Ordbok

Lurer du på hva et anmodningsvedtak er eller hva som menes med opplysningsplikt? Her finner du forklaring på begreper som ofte brukes i politikken.

Velg bokstav

G

  • grunnlov

    skrevne regler om hvordan et land skal styres og hvordan makten skal fordeles, inneholder også bl.a. regler om stemmerett og menneskerettigheter. Norges grunnlov ble undertegnet på Eidsvoll den 17. mai 1814.
  • grunnlovsforslag

    Grunnlovens § 112 bestemmer at forslag til endringer av Grunnloven må fremsettes i løpet av de tre første årene i en stortingsperiode, og må behandles i første, andre eller tredje året i neste periode. Dermed vil det alltid være et stortingsvalg mellom forslag og vedtak, slik at velgerne får anledning til å uttale seg.
  • gruppestyre

    partigruppene på Stortinget ledes av et gruppestyre. Lederen av gruppestyret er partigruppens parlamentariske leder.

H

  • H

    vanlig forkortelse for Høyre (1884).
  • hemmelig møte

    presidenten kan foreslå forhandlinger for lukkede dører. Det er forsamlingen selv som avgjør om møtet skal lukkes. Dette forekommer meget sjelden.
  • hjemfallsrett

    hjemfall er et juridisk begrep som brukes om tilfeller der eiendom «faller tilbake» vederlagsfritt til den opprinnelige eier; normalt det offentlige i form av staten eller kronen.
  • høring

    møte der komiteen innhenter informasjon om en sak fra departementer, organisasjoner eller andre berørte parter. Alle høringer er normalt åpne for publikum. Komitéhøring: fagkomiteenes høring i forbindelse med arbeidet med en sak. Kontrollhøring: høring i forbindelse med spesielle saker som granskes.
  • høringsbrev

    et brev til berørte parter der departementet ber om uttalelser om en sak som er under arbeid.
  • høytidelig åpning (åpning)

    den høytidelige åpningen av Stortinget skjer vanligvis dagen etter konstitueringen av Stortinget i begynnelsen av oktober. Kongen leser opp trontalen, som inneholder regjeringens programerklæring for kommende år, og en statsråd leser beretningen om rikets tilstand.

I

  • initiativdebatt

    komiteene kan inntil to ganger i hver stortingssesjon ta opp et tema som faller innenfor komiteens saksområde til debatt i Stortinget, også utenom konkrete saker komiteen har fått til behandling. Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag.
  • innberetning

    Innberetninger benyttes av valgkomiteen i saker der komiteen har besluttende myndighet. Dette gjelder først og fremst sammensetningen av fagkomiteene. De blir kun referert i Stortinget.
  • innpisker

    den eller de som i hver partigruppe har ansvaret for utbytting av representanter som av ulike grunner må være kortvarig borte fra Stortinget. Slik opprettholdes det politiske styrkeforholdet ved voteringer.
  • innstilling

    når en komité har drøftet en sak, avgis en skriftlig innstilling som gir uttrykk for komiteens syn, og forslag til vedtak. Innstillingen blir deretter behandlet i Stortinget.
  • innstilling til Stortinget

    komiteens innstilling om alminnelige saker og budsjettsaker.
  • innstilling til Stortinget (lovvedtak)

    komiteens innstilling om lovvedtak.
  • interpellasjon

    mer omfattende form for spørsmål til regjeringen eller en statsråd enn et spørretimespørsmål, og gjelder ofte større og politisk viktigere saker. Det holdes som oftest en debatt i Stortinget om interpellasjonen.
  • investitur

    (tiltredelsesvotering eller innsettingsvotering) er en form for tillitsvotum, i systemer med positiv parlamentarisme. Investitur innebærer at parlamentet skal gi regjeringen, når den tiltrer, uttrykkelig tillit.