Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og
3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:40:34 ] (ordfører for saken): Det
har vært forbudt å selge renholdstjenester til både bedrifter og
forbrukermarkedet uten å være godkjent helt siden godkjenningsordningen
for renholdsvirksomheter trådte i kraft i 2012, etter forslag fra daværende
regjering. Sanksjonsregimet er rettet inn mot bedriftsmarkedet for
både salg og kjøp, ikke mot vanlige forbrukere. Forbrukere skal
ikke bli ansvarliggjort for brudd på generelle bestemmelser i arbeidslivet som
kan være vanskelige å oppdage selv for myndigheter og seriøse bedrifter.
Å drive lovlig er næringsdrivendes fulle og hele ansvar.
Dette var bakgrunnen for en unntaksbestemmelse
i forskrift om kjøp av renholdstjenester som har ført til uklarhet
og misforståelser. Hovedorganisasjonene og næringen selv har ment
at forskriften ble misbrukt av useriøse renholdsbedrifter for å
legitimere ulovlig salg av tjenester. Fafo anslo i 2016 at rundt
43 pst. kjøpte svart renhold. Når over 270 000 husstander kjøper
renhold til hjemmet, er det viktig å rydde unna alle misforståelser.
Det er antageligvis også bakgrunnen for dette forslaget. Det har
vært lite uenighet om problemstillingen i komiteen.
Den 1. mai i år annonserte også
arbeidsministeren at forskriften blir endret fra og med 1. juli.
Men bransjen har fortsatt behov for opprydding. Flertallet i komiteen mener
likevel ikke at en ny statlig renholdsportal vil bidra nevneverdig
til det. Renholdsregisteret, som allerede finnes, har fått ny funksjonalitet
og design som gjør det enklere for bedrifter og forbrukere å finne
fram til seriøse aktører.
Forbrukermarkedet følges opp med
tiltak. Samarbeid mot svart økonomi og Bransjeprogrammet fortsetter
sine informasjonsprogrammer og handle hvitt-kampanjer. Samtidig
må selvsagt Arbeidstilsynet og sentrene mot arbeidslivskriminalitet
holde trykket oppe. Sammen med regjeringen og partene i arbeidslivet
er det de som rydder der det trengs i norsk arbeidsliv.
Derfor stusset jeg egentlig litt
da jeg leste i VG i forrige uke at Arbeiderpartiet har lansert en
opprydningsaksjon i arbeidslivet. Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser
nemlig at 94 pst. av de spurte arbeidstakerne i Norge er fornøyd
med arbeidsforholdene på jobben. Dette gjelder selvfølgelig ikke
overalt eller i alle bransjer. Men denne opprydningsaksjonen til
Arbeiderpartiet minner mer om en innstrammingsaksjon i et arbeidsliv
som i det store og hele er godt regulert. Der det er behov for endringer,
følger regjeringen opp. Derfor stusset jeg enda mer over at Arbeiderpartiets
nestleder skrev at de nå får flertall for å styrke godkjenningsordningen
for renhold.
Regjeringen sendte forslaget om
å endre renholdsforskriften på høring i april i fjor. Arbeiderpartiet
leverte sitt forslag i april i år. De får ikke flertall for å endre
renholdsforskriften i dag. Det er unødvendig, da den uansett blir
endret. Arbeiderpartiet forsøker altså å rydde der det allerede
er rent, og løper etter regjeringens arbeid for å feie ut useriøse
aktører og ulovlig virksomhet.
Eigil Knutsen (A) [11:43:46 ] : Representantforslaget om å
styrke godkjenningsordningen for renhold ble levert inn av Arbeiderpartiets
representanter i arbeids- og sosialkomiteen den 10. april. I sitt
svarbrev den 3. mai kunngjorde statsråd Anniken Hauglie at hun snur
og vil innføre et forbud mot kjøp av renhold fra ikke-godkjente
renholdsvirksomheter, også for forbrukere. I 2017 vurderte man nemlig
et slikt forbud, men forslaget ble lagt bort. Snuoperasjonen som
nå gjennomføres, er veldig bra, og dersom oppskriften er representantforslag
fra Arbeiderpartiet, skal vi gledelig fortsette med å foreslå endringer
for et trygt og organisert arbeidsliv.
Årsaken til at Arbeiderpartiet fremmet
disse forslagene, er at deler av renholdsbransjen er preget av useriøse
aktører, dårlige arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet. Derfor
har vi varslet en opprydningsaksjon i norsk arbeidsliv. Også i renholdsbransjen
skal det være trygge og gode arbeidsforhold.
For meg er de som jobber med renhold,
nærmest definisjonen av skikkelige arbeidsfolk. Arbeidet er fysisk krevende
og ekstremt viktig for at samfunnet skal fungere. De som vasker
arbeidsplassen vår, sørger for at vi kan gjøre jobben vår, og de
som vasker hjemmene til folk, sørger for at stadig flere får tidsklemma
til å gå opp. Det blir nemlig stadig mer vanlig å kjøpe renholdstjenester til
eget hjem – i 2016 ble antallet husstander estimert til 270 000.
I tråd med velstandsutviklingen kommer helt sikkert dette tallet
til å øke. Da må vi sørge for at arbeidsplassene som blir skapt,
er seriøse og trygge for dem som skal gjøre jobben.
Flertallet av de 270 000 husstandene
som kjøper renholdstjenester, jobber ikke til daglig med arbeidslivskriminalitet
og sosial dumping, som mange av oss her i salen gjør. Vi må erkjenne
at det er lite kunnskap om dette problemet hos mange forbrukere.
Derfor er forbrukerforbud mot ikke-godkjente renholdsvirksomheter
også viktig symbolpolitikk. Forbudet i seg selv vil øke kunnskapen
hos mange, og forbrukerne kan ta informerte valg.
Renholdsbransjen er en av bransjene
vi må følge med på for å sikre trygge arbeidsvilkår, rettferdig
konkurranse og lovlydige forhold. Derfor må vi stadig forbedre regelverket
og verktøyene våre.
Derfor foreslår vi – i tillegg til
forbrukerforbudet – en informasjonsportal for bransjen, at kontrollvirksomheten
økes, og at renholdsregisteret oppdateres i sanntid.
Med det tar jeg opp Arbeiderpartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Eigil Knutsen har tatt opp forslagene han refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [11:46:14 ] (komiteens leder): Kampen
mot arbeidslivskriminalitet har høy prioritet for Fremskrittspartiet
og regjeringen. Arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører er skadelig
for de ansatte, som ikke får oppfylt sine rettigheter – og i enkelte
tilfeller misbrukes. Det er også skadelig for samfunnet, som går
glipp av betydelige skatteinntekter. Ikke minst er det skadelig
for det store flertallet av norske bedrifter som driver lovlig og
skikkelig, men som blir utkonkurrert av aktører som gjennom juks
og kriminalitet utkonkurrerer dem.
Arbeidslivskriminalitet skjer i
alle bransjer i hele landet. Vi har dessverre stygge eksempler fra
Fredrikstad, Sarpsborg, Oslo, Tromsø – ja, fra hele landet.
I renholdsbransjen har det vært
spesielle utfordringer. Derfor har man godkjenningsordningen, som
gjelder for alle aktører, men som frem til nå kun har gjeldt for
næringsdrivende når det gjelder kjøp av disse tjenestene. Regjeringen
sendte i fjor sommer ut på høring om dette kravet også bør gjelde
privatpersoner som kjøper renholdstjenester, og har nå varslet at
de utvider kravet til også å gjelde private innkjøpere, med virkning
fra 1. juli i år. Det er også grunnen til at forslaget kan avvises.
Jeg tror også det er verdt å ta
et par ord om hvordan spesielt Arbeiderpartiet opptrer om dagen.
Man snakker i stor grad ned norsk næringsliv, snakker ned norske arbeidsplasser
og prøver å skape et inntrykk av at det er kaos i norsk næringsliv.
Jeg vil advare mot en slik historiefortelling, for den stemmer ikke.
Ni av ti ansatte trives på jobben. I all hovedsak er det et godt
forhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Vi har i all hovedsak
seriøse arbeidstakere i Norge, som sammen med fagforeninger, ansatte
og andre sørger for god verdiskaping innenfor trygge og gode forhold.
Det er viktig at vi må sette inn støtet mot de useriøse aktørene,
men den generelle problembeskrivelsen som Arbeiderpartiet kommer
med, synes jeg er uheldig. Hadde det ikke vært uparlamentarisk,
hadde det vært fristende å si at krumspringene til Arbeiderpartiet
setter norske arbeidsplasser i fare.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:49:07 ] : Jeg vil takke Arbeiderparti-representantene
som er forslagsstillere, for at vi gjennom en forskriftsendring
skal sikre ryddigere arbeidsforhold for dem som gjør jobben, og
dermed også en mer rettferdig konkurranse for de selskapene som
står for dette viktige arbeidet.
I forskrift om offentlig godkjenning
av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester framgår det
i § 17 (2) at denne forskriften likevel ikke gjelder «for forbruker
som kjøper renholdstjeneste til privat bruk». Senterpartiet er helt
klart for at det også skal gjelde privat bruk, og at en derfor må
ta vekk § 17 (2). Men etter Senterpartiets vurdering må vi rydde
mer, vi må også endre § 17 (1), som gjelder dette:
«Kjøp av renholdstjeneste er kun
tillatt fra virksomhet som enten er godkjent, har søknad om godkjenning
til behandling eller har HMS-kortbestilling til behandling, jf.
§ 6.»
Det er formuleringer som blir misbrukt.
Vi vet at det er firmaer som i påvente av en avklaring, en godkjenning,
starter opp sin virksomhet uten at de har lovlig, godkjent, stempel
på det de driver med. Derfor har Senterpartiet – sammen med Sosialistisk
Venstreparti – fremmet forslag nr. 5, som retter opp § 17 (1). Det
kan enkelt gjøres slik at denne paragrafen blir hetende:
Kjøp av renholdstjeneste er kun
tillatt fra virksomhet som er godkjent.
Dermed vil det være entydige regler,
og en vil få en rettferdig konkurranse.
Så er det et punkt til som Senterpartiet
er opptatt av. Det er at det må framgå av renholdsregisteret i sanntid «hvilke
personer som er godkjent for lovlig å tilby renholdstjenester».
Jeg er glad for at Arbeiderpartiet og SV er med på dette forslaget,
forslag nr. 3. Det som er til stor forundring, er hvorfor Høyre
ikke støtter et slikt forslag, slik at vi kan få ryddige forhold,
og slik at en til enhver tid vet hvem som er godtatt og godkjent
for jobben.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslag?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:51:49 ] : Jeg tar opp det forslaget
som Senterpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Solfrid Lerbrekk (SV) [11:52:04 ] : For SV er det viktig å
kjempa for dei som sit nedst ved bordet. Det er dei som tek tunge
tak for oss andre i samfunnet, men som kanskje ikkje vert sett eller
anerkjende.
Då jernbanen vart sett ut på anbod,
fekk me vita at ein ikkje skulle missa noko kritisk personell. Likevel måtte
tilsette i NSB Trafikkservice ut i politisk streik for berre nokre
få veker sidan, fordi samferdselsministeren ikkje ville sikra verksemdsoverdraging
for klargjeringspersonalet. Eg nemner ikkje dette fordi jernbanereforma
i seg sjølv har så mykje med denne saka å gjera, men fordi det seier
noko om korleis folk ser på reinhaldspersonell. Når ikkje eingong
vår eiga regjering ser på reinhald som ei kritisk oppgåve, kan det
vera freistande å spørja om dei ville teke eit tog som ikkje var
klargjort, jobba på eit kontor som aldri vart reingjort eller vortne innlagde
på eit sjukehus som aldri vart skikkeleg vaska.
Sjølvsagt er reinhald ei kritisk
og høgst nødvendig oppgåve. Difor har me eigne godkjenningsordningar
for kven som skal få lov til å utføra reinhald, og eit påbod om
å bruka godkjente reinhaldsselskap for bedrifter. Dessverre ser
me fleire useriøse reinhaldsbedrifter i marknaden og at privatpersonar
gjerne ikkje veit forskjellen på eit godkjent og eit ikkje-godkjent
reinhaldsselskap. Dette bidreg til useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Det rammar tryggleiken til kunden og gjer at seriøse reinhaldsbedrifter
vert utkonkurrerte frå den private marknaden for reinhald, av svart
og ulovleg arbeid. Sånn vil me ikkje ha det. Difor ønskjer me at
forbodet mot å bruka ikkje-godkjende reinhaldsbedrifter òg skal
gjelda privatpersonar, at det skal verta enklare for enkeltpersonar
å undersøkja kven som er godkjende, og at myndigheitene aukar talet
på kontrollar, sånn at useriøse aktørar vert tekne eller forsvinn
frå marknaden.
Tore Storehaug (KrF) [11:54:33 ] : Kristeleg Folkeparti er
bekymra for at delar av reinhaldsbransjen er prega av useriøse aktørar,
dårlege arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet. Dette undergrev
dei trygge arbeidsplassane som ein har i dei bedriftene som driv godt.
Heldigvis er det iverksett fleire tiltak for å få bukt med dei problema.
Godkjenningsordninga for reinhald
som blei innført i 2012, går ut på at alle reinhaldsverksemder har
ei plikt til å søkje Arbeidstilsynet om godkjenning. Godkjende bedrifter
blir då oppførte i eit eige reinhaldsregister, som er allment tilgjengeleg.
For å få godkjenning må verksemda leggje fram dokumentasjon om løns-
og arbeidsforhold for dei tilsette samt vere registrert i bestemte
offentlege register. Verksemder som ikkje er godkjende, vil ikkje
lovleg kunne selje reinhaldstenester, verken til bedrifter eller
forbrukarar. Forbodet for næringsdrivande mot å kjøpe reinhaldstenester
frå verksemder som manglar godkjenning, blir no utvida til å gjelde
private forbrukarar frå 1. juli 2018.
Reinhaldsregisteret fekk hausten
2017 eit nytt design, med nye funksjonar, på nettsidene til Arbeidstilsynet,
for å gjere det enklare for kjøparar av reinhaldstenester å finne
fram til dei seriøse tilbydarane, og Kristeleg Folkeparti ser på
forslaget om felles informasjonsportal for reinhaldsbransjen som
vareteke.
Forslaget om å halde eit godkjenningsregister
oppdatert i sanntid vil vere krevjande å gjennomføre, fordi manuell
dokumentkontroll inngår i vurderinga, og slik ordninga er innretta,
vil det kunne skje utan at dei faktiske føresetnadene endrar seg,
og at grunnlaget for godkjenninga fell bort. Kristeleg Folkeparti
legg til grunn at dette må fangast opp gjennom tilsyn og gjennom
plikta godkjende bedrifter har til å sende inn dokumentasjon på
at vilkåra framleis er oppfylte.
Kristeleg Folkeparti legg elles
vekt på at godkjende verksemder pliktar å utstyre alle sine tilsette
med HMS-kort, og at tilsynsmyndigheitene og enkelte andre aktørar
med særskilt HMS-ansvar – verneombod, byggherre – har moglegheit
til å kontrollere at korta er gyldige i sanntid. Difor ser ikkje
Kristeleg Folkeparti behov for å støtte nokon av forslaga som blir
fremja i denne saka.
Statsråd Anniken Hauglie [11:57:00 ] : I deler av renholdsbransjen
finnes det useriøse aktører som utnytter arbeidstakere, omgår reglene
og utkonkurrerer de seriøse. Det er iverksatt flere tiltak for å
bedre forholdene i renholdsbransjen.
Et av formålene med innføringen
av godkjenningsordningen i 2012 var å gi tilsynsmyndighetene bedre oversikt
over aktørene i renholdsbransjen, slik at kontrollen med ansettelsesforhold
og helse, miljø og sikkerhet kunne følges opp på en bedre måte.
Arbeidstilsynet har hatt renholdsbransjen som et av sine satsingsområder,
med nesten 5 000 tilsyn i løpet av de siste fem årene.
Alle renholdsvirksomheter har plikt
til å søke godkjenning av Arbeidstilsynet og være innført i renholdsregisteret.
Virksomheter som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet, kan ikke lovlig
selge renholdstjenester, verken til bedrifter eller til forbrukere.
Som følge av forslagene regjeringen sendte ut på høring i fjor,
har vi det siste året styrket godkjenningsordningen for å gjøre
det vanskeligere for useriøse renholdsvirksomheter å operere i markedet.
De første endringene trådte i kraft tidligere i år.
I dag er det forbudt for næringsdrivende
å kjøpe renhold fra bedrifter som mangler godkjenning. I høringsnotatet
vi sendte ut i fjor, ba vi om innspill fra høringsinstansene på
om dette også burde gjelder forbrukerne. Som følge av innspillene
har regjeringen konkludert med at vi vil utvide dette forbudet til
også å omfatte private forbrukere. Det blir derfor slik at når forbrukere skal
kjøpe renhold til hjemmet, må de også forsikre seg om at virksomheten
de kjøper fra, er godkjent og dermed driver lovlig. På denne måten
kan vi i større grad begrense de useriøse aktørene i renholdsbransjen.
Forskriftsendringen vil være et viktig signal og skal tre i kraft
1. juli i år.
Det er viktig at myndighetene og
partene i arbeidslivet fortsetter å samarbeide om en bred og felles
satsing mot arbeidslivskriminalitet i renholdsbransjen og bygger
på det gode arbeidet som allerede gjøres. Bedre og mer tilgjengelig
informasjon og holdningsskapende arbeid er viktige virkemidler framover
for å øke bevisstheten og kunnskapen blant forbrukere av renholdstjenester.
På denne måten kan vi gjøre det enklere for forbrukerne å ta gode
og bevisste valg, og på den måten bidra til å skape et mer seriøst
arbeidsliv, som vil ivareta de ansattes behov og sikre konkurranse
i markedet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Eigil Knutsen (A) [11:59:54 ] : Den 9. mai i år ble det levert
inn et etter mitt skjønn godt skriftlig spørsmål fra undertegnede
til statsråden, som ble besvart 18. mai. Det omhandlet høringen
i fjor og hvilke hensyn som ble avveid i 2017, som gjorde at en
valgte ikke å utvide forbudet til også å gjelde private forbrukere,
og hva som har endret seg siden den gang som gjør at regjeringen har
snudd i saken.
Jeg fikk et skriftlig svar fra statsråden
og fikk vite mange av hensynene for å innføre et forbrukerforbud, men
hovedanliggendet ved mitt spørsmål var å få vite hvilke hensyn som
talte mot et forbrukerforbud i 2017, og hva som har endret seg siden
den gang. Dermed tar jeg opp dette spørsmålet på nytt til statsråden.
Statsråd Anniken Hauglie [12:00:45 ] : Høringsinstansene var
unisont enig i at dette burde man gjøre, og mange gode grunner er
det for å innføre forbudet, men den viktigste grunnen til at vi
var usikre på om dette ville være fornuftig, var den store usikkerheten
om hvordan tilsynet skal gjennomføres. Vi kan ikke sende Arbeidstilsynet
inn i de norske hjem. Vi var opptatt av nettopp å sørge for at et
forbud i forbrukermarkedet ikke bare skulle bli en papirtiger, men
være av reell betydning. Bakgrunnen for at vi var usikre var hvordan man
skal gjennomføre et tilsyn når dette tilsynet i så fall vil være
i private hjem. Det kan ikke Arbeidstilsynet gjøre.
Men det er ikke noen tvil om at
når man nå innfører dette forbudet, vil det bli enda enklere for
tilsynet å føre tilsyn med virksomhetene som utfører tjenestene.
Ikke minst vil det være et kraftig signal til forbrukerne om at dette
ikke lenger er lovlig for forbrukerne.
Eigil Knutsen (A) [12:01:45 ] : Jeg har f.eks. heller ikke
lov til å kjøpe inn elektrikertjenester fra noen som ikke er godkjent,
så det er mulig å føre tilsyn.
Men jeg vil gå over på noe statsråden
var inne på og som jeg var inne på i mitt innlegg, at dette faktisk
også er viktig symbolpolitikk og sender et tydelig signal fra regjeringen
og Stortinget om at vi ønsker trygge arbeidsplasser i renholdbransjen.
Vi ønsker det skal være hvitt og ønsker seriøse forhold. Mitt spørsmål
til statsråden er: Hvilke nye grep vil hun ta med disse forskriftsendringene
for å informere forbrukerne om det nye regelverket?
Statsråd Anniken Hauglie [12:02:23 ] : Det som i hvert fall
vil bli viktig nå, er at bedrifter og virksomheter ikke lenger kan
si til forbrukerne at det ikke er så farlig at de ikke selv er godkjent,
fordi det ikke rammer forbrukerne likevel. Nå vil det ramme forbrukerne,
så nå er det enda viktigere at bedrifter og virksomheter faktisk
registrerer seg.
Sentralt i dette arbeidet vil være
samarbeidet med bransjen, naturlig nok. Bransjesamarbeidet er tett
og godt i dag. Det har allerede vært informasjonskampanjer ut mot
forbrukerne, og det vil være nødvendig med enda mer informasjonsarbeid,
gjennomført av bransjeprogrammet og gjennom andre kanaler, for å
sikre at forbrukerne får god kjennskap til dette. Medieoppmerksomhet
er selvfølgelig også viktig. Vi har i alle fall gjort en del for
å promotere forskriftsendringene, nettopp for å synliggjøre overfor
forbrukerne at nå må de også være med på å sikre et seriøst og grundig
arbeidsliv ved å sørge for å kjøpe tjenester fra lovlige virksomheter. Det
er verdens enkleste sak. Det er bare å gå inn på Arbeidstilsynets
nettside, så popper det opp et utall av bedrifter som leverer hvitt
og ordentlig.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:03:34 ] : Det som er en fellesnevner
i spørsmålet om arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og svart
arbeid, er at det er uklarhet i lov og forskrift, som gir grunnlag
for gode unnskyldninger for ikke å gjøre en ordentlig jobb. Vi må
altså ha klare regler og tilhørende klare reaksjoner. Derfor har
Senterpartiet og SV fremmet forslag nr. 5, om at bare godkjente
renholdsvirksomheter skal være tillatt. Det er knyttet til forskriften
§ 17 (1). Der står det i dag:
«Kjøp av renholdstjeneste er kun
tillatt fra virksomhet som enten er godkjent, har søknad om godkjenning
til behandling eller har HMS-kortbestilling til behandling, jf.
§ 6.»
Det fører til at en kan unnskylde
seg ved å si at en har en søknad til godkjenning.
Mitt spørsmål er: Hvorfor kan ikke
regjeringa støtte et forslag som vil endre dette til at en må være
godkjent? Vil det stille for høye krav til offentlig saksbehandling? Er
det regjeringas begrunnelse for å avvise forslaget?
Statsråd Anniken Hauglie [12:04:40 ] : Jeg mener det er et
unødig inngripende virkemiddel. Jeg er heller ikke sikker på om
man har anledning til å gjøre det, i lys av etableringsretten. Jeg
opplever at dette føyer seg litt inn rekken av eksempler på opposisjonens
grunnleggende mistillit til norsk næringsliv. Vi mener det er tilstrekkelig
at man har en søknad til behandling, at man kan starte virksomhet
mens man venter på behandlingen av søknaden, og at man slik sett
slipper å vente den tiden det tar før søknaden er godkjent.
Samtidig har vi strammet inn Arbeidstilsynets
mulighet til å avvise søknader. Det er særlig med tanke på de sakene
hvor det er grunn til å tro at det er aktører som er useriøse, og
som spekulerer i godkjenningsregimet som vi har lagt til grunn.
Alt i alt mener vi at de innstrammingene
vi har gjort, vil gjøre det lettere for Arbeidstilsynet å avvise
og luke ut de useriøse. Samtidig sikrer vi at det er mulig å etablere virksomheter
på en noenlunde enkel måte.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:05:43 ] : Å si at det å måtte
ha godkjenning vil innebære en unødig inngripen, er sjelden kost
fra Stortingets talerstol. Folk flest i Norge er fullstendig klar
over at når en sender en søknad til offentlige myndigheter, kan
en ikke regne med at den vil bli godkjent. En kan i hvert fall ikke
sette i gang tiltaket før godkjenning foreligger. Her har vi en forskrift
som legger til rette for at en skal kunne sette i gang før søknad
er godkjent. Det er jo oppskriften på å lage gråsoner, som gjør
at vi får disse uklare forholdene.
Jeg vil gjenta spørsmålet: Hvorfor
kan ikke regjeringa støtte et slikt forslag? Vil det stille for
høye krav til offentlig saksbehandling? Den offentlige saksbehandlingen
må jo være effektiv, slik at søknadsprosessen er kort. Dermed får
en et svar, ja eller nei, og det må tas inn i forskriften § 17 (1).
Statsråd Anniken Hauglie [12:06:48 ] : Saksbehandlingen skal
gjennomføres uansett. Spørsmålet er bare om man skal få etablere
seg før eller etter at saksbehandlingen er gjort. Det har ingen
betydning for saksbehandlingskapasiteten. Saksbehandlingen skal
uansett gjennomføres.
Vi mener at det er en unødvendig
inngripen. Det bør være fullt mulig for virksomheter å starte opp
i påvente av godkjenning. Som jeg også sa i mitt forrige svar, er
jeg også usikker på om dette er i strid med etableringsretten. Men
her er jeg på litt tynn grunn, for regelverket er ikke underlagt
mitt departement.
Vi mener at de tiltakene vi allerede
har gjennomført, med tanke på Arbeidstilsynets mulighet for å avvise søknader,
vil være viktige virkemidler for Arbeidstilsynet i arbeidet med
å luke ut de som er useriøse. Jeg ser ingen grunn til å stramme
det til mer enn vi allerede har gjort. Jeg føler meg ganske trygg
på at de tiltakene vi har iverksatt, vil være viktige bidrag i å
gjøre renholdsbransjen hvitere og mer seriøs enn vi har sett en
del eksempler på i dag.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:07:54 ] : At en sånn forskriftsendring
skulle innebære konflikter med etableringsretten, er helt nytt for
undertegnede. At EØS-avtalen skulle pålegge Norge å sikre at virksomheter
skal kunne settes i gang og begynne å tjene penger før virksomheten
er godkjent i Norge, høres helt uvirkelig ut. Men jeg tar svaret
til etterretning.
Min oppfølging er at når det er
en slik § 17 (1), som gir grunnlag for å starte opp før en har blitt
godkjent, vil ikke det innebære at de som får avslag, har drevet
sin virksomhet uten lovlig rett til det og dermed har beveget seg
inn i en gråsone, noe som har skapt vanskelige og urettferdige konkurransevilkår
for de virksomhetene som har stilt opp og oppfylt myndighetenes
krav etter lov og forskrift?
Statsråd Anniken Hauglie [12:08:56 ] : Utfordringen er at hvis
man ikke skal kunne starte opp før søknaden er godkjent, vil det
gjelde alle bedrifter, også de seriøse, som da ikke ville hatt mulighet
til å etablere seg, i påvente av godkjenning. Vi må jo legge til
grunn at de aller fleste som søker, er lovlydige, driver skikkelig
og ønsker å drive seriøst. Så det store flertallet som i så fall ville
blitt rammet av en utsettelse, ville jo være seriøse og skikkelige
bedrifter.
Jeg må gjenta at vi har gjort ganske
betydelige innstramminger i Arbeidstilsynets muligheter til å avvise søknader
også. Selskapene skal nå levere dokumentasjon hvert tredje år. Så
det gjøres betydelige innstramminger i både Arbeidstilsynets mulighet
til å avvise og virksomhetenes forpliktelse til å dokumentere at
de driver seriøst og skikkelig.
Summene av de tiltakene som er gjort,
mener jeg vil bidra til en betydelig innstramming i renholdsbransjen. Det
er viktig, for det har det vært et stort behov for å gjøre.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:10:20 ] : Det er særdeles viktig
å bidra til ryddige og seriøse forhold i norsk arbeidsliv. Det er
viktig for dem som er arbeidstakere, men det er også viktig for
de bedriftene som driver seriøst og ordentlig. Det er viktig for
dem som kjøper tjenestene – i det tilfellet vi diskuterer i denne
saken, bl.a. dem som kjøper tjenester innenfor renhold og har renholdere
inne i sine private hjem.
Det er særdeles mange som etter
hvert kjøper renholdstjenester. I 2016 var det 270 000 som gjorde
det. Bare ca. en tredjedel av dem kjente til godkjenningsordningen,
og sannsynligvis var det langt færre som faktisk sjekket opp. SINTEF
hadde en rapport i 2017 om renholdsbransjen som beskrev at den ulovlige
delen av bransjen mest sannsynlig var betydelig større enn tidligere
antatt, at svart arbeid var mer organisert enn før, og en beskrev
i rapporten både uformelle nettverk og lukkede nettverk innenfor
bransjen. Fafo hadde en evaluering av godkjenningsordningen i 2016,
der en bl.a. sa følgende:
«Det viktigste tiltaket for å øke
seriøsiteten i privatmarkedet er derfor trolig å øke innsatsen mot kjøp
av svarte tjenester ytterligere.»
I SINTEF-rapporten som jeg tidligere
har vist til, sier en bl.a. følgende i sammendraget:
«Etablerte tiltak for å motvirke
useriøsitet har hatt bare begrenset effekt på forbrukermarkedet.»
Det er særdeles viktig at en gjennomfører
ytterligere tiltak. Det har vært etterlyst fra Senterpartiets side.
Undertegnede har selv, i flere spørsmål til statsråden, spurt hva
slags nye tiltak som er på gang. Det er bra at en nå omsider snur
og sier at en er villig til å fjerne § 17 (2) i forskriften, som
går ut på kjøp av renholdstjenester for private personer, men det
er også behov for å gå videre.
Det er smått utrolig å høre den
beskrivelsen og begrunnelsen som blir gitt for hvorfor det ikke
skal være et absolutt krav at de virksomhetene må være godkjente før
de kan begynne sin virksomhet. For dem som ønsker å drive ordentlig,
for dem som ønsker å drive seriøst, er det selvsagt greit å vente
på en godkjenning. Langt verre er det at en kan leve i en situasjon
der en har virksomheter som bevisst utnytter regelverket gjennom
at en har den uklarheten som er her. Derfor er Senterpartiets forslag
særdeles viktig, også det som Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet
står sammen om: at en må ha informasjon i sanntid i renholdsregisteret.
Arild Grande (A) [12:13:39 ] : Det er mange gode grunner til
at Arbeiderpartiet har tatt initiativ til en opprydningsaksjon for
norsk arbeidsliv. Det handler om tryggheten for de ansatte. Det
handler om forutsigbarhet og gode rammevilkår for seriøse norske
virksomheter. Og det handler ikke minst om at forbrukerne og de
som bestiller oppdrag, skal ha trygghet.
Saken vi diskuterer i dag, har alle
disse tre elementene i seg. Når Erlend Wiborg og representanter
fra Høyre og Fremskrittspartiet sier at å jobbe for trygge norske
arbeidsvilkår og å sikre norske bedrifter er å snakke ned næringslivet,
viser det bare hvor lite kontakt man åpenbart har med næringslivet.
For det er nettopp de seriøse bedriftene som har henvendt seg til
oss og bedt om at det må gjøres grep for å rydde opp. Det er nettopp
disse bedriftene som blir utkonkurrert, i et landskap hvor regjeringen
sitter med hendene i fanget og ser på at useriøsitet brer seg, til
stadig flere bransjer og til stadig større deler av landet.
Regjeringen må gjerne fortsette
med å si at alt er bra, men vi har ikke tålmodighet til å sitte
stille og se på at problemene brer seg. Vi ønsker også å være i
forkant, før det er for sent, i bransjer hvor det i dag framstår
som ryddig og greit.
Når det gjelder renholdsbransjen
spesifikt, har den største norske aktøren på markedet ikke større
markedsandel enn ca. 1–1,5 pst. av omsetningen i Norge. Man anslår
at ca. 98 pst. av markedet på ca. 7 mrd. kr er svart omsetning.
Den største norske aktøren varslet altså at selv om markedet på
renholdssiden går opp, går deres omsetning ned. Det vitner om en
utvikling som er sterkt uheldig, for det er useriøse aktører, ofte
også omfattet av kriminalitet, som tar over markedsandeler.
Det skjedde svært lite fra regjeringens
side på dette området. De la faktisk bort det forslaget vi nå diskuterer, så
sent som for ca. et halvt år siden. Så innlegget til Heidi Nordby
Lunde, der hun prøver å lage en virkelighetsbeskrivelse om at dette
har regjeringen jobbet for lenge, det hadde rett og slett ikke tålt
en faktasjekk.
Vi er også bekymret for om vi nå
har et effektivt tilsyn med dette. Nå gikk nylig tillitsvalgte i
Arbeidstilsynet ut og advarte og sa at de ikke tålte flere kutt.
Det er viktig at det som gjøres nå, følges opp gjennom at Arbeidstilsynet
får økte rammer.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Heidi Nordby Lunde (H) [12:16:59 ] : Hvis noen skal faktasjekke
noe, kunne vi faktasjekket påstanden om at regjeringen sitter med
hendene i fanget og ser på at arbeidslivskriminalitet brer seg.
Sannheten er at denne regjeringen har opprettet syv arbeidslivskrimsentre
på fire år, mot null under Arbeiderpartiets åtte år. Da faller det
på sin egen urimelighet.
Jeg er helt enig med representanten
Gjelsvik, som sier at det er viktig å bekjempe de useriøse, både
for arbeidstakeren og for de seriøse aktørene. Dette har vært viktig
for Høyre hele tiden. Når Eigil Knutsen spør hva utfordringen var
med å fjerne den delen av forskriften som var problematisk, er det
fordi det var en debatt at det var prinsipielt betenkelig å snu
sanksjonsregimet mot forbrukerne, for det gjør vi ikke i så mange
andre saker. Hvis vi f.eks. finner ut at en klesbutikk selger klær som
er laget ved barnearbeid i Asia, går vi ikke ut og arresterer forbrukerne
når de har handlet der. Derfor har det også vært en vurdering, men
jeg er glad for at vi fjerner den delen av paragrafen som gjorde
at det var rom for misforståelser.
Jeg er også enig med SV i at det
må bli enklere å finne fram til de seriøse. Det mener jeg det er
gjort noe med. Trykket mot de useriøse må øke og bransjen grundig ryddes
opp i. Jeg har lyst til å minne om at allerede i 2011, da en annen
regjering satt ved makten, var Høyre faktisk ute og foreslo bl.a.
skattelette og skattefradrag for dem som kjøpte tjenester i hjemmet,
nettopp for å rydde opp i en bransje hvor vi så svart arbeid bre
seg. Da var Arbeiderpartiet mer opptatt av å anklage Høyre for å
gi skattelette til rikinger for gartnerarbeid eller vaskehjelp, når
hele poenget var – fra våre kollegaer i Moderaterna i Sverige –
å hvitvaske en bransje vi visste var i ferd med å bli mye svartere.
Og ikke bare det: Vi så også at dette var en bransje som fikk inn
mange kvinner med minoritetsbakgrunn som jobbet svart. De sto helt
uten rettigheter. Gjennom å bidra til å hvitvaske kunne de få en
lønn å leve av. De fikk sosiale rettigheter og ikke minst rettigheter
til pensjon, hvilket de ikke får så lenge de vasker svart. Mens
Arbeiderpartiet har vært mer opptatt av å innføre pisk, har Høyre
vært mer opptatt av å innføre gulrot.
Men jeg ser at det er utfordringer
også med et slikt forslag, og at noe passer på den ene siden på
ett tidspunkt, og så må man ta ytterligere grep når man ser at noe
er i ferd med å gå fryktelig galt. Det mener jeg denne regjeringen
har gjort og fulgt opp, bl.a. med sin strategi mot arbeidslivskriminalitet,
som evalueres hver sjette måned sammen med partene i arbeidslivet.
Hvis vi skal ta en faktasjekk, foreslår jeg at vi gjør det på om
regjeringen sitter med hendene i fanget.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:20:05 ] : Til diskusjonen om skattefradrag:
Det er helt opp til den enkelte borger og den enkelte familie i
Norge hvorvidt en ut fra sin situasjon ønsker å kjøpe renholdstjenester.
Jeg har full forståelse for at veldig mange gjør det i både ordinære situasjoner
og eventuelt knyttet til flytting og i andre sammenhenger. Det er
noe en velger selv, og noe en betaler selv. Men skal en ha skattefradrag
for å opptre på en seriøs og ordentlig måte? Folk som kjøper renholdstjenester,
skal selvsagt følge norsk lov, uavhengig av om det foreligger et
skattefradrag eller ikke. Fra Høyres side sier man at vi må innføre
et skattefradrag for å gjøre bransjen hvit. Nei, folk som kjøper
renholdstjenester til sine private hjem, skal gjøre det uansett
om det foreligger et skattefradrag eller ikke. Folk som kjøper den tjenesten,
skal ha god mulighet til å betale sin skatt allikevel.
Men saksordføreren svarte ikke på
utfordringene som er kommet fra Senterpartiets side, som går på
hvorfor en avviser vårt forslag om at alle virksomheter skal være
godkjent før de kan iverksette sin aktivitet. Det burde være et
helt selvsagt og grunnleggende prinsipp at når man leverer en søknad,
venter man til man har fått godkjenning før man iverksetter sin
aktivitet. Renholdsbransjen er et ganske godt eksempel på at det innenfor
noen bransjer er aktører som forsvinner, nye aktører dukker opp,
men noen av de samme personene er involvert. Men så er en ikke villig
til å ha et tydelig regelverk som sier at når man har levert en
søknad, er ikke det nok; man skal ha godkjennelse av den søknaden
før man kan starte sin virksomhet. Det er et klokt forslag for å
bidra til ryddigere forhold, som bidrar til seriøsitet, som bidrar
til å styrke de aktørene som faktisk driver seriøs virksomhet i
dag, for å rydde unna dem som spekulerer i systemet. Jeg synes det
er synd at Høyre og flertallet ikke er med på det forslaget.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.