Stortinget - Møte torsdag den 17. desember 2020 *

Dato: 17.12.2020
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 11 S (2020–2021), jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 5 [15:39:42]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) og Redegjørelse gitt av helse- og omsorgsministeren i Stortingets møte den 13. oktober 2020 om status for arbeidet med koronapandemien (Innst. 11 S (2020–2021), jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil fordelte taletida i debatten verta avgrensa til 1 time og 45 minutt, og presidenten vil ordna debatten slik:

Arbeidarpartiet 25 minutt, Høgre 25 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Senterpartiet 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt, Venstre 5 minutt, Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Miljøpartiet Dei Grøne 5 minutt og Raudt 5 minutt.

Vidare vil det innanfor den fordelte taletida verta anledning til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå hovudtalarane til partia og åtte replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vil dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, få ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Aller først vil jeg takke komiteen for et godt arbeid med årets budsjett. Det tok litt tid før vi var klar over rammen, men etter at den ble vedtatt, har komiteen virkelig jobbet for å få på plass budsjettet, så tusen takk til komiteen for det.

Målet for helsepolitikken er å legge til rette for best mulig helse for flest mulig. For Kristelig Folkeparti er det særlig viktig å kjempe for at flere barn og eldre får den hjelpen de har behov for, når behovet oppstår. Nå, etter et rart og veldig annerledes år, nærmer vi oss jul, nyttår og et nytt år. I budsjettet for neste år, som vi nå skal debattere, er det mange gode tiltak som nettopp skal ivareta folks helse i året som kommer. Det er jeg glad for.

Vi vet at de langvarige effektene av koronapandemien først vil bli synlige om en god stund, men noen indikasjoner har vi allikevel, bl.a. på hvordan barn og unge har hatt det. Jeg er glad for at bevilgningene til opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse fortsetter, og at det bevilges mye til kommunene, slik at de kan fortsette det viktige arbeidet for å legge til rette for god og tilgjengelig helsetjeneste både i skole og i lokalsamfunn.

Selv om det er mye vi ikke vet, har vi fått noen signaler på hvordan situasjonen er. Flere kjenner på ensomhet, og hjelpetelefonene merker økt pågang. Derfor er jeg glad for at vi i budsjettet viderefører en økt bevilgning til Mental Helse og Kirkens SOS, slik at de får mulighet til å være tilgjengelige for flere gjennom det som trolig blir en lang vinter.

Det er helt avgjørende for fortsatt høy tillit i det norske samfunn at vi har en sterk sivil sektor med rom for ideelle aktører og frivillige organisasjoner. De fleste sektorene i Norge består av et mangfold av aktører, og helsesektoren er heller ikke noe unntak. Det er ideelle organisasjoner som driver viktige og innovative tilbud på sine områder, frivillige organisasjoner som bidrar med både aktivitet, ressurspersoner eller bare å være en man kan snakke med når det ser mørkt ut. Helse- og omsorgsfeltet ville vært langt fattigere uten den ideelle og frivillige innsatsen, og under koronakrisen har deres innsats vært helt avgjørende for veldig mange.

Innholdet og kvaliteten på omsorgen vi gir til dem som trenger den, er avgjørende for livskvalitet, trygghet og verdighet. Eldre som har behov for hjelp, skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger når de trenger den. Derfor må løsninger og tiltak tilpasses den enkeltes behov. Vi fortsetter å være oss selv livet ut, og vi må ha en omsorg som dekker de grunnleggende fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behovene.

Kristelig Folkeparti ønsker et samfunn der alle ønskes velkommen. Jeg er derfor glad for at det nå etableres en likepersonsordning, der foreldre som venter barn, f.eks. med Downs som blir påvist under svangerskapet, kan få mulighet til å møte familier som har et barn med f.eks. Downs for å lytte og lære og se hvordan hverdagen ser ut. Dette har de gode erfaringer med i Danmark, og jeg håper det vil være en styrke for den informasjonen og veiledningen som norske kvinner skal og bør ha tilgang på.

Det har blitt gjort en teknisk endring i ramme én, altså forslag til vedtak I, som gjør at vi nå fremmer et nytt I som kommer til erstatning for I i innstillingen. Endringen er at det flyttes 2,1 mill. kr fra kapittel 734 post 1 til kapittel 761 post 65 for å øke bevilgningen til forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen. Dermed tar jeg det opp.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har teke opp det forslaget han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Lavere pris stimulerer til økt forbruk, det er hele poenget med avgiftene på snus, sa Kreftforeningen. Vi er veldig skuffet. Billigere alkohol vil true folkehelsen, sa Actis, og la til at budsjettavtalen var sterkt usolidarisk. Jeg kunne ha fortsatt med uttalelser fra Blå Kors, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, som alle er skuffet over at Kristelig Folkeparti har gått med på å sette ned avgiftene på f.eks. øl, vin og snus.

Kristelig Folkeparti har i tidligere forhandlinger da de var i opposisjon, evnet å sette foten ned, f.eks. når det gjaldt søndagsåpne butikker. Denne gangen klarte de det ikke. De satte ikke foten ned. De satte avgiftene ned. Hvorfor det?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Man skal i hvert fall ikke bruke et folkehelseargument for å argumentere for de avgiftslettelsene som budsjettet inneholder. Det er nok heller handels-, for ikke å si grensehandelsargumenter som er årsaken til at vi får de reduksjonene i dette budsjettet.

Dette var en sak Kristelig Folkeparti tapte i budsjettforhandlingene. Alle som kjenner Kristelig Folkeparti, vet at å senke avgiftene på alkohol eller tobakk ikke er Kristelig Folkepartis politikk. Det er vi egentlig imot. Men vi måtte få et budsjett i havn. Vi var opptatt av helheten i budsjettet, og jeg har lyst til å nevne at en viktig sak også var å sørge for at vi setter av 1 pst. av budsjettet til bistand for verdens fattige. Det var også viktig for Kristelig Folkeparti å kunne opprettholde tallet på 3 000 kvoteflyktninger, som vi vant, og hvor vi ikke vek en tomme.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Ordningen for ressurskrevende brukere hjelper kommunene med nær 11 mrd. kr, tror jeg det er nå, for å ta deler av de største utgiftene innen pleie og omsorg. Regjeringer har justert egenandelstaket for kommunene en rekke ganger, og hver gang har Kristelig Folkeparti reagert med vantro, sjokk og sinne. Men når Kristelig Folkeparti er med på å lage forslag til budsjett som et regjeringsparti, er det dørgende stille rundt det faktum at egenandelstaket igjen økes. Hva skjedde?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Det er helt riktig at når det gjelder egenandelstaket, har Kristelig Folkeparti hatt og har et stort engasjement. Det er ikke alle sakene vi vinner gjennomslag for i budsjettforhandlingene. Jeg beklager veldig at vi ikke har klart å stoppe eller redusere egenandelstaket, men jeg kan love at Kristelig Folkeparti kommer til å stå på videre for at kommunene skal slippe de ekstra belastningene det er, hvor staten tar en større andel i tiden framover.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har alltid syntest at Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har stått nærme kvarandre i helsepolitikken, men etter at Kristeleg Folkeparti gjekk inn i regjering, ser eg ikkje så mange avtrykk av Kristeleg Folkeparti som eg kunne ønskt. Eg skal ikkje gå inn på alkoholavgiftene som er i ein budsjettavtale. Eg tenkjer meir på fritt behandlingsval, innsatsstyrt finansiering, helseføretaksmodellen osv.

Når det gjeld ideelle organisasjonar, har Kristeleg Folkeparti fått gjennom noko i regjeringsplattforma, men vi ser at i Helse Nord utlyser dei eit stort anbod på rusfeltet, utan at det er eit skjerma anbod, som alle kan søkja om. Det tar tid før ein får ei ordning for desse historiske pensjonskostnadene, som enno ikkje er på plass. Mitt spørsmål er: Kva er Kristeleg Folkeparti sitt store avtrykk i helsepolitikken, og er Kristeleg Folkeparti fornøgd med dei ideelle og ordningane for dei?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: For Kristelig Folkeparti har ideell sektor alltid vært viktig å kjempe for. Derfor fikk vi gjennomslag, gode gjennomslag, i Granavolden når det gjaldt ideell sektor. At ikke alt er oppfylt ennå – vel, vi skal sørge for at ideell sektor får et stort fokus også i tiden framover. Kanskje noen av de spørsmålene bør rettes til ministeren som tross alt gir oppdragsbrev til helseforetakene. Jeg vet at han har vært tydelig på de kravene som vi har fått gjennomslag for i regjeringen, men det må også følges opp ute i regionene. Vi kommer til å følge nøye med på hva som skjer, for de seirene vi har fått når det gjelder ideell sektor, vil vi gjerne se bli gjennomført, og at det blir en del av norsk helsepolitikk i tiden framover. Ideell sektor bistår med en fantastisk innsats innen helseområdet, og helseområdet kommer til å bli langt fattigere dersom ideell sektor forsvinner.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Ingvild Kjerkol (A) []: Hvordan skulle Norge taklet en pandemi uten en sterk felles offentlig helsetjeneste – en tjeneste som ikke spør hvor tykk lommeboken din er, hvor du bor, eller om du har privat helseforsikring? Vår felles helsetjeneste er det beste bolverket i en pandemi og mot økte forskjeller. For Arbeiderpartiet er målet en offentlig helsetjeneste i verdensklasse, som er like tilgjengelig for alle innbyggerne i dette lange landet vårt, som har buffer nok i hverdagen til å takle kriser.

Sosial ulikhet i helse øker, og det er alvorlig. Lommebok og utdanning bestemmer i enda større grad enn tidligere hvor lenge man kan forvente å leve og med hvor mye sykdom, smerte og lidelse. Det er grunnleggende urettferdig. Det er sosiale helseforskjeller det er mulig å motvirke med politikk hvis man prioriterer det. Og det er mulig å forebygge sykdom og tap av helse med effektive og utjevnende tiltak, som fysisk aktivitet på skolen og et enkelt måltid i løpet av skoledagen. Og det Arbeiderpartiet prioriterer i vårt alternative budsjett, er til sammen 330 mill. kr til slike forebyggende tiltak. En sterk solidarisk helsetjeneste, som styres etter pasientens behov – ikke etter private tilbyderes ønsker – er vår felles forsikring. Det er bunnplanken alle står på. Hvis man blir syk, skal man kunne stole på at fellesskapet stiller opp.

Vi har vært tydelig på at det ikke skal bli dyrere å være syk midt i en pandemi, slik regjeringen først foreslo. Og vi kan ikke la koronapandemien skape nye helsekriser. Altfor mange venter på behandling i sykehusene våre. I 2021 vil det bli store utgifter å ta igjen innen rus, psykisk helse, rehabilitering og kreft, for å nevne noe. Regjeringens budsjett leverer ikke godt nok for å ta igjen det samlede etterslepet. Det er derfor utrolig at budsjettforliket ikke skjermer sykehusbudsjettet, men kutter med såkalte ABE-kutt.

Arbeiderpartiet har sett seg kraftig lei på den kroniske underfinansieringen som har pågått gjennom hele denne regjeringens tid, av ambulansetjenesten, av psykisk helsevern og av fødselsomsorgen.

Vi kan ikke lenger akseptere den manglende viljen til å ansette fagfolk i helsetjenesten i hele stillinger. Derfor foreslår vi 1 mrd. kr mer til sykehusene også i 2021. En helsetjeneste uten nok fagfolk kommer til kort. Det er i flere deler av landet store utfordringer med å rekruttere nok helsepersonell. Vi foreslår 96,5 mill. kr til kompetansebygging og rekruttering i distriktene og for å gi alle jordmødre full stilling.

Eldreomsorgen står overfor en enorm oppgave. Fra 2025 kommer antallet eldre til å øke raskt. Nylig kom det tall som viser at antallet eldre med demens i Norge er høyere enn først antatt, og det vil også øke dramatisk – mer enn det vi hittil har visst. Arbeiderpartiet foreslår 100 mill. kr til en opptrappingsplan for bemanning og heltid i kommunene. Nok folk på jobb betyr også mer tid og verdighet for landets eldste innbyggere. I tillegg setter vi av penger til omsorgsteknologi som gjør det trygt å bo lenger hjemme, og til lavterskeltilbud for mennesker med demens og deres pårørende.

Lokalt, der folk bor, finner vi fastlegen – han eller hun, som behandler 85 pst. av pasientene våre til mindre enn en tiendedel av helsebudsjettet. Det er en god deal. Ordningen gir alle rett til sin egen legespesialist, men det er dessverre fortsatt krise. Og for å si det akkurat slik det er: Fastlegene våre jobber seg nesten i hjel og går legevakt på den lille fritiden de da har. Da sier det seg selv at det er vanskelig å beholde dem og få nye inn i yrket. Arbeiderpartiet foreslår 350 mill. kr for å gjøre antall pasienter per liste kortere i en opptrapping over to år.

Det er også utrolig at budsjettforliket forsterker fastlegekrisen midt i en pandemi ved å kutte i denne ALIS-ordningen som sikrer rekruttering av sårt tiltrengte nye fastleger. Det er det motsatte av hva fastlegene, pasientene og kommunene nå trenger. Det kaller jeg svikt fra en regjering som har forpliktet seg til å redde fastlegeordningen.

Vår psykiske helse tæres, og mange er nå sosialt isolert. Likevel er det heller ikke på dette området luftige løfter fra regjeringen. Om man har distriktsadresse står det faktisk dårligere til med både lavterskeltilbud og psykisk helsevern, og sårbare barn og unge er særlig utsatt. Derfor mener vi det er viktig å styrke våre psykiske helsetilbud med til sammen 250 mill. kr neste år. Det mener vi er en påkrevd satsing. Det var det før pandemien traff, og behovet har blitt enda større.

Koronapandemien har rammet helsen, tryggheten, arbeidsplassene og økonomien til folk over hele jordkloden, og politikkens viktigste oppgave er å skape trygghet – både for de som har blitt rammet av krisen direkte, og de som føler utrygghet for arbeidsplassen sin og nære familiemedlemmer som har blitt rammet. Og pandemien rammer vanlige folk. Da må også statsbudsjettet og helsebudsjettet prioritere vanlige folk – et samfunn som holder folk friske og fremmer god helse og livskvalitet, de som jobber i helsetjenesten og de som er pasienter og pårørende.

Vi har lenge vært klar over at en ny smitteoppblomstring var sannsynlig, særlig på grunn av de siste måneders importsmitte. Regjeringen har iverksatt strenge tiltak i landet vårt for å slå viruset ned. Forrige bølge kom overraskende på. Det tok forståelig nok tid å stokke armer og bein, men denne gangen har vi ingen unnskyldning for at vi ikke så det komme. Tiltakspakkene som er lansert, er dessverre ikke sterke nok, og vi kan ikke la koronakrisen få skape nye kriser. I vandrehallen før denne debatten kom også nyheten om at statsråd Høie nå blir årets juleminister. På julaften kommer det et mindre antall vaksiner. Det tror jeg vi alle sammen er glade for. Nå starter den viktig jobben med å få vaksinert de som er prioritert i første runde, og så starter den mer krevende jobben med å skaffe flere vaksiner og sørge for at kommunene blir i stand til å massevaksinere sine innbyggere.

Arbeiderpartiet viser tydelig med våre prioriteringer at folks helse er og blir samfunnets aller viktigste ressurs. Å fordele god helse og livskvalitet jevnt i befolkningen er avgjørende for et bærekraftig velferdssamfunn hvor alle kan bevege seg mot sine mål.

Jeg vil ta opp de forslagene Arbeiderpartiet er med på i innstillingen, og i tillegg vil jeg fremme forslag nr. 53, fra Tuva Moflag på vegne av Arbeiderpartiet.

Presidenten: Då har representanten Ingvild Kjerkol teke opp dei forslaga ho refererte til.

Mari Holm Lønseth (H) []: I innlegget sitt lover Kjerkol gull og grønne skoger til sykehusene. Én milliard kan tilsynelatende høres ut som veldig mye penger, men overføringene til de regionale helseforetakene er godt over 170 mrd. kr, og Arbeiderpartiets økning utgjør da en drøye halv prosent. Det er altså det som skiller et fantastisk og et forferdelig sykehusbudsjett, om man skal tro Arbeiderpartiet. Men det er tydelig at Arbeiderpartiet nå er nødt til å avlyse mange av sine løfter når de ikke gir mer enn de gjør til sykehusene. Av den milliarden skal 250 millioner gå til tidlig ultralyd, og de om lag 650 millionene kronene som Arbeiderpartiet kutter i pasientens frie behandlingsvalg, må jo selvfølgelig brukes til å gi de samme pasientene denne behandlingen i offentlige sykehus. Da er det om lag 100 millioner igjen. Det holder ikke til Arbeiderpartiets løfter om ambulansetjeneste, fødetilbud eller psykisk helsetjeneste, for å nevne noe. Hvilke helseløfter skal Arbeiderpartiet avlyse?

Ingvild Kjerkol (A) []: Dette sykehusbudsjettet som regjeringen har lagt fram, er jo ikke bare i det nedre sjiktet av det helseforetakene selv har sagt at de trenger for å ta igjen utsatt behandling og ivareta innbyggerne i en fortsatt pandemi. Det de regionale helseforetakene anslo som sitt behov, var mellom 8 og 10 mrd. kr, og det regjeringen valgte å legge på, var 6,5 mrd. kr. Så dette er jo ikke noe som Arbeiderpartiet først og fremst sier er behovet; vi tetter det gapet som sykehusene selv har sagt at de trenger, litt mer enn regjeringen, med 1 mrd. kr.

Så skjønner jeg at det er fristende å dra på litt akkurat i år fra Høyre, for dette kommer jo i en situasjon hvor regjeringen faktisk plusser raust på sykehusbudsjettet. Vi står faktisk midt i en pandemi. Men det kommer jo også på toppen av åtte år med kronisk underfinansiering av en spesialisthelsetjeneste hvor de første reaksjonene fra fagfolkene da pandemien traff, var at dette er vi ikke godt nok finansiert for.

Mari Holm Lønseth (H) []: Det er helt feil at denne regjeringen kronisk har underfinansiert sykehusene de siste sju årene. Tvert imot har vi styrket sykehusene, vi har lagt til rette for at flere får behandling, ventetidene er kortere nå enn da den rød-grønne regjeringen styrte, og det er flere som får behandling. Også det kommende året får man altså en vekst i sykehusene som er godt utover det befolkningsendringen skulle tilsi at vi får. Men det endrer jo ikke det faktum at Arbeiderpartiet de siste årene har kommet med ganske svulstige løfter til sykehusene, til norske pasienter, som det er tydelig at de ikke klarer å oppfylle selv. Og da vil jeg igjen stille spørsmålet: Man legger på en milliard – det er for øvrig en liten økning sammenlignet med det budsjettet som Høyre og regjeringen leverer – men hvilke løfter skal man da også kutte ut, når man åpenbart ikke legger inn penger til å finansiere dem i sine budsjetter?

Ingvild Kjerkol (A) []: Det som er tydelig, er hva som er situasjonen for sykehusene under denne regjeringen. Mens denne regjeringen har sittet, har ambulansebaser blitt lagt ned og sentralisert, fødeavdelinger har ikke klart å følge opp fødende kvinner én-til-én, og i det lokale helseforetaket som jeg sogner til, som bor i Stjørdalen, har man faktisk måttet si opp folk, man har måttet nedbemanne. Så en møter en litt annen virkelighet når en spør fagfolkene på gulvet, og når en ser hvordan tilbudene sikres i distriktene. Så jeg vil oppfordre Mari Holm Lønseth og Høyre til å lytte mer til dem som har skoen på, og som også var de som ropte da landet ble truffet av en pandemi. Mye av den nedstengingen vi opplevde i vår, skyldtes jo at man ikke var sikker på at intensivkapasiteten ville holde med et større smitteutbrudd i landet.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg er veldig opptatt av å snakke med dem som har skoen på, og da er jeg opptatt av å snakke med ansatte, men ikke minst også å snakke med pasientene, de som bruker helsetjenestene. Derfor har vi i regjering ikke bare sørget for å styrke helsebudsjettene slik at flere får behandling og ventetidene går ned, men at man faktisk også får flere tilbud, som pasientene selv kan være med og bestemme over hvordan kan gjøres. Ikke minst har man også sørget for at flere pasienter får muligheten til å få oppfølging tidligere. Det er jo en av grunnene til at man f.eks. har valgt å innføre et krav om jordmorkompetanse i norske kommuner, slik at vi vet at gravide får tidlig oppfølging når de har blitt gravide, og da får muligheten til å avdekke utfordringer i svangerskapet tidligere.

Men noe av det som egentlig opprører meg mest med det som Arbeiderpartiet gjør i sitt budsjett, er å fjerne retten som mange har til å velge et annet tilbud hvis de har lyst til å velge et privat tilbud. Hvorfor har dere lyst til å fjerne retten til fritt behandlingsvalg?

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg syntes det var et godt innlegg om jordmortjenesten, og jeg var klar til å slutte meg fullt og helt til det! For likevel å innrømme representanten Lønseth – som jeg er veldig begeistret for – svar på spørsmålet, vil jeg i hvert fall si at fritt behandlingsvalg ikke er egnet for jordmortjenesten. Så der får du ikke Arbeiderpartiets stemmer. Og god jul!

Presidenten: Da er replikkordskiftet ferdig.

Sveinung Stensland (H) []: I 2020 har helsetjenesten blitt satt på prøve. En prøve de så langt i det store og hele består. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle ansatte som har stått på ekstra i år for å løse utfordringene vi står i. Det er de som består denne prøven. De har trygget landet og gir oss tro på at vi skal komme gjennom dette. Vi er ennå ikke helt i mål, men det er faktisk på sin plass å si tusen takk for innsatsen, som de blir nødt til å gjøre videre også neste år. Det er det denne debatten handler om, nemlig budsjettet for 2021.

Velfortjent skryt til ansatte er på sin plass, men vi må i denne debatten huske på at vi er mest til for pasientene. Dette helsebudsjettet bygger videre på prosjektet vi startet for snart åtte år siden, å skape pasientens helsetjeneste – å få hjelp når en trenger det, er viktig for både trygghet og livskvalitet.

Det viktigste i helsetjenesten er ikke systemet, det er pasienten. Hver enkelt pasient skal bli møtt med respekt og åpenhet. De skal slippe unødig ventetid, og Høyre mener at ingen beslutninger om pasienter skal tas uten pasienten selv. Dette må behandlingsapparatet bygge opp rundt.

Pasientens helsetjeneste betyr at kvaliteten på behandlingen skal være høy og ventetiden så kort som mulig, og at pasienten skal bli hørt i alle deler av helsetjenesten. Pasientene skal møtes med kunnskap og respekt. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi pasientene mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle. Helsekøene må fortsatt reduseres, og tilbudene må forbedres gjennom nye og bedre måter å jobbe på. Vi vil jobbe for å styrke kompetansen blant de ansatte og sikre større valgfrihet for brukerne. Økt digitalisering vil frigi ressurser til mer omsorg, samtidig som helsekøene fortsatt skal reduseres. Tilbudet til de mest utsatte, særlig innen rus og psykiatri, blir styrket, og mennesker som har levd et langt liv, men som har blitt pleietrengende, må sikres et liv med mening og verdighet.

Helse- og omsorgstjenestene i kommunene både moderniseres og styrkes. Vi arbeider for et helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov. Det er i primærhelsetjenesten, bl.a. gjennom fastlegen, de fleste har sin første kontakt med helsetjenesten. Derfor har vi påbegynt og arbeider fortsatt for en fremtidsrettet fastlegeordning. Her er det på sin plass å takke hele komiteen for et godt samarbeid rundt dette. En god fastlegeordning skal trygge god kvalitet til alle og ivareta den enkeltes behov.

Den lokale helsetjenesten danner grunnlaget for et godt helsetilbud. Samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er spesielt viktig. Andelen eldre i den norske befolkningen øker, og antall personer med kroniske sykdommer og sammensatte omsorgsbehov blir stadig flere. Dette øker presset på helsesektoren. Dette er en av grunnene til at vi har innført det vi kaller for helsefellesskap – en ny måte å jobbe på som jeg tror vil gi store resultater.

Flere eldre ønsker å bo hjemme og leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester. Vårt mål er å sikre folk en god og verdig omsorg tilpasset individuelle behov. Omsorgen for eldre og pleietrengende bygges derfor videre ut for å gi alle som trenger det, et tilbud med kvalitet og aktivitet.

Pårørende er en ressurs som skal ha innflytelse på hjelpetilbudet til den de er pårørende for. Oppmerksomhet skal rettes mot at pårørende kan ha flere roller, som både avlastere, omsorgspersoner og beslutningstagere for behandlingsløp. I en tid som er spesielt krevende for pårørende, er regjeringens pårørendestrategi viktigere enn noen gang. Arbeidet for å mobilisere frivillige og støtteordningene for frivillige som vi har igangsatt i år, er også viktige.

I dag blir det bevilget mer enn 241 000 mill. kr til helse neste år. I dette helsebudsjettet gjør vi helsetjenesten i stand til å håndtere pandemien vi står i, gjennom å styrke helseberedskapen. Samtidig er jeg glad for at dette budsjettet understreker viktigheten av å hente inn etterslepet på andre helsetjenester, som i beredskapen har måttet vente. Det er en krevende og viktig prioritering. Dette budsjettet bygger ytterligere opp under målet om å skape trygge helse- og omsorgstjenester for pasientene. Ventetiden for behandling skal reduseres, rekruttering og kompetanse skal økes.

Vi støtter og trygger en fremtidsrettet helsetjeneste ved å løfte den nasjonale e-helseutviklingen og legge grunnlaget for betydelige investeringer i sykehusbygg over hele landet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: De neste tiårene vil antallet eldre øke raskt. Enkelt sagt kan vi si at det blir dobbelt så mange eldre i Norge, men veksten er enda sterkere blant de eldste eldre. Antallet over 80, 90 og 100 år blir mangedoblet. Det er et gode at vi lever et langt, godt liv, at levealderen i Norge øker. Det er også en kjensgjerning at behovet for gode helsetjenester vil øke, og det er de eldste som bruker helsetjenestene mest. I lys av dette bildet: Hvordan i all verden kunne Høyre og regjeringen finne på å legge fram et forslag der man halverer satsingen på antall sykehjemsplasser?

Sveinung Stensland (H) []: Hvis vi bare hadde sagt at vi skulle halvere den satsingen, hadde det ikke vært så bra. Den ble satt ned fordi kommunene i år ikke har søkt så mye, så den ble tilpasset det søkningsomfanget som var i år. Det har blitt signalisert hele veien at summen vil bli økt i revidert hvis den var for liten. Så dette er rett og slett en skinndebatt. Hadde ordførerne i Norge vært bevisst på denne ordningen og faktisk brukt den, hadde alle pengene blitt brukt opp i år, og da hadde vi beholdt ordningen slik som den var. Hvis kommunene bruker ordningen, vil det bli tilført mer penger, og kommer en over det antall søknader som ligger inne i det nye forliket, vil vi passe på å fylle opp. Det er viktig for oss å bygge ut, og det er kommunene som satser. Problemet er at mange kommuner ikke satser nok på eldreomsorg. Der har alle kommuner en jobb å gjøre for å sette seg bedre i stand til å møte det som kommer av utfordringer når flere blir eldre og lever lenger.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: I revidert nasjonalbudsjett fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for at 600 mill. kr ekstra skulle fordeles til helseforetakene for å ta igjen helsekøene som har oppstått på grunn av koronaviruset, bl.a. gjennom kjøp av private tjenester. Fremskrittspartiet er ikke fornøyd med den oppfølgingen. Helse Nord oppgir at de vil vurdere større grad av overføring av pasienter til private avtalepartnere. Helse Midt viser til at to av helseforetakene har benyttet seg av ledig kapasitet hos private, og Helse Vest vurderer også fortløpende å utvide for nye kjøp, men de har foreløpig ikke gjort det. I budsjettenigheten har vi nå blitt enige om å bevilge nye 250 mill. kr til kjøp av privat kapasitet for å ta unna helsekøene. Mitt spørsmål går til Høyres stortingsgruppe: Ønsker man å bidra til at Fremskrittspartiets gjennomslag i helsebudsjettet blir fulgt opp, og gjøre sitt for å få regjeringen til å forstå at midlene vi har satt av til å kjøpe private kapasitet, faktisk blir brukt til å kjøpe privat kapasitet?

Sveinung Stensland (H) []: På vegne av Høyres stortingsgruppe vil jeg si at det var lite motstand mot å få den påplussingen. Det er et godt tiltak. Samtidig har året i år vært krevende, for en har ikke visst hvordan status var løpende. Det endret seg jo hele veien. Når en er inne i en beredskapssituasjon, legger en om driften, og da er det naturlig at antallet henvisninger går ned, det er uklart hvordan ting ligger. Men jeg er helt enig med replikanten i at her kunne vi sikkert brukt de andre mer. Vi kunne sikkert kjøpt mer, men det er lett å se tilbake på. Jeg vil takke Fremskrittspartiet for at de alltid er på for å vise til de gode ordningene som vi har, bl.a. fritt behandlingsvalg, som er en god løsning, og at vi bruker ledig kapasitet rundt om i landet. Så dette skal vi pushe på også fra stortingsgruppen, og jeg forventer godt samarbeid om dette framover.

Kjersti Toppe (Sp) []: Representanten Stensland sa i innlegget sitt at det viktigaste i helsevesenet er systemet og ikkje pasienten, og at tilbodet til rus og psykiatri skal sikrast. Barneombodet har i haust levert ein rapport om barne- og ungdomspsykiatrien, og den rapporten er ganske tydeleg. Det er ein tydeleg kritikk. Namnet på rapporten, Jeg skulle hatt BUP i en koffert, viser til at det har vore mange planar og tiltak for å betra psykisk helsevern for barn og unge, men trass i alle planane går problema igjen. Rapporten har følgjande konklusjon: Dagens psykiske helsevern er ikkje rigga godt nok for å oppfylla barn sin rett til best mogleg helsehjelp. Vi veit også at den gylne regelen ikkje har fungert nokre år sidan Høgre kom inn i departementet. Så eg vil spørja Stensland kva han meiner om psykisk helsevern for barn og unge. Er han fornøgd med den satsinga som regjeringa har?

Sveinung Stensland (H) []: Først av alt vil jeg korrigere: Jeg sa ikke at systemet var viktigst. Jeg sa at pasientene var viktigste og er gjerne noe av det som skiller våre partier. Vi er ikke så opptatt av systemene, vi er ikke så opptatt av hvem som gjennomfører ting. Vi er opptatt av at folk faktisk får hjelp. I lys av det er jeg veldig fornøyd med at en virkelig har styrket den kommunale delen av dette. En har fått på plass psykologtjenester i alle kommuner. En har hatt en kraftig utbygging av førstelinjetjenesten i skolene. Det er jeg veldig fornøyd med, men dette tar tid. Samtidig er det egentlig en trend i store deler av Vesten at unger opplever mer problemer med psykisk helse. Men det kom gledelige tall i dag om at i 2019 gikk antallet selvmord ned. Så vidt jeg vet, er det første gang på lang tid, så vi ser en effekt av dette. Men jeg er selvfølgelig ikke fornøyd. Jeg tror ingen er fullt ut fornøyd med tilstanden. Derfor er vi her, vil jeg minne representanten Toppe om, for å gjøre det som ikke er bra, bedre. Her har det vært utfordringer over lang tid, men jeg er veldig fornøyd med måten regjeringen har tatt tak i disse problemene, og vi ser at det nytter.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2021 bygger på vår ideologi og vårt verdisyn. Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti, og vi mener at folk flest bør bestemme mest mulig over sitt eget liv og sin egen økonomi.

Norge er i en spesiell situasjon på grunn av koronapandemien. Dette ser ut til å få store konsekvenser også for 2021. Vårt budsjettforslag tar høyde for det.

Fremskrittspartiet kjemper for en enklere hverdag for folk flest. I den kampen står valgfrihet og verdighet svært sentralt. Vi har som mål å fjerne helsekøene, og vi foreslo i vårt alternative budsjett en sykehuspakke på 1,5 mrd. kr. Fremskrittspartiet har i månedsvis advart regjeringen mot uhåndterlige helsekøer dersom ikke all ledig kapasitet i helsesektoren utnyttes underveis. Regjeringen har derimot avviklet fritt behandlingsvalg i store deler av pandemiperioden og i alt for liten grad kjøpt kapasitet fra private aktører. Det er jeg skuffet over. Flere hundre tusen mennesker står i en meningsløs helsekø og venter på behandling mens private aktører har kapasitet som de ikke får lov til å tilby.

Dette har vært en viktig kamp for Fremskrittspartiet, og jeg er derfor særdeles godt fornøyd med at vi har fått gjennomslag for at helsekøer skal ned, at kapasitet hos private aktører skal benyttes, og at det settes av ytterligere 250 mill. kr til dette formålet.

Fremskrittspartiet er varme tilhengere av fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg mellom offentlige og private aktører bidrar til å fjerne helsekøene, redusere ventetiden og sikre at hver enkelt selv får valgfrihet til å velge den aktøren de mener er best. Fremskrittspartiet ønsker å styrke denne ordningen og utvide den til også å gjelde CT, MR, røntgen og tidlig ultralyd.

Dette er kanskje siste gang jeg legger fram et helsebudsjett for Fremskrittspartiet her i Stortinget, og mitt politiske hjertebarn bioteknologiloven skal følges opp i 2021. Fremskrittspartiet gikk inn i forhandlingene med regjeringen med et krav om 250 mill. kr til oppfølging av tidlig ultralyd og NIPT, i tråd med vedtakene vi fikk flertall for i mai 2020. Etter at disse forhandlingene startet, kom Helsedirektoratet med sin utredning og anbefaling om hvordan endringene kan innføres.

At budsjettenigheten nå legges fram uten øremerkede midler, handler utelukkende om at regjeringen har vært tydelig på at det ikke er pengene som er bøygen. Nå trengs det utstyr, kurs og sertifiseringsprogram for å kvalifisere personell. Denne prosessen starter, og jeg er glad for at statsminister Erna Solberg har bekreftet at arbeidet ikke forsinkes, og at Kristelig Folkepartis partileder også har garantert at de ikke tar omkamp i saken.

Private aktører kan tillate NIPT senest 1. april 2021. Tidlig ultralyd innføres for kvinner over 35 år fra høsten 2021. NIPT og tidlig ultralyd fases dermed inn fra disse tidspunktene og fram til de blir en fast del av svangerskapsomsorgen, fra 2022.

De økonomiske konsekvensene vil bli innarbeidet i det reviderte nasjonalbudsjettet til våren. Fremskrittspartiet kommer til å påse at regjeringen holder full framdrift for å sikre en bedre svangerskapsoppfølging av gravide kvinner i tråd med de vedtakene vi stolt fikk gjennom i Stortinget i bioteknologiloven i 2020.

Trygghet i helse- og omsorgssektoren er helt avgjørende, og våre innbyggere fortjener å bli tatt godt vare på når de blir syke og har behov for helsehjelp. Derfor har Fremskrittspartiet lagt fram et representantforslag om å sikre en enklere hverdag for personer med synsnedsettelser, som vil bli behandlet i Stortinget på nyåret. Vi har fått gjennomslag for å sette av 1 mill. kr til dette forslaget, som handler om at personer som får en synsnedsettelse, automatisk skal settes i kontakt med det flotte rehabiliteringstilbudet som allerede finnes. Det er viktig å sette mennesker i stand til å mestre eget liv og kunne stå lenger i jobb.

Jeg beklager, president, men jeg er nødt til å avslutte nå.

Tellef Inge Mørland (A) []: Tidligere i år uttalte Åshild Bruun-Gundersen til Agderposten at det var så dårlig stilt ved et av våre felles sykehus at hun ikke hadde latt seg operere på Sørlandet sykehus for noe som helst. Likevel har hun og Fremskrittspartiet i budsjettforliket med regjeringen insistert på at en skal styrke behandlingskapasiteten ved de private sykehusene. Til Dagbladet sier hun sågar at hun og Fremskrittspartiet stemte mot Arbeiderpartiets forslag om å styrke intensivkapasiteten ved våre felles sykehus, fordi Fremskrittspartiet ønsker å la private aktører bidra med å løse intensivkapasitet og beredskap.

Fremskrittspartiets fremste helsepolitiker vil altså ikke la seg operere ved et offentlig sykehus, men velger likevel å bruke fellesskapets penger på å bygge opp private, kommersielle helseaktører framfor å utbedre det som ikke måtte være bra nok ved de sykehusene vi eier i fellesskap. Hvorfor vil ikke Fremskrittspartiet prioritere å gjøre våre felles sykehus enda bedre framfor å sende pengene til private, kommersielle helseaktører?

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Fremskrittspartiet har lagt fram et alternativt budsjett som styrker sykehussektoren med 1,5 mrd. kr. Situasjonen på Sørlandet handlet ikke om penger, men om kompetanse og kvalifikasjoner hos dem som er ansatt.

Det var altså ved Sørlandet sykehus en lege som ikke hadde spesialisering innenfor det han opererte med. Han har hatt flere tilsynssaker mot seg og er nå under gransking og etterforskning for grovt uaktsomt å ha skadet og lemlestet pasientene sine. Mener Tellef Inge Mørland at det er et godt eksempel på hvordan offentlige helseforetak er i stand til å sikre pasientsikkerheten – at helsepersonell som er under gransking for grovt uaktsomt å ha skadet og lemlestet pasienter, ikke blir tatt ut av operativ tjeneste? For det var altså situasjonen ved Sørlandet sykehus. Fremskrittspartiet fremmet forslag om å endre på det lovverket her i Stortinget, og Arbeiderpartiet stemte imot.

Presidenten: Presidenten setter pris på om ordet stiles til presidenten.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg fortset med same spørsmål. Framstegspartiet har rett nok meir pengar til helsefortaka i det alternative budsjettet sitt, men det Framstegspartiet prioriterer når dei skal laga ein budsjettavtale med regjeringspartia, er å styrkja dei private, kommersielle med øyremerkte midlar. Ta det området som representanten kjem frå: Dersom det no er, og det er det heilt sikkert, ledig kapasitet i Arendal og Flekkefjord, vert altså Sørlandet sjukehus pålagt av Framstegspartiet å i staden kjøpa tenester av private. Det vert null kroner ekstra til å auka kapasiteten som resultat av pandemien, men ein vert pålagt å kjøpa tenester av private, kommersielle aktørar i staden for å styrkja lokalsjukehus som Flekkefjord og Arendal.

Synest representanten at det er ein politikk ho kan gå tilbake til sitt område og skryta av?

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg er veldig stolt over at det i min region, Agder, er etablert et privat sykehus, Aleris, som i dag gjennomfører operasjoner, CT og MR uten ventetid. Og jeg er glad for at de kreftpasientene som nå skulle ha startet på sitt screeningprogram eller kommet i gang med behandlingen, nå slipper å stå i kø for å komme i gang, og at vi derfor kjøper den kapasiteten som finnes.

Jeg er uenig med representanten Toppe i at dette handler om å nedprioritere de offentlige sykehusene. I stor grad er de private aktørene i stand til å avlaste de offentlige sykehusene og dermed sørge for at pasientene kommer raskere gjennom til behandling. Og for hver eneste person som slipper å stå i helsekø, er Fremskrittspartiet stolt over å kunne ha bidratt til det.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Fremskrittspartiet og SV har stemt sammen for å hjelpe folk som er blitt skadet ved sykehusene. Nå hadde Fremskrittspartiet, sammen med regjeringen, en mulighet til å styrke ordningen for å hjelpe disse personene. Hva har Fremskrittspartiet gjort? De har kuttet i pasientskadeerstatningen. De har kuttet i tiltak for legemiddelmangel. Fremskrittspartiet og regjeringen har også kuttet i forskning på nye medisiner, de har kuttet i klageorganet for helsetjenesten, og til sist, noe SV trodde Fremskrittspartiet ville løfte, kutter de i pengene til Eldreombudet. Hvorfor valgte Fremskrittspartiet å kutte i disse ordningene?

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: For det første har SV og Fremskrittspartiet stått sammen om å sørge for at helsepersonell som grovt uaktsomt skader og lemlester pasientene sine, skal tas ut av operativ tjeneste, og jeg er glad for at SV støttet Fremskrittspartiet i det forslaget. Det vil komme nye anledninger hvor vi kan danne flertall om den saken i Stortinget.

Så er jeg glad for at Fremskrittspartiet har lagt fram et svært ambisiøst helsebudsjett. Jeg registrerer at SV faktisk har valgt å kutte i sitt helsebudsjett med 243 mill. kr, så vidt jeg kan lese. Det er jo spennende å se at SV antageligvis er stolt over at Fremskrittspartiet har fått så store gjennomslag i dette helsebudsjettet. Vi sørger for at pasientene får raskere behandling, vi styrker eldreomsorgen, og vi gjør mye bra som jeg er sikker på at SV egentlig er fornøyd med.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Kjersti Toppe (Sp) []: I ein situasjon der koronapandemien har ramma heile samfunnet vårt, levesettet vårt, næringslivet vårt og helsevesenet vårt, er det éin ting som står fram som viktigare enn noko anna, nemleg tryggleik for helse og inntekt, tryggleik for god helse for alle, for beredskap i heile landet og for førebygging. Per Fugelli sa det slik:

«det helsefremmende og forebyggende arbeid i Norge i dag fremstår som ensidig rettet inn mot individet.»

Og vidare:

«Du er din egen helsesmed.»

Han snakkar vidare om følgjande: Politikk handlar om å fordela. Når vi fordeler levekår – inntekt, arbeid, utdanning, bustad, mat og miljø – fordeler vi òg rammevilkår for helse. Men politikk er meir enn å fordela brød og pengar. Politikk handlar òg om villigheit til å fordela ikkje-materielle verdiar som fridom, tryggleik, verdigheit, meining og tilhøyrsel. Politikk er å fordela og forvalta eit menneskesyn og eit samfunnsklima som får direkte følgjer for menneska si moglegheit til å bevara helse. Derfor må det førebyggjande og helsefremjande arbeidet byggjast inn i politisk teori og praksis. Slik sett hadde sosialmedisinens grunnleggjar Virchow rett da han hevda at politikk ikkje er noko anna enn medisin i stort.

Koronapandemien har vist oss alvoret i desse orda frå Fugelli og kor viktig beredskapsansvaret til helsevesenet er for vår felles tryggleik. Sviktar helsevesenet på den grunnleggjande beredskapen, rokkar det òg ved folk sin tillit til myndigheitene.

Koronapandemien har vist verdien av eit sterkt, offentleg og desentralisert helsevesen med nok kapasitet og god kompetanse. Senterpartiet har særleg vore opptatt av konsekvensane som pandemien har ført til for dei mest sårbare av oss alle, dei eldre, som har vorte isolert frå familien sin og sine kjære, og som har måtta døy åleine. Senterpartiet prioriterer i sitt alternative budsjett 200 mill. kr nettopp til ein særskild pakke for å tryggja tilbodet til eldre på sjukeheimar og i heimesjukepleia under pandemien.

Senterpartiet sine tre største helseprioriteringar i neste års statsbudsjett er eit løft for sjukehusøkonomien og akuttberedskapen, ei stor satsing på psykisk helsehjelp og rusomsorg og ei tydeleg prioritering av legevakt- og fastlegeteneste. Senterpartiet styrkjer helseberedskap og pasientbehandling i offentlege sjukehus med 1,1 mrd. kr i 2021. Vi vil utvikla lokalsjukehusa, ha trygge ambulansetenester med korte responstider og sørgja for desentraliserte fødetilbod med forsvarleg bemanning og følgjeteneste. Vi føreslår øyremerkte midlar til å byggja opp jordmorteneste i kommunane. Vi støttar ikkje etablering av eit nytt sjukehus på Gaustad og går imot nedlegging av Ullevål. Senterpartiet vil avvikla regjeringa si privatiseringsreform Fritt behandlingsval, og med Senterpartiets forslag vil sjukehusa verta skjerma for regjeringa sine effektiviseringskrav gjennom ABE-reforma. Vi vil ikkje berre gi sjukehussektoren auka rammer, vi vil òg endra finansieringa, der vi reduserer delen av innsatsstyrt finansiering, og vi rammefinansierer psykisk helsevern og fødetilbod. Vi vil òg avvikla ordninga med nøytral moms i helseføretaka, som er eit insitament til konkurranseutsetjing av tenester som f.eks. reinhald.

Tilbake til Per Fugelli sine ord: Politikk handlar om meir enn å fordela brød og pengar. Når Senterpartiet vil ha meir rammefinansiering, handlar det òg om kva verdiar vi meiner at helsevesenet vårt skal representera. Den marknadsretninga som denne regjeringa har ført det offentlege helsevesenet ut i, er feil, der pasientar, diagnosar og behandlingar vert vurderte etter kor lønsame dei er. Beredskap løner seg ikkje i ein sånn modell. Senterpartiet vil ta faget tilbake til helsesektoren. Vi vil avvikla helseføretaksmodellen og innføra ei leiings- og tillitsreform som alternativ til regjeringa si effektiviseringsreform, auka konkurranseutsetjing og privatisering av vårt offentlege helsevesen.

Fastlegeordninga er grunnmuren i kommunehelsetenesta, og fastlegeordninga og legevaktsordninga er no i ei krise. Dei siste åra har fastlegane fått stadig nye oppgåver utan at ressursane er styrkte tilsvarande. Unge legar vegrar seg for å velja fastlegeyrket på grunn av det høge arbeidspresset. Legevakta kjem i tillegg og vert konsekvent driven på basis av omfattande unntak i arbeidsmiljølova. Slik kan ein sjølvsagt ikkje driva grunnleggjande nasjonal helseberedskap i lengda. I haust førte uttaket av 35 legevaktslegar i streik til nasjonal fare for liv og helse. Senterpartiet vil i 2021-budsjettet prioritera 400 nye nybegynnarstillingar i fastlegeordninga, såkalla ALIS. Vi innfører òg tilskot til kommunar for å tryggja legevaktsordninga i distrikt med særskilde utfordringar, og vi opprettar tilskot til kommunar som vil prøva nye rekrutteringstiltak for fastlegar, som t.d. ved å tilby fastløn.

Psykisk helsehjelp og rusomsorg må styrkast. Senterpartiet føreslår 300 mill. kr i øyremerkte midlar til auka satsing i helseføretaka på rus og psykiatri. Det er nødvendig fordi regjeringa sitt verkemiddel, den gylne regel, ikkje har fungert i nokon av åra medan dei har styrt Helse-Noreg. Senterpartiet vil prioritera utbygging av tilbodet innan barne- og ungdomspsykiatrien og distriktsmedisinske senter. Vi gir auka midlar til helsehjelp i barnevernet og øyremerkjer også ei særskild satsing på helsetilbodet i norske fengsel. Senterpartiet føreslår i tillegg ei auka satsing på rus og psykisk helse i kommunane med 100 mill. kr. Vi øyremerkjer midlar til helsesjukepleiarar i skulehelseteneste. Vi styrkjer tilskotet til brukar- og pårørandearbeid og tilskotet til førebygging av rusavhengigheit og spelavhengigheit, og vi aukar òg tilskotet til ROS, rådgivingsteneste om eteforstyrringar, slik at dei kan verta eit nasjonalt tilbod.

Innan eldreomsorga er Senterpartiet si største prioritering ein styrkt kommuneøkonomi, med 3 mrd. kr. Vi ønskjer eit løft for aktivitet og innhald i eldreomsorga og føreslår også å styrkja den økonomiske ordninga til å etablera kjøkken på institusjonar for eldre med 30 mill. kr. Vi føreslår òg 20 mill. kr til dagaktivitetsplassar og 10 mill. kr til heimerehabilitering. Vi gir òg Aktivitetsvenn, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen, 5 mill. kr i auka støtte, og vi styrkjer tannhelsetilbodet for eldre og andre prioriterte grupper med 40 mill. kr.

I regjeringa sin budsjettproposisjon står det å lesa at talet på årsverk når det gjeld aktivitørar, er redusert med 19,2 pst. i åra 2015–2019. Dette er ei gruppe som held på å verta radert ut av helsetenestene våre, og det synest eg faktisk er veldig bekymringsfullt – særleg i ei tid der Stortinget seier at vi skal få meir aktivitet og innhald i eldreomsorga, forsvinn aktivitørane ut. Senterpartiet ønskjer å etablera ei særskild satsing på 30 mill. kr som tilskotsordning for kommunar som vil satsa på tverrfagleg rekruttering av aktivitørar, men òg slikt som musikkterapeutar, logopedar osv.

Senterpartiet prioriterer i tillegg ei sterk satsing på ordinære helseutdanningar. Vi føreslår 100 nye studieplassar innan medisin og 75 nybegynnarstillingar for legar i sjukehus, såkalla LIS1-stillingar. Vi føreslår i tillegg 600 nye studieplassar og vidareutdanningar for sjukepleiarar, jordmødrer, intensivsjukepleiarar og helsesjukepleiarar, for er det éi tid der vi skal styrkja grunnmuren vår og sikra nasjonal utdanning av helsepersonell, er det no, når vi ser korleis ein pandemi kan ramma landet og helsevesenet vårt.

Senterpartiet vil gjennom ein tydeleg folkehelsepolitikk redusera sosiale helseforskjellar. Vi vil ta i bruk skulen som folkehelsearena. Alle barn og unge må få tilbod om ein time fysisk aktivitet i skulen kvar dag. Det har vi fått gjennomslag for i Stortinget, men regjeringa følgjer det ikkje opp. Vi vil igjen innføra ei ordning med gratis frukt og grønt på ungdomsskulen og på kombinerte skular. Dette var det første dagens regjering tok bort da dei overtok regjeringskontora i 2013. Dette vil vi ha omkamp om. Vi aukar satsinga på tilrettelegging for friluftsliv.

I tillegg har vi ei satsing på antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens vert kalla for helsevesenet si klimakrise. Senterpartiet prioriterer i 2021 ei særskild satsing på arbeidet mot utbreiing av antibiotikaresistente bakteriar.

Vi føreslår òg eit forprosjekt for nasjonal produksjon av legemidlar og vaksiner.

Til slutt vil eg presisera at vi òg støttar folkehelsa ved ikkje å redusera tobakk- og alkoholavgiftene, vi kuttar ikkje i sukker- og sjokoladeavgifter, og vi reverserer liberaliseringa av taxfree-ordninga som regjeringa innførte i 2014.

Vi kuttar midlane til Akson – eg skal koma tilbake til det i eit anna innlegg – og vi støttar heller ikkje innføring av momsplikt på alternativ medisin.

Vi vil støtta det lause forslaget frå Arbeidarpartiet som er fremja i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: Senterpartiet sier i sitt alternative budsjett at de vil avslutte fritt behandlingsvalg enda vi vet med sikkerhet at fritt behandlingsvalg har redusert køene i helsevesenet. Vi kan si at vi vet at fritt behandlingsvalg virker fordi dette ble innført av dagens regjering, og fordi dette tilbudet har redusert helsekøene betydelig siden den rød-grønne regjeringen gikk av. Vi vet også at fritt behandlingsvalg er høyt verdsatt og betyr mye for pasientene, ikke minst dem som sliter med rus eller psykisk sykdom.

Senterpartiet sier at de vil ta bort fritt behandlingsvalg, men de sier ikke noe i budsjettforslaget om hva de vil erstatte det med for å holde helsekøene nede. Mitt spørsmål til Senterpartiet og Kjersti Toppe blir da: Vil Senterpartiet erstatte fritt behandlingsvalg med helt nye tilbud, eller vil de gå tilbake til de samme tilbudene pasientene fikk under den rød-grønne regjeringen, som ga lengre køer?

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg synest representanten skal vera litt forsiktig med å slå fast at helsekøane er vortne reduserte, og at dei er vortne reduserte på grunn av fritt behandlingsval, for det er òg innført ein ny måte å registrera helsekøar på, der ein no står i ein kø for å få ei vurdering, mens ein før stod i ein kø for å få behandling. Så det er ein debatt i seg sjølv.

Når det gjeld fritt behandlingsval, vil vi erstatta det med ei styrking av dei offentlege helsetilboda. Vi vil erstatta det med ei ordning som heiter fritt sjukehusval, slik at pasienten framleis skal kunna velja kor ein vil verta behandla ut frå tilgjenge og ventelister, og at ein òg kan få tilbod hos private. Vi vil at private skal vera eit supplement, men det må vera det offentlege som bestemmer kva tid det er viktig å knyta ein avtale mot dei private, og kvar, og ikkje slik som no, at dei private har fri etableringsrett i Helse-Noreg og vert finansierte av det offentlege.

Erlend Larsen (H) []: I Senterpartiets budsjett kan vi se at helseforetakene styrkes med 1 100 mill. kr. Alle disse midlene er øremerket Senterpartiets egne prioriteringer. Dette er med andre ord ikke å anse som frie midler. Samtidig kutter Senterpartiet 600 mill. kr i helseforetakene. Det betyr at det ikke er midler til at de pasientene som i dag får benytte fritt behandlingsvalg, kan vente å få et tilbud i det offentlige helsevesenet. Til det mangler helsevesenet 300 mill. kr.

Vi vet som sagt at fritt behandlingsvalg er et viktig tilbud, ikke minst for mennesker som sliter med rus eller psykisk sykdom. Mitt spørsmål til Senterpartiet og Kjersti Toppe blir da: Hvilke pasientgrupper som mister sitt tilbud, vil da Senterpartiet prioritere?

Kjersti Toppe (Sp) []: Her trur eg representanten Larsen må ha misforstått budsjettoppsettet vårt, for vi kuttar ikkje 600 mill. kr, vi omprioriterer dei, slik at dei 300 mill. kr som er i fritt behandlingsval, legg vi inn til ei styrking av dei offentlege sjukehusa, så pasientane sjølvsagt får sine behandlingar.

Vi veit at helseføretaka har brukt 1 mrd. kr på vikarbyrå. Vi meiner at det er feil bruk av pengar, difor omprioriterer vi dei til å laga eigne vikarpoolar i det offentlege. Det vert billegare, og det vert betre tenester.

Vi har heller ikkje lovt innføring av f.eks. tidleg ultralyd og det som kostar masse pengar og mykje helsepersonell, som no ligg i budsjettet til regjeringa. Så vi kuttar òg i tilbod, som gjer at det vert betre økonomi i helseføretaka. Vi har 1,1 mrd. kr meir, og det er faktisk slik det er. Det betyr ein betre sjukehusøkonomi til neste år.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Nå straks ruller Helsedirektoratet ut en bredt anlagt og helt sikkert svært kostbar kampanje rettet mot utenlandske miljøer som ikke har fått med seg norske smittevernregler. Det er gode grunner til å hevde at denne kampanjen kommer til å redde liv. Men i sitt alternative budsjett vil altså Senterpartiet kutte i informasjonsbudsjettet til direktoratet med 20 mill. kr. Så sier representanten Toppe i et avisinnlegg at det ikke skal kuttes i midlene til pandemiinformasjon, det skal gå til kutt i helsekostråd, særlig frukt og grønt, som Toppe vil til livs – uten at jeg helt kan se at hennes velgere forstår så mye av det.

Mitt spørsmål er altså: Mener representanten at det midt under en pandemi er fornuft i å kutte 20 mill. kr av informasjonsbudsjettet til Helsedirektoratet?

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er heilt rett at vi kuttar i ei informasjonsordning i Helsedirektoratet som går nettopp på kosthald. Det er ei øyremerkt ordning som går til kosthald, ikkje det andre, som går på pandemiar og sånt – så her må representanten vera etterretteleg. Ein kan jo gå inn og sjå på posten, at det er det dette handlar om. Og når eg les dette igjen i dag, står det faktisk at ein skal informera om sunt kosthald osv. Ein skal òg informera om kvifor det ikkje er bra å bruka for mykje alkohol og tobakk.

Eg er einig med representanten i at viss vi hadde innført dei same kutta i tobakks- og alkoholavgifta, burde vi ha auka denne posten, for då treng ein meir informasjon, men vi meiner det er viktigare å prioritera frukt og grønt i skulen enn å fortelja ungane om kva som er sunt kosthald.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er veldig glad for at vi får vaksine i desember, men vaksinene blir ikke satt av seg selv – vi trenger helsepersonell, og vi har en bemanningskrise i helsesektoren. SSB og Riksrevisjonen har sett på saken. Med dagens politikk vil vi mangle 27 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere i 2035.

Det er helsepersonell som redder livet vårt, og som tar oss imot når vi er på det sykeste. Det er de som loser oss gjennom pandemien. Det er på tide å løse denne krisen og sikre at vi som pasienter får den hjelpen vi trenger.

Jeg har sett helsetjenesten fra innsiden da jeg var veldig syk. Helsepersonell løp fram og tilbake for å prøve å hjelpe alle som trengte hjelp. Vi vet at mange ansatte flykter fra helsesektoren. Én av tre melder om for høy arbeidsbelastning – og det var før pandemien traff Norge. To av tre helsefagarbeidere og sykepleiere jobber deltid, og mange vil ha full stilling, men får det ikke.

Vi må stoppe bemanningskrisen i helsesektoren. SV foreslår

  • 1 mrd. kr til sykehusene

  • 100 mill. kr øremerket flere hele og faste stillinger på sykehusene

  • 110 mill. kr til utdanningsstillinger på sykehusene for at flere studenter kan få praksisplasser – da får vi flere sykepleiere

  • flere fagplasser for fagarbeidere, som helsefagarbeidere og helsesekretærer

  • 5,5 mrd. kr til kommunene for at de kan ansette flere som kan passe på de eldre

Jeg har vært veldig syk og fikk mange små slag. Jeg kunne ikke gå, og jeg kunne ikke spise. Men det verste problemet for meg som politiker, var at jeg ikke kunne snakke. Mannen min, Sebastian, satt ved senga mi på sykehuset, men jeg kunne ikke si at jeg elsket ham. Jeg følte meg sperret inne i kroppen min. Det er ikke bare jeg som har hatt det slik. Det er mange hundretusener som har problemer etter sykdom eller ulykker, som trenger rehabilitering for å gå igjen, snakke igjen eller andre ting de trenger å få hjelp til.

Jeg trodde at Norge hadde god rehabilitering for alle. Det er feil. Vi har dyktige folk, men staten gir svært lite penger til å hjelpe dem som trenger rehabilitering. Det vil SV endre på. SV foreslår en ny ordning med fastlønnstilskudd til kommunene til rehabilitering og habilitering.

Folk må få den hjelpen de har rett på. Fordi jeg har sittet i helsekomiteen og har en sterk familie, visste jeg hvilke rettigheter jeg hadde. Dermed fikk jeg den hjelpen jeg trengte.

Men det er ikke greit at bare de som forstår systemet, skal få den hjelpen de trenger. Vi må endre systemet for at alle, ikke bare de få, skal få hjelp. Da må vi ansette flere folk, men også se på rettighetene: Vi må sikre at rettighetene skal være reelle, som SV fremmer forslag om her, ikke bare papirrettigheter.

I 2014 var det 112 registrerte tilfeller av legemiddelmangel i Norge. Under denne høyreregjeringen har det økt til 1 242. Regjeringen har ikke trygget landet vårt med medisiner. SV støtter at vi endelig får beredskapslagre med medisiner. SV har foreslått det før – før pandemien traff Norge. Det løser ikke alle våre problemer, men det er en start og en del av løsningen.

SV foreslår også StatMed med statlig produksjon av legemidler og en rekke tiltak for å styrke den nasjonale legemiddelindustrien. Da kan vi trygge landet med flere medisiner og få flere nye arbeidsplasser.

Vi er i en pandemi, men vi vet at det kommer en enda verre helsekrise. 750 000 personer dør som følge av antibiotikaresistens, og det blir flere og flere hvert år som går.

Hvis antibiotika ikke virker, er det helt umulig å operere de som har kreft, som trenger operasjon, og et skrubbsår kan ta livet av deg. Jeg er redd for at alle ikke kan få antibiotika når de blir syke. Derfor har SV prioritert kampen mot antibiotikaresistens i stedet for billigere sjokolade, som denne regjeringen og Fremskrittspartiet prioriterer. SV foreslår

  • bedre diagnosesystemer på sykehus

  • å starte vaksinasjonsprogram for alle voksne, som vil gjøre at færre blir syke og dermed bruker mindre antibiotika

  • øremerkede forskningsmidler for å jobbe mot antibiotikaresistens

SV har fått de rød-grønne partiene med på en plan mot antibiotikaresistens som vi vil skal sendes til Stortinget.

Det siste delen av innlegget mitt må handle om psykisk helse.

Vi snakker om virus, behandling og vaksine, men mange har glemt at pandemien har ført til en psykisk helsekrise i landet vårt. Sju av ti av de psykisk syke sier at det har blitt verre i koronatiden. De forteller om flere symptomer, mer rus, selvmordstanker og trigging av traumeerfaringer. Mange er ensomme, og når vi snakker om at familier må være hjemme, glemmer mange at mange familier er bare én person. De er alene.

Dagsentre er stengt, og flertallet i denne salen stemte imot å åpne opp kirker og andre forsamlingshus, som er det eneste stedet mange kan gå til for å se et annet ansikt. Vi hadde store problemer med psykisk helse før pandemien traff Norge – nå er det enda verre.

SV foreslår, og vi håper flere partier vil bli med på det, en krisepakke for psykisk helsehjelp:

  • 300 mill. kr til lavterskeltiltak i alle kommuner

  • 350 mill. kr til spesialisthelsetjenesten for psykisk syke og flere brukerstyrte senger

  • et stort løft for studenter og elever med 30 mill. kr for bedre hjelp når vi vet at veldig mange av dem er alene

SV foreslår å

  • styrke vår felles helsetjeneste

  • styrke kommunene for bedre eldreomsorg for alle eldre

  • styrke rehabilitering og habilitering, også rehabilitering etter covid-19

  • innføre mat og fysisk aktivitet i alle skolene

  • bedre psykisk helsevern på sykehusene og i kommunene

  • tette hullet i velferdsstaten og at tannhelse skal bli dekket av folketrygden

Jeg tar opp alle forslagene til SV.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Jeg vil først benytte anledningen til å skryte litt av SVs politikk, for Nicolas Wilkinsons parti har, i likhet med Høyre, vært i front når det gjelder å utvikle en ny og bedre ruspolitikk, hvor målet er skadereduksjon framfor straff. Derfor er det uforståelig for meg at SV da er motstander av en løsning som gir makt og myndighet til rusmiddelmisbrukere, som ønsker å bli rusfrie, til selv å velge hvilket rusomsorgstilbud de selv ønsker å benytte.

Siden 2015 har over tusen norske pasienter, som sliter med rus og psykisk sykdom, benyttet seg av fritt behandlingsvalg for å få hjelp med psykisk helsevern og rus. Jeg har forståelse for at det er ideologiske uenigheter mellom Høyre og SV om fritt behandlingsvalg når det gjelder somatiske helsetjenester, men jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor man kan være uenig i at rusmiddelmisbrukere selv ikke skal få velge det rusomsorgstilbudet de selv ønsker å benytte når vi vet hvor mangfoldig rusmiddelmisbrukerne er og ikke minst hvilket tilbud som gis. Hvorfor vil SV frata rusmiddelmisbrukere denne valgfriheten, som er så viktig for mange?

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er veldig bra at vi kan snakke om ruspolitikken. Det er merknader til statsbudsjettet om å få færre overdosedødsfall, f.eks. ved hjelp av fentanylteststrimler, som Høyre ikke støtter, og at folk ikke skal betale egenandelstak når de skal få hjelp. Høyre vil ha det, SV foreslår å fjerne alle egenandelstakene for dem som er under behandling etter rus.

Vi vil gjerne fjerne denne ordningen med at folk kan velge en logo på skjorta. Vi vil bruke disse pengene til å ansette flere folk. Vi vil gjerne at flere folk kan velge hvilke institusjoner de vil være på, men det er viktig at vi skal ansette flere folk, ikke at folk skal bruke private tjenester. Det er ikke valgfrihet, det er bare en logo på skjorta.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Etter åtte år med SV i regjering hadde vi et samlet egenandelstak for dem med de høyeste helseutgiftene på 4 660 kr. Fra neste år er taket nede på bare 2 460 kr. SV pleier vanligvis å skrike høyest hver gang noen må betale noe, men akkurat når det gjelder egenandel på syke, foreslår SV det høyeste taket av alle partiene her. Er SV stolt av denne førsteplassen?

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg vil gjerne rose Fremskrittspartiet for at de har forhandlet med regjeringen om å kutte egenandelstaket. Vi hadde høring, og organisasjonene sa at det kan være maksimum 2 900 kr. SV har fulgt det. Men vi måtte prioritere pengene. Og regjeringen og Fremskrittspartiet har kuttet uføretrygden. De har kuttet AAP-ordningen for de aller mest sårbare. De har kuttet mange av disse ordningene for de aller mest sårbare, som vi har prioritert dette året – at de skal få disse pengene. Jeg vil gjerne rose Fremskrittspartiet for at de har redusert egenandelstaket, men jeg håper at de også vil bruke makten til å hjelpe alle de andre sårbare, f.eks. de uføre eller minstepensjonistene.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Den siste budsjettdebatten i denne perioden gir grunn til ettertanke. Jeg har sett på innleggene mine fra de siste årene, som er en slags kronologi over tall og budsjettposter. La meg i år få begynne på en litt annen måte og snakke om tre ord som står som stolper i Venstres politikk – også innenfor helseområdet. Det gjelder frihet, fellesskap og samarbeid.

I slutten av august i år deltok jeg som observatør en uke på en rusinstitusjon i mitt fylke. Der delte jeg bord og terapitimer med 30 pasienter med rusavhengighet – alle med sin unike historie, alle med triste skjebner i bagasjen, noen med alvorlige traumer etter mishandling og overgrep i barndommen, andre fordi de på et tidspunkt i livet hadde latt rusen ta overhånd.

De hadde alle valgt seg til denne institusjonen fordi ryktene hadde nådd dem om at akkurat dette stedet var nytenkende, veldrevet og med en behandling som ikke hadde kommet av seg selv, men som var resultat av et arbeid til en rusavhengig med et særegent talent for å ta vare på andre i samme situasjon som han selv en gang hadde vært i – en person som i tillegg hadde nese for organisasjon, ledelse og økonomi.

Etter hvert hadde institusjonen blitt en del av det offentlige tilbudet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I løpet av uken fikk jeg gleden av å bli kjent også med psykologer, psykiatere, gestalt- og miljøterapeuter, i tillegg til et bakkemannskap av dedikerte og dyktige medarbeidere. Nå er denne institusjonen i ferd med å etablere et tilsvarende tilbud på Vestlandet og ser på muligheten for å etablere seg andre steder i landet også. Gjennomgangstonen blant pasientene var: Hvis jeg ikke lykkes med dette oppholdet, kommer jeg aldri til å lykkes.

Så kan vi selvsagt debattere terapiformer og retninger innen psykiatri og rusbehandling, men det jeg opplevde denne uken, kan neppe sammenlignes med noe annet jeg har opplevd når det gjelder samarbeid og fellesskap, både når det gjaldt behandlere, og når det gjaldt pasienter. Men viktigst av alt var friheten – friheten til å velge behandlingssted og frihet til å organisere stedet basert på idealisme og motivasjon til å skape noe nytt.

Det ble i Norge i 2019 registrert rundt 15 800 pasienter som benyttet seg av dette frie valget. Andelen har omtrent doblet seg fra året før. Det er bra. Det er likevel en forsvinnende liten del av antallet pasienter i norsk spesialisthelsetjeneste, som vel nå nærmer seg 1 million per år. Men økningen i FBV-pasienter sier meg at behovet for fritt behandlingsvalg brer om seg og har stor betydning, særlig innen rusbehandlingen. Det er strenge regler for hvilke institusjoner som skal kunne inngå i denne ordningen – administrert av Helfo. For innleggelse på disse institusjonene må en offentlig godkjent spesialist gjøre en rettighetsvurdering. Det er ikke slik at FBV-institusjonene er garantert et antall pasienter. De må selv bevise, hver eneste dag, at de har gjort seg verdig til pasientenes tillit. Og så er det kanskje nødvendig å legge til: Pasientenes økonomi har selvsagt ingenting å si for deres valg.

Så er det altså deler av den norske politiske faunaen som vil avvikle dette behandlingstilbudet og lignende steder som det jeg var på. Hvorfor? Fordi det faktisk er noen som har skapt seg et levebrød på å utvikle behandlingsformer og lederskap, akkurat som maskinentreprenører eller vekterselskaper gjør det, i sunn konkurranse med det offentlige. De vil avvikle frihet til helse i sin norske versjon, altså som en miks av privat, ideell og offentlig drift – en miks som har vist seg å være svært vellykket. Vi har etter hvert mange eksempler på at ledere fra privat virksomhet inntar viktige stillinger i det offentlige, og tilsvarende – at leger, terapeuter og pleiere velger seg private institusjoner fordi det gir dem bedre arbeidsmiljø i nye fellesskap, nye faglige utfordringer og mer fleksible arbeidsdager. Dette gir åpenbart mer helse per investerte krone.

Jeg har gjennom mine første tre og et halvt år på Stortinget fortsatt til gode å forstå den besattheten som deler av opposisjonen har mot denne frihetsmodellen.

Tore Hagebakken (A) []: Jeg var saksordfører for en sak som vi behandlet ganske nylig; sammenslåingen av egenandelstak 1 og 2. Vi gikk for lovendringen, den var det bred enighet om, men vi hadde en forutsetning og det var at det måtte legges inn penger, 1 milliard, slik at dette ikke medførte at vi satte en gruppe med sykdommer opp mot en annen og ville påføre mange betydelig økning i egenandeler. Så ble det en redningsaksjon i regi av Fremskrittspartiet i forbindelse med forliket, og jeg vil jo si at også vi fra Arbeiderpartiet prøvde å bidra med litt påtrykk, så det ble en lykkelig løsning til slutt. Men hvorfor var det så viktig for Venstre å påføre folk betydelig økte sykdomsutgifter midt i en pandemi?

Carl-Erik Grimstad (V) []: Nå har det alltid vært viktig for Venstre å få slått sammen disse egenandelstakene. Det var faktisk Venstre som introduserte den tanken, jeg tror det var et bysbarn av hr. Hagebakken som gjorde det i sin tid i helse- og omsorgskomiteen.

Jeg var ikke glad for at vi fikk økte utgifter totalt. Provenynøytralt ville dette egenandelstaket vært på 2 900 kr, det ble nå senket til 2 460 kr. Det betyr et tap for staten på 890 mill. kr. Det mener jeg er vel anvendte penger. Men det er altså viktig å påpeke at det er regjeringen og Fremskrittspartiet som har forhandlet seg fram til dette. Dette har altså regjeringen ment var et godt tiltak, i samarbeid med Fremskrittspartiet. Jeg må skryte av Fremskrittspartiet, men det er altså regjeringen og Fremskrittspartiet som har fått til dette sammen.

Tore Hagebakken (A) []: Veldig kort: Hørte jeg representanten Grimstad si at han synes det regjeringa opprinnelig foreslo, var dårlig? Så det betyr at de har gått for en lovteknisk endring, men så har de tapt budsjettsaken, og så redder Fremskrittspartiet dere inn igjen. Er det sånn det har foregått?

Presidenten: Presidenten anmoder Hagebakken om å snakke til presidenten.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Dette er da virkelig ikke noe nullsumspill, hadde jeg nær sagt: det du vinner på den ene siden, det taper du på den andre. Dette har vært en vinn-vinn-situasjon. Det har vært en vinn-vinn-situasjon for Venstre. Det har vært en vinn-vinn-situasjon for regjeringen – og for Fremskrittspartiet. Jeg mener dette er et godt tiltak. Jeg mener det er bra at vi har fått kuttet egenandelene. Det kan jeg stå oppreist og mene her og nå.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi vet at regjeringen jobber for å bygge Gaustad i Oslo, et dyrt sykehus som mange ikke vil ha. Oslo kommune har bestemt at de ikke vil ha det – flertallet i Oslo bystyre. Det er en pandemi og flertallet i Oslo vil ikke ha det. Det koster svært mye penger, og SV har foreslått at vi skal rehabilitere Ullevål og bygge opp Aker, som kan hjelpe mange av de andre som bor øst i Oslo.

Vil Venstre bruke tiden godt i regjering for å stoppe denne veldig dyre planen for å bygge Gaustad, som mange bruker, smittetårn fordi det er så mange heiser, det er dyrt, det er vanskelig – og i stedet rehabilitere Ullevål sykehus?

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg må begynne med å si at Venstre bruker alltid sin tid i regjering fornuftig og godt.

Representanten Wilkinson vet veldig godt at Venstre har et noe delt forhold, for å si det mildt, til byggingen av det nye sykehuset på Gaustad. Det er mange årsaker til det. Dette er et prosjekt som nå kommer til å gå langt inn i framtiden. Og selv om jeg ønsker at det er den samme regjeringen som blir sittende i denne tiden, ville det ikke forundre meg om det kommer en annen regjering – eller kanskje to – innimellom. Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å se store forandringer på dette prosjektet i forhold til hvordan det ser ut i dag, men nå ligger altså saken i realiteten i Oslo bystyre, og så får vi se om regjeringen finner grunn til å gå til statlig plan for å få gjort det regjeringen mener er nødvendig på Gaustad.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørnar Moxnes (R) []: Helsekriser viser behovet for å styrke vårt felles offentlige helsevesen. Det er det Rødt går inn for for å sikre likeverdige tjenester til alle, enten en har lite eller mye penger, enten en bor i Finnmark eller i Oslo. Istedenfor regjeringens privatisering og todeling av helsevesenet vil vi styrke den felles velferden vi alle er avhengig av, aller mest de i samfunnet vårt som har minst.

Regjeringen har satset på såkalt effektivisering framfor å sikre beredskapen. Også helsevesenet er utsatt for regjeringens høvelkutt, kjent som ABE-reformen. Rødt går i stedet inn for en kraftig styrking av både sykehusene og kommuneøkonomien. Det trengs, for her er det store mangler. Vi vil også erstatte bruken av innleie fra bemanningsbyråer med faste stillinger og offentlig vikarpool i helsevesenet for å sikre at pasientene møter helsearbeidere som er godt kvalifisert, som kjenner pasientene, og som det er mindre gjennomtrekk på. Det er også viktig av smittevernhensyn.

Når rekordmange nå er arbeidsløse, er behovet for å styrke velferden enda større. Helsehjelp må bli billigere, ikke dyrere. Det gjelder både egenandeler og tannhelse. Til og med før pandemien visste vi at én av tre sier at de har utsatt eller bare droppet tannlegen av økonomiske årsaker. Det fører til at mange som har dårlig råd, ender opp med dårligere tannhelse. Tennene er en del av kroppen og burde derfor behandles deretter, også av politikerne. Rødt går inn for og ønsker offentlig, gratis tannhelse. Vi går inn for en tannhelsereform som neste år ville ha gitt over én million nordmenn billigere tannhelse. Vi setter av i alt 3 mrd. kr mer enn regjeringen til tannhelse.

Vi vil også gi sykehusene en økt basisbevilgning for å styrke kapasiteten. Vi ønsker også å lære av de feilene som politikerne en sjelden gang – kanskje titt og ofte – gjør. Stikkordet der er Kalnes sykehus. Vi må lære av feilene som er gjort på andre sykehus, og ikke planlegge med for liten framtidig kapasitet når vi skal bygge nye sykehus i framtiden, som det nå gjøres bl.a. i Oslo, med den skandaløse planen om å legge ned Ullevål sykehus, kvitte seg med 110 000 m2 svært gode sykehusarealer for heller å bygge trangt og høyt på en liten tomt ved Rikshospitalet.

De ansatte – legene, sykepleierne og alle de andre ansattgruppene – er imot dette, det samme er alle fagforeningene. Sju av ti Oslo-innbyggere er imot det. Blant alle partienes velgere er det store flertall imot å legge ned Ullevål sykehus. Vi vet også at flertallet i Oslo bystyre er imot nedleggelsen av Ullevål. De vil heller at vi bygger nye sykehusbygg på det som er Nord-Europas største sykehustomt, framfor å følge Bent Høie og helsebyråkratenes plan om å rive Ullevål sykehus, bygge høyt og trangt på tomten til Rikshospitalet, og bygger mer enn det som ligger til grunn for dagens planer på Aker. Det er fullt mulig, hvis vi beholder Ullevål sykehus, å bygge ut Aker som lokalsykehus for Groruddalen uten å bruke milliarder på erverv av en tomt som ble solgt til Ivar Tollefsen da man skulle legge ned Aker, på Arbeiderpartiets vakt, for 13 år siden.

Nøkkelen til å sikre at folk som bor i bydelene Stovner, Grorud, Alna og Bjerke, snarlig får sitt lokalsykehus tilbake på Aker, er å beholde Ullevål, bygge nytt på Ullevål-tomten og legge vekk planene som Bent Høie har kokt i hop med byråkratene i Helse Sør-Øst. Det vil bli et bedre tilbud raskere enn disse gigantplanene, som ikke har noen støtte verken i Oslo kommune, hos de ansatte eller i befolkningen i hovedstaden. Det er viktig for oss, og det er også derfor vi går inn for å droppe bevilgningene til å sette i gang arbeidene med en plan som kommer til å bli skrotet før eller siden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det var et godt innlegg om Ullevål. Et annet spørsmål dreier seg om at Storbritannia har laget en plan for å kutte klimagassutslippene fra sykehusene. Norge har ikke det. SV er litt alene i helse- og omsorgskomiteen, for vi har foreslått en plan for å få nullutslippsambulanser, mindretallsforslag nr. 48. Jeg håper at Rødt vil støtte det. Jeg vil gjerne spørre om Rødt vil støtte det forslaget.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det håper jeg at Rødt vil gjøre. Jeg har ikke den hele og fulle oversikten her, men det virker som et fornuftig forslag. Det er ikke alltid slik i Stortinget at forslag som får få stemmer, er dårlige. Ofte er det motsatt, at de beste forslagene får kanskje bare én stemme. Men så, etter hvert, innser Stortinget at dette var klokt, og så kommer de etter. Kanskje blir det tilfelle også med SVs forslag. Jeg håper vi kan gå inn for det, men jeg kan ikke gi en garanti over bordet. Vi skal se grundig på det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringens budsjettforslag skal sette sykehusene i stand til å håndtere koronapandemien på en god måte. Samtidig legger vi til rette for at både kvalitet og kapasitet fortsatt kan styrkes. Vi foreslår å øke driftsbevilgningene til sykehusene med vel 6,5 mrd. kr neste år. 3,5 mrd. kr skal dekke ekstraordinære kostnader i sykehusene som følge av covid-19.

Budsjettforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 2,5 pst. Med dette legges det derfor til rette for å håndtere både demografikostnadene på 1,3 pst. og å ta igjen tapt pasientbehandling som følge av pandemien. 250 mill. kr skal, som følge av budsjettforliket, gå til å kjøpe tjenester fra private aktører.

I tillegg skal 200 mill. kr gå til en midlertidig insentivordning som skal stimulere sykehusene til å gjennomføre forbedringstiltak som reduserer ventetiden. Vi foreslår om lag 2 mrd. kr til oppbygging av beredskapslager for smittevernutstyr og legemidler for spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- omsorgstjenesten.

I tillegg foreslås 650 mill. kr til teststasjoner ved grenseovergangene og testing i karantenehotell for å redusere smitten inn til landet, og til videreføring av kompensasjonsordningen for fastleger fram til 2021.

Koronapandemien varer heldigvis ikke evig. Norge er en del av EUs vaksinesamarbeid og får dermed tilgang til vaksiner på lik linje med EU-landene. Der har vi fått en veldig tydelig avklaring i dag. EU vil sannsynligvis godkjenne vaksinen lille juleaften, vaksinen vil være i Norge på juleaften, og vi kan starte vaksineringen sammen med de andre landene i EU fra 27. desember. Regjeringen har satt av 3,77 mrd. kr til innkjøp av vaksiner og vaksinasjon. Vaksinasjonen blir en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Vaksinen blir gratis, og staten vil dekke kommunenes og helseforetakenes kostnader til vaksinasjon.

Gjennom budsjettforliket bevilger vi 400 mill. kr til å bekjempe ensomhet hos eldre som følge av pandemien.

Med vaksinasjonen som snart er i gang, er vi over i en ny fase. Både jeg og statsministeren har jevnlig redegjort for håndteringen av pandemien gjennom våren og høsten 2020. Jeg vil i morgen sende nytt brev til Stortinget og be om å få gi en ny redegjørelse tidlig i sesjonen neste år.

Regjeringen har foreslått å endre inntektsfordelingen til helseregionene. Den nye fordelingen iverksettes gjennom inntektsvekst over to år. For 2021 bevilges det 175 mill. kr til dette.

Regjeringen foreslår å opprette 100 nye utdanningsstillinger for leger. Økningen bidrar til å møte nåværende og framtidige behov for legespesialister.

Regjeringen har lagt fram en viktig sosial reform: Forenkling og forbedring av frikortordningen for helseutgifter. Pasienter som i dag har høyest helseutgifter sparer svært mye penger og får raskere frikort. Som følge av budsjettforliket vil de 188 000 pasientene i Norge med høyest helseutgifter spare over 2 170 kr årlig på endringen.

Pandemien har tatt mye av vår tid og oppmerksomhet, men det er mye annet viktig arbeid på helsefeltet som pågår for fullt. For å styrke grunnlaget for gjennomføring av kvalitetsreformen for eldre Leve hele livet legger regjeringen fram flere nye selvstendige satsinger, bl.a. Kompetanseløft 2025, Demensplan 2025 og pårørendestrategien. Gjennom budsjettforliket legges det til rette for å bygge 2 000 plasser i sykehjem eller heldøgns omsorgsboliger.

Forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten foreslås utvidet med seks nye kommuner i 2021. Regjeringen foreslår 450 mill. kr til handlingsplan for allmennlegetjenesten. Målet er å sørge for en attraktiv og trygg karrierevei for fastleger, god kvalitet til alle og en framtid med en teambasert allmennlegetjeneste.

Rus og psykisk helse har alltid hatt høy prioritet for vår regjering. Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse følges opp med 170 mill. kr. Vi har i høst lagt fram en handlingsplan for forebygging av selvmord. Her legger vi til grunn en nullvisjon for selvmord, for første gang. Vi foreslår 20 mill. kr til oppfølging av planen i 2021.

Regjeringen foreslår 93 mill. kr til arbeidet med felles kommunal journalløsning, Akson, og 189 mill. kr til samhandling steg én. Målet er en bedre tjeneste og bedre helse for innbyggere gjennom en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene. 185 av 291 kommuner, som representerer 65 pst. av befolkningen, har signert en intensjonserklæring, som viser sin klare støtte til intensjonen om å delta i det videre arbeidet med å realisere Akson.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Vaksinen kommer til jul. I mitt første innlegg kalte jeg statsråden for julenissen. Du har alltid hatt skjegg, i alle fall så lenge jeg har kjent deg, men jeg tror du har en lettere ferd ned pipa enn det julenissen vi vanligvis snakker om, har! Men dette fører til mye arbeid framover. Så vidt jeg har forstått, vil ca. 5 000 kunne vaksineres etter at 10 000 doser nå kommer til landet. Det er en fin julegave for de 5 000 som får vaksine. Når kan vi forvente flere vaksiner? Hvordan skal massevaksineringen skje? Og vil regjeringen revurdere kriteriene for hvem som skal vaksineres når vi har et bedre bilde over hvor mange vi får tilgjengelig og når?

Statsråd Bent Høie []: Jeg har ingen planer om å klatre ned noen pipe denne julen heller!

Det er klart veldig gledelig at vi gjennom det samarbeidet vi har med EU-landene, og ikke minst den støtten vi har fått fra vårt naboland Sverige og den gode støtten fra de andre nordiske landene, er en del av det fellesskapet som sikrer tilgang til vaksine i Norge allerede i romjulen. Vi forventer at vi nå får jevnlige vaksineleveranser på nyåret – ganske tidlig i januar. Det er ikke helt avklart mengde ennå, og kommunene skal ha sine vaksinasjonsplaner klare til i morgen.

Vi bruker ikke begrepet «massevaksinasjon» om den situasjonen vi nå skal inn i, for her er det ulike målgrupper som sannsynligvis skal vaksineres gradvis over tid, og kommunene vil få dekket sine utgifter knyttet til vaksinasjonsarbeidet.

Ingvild Kjerkol (A) []: Dette gir lys i tunnelen og håp, men vi må fortsatt passe på. På statsministerens pressekonferanse i går ble statsministeren utfordret på det med importsmitte. Statsministeren påpekte at 10 pst. av koronasmitten kan knyttes til importert smitte, men at gjestearbeidere bare representerte 38 pst. av denne andelen. Det betyr 3,8 pst. av disse smittetilfellene, og det er dermed ingen del av hovedutviklingen.

Det er veldig lave tall sammenliknet med hvordan helsemyndighetene beskriver importsmitten som et problem. Den 30. november skrev Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet til departementet at «importsmitte, særlig fra utenlandske arbeidstakere, i løpet av få måneder [har] spredt seg til alle deler av landet.» Hvordan presenterer regjeringen andelen importsmitte i sine tall?

Statsråd Bent Høie []: Vi har ikke andre tall enn dem som kommer fra våre folkehelsemyndigheter. Det er helt klart at importsmitte har vært med på å bidra til også å øke smitten i Norge, men det er ikke sånn at det er kun importsmitte som kan forklare smittebølge 2.

Det er veldig vanskelig å si noe eksakt om hvor stor andel av importsmitten som skyldes annen reising enn arbeidsreiser, men vi vet at veldig mye av reisevirksomheten ikke er knyttet til arbeidsreiser. Men det har vi rett og slett ikke et godt nok tallgrunnlag for å kunne si noe mer om enn f.eks. de tallene som statsministeren presenterte. Men en veldig stor andel av smitten vet vi ikke hvor kommer fra. Det som er viktig, er at vi hele veien har satt inn tiltak for å redusere risikoen for importsmitte, og de har blitt forsterket etter hvert som smittesituasjonen i Europa har endret seg – og smittetiltak, også når det gjelder reisevirksomhet og arbeidsreiser, må være forholdsmessige og stå i forhold til den smittesituasjonen som er.

Ingvild Kjerkol (A) []: Polen er et land hvor det kommer mange arbeidere fra til vårt land for å jobbe. De innført i dag en såkalt nasjonal karantene med veldig strenge, inngripende tiltak. Da er mitt spørsmål til statsråden: Har man oversikt over om det fortsatt vil komme polske arbeidere i de ukene vi har igjen før jul, og er man urolig for at de som er her, reiser hjem på juleferie og kommer tilbake i januar – at man har gode nok systemer for å sikre at vi ikke får nye utbrudd som følge av importsmitte, i den grad som helsemyndighetene understreker at man har?

Jeg vil si det er stor forskjell mellom 3,8 pst. – og slå fast det på en pressekonferanse – og den usikkerheten Folkehelseinstituttet opererer med, og den bekymringen folk flest har nå for at vi skal få en smitteoppblomstring i januar. Er statsråden trygg på at systemene for å håndtere smitte fra andre land er god nok?

Statsråd Bent Høie []: Den bekymringen som representanten gir uttrykk for, har også vært min bekymring over lengre tid. Derfor har jeg også gitt ganske store og betydelige oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet for å forberede oss på denne situasjonen og komme med forslag til tiltak. De tiltakene er gjennomført og i ferd med å bli gjennomført. Det handler både om informasjonstiltak direkte rettet, f.eks. gjennom sms-er med informasjon om karantenereglene som sendes til alle utenlandske nummer nå før jul, til alle norske nummer i utlandet i romjulen og til alle utenlandske nummer på vei tilbake, og om etableringen av det registersystemet for alle innreisende som skal være på plass veldig raskt etter nytt år – som noen eksempler.

Så er nok min oppfatning at det som skjer i Polen nå, sannsynligvis også vil være med på å begrense noe reising tilbake til Polen. Men vi må også forstå at mange som er i Norge, og som jobber i Norge, har et sterkt ønske om å dra tilbake til sin familie. Mange har vært lenge i Norge nå nettopp for å unngå å reise fram og tilbake og vil ønske å reise hjem i julen – og det må vi være forberedt på. Da er det viktig at vi sikrer etterlevelse av karantenereglene.

Presidenten: Presidenten ber om at talen stiles til presidenten – selv om hun har en viss forståelse når det er skjegget til statsråden som omtales, at det går direkte.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Da Fremskrittspartiet satt i regjering, etablerte vi en tilskuddsordning for å få kommuner til å reetablere eller etablere kjøkken på sykehjem. Nærhet til matlaging og matlukt gir livsglede, og det er en viktig verdi og en viktig del av hverdagen til mange eldre som bor på sykehjem.

Tilskuddsordningen har ikke blitt tatt i bruk på samme måte som man forventet. De siste tallene jeg har fått tak i, er at det kun er tre kommuner som har søkt på det; Lillestrøm, Vindafjord og Voss – det til tross for at kommunene i realiteten bare tar 30 pst. av regningen for det, resten tar staten.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan jobber statsråden videre for å få flere kommuner til å bruke den tilskuddsordningen vi har etablert sammen?

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener også at denne tilskuddsordningen er veldig gunstig for kommunene, men som representanten er inne på, ser vi at den ikke nødvendigvis blir brukt likevel. Jeg tror vi er nødt til å jobbe mye bredere med betydningen av måltidene, måltidsopplevelsen, og det å ha nærheten til der maten lages, at den i hvert fall lages på den måten at det bidrar til å få god matlukt i lokalet, men ikke minst den kompetansen dem som lager maten, også representerer inn i det teamet rundt den enkelte, spesielt når det er utfordringer knyttet til ernæring.

Det er viktig for meg å understreke at dette ikke handler bare om selve kjøkkenet og utstyret, men også om kompetansen som kokken representerer inn i teamet med dem som jobber i helsetjenesten, for f.eks. å tilpasse mat som både er godt tilpasset den enkeltes situasjon, og som gir god ernæring. Vi må hele veien jobbe med å få kommunene til å prioritere dette, ikke minst gjennom reformen Leve hele livet.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg vil si at jeg er glad for at helseministeren ser verdien av å få kjøkken tilbake på sykehjem. Det er viktig at vi nå jobber mer offensivt mot de kommunene som styres av andre partier enn våre, for å få dem til å søke på dette tilskuddet.

Det fører meg tilbake til en annen tilskuddsordning vi har etablert sammen. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 satte vi av 400 mill. kr til tiltak mot ensomhet. Vi vet at gjennom denne koronapandemien er det de eldre som i hovedsak har blitt skadelidende. Mange har sittet alene og isolert i månedsvis, og det var viktig å få i gang aktivitetstiltak for å skape sosiale arenaer for dem.

Men fra vi etablerte den tilskuddsordningen gikk det vel i overkant av fem måneder til de pengene var delt ut til aktivitetstiltak. Nå har vi gjennom dette statsbudsjettet blitt enige om å bruke enda mer penger for å motvirke ensomhet blant eldre. Hvordan vil da statsråden jobbe for at disse pengene kommer raskt til omsetning, og at de eldre raskt får et aktivitetstilbud der de bor?

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: Vi jobber veldig aktivt for å få pengene ut i aktivitet raskt. Det er riktig at noen av de siste pengene gjerne kom såpass seint ut, men jeg mener nok at ganske mye av pengene kom raskere ut. Det er ikke minst takket være det samarbeidet vi har etablert med Stiftelsen Dam, som også kan tildele frivillige, ideelle organisasjoner penger av disse pengene vi har blitt enige med Fremskrittspartiet om både i revidert og i statsbudsjettet.

Det er klart at noe av utfordringen vår er at det normalt sett er Helsedirektoratet som forvalter disse pengene, og de er i en veldig krevende arbeidssituasjon med tanke på håndteringen av pandemien. Det er noe av grunnen til at vi også har fått etablert denne ordningen og samarbeidsavtalen med Stiftelsen Dam.

Jeg håper at disse pengene raskt kommer ut i konkrete prosjekter, sånn vi har sett også nå, at det har kommet i gang veldig mange gode, konkrete prosjekter i regi av frivillige og ideelle, som nettopp har mange gode forutsetninger for å skape møteplasser.

Kjersti Toppe (Sp) []: Forutan handteringa av pandemien er det i alle fall éi stor satsing i statsbudsjettet som har fått altfor lita merksemd, og det er løyvinga til Akson. Ho er vorten trua gjennom trass i at det er eit reelt fleirtal mot dette i Stortinget. Dette har heller inga stor støtte i fagmiljøa, utanom Sykepleierforbundet. Legeforeningen er imot, Fagforbundet er imot, eit samla IT-miljø er imot, og forskingsmiljøa er òg imot. Riksrevisjonen har starta gransking både av journalprosjektet og av konsulentbruken til e-hesedirektoratets. Statsråden har før sagt at dette no er eit prosjekt som vert eigt av kommunane, og difor skal ein ikkje ha høyring, men KS seier at det ikkje er deira forståing, og dei påpeiker at nasjonale samhandlingsløysingar er eit statleg ansvar.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Korleis kan ein ansvarleg statsråd trua eit slikt prosjekt gjennom trass i all den faglege motstanden og den politiske motstanden i Stortinget?

Statsråd Bent Høie []: Jeg må bare avkrefte: Jeg har ikke truet noen som helst med noe som helst. Det ville i så fall vært en veldig alvorlig situasjon. Jeg er veldig glad for at stortingsflertallet i dag bevilger penger som er nødvendig for å ha god framdrift i dette prosjektet. Som jeg sa i mitt innlegg, er dette et prosjekt som har veldig bred støtte i Kommune-Norge. Kommuner som representerer over 65 pst. av innbyggerne i Norge – utenom Midt-Norge, som har sitt eget prosjekt – har skrevet under intensjonsavtale. På tross av at Oslo ikke har gjort det, er det så stor oppslutning. KS er sterkt engasjert i at vi skal ha framdrift i dette prosjektet og var veldig glad da statsbudsjettet ble lagt fram med penger – og ikke minst glad for at det nå faktisk blir vedtatt.

Her blander nok representanten sammen Akson og samhandlingsløsningene, del 1, som også ligger i statsbudsjettet. Det er en videreutvikling av etablerte nasjonale e-helseløsninger, som også er viktig for at vi skal nå målbildet om én innbygger – én journal.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg veit sjølvsagt ikkje og sa ikkje at statsråden har trua dette gjennom, men mitt poeng er at det er eit reelt fleirtal mot Akson i Stortinget. Framstegspartiet hadde kutta støtta til dette i sitt alternative budsjett, og så vann dei ikkje fram. Da er det eit reelt fleirtal imot. Det tenkjer eg er uheldig når det er ei så stor investering i Helse-Noreg, som får konsekvensar mange år fram i tid. Når det er så utskjelt og har fått så massiv kritikk mot seg, er det eit stort ansvar å ta for statsråden når dette vert ført vidare. At det har stor støtte i Kommune-Noreg, er ein veldig pussig måte å sjå denne saka på. Ein skal ikkje snakka med mange kommunepolitikarar som har behandla den såkalla intensjonsavtalen: Dette gjekk dei med på fordi det nettopp var ein intensjonsavtale, det var inga binding, og mange hadde mange spørsmål om dette.

Så spørsmålet mitt er igjen: Vil statsråden koma tilbake til Stortinget med denne saka når vi veit meir om utviklinga?

Presidenten: Eg vil oppmoda alle om å prøva å halda seg innanfor minuttet.

Statsråd Bent Høie []: Videre framdrift når det gjelder både Akson og samhandlingsløsningene, som er en videreutvikling av etablerte nasjonale e-helseløsninger, vil jo bli orientert om i de sakene som legges fram spesielt i statsbudsjettene. Det er sånn at første fase blir finansiert gjennom dette budsjettet. Så er det klart at når kommunene skal anskaffe denne løsningen, vil en hoveddel av investeringskostnaden også ligge hos kommunene. En premiss for dette har vært at når vi skal gå til neste steg, må en stor andel av kommunene si at de vil være med på den forpliktelsen. Med denne bevilgningen og dette statsbudsjettet er Akson et prosjekt som i all hovedsak blir et kommunalt eid og drevet prosjekt, mens samhandlingsløsningene, som er statens ansvar, forblir statens ansvar. Men det er i første omgang en videreutvikling av de nasjonale e-helseløsningene, som er helt avgjørende for å ha en oppegående digital helsetjeneste.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg vil snakke om ISF. Vi hadde flertall på Stortinget sammen med Kristelig Folkeparti om å redusere det til 40 pst., for at de som jobber på sykehusene, kan bruke kunnskapen for å bruke pengene til pasientene. Vi i SV mener at det er de som jobber på sykehusene som har mer kunnskap om hva pengene skal gå til for å behandle pasientene. Men Høyre har brukt makten i regjeringen og har økt det til 50 pst. igjen, det er halvparten av alle disse pengene. SV vil gjerne fjerne den byråkratiske ordningen, ISF, for at folk som jobber på sykehusene, og som jobber med pasientene, kan styre pengene mer selv.

Hvorfor er statsråden imot at sykehusene og de som jobber på sykehusene, skal bruke og styre mer av pengene enn ISF?

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener virkelig at det er de som leder sykehusene som skal styre pengene. Det er det viktig at de gjør, og det oppfatter jeg også at de gjør på en god måte. Så er jeg veldig opptatt av at fagfolkene skal ta gode faglige beslutninger, som ikke skal være styrt av f.eks. hvordan inntektssystemet er innrettet. ISF-systemet er et godt egnet system for å finansiere helseregioner, eventuelt større helseforetak, ikke et godt egnet system til f.eks. å prøve å styre prioriteringer i helsetjenesten. Det kommer veldig klart fram i det som på en måte er vårt styringssystem.

Jeg er helt overbevist om at hvis en hadde fått gjennomslag for å kutte den innsatsstyrte finansieringen, hadde vi kommet over i en situasjon der færre pasienter hadde fått behandling, ventetiden hadde økt, og det hadde gått ut over pasientene. Så det er viktig å ha den rette balansen mellom innsatsstyrt finansiering og basisbevilgninger. Jeg mener at den ligger rundt 50 pst.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Tuva Moflag (A) []: Først vil jeg plukke opp tråden fra replikkordskiftet vi akkurat hørte. Jeg kan glede representanten fra Fremskrittspartiet med at Bjørnafjorden kommune i sitt budsjettvedtak har satt av oppstartsmidler til kjøkken i sykehjem. Her bygde nemlig tidligere Fremskrittsparti-styrte Os kommune et nytt sykehjem uten kjøkken, men nå skal vi få orden på det.

Nylig ble det publisert nye tall om forekomsten av demens i Norge. Data fra HUNT, Helseundersøkelsen i Trøndelag, viser at over 100 000 nordmenn lever med en demensdiagnose i dag. Det betyr at 100 000 familier lever med bekymring, belastning og gjerne en sorg over en sykdom som gjør at de vi er glade i, forandrer seg, blir avhengige av hjelp og kanskje ikke kjenner oss igjen når vi kommer på besøk.

I tillegg til funnene som viser at langt flere er rammet av demens enn det vi tidligere har operert med, viser undersøkelsen at økningen i antall tilfeller vil bli enda større enn tidligere antatt. Vi har lenge snakket om at forekomsten av demens vil doble seg de neste tiårene. De nye tallene peker imidlertid på at dette antakelig vil øke med 130 pst. Så fra å ha over 100 000 med demente i dag vil vi se en økning til over 230 000 tilfeller fram mot 2050. Dette er dramatiske tall, og det er en utvikling som sammenfaller med at andelen yrkesaktive faller. Nå er det om lag 4,2 yrkesaktive per pensjonist. Om bare 20 år faller det tallet til 2,9. Men her er det store geografiske forskjeller. I enkelte distriktskommuner er forholdstallet faktisk 1:1. Dette vil kreve både en opptrapping og en omlegging av tjenestene i eldreomsorgen.

Svigerfaren min fikk en demensdiagnose i 2009. Det medførte både noen leteaksjoner og telefoner fra folk som hadde funnet en litt forvirret mann. Den gangen var det lite snakk om GPS og sporing som hjelpemiddel for hjemmeboende med demens, men i 2013 ryddet daværende helseminister, Jonas Gahr Støre, opp i regelverket. Personvernbegrensninger ble ryddet av veien, og det har ligget til rette for mer bruk av sporingsteknologi i eldreomsorgen.

Likevel har det skjedd lite siden den gang. Dah jeg stilte spørsmål til daværende eldre- og folkehelseminister, Åse Michaelsen, om hvor mange som brukte GPS i eldreomsorgen, var svaret jeg fikk at det i 2017 var 611 personer som var registrert med vedtak om GPS-sporing og oppfølging fra kommunen. Nå er det helt sikkert noen flere siden 2017, men jeg har ikke funnet noen nyere tall – statsråden kan forvente seg et spørsmål fra meg om det på nyåret. Men mye tyder i hvert fall på at det fortsatt går altfor sakte.

Også politiet og helseorganisasjoner har etterlyst mer bruk av GPS-sporing. Hvert år utløser mennesker med demens, både de som bor på institusjon og hjemme, leteaksjoner. Det har også vært flere dødsfall som følge av at mennesker med demens har gått seg bort.

I fjor avviklet regjeringen tilskuddet til dagaktivitetsplasser for mennesker med demens. Dette ble overført til kommunerammen, men beløpet tilsvarer bare halvparten av de plassene man hadde satt seg som mål å etablere i Demensplan 2020. I år foreslo regjeringen å halvere satsingen på sykehjemsplasser, dette til tross for at behovet vil øke de neste årene og det faktisk er 200 færre sykehjemsplasser nå enn i toppåret 2012. Det har kommet noen nye omsorgsboliger til, men vi trenger begge deler.

Alle disse tingene retter Arbeiderpartiet opp i vårt alternative budsjett. Med en helseteknologiordning på 100 mill. kr ekstra kan vi sørge for en fortgang i bruk av GPS i demensomsorgen. Med en satsing på lavterskeltjenester for mennesker med demens på 50 mill. kr kan vi fortsette å bygge ut tilbudet med dagaktivitetsplasser, og med en dobling av antall sykehjemsplasser sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag, ruster vi oss bedre for å møte den store økningen i antall eldre de neste årene.

Til slutt i dette innlegget har jeg lyst til å benytte anledningen til å takke helseministeren for innsatsen gjennom dette spesielle året 2020 og ber også om at han videreformidler en hilsen til alle de dyktige ansatte i de underliggende etatene, som vi har blitt godt kjent med i alle debattflater gjennom dette året.

Mats A. Kirkebirkeland (H) []: I tillegg til neste års budsjett skal vi i dag behandle helseministerens redegjørelse om koronapandemien fra tidligere i høst. I den forbindelse vil jeg på vegne av regjeringspartiene ta ordet.

2020 kommer til å bli et år vi sent kommer til å glemme. Norge har hatt mange kriser og opplevd store hendelser i moderne tid tidligere. Men vi har nok aldri hatt en krise som har krevd såpass mye av hver enkelt av oss og våre sentrale institusjoner som den helse- og samfunnskrisen som vi har hatt i 2020.

Fra naturens side er mennesket heldigvis utstyrt med en rekke funksjoner som gjør at både kropp og sinn nærmest automatisk går inn i en slags krisemodusfunksjon når store farer eller trusler oppstår. Koronapandemien er dog ikke en type krise som i særlig grad kan spille på disse biologiske og psykologiske instinktene. Riktignok var det nok noe av dette som hendte i mars, da skoler, barnehager og andre offentlige institusjoner stengte ned, og hver enkelt av oss fikk beskjed om å holde oss hjemme. Hamstring av nødvendige varer i butikkene, som man så da, var svært forståelig i en situasjon der mange kjente på usikkerhet og frykt. Undertegnede, som som oftest kjøper dagens middag på butikken samme dag som middagen skal spises, befant seg også plutselig i en situasjon hvor man kjøpte inn toalettpapir, hermetikk og tørrvarer for de neste to–tre ukene, dette til tross for at alle de norske dagligvarebutikkene i en felles pressemelding sa at de hadde nok mat og varer til alle.

Det er relativt enkelt å håndtere en umiddelbar krise eller en fare, fordi man nettopp kan spille på menneskenes naturlige kriseinstinkter. Det som derimot er vanskelig, er å håndtere en krise hvor disse biologiske funksjonene må slås av og på alt etter hvordan en uforutsigbar krise utarter seg. For selv om øverste politiske myndigheter nok har vært i en slags kriseberedskapssituasjon siden tidlig i mars, har nok folk flest hatt en lavere kondisjon over tid, med en viss krisetrøtthet.

En slik av-og-på-krise eller vente-og-se-krise, som koronapandemien tross alt er, kreves det derfor andre virkemidler for å håndtere enn en krise som oppleves akutt og umiddelbar. Spesielt gjelder dette for et liberalt rettssamfunn som Norge, der myndighetene hele tiden må vurdere tiltak for å bekjempe krisen opp mot andre verdier som vi også verdsetter høyt – om ikke høyere. Borgernes mange friheter, tillit, personvern, økonomiske og andre sosiale konsekvenser, andre direkte og indirekte helsekonsekvenser og en generell krisetrøtthet i befolkningen må hele tiden veies opp mot tiltak for å bekjempe en helsekrise som er svært alvorlig og uforutsigbar.

Det er disse hensynene som er årsaken til at ulike statsmyndigheter rundt omkring i verden har valgt ulik strategi og ulike tiltak for å bekjempe pandemien. Etter mitt syn har norske myndigheter mestret dette evige krisedilemmaet meget godt, men ikke perfekt. Derfor er nedsettelsen av en uavhengig koronakommisjon essensiell. Vi må vite hva som har fungert godt, hva som ikke har fungert godt, og hva vi kunne vært bedre forberedt på.

Koronapandemien er den mest alvorlige krisen siden annen verdenskrig. I etterkant av at Verdens helseorganisasjon definerte smitteutbruddet som en pandemi, den 11.mars i år, har regjeringen iverksatt svært inngripende tiltak, som har fått store konsekvenser for alle deler av samfunnet. Jeg vil særlig rette en takk til hver enkelt innbygger i Norge for den innsatsen som er lagt ned. Uten at hver enkelt av oss i det store og hele hadde fulgt smittevernråd og -regler, hadde ikke myndighetenes strategi og tiltak vært like effektive som det de har vært.

Så er det viktig å understreke at krisen også har truffet ulikt. Noen næringer har regelrett fått næringsforbud, mens mange titusen har vært permittert og mistet jobben underveis. Andre har vært nødt til å isolere seg i lang tid, og mange elever og studenter har fått redusert sitt læringspotensial under pandemien.

Men det er nok de aller svakeste som har hatt det verst. De som fra før slet med psykisk sykdom, har fått det verre. De som fra før opplevde vold i nære relasjoner, har fått det verre. De som var fattige og sårbare, har blitt enda mer sårbare, dette i sterk kontrast til undertegnende, som både har beholdt jobben og i tillegg fått lavere rente på boliglånet. Koronapandemien har nok forsterket allerede eksisterende forskjeller i samfunnet. Dette er det viktig å jobbe for å rette opp i etterkant av krisen.

Til slutt vil jeg minne om at krisen er langt fra over ennå. Akkurat nå ser vi heldigvis en nedgang i smittetallene og en effekt av tiltakene som ble innført i slutten av oktober. Situasjonen er likevel usikker, med fare for en ny økning inn mot jul og nyttår. Og selv om vaksiner er på vei, må vi nok fortsatt regne med å leve i en pandemi langt ut i 2021 også.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Vi har jobbet mye for å få til at tjenestene til personer med psykisk helse og/eller rusproblemer skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpasset. Det handler om valgfrihet, reduserte ventetider, bedre oppfølging og et styrket lavterskeltilbud i kommunene.

Opptrappingsplanen for rus var viktig og nødvendig. Mye bra har skjedd, men dessverre har ikke interessen vært like stor i alle kommuner. Det betyr at adressen din fortsatt vil kunne avgjøre om du lykkes eller ikke. Opptrappingsplanen har igjen vist oss at skal vi virkelig lykkes, så trenger vi Fremskrittspartiets modell med statlig finansiering av hele behandlingskjeden. Men en slik innretning er det dessverre ikke flertall for.

Fremskrittspartiet foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øremerke 200 mill. kr til arbeidet med rus og psykisk helse. Vi øremerker også 3 mill. kr til Guts for å styrke deres gode arbeid med rusavhengige. Det finnes mange gode rusbehandlingstilbud, med gode resultater, men som ikke kvalifiseres til å levere sine tjenester til spesialisthelsetjenesten. Disse har derfor særlige utfordringer i forbindelse med finansiering. Jeg skulle virkelig ønske at vi kunne hjelpe også disse behandlingsstedene på en helt annen måte enn vi gjør i dag.

Det er utrolig mye bra vi har fått på plass, og som jeg er veldig stolt av. Fritt behandlingsvalg, som har vært helt avgjørende for mange, medikamentfrie behandlingsalternativer, Nalokson nesespray, en kraftig vekst i helsesykepleiere og krav til psykologkompetanse i alle kommuner er gode eksempler på det.

Fra budsjettenigheten vil jeg trekke frem opprettelsen av en akuttenhet med ti plasser ved Lovisenberg sykehus mot selvmord.

Fremskrittspartiet støtter sammenslåingen av egenandelstakene, men var ikke fornøyd med nivået. Vi er derfor glad for at vi fikk regjeringen med på en kraftig reduksjon. Det betyr at etter åtte sosialistiske år, altså i 2013, var samlet egenandelstak 4 660. Etter åtte ikke-sosialistiske år er samlet egenandelstak kun 2 460.

Hospice er også en av de sakene jeg tidlig tok tak i. Også her har det skjedd veldig mye bra. I budsjettet foreslås det å videreføre bevilgningene til tiltak som skal gi økt kompetanse i lindrende behandling, til videreutdanning i barnepalliasjon, øremerkede midler til Foreningen for barnepalliasjon samt bevilgning til å spre kunnskap om forhåndssamtaler. I budsjettenigheten blir det foreslått å øke bevilgninger til hospice med 15 mill. kr og å øremerke 30 mill. kr til hospicet i Malvik og 30 mill. kr til barnehospice i Kristiansand.

Fremskrittspartiet har gjennom flere år kjempet for stamcellebehandling for MS-pasienter. I budsjettenigheten har vi fått på plass en bevilgning på 20 mill. kr for å utvide den nasjonale kliniske studien av stamcellebehandling mot MS, og dette kommer flere pasientgrupper til gode.

Et dårlig kosthold og mangelfullt munnstell i kombinasjon med bruk av mange ulike legemidler og munntørrhet kan føre til svært dårlig munnhelse. I 2019 ble kun 18 pst. av hjemmeboende med hjemmesykepleie undersøkt eller behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Mange pårørende tar kontakt da de synes at tennene til sine kjære forfaller mye etter at de kommer til et sykehjem. Det er derfor med ekstra spenning at jeg imøteser pilotprosjektet fra budsjettenigheten om et prøveprosjekt for å styrke tannhelsetilbudet til personer som mottar hjemmesykepleie eller bor på sykehjem. Prosjektene skal løses ved å ta i bruk private tannhelsetilbydere i Agder og på Romerike i Viken.

Dessverre fikk vi ikke til å reversere innføringen av moms på alternativ behandling, slik som Fremskrittspartiet la opp til i sitt alternative budsjett. Vi støtter kampen mot useriøse aktører, men ikke på bekostning av de seriøse og alle dem som allerede i dag bruker mye penger på å få den hjelpen som de selv mener er best for seg. Alternativregisteret fungerer ikke etter hensikten. Nå pålegges det merverdiavgift uten at det kombineres med tiltak for å sikre pasientsikkerhet og kvalitet i tilbudet som gis. Jeg er spesielt bekymret for hvordan dette vil ramme det psykiske helsetilbudet.

Etter åtte rød-grønne år uten at noe skjedde med BPA-ordningen, var det jubel over hele landet da dette kom på plass av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. Men jubelen varte ikke så lenge. Mange kommuner har motarbeidet ordningen. Det er nå nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede hvordan man kan sikre at ordningene fungerer etter hensikten. Det er trist at dette er nødvendig, men jeg er glad for at det skjer.

Tellef Inge Mørland (A) []: Statsbudsjettet for 2021 ble dyrt. Mye av det skyldes koronaen. Mange av tiltakene tror jeg det er bred enighet om her i salen, men en god del skyldes regjeringens behov for å tekkes Fremskrittspartiet. Det er mulig statsministeren kan ha fått noen grå hår under de siste ukers budsjettforhandlinger. Regningen kom i alle fall på 18 mrd. kr.

Hva bruker så disse budsjettvenninnene pengene på? Er det til å styrke fellesskapet i en tid der koronaen virkelig har vist oss at fellesskapet med kommunene og de offentlige sykehusene våre er et avgjørende forsvarsverk? Det er i altfor liten grad, etter mitt syn. Det er kjøp av private helseløsninger, billigere snus og vin som har trukket vinnerloddet i Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forhandlinger.

I Arendal har vi et sykehus vi er veldig stolt av, og som vi går i fakkeltog for når det trengs. I Arendal har vi en hjerteavdeling som er Norges beste. Den får dessverre ikke penger under denne regjeringen til å utvide slik de ønsker, slik at de kunne gitt flere hjertepasienter topp behandling, og slik at de fortsatt kunne være Norges beste om fem år og ti år.

Ved sykehuset i Arendal har vi et terapibasseng som har betydd veldig mye for livskvaliteten til mange kronikere. Under denne regjeringen har det blitt tømt for vann fordi det ikke er råd til å vedlikeholde og drifte det lenger. Hva er svaret til disse budsjettkameratene? Det er mer kjøp av private løsninger i helsevesenet, ikke vann i terapibassenget eller satsing på fellesskapets hjerteavdeling i Arendal.

Hva er Arbeiderpartiets svar i vårt budsjett? Det er 236 mill. kr mer bare til Sørlandet sykehus i løpet av denne stortingsperioden – til vann i terapibasseng, til satsing på Norges beste hjerteavdeling, fordi vi tror på felleskapet, fordi vi tror på trygghet for alle uavhengig av størrelsen på lommeboken. Koronaepidemien har vist oss akkurat hvor viktig det er.

Koronaen forsterker også det som allerede er vanskelig i samfunnet vårt. Sammen med muskel- og skjelettlidelser er psykisk uhelse den store skurken når det gjelder sykefravær i landet vårt. Jeg er fryktelig bekymret for hvordan det nå går med folks psykiske helse. Hjelpetelefonene ringes ned av folk som snakker om ensomhet og selvmordstanker. Unger helt ned i tolvårsalderen ringer om dette og mangler noen å snakke med om de vanskeligste tingene i livet.

I dag kom Folkehelseinstituttet med nye tall fra en undersøkelse som viser at flere sliter med ensomhet og psykiske plager. Unge og aleneboere sliter mest, en av ti studenter er ensomme, en av fire er ikke fornøyd med livet sitt slik det er nå. De siste tallene fra 2018 viste det høyeste antallet selvmord siden 2001. Jeg er urolig for hva koronaen nå gjør med folks psykiske helse, og hva tallene for 2020 kommer til å vise. Derfor har Arbeiderpartiet en kraftfull satsing på lavterskel psykisk helsehjelp, på bemanning i skolehelsetjenesten, og på å styrke psykiatrien i vårt budsjett, fordi vi har ikke råd til å la være, og vi har ikke lov til å lukke øynene.

Psykisk helse møter vi på mange områder, og vi møter det også på et av velferdsstatens største hull – tannhelse. En av tre har utsatt eller latt være å gå til tannlegen på grunn av økonomiske problemer. 14 pst. har tatt opp lån for å få råd til nødvendig tannhelsebehandling. Samtidig ønsker ni av ti at tannhelse skal bli en del av de offentlige helsetjenestene på lik linje med resten av kroppen. Folk i førtiårene forteller om hvordan de har måttet trekke en og en tann fordi det har vært billigere enn å rotfylle.

Arbeiderpartiet har satt seg som et mål å gjøre noe med dette, og vi viser det i budsjettet vårt – gratis tannlege fram til 21 år, halv pris fram til 25 år. Det er god forebygging og en håndsrekning til unge i etableringsfasen. Vi setter av penger til ordninger for dem med dårlig råd, og vi styrker støtteordningene, f.eks. til dem som får senvirkninger i munnen etter kreftbehandling. Det handler om å stille opp for dem som trenger det mest, det handler om at folk skal tørre å gi deg et smil når du passerer dem på gaten.

Dette har fått Høyres helsepolitiske talsperson til å tordne og utbryte at Arbeiderpartiet synes å være ute av kontroll. En tannhelsepolitikk som på sikt koster halvparten av de skattekuttene regjeringen har gitt, er med på å kunne sjokkere Høyre. Da forstår en lettere også hvorfor denne regjeringen har valgt en annen retning, kuttet i støtten til barn med et klart behov for tannregulering, hvorfor de har strammet inn støtten til personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg for tannhelsen sin, og hvorfor stønadssatsene fram til nå på dette feltet har blitt svekket år for år.

La dette bli det siste budsjettet som er preget av privatisering framfor fellesskapsløsninger, preget av skattekutt til de rikeste framfor å bygge ut velferdsordningene. Det kommer et valg, og det kommer en mulighet for å velge en ny retning for landet før neste statsbudsjett for helse skal legges fram – en retning der vi kan sørge for en helsepolitikk der alle skal med, fordi nå er det folk flest sin tur.

Mari Holm Lønseth (H) []: Det siste året har vært annerledes for alle. 2020 startet med optimisme, som ble snudd til pessimisme, for mange i takt med at smitten spredte seg i verden. Mange har følt på utrygghet for helsen sin, for familien sin og for jobben sin.

Helsepersonell har hatt et spesielt krevende år. Dyktige fagfolk rundt omkring i kommuner og sykehus har jobbet på spreng for å spore smitte, teste og gi god behandling, men ikke minst også gjøre det de kunne for å ta seg av alle de andre behandlingene folk har trengt fra helsetjenesten.

I Norge har vi noen av verdens beste helsetjenester. Alle har tilgang på likeverdige helsetjenester uavhengig av hvem de er, eller størrelsen på lommeboka. Helsetjenesten gir oss god behandling, og det forskes for å kunne forebygge og bekjempe enda flere sykdommer. Helsetjenesten vår blir stadig bedre.

Men det er fortsatt utfordringer som må løses, og det gjelder særlig nå. Mange mennesker har satt sine behandlinger på vent under pandemien. Unge og eldre er blant dem som har kjent på ensomhet, som også kan gi psykiske problemer. For pandemien har hatt flere konsekvenser enn bare smittetall, og vi vet også at mennesker har blitt rammet ulikt.

Vi skal ta Norge ut av koronakrisen. Det handler om å sikre et godt smittevern og god behandling. Derfor er det helt nødvendig med en kraftfull satsing på helsebudsjettet i 2021, og det leverer også regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Sykehusbudsjettene styrkes, og det legges opp til en aktivitetsvekst som er større enn befolkningsendringene skulle tilsi. Det er helt nødvendig for å ta igjen mange av de behandlingene som er blitt satt på vent.

Selv om ventetidene for behandling nå ikke er like lange som de var under den rød-grønne regjeringen, har de økt under pandemien. Høyre ønsker ikke helsekøer på et rød-grønt nivå, og derfor styrkes også sykehusene. Handlingsplanen for allmennlegetjenesten følges opp, og opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse styrkes, bl.a. til utviklingen av mer digitale tjenester for barn og unge, og man styrker også tilbudet til psykisk helsehjelp for barn i barnevernet. Dette er bare noen av regjeringens satsinger som vi i dag vedtar sammen med Fremskrittspartiet for å bedre tilbudet til norske pasienter.

For Høyre skaper pasientens helsetjeneste. Det handler om at du som pasient skal bli sett, hørt og tatt på alvor, og ikke minst handler det om at ingen beslutninger skal tas om deg uten deg. En pasient er ikke bare en passiv mottaker av en helsetjeneste. Selv om man noen ganger i løpet av sitt liv er pasient, skal man fortsatt være sjef i eget liv. Det er en av grunnene til at Høyre i regjering har innført fritt behandlingsvalg.

Fritt behandlingsvalg gjør at man som pasient kan velge mellom offentlige og private og ideelle sykehus med offentlig godkjenning uten å betale mer. Det gjøres for f.eks. å få ned ventetidene, men viktigst av alt gjøres det for at pasienten skal ha mulighet til nettopp å bestemme mer over sin egen behandling og sitt eget liv. Til nå har over 40 000 pasienter brukt den pasientrettigheten. Mange tusen av dem er personer som trenger rusbehandling eller psykisk helsehjelp. Det er pasienter som det er viktig får mulighet til å ha mer makt over eget behandlingstilbud og til å bestemme hva som passer for akkurat dem. De pasientene vil Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV frata muligheten til å velge annerledes, med mindre de samme pasientene har råd til å betale for det av egen lomme. Det er en todeling av helsetjenesten som Høyre ikke vil akseptere.

Det siste året har for alvor også vist oss at alenegang ikke er løsningen på globale problemer som f.eks. en pandemi er. Norge trenger internasjonalt samarbeid og EØS-avtalen bl.a. for å få tilgang på smittevernutstyr, legemidler og vaksiner. Et nei til EØS-avtalen og et ja til mindre internasjonalt samarbeid, som bl.a. Senterpartiet tar til orde for, ville ikke bare vært dårlig når det gjelder å trygge norske jobber, det ville også være dårlig for norsk beredskap.

Hege Haukeland Liadal (A) []: I dag hørte vi på NRK P2 at Statistisk sentralbyrå varsler om at forskjellene mellom folk øker enda mer i landet vårt. De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere. Dette er et resultat av politikken som føres i landet, var beskjeden fra SSB. Når beskjeden er så tydelig og klar – ja, da vet vi også at helseforskjellene i landet øker.

Jeg er bekymret, spesielt for de mange barna som nå vokser opp i hjem der lønningene eller trygden ikke strekker til ordinære utgifter. Da er det forståelig at optikerne melder om at briller til barn ikke blir hentet. Da er det forståelig at ungdom ikke får gå på de aktiviteter de ønsker. Da er det forståelig at julen blir annerledes, spesielt i år med pandemi på toppen av det hele.

Arbeiderpartiet vil aldri gi slipp på universelle ordninger som alle kan få være med på – om det handler om viktigheten av en times fysisk aktivitet i skolen, et skolemåltid som metter hver eneste dag, eller legge godt til rette for at alle skal finne sin fritidsaktivitet som ikke koster for mye.

Regjeringens framforhandlede budsjett for 2021 ble lagt fram av et stolt Fremskrittsparti og en mindre stolt trekantformasjon av Høyre–Venstre–Kristelig Folkeparti. Ja, Kjell Ingolf Ropstad hadde god grunn for nærmest å gjemme seg bak søyla, for han kom med budskap om billigere alkohol og sjokolade. Dette er svært unorsk. Norge har vært et land som har tatt nasjonal folkehelse på alvor siden krigen, vært med og tatt tøffe valg.

Jeg hadde aldri i min villeste fantasi spådd at med Kristelig Folkeparti i regjering skulle en legge til rette for rimeligere øl og vin. Ikke så mye rimeligere, sier mange, men det er nok til at en av de slitne guttene under Risøybrua i Haugesund kan kjøpe seg ni øl daglig istedenfor åtte. Jeg traff han på butikken forrige helg, spurte hvordan det gikk. Jo, han gledet seg til nettopp det. Han gledet seg til å kunne kjøpe ni øl istedenfor åtte.

Politikk virker. Det har en konsekvens. For de rike betyr dette ingenting. Vi vet hvem som blir skadelidende av det.

Så har jeg lyst til å ta dere med hjem til matfylket Rogaland, via Haugesund med båt ut til Utsira, Norges vestligste og minste kommune. Her bor det ca. 200 mennesker, 200 mennesker som tester ut hvordan et skolemåltid fungerer i barneskolen. Det har vært en suksess fra dag én, alt fra mexicansk gryterett til selvfisket torsk rett utenfor skolegården. Ja, de har til og med spist hummer til lunsj. Gevinsten er mye delt kunnskap om hvor maten kommer fra, og hva den består av, men viktigst av alt er sunne, friske og glade unger som lærer godt. De springer hjem fra skolen på Utsira, full av ny kunnskap og mette mager. Dagens høydepunkt for disse ungene er lunsjen.

Slike eksempel finnes det flere av i Rogaland. Jeg mener det er en stor sammenheng med at Nærbø hevder seg i toppen av f.eks. håndball. Ungene på Nærbø har spist skolefrokost lenge. De får servert fra noe de kaller for hotelldispenser, kald melk og juice. Det er klokt helsemessig, og det er klokt miljømessig. Hvem vil ikke tappe seg et glass iskald melk eller juice i løpet av morgenen? Borte vekk er den halv lunkne melka som i hvert fall jeg husker med skrekk og gru.

Jeg vil avslutte med å si at en høster som en sår. Det gjelder i politikk så vel som i håndball. En får som fortjent, og i dag benytter jeg anledningen til å si at folkehelsen ble glemt i budsjettet for 2021 av høyreregjeringen med Fremskrittspartiet i spissen, men jeg er særdeles skuffet over Kristelig Folkeparti.

Erlend Larsen (H) []: I august deltok jeg i en debatt om barn og unges psykiske helse. Under normale omstendigheter skulle møtet vært i en sal her i Oslo med typisk 50–100 deltagere. Som følge av koronaen la arrangørene, Hjernerådet og Nansen Neuroscience Network, opp til et nettmøte. Siden debatten rettet seg mot unge mennesker, hadde jeg ikke så store forventninger til antall deltagere, men der ble både jeg og arrangøren svært overrasket. I løpet av møtet var mer enn 800 mennesker innom for å høre på, og flere enn 400 mennesker deltok gjennom hele møtet.

Nettet senker terskelen for oss alle. Nettet gjør at vi kan oppsøke hjelp der den er, og nettet gir god tilgjengelighet når vi skal oppsøke helsehjelp. Om det går an å si at koronaen gjør noe positivt med oss, må det være at vi er blitt bedre til å bruke digitale hjelpemidler. At langt flere leger og andre i helsevesenet tilbyr konsultasjoner på nettet, kommer mange pasienter til gode.

I budsjettet for 2021 er det foreslått å omdisponere 35 mill. kr for å legge til rette for drift og utvikling av digitale tjenester til barn og unge. De voksne er i større grad vant med å oppsøke helsetjenester direkte, men for barn og unge som sliter, er et bedre digitalt hjelpetilbud et viktig tilskudd. Det er barn og unge selv som har etterlyst digitalisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet igangsatt programmet DIGI-UNG – digitale tjenester til barn og unge. Formålet med DIGI-UNG er å levere lett tilgjengelig og kvalitetssikret informasjon, veiledning og tjenester til ungdom gjennom et helhetlig digitalt tilbud på tvers av sektorer som bidrar til mestring og selvhjelp.

Det har kommet mange bekymringsmeldinger som viser at smittevernstiltakene under pandemien rammer mange barn og unge med nedsatt funksjonsevne samt deres familier. Da pandemien begynte, ble det innført besøksstans ved landets helse- og omsorgsinstitusjoner for å hindre spredning av smitte blant dem som var mest utsatt. Det var viktig, men vi ser at dette kan være en stor belastning for beboere og familier. Pandemien økte belastningen for de pårørende, noe som har ført til økt behov for pårørendestøtte og -avlastning. I budsjettet fra regjeringen ligger det derfor et forslag om en engangsbevilgning på 100 mill. kr til kommunenes arbeid med habilitering og avlastning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Stadig flere av våre unge sliter med psykisk helse. Dette er noe vi tar på alvor, og dette er noe vi vil gjøre enda mer for å forebygge og avhjelpe. Vi har allerede gjort mye. Regjeringen har innført en rekke pakkeforløp for mennesker med psykiske lidelser. Vi har allerede sørget for at samtlige kommuner har egen psykolog. Arbeidet for å hjelpe mennesker som lider, tar aldri slutt.

Mange unge opplever press og bekymringer i hverdagen, og stadig flere ungdommer rapporterer om psykiske helseplager. Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse er utviklet for å snu denne utviklingen og bidra til at unge skal mestre eget liv. Planen ble vedtatt i Stortinget i januar i år og følges opp i budsjettet for neste år. 170 mill. kr blir satt av til dette viktige tiltaket. 100 mill. kr av dette beløpet går til førstelinjetilbudet ute i kommunene, der folk bor.

FACT Ung er ett av tiltakene som får støtte i budsjettet. FACT Ung er et tverrfaglig oppsøkende team rettet mot barn og unge med langvarige og sammensatte behov. Dette er unge som kan ha behov for samtidige tjenester fra flere sektorer og nivåer, men som mangler den nødvendige strukturen rundt seg for å dra nytte av eksisterende tilbud. Helsedirektoratet er i gang med å pilotere slike FACT Ung-team. Med en bevilgning på 5 mill. kr vil direktoratet kunne utvide piloteringen, utvikle digitale virkemidler til bruk i teamene og evaluere pilotene.

Barn og unge som sliter med psykisk helse og rus er en spesielt utsatt gruppe. De av dem som i tillegg er under barnevernet, er veldig sårbare og utsatte. Det er satt av midler i budsjettet for å implementere et pakkeforløp for kartlegging og behandling av somatisk og psykisk helse og rusproblemer hos barn og unge i barnevernet. Målet med pakkeforløpet er at barna og de unge skal bli kartlagt, utredet og fulgt opp for eventuelle helse- og rusmiddelproblemer, slik at de kan få nødvendig helsehjelp.

Stadig flere av våre unge sliter med psykisk helse. Dette er noe vi tar på alvor, og dette er noe vi vil gjøre enda mer for å forebygge og avhjelpe. Vi har allerede gjort mye. I mer enn syv år har vi jobbet for å skape pasientenes helsetjeneste fordi vi mener at mennesker skal gå foran systemer. Det er fortsatt mye vi gjerne vil gjøre for dem som sliter.

Presidenten: Dei som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Tore Hagebakken (A) []: Den norske legeforening har avdekket at 50 kommuner har en dramatisk fastlegemangel, videre at én av tre fastleger er over 55 år, og at det ikke kommer nok unge leger til ordningen. Fastlegene har en gjennomsnittlig arbeidsuke på over 55 timer, 25 pst. jobber mer enn 62 timer og 10 pst. jobber hele 75 timer i uken. Det er mye! Hver tiende ønsker å slutte, arbeidsdagen blir rett og slett for tøff.

Fastlegeordningen er en god ordning, og det var Arbeiderpartiet som tok initiativet til og fikk etablert ordningen. Men nå er den i krise, og det har den vært lenge. Det må møtes med en offensiv politikk. Derfor foreslår Arbeiderpartiet 350 mill. kr mer enn regjeringspartiene går for i 2021. Til overmål kutter budsjettkameratene, som har inngått forlik, 20 mill. kr i det som var foreslått fra regjeringen. Og presidenten i Den norske legeforening sier at regjeringen svikter ved første korsvei. Dette var jo penger som skulle gå til rekruttering av fastleger gjennom ALIS-ordningen og opplæringsplasser. Fra før er det verdt å legge merke til, som KS opplyser, at kommunesektoren også subsidierer fastlegeordningen med 500 mill. kr. Arbeiderpartiet er enig med Legeforeningen i at det er akutt behov for å redusere listelengden, og vi prioriterer beløpet legene ber om i vårt alternative budsjett.

Fastlegekrisen er krevende både i bygd og by, men distriktskommunene er aller mest rammet av fastlegemangel og har også de største utfordringene knyttet til å rekruttere leger. Nødvendig offensiv satsing på fastlegeordningen er også offensiv distriktspolitikk.

Alle skal ha rett til gode og trygge helsetjenester. Hvis ordningen ikke reddes, frykter Arbeiderpartiet at kommersielle aktører vil ta over markedet, og at tilgangen på grunnleggende helsetjenester i distriktene da reduseres betraktelig. Det vil gi både sosial og geografisk ulikhet.

Arbeiderpartiet vil gjøre vår felles velferdsstat sterkere. Fastlegeordningen er en viktig del av denne velferdsstaten, og dette løfter vi.

Karin Andersen (SV) []: I morgen får Erna Solberg et brev – et opprop. Bak det oppropet står det 100 organisasjoner, foreninger, fagpersoner, eksperter, helseaktører og andre. Det er sykepleierne, det er legene, det er LHL, det er Nasjonalforeningen for folkehelsen, det er Kreftforeningen, og det er Diabetesforbundet. Jeg kan ramse opp – det er 100.

Der står det:

«Budsjettforliket er et tilbakeslag for folkehelsearbeidet. Vi trenger hverken billigere godteri, snus eller alkohol, det vi trenger er modige og ansvarlige politikere som sikrer fremtidig helse hos dagens barn, unge og voksne.»

– Dette er ord i rett tid. Jeg har sett mye rart, men at det er mulig å bruke 7,3 mrd. kr så ansvarsløst i et budsjettforlik, har jeg vel nesten aldri sett. Jeg har utfordret helseministeren før: Tenk å være helseminister og ha 7,3 mrd. kr mer til disposisjon. Hva hadde man brukt det til, tro?

SV hadde brukt det til billigere sunn mat, for vi har kuttet momsen på mat. Vi har brukt det til flere helsearbeidere – det vet vi trengs nå både i sjukehusene våre og i kommunehelsetjenesten. Der er de utslitte, og de er for få fra før. Vi har brukt det til å styrke sjukehusene, for de trenger å kunne bygge opp både kompetanse og kapasitet og kunne ta unna mer pasientbehandling. Vi kunne ha løftet noen av de fattigste, for vi vet at det å være fattig og å ha dårlig helse henger sammen. Alle vet at med fattigdom følger også at det tas knekken både på den psykiske og fysiske helsen.

Ikke noe av dette har regjeringen gjort. SV har også prioritert lavterskeltilbud innenfor psykiatri. Vi har prioritert gratis skolemat, vi har prioritert tannhelse. Vi har også prioritert det som representanten Kjønaas Kjos var oppe på talerstolen her og snakket om, brukerstyrt personlig assistanse. Det er altså mulig å bruke 7,3 mrd. kr til både å styrke folkehelsen og til å styrke helsetilbudet. Det regjeringen og flertallet har gjort, er det stikk motsatte. Jeg har aldri sett noe lignende i hele mitt liv, og jeg synes nesten det er flaut på vegne av alle, å se at det er mulig å gjøre det midt i en pandemi. Når man har 7,3 mrd. kr til disposisjon, bruker man altså de pengene til billigere snop, snus og alkohol.

Tellef Inge Mørland (A) []: Litt tidligere i dag var vi vitne til et interessant replikkordskifte mellom Høyres Holm Lønseth og Arbeiderpartiets Kjerkol, der Høyre gikk til angrep på Arbeiderpartiets sykehusbudsjett. Da skulle det vel være fordi Høyre mente vi hadde et dårligere sykehusbudsjett enn dem? Nei, det var fordi vi bare hadde én milliard mer enn Høyre. En kan godt si at vi skulle hatt enda mer fra Arbeiderpartiets side, men det må jo være en enorm innrømmelse fra Høyres representant om deres eget budsjett at de har lavere ambisjoner enn det Arbeiderpartiet har på dette feltet, og det altså i et år der man – hvis man skal være hyggelig – kan si at det er et av de bedre som har vært levert fra regjeringspartienes side i denne stortingsperioden.

Både Holm Lønseth og Erlend Larsen fra Høyre har vært opptatt av retten til fritt behandlingsvalg. La meg begynne med å understreke at Arbeiderpartiet er opptatt av fritt sykehusvalg, der vi bruker kapasiteten i våre felles sykehus best mulig. Men det verken Holm Lønseth eller Larsen kommer inn på, er at dette er ikke Ole Brumm-politikk der man får ja takk, begge deler, dette er en politikk der de offentlige sykehusene må betale.

Jeg har tidligere spurt helseminister Høie om hva Sørlandet sykehus må betale. Jo, fra 2018 til 2019 fikk de over en dobling. Regningen gikk opp fra 9,5 mill. kr i kostnader til 20,7 mill. kr, samtidig som Sørlandet sykehus har varslet at de skal kutte 200 mill. kr de nærmeste årene. Det er altså ikke sånn at den sekken til helsebehandling bare vokser under Høyre fordi de innfører fritt behandlingsvalg. Nei, det er noen som tar regningen, og det er våre felles sykehus.

Så er Holm Lønseth fra Høyre innom pasienter som trenger behandling fordi de har en rusavhengighet. Da høres det ut som om venstresiden er mindre opptatt av disse fordi vi er kritiske til fritt behandlingsvalg. Det er et inntrykk som ikke må få feste seg. For det første har Arbeiderpartiet i forbindelse med rusreformen vært veldig opptatt av at skal vi gå fra straff til hjelp, må vi også se på hva den hjelpen inneholder. Vi trenger et krafttak når det gjelder behandlingssiden. Det har vi fremmet et eget representantforslag rundt, og det er muligheter for både Høyre og resten av regjeringspartiene til å være med og støtte det når vi skal behandle det etter nyttår.

Det er også sånn at Stortinget den gangen Kristelig Folkeparti var i opposisjon, påla regjeringen kjøp av flere plasser innenfor rusbehandlingsfeltet, fordi anbudet Helse Sør-Øst hadde vært ute med, var for dårlig. Man kan også ta med at Arbeiderpartiet har stemt for en økning når det gjelder andelen ideelle aktører på denne sektoren. Vi har altså ikke allergi mot at flere skal kunne være med og delta.

Men det er kanskje sånn at det handler mer om å få et godt personlig tilpasset opplegg enn det å skulle shoppe tilbud fra en katalog med private, kommersielle aktører. I hvert fall ønsker vi å bruke fellesskapets penger på helse, ikke til profitt, men altså utvikle de helsetjenestene folk er avhengig av, enda mer.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Eldreomsorg er et område som alltid har vært viktig for Fremskrittspartiet, og som av en eller annen grunn ikke har tatt så stor del av denne debatten. Vi har i hvert fall i vårt alternative budsjett satt av 1 mrd. kr for å styrke eldreomsorgen. I det ligger det et ønske om både å bygge ut flere sykehjemsplasser, styrke ernæringstilbudet og aktivitetstilbudet til eldre og styrke tannhelsetilbudet.

Eldre er en av de gruppene som er hardest rammet av koronapandemien, og vi har fått gjennomslag for å styrke satsingen mot ensomhet. I 2021 skal det brukes 400 mill. kr på aktivitetstilbud til våre eldre, og vi håper kommunene og frivillige lag og foreninger hiver seg raskt rundt for å etablere gode tilbud som kommer de eldre til gode fort. Vi har fått flertall for å øke sykehjemskapasiteten med 1 000 plasser. Tilskuddsordningen for å etablere kjøkken på sykehjem – som ble diskutert i replikkordskiftet med helseministeren – fortsetter, og jeg vil oppfordre Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som styrer over halvparten av landets kommuner, til faktisk å søke på den posten.

Fremskrittspartiet mener at alle fortjener en varm og verdig alderdom uavhengig av hvor man bor i landet. Derfor ønsker vi å utvide forsøket med statlig finansiert eldreomsorg. Fremskrittspartiet mener prinsipielt at staten skal ha det økonomiske ansvaret for eldreomsorgen, for å sikre at de eldre ikke blir en salderingspost ute i kommunene. Prosjektet med statlig finansiert eldreomsorg ble etablert 1. mai 2016 og har vært en stor suksesshistorie som vi vil ha mer av. Finansieringsmodellen alene sørger for at ansatte får gjøre jobben sin basert på faglige vurderinger og ikke frykt for trange budsjettrammer. De eldre blir mer involvert og får de tjenestene de har behov for, og de pårørende blir trygge på at de tjenestene de eldre trenger, faktisk blir gitt.

I dag er det dessverre postadressen som avgjør hvilket omsorgstilbud man får. Fremskrittspartiet mener at de eldre fortjener trygge og gode helse- og omsorgstilbud over hele landet. Nå har vi fått gjennomslag for å utvide prosjektet med seks nye kommuner. Det blir Lødingen, Enebakk, Askøy, Arendal, Froland og Lyngdal, og jeg har forstått at de er veldig glad for å bli med i prosjektet.

Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for å sette av en fast post over statsbudsjettet til Pårørendealliansen, en organisasjon som jobber for å gjøre hverdagen enklere for pårørende.

Fremskrittspartiet har over et par år fulgt med på den frivillige organisasjonen Ønsketransporten, som gjør en uvurderlig jobb for alvorlig syke mennesker i livets siste fase. De bidrar til å oppfylle deres ønsker om å ta farvel med et sted som har vært viktig for dem i livet, delta i bryllup, konfirmasjon eller andre ønsker som folk måtte ha i en fase av livet hvor det å kunne reise ut av sykehus eller hjem ellers ville vært umulig. Tidligere i år fikk jeg være med Ønsketransporten opp til Preikestolen sammen med ALS-syke Bjørn. Det var en utrolig stor opplevelse. Bjørn kan ikke lenger gå eller snakke, men han hadde et inderlig ønske om å få gå opp til Preikestolen, og sammen med et fantastisk team av frivillige fikk vi det til. Fremskrittspartiet er derfor også glad for at vi har styrket Ønsketransporten med 4 mill. kr, sånn at de kan utvikle sitt tilbud over hele landet og hjelpe enda flere i en vanskelig situasjon.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg elsker velferdsstaten. Den gjør at alle får like gode muligheter. Enten man er fattig narkoman eller mangemillionær, får man helsehjelp i verdensklasse. Men det finnes et stort hull i velferdsstaten vår. Når vi smiler, skinner klasseforskjellene ut av munnen på oss.

Hvorfor er det slik at vi i Norge har et helsevesen som tar vare på hele oss, hele kroppen, bare ikke tennene? Hvorfor er det slik at om vi brekker en fot eller får et hjerteinfarkt, står det offentlige klar til å ta imot oss, men ikke når vi har en komplisert rotfylling?

Det finnes penger i systemet. Vi er rikere nå enn noensinne. Vi er rikere nå enn da vi bestemte å gi alle barn gratis skolegang. Vi er rikere nå enn da vi bygde Bergensbanen, og den kostet like mye som et helt statsbudsjett den gangen. Når vi snakker om å gi gratis tannhelse til alle, er det fortsatt bare en liten brøkdel av budsjettet.

Problemet er at pengene har gått til de rike når Høyre styrer landet. SV foreslår en tannhelsereform for at ingen skal være redd for å gå til tannlegen på grunn av økonomien. Vi starter med gratis tannhelsesjekk for alle eldre over 75 år og foreslår gratis tannbehandling for alle under 23 år. Vi skal bygge ut velferdsstaten igjen når høyrepartiene har tapt valget i 2021.

Tuva Moflag (A) []: Jeg tar ordet knyttet til det løse forslaget som representanten Kjerkol tok opp i sitt innlegg, og det er et forslag om Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har sikret helsepersonell i universitetssykehusene, hjemmesykepleien, fastlegetjenesten og mange andre helseprofesjoner tilgang til fagtidsskrifter og oppslagsverk over mange år.

Vi pleier ofte i denne salen å snakke om at politikken vår skal være kunnskapsbasert. Men hva med dem som driver med den medisinske praksisen? Skal ikke de også få muligheten til å jobbe kunnskapsbasert? Helsebiblioteket har de siste dagene meldt om at det blir betydelige kutt i deres tjenester, og at helsepersonell nå ikke lenger får tilgang til disse gode tidsskriftene som de har hatt tidligere.

Magne Nylenna, som er professor i samfunnsmedisin og kjent fra Folkehelseinstituttet, sier følgende i Aftenposten:

«Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie?»

Jeg kan jo stille det samme spørsmålet og spørre statsråd Høie hva han tenker på.

Arbeiderpartiet har i dag fremmet et forslag om å sikre Helsebiblioteket, og jeg håper regjeringspartiene kan vurdere å støtte dette forslaget, slik at vi fortsatt kan sikre at norsk helsepersonell har tilgang til en kunnskapsbase i verdensklassen.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Erlend Larsen (H) []: Familie, venner og sosialt samvær hører til en god jul. Borteboende søker hjem, og vi samles til god mat, brettspill og tradisjoner. For noen av oss blir årets julefeiring omtrent som den pleier å være, mens altfor mange av oss går inn i en tid preget av ensomhet, isolert fra dem vi er glade i. Studenter får ikke reise hjem, og mennesker i risikogruppen velger å isolere seg. Folk som er permittert, må klare seg med langt mindre i lønn enn de er vant til.

Vi står foran en veldig annerledes jul, en jul som kommer til å bli tung å komme gjennom for svært mange av oss. Årets jul kommer til å stille store krav til hver og en av oss. Vi må i større grad enn vi normalt gjør vise omsorg for mennesker vi ikke skal feire jul med. I år bør vi ringe en venn, sende en hyggelig melding eller på andre måter hindre våre nære i å oppleve ensomhet. Enkelte steder er det hengt opp gaveønsker på juletrærne. Det er mange muligheter for å glede andre, kjente og ukjente, og å være et lys i mørket.

Det er mange gode mennesker og organisasjoner som stiller opp, i større grad i år enn noen gang tidligere. Frivillige bruker fritiden på å gi oss en varmere jul. Mange av aktivitetene de frivillige gjør, har en kostnad. Her kan vi også bidra, både som enkeltmennesker og som fellesskap. Regjeringen har satt av 25 mill. kr på vegne av oss alle til organisasjoner som gjør en ekstrainnsats denne julehøytiden. Midlene skal gå til sosiale aktiviteter og alternative julefeiringer og julehjelp, som matkasser, klær og gaver. Bidraget gjør det mulig for Frelsesarmeen, Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon å nå ut til flere. Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn kan tilby digitale produksjoner som alternativ til julegudstjenesten og våre tradisjonsrike julekonserter.

Hjelpetelefoner med mulighet for gode samtaler er gode tiltak mot ensomhet og psykisk uro, som gjerne forsterker seg i julehøytiden. Mental Helse, Alarmtelefonen for barn og unge, Demenslinjen og Pårørendelinjen er noen organisasjoner som gir gode tilbud. For barn og unge er det egne chattetjenester drevet av Mental Helse Ungdom. Mennesker med rusproblemer, psykiske helseproblemer eller prostitusjonserfaring får støtte fra likemannstilbud drevet av frivillige og ideelle organisasjoner. Flere av likemannstiltakene står i fare for å bli avlyst eller stengt i julen på grunn av koronaen. Organisasjoner som A-larm, Barn av rusmisbrukere, RIO og Ivareta får midler til å forsterke sin hjelp denne julen.

2020 er annerledesåret. For mange er dette et vondt år. Måtte det snart ta slutt. Vi kan alle bidra litt til at noen flere får det litt bedre. Vi kan tenne et lys i mørket.

Kjersti Toppe (Sp) []: Korleis helse- og omsorgstenesta vår rekrutterer, er ein god peikepinn på korleis utviklinga eigentleg går, og i siste del av budsjettet står det nokre kapittel om det som er interessante å lesa. Der står det bl.a. at det har vore ein auke på 20 pst. i årsverk utan helse- og sosialfagleg utdanning i kommunane frå 2015 til 2019. Det er ei ganske alvorleg utvikling, som òg får for lite merksemd i denne helsedebatten her.

For å supplera noko av det som Senterpartiet har prioritert i vårt budsjett: Vi har òg prioritert ein auke i utbygging av sjukeheimsplassar på 500 nye i 2021.

Pårørande er tatt opp, og det er viktig at det vert nemnt i denne debatten. Det står for ein stor del av årsverka ute, og særleg under pandemien er det viktig å laga gode ordningar for pårørande, og òg Senterpartiet aukar støtta til Pårørendealliansen og tilskotsordningar for pårørandearbeid.

Når det gjeld hospice, så støttar ikkje Senterpartiet barnehospice i Kristiansand, men vi øyremerkjer midlar til Lukas Hospice i Malvik, og vi øyremerkjer òg midlar til sjukehusa for oppretting av barnepalliative team og for å styrkja palliative tilbod. Vi har òg med planleggingsmidlar for luftambulansestasjonen i Bykle/Vinje. Vi støttar òg MS-behandling og auka forsking på ME.

Så vil eg seia nokre ord om budsjettavtala: Den aukar jo ABE-kuttet, og sjølv om sjukehusa får refundert noko av det, så betyr dette et reelt kutt til dei offentlege sjukehusa. Det betyr eit kutt på 20 mill. kr til fastlegeordninga. Men det som ikkje er sagt så mykje om, er at det òg betyr eit kutt på 1 mill. kr til Folkehelseinstituttet, 1 mill. kr til Helsedirektoratet, og det er jo særdeles uklokt i ein slik situasjon som vi står i no, der desse heller burde styrkast.

Når det gjeld kutt på alkohol og tobakk, så kan jo veldig mykje seiast om det, men eg vil her gi ros til representanten Liadal, som tok heilt ned på golvet kva dette betyr. Det betyr faktisk at den som strevar med for stort alkoholforbruk, no kan kjøpa åtte øl i staden for sju. Det er det dette handlar om, og det er det som er konsekvensen av dette budsjettforliket. Og når vi har ein helsedebatt, så synest eg den prioriteringa er utoleleg, at ein kan gjera noko slikt, og eg synest grunngjevingane er veldig svake.

Til kuttet i helsebiblioteket: Senterpartiet er veldig einig i det forslaget. Dette vil ramma allmennlegane aller mest. Dei mister tilgangen til viktige medisinske tidsskrifter. No skal vi styrkja allmennlege- og fastlegeordninga, og då må vi ikkje ta frå dei moglegheita til å oppdatera seg med oppdatert kunnskap.

Mari Holm Lønseth (H) []: Høyre har styrket helsebudsjettene og gjør også det neste år. Man legger til rette for at flere kan få behandling, og man sørger for at de som har fått satt behandlingen sin på vent, får muligheten til å ta den.

Det virker som om det nesten er litt overraskende for Arbeiderpartiet at deres økninger på 1 mrd. kr ikke går opp for å finansiere løftene deres, når man hører på innlegget til Mørland. For forskjellene er jo at selv om Høyre styrker sykehusbudsjettene og legger til rette for økt aktivitet, så lover Arbeiderpartiet mer enn de kan holde hvis man ser på hvor pengene går hen. Men det er vel egentlig litt på samme måte som det Arbeiderpartiet velger å gjøre når f.eks. representanten Mørland selv velger å holde et innlegg for tannhelse, hvor Arbeiderpartiet egentlig har lovet en tannhelsereform. De leverer et alternativt statsbudsjett hvor det går 250 mill. kr til det, som antagelig vil koste ganske mange milliarder kroner. Jeg mener bare at Arbeiderpartiet bør være ærlige på at innenfor de rammene som de foreslår å bevilge i sitt alternative statsbudsjett, har man rett og slett ikke råd til alle de løftene man gir.

Jeg vil også stå fast ved det at når man går inn for å fjerne retten til fritt behandlingsvalg, så gjør man at mange av de menneskene som i dag får rusbehandling, mister retten til å velge et tilbud som passer dem selv, med mindre de har en lommebok som gjør at de kan betale for det. Jeg synes at det er en urettferdig prioritering, og jeg synes egentlig at måten Mørland argumenterer på, viser for alvor at Arbeiderpartiet setter systemet foran pasienten. For det viktigste argumentet, virker det som, mot at mennesker skal få lov til å velge et tilbud som passer for dem, er at man ikke kan ta pengene fra sykehusene. Men det er altså ingen motsetning mellom å satse på å styrke de offentlige sykehusene og samtidig gi pasientene muligheten til å velge et annet tilbud hvor det offentlige tar regningen. Jeg synes det er rett og slett helt urettferdig at disse pasientene bare skal ha muligheten til å velge det tilbudet hvis de har god råd, som egentlig er det som er praksisen med Arbeiderpartiets forslag, fordi man tilsynelatende synes det er mye viktigere å sette systemet foran pasienten.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg valgte å ta ordet fordi jeg trodde det begynte å nærme seg en avslutning. Som komitéleder har jeg veldig lyst til å takke for en god debatt, men jeg ser at den kanskje kommer til å fortsette en liten stund til.

Representanten Nicholas Wilkinson kom opp på talerstolen og utbasunerte at han elsker velferdsstaten. Det må han gjerne gjøre. Det jeg for min del setter pris på, er velferdssamfunnet – der det offentlige, sammen med ideelle frivillige, ja, også private, legger til rette for et inkluderende samfunn. Det er det velferdssamfunnet Kristelig Folkeparti kommer til å kjempe for i tiden framover.

Jeg har forståelse for at man uttrykker skuffelse når det gjelder reduksjon av avgifter på alkohol, sukker og snus. Dette var ikke et ønskeforlik for Kristelig Folkeparti. Alle som kjenner Kristelig Folkeparti, vet at vi ville aldri foreslått det. Det var for å få et budsjett i havn, og vi var opptatt av helheten i budsjettet – som vi synes er bra – og fordi det var andre viktige ting Kristelig Folkeparti også måtte kjempe for.

Men når det gjelder sukkeravgiften, bare en liten opplysning som kanskje også statsråden kan bekrefte: Etter at budsjettforliket var i havn, har man opprettet et reelt og veldig godt samarbeid med næringen for å få sukkerinnholdet ned. Alle vet at spiser man sjokolade, får man i seg mye sukker. Men det finnes veldig mange andre matvarer som vi kjøper hver dag, som også har et ganske høyt sukkerinnhold. Næringen, sammen med departementet og faginstanser, har nå innledet et godt samarbeid for å redusere sukkerinnholdet. Og det samarbeidet heier jeg på. Jeg synes det er veldig bra at vi har det gående.

Jeg har bare lyst til å takke både statsråden, hans dyktige medarbeidere, departement og underliggende etater for den jobben de har gjort gjennom en vanskelig tid. Jeg har lyst til å ønske alle en riktig, riktig god jul! Det blir en annerledes jul for oss alle, men jeg håper at vi alle får noen dager, og at dagene blir slik hver enkelt av oss kommer til å trenge dem. Så fra min side: God jul til alle sammen!

Presidenten: Representanten Åshild Bruun-Gundersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg har behov for å komme med en saksopplysning til SV. Avgiftskutt på grenseutsatte varer handler om å sikre norske arbeidsplasser og ligger ikke under helseministeren.

Når det gjelder helse- og omsorgsbudsjettet, har Fremskrittspartiet i tøffe forhandlinger med regjeringen styrket budsjettet med 1,8 mrd. kr. Det er ca. 2 mrd. kr mer enn det SV ønsker seg. Jeg registrerer også at SV nå er det partiet på Stortinget som ønsker seg høyest egenandeler for syke mennesker.

Når det gjelder det forslag nr. 53, fra Arbeiderpartiet, kan jeg varsle at Fremskrittspartiet ikke kan støtte det, for vi har fått igjennom en budsjettenighet. Men vi er enig i at Helsebiblioteket er viktig og forstår ikke hvorfor det skal være nødvendig å vedta dette forslaget. Folkehelseinstituttet har nå et budsjett på 1,26 mrd. kr – en økning på 195 mill. kr. Det burde være mulig å finne midler til dette innenfor eksisterende budsjett. Så vi kan gjerne etterspørre et svar fra helseministeren om hva han tenker å gjøre for å sikre Helsebiblioteket i 2021.

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil også takke for en god debatt. Det er et godt helsebudsjett som Stortinget nå kommer til å vedta. Jeg vil bare kommentere noen forhold.

Jeg synes kanskje det er litt betegnende for Senterpartiets blikk på den norske helsetjenesten når representanten Toppe ut ifra tabellen på side 346, som viser årsverksutviklingen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, klarer å finne – og det er godt gjort, for det er en stor tabell – den eneste gruppen med en minus foran seg i den lange tabellen, nemlig barne- og ungdomsarbeiderne, som hun velger å trekke fram i sitt innlegg. Det er én ting.

Det andre er at når representanten i sitt avslutningsinnlegg også prøvde å få det til å være slik at det nå er en økning i andelen som ikke har utdanning, som jobber i denne sektoren, er det direkte feil. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten hadde fra utgangen av 2015 til utgangen av 2019 en årsverksvekst på om lag 11,3 pst., noe som utgjør 16 800 årsverk. Som det framgår fra budsjettdokumentene, var veksten størst blant personell med høyere helse- og sosialfaglig utdanning. Der var det en vekst på om lag 17,9 pst. Blant disse har veksten vært spesielt høy blant sykepleiere med og uten spesialisering. Jeg synes det er gledelig, for det er et konkret resultat av en politisk satsing på kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. I dette statsbudsjettet viderefører og forsterker vi dette med Kompetanseløft 2025, som bl.a. kommer med en ytterligere satsing på kompetanse, reduksjon i deltid, satsing på en heltidskultur og reduksjon i vikarbruken. Vi har øremerket over 2 mrd. kr til en ytterligere kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

For å trekke fram noen av tallene med pluss foran seg, som jeg synes er veldig hyggelig, i den samme tabellen som representanten Toppe viste til, har det f.eks. vært en økning på 25,4 pst. blant ergoterapeutene. Det har vært en økning på 17,5 pst. blant helsesøstre. Og en veldig målrettet satsing har gitt betydelige resultater: Siden 2015 til og med 2019 har det vært en økning i antallet jordmødre i kommunene på 51,9 pst.

Det er ikke til å legge skjul på at jeg heller ikke er noen stor tilhenger av en del av de avgiftslettelsene som ble gjort i budsjettforliket, men jeg synes at når partier i andre sammenhenger legger stor vekt på at en dette året virkelig har fått sett hva grensehandelen representerer, og sier at en skal bekjempe grensehandelen, er det ikke troverdig at Senterpartiet skal bekjempe grensehandelen med billigere kornvarer og den typen ting. Folk vet hva de reiser til Sverige for å handle.

Karin Andersen (SV) []: Det ene er at det høres ut som om Fremskrittspartiet mener at man skal leve i helt forskjellige båser, og at det som foregår på avgiftssida, f.eks., ikke har noen ting med helse å gjøre. Det har det jo. Det viser jo alle disse organisasjonene som er engasjert i dette.

Vi vet selvfølgelig at det ikke er sunt verken med snus, sukker eller alkohol. Og det er mulig å senke avgiftene på viktige varer, som frukt og grønt og annen mat som folk burde ha råd til å kjøpe mer av. Det hadde i hvert fall hatt et visst perspektiv inn i både folkehelse og helsedebatten.

Jeg har bodd stort sett hele livet mitt på grensa, og jeg vet hva grensehandel er for noe. Det i hvert fall svenskene sier nå, er at dette spiller ingen rolle. Det som spiller noen rolle nå, er jo at grensa er stengt. Den er helt stengt, man kan ikke reise over og handle.

Det er helt riktig som statsråden sier, at det er noen lokkevarer her. Jeg tror at hvis man skal gå så mye ned i pris, sånn at man kan konkurrere med det i Norge, snakker vi om store, store avgiftstap for Norge. Dette er et dilemma, men nå er vi altså i en helsedebatt, og da er det spørsmål hva vi ville brukt så mange milliarder til hvis vi hadde dem på bordet.

Jeg registrerer at mange her vil bruke dem til ting som skader helsa, skader folkehelsa, og som tapper statsbudsjettet. Da sier SV at vi vil bruke de pengene på en smartere måte, som gjør at vi bedrer folkehelsa, at vi bedrer helsetilbudet til folk som har dårlig helse, og at vi bedrer økonomien til dem som har lite penger, og som vi vet er veldig utsatt for å få dårlig helse. Det er det vi ønsker å gjøre. Det er et valg, og vi må ta noen verdivalg også. Vi må ta noen modige valg i dette stortinget og i de forlikene vi inngår. Dette er et av de verste forlikene jeg har sett.

Det var et annet i vår, som også var totalt uansvarlig, som handlet om oljenæringen, der man kastet milliarder etter oljenæringen, mange flere enn de ville ha sjøl. Og nå har man altså gjort dette.

Det er behov. Vi har kampanjer, vi holder på med masse forskjellige tiltak for å få folk til å trimme mer, til å spise sunnere, til ikke å røyke, til å drikke mindre, osv. Og så svarer altså stortingsflertallet og regjeringen med dette forliket. Det er feil. Det er feil prioritering, og det er feil pengebruk.

Presidenten: Nicholas Wilkinson har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får anledning til en kort merknad begrenset til 1 minutt.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg må også svare Bent Høie om nye ansatte i kommunene, for det er også viktig at vi skal utdanne folk for å få flere folk i kommunene og sykehusene. Da kan vi se på tallene fra 2018 til 2019 over folk som har studert i Norge og fått autorisasjon som helsepersonell. Det har gått nedover – når det gjelder ambulansearbeidere, apotekteknikere, audiografer, ergoterapeuter, helsesekretærer, jordmødre, leger, tannhelsesekretærer. Alt går nedover. Vi får færre nye autoriserte folk som har studert i Norge, og det er et stort problem. Vi har en bemanningskrise i Norge, og SV mener at regjeringen heller bør bruke disse pengene for å redusere bemanningskrisen enn å ha litt billigere sjokolade.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har ein merknad til statsråd Høies siste innlegg. Eg nemnde ikkje barne- og ungdomsarbeidarar. Eg nemnde aktivitørar, som har hatt ein nedgang på 19,2 pst., og eg nemnde at det har vore ei auke på 19,1 pst. i årsverk utan helse- og sosialfag. Det er rett at det har vore ei auke på f.eks. 17,5 pst. helsesøstrer, 11 pst. legar og 9,1 fysioterapeutar. Men det er altså ei auke på 19,1 pst. for dei utan utdanning frå 2015 til no. Det synest eg faktisk er urovekkjande.

Når statsråden meiner at vi har meir truverde i folkehelsepolitikken enn i grensehandelpolitikken, lever eg veldig godt med det. Det er heilt sant. Vi har meir truverde i folkehelsepolitikken, og det synest eg er kjempebra, for det er faktisk det viktigaste for folk og for folkehelsa. Det går ei grense for kva ein skal tillate for å minimera grensehandel og lekkasje, og det går på heilt grunnleggjande ting, som avgifter på tobakk og alkohol. Det er vi ikkje villige til å redusera, og det har altså stortingsfleirtalet gjort i dette budsjettforliket – og det er beklageleg.

Statsråd Bent Høie []: Beklager – representanten Toppe har helt rett. Jeg sa barne- og ungdomsarbeidere, men jeg mente aktivitører. Det er helt rett. Det er aktivitørene som er den eneste gruppen i denne tabellen som har hatt en nedgang. Barne- og ungdomsarbeiderne, som jeg nevnte, har hatt en økning på over 40 pst. Det var aktivitører representanten nevnte, og det er den eneste gruppen i denne tabellen som har en nedgang. Og det viser det som var mitt hovedpoeng, nemlig at på grunn av den målrettede politiske satsingen på kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, er det en økning i dem som har høyere utdanning. Det er det som er det viktig politiske poenget.

Jeg er veldig enig i det representanten sier avslutningsvis om grensehandelen, men da må også partilederen i Senterpartiet slutte å være så høy og mørk i debatten om grensehandel. Når partiets helsetalsperson er så ærlig og sier det hun sier nå, nemlig at partiet har prioritert folkehelse foran grensehandel. Det er et helt ærlig standpunkt å ta, men da må man ikke snakke høyt om grensehandel i andre debatter og så om folkehelsepolitikken her, for Senterpartiet har ikke troverdighet i spørsmålet om grensehandel – og det er viktig å få fram.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel