Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Prableen Kaur,
Marianne Marthinsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Solveig
Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og
Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen
og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre,
Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes
behandling av statsbudsjettet.
Komiteen viser til at regjeringen
la frem Prop. 1 S (2015–2016) 7. oktober 2015, Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) 30. oktober 2015 og Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016)
6. november 2015. Komiteen viser videre til Stortingets
behandling av Innst. 2 S (2015–2016), der nettorammebeløp for hvert
enkelt rammeområde ble vedtatt.
Komiteen behandler i denne innstillingen
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 under rammeområde
19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Finansadministrasjon
mv. og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen
i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2015–2016).
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen.
Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på
statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond
utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.
Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel
2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles
rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles
rammeområde 20 Finansadministrasjon, og i kapittel 5 rammeområde
22 Utbytte. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel
6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel
8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Forslag
fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 9 og komiteens
tilråding i kapittel 10.
I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i Finansdepartementet i 2016. Oppgaver
som vil bli særlig prioritert vil være:
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 3 er det gjort rede
for noen av tiltakene som gir forenkling, modernisering og bedre
gjennomføringskraft for etatene under Finansdepartementet.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det vises til proposisjonens kapittel 4 vedrørende orientering
om oppfølging av følgende anmodningsvedtak:
nr. 40 (2014–2015)
av 1. desember 2014
nr. 42 (2014–2015) av 1. desember 2014
nr. 56 (2014–2015) av 1. desember 2014
nr. 57 (2014–2015) av 1. desember 2014
nr. 59 (2014–2015) av 1. desember 2014
nr. 62 (2014–2015) av 1. desember 2014
nr. 63 (2014–2015) av 1. desember 2014
nr. 305 (2014–2015) av 15. desember 2014
nr. 306 (2014–2015) av 15. desember 2014
nr. 398 (2014–2015) av 5. februar 2015
nr. 399 (2014–2015) av 5. februar 2015
nr. 482 (2014–2015) av 26. mars 2015
nr. 483 (2014–2015) av 26. mars 2015
nr. 513 (2014–2015) av 28. april 2015
nr. 514 (2014–2015) av 28. april 2015
nr. 515 (2014–2015) av 28. april 2015
nr. 517 (2014–2015) av 28. april 2015
nr. 595 (2014–2015) av 5. juni 2015
nr. 602 (2014–2015) av 5. juni 2015
nr. 790 (2014–2015) av 19. juni 2015
nr. 792 (2014–2015) av 19. juni 2015
Komiteen tar omtalen
til etterretning.
Det vises til proposisjonens kapittel 5 for
oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler,
bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag pr. 1. mars
2015 på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 7 er det gitt en oversikt over
status for arbeidet med likestilling og mangfold på Finansdepartementets
område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 8 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag
til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under
rammeområde 19
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Utgifter |
Ymse utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 250 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
19 | 5 250 000 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
5309 | | Tilfeldige inntekter | |
| 29 | Ymse | 150 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
19 | 150 000 000 |
| | Netto rammeområde
19 | 5 100 000 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 3. desember 2015, der netto utgiftsramme for
rammeområde 19 er fastsatt til 4 250 000 000 kroner, jf. Innst. 2
S (2015–2016).
For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det
til Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
respektive forslag under rammeområde 19 i Innst. 2 S (2015–2016).
Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer
ikke disse medlemmer ytterligere bevilgningsforslag
i foreliggende innstilling.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 og forslag til endringer
under rammeområde 19 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets
behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem ytterligere
bevilgningsforslag under rammeområde 19 i denne innstilling ut over
de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre av 23. november 2015.
Dette medlem viser imidlertid
til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene
i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter
i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform
hvor man foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene
på statsbudsjettet. Dette medlem mener videre at
det må arbeides videre med alternative innsparings- og effektiviseringstiltak
ut over «ostehøvelkutt» og viser i så måte til budsjettavtalen av
23. november 2015 hvor det både framgår at avtalepartnerne ber regjeringen
om å komme med konkrete forslag til oppfølging av produktivitetskommisjonens
rapport, spesielt for å redusere byråkrati og effektivisere
staten, i revidert nasjonalbudsjett 2016, og at regjeringen skal sette
ned et utvalg som skal vurdere en omorganisering av det statlige
digitaliseringsansvaret slik at en sikrer en sterkere samordning
mellom sektorer og med kommunene. Spesielt når det gjelder digitalisering
i offentlig sektor er det etter dette medlems syn
et stort potensial for effektivisering og innsparing ved enhetlige
systemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
innebærer et forslag om at ymseposten reduseres med 850 mill. kroner
sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 3.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og forslaget
om å stramme inn på underliggende etaters bruk av eksterne konsulenter med
til sammen 400 mill. kroner. Det har vært en stor vekst i utgiftene
til eksterne konsulenter, og resultatene har vært av varierende
kvalitet. Dette medlem mener det er på høy tid å
iverksette tiltak for kutt i bruken av eksterne konsulenter, og
i stedet bygge opp kompetansen i statlige etater. Dette arbeidet må
koordineres av regjeringen. Dette medlem peker på
at innsparingen en får vil komme de ulike etater til gode, gjennom
økt handlingsrom. For å synliggjøre den samlede budsjettvirkningen
foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å
redusere kap. 2309 post 1 med 400 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringes forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 3.2.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | H, FrP,
KrF og V | A | Sp | V | SV |
Utgifter rammeområde
19 (i tusen kroner) |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 250 000 | 4 400 000
(-850 000) | 3 696 738
(-1 553 262) | 4 112 500
(-1 137 500) | 3 714 500
(-1 535 500) | 4 850 000
(-400 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 19 | 5 250 000 | 4 400 000
(-850 000) | 3 696 738
(-1 553 262) | 4 112 500
(-1 137 500) | 3 714 500
(-1 535 500) | 4 850 000
(-400 000) |
Inntekter rammeområde
19 (i tusen kroner) |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | | | |
| 29 | Ymse | 150 000 | 150 000
(0) | 150 000
(0) | 150 000
(0) | 450 000
(+300 000) | 150 000
(0) |
| | Sum inntekter rammeområde
19 | 150 000 | 150 000
(0) | 150 000
(0) | 150 000
(0) | 450 000
(+300 000) | 150 000
(0) |
| | Sum netto rammeområde
19 | 5 100 000 | 4 250 000
(-850 000) | 3 546 738
(-1 553 262) | 3 962 500
(-1 137 500) | 3 264 500
(-1 835 500) | 4 700 000
(-400 000) |
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 19 fra komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding. Forslaget
er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde
19, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto
rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf.
Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at dette medlems primærforslag falt under finansdebatten,
og dette medlem støtter derfor forslaget fra flertallet.
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag
til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under
rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2015–2016) |
Utgifter |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 332 579 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 60 548 000 |
| 70 | Forskning på og allmennopplysning om
finansmarkedet | 13 400 000 |
1602 | | Finanstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter | 332 772 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 18 500 000 |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | |
| 1 | Driftsutgifter | 323 764 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 24 700 000 |
1608 | | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 15 682 000 |
1610 | | Tolletaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 291 058 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 78 000 000 |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 535 327 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 185 100 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres
| 293 600 000 |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, a-ordningen
| 83 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 107 400 000 |
| 70 | Tilskudd | 3 200 000 |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | |
| 1 | Driftsutgifter | 504 977 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 215 889 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 21 800 000 |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,
overslagsbevilgning | 20 350 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter,
overslagsbevilgning | 1 890 000 000 |
1633 | | Nettoordning, statlig
betalt merverdiavgift | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 5 494 850 000 |
1650 | | Statsgjeld, renter
mv. | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 860 000 |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 10 698 000 000 |
1670 | | Avsetninger til Den
nordiske investeringsbank | |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 20 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
20 | 47 937 106 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
4600 | | Finansdepartementet | |
| 2 | Diverse refusjoner | 699 000 |
4602 | | Finanstilsynet | |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 190 000 |
| 86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr
mv. | 500 000 |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | |
| 1 | Økonomitjenester | 41 900 000 |
4610 | | Tolletaten | |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester
| 6 594 000 |
| 2 | Andre inntekter | 1 697 000 |
| 4 | Diverse refusjoner | 2 497 000 |
| 5 | Refusjon fra Avinor AS | 26 863 000 |
| 85 | Overtredelsesgebyr – valutadeklarering
| 7 000 000 |
4618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
| 69 000 000 |
| 2 | Andre refusjoner | 43 358 000 |
| 3 | Andre inntekter | 46 355 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 44 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 2 400 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 381 000 |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse
for utdanning | 240 000 000 |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 311 800 000 |
| 87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
| 248 000 000 |
| 89 | Overtredelsesgebyr | 4 400 000 |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | |
| 2 | Oppdragsinntekter | 219 186 000 |
| 85 | Tvangsmulkt | 15 000 000 |
5351 | | Overføring fra Norges
Bank | |
| 85 | Overføring | 14 800 000 000 |
| | | |
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift | |
| 30 | Avskrivninger | 1 181 159 000 |
| | | |
Renter og utbytte
mv. |
5603 | | Renter av statens
kapital i statens forretningsdrift | |
| 80 | Renter av statens faste kapital | 76 753 000 |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges
Bank | 236 800 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk
valuta | 200 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 719 300 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 25 000 000 |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter
| 138 200 000 |
| 86 | Renter av lån til andre stater | 100 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
20 | 20 607 332 000 |
| | Netto rammeområde
20 | 27 329 774 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 3. desember 2015, der netto utgiftsramme for
rammeområde 20 er fastsatt til 26 900 260 000 kroner, jf. Innst. 2
S (2015–2016).
For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det
til Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
respektive forslag under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2015–2016).
Som følge av Stortingets behandling av finansinstillingen fremmer
ikke disse medlemmer ytterligere forslag i foreliggende
innstilling.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 og forslag til endringer
under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets
behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem ytterligere
bevilgningsforslag under rammeområde 20 i denne innstilling ut over
de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre av 23. november 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til II.1 under kapittel 10
Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til II.1 under kapittel 10
Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf.
forslag til vedtak VIII under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf.
forslag til III under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til II.1 under kapittel 10
Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf.
forslag til vedtak II.1 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt.
B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har
merket seg den pågående omorganiseringen av Skatteetaten og det
regjeringen nå omtaler som Tolletaten. Målet med omorganiseringen
er ifølge regjeringen blant annet å skape bedre kompetansemiljøer gjennom
større enheter, bedre mulig samordning av innkreving av skatte-
og avgiftskrav og mer samordna arbeid mot økonomisk kriminalitet. Dette medlem anser
en slik omorganiseringsprosess som et uegnet virkemiddel til å oppnå
flere av målene og stiller også spørsmål ved at større enheter nødvendigvis
skaper bedre kompetansemiljøer. Etter dette medlems syn
oppstår gode kompetansemiljøer ikke nødvendigvis som et resultat
av store enheter, men heller av formålstjenlig organisering, nærhet
til tjenestemottaker, godt samarbeid med andre etater, erfaring
og godt utdannet personell. Det er ikke påvist fra regjeringens
side at større enheter utfører bedre tjenester på vegne av samfunnet
enn små. Tvert imot viser innbyggerundersøkelser og andre typer
undersøkelser ofte at det er liten sammenheng mellom enhetens størrelse
og kvaliteten på tjenesten den leverer. Mye tyder derfor på at andre
faktorer er viktigere for kvaliteten på offentlige tjenester enn
enhetens størrelse.
Dette medlem er enig i at det
er viktig å styrke arbeidet med å avdekke arbeidskriminalitet og
annen økonomisk kriminalitet. Dette medlem viser i
denne sammenheng til Senterpartiets alternative statsbudsjett der
det bevilges 20 mill. kroner til Skatteetaten for å styrke dette
arbeidet og gi økt samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Nav, UDI og
politi. Likeledes styrkes Arbeidstilsynet, politiet og Arbeids- og
velferdsetaten med henholdsvis 65, 20 og 10 mill. kroner for å styrke
dette arbeidet i Senterpartiets alternative statsbudsjett. Dette
medlem mener at det er mer målrettet å styrke arbeidet med
økonomisk kriminalitet gjennom økte bevilgninger til flere relevante
etater, heller enn å omorganisere to av etatene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne merknader om regjeringens forslag til omorganisering av
Tolletaten og Skatteetaten i Innst. 4 L (2015–2016), hvor dette medlem går
imot regjeringens forslag til omorganisering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag
til vedtak III under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres
som følge av dette.
Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel
10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket hvor det er enighet om å reversere skatteoppkreverreformen. Flertallet viser
til at det betyr at de ansatte det gjelder ikke overføres fra kommunal
til statlig sektor, og at en budsjettert effektiviseringsgevinst
på 207,5 mill. kroner faller bort. Flertallet viser
til at kommunenes innbyggertilskudd isolert sett blir økt med 630
mill. kroner som følge av dette, der 422,5 mill. kroner av dette
hentes fra Skatteetatens driftsutgifter. Flertallet viser
videre til at budsjettforliket inneholder to 2 nye sentre til bekjempelse
av arbeidslivskriminalitet, og at 6 mill. kroner av utgiftene budsjetteres
under kap. 1618 post 1. Flertallet vil videre vise
til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret
prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst.,
og at dette medfører en mindre reduksjon av posten. Flertallet foreslår
i sum at kap. 1618 post 1 reduseres med 421 373 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Flertallet viser til at regjeringen
har satt i gang et arbeid med sikte på å erstatte årsavgiften med en
forsikringsavgift med virkning fra 2018. Flertallet støtter
intensjonen i arbeidet og ber regjeringen om å arbeide videre med
et forslag som kan legges fram for Stortinget i budsjettdokumentene
for 2017, med sikte på å igangsette omleggingen i 2017. Flertallet legger
til grunn at arbeidet skjer i tett dialog med forsikringsbransjen,
og at den økonomiske belastningen på bileierne ved en ny ordning
vil være omtrent som i dag.
Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 og VIII under
kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i
Prop. 1 S (2015–2016) har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til staten med virkning fra 1. juni 2016. Disse
medlemmer viser videre til at det i budsjettavtalen inngått
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre er enighet om å reversere denne reformen.
Disse medlemmer viser til at
forslag om å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til
staten med virkning fra 1. januar 2016 ble fremmet i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett våren 2015. Den gang viste disse
medlemmer til at det var flere uavklarte spørsmål knyttet
til bl.a. virksomhetsoverdragelse og ansattes rettigheter og konsekvenser
for kommunene som følge av regjeringens forslag. Disse medlemmer støttet
på denne bakgrunn ikke regjeringens forslag til endring i skattebetalingsloven
knyttet til å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til
staten.
Disse medlemmer vil også bemerke
at skatteoppkreverfunksjonen er viktig for kommunene og kommunenes
økonomiske fagmiljø og at det derfor står i direkte motstrid til
hensikten med den såkalte kommunereformen å frata kommunene denne
oppgaven. Kommunene har lyktes svært godt som skatteoppkrevere blant
annet fordi nærhet til skattyterne bidrar til høy innkrevingsgrad
og god service. Nærhet og god lokalkunnskap er også viktig for effektiv
og målrettet arbeidsgiverkontroll. Sentralisering gjennom statliggjøring
vil derfor innebære risiko for at kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet svekkes. Disse
medlemmer viser til at regjeringens opprinnelige forslag
innebærer en omfattende strukturendring. 288 desentraliserte kommunale kemnerkontorer
ville ha blitt redusert til 33 sentraliserte statlige enheter der
hovedtyngden av arbeidsplassene ble lokalisert til de største byene.
Dette er et eksempel på at regjeringen systematisk sentraliserer offentlig
sektor til tross for at regjeringspartiene påstår at det motsatte
er tilfellet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har
merket seg den pågående omorganiseringen av Skatteetaten og det
regjeringen nå omtaler som Tolletaten og viser til sin
merknad under kap. 1610 Tolletaten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og
VI under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag
til vedtak IV under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I,
III og VIII.3 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statistisk sentralbyrå
viderefører sin virksomhet i Kongsvinger slik at ikke et viktig
kompetansemiljø i denne byen gradvis sentraliseres til Oslo.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til Senterpartiets merknader til Innst. 2 S (2015–2016) hvor
det framgår at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag
foreslår å øke bevilgningen under kap. 1620 post 1 med 12 mill.
kroner. Statistisk sentralbyrå er en viktig institusjon som driver virksomhet
både i Oslo og på Kongsvinger. Senterpartiet vil understreke at
desentraliseringen til Kongsvinger har vært vellykket og at SSB
ikke må få lov til gradvis å sentralisere sin virksomhet til Oslo.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at desentraliseringen av Statistisk sentralbyrå har vært vellykket,
og at det er viktig å opprettholde fagmiljøet som er bygget opp på
Kongsvinger. Dette medlem forutsetter at regjeringens
avbyråkratiseringsreform faktisk fører til effektivisering, og ikke
brukes som påskudd til sentralisering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel
10 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til
0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteen flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag til vedtak I og V under kapittel
10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
under pkt. 4.2.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | H, FrP,
KrF og V | A | Sp | V | SV |
Utgifter rammeområde
20 (i tusen kroner) |
1600 | | Finansdepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 332 579 | 332 258
(-321) | 332 579
(0) | 320 763
(-11 816) | 332 579
(0) | 332 579
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 60 548 | 60 496
(-52) | 60 548
(0) | 50 493
(-10 055) | 60 548
(0) | 60 548
(0) |
1602 | | Finanstilsynet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 332 772 | 332 444
(-328) | 332 772
(0) | 332 772
(0) | 332 772
(0) | 332 772
(0) |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 323 764 | 323 428
(-336) | 323 764
(0) | 323 764
(0) | 323 764
(0) | 323 764
(0) |
1608 | | Tiltak for å styrke statlig
økonomi- og prosjektstyring | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 15 682 | 15 664
(-18) | 15 682
(0) | 15 682
(0) | 15 682
(0) | 15 682
(0) |
1610 | | Tolletaten | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 291 058 | 1 289 516
(-1 542) | 1 291 058
(0) | 1 566 558
(+275 500) | 1 291 058
(0) | 1 291 058
(0) |
1618 | | Skatteetaten | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 535 327 | 5 113 954
(-421 373) | 5 535 327
(0) | 4 826 527
(-708 800) | 5 112 827
(-422 500) | 5 088 127
(-447 200) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 185 100 | 185 100
(0) | 185 100
(0) | 205 100
(+20 000) | 185 100
(0) | 185 100
(0) |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 504 977 | 504 454
(-523) | 504 977
(0) | 516 977
(+12 000) | 504 977
(0) | 504 977
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 215 889 | 215 678
(-211) | 215 889
(0) | 215 889
(0) | 215 889
(0) | 215 889
(0) |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | | | | | | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 20 350 000 | 20 350 000
(0) | 20 350 000
(0) | 20 350 000
(0) | 20 300 000
(-50 000) | 20 350 000
(0) |
1633 | | Nettoordning, statlig betalt
merverdiavgift | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 494 850 | 5 489 700
(-5 150) | 5 494 850
(0) | 5 494 850
(0) | 5 494 850
(0) | 5 494 850
(0) |
1650 | | Statsgjeld, renter
mv. | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 860 | 42 820
(-40) | 42 860
(0) | 42 860
(0) | 42 860
(0) | 42 860
(0) |
| | Sum utgifter rammeområde
20 | 47 937 106 | 47 507 212
(-429 894) | 47 937 106
(0) | 47 513 935
(-423 171) | 47 464 606
(-472 500) | 47 489 906
(-447 200) |
| | | | | | | | |
Inntekter rammeområde
20 (i tusen kroner) |
4600 | | Finansdepartementet | | | | | | |
| 2 | Diverse refusjoner | 699 | 698
(-1) | 699
(0) | 699
(0) | 699
(0) | 699
(0) |
4602 | | Finanstilsynet | | | | | | |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 190 | 10 180
(-10) | 10 190
(0) | 10 190
(0) | 10 190
(0) | 10 190
(0) |
4610 | | Tolletaten | | | | | | |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 594 | 6 588
(-6) | 6 594
(0) | 6 594
(0) | 6 594
(0) | 6 594
(0) |
| 2 | Andre inntekter | 1 697 | 1 694
(-3) | 1 697
(0) | 1 697
(0) | 1 697
(0) | 1 697
(0) |
| 4 | Diverse refusjoner | 2 497 | 2 494
(-3) | 2 497
(0) | 2 497
(0) | 2 497
(0) | 2 497
(0) |
| 5 | Refusjon fra Avinor AS | 26 863 | 26 826
(-37) | 26 863
(0) | 26 863
(0) | 26 863
(0) | 26 863
(0) |
4618 | | Skatteetaten | | | | | | |
| 2 | Andre refusjoner | 43 358 | 43 316
(-42) | 43 358
(0) | 43 358
(0) | 43 358
(0) | 43 358
(0) |
| 3 | Andre inntekter | 46 355 | 46 310
(-45) | 46 355
(0) | 46 355
(0) | 46 355
(0) | 46 355
(0) |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 381 | 18 362
(-19) | 18 381
(0) | 18 381
(0) | 18 381
(0) | 18 381
(0) |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | | | | | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | 219 186 | 218 972
(-214) | 219 186
(0) | 219 186
(0) | 219 186
(0) | 219 186
(0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 20 | 20 607 332 | 20 606 952
(-380) | 20 607 332
(0) | 20 607 332
(0) | 20 607 332
(0) | 20 607 332
(0) |
| | Sum netto rammeområde
20 | 27 329 774 | 26 900 260
(-429 514) | 27 329 774
(0) | 26 906 603
(-423 171) | 26 857 274
(-472 500) | 26 882 574
(-447 200) |
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 fra komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, med subsidiær støtte fra medlemmet fra Venstre, er ført
opp under kapittel 10 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar
med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf.
avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammesum
som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets
forretningsorden § 43 femte ledd.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at dette medlems primærforslag falt under finansdebatten,
og dette medlem støtter derfor forslaget fra flertallet.
Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag
til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under
rammeområde 22
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
(2015–2016) |
Inntekter |
Renter og utbytte
mv. |
5611 | | Aksjer i NSB AS | |
| 85 | Utbytte | 425 000 000 |
5616 | | Kommunalbanken AS | |
| 85 | Aksjeutbytte | 417 000 000 |
5618 | | Aksjer i Posten Norge
AS | |
| 85 | Utbytte | 220 000 000 |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | |
| 85 | Utbytte | 500 000 000 |
5623 | | Aksjer i Baneservice
AS | |
| 85 | Utbytte | 8 300 000 |
5625 | | Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 200 000 000 |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen
| 6 000 000 |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | 500 000 |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | |
| 85 | Statens overskuddsandel | 25 800 000 |
| 86 | Utbytte | 2 000 |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og matdepartementet | |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 |
5652 | | Statskog SF – renter
og utbytte | |
| 80 | Renter | 4 500 000 |
| 85 | Utbytte | 20 000 000 |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og fiskeridepartementets
forvaltning | |
| 85 | Utbytte | 11 519 400 000 |
5680 | | Statnett SF | |
| 85 | Utbytte | 240 000 000 |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | |
| 85 | Utbytte | 15 382 000 000 |
5692 | | Utbytte av statens
kapital i Den nordiske investeringsbank | |
| 85 | Utbytte | 88 300 000 |
5693 | | Utbytte av aksjer
i diverse selskaper mv. | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 1 400 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
22 | 29 063 202 000 |
| | Netto rammeområde
22 | -29 063 202 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 3. desember 2015, der netto inntektsramme for
rammeområde 22 er fastsatt til -31 121 802 000 kroner, jf. Innst.
2 S (2015–2016).
For omtale av de enkelte postene vises det til Prop.
1 S (2015–2016) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2015–2016)
Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2015–2016) Landbruks-
og matdepartementet, Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
respektive forslag under rammeområde 22 i Innst. 2 S (2015–2016).
Som følge av Stortingets behandling av finansinstillingen fremmer
ikke disse medlemmer ytterligere bevilgningsforslag
i foreliggende innstilling.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 og forslag til endringer
under rammeområde 22 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets
behandling av denne innstilling fremmer ikke dette medlem ytterligere
bevilgningsforslag under rammeområde 22 i denne innstilling ut over
de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre av 23. november 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
inkluderer forslag om å øke utbytte fra NSB AS med 170 mill. kroner. Flertallet viser
til at det i budsjettforliket også ble bestemt å øke bevilgningen
til investeringsprosjekter på jernbanen på kap. 1350 post 30 med
totalt 275 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen inngått
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
der det er enighet om å ta ut økt utbytte fra en rekke statlig eide
og deleide selskaper for å finansiere satsinger i forliket. Disse
medlemmer understreker at statens eierskap ikke bør fungere
først og fremst som et verktøy for å kunne saldere statsbudsjettet
i forbindelse med forlik i Stortinget, men at staten bør ha en langsiktig
og nøktern holdning til å ta ut økte utbytter fra selskaper der
staten er hel- eller deleier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
inkluderer forslag om å øke utbyttet fra Posten Norge AS med 100
mill. kroner. Flertallet vil samtidig påpeke at det
er viktig at Posten Norge AS omstiller seg til en situasjon med
stadig økende konkurranse innenfor brevpost.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen inngått
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
der det er enighet om å ta ut 100 mill. kroner i økt utbytte fra Posten
Norge AS. Dette er andre år på rad at regjeringen tar 100 mill.
kroner i økt utbytte fra Posten AS. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen har gått inn for at EUs tredje postdirektiv
innføres i Norge. Sett i sammenheng vil dette føre til dyrere og dårligere
posttjenester for den norske befolkningen. Disse medlemmer vil
understreke at statens ambisjon for eierskap i Posten Norge AS ikke
bør være å saldere regjeringens budsjettavtaler med støttepartiene
i Stortinget, men å gi best mulig posttjenester til det norske folk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke utbyttet i Avinor med 212,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
inkluderer forslag om å øke utbytte fra selskaper under NFDs forvaltning
med 1 788,6 mill. kroner. Flertallet foreslår at
utbyttet fra Argentum Fondsinvesteringer AS økes med 250 mill. kroner,
utbyttet fra Flytoget AS økes med 43,6 mill. kroner, utbyttet fra
Mesta AS økes med 50 mill. kroner og utbyttet fra Statkraft SF settes
til 1 445 mill. kroner. Flertallet vil videre vise
til at utbyttet fra Statkraft er forklart på følgende måte i Innst.
2 (2015–2016):
«Nærings- og fiskeridepartementet har anslått Statkrafts
utbyttegrunnlag til 1,7 mrd. kroner. Regjeringen har likevel ikke
foreslått å budsjettere med utbytte fra selskapet ettersom det i
Prop. 40 S (2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015) er lagt til grunn
at Statkraft skal tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter
i årene 2016–2018 utover hva dagens utbyttepolitikk tilsier. Flertallet er
enige om at Statkraft ikke tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter
for perioden 2016–2018, slik det er lagt til grunn i Prop. 40 S
(2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015). Flertallet viser
til at det i Prop. 40 S (2014–2015) ble vist til at investeringene
utenfor Norge innebar en annen risikoprofil og har vist varierende
lønnsomhet. Dette er også illustrert ved nedskrivinger som reduserer
utbyttegrunnlaget. Flertallet imøteser regjeringens
videre arbeid med å sørge for at avkastningen fra de norske vannkraftressursene
tilfaller fellesskapet. Det vil være opp til selskapet å ta stilling
hvordan investeringsplanen skal tilpasses de finansielle rammene,
men det legges til grunn at fornybar kraft i Norge prioriteres.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen inngått
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
der det er enighet om å ta ut over 1,4 mrd. kroner i økt utbytte
fra Statkraft. Disse medlemmer viser til at et enstemmig
storting i desember 2014 vedtok å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner
i ny kapital. Disse medlemmer mener derfor at det
er svært spesielt at forlikspartene mindre enn et år senere foreslår
å ta økt utbytte fra selskapet. Disse medlemmer understreker
at statens eierskap ikke bør fungere først og fremst som et verktøy
for å kunne saldere statsbudsjettet i forbindelse med forlik i Stortinget,
men at staten bør ha en langsiktig og nøktern holdning til å ta
ut økte utbytter fra selskaper der staten er hel- eller deleier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
under pkt. 5.2.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | H, FrP,
KrF og V | A | Sp | V | SV |
Utgifter rammeområde
22 (i tusen kroner) |
| | Sum utgifter rammeområde
22 | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
Inntekter rammeområde
22 (i tusen kroner) |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 425 000 | 595 000
(+170 000) | 425 000
(0) | 425 000
(0) | 425 000
(0) | 425 000
(0) |
5618 | | Aksjer i Posten Norge
AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 220 000 | 320 000
(+100 000) | 270 000
(+50 000) | 220 000
(0) | 220 000
(0) | 220 000
(0) |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 500 000 | 500 000
(0) | 715 000
(+215 000) | 500 000
(0) | 500 000
(0) | 712 500
(+212 500) |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 11 519 400 | 13 308 000
(+1 788 600) | 12 669 400
(+1 150 000) | 11 519 400
(0) | 11 689 400
(+170 000) | 11 519 400
(0) |
| | Sum inntekter rammeområde
22 | 29 063 202 | 31 121 802
(+2 058 600) | 30 478 202
(+1 415 000) | 29 063 202
(0) | 29 233 202
(+170 000) | 29 275 702
(+212 500) |
| | Sum netto rammeområde
22 | -29 063 202 | -31 121 802
(-2 058 600) | -30 478 202
(-1 415 000) | -29 063 202
(0) | -29 233 202
(-170 000) | -29 275 702
(-212 500) |
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 22 fra komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.
Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum
på rammeområde 22, jf. avsnitt 5.2. Det er bare forslag som er i
samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak,
jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at dette medlems primærforslag falt under finansdebatten,
og dette medlem støtter derfor forslaget fra flertallet.
Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag
til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2015–2016)
med Tillegg 2
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 2 (2015–2016) |
Utgifter |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet | |
| 90 | Lån til norske borgere i utlandet | 360 000 |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | |
| 90 | Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken
for infrastruktur (AIIB) | 175 000 000 |
161 | | Næringsutvikling | |
| 95 | NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland | 1 125 000 000 |
| | | |
Arbeids- og sosialdepartementet |
614 | | Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse | |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | 6 200 000 000 |
| | | |
Samferdselsdepartementet |
1331 | | Infrastrukturfond | |
| 95 | Innskudd av fondskapital | 30 000 000 000 |
1356 | | Infrastrukturforetak
jernbane | |
| 96 | Aksjekapital | 100 000 |
| | | |
Olje- og energidepartementet |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 14 250 000 000 |
| | | |
Statsbankene |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 24 328 246 000 |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | 16 791 000 000 |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning | 42 900 000 000 |
2426 | | Siva SF | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 50 000 000 |
2429 | | Eksportkreditt Norge
AS | |
| 90 | Utlån | 15 000 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
0 | 150 819 706 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet | |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet
| 318 000 |
3614 | | Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse | |
| 90 | Tilbakebetaling av lån | 17 000 000 000 |
3732 | | Regionale helseforetak | |
| 90 | Avdrag på investeringslån tom. 2007
| 663 000 000 |
3950 | | Forvaltning av statlig
eierskap | |
| 96 | Salg av aksjer | 25 000 000 |
4162 | | Statskog SF – forvaltning
av statlig eierskap | |
| 90 | Avdrag på lån | 10 000 000 |
4312 | | Oslo Lufthavn AS | |
| 90 | Avdrag på lån | 444 400 000 |
4322 | | Svinesundsforbindelsen
AS | |
| 90 | Avdrag på lån | 25 000 000 |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning | |
| 90 | Redusert lån og rentegjeld | 8 914 712 000 |
| 93 | Omgjøring av utdanningslån til stipend
| 5 689 308 000 |
5312 | | Husbanken | |
| 90 | Avdrag | 11 000 000 000 |
5325 | | Innovasjon Norge | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 42 500 000 000 |
| 91 | Tilbakeført kapital, såkornfond | 10 000 000 |
5326 | | Siva SF | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 50 000 000 |
5329 | | Eksportkreditt Norge
AS | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 10 200 000 000 |
5341 | | Avdrag på utestående
fordringer | |
| 95 | Avdrag på lån til andre stater | 300 000 |
| | | |
Statslånemidler |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 54 287 668 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
0 | 150 819 706 000 |
| | Netto rammeområde
0 | 0 |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kapittel
10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III under
kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås
å redusere grunnfondkapitalen til NORFUND med 190 mill. kroner.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak IV under
kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å opprette
et statlig eid grønt investeringsselskap, med innskudd av fondskapital
på 10 mrd. kroner. Dette medlem viser for øvrig til
egne merknader og forslag i Innst. 2 S (2015–2016).
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke
kapitalinnskuddet med 10 750 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket hvor det er enighet om 300 bachelor studieplasser hvorav
50 i informatikk, 250 master studieplasser hvorav 50 i informatikk
og 5 master studieplasser HiØ. Flertallet viser til
at dette isolert sett vil medføre en økning av posten på 25,7 mill.
kroner.
Flertallet vil videre vise til
at et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er enig
om en budsjettendring knyttet til at ph.d.-studenter i utlandet
i fremtiden skal motta deler av studiestøtten som stipend på linje
med masterstudenter i utlandet. Flertallet viser
til at dette isolert sett vil medføre en reduksjon av posten på
10,8 mill. kroner.
Flertallet foreslår av ovennevnte
grunner at posten økes med 14,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet,Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og
V under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor
rammeområdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke
Husbankens låneramme med 7 000 000 000 kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke
Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til budsjettforliket hvor det er enighet om å opprette et såkornfond
i Agder-Telemark. Flertallet foreslår at det settes
av 127,5 mill. kroner til dette såkornfondet i egenkapital i henhold
til forliket.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å opprette
et såkornfond i Agder-Telemark, og at det settes av 127,5 mill.
kroner til dette såkornfondet i egenkapital.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under
kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak VIII
under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak VI under
kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke
Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner, noe som medfører 22 mill.
kroner i økte avdrag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd finansieres
av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet
gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets
finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån mv.
og tilbakebetalinger, og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler,
post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 54,3 mrd. kroner i
2016. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter
og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten
gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen
blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig
årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet
slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil
kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen
om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte
budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.
Komiteen viser til
sine merknader til øvrige 90-poster og at denne budsjettposten fungerer
som motpost.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med
Tillegg 2 | H, FrP,
KrF, V | A | Sp | SV |
Utgifter (i tusen
kroner) |
161 | | Næringsutvikling | | | | | |
| 95 | NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland | 1 125 000 | 1 125 000
(0) | 1 125 000
(0) | 935 000
(-190 000) | 1 125 000
(0) |
941 | | Innskudd av fondskapital
i grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter | | | | | |
| 95 | Innskudd av fondskapital i grønt investeringsselskap | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 10 000 000
(+10 000 000) | 0
(0) |
1356 | | Infrastrukturforetak jernbane | | | | | |
| 96 | Aksjekapital | 100 | 100
(0) | 100
(0) | 100
(0) | 0
(-100) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | | | | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 14 250 000 | 14 250 000
(0) | 25 000 000
(+10 750 000) | 14 250 000
(0) | 14 250 000
(0) |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | | | | | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld | 24 328 246 | 24 343 146
(+14 900) | 24 328 246
(0) | 24 328 246
(0) | 24 328 246
(0) |
2412 | | Husbanken | | | | | |
| 90 | Lån fra Husbanken | 16 791 000 | 16 791 000
(0) | 23 791 000
(+7 000 000) | 19 946 000
(+3 155 000) | 19 946 000
(+3 155 000) |
2421 | | Innovasjon Norge | | | | | |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet | 42 900 000 | 42 900 000
(0) | 42 900 000
(0) | 42 900 000
(0) | 42 900 000
(0) |
| 95 | Såkornfond Agder-Telemark,
egenkapital | 0 | 127 500
(+127 500) | 127 500
(+127 500) | 127 500
(+127 500) | 212 500
(+212 500) |
2424 | | Akseleratorprogram | | | | | |
| 90 | Tildligfasekapital | 0 | 0
(0) | 300 000
(+300 000) | 0
(0) | 0
(0) |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | | | | |
| 91 | Petoro, administrasjon | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 0 | 150 819 706 | 150 962 106
(+142 400) | 168 997 206
(+18 177 500) | 163 912 206
(+13 092 500) | 154 187 106
(+3 367 400) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
5312 | | Husbanken | | | | | |
| 90 | Avdrag | 11 000 000 | 11 000 000
(0) | 11 000 000
(0) | 11 022 000
(+22 000) | 11 022 000
(+22 000) |
5999 | | Statslånemidler | | | | | |
| 90 | Lån | 54 287 668 | 54 430 068
(+142 400) | 72 465 168
(+18 177 500) | 67 358 168
(+13 070 500) | 57 633 068
(+3 345 400) |
| | Sum inntekter
rammeområde 0 | 150 819 706 | 150 962 106
(+142 400) | 168 997 206
(+18 177 500) | 163 912 206
(+13 092 500) | 154 187 106
(+3 367 400) |
| | Sum netto
rammeområde 0 | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende 90-postene fra komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at disse medlemmers primærforslag, herunder forslaget
om å opprette et akseleratorprogram for tidligfasekapital, falt
under finansdebatten.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at dette medlems primærforslag falt under finansdebatten,
og dette medlem støtter derfor forslaget fra flertallet.
Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på
linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet
til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift)
og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar
1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter i 2016 anslås til 312,3 mrd.
kroner, med følgende hovedelementer: trygdeavgift på 134,6 mrd.
kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 175,4 mrd.
kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på
til sammen 2,3 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner,
dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør
som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 439,5 mrd. kroner.
Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter
innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2016
på 127,2 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter
skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de
store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf.
folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte
overføringer fra staten er anslått til 18,1 mrd. kroner for 2016,
jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
IX under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Tabell 8.1 Oversikt over budsjettkapitler vedrørende
Statens pensjonsfond utland
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2015–2016) |
Utgifter |
Statens pensjonsfond
utland |
2800 | | Statens pensjonsfond
utland | |
| 50 | Overføring til fondet | 204 087 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
23 | 204 087 000 000 |
Inntekter |
5800 | | Statens pensjonsfond
utland | |
| 50 | Overføring fra fondet | 208 994 411 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
23 | 208 994 411 000 |
| | Netto rammeområde
23 | -4 907 411 000 |
Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene.
Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet.
Den samlede netto kontantstrømmen på 204,1 mrd. kroner overføres
fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond
utland.
Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på
statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under
kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet
| | | (i 1 000 kr) |
| Kap. | Formål | Prop. 1 S (2015–2016) |
| 5440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 119 900 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 92 300 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 5 500 000 |
+ | 5509 | Avgift på utslipp av NOx i
petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 5000 |
+ | 5685 | Aksjer i Statoil ASA | 15 382 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 29 000 000 |
= | 2800 | Statens pensjonsfond utland | 204 087 000 |
Komiteen viser til
Innst. 3 S (2015–2016) og Innst. 9 S (2015–2016) hvor de aktuelle
budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på
kap. 2800 er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet
vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen
av Innst. 3 S (2015–2016) 15. desember 2014 og Innst. 9 S (2015–2016) 5. desember
2014. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn
slutter komiteen seg til regjeringens forslag til
bevilgning på kap. 2800.
Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er
anslått til 204,1 mrd. kroner i 2016. Det følger av lov om Statens
pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede
inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på
statsbudsjettet, og overføres fra Statens pensjonsfond utland til
statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen
av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet
høsten 2016.
Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 7 659 mrd.
kroner ved utgangen av 2016. Av dette er 7 499 mrd. kroner i Statens
pensjonsfond utland.
Komiteen viser til
bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og
utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås
underskuddet på statsbudsjettet 2016 til 209 mrd. kroner. Komiteen slutter
seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland
til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning
på kap. 5800 tilsvarer regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at ved innføringen av handlingsregelen ba et bredt flertall
om at det måtte legges avgjørende vekt på tiltak som fremmer verdiskaping
og økt produktivitet i både offentlig og privat sektor. Videre uttalte
det samme flertallet at en økning i bruken av petroleumsinntekter
bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed
vekstevnen, i resten av økonomien. En samlet komité pekte på at
skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning
og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Flertallet er
glad for at samarbeidspartiene har kommet til enighet om et budsjett
som følger opp også denne delen av handlingsregelen.
Flertallet viser til at konstruksjonen
med Statens pensjonsfond utland skal dempe svingningene i norsk
økonomi som oljeprisendringer gir. Siden sommeren 2014 er oljeprisen
om lag halvert, og de løpende inntektene fra oljeaktiviteten har
følgelig falt. Overføringene til Statens pensjonsfond utland er
altså redusert. Tilførselen av ny kapital til fondet fra petroleumsvirksomheten
ventes i 2016 å være mindre enn den finansielle avkastningen fra
Statens pensjonsfond utland. Flertallet understreker
at Statens pensjonsfond utland ventes å vokse med om lag 224 mrd.
kroner i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen og deres samarbeidspartier for tredje år på rad legger
seg på en oljepengebruk som ikke er bærekraftig over tid. Da regjeringen
nedsatte Thøgersen-utvalget for å se på handlingsregelen, uttalte
Fremskrittspartiets nestleder, Per Sandberg:
«Jeg kan garantere at utvalget vil konkludere med
at vi trygt kan bruke mer oljepenger enn handlingsregelen.»
Disse medlemmer konstaterer at
rekken av regjeringsnedsatte ekspertutvalg som sterkt fraråder Fremskrittspartiets
politikk begynner å bli lang. Thøgersen-utvalget anbefaler et innfasingstempo
på om lag 5–8 mrd. kroner per år, altså om lag det som regjeringen
Stoltenberg II lå på. Med dagens regjering er tempoet tredoblet.
Ifølge regjeringens egne beregninger ville uttaket fra Statens pensjonsfond
utland vært om lag 60 mrd. kroner lavere i perioden 2014–2016 dersom
innfasingstempoet fra forrige regjering ble videreført. Utvalgslederen
sier til Dagens Næringsliv:
«Problemet oppstår når den langsiktige trenden for
oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken
vil stige raskt og deretter falle raskt. Det er definitivt ikke
en bane vi vil anbefale.»
Disse medlemmer merker seg videre
uttalelsene fra politisk redaktør i Dagens Næringsliv som skriver
følgende:
«Fjorårets budsjetthøst viste hvor pinlig svak budsjettstyringen
er. For å dekke inn avtalen med Venstre og Kristelig folkeparti,
ble det lansert en poseavgift ingen ville ta ansvar for. Noen måneder
senere ble den droppet. Og erstattet med mer oljepenger.»
Disse medlemmer venter i spenning
på å se om årets nye fiskale avgift, flypassasjeravgiften, blir innført,
eller om den blir erstattet av ytterligere oljepengebruk i revidert
budsjett.
Disse medlemmer viser til egne
advarsler mot Fremskrittspartiets økonomiske politikk fra tiden
før de kom i regjering. Disse medlemmer konstaterer
med skuffelse at partiene som utgir seg for å være økonomisk ansvarlige
har gitt tapt også i dette budsjettforliket. Regningen skyves videre
til framtidige generasjoner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2016
blir 209 mrd. kroner, mens overføringen til Statens pensjonsfond
utland er på 204,1 mrd. kroner.
Dette medlem merker seg at de
ansvarlige partiers postulat om å «bake kaken før den fordeles» virker
å være et tilbakelagt kapittel i norsk politikk, og merker seg at
flertallet bruker mer oljepenger enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
målt ved oljekorrigert underskudd. Dette medlem registrerer
at en ny milepæl i bruken av oljepenger for å dekke statsbudsjettets
utgiftsside nå er nådd, og at det styrende flertallet, ledet av
statsminister Erna Solberg, har økt gapet mellom statsbudsjettets
inntekts- og utgiftsside til et punkt der oljepengebruken selv overgår netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, og det i en tid der lav
kronekurs er avgjørende for å ivareta aktiviteten i norsk økonomi.
Selv om en målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet
ligger noe lavere i oljepengebruk, er det likevel et faktum at det
reelt brukes mer penger enn det som kommer inn. Dette medlem mener
hensynet til framtidige generasjoner burde veid tyngre enn behovet
for å smøre dysfunksjonelle budsjettforhandlinger med utgiftsøkninger
som kunne vært unngått om flertallet var villige til å omfordele
penger gjennom skattesystemet på 2013-nivå. Dette medlem vil
peke på at flertallets behov for å dekke økte utgifter og nye satsinger
uten problem kunne vært finansiert ved å legge vekk skattekutt i
milliardklassen til landets mest ressurssterke grupper. Dette
medlem frykter at 3. desember 2015 går inn i norsk historie
som en merkedag der illusjonen om at petroleumsinntektene først
og fremst var til glede for framtidige generasjoner, endelig brast. Dette
medlem vil understreke den sørgelige ironien i at det er
en koalisjon ledet av Høyre, partiet som har bygd sitt omdømme på
ansvarlig økonomisk styring, som brøt denne viktige barrieren –
og ikke fordi et konjunkturfall eller plutselige utgiftsøkninger
gjorde det påkrevd, men fordi regjeringen selv ventet til det siste
med å innse realitetene i den pågående flyktningkrisen. Dette
medlem spør seg hva et slikt flertall ville kunne stille
opp med om de ledet et land som ikke til
en hver tid hadde mer oljepenger å ta av, som svar på en hver indremedisinsk
koalisjonsmessig utfordring.
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende kap. 2800/kap. 5800 fra komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at dette medlems primærforslag falt under finansdebatten,
og dette medlem støtter derfor forslaget fra flertallet.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sørge for at Statistisk sentralbyrå
viderefører sin virksomhet i Kongsvinger slik at ikke et viktig
kompetansemiljø i denne byen gradvis sentraliseres til Oslo.
Komiteen viser til
proposisjonen og til merknadene, og rår Stortinget til å gjøre slike
vedtak:
A.
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for
2016 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 400 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 4 400 000 000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | |
| 29 | Ymse | 150 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 150 000 000 |
B.
Rammeområde 20
(Finansadministrasjon mv.)
På statsbudsjettet for
2016 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1600 | | Finansdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 332 258 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 60 496 000 | | |
| 70 | Forskning på og allmennopplysning om
finansmarkedet | 13 400 000 | | |
1602 | | Finanstilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 332 444 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 18 500 000 | | |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 323 428 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 24 700 000 | | |
1608 | | Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 15 664 000 | | |
1610 | | Tolletaten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 289 516 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 78 000 000 | | |
1618 | | Skatteetaten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 113 954 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 185 100 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan
overføres | 293 600 000 | | |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, a-ordningen
| 83 100 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 107 400 000 | | |
| 70 | Tilskudd | 3 200 000 | | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 504 454 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 215 678 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 21 800 000 | | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | | | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 20 350 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 890 000 000 | | |
1633 | | Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 5 489 700 000 | | |
1650 | | Statsgjeld, renter mv. | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 820 000 | | |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 10 698 000 000 | | |
1670 | | Avsetninger til Den nordiske investeringsbank | | | |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 20 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 47 507 212 000 |
Inntekter |
4600 | | Finansdepartementet | | | |
| 2 | Diverse refusjoner | 698 000 | | |
4602 | | Finanstilsynet | | | |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 180 000 | | |
| 86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr
mv. | 500 000 | | |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | | | |
| 1 | Økonomitjenester | 41 900 000 | | |
4610 | | Tolletaten | | | |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester
| 6 588 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | 1 694 000 | | |
| 4 | Diverse refusjoner | 2 494 000 | | |
| 5 | Refusjon fra Avinor AS | 26 826 000 | | |
| 85 | Overtredelsesgebyr – valutadeklarering
| 7 000 000 | | |
4618 | | Skatteetaten | | | |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
| 69 000 000 | | |
| 2 | Andre refusjoner | 43 316 000 | | |
| 3 | Andre inntekter | 46 310 000 | | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 44 000 000 | | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 2 400 000 | | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 362 000 | | |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse
for utdanning | 240 000 000 | | |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 311 800 000 | | |
| 87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 | | |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
| 248 000 000 | | |
| 89 | Overtredelsesgebyr | 4 400 000 | | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | 218 972 000 | | |
| 85 | Tvangsmulkt | 15 000 000 | | |
5351 | | Overføring fra Norges Bank | | | |
| 85 | Overføring | 14 800 000 000 | | |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | | | |
| 30 | Avskrivninger | 1 181 159 000 | | |
5603 | | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | | | |
| 80 | Renter av statens faste kapital | 76 753 000 | | |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | | | |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges
Bank | 236 800 000 | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk
valuta | 200 000 | | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 719 300 000 | | |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 25 000 000 | | |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter
| 138 200 000 | | |
| 86 | Renter av lån til andre stater | 100 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 20 606 952 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2016 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1600 post 1 | kap. 4600 post 2 |
kap. 1600 post 21 | kap. 4600 post 2 |
kap. 1605 post 1 | kap. 4605 post 1 |
kap. 1610 post 1 | kap. 4610 postene 1, 4 og 5 |
kap. 1618 post 1 | kap. 4618 post 2 |
kap. 1618 post 1 | kap. 4618 post 3 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på
kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter,
med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk
sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.
Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter
kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2016 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1602 | | Finanstilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 10 mill. kroner |
1610 | | Tolletaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 40 mill. kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 35 mill. kroner |
IV
Fullmakt til å inngå avtaler om
investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2016 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i Prop. 1 S (2015–2016) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større
IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
V
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2016 kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til
Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank
vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 329 309 000 euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 57 354 136 euro.
VI
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2016 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens
krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger,
men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
21,3 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap.
1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.
VII
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer
i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2016 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene
og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper,
ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet
i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill.
kroner.
VIII
Nettobudsjetteringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2016 kan:
1. trekke direkte utgifter
i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende
inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter
og liknende der Skatteetaten framleier lokaler.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 1618 Skatteetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
refusjoner fra andre offentlige institusjoner for investeringer
Skatteetaten gjør i samarbeid med disse.
IX
Stortinget samtykker i at statstilskudd
til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens
§ 23-10, gis med 127 243 964 000 kroner, hvorav 18 050 673 000 kroner
gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd
fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.
C.
Rammeområde 22
(Utbytte mv.)
På statsbudsjettet for
2016 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | |
| 85 | Utbytte | 595 000 000 | | |
5616 | | Kommunalbanken AS | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | 417 000 000 | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge AS | | | |
| 85 | Utbytte | 320 000 000 | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | |
| 85 | Utbytte | 500 000 000 | | |
5623 | | Aksjer i Baneservice AS | | | |
| 85 | Utbytte | 8 300 000 | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 200 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen
| 6 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | 500 000 | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | 25 800 000 | | |
| 86 | Utbytte | 2 000 | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 | | |
5652 | | Statskog SF - renter og utbytte | | | |
| 80 | Renter | 4 500 000 | | |
| 85 | Utbytte | 20 000 000 | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under Nærings- og
fiskeridepartementets forvaltning | | | |
| 85 | Utbytte | 13 308 000 000 | | |
5680 | | Statnett SF | | | |
| 85 | Utbytte | 240 000 000 | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | |
| 85 | Utbytte | 15 382 000 000 | | |
5692 | | Utbytte av statens kapital i Den nordiske
investeringsbank | | | |
| 85 | Utbytte | 88 300 000 | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 1 400 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 31 121 802 000 |
D.
Vedtak utenfor rammeområdene
a.
Statens pensjonsfond utland
I
På statsbudsjettet for 2016 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2800 | | Statens pensjonsfond utland | | | |
| 50 | Overføring til fondet | 204 087 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 204 087 000 000 |
Inntekter |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | | | |
| 50 | Overføring fra fondet | 208 994 411 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 208 994 411 000 |
b.
Lånetransaksjoner mv.
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | | |
| 90 | Lån til norske borgere i utlandet | 360 000 | | |
116 | | Deltaking i internasjonale organisasjoner | | | |
| 90 | Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken
for infrastruktur (AIIB) | 175 000 000 | | |
161 | | Næringsutvikling | | | |
| 95 | NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland | 1 125 000 000 | | |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | 6 200 000 000 | | |
1331 | | Infrastrukturfond | | | |
| 95 | Innskudd av fondskapital | 30 000 000 000 | | |
1356 | | Infrastrukturforetak jernbane | | | |
| 96 | Aksjekapital | 100 000 | | |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | | | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 14 250 000 000 | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 24 343 146 000 | | |
2412 | | Husbanken | | | |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | 16 791 000 000 | | |
2421 | | Innovasjon Norge | | | |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning | 42 900 000 000 | | |
| 95 | Såkornfond Agder-Telemark, egenkapital
| 127 500 000 | | |
2426 | | Siva SF | | | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 50 000 000 | | |
2429 | | Eksportkreditt Norge AS | | | |
| 90 | Utlån | 15 000 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 150 962 106 000 |
Inntekter |
3100 | | Utenriksdepartementet | | | |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet
| 318 000 | | |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | |
| 90 | Tilbakebetaling av lån | 17 000 000 000 | | |
3732 | | Regionale helseforetak | | | |
| 90 | Avdrag på investeringslån tom. 2007
| 663 000 000 | | |
3950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | | |
| 96 | Salg av aksjer | 25 000 000 | | |
4162 | | Statskog SF – forvaltning av statlig
eierskap | | | |
| 90 | Avdrag på lån | 10 000 000 | | |
4312 | | Oslo Lufthavn AS | | | |
| 90 | Avdrag på lån | 444 400 000 | | |
4322 | | Svinesundsforbindelsen AS | | | |
| 90 | Avdrag på lån | 25 000 000 | | |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | | | |
| 90 | Redusert lån og rentegjeld | 8 914 712 000 | | |
| 93 | Omgjøring av utdanningslån til stipend
| 5 689 308 000 | | |
5312 | | Husbanken | | | |
| 90 | Avdrag | 11 000 000 000 | | |
5325 | | Innovasjon Norge | | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 42 500 000 000 | | |
| 91 | Tilbakeført kapital, såkornfond | 10 000 000 | | |
5326 | | Siva SF | | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 50 000 000 | | |
5329 | | Eksportkreditt Norge AS | | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 10 200 000 000 | | |
5341 | | Avdrag på utestående fordringer | | | |
| 95 | Avdrag på lån til andre stater | 300 000 | | |
5999 | | Statslånemidler | | | |
| 90 | Lån | 54 430 068 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 150 962 106 000 |
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2016 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet,
post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand
fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere
i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de
betingelser som gjelder for denne typen bistand.
III
Deltakelse i kapitaløkninger i
internasjonale banker og fond
Stortinget samtykker i at Norge
deltar i de første kapitalinnskuddene i Den asiatiske investeringsbanken
for infrastruktur (AIIB) med en innbetalt andel tilsvarende motverdien
i norske kroner på innbetalingstidspunktet av til sammen USD 110
mill., innbetalt i fem årlige bidrag, og gir garantier tilsvarende USD
440 mill. for perioden 2016–2020. Innbetalingen belastes kap. 116
Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 90 Innskudd i Den
asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB).
IV
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i statsbudsjettet for 2016 kan utgiftsføre
uten bevilgning:
1. inntil 350 mill.
kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd
på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2017 til kommuner.
2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til
fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på
rammetilskudd for 2017 til fylkeskommuner.
V
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker i at Husbanken
i 2016 kan gi tilsagn om lån for 18 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt
i 2016 og senere år.
VI
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings-
og fiskeridepartementet i 2016 kan foreta utbetalinger til Garantiinstituttet
for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for
utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående
likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt
og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill.
kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460
Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg.
trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
VII
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings-
og fiskeridepartementet i 2016 kan overskride bevilgningen under
kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 90 Utlån, til utbetaling
av lån under den statlige eksportkredittordningen, men slik at utlån
i 2016 ikke overstiger 45 mrd. kroner.
VIII
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
post 90 Lån til Norpipe Oil AS, med inntil 25 mill. kroner til utlån
til Norpipe Oil AS.
Oslo, i finanskomiteen, den 11. desember
2015
Hans Olav Syversen |
leder og ordfører |