Meld feil

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Dette dokument

Innst. 8 S (2021–2022)
Kildedok: Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)
Utgiver: næringskomiteen
Sidetall: 117

Tilhører sak

Endring av Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Gå til saker

Alt om

Gå til alle temaer

Innhold

1. Innledning
2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)
3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)
4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)
5. Oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtak
6. Forslag fra mindretall
7. Komiteens tilråding

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at regjeringen Solberg la frem Prop. 1 S (2021–2022) og gikk av 14. oktober 2021, og at regjeringen Støre tiltrådte samme dag. Regjeringens tilleggsproposisjoner Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) ble lagt frem 8. november 2021. Komiteen viser til at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet 29. november 2021 inngikk et forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til regjeringen Solberg gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021. Regjeringen Støre tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at man får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og reduserer forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Komiteen viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at næringskomiteen ved Stortingets vedtak 20. oktober 2021 ble tildelt kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 1 S (2021–2022).

Følgende rammeområder behandles av næringskomiteen:

Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet.
Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022 under de rammene og kapitlene som Stortinget har tildelt komiteen, jf. Innst. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021, samt til de respektive merknader i denne innstillingen. Ved Stortingets vedtak 7. desember 2021 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 9 409 974 000 kroner, for rammeområde 10 fastsatt til 1 311 903 000 kroner, og for rammeområde 11 fastsatt til 22 796 221 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Komiteen viser til komiteens åpne høring 25. oktober 2021 om Prop. 1 S (2021–2022).

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1
Utgifter
Nærings- og fiskeridepartementet
900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Driftsutgifter	480 937 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	63 450 000
	22	Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres	10 500 000
	25	Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger	12 400 000
	26	Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres	13 000 000
	31	Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres	388 000 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	43 500 000
	71	Miljøtiltak Raufoss	3 000 000
	72	Tilskudd til beredskapsordninger	4 100 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge	32 400 000
	74	Tilskudd til Visit Svalbard AS	3 200 000
	75	Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres	20 700 000
	76	Tilskudd til Standard Norge	39 400 000
	77	Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres	3 000 000
	81	Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling	9 400 000
	83	Tilskudd til Senter for hav og Arktis	5 400 000
902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter	126 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter	100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	9 600 000
903		Norsk akkreditering
	1	Driftsutgifter	54 400 000
904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter	396 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	44 304 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	144 903 000
905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter	190 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	71 800 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	16 400 000
906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Driftsutgifter	60 600 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	10 900 000
	31	Miljøtiltak Løkken, kan overføres	6 966 000
907		Norsk nukleær dekommisjonering
	1	Driftsutgifter	64 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	317 500 000
	30	Opprydding Søve	40 700 000
908		Institutt for energiteknikk
	70	Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907 post 1	322 500 000
	71	Tilskudd til sikring av atomanlegg	42 000 000
	72	Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur	40 000 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning	2 205 000 000
910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	440 600 000
911		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter	122 300 000
	70	Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres	2 000 000
912		Klagenemndssekretariatet
	1	Driftsutgifter	34 650 000
913		Dagligvaretilsynet
	1	Driftsutgifter	6 700 000
915		Regelrådet
	1	Driftsutgifter	11 200 000
922		Romvirksomhet
	50	Norsk Romsenter	92 563 000
	51	Egenkapital Andøya Space, kan overføres	112 650 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)	221 500 000
	71	Internasjonal romvirksomhet	495 800 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres	22 800 000
	73	EUs romprogrammer	473 200 000
	74	Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres	81 700 000
	76	Tilskudd Andøya Space, kan overføres	11 300 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd	295 245 000
930		Design og arkitektur Norge
	70	Tilskudd	19 749 000
935		Patentstyret
	1	Driftsutgifter	293 450 000
936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Driftsutgifter	8 150 000
940		Internasjonaliseringstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	10 960 000
	70	Eksportfremmetiltak	10 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	1 600 000
941		Eksportstrategirådet
	1	Driftsutgifter	20 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70	46 850 000
	70	Tilskudd til særskilte prosjekter	10 000 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter	25 514 000
	52	Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS	175 000 000
	54	Risikokapital, Investinor AS	50 000 000
	70	Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag	8 000 000
	71	Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	51 000 000
	72	Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS	66 890 000
	73	Petoro AS, tilskudd til administrasjon	362 000 000
Klima- og miljødepartementet
1473		Kings Bay AS
	70	Tilskudd	36 946 000
Statsbankene
2421		Innovasjon Norge
	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	939 136 000
	70	Basiskostnader	168 500 000
	71	Innovative næringsmiljøer, kan overføres	121 940 000
	74	Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres	492 070 000
	75	Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71 og 76	217 700 000
	76	Miljøteknologi, kan overføres	455 080 000
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond	975 000
2426		Siva SF
	70	Tilskudd	38 950 000
	71	Tilskudd til testfasiliteter	167 100 000
Statens forretningsdrift
2460		Eksportfinansiering Norge
	24	Driftsresultat:	123 900 000
		1 Driftsinntekter	-218 188 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	342 088 000
	51	Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring	3 000 000
		Sum utgifter rammeområde 9	11 647 228 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter	216 000
	3	Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard	8 000 000
	70	Garantipremie fra garantiordning luftfart	30 900 000
3902		Justervesenet
	1	Gebyrinntekter	26 390 000
	3	Inntekter fra salg av tjenester	27 410 000
	4	Oppdragsinntekter	100 000
	86	Overtredelsesgebyr	50 000
3903		Norsk akkreditering
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	47 550 000
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter	524 340 000
	2	Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter	32 360 000
3905		Norges geologiske undersøkelse
	3	Oppdragsinntekter og andre inntekter	73 190 000
3906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Leie av bergrettigheter og eiendommer	85 000
	2	Behandlingsgebyrer	800 000
	86	Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt	1 000 000
3909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	1	Tilbakeføring av tilskudd	5 300 000
3910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR	227 685 000
	2	Maritime personellsertifikater	19 645 000
	3	Diverse inntekter	450 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	57 095 000
	86	Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt	4 800 000
3911		Konkurransetilsynet
	3	Refusjoner og andre inntekter	200 000
	86	Lovbruddsgebyr	100 000
3912		Klagenemndssekretariatet
	1	Klagegebyr	900 000
	2	Refusjoner og andre inntekter	200 000
	87	Overtredelsesgebyr	100 000
3935		Patentstyret
	1	Inntekter av informasjonstjenester	4 690 000
	2	Inntekter knyttet til NPI	4 490 000
	3	Gebyrer immaterielle rettigheter	103 280 000
3936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Gebyrer	660 000
5325		Innovasjon Norge
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	70	Låneprovisjoner	75 000 000
5326		Siva SF
	70	Låne- og garantiprovisjoner	7 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	70	Gebyrer m.m.	25 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5460		Eksportfinansiering Norge
	71	Tilbakeføring fra gamle garantiordninger	13 000 000
Renter og utbytte mv.
5612		Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
	80	Renter	10 400 000
5613		Renter fra Siva SF
	80	Renter	11 700 000
5614		Renter fra Eksportfinansiering Norge
	80	Renter fra lån til Alminnelig garantiordning	95 000 000
5629		Renter fra eksportkredittordningen
	80	Renter	890 000 000
		Sum inntekter rammeområde 9	2 334 086 000
		Netto rammeområde 9	9 313 142 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1	kap. 3900 post 1
kap. 900 post 26	kap. 3900 post 3
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 21	kap. 3904 post 2
kap. 905 post 21	kap. 3905 post 3
kap. 910 post 1	kap. 3910 post 3
kap. 912 post 1	kap. 3912 post 1
kap. 935 post 1	kap. 3935 post 4
kap. 941 post 1	kap. 3941 post 1
kap. 941 post 21	kap. 3941 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.
2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.
3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2023 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.
4. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 51 Egenkapital Andøya Space innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om egenkapital på 282,6 mill. kroner.
5. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 76 Tilskudd Andøya Space innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om tilskudd på 83 mill. kroner.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 79 Erstatninger, erstatning til Norges Bank som omfatter netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. avtale om overføring og kjøp av valuta fra SDØE til Norges Bank

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.
2. gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger med inntil 280 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
950		Forvaltning av statlig eierskap
	73	Petoro AS, tilskudd til administrasjon	35 mill. kroner
2421		Innovasjon Norge
	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	400 mill. kroner
	76	Miljøteknologi	750 mill. kroner

2. gi tilsagn om tilskudd på 105,4 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 151,7 mill. euro.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 537 mill. kroner.
2. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.
3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.
4. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.
5. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.
6. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VIII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 86 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 000 mill. kroner, herav 400 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy og 600 mill. kroner til grønne vekstlån.
2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.
3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre ramme.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 439 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Svea og Lunckefjell.

XII

Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond

Stortinget samtykker til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen i et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående på reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen på kap. 2460 post 24 i 2022.

XIII

Kostnadsrammer Ocean Space Centre

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. starte opp byggeprosjektet Ocean Space Centre innenfor en kostnadsramme på 4 073 mill. kroner.
2. starte opp brukerutstyrsprosjektet til Ocean Space Centre innenfor en kostnadsramme på 4 081 mill. kroner, og å inngå forpliktelser for senere budsjettår innenfor kostnadsrammen.

XIV

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Eksportfinansiering Norge anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XVI

Endringer i statlige eier- og låneposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

1. redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.
2. redusere eierskapet i Aker Solutions ASA helt eller delvis.
3. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.
4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.
5. redusere deltakelsen i hybridlån og obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.

XVII

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XVIII

Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser i holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å:

1. benytte holdingselskapet for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.
2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.
3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.
4. overføre inntekter fra salg av aksjer eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.
5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 7. desember 2021 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 9 409 974 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at målet med næringspolitikken må være å sikre gode og stabile rammevilkår for norske bedrifter og legge til rette for private investeringer og videre vekst. Norge vil stå overfor store oppgaver i årene som kommer, med å få flere i jobb, skape flere arbeidsplasser over hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene. For å løse disse utfordringene vil det være behov for en mer aktiv næringspolitikk. Norsk næringsliv trenger en stat som tar i bruk en kraftfull verktøykasse for å få på plass nødvendig infrastruktur, inngår partnerskap som forener utslippskutt og næringsutvikling, bidrar med kapital og annen risikoavlastning og bruker den offentlige innkjøpsmakten til å skape sterke hjemmemarkeder. Privat eierskap skal være utgangspunktet for norsk næringsliv, samtidig som det innen enkelte områder er riktig å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi. Kommunene og fylkene bør få en mer sentral rolle i næringsutviklingen, for å sikre levende lokalsamfunn og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) som ble lagt frem 8. november 2021, viser tydelig retning og ambisjoner for grønn omstilling av næringslivet og tilrettelegging for å mobilisere privat kapital og øke investeringene på fastlandet.

Disse medlemmer ser det som viktig å stimulere til økt aktivitet ved norske verft, for å hindre tap av arbeidsplasser og kompetanse innen den maritime næringen. Disse medlemmer understreker den viktige rollen maritim sektor spiller for at Norge skal kunne ta lederskap innen nye næringer som flytende havvind, karbonfangst og -lagring, hydrogen og i omstillingen til mer klima- og miljøvennlig skipsfart.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk. Disse medlemmer viser til at regjeringen innenfor et begrenset handlingsrom har prioritert å tilføre ordningen 227 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs forslag innebar et betydelig kutt i ordningen. Disse medlemmer mener det fortsatt vil være behov for ytterligere styrking av ordningen fremover, og er positive til at Hurdalsplattformen slår fast at styrking av nettolønnsordningen er en viktig prioritet for regjeringen. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har satt i gang et lovarbeid for å lovfeste krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Dette vil ha stor betydning for rekruttering av norske sjøfolk, bekjempelse av sosial dumping og Norges posisjon som sjøfartsnasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen innenfor et begrenset handlingsrom foreslår omdisponeringer og spissing av forsknings- og innovasjonsvirkemidlene for å kunne utløse større private investeringer og akselerere det grønne skiftet for å skape levedyktige grønne næringer, ny teknologi og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer er særlig fornøyd med forslag om ny ordning med grønne vekstlån og betydelig økt norsk deltagelse i EUs finansieringsprogram InvestEU, som samlet sett vil kunne bidra til økte investeringer på rundt 3 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser forøvrig til disse medlemmers merknad under kapittel 1. Innledning i denne innstillingen.

2.3.2 Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Prop. 1 S (2021–2022) og fremhever at våre overordnede mål i nærings- og fiskeripolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Disse medlemmer viser til at verdiskapingen bestemmes bl.a. av Norges tilgang på naturressurser, arbeidskraft og kapital, og disse ressursene bør brukes der de skaper størst verdi.

Disse medlemmer er opptatt av at forvaltning av landets samlede ressurser må være kunnskapsbasert og bærekraftig og ikke svekke verdiskapingsevnen i fremtiden. Nærings- og fiskeripolitikken skal bidra til høy omstillingsevne, slik at næringslivet evner å endre seg. Høy omstillingsevne har vesentlig betydning for fremtidig verdiskaping, bl.a. når forutsette hendelser, f.eks. digitalisering, og uforutsette hendelser, f.eks. virusutbrudd, skjer.

Disse medlemmer viser til at norsk næringsliv har blitt hardt rammet av koronapandemien. Koronasituasjonen med omfattende smitteverntiltak i Norge og i andre land, lavere vekst hos våre handelspartnere og lavere oljepris har gitt nedgang i samlet verdiskaping og lavere sysselsetting. Det er særlig tjenestenæringene som har hatt lavere produksjon, mens aktiviteten i vareproduserende næringer har hatt en forholdsvis jevn oppgang siden i fjor sommer.

Disse medlemmer viser til at utviklingen i den registrerte arbeidsledigheten tyder på at arbeidsmarkedet er i bedring. I 2022 vil aktiviteten være høy og jobbmulighetene gode. Flere permitterte tas tilbake i arbeid, særlig i de næringer som har vært mest påvirket av smitteverntiltak. Disse medlemmer vil fremheve at Norge og de andre nordiske landene har klart seg bedre enn mange andre land. BNP i alle de nordiske landene ligger på over nivået fra før krisen.

Disse medlemmer viser til de mange tiltak regjeringen Solberg prioriterte for å dempe effekten av pandemien på norsk økonomi. Det vil også i 2022 være behov for ekstra innsats for å inkludere flere i arbeidslivet, tette kunnskapshull og hjelpe de som sliter. Slik trygges lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping.

Disse medlemmer vil følge med på regjeringens tiltak for den fasen norsk økonomi er inne i nå, hvor noen næringer vil kunne oppleve vekst, mens andre fortsatt vil slite. Store kriser kan være en driver for nyskaping og endring og gi nye muligheter for små og mellomstore bedrifter, men det fordrer at regjeringen tar riktige grep for næringslivet.

Disse medlemmer er særlig opptatt av at tiden fremover må brukes til å lære, fornye og legge grunnlaget for grønn og bærekraftig vekst. Norge må føre en ambisiøs næringspolitikk for å skape og opprettholde arbeidsplasser. Disse medlemmer vil særlig trekke frem næringslivets behov for gode generelle rammevilkår og et skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og norsk privat eierskap må være sentralt. Like viktig er en styrking av tilskuddsordninger, lånerammer og kapitalvirkemidler som stimulerer til økt forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet.

Disse medlemmer vil fremheve at regjeringen må prioritere en effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom forenkling av regelverk og systemer som reduserer næringslivets administrative kostnader og gir effektiv konkurransepolitikk.

Av budsjettprioriteringene er disse medlemmer fornøyd med at regjeringen Solberg videreførte forslag til bevilgninger til næringsrettet forskning og innovasjon på et høyt nivå. Budsjettforslaget fra regjeringen Solberg prioriterte om lag 8,6 mrd. kroner til næringsrettet forskning og innovasjon i 2022. Beløpet omfatter forslag til bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og anslagene for Skattefunn og Investorfradraget. Disse medlemmer viser til at det er om lag 3,7 mrd. kroner mer enn da regjeringen Solberg tok over i 2013.

En annen viktig budsjettprioritering disse medlemmer vil vise til, er forslaget om å øke bevilgningen til grønn plattform med 252,7 mill. kroner til en ny utlysningsrunde i 2022. Av disse midlene går 333 mill. kroner til de treårige prosjektene som fikk tilsagn i 2021, og med ytterligere 252,7 mill. kroner legger budsjettforslaget til rette for en ny utlysningsrunde.

Disse medlemmer vil særlig trekke frem omstillingen av skipsfarten som en stor mulighet for Norge, en mulighet som vil gi en grønn verdiskaping både innenfor og utenfor landets grenser. Disse medlemmer viser til at en utvikling av en norsk grønn skipsfart vil kunne bidra til å kutte nasjonale klimagassutslipp, styrke våre maritime fagmiljø og bidra i den globale teknologiutviklingen, som er nødvendig for å nå internasjonale miljømål.

Disse medlemmer merker seg at det er behov for store utslippskutt i skipsfarten. Særlig haster det å få på plass klimavennlige alternativer for de største skipene som seiler lengst og slipper ut mest. Skipsfarten er internasjonal og forholder seg til ulike regioner og land. Disse medlemmer har videre merket seg at både det norske og det internasjonale rederiforbundet mener FNs maritime organisasjon, IMO, bør innføre en global avgift på fossilt drivstoff, der provenyet inngår i et globalt CO₂-fond som kan finansiere ny teknologi på skipene og tilhørende infrastruktur på land. Disse medlemmer mener regjeringen så snart som mulig bør avklare i Stortinget om dette er en posisjon norske myndigheter vil støtte opp om.

Disse medlemmer vil trekke frem budsjettforslaget fra regjeringen Solberg om bevilgninger på 900 mill. kroner i ny kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å kutte denne prioriteringen med 400 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen Solberg prioriterte en 500 mill. kroner i 2022 for realisering av Ocean Space Centre (OSC), all den tid havnæringene er av avgjørende betydning for Norge. De står for om lag 70 pst. av eksporten og 14 pst. av sysselsettingen i privat sektor. På vei ut av pandemien må vi bruke havnæringene for å skape mer. Forslag til oppstartsbevilgning tar utgangspunkt i en styringsramme på 6,90 mrd. kroner og en kostnadsramme på 8,154 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettforlikets verbalforslag 48 om skattefinansierte velferdstjenester, og nullprofitt-modell. Intensjonen i forslaget oppfattes dit hen at private selskaper som er organisert som konsern, aksjeselskap og andre selskapsformer som kan praktisere overskuddsdeling mellom eiere, ikke lenger skal kunne delta i anbudskonkurranser hvor offentlige virksomheter søker samarbeidspartnere for velferdstjenester. Disse medlemmer mener dette bryter med den historiske utviklingen av velferdstjenester i Norge, hvor private aktører alltid har gått foran for å utvikle disse og siden samarbeidet med offentlig sektor slik at en skal kunne tilby gode tjenester over hele landet, uten at tilgangen avhenger av den enkeltes lommebok.

Viktigere er imidlertid at en gjennom slik utfasing som foreslås, også svekker den langsiktige bærekraften i velferdstjenestene. Andelen mennesker over 80 år vil ifølge Perspektivmeldingen 2021 utgjøre ca. tolv pst. i 2060, og vil bare i løpet av 2020-tallet øke fra fire til seks pst. Etterspørselen etter gode velferdstjenester både i hjemmebaserte ordninger og gjennom omsorgsboliger og sykehjem, samt innen spesialisthelsetjenesten, vil øke sterkt. Å fjerne leverandører som både driver effektivt og som har høy brukertilfredshet, og som dessuten sikrer mer makt til den enkelte gjennom valgfrihet, vil være en trussel mot bærekraften i de offentlige ordningene, samtidig som det vil øke faren for et todelt helsevesen. Disse medlemmer vil advare mot dette.

Disse medlemmer viser til Menon-publikasjon nr. 96/2021, «Ideelle og kommersielle aktører innen helse- og omsorgssektoren,» der det står følgende:

«En utfasing av private kommersielle aktører fra den offentlige helse- og omsorgstjenesten vil trolig føre til en redusert kostnadseffektivitet i offentlig sektor og lengre helsekøer innen enkelte tjeneste-områder på kort sikt. Vi forventer at de negative effektene vil være størst i distriktskommuner. Dette fordi kommersielle virksomheter i langt større grad enn de ideelle i dag er til stede i hele landet, mens de ideelle aktørenes virksomhet i større grad er konsentrert i og rundt storbykommunene.»

En utfasing av kommersielle aktører vil etter disse medlemmers oppfatning kunne føre til at det ikke er et likeverdig helse- og omsorgstilbud i hele landet.

Disse medlemmer viser videre til NOU 2020:13, Private aktører i velferdsstaten – Velferdstjenesteutvalgets delutredning I og II om offentlig finansierte velferdstjenester, som er det mest omfattende kartleggingsarbeidet som er gjort i Norge av velferdstjenester produsert av private og ideelle tilbydere på det offentliges regning. Utvalget viser at fortjenestemarginene innen private velferdstjenester i gjennomsnitt er lavere enn i sammenlignbare næringer (5,3 pst.), og i flere tjenesteområder så lav som mellom 1 og 2 pst. Det er kraftig tilbakevist gjennom utredningen at «superprofitt» er et generelt innslag i sektoren. Skattepenger bevilget til velferd blir til velferd og gode tjenester for brukerne. Disse medlemmer viser til at en «nullprofitt-modell» slik budsjettforliket legger opp til, vil innebære at ingen bedrifter vil ha en buffer til å sikre kapasitet og kompetanse etter svingninger i tilbud og etterspørsel. Det vil gjøre det umulig å ivareta arbeidsgiveransvar og kompetanseutvikling til helsefagarbeidere, sykepleiere, miljøterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer, og andre som jobber i en fagprofesjon i disse sektorene. En «nullprofitt-modell» vil gjøre det umulig å investere og ta økonomisk risiko i sektoren. Det gjør det også svært sårbart for offentlige oppdragsgivere som risikerer bedrifter med lav inntjening, lav likviditet og fare for konkurser. Disse medlemmer viser til at verken ideelle stiftelser eller aksjeselskaper kan drive uten en rimelig avkastning eller overskudd, som balanserer driftsinntekter og driftsutgifter.

Disse medlemmer viser til sist til hvordan forslaget kan bidra til stor juridisk usikkerhet om hvilken type leverandører offentlig sektor kan samarbeide med i ulike sektorer. Fastlegene er f.eks. en integrert del av det norske velferdstilbudet til hele befolkningen, hvor de fleste jobber i en privat bedrift eller opererer i eget selskap. En innstramming slik en kan oppfatte intensjonen i budsjettforliket, vil ytterligere forsterke fastlegekrisen. Disse medlemmer peker på at mange aktører tilbyr både produkter, varer og tjenester. En begrensning i leverandørmarkedet vil derfor skape utfordringer i krysningen mellom innkjøp av varer og produkter til bruk innen velferdsproduksjon, og selve tjenesteinnkjøpet.

2.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som viser hvordan partiet vil legge til rette for flere private, verdiskapende arbeidsplasser i hele landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets næringspolitikk tar utgangspunkt i at jo friere marked og jo mindre politisk innblanding i næringslivet, desto mer nyskaping og initiativ får vi. Disse medlemmer vil derfor kutte skatter og avgifter, redusere krav, reguleringer og byråkrati. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås det blant annet kutt i avgifter på grensehandelsvarer og kutt i formuesskatten, som er en avgift på norsk verdiskaping.

Disse medlemmer mener at små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk økonomi. De skaper verdier i lokalsamfunnene, leverer viktige tjenester til store bedrifter, sikrer levedyktige lokalsamfunn og er med på å skape nye arbeidsplasser. Det er samtidig mye byråkrati og papirarbeid, og det er behov for forenklinger. Skatte- og avgiftstrykket bør også lettes ytterligere. Disse medlemmer mener at det bør legges fram en stortingsmelding om vilkårene for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer mener at det statlige virkemiddelapparatet må gjennomgås, avbyråkratiseres og forenkles. Det bør brukes på en måte som sikrer gode ideer og produkter likeverdig støtte og finansiering, uavhengig av hvor i landet og i hvilken bransje de skapes.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke satsingen på virkemidler som øker forskningsbasert omstilling og innovasjon i næringslivet, med formål om økt verdiskaping og konkurransekraft for norske bedrifter. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ble det derfor forslått å styrke næringsrettet forskning og marin forskning med til sammen 125 mill. kroner gjennom Norges forskningsråd.

Disse medlemmer vil satse på næringer som utnytter norske ressurser, og som har et stort potensial til å skape verdier og arbeidsplasser. Derfor vil disse medlemmer satse på mineralnæringen. Norge er rikt på etterspurte mineraler. Dette er en unik mulighet for Norge til å skape en ny stor industri. Men næringen hemmes av mye byråkrati, saksbehandlingskø, høy risiko og mangel på kapital. Disse medlemmer vil derfor øke kartlegging av mineraler, forenkle byråkratiet, kutte saksbehandlingstiden og opprette et statlig eid kapitalfond for mineralnæringen. I første omgang ønskes et innskudd på én mrd. kroner. Det er også viktig etter disse medlemmers mening at relevant virkemiddelapparat investerer i norske mineralutvinningsprosjekter.

Disse medlemmer vil også styrke maritim næring etter oljeprisfall og koronapandemi. Arbeidsplassene skal sikres og nye skapes. Styrking av nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for å sikre arbeidsplasser, og disse medlemmer foreslår å heve taket på alle fartøyssegmenter. Det medfører en styrking på nesten én mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag. I tillegg vil disse medlemmer videreføre kondemneringsordningen for offshoreskip også for 2022, og utrede et resirkuleringsfond for offshorefartøy som ligger i opplag i norske farvann. Dette vil styrke norske verft og økonomien i den norske flåten, samt gjøre den mer miljøvennlig.

Disse medlemmer peker på at reiselivet er hardt rammet av pandemien. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger denne viktige distriktsnæringen tett og kommer med støttepakker tilpasset næringens behov hvis omstendighetene tilsier dette. Disse medlemmer vil gi ekstra støtte til reiselivsaktører i nord i partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at det må legges bedre til rette for helårlige arbeidsplasser i reiselivet, og at staten må stille opp som en aktiv partner for næringen.

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Kjernen i Sosialistisk Venstrepartis brede næringspolitikk er å legge til rette for en overgang fra en oljeavhengig økonomi til en oljeuavhengig økonomi. En sentral oppgave er en koordinert innsats hvor arbeidskraften, kompetansen og teknologien vi i dag finner i petroleumsindustrien, gradvis overføres til nye industrieventyr. Dette innebærer en aktiv stat, som aktivt legger til rette for omstilling og tar stilling til hvilke områder som det bør satses på. Det blir ikke noe grønt skifte uten en aktiv stat.

Dette medlem viser til at det er noen områder som særskilt utmerker seg til satsing i årene fremover.

En langsiktig satsing på flytende havvind, der staten både etablerer et sterkt hjemmemarked og samtidig stimulerer leverandørindustrien med oppdrag, vil kunne gjøre norske industrimiljøer førende internasjonalt og samtidig sikre flere titusener industriarbeidsplasser.

En langsiktig satsing på grønn skipsfart hvor staten både bruker innkjøpspolitikk og bidrar med kapital for nybygg, vil føre til at fremtidens utslippsfrie skip bygges på norske verft.

Dette medlem viser til at verden trenger systemer for fangst og lagring av CO₂ dersom klimamålene skal nås. Og det haster med å etablere næringskjeder for dette på de mest egnede og mest utslippstunge områdene. Norge er et av landene som har kommet lengst i utprøving av systemene, vi har vedtatt pilotanlegg, og det er ingen grunn til at vi bør stanse der. Neste fase bør være å etablere flere fangstanlegg, oppskalere lagringskapasiteten og eksportere løsningene til resten av verden.

Dette medlem viser videre til at hydrogen vil bli et sentralt drivstoff i fremtiden, spesielt som erstatning for fossile innsatsfaktorer i skipsfart og industri. Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i produksjon av hydrogen, både grønn og blå. Da trenger vi å legge til rette for hydrogenøkonomien gjennom å bygge ut nødvendig infrastruktur, redusere risiko for storskala produksjon og skape etterspørselen som trengs for å skape marked.

Dette medlem viser til at overgangen fra et samfunn som tar i bruk ikke-fornybare innsatsfaktorer, til et sirkulært og fornybart samfunn, er dette århundres største oppgave. Norge er blant landene i Europa med størst tilgang på fornybare ressurser, fra vann og vind til fisk og skog. Det er disse ressursene som det nye samfunnet til syvende og sist må bygge på. Lignin, utvunnet fra tre, forsøkes allerede brukt i batteri, som kan peke retning for bio-baserte batterier. Enzymer fra torskemager er allerede etterspurt som fornybare innsatsfaktorer i medisin. Fôringredienser til landbruk og havbruk er i ferd med å realiseres av alger produsert av CO₂-utslipp og sjøvann. Våre enorme biologiske ressurser er derfor økologisk viktig, men også en nøkkel til grønn omstilling. Det forsterker dessuten Sosialistisk Venstrepartis politikk innenfor fiskeri og landbruk, om å ta mer av Norges jordressurser i bruk og sørge for at fisken kommer på land.

Samlet krever disse satsingene at fellesskapet gjør store investeringer, legger til rette for kraft og infrastruktur, og sørger for at det er tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse. Dette medlem gjør oppmerksom på at Norge ikke kan satse på alt samtidig. Slik landet har gjort i tidligere tider, må det foretas valg av retning, hvor noen næringer prioriteres foran andre. Det finnes rett og slett ikke nok kapital, kraft, infrastruktur eller arbeidskraft til å satse på både fortsatt oljeavhengighet og alle nye industrieventyr. Andre næringssatsinger, enten det er vindmøller på land eller datasentre, må også vike. Norgeshistorien viser at store transformasjoner i norsk økonomi aldri kan overlates til markedet.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å etablere en nasjonal investeringsbank i grønn omstilling. I en verden av kvartalsrapportering og ønsker om rask avkastning sliter mange klimaprosjekter med å tiltrekke seg tilstrekkelig kapital. I dette bildet bør staten bidra med langsiktig og tålmodig kapital som markedet ikke kan formidle på egenhånd. Særlig er det behov for kapitaltilgang i tidlig fase, og statlig kapital på riktig tidspunkt kan i sin tur mobilisere privat kapital til prosjektene. Staten kan også tilby ulike former for risikoavlastning som igjen senker terskelen for at privat kapital kan finansiere og investere i grønne prosjekter og virksomheter. Særlig små og mellomstore bedrifter sliter med å få tak i lånekapital på lik linje som større selskaper. Norge har ingen egen statlig investeringsbank. Det finnes over 90 statlige investeringsbanker i verden, for eksempel er EUs investeringsbank (EIB) verdens største offentlige bank. Tyskland har en stor statlig investeringsbank (KfW), og Skottland har nylig opprettet en investeringsbank med mandat om å bidra til grønn omstilling. EIB har vedtatt at den ikke skal gi ny finansiering for fossile energiprosjekter etter 2021, men skal i stedet finansiere innovasjon, fornybar energi og energisparing. Fra slutten av 2020 skal alle finansieringer fra banken være i tråd med Parisavtalen, og banken har satt seg et mål om at utlånene skal bidra til å utløse investeringer på 1 000 mrd. euro i bærekraftige fornybare prosjekter fram mot 2030.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å etablere et nasjonalt investeringsselskap for grønn omstilling. Investeringsselskapet skal være forvalter av statens eierskap i selskaper med kommersielt mandat, og skal få i oppgave er å investere direkte i den grønne industrien i Norge, og sikre nasjonal forankring av strategisk viktige bedrifter. I stedet for eksport dominert av olje og gass, bør Norge bidra til verdens transformasjon gjennom eksport av grønn teknologi. Investeringsselskapets oppgave er å investere og bruke eierskapet aktivt for å oppnå dette formålet. Gjennom grønne investeringer i blant annet flytende havvind, grønn skipsfart, hydrogen, bioindustri og batteriproduksjon skal investeringsselskapet bidra til å omforme norsk industri til en grønn eksportøkonomi, og sikre at fellesskapet kan høste avkastning også i den grønne fremtiden.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om et omstillingsfond for norsk sokkel, finansiert av en omstillingsavgift på olje og gass. Forslaget vil bidra til å redusere klimarisiko og finansiell risiko på sokkelen, og samtidig sikre en rettferdig finansiering av den nødvendige omstillingen for sektoren. Omstillingsfondet skal vri statens investeringer i olje- og gassproduksjon i grønn retning, og på ordinært vis trekkes fra bruttoinntektene fra sokkelen som en del av netto kontantstrøm til SPU. Fondet skal investere i utslippskutt i olje- og gassektoren for eksempel gjennom å tilby finansiering til forsyning av oljeplattformer med elektrisk kraft, fortrinnsvis fra flytende havvind, karbonfangst og -lagring tilknyttet produksjon, og produksjon av blå hydrogen tilknyttet sokkelen. Disse investeringene vil raskt kunne gi nye grønne oppdrag til norsk leverandørindustri samtidig som nødvendige utslippskutt på sokkelen realiseres raskt. Dette medlem viser til at forslaget er i tråd med Klimaomstillingsutvalgets anbefalinger om en produksjonsavgift for olje og gass med øremerket netto proveny til omstilling av norsk sokkel mot å levere null- og lavutslippsteknologi.

Dette medlem er skuffet over forslaget fra regjeringen Solberg om innføring av nye tak i nettolønnsordningen som representerer en tydelig svekkelse av ordningen. Det er avgjørende for det grønne skiftet at vi bevarer norsk maritim kompetanse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne alle tak i ordningen for en kraftig satsing på norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse, som er en annen løsning enn hva regjeringen Støre la opp til i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å fjerne alle tak i ordningen for en kraftig satsing på norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse og bekjempelse av sosial dumping til havs. Dette medlem mener det også haster med å lovfeste norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.

2.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett. På samme måte som aktiv næringspolitikk sørget for å bygge opp industri da Norge ble en oljenasjon, må de samme virkemidlene nå brukes for å hindre at omstillinga bort fra oljealderen blir en omstilling til arbeidsledighet. Norge er helt avhengig av kompetansen til de som jobber i petroleumssektoren i dag, og til arbeidsfolk ellers i landet.

Rødt vil opprettholde kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart, samt innføre en ny kondemneringsordning for utrangerte offshorefartøy. Videre foreslår Rødt å bygge et nytt forskningsfartøy til Havforskningsinstituttet over tre år. Dette sikrer arbeid til norske verft, og deres omstilling. Det nye forskningsfartøyet skal sørge for at Norge opprettholder og utvider kunnskapen vår om livet i havet. Parallelt jobber Rødt med å sikre at utviklingstillatelser og andre bruksretter gitt av norske myndigheter skal sikre arbeidsplasser i Norge.

Videre ønsker dette medlem å reversere kutt i nettolønnsordningen for norske sjøfolk. Ordningen er med på å sikre norsk maritim kompetanse og styrke rekruttering av norske sjøfolk. Rødt ønsker å reversere foreslåtte kutt i ordninga. På sikt ønsker dette medlem å fjerne det årlige taket per tilskuddsmottaker for å styrke ordninga.

Norsk industri er i verdenstoppen for lave utslipp, men potensialet for omstilling er fortsatt stort. Dette medlem viser til at mye av teknologien som behøves for fremtidig miljøvennlig industriproduksjon, er under utvikling, og det trengs derfor midler for å realisere prosjekter som ennå ikke er kommersielt lønnsomme. Derfor vil Rødt bruke Innovasjon Norge for å bruke fornybare ressurser i Norge til å skape verdi og arbeidsplasser, og for å hjelpe industrien med å kutte utslipp.

Dette medlem viser til at Rødt ønsker å styrke miljøteknologiordninga, og ikke svekke den slik som regjeringen går inn for. Rødt ønsker videre at så mye penger som mulig skal gå direkte til grønne industriprosjekter og ikke til finansinstrumenter. Derfor foreslo Rødt i partiets alternative statsbudsjett å vri penger fra Nysnø klimainvesteringer, og over til miljøteknologiordninga og Innovasjon Norge.

2.3.6 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at en grønn, fremtidsrettet næringspolitikk er blant Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer. Miljøpartiet De Grønne foreslo i partiets alternative statsbudsjett for 2022 å øke bevilgningen over rammeområde 9 med 1 791 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne vil føre en næringspolitikk som allerede nå baseres på de nødvendige og langsiktige målene for en grønn og sirkulær økonomi, som skaper jobber, lønnsomhet, velferd og rettferd uten å ødelegge livsgrunnlaget.

Dette medlem viser til at den grunnleggende mekanismen i dagens næringsliv, produksjon og handel er stadig mer forbruk i stedet for gjenbruk av levende og døde ressurser, og stadig mer ødeleggelse av levende produksjonssystemer, altså natur. Etter 200 år med næringsvirksomhet basert på denne modellen viser tung faglig dokumentasjon at kostnadene er i ferd med å bli uholdbare.

Dette medlem viser til at verdens og Norges næringsliv står overfor et paradigmeskifte som det er næringspolitikkens oppgave å lage de nye rammene for. Det nye næringslivet må tjene penger på å redusere innholdet av klimagasser i atmosfæren i stedet for å øke det, på å gjenbruke ressurser i stedet for å forbruke dem, og på å bygge opp igjen natur og økosystemer i stedet for å ødelegge dem.

Dette medlem viser til EUs andre handlingsplan for sirkulær økonomi fra 2020. Handlingsplanen er en viktig del av EUs «grønne giv». EU varsler ambisiøse grep, som selv om de fortsatt er langt fra å sikre et næringsliv som er grønt og sirkulært, likevel er del av en prosess som vil bli stadig mer ambisiøs og krevende, og som blir styrende også for norsk næringsliv gjennom EØS-avtalen og den generelle markedsutviklingen.

Dette medlem viser videre til at begrepet sirkulær økonomi er tatt inn i norsk politikk blant annet gjennom regjeringen Solbergs «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi». Strategien innledes med å slå fast at

«Ein meir ressurseffektiv og sirkulær økonomi er naudsynt dersom vi skal nå dei klima, miljø- og berekraftsmåla vi har forplikta oss til. Vi bruker naturressursane våre i eit langt større tempo enn det naturen sjølv klarer å produsere.»

Etter dette medlems syn er ikke strategien i nærheten av å foreslå mål eller en politikk som løser de oppgavene innledningen peker på, men den markerer at politikk for en sirkulær økonomi fra nå av må være rammen for norsk næringsutvikling. Det er en oppgave som krever en langt mer ambisiøs og konkret politikk enn det som preger norsk næringsliv i dag.

Dette medlem viser til at næringsliv som skal skape velferd på lang sikt, må være basert på at alle ressurser skal gjenbrukes, ikke forbrukes, og at produksjon, varer og bruk skal gi mer helse og natur, ikke mindre. I en økonomi som den norske, hvor kjøpekraft og forbruk på få tiår har vokst ekstremt raskt og mye, må næringslivet finne andre måter å levere lønnsomhet på enn gjennom forventninger om enda mer forbruksvekst.

Dette medlem merker seg at store deler av norsk næringsliv gir uttrykk for at de er klare til og ønsker å gjennomføre endringen som kalles det grønne skiftet. Viljen, kompetansen, teknologien og ressursene er til stede.

Dette medlem legger videre vekt på verdien av et marked der initiativ, innovasjon og konkurranse får bringe fram gode og effektive løsninger, men ser samtidig at en aktiv stat er helt nødvendig for å drive fram det grønne skiftet. Solid historisk empiri viser at næringslivet ikke blir grønt av å bli overlatt til seg selv. Skal næringspolitikken bli grønn, forutsetter det politisk vilje til aktiv styring, og en stat som aktivt legger rammer, stiller krav, sikrer like konkurransevilkår, og ikke minst bidrar med investeringer og risikobeskyttelse.

En overgang til en sirkulær økonomi krever vilje til å aktivt fase ut produksjon og prosesser som ikke oppfyller helse- og miljøkrav, gjennom politikk, lovverk og økonomiske virkemidler som gjør miljøvennlige alternativer mest konkurransedyktige for næringslivet, og miljøvennlige produkter og tjenester mest lønnsomme eller attraktive for forbrukerne.

Vippepunktet i den videre utviklingen av norsk næringsliv er flytting av samfunnets hovedinnsats fra petroleumsvirksomhet til et fossilfritt næringsliv. Dette medlem viser til at regjeringen i 2022 foreslår å investere 26,5 mrd. kroner i petroleumssektoren gjennom SDØE. De samlede investeringene i olje og gass 4. kvartal 2021 antas å bli mer enn 7 ganger større enn investeringene i all annen industri til sammen, ifølge Statistisk sentralbyrå. Denne skjevheten bidrar til at kompetanse fortsetter å strømme til petroleumsvirksomheten, at kostnader presses opp, og til at den delen av næringslivet som skal bære det grønne skiftet, forblir i oljeskyggen. En konkret plan for avvikling av petroleumsvirksomheten er det nødvendige politiske signalet for å snu dette forholdet og få fart i det norske grønne skiftet.

Dette medlem viser til at det norske næringslivet først og fremst består av svært mange små og mellomstore aktører, ferdigvareprodusenter, kunnskapsbedrifter, matprodusenter, fiskeri- og oppdrettsbedrifter som er svært avanserte, kompetente og dynamiske og som svært raskt vil utnytte bedre tilgang til kompetanse og kapital. I tillegg har Norge spesielle muligheter for industriell satsing på blant annet havvind, bionæringer knyttet til hav og skog, utslippsfri skipsfart, hydrogen/ammoniakk og batteriproduksjon, som har store muligheter for nye arbeidsplasser og eksportverdi.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en kraftig styrking av fastlandsindustrien og grønn næringsutvikling. Et av de mest sentrale virkemidlene er en grønn omstillingsavgift på olje- og gassproduksjonen på 43 kroner per fat o.e. Denne inntekten brukes til å investere i det nye grønne næringslivet og til å få fart på omstillingen til en utslippsfri økonomi. Miljøpartiet De Grønne foreslo i partiets alternative statsbudsjett en storsatsing på havvind og miljøvennlige skip, finansiering av karbonfangst og -lagring på avfallsanlegget på Klemetsrud, en stor giv for innovasjon og kommersialisering av biobaserte næringer, en etablering av et senter for sirkulærøkonomi, styrking av Nysnø og Investinor, en kraftig styrking av miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, reduserte investeringer i petroleumsindustrien og en avvikling av oljenæringens subsidier og leterefusjonsordning.

Dette medlem er av den oppfatning at Norge har kapital og kompetanse til å utvikle nye næringer som kan hevde seg internasjonalt. En planmessig bruk av energi og andre ressurser, og en prioritering av satsinger, er nødvendig for å omgjøre mulighetene til suksesser. En sirkulær økonomi må være rammen og forutsetningen for videre næringsutvikling. I utvikling av nye internasjonale eksportnæringer vil det også være en forutsetning for konkurransekraft. I fremtidens markeder vil svært høy miljømessig bærekraft være et avgjørende kvalitetskrav. Næringslivet i høykostlandet Norge må konkurrere på kvalitet.

For øvrig viser dette medlem til partiets alternative statsbudsjett, og til dette medlems øvrige merknader i denne innstillingen.

2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 9 og de alternative budsjettene til Høyre og Venstre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1	A, Sp og SV	H og V	FrP	SV	R	MDG
Utgifter (i tusen kroner)
900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Driftsutgifter	480 937	480 515 (-422)	480 937 (0)	457 891 (-23 046)	460 937 (-20 000)	480 937 (0)	480 937 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	63 450	63 446 (-4)	63 450 (0)	65 598 (+2 148)	57 050 (-6 400)	63 450 (0)	63 450 (0)
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge	32 400	32 400 (0)	32 400 (0)	32 400 (0)	32 400 (0)	32 400 (0)	37 400 (+5 000)
	74	Tilskudd til Visit Svalbard AS	3 200	3 200 (0)	3 200 (0)	5 000 (+1 800)	3 200 (0)	3 200 (0)	3 200 (0)
	75	Tilskudd til særskilte prosjekter	20 700	20 700 (0)	20 700 (0)	25 700 (+5 000)	20 700 (0)	20 700 (0)	30 700 (+10 000)
	77	Tilskudd til sjømattiltak	3 000	3 000 (0)	8 000 (+5 000)	8 000 (+5 000)	8 000 (+5 000)	3 000 (0)	3 000 (0)
	81	Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling	9 400	9 400 (0)	9 400 (0)	9 400 (0)	9 400 (0)	9 400 (0)	14 400 (+5 000)
	83	Tilskudd til Senter for hav og Arktis	5 400	5 400 (0)	5 400 (0)	5 400 (0)	5 400 (0)	5 400 (0)	8 400 (+3 000)
902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter	126 800	126 690 (-110)	126 800 (0)	120 460 (-6 340)	126 800 (0)	126 800 (0)	126 800 (0)
903		Norsk akkreditering
	1	Driftsutgifter	54 400	54 362 (-38)	54 400 (0)	54 400 (0)	54 400 (0)	54 400 (0)	54 400 (0)
904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter	396 700	396 376 (-324)	396 700 (0)	396 700 (0)	396 700 (0)	396 700 (0)	396 700 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	44 304	44 266 (-38)	44 304 (0)	44 304 (0)	44 304 (0)	44 304 (0)	44 304 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	144 903	144 841 (-62)	144 903 (0)	144 903 (0)	144 903 (0)	144 903 (0)	144 903 (0)
905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter	190 200	189 994 (-206)	190 200 (0)	190 200 (0)	187 200 (-3 000)	190 200 (0)	210 200 (+20 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	71 800	71 774 (-26)	71 800 (0)	91 800 (+20 000)	71 800 (0)	71 800 (0)	71 800 (0)
906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Driftsutgifter	60 600	60 534 (-66)	60 600 (0)	65 600 (+5 000)	60 600 (0)	60 600 (0)	60 600 (0)
907		Norsk nukleær dekommisjonering
	1	Driftsutgifter	64 800	64 766 (-34)	64 800 (0)	64 800 (0)	64 800 (0)	64 800 (0)	64 800 (0)
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk	2 205 000	2 205 000 (0)	2 005 000 (-200 000)	3 145 000 (+940 000)	2 765 000 (+560 000)	2 386 000 (+181 000)	2 205 000 (0)
910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	440 600	440 186 (-414)	440 600 (0)	418 570 (-22 030)	440 600 (0)	440 600 (0)	440 600 (0)
911		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter	122 300	122 166 (-134)	122 300 (0)	122 300 (0)	122 300 (0)	122 300 (0)	122 300 (0)
912		Klagenemndssekretariatet
	1	Driftsutgifter	34 650	34 622 (-28)	34 650 (0)	34 650 (0)	34 650 (0)	34 650 (0)	34 650 (0)
913		Dagligvaretilsynet
	1	Driftsutgifter	6 700	6 696 (-4)	6 700 (0)	6 700 (0)	6 700 (0)	6 700 (0)	6 700 (0)
915		Regelrådet
	1	Driftsutgifter	11 200	11 190 (-10)	11 200 (0)	11 200 (0)	3 200 (-8 000)	3 200 (-8 000)	11 200 (0)
922		Romvirksomhet
	50	Norsk Romsenter	92 563	92 501 (-62)	92 563 (0)	92 563 (0)	92 563 (0)	92 563 (0)	92 563 (0)
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd	295 245	295 245 (0)	225 245 (-70 000)	225 245 (-70 000)	225 245 (-70 000)	295 245 (0)	295 245 (0)
935		Patentstyret
	1	Driftsutgifter	293 450	293 160 (-290)	293 450 (0)	293 450 (0)	293 450 (0)	293 450 (0)	293 450 (0)
936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Driftsutgifter	8 150	8 142 (-8)	8 150 (0)	8 150 (0)	8 150 (0)	8 150 (0)	8 150 (0)
940		Internasjonaliseringstiltak
	70	Eksportfremmetiltak	10 000	10 000 (0)	0 (-10 000)	0 (-10 000)	0 (-10 000)	10 000 (0)	10 000 (0)
950		Forvaltning av statlig eierskap
	52	Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS	175 000	175 000 (0)	315 000 (+140 000)	0 (-175 000)	315 000 (+140 000)	0 (-175 000)	575 000 (+400 000)
	54	Risikokapital, Investinor AS	50 000	50 000 (0)	50 000 (0)	50 000 (0)	50 000 (0)	50 000 (0)	250 000 (+200 000)
	73	Petoro AS, tilskudd til administrasjon	362 000	362 000 (0)	362 000 (0)	343 900 (-18 100)	362 000 (0)	362 000 (0)	0 (-362 000)
2421		Innovasjon Norge
	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	939 136	947 136 (+8 000)	814 101 (-125 035)	814 136 (-125 000)	363 701 (-575 435)	982 576 (+43 440)	989 136 (+50 000)
	51	Tapsavsetning, såkornfond og koinvesteringsfond	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	50 000 (+50 000)
	54	Låneordning for lavutslippsteknologi i fiskeri og nærskipsfart	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	280 000 (+280 000)	0 (0)	0 (0)
	54	Tilskudd til kondemneringsordning for skip og utrangerte offshorefartøy ved norske verft	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	175 000 (+175 000)	0 (0)
	70	Basiskostnader	168 500	168 500 (0)	187 975 (+19 475)	168 500 (0)	187 975 (+19 475)	168 500 (0)	218 500 (+50 000)
	71	Innovative næringsmiljøer	121 940	121 940 (0)	171 200 (+49 260)	121 940 (0)	125 700 (+3 760)	121 940 (0)	161 940 (+40 000)
	74	Reiseliv, profilering og kompetanse	492 070	492 070 (0)	482 000 (-10 070)	482 070 (-10 000)	482 000 (-10 070)	455 570 (-36 500)	492 070 (0)
	75	Grønn plattform	217 700	217 700 (0)	249 450 (+31 750)	217 700 (0)	249 450 (+31 750)	217 700 (0)	217 700 (0)
	76	Miljøteknologi	455 080	505 080 (+50 000)	527 800 (+72 720)	455 080 (0)	527 800 (+72 720)	755 080 (+300 000)	755 080 (+300 000)
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond	975	975 (0)	900 (-75)	975 (0)	900 (-75)	975 (0)	975 (0)
	79	Videreføre kondemneringsordning for offshoreship i 2022	0	0 (0)	0 (0)	150 000 (+150 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	81	Kondemneringsordning for skip	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	200 000 (+200 000)
	82	Støtte til ombygging av skip	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	200 000 (+200 000)
	83	Inkubator og klynger norsk romvirksomhet	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	20 000 (+20 000)
2423		BioNova – Klimafondet for landbruk og bioøkonomi
	50	Klimafondet for landbruk og bioenergi	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	235 000 (+235 000)	0 (0)	0 (0)
2425		Bionova
	50	Fond/tapsavsetning	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	50 000 (+50 000)
2426		Siva SF
	70	Tilskudd	38 950	38 950 (0)	19 475 (-19 475)	38 950 (0)	19 475 (-19 475)	38 950 (0)	38 950 (0)
	71	Tilskudd til testfasiliteter	167 100	207 100 (+40 000)	83 550 (-83 550)	167 100 (0)	183 550 (+16 450)	167 100 (0)	267 100 (+100 000)
2428		Senter for sirkulærøkonomi
	50	Prosjekter/fond	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	50 000 (+50 000)
	70	Tilskudd til løsninger for materialgjenvinning	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)
2460		Eksportfinansiering Norge
	50	Tapsfond byggelånsgarantier skipsbyggingsindustrien	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	150 000 (+150 000)
	52	Tapsfond garantiordning for fornybar kraftproduksjon i utviklingsland	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	150 000 (+150 000)
		Sum utgifter	11 647 228	11 742 948 (+95 720)	11 447 228 (-200 000)	12 316 660 (+669 432)	12 288 928 (+641 700)	12 127 168 (+479 940)	13 438 228 (+1 791 000)
Inntekter (i tusen kroner)
3902		Justervesenet
	1	Gebyrinntekter	26 390	26 366 (-24)	26 390 (0)	26 390 (0)	26 390 (0)	26 390 (0)	26 390 (0)
	3	Inntekter fra salg av tjenester	27 410	27 388 (-22)	27 410 (0)	27 410 (0)	27 410 (0)	27 410 (0)	27 410 (0)
3903		Norsk akkreditering
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	47 550	47 516 (-34)	47 550 (0)	47 550 (0)	47 550 (0)	47 550 (0)	47 550 (0)
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter	524 340	523 814 (-526)	524 340 (0)	524 340 (0)	524 340 (0)	524 340 (0)	524 340 (0)
	2	Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter	32 360	32 326 (-34)	32 360 (0)	32 360 (0)	32 360 (0)	32 360 (0)	32 360 (0)
3905		Norges geologiske undersøkelse
	3	Oppdragsinntekter og andre inntekter	73 190	73 126 (-64)	73 190 (0)	73 190 (0)	73 190 (0)	73 190 (0)	73 190 (0)
3910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR	227 685	227 477 (-208)	227 685 (0)	227 685 (0)	227 685 (0)	227 685 (0)	227 685 (0)
	2	Maritime personellsertifikater	19 645	19 619 (-26)	19 645 (0)	19 645 (0)	19 645 (0)	19 645 (0)	19 645 (0)
	4	Gebyrer for skip i NIS	57 095	57 043 (-52)	57 095 (0)	57 095 (0)	57 095 (0)	57 095 (0)	57 095 (0)
3935		Patentstyret
	1	Inntekter av informasjonstjenester	4 690	4 686 (-4)	4 690 (0)	4 690 (0)	4 690 (0)	4 690 (0)	4 690 (0)
	2	Inntekter knyttet til NPI	4 490	4 484 (-6)	4 490 (0)	4 490 (0)	4 490 (0)	4 490 (0)	4 490 (0)
	3	Gebyrer immaterielle rettigheter	103 280	103 168 (-112)	103 280 (0)	103 280 (0)	103 280 (0)	103 280 (0)	103 280 (0)
		Sum inntekter	2 334 086	2 332 974 (-1 112)	2 334 086 (0)	2 334 086 (0)	2 334 086 (0)	2 334 086 (0)	2 334 086 (0)
		Sum netto	9 313 142	9 409 974 (+96 832)	9 113 142 (-200 000)	9 982 574 (+669 432)	9 954 842 (+641 700)	9 793 082 (+479 940)	11 104 142 (+1 791 000)

2.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Komiteen har merket seg at det fra 2022 vil bli innført en ny premiemodell for pensjonspremier for alle statlige virksomheter, og at dette medfører endringer i forslag til bevilgning til Nærings- og fiskeridepartementet, og viser til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 15 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det overføres 18 stillinger fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet som følge av regjeringens endring i departementsstrukturen, og at lønns- og driftsutgifter knyttet til denne endringen også flyttes.

Komiteen merker seg at det også flyttes midler forbundet med ekspertutvalget som er nedsatt av Samferdselsdepartementet, og som skal utrede tiltak for å håndtere forurenset havbunn i tilknytning til ubåtvraket U-864. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en ytterligere bevilgning på 4 mill. kroner til utvalget som følge av en forsinkelse og økte utgifter knyttet til utvalgsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Nærings- og fiskeridepartementet – post 1 med 422 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 900 post 1 reduseres med 422 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn som et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 23 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å omprioritere 1 mill. kroner under post 1 fra arbeid i direktoratet med frihandelsavtaler til å starte et arbeid for å jobbe for nye, solidariske handelsavtaler med land i sør.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er viktige for Nærings- og fiskeridepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter bl.a. større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter initiert av departementet. Komiteen mener det er fornuftig at departementet har handlingsrom for et slikt utredningsarbeid, og registrerer for øvrig at budsjettforslaget for 2022 reduseres noe sammenlignet med saldert budsjett 2021.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til et bredt sammensatt ekspertutvalg som skal utrede betydningen av digitalisering for norsk næringsstruktur samt hvordan høy digitaliseringsgrad kan benyttes for å stimulere konkurransen i Norge og verdiskaping gjennom innenlands produksjon, herunder til eksport.

Komiteen viser til at regjeringen vil prioritere en utredning av et register for aksjeeierinformasjon.

Komiteen viser til behandlingen av Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende (industrimeldingen), hvor en samlet daværende næringskomité støttet etableringen av et samarbeidsforum i næringen, «Prosess21». Komiteen merker seg derfor at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ønsker å videreføre Prosess21, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Nærings- og fiskeridepartementet – post 21 med 4 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 900 post 21 reduseres med 4 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 21 Spesielle driftsutgifter på 2,9 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der ble det foreslått å bevilge 5 mill. kroner til å fremskynde og styrke grensehandelsbarometeret. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å få rask og konkret informasjon om omfanget av grensehandelen for å utarbeide treffsikre tiltak for å begrense den. Dette er viktig for å beholde norske arbeidsplasser og verdiskaping på norsk side av grensen.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget på posten finansierer utredninger og prosjektledelse i Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til oppryddingen etter Institutt for energiteknikk (IFE) sin nukleære aktivitet på Kjeller og i Halden og håndtering av norsk radioaktivt avfall.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at denne posten er avsatt til Brønnøysundregistrenes arbeid med å utvikle, forvalte og drifte løsningen for kompensasjonsordningen for næringslivet. Det foreslås en bevilgning på 12,4 mill. kroner i 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning, da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil bemerke at et behov for midler til å drifte løsningen må forutsette at løsningen skal være aktiv i 2022.

Post 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg endringen i forvaltningsansvaret for grunneiendom på Svalbard fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) til Nærings- og fiskeridepartementet, og opprettelsen av to stillinger for å ivareta dette forvaltningsansvaret.

Komiteen merker seg beslutningen om at tre av byggene NFD eier på Svea, kan stilles til disposisjon for Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) under forutsetning av at det inngås en langsiktig leieavtale mellom departementet og UNIS.

Komiteen merker seg budsjettforslaget på 13 mill. kroner til oppgradering av NFDs bygg på Svea, og UNIS’ forpliktelse til å nedbetale kostnadene for oppgraderingen, jf. den inngåtte avtalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at opprydningsarbeidet etter SNSKs kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell er gjennomført på en god måte og iht. fremdriftsplan. Komiteen er fornøyd med at hele opprydningen er forventet ferdigstilt et år tidligere enn opprinnelig planlagt. Det er positivt at opprydningen har tatt kortere tid enn forventet, og til en rimeligere kostnad.

Komiteen merker seg bevilgningen på 388 mill. kroner knyttet til opprydning i Svea fase 2B i 2022, men at det er knyttet usikkerhet til kostnadsanslagene.

Komiteen merker seg at regjeringen vil følge opprydningssaken videre og komme tilbake til Stortinget dersom det foreligger ny informasjon som tilsier at anslagene må justeres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at formålet med forslag til bevilgning er å oppfylle statens garantiforpliktelser for historisk forurensning i Mjøsa og Raufoss-området i Innlandet, jf. Innst. S. nr. 147 og St.prp. nr. 40 (2003–2004).

Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner for 2022 og en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor garantirammen på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III, nr. 1. Komiteen merker seg regjeringens forbehold om at hvis en slik fullmakt benyttes, vil regjeringen komme til Stortinget med et forslag til endret bevilgning i en endringsproposisjon for 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 72 Tilskudd til beredskapsordninger

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag til bevilgning gjelder det arbeidet Norsk Rederiforbund utfører innenfor skipsfartsberedskap etter avtale med Nærings- og fiskeridepartementet, og det arbeidet Eksportfinansiering Norge (Eksfin) utfører som sekretariat for den lovbestemte ordningen for varekrigsforsikring. Komiteen merker seg at departementet skal følge opp risiko- og sårbarhetsanalysen av norsk skipsfartsberedskap. Analysen ble gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og ble ferdigstilt sommeren 2021. Komiteen ser frem til departementets videre arbeid med å prioritere oppfølging av funn og anbefalinger i risiko- og sårbarhetsanalysen.

Komiteen merker seg at departementet for 2022 vil vedlikeholde beredskapsordningen med varekrigsforsikring i dialog med forsikringsbransjen og arbeide med modernisering av hjemmelsgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Ungt Entreprenørskap har et viktig samfunnsoppdrag gjennom å bidra til at flest mulig elever under videregående opplæring får delta i den entreprenørskapsfremmende aktiviteten ungdomsbedrift. I skoleåret 2020/2021 deltok 11 000 elever i aktiviteten ungdomsbedrift.

Komiteen merker seg at Ungt Entreprenørskap Norge skal bruke tilskuddet i 2022 til å bidra til at flere elever under videregående opplæring får delta i etableringen av en ungdomsbedrift som defineres som innovativ. Komiteen merker seg at forslag til bevilgning for 2022 er på 32,4 mill. kroner, noe som utgjør en liten økning fra 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker å styrke Ungt Entreprenørskap Norge og har foreslått i partiets alternative statsbudsjett å øke bevilgningen på denne posten med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reiselivet er en av Svalbards viktigste næringsveier. Komiteen viser til at formålet med Nærings- og fiskeridepartementets forslag til tilskudd til Visit Svalbard AS er å støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på øygruppen skal bidra til å nå hovedmålene i svalbardpolitikken, spesielt målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur og målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen.

Komiteen registrerer at reiselivet på Svalbard ble hardt rammet av koronapandemien da det ble innført svært omfattende restriksjoner for innreise til Svalbard.

Komiteen viser til at forslag til bevilgning for 2022 er satt til 3,2 mill. kroner, og at dette er en reduksjon fra saldert budsjett 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Visit Svalbard med 1,8 mill. kroner. Svalbard er fremdeles i en krevende situasjon grunnet redusert reiseaktivitet i koronatiden. Disse medlemmer viser til at reiselivet er en av Svalbards viktigste næringsveier og er med på å sikre bosetting og norsk tilstedeværelse.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne merker seg at formålet med Nærings- og fiskeridepartementets forslag til tilskudd til Visit Svalbard AS er å støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på øygruppen skal bidra til å nå hovedmålene i svalbardpolitikken, spesielt målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur. Dette medlem merker seg videre at Visit Svalbard arbeider aktivt overfor blant andre Stortingets næringskomité, jf. brev av 24. november 2021, for å motarbeide forslag om viktige nye tiltak for å bevare Svalbards villmarksnatur. Dette medlem mener det bør få konsekvenser for forslag til bevilgning dersom Visit Svalbard framover velger en rolle som aktiv motstander av viktige miljøreguleringer på Svalbard.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten 2. desember 2021 om at Stortinget ber regjeringen øremerke 2 mill. kroner under kap. 900 post 75 til en ny nasjonal søknadsbasert tilskuddordning for kommuner som vil legge til rette for at ungdom får erfaring med fiske.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Gamvik-ordningen har vist seg å være en god og effektiv måte for ungdom å skaffe seg erfaring og kunnskap om fiskeriyrket på, samt øke rekruttering til næringen. I Prop. 1 S (2021–2022) foreslo regjeringen Solberg en ny nasjonal søknadsbasert tilskuddsordning for kommuner basert på Gamvik-ordningen, og det var satt av 2 mill. kroner til dette formålet. Regjeringen fjernet den foreslåtte nasjonale søknadsbaserte ordningen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), men disse medlemmer registrerer at ordningen er kommet tilbake i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer er glad for at ordningen ser ut til å bli etablert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en bevilgning til Finnmarksløpet på 5 mill. kroner. Dette er en videreføring av midlene som ble bevilget etter budsjettforliket med Fremskrittspartiet høsten 2020. Disse medlemmer peker på at Finnmarksløpet har opparbeidet seg en unik posisjon som et av verdens mest krevende og populære hundeløp med mer enn 120 deltakere fra rundt 15 nasjoner. Disse medlemmer mener at Finnmarksløpets rolle som katalysator for næringsutvikling er langt større enn det som realiseres i dag, og at det er et stort potensial for å skape mer aktivitet og flere arbeidsplasser i tilknytning til arrangementet hvis det jobbes strategisk og systematisk over tid.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen Solberg den 9. april 2021 la fram et forslag til en åpenhetslov, jf. Prop. 150 L (2020–2021), som pålegger en rekke norske bedrifter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og å utføre og rapportere på aktsomhetsvurderinger i henhold til OECDs modell, samt plikt til å informere på forespørsler fra allmenheten.

Dette medlem viser til at loven ble vedtatt av Stortinget i juni 2021. Dette medlem ønsker åpenhetsloven velkommen og viser til at Miljøpartiet De Grønne lenge har argumentert for at en slik lov er nødvendig. Men skal en åpenhetslov fungere etter hensikten, forutsetter det økt kompetanse i en rekke norske bedrifter. Dette ble trukket fram av flere aktører under budsjetthøringen i næringskomiteen den 25. oktober 2021, blant annet Etisk Handel Norge og UN Global Compact Norge.

Dette medlem viser i den forbindelse til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på kap. 900 post 75 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, med formål om å styrke norske bedrifters kunnskap om og oppfølging av åpenhetsloven.

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Komiteens merknader

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kap. 900 post 77 foreslås redusert med 5 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er opptatt av at det er viktig å øke sjømatkonsumet i landet vårt. Fiskesprell er styresmaktenes kostholdsprogram for barn og unge og var i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått med en bevilgning på 8 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått redusert til 3 mill. kroner i Tillegg 1 til Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer mener Fiskesprell er en god ordning, og påpeker at det er beklagelig at forslag til bevilgning kuttes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å reversere regjeringens kutt til Fiskesprell på 5 mill. kroner.

Post 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at Nasjonalt program for leverandørutvikling spiller en viktig rolle ved å gi råd til offentlige innkjøpere og etablere møteplasser mellom offentlige virksomheter og potensielle leverandører. Dette medlem viser i den forbindelse til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Nasjonalt program for leverandørutvikling med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Komiteens merknader

2.4.2 Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 1 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 3 Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 70 Garantipremie fra garantiordning luftfart

Komiteens merknader

2.4.3 Kap. 902 Justervesenet

Komiteen viser til at Justervesenet skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater, og at etaten vil bruke mindre ressurser på områder med lav risiko for målefeil.

Komiteen merker seg at departementet er fornøyd med måten Justervesenet har utført sine oppgaver som direktoratet innenfor tilsyn, laboratorievirksomhet og regelverksutvikling i 2020. Komiteen merker seg videre at Justervesenet har utviklet tilsynsvirksomheten som følge av pandemien i 2020, og er tilfreds med at direktoratet viser grad av omstilling gjennom en slik krise. Komiteen registrer at departementet ønsker at Justervesenet skal prioritere et slikt omstillings- og utviklingsarbeid også for 2022.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Justervesenet med 110 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 902 post 1 reduseres med 110 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått et effektiviseringskutt for Justervesenet på 6,3 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

2.4.4 Kap. 3902 Justervesenet

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgning for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Justervesenet på kap. 902. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3902 post 1 reduseres med 24 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 3 Inntekter fra salg av tjenester

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Justervesenet på kap. 902. Ettersom deler av bevilgningen er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3902 post 3 reduseres med 22 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 4 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Post 86 Overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

2.4.5 Kap. 903 Norsk akkreditering

Komiteen viser til at Norsk akkreditering skal se til at de som kontrollerer at spesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess, et system, en person eller et organ er oppfylt, er skikket til sitt virke, og viser videre til at dette bidrar til trygge varer og tjenester som forbrukerne kan ha tillit til.

Komiteen merker seg at Norsk akkreditering har måttet håndtere en krevende situasjon under pandemien ved å tilpasse driften på en god måte. Komiteen merker seg at Norsk akkreditering har mistet inntekter grunnet pandemien, men samtidig også hatt færre utgifter knyttet til lavere reise- og oppholdsutgifter.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Norsk akkreditering med 38 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 903 post 1 reduseres med 38 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.6 Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 1 Gebyrinntekter og andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Norsk akkreditering på kap. 903. Ettersom deler av bevilgningen er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3903 post 1 reduseres med 34 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.7 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor. Brønnøysundregistrene disponerte 405 årsverk i 2021. Som følge av at Altinn ble overført fra Brønnøysundregistrene til Digitaliseringsdirektoratet per 1. januar 2020, ble antall årsverk i virksomheten redusert med om lag 101.

Komiteen merker seg at Altinn fortsatt har kontor i Brønnøysund, og at Brønnøysundregistrene også har sitt hovedkontor i Brønnøysund, samt kontorer i Narvik og Oslo. Komiteen merker seg at registeret har flyttet inn i nye lokaler høsten 2021.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene har følgende mål:

Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte.
Brønnøysundregistrenes registerløsninger skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene totalt forvalter 17 registre som inneholder informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen informasjon om rettigheter og plikter som allmennheten eller myndighetene har behov for.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene i 2022 skal benytte handlingsrommet til å dekke kostnader til drift og forvaltning av to registerplattformer og økte husleiekostnader og til å dekke kostnader til drift, forvaltning og videreutvikling av etatens registre. Brønnøysundregistrene skal sette av tilstrekkelige ressurser til å øke nivået på arbeidet med informasjonssikkerhet, både i sine systemer og i organisasjonen. Brønnøysundregistrene skal arbeide målrettet for å ferdigstille nye leveranser i prosjektet for ny registerplattform i samsvar med revidert sentralt styringsdokument for prosjektet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Brønnøysundregistrene – driftsutgifter med 324 000 kroner, og flertalletforeslår derfor at kap. 904 post 1 reduseres med 324 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Brønnøysundregistrene – spesielle driftsutgifter med 38 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 904 post 21 reduseres med 38 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Brønnøysundregistrene – større anskaffelser og vedlikehold med 62 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 904 post 45 reduseres med 62 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.8 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Brønnøysundregistrene på kap. 904. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3904 post 1 reduseres med 526 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 2 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Brønnøysundregistrene på kap. 904. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3904 post 2 reduseres med 34 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.9 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Komiteen viser til NGUs oppdrag, som er å bidra til økt verdiskaping gjennom å fremskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder.

Komiteen merker seg at Nærings- og fiskeridepartements vurdering er at NGU samlet sett hadde en god måloppnåelse i 2020 ut fra tildelte bevilgninger og ressurser.

Komiteen merker seg at en prioritering for 2022 for NGU er å utarbeide en langsiktig plan for kartlegging av mineralressurser. Komiteen mener dette er et viktig oppdrag som kan være avgjørende for utviklingen av flere grønne arbeidsplasser.

Komiteen ser det som viktig å vurdere videre organisering og finansiering for å legge til rette for at geoparkene kan driftes på en god måte som tilfredsstiller UNESCOs krav.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Norges geologiske undersøkelse – driftsutgifter med 206 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 905 post 1 reduseres med 206 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble satt av til sammen 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 905 post 1. Av disse ble 10 mill. kroner satt av til mineralkartlegging i Sør-Norge, mens 10 mill. kroner ble satt av til å styrke arbeidet med marine grunnkart for kystsonen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Norges geologiske undersøkelse – spesielle driftsutgifter med 26 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 905 post 21 reduseres med 26 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en tilleggsbevilgning til NGU på 20 mill. kroner øremerket kartlegging av mineralressurser i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det er viktig å kartlegge mineralressursene for å legge til rette for at mineralnæringen kan bli en betydelig næring for Norge som skaper mange nye arbeidsplasser. Disse medlemmer merker seg at Norge har store forekomster av etterspurte mineraler slik som titan, kobber, sink, fosfat og sjeldne jordartsmetaller. Mange av disse mineralene er essensielle i «det grønne skiftet». Disse medlemmer viser til en rapport fra NGU fra 2016, som indikerer at det ligger mineraler til en verdi av minst 2 500 mrd. kroner i den norske berggrunnen. Videre bearbeiding av mineralene vil øke verdien til hele 8 000 mrd. kroner, ifølge rapporten. Disse medlemmer viser videre til EUs arbeid med å sikre tilgang til kritiske mineraler og metaller samt til vedtak 1137 (2020–2021) om en norsk mineralstrategi truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven, og ser frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i denne saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at vekst i næringen blant annet hemmes av mangel på risikovillig kapital. Disse medlemmer ønsker derfor å opprette et statlig eid kapitalfond for mineralnæringen, jf. partiets alternative statsbudsjett, og mener det er naturlig at det finske mineralfondet er en modell. I første omgang forslår disse medlemmer et innskudd i fondet på 1 mrd. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

2.4.10 Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Norges geologiske undersøkelse på kap. 905. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3905 post 3 reduseres med 64 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.11 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb med å sikre moderne, forsvarlig, framtidsrettet og bærekraftig mineralforvaltning i Norge.

Komiteen merker seg at arbeidet med å redusere konsesjonskøen, utarbeidelse av nye digitale løsninger og oppfølging av miljøpålegget i Folldal har vært spesielt viktig i 2020. Etter Nærings- og fiskeridepartementets vurdering hadde DMF samlet sett en god måloppnåelse i 2020 ut fra tildelte bevilgninger og ressurser.

Komiteen merker seg også at måloppnåelse knyttet til tilsynsdelen av DMFs virksomhet har vært mindre god, og departementets bemerkning om at innsatsen på dette området vil kunne økes noe fremover i takt med at konsesjonskøen reduseres.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard med 66 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 906 post 1 reduseres med 66 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en bevilgning til DMF på 5 mill. kroner. Midlene skal bedre kapasiteten i etaten, slik at konsesjonskøene reduseres ytterligere. Disse medlemmer merker seg at konsesjonskøen er betydelig redusert de siste årene, men peker på at næringen fremdeles hemmes av lang saksbehandlingstid.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Komiteens merknader

2.4.12 Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Post 1 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Komiteens merknader

Post 2 Behandlingsgebyrer

Komiteens merknader

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Komiteens merknader

2.4.13 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Komiteen viser til Stortingets vedtak om at staten skal dekke alle kostnader ved nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall, jf. Innst. 293 S (2020–2021).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Norsk nukleær dekommisjonering med 34 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 907 post 1 reduseres med 34 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at dekommisjonering og håndtering av avfall fra den nukleære virksomheten gir muligheter for norske kunnskapsmiljøer og bedrifter til å utvikle kompetanse og levere tjenester både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer ser det derfor som viktig å til legge til rette for at Norsk nukleær dekommisjonering kan bidra til forskning, næringsutvikling, økt verdiskaping og kunnskapsdeling basert på kompetanse innenfor dekommisjonering og håndtering av avfall fra den nukleære virksomheten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 30 Opprydding Søve

Komiteens merknader

2.4.14 Kap. 908 Institutt for energiteknikk (IFE)

Komiteen viser til at IFE er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt med virksomhet innen bl.a. nukleær forskning, reaktorsikkerhet, digitale systemer, fornybar energi og radiofarmasi. Instituttet er en selveiende stiftelse med om lag 640 ansatte og i overkant av 1,1 mrd. kroner i omsetning i 2020, inkludert tilskudd fra staten. IFE eier og drifter Norges to atomreaktorer, i Halden og på Kjeller. Reaktorene ble stengt for ordinær drift i henholdsvis 2018 og 2019, men må driftes også i nedstengt tilstand.

Komiteen merker seg at IFE har i 2020 driftet Haldenreaktoren og anleggene på Kjeller i nedstengt tilstand, og kompetansen på anleggene har i hovedsak blitt opprettholdt.

Komiteen er opptatt av IFEs prioriteringer for 2022 av at kompetansen på de nukleære anleggene skal ivaretas og utvikles, slik at reaktorene kan dekommisjoneres på en trygg og samfunnsøkonomisk god måte. IFE må gjøre nødvendige forberedelser til riving av reaktoren og til at det skal legges til rette for en rask og trygg overføring av anlegg og nødvendig personell til Norsk nukleær dekommisjonering.

Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907 post 1

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg

Komiteens merknader

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

Komiteens merknader

2.4.15 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkurransedyktige vilkår for skip som seiler under norske flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og andre EØS-land. Komiteen viser videre til at tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Rødt, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringens forslag innebærer å videreføre tilskuddsmodellen for NIS lasteskip i utenriksfart og øke makstaket i alle tilskuddsmodellene, med unntak av NIS generell, fra 189 000 kroner per sysselsatt til 220 000 kroner per sysselsatt. Grensen for maksimalt tilskudd for sjøfolk på skip i NIS generell foreslås videreført på 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Forslaget medfører et økt bevilgningsbehov på 227 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Samtidig foreslås bevilgningen redusert med 27 mill. kroner som følge av at det i 2022 nå foreslås å ikke gjennomføre endringer i differensiert arbeidsgiveravgift for ambulerende virksomhet som foreslått i Prop. 1 LS (2021–2022). Flertallet merker seg at forslag til bevilgning på posten foreslås økt med 200 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at nettolønnsordningen er en avgjørende faktor i å sikre konkurransekraften til norsk maritim kompetanse. Flertallet viser til at dette ble ettertrykkelig slått fast i rapporten «Evaluering av tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs», som er utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Flertallet viser til at norsk maritim kompetanse er en av de viktigste forutsetningene for å opprettholde Norges posisjon som en verdensledende maritim nasjon og sikre den sysselsettingen og verdiskapingen som maritim næring skaper langs hele norskekysten. Flertallet viser videre til at Norges Rederiforbunds konjunkturrapport for 2021 viser at norske rederier med svært stor sannsynlighet vil erstatte norske sjøfolk med utenlandske sjøfolk dersom nettolønnsordningen svekkes betydelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke nettolønnsordningen vesentlig gjennom å beholde ordningen slik den er i dag, men heve taket på alle segmenter i 5. og 6. termin 2021 og 1.–4. termin 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett foreslo en betydelig svekkelse av nettolønnsordningen gjennom å fastsette et tak i samtlige ordninger på 189 000 kroner per sysselsatt samt å avvikle ordningen for NIS-registrerte lasteskip i utenriksfart. Flertallet viser til at dette møtte stor motstand i hele næringen. Berørte organisasjoner understreket at en så omfattende svekkelse av ordningen ville medføre en betydelig konkurranseulempe for norsk maritim kompetanse, som på sikt er skadelig for hele norsk maritim klynge og vil hemme rekrutteringen av nye sjøfolk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det haster med å lovfeste norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, og har merket seg at dette lovarbeidet er igangsatt. Dette flertallet mener det må vurderes ytterligere styrking av nettolønnsordningen framover, deriblant vurderes å fjerne taket på ordninger i NOR-registeret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg også i tidligere års budsjett har lagt frem forslag som svekker nettolønnsordningen, men at ordningen har blitt ivaretatt gjennom budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer viser til at også regjeringen, i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), foreslår å svekke nettolønnsordningen sammenliknet med dagens ordning. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å videreføre tak i samtlige ordninger, og at taket er hevet til 220 000 kroner. Disse medlemmer viser til at det per i dag ikke er tak i ordningene for NOR-registrerte skip, NOR-registrerte passasjerskip som betjener strekningen Bergen–Kirkenes, NOR-registrerte passasjerskip i utenriksfart, NOR-registrerte seilskip eller NIS-registrerte lasteskip i utenriksfart. Disse medlemmer viser til at regjeringen, ved å opprettholde regjeringen Solbergs forslag om tak i disse ordningene, svekker ordningen vesentlig. Disse medlemmer mener dette er brudd på regjeringens lovnader i Hurdalsplattformen, der det slås fast at regjeringen vil styrke nettolønnsordningen. Disse medlemmer merker seg at nettolønnsordningen var blant de områdene som ble nedprioritert da løftene fra Hurdalsplattformen skulle realiseres.

Disse medlemmer viser videre til at heller ikke Sosialistisk Venstreparti prioriterte å styrke nettolønnsordningen i budsjettforhandlingene med regjeringen, til tross for at dette var en av de største satsingene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett på næringsområdet. Disse medlemmer merker seg at heller ikke Sosialistisk Venstreparti prioriterer å sikre konkurransekraften til norsk maritim kompetanse når den faktiske politikken skal utformes.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at nettolønnsordningen for norske sjøfolk er med på å sikre norsk maritim kompetanse og styrke rekrutteringen av norske sjøfolk, og ønsker å styrke, ikke svekke ordningen. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke post 73 med 181 mill. kroner, og vil på sikt jobbe for å fjerne det årlige taket per tilskuddsmottaker for å styrke ordningen.

2.4.16 Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 1 Tilbakeføring av tilskudd

Komiteens merknader

2.4.17 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er å være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høye krav til sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Sjøfartsdirektoratets visjon er å være den foretrukne maritime administrasjonen, og for å nå denne visjonen må direktoratet være kundeorientert, effektivt, synlig, kompetent og anerkjent.

Komiteen merker seg videre at direktoratet også skal arbeide for å markedsføre Norge som flaggstat for å få flere norske rederier til å velge NOR og NIS, samt fortsette sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsbåtflåten.

Komiteen mener at Sjøfartsdirektoratet har håndtert både drifts- og tjenestetilbudet på en god måte i en svært krevende situasjon for den maritime næringen under koronapandemien i 2020 og 2021.

Komiteen viser til at direktoratet har viktige prioriteringer for 2022, herunder skal direktoratet fortsette med forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsflåten. Direktoratet skal være en pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og klima og miljø gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO og Paris MoU og gjennom EØS/EU.

Komiteen deler regjeringens prioritering av at direktoratet skal legge vekt på å møte næringens behov som følge av den grønne omstillingen i den maritime næringen og videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Sjøfartsdirektoratet med 414 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 910 post 1 reduseres med 414 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 22 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

2.4.18 Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Post 1 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Sjøfartsdirektoratet på kap. 910. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3910 post 1 reduseres med 208 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 2 Maritime personellsertifikater

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Sjøfartsdirektoratet. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3910 post 2 reduseres med 26 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 3 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Post 4 Gebyrer for skip i NIS

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Sjøfartsdirektoratet. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3910 post 4 reduseres med 52 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Komiteens merknader

2.4.19 Kap. 911 Konkurransetilsynet

Komiteen viser til at Konkurransetilsynets hovedmål er «velfungerende markeder hvor markedsaktørene etterlever konkurransereglene.»

Komiteen viser til at tilsynet har viktige prioriteringer for 2022, herunder en hovedoppgave med å fortsette en aktiv håndheving av konkurranseloven gjennom å bekjempe karteller, slå ned på misbruk av dominerende stilling og å gripe inn mot konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp.

Komiteen er opptatt av at tilsynet skal bidra til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig atferd gjennom å spre informasjon om konkurransereglene og fordelene ved velfungerende konkurranse i markedene.

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet de siste årene har styrket håndheving og pådriverarbeid i dagligvaremarkedet. Satsingen er gjort permanent i tråd med Meld. St. 27 (2019– 2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane og Innst. 185 S (2020–2021).

Komiteen deler regjeringens syn på at flere av tiltakene i meldingen og Stortingets innstilling er relevante for tilsynets arbeid med dagligvaremarkedet. Det er derfor viktig at Konkurransetilsynet følger opp Stortingets vedtak på egnet måte, ved bruk av de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet, og på en slik måte at det styrker konkurransen til forbrukernes beste.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Konkurransetilsynet med 134 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 911 post 1 reduseres med 134 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 70 Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres

Komiteens merknader

2.4.20 Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Post 3 Refusjoner og andre inntekter

Komiteens merknader

Post 86 Lovbruddsgebyr

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag tilevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.21 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet betjener ni klagenemnder: Konkurranseklagenemnda, Klagenemda for offentlige ansettelser, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemda, Frivillighetsregisternemda, Energiklagenemda, Klagenemda for tilskudd til kulturarrangementer og Markedsrådet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Klagenemndssekretariatet med 28 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 912 post 1 reduseres med 28 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.22 Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Post 1 Klagegebyr

Komiteens merknader

Post 2 Refusjoner og andre inntekter

Komiteens merknader

Post 87 Overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

2.4.23 Kap. 913 Dagligvaretilsynet

Komiteen merker seg at Dagligvaretilsynet skal ha som hovedprioritet å være et operativt tilsyn for å utøve oppgavene som Stortinget har vedtatt gjennom lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, og at tilsynet i tillegg skal drive veiledning og informasjonsarbeid overfor aktørene i dagligvaremarkedet.

Komiteen viser til at hovedprioriteringen for Dagligvaretilsynet i 2022 er å videreutvikle den operative innsatsen overfor dagligvarebransjen på bakgrunn av de erfaringer og vurderinger som tilsynet har tilegnet seg i oppstartsåret. Dette innebærer håndheving av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden gjennom veiledning, pålegg og/eller vedtak. Tilsynet skal spesielt prioritere målrettet veilednings- og informasjonsarbeid overfor aktørene i bransjen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Dagligvaretilsynet med 4 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 913 post 1 reduseres med 4 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.24 Kap. 915 Regelrådet

Komiteen viser til at Regelrådet for 2022 skal fordele sin arbeidsinnsats på uttalelser, veiledning og utvikling på en måte som ivaretar samfunnsoppdraget i størst mulig grad.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Regelrådet med 10 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 915 post 1 reduseres med 10 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.25 Kap. 922 Romvirksomhet

Post 95 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at norsk romindustri er en viktig næring i store deler av landet, og næringen har et stort potensial for videre vekst. Komiteen understreker betydningen av norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom European Space Agency (ESA) og EUs romprogrammer.

Komiteen viser til at Norsk Romsenter særlig skal prioritere følgende oppgaver i 2022:

Arbeide for en konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked.
Arbeide for økt bruk av romvirksomhet for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen.
Bidra til effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning.

Post 50 Norsk Romsenter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Norsk Romsenter med 62 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 922 post 50 reduseres med 62 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 51 Egenkapital Andøya Space, kan overføres

Komiteens merknader

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Komiteens merknader

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Komiteens merknader

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Komiteens merknader

Post 73 EUs romprogrammer

Komiteens merknader

Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 76 Tilskudd Andøya Space, kan overføres

Komiteens merknader

2.4.26 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår å øke norsk deltagelse i EU-programmet InvestEU med 70 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022), til 262 mill. kroner. Komiteen viser til at InvestEU er et nytt EU-program som samler og videreutvikler finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapitalinvesteringer fra 13 tidligere rammeprogram og Det europeiske fondet for strategiske investeringer.

Komiteen merker seg at betingelsene for norsk deltakelse i programmet ikke er endelig avklart, og at det fremdeles pågår forhandlinger mellom EU og bankene som vil knyttes til programmet (Den europeiske investeringsbanken, EIB og Det europeiske investeringsfondet, EIF).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, forventer at regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget når forhandlingene er avklart. Flertallet forventer at regjeringen skal vurdere videre norsk deltakelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at InvestEU er sentralt for det grønne skiftet og omstilling i europeisk økonomi, og at norsk deltakelse i InvestEU vil bidra til å gi norsk næringsliv tilgang til de samme virkemidlene som næringslivet i våre naboland. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke norsk deltagelse i EUs finansieringsprogram InvestEU med 70 mill. kroner, noe som samlet gir en norsk deltagelse på 262 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at regjeringens forslag til økt deltagelse potensielt kan gi næringslivet tilgang på inntil 2,4 mrd. kroner mer i samlet investeringskapital.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgning til deltakelse i InvestEU med 70 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at forhandlingene om norsk deltakelse i programmet fremdeles pågår, og mener derfor at det er hensiktsmessig å avvente utfallet før ekstra midler foreslås bevilget over posten.

2.4.27 Kap. 930 Design og arkitektur Norge (DOGA)

Komiteen viser til at formålet til Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) er å fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur i næringslivet og i samfunnet. Hovedmålet for tilskuddet er økt samlet verdiskaping gjennom design- og arkitekturdrevet nyskaping.

Komiteen viser til at DOGA disponerte 33 årsverk per 31. desember 2020 og er lokalisert i Oslo.

Komiteen viser til at flere deler av DOGAs portefølje, slik den har utviklet seg, er mest relevante for Kommunal- og moderniseringsdepartementets fagområder: innovasjon i offentlig sektor, byutvikling og arkitektur samt regional næringsutvikling og oppfølging av bærekraftsmålene.

Komiteen merker seg at regjeringen på denne bakgrunn foreslår at oppfølgingsansvaret, og den største delen av tilskuddet, overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 2022. Det foreslås at tilskuddet som er rettet mot designdrevet næringsutvikling, fortsatt skal ligge under Nærings- og fiskeridepartementet som et innovasjonspolitisk virkemiddel for næringslivet.

Komiteen viser til at DOGA skal prioritere å støtte de prosjektene som kan antas å gi høyest effekt, og i tillegg arbeide for å spre videre informasjon og kunnskap om resultatene og metodikken fra designdrevet innovasjonsprogram (DIP) til bredere deler av næringslivet.

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

2.4.28 Kap. 935 Patentstyret

Komiteen viser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen vil understreke viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig verdiskaping.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.29 Kap. 3935 Patentstyret

Post 1 Inntekter av informasjonstjenester

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Patentstyret på kap. 935. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3935 post 1 reduseres med 4 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 2 Inntekter knyttet til NPI

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Patentstyret på kap. 935. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3935 post 2 reduseres med 6 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 3 Gebyrer immaterielle rettigheter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Patentstyret på kap. 935. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3935 post 3 reduseres med 112 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.30 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Klagenemnda for industrielle rettigheter med 8 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 936 post 1 reduseres med 8 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.31 Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 1 Gebyrer

Komiteens merknader

2.4.32 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 70 (Ny) Eksportfremmetiltak

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), og merker seg forslaget om en eksportfremmesatsing som skal koble norske selskaper på markedsmuligheter som oppstår gjennom initiativer lansert i forbindelse med EUs grønne giv (Green Deal) og EUs gjenreisningsplan etter koronapandemien (NextGenerationEU). Komiteen deler regjeringens mål om økt verdiskapende eksport av grønne løsninger til markeder i Europa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at den forrige regjeringen opprettet en egen eksportfremmeenhet, Eksportstrategirådet, i juli 2021. Disse medlemmer mener det er viktig at denne enheten kommer i gang med sitt arbeid før det vurderes om det er hensiktsmessig å sette i gang med nye eksportfremmetiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgning til den nye posten eksportfremmetiltak med 10 mill. kroner.

Post 73 Støtte ved kapitalvareeksport

Komiteens merknader

2.4.33 Kap. 941 Eksportstrategirådet

Komiteen viser til at Eksportstrategirådet ble opprettet 1. juli 2021 som et bruttobudsjettert forvaltningsorgan med inntil 15 årsverk, et eget styre med 8 medlemmer og med lokalisering i Ålesund. Formålet med Eksportstrategirådet er å utløse potensialet for økt verdiskapende eksport som ligger i at næringslivet og virkemiddelapparatet sammen beslutter, finansierer og gjennomfører felles strategiske eksportsatsinger.

Komiteen viser til at rådet har flere viktige prioriteringer for 2022, herunder å bidra til en spissing og prioritering av eksportfremmearbeidet på områder der Norge kan ha særskilte fortrinn for å lykkes i internasjonale markeder med sterk vekst. Det forutsettes et nært samarbeid med næringslivet, det øvrige virkemiddelapparatet og utenrikstjenesten.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteens merknader

Post 70 Tilskudd til særskilte prosjekter

Komiteens merknader

2.4.34 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950)

Post 90, 91 og 92 behandles i finanskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har varslet at det skal legges fram en ny eierskapsmelding.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener alle selskaper med høy statlig eierandel må sette forpliktende mål og legge planer for å fase ut all natur- og klimaskadelig virksomhet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at alle selskaper med en betydelig statlig eierandel skal sette forpliktende mål og legge planer for å fase ut all natur- og klimaskadelig virksomhet samt rapportere om sine bidrag til å nå Parisavtalen og et mål om et naturnøytralt Norge.»

Post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

Komiteens merknader

Komiteen viser til at formålet med Nysnø Klimainvesteringer AS (Nysnø) er reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår å bevilge 500 mill. kroner i kapital til selskapet i 2022, fordelt med 175 mill. kroner på post 52 og 325 mill. kroner på post 90. Dette er en reduksjon på 400 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Forslaget til bevilgning på posten foreslås redusert med 140 mill. kroner til 175 mill. kroner i 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener Nysnøs investeringer rettet mot ny teknologi for å bidra til reduserte klimagassutslipp er viktig, og viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det ble foreslått å bevilge 900 mill. kroner til selskapet i 2022, hvorav 315 mill. kroner som risikokapital på post 52 for å øke selskapets investeringskapasitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å avvikle klimainvesteringsfondet Nysnø. Post 52 Risikokapital Nysnø ble foreslått redusert med 175 mill. kroner og post 90 Kapitalinnskudd med 325 mill. kroner. Disse medlemmer mener at Nysnøs investeringer utgjør en uforholdsmessig stor risiko for skattebetalerne. Disse medlemmer viser til at Nysnø har 2,4 mrd. kroner å plassere i bedrifter som bidrar til klimaløsninger, mens Equinor skal investere hele 23 mrd. dollar i fornybar energi de neste fem årene. Disse medlemmer mener at klimainvesteringer skal gjøres av næringslivet og industrilokomotiver og ikke av statlige initiativ.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Nysnøs arbeid er viktig for å skape ny, grønn næringsvirksomhet. Dette medlem viser i den forbindelse til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 400 mill. kroner i risikokapital ut over regjeringens forslag samt 500 mill. kroner i økt kapitaltilgang over kap. 950 post 90.

Post 54 Risikokapital, Investinor AS

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen sikre at Investinor fortsetter satsingen på investeringer i presåkornfasen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg gjorde endringer i strukturen og mandatene i Investinor for egenkapitalvirkemidlene for å bedre næringslivets kapitaltilgang. Investinor fikk et nytt fleksibelt mandat for investeringer gjennom matching og fond-i-fond, som bygges opp gjennom årlige bevilgninger. Disse medlemmer viser til at Investinor også har overtatt Innovasjon Norges rolle i oppfølgingen av presåkornfond, såkornfond og Koinvesteringsfondet for Nord-Norge. Disse medlemmer påpeker at endringene er i tråd med Kapitaltilgangsutvalgets anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for betydelig økt tilgang på kapital i den tidlige kommersialiseringsfasen (såkalt venturekapital). Dette medlem viser i den forbindelse til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke Investinors risikokapital med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 950 post 54 samt 500 mill. kroner på kap. 950 post 91. Dette finansieres av en omstillingsavgift på olje- og gassutvinning, som Miljøpartiet De Grønne foreslo i partiets alternative statsbudsjett for 2022. Formålet med forslaget om økt bevilgning er å gi Investinor ressurser til å investere i oppstartsselskaper med globalt potensial, særlig innenfor helse, miljøteknologi, utdanning, transport og offentlige tjenester.

Post 70 Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Komiteens merknader

Post 72 Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS

Komiteens merknader

Post 73 Petoro AS, tilskudd til administrasjon

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 73 Petoro AS, tilskudd til administrasjon, på 18,1 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en rekke tiltak for å begrense olje- og gassutvinning, blant annet økt CO₂-avgift, stans i leting, avvikling av leterefusjonsordningen samt flytting av forskningsmidler fra petroleumsforskning til fornybarforskning.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det videre ble foreslått å redusere bevilgningen til Petoro med 362 mill. kroner som følge av lavere aktivitet samt at aktiviteten flyttes til SDØE.

2.4.35 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

2.4.36 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge skal bistå norske bedrifter i å eksportere varer og tjenester til utlandet. Komiteen understreker viktigheten av at Innovasjon Norge har tilstrekkelig kompetanse på eksportfremme og på de ulike markedene som er interessante for norsk næringsliv, slik at norske bedrifter får best mulig støtte og oppfølging.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge er sentral for å bidra til næringsutvikling i hele landet. Komiteen viser til at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter.

Komiteen viser til det nødvendige arbeidet med å omstille norsk økonomi fra oljeavhengighet til å få flere ben å stå på og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Komiteen viser til de tre delmålene til Innovasjon Norge, som må ses i lys av denne utfordringen: 1) flere gode gründere, 2) flere vekstkraftige bedrifter og 3) flere innovative næringsmiljøer. Komiteen mener at verdiskaping i hele landet er en styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle også for å styrke verdiskapingen i distriktene.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge skal ha følgende prioriteringer for 2022:

Følge opp forbruk og effekter av koronatiltakene og ekstrabevilgningene som Innovasjon Norge har forvaltet i 2020 og 2021.
Videreføre rollen som lyttepost og innovasjonspolitisk rådgiver for eiere og oppdragsgivere.
Implementere Stortingets vedtak relatert til oppfølging av virkemiddelgjennomgangen.
Arbeide med eksport og internasjonalisering av norsk næringsliv, inkludert etablering av et godt samarbeid med Eksportstrategirådet om strategiske eksportsatsinger.
Følge opp Grønn plattform og samarbeidet med Siva, Norges forskningsråd og Enova.
Følge opp Horisont Europa-arbeidet i samarbeid med Norges forskningsråd.
Følge opp arbeid med muligheter under InvestEU, COSME og IPCEI (Important Projects of Common European Interest).
Fortsatt god utnyttelse av lånerammer og utnyttelse av eventuelle nye muligheter for risikodeling under Horisont Europa/InvestEU.
Aktiviteter som gir størst mulig effekt for næringslivet, og videreutvikling av arbeidet med å bedre dokumentasjonen av måloppnåelse.
Synliggjøre gevinster av økt effektivisering og digitalisering av tjenestetilbudet.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), hvor det ble omtalt et gevinstrealiseringsmål for Innovasjon Norge på 150 mill. kroner innen utgangen av 2024, hvorav 75 mill. kroner skulle realiseres i 2022. Reduksjonen for 2022 ble foreslått fordelt med om lag 69 mill. kroner på bevilgninger under Nærings- og fiskeridepartementet, mens resterende var fordelt på bevilgningene fra øvrige oppdragsgivende departementer.

Komiteen viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen nå foreslår at gevinstrealiseringsmålet reduseres med 50 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner, innen utgangen av 2024. Det foreslås at 25 mill. kroner realiseres i 2022. Reduksjonen foreslås fordelt på Nærings- og fiskeridepartementets forslag til bevilgninger til Innovasjon Norge.

Post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 100 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Økningen foreslås benyttet til tapsavsetning for Innovasjonslåneordningen. Det foreslås samtidig å øke rammen for utlån med 600 mill. kroner, øremerket «grønne vekstlån».

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra bioøkonomiordningen til Bionova på 20 mill. kroner, samt at det er foreslått en bevilgningsreduksjon til petroleumsprosjekter i Innovasjon Norge på 22 mill. kroner. Dette flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 50 mill. kroner til grønn skipsfart, til økt tapsfond til låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy. Følgelig endres forslag til romertallsvedtak XVII under Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) slik at samlet låneramme for nye landsdekkende innovasjonslån økes til 3 100 mill. kroner, herav 500 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy, jf. forslag til romertallsvedtak X i denne innstillingen.

Dette flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 2421 post 50 med 8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen på post 50 Tilskudd til å etablere bedrifter med 125 mill. kroner. Dette er en reversering av økningen i tilleggsproposisjonen øremerket «grønne vekstlån».

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å kutte tilskudd til petroleumsnæringen under post 50, noe som med utgangspunkt i tall fra 2021 betyr en reduksjon på 50 mill. kroner.

Videre foreslår dette medlem å styrke ordninga for bioøkonomiprosjekter med 100 mill. kroner inkludert en satsing på bærekraftig fôrproduksjon ut ifra lokale ressurser.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke støtten til bioøkonomiordningen med 20 mill. kroner og støtten til pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen bioøkonomi med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag, for å komplettere regjeringens støtte til pilotering i marin og maritim sektor.

Post 51 (Ny) Såkornfond

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å etablere et såkornfond knyttet til helse- og velferdsteknologi. Det settes av 500 mill. kroner i egenkapital og 50 mill. kroner til tapsavsetning på kap. 2421 post 51.

Post 54 (Ny) Kondemneringsordning for skip og offshorefartøy

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å sette av 75 mill. kroner til å videreføre kondemneringsordninga for skip i nærskipsfart og 100 mill. kroner til en ny kondemneringsordning for utrangerte offshorefartøy. Rødt forutsetter at kondemnering og resirkulering skal foregå ved norske verft. De foreslåtte kondemneringsordningene vil redusere utslippene fra både norsk nærskipsfart og fra gamle offshorefartøy, samtidig som man sikrer oppdrag og aktivitet til norsk verftsindustri.

Post 70 Basiskostnader

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på kap. 2421 post 70 med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Formålet med forslag til økt bevilgning er å gi utvalgte gründerselskaper status som satsingsselskaper av Innovasjon Norge. Ordningen skal rettes mot potensielle gamechanger-selskaper med høy innovasjonsgrad. Med en slik status får selskapene automatisk tilgang til for eksempel offentlig matching av investorkapital.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på posten med 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke nærings- og innovasjonsklynger blant annet innenfor helse- og velferdsteknologi, marine alger og biogass.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg vinteren 2020 gav Innovasjon Norge i oppdrag å utarbeide en Nasjonal reiselivsstrategi. Målet med strategien var å få forslag til tiltak som vil styrke norsk reiseliv det neste tiåret ved å bidra til mer konkurransedyktige og lønnsomme reiselivsbedrifter og til flere helårlige og bærekraftige reisemål. Strategien ble overrakt regjeringen Solberg i mai 2021.

Disse medlemmer vil vise til at denne strategien var den første helhetlige strategien for reiselivet på mange år, og at den er blitt svært godt mottatt av bransjen selv. Strategien inneholder konkrete oppfølginger og tiltak på flere områder, herunder digitalisering og tiltak for mer helårlig reiseliv, og disse medlemmer vil følge tett regjeringens videre arbeid med strategien.

Disse medlemmer peker på at koronapandemiens effekter på norsk reiseliv har vært omfattende siden mars 2020, og at regjeringen Solberg prioriterte flere støtteordninger som har vært viktige for reiselivet. Disse medlemmer viser til at reiselivet har hatt stor nytte av generelle tilskuddsordninger som kompensasjonsordningen for næringslivet og den kommunale kompensasjonsordningen for hardt rammede bedrifter lokalt. Også lånegarantiordningen til SMB, markedsføringsmidler i Innovasjon Norge og lånegarantiene til luftfarten har vært viktige for å sikre reiselivsbedriftene tilgang på likviditet. Disse medlemmer viser også til de egne låne- og tilskuddsordningene for pakkereisearrangører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at reiselivsnæringen fortsatt står i en krevende situasjon etter koronapandemien, og at det vil være behov for å følge næringen nøye i tiden som kommer. Uten nødvendige virkemidler risikerer man at arbeidsplasser forsvinner, med de konsekvenser det måtte ha for arbeidsfolk, familier og lokalsamfunn over hele landet. Flertallet viser til at Innovasjon Norge lanserte en ny strategi for reiselivet våren 2021, som ble godt mottatt i næringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Solberg ikke fulgte opp strategien. Disse medlemmer viser til at det jobbes målrettet for å gjørereiselivsnæringen mer bærekraftig, for å sikre flere helårs arbeidsplasser i næringen og for at konsekvensene av koronakrisen ikke skal bli langvarige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen på post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse med 10 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker ikke å redusere gevinstrealiseringsmålet til Innovasjon Norge, slik regjeringens forslag baseres på.

Post 75 Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71 og 76

Komiteens merknader

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår å redusere rammen for ordningen med 85 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022) for å prioritere andre formål, herunder «grønne vekstlån» gjennom Innovasjon Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, der det er foreslått 50 mill. kroner til å styrke miljøteknologiordningen, og flertallet foreslår derfor at kap. 2421 post 76 økes med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg at satsinga på pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologiordninga viser gode resultater og er etterspurt av næringslivet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke miljøteknologiordninga med 300 mill. kroner, hvorav 75 mill. kroner settes av til miljøtiltak i oppdrettsnæringa, og 75 mill. kroner settes av til utslippskutt i industri gjennom bruk av trekull, hydrogen og andre innskuddsfaktorer.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne har merket seg at satsingen på pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologiordningen er etterspurt og viser til gode resultater. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke miljøteknologiordningen med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

Komiteens merknader

Post 79 (Ny) Videreføre kondemneringsordning for offshoreskip i 2022

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å videreføre kondemneringsordningen for offshoreskip i 2022 med 150 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Nærings- og fiskeridepartementet opplyser at det per oktober 2021 er gitt tilsagn om 14 mill. kroner til miljøinvesteringer i to prosjekter, derav ett skip som bygges om, og ett nybygg. Innovasjon Norge har mottatt søknader for rundt 350 mill. kroner for prosjekter i offshoresegmentet. Søknadene vurderes nå av Innovasjon Norge. Dette viser etter disse medlemmers mening at ordningen virker og vil bidra til å fornye flåten. Den bør derfor forlenges og styrkes. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag til vedtak i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett om å utrede en etablering av et resirkuleringsfond for offshorefartøy som ligger i opplag i norske farvann, med formål om å redusere utslipp, skape mer aktivitet ved norske verft og bedre økonomien i den maritime næringen.

Post 81 (Ny) kondemneringsordning for skip

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 200 mill. kroner til å etablere en vrakpantordning for skip. En slik ordning vil gi incentiver til bygging av miljøvennlige skip, samtidig som den vil bidra til å skape arbeidsplasser ved norske verft. Skraping av 25 skip vil kunne gi 600–700 arbeidsplasser og reduksjon i utslippene med på 150 000 tonn CO₂.

Post 82 (Ny) Støtte til ombygging av skip

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 200 mill. kroner til en tilskuddsordning for ombygging av skip.

Post 83 (Ny) Inkubator og klynger norsk romvirksomhet

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 20 mill. kroner til å utvikle klynger og etablere inkubatorer for innovativ romindustri i Narvik, Tromsø og på Andøya.

Kap. 2425 (Nytt) Bionova

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti, viser til partienes merknader under rammeområde 11 kap. 1100 post 21 og til budsjettforliket, der det er foreslått 30 mill. kroner for å etablere Bionova, og forslaget vedtatt i finansdebatten.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen foreslår å opprette Bionova, som ifølge Hurdalsplattformen skal være skal være «en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket».

Dette medlem støtter opprettelsen av et Bionova og viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslo opprettelsen av Bionova allerede i 2015. Dette medlem mener imidlertid at Bionova bør ha et mer omfattende mandat enn regjeringen skisserer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2023, fremme forslag om bevilgning til å opprette Bionova. Mandatet skal, i tillegg til at Bionova skal være en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket, også støtte systematisk innovasjon og økt kommersialisering av all biobasert verdiskapning i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2023 opprette en tilskuddsordning under Bionova der landbruksbedrifter og andre bedrifter som utvikler biobasert og bærekraftig verdiskaping, kan søke om støtte til klimatiltak som for eksempel innkjøp av utslippsfrie traktorer, installasjon av solcellepaneler på driftsbygninger, biogassproduksjon og andre maskiner, teknologier og metoder som kan bidra til mer klimavennlig drift.»

Komiteens, flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at budsjettforliket er tydelig på at Bionova skal være et virkemiddel for videreforedling av biomasse i Norge, og en sirkulær bioøkonomisk verdikjede hvor havet og skogen skal tas i bruk i tillegg til finansiering av klimatiltak i jordbruket. Flertallet viser til videre til flertallets merknad om Bionova, jf. kap. 1100 post 21.

Post 50 (Ny) Fond/tapsavsetning

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 1 mrd. kroner til egenkapital til Bionova over kap. 2425 post 97 (finanskomiteen) og 50 mill. kroner over post 50 til første års drift og etablering av støtteordninger.

2.4.37 Kap. 2426 Siva SF

Komiteen viser til at Siva SF er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Sivas hovedmål er å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

Komiteen viser til at Siva SF i 2022 skal prioritere arbeidet med katapultordningen i samarbeid med andre virkemiddelaktører, og at Siva SF i utnevnelsen av nye og styrking av eksisterende sentre skal prioritere sterke kompetansemiljøer som tilgjengeliggjør nasjonale testfasiliteter innen sentrale teknologiområder. Komiteen viser videre til at grønn plattform skal følges opp i samarbeid med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser det som viktig at regjeringen sørger for en rask avklaring av om Siva skal videreføres som selvstendig selskap, slik at selskapet kan fremstå troverdig overfor sine samarbeidspartnere. En slik avklaring er ikke avhengig av en gjennomgang av virkemiddelapparatet og eventuelle endringer i Sivas mandat. Flertallet mener det haster å komme i gang med arbeidet med å utrede hvordan staten kan bidra til rask og effektiv ferdigregulering av industriområder og industriparker, inkludert tilgang på kraft og annen infrastruktur.

Flertallet viser til det arbeidet som blant annet pågår i regi av teknologiklyngen på Kongsberg med støtte fra andre tunge industrimiljøer i Norge, fra LO, NHO og Norsk Industri. Flertallet viser til viktigheten av at Norge ikke sakker akterut i overgangen til industri 4.0 og det grønne skiftet, og at myndighetene støtter opp om det utviklingsarbeidet som pågår. Industri 4.0 vi gi unike muligheter i en mer samordnet innsats for å posisjonere norsk næringsliv til å ta en enda større rolle i eksport og verdiskaping. Flertallet viser til at tilbakemeldinger fra deler av næringslivet tyder på at det næringsrettede virkemiddelapparatet ikke i tilstrekkelig grad støtter opp under industriaktører som driver innovasjon på systemnivå, og industriklynger i omstilling.

Flertallet mener derfor det er nødvendig med gjennomgang av hele det næringsrettede virkemiddelapparatet med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er opptatt av å lytte til næringslivets behov og utfordringer. Næringslivet som gir disse medlemmer tilbakemeldinger om at de største hindrene for vekst og verdiskaping er høye og urettferdige skatter, omfattende reguleringer, uforutsigbare rammevilkår og mangel på riktig kompetanse. Disse medlemmer er opptatt av en næringsvennlig politikk som gjør det gunstig å investere i bedrifter, og påpeker at en forutsetning for at det skapes flere jobber i privat sektor, er at man gjør noe med det som bedriftene opplever som hindringer.

Disse medlemmer vil trekke frem flere viktige satsinger for industri 4.0 gjennom regjeringen Solbergs periode. Disse medlemmer er svært fornøyd med at regjeringen Solberg etablerte katapultordningen, ettersom den gir og har gitt industrien tilgang til testfasiliteter for økt innovasjon og verdiskaping. Disse medlemmer viser videre til at tilskuddene til FoU og innovasjon er mer enn doblet fra 2013 til 2020.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fjernet maskinskatten, en eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner som var særlig merkbar for et teknologi- og industritungt miljø som Kongsbergregionen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), hvor det ble fremmet forslag om følgende endringer for organiseringen av Siva SF:

Sivas programvirksomhet ble foreslått overført til Innovasjon Norge 1. juli 2022. Denne virksomheten skulle videreutvikles rundt kompetansemiljøet som allerede finnes i Trondheim.
Sivas eierskap i innovasjonsselskaper ble foreslått avviklet. Det ble foreslått at Sivas eierandeler skulle overføres til kommuner, fylkeskommuner eller andre aktuelle aktører som i dag allerede er inne på eiersiden sammen med Siva.
Eiendomsvirksomheten i Siva ble foreslått videreført, og Siva skulle bestå som et eiendomsselskap med samme mandat som i dag.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår at de foreslåtte endringene og de budsjettmessige konsekvensene av forslagene reverseres i påvente av en vurdering av enkelte deler av det næringsrettede virkemiddelapparatet, herunder organisering.

Komiteen merker seg at regjeringen varsler at de vil komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den uheldige behandlingen og betydelige usikkerheten som Siva og Sivas ansatte har blitt utsatt for det siste året. Disse medlemmer har hele veien vært skeptisk til å gjøre betydelige endringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet som i all hovedsak bare endrer Sivas oppgaver, uten at man ser hele virkemiddelapparatet i sammenheng. Siva oppleves i dag av brukerne som en ubyråkratisk, smidig og hensiktsmessig aktør i en ellers uoversiktlig «jungel» av aktører i virkemiddelapparatet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å ribbe Siva for oppgaver i statsbudsjettet for 2021, men at Fremskrittspartiet fikk stoppet dette i budsjettforhandlingene. Den samme regjeringen foreslo mange av de samme endringene i revidert statsbudsjett for 2021. Også denne gangen stanset Fremskrittspartiet disse endringene i Stortinget. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg for tredje gang på ett år foreslår endringer som et stort flertall på Stortinget har vært kritisk til. Disse medlemmer mener det er klokt at regjeringen i tilleggsnummeret har foreslått å stanse prosessen, men mener det er uheldig at reverseringen gjøres i påvente av en vurdering av enkelte deler av det næringsrettede virkemiddelapparatet, herunder organisering. Etter disse medlemmers syn vil det være av stor betydning at en slik vurdering omfatter hele det næringsrettede virkemiddelapparatet og ser hele spekteret i sammenheng, ikke bare deler av det.

Disse medlemmer viser til at Siva er medeier i det store flertallet av næringshager i Norge i dag, og at denne ordningen fungerer godt. Gjennom en krevende pandemi har 39 næringshager så langt gitt rådgivning til over 2 300 bedrifter over hele landet. Pandemien er på ingen måte over, og mange bedrifter ute i distriktene vil stå overfor store utfordringer i tiden som kommer. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at Sivas eierskapsmodell og medeierskap i næringshagene videreføres for å sikre kompetanseoverføring på tvers av regioner og næringshager.

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 40 mill. kroner til Siva, øremerket til tilskudd til testfasiliteter i distriktene, og flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 2426 post 71 med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på kap. 2426 post 71 med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Kap. 2428 (Nytt) Senter for sirkulærøkonomi

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å opprette et senter for sirkulærøkonomi. Senteret skal ha som mandat å være pådriver for en sirkulær norsk økonomi, blant annet gjennom å utrede og foreslå produsentansvarsordninger for alle relevante bransjer og produkter, bransjestandarder for resirkulering av råstoffer og forbedrede løsninger for materialgjenvinning og å drive forskning og utvikling innen sirkulær økonomi.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2023, legge fram forslag om å opprette et senter for sirkulærøkonomi tilknyttet et universitetsmiljø. Senteret skal ha som mandat å være pådriver for en sirkulær norsk økonomi, blant annet gjennom å utrede og foreslå produsentansvarsordninger for alle relevante bransjer og produkter, bransjestandarder for resirkulering av råstoffer, forbedrede løsninger for materialgjenvinning og drive forskning og utvikling innen sirkulær økonomi.»

Post 50 (Ny) Prosjekter/fond

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble satt av 50 mill. kroner til prosjekter og fond under Senter for sirkulærøkonomi på kap. 2428 post 50.

Post 70 Tilskudd til løsninger for materialgjenvinning (ny)

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble satt av 100 mill. kroner på kap. 2428 post 70 til en tilskuddsordning for nye løsninger for materialgjenvinning.

2.4.38 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

2.4.39 Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Post 24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Post 50 (Ny)Tapsfond for byggelånsgarantier i skipsbyggingsindustrien

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke byggelånsgarantien for skip med 2 mrd. kroner. Det ble satt av 150 mill. kroner i tapsfond over kap. 2460 post 51.

Post 53 (Ny)Tapsfond garantiordning for fornybar kraftproduksjon i utviklingsland

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å opprette et garantifond etter modell av den eksisterende ulandsordningen i GIEK. Det ble satt av en garantiramme på 2 mrd. kroner og et tapsfond på 150 mill. kroner på kap. 2460 post 53. Fondet skal utstede garantier til fornybarinvesteringer i utviklingsland.

Post 51 Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

Komiteens merknader

2.4.40 Kap. 5325 Innovasjon Norge

Post 90 og 92 behandles i finanskomiteen.

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Komiteens merknader

Post 70 Låneprovisjoner

Komiteens merknader

2.4.41 Kap. 5326 Siva SF

Post 70 Låne- og garantiprovisjoner

Komiteens merknader

2.4.42 Kap. 5329 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Post 70 Gebyrer m.m.

Komiteens merknader

2.4.43 Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Post 71 Tilbakeføring fra gamle garantiordninger

Komiteens merknader

2.4.44 Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Post 80 Renter

Komiteens merknader

2.4.45 Kap. 5613 Renter fra Siva SF

Post 80 Renter

Komiteens merknader

2.4.46 Kap. 5614 Renter fra Eksportfinansiering Norge

Post 80 Renter fra lån til Alminnelig garantiordning

Komiteens merknader

2.4.47 Kap. 5629 Renter fra eksportkredittordningen

Post 80 Renter

Komiteens merknader

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1
Utgifter
Nærings- og fiskeridepartementet
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	465 800 000
	22	Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres	111 300 000
919		Diverse fiskeriformål
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner	497 000 000
	71	Tilskudd til velferdsstasjoner	2 500 000
	73	Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift	255 000 000
	74	Erstatninger, kan overføres	1 900 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	15 000 000
	76	Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres	6 400 000
		Sum utgifter rammeområde 10	1 354 900 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3917		Fiskeridirektoratet
	1	Refusjoner og diverse inntekter	6 150 000
	5	Saksbehandlingsgebyr	28 211 000
	86	Forvaltningssanksjoner	10 000 000
		Sum inntekter rammeområde 10	44 361 000
		Netto rammeområde 10	1 310 539 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 7. desember 2021 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 1 311 903 000 kroner.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folket i fellesskap, og disse medlemmer ser det derfor som viktig at regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. Disse medlemmer viser videre til at det for regjeringen står sentralt å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten.

Disse medlemmer viser til at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping, og viser til at regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen, for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Disse medlemmer vektlegger at dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte, og viser til at regjeringen bl.a. vil videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer.

3.3.2 Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs viktige prioriteringer for fiskeri og havbruksnæringene. Næringer som er og vil være blant de viktigste fremtidsnæringene for Norge. En bærekraftig vekst innenfor disse sektorene vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg 17. desember 2020 fastsatte forskrift om midlertidig tilskudd som kompensasjon for CO2-avgift til fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann, med virkning fra 1. januar 2020. Forskriften gjennomførte Stortingets budsjettvedtak 9. desember 2019 nr. 156, jf. budsjettvedtak 19. juni 2020. Kompensasjonsordningen som ble etablert for fiskeflåten, var på nivå med inntektene fra avgiften, med plan om gradvis nedtrapping. Disse medlemmer mener en slik ordning er avgjørende, og viser til at for å høste erfaringer med den gjeldende kompensasjonsordningen for fiskeflåten ville det være fornuftig at en nedtrapping utsettes. Dette foreslo regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022), og det mener disse medlemmer er fornuftig.

Disse medlemmer viser til at dette forslaget vil bidra til å gi næringen sterkere incentiv til reduserte utslipp, samtidig som den økte samlede avgiftsbelastningen blir redusert. Disse medlemmer er veldig fornøyd med at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslo å opprette en arbeidsgruppe med representanter fra flåten som skal vurdere innretningen videre.

Disse medlemmer viser til at næringen selv har vært bekymret for rekruttering til fiskerinæringen. For å sikre norsk fiskeri og havbruksnæring i fremtiden er det helt essensielt at nye kloke hoder tiltrekkes til næringen. Disse medlemmer er derfor svært fornøyd med at regjeringen Solberg gjennom Prop. 1 S (2021–2022) foreslo 2 mill. kroner til en ny nasjonal søknadsbasert tilskuddsordning for kommuner som vil legge til rette for at ungdom får erfaring med fiske. Ordningen følger den såkalte «Gamvik-modellen». Disse medlemmer merket seg at regjeringen fjernet ordningen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), men disse medlemmer registrerer at ordningen har kommet tilbake i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer er glad for at ordningen ser ut til å bli etablert.

Disse medlemmer er opptatt av å redusere beskatningen av arbeidende kapital. Derfor har regjeringen Solberg redusert skattesatsen til 0,85 pst. samtidig som aksjer reduseres med 50 pst. ved beregning av formuesskatt. Disse medlemmer mener at dette er viktige grep for å gjøre det mer attraktivt å eie og drive norske bedrifter. Disse medlemmer registrerer samtidig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke skattesatsen til 0,95 pst. for formuer over 1,7 mill. kroner og til 1,1 pst. for formuer over 20 mill. kroner. Samtidig reduseres rabatten på aksjer fra 50 pst. til 25 pst. Alle disse tiltakene representerer en betydelig skatteskjerpelse for norske bedriftseiere, som betyr at bedriftene vil bli tappet for vesentlige midler som alternativt kunne blitt benyttet til å utvikle bedriften.

Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll, er gjort en endring i praksis for verdsettelse av oppdrettstillatelser for å sikre et mest mulig rettferdig skattegrunnlag. Hovedregelen er at oppdrettstillatelser skal verdsettes til omsetningsverdi. Tillatelser som var gitt før 1998, har så langt ikke inngått i formuesskattegrunnlaget, med mindre de har vært omsatt eller er en del av et børsnotert selskap. Det betyr at ca. 25 pst. av oppdrettstillatelsene ikke har vært gjenstand for formuesbeskatning. Disse medlemmer er opptatt av at det legges til grunn et fornuftig skjønn i fastsettelsen av omsetningsverdiene av disse tillatelsene, og at regjeringen finner gode modeller for det i samarbeid med næringen.

3.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at sjømatnæringen er blant våre viktigste fremtidsnæringer. Disse medlemmer mener videre at verdiskapingspotensialet kan utnyttes bedre gjennom å skape flere helårlige, lønnsomme industriarbeidsplasser basert på norske fiskeriressurser. Disse medlemmer vil videreføre ungdomsfiskeordningen etter Gamvik-modellen, og vil forhindre at norske fiskere bunkrer drivstoff i utlandet gjennom å øke kompensasjonen for CO₂-avgiften. Disse medlemmer viser til at havbruksnæringen har store muligheter for økt ekspansjon og verdiskaping gjennom økt produksjon, oppdrett av nye arter og større grad av videreforedling. Disse medlemmer mener imidlertid at arbeidet med samordning og helhetlig forvaltning innenfor oppdrettsnæringen går for sakte, og er en av grunnene til at man ikke får utløst hele næringens potensial. Disse medlemmer vil prioritere etablering et felles rammeverk for offshore havbruk.

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til utgangspunktet for nasjonal forvaltning av havets ressurser, at havet skal bidra til mest mulig verdi for flest mulig, i et evighetsperspektiv. Det innebærer at vår felles blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig måte, og at verdiskaping skal komme fellesskapet til gode. Dette prinsippet må selvsagt gjelde for både fiskeri og havbruk, men også øvrige næringer som bruker havet – enten det er skipsfart, petroleum, vindkraft, mineralutvinning på havbunnen, osv. Ingen skal misbruke havet til egen vinning.

Dette medlem viser til at mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen med fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre kystsamfunn. Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig, og langs kysten er det mange som opplever at gode fiskeområder er svekket etter havbrukets inntog. Arealkonflikter med petroleumsnæringen så vi sist i Nordsjøen, hvor fiskeriene tapte kampen om et viktig Tobis-gytefelt. Arealkonflikter med vindkraft så vi sist på Tampen, hvor Hywind fikk etablere seg til tross for fiskerinæringens protester.

Dette medlem mener havets fornybare ressurser er det viktigste vi som nasjon har. Sikring av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning.

I dette perspektiv har dette medlem stilt seg uforstående til regjeringen Solbergs manglende forståelse for potensialet i å utvikle kysten og fiskeriene i hele landet. Siden regjeringen Solberg ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, kuttet i føringstilskudd, avviklet Marint verdiskapingsprogram, fjernet en rekke støtteordninger for fiskere og redusert støtten til fiskerihavner drastisk. Fylkesbindingene for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre kystsamfunn og færre hender, ofte ut av de områdene hvor fisket faktisk er. Taket for fiskekvoter er hevet, og regjeringen har forsøkt å avvikle pliktsystemet for torsketrål på et vis som flyttet store verdier fra kystsamfunn til noen få trålere.

Dette medlem viser til Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, og flertallets merknader i innstillingen. Regjeringen Solberg forsøkte med meldingen å sementere en utvikling med konsentrasjon av fiskeriets verdier på færre hender, og førte markedsbasert politikk som strider imot prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystsamfunnene til gode. Dette ble også slått fast i Riksrevisjonens gjennomgang av fiskeripolitikken. Dette medlem forventer at regjeringen Støre setter ny kurs, i tråd med prinsippene, til gunst for kystsamfunnene.

Dette medlem viser til Pliktkommisjonens gjennomgang av pliktsystemet for torsketrål, hvor det ble slått fast at ordningen ikke er i tråd med de opprinnelige intensjonene. Ordningen har i stadig mindre grad bidratt til å oppfylle Stortingets overordnede prinsipper for fiskeripolitikken. Dette er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å erstatte pliktsystemet med en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har fått gjennom pliktsystemet, gradvis fases tilbake til kystflåten. Dette vil både føre til større verdiskaping på land og bidra til sysselsetting og bosetting langs kysten. Unntaket fra denne regelen er kvoter som er knyttet til aktivitet, da disse i større grad har oppfylt de opprinnelige intensjonene i ordningen. Dette medlem registrerer at regjeringen Støre ikke ønsker en slik løsning.

Dette medlem har vært kritisk til regjeringen Solbergs politikk for oppdrettsnæringen. Dette er en næring med enorme muligheter, dersom den forvaltes riktig. Det krever at driften skjer på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene som skapes, kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, ikke bare noen få. Da må man gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Dette medlem vil vri dette systemet slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfall blir behandlet som en ressurs. Dette medlem minner videre om at trafikklyssystemet, som den rød-grønne regjeringen skapte, fortsatt har kun én indikator, nemlig lus. Dermed uttrykker ikke systemet det det opprinnelig skulle uttrykket, nemlig bærekraften til næringen.

Dette medlem er tilfreds med at Stortinget vedtok Sosialistisk Venstrepartis forslag om produksjonsavgift, og at kystkommunene endelig ble hørt i deres rimelige krav om at fellesskapet skal ha en større andel av verdiskaping på fellesskapets arealer.

3.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser partiets alternative statsbudsjett, rammeområde 10. Dette medlem vil vise til at havets ressurser tilhører det norske folket i fellesskap, og skal gi levebrød til folk langs kysten i generasjoner fremover. Dagens fiskeripolitikk fører til at flere fiskekvoter samles på færre hender, og at store verdier flyttes fra lokalsamfunnene langs kysten til trålere og redere.

Dette medlem viser til at fiskere i kystfiskeflåten over flere år har blitt rammet av kutt i velferds- og sikkerhetsordninger. Dette medlem vil reversere kuttene i velferdstilskuddet for å sikre drift av de viktige velferdsstasjonene rundt kysten. Dette medlem vil også støtte sikkerhetsopplæringen for fiskere, som er viktig for helse, sikkerhet og rekruttering i næringa.

Videre viser dette medlem til at fiske må drives innafor naturens tålegrense, og på måter som ikke forsterker natur og klimakrisa. Derfor har Rødt i partiets alternative statsbudsjett foreslått å øke bevilgninga til fiskerioppsynet for å sikre bestandene mot overfiske og øke kontrollen med oppdrettsnæringa.

Dette medlem viser til at Rødt ønsker å beholde og styrke føringstilskuddet, som er et tilskudd til frakt av fersk fisk og skalldyr fram til foredlingsanlegget fra områder med dårlig mottakskapasitet. Føringstilskuddet sikrer lokale fiskerimiljøer og god ressursutnyttelse.

Dette medlem viser til at det er den havgående fiskeflåten som står for de største klimagassutslippene i fiskerinæringa. Rødt vil ikke gi flåteleddet som står for størst klimagassutslipp, kompensasjon for CO₂-avgiften, men bruke avgiftssystemet aktivt for fremme et klimavennlig kystfiske. Vi vil videreføre avgiftsfritaket for den minste kystflåten og anmoder om en revidering av ordninga for CO₂-avgiftskompensasjon, slik at ordninga i større grad støtter opp om kystfiskeflåten.

Dette medlem viser til at oppdrettsnæringa kjennetegnes av høy fortjeneste for eierne, men skaper samtidig store miljøproblemer. For å motvirke noen av miljø- og dyrevelferdsproblemene i næringa ønsker Rødt å styrke Mattilsynets arbeid for bedre dyrevelferd i oppdrettsnæringa. Rødt vil også sette av 75 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett til utvikling av miljøvennlige oppdrettsanlegg via Miljøteknologiordninga. Rødt foreslår også å øke produksjonsavgiften til 80 øre/kg oppdrettet fisk for å sikre at en større del av inntektene fra oppdrett tilfaller kommunene.

3.3.6 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke den samlede bevilgningen på rammeområde 10 med 676,8 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at havene, fjordene og vassdragene i Norge rommer rike økosystemer og unike naturressurser. De har vært kilde til mat, arbeidsplasser, aktiviteter og bosetting over hele landet i tusenvis av år. De Grønnes mål i fiskeripolitikken er å gi framtidige generasjoner den samme muligheten til å høste av disse naturverdiene. Da må økosystemperspektivet og føre-var-prinsippet legges til grunn for forvaltningen. Slik kan man sikre mat og arbeidsplasser som hele samfunnet har glede av.

Dette medlem vil at kystfiskeflåten skal være ryggsøylen i fiskerinæringen, med havfiskeflåten som supplement for å høste av flere ressurser. Fiskeressursene langs kysten bør forvaltes og videreforedles lokalt. Slik legger man grunnlaget for en sterk fiskerinæring som sikrer sysselsetting og bosetting langs kysten. Økt fokus på kvalitet, bærekraft og markedsføring vil gjøre norsk sjømat til et enda mer etterspurt produkt. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det blant annet ble foreslått å innføre et økt bunnfradrag for fiskere for å kompensere for økt CO₂-avgift.

Dette medlem viser til at Norge har solid kompetanse innen fiskeoppdrett og en lang kyst med gode strømforhold. Dette gir fantastiske muligheter for bærekraftig verdiskapning fra havbruk. Tang- og taredyrking kan generere store inntekter. Samtidig kan det motvirke klimaendringer og havforsuring og rense havet for forurensning. Ved å utvikle integrert havbruk kan man utnytte avfall og biprodukter fra fiskeoppdrett til produksjon av blant annet tare og skjell. På denne måten kan man bygge opp nye næringer samtidig som man reduserer miljøavtrykket fra fiskeoppdrett.

Dette medlem vil utnytte disse mulighetene ved å satse på forskning og utvikling og kommersialisering av ny teknologi. Samtidig vil dette medlem stille strenge krav til omstilling av dagens produksjon av oppdrettslaks. Det er en forutsetning at all næringsvirksomhet skjer innenfor naturens tålegrenser. Dette er ikke tilfelle for dagens lakseoppdrett. Forurensing, rømt laks og lakselus knyttet til slik oppdrett truer norske villaksbestander og skader økosystemene. I årene som kommer, trengs det en storstilt omstilling til produksjonsformer med null utslipp, null lus og null rømming. Næringen har også store utfordringer knyttet til dyrevelferden, både hva gjelder sykdom, avlusningsmetoder og mengden fisk i merdene. Dyrevelferd må vektlegges langt tyngre. Dette er tvingende nødvendig for å ta vare på livet i havet og i fjordene, men også avgjørende for at oppdrettsnæringen kan fortsette å betjene internasjonale markeder og bidra til langsiktig verdiskaping for samfunnet. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det blant annet ble foreslått å innrette produksjonsavgiften på oppdrett slik at oppdrettere med tradisjonelle, åpne merder betaler en høy avgift direkte til staten, mens oppdrettere med funksjonelt lukkede anlegg betaler en lavere avgift som tilfaller vertskommunene.

3.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022) med Tilegg 1, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 10, og de alternative budsjettene til Høyre og Venstre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1	A, Sp og SV	H og V	FrP	SV	R	MDG
Utgifter (i tusen kroner)
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	465 800	465 376 (-424)	465 800 (0)	442 510 (-23 290)	465 800 (0)	485 800 (+20 000)	495 800 (+30 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	5 000 (+5 000)
	22	Fiskeriforskning og -overvåking	111 300	111 264 (-36)	111 300 (0)	111 300 (0)	111 300 (0)	121 300 (+10 000)	121 300 (+10 000)
919		Diverse fiskeriformål
	71	Tilskudd til velferdsstasjoner	2 500	2 500 (0)	2 500 (0)	2 500 (0)	2 500 (0)	5 000 (+2 500)	2 500 (0)
	72	Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	3 000 (+3 000)	0 (0)
	73	Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift	255 000	255 000 (0)	305 000 (+50 000)	380 000 (+125 000)	305 000 (+50 000)	205 000 (-50 000)	255 000 (0)
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene	15 000	16 800 (+1 800)	12 000 (-3 000)	15 000 (0)	22 000 (+7 000)	85 000 (+70 000)	26 800 (+11 800)
	76	Tilskudd til fiskeriforskning	6 400	6 400 (0)	6 400 (0)	6 400 (0)	6 400 (0)	7 400 (+1 000)	6 400 (0)
	77	Investeringstilskudd til funksjonelt lukkede anlegg	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	500 000 (+500 000)
	78	Investeringsstøtte til dyrevelferdsløsninger i oppdrettsnæringen	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	120 000 (+120 000)
		Sum utgifter	1 354 900	1 356 240 (+1 340)	1 401 900 (+47 000)	1 456 610 (+101 710)	1 411 900 (+57 000)	1 411 400 (+56 500)	2 031 700 (+676 800)
Inntekter (i tusen kroner)
3917		Fiskeridirektoratet
	5	Saksbehandlingsgebyr	28 211	28 187 (-24)	28 211 (0)	28 211 (0)	28 211 (0)	28 211 (0)	28 211 (0)
		Sum inntekter	44 361	44 337 (-24)	44 361 (0)	44 361 (0)	44 361 (0)	44 361 (0)	44 361 (0)
		Sum netto	1 310 539	1 311 903 (+1 364)	1 357 539 (+47 000)	1 412 249 (+101 710)	1 367 539 (+57 000)	1 367 039 (+56 500)	1 987 339 (+676 800)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen utrede et påbud om nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen.

Flertallet viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens aktivitetskrav i kongekrabbefisket på 200 000 norske kroner.

Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen, med overordnet mål om å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen merker seg at det er flere utfordringer knyttet til etterlevelse av fiskerilovgivningen, og at den påbegynte reformen med fiskerikontrollen vil være en hovedprioritering for Fiskeridirektoratet i flere år framover.

Komiteen viser videre til at Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i oppfølging av rammevilkår for havbruksnæringen, herunder ansvar for å følge opp at kravene som blir satt, følges opp. Komiteen merker seg at spesielt arbeidet med å forebygge rømming og redusere effektene av rømt oppdrettsfisk har vært et høyt prioritert tilsynsområde for direktoratet de siste årene, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til omfanget av rømming innenfor havbruk. Komiteen ser det derfor som viktig at dette arbeidet videreføres. Komiteen viser til at det er en viktig prioritering for Fiskeridirektoratet å fortsette arbeidet med å forebygge marin forsøpling fra fiskeri- og havbruksnæringen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Fiskeridirektoratet – driftsutgifter med 424 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 917 post 1 reduseres med 424 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 23,3 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor partiet har foreslått å sette av 20. mill. kroner på post 1 ut over regjeringens forslag for å gi direktoratet ressurser til økt fiskerioppsyn for å hindre overfiske, og til å drive økt kontroll i oppdrettsnæringen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å styrke fiskerioppsynet langs kysten for å hindre overfiske og ulovligheter, samt 10 mill. kroner til økt kontroll av oppdrettsnæringen.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å utrede en produksjonsavgift for oppdrett som gir både oppdrettere og kommuner incentiver til bruk av miljøvennlig lukket teknologi, ved at åpne anlegg betaler en høy avgift direkte til staten, mens lukkede anlegg betaler en lavere avgift som går til kommunene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innrette produksjonsavgiften på laks, ørret og regnbueørret på en måte som tilfører vertskommuner som satser på bærekraftig oppdrett (minimalt med rømming, lus og utslipp til miljøet), en større del av skatteinntektene enn kommuner som tilrettelegger for konvensjonelle, åpne anlegg.»

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Fiskeridirektoratet – Fiskeriforskning og -overvåkning med 36 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 917 post 22 reduseres med 36 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor partiet har foreslått å sette av 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til opprydding av forlatt fiskeutstyr, for å bekjempe såkalt spøkelsesfiske.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke arbeidet med opprydning av spøkelsesredskap og annen marin forsøpling. Dette medlem understreker at dette må samordnes med annet opprydningsarbeid finansiert og drevet av Miljødirektoratet og Handelens Miljøfond.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 1 Refusjoner og diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Post 5 Saksbehandlingsgebyrer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Fiskeridirektoratet. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3917 post 5 reduseres med 24 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Komiteens merknader

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten gjelder kommunens og fylkeskommunene andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller areal til disposisjon for havbruksnæringen, skal sikres lokale ringvirkninger fra aktiviteten.

Komiteen viser videre til at Stortinget har vedtatt å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret, noe som anslås å gi et proveny på om lag 500 mill. kroner påløpt i 2021 og bokført i 2022. Komiteen merker seg at det foreslås at 3 mill. kroner av avgiften skal brukes til å finansiere Fiskeridirektoratets kostnader knyttet til forvaltning av ordningen.

Komiteen viser videre til at Stortinget samtidig med innføring av produksjonsavgiften vedtok en ny fordelingsnøkkel gjennom Havbruksfondet. Vedtaket innebærer at fra 2022 skal 60 pst. av inntektene ved kapasitetsjustering tilfalle staten, mens kommunene og fylkeskommunene vil få 40 pst. av salgsinntektene fra ny kapasitet, fordelt gjennom Havbruksfondet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor partiet gikk inn for å øke produksjonsavgiften på oppdrettet laks, ørret og regnbueørret. Dette vil gi en provenyeffekt på 490 mill. kroner ut over regjeringens forslag, som går inn i Havbruksfondet.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at de foreslåtte midlene på posten skal brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den indre Sjømannsmisjon, og at det i proposisjonen foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner i 2022, fordelt på 1,375 mill. til Norges Fiskarlag og 1,125 mill. kroner til Den indre Sjømannsmisjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor partiet har satt av 2,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke velferdsstasjoner langs kysten.

Post 72 (Ny) Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en ny post 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere. Dette medlem mener at sikkerhetsopplæring for fiskere er et viktig tiltak både for rekruttering til yrket og for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) i fiskerinæringa, og har derfor foreslått å sette av 3 mill. kroner til å gjeninnføre ordninga.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er opprettet en kompensasjonsordning for tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift, som skal bidra til å lette omstillingen av fiskeflåten. Komiteen er kjent med at økningen i CO₂-avgift vil medføre en større belastning for fiskerinæringen enn de fleste andre næringer, og viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås å øke kompensasjonsordningen med 50 mill. kroner til 305 mill. kroner i 2022.

Komiteen viser til at økningen ble begrunnet i forslag om økt CO₂-avgift på marin gassolje i 2022.

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) vises til at ordningen er innrettet slik at kompensasjonen utbetales etterskuddsvis i året etter at avgiften er betalt. Forslag til økt bevilgning som følge av økt CO₂-avgift i 2022 vil derfor først bli fremmet i forslaget til statsbudsjett for 2023. Komiteen merker seg at på denne bakgrunn fremmes det forslag om å redusere bevilgningen på posten med 50 mill. kroner i 2022, til 255 mill. kroner.

Komiteen ser det også som viktig at kompensasjonsordningen ikke trappes ned nå, men at den sektorvise kompensasjonen videreføres slik at næringen gis bedre tid og forutsetninger for å kunne omstille seg.

Komiteen merker seg videre at regjeringen vil sette i gang en gjennomgang av kompensasjonsordningen for fiskefartøy med sikte på å unngå at fiskefartøy som bunkrer drivstoff utenfor Norge, mottar tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at kompensasjon for CO₂-avgiften økes med 125 mill. kroner, og at dette kan overføres til neste års budsjett. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre flåten mot de negative konsekvensene en økt CO₂-avgift vil få, slik som bunkring i utlandet og redusert verdiskaping.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, og viser til at det er den havgående trålerflåten som står for de største klimagassutslippene i fiskerinæringa, og vil kutte 50 mill. kroner fra ordninga ut over regjeringens forslag til statsbudsjett i kompensasjon for denne fartøygruppa. Videre mener dette medlem at ordninga med tilskudd for kompensasjon for CO₂-avgift må revideres, slik at den ikke skal brukes til å kompensere de største båtene med størst utslipp, men heller til å fremme et klimavennlig kystfiske.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Komiteens merknader

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at posten foreslås å dekke utgifter til ordninger som skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen, gjennom føringstilskudd, desimeringsfangst for kongekrabbe utenfor området for kommersiell fangst, tilskudd til selfangst og mottak av selprodukter og ordningen med garantilott for fiskere.

Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår å styrke posten for næringstiltak i fiskeriene i 2022 med 3 mill. kroner, og at det foreslås å bevilge totalt 15 mill. kroner på posten. Komiteen viser til at føringstilskuddet, som gir fraktstøtte av fersk og ubearbeidet fisk til produksjonsbedrift, dermed kan videreføres på dagens nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke føringstilskuddet med 1,8 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 919 post 75 med 1,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke føringstilskuddet med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Rødt mener at føringstilskuddet er svært viktig for fiskeriarbeidsplasser langs kysten, og for å effektivt utnytte fiskeriressursene.

Videre viser dette medlem til at Rødt i partiets alternative statsbudsjett har satt av 50 mill. kroner under post 75 til driftstilskudd til mindre fiskemottak i perioder med lav omsetting. En slik støtte vil være med på å opprettholde næringsliv og bosetting langs kysten, og sikre at fiskeriressursene skaper lokale ringvirkninger ved at det finnes lokale fiskemottak.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne anser føringstilskuddet som svært viktig for fiskeriarbeidsplassene langs kysten. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke føringstilskuddet med 11,8 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å bringe tilskuddet opp på 2019-nivå.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke post 76 sammenliknet med regjeringens forslag med 1 mill. kroner, satt av i tilskudd til Kystens Tankesmie. Kystens Tankesmie er en ideell non-profitt og politisk nøytral tenketank etablert i 2014. Formålet var å drive folkeopplysning om forvaltningen av våre felles verdifulle marine ressurser, ut fra havressurslovens formål om å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning, og å medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Post 77 (Ny) Investeringsstøtte til funksjonelt lukkede anlegg

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne jobber for en overgang til oppdrettsanlegg med null rømming, null lus og null utslipp. I partiets alternative statsbudsjett ble det derfor foreslått å etablere en ordning med investeringsstøtte til oppdrettere som går over til bærekraftig oppdrettsteknologi som ikke gir utslipp til miljøet. Det ble foreslått å sette av 500 mill. kroner til å etablere en slik investeringstøtteordning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2023, legge fram forslag til en investeringsstøtteordning til oppdrettere som går over til bærekraftig oppdrettsteknologi med null lus, null rømming og null utslipp. Maksimal støttesats settes til 40 pst. av investeringen.»

Post 78 (Ny) Investeringsstøtte til dyrevelferdsløsninger i oppdrettsnæringen

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at oppdrettsnæringen i dag har et alvorlig fiskevelferdsproblem. Dette medlem mener det må iverksettes et systematisk arbeid for å bedre forholdene. Dette medlem ønsker et spleiselag mellom næringen og staten for å utvikle og investere i slike løsninger, og har satt av 120 mill. kroner til formålet på kap. 919 post 78 i partiets alternative statsbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2023, legge fram forslag til en investeringsstøtteordning for fiskevelferdstiltak i oppdrettsnæringen.»

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) for rammeområde 11.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1
Utgifter
Landbruks- og matdepartementet
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	168 315 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 610 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 720 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	286 000
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Veterinærinstituttet	104 866 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 424 069 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	13 185 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	4 200 000
1136		Kunnskapsutvikling m.m.
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi	249 797 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	41 302 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres	1 298 000
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk	7 927 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres	30 081 000
1140		Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
	1	Driftsutgifter	14 829 000
	21	Spesielle driftsutgifter	27 183 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	35 278 000
1141		Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	23	Jegerprøve m.m., kan overføres	3 701 000
	75	Organisasjoner – høstbare viltressurser	8 013 000
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	242 082 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 051 000
	50	Arealressurskart	7 592 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	179 494 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	816 000
	71	Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres	4 500 000
	72	Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning	520 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning	55 610 000
	74	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres	1 470 000 000
	78	Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres	15 520 000
	80	Radioaktivitetstiltak, kan overføres	500 000
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning	133 400 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	4 943 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	61 174 000
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres	55 852 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	19 000 000
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	1 578 553 000
	70	Markedstiltak, kan overføres	278 440 000
	71	Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning	83 000 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	4 033 200 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	10 636 700 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	288 321 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 534 845 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	55 500 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	7 300 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	97 700 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres	4 000 000
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	13 968 000
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	9 980 000
		Sum utgifter rammeområde 11	23 038 221 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	131 000
	30	Husleie	1 023 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	202 465 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	6 177 000
4136		Kunnskapsutvikling m.m.
	30	Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi	19 446 000
4141		Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	1	Jegerprøve, gebyr m.m.	3 701 000
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m.	46 459 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn	50 000
		Sum inntekter rammeområde 11	279 452 000
		Netto rammeområde 11	22 758 769 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1141 post 23	kap. 4141 post 1
kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2022 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger	74,3 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	115,2 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2022 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 25,0 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2022 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.

VII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 445, 6. desember 2018 oppheves.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 7. desember 2021 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til 22 796 221 000 kroner.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har forpliktet seg til å produsere mat til egen befolkning. Disse medlemmer viser til regjeringen der de gjennom Hurdalsplattformen skal legge fram en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser og sette et mål for selvforsyningsgraden på 50 pst.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) viser en sterk ambisjon om å bidra til et jordbruk der flere kan leve av denne næringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen setter et klart mål om å legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

Disse medlemmer mener at Norge skal legge til rette for produksjon av mat på norske ressurser. Disse medlemmer viser til at landbruket er viktig for mange distriktskommuner. Norsk landbruk har god dyrehelse og dyrevelferd i internasjonal sammenheng, og målet er fortsatt høy og forbedret dyrevelferd.

Disse medlemmer mener at norsk matproduksjon er en viktig del av Norges beredskap. FN slår fast at alle land har rett til, og bør være i stand til, å produsere mat til egen befolkning. Slik kan man sikre tilgang på nok og trygg mat, også i krisesituasjoner. Åpne handelslinjer på det globale matmarkedet kan raskt lukkes hvis andre land opplever kriser og trenger maten de produserer selv. Spesielt i krisetider ser man hvor viktig det er med nasjonal matproduksjon. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen slår fast at den ønsker å etablere beredskapslager for korn. Dette er et viktig grep for å sikre en god matberedskap framover.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre norsk landbruk over hele landet. Disse medlemmer viser til at en variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturresurser og geografi, gir de beste mulighetene til å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte.

Disse medlemmer er glade for tilleggsforhandlingene mellom staten og jordbruket, der staten den 28. oktober 2021 kom landbruksorganisasjonene i møte med deres krav på 754 mill. kroner for den ekstraordinære kostnadsøkningen på gjødsel og bygningsmaterialer. Dette er et viktig grep for landbruket. Det er nødvendig med en handlekraftig regjering som kommer med virkemidler til en næring som møter uforutsette kostnadsøkninger, i tråd med avtaleinstituttet. Disse medlemmer viser til at denne tilleggskompensasjonen er en foreløpig kompensasjon.

Disse medlemmer viser til at punktet om å styrke investeringsmidlene til jordbruket i Hurdalsplattformen er påbegynt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen vil oppfylle statens og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste verktøyet vil være etablering av Bionova, en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket.

Disse medlemmer viser til regjeringens satsing på dyrevelferd. Norge har gode forutsetninger for en god dyrehelse og god dyrevelferd. God dyrevelferd er et kvalitetsstempel, og er med på å plassere norsk matproduksjon i verdenstoppen på kvalitet.

Disse medlemmer mener Norge har et stort fortrinn innenfor matproduksjon på grunn av den lave antibiotikabruken. Disse medlemmer ser det som en fordel at norske matprodusenter produserer mat med lav eller ingen bruk av antibiotika. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge fortsatt er i førersetet når det gjelder lav antibiotikabruk i matproduksjonen.

Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers merknad under kapittel 1. Innledning i denne innstillingen.

4.3.2 Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er opptatt av at norsk landbruk skal være bærekraftig og er viktig for holde matsikkerhet, verdiskaping, bosetning og kulturlandskap ved lag. Disse medlemmer viser til fire viktige bærebjelker for landbrukspolitikken – et velfungerende importvern, samvirkebaserte markedsordninger, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk for å sikre og styrke den selvstendige bonden. Disse medlemmer er opptatt av å ta vare på det unike ved norsk matproduksjon, som lav medisinbruk, god dyrevelferd og en lang verdikjede, i tillegg til bærekraftig bruk og forvaltning av norske ressurser for å legge til rette for landbruk over hele landet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å bruke jordbruksoppgjørene til å styrke grunnlaget for en variert bruksstruktur og en geografisk produksjonsfordeling som sikrer produksjonsgrunnlaget i hele landet.

Av budsjettprioriteringene er disse medlemmer fornøyd med at regjeringen Solberg prioriterer små og mellomstore bruk i distriktene og klima- og miljøtiltak gjennom årets jordbruksoppgjør. Disse medlemmer viser til at samlet matproduksjon i Norge aldri har vært større enn i dag. Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet i jordbruket ifølge normalisert regnskap økt med 5,8 pst. Disse medlemmer viser til at siden 2014 har den årlige budsjettstøtten til jordbruket over jordbruksavtalen økt med 3,5 mrd. kroner fra 14 til 17,5 mrd. kroner. Disse medlemmer fremhever særlig at midler til investeringsstøtte, i den samme perioden, har økt med 29 pst. til i alt 679,5 mill. kroner for 2022.

Disse medlemmer viser til at den forrige regjeringen gjennom de siste jordbruksavtalene har gjort flere grep som har styrket driften av små og mellomstore bruk, slik som økte tilskudd til utmarksbeite, økte distriktstilskudd og distriktsdifferensiering av tilskudd, og økte driftstilskudd til melk og storfe, som har sterk strukturprofil. I tillegg har arealtilskuddet til grovfôr blitt delt i to soner for å treffe Vestlandet bedre, tilskuddene til bratt areal i regionale miljøprogram har blitt økt, og det såkalte pyramidetilskuddet som målrettet treffer små og mellomstore bruk, har blitt innført.

Disse medlemmer viser også til at det under den rød-grønne regjeringen ble langt flere store melkebruk, både prosentvis og i faktisk antall bruk, enn det det ble under regjeringen Solberg. I tillegg var det under den rød-grønne regjeringen langt flere små melkebruk som ble lagt ned, både prosentvis og i faktisk antall bruk, enn under regjeringen Solberg.

Videre vil disse medlemmer vise til at klimatiltak for landbruket har vært en viktig prioritering for regjeringen Solberg, og fortsatt vil være det for Høyre og Venstre fremover. Utslipp av klimagasser fra jordbruket er redusert med 6,6 pst. fra 1990 til 2020. Disse medlemmer viser til den inngåtte klimaavtalen med organisasjonene i jordbruket om reduserte klimagassutslipp og økte opptak av karbon for perioden 2021–2030. Disse medlemmer er offensive på vegne av landbruket, og er glade for at organisasjonene deler det høye ambisjonsnivået for utslippskutt som ikke reduserer utviklingen i sektoren.

Disse medlemmer viser til at jordbruksoppgjøret 2021–2022 gir et vesentlig bidrag for å oppfylle den frivillige klimaavtalen mellom staten og jordbruket. Forslag til avsetninger med klima- og miljøvirkning er økt med 238 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at klimatiltakene for skog er videreført i Prop. 1 S. Dette gjelder tilskuddsordninger for økt opptak av CO₂, gjødsling av skog og tettere planting.

Disse medlemmer viser til at den forrige regjeringen siden 2013 foreslo over 1 mrd. kroner til utbygging av skogsveier og tømmerkaier, som er viktige for å frakte tømmeret fra skogen til markedet. Disse medlemmer merker seg også at det, siden det startet målinger på 1920-tallet, ikke har vært hogd så mye skog som nå, og at vi ser optimisme i norsk skog- og trenæring. Treindustrien som videreforedler norsk tømmer, tør å satse, og flere selskaper har åpnet nye anlegg.

Disse medlemmer mener det er viktig å understreke at norsk skog har potensial til å binde mye mer karbon enn i dag, og tettere planting etter hogst, målrettet gjødsling av skog og langsiktig skogplanteforedling er gode tiltak med betydelig langsiktig klimaeffekt.

4.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer vil modernisere landbrukets rammevilkår ved å legge til rette for at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet, som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse medlemmer peker på at landbruket i dag er helt avhengig av store overføringer fra staten, som øker fra år til år. I det lange løp kan man ikke opprettholde en næring som krever enorme subsidier. Derfor vil disse medlemmer prioritere gårdsbruk som driver stort og effektivt, og som er tilpasset inntektsmuligheter fra markedet. Disse medlemmer vil på sikt redusere overføringene fra staten og senke importvernet. Årets jordbruksavtale ligger fast, men disse medlemmer foreslår en reduksjon i overføringer til jordbruket i neste års jordbruksoppgjør.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at all matjord i hele landet må holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvberget, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser.

Dette medlem viser til de svært variable somrene vi har hatt de senere årene. Ett år er det flom, et annet er det tørke, og i det siste var det strålende. Dette vitner om at klimaendringene skjer nå, og at jordbruket er den næringen som rammes først. Derfor må virkemiddelapparatet justeres for å legge til rette for matproduksjon over hele landet i et mer ustabilt klima, med flere tiltak for reduserte klimagassutslipp, for eksempel gjennom et klimafond for landbruket og mer forskning.

Dette medlem mener inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Dette medlem mener at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.

Dette medlem er kritisk til de siste tiårs politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Dette medlem vil snu denne utviklingen og ta til orde for en tydeligere strukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvor mange dyr per bruk en kan få tilskudd for. Dette medlem mener at et driftsvansketilskudd kan bidra til at mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.

Dette medlem jobber for et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet. I den senere tid har det vist seg at Mattilsynets evne til å drive tilsyn har blitt vesentlig svekket på grunn av budsjettinnsparelser. Dette er alvorlig og må ryddes opp i av den nye regjeringen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor Mattilsynet blir vesentlig styrket.

Dette medlem mener Norge skal produsere bærekraftig og miljøvennlig mat, og at andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Det bør føres en politikk for redusert kjøttforbruk, med særlig vekt på å redusere forbruket av kjøtt basert på importerte fôrråvarer. Dette medlem vil videre understreke at det er viktig å sørge for at maten produsert i Norge faktisk blir konsumert, gjennom arbeid med å redusere matsvinn.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Dette medlem mener at økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned. Dette medlem er også skeptisk til at en stor del av dagens subsidier til skognæringen i stor grad handler om å legge til rette for råvareeksport gjennom utbygging av skogsvei og kai, og for lite til å videreforedle biomassen i en biobasert industri i Norge. Dette medlem mener en slik tilnærming tar best vare på naturen, kutter utslipp og bidrar til mer verdiskaping i Norge.

4.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, rammeområde 11. Dette medlem mener at norsk landbruk skal baseres på norske ressurser og utnytte matjord og beiteressurser i hele landet. Matjord i hele landet må holdes i hevd, og tidligere dyrket mark burde settes i stand. Norsk jordbruks- og reindriftspolitikk må være internasjonalt solidarisk, og ta i bruk de store beiteressursene vi har for både storfe, sau, geit og rein.

Dette medlem viser til at selvforsyning av mat og fôr må være grunnlaget for jordbrukspolitikken. For å starte den viktige omleggingen fra importert kraftfôr til beitebruk ønsker Rødt å innføre tollavgift på soyamel på 10 øre/kg. Inntekt fra tollavgiften ønsker vi å bruke på tilskudd til dyr på utmarksbeite. Slik løfter vi både norsk matproduksjon og norsk kulturlandskap.

Dette medlem viser til at koronapandemien har vist oss at selvforsyning og kriseberedskap er viktig når globale leveringskjeder svikter. Derfor ønsker dette medlem å starte det viktige arbeidet med å gjenopprette beredskapslagre for korn, med en oppstartsbevilgning på 50 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at innen 2034 skal norske bønder med båsfjøs ha gått over til løsdriftsfjøs. Dette medlem henviser til regjeringens foreslåtte bevilgning til investeringer i løsdriftsfjøs gjennom landbrukets utviklingsfond, og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke denne bevilgningen med 100 mill. kroner. Videre viser dette medlem til at Rødt ønsker å sette av midler til å sette i stand og forbedre jordbruksarealer og setre. Rødt ønsker også å øke støtten til Norsk genressurssenter for å sikre bruk av de gamle norske husdyrrasene, som er tilpasset norsk utmark gjennom flere tusen år.

Dette medlem viser til at Rødt ønsker å legge til rette for et mer bærekraftig skogbruk, og viser til at gammel naturskog er helt sentralt for store deler av Norges truede naturmangfold. Dette medlem viser til at Rødt derfor vil kutte i subsidier til veibygging og hogst i bratt terreng i gammel naturskog, og heller bruke midlene på drenering og klima- og miljøtiltak i landbruket. Dette medlem peker også på at Rødt ønsker å støtte forsøk på plukkhugst, heller enn å støtte tettere gjødsling og planting av skog og flathogst. For å redusere konfliktene rundt hogst, og sikre den biologisk verdifulle skogen, har Rødt i partiets alternative statsbudsjett foreslått midler til å kartlegge gammelskogen, slik at vi i framtida vet hvor den er, og ikke hogger den ned i vanvare.

4.3.6 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke den samlede bevilgningen på rammeområde 11 med 1 286,35 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem mener hovedmålet med norsk jordbrukspolitikk bør være å produsere mest mulig og best mulig mat av de ressursene man har i Norge. Dette må skje på en måte som bygger opp jordressursene, slipper ut minst mulig klimagasser, binder mest mulig karbon og øker naturmangfoldet. Miljøpartiet De Grønne vil være det ledende partiet i utformingen av en slik offensiv jordbrukspolitikk der bærekraftig ressursbruk er hovedmålet, ikke billigst mulig mat.

Dette medlem mener flere faktorer gjør det sårbart for Norge å basere seg på import av mat i framtida: Befolkningsvekst, geopolitikk, klimaendringer og tap av biologisk mangfold, samt mangel på vann og utarming av jord globalt. Både av hensyn til egen matsikkerhet og internasjonal solidaritet bør Norge øke matproduksjonen på egne ressurser. Skal man få dette til, må dagens jordbrukspolitikk snus. Det trengs flere gårdsbruk i drift, og bruken av ressursene i inn- og utmark må styrkes. Kornprisen må økes, både for å øke selvforsyningen av fôr- og særlig matkorn, men også for å øke lønnsomheten i grovfôrproduksjonen på marginale arealer. Kraftfôrforbruket i husdyrholdet må reduseres betraktelig og importen fases ut. Produktprisene til produsent må heves, og tilskuddene målrettes mot miljø, kulturlandskap og utjevning mellom bruksstørrelser og driftsforhold.

Dette medlem vil føre en jordbrukspolitikk som øker norsk produksjon av frukt, bær, grønnsaker og matkorn, og som gir oss kjøtt, melk og egg basert på norsk fôr og norske beiteressurser.

Dette medlem mener det er helt nødvendig at matproduksjonen også ses i sammenheng med helse- og kostholdspolitikken. Jordbrukspolitikken må samtidig stimulere til å ta i bruk miljøvennlige dyrkingsmetoder og sikre god dyrevelferd. Virkemidlene over jordbruksavtalen må gjennomgås for å sikre at disse ivaretar de overordnede målene i landbrukspolitikken.

Dette medlem viser til at skogen er leveområde for de fleste av artene våre og et viktig rekreasjonsområde for mennesker. Samtidig er fornybare ressurser fra skogen viktige blant annet som energikilde og råstoff i mange ulike produkter. I årene som kommer, må man høste av skogen på en måte som øker det biologiske mangfoldet og skogens evne til å binde karbon. I tillegg vil dette medlem føre en offensiv politikk for å øke nasjonal og lokal verdiskapning basert på skogressursene.

Miljøpartiet De Grønne vil ta hensyn til både natur, næring og friluftsliv i sin skogpolitikk, men vektlegge hensynet til natur og friluftsliv langt sterkere når disse interessene kommer i konflikt med næringsinteresser. En grønn omstilling av norsk skognæring handler om å øke verdiskapningen for hver tømmerstokk, ikke om å øke uttaket av skog. I dag eksporteres alt for mye tømmer uforedlet, og mange lokalsamfunn går glipp av verdiskapningen knyttet til foredling av norske råvarer. Dette medlem vil gi norsk treforedlingsindustri sterkere konkurranseevne og større markeder gjennom økt bruk av trevirke som klimavennlig byggemateriale, satsing på kvalitetsprodukter og lokale verdikjeder. På mange områder kan trevirke bli en fornybar erstatning for petroleumsprodukter.

En forutsetning for bærekraftig skogbruk er en kartlegging av arter og vegetasjonstyper i skogen, samt forekomsten av ulike biologiske ressurser. Et representativt utvalg av norske skogtyper og skog skal vernes, særlig gammel skog. Produktiv skog skal drives slik at arters leveområder ivaretas.

4.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022) med Tilegg 1, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 9 og de alternative budsjettene til Høyre og Venstre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med (2021–2022) Tillegg 1	A, Sp og SV	H og V	FrP	SV	R	MDG
Utgifter (i tusen kroner)
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	168 315	168 167 (-148)	168 315 (0)	159 900 (-8 415)	168 315 (0)	168 315 (0)	168 315 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	15 610	45 610 (+30 000)	15 610 (0)	15 610 (0)	15 610 (0)	15 610 (0)	15 610 (0)
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Veterinærinstituttet	104 866	104 638 (-228)	104 866 (0)	105 366 (+500)	104 866 (0)	114 366 (+9 500)	116 866 (+12 000)
	71	Tilskudd til klimatiltak, klimatilpasning og -kompensasjon	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	200 000 (+200 000)
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 424 069	1 433 305 (+9 236)	1 404 069 (-20 000)	1 424 069 (0)	1 454 069 (+30 000)	1 429 069 (+5 000)	1 486 069 (+62 000)
	23	Støtte til spydspissløsninger for bedre dyrevelferd i landbruket	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	30 000 (+30 000)
1135		Senter for alternativer til dyreforsøk
	1	Driftsutgifter	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	5 000 (+5 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	15 000 (+15 000)
1136		Kunnskapsutvikling m.m.
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi	249 797	249 327 (-470)	239 797 (-10 000)	249 797 (0)	239 797 (-10 000)	251 797 (+2 000)	249 797 (0)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	41 302	41 302 (0)	41 302 (0)	28 912 (-12 390)	41 302 (0)	41 302 (0)	46 652 (+5 350)
	73	Sentre for hjemløse dyr i de største byene	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	25 000 (+25 000)
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak	30 081	30 081 (0)	30 081 (0)	30 081 (0)	30 081 (0)	30 081 (0)	40 081 (+10 000)
1140		Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
	1	Driftsutgifter	14 829	14 829 (0)	14 829 (0)	14 088 (-741)	14 829 (0)	14 829 (0)	19 829 (+5 000)
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	242 082	241 144 (-938)	243 682 (+1 600)	229 898 (-12 184)	243 682 (+1 600)	242 082 (0)	242 082 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	12 051	12 051 (0)	12 051 (0)	12 051 (0)	12 051 (0)	62 051 (+50 000)	12 051 (0)
	50	Arealressurskart	7 592	7 592 (0)	7 592 (0)	7 592 (0)	7 592 (0)	7 592 (0)	10 592 (+3 000)
	51	Kornberedskap	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)
	60	Tilskudd til veterinærdekning	179 494	179 494 (0)	179 494 (0)	179 494 (0)	179 494 (0)	179 494 (0)	209 494 (+30 000)
	75	Tilskudd til erstatning for vern av matjord og oppfølging av jordvernstrategi	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	15 000 (+15 000)	0 (0)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	4 943	4 943 (0)	4 943 (0)	4 943 (0)	-57 (-5 000)	4 943 (0)	4 943 (0)
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	61 174	61 174 (0)	61 174 (0)	61 174 (0)	174 (-61 000)	61 174 (0)	61 174 (0)
	72	Tilskudd til økt bruk av trevirke	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	150 000 (+150 000)
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak	55 852	55 852 (0)	45 852 (-10 000)	55 852 (0)	852 (-55 000)	50 852 (-5 000)	55 852 (0)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter	19 000	19 000 (0)	19 000 (0)	19 000 (0)	19 000 (0)	19 000 (0)	248 000 (+229 000)
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	1 578 553	1 578 553 (0)	1 378 553 (-200 000)	1 378 553 (-200 000)	1 318 553 (-260 000)	1 787 553 (+209 000)	1 578 553 (0)
	73	Pristilskudd	4 033 200	4 033 200 (0)	4 033 200 (0)	4 033 200 (0)	4 024 700 (-8 500)	4 033 200 (0)	4 033 200 (0)
	74	Direkte tilskudd	10 636 700	10 636 700 (0)	10 636 700 (0)	9 336 700 (-1 300 000)	10 131 300 (-505 400)	10 656 700 (+20 000)	11 036 700 (+400 000)
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	9 980	9 980 (0)	9 980 (0)	9 980 (0)	9 980 (0)	9 980 (0)	14 980 (+5 000)
		Sum utgifter	23 038 221	23 075 673 (+37 452)	22 799 821 (-238 400)	21 504 991 (-1 533 230)	22 164 921 (-873 300)	23 343 721 (+305 500)	24 324 571 (+1 286 350)
Inntekter (i tusen kroner)
		Sum inntekter	279 452	279 452 (0)	279 452 (0)	279 452 (0)	279 452 (0)	279 452 (0)	279 452 (0)
		Sum netto	22 758 769	22 796 221 (+37 452)	22 520 369 (-238 400)	21 225 539 (-1 533 230)	21 885 469 (-873 300)	23 064 269 (+305 500)	24 045 119 (+1 286 350)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 11

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Komiteen viser til at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks- og matpolitikken blir nådd. Komiteen har merket seg at det fra 2022 vil bli innført en ny premiemodell for pensjonspremier for alle statlige virksomheter, og at dette medfører endringer i forslag til bevilgning til Landbruks- og matdepartementet, og viser til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 15 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Landbruks- og matdepartementet med 148 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1100 post 1 reduseres med 148 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 8,4 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at midlene på posten blir benyttet til særskilte prosjektrelaterte kostnader mv. I 2020 ble posten i hovedsak benyttet til kampen mot skrantesyke og til prosjektet Gyldne måltidsøyeblikk. Komiteen har merket seg at departementet i Prop. 1 S (2020–2021) peker på kampen mot skrantesyke som fortsatt viktig, og komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, der det er foreslått 30 mill. kroner for å etablere Bionova, og at forslaget ble vedtatt i finansdebatten. Flertallet viser til at Bionova skal bidra til utvikling av næringsvirksomhet i Norge, reduksjon i utslipp av klimagasser og særlig til binding av karbon. Bionova skal sikre utvikling av bioøkonomien knyttet til landbruk, skogbruk og havbruk, herunder også bidra til biobasert sirkulærøkonomi, økt selvforsyning av fôr i landbruk og havbruk og utvikling av løsninger for at avfall fra havbruksnæringen kan brukes som ressurs. Flertallet viser til at tiltak skal innrettes slik at de gir bønder med ulike driftsstørrelser og driftsformer i alle deler av landet reell mulighet til å motta midler til klimatiltak på sin gård. Det skal som en del av utredningen vurderes om noen av dagens virkemidler kan legges inn under Bionova. Flertallet viser videre til at Bionova skal finansieres utenfor jordbruksforhandlingene og dermed vil være et viktig virkemiddel for at jordbruket skal nå sine klimamål. Videre skal Bionova sikre økt verdiskaping og arbeidsplasser knyttet til bruk av biomasse i Norge. Bionova skal bidra til at skognæringen øker videreforedlingen av biomasse i Norge. Flertallet viser til at det er et mål at Bionova skal være operativt fra andre halvår 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer er opptatt av en teknologisk og grønn utvikling av landbruket og næringsmiddelsindustrien. Gjennom Innovasjon Norge og Enovas ordninger har man sett flere gode eksempler på bedrifter som innoverer og utvikler grønne løsninger, og disse medlemmer er derfor fornøyd med at disse virkemidlene ser ut til å fungere godt. Disse medlemmer registrerer at gjennom de siste årene har etterspørselen etter investeringsmidler i jordbruket vært svært stor. Det vitner om en optimisme og vilje til å satse hos mange i næringa. Regjeringen Solberg har lagt til rette for et mangfold av både små, mellomstore og store bruk som er tilpasset ressursgrunnlaget lokalt.

Disse medlemmer peker på at et aktivt landbruk er en helt sentral aktør i det grønne skiftet og morgendagens grønne næringsliv. Disse medlemmer viser til at klimagassutslippene fra jordbruket var 6,4 pst. lavere i 2019 enn i 1990, og at regjeringen Solberg etablerte en egen klimaavtale med jordbruket. Denne omhandlet mål om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av CO₂ i jordbruket fram mot 2030. I avtalen er det satt et mål om at utslippene fra jordbrukssektoren skal reduseres med 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter for perioden 2021–2030. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sin egen klimaplan slo fast at denne klimaavtalen er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i jordbruket.

Disse medlemmer er opptatt av at klimagassutslippene må reduseres per produsert enhet mat, og påpeker at klima og miljø må fortsette å være en hovedprioritering i jordbruksoppgjørene fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets merknader under kap. 2425 under rammeområde 9.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

4.4.2 Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Refusjoner m.m.

Komiteens merknader

Post 30 Husleie

Komiteens merknader

4.4.3 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag til bevilgning går til de oppgavene Veterinærinstituttet har innenfor dyrehelse, fôrtrygghet, dyrevelferd og mattrygghet. Komiteen merker seg at flere sykdomsutbrudd og hendelser krevde store ressurser ved instituttet i 2020. Det var særlig knyttet til utbruddet av skrantesyke på Hardangervidda og fugleinfluensa. Komiteen mener arbeidet med å bedre dyrevelferden i Norge må styrkes på flere fronter. Begrensning av og alternativer til dyreforsøk er viktige tiltak i så måte.

Komiteen viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2019–2020), Innst. 8 S (2018–2019) og Innst. 8 S (2017–2018), som omtaler Norecopa. Komiteen forutsetter at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett med tillegg forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Veterinærinstituttet med 228 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1112 post 50 reduseres med 228 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at Norecopa får en økning i driftsmidler på ytterligere 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke posten med 9,5. mill. kroner ut over regjeringens forslag. Av disse midlene har Rødt satt av 3 mill. kroner til økt forskning på antibiotikaresistens samt andre sykdommer og patogener som kan true på grunn av endret klima, og 5 mill. kroner til forskning på skrantesyke gjennom Veterinærinstituttet. Videre vil dette medlem vise til at det ble satt av 1,5 mill. kroner av denne økningen i støtte til Norecopa i partiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen med 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Av dette er 5 mill. kroner øremerket til utvikling av matmerking som gjør det lettere for forbrukerne å velge miljø- og dyrevennlig, samt utvikling av merking som viser antibiotikabruk i produksjonen, også for importvarer. 5 mill. kroner øremerkes en styrking av forskning på dyrevelferd og dyrevelferdsindikatorer ved Veterinærinstituttet. 1 mill. kroner er øremerket Rådet for dyreetikk, mens 1 mill. kroner er satt av til å videreføre Norecopas svært viktige arbeid knyttet til alternativer til dyreforsøk.

4.4.4 Kap. 1115 Mattilsynet

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning går til Mattilsynet, som har hovedansvaret for å føre tilsyn med at regelverket om mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd, kvalitet og forbrukerhensyn blir etterlevd i hele produksjonskjeden. Komiteen støtter at Mattilsynet tar sikte på å bli mer brukerorientert og kunnskapsbasert og i større grad benytter data i arbeidet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår å øke bevilgningen til Mattilsynet med 20 mill. kroner med begrunnelsen at dette gir økt rom for arbeid med tilsyn, bedre informasjonsvirksomhet og veiledning for å sikre god dyrevelferd og en ytterligere satsing på digital dialog med aktørene på matområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Mattilsynet med 764 000 kroner. Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått en ytterligere styrking av Mattilsynets arbeid med dyrevelferd på 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1115 post 1 økes med 9 236 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er svært bekymret for de forhold NRK avdekket i Mattilsynet i høst. At de ansatte i Mattilsynet har rom til å gjøre jobben sin, er svært viktig for norsk dyrevelferd og for å sørge for at norsk husdyrhold holder den høye standarden vi forventer. Mattilsynet har hovedansvaret for å føre tilsyn og kontroll med at regelverket etterleves på en rekke viktige felter, og for at mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd, kvalitet og forbrukertrygghet blir etterlevd i hele matproduksjonskjeden. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp de forhold som ble avdekket i høst, og tar tak i de utfordringene de ansatte i Mattilsynet selv har løftet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 5 mill. kroner til arbeid mot smittespredning i dyrefôr.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for en generell styrking av Mattilsynets viktige arbeid med miljø, helse og dyrevelferd for både landdyr og fisk, inkludert reindriften. Dette medlem viser til de siste ukenes medieoppslag om at Mattilsynets tilsynskapasitet er så lav at det i mange tilfeller fører til at dyr lider.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke Mattilsynet med til sammen 62 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, med særlig vekt på å styrke bl.a. Mattilsynets kapasitet og systematikk innenfor inspeksjoner for dyrevelferd.

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Komiteens merknader

Post 23 (Ny) Støtte til spydspissløsninger for bedre dyrevelferd i landbruket

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble satt av 30 mill. kroner til å etablere en ny støtteordning for spydspissløsninger for bedre dyrevelferd i landbruket. Formålet er å stimulere til at enkelte bruk kan gå foran og teste ut teknologi og driftsformer som gir bedre dyrevelferd for dyra. Høy dyrevelferd er viktig av hensyn til dyra, fordi norsk landbruk etter dette medlems syn bør rendyrke egenskaper knyttet til høy dyrevelferd, miljøstandard og kvalitet, og fordi driftsformer som reduserer tap av beitedyr i utmark, både kan øke dyrevelferd og redusere konflikter som skader natur og ville arter. Støtten skal utgjøre den statlige delen av et spleiselag mellom stat og bonde og kan gå til både til investeringer og til driftstilskudd i en avgrenset periode.

Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

4.4.5 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyr m.m.

Komiteens merknader

Post 2 Driftsinntekter og refusjoner m.m.

Komiteens merknader

Kap. 1135 (Nytt) Statlig senter for alternativer til dyreforsøk

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge har implementert EUs direktiv fra 2010 om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål, gjennom EØS-avtalen. Direktivet har mål om å sikre en «fullstendig erstatning av forsøk på levende dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål så snart det er vitenskapelig mulig». Likevel bruker Norge om lag en femtedel av det samlede antallet forsøksdyr som i dag brukes innenfor hele EU. Hovedårsaken til det høye tallet er dyreforsøk tilknyttet havbruksnæringen.

Dette medlem viser til at til tross for målsettingen om en overgang til forskning uten dyreforsøk har det reelt sett vært svært liten politisk handling på området. Det finnes i dag ingen samordning, koordinering eller finansiering av fremtidsrettet forskning på alternativer til dyreforsøk, og Norge er per i dag det eneste skandinaviske landet som ikke har et statlig senter for 3R (Reduction, Refinement, Replacement). Dette medlem har i partiets alternative statsbudsjett foreslått å opprette et slikt senter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig senter for alternativer til dyreforsøk, for eksempel med basis i Veterinærinstituttet og Norecopa.»

Post 1 (Ny) Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å bevilge 5 mill. kroner til et senter for alternativer til dyreforsøk over kap. 1135 post 1.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å bevilge 15 mill. kroner til et senter for alternativer til dyreforsøk over kap. 1135 post 21.

4.4.6 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår å øke bevilgningen til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) med 10 mill. kroner, og at midlene skal gå til utviklingen av et system for verifisering av endringer i karbonlageret i jord.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til NIBIO med 470 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1136 post 50 reduseres med 470 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke posten med 2 mill. kroner øremerket til å øke støtten til Norsk genressurssenter, dette for å sikre bruken av norske husdyrraser.

4.4.7 Kap. 4136 Kunnskapsutvikling m.m.

Post 30 Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi

Komiteens merknader

4.4.8 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at formålet med den foreslåtte bevilgningen er å støtte organisasjoner på nasjonalt nivå som arbeider innenfor Landbruks- og matdepartementets målområde. Komiteen viser til at tilskuddet skal bidra til å holde oppe aktiviteten i organisasjonene og bidra til et levende og aktivt organisasjonsliv lokalt, regionalt og nasjonalt, og at det blir stilt krav om rapportering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere støtten til organisasjoner med 12,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 5,35 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Av dette foreslås det å sette av 5 mill. kroner til å styrke Matsentralen Norges arbeid med å redistribuere mer mat og redusere matsvinn, på bakgrunn av Stortingets vedtak om å innføre en ny matkastelov, og 0,35 mill. kroner til å gjeninnføre støtten til Biologisk-dynamisk Forening.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke støtten til Matsentralen Norge for å sette dem i stand til å omfordele mer mat og redusere matsvinn, i forbindelse med at regjeringen har varslet innføring av en matkastelov.»

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

Komiteens merknader

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S (2021–2022), der bevilgningen til Norsøk er satt til 7,9 mill. kroner. Disse medlemmer viser til arbeidet Norsøk gjør innenfor økologisk landbruk, og støtter at inntil 40 pst. av deres overføringer kan brukes til forskning.

Disse medlemmer viser til at kompetansemiljøet på Tingvoll jobber for økt bruk av norsk ull for å øke verdiskapingen og for produksjon av kvalitetsprodukter, og ser det som viktig at det sammen med næringslivet og landbruket arbeides videre med strategier for hvordan verdiskapingen fra norsk ull kan styrkes.

Post 73 (Ny) Sentre for hjemløse dyr i de største byene

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 25 mill. kroner til en tilskuddsordning for kommunalt og frivillig arbeid med å ta imot hjemløse dyr.

4.4.9 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke bønders arbeid med bevaring av plante- og dyregenetiske ressurser.

4.4.10 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter utgifter innenfor viltforvaltningen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter i viltforvaltningen på 741 450 kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å øke bevilgningen med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag med formål om å styrke den lokale villaksforvaltningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.11 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Komiteen viser til at jegerprøven er viktig for å sørge for sikker jaktutøvelse og rekruttering til jakt, som er en viktig og populær fritidsaktivitet for å høste av viltressursene.

Post 23 Jegerprøve m.m., kan overføres

Komiteens merknader

Post 75 Organisasjoner – høstbare viltressurser

Komiteens merknader

Komiteen er kjent med at foredling og salg av hjort og annet viltkjøtt har potensial til å bli en god tilleggsinntekt for mange norske bønder, og mener det må vurderes nye initiativ for å skape verdikjeder basert på norsk vilt.

4.4.12 Kap. 4141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Post 1 Jegerprøve, gebyr m.m.

Komiteens merknader

4.4.13 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Landbruksdirektoratet med 138 000 kroner. Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Landbruksdirektoratet med 800 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1142 post 1 reduseres med 938 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter i Landbruksdirektoratet på 12,2 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

For å sikre selvforsyning og kriseberedskap ønsker komiteens medlem fra Rødt å starte det viktige arbeidet med å gjenoppbygge beredskapslagre for korn. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 50 mill. kroner til å starte prosjektering og bygging av beredskapslagre for korn i 2022.

Post 50 Arealressurskart

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke arbeidet med å gi skogbruket god oversikt over biologisk mangfold og naturverdier.

Post 51 (Ny) Kornberedskap

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne ved en rekke anledninger har foreslått å etablere et offentlig beredskapslager for matkorn i Norge. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 100 mill. kroner til å begynne arbeidet med å etablere et slikt beredskapslager.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et beredskapslager for matkorn.»

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteens merknader

Komiteen viser til at tilstrekkelig tilgang på veterinærer er en forutsetning for å kunne nå Stortingets vedtatte mål om matproduksjon i hele landet. Komiteen viser til at veterinærtjenester i utgangspunktet er et kommunalt ansvar, men mener det er viktig med et eget øremerket tilskudd for å bidra til skikkelig tilgang på veterinærtjenester, spesielt i Distrikts-Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at tilstrekkelig veterinærdekning over hele landet er helt avgjørende for å sikre god dyrevelferd over hele landet. Dette medlem viser til at Veterinærforeningen på den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen pekte på at stimuleringstilskuddet over denne posten er avgjørende for å sikre god veterinærdekning i distriktene, og at bevilgningen bør økes betydelig. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å øke bevilgningen på kap. 1142 post 60 med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til fjellstuer

Komiteens merknader

Post 71 Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres

Komiteens merknader

Post 72 Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Post 74 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

Post 75 (Ny) Oppfølging av jordvernstrategi

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å sette av 15 mill. kroner til å følge opp oppdatert jordvernsstrategi fra 2021, hvorav 10 mill. kroner ble satt av til støtteordningen for erstatning for vern av matjord. Dette medlem viser til Prop. 200 S (2020–2021), vedlegg 4.

Post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås et tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold på 1 470 mill. kroner for 2022. Komiteen viser i den sammenheng til Innst. 613 L, jf. Prop. 122 L (2020–2021) og departementets omtale.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 78 Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Komiteens merknader

Post 80 Radioaktivitetstiltak, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.14 Kap. 4142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsinntekter, refusjoner m.m.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

4.4.15 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning, og de foreslåtte bevilgningene skal brukes til å dekke disse utgiftene.

4.4.16 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Komiteen viser til at økt verdiskaping i landbruket basert på norske naturressurser er viktig for omstillingen av norsk økonomi.

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Komiteens merknader

Post 72 (Ny) Tilskudd til økt bruk av trevirke

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at skogen er blant Norges aller viktigste naturressurser. Ved å videreforedle mer trevirke i Norge i stedet for å eksportere uforedlet tømmer, kan man skape nye arbeidsplasser og få større verdier ut av skogen uten å ta ut mer tømmer. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er satt av 150 mill. kroner til et nytt program for innovasjon i treindustrien.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til en tilskuddsordning for økt bruk av norsk trevirke, med formål å øke videreforedlingen av trevirke i Norge.»

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås en økning av bevilgningen med 10. mill. kroner til økt opptak av CO₂ i skog.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at CO₂-opptak i skog er en del av det naturlige karbonkretsløpet som over tid skal gå i null (karbonnøytralt). Skogen er dessuten langt mer enn en klimafaktor; skogen er den naturtypen i Fastlands-Norge som huser flest arter. Tiltak for å påvirke skogens rolle i karbonkretsløpet må derfor være grundig klima- og biofaglig fundert. Forskning tilsier blant annet at å la gammel skog stå er et spesielt godt klimatiltak i seg selv, og at industriskogbruk med økt avvirkning har liten eller negativ klimaefekt samt sterkt negativ effekt på artsmangfoldet, som allerede er betydelig truet i norsk skog, slik det fremgår av den nye rødlista for arter i 2021. Tiltak for å øke skogens karbonopptak ved hjelp av nitrogengjødsling bør etter dette medlems syn vurderes kritisk, fordi det kan redusere artsmangfold og øke avrenning av nitrogen, som er en stor og økende forurensingsfaktor i vassdrag og langs kysten. Fremtidens skogbruk bør bidra mindre, ikke mer, til dette.

4.4.17 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Komiteen viser til at Jordbrukets forhandlingsutvalg den 29. juli 2021 krevde tilleggsforhandlinger med grunnlag i § 2-4 i Hovedavtalen for jordbruket på bakgrunn av ekstraordinære prisøkninger på gjødsel og bygningsmaterialer. Komiteen viser til at partene den 28. oktober 2021 ble enige om en foreløpig kompensasjon for den ekstraordinære kostnadsveksten ved bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen på 753,9 mill. kroner.

Komiteen viser til at dette kapitlet tar utgangspunkt i at jordbruket forhandler med staten om priser, tilskudd og andre regler for produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen påpeker at postene under kapitlet brukes til gjennomføringen av jordbruksavtalen og skal bidra til at målene for landbruks- og matpolitikken blir nådd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar utgangspunkt i at landbrukspolitikken skal bygges rundt de fire bærebjelkene: et velfungerende importvern, markedsreguleringen, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk som styrker den selveiende bonden. Flertallet viser til at jordbruksavtalen gir forutsigbarhet for norske bønder og bidrar til å trygge matproduksjonen vår.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen med 229 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Hensikten med økningen er å fjerne bunnfradraget for rett til tilskudd over jordbruksavtalen for å tilrettelegge for de minste brukene. Samtidig ønsker dette medlem å innføre et høyt tak på areal for å stimulere til små og mellomstore bruk.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen sikre at investeringsmidler bidrar til å realisere løsdriftskravet for små og mellomstore bruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere tilskuddet til Landbrukets utviklingsfond med 200 mill. kroner. Dette er en reversering av regjeringens forslag til økning i tilskudd til små- og mellomstore melkebruk for å følge opp løsdriftskravet. Disse medlemmer mener at en slik økning eventuelt bør tas innenfor rammen.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke post 50 med 209 mill. kroner. Dette medlem har foreslått å sette av 100 mill. kroner av disse i tilskudd til omlegging til løsdriftfjøs for små- og mellomstore bruk, 20 mill. kroner i støtte til grøfting av jordbruksarealer, 20 mill. kroner i støtte til istandsetting av tidligere dyrka mark i Nord-Norge, 20 mill. kroner til istandsetting av setre, 20 mill. kroner i metodeutvikling og kartlegging av gammelskog og 10 mill. kroner til å inkludere flere utvalgte kulturlandskap i jordbruket.

Videre har dette medlem foreslått å flytte 60 mill. kroner innenfor post 50 fra subsidier til veibygging og hogst i bratt terreng i gammelskog til å heller øke tilskudd til drenering og miljø- og klimatiltak i landbruket.

Dette medlem vil også vise til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å innføre toll på import av soyamel til kraftfôr- og fiskerifôrproduksjon, som anslås ha en provenyeffekt på 19 mill. kroner. Inntektene fra denne avgiften har Rødt foreslått i tilskudd til utmarksbeite under kap. 1150 post 50. En slik avgift vil bidra til å starte det viktige arbeidet med å gjøre norsk landbruk mindre avhengig av importert soya og styrke norsk selvforsyning.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å opprettholde bevilgningen på posten på samme nivå som i regjeringens forslag, men å øremerke 20 mill. kroner til satsingsprogram for andelslandbruk, REKO-ringer, markedshager, besøksgårder og urban dyrkning. Det foreslås samtidig å endre tilskuddsregimet generelt, slik at fôrgrunnlaget legges til grunn ved tildeling av investeringsmidler til driftsbygninger.

Post 70 Markedstiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) kap. 1150 post 73 og 74 for nærmere omtale av tilleggsforhandlingene med jordbruket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til partienes alternative statsbudsjetter for 2022, der enigheten mellom partene støttes, og der det foreslås at bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 753,9 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Post 74 Direkte tilskudd, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) kap. 1150 post 73 og 74 for nærmere omtale av tilleggsforhandlingene med jordbruket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til partienes alternative statsbudsjettet for 2022, der enigheten mellom partene støttes, og der det foreslås at bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 753,9 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere det direkte tilskuddet med 1 300 mill. kroner, gjeldende fra neste års jordbruksoppgjør. Disse medlemmer mener at overføringene til jordbruket er for store, og at vi bør legge om til et jordbruk som i større grad er tilpasset markedet.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke post 74 med 20 mill. kroner. Rødt har foreslått å øremerke disse midlene til investeringer for å fremme beiting i utmark.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke tilskuddsrammen med 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Det ble foreslått å legge inn driftsvansketilskudd, herunder støtte til grøntproduksjon, samt støtte til regenerativt landbruk. Det ble samtidig foreslått økt beitetilskudd og areal- og kulturlandskapstilskudd, økt støtte til regionale miljøprogram og doblet støtte til økologisk drift.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Post 78 Velferdsordninger, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.18 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 85 Markedsordningen for korn

Komiteens merknader

Komiteen viser til at denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp for kraftfôrråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.

4.4.19 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Komiteen viser til at kapitlet handler om bevilgninger til gjennomføring av reindriftsavtalen. Reindriftsavtalen er ved siden av reindriftsloven det viktigste virkemiddelet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Komiteens merknader

Post 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid

Komiteens merknader

Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

Komiteens merknader

Post 79 Velferdsordninger, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.20 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Komiteen viser til at Statskog SF skal legge til rette for at folk flest skal kunne drive et aktivt friluftsliv på arealene til statsforetaket.

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Komiteens merknader

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, for å styrke Statskog og fjellstyrenes arbeid med oppsyn i statsallmenninger.

5. Oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtak

I dette punktet behandler komiteen oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtakene under rammeområdene 9, 10 og 11.

5.1 Nærings- og fiskeridepartementet

I Prop. 1 S (2021–2022) kapittel 3 har regjeringen gitt en oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet.

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon	Vedtak nr.	Stikkord	Rapportering avsluttes (Ja/Nei)
2020–2021	71	Sikre egenproduksjon – ordning med utleie av akvakulturtillatelser	Nei
2020–2021	72	Prøveordning med rullerende MTB i havbruksnæringen	Ja
2020–2021	98	Oppfølging av kvotesystemet i kyst- og havfiske	Nei
2020–2021	161	Norsk språk i planlagte statlige maritime investerings- eller vedlikeholdsprosjekter	Ja
2020–2021	171	Utvide byggelånsgarantiordningen	Ja
2020–2021	172	Mineralloven – forbedringer og forenklinger	Nei
2020–2021	175	Utvide kondemneringsordningen til å gjelde offshoreskip	Ja
2020–2021	191	Garantiordning for pakkereisearrangører	Ja
2020–2021	193	Ny modell for kompensasjonsordningen	Ja
2020–2021	548	Forlenge den generelle kompensasjonsordningen	Ja
2020–2021	549	Kompensasjonsordningen – myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn	Ja
2020–2021	550	Tilpasninger i støtteordningene	Ja
2020–2021	552	Styrke omstillingsordningen	Ja
2020–2021	553	Videreføring av støtteordningen for publikumsåpne arrangementer	Ja
2020–2021	572	Innkjøpspriser i dagligvaremarkedet	Ja
2020–2021	573	Dagligvaremarkedet – regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene	Nei
2020–2021	574	Dagligvare – rabatter skal i større grad følge varen	Nei
2020–2021	575	Dagligvare – mer åpenhet i verdikjeden for mat	Ja
2020–2021	576	Dagligvare – Konkurransetilsynets veiledning	Ja
2020–2021	577	Dagligvare – tettere tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger	Ja
2020–2021	578	Dagligvare – vertikal integrasjon og egne merkevarer	Ja
2020–2021	579	Dagligvare – grensehandelsbarometer	Ja
2020–2021	659	Følge situasjonen for eventbransjen	Ja
2020–2021	660	Destinasjonsselskaper – inkludere medlemsavgift i kompensasjonsordningen	Ja
2020–2021	664	Kompensasjonsordningen – inkludere tapt varelager	Ja
2020–2021	670	Garantiordning for pakkereiser	Ja
2020–2021	738	Beredskap og sikkerhet i offentlige anskaffelser	Ja
2020–2021	762	Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall	Ja
2020–2021	764	Sterkere regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering	Ja
2020–2021	825	Finansiering av nye eksportmuligheter	Ja
2020–2021	826	Investeringsprogram for teknologier for maritim næring	Ja
2020–2021	827	Forlenge utvidelsen av byggelånsgarantiordningen	Ja
2020–2021	828	Ordninger for grønn omstilling i maritim næring	Ja
2020–2021	829	Fiskeflåten – strategi for fornyelse	Nei
2020–2021	833	Likestillingsstrategi for maritim næring	Ja
2020–2021	834	Innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for transport av gods eller passasjerer	Nei
2020–2021	835	Innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for passasjerskip i norske farvann	Nei
2020–2021	836	Innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som utfører stasjonær virksomhet	Nei
2020–2021	837	Legge til grunn norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som betjener nye havnæringer i norske farvann	Nei
2020–2021	838	Følge opp anbefalinger gitt av partssammensatt maritimt utvalg	Ja
2020–2021	839	Styrke og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk	Nei
2020–2021	840	Offentlige anskaffelser – opprettelse av egen ekspertenhet	Ja
2020–2021	841	Utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlig oppdrag hos norske verft	Nei
2020–2021	980	Representantforslag om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning	Nei
2020–2021	1025	Risikoavlastning av garantier til Reisegarantifondet og forlengelse av omstillingsordningen	Ja
2020–2021	1111	Forenkling for næringslivet	Nei
2020–2021	1135	Kartlegging av mineralressurser	Nei
2020–2021	1136	Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.)	Ja
2020–2021	1137	Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.)	Nei
2020–2021	1277	Frihandelsavtalen med Storbritannia	Ja
2019–2020	549	Kvotemeldingen – fordeling mellom flåtegruppene	Ja
2019–2020	551	Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst	Nei
2019–2020	553	Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N	Nei
2019–2020	555	Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde	Nei
2019–2020	556	Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv»	Nei
2019–2020	557	Kvotemeldingen – strategi for likestilling i fiskeriene	Ja
2019–2020	558	Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger	Nei
2019–2020	650	Innsatsen mot det uregistrerte kongekrabbefisket	Ja
2019–2020	652	Deltakeradgang i kongekrabbefisket	Ja
2019–2020	666	Realisering av Andøya Spaceport	Ja
2019–2020	667	Utreding av behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet	Ja
2019–2020	685	Utrede rammebetingelser for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser	Ja
2019–2020	783	Skipsgarantiordningen	Ja
2018–2019	83	Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune	Ja
2017–2018	769	Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten	Ja
2016–2017	108 pkt. 35	Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse	Nei
2015–2016	508	Innlands oppdrettsfiskvirksomhet	Ja
2013–2014	496	Informasjon om eiere av aksjeselskap	Ja

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det flere steder i Prop. 1 S (2021–2022) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse vedtakene ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og kan således ikke erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av den årlige stortingsmeldingen om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak. Komiteen viser til omtalene av de ulike anmodnings- og utredningsvedtakene i proposisjonen.

Der det ikke foreligger merknader, slutter komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre seg til regjeringens vurdering av om rapporteringen skal avsluttes eller ikke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringen Solbergs konklusjon om videre rapportering eller ikke, med mindre annet er spesielt omtalt. Det vil bli gjort ved behandlingen av Meld. St. 4 (2021–2022).

5.1.1 2013–2014 vedtak nr. 496 Informasjon om eiere av aksjeselskap

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 om å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper, ikke er ferdigstilt med Prop. 1 S (2021–2022), og dette arbeidet må nå videreføres og sluttføres.

5.2 Landbruks- og matdepartementet

I Prop. 1 S (2021–2022) kapittel 5 har regjeringen gitt en oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under Landbruks- og matdepartementet.

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon	Vedtak nr.	Stikkord	Rapportering avsluttes (Ja/Nei)
2020–2021	1	Opptak av CO₂ på norske skogareal	Ja
2020–2021	232	Tapsgrenser hos Norsk Rikstoto	Nei
2020–2021	844	Planting av trær våren 2021	Ja
2020–2021	1127	Pelsdyrkompensasjonsordning – berekna bruksverdi	Nei
2020–2021	1128	Pelsdyrkompensasjonsordning – kapasiteten i pelsdyrverksemda	Nei
2020–2021	1129	Pelsdyrkompensasjonsordning – opprydding og sanering	Nei
2020–2021	1130	Pelsdyrkompensasjonsordning – spesialiserte maskiner og utstyr	Nei
2020–2021	1131	Pelsdyrkompensasjonsordning – faktiske kostnader	Nei
2020–2021	1134	Viltlova – utgreiing av omgrepet «kunstig lys»	Nei
2019–2020	354	Endre kompensasjonsordninga for dei som aler opp pelsdyr slik at det blir gitt kompensasjon som om det er eit ekspropriasjonsarta inngrep	Ja
2019–2020	355	Erstatte gjeldande pelsdyrkompensasjon til ein kompensasjon basert på verdivurdering av kvart enkelt pelsdyranlegg	Ja
2019–2020	356	Utforme opplegg for taksering av pelsdyranlegg basert på faglege verdivurderingar som tek utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslege reglar	Ja
2019–2020	357	Vidareføring av ordningar knytte til avvikling av pelsdyrnæringa som fastsett i gjeldande forskrift	Ja
2019–2020	597	Opptak av karbon på norske skogareal	Ja
2018–2019	155	Landbruket si eiga nedbygging av dyrka og dyrkbar mark	Ja
2017–2018	141	Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering	Ja
2017–2018	445	Om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn	Ja
2016–2017	878	Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta	Nei
2016–2017	885	Hundelova	Nei

Komiteens merknader

Der det ikke foreligger merknader, slutter komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre seg til regjeringens vurdering av om rapporteringen skal avsluttes eller ikke.

5.2.1 2017–2018 vedtak nr. 445 Om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er gjennomført flere utredninger som har vurdert behovet for beredskapslagring av korn. Ved behandlingen av Dokument 8:33 S (2017–2018) gjorde Stortinget vedtak om at regjeringen skulle fremme en egen sak i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre for korn. Flertallet viser til at regjeringen Solberg varslet at den ikke vil følge opp vedtaket, og begrunner dette med at beredskapslagring ikke vil være et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å styrke norsk matsikkerhet. Flertallet er ikke enig i dette, samtidig er 2019 passert for lenge siden. Flertallet viser til budsjettforliket og vil arbeide videre med beredskapslager av korn. På denne bakgrunn vil derfor ikke flertallet gå imot romertallsvedtak VII om oppheving av vedtaket, men forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at alle selskaper med en betydelig statlig eierandel skal sette forpliktende mål og legge planer for å fase ut all natur- og klimaskadelig virksomhet samt rapportere om sine bidrag til å nå Parisavtalen og et mål om et naturnøytralt Norge.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2023, fremme forslag om bevilgning til å opprette Bionova. Mandatet skal, i tillegg til at Bionova skal være en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket, også støtte systematisk innovasjon og økt kommersialisering av all biobasert verdiskapning i Norge.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2023 opprette en tilskuddsordning under Bionova der landbruksbedrifter og andre bedrifter som utvikler biobasert og bærekraftig verdiskaping, kan søke om støtte til klimatiltak som for eksempel innkjøp av utslippsfrie traktorer, installasjon av solcellepaneler på driftsbygninger, biogassproduksjon og andre maskiner, teknologier og metoder som kan bidra til mer klimavennlig drift.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2023, legge fram forslag om å opprette et senter for sirkulærøkonomi tilknyttet et universitetsmiljø. Senteret skal ha som mandat å være pådriver for en sirkulær norsk økonomi, blant annet gjennom å utrede og foreslå produsentansvarsordninger for alle relevante bransjer og produkter, bransjestandarder for resirkulering av råstoffer, forbedrede løsninger for materialgjenvinning og drive forskning og utvikling innen sirkulær økonomi.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen innrette produksjonsavgiften på laks, ørret og regnbueørret på en måte som tilfører vertskommuner som satser på bærekraftig oppdrett (minimalt med rømming, lus og utslipp til miljøet), en større del av skatteinntektene enn kommuner som tilrettelegger for konvensjonelle, åpne anlegg.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2023, legge fram forslag til en investeringsstøtteordning til oppdrettere som går over til bærekraftig oppdrettsteknologi med null lus, null rømming og null utslipp. Maksimal støttesats settes til 40 pst. av investeringen.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2023, legge fram forslag til en investeringsstøtteordning for fiskevelferdstiltak i oppdrettsnæringen.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen opprette et statlig senter for alternativer til dyreforsøk, for eksempel med basis i Veterinærinstituttet og Norecopa.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke støtten til Matsentralen Norge for å sette dem i stand til å omfordele mer mat og redusere matsvinn, i forbindelse med at regjeringen har varslet innføring av en matkastelov.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen etablere et beredskapslager for matkorn.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til en tilskuddsordning for økt bruk av norsk trevirke, med formål å øke videreforedlingen av trevirke i Norge.

7. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 9

(Næring)

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner
Utgifter
900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Driftsutgifter		480 515 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		63 446 000
	22	Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres		10 500 000
	25	Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger		12 400 000
	26	Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres		13 000 000
	31	Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres		388 000 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner		43 500 000
	71	Miljøtiltak Raufoss		3 000 000
	72	Tilskudd til beredskapsordninger		4 100 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge		32 400 000
	74	Tilskudd til Visit Svalbard AS		3 200 000
	75	Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres		20 700 000
	76	Tilskudd til Standard Norge		39 400 000
	77	Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres		3 000 000
	81	Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling		9 400 000
	83	Tilskudd til Senter for hav og Arktis		5 400 000
902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter		126 690 000
	21	Spesielle driftsutgifter		100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		9 600 000
903		Norsk akkreditering
	1	Driftsutgifter		54 362 000
904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter		396 376 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		44 266 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		144 841 000
905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter		189 994 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		71 774 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		16 400 000
906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Driftsutgifter		60 534 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres		10 900 000
	31	Miljøtiltak Løkken, kan overføres		6 966 000
907		Norsk nukleær dekommisjonering
	1	Driftsutgifter		64 766 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		317 500 000
	30	Opprydding Søve		40 700 000
908		Institutt for energiteknikk
	70	Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 1		322 500 000
	71	Tilskudd til sikring av atomanlegg		42 000 000
	72	Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur		40 000 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning		2 205 000 000
910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter		440 186 000
911		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter		122 166 000
	70	Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres		2 000 000
912		Klagenemndssekretariatet
	1	Driftsutgifter		34 622 000
913		Dagligvaretilsynet
	1	Driftsutgifter		6 696 000
915		Regelrådet
	1	Driftsutgifter		11 190 000
922		Romvirksomhet
	50	Norsk Romsenter		92 501 000
	51	Egenkapital Andøya Space, kan overføres		112 650 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)		221 500 000
	71	Internasjonal romvirksomhet		495 800 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres		22 800 000
	73	EUs romprogrammer		473 200 000
	74	Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres		81 700 000
	76	Tilskudd Andøya Space, kan overføres		11 300 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd		295 245 000
930		Design og arkitektur Norge
	70	Tilskudd		19 749 000
935		Patentstyret
	1	Driftsutgifter		293 160 000
936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Driftsutgifter		8 142 000
940		Internasjonaliseringstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		10 960 000
	70	Eksportfremmetiltak		10 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport		1 600 000
941		Eksportstrategirådet
	1	Driftsutgifter		20 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70		46 850 000
	70	Tilskudd til særskilte prosjekter		10 000 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter		25 514 000
	52	Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS		175 000 000
	54	Risikokapital, Investinor AS		50 000 000
	70	Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag		8 000 000
	71	Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS		51 000 000
	72	Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS		66 890 000
	73	Petoro AS, tilskudd til administrasjon		362 000 000
1473		Kings Bay AS
	70	Tilskudd		36 946 000
2421		Innovasjon Norge
	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger		947 136 000
	70	Basiskostnader		168 500 000
	71	Innovative næringsmiljøer, kan overføres		121 940 000
	74	Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres		492 070 000
	75	Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71 og 76		217 700 000
	76	Miljøteknologi, kan overføres		505 080 000
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond		975 000
2426		Siva SF
	70	Tilskudd		38 950 000
	71	Tilskudd til testfasiliteter		207 100 000
2460		Eksportfinansiering Norge
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-218 188 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	342 088 000	123 900 000
	51	Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring		3 000 000
		Totale utgifter			11 742 948 000
Inntekter
3900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter		216 000
	3	Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard		8 000 000
	70	Garantipremie fra garantiordning luftfart		30 900 000
3902		Justervesenet
	1	Gebyrinntekter		26 366 000
	3	Inntekter fra salg av tjenester		27 388 000
	4	Oppdragsinntekter		100 000
	86	Overtredelsesgebyr		50 000
3903		Norsk akkreditering
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter		47 516 000
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter		523 814 000
	2	Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter		32 326 000
3905		Norges geologiske undersøkelse
	3	Oppdragsinntekter og andre inntekter		73 126 000
3906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Leie av bergrettigheter og eiendommer		85 000
	2	Behandlingsgebyrer		800 000
	86	Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt		1 000 000
3909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	1	Tilbakeføring av tilskudd		5 300 000
3910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR		227 477 000
	2	Maritime personellsertifikater		19 619 000
	3	Diverse inntekter		450 000
	4	Gebyrer for skip i NIS		57 043 000
	86	Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt		4 800 000
3911		Konkurransetilsynet
	3	Refusjoner og andre inntekter		200 000
	86	Lovbruddsgebyr		100 000
3912		Klagenemndssekretariatet
	1	Klagegebyr		900 000
	2	Refusjoner og andre inntekter		200 000
	87	Overtredelsesgebyr		100 000
3935		Patentstyret
	1	Inntekter av informasjonstjenester		4 686 000
	2	Inntekter knyttet til NPI		4 484 000
	3	Gebyrer immaterielle rettigheter		103 168 000
3936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Gebyrer		660 000
5325		Innovasjon Norge
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning		5 000 000
	70	Låneprovisjoner		75 000 000
5326		Siva SF
	70	Låne- og garantiprovisjoner		7 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	70	Gebyrer m.m.		25 000 000
5460		Eksportfinansiering Norge
	71	Tilbakeføring fra gamle garantiordninger		13 000 000
5612		Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
	80	Renter		10 400 000
5613		Renter fra Siva SF
	80	Renter		11 700 000
5614		Renter fra Eksportfinansiering Norge
	80	Renter fra lån til Alminnelig garantiordning		95 000 000
5629		Renter fra eksportkredittordningen
	80	Renter		890 000 000
		Totale inntekter			2 332 974 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1	kap. 3900 post 1
kap. 900 post 26	kap. 3900 post 3
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 21	kap. 3904 post 2
kap. 905 post 21	kap. 3905 post 3
kap. 910 post 1	kap. 3910 post 3
kap. 912 post 1	kap. 3912 post 1
kap. 935 post 1	kap. 3935 post 4
kap. 941 post 1	kap. 3941 post 1
kap. 941 post 21	kap. 3941 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.
2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.
3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2023 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.
4. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 51 Egenkapital Andøya Space innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om egenkapital på 282,6 mill. kroner.
5. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 76 Tilskudd Andøya Space innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om tilskudd på 83 mill. kroner.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.
2. gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger med inntil 280 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
950		Forvaltning av statlig eierskap
	73	Petoro AS, tilskudd til administrasjon	35 mill. kroner
2421		Innovasjon Norge
	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	400 mill. kroner
	76	Miljøteknologi	750 mill. kroner

2. gi tilsagn om tilskudd på 105,4 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 151,7 mill. euro.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 537 mill. kroner.
2. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.
3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.
4. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.
5. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.
6. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VIII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 100 mill. kroner, herav 500 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy og 600 mill. kroner til grønne vekstlån.
2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.
3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre ramme.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 439 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Svea og Lunckefjell.

XII

Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen i et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående på reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen på kap. 2460, post 24 i 2022.

XIII

Kostnadsrammer Ocean Space Centre

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. starte opp byggeprosjektet Ocean Space Centre innenfor en kostnadsramme på 4 073 mill. kroner.
2. starte opp brukerutstyrsprosjektet til Ocean Space Centre innenfor en kostnadsramme på 4 081 mill. kroner og inngå forpliktelser for senere budsjettår innenfor kostnadsrammen.

XIV

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

XVI

Endringer i statlige eier- og låneposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

1. redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.
2. redusere eierskapet i Aker Solutions ASA helt eller delvis.
3. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.
4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.
5. redusere deltakelsen i hybridlån og obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.

XVII

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

XVIII

Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser i holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å:

1. benytte holdingselskapet for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.
2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.
3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.
4. overføre inntekter fra salg av aksjer eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.
5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

Rammeområde 10

(Fiskeri)

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	465 376 000
	22	Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres	111 264 000
919		Diverse fiskeriformål
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner	497 000 000
	71	Tilskudd til velferdsstasjoner	2 500 000
	73	Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift	255 000 000
	74	Erstatninger, kan overføres	1 900 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	16 800 000
	76	Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres	6 400 000
		Totale utgifter		1 356 240 000
Inntekter
3917		Fiskeridirektoratet
	1	Refusjoner og diverse inntekter	6 150 000
	5	Saksbehandlingsgebyr	28 187 000
	86	Forvaltningssanksjoner	10 000 000
		Totale inntekter		44 337 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 917, post 22 og kap. 919, post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917, post 22, kap. 919, post 76 og kap. 923, post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574, post 74.

Rammeområde 11

(Landbruk)

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	168 167 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	45 610 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 720 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	286 000
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Veterinærinstituttet	104 638 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 433 305 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	13 185 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	4 200 000
1136		Kunnskapsutvikling m.m.
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi	249 327 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	41 302 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres	1 298 000
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk	7 927 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres	30 081 000
1140		Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
	1	Driftsutgifter	14 829 000
	21	Spesielle driftsutgifter	27 183 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	35 278 000
1141		Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	23	Jegerprøve m.m., kan overføres	3 701 000
	75	Organisasjoner – høstbare viltressurser	8 013 000
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	241 144 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 051 000
	50	Arealressurskart	7 592 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	179 494 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	816 000
	71	Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres	4 500 000
	72	Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning	520 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning	55 610 000
	74	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres	1 470 000 000
	78	Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres	15 520 000
	80	Radioaktivitetstiltak, kan overføres	500 000
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning	133 400 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	4 943 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	61 174 000
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres	55 852 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	19 000 000
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	1 578 553 000
	70	Markedstiltak, kan overføres	278 440 000
	71	Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning	83 000 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	4 033 200 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	10 636 700 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	288 321 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 534 845 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	55 500 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	7 300 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	97 700 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres	4 000 000
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	13 968 000
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	9 980 000
		Totale utgifter		23 075 673 000
Inntekter
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	131 000
	30	Husleie	1 023 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	202 465 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	6 177 000
4136		Kunnskapsutvikling m.m.
	30	Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi	19 446 000
4141		Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	1	Jegerprøve, gebyr m.m.	3 701 000
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m.	46 459 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn	50 000
		Totale inntekter		279 452 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1141 post 23	kap. 4141 post 1
kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Tilsagnsfullmakter

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger	74,3 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	115,2 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

VII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 445, 6. desember 2018 oppheves.

Oslo, i næringskomiteen, den 10. desember 2021

Willfred Nordlund

leder og ordf. for kap. 1100, 1112, 1115, 1136, 1138, 1139, 1140, 1141, 1142, 1148, 1149, 1150, 1151, 1161, 4100, 4115, 4136, 4141, 4142 og 4150

og oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtak under rammeområde 9, 10 og 11

Per Vidar Kjølmoen

ordf. for kap. 917, 919 og 3917

Linda Hofstad Helleland

ordf. for kap. 900, 902, 903, 904, 905, 906, 907, 908, 909, 910, 911, 912, 913, 915, 922, 924, 930, 935, 936, 940, 950, 1473, 2421, 2426, 2429, 2460, 3900, 3902, 3903, 3904, 3905, 3906, 3909, 3910, 3911, 3912, 3935, 3936, 3950, 5325, 5326, 5329, 5460, 5612, 5613, 5614 og 5629

Stortinget.no

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Innhold

1. Innledning

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

2.2 Rammevedtak område 9

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

2.3.2 Høyre og Venstre

2.3.3 Fremskrittspartiet

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

2.3.5 Rødt

2.3.6 Miljøpartiet De Grønne

2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9

2.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 9

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Komiteens merknader

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Komiteens merknader

Post 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres

Komiteens merknader

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Komiteens merknader

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteens merknader

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Komiteens merknader

Post 72 Tilskudd til beredskapsordninger

Komiteens merknader

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

Komiteens merknader

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Komiteens merknader

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Komiteens merknader

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Post 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

Komiteens merknader

Post 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Komiteens merknader

2.4.2 Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 1 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 3 Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard

Komiteens merknader

Post 70 Garantipremie fra garantiordning luftfart

Komiteens merknader

2.4.3 Kap. 902 Justervesenet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

2.4.4 Kap. 3902 Justervesenet

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens merknader

Post 3 Inntekter fra salg av tjenester

Komiteens merknader

Post 4 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Post 86 Overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

2.4.5 Kap. 903 Norsk akkreditering

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

2.4.6 Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 1 Gebyrinntekter og andre inntekter