Stortinget - Møte torsdag den 17. desember 2020 *

Dato: 17.12.2020
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 155 S (2020–2021), jf. Prop. 45 S (2020–2021) unntatt kap. 923, 926, 2540, 3926 og romertall III og Prop. 49 S (2020–2021) kap. 1473)

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 12 [21:27:56]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2020 under Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (kap. 1473) (Innst. 155 S (2020–2021), jf. Prop. 45 S (2020–2021) unntatt kap. 923, 926, 2540, 3926 og romertall III og Prop. 49 S (2020–2021) kap. 1473)

Talere

Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:

3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlem av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlem av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Pollestad (Sp) [] (ordførar for saka og leiar i komiteen): Det er allereie rykte om at det førre innlegget er eit av dei betre eg har halde i Stortinget. (Munterheit i salen)

Òg i denne saka vil eg takka komiteen for samarbeidet. Så har eg lyst å knyta nokre kommentarar til ho frå Senterpartiet si side. På sett og vis er det me får her, fasiten for politikken og krisehandteringa til regjeringa. Og der er det ein del eg meiner på verta påpeikt.

Det er behovet som regjeringa har for dei stadige pressekonferansane og dei stadige markeringane, men kva skjer etter at flomlyset er sløkt? Lat meg ta eit eksempel: utgifter til lovpålagd vedlikehald. Her skulle det løyvast ein kvart milliard kroner til næringslivet. Virke og andre var ute og jubla. Nå viser det seg at ein har innretta ordninga slik at ein har greidd å bruka 18 mill. kr. 18 mill. kr er det som næringslivet har fått lov til å nyta godt av – ikkje fordi behovet ikkje var der, men fordi ordninga var innretta så stramt at det ikkje var rom for å bruka meir.

Det same var det med pakkereiser: Det skulle koma 0,5 mrd. kr til pakkereiser. Det var jubel! Virke var ute og jubla, og andre var ute og jubla. Nå viser det seg at regjeringa ønskjer å trekkja tilbake 365 mill. kr. Rett nok nøyer stortingsfleirtalet seg med å trekkja tilbake berre 305 mill. kr. Det er ikkje fordi det ikkje er eit behov der ute, men fordi regjeringa har sagt at det er nok å dekkja 60 pst. – dei får ikkje meir. Det meiner eg er dårleg krisehandtering.

Så har me saka om at det vart innført ein kvart milliard kroner i avgifter på fiskeri. Der skulle det koma ei kompensasjonsordning. Det vart løyvd 255 mill. kr. Det har vorte innbetalt CO2-avgift frå den 1. januar, men kor mykje har ein fått kompensert til no? Null! 254 mill. kr vert trekte tilbake. 1 mill. kr brukar ein på å organisera ei ordning som gjev fiskarane null kroner i kompensasjon. Ja, kanskje ein i mai neste år skal få nokre pengar. Ein har det altså veldig travelt når ein skal krevja inn avgifter, og så har ein veldig god tid når ein skal betala ut kompensasjonen.

Eit siste punkt eg ønskjer å knyta ein kommentar til, er at ein fekk inn 2 mrd. kr meir på auksjonane knytt til havbruk. Det var veldig bra, men der hadde regjeringspartia og Framstegspartiet endra reglane slik at ein i staden for å få 80 pst. av dei to milliardane til kystkommunane, endar opp med å få null. Alt går inn i statskassa. Difor er me nøydde til å ta ordet og ha ein diskusjon knytt til denne saka.

Det går vel delvis fram av merknadane, men Senterpartiet går imot I og V i tilrådinga, til liks med SV og Arbeidarpartiet.

Ingjerd Schou hadde har overtatt presidentplassen.

Statsråd Iselin Nybø []: Koronapandemien preger den økonomiske situasjonen både i Norge og i resten av verden, og regjeringen har gjennom året lagt fram en rekke tiltak for å folk tilbake i jobb, for å øke aktiviteten i norsk næringsliv og for å bidra til langsiktig verdiskaping i privat sektor.

Nærings- og fiskeridepartementets endringsproposisjon for 2020, som behandles i dag, inneholder i hovedsak bare forslag om å tilpasse bevilgninger til faktiske utbetalinger i år. De større nedjusteringene gjelder kompensasjonsordningen for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter og ordningene med tilskudd og lån til pakkereisearrangører, og jeg har merket meg merknadene fra komiteen i innstillingen.

Rammen for støtteordningene for lovpålagt vedlikehold i henhold til tivoliloven og taubaneloven ble lavt utnyttet. Årsaken til det er at de lovpålagte vedlikeholdskostnadene i tivoli- og taubanebedriftene viste seg å være langt lavere enn først antatt, og at mange søkere mistet en mindre del av sesongomsetningen sin enn først antatt. Det var også knyttet stor usikkerhet til behovet når rammen ble satt.

I tilskuddsordningen for pakkereisearrangørene ligger det en øvre begrensning på tilskudd på 800 000 euro. Det skyldes at ordningen ble hjemlet i EUs midlertidige retningslinjer for raskt å få ordningen opp å stå. Fire aktører nådde denne grensen etter første tilskuddsrunde, og det er ventet at ytterligere tre aktører når grensen når tilskudd skal fordeles i runde to. Disse bedriftene har hatt mulighet til å søke om lån under ordningen. De som har nådd grensen for tilskudd så langt, er store aktører som Ving, Apollo og TUI. Noen av dem er en del av internasjonale giganter, og vi må kunne regne med at eierne i slike virksomheter tar en større del av regningen enn i små og mellomstore bedrifter etablert rundt omkring i norske lokalsamfunn. De samlede refusjonene som det er søkt på grunnlag av, er om lag en tredjedel av det anslagene tilsa.

Regjeringen jobber videre med å tilpasse ordninger i 2021 for de deler av næringslivet som sliter, og jeg ser fram til debatten om disse når Stortinget nå på lørdag skal behandle statsbudsjettet for 2021 på Nærings- og fiskeridepartementets område.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) []: Det finst ei rekkje pakkereiseselskap som har det veldig, veldig tøft. Koronasituasjonen har ramma dei beinhardt, og regjeringa har altså sagt at 40 pst. dekning får halda. Mitt spørsmål er eigentleg om statsråden kan seia noko om kva som ligg til grunn når ein meiner at 60 pst. er nok.

Vidare registrerer eg at etter forhandlingar i Stortinget endar ein opp på 60 pst. støtte, og Senterpartiet ynskjer å gå opp til 80 pst. Då er mitt spørsmål: Kva er det ein fryktar skal skje om ein går opp til 80 pst. dekning i denne ordninga? Og meiner ein at ein vil redda alle arbeidsplassane med 40 eller 60 pst. dekning?

Statsråd Iselin Nybø []: Dette var en av de ordningene som kom på plass tidlig i vår. Slik situasjonen var da, hadde vi ikke den fulle og hele oversikten. Vi måtte basere oss på de anslagene vi fikk fra aktører i markedet, fra partene i arbeidslivet, og estimatet ble satt mye høyere enn søknadsbeløpene viste seg å være. Da gjorde vi en vurdering der vi i første runde betalte ut 20 pst., for vi skulle sikre at alle fikk. Det viste seg som sagt at de omsøkte beløpene var mye mindre enn vi først hadde antatt, og da syntes vi det var naturlig å ta en ny runde på 40 pst., men vi har blitt enig med Stortinget om at andre runde skal gå opp til 60 pst. tilskuddsbeløp. Det er grunnen til at det ble en slik justering der.

Man kan alltid stille seg spørsmål om man burde gjort mer eller mindre. Dette er en ekstraordning for disse, men de kan også benytte seg av andre ordninger.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg registrerer at då ordninga vart presentert, var ein veldig oppteken av å snakka opp tala. Då var låneordninga på 1,5 mrd. kr. No er det vel noko slikt som 1,3 mrd. kr av dei pengane ein kjem og nappar tilbake. Det var snakk om 0,5 mrd. kr i støtteordninga, og så kjem ein og hentar tilbake 350 mill. kr av dei. Finansministeren snakkar ofte om at dette ikkje er som å setja ein koffert med pengar på gata og be folk om å koma og henta, men eg opplever her at regjeringa faktisk set eit pengeskap med pengar på gata og held koden skjult. Når bedriftene kjem for å få dei pengane som dei meiner dei har krav på, ja, så er det i stor grad stengt.

Og når ein går på det med lovpålagt vedlikehald, er det slik at søknadsbeløpa der er på 128 mill. kr. Då er spørsmålet: Meiner næringsministeren at desse bedriftene søkte om pengar dei ikkje trengte?

Statsråd Iselin Nybø []: Når det gjelder ordningen som gjelder de lovpålagte vedlikeholdskostnadene for bedrifter som faller inn under denne tivoli- og taubaneloven, tror jeg nok vi må erkjenne at det nok har vært en forståelse av at man skulle få dekket andre typer utgifter enn det ordningen legger opp til. Grunnen til at den har blitt forholdsvis lite utnyttet, er for det første at aktørene ikke har hatt så stort omsetningsfall som man først anslo at de ville ha. For det andre er det ikke alle vedlikeholdskostnadene til disse aktørene som skal dekkes gjennom denne ordningen. Andre aktører får heller ikke dekket sine vedlikeholdskostnader, men fordi de har et lovpålagt vedlikehold, skulle vi bidra til å dekke det lovpålagte vedlikeholdet etter modell av kompensasjonsordningen og sesongfaktoren der.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Bare for å følge opp det som gjelder ordningen knyttet til vedlikeholdskostnader: De aktørene har, både når det gjelder alpinanlegg, fornøyelsesparker og omreisende tivoli, andre lovpålagte vedlikeholdskostnader enn dem som følger av tivoliloven og taubaneloven. Og når det gjelder de dokumenterte kostnadene de har knyttet til de lovene, har de fortsatt bare fått utbetalt en liten andel.

Til det at en har hatt et mindre fall i omsetningen: Problemet er jo at en har bare lagt til grunn mars, april og mai for f.eks. omreisende tivoli og fornøyelsesparker. Det har ikke vært en suksess-sesong gjennom sommeren og høsten, tvert imot. Hvis en hadde lagt til grunn en beregningsperiode som var hele sesongen, ville en ha sett at det har vært et stort behov for å få dekket en langt større andel.

Hvorfor har en ikke vært villig til å justere ordningen, til tross for gjentatte innspill fra både dem som er hardt rammet, og Senterpartiet i Stortinget?

Statsråd Iselin Nybø []: Jo, vi har også tatt til oss de innspillene vi har fått fra disse aktørene. Det er riktig, som det ble sagt, at den var avgrenset i en tidsperiode. Det gjorde det kanskje enklere for noen aktører enn for andre å benytte seg av den, f.eks. tivoli, som har en aktiv sesong også ut sommeren. Jeg har hatt flere møter med tivolifolk og tivolibransjen, og en av tingene vi gjør nå, er at vi åpner opp for at de kan søke på denne arrangementsordningen, som vi nå jobber med å få igjennom i ESA og vedtatt her i Stortinget. Så vil det selvfølgelig være Innovasjon Norge, som skal forvalte ordningen, som må vurdere hver enkelt søknad – om de er kvalifiserte, og i så fall hvor mye de kan få. Men det er et eksempel på at vi tilpasser ordningene for å treffe en gruppe som har falt litt imellom, bedre. De hadde en aktiv sesong da de skulle ha gjort det vedlikeholdet, og det gjorde det vanskelig for dem å benytte seg av den ordningen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret. Det er bra at en ser på nye løsninger knyttet til den ordningen for publikumsåpne arrangement, men da håper jeg at statsråden er av den klare oppfatning at dette er aktører som er hardt rammet av krisen, og som har behov for mer hjelp. Det hjelper jo ikke å bare henvise dem til en ny ordning hvis det blir det samme resultatet som ved vedlikeholdsordningen, der de hadde store lovpålagte kostnader og bare fikk dekket en liten andel.

Kan de aktørene nå forvente at de får reell hjelp til å komme seg igjennom krisen med denne nye ordningen?

Statsråd Iselin Nybø []: Noe av utfordringen for både alpinsentrene og ikke minst tivoliene er at når det gjelder de kostnadene de har knyttet til vedlikehold, var bare en liten del av dem dekket av denne ordningen, for den var rettet mot tivoliloven og taubaneloven. Så den ordningen var snever; den var ment å være en snever ordning. En av grunnene til det var at andre bedrifter – mange virksomheter – har store vedlikeholdskostnader knyttet til sin drift uten at de får penger for det. Men fordi dette var så spesielt på grunn av det lovfestede kravet, og fordi det var sesongbedrifter i starten av denne pandemien, fikk de egen ordning, som hele tiden var ment å skulle vare bare en liten stund.

Nå har vi utvidet kompensasjonsordningen. Den vil være aktuell for både tivoli og alpinsentrene. Men i tillegg prøver vi nå å tilpasse det slik at de også kan søke på arrangementsordningen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Koronapandemien preger den økonomiske situasjonen i Norge og resten av verden. Fiskerinæringen er relativt lite rammet, og lønnsomheten er god i alle deler av fiskeflåten. Næringen står fram som et lyspunkt i et år med tilbakeslag på mange felt. Pandemien og smitteverntiltakene har endret varestrømmer, skapt usikkerhet i verdikjeden og svekket kjøpekraften i flere av de landene vi eksporterer fisk til.

Regjeringens satsing på GIEK med 20 mrd. kr har bidratt til å trygge viktig eksport.

Ressursforvaltningens overordnede målsetting er å legge til rette for en forsvarlig fiskeripolitikk, som er langsiktig, lønnsom og bærekraftig. Også fiskerinæringens klimaavtrykk må reduseres. Det må derfor investeres i klima- og miljøvennlig fangst og fartøyteknologi.

Fiskeflåten har i mange år hatt en lav sats for CO2-avgift. I tillegg har flåten hatt en refusjonsordning som i praksis motvirker incentivene for avgiften. I statsbudsjettet for 2020 vedtok Stortinget å oppheve den lave satsen og avvikle refusjonsordningen. Samtidig ble det bevilget penger til en midlertidig kompensasjonsordning for å lette overgangen for næringen.

Regjeringen har foreslått en gradvis nedtrapping over fem år og at kompensasjonen utbetales etterskuddsvis, slik at kompensasjonen for 2020 utbetales i 2021.

Ulovlig fiske og omsetning truer den blå framtiden. Vi trenger bedre kontroll, og regjeringen jobber nå målrettet og langsiktig med en reform av ressurskontrollen. Regjeringen mener det er naturlig at næringen selv bidrar til finansiering av kontrollen – på samme måte som de fleste andre næringstilsyn i staten. Det er også sånn at det offentlige allerede har betydelige kostnader i forbindelse med ressurskontroll.

Havbruksnæringen er en viktig framtidsnæring som regjeringen satser på. I 2017 fikk vi på plass trafikklyssystemet, som legger rammer for en miljømessig og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Samtidig er grunnrenteskatten for næringen skrinlagt. I stedet innføres en produksjonsavgift for å gi lokale ringvirkninger til havbrukskommunene – en meget viktig avklaring for næringen.

Havbruksfondet fordeler kommunesektorens inntekter fra havbruksnæringen. I 2020 og 2021 vil kommunene få en rekordstor belønning for innsatsen med å legge til rette for næringen. Fra 2022 kommer i tillegg den nye produksjonsavgiften, hvor landets havbrukskommuner kan se fram til en tid med betydelige og mer forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen.

Næringen har vokst raskt og er blant de viktigste framtidsnæringene for Norge. Regjeringen vil bygge opp under en næring som etableres og drives på en miljømessig forsvarlig måte, og vi arbeider for å sikre forutsigbarhet og konkurransedyktige vilkår slik at veksten kan fortsette i næringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) []: Dette handlar om eit budsjett som er vedteke av regjeringspartia, med støtte frå Framstegspartiet, så det er ganske naturleg at det vert fokusert mykje på avgifter. Då dette statsbudsjettet vart vedteke, vart det sagt at ein innfører ein kvart milliard i CO2-avgift, men at me skulle slappa av, for ein skulle kompensera det. Ein klarer å få på plass CO2-avgifta frå 1. januar 2021. Det jobba ein beinhardt for å få til, mens kompensasjonsordninga har ein til no ikkje sett snurten av. No trekk ein også tilbake til saman 254 mill. kr, og ein har berre igjen 1 mill. kr å administrera på. Då er mine spørsmål:

Når ein skal driva ein føreseieleg og ordentlig næringspolitikk, bør ein ikkje då sørgja for at ein har kompensasjonsordninga på plass før ein innfører avgifta? Kva var grunnen til at det hasta slik å få innført ei CO2-avgift for fiskeria? Etter mitt og Senterpartiet sitt syn er fisk klimavenleg og god mat som det ikkje var behov for å leggja avgifter på.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg kan da betrygge representanten med at det i dag er offentliggjort at vi har fått på plass den nye kompensasjonsordningen, slik at refusjonen kan starte i løpet av våren.

Fiskeflåten, som stort sett går på diesel, har et klimaavtrykk, og CO2-avgiften er ment å skulle være et incentiv til å investere i ny og mer klimavennlig teknologi for fiskeflåten. Innretningen på den nye kompensasjonsordningen er blitt endret i forbindelse med diskusjoner med næringen, gjennom klimautvalget. Man har innrettet den ikke med hensyn til forbrukt råstoff, men gjennom fordeling basert på fartøygrupper, noe som vi tror vil gi muligheter til å komme godt ut for næringen, hvis man investerer i ny, klimavennlig teknologi.

Geir Pollestad (Sp) []: Då får me altså veta at kompensasjonsordninga kjem på plass ein plass mellom 12 og 18 månader etter at avgifta vart innført, så ein må openbert ha hatt det travelt med å innføra ein kvart milliard kroner i avgifter på klimavenleg mat i form av villfisk.

Men litt meir grunnleggjande til nye, framtidige ting: Ser statsråden i ettertid at ein burde ha jobba med denne kompensasjonsordninga slik at dei to tinga kunne ha kome parallelt, og at det ville ha skapt meir aksept og forståing i næringa enn det ein gjer no, når ein altså fyrst tek inn ein kvart milliard i auka avgifter og så let det gå mellom 12 og 18 månader før ein kjem med ei kompensasjonsordning?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Det skal jeg gi representanten rett i: Den ordningen burde ha vært på plass tidligere, men dette året har også vært ganske spesielt. Det har vært brukt mye krefter på å håndtere pandemisituasjonen vi er i. Men ideelt sett skulle ordninga ha vært på plass tidligere.

Geir Pollestad (Sp) []: Eit anna tema her er at det går godt i oppdrettsnæringa, slik at oppdrettsselskapa gjennom den siste auksjonen betalte rundt 2 mrd. kr meir enn det var budsjettert med. Av desse pengane fekk havbrukskommunane null og staten alt. Tidlegare, før regjeringa, med støtte frå Framstegspartiet, endra dette, ville kommunane ha fått 80 pst. av dette, og staten ville ha fått 20 pst. Då er mitt spørsmål:

Når det kom 2 mrd. kr meir enn ein hadde venta, og fordelinga mellom kommunar og stat i 2020 og 2021 tok utgangspunkt i det opphavlege beløpet, burde ikkje kommunane då ha fått ein del av dei 2 mrd. kronene, som kom som ein bonus av auksjonen?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Under denne regjeringen har man fått på plass betydelige ringvirkninger for havbrukskommunene. Før 2018 var det så å si ingenting som ble utbetalt i refusjon til kommunene, hvis vi sier det veldig enkelt. Det kommunene nå får utbetalt, er også mer enn man fikk i perioden 2018–2019. For perioden 2020–2021 får man en ytterligere økning i betalingen. I tillegg har man fått på plass en produksjonsavgift som gir varige, stabile inntekter. Så til en del av dem som synes at dette er for lite, vil jeg si: Storsamfunnet skal også balanseres. Det har jo vært av stor betydning å ha en finansielt sterk stat. Hele vårt velferdssamfunn er balansert opp mellom å gi lokale ringvirkninger, og at storsamfunnet skal ha noen inntekter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil gjerne følge opp dette, for nå snakket statsråden om hva som har skjedd de senere årene knyttet til oppdrett. Her har det kommet inn 2 mrd. kr mer enn forventet. Jeg husker at en gang i tiden var det en fiskeriminister som ble kjent fordi han ikke ville gi en eneste fisk til EU. Her er det en fiskeriminister som ikke vil gi en eneste krone ekstra til havbrukskommunene. Det er lokalt verdiskapingen skjer. Når det kommer inn 2 mrd. kr mer enn forventet, hvorfor ønsker en ikke å gi noe av det tilbake til havbrukskommunene?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Kommunene får en betydelig gevinst og belønning for den innsatsen de har gjort for å legge til rette. Under denne regjeringen har man fått på plass betydelige lokale ringvirkninger, noe man ikke hadde før. Jeg synes det er grunn til å si at når representanten sier at man ikke gir noe ekstra til kommunene, er det rett og slett helt feil. Man har fått utbetalt et rekordbeløp, og det har også sammenheng med at under denne regjeringen har man fått avklart og skrinlagt grunnrenteskatt, som ville i så fall ha medført at man hadde fått mindre inntekter fra auksjonsinntektene. Kombinasjonen med en fordeling fra Havbruksfondet og en fast, stabil produksjonsavgift til kommunene vil gi veldig gode lokale ringvirkninger framover, og det har vært veldig viktig for denne regjeringen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: For det første endret regjeringspartiene og deres støtteparti fordelingsnøkkelen i Havbruksfondet slik at en fikk en mye mindre andel av de 5 mrd. kr som i utgangspunktet skulle komme. I tillegg kommer det inn mer penger. Så sier en fra regjeringens og statens side at alle de pengene beholder en selv, og så sier en til lokalsamfunn rundt om i landet, som bidrar til at disse verdiene kan bli skapt i samarbeid med næringen selv, at de skal ikke få en krone ekstra. Hvorfor mener en fra regjeringens side at det er fornuftig?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Da fordelingsnøkkelen ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, visste man for så vidt ikke hva auksjonsinntektene kom til å innbringe. Så å komme etterpå og si at det skulle ha vært annerledes – ok, jeg kan godt forstå at man ønsker flere ressurser til sin kommune. Det er en ærlig sak, men det blir litt som å høre en lottomillionær si at man har vunnet for lite. Realiteten er at det har fått betydelige ringvirkninger for kommunene ved det som denne regjeringen har gjort. Jeg tror det er veldig viktig for å legge til rette for framtidig, ny verdiskaping. Da har man incitamenter gjennom produksjonsavgiften til å legge til rette for havbruksnæringen. Det synes jeg er kjempebra.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Pollestad (Sp) []: Ei sak som gjeld mange milliardar kroner, tenkjer eg det er verdt å bruka litt tid på. Eg registrerer at Framstegspartiet vel å sitja passiv i denne saka. Her er det snakk om å innføra ein kvart milliard kroner i avgift til fiskerinæringa. Det var lova ei kompensasjonsordning. Den vert utsett frå 12 til 18 månader. Det var lova 1,5 mrd. kr til ei låneordning til pakkereiseselskapa. 1,3 mrd. kr av dei pengane vert trekte tilbake. Det var lova ein halv milliard kroner i støtte til pakkereisearrangørane. Rundt 300 mill. kr av dei vert trekte tilbake. Det var lova 250 mill. kr til lovpålagde utgifter for fornøyelsesparkar, skiheisar osv., 230 av dei millionane vert trekte tilbake.

Framstegspartiet sin reaksjon på det er å seia ingen, ingen ting. Eg synest at det iallfall var litt fart i Framstegspartiet då dei sat i regjering, men i opposisjon verkar det som om lufta har gått fullstendig ut av partiet. Det er det same når ein har planlagt at ein i løpet av to år skal få rundt 5 mrd. kr i inntekter frå havbruksnæringa, og av dei 5 mrd. kr tek ein det som ein meiner er ei rettferdig fordeling mellom kommune og stat. Eg meiner at ein er altfor statsvennleg allereie der. Men så viser det seg at det kjem 2 mrd. kr meir enn det ein hadde budsjettert med, og så seier staten og finansministeren: Me tek inn alt til statskassa, alle dei 2 milliardane. Det er ikkje snakk om 80–20-fordeling, som Stortinget tidlegare har slutta seg til. Nei, det er 100 pst. til statskassa, 0 pst. til havbrukskommunane. Eg meiner at Framstegspartiet burde ha teke seg tid til å forklara kvifor dei er med på ein slik type politikk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se voteringskapittel