Stortinget - Møte torsdag den 24. november 2022

Dato: 24.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 53 L (2022–2023), jf. Prop. 133 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:05:31]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid) (Innst. 53 L (2022–2023), jf. Prop. 133 L (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Trine Lise Sundnes (A) [] (ordfører for saken): I proposisjonen fremmes flere lovforslag for å styrke retten til heltid, gjennom at det i arbeidsmiljøloven fastsettes en normgivende bestemmelse om at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid, og at behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver.

Det foreslås videre at arbeidsgiver skal drøfte spørsmålet om deltidsansettelse med tillitsvalgte, og at Arbeidstilsynet skal ha myndighet til å håndheve at dokumentasjons- og drøftingsplikten etterleves. Drøftingene med tillitsvalgte skal være en del av dokumentasjonen, og dokumentasjonen er nødvendig for at dokumentasjonsplikten skal være ivaretatt overfor Arbeidstilsynet.

Videre legges det fram to lovendringer. Det foreslås at ... klokka går ikke?

Presidenten []: Ikke tenk på det, bare snakk, så skal vi ordne det.

Trine Lise Sundnes (A) []: Takk.

Videre legges det fram forslag til to lovendringer som skal styrke deltidsansattes fortrinnsrett. Det foreslås å lovfeste at deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling etter arbeidsmiljøloven også skal gjelde framfor ny innleie i virksomheten, samt at deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til «ekstravakter og lignende» ved sykdom eller uforutsette behov som krever ekstra vakter – eller bemanning, om du vil.

Det er i dag flere lovbestemmelser i arbeidsmiljøloven som er ment å styrke deltidsansattes stilling, eller som på annen måte skal støtte opp om en heltidskultur i arbeidslivet. Men i dag går vi ett skritt videre gjennom å lovfeste en heltidsnorm. Bruk av heltidsansettelser og etablering av heltidskulturer er viktig, både for den enkelte arbeidstaker, for virksomheten og for samfunnet.

Det er i forslaget presisert at lovforslagene ikke i seg selv innebærer noen rettslig begrensning av arbeidsgivers mulighet til å foreta deltidsansettelse. Formålet er at arbeidsmiljøloven skal bidra til bevisstgjøring i virksomhetene og motvirke unødig bruk av deltid.

Innføringen av en dokumentasjons- og drøftingsplikt skal støtte opp under heltidsnormen og sørge for at virksomhetenes reelle behov vurderes og synliggjøres før det ansettes på deltid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter regjeringens forslag og viser til at utstrakt bruk av deltidskontrakter og manglende heltidskultur er et stort problem i deler av både offentlig og privat sektor, og det rammer særlig kvinner.

Den manglende muligheten deltid skaper for å forsørge seg selv, forfølger arbeidstakeren hele livet i form av innskrenkede muligheter til livsopphold i alle livets faser. Det gjelder lønn, feriepenger, sykepenger, foreldrepermisjonspenger og pensjonsopptjening – og med det pensjon.

Flertallet viser til at det i regjeringens redegjørelse for forslaget framkommer at fastlåste deltidsstrukturer også har flere negative konsekvenser for arbeidsmiljø og trivsel for den enkelte arbeidstaker. Forskning viser at ansatte i ufrivillig deltid bl.a. oftere har flere jobber for å kunne forsørge seg, og må møte på jobb på kortere varsel enn heltidsansatte. De oppgir også å være oftere slitne og mer bekymret for å miste jobben, og føler seg mindre verdsatt av arbeidsgiver enn heltidsansatte.

Flertallet understreker at stor bruk av deltid i en virksomhet i tillegg til å være et problem for den enkelte arbeidstaker også har store negative konsekvenser på samfunnsnivå, for likestillingen og for vår felles velferd. Dersom vi som samfunn skal ha råd til å finansiere det økte velferdsbehovet i tiårene framover, vet vi at flere må jobbe heltid. Flere faste stillinger vil også ha betydning for å sikre nødvendig rekruttering til velferdsyrkene, ved å gjøre det til en mer attraktiv karrierevei.

Flertallet støtter regjeringens vurdering vedrørende drøftingsplikten og vil understreke viktigheten av at arbeidsgivers drøftingsplikt må inntreffe før arbeidsgiver fatter beslutning om eventuell deltidsansettelse, og at kravet til dokumentasjon også må inneholde dokumentasjonen fra drøftingene med tillitsvalgte. Det er et selvstendig poeng at tillitsvalgte er gitt tid til å sette seg godt inn i den faktiske situasjonen før beslutninger tas.

Med det tilrår jeg flertallets innstilling.

Presidenten []: Neste taler er Anna Molberg, og hvis ikke tiden fungerer ennå, reiser jeg meg når det er 30 sekunder igjen av taletiden på 5 minutter.

Anna Molberg (H) []: Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at det skal være hele og faste stillinger, og vi er alle enige om at ufrivillig deltid i enda større grad må reduseres. Høyre går likevel imot regjeringens forslag i denne saken fordi det er upraktisk og byråkratisk, og det er ikke rett medisin mot ufrivillig deltid.

Lovendringen innebærer omfattende krav til dokumentasjon og drøfting for hver enkelt ansettelse, noe som vil skape merarbeid på ulike arbeidsplasser i Norge. Jeg tror ikke vi trenger flere tidstyver i norsk arbeidsliv. I en ideell verden skulle kanskje alle stillinger vært faste og 100 pst., men slik er det ikke. Behovene varierer til enhver tid, og det er også mange arbeidstakere som av ulike grunner ønsker å jobbe deltid. Det kan være studenter, foreldre som vil ha mer tid hjemme, eller folk som har spisskompetanse, og vil teste ut flere arbeidsplasser.

Det er grunn til å advare mot rigide lovbestemmelser om heltid og nye strenge krav, da dette kan bidra til at stillinger som ellers ville vært lyst ut, ikke blir det. Arbeidsgiver kan heller finne det mer fornuftig å klare seg med dem han har på jobb, og i så fall risikerer disse et høyere arbeidspress.

De fleste arbeidsgivere, både i offentlig og privat sektor, etterstreber fulltid så lenge det er mulig, for det er uansett til fordel for alle parter. Ingen arbeidsgiver ønsker et høyere gjennomtrekk med deltidsstillinger dersom man kan unngå det. Hovedtariffavtalen i kommunal sektor oppstiller også allerede et krav om heltid og at alle unntak skal drøftes med de tillitsvalgte, med mindre det er åpenbart unødvendig. Flere har i høringsrunden trukket fram at det er uklart hva som skal gjelde for bedrifter som ikke har tillitsvalgte, og dem er det ganske mange av rundt omkring i Norge, der bedriftene stort sett bare har noen få ansatte.

I helsesektoren vil en dokumentasjons- og drøftingsplikt ved hver ansettelse være veldig ressurskrevende, siden rekrutteringen skjer fortløpende og er spredt mellom flere ledere og avdelinger. Jeg antar at det er en grunn til at Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Sør-Øst og Helse Vest alle er kritiske til det regjeringen nå foreslår. Det finnes andre måter å få bukt med ufrivillig deltid på framfor å pålegge alle rigide regler som gjør enhver form for drift vanskeligere.

Regjeringen Solberg gjennomførte flere prosjekter og holdningsskapende tiltak mot ufrivillig deltid, særlig i helse- og omsorgssektoren. Et eksempel på dette er erklæringen om det store heltidsvalget. Dette var et stykke juridisk bindende dokument som forpliktet kommunesektoren, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og Fellesorganisasjonen til å jobbe for å utvikle en heltidskultur i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det ble også gjennomført et arbeid som så på nye måter å organisere turnus på, og departementet skriver selv i proposisjonen at dette hadde hatt effekt.

I august 2021 tok daværende helseminister Bent Høie til orde for å instruere helseregionene om å omgjøre flere deltidsstillinger til heltidsstillinger. I tillegg ble det varslet et utvalg som skulle komme med nye løsninger for heltidskultur i helsetjenestene, men på grunn av regjeringsskiftet kort tid etterpå har dette arbeidet ikke blitt ferdigstilt. Det er grunnen til at Høyre i dag fremmer to forslag rundt dette, slik at regjeringen kan få muligheten til å fortsette arbeidet som ble påbegynt. Dessverre velger regjeringspartiene en helt annen tilnærming, som føyer seg i rekken av mange andre grep regjeringen gjør for at arbeidslivet blir mye mindre fleksibelt. Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Anna Molberg tatt opp de forslagene hun refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil slutte meg til saksordfører Sundnes' gode innledning.

For Senterpartiet er et velorganisert arbeidsliv forutsetningen for et trygt familieliv. Det er en utrolig viktig setning, og det er en setning som jeg tror har bred støtte i denne salen. Det er en setning som vi må prøve å realisere i alle sammenhenger, fordi trygghet for arbeid og trygghet for en forutsigbar arbeidstid og tilhørende inntekt er helt grunnleggende for familiens totale situasjon.

Det å ha ansettelser på heltid burde være helt ordinært, og det burde være en kultur som gjennomsyrer alle deler av norsk arbeidsliv. Derfor er det å styrke dagens deltidsansattes stilling en viktig del av en nødvendig endring. Med de lovendringene som foreslås nå, vil heltidskulturen styrkes. Det er nødvendig for ikke minst å få en ny forståelse av hvordan en organiserer arbeidsliv innenfor eksempelvis varehandel og helsesektoren.

Representanten fra Høyre, Anna Molberg, sa at alle etterstreber heltid så langt det er mulig. Ja, det er nettopp det som ligger i begrepet «så langt det er mulig». Det er et veldig tøyelig begrep, og nå vil det begrepet bli strammet inn av regjeringspartiene og flere. Den ufrivillige deltida skal reduseres – deltid er og vil fortsatt være lovlig, men kulturen må snus, ikke minst innenfor eksempelvis varehandel og helse- og omsorgsyrkene.

Representanten Molberg sa at det regjeringa nå gjør, er å innføre en ny tidstyv. Nei, det er det stikk motsatte. Lovendringene vil endre kulturen, det vil føre til at arbeidsgivere innretter seg på en annen måte og dermed ser at en her må ta seg sjøl i nakken og utøve en arbeidsgiverpolitikk som legger heltid som norm på en helt annen måte. Det vil gi tydelige regler for en heltidskultur og er en forbedring på alle områder for å redusere den ufrivillige deltida og styrke de deltidsansattes stilling. Samtidig vil vi sjølsagt ha en rekke områder i samfunnet hvor det av ulike grunner fortsatt vil være deltidsansatte personer.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Fremskrittspartiet ønsker mest mulig frivillig heltid, men Fremskrittspartiet støtter ikke dette lovforslaget, ikke fordi vi er motstandere av heltid eller større stillinger, det er vi ikke, men fordi vi mener at politikk også handler om grenser for hva det offentlige skal gjøre og involvere seg i. Da bør man heller se mer på offentlig sektor, der man må jobbe særskilt for å få ned den ufrivillige deltiden – f.eks. i helsesektoren, der det ofte er absurd lave stillingsprosenter. De fleste kommunene er jo for øvrig styrt av et av de to regjeringspartiene.

I denne saken foreslås det bl.a. at et behov for deltidsansettelser skal dokumenteres av arbeidsgiver. Men mener virkelig regjeringen at bedrifter ansetter folk i deltid uten å ha behov for det? Hele poenget med en deltidsansettelse er jo at man ikke trenger en fulltidsansatt.

Og så må dette dokumenteres og drøftes med tillitsvalgte. Har alle bedrifter tillitsvalgte? Nei, de har ikke det. Skal kebabsjappa som har åpent noen timer fredag og lørdag, nå dokumentere behovet for ikke å ha en fulltidsansatt? Dette er jo åpenbart. Eller skal den lokale skobutikken med to deltidsansatte ha formaliserte drøftingsmøter med ikke-eksisterende tillitsvalgte og referatskriver? Resultatet er at små bedrifter blir mindre og mindre operative og bruker mer og mer tid på papirarbeid.

Man kan tro at de fleste her er av den oppfatning at alle jobber i store bedrifter med egne personalavdelinger, der det er enkelt å sette de ansatte i sving med å oppdatere prosedyrer i konsernet. Så bra, tenker noen – enda en liten tidstyv, tenker jeg og Fremskrittspartiet. Det er enkelt å sitte her på huset og vedta lover som hver for seg høres fornuftige ut og er enkle nok, men summen av alle ønsker blir ofte en byråkratisk mastodont. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å stemme imot dette lovforslaget.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Dette er en gledens dag for kvinnfolk og andre arbeidsfolk her i landet. Kampen mot deltidsarbeid og den ufriheten som ligger i det, handler om kjønn, og det handler om klasse, for det er i all hovedsak kvinner som blir avspist med små stillinger som det ikke mulig å leve av, og det er arbeidsfolk som blir skaltet og valtet med, og som må springe når sjefen ringer. Det er altfor mange i dag som har livet sitt styrt av en app der man må fylle inn ledige vakter når de dukker opp, og som ikke kan planlegge verken en tur med familien eller å følge ungen sin på fotballtrening, eller andre ting man skulle ønske.

Vi vet at mange av dem som har små stillinger, jobber veldig mye mer. De aner bare ikke når – de vet ikke om det blir i påsken, i julen eller i helgen. Det vet alle vi som har jobbet deltid, og som har hatt små stillinger. Og det vet alle de som i dag kjenner på den ufriheten som er knyttet til å måtte stille opp når det er behov, i stedet for å kunne planlegge livet sitt.

Men det ikke alle vet, og som ikke alltid er like godt belyst, er den ufriheten som man møter også i den andre enden, idet man går ut av arbeidslivet og mister store summer som alderspensjonist fordi opptjeningen har vært for liten. Derfor er styrking av retten til heltidsarbeid helt avgjørende for å sikre folk mer frihet, for å sikre en større økonomisk forutsigbarhet, for å sikre økt organisering i arbeidslivet og økt faglighet, for det at man har heltidsstillinger, virker også inn på kvaliteten og på muligheten til å ta fagbrev. Det virker også inn på medvirkningen, noe som kan gjøre arbeidsplassen bedre.

Jeg er veldig glad for at vi på Stortinget nå har et flertall som nettopp ser viktigheten og verdien i å forandre arbeidslivet og forskyve maktforholdene i arbeidsfolks favør, for det er det det er snakk om når man styrker retten til heltidsarbeid.

Så vil jeg knytte noen kommentarer til innlegget og forslagene fra Høyre, som bl.a. handler om å få opp andelen heltidsarbeid i helsesektoren: Jeg forutsetter at den typen instrukser kommer gjennom tildelingsbrevene fra regjeringen. Det gjorde det da vi var en del av den rød-grønne regjeringen, og jeg forutsetter at det gjøres også i dag. Jeg forutsetter også at det er et godt partssamarbeid i alle bransjer for å trygge arbeidsfolk gjennom flere heltidsstillinger. Men jeg er veldig uenig i at dette er snakk om rigide regler som vil gjøre livet vanskeligere for bedriftene. Tvert imot er dette en nødvendig styrking, og det er en ansvarliggjøring, som er helt sentralt om vi skal klare å få til en heltidskultur og styrke folks rettigheter.

Jeg må også komme med noen refleksjoner rundt frivillighet og ufrivillighet når vi snakker om heltid og deltid. Vi kan alltids spørre oss hvor fri den frie viljen egentlig er, og hvor mange valg vi egentlig har. Det ene er når man ikke får en større stilling. Det andre er når livet krever sitt og helsen er redusert, eller når gubben jobber overtid, og du må jobbe deltid. Det er kvinnfolkarbeid og mannfolkarbeid i dag; kvinnfolkarbeid er deltid, og mannfolkarbeid er overtid, og det er ikke veien til et likestilt samfunn. Derfor er det viktig å påse at det er nok folk i tjenester der arbeidsbelastningen er stor, at grunnbemanningen er på plass, sånn at folk klarer og makter å jobbe i hele stillinger i arbeidslivet.

Det er også grunn til å se videre og ikke bare snakke om arbeidsdagen i dag, men også om en morgendag, for SV ser kampen for heltidsarbeid og kampen for redusert arbeidstid i sammenheng. Derfor ønsker vi også å løfte et lengre perspektiv for redusert arbeidstid, for vi trenger en mer rettferdig fordeling av arbeid, fritid, økonomi og helse. Derfor er det en veldig bra start i dag å styrke retten til heltid.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg slutter meg helt og fullt til representanten Bergstø, som sa at dette var en gledens dag. Endelig har vi et flertall i denne salen som er villig til å gjøre noe mer enn bare å levere fine ord og festtaler om at man ønsker mer heltid i arbeidslivet.

Nå kommer det tiltak som skal være med på å sikre at veldig mange av dem som gjør de viktigste jobbene i vårt samfunn – samfunnskritiske yrker innenfor helsevesenet, innenfor varehandel og innenfor andre sektorer – nå skal få muligheten til å jobbe så mye som de vil. Det er jo ikke annet de ber om, de som er på ufrivillig deltid, enn at de skal få lov til å jobbe mer i den jobben de har. Og i en tid da alle politikere er nærmest maniske etter at folk skal jobbe mer og lenger – og ikke minst lenger særlig etter at de fyller 67 år – er det underlig at det skal finnes partier som motsetter seg tiltak som kan sørge for at folk får lov til å jobbe mer når de ønsker det og er i sin beste alder, innenfor det faget de faktisk har.

Dette forslaget har mange gode sider. Det er godt for vår nasjonale økonomi, det øker arbeidstilbudet, det er godt for tjenestene, det sikrer faglighet og trygge rammer – ikke minst innenfor velferdsstaten – og så er det veldig godt for den enkelte. Jeg må si at jeg stusser når partier på høyresiden, som iallfall på studiesirkel er veldig opptatt av individets frihet, likevel er så lite villig til å gå inn med tiltak som kan sikre individene frihet til å jobbe fulltid dersom de ønsker det. Ufrivillig deltid er jo nettopp et ufritt system, der enkeltindividene fratas muligheter til å gjøre det de ønsker, men i stedet er prisgitt en organisering av arbeidslivet der de får en utrygg og uselvstendig økonomi. Det gjelder ikke minst veldig mange kvinner som i stor grad blir avhengig av mannens inntekt, men i tillegg er prisgitt arbeidsgiveren og hvilke ekstravakter og muligheter man kan få for å legge på den stillingen man har, som ikke er mulig å leve av.

Representanten Molberg sa i stad at hun tror alle ønsker seg mer heltidsarbeid, både alle partier, alle arbeidsgivere og alt. Da er det underlig at det er så mye ufrivillig deltid, hvis det er det absolutt alle ønsker seg. Jeg tror, som representanten Lundteigen, at dette handler om en organisering av arbeidslivet. Mange arbeidsgivere har mye å tjene på deltidsstillinger. De har mye å tjene på at de har flere små stillinger. Dette skjer også i det offentlige, i aller høyeste grad, som representanten Saudland var innom. Man kan tjene på å holde seg med en skokk med deltidsarbeidere som fyller inn de små hullene, framfor å øke grunnbemanningen til et nivå som gjør at man noen dager kanskje har litt bedre tid på jobb, men som gjør at man alltid er trygg med hele, faste stillinger. Det skjer ikke minst innenfor det offentlige, både kommunalt og innenfor helseforetakene, og det er vi også nødt til å gjøre en større innsats med. Skal vi løse disse problemene med ufrivillig deltid, er dette et første steg, men vi kommer ikke unna at vi må øke grunnbemanningen innenfor mange av velferdens tjenester.

Så har Rødt også et eget forslag – aldri en dag uten – og det dreier seg om såkalt frivillig deltid. Det er, som representanten Bergstø var innom, grunn til å spørre hvor frivillig den frivillige deltiden er. De som jobber frivillig deltid, gjør ikke ofte det fordi de mener de har god nok råd i en 20-prosentstilling, eller fordi det var den tiden de hadde lyst til å jobbe. De gjør det f.eks. fordi helsebelastningen ved å jobbe fullt etter hvert innenfor mange yrker i helsevesenet er så stor at det ikke er mulig for dem lenger. De gjør det f.eks. fordi arbeidet er organisert på en slik måte innenfor det som er på gulvet i helsevesenet, at det ikke lenger er mulig for dem gjennom mange år å stå i fullt arbeid. Da er rygg, knær og alt dette ødelagt. Det er grunnen til at uføregraden i disse yrkene er så stor, det er grunnen til at sykefraværet i disse yrkene er så stort, og det er grunnen til at en del velger å jobbe såkalt frivillig deltid.

Men dette ansvaret skal ikke ligge på den enkelte. Det ansvaret skal ligge på arbeidsgiveren. Det står i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiveren skal sikre et helsefremmende arbeidsmiljø. Vi har jo ikke en politikk i dette landet som går ut på at vi skal slite ut folk på jobb. Derfor foreslår Rødt at vi skal legge til et forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om at virksomheter der mange jobber frivillig deltid, må gjøre vurderinger av om arbeidsbelastningen er for stor.»

Med det vil jeg gjerne ta opp Rødts forslag.

Presidenten []: Dermed har representanten Mimir Kristjánsson tatt opp det forslaget han refererte.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er dessverre framleis for mykje ufrivillig deltidsarbeid i dette landet, og det er bra, vil eg seie, at regjeringa engasjerer seg i det og ønskjer å ta tak i det. Det opplever eg vel også at det er ei tverrpolitisk einigheit om her – og har vore lenge.

Når det gjeld denne konkrete saka, har iallfall vi i Venstre gått til ho med eit ope sinn for å sjå om dette er noko som vi trur kan fungere, men etter å ha lese dette, sett komitébehandlinga og fått med meg høyringa, er eg dessverre ikkje overtydd om det. Difor kjem vi også til å stemme imot tilrådinga frå komiteen. Det kjem av at dei forslaga som ligg på bordet her, anten er symbolpolitikk – og det seier ein sjølv, altså dette med å lovfeste ei heiltidsnorm, som i seg sjølv ikkje fører til noko som helst – eller er forholdsvis byråkratiserande samanlikna med den gevinsten ein kan sannsynliggjere. Det gjeld særleg desse dokumentasjons- og drøftingspliktene ein skal innføre, og som mange ulike verksemder no åtvarar oss mot å vedta.

Det betyr ikkje at det ikkje er mykje ufrivillig deltid som ein bør gjere noko med i dette landet – det må ein gjere. Men mi erfaring, i alle fall, og det eg har lært om dette, er at det i mindre grad er mangelen på dokumentasjons- og drøftingsplikter som er utfordringa, men at det f.eks. i store delar av offentleg sektor framleis er så rigide turnusordningar at kommunar og staten stadig utlyser stillingar i – som det heilt rett vert sagt – heilt latterlege små brøkar, fordi det er det som må til for å få dette til å gå opp slik turnusane ligg. Ingenting av det vert det gjort noko med gjennom desse forslaga, men det burde ein vurdere å sjå på.

Fleire representantar frå både SV og Raudt har no vore på talarstolen og liksom stilt spørsmål ved – opplever eg – om frivillig deltid i det heile teke eksisterer, og det synest eg er litt rart. Det er jo heilt openbert at det finst mykje frivillig deltid i dette landet blant folk som har forholdsvis god råd og vel å prioritere annleis enn heiltid, men dei trur eg det er litt mindre viktig for Stortinget å engasjere seg i.

Så finst det ein del deltid som kan ha ulike helseårsaker, og det er ikkje alt av det som er uønskt, for eg trur mykje av dette handlar nettopp om å kunne inkludere folk i arbeidslivet. Denne diskusjonen handlar veldig ofte om ufrivillig deltid i offentleg sektor, men det som får ganske lite merksemd, også i denne debatten, er dei som har nedsett arbeidsevne. Det er ein halv million menneske i arbeidsfør alder som står utanfor arbeidslivet. Mange av dei har ei restarbeidsevne, og dei er avhengige av eit arbeidsliv som har ein fleksibilitet som gjer det mogleg for dei å jobbe deltid når alternativet er å ikkje jobbe i det heile. Det er faktisk positivt.

Det er også i denne salen tverrpolitisk einigheit om ein pensjonsreform – iallfall nesten tverrpolitisk einigheit – som inneber at vi ønskjer at folk skal stå i jobb så lenge dei kan, og jo lenger, desto betre. Det vil også krevje at ein må leggje til rette for at mange av dei kan jobbe redusert mot slutten av ein lang yrkeskarriere. Så kan vi ha ein filosofisk diskusjon om dette er frivillig eller ikkje, men eg trur ein bør kunne vere einige om at det er ønskt at folk står i jobb så lenge dei kan, og eg trur det er ønskt at folk kjem seg inn i jobb dersom alternativet er å ikkje gjere det i det heile. Så eg synest nok denne diskusjonen er forholdsvis unyansert og at han krev meir nyansar. Det er eit viktig poeng i seg sjølv.

Til saka: Venstre kjem til å stemme imot tilrådinga frå komiteen, og vi stemmer for forslag nr. 1 og 2, som følgjer opp det arbeidet vi gjorde i regjering, og som vi håpar at den nye regjeringa også vil følgje opp vidare.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Å styrke retten til heltid er en viktig sak for regjeringen. Faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. For mange jobber deltid i dag, og for mange gjør det selv om de ønsker å jobbe mer. Ufrivillig deltid og manglende heltidskultur er et stort problem i deler av både offentlig og privat sektor, og det rammer særlig kvinner. I 2021 jobbet 26 pst. av alle deltid og, kanskje viktigst, nesten fire av ti var kvinner.

Heltid er viktig for den enkeltes mulighet til å forsørge seg selv og for arbeidstakernes medvirkning, trygghet og forutsigbarhet. Deltid kan ha negativ betydning for arbeidsmiljøet og for kvalitet og kontinuitet i arbeidet. I tillegg er heltid viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Høy velferd i framtiden er avhengig av at det tilbys nok arbeidskraft, og da er det også nødvendig at flere arbeidstakere kan jobbe i hele stillinger.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn følgende endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke retten til heltid. For det første foreslår regjeringen å fastsette en norm om at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid. Behov for deltidsansettelser skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte. For det andre foreslår regjeringen å styrke deltidsansattes fortrinnsrett. Vi foreslår å lovfeste at fortrinnsretten til utvidet stilling også skal gjelde framfor ny innleie, og å gi deltidsansatte fortrinnsrett også til ekstravakter o.l. Jeg er glad for at komiteens flertall stiller seg bak regjeringens forslag.

Så er det klart at det er flere årsaker til deltid – både manglende heltidskultur og ufrivillig deltid. Hele deltidsproblematikken er ikke løst med dette forslaget. For det første vil jeg vise til at mange kommuner og helseinstitusjoner jobber godt med tiltak for å redusere deltid sammen med arbeidstakerorganisasjonene, og det er svært viktig at slike lokale tiltak fortsetter. Jeg håper at lovendringene vil være en god drahjelp i denne forbindelse.

Jeg vil vise til at regjeringen har iverksatt flere tiltak på dette området. De lovendringene Stortinget vedtar i dag, må ses i sammenheng med de øvrige initiativene. Regjeringen har foreslått midler på statsbudsjettet for å gjennomføre lokale tiltak for å redusere deltidsarbeid, og regjeringen har fulgt opp dette med å foreslå en heltidspott i statsbudsjettet med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for økt bruk av heltid og redusert bruk av deltid.

Når det gjelder helsesektoren, har regjeringen oppnevnt en helsepersonellkommisjon som skal levere en NOU innen 1. februar 2023. Utvalget skal gjøre rede for årsaker til og bruk av deltid innenfor de ulike profesjonene i helse- og omsorgstjenesten, herunder i hvilken grad deltid er frivillig eller ufrivillig. Det skal videre peke på strukturelle endringer som kan redusere deltidsbruken.

Jeg vil også minne om at opptrappingsplanen for heltid og god bemanning, som nylig ble offentliggjort av helse- og omsorgsministeren, skal bidra til å sikre nok personell med rett kompetanse i omsorgstjenesten.

Jeg vil avslutte med å si at for en god del er deltid viktig for at de kan delta i arbeidslivet. Det kan være helse, familie eller andre ting som gjør at det ikke er mulig å jobbe fulltid. For disse vil det fortsatt være mulig å jobbe deltid. Også arbeidstakernes ønsker og behov skal være med i vurderingen. Den store forskjellen er at virksomheter som ansetter nå, blir tvunget til å tenke seg om og ikke automatisk lyse ut, eller ansette, på deltid. At Stortinget nå lovfester en heltidsnorm i arbeidsmiljøloven, gir et viktig signal om at standarden i arbeidslivet skal være heltid.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anna Molberg (H) []: Regjeringen har som kjent varslet en tillitsreform i offentlig sektor, og på Arbeiderpartiets nettsider beskrives reformen. Det står bl.a. at fagfolk skal bruke mindre tid på rapportering og firkantede systemer og mer tid på faget sitt. Mange av tilbakemeldingene fra høringsrunden i denne saken har vært at de nye reglene om drøftingsplikt og dokumentasjonsplikt vil føre til merarbeid og økt byråkrati på arbeidsplassen. Mener statsråden at dette er i tråd med egen tillitsreform?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Ja, det mener statsråden, for tillitsreformen skal handle om at vi skal gi ansatte ute i tjenestene mulighet til å ivareta sine oppgaver på en god måte overfor brukerne. Det forholdet arbeidsgiverne har til arbeidstakerne, er selvfølgelig også en del av denne tilliten. Når jeg har vært ute og truffet folk som jobber ufrivillig deltid, f.eks. innenfor offentlige tjenester, forteller de meg om manglende mulighet til å få lån i banken og om manglende mulighet til å leve et fritt liv, og derfor mener jeg at det ikke er for mye å be om at arbeidsgivere dokumenterer og drøfter med tillitsvalgte for å finne gode løsninger for at hver enkelt skal kunne gå opp i stilling, jobbe heltid, og ikke minst få fortrinnsrett til de stillingene som uansett skal fylles. Velferdssamfunnet vårt og der tjenestene er åpne 24 timer i døgnet. Derfor er det behov for flere mennesker i de tjenestene.

Anna Molberg (H) []: Nå var det flere i høringen som framholdt at mange små og mellomstore bedrifter ikke har tillitsvalgte, og de lurer veldig på hvordan de i praksis skal gjennomføre denne drøftingsplikten og begrunnelsesplikten, for det er i praksis et krav som lovgiver nå stiller til bedrifter som ikke har de verktøyene som lovgiver krever. På den annen side var det en del bedrifter med stort rekrutteringsbehov som framholdt at det vil være uforholdsmessig tidkrevende. Det vil være tidkrevende å gjennomføre drøftinger med tillitsvalgte for hver enkelt ansatt.

Da er spørsmålet: Hvordan ser statsråden for seg at særlig drøftingsplikten vil bli gjennomført i praksis, og hvor mye ressurser vil Arbeidstilsynet måtte bruke på å håndheve denne regelen?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Dette forslaget åpner for at virksomhetene kan ha en praktisk tilnærming til det. Både omfang, innhold, innretning og gjennomføring av drøftingene kan tilpasses. Både forholdene, behovet og hva som skal til for å oppfylle plikten til drøfting, må vurderes konkret. Slik vi har sett det for oss, trenger det ikke nødvendigvis være slik at man må gjennomføre særskilte drøftinger for hver enkelt deltidsansettelse. For eksempel kan virksomheter som ansetter ofte og mange, slå dette sammen i drøftinger. Og for tillitsvalgte skal den samme forståelsen legges til grunn som i arbeidsmiljøloven for øvrig. Det innebærer f.eks. at verneombud kan opptre som representanter for arbeidstakere, og også representanter som har en fast eller en adhoc-sammenslutning av to eller flere personer uten organisasjonsmessig tilknytning, det vi kaller husforening, er omfattet. Dermed er det fullt mulig å gjennomføre drøftingsplikten, også dersom man ikke har tariffavtale – selv om det er å foretrekke.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Mange bedrifter i dag sliter allerede med mye byråkrati og et skjemavelde. Det kan være alt fra en liten rørleggerforretning som jeg snakket med, som må lage en HMS-plan for at en ansatt skal skjære en isoporplate med en tapetkniv, til små butikker som må drøfte og ha møter med ikke-eksisterende tillitsvalgte for å få lov til å ansette deltid eller ha ekstravakter, osv. Det er allerede veldig mange som sliter med et økt skjemavelde, og det kommer mer. Hva vil statsråden gjøre, og hvilke tiltak har statsråden på blokken for å forenkle skjemaveldet i næringslivet?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg mener at heltidskultur også vil gagne små virksomheter. Det er viktig å få også disse med på heltidsløftet, og jeg legger til grunn at det gjennomgående vil være færre ansettelsesprosesser i små virksomheter, sånn at plikten uansett vil inntre sjeldnere.

Videre kan denne drøftingsplikten tilpasses forholdene og behovene, og det vil være opp til den enkelte virksomhet å vurdere hvordan drøftingene mest hensiktsmessig kan organiseres og gjennomføres. Det vil også være enklere å vurdere det reelle behovet for deltid i mindre virksomheter, hvor man har en annen oversikt og andre forutsetninger sammenlignet med de store. Jeg ser derfor ingen grunn til at dette skal være et spesielt problem for små virksomheter, snarere tvert imot. Jeg tror at heltidskultur vil gagne små virksomheter, ikke minst ved at arbeidsgiver snakker med arbeidstakerne, husklubb eller tillitsvalgte. Det er bra for bedriftene.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Spørsmålet var hvilke tiltak statsråden har på blokken, eller om statsråden har noen tiltak på blokken, for å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter som allerede har et stort skjemavelde og sliter med et rigid byråkrati – hva statsråden vil gjøre slik at de nå får mindre byråkrati, og om regjeringen har noen tiltak som vil komme, eller om det kun er dette forslaget, som statsråden nå forsvarer. Men jeg etterlyser konkrete tiltak for å få mindre byråkrati for små og mellomstore bedrifter.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det forstår jeg er et spørsmål som representanten Meininger er opptatt av, men det er et spørsmål som bør rettes til næringsministeren, som har ansvar for det i regjeringen. I dag diskuterer vi heltidskultur, og jeg mener at dette ikke nødvendigvis utgjør noe mer byråkrati for de små og mellomstore bedriftene som representanten viste til, og jeg gjorde rede for det i mitt forrige svar – nettopp at jeg mener at dette vil gagne også små virksomheter, og det er veldig viktig å få dem med på dette heltidsløftet.

Kirsti Bergstø (SV) []: Statsråden var veldig tydelig i sitt innlegg på målet om hele og faste stillinger. Jeg kan si at dette er et mål SV deler fullt ut, og jeg er glad for at våre partier har stått sammen om å drive fram den kampen sammen med fagbevegelsen over tid.

Så var statsråden inne på en drøfting rundt frivillig og ufrivillig deltid, og hun var innom refleksjoner rundt både helse- og omsorgssituasjon osv. Da ønsker jeg å lytte til statsrådens refleksjoner rundt redusert arbeidstid, ikke i form av deltid, men i form av sekstimersdagen. Ser statsråden at redusert arbeidstid vil kunne møte noen av de skjevhetene vi ser når det gjelder arbeid, fritid, helse og økonomi?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er også absolutt en interessant debatt. Jeg hadde håpet at vi kunne diskutere heltid i denne salen i dag, men det jeg har lyst til å gjøre en refleksjon rundt, er at også økt bruk av heltid vil gjøre arbeidsbelastningen lavere for den enkelte.

Det vil jeg illustrere med ett eksempel. Blant annet på heltidssykehjemmet Sandsli i Bergen, hvor alle stillinger er utlyst som heltid, har man – nettopp for å løse behovet for turnus og alt dette – økt grunnbemanningen. De som da går i hele, faste stillinger, jobber heltid, og av og til er de på toppen og løser ut for hverandre når det er vikarbehov og andre ting. Jeg mener at dette også kan løses. Vi trenger arbeidskraft også i framtiden, og det er en av grunnene til at vi fremmer dette forslaget. Vi trenger den arbeidskraftreserven alle de deltidsansatte utgjør.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg er veldig glad statsråden snakker varmt om det å ha folk på topp. Det er jo sånn beredskapen og velferden kan være god, både for folk som trenger den, og for alle dem som holder den oppe. Men det å se for seg en sekstimersdag handler også om å gi alle som jobber deltid, i hvert fall veldig mange, reelt sett full arbeidstid og heltid. Når vi også vet at overraskende mange – skremmende mange, faktisk – er utmattet idet de kommer fra arbeid, tenker jeg at målet til regjeringen om at flere skal klare å stå i jobb med helsen i behold og gå av som alderspensjonist og ikke som ufør, også kan kombineres med redusert arbeidstid.

Ser statsråden at arbeidet med forsøksordninger knyttet til heltid også er overførbart til redusert arbeidstid?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det kan godt være at vi har en litt ulik innfallsvinkel til dette, for jeg mener at manglende heltidskultur er en stor del av det problemet som representanten beskriver med at folk blir utslitt. Det å gå ufrivillig deltid, være nødt til å jage etter ekstravakter og dermed ikke vite hvordan arbeidstiden er – representanten Bergstø beskrev dette ypperlig i sitt eget innlegg i sted – er med på å slite ut folk for tidlig. Dermed er manglende heltidskultur en veldig stor del av dette problemet.

Den heltidspotten regjeringen har foreslått i statsbudsjettet, ønsker vi å bruke på å fremme forsøk som bygger opp under heltidskultur, og dette forslaget er den veien vi har valgt å gå. Det handler også om at vi trenger mer arbeidskraft. Vi trenger flere innenfor disse områdene, og det er stor mangel på folk i disse yrkene nå.

Presidenten []: Replikkordskiftet er ferdig.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Elise Madland (A) []: I dag står me ved eit vegskilje. Prop. 133 L for 2021–2022, om endringar i arbeidsmiljølova, sikrar dei tilsette retten til heile stillingar. Endeleg blir det likestilling i praksis, for dette rammar oftast kvinner. Endeleg blir det moglegheit til å kunne etablere seg som nyutdanna, bl.a. for fagarbeidarar, reinhaldarar, butikktilsette, servicetilsette og – ikkje minst – alle kollegaene mine i pleie og omsorg. Dette er ein stor dag.

Regjeringa leverer og held løftet sitt. Ei samla fagrørsle er fornøgd. For alle dei tusenvis av ufrivillig deltidstilsette betyr det tryggleik, og i den tida vi lever i no, er økonomisk tryggleik viktigare enn nokon gong.

Landet vårt har ikkje råd til at så mykje arbeidskraftreserve står ubrukt. Arbeid og nok arbeid til alle er viktig for regjeringa, så denne lovendringa er på høg tid – ja, på overtid.

Eg vil gje ein stor takk til alle dei som har klart å stå i denne økonomiske usikkerheita. Ja, det gjer noko med deg – eg veit det. No skal mange deltidstilsette sleppe å sove med mobilen på hovudputa fordi dei ikkje har råd til å misse ei einaste vakt. Dette er ein stor dag. I dag fortener dei ein stor honnør frå oss alle.

Lovendringa betyr nok pengar til å betale rekningar. Ho betyr at du får lån så du kan etablere deg, og ho betyr at du har ein pensjon den dagen du går av med pensjon. I dag feirar me – det er ein gledas dag.

Tuva Moflag (A) []: I år er det 20 år siden jeg var ferdig utdannet siviløkonom. I de 20 årene har jeg aldri blitt avspist med en liten stillingsbrøk jeg ikke kan leve av, men det er det mange arbeidstakere som må, først og fremst kvinner. I varehandel, pleie og omsorg, overnatting og servering er deltid utbredt. Private bedrifter kan bli bedre. Kommuner kan bli bedre.

Jeg skal gi dere noen eksempel. Det er en stund siden nå, men jeg tok en runde på finn.no og så på hva vi lyser ut av stillinger i kommunal sektor. Det var mange uheldige eksempler. Mens det kreves at folk skal ha en master i ernæringsfysiologi, tilbys de bare 50 pst. stilling. Mens det kreves at man er sykepleier, gjerne med spesialkompetanse, tilbys de kanskje en 75 pst. stilling, og mens vi krever at folk har kompetanse som helsefagarbeider, tilbys man kanskje bare 19,78 pst. stilling. Sånn kan vi ikke holde på.

For to år siden traff jeg helsefagarbeider Martine. Hun hadde 62,11 pst. stilling ved et sykehjem i Tønsberg. Da sto vi midt i en pandemi. Veldig mange som jobbet i disse sykehjemmene, jobbet i andre institusjoner også for å få en lønn å leve av. Hva gjorde de da? Jo, de begynte å si nei til vakter fordi de hadde frykt for å spre smitte. De tok dette ansvaret på sine egne skuldre. De måtte betale regningen når dette egentlig skulle ha vært et ansvar for samfunnet.

Flere har vært inne på begrepet «jakte etter vakter» for å få nok penger til å betale husleien og å sette mat på bordet. Men det er en annen dimensjon her også, og det er å bli jaktet på. Disse institusjonene som er så avhengig av å få folk inn på ekstravakter, sender meldinger ut hele tiden i desperat behov for å få folk på jobb. Så ikke nok med at en må sove med telefonen under hodeputen for å få den vakten en ønsker seg. En må også stå i det presset med at ok, i dag har jeg faktisk bestemt meg for å ha fri, men arbeidsgiveren min er helt desperat etter å få folk på jobb. Har du da samvittighet til ikke å ta den vakten den ene kvelden du hadde lyst til å slappe av og nyte tid med familien?

Vi er i en situasjon hvor landet vårt har ekstremt behov for arbeidskraft. Da må vi bruke den arbeidskraftreserven som ligger der, og jeg mener at det vil redusere byråkratiet og arbeidsbyrden for arbeidsgiverne fordi de slipper å ansette så ofte. De bruker de folkene de allerede har, og de kan investere i den kompetansen.

Dette er en gledens dag. Jeg er stolt av at regjeringen legger fram politikk som gjør en forskjell i folks liv.

Seher Aydar (R) []: Deltidsarbeid er et stort problem i helsetjenestene. Det har vært gjort tiltak, satsinger, formulert mål og prosjekter for å øke andelen heltid i helse de siste årene, og det har hjulpet litt for noen grupper. På fem år har antallet utlyste hele sykepleierstillinger gått fra å være under halvparten til å være 65 pst. Det er ikke å være i mål, men det er en framgang.

Men for en annen stor og viktig gruppe går det ekstremt sakte. Jeg snakker om helsefagarbeidere. Av de utlyste helsefagarbeiderstillingene så langt i år var bare 21 pst. hele. I oktober var det flere utlyste helsefagarbeiderstillinger som var lavere enn 30 pst., enn det var hele stillinger. Det er stillingsprosenter det ikke går an å leve av. De som ender i disse stillingene, får en ekstra jobb på kjøpet, nemlig å sikre seg nok vakter til å få en lønn å leve av. Mange helsefagarbeidere må jobbe flere steder for å komme i mål. Bare 44 pst. av helsefagarbeiderne som er organisert i Fagforbundet, sier at de jobber heltid. For en lavtlønt gruppe som helsefagarbeidere er deltid et større problem. Den lønnen som fagforeningene har framforhandlet, og som skal være til å leve av, er det de færreste helsefagarbeiderne som ser på lønnsslippen.

En arbeidsgiver som har mange dyktige helsefagarbeidere i små stillinger, vet at de trygt kan rulle ut turnuser fulle av hull. De har alltid noen som trenger å jobbe ekstra, som tar på seg av ukurante vakter, ekstra helger eller overtidsarbeid, for å sikre at lønnen holder til mat, til strøm, til husleie, også denne uken og denne måneden.

Det har de spekulert i altfor lenge, og nå må det være nok. Det må være slutt på at det å tilby kvinner dårligere arbeidsvilkår skal være løsningen på arbeidsgivers turnusproblemer. Sånn kan vi rett og slett ikke behandle folk som står i førstelinjen i helsetjenestene våre, og som hver dag går på jobb for å sikre at vi alle har trygge og gode omsorgstjenester. Deltidsstatistikken forteller oss én ting, at holdningskampanjer og løfter ikke er nok. Det må et lovverk til som sikrer retten til heltid for alle. Disse statistikkene bør vi alle følge godt med på framover. De tallene vil fortelle oss om det nye lovverket kan gi framgang, der kampanjer og uforpliktende satsinger har hatt minimal effekt.

Margret Hagerup (H) []: Kvinner som jobber heltid, kan være en gullgruve for Norge. Regjeringen snakker om at man ønsker en heltidskultur, men det vil ikke bli en dramatisk økning i hele stillinger når de ikke tar de nødvendige strukturelle grepene, for den store andelen deltid skyldes for en stor del de rigide arbeidstidsordningene. Det skyldes ikke at kommunene ikke ønsker heltidsstillinger. Den store elefanten i rommet er helgeproblematikken. Godt samarbeid og god dialog ute i virksomhetene er en forutsetning for å lykkes. Man må spille på lag med de ansatte, og løsningen er der ute.

Høyre i regjering gjorde det lettere å avtale lengre vakter. Deltidsproblemet må ses i sammenheng med arbeidsdeling, bemanning, vikarbruk og turnus. På 1970- og 1980-tallet var det en balanse mellom pleiepersonalets deltidsønsker og helsesektorens behov for deltid. Så kom kvinnene ut i arbeidslivet. I helsesektoren ble arbeidstidsreduksjonen fra tariffoppgjøret i 1986 tatt ut som en ekstra frihelg uten at turnusene ble lagt om. Denne reduksjonen førte til mange hull i arbeidsplanene, og den onde sirkelen fra 1980-tallet fanger ennå.

Fra et brukerperspektiv er det positivt med langvakter, som heldigvis prøves ut i større grad. For brukerne blir det færre ansatte å forholde seg til, og for de ansatte blir det mer heltid og kanskje også en bedre arbeidshverdag. På Vea sykehjem på Karmøy har det kommet flere fotballag til, sier de, etter at de startet arbeidet med langvakter, kanskje en konsekvens av at de ansatte får hele stillinger og lettere kan etablere seg med hus, hjem og familie.

Men det er også en utfordring at en del av deltiden er frivillig. Det er bekymringsfullt at mange kvinner i dag sosialiseres inn i yrker hvor deltid er normalen. Det må vi jobbe med. Men samtidig må vi ha forståelse for at noen arbeidstakere har helseproblem som gjør heltid helt umulig. Norsk arbeidsliv må også ha en plass til disse.

Målet er økt heltid, for det er kun gjennom økt heltid vi vil få høyere kompetanse og bedre tjenester. I Arbeiderparti-styrte Karmøy er kommunalsjefen for helse og omsorg krystallklar på at elefanten i rommet har vært helgene, og hun sier at det har vært et omfattende arbeid å endre både struktur og kultur, og sakte, men sikkert har det gitt resultat. For å få til gode løsninger som på Vea er et godt samspill og god dialog mellom partene avgjørende. Det handler om liv og helse. Tar en seg en tur opp på Rikshospitalet, får en fort forståelse for at vi ikke kan forvente at folk skal få hjerteinfarkt mandag til fredag mellom klokken 7 og 15 på dagen. En må se på strukturene.

På Vea sykehjem ser de at det også er helsefremmende, noe Fafo-forskerne Leif Moland og Ketil Bråthen fant i et prosjekt med åtte kommuner. De fant ut at tjenestesteder som benytter langturnus, har færre arbeidstakere som er slitne, og flere som er involvert i arbeidsplanleggingen. Det forsterker jobbengasjementet, samtidig som det blir lettere å tilpasse arbeidstiden til familie og fritidsaktiviteter. Jeg har dessverre ikke hørt noe om struktur fra regjeringen i dag. Det hadde jeg ønsket vi hadde hørt mer om.

Trine Lise Sundnes (A) []: Representanten Molberg fra Høyre trakk fram at dagens forslag er en tidstyv. Høyre mener det. Derfor er jeg glad for å se at det er arbeidsplasstillitsvalgte og arbeidstakere på galleriet i dag som følger saken. Jeg kjenner mange tillitsvalgte som etter møter med arbeidsgiver lurer på om de har blitt orientert, eller om arbeidsgiver igjen, i ettertid, vil hevde at drøftinger har vært holdt – for å spare tid og holde fast ved den høye andelen deltid i bedriften.

Jeg har lyst til å trekke fram Alejandra Castro i Zara, som en av mange tillitsvalgte som på daglig basis kjemper på vegne av arbeidstakere for heltidsjobber for dem som avspises med korte deltidskontrakter. Det samme kjemper tillitsvalgte i Zizzi om. I deres butikker er det kun butikksjefen som er ansatt på heltid, de andre på deltid, og de er damer. De får nå et bedre lovverk.

Jeg har lyst til å trekke fram Sylwia Karpinska, som en av mange arbeidstakere. Sylwia vasker fly på Gardermoen. Hun har kjempet i årevis for en heltidsstilling uten å bli hørt av sin arbeidsgiver. Nå får hun et bedre lovverk.

Det er en god dag i dag. I dag vedtar vi et bedre lovverk og en heltidsnorm, hvilket betyr at vi alle går fra å si at heltid skal være det normale, til at det faktisk kan bli det, i bransjer som helse og omsorg, i renhold, i varehandelen, for hotell- og restaurantarbeidere og for alle andre som sliter med fastlåste deltidsstrukturer. Denne typen tidstyv for å få slutt på inntektsrøveriet er den typen tidstyv jeg liker.

Torbjørn Vereide (A) []: I går blei eg spurt på Facebook av ei som heitte Trine om eg nokon gong har vore så redd for økonomien min at søvnen har blitt erstatta av redsel og hjartebank. Svaret på det er ja, det har eg kjent på, men aldri i nærleiken så mykje som det Trine kjenner på no, når ting blir dyrare og det følest meir usikkert.

Det som gjeld Trine og ufatteleg mange andre, er at mykje av den usikkerheita blir endå større når ein blir tvungen til å jobbe deltid der ein gjerne skulle ha jobba i ei full og føreseieleg stilling. Viss ein blir pressa til å jobbe deltid, tør ein ikkje å seie nei når ein blir tilbydd ukurante vakter, sjølv om ein gjerne hadde planlagt å bruke tid med familien. Og viss ein opplever noko ugreitt, er det kanskje ikkje like enkelt å seie frå fordi ein er avhengig av å ha godvilje frå dei som tilbyr vaktene.

Før handla kampen om heiltid om at det skulle bli litt meir føreseieleg. I dagens samfunn og i den tida Noreg og verda er i no, handlar retten til og kampen for heiltid om å vere trygg på at ein ikkje skal miste huset sitt, på at ein framleis skal kunne sende ungane på fotballtreninga, og på at ein skal kunne opne den rekninga utan å vere redd for kor stor summen ein skal betale, måtte vere.

Gjennom sommaren har eg vore i mange debattar med høgresida der vi har diskutert arbeidslivet og regjeringa sitt behov for ei storreingjering og for å flytte makt over til arbeidstakarane. Det eg har blitt møtt med, er at sidan sju av ti har det så godt og trygt i norsk arbeidsliv, kva er då problemet? Men hadde vi godteke at tre av ti elevar i skulen hadde blitt mobba, eller hadde følt seg så utrygge at dei var redde for kva framtida hadde å by på? Svaret på det er nei. Sånn må òg svaret vere i det norske arbeidslivet.

Før stod norske arbeidstakarar med lua i handa. I dag står dei med mobilen i handa og ventar på vakter. Arbeidarpartiet og regjeringa vår skal gje dei lova i handa.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsråden påpekte noe av det som er kjernen i denne saken, nemlig at fire av ti kvinner arbeider deltid, mange ufrivillig. Jeg vil støtte dem som sier at dette dermed også virkelig er en kvinnesak. Dette er kvinner som gjør hverdagsjobben, som må være til stede på jobben. De er blant dem som gjør den viktigste daglige jobben, men som ikke har den nødvendige respekt i form av lønns- og arbeidsvilkår.

Det at vi nå får en endring i loven, sånn at deltidsansatte får fortrinnsrett til ekstravakter o.l. i virksomheten etter det nye punkt 2 i arbeidsmiljøloven § 14-3, er utrolig viktig. Og som flere har vært inne på: helseforetak og butikkmedarbeidere er en viktig del av det.

Jeg vil herfra rette en spesiell oppmuntring til dagligvarebransjen og til den delen av dagligvarebransjen som gjør det best ved at den har størst andel av markedet, nemlig NorgesGruppen. NorgesGruppen har i dag en så stor andel av markedet at de gjør klokt i å ta på seg et større samfunnsansvar, for dermed å vise at de har en anstendighet som ligger i forkant av det andre gjør. NorgesGruppen kan gå foran her og sikre at en større andel av deres butikkmedarbeidere har faste, hele stillinger. Det kan være en policy for organisasjonen, på samme måte som det var en policy på andre områder hvor NorgesGruppen gikk foran, f.eks. ved å ta vekk narasin – antibiotika – i kyllingproduksjonen. De viste altså et større samfunnsansvar. Det kan NorgesGruppen også gjøre på dette området.

Det representanten Hagerup sa om rigide arbeidsordninger og helgearbeid, kan lettes ved langturnus i helse- og omsorgssektoren. Barnevern er et godt eksempel på det. Der er langturnus et aktuelt tiltak som er bedre kvalitetsmessig på alle måter –både for den ansatte og for dem som trenger bistand. Når det gjelder å ha lengre vakter ellers, kan det avtales med fagforeningene.

Helt til slutt vil jeg bare påpeke den nye ordlyden i arbeidsmiljøloven § 18-6 første ledd, som blir vedtatt nå, og det vedlegget som ligger i innstillingen – brevet fra departementet av 14. september til Stortinget, som også går inn på den kommende behandlingen av Prop. 131 L for 2021–2022. Dette må ses i sammenheng.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Kirsti Bergstø (SV) []: Ingenting kommer av seg selv. Det handler ikke om vilje og fine ord, men om handling som virker, og om lovendring. Det er helt nødvendige endringer som stortingsflertallet samler seg om i dag, og jeg ser fram til å høre om resultatene av det. Det er fordi heltid, faglighet og trygghet henger så tett i hop med organisering. Det ser vi veldig tydelige eksempler på, f.eks. Europris i Alta, der flere jobber heltid og også har fagbrev, eller taxfree-en på Gardermoen, der vi har samme positive utvikling – flere har fagbrev og jobber heltid. Det viser veldig tydelig hvordan utviklingen blir når man har strukturer for å kjempe dem fram, og når man har trygge og tydelige tillitsvalgte som står opp. Det er nettopp det vi skal sikre gjennom de endringene vi samler oss om i dag, at flere skal få den friheten og muligheten.

Derfor vil jeg gjerne løfte fram noen tanker mot innlegget til representanten Hagerup fra Høyre, som løfter fram langtidsturnus som en løsning på kampen for heltid. Det vil jeg advare veldig sterkt mot, både fordi det har noen helsemessige konsekvenser for den enkelte, og fordi det ofte er sånn at kommersielle aktører innenfor helse, omsorg og barnevern utnytter arbeidsfolk rått for ikke nødvendigvis å sikre arbeidstider som trygger ungdommen eller de utsatte, men for å tjene penger på det. Her trengs både mer forskning og tydelig involvering fra tillitsvalgte.

Jeg vil også si at det ikke bare er deltidsstress som gjør at en del ikke klarer å stå i arbeid med helsa i behold til man når alderspensjon. Renhold er f.eks. et område som har en tung belastning, og som har veldig høy uføregrad. Jeg har selv jobbet på bolig for mennesker med utviklingshemning og autisme. De har vært så frustrert og fortvilt at de av og til svarer med vold når de ikke klarer å uttrykke seg på andre måter. Da har jeg vært glad for at jeg har hatt deltidsstilling og ikke måtte på jobb når jeg har kommet mørbanket hjem på kveldstid.

Dette er utfordringer som også må adresseres, og derfor løfter jeg fram kampen for redusert arbeidstid, som gjør at flere kan klare å stå i krevende arbeidsliv, som en del av den langsiktige løsningen for et heltidsarbeid for alle. Vi kan ikke moralisere, vi er nødt til å løse det strukturelt, ikke individuelt, også for dem som ikke klarer å stå i full jobb.

Tobias Drevland Lund (R) []: Som en som selv har vært ansatt i varehandelen, vet jeg hvordan ufrivillig deltid funker. På et tidspunktet jobbet jeg i en 8 pst.-stilling og en annen 20 pst.-stilling for å få endene til å møtes. Det er ikke noe å leve av.

Altfor mange går år etter år i små stillingsbrøker, selv om de gjerne vil jobbe mer. Faktisk er det slik at hele 46 pst. av dem som jobber deltid i varehandelen, svarer at de ikke har valgt dette selv. Det viser en rapport fra Tankesmien Agenda fra tidligere i år. Vi må derfor gå bort fra retorikken som enkelte politikere på høyresiden bruker når de skyver dem som jobber såkalt frivillig deltid, foran seg i kampen mot å gjøre retten til heltid bedre i favør av arbeidsfolk.

HK-Nytt skrev den 25. august i år om Wildricht Nilsson, trebarnsmoren som i fire år jobbet deltid i klesbutikken Zara i Bogstadveien Oslo. Like lenge som hun har jobbet der, har hun bedt om fulltidskontrakt. På tross av dette utlyste klesbutikken ti nye deltidsstillinger på tolv timer midt i august.

Et annet eksempel fra saken i HK-Nytt handler om Ashiraf Ssaku på 23 år. Han har jobbet i Zara i litt over ett år i en kontrakt på seks timer i uken – seks timer i uken. I tillegg arbeider han som støttepedagog i en barnehage og som barsjef i en fulltidsstilling på et utested. «Jeg har tre jobber for å sikre meg økonomisk,» sier Ssaku til HK-Nytt.

Vi kan ikke ha et arbeidsliv i Norge hvor folk ikke får faste stillinger og må sjonglere tre-fire jobber for å få ting til å gå rundt. I den priskrisen som vanlige folk nå står i, trenger vi ikke flere av dem som man over dammen kaller «the working poor». Vi trenger ikke flere av dem. Vi trenger trygghet for hele og faste stillinger, og at det blir hovedregelen, ikke bare i festtaler, men for dem som har skoen på der ute.

Saken vi behandler i dag, om å styrke retten til heltid, er derfor viktig for mange av dem der ute som jobber ufrivillig deltid. Jeg er derfor veldig glad for seieren vi får i dag, men kampen er på ingen måte ferdig. Vi må fortsette å kjempe for at dette omsettes til praktisk politikk der ute.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Før Stortinget går videre til sak nr. 2, vil det bli nødvendig med en kort teknisk pause der vi skal prøve å få klokkene og systemet til å jobbe sammen. Representantene bes om å bli sittende, for det er beregnet til å ta kort tid.

Votering, se voteringskapittel

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 11.20.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 11.22.