Stortinget - Møte torsdag den 8. juni 2023

Dato: 08.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 482 L (2022–2023), jf. Prop. 117 LS (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:36]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og forskotteringsloven (behovsprøving av bidragsforskott) (Innst. 482 L (2022–2023), jf. Prop. 117 LS (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Eigil Knutsen (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for særdeles smertefullt – smertefritt, mener jeg, samarbeid om en veldig enkel og grei proposisjon. Jeg kunne kanskje ha lagt til: for én gangs skyld. Det ble gjort en viktig endring i denne proposisjonen, som jeg hadde tenkt å komme med en kort bemerkning til.

Stortingsflertallet som samarbeider om budsjett, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, er opptatt av å redusere sosiale og økonomiske forskjeller, og det gjør vi gjennom både universelle og behovsprøvde ordninger. For budsjettåret 2023 er det en kraftig økning i barnetrygd, bl.a. utvidet barnetrygd med 5 000 kr i året. Det har i etterkant kommet opp at det påvirker og enten fjerner eller reduserer bidragsforskuddet, som er en behovsprøvd ordning, og i dette tilfellet ble det altså en kollisjon mellom en behovsprøvd ordning og en universell ordning. Det rydder regjeringen opp i, og det er jeg glad for.

Helge Orten (H) []: Jeg kan underskrive på at det ikke har vært en smertefull behandling. Jeg vil gi en liten stemmeforklaring for vår del. Det gjelder et løst forslag som sikkert blir tatt opp nå etterpå, forslag nr. 3. Det er et forslag som vi for så vidt har i vårt alternative budsjett, og som vi er for, nemlig å fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften.

Vi legger likevel ikke opp til store endringer i skatte- og avgiftsopplegget for vår del midt i året i revidert nasjonalbudsjett, og sånn sett vil vi ikke stemme for noen av de løse forslagene. Vi følger komiteens innstilling.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Definisjonen av smerte kan være litt subjektiv, men jeg er nok enig med saksordføreren. Jeg vil gjøre oppmerksom på og ta opp forslagene nr. 2 og 3, som gjelder lovtekniske endringer i forbindelse med ekstraordinær arbeidsgiveravgift, og strømstøtteordningen. Det er litt spesielt at disse lovendringene må fremmes i tilknytning til dagens innstilling, altså lovdelen, for bevilgningsforslagene blir først behandlet om en drøy uke, men det er altså teknikken og formaliteter som gjør at disse forslagene blir tatt opp i dag.

Presidenten []: Dermed har representanten Hans Andreas Limi tatt opp de forslagene han refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Rødt gir aldri bort en anledning til å diskutere skattepolitikk. Det gjør vi også i dag og har fremmet et forslag i denne saken. Man skal jo aldri diskutere budsjett før man har helheten klar, men det gjør vi likevel, og jeg skal forklare hvorfor.

Rødt foreslår å gjøre noen økninger i formuesskatten i denne saken. I fjor økte som kjent prisene med 5,8 pst. Det var langt mer enn inntektene til folk, og store deler av befolkningen er jo rammet av priskrisen. Samtidig fortsetter formuene på toppen å vokse i rekordfart. For enkelte næringer henger det rett og slett direkte sammen med at de økte prisene gir økt inntekt og dermed også økte formuer.

I revidert budsjett oppjusteres anslaget for prisvekst til 5,4 pst., og hvis det anslaget slår til, vil det bety nok et år med redusert levestandard for de aller fleste. Men i motsetning til i fjor, da Rødt i praksis var alene om å kritisere regjeringen for ikke å bruke revidert til å rette opp i denne anslagsfeilen i priskrisen, varslet regjeringen allerede i februar at man skulle gjøre nettopp et sånt grep. De ekstra femten milliardene som regjeringen har lagt på toppen av bevilgningene i statsbudsjettet for å kompensere for økt lønns- og prisvekst, kommer veldig godt med. De bidrar til at budsjettet blir mindre innstrammende og mindre usosialt enn det ellers ville blitt. At man foreslår å justere barnetrygden og sosialhjelpssatsene fra 1. juli, er også bra.

Det er likevel langt fra nok, for fattigdommen i Norge øker, og matkøene er lengre enn noen kan huske. Denne priskrisen rammer folk med lavest inntekt aller mest. Vi må begynne å se forbi gjennomsnittstall og forholde oss til den faktiske situasjonen til dem som har lav inntekt. Da er det ikke nok at ytelsene blir økt med prisvekstanslaget, når vi vet at de med aller lavest inntekt bruker så store deler av inntekten sin på mat, strøm, bolig, som øker aller mest, at de i praksis møter en helt annen prisvekst enn gjennomsnittet.

Den gode nyheten er at det ikke mangler på rikdom i Norge, og at formuesveksten gjennom både koronakrisen og nå priskrisen har vært stor. Da mener Rødt at det er rom for å øke både formuesskatten for aksjeeiere og også formuesskatten for personer som har veldig dyre boliger. Grunnen til at vi foreslår det, er å skaffe et økonomisk handlingsrom for å gjøre mer med den forskjellskrisen. Akkurat hva vi foreslår å gjøre, skal jeg ikke spoile. Det blir en debatt i neste uke. Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Dermed har representanten Marie Sneve Martinussen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel