Presidenten
[14:26:21 ]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [14:26:57 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Komiteen har behandlet dette representantforslaget
fra stortingsrepresentantene fra partiene Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne. Det handler i hovedsak om at de reglene som
ble endret 1. april, når det gjelder CGRP-hemmere, burde oppheves.
Jeg regner med
at de partiene som tar ordet, uttaler seg om sine partistandpunkter,
og jeg går da over til å snakke på vegne av Høyre.
Migrene er på
Verdens helseorganisasjons topp ti-liste over sykdommer med høyest
funksjonsnedsettelse. De som rammes av migrene, sliter i veldig
stor grad med å kunne være i arbeid og ha effektive hverdager. De
har veldig store smerter, og samfunnsmessig er det veldig store
kostnader ved at mennesker har så store kroniske plager.
Derfor var gleden
selvfølgelig veldig stor for disse pasientene da de fikk tilgang
til medisiner som gjør at de får en forutsigbar hverdag, og en hverdag
som gjør at de kan fungere mye, mye bedre.
Derfor mener
vi i Høyre helt tydelig at det å skulle måtte ta en pause fra disse
medisinene – en pause som skjer skjematisk, og ikke i en dialog
mellom pasient og lege – i ytterste konsekvens er å bryte med de
grunnleggende pasientrettigheter som vi har. Vi mener at en sånn
pauseordning ikke oppfyller retten den enkelte har til individuell
vurdering og til forsvarlig helsehjelp.
Vi mener det
er helt urimelig, og Høyre står derfor sammen med de andre partiene,
utenom regjeringspartiene, om å be regjeringen oppheve dette vedtaket
om innstramming av reglene.
De synspunktene
var offentlige og åpne for lenge siden – lenge før sommeren. Vi
mener egentlig at helseministeren og regjeringen kunne ha tatt grep
allerede da. Da hadde man sluppet å utsette disse pasientene for
i enda lengre tid å leve med bekymringer for om dette skulle inntreffe
for deres del. Men nå gjør Stortinget noe med det i dag.
Cecilie Myrseth (A) [14:30:14 ] : Alle pasienter i Norge skal
få forsvarlig helsehjelp. Migrene er en alvorlig sykdom. For mange
kan det gå sterkt ut over hverdagen og livskvaliteten. Det er også
en sykdom som rammer kvinner ekstra hardt. Derfor er det positivt
at vi har fått på plass forebyggende medisiner som gjør hverdagen bedre
for dem som er rammet. Men vi har fremdeles en vei å gå for å sikre
en bedre helhetlig tilnærming for dem som har migrene, og det trengs
nok et kompetanseløft i mange deler av våre helsetjenester for at
flere skal få hjelp tidligere.
Det er med migrenemedisin
som med alle andre legemidler som dekkes av vår felles helsetjeneste:
Ressursbruken må stå i rimelig forhold til nytten. Det er prinsipper
som et felles storting har stilt seg bak. Da tenker jeg selvfølgelig
på prioriteringsmeldingen. Det handler i bunn og grunn om å skape
likeverdige helsetjenester, hvor pengene fordeles rettferdig. Med
det bakteppet har Legemiddelverket etter anbefaling fra norske nevrologer
anbefalt at det innføres en strukturert behandlingspause, nettopp
fordi migrene er en sykdom som gjennom livet kan variere.
En migrenediagnose
trenger heldigvis ikke å vare livet ut. Den kan faktisk avta, og
de færreste ønsker vel å stå på et legemiddel med potensielle bivirkninger
som de kanskje ikke trenger lenger. Vi kan heller ikke forsvare
å bruke viktige helsekroner på en medisin pasienten ikke lenger
har behov for, og som samtidig påfører folketrygden store utgifter,
som igjen går på bekostning av andre pasienter.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har i denne saken likevel vært tydelig på at en
sånn behandlingspause må skje med fleksibilitet til fordel for pasientens
livssituasjon, og varigheten på en pause må også tilpasses medisinske
vurderinger. Jeg tar derfor opp forslaget som Arbeiderpartiet er
en del av.
Jeg må også påpeke
i forbindelse med denne saken, som i flere andre saker etter stortingsvalget,
at vi ser nye takter fra Høyre i helsepolitikken. Vi hadde en helseminister,
Bent Høie, som i åtte år var veldig tydelig på prioriteringskriteriene:
at noen ting ligger fast, og at det er forskjell på hva Stortinget
skal gjøre. Den roen og forståelsen rundt prioriteringskriteriene
som har ligget fast til nå, ser vi har endret seg. Høyre har fått
en ny kurs.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten
[14:33:02 ]: Representanten Cecilie Myrseth har teke opp det
forslaget ho refererte til.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [14:33:12 ] : Helse- og omsorgskomiteen
skal setje seg inn i mange saker og ha meiningar om mange ting.
Me skal løyve pengar til alle delar innan helse, løfte fram viktige
satsingar og endre lovverk, sånn at det blir best mogleg for brukarar
av helsetenesta og dei som jobbar der. Alt dette skal me gjere samtidig
som me bruker ressursane til fellesskapet på best mogleg måte, og
sånn at kvar ei krone brukt på helse, skal bli brukt best mogleg.
Me synest det
er viktig at så mange som mogleg får seie kva dei meiner om denne
saka og andre saker, og at det blir teke omsyn til både pasientar,
brukarar og ekspertar. Det er vondt å høyre om redselen for tilbakefall av
smerter.
Forslaget til
opposisjonen, som er i fleirtal, handlar berre om å stoppe vedtaket
om innstramming. Då har ein valt å forhalde seg til berre ei side.
Ein har valt å overkøyre Legemiddelverket utan noka som helst anledning for
skjøn. Ein har heller ikkje teke omsyn til verken samfunnsnytte
eller den nytten dette vil ha for den enkelte person.
Forslaget vårt
er å be regjeringa ta ei ny vurdering av behovet, og eventuelt tidsintervallet.
Avgjerda vår er teken på prinsipielt grunnlag. Me er politikarar,
ikkje legar. Me meiner at det finst betre løysingar, som varetek alle
partar, enn det forslaget som det blir fleirtal for.
Morten Wold (FrP) [14:35:05 ] : Det er på sin plass å takke
forslagsstillerne for å ha fremmet dette forslaget. Det er også
en glede å se at det samler flertall.
Fremskrittspartiet
er et av de partiene som mener at det bryter med pasientenes grunnleggende
rettigheter at mennesker som har kronisk migrene, skal måtte ta
en pause fra medisinen som har vist seg å være effektiv for dem.
Og når jeg hører representanten Myrseth, som er bekymret for folketrygdens
utgifter til dyr medisin, tenker jeg at det at man hvert tredje
år skal ta fra pasienter denne medisinen for å teste virkningen,
også kan føre til økte utgifter for folketrygden dersom pasientene
blir så dårlige at de ikke kan stå i jobb i perioden. Vi vet ikke nok
om konsekvensene av et slikt forslag, og det er helt feil å bruke
pasienter som har hatt svært god effekt av disse CGRP-hemmerne,
som prøvekaniner, fordi vi politikere ønsker å spare penger – jeg
skulle kanskje ikke ha sagt «vi», jeg kunne ha sagt «enkelte politikere».
Fremskrittspartiet
mener altså at det er svært uheldig om personer med kronisk migrene
skal måtte gjennomgå denne behandlingspausen for å foreta denne testen.
Migrene kan være en svært smertefull sykdom, som også andre har
vært inne på. En slik behandlingspause vil for mange bety både psykiske
og fysiske smerter, som vi i Fremskrittspartiet mener at det ikke
er riktig å utsette pasientene for.
Det er altså
om lag 10 000 personer som er kroniske migrenepasienter, som har
vært bekymret for hva som skjer etter at regjeringen tok til orde
for denne behandlingspausen. Heldigvis samler et flertall seg om
noe annet, og det er gledelig. Fra Fremskrittspartiets side vil
jeg si at dersom vi ikke hadde lykkes med å samle dette flertallet,
ville det ikke ha vært verdighet i det hele tatt for en utsatt pasientgruppe
som lever med store smerter og ofte har en tung hverdag. Da mener
vi at det å gi dem denne medisinen uten denne behandlingspausen,
det skulle bare mangle.
Marian Hussein (SV) [14:37:56 ] : Migrene er en invalidiserende
sykdom som rammer over 14 pst. av befolkningen. I mange tilfeller
er den kronisk, og pasientene må leve med konsekvensene store deler
av livet. Den rammer mange unge mennesker som er i den fasen av
livet da man går på skole, er i arbeid, etablerer seg og stifter
familie, får barn og oppdrar disse barna. Dette står i motsetning
til kanskje mange andre sykdommer som man ofte får i andre faser
av livet, gjerne i høyere alder.
Hodepinesykdommer
har tradisjonelt sett vært nedprioritert. Det er en typisk kvinnesykdom
med vondt i hodet og har ikke blitt sett på som så alvorlig. De senere
årene har man sett og blitt klar over at det ikke bare er hodepine,
men faktisk en alvorlig sykdom i nervenettverket i hjernen. Man
har skjønt hvor mye lidelse det faktisk er for pasientene.
Jeg er glad for
at vi har klart å få et flertall i denne saken, og for at vi kan
gi disse pasientene og deres behandlere tiltroen tilbake, for behandling
skal skje i en slik relasjon, ikke fordi Legemiddelverket eller
HELFO, som vi har valgt å organisere oss etter, har sett at noe
koster mye penger. Vi lever i et velferdssamfunn, og i velferden vår
skal det være pasientene og samfunnet for øvrig som skal dra nytte
av de nyoppfunne midlene.
Vi skal ikke
kaste mennesker ut av behandlingsløp for å spare penger. Hvis regjeringen
ønsker å ta noen strukturelle grep for å redusere statens økende
utgifter til legemidler, har vi i SV noen andre forslag som ikke rammer
en allerede sårbar gruppe, en gruppe som har vært vant til å bli
oversett og utsatt for ulike hersketeknikker.
Jeg er glad for
at flertallet i denne salen viser tillit til pasienter og helsepersonell.
Hvis det er én ting vi vet om ansatte i helsevesenet, er det at
de er mestere i å prioritere, og at de heller vil si fra hvis de
mener at pasienter får medisiner de ikke trenger.
Seher Aydar (R) [14:41:04 ] : Alle som har hatt migreneanfall,
vet hvor hemmende det kan være. Det dunker i hodet, lys og lyd blir
skarpere enn man kunne tro at det kunne bli, og daglige gjøremål
blir plutselig vanskelig å utføre. Mange kan ha mild migrene, sjelden ha
anfall eller har hatt det i en periode i livet. Noen har kronisk
migrene. Det er riktig at migrene kan endres i sykdomsforløpet.
Det taler for dialog mellom behandlende lege og pasient. Det taler
ikke for skjematiske behandlingspauser.
Et argument for
de nye refusjonsvilkårene er at dette er dyre medisiner som har
blitt tatt i bruk av langt flere enn forventet, og at vi må sikre
at folk som ikke trenger dem, ikke står på dem over lang tid. Dette
er et eksempel på at statens behov for kontroll for kanskje å spare
noen kroner, får alvorlige helsemessige konsekvenser og fører til
store lidelser hos pasientene. Man kan ikke utsette folk med store
smertetilstander for rutinemessige medisinpauser bare fordi medisinen
de står på, er dyr.
Det vil bli behov
for flere kontroller for å fange opp dem som bør avbryte behandlingspausen.
Fra fagmiljøene hører vi at en allerede presset hodepinehelsetjeneste
ikke er dimensjonert for dette.
Målet er ofte
å spare penger. Men vi skal ikke undervurdere hva denne mistilliten
koster samfunnet i form av ekstraarbeid for helsepersonell, og i
dette tilfellet sykmeldinger hos pasienter det går ut over. Å legge
behandlingspause inn som refusjonsvilkår er brutalt for pasienten,
og det er respektløst for klinikerne som kunne gjort disse vurderingene
mer hensiktsmessig og skånsomt. Det er fullt mulig å legge inn anbefalinger
om behandlingspause, som kan vurderes av behandlende lege og pasienten
sammen. Det er et tillitsbasert system, som er noe helt annet enn
skjematisk å tvinge syke folk gjennom pauser, som kan påføre dem
sykmeldinger og måneder med smerte og funksjonstap.
Vi må kunne stole
på klinikernes vurderinger, og pasientene må bli hørt. Pasientene
har ikke blitt hørt. Det var ingen bruker- eller pasientrepresentanter
eller -organisasjoner involvert i utformingen av disse vilkårene. Disse
reglene er direkte uetiske, og jeg er glad for at stortingsflertallet
nå går sammen for å sette en stopper for dette.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [14:43:58 ] : Jeg håper at leopardmønster
er innenfor Stortingets reglement, for da jeg hørte nyhetene i dag
om at Equinor vil droppe Wisting-feltet, måtte jeg rett og slett
pynte meg litt. Men nå er vi her for å feire et annet viktig gjennomslag,
at migrenepasientene ikke blir pålagt en pause fra medisiner med
CGRP-hemmere.
I vår kom regjeringen
med en lammende nyhet for pasienter med kronisk migrene som er avhengig
av CGRP-hemmere. De ville pålegge hele denne pasientgruppen jevnlig
å måtte gjennomgå en tre måneder lang pause fra medisinene sine
for å bevise virkningsgrad og fortsatt behov. Det mener Miljøpartiet
De Grønne er et brudd med pasientenes grunnleggende rettigheter.
Derfor leverte jeg, sammen med representantene Kathy Lie og Marian
Hussein fra SV, et forslag om at regjeringen må reversere denne
regelendringen i vår. Det blir det nå flertall for. Jeg vil takke
flertallet i komiteen for å samle seg om forslaget. Det er veldig
stas å kunne få gjennomslag i Stortinget i en sak som er så viktig
for dem det gjelder.
Da de nye reglene
inntrådte, kunne vi høre om fortvilte pasienter som ble redde for
å bli sendt tilbake igjen til et mørkt rom, til et smertehelvete
og til igjen å bli fratatt muligheten til å kunne leve et relativt
normalt liv. Dette er også en seier for kvinnehelsen. Migrene rammer
kvinner oftere enn det rammer menn og er et av de største helseproblemene
blant kvinner. I Norge har om lag 22 pst. av befolkningen migrene,
og rundt 100 000 har diagnosen kronisk migrene. De opplever en hverdag med
sterke smerter. Mange har gått i årevis uten behandling som fungerer.
I dag er det
ca. 10 000 pasienter som får medisiner med CGRP-hemmere. Det vil
være urimelig om det fattes en kollektiv beslutning for en hel pasientgruppe,
og det er dessuten å leke med ilden. En pålagt pause vil kunne gi
mange varige tilbakeslag og en forverret tilstand.
Vi i Miljøpartiet
De Grønne er veldig glade for at flertallet i helsekomiteen på Stortinget
er enig med oss i at en pålagt behandlingspause for disse er helt
feil vei å gå. Nå forventer vi også at regjeringen raskt følger
opp flertallsvedtaket og sikrer at migrenepasienter får sine grunnleggende
rettigheter ivaretatt.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [14:46:35 ] : Jeg har lyst til
å takke dem som foreslo dette, SV og Miljøpartiet De Grønne.
Jeg husker at
nåværende statsråd og regjering sa at vi skal ha en tillitsreform
innenfor helse. Det er jeg enig i. Samtidig er det altså en pasientgruppe
som det er mange av, som har en sykdom som vi ikke alltid ser, som
isolerer seg uten at andre vet hvorfor, som ligger i mørke rom og
har fravær fra jobb, noe som igjen går ut over unger, eller ungene
kan ha fått migrene, og dette går ut over familielivet.
Vi har bestemt
i fellesskap i denne sal at pasientene skal ha jevnlig medisingjennomgang.
Det betyr at legene skal gå gjennom alle medisiner til pasientene.
Dessverre ser vi at noen ganger får de ikke det til, fordi vi har datasystem
som ikke fungerer, og som gjør at pasienter ikke får seponert de
medisinen de skal av, for å begynne på nye. Det gjør at vi faktisk
også ser at det er mange eldre som får mer medisiner enn det de
skal ha. Det mener jeg vi i fellesskap skal fokusere på. Og jeg
mener at i ren tillit til lege og pasient er det de i fellesskap
som må avgjøre om pasienten skal ha pause fra et medikament eller
ei. For det er helt klart: Alle medikamenter har en bivirkning.
Alle medikamenter virker ikke likt hele livet. Det betyr at en må
ha vurderinger. Men nå tar vi én gruppe ut og sier at dere med denne
medisinen, akkurat dere, skal ta pause. Vi har ikke grunnlag for
å si det. Jeg mener det grunnlaget ligger mellom pasient og lege.
Vi har en utfordring
med store medisinutgifter, men da er det flere som må ta det ansvaret,
ved å ha jevne medisinkontroller. Da må vi få til et bedre samarbeid,
og vi må få til bedre datasystem, som fungerer, og som gjør at vi
klarer å få vekk alle dem som i tillegg er overmedisinerte.
Det skulle tatt
seg ut hvis vi plutselig og uten grunn hadde sagt at hjertepasientene
skal avstå i noen måneder fra en spesiell medisin. Det er en blålyssykdom,
det hadde ingen av oss akseptert. Men dette er en gruppe som lider
i det stille. Jeg tenker at dette må avgjøres mellom pasient og
lege, og derfor støtter vi flertallet.
Irene Ojala (PF) [14:49:39 ] : Jeg har ikke mange motto i livet,
men jeg har ett, og det er at det er bare døde folk og stein som
ikke kan skifte mening. Derfor er jeg litt glad for at vi har samlet
oss om en svært viktig sak.
Omtrent 15 pst.
av alle voksne kvinner og 6 pst. av alle menn i Norge har migrene.
Nesten 20 pst. opplever ett eller flere migreneanfall i løpet av
livet. Det var derfor veldig riktig og viktig av SV og Miljøpartiet
De Grønne å ta opp denne saken om hvorvidt innstrammingen av reglene
for refusjon, bedre kjent som blå resept for legemidler, som brukes
til forebyggende behandling av migrene, faktisk var riktig.
Det var også
viktig at den enkelte legespesialist som behandler pasientene, skulle
få avgjøre når det er på sin plass å forsøke en behandlingspause.
Med det som utgangspunkt har jeg jobbet opp mot pasienter og snakket
med dem: Hva er det å ha migrene? Det er pasienter som i perioder
lever sitt liv i lukkede rom, i mørke og med sterke smerter. Dette
er pasienter som stemmer politisk ulikt ved valg, og de er representert
i samtlige partier her på Stortinget. Det er altså noen av oss.
Pasientenes tilbakemeldinger til oss i Pasientfokus var at hele vedtaket
skulle oppheves – ikke bare justere det med behandlingspause. Det
er i tråd med høringsnotatet fra Hodepine Norge, et høringsnotat
som signaliserte ganske sterkt at man forventer å bli hørt. Det
er derfor fint å se at komiteen har lyttet til pasientene.
Det var i hovedsak
noen momenter som ble oppfattet som svært rigide for pasientene,
og jeg nevner dem kort:
Det var pålegget
om behandlingspause, som ville påføre pasientene unødig lidelse,
samt at kun to av tre CGRP-hemmere skulle dekkes gjennom blå resept.
Vi i Pasientfokus stilte spørsmålet: Hva om det var den tredje som
ga pasienten god effekt og mulighet til å delta i arbeidslivet,
og som dermed ville gi vedkommende et rikere liv?
Pasientfokus
er veldig glad for at stortingsflertallet i dag vedtar at innstrammingene
av reglene for CGRP-hemmere skal oppheves. Vi tolker det som at
Stortinget ikke ønsker nasjonale retningslinjer som fratar den behandlende
lege mulighet til å bruke eget medisinskfaglig skjønn for å gi den
enkelte pasient akkurat den behandlingen som pasienten trenger.
Vi tar det også som en selvfølge at regjeringen straks etterlever
stortingsvedtaket, til beste for pasientene.
Avslutningsvis
vil jeg si tusen takk til alle de pasientene med migrene som har
delt sine erfaringer med oss, og takk til hodepineforeningen og
Legeforeningen, som opplyste oss i helse- og omsorgskomiteen om
hvilke konsekvenser disse retningslinjene har for pasientene og
legene.
Jeg synes det
er kjempefint at vi, en samlet komité, hadde pasientfokus.
Statsråd Ingvild Kjerkol [14:52:47 ] : Vilkårene for å få CGRP-hemmere
på blå resept ved kronisk migrene støtter opp under medisinskfaglige
anbefalinger i nasjonale og internasjonale retningslinjer. Vilkårene
er ikke innført for at staten skal spare penger, men for å undersøke
om pasienten fortsatt oppfyller kravene til refusjon, og for å unngå
overbehandling.
Migrene er en
sykdom hvor sykdomsbyrden og behandlingsbehovet kan endre seg over
tid. Formålet med behandlingspausen er primært å se om sykdommen
og behovet for behandling har endret seg. Ingen er tjent med å stå
på legemidler som ikke gir nytte, og kostnadene ved dem må andre
pasienter i så fall betale. Refusjonsvilkårene presiserer forutsetningene
som lå til grunn for metodevurderingene, og som førte til at legemidlene
ble tatt opp i blåreseptordningen. Det er altså ikke en innskrenking,
som det er blitt hevdet.
De fleste pasienter
som behandles med CGRP-hemmere i Europa, gjennomgår en behandlingspause
etter 6–12 måneder. Det er anbefalt i både europeiske og nasjonale
retningslinjer. Oppdaterte retningslinjer for bruk av CGRP-hemmere
fra European Headache Federation anbefaler en behandlingspause,
også for kronisk migrene. Videre samsvarer vilkårene, inkludert
behandlingspause, i stor grad med gjeldende praksis i Danmark.
Jeg mener at
slik vilkårene er formulert, ved at behandlende nevrolog kan sette
i gang behandlingen igjen tidligere dersom det foreligger tungtveiende
medisinske, individuelle hensyn, gir det tilstrekkelig rom til å ivareta
pasienter som ikke bør ha et så langt opphold i behandlingen. Videre
skal behandlingspausen gjennomføres i løpet av de første 18 månedene,
som gjør at behandler og pasient sammen kan finne et egnet tidspunkt.
Vilkårene som
ble innført 1. april, bidrar til riktig legemiddelbruk både medisinsk
og økonomisk. Konsekvensene av å gjennomføre representantforslaget
vil være at pasienter ikke blir behandlet i tråd med faglige anbefalinger,
og at folketrygden dekker utgifter til behandling som ikke er effektiv.
Hvis Stortinget overstyrer de faglig funderte vilkårene, får vi
også ulik praksis på tvers av behandlingsområder og dermed mindre
grad av likeverdig behandling.
Presidenten
[14:55:29 ]: Det vert replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [14:55:49 ] : I oktober 2019 sa daværende
opposisjonspolitiker Ingvild Kjerkol at regjeringen måtte finne
en midlertidig refusjonsordning for den dyre migrenemedisinen fordi
hun opplevde at regjeringen ikke så verdien av at de som er rammet
av kronisk migrene, kommer seg på jobb. Heldigvis ble medisinen
tilgjengelig for migrenepasienter.
Litt inspirert
av innlegget fra representanten Cecilie Myrseth vil jeg gjerne spørre:
Mener statsråden at ressursbruken på migrenemedisiner ikke står
i forhold til nytten det gir migrenepasienter?
Statsråd Ingvild Kjerkol [14:56:35 ] : Jeg husker veldig godt
situasjonen fra sitatene representanten Trøen viser til.
Behandling med
CGRP-hemmere på blå resept har vært kostnadseffektivt siden 2019.
Derfor var jeg veldig skuffet den høsten fordi daværende regjering
og statsråd Bent Høie ikke hadde prioritert det i Solberg-regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2020.
I forutsetningene
som lå til grunn for metodevurderingene som senere førte til at
Solberg-regjeringen, etter press fra Stortinget, gikk med på å øke
bagatellgrensen slik at vi fikk denne gode behandlingen på blå resept,
lå disse forutsetningene som nå er iverksatt. Det er altså ikke
sånn at de er innskrenket. Det er nok partiet Høyre som har forlatt
sin mer faglig orienterte og forsvarlige linje og heller nå vil
fravike prioriteringskriteriene og de faglige anbefalingene.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [14:57:39 ] : Jeg merker meg at statsråden
ikke svarer på spørsmålet – om hun mener at ressursbruken på migrenemedisiner
ikke står i forhold til nytten det gir migrenepasienter, så det
kan statsråden vurdere å gi meg svar på nå.
Jeg har fortsatt
tid igjen, så jeg vil også spørre statsråden om følgende: Arbeiderpartiet
snakker om tillitsreform i helsetjenesten, tillit til de dyktige
fagfolkene. Vi er veldig tydelig i våre merknader i denne innstillingen på
at det selvfølgelig ikke er gunstig å stå på medisiner over lang
tid hvis behovene endrer seg. Vi er veldig tydelig på at det ikke
skal legges et skjematisk krav om når disse pausene skal skje, men
at det skal skje i samråd mellom lege og pasient. Har ikke statsråden
tillit til legene i denne saken?
Statsråd Ingvild Kjerkol [14:58:32 ] : Jeg har ganske formidabel
tillit til fagfolkene i vår felles helsetjeneste. Jeg håper de også
har tillit til politikerne, at politikerne står fast på de prioriteringskriteriene
Stortinget har sagt at fagfolkene skal følge: nytte, ressurs og
alvorlighet. Jeg mener vilkårene for at man kan gjøre individuelle
vurderinger, er oppfylt ved at behandlende nevrolog kan sette i
gang behandling tidligere dersom det foreligger medisinske grunner
til det, og at det kan gjøres sammen med pasient og behandler for
å finne et egnet tidsrom for det. Det mener jeg er godt ivaretatt.
Presidenten
[14:59:16 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Kathy Lie (SV) [14:59:36 ] : I Norge har om lag 22 pst. av
befolkningen migrene. Det er tre ganger så mange kvinner som menn.
Det er derfor grunnlag for å kalle det en typisk kvinnesykdom. Kvinner
rammes også hardere, med flere komplikasjoner, og flere blir kronikere.
Rundt 100 000 mennesker har diagnosen kronisk migrene.
Dette er mennesker
som opplever en hverdag med sterke smerter og andre livshemmende
symptomer. En betydelig andel av disse er sykmeldt, på arbeidsavklaringspenger,
delvis eller helt uføre. Mange er underdiagnostisert eller har fått
feil eller ingen behandling for sine migrenelidelser.
Endelig har det
kommet medisiner som hjelper mange kronisk migrenepasienter, nemlig
CGRP-hemmere. For mange betyr det at man får tilbake mye av sin livskvalitet
uten smerter. Mange opplever betydelig bedring i sitt hodepinemønster,
og mange har kunnet starte opp igjen med jobb, delta i større grad
med familie, praktiske gjøremål, trening og sosialt liv – altså
en betydelig bedring av livskvalitet.
Når det i april
kom en endring i reglene for å kunne beholde refusjon for disse
medisinene, oppsto det en massiv fortvilelse blant migrenepasienter
landet rundt. For disse pasientene, som endelig har funnet en god
behandling for sin sykdom, oppleves det som rigid, svært dramatisk
og traumatiserende. Mange opplevde at staten var redd for å overbehandle
en gruppe pasienter som kanskje har blitt svært syke fordi de er
blitt underbehandlet hele livet. Pasientene tvinges ut fra gode dager,
ut av jobb og et sosialt liv, tilbake til et mørkt soverom og med
sterke smerter, fordi staten må teste ut om medisinen virker.
Jeg har forståelse
for at helsekroner må prioriteres, men dette framstår som helt urimelig.
Det er ikke det at man ikke skal teste ut om en medisin er nødvendig,
men det er det rigide i at alle skal tvinges til en tre måneders pause
hvert halvannet år og senere hvert tredje år – uavhengig av forhistorie,
symptombelastning og individuelle vurderinger.
Jeg er glad for
at representanten Bollestad nevnte dette med obligatorisk medisingjennomgang,
for det er mange pasienter som lever dårligere liv på grunn av for mange
unødvendige medisiner, og det bør man kanskje fokusere litt mer
på.
Og så er det
én ting til: Jeg synes det i denne saken er lov å spørre om det
samme hadde skjedd med andre helsefremmende medisiner som ikke omhandler
en typisk kvinnesykdom.
I dag er jeg
veldig glad for at flertallet i komiteen støtter forslaget i representantforslaget,
som jeg har vært med på å fremme, om å la det være opp til den enkelte
lege som behandler pasienten, å avgjøre når det er på sin plass
å forsøke en behandlingspause. Da kan lege og pasient sammen gjøre
gode vurderinger, og pasienter som skal ha behandlingspause, kan
sikres god oppfølging underveis – også om en behandlingspause skal
avsluttes.
Presidenten
[15:02:36 ]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se tirsdag 15. november