Stortinget - Møte torsdag den 10. november 2022

Dato: 10.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 27 S (2022–2023), jf. Dokument 8:144 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 2 [11:19:39]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar og Hege Bae Nyholt om å sikre reell streikerett (Innst. 27 S (2022–2023), jf. Dokument 8:144 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Trine Lise Sundnes (A) [] (ordfører for saken): I Representantforslag 144 S for 2021–2022, om å sikre reell streikerett, framsettes totalt tre forslag. I arbeids- og sosialkomiteens behandling anbefaler et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, at representantforslaget ikke vedtas. Rødts representant i komiteen opprettholder forslaget og tilføyer et nytt fjerde punkt, hvor det bes om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag.

En samlet komité støtter at det er partene i arbeidslivet som har ansvaret for lønnsfastsettelsen gjennom forhandlinger. Det er også partene som når de tar i bruk kampmidler de har til rådighet, som streik og lockout, må gjøre det på en måte som er forsvarlig. Som en del av denne forsvarligheten forstår komiteen det dit hen at på samme måte som den ene part under en konflikt plikter å behandle dispensasjonssøknader, plikter den andre part å ta i bruk den arbeidskraft som stilles til disposisjon som følge av dette. Et forbud mot streik eller lockout gjennom tvungen lønnsnemnd er en siste utvei for å beskytte liv og helse dersom partene selv ikke klarer eller ønsker å ta ansvar for konflikten og konsekvensene av den.

Statsråden understreker overfor komiteen at departementet i lang tid har hatt dialog med partene i arbeidslivet om alternativer til bruk av tvungen lønnsnemnd, og at det er viktig å fortsette dialogen med partene om hvordan det kan unngås å måtte gå til inngrep i konflikter. Når flertallet innstiller som vi gjør, handler det ikke om at vi ikke har sympati for intensjonen i forslaget. Streikeretten er et høyt aktet prinsipp, som må hegnes om.

Det er fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden og over 77 forbund i Norge. Et overveldende flertall har ikke et ønske om at dette skal reguleres ytterligere. Et annet høyt aktet prinsipp er avtalefriheten. I tråd med den norske modellen har partene i arbeidslivet ansvar for lønnsfastsettelsen, og de tar den gjennom de årlige tarifforhandlingene.

Når et flertall likevel innstiller som vi gjør, er det fordi lovgiver må utøve forsiktighet med å blande seg inn i partenes ansvar, og respektere at eierne av forhandlingsrommet ikke er den lovgivende forsamling. Forhandlingenes spilleregler forvaltes av partene selv gjennom deres hovedavtaler.

Det faglige rådet statsråden får før det tas beslutning om tvungen lønnsnemnd, må belyse alle relevante spørsmål og bygge på korrekte fakta. I saksbehandlingen, både hva gjelder alvorlige samfunnsmessige konsekvenser og fare for liv og helse, bør det også inngå en undersøkelse om velferdstjenester overholder forsvarlighetskravene som Stortinget har valgt. På denne bakgrunn mener flertallet i komiteen at forslaget skal avvises.

Henrik Asheim (H) []: Trepartssamarbeidet er, som jeg tror komiteen er enige om, svært viktig fordi det også bidrar til å løse konflikter og dele byrder og goder mellom partene, og hvor staten er en aktiv part. Men det er særlig viktig at staten ikke nødvendigvis er en aktiv part når det gjelder arbeidskonflikter. Faktisk skal staten da holde seg så langt unna som mulig, og man skal ikke ta part i den konflikten. Her er det partene som selv har ansvaret for å finne løsninger, og for å sørge for et rimelig og ansvarlig streikeuttak. Den siste utveien som staten har, er allikevel tvungen lønnsnemnd. Dette skjer bare i de situasjoner hvor offentlige myndigheter gir et råd til regjeringen om at dersom streiken fortsetter slik den nå er organisert, kan det gå ut over liv og helse.

Dette er ikke et grep som regjeringer tar lett på. Verken røde eller blå regjeringer griper til tvungen lønnsnemnd uten at det er den absolutt siste utveien. Det er også slik at når regjeringen ser seg nødt til å vurdere tvungen lønnsnemnd, går man igjen i dialog med partene for å se om de kan endre sitt streikeuttak eller gi dispensasjoner som gjør at det ikke er nødvendig å gripe inn med tvungen lønnsnemnd.

Jeg har stor forståelse og faktisk også sympati med at representantene fremmer dette forslaget, for jeg tror det er bra at vi som storting hele tiden har diskusjoner om hvor disse grensegangene skal gå. Vi skal senere denne høsten behandle en egen sak om tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken, og som illustrerer at det er litt glidende overganger mellom hva som skal være liv og helse og andre viktige samfunnshensyn. Like fullt er det verdt å minne om at når tvungen lønnsnemnd gripes til, skal det også vedtas av Stortinget. Det betyr at disse beslutningene tas til Stortinget og skal voteres over her, og debatteres alltid når de kommer. Slik sett mener vi det er godt ivaretatt på den måten.

Høyre stemmer derfor mot forslagene som er fremmet av Rødt i denne saken, begrunnet både i statsrådens svarbrev, hvor hun understreker at endringene må gjøres i samråd med partene, og i at statsråden har hatt dialog med partene, som sier at de ikke ser behov for store endringer nå. Så dette er en sak som Høyre kommer til å stemme imot, men det er bra at vi får en kontinuerlig debatt om hvor grensene for tvungen lønnsnemnd skal gå.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg slutter meg til det som saksordføreren sa i saken. Dagens system fungerer i hovedsak godt, og det er ikke ønskelig at myndighetene skal regulere dette ytterligere. Statsråden har også hatt en veldig imøtekommende holdning til å forbedre, men dog innenfor en erfaringsbakgrunn som nettopp er den samme, at dette er en god hovedmodell å følge.

Det er krevende spørsmål som må avklares i forbindelse med streik når det gjelder liv og helse, og det er min erfaring at det faglige grunnlaget som statens ledelse får før en tar den beslutningen om å gå til tvungen lønnsnemnd, må være best mulig. Det er kanskje på det punktet at en må prøve å se på hvordan en skal takle de ulike situasjonene, for streiker er veldig mangfoldige, og konsekvensene for liv og helse er også veldig forskjellige ved de ulike streikene

Jeg har også merket meg at både YS og Unio har sagt seg positive til å intensivere den pågående dialogen i trepartssamarbeidet. Da synes jeg det er viktig at regjeringa har et veldig åpent og tillitvekkende forhold til alle de store hovedsammenslutningene, sånn at vi greier å sikre den norske modellens framtid, som er med på å skape både rettigheter og plikter for begge parter.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Norsk arbeidsliv er velfungerende og gjennomregulert. Partene i arbeidslivet kan bruke de midlene de har til rådighet i en konflikt, men det hviler på partene å gjøre det på en ansvarlig måte som ikke skaper farlige situasjoner, og at streik og lockout gjennomføres på en måte som gjør inngrep unødvendig.

Av forslagsstillerne påstås det at Norge får kritikk av ILO, og at tidligere inngrep har vært i strid med ILOs regler. For det første tilbakeviser statsråden det i sitt svarbrev til komiteen og sier at det ikke er riktig. For det andre er det ikke ILO som bestemmer norsk arbeidslivspolitikk; det er det Stortinget i samarbeid med partene i arbeidslivet som gjør. Norsk arbeidslivspolitikk hviler på trepartssamarbeidet, som har fungert ganske bra.

Jeg registrerer også at regjeringspartiene argumenterer både for og imot forslaget til Rødt. På den ene siden er de enig i intensjonen i Rødts forslag, men stemmer allikevel imot. For Fremskrittspartiet er det litt klarere. Vi mener at tvungen lønnsnemnd ikke brukes for mye eller for ofte, og når det brukes, er det der det er fare for liv og helse. Det kan heller ikke dokumenteres at tvungen lønnsnemnd brukes uforholdsmessig ofte, og derfor støtter Fremskrittspartiet ikke forslaget som foreligger i dag.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Først har jeg lyst til å si at jeg har dyp forståelse for forslaget fra Rødt som vi nå behandler. Det handler om at SV som parti ønsker å både diskutere og styrke streikeretten. Men spørsmålet er jo hvor denne typen initiativ skal komme fra – om det skal komme gjennom representantforslag på Stortinget, eller om det er noe som skal bæres nedenfra og opp og være grundig diskutert med dem streikeretten er et helt nødvendig kampvåpen for, de partene det gjelder, og om det skal være forankret med og fremmes som en forespørsel fra dem som streikeretten er helt sentral for. For oss i SV er det en veldig grunnleggende måte å jobbe på at det vi fremmer, skal være forankret med dem det gjelder, og bæres som et ønske og et initiativ fra dem det gjelder.

Det er ingen tvil om at arbeidskamp er helt sentralt i den bevegelsen som har bygd landet, som har sikret en større grad av omfordeling av makt og rikdom, som har sørget for at lønnen har blitt bedre, at lønns- og arbeidsvilkår har fått en større grad av verdighet, at folk har fått større innflytelse over sin arbeidsdag og sitt virke, og at kaken har blitt mer rettferdig fordelt. Streik har vært med på å forme dette samfunnet på en positiv og mer rettferdig måte, og det er på ingen måte et større konfliktnivå nå enn det har vært tidligere.

Derfor er det også en alvorlig handling å gripe inn og stoppe en arbeidskamp, å stoppe en streik. Det er noe man må diskutere fra gang til gang. Vi skal på et senere tidspunkt ta opp til behandling her en tidligere bruk av tvungen lønnsnemnd, men noe helt annet er det å fremme forslag som ikke er ønsket eller etterspurt i denne omgangen, og som ikke skjer i tett samarbeid med dem det gjelder. Derfor stemmer vi som vi gjør i denne saken.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at NSF, Norsk Sykepleierforbund, viser til et skriftlig spørsmål fra undertegnede i sitt svarbrev. Jeg oppfatter heller ikke at det er sånn at de som har gitt sine innspill til representantforslaget, har gitt tilslutning til det, og det mener jeg også veier tungt når vi har behandlet saken i komiteen.

Mímir Kristjánsson (R) []: En rekke fagforeningsledere og forbund har uttrykt seg kritisk til måten tvungen lønnsnemnd blir brukt på for å stoppe arbeidskonflikter. Vi hadde nylig en svær lærerstreik – og denne salen skal senere i høst stemme over bruken av tvungen lønnsnemnd i den saken – som ble stoppet, og mange lærere uttrykte bekymring for i hvilken grad de har reell streikerett, all den tid begrunnelsen for å stoppe streiken synes å være at den går ut over elevenes opplæringsrett, hvilket stengte skoler per definisjon alltid vil gjøre. Dermed er man da like langt, for å si det sånn.

Det er ikke lenge siden man stoppet en streik på sokkelen umiddelbart, etter få timer. Det er ikke lenge siden man har stoppet streiker innenfor helsevesenet, i sykehjemmene, og det pågår nå en streik og arbeidskonflikt som det også er diskusjon om det skal brukes tvungen lønnsnemnd i.

Vårt forslag er ekstremt forsiktig til Rødt å være. Det er det mest forsiktige forslaget noen fra Rødt noensinne har valgt å foreslå i denne salen. Det vi altså ber om, er en «gjønågang», som det heter på rogalandsk, av dette. Vi ber om en gjennomgang av hvordan tvungen lønnsnemnd brukes, hvorvidt arbeidsgivere spekulerer i tvungen lønnsnemnd, og om det finnes noe vi kan gjøre for å sikre at det ikke blir stoppet så mange arbeidskonflikter. Hvorfor noen skal være mot denne gjennomgangen, er for meg rimelig uforståelig. Hadde Rødt lagt fram et forslag om å forby tvungen lønnsnemnd, da kunne man vært imot det. Det ville jo de fleste ha vært imot. Men Rødt ber altså om en gjennomgang av bruken av tvungen lønnsnemnd, og hvorfor det skal være så farlig, har denne representanten vanskelig for å forstå.

Så er jeg bare nødt til å ta opp dette med partene. I alle Rødts fire forslag står det at dette skal foregå i samarbeid med partene. Det er ingen som har tenkt å gjøre noe som helst uten at det foregår i samarbeid med partene. Men i tvungen lønnsnemnd er altså staten en part. Staten går inn, og denne forsamlingen vedtar. Hver eneste gang det er tvungen lønnsnemnd, er det vi i denne forsamlingen som skal sitte og vedta det. Når man da vil diskutere det systemet, er det politisk ansvarsfraskrivelse å bare si at det kan ikke Stortinget gjøre. For Stortinget er det det å gripe inn med tvungen lønnsnemnd som er det inngripende tiltaket, ikke å ha en gjennomgang av hvordan systemet brukes.

Mange har uttrykt stor sympati for intensjonene våre og sånt, bl.a. representanten Bergstø. Jeg er enig i veldig mye av det hun sa, men det er én ting jeg ikke forstår, og det er: Dette forslaget var jo SV for før, og det var Senterpartiet også da det ble fremmet i forrige periode. Spørsmålet er hva som har endret seg siden sist.

Presidenten []: Skal representanten ta opp forslaga?

Mímir Kristjánsson (R) []: Ja.

Presidenten []: Representanten Mímir Kristjánsson har teke opp dei forslaga Raudt står bak.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er partene i arbeidslivet som har ansvaret for lønnsfastsettelsen gjennom forhandlinger. Streikeretten har en lang og sterk tradisjon i Norge, og når partene tar i bruk kampmidler som streik og lockout, må både samfunnet som helhet og tredjepersoner tåle at konflikter får konsekvenser. Samtidig er det partenes ansvar å planlegge og gjennomføre konflikter på en forsvarlig måte, som gjør at det ikke oppstår fare for liv og helse, eller alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.

Jeg er enig med forslagsstiller i at konflikter ikke bør stoppes med mindre det er helt nødvendig. Et inngrep mot streik eller lockout gjennom tvungen lønnsnemnd er og skal være en siste utvei for å beskytte liv og helse eller forhindre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Dette er dersom partene selv ikke tar ansvar for konsekvensene av konflikten.

Når det gjelder forslaget om kontradiksjonsrett, er det flere grunner til at jeg i utgangspunktet ikke støtter det. Vurderingen av om en streik medfører fare for liv og helse eller har alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, er en faglig, uavhengig vurdering de relevante myndigheter er nærmest til å foreta. I sine vurderinger skal Helsetilsynet eller andre relevante myndigheter innhente de opplysninger som de mener er nødvendige for å kunne foreta en best mulig vurdering. Det er naturligvis viktig at beslutningsgrunnlaget er korrekt, og dette har vi gode rutiner for å sikre. Det vil også ta tid hvis partene i konflikten skal høres på et punkt hvor det allerede kan være fare for liv og helse, og det er heller ikke sikkert at partene i den aktuelle konflikten har kunnskap til å vurdere den aktuelle faren.

Departementet har over tid diskutert med partene hvordan inngrep ved tvungen lønnsnemnd kan unngås. Signalene fra partene har tidligere vært at dagens system i hovedsak fungerer godt. Det har vært gitt uttrykk for at det ikke er ønskelig at myndighetene skal regulere dette ytterligere. Samtidig er det viktig å ha en løpende dialog med partene om hvorvidt systemet fungerer godt og er organisert på den mest hensiktsmessige måten. Tvungen lønnsnemnd er en uønsket slutt på konflikter, og som det framgår av mitt skriftlige svar til komiteen, vil jeg gjenoppta dialogen med partene om hvordan vi kan unngå inngrep i konflikter og bruk av tvungen lønnsnemnd.

Presidenten []: Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Hege Bae Nyholt (R) []: I 2021 var jeg på streikebesøk på en lokal barneskole i Trondheim. De streikende sto i gule vester med en meters avstand, de hadde til og med laget seg en meter. De hadde munnbind og håndsprit. Jeg husker at jeg dynket en pose Twist i antibac, veldig synlig, og kastet den til dem. Det var ganske god stemning. De var klare for å streike. Streiken varte totalt i ni dager og foregikk i all hovedsak digitalt, og den ble avsluttet ved tvungen lønnsnemnd på grunn av fare for liv og helse. Den gangen sa lokallagslederen i Utdanningsforbundet i Bergen:

«Det er rasende lærere, rasende fysioterapeuter, rasende sykepleiere og rasende bibliotekarer. Det ikke god stemning der ute i det hele tatt.»

I sommer gikk lærerne igjen ut i streik. I 111 dager, i Norges lengste lærerstreik, streiket over 8 000 lærere. De streiket også i år på grunn av lønnsutvikling og rekrutteringsutfordringer, og også i år ble streiken avbrutt ved tvungen lønnsnemnd på grunn av alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge. Også i år var det rasende lærere. Lederen for Utdanningsforbundet i Trondheim sa følgende: Det føltes som vi ledet 10–0 over KS. Plutselig ble samtlige mål annullert og bortelaget idømt seieren før kampslutt. Det føltes nok litt kjipt.

Når jeg snakker med de streikende, er de tydelige på at de vet hvem de sårbare barna er, at de vet hvem de sårbare familiene er, og at de sørger for dispensasjon – men ingen spør.

Det pågår nå en streik i private barnehager. Den startet 17. oktober. Cirka 2 500 ansatte fra tre forbund er ute i streik, dvs. at det har blitt noen flere. De streiker for pensjonsrettigheter, for å ha de samme rettighetene som offentlig ansatte i barnehagen har, som f.eks. jeg. Jeg besøkte streikende ved en privat barnehage i Trondheim. Stemningen var ganske god, selv om været var ganske dårlig. Vi både pratet og flirte, og da jeg skulle dra, spurte jeg: Er kampviljen på topp? De ropte ja, og så var det en som hvisket: Ja, vi skal holde ut til det blir tvungen lønnsnemnd. Og det var ingen som lo av det.

Vi kan ikke som samfunn tillate at noen yrkesgrupper i realiteten ikke har samme streikerett som andre, og derfor fremmer Rødt dette forslaget.

Seher Aydar (R) []: «Vi har ikke reell streikerett.» Det sa lederen i Norsk Sykepleierforbund i fjor, da sykepleiernes streik i Oslo gikk til tvungen lønnsnemnd. Streikeuttaket var gjort i tråd med helge- og feriebemanning for nettopp å sikre at den ikke skulle sette liv og helse i fare. En rekke dispensasjoner var også gitt. Allikevel ble den avblåst med tvungen lønnsnemnd etter ti dager.

Helsetilsynet er de som avgjør om liv og helse er i fare. De får sin informasjon fra statsforvaltere, som igjen får varsler fra arbeidsgiverne. Den streikende parten har ingen kontradiksjonsrett.

At en sykepleierstreik blir avblåst med tvungen lønnsnemnd, er regelen – ikke unntaket. Tre ganger har sykepleiere opplevd å bli møtt med tvungen lønnsnemnd bare ved å varsle streik.

I 2020, da sykepleierne i privat sektor streiket for å få samme lønn som dem i offentlig sektor, utløste NHO effektiv lønnsnemnd med å gå til lockout. Det var ikke fare for liv og helse. Det var den økonomiske belastningen NHO-bedriftene fryktet.

Da helsesekretærer, helsefagarbeidere, renholdere, portører og andre yrkesgrupper organisert i YS og Delta streiket for pensjonsrettigheter i 2019, ble streiken sendt til tvungen lønnsnemnd selv om organisasjonene hadde hatt forsvarlige uttak og arbeidsgiver ikke hadde sendt en eneste dispensasjonssøknad.

Da legene streiket i 2016, ble streiken avblåst på grunn av fare for liv og helse da Nordlandssykehuset manglet én lege for å opprettholde forsvarlig drift. Til tross for at de streikende tilbød dispensasjon til den aktuelle legen, gikk regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd.

Gang på gang opplever helsearbeidere at deres rett til å streike blir parkert, uten at de selv får komme til orde.

Hva innebærer det å ikke ha reell streikerett? Forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er et skjevt maktforhold. Det er arbeidsgiverne som setter premissene. Streikeretten er et verktøy vi har som bidrar til å skape balanse. Det er streikeretten som gjør at det ligger makt bak kravene til arbeidstakerne.

Så hva er alternativet til en yrkesgruppe uten streikerett når de opplever at strikken er tøyd for langt? Er det å finne på noe annet å gjøre? Vi har ikke råd til å miste flere helsearbeidere. Derfor må vi sikre at deres stemme har tyngde i forhandlinger. Da må de få oppleve at kampen de kjemper for sine rettigheter og arbeidsbetingelser, er en kamp verdt å kjempe. Da må vi sikre at også de har tilgang til arbeiderbevegelsens mektigste våpen – nemlig streikeretten.

Trine Lise Sundnes (A) []: La det være klart: Statens adgang til å innføre tvungen lønnsnemnd er ikke ubegrenset. Inntil begynnelsen av 1980-tallet var det vanlig, ikke minst i offentlig sektor, at lovforslag om tvungen lønnsnemnd ble fremmet før arbeidskamp var iverksatt. Det går et markant skille i statens inngrepspraksis i 1981. Før denne tiden grep staten svært ofte inn med forbud mot arbeidskamp, og med henvisning av tvisten til løsning ved tvungen lønnsnemnd før streik eller lockout var iverksatt. Etter 1981 har de fleste arbeidskonflikter fått starte opp før et inngrep har kommet. Oversikter viser at tiden fra igangsetting av en arbeidskonflikt til myndighetene griper inn, sett under ett har økt.

Er det hold i at den reelle streikeretten står i fare gjennom økende bruk av tvungen lønnsnemnd? Er det økende bruk av tvungen lønnsnemnd i et historisk perspektiv? – Nei. Er det hold i å mene at noe av det mest krevende en forbundsleder står i, er å ta beslutningen om kollektivt å si opp de fagorganisertes arbeidskontrakter og gå til streik? – Ja, det vet jeg er en av de mest krevende beslutningene en forhandlingsleder tar. Skal vi også gjøre dem ansvarlig for å sette liv og helse i fare gjennom en legal kontradiksjonsrett, og med det underminere arbeidsgivers ansvar for forsvarlig drift? – Nei. Forventer vi høy kvalitet i saksbehandlingen før statsråden gis råd fra ansvarlig etat? – Ja.

Det er fristende å spørre representanten fra Rødt om hvor mange «en rekke» forbund av totalt 77 er, men det skal jeg ikke gjøre. Men det betyr ikke at komiteens flertall ikke har merket seg at det er sådd tvil om kvalitet på saksbehandlingen forut for myndighetenes inngripen i en konflikt gjennom tvungen lønnsnemnd, og det må vi ta ansvar for. Derfor uttrykker vi også en klar forventning om at forvaltningen, før en konflikt stanses med tvungen lønnsnemnd, skal sørge for at saken er så godt opplyst som overhodet mulig, og i tråd med forsvarlighetskravene Stortinget har vedtatt.

Mímir Kristjánsson (R) []: De siste årene har det kommet en rekke bekymringsmeldinger fra ulike fagforbund knyttet til om arbeidsgivere spekulerer i tvungen lønnsnemnd. De har kommet fra Mette Nord i Fagforbundet, de har kommet fra Steffen Handal i Utdanningsforbundet, og de har kommet fra en rekke andre. Mitt og vårt poeng er ikke at vi er brennsikre på at det skjer, det er ikke det som er vårt forslag. Vårt forslag er at vi skal undersøke om dette skjer – skal man gjennomgå og undersøke om dette foregår? I mine øyne ligger da forklaringsbyrden på de partiene som er så brennsikre på at det ikke er noe å undersøke; her er det ingenting vi må gjennomgå, her har vi har styr på alt, vi gjør alt riktig hele tiden. De som mener dette, har et forklaringsproblem. Når ledende forbund kommer med bekymringsmeldinger, må jo det resultere i at vi prøver å ta det på alvor og sammen med partene undersøker om det er en realitet.

Jeg har fått svar fra statsråden flere ganger om at det foregår en dialog mellom regjeringen og partene om å se på bruken av tvungen lønnsnemnd og forskjellige ting, og det er veldig bra. Men det er litt underlig at når Stortinget vil ha en slik dialog, er det farlig å blande seg inn, da skal ikke politikerne blande seg inn. Men når statsråden har den dialogen på egen hånd, uten at Stortinget får ta del i den, da er det helt i orden og ellers ok.

Jeg vil understreke nok en gang at dette ekstremt forsiktige forslaget fra Rødt handler om å undersøke hvorvidt det finnes noe som helst i bruken av tvungen lønnsnemnd som det kan være lurt for oss å se litt nøyere på. Det er det disse forslagene handler om. Jeg synes det er merkelig at det store flertallet av representanter her har så stor selvtillit – holdt jeg på å si – på dagens praksis’ vegne at de ikke vil gå inn og gjennomgå dette, som er det vi har foreslått.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg synes det er viktig å forholde seg til det som blir sagt og argumentert for, og jeg har lyst til å stille et spørsmål til Rødt og til representanten Kristjánsson – jeg vet han har en kort kommentar igjen. Det handler rett og slett om: Har Rødt blitt oppfordret til å fremme disse forslagene fra de forbundene det refereres til? Har fagbevegelsen eller partene kommet til Rødt og spurt om de kan bringe dette på bordet, om de kan fremme det for Stortinget, og om de kan sørge for at retten til å streike styrkes gjennom det initiativet? For det er litt av grunnlaget her for SVs del. Vi har selvfølgelig rundene med dem det angår, når vi vurderer sakene som skal behandles her. De tilbakemeldingene vi har fått, er at dette kom overraskende på, det var ikke forankret. Da synes jeg det blir litt voldsomt å komme med den typen anklager og å snakke om at noen slår seg på brystet og sier at alt er fortreffelig og ingenting er noe problem. For jeg er helt åpen på at vi er bekymret for den reelle streikeretten, og at vi gjerne er med på seriøse initiativ for å styrke den hvis det er ønskelig – og i samarbeid med dem det gjelder.

Så er det klart at det er noen spilleregler her som vi også må forholde oss til. Vi er mange som har vært på streikevakt og på streikemarkeringer, og som har uttrykt støtte til den viktige kampen, enten det er for tariffavtaler eller for pensjon. Når det gjelder lønn, er det et annet bord. Vi er forsiktige med å legge oss opp i partenes arbeid når det gjelder lønn. Det synes jeg partiene skal være forsiktige med, for om politikerne skal bestemme lønn, kan det gå både opp og ned. Men når det gjelder å vise støtte for å bevege maktforhold i arbeidsfolks favør og forsvare streikeretten fullt ut, er vi totalt tydelige. Vi er også veldig tydelige på at skal vi få tatt viktige grep og få i gang bevegelse, så må det være i dyp overensstemmelse og i samarbeid med dem det gjelder.

Vi skal behandle den siste bruken av tvungen lønnsnemnd – i forbindelse med lærerstreiken – på et senere tidspunkt. Jeg kommer til å redegjøre for SVs posisjon der, men jeg vil fastholde at det er veldig viktig at vi har respekt for hva som skal komme fra hvilket hold, når det gjelder initiativ for å endre maktforhold i samfunnet.

Trine Lise Sundnes (A) []: Representanten Kristjánsson fra Rødt minner meg litt om de ulike forhandlingsutvalgene jeg i mitt tidligere liv satt i, hvor det i en stor gruppe alltid er én som sier nei. Men forbundenes ansvar går utover at én sier nei. Når de forbundene representanten Kristjánsson bringer til torgs, er tilfreds med flertallets innstilling og de merknadene som foreligger, skjønner jeg ikke hvorfor representanten fra Rødt likevel må niholde på sine merknader. Det minner meg veldig om at det er noen som alltid må tale den tause minoritets sak.

Hvis derimot partene på nasjonalt nivå hadde kommet til Stortinget for å be om hjelp, ville selvfølgelig bildet vært et helt annet. Men det har de ikke gjort. De har vært bekymret for kvaliteten i saksbehandlingen. Komiteens flertall er tydelig på hvilken forventning vi har til den. Utover det er det sånn at streikeretten i Norge er hjemlet i internasjonale konvensjoner, i Den europeiske menneskerettskonvensjon og fulgt opp nasjonalt. Streikeretten i Norge er reell, men forhandlingsklimaet mellom partene er det vanskelig å lovregulere i denne sal.

Presidenten []: Representanten Mímir Kristjánsson frå Raudt har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Mímir Kristjánsson (R) []: Når man hører på denne debatten, kan det høres ut som det er blitt foreslått noe helt annet enn det som er foreslått her. Det kan høres ut som noen har foreslått at politikerne skal inn og regulere lønna i Norge, eller at partene skal fratas ansvaret for å forhandle om lønn. Sånn høres det ut når man hører på de svarene vi får.

Realiteten er at tvungen lønnsnemnd er et politisk spørsmål, per definisjon. Alle som sitter i denne salen, må stemme over tvungen lønnsnemnd når det kommer opp, og da har vi, som folkevalgte i Norge, interesse av at vi er best mulig opplyst til å ta de beslutningene. Og da vil jeg si til representanten Sundnes, på vegne av «den tause minoritet» eller hva det skal være – jeg synes det var litt merkelig – at folk må dessverre få lov til å ha ulike meninger i et demokrati. Og noen av oss mener at vi burde få en grundig og skikkelig gjennomgang av dette – det er det også flere forbund som støtter – sånn at vi kan ta bedre og mer opplyste beslutninger om tvungen lønnsnemnd, for de beslutningene blir vi nødt til å ta uansett.

Seher Aydar (R) []: Først og fremst: Det er ingen av forslagsstillerne som har sagt at vi skal bestemme lønna til arbeidstakerne her på talerstolen på Stortinget. Det vet jeg ikke hvor kommer fra. Det vi har sagt, er at de som forhandler og trenger å streike, skal ha reell streikerett, for å kunne sette makt bak kravene.

Realiteten er at det er veldig mange som ikke opplever at de har reell streikerett. Det har leder i Norsk Sykepleierforbund sagt, som jeg har nevnt tidligere, og flere tillitsvalgte har vært inne på det. Det de opplever, er at idet de sier ordet streik, kommer tvungen lønnsnemnd på bordet. De har ikke reell streikerett, det sier de selv. Da er det vårt ansvar som politikere og folkevalgte å gå gjennom de ordningene vi har. Det er det vi sier. Vi sier gjennomgang av tvungen lønnsnemnd. La dem som streiker, komme med et svar.

Når sykepleierne har feriebemanning eller helgebemanning, blir det kalt fare for liv og helse. Da mener vi at enten er det fare for liv og helse hver eneste helg, eller så har de ikke blitt hørt. I de tilfellene arbeidsgiveren ikke kommer med dispensasjonssøknader, men sier at det er fare for liv og helse, hvorfor kommer ikke vi med et svar om at de kanskje skal søke om det? Her er det en skjevhet som ikke blir rettet opp, og jeg synes det er forbausende at man ikke engang vil gjennomgå tvungen lønnsnemnd. Jeg håper virkelig at de partiene som er så selvsikre, neste gang de skal stemme over tvungen lønnsnemnd, kan gi gode svar til alle dem som opplever at deres streikerett ikke er reell.

Trine Lise Sundnes (A) []: Jeg registrerer at hva «flere forbund» av 77 forbund er, er vanskelig å tallfeste for representanten Kristjánsson fra Rødt.

Til representanten Seher Aydar: Det er ikke sånn at partiene her har sagt at man ikke ønsker en gjennomgang av tvungen lønnsnemnd, men man sier at det ligger i den norske modellen. Ansvarlig statsråd har kvittert ut at den dialogen er i gang hele tiden. Vurderingen av ulike elementer knyttet til andre alternativer enn tvungen lønnsnemnd tas kontinuerlig i de institusjonelle områdene og utvalgene, hvor alle parter er representert. Jeg registrerer at partiet Rødt ikke slår seg til ro med det, men det har altså de nasjonale parter sagt tydelig til oss i denne sal at de ønsker å fortsette med. Da mener jeg at vi bør ønske dem lykke til i den dialogen.

Vi forutsetter at når vi får et forslag om lov om å ta i bruk tvungen lønnsnemnd, skal vi være trygge på at alle elementer i saken er godt belyst, på en sånn måte at vi kan ta stilling til hvorvidt bruk av tvungen lønnsnemnd er i henhold til våre internasjonale, europeiske og norske forpliktelser.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel