Stortinget - Møte torsdag den 10. november 2022

Dato: 10.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 38 S (2022–2023), jf. Dokument 8:247 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 6 [14:10:38]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Hans Andreas Limi, Terje Halleland, Sivert Bjørnstad og Terje Hansen om like konkurransevilkår for servicehandelsnæringen (Innst. 38 S (2022–2023), jf. Dokument 8:247 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Elise Madland (A) [] (ordførar for saka): Først vil eg takke komiteen for arbeidet med Dokument 8-forslaget om like konkurransevilkår for servicehandelsnæringa. Bakgrunnen for saka er at regjeringa blir bedt om at kommunane kan innvilge søknader om salsbevilling for alkoholhaldig drikke i klasse 1, òg når søknaden kjem frå ein servicehandelsbedrift.

Det er eit stort fleirtal i komiteen som ikkje ønskjer å støtte opp om dette forslaget. Det er elles kome inn fire skriftlege innspel i saka, frå Circle K Norge AS, St1 Norge AS, Best Stasjon AS og Virke Servicehandel. Alle fire er positive til forslaget.

Eg reknar med at dei andre partigruppene gjer greie for sitt syn i saka.

Alkoholhaldige drikkevarer er ikkje varer på lik linje med andre varer som blir selde i daglegvarebransjen. Det er strengt regulert kven som kan selje alkohol. Alkohol kan gje skadar og problem for den som drikk, og for pårørande, arbeidsliv og samfunn. Alkoholforskriften § 3-4 har fastsett forbod mot å gje salsbevilling for alkoholhaldig drikke til bensinstasjonar og kioskar. Regelverket har til hensikt å avgrense tilgjenget til alkohol, òg ved å avgrense antalet utsalsstader.

For regjeringa er det viktig å vidareføre ein restriktiv alkoholpolitikk. Dette er òg tydeleg nedfelt i Hurdalsplattforma. Å avgrense tilgjenget til alkoholhaldig drikke er eit verkemiddel for å avgrense totalforbruket av alkohol i befolkninga.

Eg er glad for at fleirtalet støttar vårt syn, at ein opprettheld dei verkemidla som avgrensar tilgjenget. Ved å opne opp for sal av alkoholhaldig drikke frå servicehandelsnæringa oppnår ein nemleg det motsette, å auke tilgjenget. Noreg har som målsetting å redusere skadeleg alkoholkonsum med 10 pst. innan 2025. Alkohol er det mest utbreidde rusmiddelet i Noreg. For mange er det ei kjelde til nyting og glede, men dessverre veit me at alkoholforbruk er ein viktig risikofaktor for tap av leveår i befolkninga. Alkohol og for høgt forbruk rammar òg ikkje minst barna, som opplever at foreldre og andre vaksne har eit altfor høgt inntak av alkohol.

Når totalkonsumet og tilgjenget av alkohol aukar, vil òg omfanget av helseproblem og andre problem auke. Difor står me fast på ein ansvarleg, restriktiv og solidarisk alkoholpolitikk.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Kiosker og bensinstasjoner har en viktig rolle i samfunnet vårt, og spesielt i mange distriktssamfunn, slik det også blir framhevet i forslaget som vi behandler. Flere steder fungerer også kiosker og bensinstasjoner som dagligvarebutikker, med et større vareutvalg.

Å åpne opp for at kiosker og bensinstasjoner skal få salgsbevilling for alkoholholdige drikker opp til 4,7 volumprosent alkohol, vil være med og øke tilgjengeligheten til alkohol i samfunnet. Det vil også være med på å etablere en rekke nye utsalgssteder for alkohol, som ikke bare begrenser seg til distriktssamfunn med kiosker og bensinstasjoner som fungerer som dagligvarebutikker, men også til andre større områder.

Høyre støtter ikke det forslaget og mener at vi må begrense skadevirkningene av alkohol – og det gjør vi ikke ved å øke tilgjengeligheten.

Det er også viktig å presisere, som statsråden gjør i sin vurdering av forslaget i sitt brev til Stortinget, at kommunene som bevilgende myndighet må foreta en helhetsvurdering av det enkelte utsalgsstedets karakter ved behandling av en søknad om salgsbevilling av alkohol opptil 4,7 volumprosent, altså gruppe 1 i alkoholloven. Det kommer også fram i rundskrivet fra Helsedirektoratet om alkoholforskriften, så den muligheten ligger der allerede.

I løpet av saksgangen og basert på høringsinnspillene er det fremmet et nytt forslag i saken, der man ber regjeringen utrede om servicehandelen kan konkurrere på like vilkår, men at det ikke skal føre til økt tilgjengelighet av alkohol. Det er heller ikke et forslag som Høyre støtter når vi setter som premiss – vi er imot forslag nr. 1 – at det ikke er like vilkår rundt det. Så Høyre kommer ikke til å støtte de to forslagene som er fremmet i saken, og ikke forslaget i sin helhet.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Lågare forbruk av alkohol og andre rusmiddel i befolkninga kan gje ein betydeleg folkehelsegevinst og bidra til å minske sosial ulikskap i helse. Alkohol- og narkotikabruk er blant dei viktigaste risikofaktorane for helsetap og tidleg død i befolkninga.

Den norske alkoholpolitikken har vore velfungerande. Føremålet med lovverket har vore å avgrense dei individuelle og samfunnsmessige skadane som alkoholforbruk kan medføre. Det er ingen hemmelegheit kor store skadar alkohol og andre rusmiddel kan påføre både kvar og ein av oss og samfunnet i det heile. Dei konsekvensane kjenner me nok alle til.

Tilgjenge heng saman med forbruk. Enkelt forklart vil auka tilgjenge skape eit auka forbruk, som kan resultere i eit risikofylt forbruk – og igjen til helseskadar og sosiale skadar. Regelverket har i dag til hensikt å avgrense tilgjenget.

Senterpartiet vil vidareføre ein restriktiv alkoholpolitikk. Det er for å avgrense tilgjenget til alkoholhaldige drikkar, og slik avgrense totalforbruket. Me røystar difor imot dette forslaget.

Thorleif Fluer Vikre (FrP) []: Kiosker og bensinstasjoner er viktige arbeidsplasser. De gir mange unge deres første jobb, og de er viktige sosiale møteplasser i lokalsamfunn. Og i et samfunn som blir stadig mer teoretisk, heier jeg faktisk på alle de fysiske arbeidsplassene som man kan få innenfor handelen.

Kiosker og bensinstasjoner over hele landet har ett ønske i denne saken – å kunne konkurrere på like vilkår. Det er det denne saken handler om. Den handler ikke om alkoholpolitikk i seg selv. Den handler om to aktører som ønsker seg de samme kundene, og som skal konkurrere på like vilkår. Bensinstasjoner er ikke de samme som de var, akkurat som dagligvarehandelen ikke er den samme som den var før. Nå finner man til og med døgnåpne dagligvarebutikker. Likevel velger man å tviholde på et utdatert regelverk.

Jeg lurer fortsatt på: Hva er det som skiller en dagligvarebutikk med drivstoff, eller lading for den saks skyld, fra en bensinstasjon med et bredt dagligvareutvalg? Hvorfor kan en dagligvarehandel sette opp en drivstoffpumpe eller en ladestasjon uten at dette får konsekvenser for salgsbevillingen? Var det intensjonen da man lagde regelverket?

Det er verdt å merke seg at norske bensinstasjonseiere ikke ber om at konkurrentene skal miste noen rettigheter. De ønsker bare å konkurrere på like vilkår. Bransjen ber ikke om frislipp på alkoholsalg. De ber ikke om å selge alkohol til alle døgnets tider. De ber om retten til å søke kommunen om salgsbevilling. De har bedt om å få forholde seg til akkurat de samme strenge reglene som dagligvarebransjen gjør. De har bedt om å få tilby et fullverdig dagligvareutvalg.

Kanskje det største sjokket i denne saken er at man ikke en gang ser ut til å være åpen for en utredning. Det virker som om representantene ikke har lest innspillene eller merknadene. Fremskrittspartiet har etter innspill fra bransjen foreslått følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan servicehandelen kan konkurrere på like vilkår med dagligvarehandelen uten at det fører til økt tilgjengelighet av alkohol.»

Legg merke til «uten at det fører til økt tilgjengelighet». Dette er ikke Fremskrittspartiets primære standpunkt. Vi mener at dette klarer faktisk lokalpolitikerne å avgjøre utmerket på egen hånd, men vi ønsker å lytte til bransjen og ta saken et steg videre. Det er særlig rart hvis flertallet sier nei til dette når begrunnelsen for ikke å støtte vårt primærforslag er at man ikke ønsker økt tilgjengelighet.

Jeg skjønner at bransjen er skuffet, jeg skjønner at forhandlerne og franchisetakerne rundt omkring i Norge er skuffet.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Thorleif Fluer Vikre tatt opp Fremskrittspartiets forslag.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg hørte at foregående representant sa at dette handler først og fremst om arbeidsplasser, men det er nå engang helsekomiteen som behandler saken, og da skulle jeg tro det handlet om forbruk og eventuelt avhengighet.

Nå har vi i den foregående saken nettopp diskutert mangel på helsepersonell, vi har diskutert utfordringer i kommunene med fastlegeordningen, og vi har diskutert og hørt fortalt hvilke køer det er i akuttmottak på sykehus.

Jeg er ikke i tvil om at de som sliter med en alkoholutfordring, skal få helsehjelp både i kommuner og i sykehus. Samtidig må vi gjøre det vi kan for å hindre at det blir flere som får et økt alkoholforbruk, både av hensyn til den enkelte og av hensyn til familiene. Hvis man har levd rundt dem som har et økt alkoholforbruk, vet man at det er veldig mange andre rundt. I tillegg handler det om at vi har et helsevesen som også sliter.

Vi vet at økt tilgjengelighet og økt forbruk også gir økte helseplager. Derfor er Kristelig Folkeparti veldig takknemlig for den tydeligheten som regjeringen har i Hurdalsplattformen, der de sier at de ønsker å redusere alkoholforbruket. Vi har også i fellesskap sagt at vi ønsker å redusere forbruket av alkohol blant den norske befolkningen. Det er ikke for å være kjipe, det er faktisk for å få bedre helse. Vi går snart inn i en høytid da vi vet at fryktelig mange unger – opp mot 110 000 unger – gruer seg til jul nettopp på grunn av dette. Derfor er det soleklart at Kristelig Folkeparti står ved det som komiteen innstiller, og stemmer imot forslagene fra Fremskrittspartiet.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Alkoholholdig drikk er ingen ordinær vare. Den kan derfor ikke sidestilles med andre varer som selges i dagligvarebransjen. Det er strengt regulert hvem som skal kunne selge alkohol, og bakgrunnen for det er at alkohol kan medføre skader og problemer for den som drikker, pårørende og andre tredjepersoner, arbeidslivet og samfunnet.

Formålet bak alkoholregelverket er i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære. Begrenser vi bruken av alkohol i samfunnet, begrenser vi også det totale omfanget av skader og problemer som følge av alkoholbruk.

Et svært effektivt virkemiddel for å begrense bruken av alkohol, og dermed skadevirkningene, er å begrense tilgjengeligheten til alkohol. Det er det forbudet mot salg av alkoholholdig drikk fra servicehandelsbedrifter, som bensinstasjoner og kiosker, handler om.

Forbudet er et viktig virkemiddel for å begrense tilgjengeligheten av alkohol. Dersom man skal tillate at kommunene kan si ja til søknader om salgsbevilling for alkoholholdig drikk når søknaden kommer fra servicehandelsbedrifter, vil man bidra til å øke tilgjengeligheten av alkohol, og det vil bli mange flere utsalgssteder for alkohol. Det er ikke i tråd med formålet om å begrense totalforbruket. Det harmonerer heller ikke med regjeringens mål om å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk, som er slått fast i Hurdalsplattformen.

Etter mitt syn er det nødvendig å holde fast på forbudet mot salg av alkoholholdig drikk på bensinstasjoner og kiosker. Det er nødvendig å begrense tilgjengeligheten av alkohol. Jeg vil på den bakgrunn anbefale Stortinget ikke å vedta dette forslaget. Forslaget vil svekke et viktig virkemiddel for å begrense forekomsten av alkoholrelaterte skader, problemer og uhelse.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 15. november