Stortinget - Møte torsdag den 10. november 2022

Dato: 10.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 42 S (2022–2023), jf. Dokument 8:246 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 5 [13:05:30]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sara Bell, Kathy Lie, Grete Wold og Marian Hussein om å styrke fastlegeordningen (Innst. 42 S (2022–2023), jf. Dokument 8:246 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid også i denne saken. Så vil jeg takke SV ekstra for å ha løftet både saken og en veldig viktig debatt.

Fastlegekrisen er reell. Det har den vært over lang tid, og det har vært behov for sterke og kraftige grep lenge nå. Jeg mener vel at man burde tatt kraftigere grep også tidligere. Hovedgrepet den forrige regjeringen tok, var å lage en handlingsplan – en handlingsplan som viste seg ikke å være tilstrekkelig for å løse utfordringene. Det er behov for sterkere tiltak.

Derfor er det viktig at sittende regjering nå tar kraftige og viktige grep for å gjøre noe med den situasjonen vi står i. For i vår felles helsetjeneste er fastlegeordningen grunnmuren. Vi kan ikke akseptere at det skal være den enkelte personens betalingsvillighet som i større grad skal ha betydning for om man får helsehjelp eller ikke.

Vi vet at utfordringene er mange. Rekruttering er kanskje det viktigste – det å sørge for at vi har nok fastleger tilgjengelig, både at nye kommer til, og at de vi har, ønsker å bli i tjenesten. Det medisinstudenter og nye leger er tydelige på, er at man må ha rom for også å ha et helt liv om man skal være fastlege. Det betyr at vi også må se på strukturene.

I statsbudsjettet ligger det inne en historisk satsing på ordningen. Bare i budsjettet kommer det 690 mill. kr som skal styrke basistilskuddet med en helårseffekt på nesten 1 mrd. kr. I et stramt budsjett viser vi at vi prioriterer denne tjenesten, og at vi tar krisen på alvor. Vi gjør det ikke bare ved å legge penger på bordet, for det i seg selv løser ikke dette, vi må også ta strukturelle grep. Vi må sørge for at de pasientene som trenger mest hjelp, også får det. Vi må ta hensyn til at vi har en aldrende befolkning, og at flere kommer til å leve med mer sammensatte helseutfordringer lenge. Derfor er det også viktig at man nå har satt i gang arbeidet med et utvalg. Et utvalg høres i seg selv litt kjedelig ut, men dette utvalget kommer til å levere, også i desember, og det skal være ferdig til neste års budsjett.

Kursendringen er i gang. Vi har et felles ansvar for det, og jeg er glad for at regjeringen viser vei.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Det er ingen tvil om at situasjonen er veldig krevende. Stadig flere pasienter står uten fastlege, og vi kan kalle det en pasientkrise.

Forslaget fra SV, sett fra Høyres side, slår i veldig stor grad inn åpne dører. Da vi satt i regjering, la vi fram en handlingsplan i nær dialog med partene, som er Legeforeningen og kommunene. Den handlingsplanen var – og er – en økonomisk forpliktende handlingsplan, som gjelder til og med 2024, og i tillegg hadde den en rekke tiltak. Flere av disse er mer eller mindre likelydende med det SV foreslår i denne saken. I tillegg til å øke basistilskuddet, som jo er helt avgjørende for å rekruttere flere leger og redusere listelengden for de legene som er der ute nå, hadde også planen en rekke tiltak for å senke den økonomiske risikoen det er for leger når de skal bygge opp fastlegepraksis. Den hadde også i seg tiltak for å utvikle bedre måter å organisere legevaktarbeidet på, tiltak for å avlaste fastlegene for oppgavene som ikke har med pasientbehandling å gjøre, og for å forbedre samhandlingen mellom fastlegene og sykehusene.

Så skjedde det noe etter at denne handlingsplanen ble lagt fram, og det var at vi ble rammet av en alvorlig pandemi. Jeg har forståelse for at det kunne være krevende å følge opp en del av disse tiltakene i en situasjon hvor hele helsetjenesten sto på strekk. Det vi har sett etter at Arbeiderpartiet kom i regjering, er at oppfølgingen av de store løftene om at det var mer penger som skulle inn i denne ordningen, har latt vente på seg. Vi styrket ordningen med opp mot 1,2 mrd. kr på de tre årene, fra 2020 til 2022, mens det foreløpig – og helt fram til 1. mai neste år, hvor regjeringen i budsjettet varsler en god økning, som kan bidra til å få ned presset på de fastlegene vi har – altså er 100 mill. kr regjeringen la inn i budsjettet for 2022.

Regjeringen har også til en viss grad skapt en del usikkerhet fordi det tar lang tid før de kommer tilbake til hva som er de kraftfulle grepene, men vi må i fellesskap sørge for at vi har en god fastlegeordning i Norge. Det er hele kjernen i vår helsetjeneste.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Saka som vert debattert her i dag, ber nok mest preg av at ho vart lagt fram for Stortinget kort tid før førre sesjon gjekk mot slutten. Vidare ber ho preg av forslag som regjeringa allereie hadde varsla ville koma fram mot forslaget til statsbudsjett no i haust. Representantforslaget byggjer opphaveleg opp under det aktuelle arbeidet som er i gang, og basert på det alternative budsjettet til SV, som vart lagt fram for nokre dagar sidan, tolkar eg at dei støttar prioriteringane og grepa frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet for ei betre fastlegeordning, sidan dei sjølv ikkje nemner fastlegeordninga med eitt ord i sitt alternative budsjett.

Høgre og Framstegspartiet uttrykkjer begge i merknadene til saka at talet på innbyggjarar i landet utan fastlege no er på eit ikkje-berekraftig nivå. Då er det særleg interessant å registrera kor distansert og handlingslamma partia har vorte rundt fastlegeordninga, når dei framleis berre syner til ein handlingsplan for allmennlegetenesta som vart lagt fram for Stortinget i 2020. Allereie i 2021, altså året etterpå, definerte Helsedirektoratet denne planen som ikkje tilstrekkeleg for å løysa dei faktiske utfordringane. Dei sat med ansvaret i åtte år og burde ha lytta til dei mange forsøka til Senterpartiet i denne salen for å styrkja fastlegeordninga på eit mykje tidlegare tidspunkt.

Når regjeringa no legg fram eit stramt, men ansvarleg statsbudsjett, vert det gjeve stor plass til heilt naudsynte grep for å sikra ei berekraftig utvikling. Dette omhandlar både auke i basistilskot, nye styringsmekanismar for betre varetaking av pasientar og ikkje minst kortare pasientlister. Regjeringa har òg teke ei viktig avgjersle om opptrapping av medisinutdanninga, der avgjerdsvegring og ein endelaus kamp på Vestlandet no har fått si heilt naudsynte avklaring av statsråd Ola Borten Moe, gjennom Vestlandslegen. Samstundes held ein i denne runden fram med å utvida talet på medisinplassar ved fakultetet i Tromsø. Ei vidare styrking og utviding av medisinutdanning i heile landet vert viktig frametter, då me veit at dette er eit av dei viktigaste grepa ein kan ta for fastlegeordninga.

Arbeidsgrunnen er no klarert, og ein kan, saman med kommunane i heile landet, starta det viktige arbeidet med å styrkja ei fastlegeordning som treng all støtte og gjenoppbygging for framleis å vera den viktige grunnmuren i helsetenesta.

Morten Wold (FrP) []: Vi registrerer at antallet pasienter uten fastlege har økt dramatisk det siste året. Det er altså omtrent 235 000 innbyggere som i dag ikke har noen fastlege. Det er uheldig med tanke på utvikling og den viktige betydningen en god fastlegeordning selvfølgelig har. Fremskrittspartiet mener at det utdannes altfor få leger i Norge, at antallet må økes bl.a. gjennom å etablere medisinutdanning i Stavanger, øke basistilskuddet og la danske leger som har gjennomført klinisk basisutdannelse for leger, få jobbe i Norge.

Fremskrittspartiet er derfor av den mening at tiden ikke er inne for nye utredninger, men heller for å handle i den krisen som er oppstått. En kan vise til det skriftlige innspillet fra Legeforeningen, som er bekymret for at nye utredninger og utvalg vil ta lang tid og utsette løsninger, samtidig som fastlegekrisen eskalerer. Det er også verdt å minne om at det allerede finnes en handlingsplan for allmennlegetjenesten for perioden 2020–2024, og at det derfor ikke er noe poeng i å lage en ny.

Førstelinjen i det offentlige helsetilbudet får ikke bedre kvalitet ved at det private tilbudet reduseres eller fjernes, som noen tar til orde for. Vi mener også at det offentlige fortsatt skal ha ansvaret for å sikre gode helsetjenester i befolkningen. Det er også sånn at det blir stadig flere som ikke har fastlege, eller som har mistet fastlegen sin. Da synes vi det er litt rart at forslagsstillerne mener at den viktigste prioriteringen er å svekke de private tilbudene, som kan avlaste presset på fastlegene, og dermed få unnagjort flere pasientbehandlinger.

Vi mener at fastlegene må få mer tid til å være fastlege. Nå bruker fastlegene altfor mye tid på å drive med papirarbeid og byråkrati. Det er mye mer fornuftig å legge til rette for mest mulig aktiv pasientbehandling.

Så har jeg et spørsmål til forslagsstillerne fra SV, som ønsker å nedsette dette utvalget. De har gått høyt på banen når det gjelder fastlegeordningen, men i sitt alternative statsbudsjett kommer de ikke med noen penger før i mai. Spørsmålet er jo da hvorfor SV har valgt å ikke prioritere penger til fastlegene allerede fra årsskiftet, hvis dette er så viktig.

Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget. Vi ser frem til en bedring av fastlegeordningen gjennom godt politisk håndverk på tvers av partiskillelinjene.

Marian Hussein (SV) []: Vi står midt i en fastlegekrise, og når man ser på alderssammensetningen hos dagens fastleger, kommer det til å være et økende behov for å rekruttere flere fastleger i årene som kommer. Men vi må ikke bare rekruttere, vi må også beholde, og vi må se på hvilke oppgaver fastlegene faktisk skal utføre. For i tiden framover må vi også prioritere i primærhelsetjenesten.

En del endringer er foretatt siden vi leverte dette forslaget. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal levere sin første delrapport om ca. 20 dager. Vi ser fram til deres forslag til hvordan man kan prioritere oppgaver.

Regjeringen har også levert et forslag til budsjett med mer penger til fastlegeordningen. Spørsmålet fra representanten Hans Inge Myrvold var hvorfor vi ikke prioriterte dette i vårt alternative budsjett. Da kan jeg fortelle representanten at alternative statsbudsjetter er i tillegg til regjeringens forslag, eventuelt omprioriteringer, og hvis man er enig med regjeringen i at dette er viktig, tar man ikke de pengene vekk, men man trenger heller ikke ekstra påplussinger til den posten. Jeg har også registrert at representanten ikke har vært like glad for de kuttene som er foreslått på LIS-stillinger, som også er viktig for å kunne rekruttere flere fastleger etter hvert. Så da kan vi kanskje være enige om at vi er enige om visjonen, men uenige om de ulike virkemidlene.

I en så alvorlig situasjon som primærhelsetjenesten står overfor, også i årene framover, hvor manglende helsepersonell er en av de store utfordringene, må vi slutte å utarme det offentlige helsevesenet. Da trenger vi noen tiltak for faktisk å kunne prioritere at hver krone som gis til helse, skal gå til helse, og at vi ikke skal ha et todelt helsevesen, hvor de som bor i sentrale strøk, der folk kan betale for seg, får bedre helsetilbud enn andre, som bor i grisgrendte strøk. Det ser vi veldig tydelig konturene av i andre land. Vi kan ikke la markedet styre hvordan helsevesenet vårt skal utvikle seg i årene som kommer.

Jeg ønsker at det offentlige helsevesenet skal være så godt som mulig, og at det skal være førstevalget for både helsepersonell og pasienter. Det innebærer at de økonomiske rammene er gode nok, og at det er rom for faglig utvikling og tillit i systemet. Derfor utfordrer jeg gjerne regjeringen på å komme med tiltak for å støtte opp under de samme visjonene.

Presidenten []: Skal representanten ta opp de forslagene SV står bak i saken?

Marian Hussein (SV) []: Ja.

Presidenten []: Representanten Marian Hussein har tatt opp de forslagene SV har sammen med Rødt.

Seher Aydar (R) []: Gode fastleger, som vi har over tid, forebygger unødvendige innleggelser og sikrer lik tilgang til helsetjenester for alle. En svekkelse av fastlegeordningen går først og fremst ut over dem med dårligst råd, dårligst helse og spesielt dem med et sammensatt sykdomsbilde.

I 2011 ble det besluttet at mange av oppgavene som ble gjort i sykehusene, skulle overføres til kommunene. Pasientene skulle bli skrevet ut tidligere fra sykehusene, og behandlingen skulle fullføres i kommunehelsetjenesten. Flere bor også hjemme lenger og har fastlegen som behandler, ikke tilsynslege i sykehjem. Fastlegene fikk altså mer å gjøre, men det ble ikke satt av mer midler tilsvarende oppgavene.

Hver måned har antallet folk som står utenfor fastlegeordningen, økt, og dette problemet blir bare større med tiden. Nå legger regjeringen penger på bordet, og det er bra. Endelig ser vi at en regjering handler i denne saken.

Flere kommuner som har ubesatte hjemler, har klart å rekruttere når de har lyst dem ut som kommunale stillinger med fast lønn. Rødt mener at å tilby leger fastlønnsavtaler ved offentlige helsesentre kan bidra til å rekruttere nye fastleger. Parallelt med at fastlegekrisen øker, ser vi at kommersielle aktører som Dr. Dropin og Kry vokser seg store.

Innenfor helse er det fagfolkene som er den knappeste ressursen. De kommersielle utdanner ikke helsepersonell, men rekrutterer dem vi trenger i det offentlige. Vi trenger fastlegene, og vi trenger at det ikke er lommeboka som bestemmer tilgangen til dem.

Når store investeringsfond plasserer millioner i disse selskapene, er det ikke fordi de er interessert i å styrke helsevesenet til befolkningens beste, det er fordi de ser at det er penger å tjene. For å innfri forventningene fra investorene må tjenestene dreies dit pengene ligger. Dermed ser vi en overetablering i sentrale strøk, en vekst i tilbud som har liten medisinsk betydning, og tilbud om unødvendige helseundersøkelser. Det er dårlig bruk av kompetanse og ressurser, og det er en utvikling av et todelt helsevesen, som ikke er samfunnstjenlig. Det er på høy tid å regulere denne bransjen, for vi trenger at den knappeste ressursen vi har, er et gode som alle kan benytte seg av.

Fraværsgrenseregelen i videregående skole som ble innført av høyreregjeringen, medførte en stor belastning på fastlegene. Elever med forbigående tilstander uten behov for medisinsk tilsyn utgjør en unødvendig belastning på en allerede presset fastlegetjeneste. Derfor har vi fremmet forslag om at fraværsordningen i videregående skole ikke belaster helsetjenesten med administrative oppgaver som ikke er begrunnet i et faktisk helsebehov.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Fastlegene er ofte navet i en pasients liv når man er syk. Det er navet i familienes liv når en i familien er syk. Fastlegen er døråpner inn til sykehus, og han er en del av mottakerapparatet når en kommer ut av sykehus.

Vi ser i dag hvor viktig det er å ha fastleger som kjenner pasientene, og som vet når de skal legge dem inn, og når de ikke skal legge dem inn. Det er sånne ganger en også får overbelegg i akuttmottak, fordi en ikke klarer å sile ut de pasientene som trenger det aller mest. Da er det utrolig viktig at vi bruker de legene vi faktisk har, og at vi har LIS1-stillinger nok til dem som er utdannet. Vi kan ikke, og har ikke råd til, å la ferdig utdannede leger gå på gras og vente på at det skal være en plass for dem til å begynne på LIS-utdanning for å ta en spesialitet enten i kommunehelsetjenesten eller i sykehus.

Det er helt riktig som Morten Wold fra Fremskrittspartiet sa, at vi må utdanne flere i vårt eget land. Vi utdanner ca. 50 pst. i utlandet. Når vi endrer studiestøtten, kan vi bare tenke hvordan det vil bli i framtiden. Men vi må også utdanne dem på de plassene der man mener at man kan ta imot dem, og ikke bare gi dem til et universitet som ikke mener at man kan ta imot dem.

Så må vi også sikre basistilskuddet – ikke fordi legene ber om mer lønn, men fordi legene ber om å få færre på listen sin for å gjøre en bedre jobb for den enkelte. Jeg synes det er krevende det som nå ligger i budsjettet med et differensiert basistilskudd til fastlegene. Det vil komplisere regelverket, og jeg tror at det også vil komme mange unødige diskusjoner mellom fastleger og kommuner når det gjelder den enkelte pasient. Jeg synes det er viktig at fastlegeordningen er et tilbud som sjekker og tar vare på de sykeste. Men hvis vi skyver ut dem som trenger et kort besøk, et enkelt besøk, en enkel helsehjelp, blir de en ny gruppe inn i det totalt private helsevesenet fordi de ikke får plass hos en ordinær fastlege. Det vil lage et todelt helsevesen.

Vi anbefaler komiteens tilråding.

Irene Ojala (PF) []: Det er sagt mange kloke ord om fastlegeordningen i Norge. Jeg hadde tenkt å begynne med å si at en fastlege egentlig ikke er viktig før vi selv eller en i familien blir syk. Da kommer det veldig nært at legene er viktige for oss, for de redder faktisk våre liv.

I Norge står 150 000 innbyggere uten fastlege, og det er svært alvorlig. Vanlige folk, både i byene og i distriktene, er helt avhengige av god tilgang til en fastlege, for fastlegen er også porten til de norske helsetjenestene.

Som vi påpeker i innstillingen, utdannes det altfor få leger i Norge. Én årsak er at det ikke er nok kapasitet på norske utdanningsinstitusjoner til å utdanne nok leger. Det er også sånn at legemangelen i Norge er et resultat av at norske politikere over flere tiår ikke har vektlagt en framtidsrettet utdanning av leger. Utdanningskapasiteten har vært for lav, og vi kan faktisk ikke skylde på hverandre. Alle må ta ansvar for det. Som strakstiltak bør norsk utdanningskapasitet økes. Pasientfokus er derfor svært positivt til å utvide tilbudet til medisinutdanningen i Stavanger – og gjerne ellers i landet, også i Nord-Norge.

Lavt fokus på utdanning og egne leger i Norge har medført at vi er avhengige av at nordmenn har tatt sin utdanning i utlandet, og ifølge Den norske legeforening har faktisk hele 43 pst. av norske leger gjort nettopp det. I tillegg er det slik at EU-land som har utdannet nok leger til eget bruk, begynner å få legemangel, og det er fordi vi leier dem til Norge, enten i vikariater eller i faste stillinger. Det er ikke bra å låne hjerne- og legekapasiteten fra andre land. Vi må ordne dette i eget land først. Hver eneste dag flys det inn leger fra EØS og EU til Norge for kortere eller lengre vikariater. Noen utenlandske leger har faste prosentstillinger i Norge og får en lønn på godt over 1 mill. kr, noen opp i 2–3 mill. kr, for å ha disse stillingene.

Det er bra at det bevilges ekstra midler i budsjettet for 2023, og vi i Pasientfokus ser fram til å lese ekspertgruppens anbefalinger når de kommer. Vi er spent på hva ekspertene faktisk anbefaler, og om storting og regjering i senere debatter klarer å løse fastlegekrisen sammen på bakgrunn av disse anbefalingene, som bør være konkrete – så konkrete at det faktisk blir en endring. Det vil si at ekspertgruppen faktisk har et mandat til å tilrå en forskjell og ikke bare dytte dette i riktig retning.

Det er viktig å ha klart for seg at vi har en fastlegekrise, og dermed får vi også en krise for pasientene. Det bør føre til endringer raskt.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg deler komiteens bekymring for fastlegeordningen. En bærekraftig fastlegeordning er viktig for å bruke de samlede ressursene våre riktig, for å sikre et likeverdig tilbud i hele landet og ikke minst for å motvirke en ytterlige privatisering.

Tiltakene i Handlingsplan for allmennlegetjenesten, som Solberg-regjeringen la fram, har ikke hatt tilstrekkelig effekt. Derfor innførte vi allerede i tilleggsnummeret for 2022 et nytt tilskudd til legevakt i mindre sentrale kommuner. I tillegg styrket vi det nasjonale ALIS-tilskuddet. Begge tiltakene har blitt tatt godt imot, men ytterligere grep må til.

I 2023 ønsker vi å ta større grep. Vi foreslår å legge om basisfinansieringen i fastlegeordningen. Det skal bidra til bedre oppfølging av pasientene med størst behov og redusere arbeidsbelastningen for fastlegene. Vi foreslår også å videreføre satsing på nasjonal ALIS-ordning og å styrke bevilgningen til forskning innen allmennmedisin. I 2023 har vi derfor foreslått å styrke fastlegeordningen med 690 mill. kr. Helårseffekten er på 920 mill. kr. Dette er en historisk sterk satsing. Vi fortsetter arbeidet med å redusere fastlegenes arbeidsbelastning og ser særlig på hvilke oppgaver fastlegene ikke trenger å gjøre. Belastningen må ned.

Regjeringen tar også grep på lengre sikt. Vi nedsatte i august et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal foreslå forbedringer i årene fra 2024 og utover. Utvalget skal gi regjeringen konkrete forslag til tiltak for å styrke fastlegeordningen og gjøre den bærekraftig over tid. Utvalget skal foreslå endringer i organisering og finansiering av fastlegeordningen. Utvalget skal også foreslå tiltak som kan bidra til redusert arbeidsbelastning og bedre bruk av ressursene i helsetjenesten.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av ekspertutvalgets rapport på egnet måte.

Den mest rettferdige og beste helse- og omsorgstjenesten er den som fellesskapet leverer i hele landet. Jeg har prioritert å styrke fastlegeordningen for å sikre god tilgang til offentlige allmennlegetjenester over hele landet heller enn å regulere etableringen av helprivate allmennlegetjenester i denne omgangen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Siden både statsråden i sitt innlegg og Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sine merknader omtaler budsjettet for 2023, tillater jeg meg å stille et par spørsmål knyttet til nettopp det.

Det overrasket nok mange at regjeringen i forslag til statsbudsjett foreslår å gå vekk fra dette knekkpunktet som gjør at fastlegene faktisk får mer betalt for de første 1 000 pasientene de har på listen sin. Det har vært et veldig viktig tiltak for å understøtte behovet for å redusere listelengden for fastlegene. Tilbakemeldingen fra legene er jo at de mener at dette har fungert godt og er med på å legge grunnlag for at man faktisk får mer betalt for ikke å ha altfor lange lister, som gjør at man får en mer normal arbeidsdag. Jeg kunne tenke meg å spørre hva statsråden legger i å endre knekkpunktet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi mener det er viktig å styrke basisfinansieringen på en måte som gjør at fastlegene kan ha en kortere liste, og hvor man kan se samlet på den belastningen man har med tanke på sammensetningen av listen.

Jeg vil oppfordre representanten Tone Wilhelmsen Trøen til å reise ut og besøke noen fastlegekontor og danne seg et inntrykk av hvordan dette oppleves for fastlegene. Jeg har besøkt fastlegekontor med fastleger som har hatt korte, relativt arbeidskrevende lister. For dem utgjør knekkpunktet ingen forskjell. Jeg har også besøkte fastleger med lange lister som opplever at de har en forutsigbar og grei arbeidshverdag.

Det er viktig for oss å sikre dem som trenger helsetjenesten mest, og vi reflekterer den reelle arbeidsbyrden på en liste bedre gjennom å innføre vektede kriterier.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg skal selvfølgelig heve meg over den arrogansen som statsråden viser, og som impliserer at det ikke er andre som er ute og besøker fastlegekontorer enn statsråden selv. Det er veldig stor usikkerhet der ute om hva disse endringene faktisk vil medføre. Sist jeg leste om det, var det i hvert fall fire forskjellige utkast til innretning som Helsedirektoratet har uttalt seg om.

Det jeg kunne tenke meg spørre statsråden om i min neste replikk, er at Senterpartiets helsepolitiske talsperson, Hans Inge Myrvold, uttalte at Senterpartiet vil ha de 31 LIS-stillingene inn i statsbudsjettet igjen, og spørsmålet mitt er da: Hva tenker statsråden om at Senterpartiet egentlig driver forhandlinger på utsiden av regjeringen – på lik linje med SV?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er ikke arrogant å være ute og besøke fastlegene, som faktisk er helt avhengige av at Stortinget nå gjør grep for å bedre deres arbeidshverdag. At det kan oppfattes som arrogant, forstår jeg rett og slett ikke.

Vi er nødt til å ha alle fastlegene med oss i det videre, både de som har korte, tunge lister, de som har lange, håndterbare lister, de som har en liste og ønsker å trappe ned, men som er avhengige av å få inn en ALIS i praksisen sin. Det gjør vi gjennom å sikre den nasjonale ALIS-ordningen. Det gjorde aldri Høyre i regjering. Nå gjør vi det – 200 mill. kr sikrer en nasjonal ALIS-ordning, som er en veldig viktig inngang til fastlegeyrket.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet sitter nå og forhandler med budsjettpartner SV om statsbudsjettet. Vi er veldig glade for at SV støtter fastlegeleddet i vårt forslag, og det tror jeg er bra for pasientene i Norge.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg tror nok at statsråden forsto hva jeg mente. Det var statsråden som impliserte at jeg burde reise ut og snakke med fastleger for å forstå situasjonen. Det har jeg selvfølgelig gjort. Jeg har besøkt flere fastlegekontorer, både store og små.

Det jeg gjerne vil spørre om, er: Hvilken effekt, og da antakeligvis negativ effekt, kan det få når regjeringen foreslår at man ikke som planlagt skal opprette de 31 LIS1-stillingene, som regjeringen foreslo, og LIS1-stillingene, som regjeringen foreslår i statsbudsjettet, og utsette det? Dette er jo planlagt i sykehusene og planlagt i kommunene. Hvilken effekt vil regjeringens forslag til statsbudsjett ha når det gjelder disse 31 LIS1-stillingene, som Senterpartiet gjerne vil ha inn igjen?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi behandler en sak om fastlegeordningen, men jeg kommenterer gjerne sykehusbudsjettet, som representanten Trøen spør om.

I sykehusbudsjettet er det rom for 1 120 LIS1-stillinger. Jeg skulle gjerne ønske at vi kunne ha lagt på plass full pott, det som Helsedirektoratet har anbefalt for at vi skal være i tråd med opptrappingen til 1 150.

Sykehusbudsjettet er stramt for neste år. I morges kunne SSB opplyse om at vi har hatt en prisøkning det siste året på 7 pst. Det utgjør ganske store penger for sykehusene, det handler om milliarder. Det at det blir et stramt og krevende sykehusbudsjett, er helt sikkert, og nå vet vi jo fortsatt ikke hvordan Høyre prioriterer helsekronene for neste år.

Marian Hussein (SV) []: I innlegget sitt nevnte statsråden at hun hadde prioritert fastlegeordningen og penger til det istedenfor å regulere det private allmennlegemarkedet. Mitt spørsmål til statsråden blir: Når vi har mangel på helsepersonell, en aldrende befolkning og en helseulikhet, hvor de som bor i sentrale strøk, har lettere tilgang på flere fagfolk enn de som bor i distriktene, er det ikke da riktig å ha to tanker i hodet samtidig, sånn at man faktisk får regulert den flukten som er fra det offentlige helsevesenet, og samtidig satse på vår offentlige velferd?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg deler veldig representanten Husseins bekymring for den flukten vi ser til lettbente helprivate legetjenester.

Nå har vi prioritert å styrke fastlegeordningen ved å styrke ALIS-ordningen, som skal bidra til god rekruttering for dem som ønsker seg inn i fastlegeyrket, og en sterkere basisfinansiering på kort sikt for at det skal bli lettere å avlaste den enkelte fastlege med en listebelastning som er levelig.

Så har vi dette ekspertutvalget, som er i arbeid, som også skal se på takstene. Bruk av profesjonsnøytrale takster er jo en aktivitetsbasert del av finansieringen, sånn at fastlegene kan avlastes med annet personell. Foreløpig har vi ikke gjort noe arbeid med å regulere de helprivate, og det må jeg være ærlig på når representanten spør meg, men jeg har ikke avvist det på lengre sikt. Men dette er det grepet vi foreslår i statsbudsjettet.

Marian Hussein (SV) []: Det er slik at de helprivate allmennlegetjenestene er et marked uten regulering. I disse dager kan man gå om bord i busser i Oslo og få beskjed om at det er dumt å dra til legen hvis man har vondt i ryggen. Man kan heller få en lege på besøk hjem. Det synes jeg er en alvorlig svikt i vårt helsevesen, som er trent i å prioritere, og hvor vi skal bruke helsepersonell til det som haster.

Derfor handler jo politikk også om å prioritere, og om å gjøre det flertallet av velgerne har gitt oss mandat til, som er å satse på offentlig velferd og å begynne å regulere det private, sånn at vi ikke får et todelt helsevesen, hvor folk i by og distrikt får ulik tilgang på helsetjenester. Så jeg inviterer statsråden til faktisk å bruke det flertallet til å satse mer på det offentlige helsevesenet.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Denne regjeringen prioriterer vår felles helsetjeneste. Budsjettpartner SV har støttet opp om det i de forhandlingene vi har hatt, og jeg føler meg trygg på at vi også skal komme godt ut av de forhandlingene som nå pågår.

Jeg er helt enig med representanten Hussein i beskrivelsen av det helprivate helsemarkedet. Helsetjenesten i Norge og bruk av offentlig utdannet helsepersonell må basere seg på befolkningens behov for helsehjelp. Hvis vi snur på det og lager en helsetjeneste som er avhengig av hvilke tilbud man klarer å tilby, er vi på ville veier. Da vil vi ganske raskt bruke ressursene våre feil.

Så her er jeg helt enig med representanten, og det er viktig for meg å si at jeg ikke avviser at dette er noe vi kan se på, men foreløpig har vi valgt å styrke fastlegeordningen.

Seher Aydar (R) []: Det er en uvant øvelse for en Rødt-representant å berømme en regjering så mye som jeg gjorde tidligere i dag, og det er jeg veldig glad for å kunne gjøre. Men så er det noe jeg ikke forstår i det regjeringen gjør, og det handler om risikojusteringen. Helsedirektoratet sier i sin rapport at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, og Legeforeningen har sagt at de tror at det kanskje ikke er så treffsikkert. Alt i alt handler det egentlig om at det er mange spørsmål og lite klarhet.

Jeg lurer litt på: Hvordan skal det fungere? Hvor ofte skal man gjøre denne risikovurderingen av lister? Hvem skal falle inn, og hvem skal falle ut? Hvorfor haster man gjennom dette nå, når man trenger stabiliteten som økningen i grunnstøtten egentlig representerer?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I dag er basistilskuddet et flatt tilskudd per capita, altså per navn som står på listen. Det er ikke spesielt treffsikkert, og skal man ha en stor basisbevilgning for å finansiere sin praksis, må man ha en lang liste. Det ønsker vi å gjøre noe med. Vi ønsker å ha en liste hvor fastlegene beholder listeansvaret – det er jo det som er gullet i fastlegeordningen, at man kan følge opp pasientene sine over tid – og som gjør at de har en arbeidsbelastning som er levelig.

Når det gjelder å ha objektive kriterier i et inntektssystem: Det har vi når vi finansierer andre helsetjenester også. Kommunene er finansiert ut fra hvor mange eldre de har, hvor mange det er i barnehagealder, osv. Så dette med objektive kriterier finnes det utredninger om, og så skal vi bruke tiden fram til 1. mai på å føre en god dialog med KS og Legeforeningen (presidenten klubber), som er avtalepartnere i fastlegeordningen.

Presidenten []: Da går vi til neste, og jeg minner om at man må svare innenfor tida.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Vi vet at det er enda flere som er blitt uten fastleger etter at statsråden kom i regjering. Vi vet også at mange fastleger har fått færre pasienter på listene sine, noe som Kristelig Folkeparti og jeg synes er bra. Men det har også resultert i at veldig mange kommuner må bruke firmaer, innleid personell, for å dekke opp behovet til andre pasienter i sin kommune – for jeg har nemlig også besøkt mange fastlegekontor. Det gjør at kollegaer kan tjene flere tusen kroner i timen mer enn de som har stått på over tid for å hjelpe pasientene, som har vært navet for kommunen, navet for pasientene. Hvis vi ikke får til løsninger fort, kan dette utvikle seg. Hva tenker statsråden, og hva vil statsråden gjøre? For dette eskalerer fort.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg synes innlegget til representanten Bollestad understreker alvoret i utfordringene, og det haster. Nå legger vi inn ganske mye mer trykk i løpet av ett år enn det Solberg-regjeringen gjorde på sine åtte år. Hvis man vil gjøre et retorisk poeng av hvor mange som står uten fastlege på min vakt, må man også klare å se i speilet og se hvor mange som sto uten fastlege på egen vakt. Representanten Bollestad har også vært statsråd. Vi ønsker å avvikle denne lønnsgaloppen, som vi ser er veldig destruktiv, hvor kommunene må konkurrere om å sikre seg fastleger. KS har vært veldig opptatt av at vi i større grad skal likestille de ulike modellene, enten fastlønte leger, 8.2-avtaler eller næringsmodellen, og derfor gjør vi det vi gjør med basisfinansieringen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Camilla Maria Brekke (A) []: Gode velferdstjenester i hele landet er avgjørende for å sikre en god hverdag for alle. Å ha en fastlege som kjenner ens behov og ens historie er med på å sikre brukerne mer trygghet, samtidig som det avlaster sykehusene våre. Mangelen på fastleger er et nasjonalt problem, og i min egen hjemkommune, Holmestrand, er det også knapphet på listene.

Jeg er glad for at regjeringen tar ansvar og fremmer en historisk satsing på fastlegeordningen, for dette er med på å gjøre ordningen mer bærekraftig. Det er også med på å motvirke ytterligere privatisering og en utvikling der lommeboka gir raskere hjelp.

Fastlegeordningen er grunnmuren i vårt helsevesen. Budsjettet prioriterer vår felles helse og er kraftig på å løse den mangelen vi har. Alle fortjener et likeverdig helsetilbud, og regjeringen er tydelig i sitt mål: Alle innbyggere skal ha en fastlege å gå til.

Votering, se tirsdag 15. november

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Da tar vi en pause i forhandlingene, og det ringes til votering.