regjeringens opprinnelige
forslag, vil jeg understreke at fordelingsnøkkelen som enigheten
legger opp til, er betydelig dårligere for kommunene og fylkene
enn det som er tilfellet med dagens nøkkel. Intensjonen var å sikre
lokalsamfunn i hele landet at man skulle få mer igjen for det arealet
man stilte til rådighet.
Den nye nøkkelen
innbefatter altså at staten tar en mye større andel enn man la opp
til opprinnelig. I regjeringens forslag ut fra det som var anslått
for salg av nye konsesjoner, skulle kommunene få redusert sine overføringer
med 2,8 mrd. kr. Enigheten er altså et resultat på om lag 1,55 mrd. kr
i reduksjon. Det er i strid med det som var Stortingets vedtak,
og det er i strid med det et samlet Kommune-Norge langs kysten og
ikke minst kystfylkene mener er en rettferdig fordeling.
Omtalene av hvor
fantastisk den enigheten er, i særdeleshet fra Fremskrittspartiets
side, står i grell kontrast til det som egentlig er realiteten når
vi ser beløpenes omfang. Disse midlene er altså blitt brukt til
å øke næringsfondene i kommunene – som nå i denne krisen vi står
i, er blitt brukt til å skyte inn i viktige tiltak lokalt for å
holde næringslivet i gang, og de er blitt brukt av fylkeskommunene
til bl.a. å bygge viktige næringsveier og sørge for at vi har infrastruktur
på plass som gir rom for økt verdiskaping og at man skal komme lettere
til markedet senere.
Senterpartiet
står fast på at man burde opprettholdt den nøkkelen vi har i dag,
og har også fremmet forslag om det. Det skulle jeg ønske flere så
det verdt å støtte.
Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg vil kommentere noen
enkelte forslag fra Senterpartiet.
Regjeringens
sultefôring av politidistriktene har mange negative konsekvenser.
Noen av dem har vi snakket om tidligere. Det er bl.a. at responstiden
går opp i hele landet; det er også at elever fra Politihøgskolen
står uten jobb. Per i dag er over halvparten av dem som gikk ut
fra Politihøgskolen i 2019 uten jobb, og det i en situasjon hvor
politidistriktene mangler politifolk. Senterpartiet mener vi må
prioritere å få flere politifolk ut i jobb i distriktene. Vi kan
ikke ha det sånn at vi har en arbeidsstokk på nesten 1 000 politifolk
som ikke har jobb, når politidistriktene skriker etter den kapasiteten.
Den vanskelige
økonomiske situasjonen i politidistriktene har også ført til at
det er nærmest total bestillingsstopp av politibiler. Det er ikke
fordi politibilparken i Norge er kjempebra. Tvert imot er den i
ganske dårlig forfatning. Den har en høy gjennomsnittsalder, og
man sliter veldig med rust og driftsstans, som er kostbart. Det
koster veldig mye med vedlikehold, og det koster mye når en patrulje
ikke har bil fordi bilen må på verksted. Det er rett og slett sløsing
med penger som vi heller burde brukt på å investere i nye og bedre
politibiler.
Denne situasjonen
har blitt enda verre under koronakrisen, og Senterpartiet foreslår
som en del av vårt opplegg å gi politiet fritak fra moms på spesialutrustede kjøretøy.
Det vil frigjøre omtrent 60 mill. kr, som politiet kan bruke på
å oppgradere bilparken i større grad enn nå – sammen med de økte
bevilgningene vi har til frie midler til politidistriktene. Dette
er viktig for at vi skal ha et operativt og synlig politi som er
i stand til å være ute blant folk rundt i hele landet.
Det er heller
ikke spesielt god kontinuitet i utskiftingen av politibilparken
nå, og vi fremmer derfor forslag om at regjeringen må vurdere hvilke
tiltak man kan gjøre for å få bedre oversikt over når biler må skiftes
ut, sånn at man får bedre kontinuitet for både politiet og leverandørleddet,
som nå sliter med en veldig uoversiktlig bestillingsstrøm.
Jeg er veldig
glad for at regjeringen i avtalen med Fremskrittspartiet legger
inn 5 mill. kr til en grensepolitistasjon på Magnor. Det er noe
regjeringen har lovet helt siden nærpolitireformen ble vedtatt,
og som skulle komme som en del av den. Men det innebærer ingen garanti
for at det faktisk kommer. Vi har etterlyst en konkret framdriftsplan.
Det har vi ikke fått, og det mener jeg regjeringen må levere på
snarest, for hvis ikke er dette fortsatt et prosjekt som er helt
i det blå.
Martin Kolberg (A) []: Jeg tar ordet for å gi min
tydelige og sterke støtte til det som representanten Lundteigen
sa.
Det er jo ikke
vanlig, som det heter, at Stortinget håndterer enkeltsaker, og det
er jo ikke noe helt unikt eksempel, det vi nå står overfor i Buskerud,
men jeg må si at det ryster meg, det som skjer. I en liten bedrift
på Åmot, med nå 85 ansatte, noen flere litt tidligere, som har bidratt
til en enorm fortjeneste i tiår etter tiår, blir de ansatte bare
satt på gata. Det bør minne Stortinget om hva som er realiteten
i balansen i den økonomiske organiseringen, og det handler om at
arbeidsfolk flest har bare sin arbeidskraft å tilby. Men det er
ikke slik at verdiskapingen skapes av kapitalen, iallfall ikke alene
– den skapes av kombinasjonen av arbeidskraften og kapitalen. Og
jeg la merke til, også etter mitt forrige innlegg, at representantene
for høyrepartiene ikke tar den prinsipielle debatten, men de velger
å gjennomføre høyrepolitikk nærmest litt i det stille. Men diskusjonen
om prinsippene i dette og virkningen for samfunnet tar de ikke. Og
det er en ny utvikling, som jeg nesten beklager, fordi vi dermed
ikke får den debatten som vi trenger her i denne salen, med tanke
på hva som er virkningen av høyrepolitikken.
Vi skal snart
behandle det, og flertallet her kommer igjen til å gi formuesskattelettelser
som går til den type folk som nå setter disse folkene på gata –
helt unødvendig. Og det er det absolutt nødvendig å markere. Jeg
ser at en av statsrådene nå føler seg engasjert, og det ville vært
veldig fint om han kom opp her og sa sitt, så vi kanskje kunne få
høre hva høyresiden mener om en slik samfunnsutvikling. Det ville
Stortinget tjene på at vi fikk en debatt om.
Statsråd Nikolai Astrup []: Når jeg nå først tegnet
meg – og det skyldes oppfordringen fra representanten Kolberg, så
jeg beklager å forlenge debatten når det er en så fin sommerkveld
ute – la meg først benytte anledningen til å si litt om kommuneøkonomi, for
det er flere representanter som har tatt opp det opp.
Vi har vært tydelige
fra dag én på at vi skal stille opp for kommunene og sette kommunene
i stand til å levere gode tjenester både under denne krisen og etterpå.
Hvis man ser på summen av nye anslag for pris- og lønnsvekst og
de økte bevilgningene som storting og regjering har bidratt med
i disse månedene, summerer det seg til nesten 26 mrd. kr. Representanten
Andersen kalte det på onsdag for minimalt – jeg vil si at det er
et betydelig bidrag til å opprettholde aktiviteten i norske kommuner, og
det er vi selvsagt opptatt av, og vi skal skape mer og inkludere
flere, for kommunene er definitivt en svært viktig del av det.
Når jeg nå tegnet
meg, handlet det også om eksemplet med ELKO. Representanten Kolberg
blander sammen lettelser som gjøres i skatten på arbeidende kapital, med
det at utenlandske eiere velger å legge ned en virksomhet i Norge.
Utenlandske eiere betaler ikke den skatten på arbeidende kapital
som her settes ned. Når vi reduserer skatten på arbeidende kapital,
handler det nettopp om å styrke det norske private eierskapet og legge
grunnlaget for at vi har sterke lokalsamfunn med engasjerte eiere
med lokal tilhørighet som bryr seg om nettopp ringvirkningene i
sitt lokalsamfunn. Historiene er over hele landet, langs hele kysten,
om lokale bedrifter som stiller opp for sitt lokalsamfunn langt
utover det man kan forvente, men skal vi få til det – med referanse til
representantene Kolberg og Lundteigen – er vi nødt til å styrke
det private norske eierskapet og legge til rette for det. Jeg antar,
med de engasjerte innleggene som representantene Kolberg og Lundteigen
har lagt for dagen nå, at de vil støtte forslaget om å redusere
skatten på arbeidende kapital, for det er dette det handler om.
Dette er kjernen i det det handler om. Da forventer jeg at representantene
faktisk følger opp med å stemme for et så godt forslag som regjeringen
har lagt frem.
Og la meg si
at denne debatten har vært relativt underlig å følge. De siste månedene
har vi brukt – hvor mye, jeg vet ikke – opp mot 200 mrd. kr, én
av dem på å redusere skatten på arbeidende kapital. Likevel har
hele debatten i dag dreid seg om den ene milliarden, og ikke om de
180, 190, 200 mrd. kr som vi har brukt på andre ting. Det har vært
litt underlig å bevitne. Og jeg beklager nå hvis jeg har bidratt
til å forlenge debatten utover det som var nødvendig.
Presidenten: Det
er ingenting å beklage.
Representanten
Martin Kolberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Martin Kolberg (A) []: Jeg er litt usikker på hva
jeg hører, men selvfølgelig kommer vi ikke til å stemme for det,
for vi har ingen illusjoner om at det virker slik som høyresiden
sier. I deres egne dokumenter til Stortinget sier de at det finnes
ingen dokumentasjon på at lettelser i formuesskatten skaper arbeidsplasser, så
den går jeg selvfølgelig ikke på. Det er finansministerens dokumenter
og ikke mine, så jeg ber statsråden om å forholde seg til det, tror
jeg. Det skal vi bli fort enige om at ikke virker, og det er det
vi sier også. Men hvis det ligger i statsrådens innlegg at han er
enig i at det er ille at utenlandske eiere gjør dette, så var disse innleggene
faktisk ganske nyttige, for da er vi kanskje mer enige enn vi tror.
De vil normalt ikke uttale det, så det var bra at han gjorde det.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg har ingen illusjoner
om å bli enig med framtredende representanter for dagens ledelse
av Høyre. Til det har jeg fulgt dagens ledelse av Høyre over for
mange år. Jeg har erfart hvordan tidligere leder i Høyre Erling
Norvik ikke kjente seg igjen i partiet. Jeg har ingen illusjoner
om at det partiet med dagens ledelse vil endre politisk kurs når det
gjelder å legge rammer for innholdet i den private eiendomsrett.
Skattlegging
er viktig. Senterpartiet står på formuesskatt – sjølsagt gjør vi
det. Vi står på formuesskatt på en arbeidsfri inntekt utover en
viss størrelse. Det er først og fremst den formuen som gir den arbeidsfrie
inntekten som skal beskattes. Det er en helt klar forutsetning for
at vi skal ha en progressiv inntektsbeskatning. Hvis vi skal ha
en progressiv inntektsbeskatning uten en formuesskatt, detter det
folkelige grunnlaget for den progressive inntektsskatten bort.
Men det vi diskuterer
her, er eiendomsretten, den private eiendomsretten og rammer for
den. Det vi opplever, er at partiet Høyre systematisk ønsker å ta
vekk folkevalgtes muligheter til å legge rammer for utøvelsen av
den private eiendomsrett, ikke minst for industrivirksomhet. De
har ikke fått det vekk ennå når det gjelder landbruksvirksomhet,
og det har jeg gitt honnør til Kristelig Folkeparti for før. Hadde
ikke de kommet inn i regjeringa, hadde man også tatt vekk konsesjonsloven
på landbrukseiendommer. Det har de ikke lyktes med, men på industrieiendom
har en lyktes.
En har også lyktes
i å ta vekk omstillingsloven. Ordføreren på Modum er nå grunnleggende
djupt berørt av dette her. Det er ikke den eneste bedriften som
nå er i trøbbel. Hvilke virkemidler har vi som folkevalgte til å kunne
gjøre noe? Schneider Electric sier at det ikke er noe de trenger
fra Stortinget, det er ikke noe de trenger fra kommunen. De har
fattet sin beslutning, de skal sentralisere sin produksjon til Tyskland.
Der er ikke minst lønnsutgiftene 30 pst. lavere. Der er det hensiktsmessig for
dem å gå. Dette er uansett hva slags formidable overskudd de har
på virksomheten i Norge. Dette viser en form for rå kapitalisme
som Senterpartiet er en klar motstander av. Jeg har ingen illusjoner
– for å referere til representanten Martin Kolberg – om at dagens
Høyre-ledelse vil snu på dette punktet. Det er bare én ting som nytter,
og det er å skaffe et nytt stortingsflertall.
Presidenten: Da
har statsråd Nikolai Astrup bedt om ordet til en kort merknad.
Statsråd Nikolai Astrup []: Også i dette innlegget
kommer jeg til å holde meg litt utenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde,
bare så dere er advart!
Selvsagt er det
beklagelig at ELKO legges ned, men jeg tror at hvis det representanten
Lundteigen tar til orde for, er at vi skal ha et forbud for utlendinger
til å gjøre omdisponeringer i bedrifter som de har kjøpt eller bygget
opp i Norge, vil det ha vidtrekkende konsekvenser. Vi har et skattesystem
i Norge hvor vi ønsker å legge til rette for at utlendinger skal
investere i Norge. Derfor har vi satt ned selskapsskatten, for å
kunne være konkurransedyktig med våre naboland. Det vil få store
konsekvenser for norske bedrifter i utlandet.
Jeg ba om ordet
til en kort merknad, men kanskje jeg kan få ordet til et innlegg
i stedet? Er det mulig? Med Stortingets velsignelse? Jeg ser på
presidenten, og hun sier ingenting, så da tar jeg det som et samtykke
(munterhet i salen).
Presidenten: Et
nølende samtykke.
Statsråd Nikolai Astrup []: Til representanten Lundteigen:
Jeg husker godt at jeg satt på en debatt i Samfundet i 2005 med
Marit Arnstad, og da ble jeg skjelt ut fordi vi ikke hadde fjernet
formuesskatten under Bondevik II-regjeringen. Hun holdt et fremragende
innlegg om viktigheten av norsk privat eierskap, og at vi ikke skulle
ende opp med at norske bedrifter var eid av utlendinger eller staten.
Det prinsippet står seg fortsatt, men Senterpartiet har altså endret
kurs.
La meg også si
at Erling Norvik dessverre døde i 1998, så når det gjelder dagens
Høyre-ledelse, tviler jeg på at Erling Norvik hadde sterke meninger
om den, for den var altså ikke valgt på det tidspunkt han dessverre gikk
bort.
Jeg skal gi meg
der, ettersom jeg nå har overskredet min korte merknad med godt
og vel halvannet minutt.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det skal ikke være noen
tvil om at Senterpartiet står bånnfast på at vi skal ha lønnsomhet
i norsk privat næringsvirksomhet innafor industriproduksjon.
Senterpartiet
har aldri foreslått noe forbud mot utenlandsk eierskap. Det vi diskuterer,
er rammene som eierskapet skal utøves innafor. Det eierskapet som
vi nå får i stadig flere bedrifter, er multinasjonale, internasjonale
selskaper som utøver et eierskap som er helt fremmed for det som
er den norske tradisjonen, og det som det norske folk ønsker. I
Kongsberg, Buskerud fylkes industribastion, er det bare ett selskap
som er styrt fra Norge, de andre er styrt fra multinasjonale selskaper. Det
er veldig lite vi kan gjøre. Eiendomsrett må på dagordenen, vi må
sette rammer, og det må ramme de internasjonale konsernene som oppfører
seg helt unorsk.
Audun Lysbakken (SV) []: Det var jo gøy! Da jeg så
statsråd Astrup, skjønte jeg at der er en mann med et ordentlig
engasjement. Og konstitusjonelt ansvar kan jo ikke stå i veien for
det som hjertet virkelig banker for – selv om det er skattelette
for de rike. (Munterhet i salen)
Det dette handler
om, og som mye av debatten i dag har handlet om, er tillit, på ulike
vis. Et samfunn med små forskjeller skaper også større tillit mellom
folk. Den tilliten har vi alle nytt godt av når vi har skullet trekke
i samme retning denne våren. Derfor har SVs budskap i denne debatten
vært at vi må føre en økonomisk politikk i møte med krisen som tar
vare på det som er det beste med Norge: små forskjeller og sterke
fellesskap. Det er vel også en av grunnene til at denne ene milliarden
med usosiale skattekutt har fått så mye oppmerksomhet, for slikt
tærer på den fellesskapsfølelsen, hvis det akkurat i denne tiden
ikke skal stilles tydelige krav til også dem som har mest i det
norske samfunnet.
Det er dessverre
for mange eksempler på at regjeringen har møtt den økonomiske krisen
med veldig stor tillit til – i den ene enden – de med mest i det
norske samfunnet, f.eks. når man lager støtteordninger for bedrifter helt
uten krav om f.eks. å la være å si opp folk eller å la være å ta
ut utbytte, mens en ikke klarer å få til en tillitsbasert ordning
for arbeidsfolk som er permittert. Jeg synes regjeringen f.eks.
skulle ha gått til bankene og fått til den samme ordningen for permitterte
arbeidsfolk som ventet på lønnskompensasjon, som de fikk til for
bedriftene. Det hadde selvfølgelig vært mulig. Da kunne folk fått
penger og mat på bordet tidligere.
Det er denne
tilliten som står litt på spill når man kombinerer skattekutt for
de rike med et varsel om kutt i dagpengesatsene til høsten. Vår
store oppgave framover er å hindre at den økonomiske krisen fører
til en eksplosjon i sosial ulikhet, samtidig som vi fører en aktiv næringspolitikk
som gjør at løsningen på koronakrisen også kan bli løsningen for
klimakrisen. De to tingene har vært det viktigste for SV i dag –
en krisepolitikk som er for de mange, ikke for de få på toppen.
Det ser ut som
at jeg har lyktes med ikke å provosere på meg noen nye talere –
det ser sånn ut i hvert fall – så da blir det snart sol. Takk for
debatten.
Bjørnar Moxnes (R) []: Da er snart debatten slutt.
Flere har brukt innleggene til å ønske god sommer. Det er velfortjent
etter en lang og intens sesjon for de fleste av oss. Men mens Stortinget
nå snart tar sommerferie, og vi har trygghet for både hjem og inntekt,
møter ganske mange sommeren med stor usikkerhet og uten pengene
de har rett på.
Sammen med RNB
og regjeringens tiltakspakke debatterer vi i dag også Rødts forslag
om forskudd til arbeidsløse som ikke har fått pengene som de faktisk
har rett på. Jeg har via via fått høre at ledelsen i Nav har fått med
seg forslaget, og at de holder enda mer trykk på å få ut penger,
og det er veldig bra. Jeg vil også takke alle som jobber i Nav for
innsatsen de har gjort de siste månedene, som har vært helt ekstraordinær.
Det er også bra
at et samlet storting står bak kritikken om at regjeringen har vært
for treg:
«Det er ikke akseptabelt at mange
tusen går sommeren i møte uten å ha den inntekten de har krav på.»
Regjeringen sa
jo at lønnskompensasjon for permitterte ville komme i løpet av første
halvdel av juni. 15. juni hadde under halvparten av de permitterte
fått utbetalt penger, og Nav kommer seg ikke gjennom bunkene av
dagpengesøknader før lang ut i juli.
Da høyreregjeringen
la fram sin første krisepakke, ville de også frata de permitterte
ti dager med full inntekt. De advarte mot kompensasjonen, og før
én krone var utbetalt, foreslo de også å avvikle ordningen. Så hele veien
har regjeringen åpenbart ønsket å kutte for de arbeidsløse, men
heldigvis har Stortinget forbedret ordningene helt til i dag.
Dessverre stiller
alle partiene, unntatt Rødt og Miljøpartiet De Grønne, i innstillingen
seg bak høyreregjeringens advarsel om at en hasteløsning for de
arbeidsløse ikke er bærekraftig. Men SV støtter forslaget vårt,
og Arbeiderpartiet har heldigvis snudd og går nå inn for en haste-
og forskuddsordning. Hans Andreas Limi sa til TV2 på mandag at Fremskrittspartiet
så på Rødts forslag med positive øyne og er åpne for å finne en
eller annen løsning. Senterpartiet gikk også inn for hasteutbetalinger.
Løsningen på dette er enkel: La handling følge ord, så kan stortingsflertallet
i dag gjøre et vedtak som sikrer at alle kommer seg gjennom sommeren
uten å ha null kroner på konto. Er ikke pengene utbetalt i juni,
ber et samlet storting regjeringen om å vurdere tiltak for å sikre
at folk raskt får pengene de har krav på. Den vurderingen bør være
enkel. Folk må få pengene sine!
Til slutt en
enkel stemmeforklaring: Rødt vil stemme for alle forslag som bidrar
til å løse krisen på en mer rettferdig og kortreist måte, og vil
stemme mot resten.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2–4.