2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

• 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 23 Oppdragsutgifter forskningsfartøy i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter og kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og post 2 Oppdragsinntekter forskningsfartøy. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2026 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

• 4. overskride bevilgningen under kap. 912 Klagenemndssekretariatet, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36, i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet betjener.

• 5. overskride bevilgningen under kap. 911 Konkurransetilsynet, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke eventuelt erstatningsansvar for staten etter inngrep som følge av en markedsetterforskning.

• 6. overskride bevilgningen under kap. 911 Konkurransetilsynet, post 21 Spesielle driftsutgifter dersom Konkurransetilsynet må tilbakebetale renter på et overtredelsesgebyr gitt i medhold av konkurranseloven § 29 femte ledd som enten er satt ned eller frafalt etter klage eller søksmål.

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

• 1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

• 2. gi Norsk nukleær dekommisjonering og Institutt for energiteknikk fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger innenfor en samlet ramme på inntil 800 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

• 3. gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å inngå kontrakter for inntil 36 mill. kroner til opprydding ved Søve gruver under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 30 Opprydding Søve.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

  Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
  907		Norsk nukleær dekommisjonering
  	60	Tilskudd til kommuner	14,1 mill. kroner
  	70	Tilskudd til organisasjoner	2,6 mill. kroner
  951		Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
  	70	Tilskudd til overvåkingsprogram	9,5 mill. kroner
  2421		Innovasjon Norge
  	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	1 000 mill. kroner
  	71	Innovative næringsmiljøer	120 mill. kroner
  	75	Grønn plattform	700 mill. kroner
  	76	Miljøteknologi	655 mill. kroner
  2426		Siva SF
  	71	Tilskudd til testfasiliteter	43 mill. kroner

• 2. gi tilsagn om tilskudd på 170 mill. euro i tillegg til foreslått bevilgning, for å delta i de industrirettede programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 210 mill. euro.

• 3. gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 978,9 mill. kroner under kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer, post 70 Tilskudd, og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

• 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 350 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1 280 mill. kroner.

• 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om garantier for inntil 1 000 mill. kroner for lån innenfor ordningen med Grønn industrifinansiering, men slik at total ramme for garantier og lån ikke overstiger 5 000 mill. kroner for ordningen.

• 3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 155 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Videre gis departementet fullmakt til midlertidig å kunne øke garantirammen med ytterligere 10 000 mill. kroner dersom det blir nødvendig som følge av valutasvingninger.

• 4. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

• 5. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

• 6. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

• 7. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

• 8. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 630 mill. kroner under risikoavlastningsordningen for norsk eksport til Ukraina.

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 86 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 mill. euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

• 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 000 mill. kroner, herav inntil 400 mill. kroner til låneordning for bygging av miljøvennlige skip og inntil 900 mill. kroner til grønne vekstlån.

• 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 3 500 mill. kroner.

• 3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre ramme.

• 4. gi tilsagn om lån til Institutt for energiteknikk på inntil 10 mill. kroner ut over bevilgning under kap. 908 Institutt for energiteknikk, post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur. Utbetaling av lånet aktiveres i statens kapitalregnskap.

• 5. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån innenfor ordningen for Grønn industrifinansiering innenfor en samlet øvre ramme av utestående og forpliktede lån og garantier på inntil 5 000 mill. kroner.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til særskilte prosjekter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

• 1. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

• 2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 225 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i gruveområdet i Folldal.

XI

Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen til et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående på reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen på kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 24 Driftsresultat i 2025.

XII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XIII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan gi Eksportfinansiering Norge anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIV

Endringer i statlige eier- og låneposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

• 1. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.

• 2. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner redusere eierskapet i Aker Solutions ASA helt eller delvis.

• 3. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner redusere eierskapet i Mesta AS delvis.

• 4. redusere deltakelsen i hybridlån og obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XVI

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å føre inntekter fra garantiordningene mot mellomværendet med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når inntektene blir overført til de enkelte garantiordningene.

2.2 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2024 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 8 695 194 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at næringspolitikken skal bidra til å løse de store utfordringene i samfunnet. Selv i en urolig tid skal en aktiv næringspolitikk bidra til å skape flere arbeidsplasser rundt om i hele landet, øke fastlandseksporten og samtidig kutte utslipp. En god næringspolitikk er en essensiell del av en god velferdspolitikk. Gjennom økt verdiskaping skapes rom for velstandsøkning. Det er grunnlaget for å kunne skape og dele i fellesskap.

Disse medlemmer mener det norske næringslivet og den norske økonomien tjener på en aktiv næringspolitikk. Staten skal ta i bruk hele verktøykassen for å få på plass nødvendig infrastruktur, inngå partnerskap, bidra med kapital og annen risikoavlastning og bruke den offentlige innkjøpsmakten til å stille krav og skape sterke hjemmemarkeder. Gjennom Norgesmodellen arbeider regjeringen kontinuerlig med å forbedre måten alle offentlige aktører bruker sin innkjøpsmakt på til å kreve anstendige arbeidsforhold, kvalitet og klimakutt.

Disse medlemmer viser til at Norge har et sterkt, mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Store og små bedrifter samarbeider og konkurrerer over hele landet i bredden av sektorer. Industrien i Norge er verdensledende innenfor flere felt. Regjeringen vil i løpet av våren 2025 legge fram en ny stortingsmelding om industri.

Disse medlemmer viser til regjeringens mål om en økning i norsk fastlandseksport på 50 pst. innen 2030. En omstilling av økonomien i kombinasjon med ønsket om økt verdiskaping krever at flere norske bedrifter også selger sine varer og tjenester i utlandet. Gjennom eksportreformen «Hele Norge eksporterer» har regjeringen lagt grunnlaget for at flere bedrifter skal få støtte og hjelp til å eksportere mer. Eksportfremme er en viktig del av en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har store ambisjoner også for norsk reiseliv framover. For å øke verdiskapingen og utvikle et mer bærekraftig reiseliv styrker regjeringen satsingen på Innovasjon Norges reiselivsarbeid i forslaget til statsbudsjett for 2025. I møte med økende turisme vil regjeringen gi kommunene mulighet til å innføre besøksbidrag, og et lovforslag er derfor sendt på høring. Besøksbidraget skal bidra til å finansiere fellesgoder i kommuner med mange turister, som kommer både turister og befolkningen til gode.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt fram en Gründermelding for å sette gründere og oppstartsbedrifter enda høyere på dagsordenen. Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at flere gründere skal kunne lykkes med å bygge gode, vekstkraftige bedrifter. Regjeringen vil også forsterke innsatsen for oppstartsbedrifter i hele landet over statsbudsjettet for 2025.

Privat eierskap er og skal være hovedregelen i det det norske næringslivet. Samtidig vil det innenfor enkelte områder være riktig å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at Norge er et godt land for privat næringsliv og kapital. I en ekstraordinær tid forventes det også at næringslivet stiller opp for og med fellesskapet. Likevel vil disse medlemmer vise til at skattenivået ikke er til hinder for sterk vekst og nyetableringer i by og bygd.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S (2024–2025) viser tydelig retning og ambisjon for grønn omstilling av næringslivet og for tilrettelegging for å mobilisere privat kapital til økte investeringer på fastlandet. Slik kan det skapes nye verdier, flere arbeidsplasser i hele landet og kraftfulle kutt i utslippene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 derfor lanserer en rekke tiltak som skal få fart på omstillingen, eksportinnsatsen og næringsutviklingen i hele landet.

2.3.2 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, som prioriterer gode generelle rammevilkår og et skattesystem som skal stimulere til levedyktige bedrifter, gjennom blant annet betydelig reduksjon i den særnorske formuesskatten på arbeidende kapital. Disse medlemmer mener Norge må legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. For å oppnå dette må skattene for næringslivet reduseres betydelig, det må bli færre reguleringer og mindre byråkrati og det må satses på kompetanse, forskning og utvikling. Flere må få muligheten til å ta del i arbeidslivet. Industrien og næringslivet må få hjelp til å innfri sin del av Norges internasjonale klimaforpliktelser, slik at konkurranseevnen og grunnlaget for videre vekst og utvikling opprettholdes. God tilgang til fornybar energi vil være avgjørende for omstillingen av norsk næringsliv.

Disse medlemmer er tydelige på at man ikke løser landets utfordringer ved å øke skattene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte å stimulere næringslivet til viktige steg i retning et grønnere og mer digitalisert samfunn. Regjeringen Solberg reduserte skatter og avgifter med nesten 40 mrd. kroner i sin regjeringstid, og sikret dermed stabilitet og forutsigbarhet som ga mulighet for investeringer og utvikling av bedrifter. Den grønne omstillingen av næringslivet skjøt fart og investeringer i nye industriprosjekter, med bruk av verdensledende teknologi, i alt fra bygg- og anleggsbransjen til skipsfarten, akselererte.

Disse medlemmer er bekymret for det totale skattetrykket, og de mange brå skatteendringene som har kommet på kort tid under regjeringen Støre. Økninger i formuesbeskatning, utbyttebeskatning, ekstra arbeidsgiveravgift og nå en exitskatt utgjør både økte kostnader, og skaper usikkerhet og en betydelig uforutsigbarhet for norsk næringsliv som er krevende, spesielt for norske eiere. Særlig går dette hardt ut over små og mellomstore bedrifter, som har et enormt behov for forutsigbarhet. Disse medlemmer mener regjeringen burde prioritert reduksjon i offentlige budsjetter fremfor videreføring av deres høye skatteregning til norske bedrifter.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter møter utfordringer som følge av regjeringens endringer i innleieregelverket, som har gjort det vanskeligere å leie inn nødvendig kompetanse. Utfordringene til reiselivs- og byggenæringen som konsekvens av dette er kjent, men også konsulentbransjen, som leverer tjenester innen teknologi og IT, opplever utfordringer.

Disse medlemmer viser til de siste medlemsundersøkelsene fra Næringslivets hovedorganisasjon, som viser lite fremtidsoptimisme i store deler av norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Støre tydelig har signalisert at den vil videreføre en skatte- og næringspolitikk som har bidratt til økt usikkerhet om sentrale rammevilkår, herunder omfattende og brå endringer i skattenivå, innstramminger i regelverk for innleie, forslag om nye lønns- og arbeidsvilkår for skipsfarten og forbud mot overskudd for velferdsbedrifter.

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringens politikk svekker aktiviteten, jobbsikkerheten og soliditeten i bedrifter over hele landet, og at konsekvensene av dette vil merkes mer og mer de kommende årene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen sier den vil bidra til forenkling for næringslivet. Ifølge en NHO-undersøkelse fra 10. november 2023 oppgir kun 0,3 pst. at deres byråkratibyrder har blitt mindre, 30 pst. at den er uendret, mens hele 60 pst. sier den har økt. Ifølge regjeringens egne beregninger er de langt unna sitt eget forenklingsmål.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs fullføringsreform ga en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring frem til fagbrev eller studiekompetanse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke viderefører den ekstra arbeidsgiveravgiften. Den ekstra arbeidsgiveravgiften rammet ansatte og bedrifter med høy kompetanse, og har bidratt til at Norge nå fremstår mindre attraktivt for høykompetent arbeidskraft, som det er stort behov for i teknologisk næringsliv, slik som IKT-næringer, forskningsmiljøer og teknologibedrifter.

Disse medlemmer mener den ekstra arbeidsgiveravgiften, til tross for at den var midlertidig og skal fases ut i 2025, sender et dårlig signal til alle som ønsker å satse i Norge, og disse medlemmer er bekymret for at det kan ta lang tid å gjenreise tilliten til Norge. Regjeringens innstramminger i exitskatten i 2024 forsterker dette inntrykket og gjør at tilgangen på kompetent arbeidskraft fra andre land vil strammes til betydelig.

Disse medlemmer registrerer at uforutsigbarhet rundt rammevilkårene skader investeringsviljen og gjør kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt. Investeringer legges på is og store prosjekter settes på vent. Gründere opplever en regjering som ikke tar dem på alvor og stikker kjepper i hjulene på deres satsinger med sine brå skatteendringer. Disse medlemmer vil understreke at et av Norges fremste konkurransefortrinn til nå har vært politisk stabilitet og forutsigbarhet for investeringer. Nå bidrar økt politisk risiko til at investorer og gründere går til andre land i Europa og USA for å investere i prosjekter, realisere sine ideer og skape arbeidsplasser. Det er svært uheldig for innovasjon og verdiskaping i Norge på sikt, når det nye næringslivet svekkes. Det gjør også at store etablerte selskaper får færre muligheter til å knytte seg til de samme aktørene enten gjennom oppkjøp eller samarbeid. Dermed svekkes den samlede innovasjonsevnen i norsk næringsliv.

En reduksjon i det samlede skattetrykket for bedrifter og norsk privat eierskap er viktig for å øke kapitaltilgangen i norske bedrifter, noe som er helt nødvendig for at bedriftene skal kunne skape nye arbeidsplasser og investere i grønn omstilling.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter og virksomheter opplever mangel på riktig kompetanse. Investeringer i forskning og utvikling er nødvendig for et næringsliv som trenger mer kunnskap for å lykkes med utfordringene Norge står overfor.

Disse medlemmer er bekymret for at altfor mange står utenfor arbeidslivet, og mener Norge trenger en kraftfull politikk for at flere kommer i jobb.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til høyere utdanning og forskning. For disse medlemmer er det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsutfordringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for fremtidig velferd.

Disse medlemmer vil bidra til forenkling og effektivisering, og mener at regjeringen Støres hvileskjær i digitaliseringspolitikken har bremset mulighetene for næringslivets omstillingsevne.

Disse medlemmer mener Norge må ha en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer mener det er viktig å tilby sammenhengende tjenester, og sørge for at fellesløsninger virker på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

Disse medlemmer viser til at Norge har innbetalt nærmere 2 mrd. kroner til EUs program for digital omstilling og bruk av digitale teknologier i samfunn og næringsliv, DIGITAL. De norske ambisjonene for deltakelse i programmet er blant annet å realisere synergier mellom DIGITAL og nasjonale strategier, sikre anvendelse av DIGITALs kapasiteter for det brede lag av norske private og offentlige virksomheter og utnytte finansiering som DIGITAL tilbyr for å støtte nasjonalt samarbeid. Deltakelse i prosjekter i programmet har derimot visst seg utfordrende som følge av kravet om medfinansiering. Sammenlignet med våre naboland ser man at Norge i mindre grad klarer å ta i bruk muliggjørende teknologi. Støtte til generell medfinansiering vil derfor være et målrettet virkemiddel for å gjøre det enklere for norske bedrifter, særlig små og mellomstore bedrifter, å søke midler og delta i arbeidsprogrammer. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det er satt av midler til en generell medfinansieringsordning for å muliggjøre økt norsk deltakelse i programmet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjetter for 2022, 2023 og 2024, jf. Innst. 2 S (2021–2022, 2022–2023 og 2023–2024), der det er foreslått å gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Under regjeringen Solberg ga ABE-reformen en forutsigbar forventning om effektivisering i offentlig sektor på driftssiden. Når det investeres store midler i ny teknologi og digitalisering i offentlig sektor, skal det føre til bedre organisering og mer effektiv tjenesteproduksjon der gevinsten må kunne hentes ut i form av reduserte kostnader og bedre tjenester. I en tid med strammere budsjetter for både husholdninger og privat næringsliv må det forventes at også offentlig sektor fortløpende vurderer mulighetene for å effektivisere driften. Disse medlemmer forventer at alle deler av offentlig sektor jobber for å effektivisere egen virksomhet og få mer igjen for pengene.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal innfri sine internasjonale klimaforpliktelser, samtidig som det legges til rette for nye, grønne, verdiskapende arbeidsplasser. Hvis verden skal lykkes med å kutte utslippene, må norske bedrifter og deres grønne løsninger være med på laget. Disse medlemmer vil ta markedet i bruk i miljøets tjeneste. Under regjeringen Solberg falt utslippene med 8 pst., men med tempoet under regjeringen Støre er det liten grunn til å tro at 2030-målet for omstilling av norsk økonomi vil bli nådd. Disse medlemmer mener at det næringsrettede virkemiddelapparatet må treffe på grønn omstilling, og mener det bør etableres et punktutslippsprogram under Enova som kan bidra til skalering av store utslippsreduserende tiltak.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge opprettholder posisjonen som en maritim stormakt. En utfordring i dag er at investeringsbeslutninger i ny teknologi legges på is som følge av kostnadsrisikoen. For å få fart på grønn omstilling i skipsfarten vil innføring av differansekontrakter være avgjørende. Disse medlemmer viser til at grønn omstilling går for sakte, fordi det ikke er lønnsomt for rederiene å gå over til drivstoff med bruk av fornybar energi. Disse medlemmer viser derfor til behovet for å innføre differansekontrakter som kan dekke deler av merkostnaden mellom fossile og grønne løsninger. Mange av de teknologiske løsningene er fortsatt i et tidlig stadium og det vil ta tid å bygge nye fartøy og tilrettelegge med nødvendig infrastruktur for alternativt bærekraftig drivstoff.

Disse medlemmer viser til at fra 1. januar 2024 ble skipsfarten en del av EU ETS (EUs kvotehandelssystem). Inntektene fra kvotehandel fordeles mellom medlemslandene, og en mindre andel går til EUs innovasjonsfond. For EU-land er det bestemt at 100 pst. av ETS-inntektene skal gå tilbake til grønne energi- og klimatiltak. Norge er i dag unntatt fra kravet om øremerking gjennom tilpasninger i EØS-avtalen. For Norges del kan det innebære en konkurranseulempe at man ikke er på samme linje som resten av EU. Disse medlemmer mener det derfor er viktig at det gjøres strategiske vurderinger om hvordan midlene kan anvendes på en måte som sikrer den norske maritime næringens konkurranse- og innovasjonskraft.

2.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, som presenterer hvordan partiet vil legge til rette for økt verdiskaping og vekst i privat sektor i form av en mer aktiv næringspolitikk med mindre statlig innblanding samt lavere skatter og avgifter. Disse medlemmer mener den viktigste faktoren for en vellykket næringspolitikk er et fritt marked, med lave skatter og avgifter, mindre regulering og mer frihet til hver enkelt næringsdrivende. Disse medlemmer er av den oppfatning at mindre politisk innblanding, styring og regulering skaper mer nyskapning og innovasjon i privat sektor. Disse medlemmer mener grunnfundamentet i et velferdssamfunn og en sunn økonomi er privat næringsliv og initiativ som skaper verdier og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for videre vekst og verdiskaping at næringslivet har trygge og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer mener derfor det er svært alvorlig at trygge og forutsigbare rammevilkår ikke lenger kan tas for gitt, etter at regjeringen Støre har innført omveltende endringer i skattene. Dette ble gjort uten forvarsel og uten tilstrekkelig utredning eller dialog med næringslivet selv. Slike omveltende endringer kan være med på å gjøre lønnsomme langtidsinvesteringer ulønnsomme, og gjør at viktige distriktsarbeidsplasser i lokalsamfunn kan gå tapt.

Disse medlemmer mener reduksjon av skatter og avgifter er nødvendig for å sikre næringslivet økonomisk handlefrihet. Disse medlemmer påpeker at kapitalmangelen er stor blant mange bedrifter som følge av prisvekst, renter og økte skatter. Disse medlemmer mener derfor lavere skatter og avgifter er nødvendig for å sikre bedriftenes kapital. Disse medlemmer påpeker at eierbeskatningen har økt med 108 pst. siden 2021, og at Norge har høyest eierskatt av alle OECD-land, ifølge en rapport fra Menon Economics fra november 2024. Disse medlemmer mener formuesskattens diskriminering av norsk eierskap, samt skattens innretning, gir svært uheldige utfall for norske bedrifter og norsk eierskap.

Disse medlemmer viser til at det er mangel på arbeidskraft og nødvendig kompetanse i flere deler av næringslivet. Disse medlemmer mener det er viktig at skole og utdanningsinstitusjoner innretter seg etter næringslivets behov, for å sikre kompetansen som næringslivet etterspør og for at flere nyutdannede får relevant jobb etter fullført utdanning.

Disse medlemmer viser til at maritim næring er svært viktig for Norge. Det er en av få næringer hvor omtrent hele verdikjeden finnes i Norge. Næringen sysselsetter mange og bidrar til stor verdiskaping, både til lands og til vanns. Disse medlemmer mener at norske sjøfolk er ryggraden i næringen. Både det siste året med regjeringen Solberg og årene under dagens regjering har skapt usikkerhet og utrygghet knyttet til rammebetingelsene for norske sjøfolk. Innføring av tak i tilskuddordningen for sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen, og manglende inflasjonsjustering av dette taket, har i praksis gjort det mindre lønnsomt å ansette norske sjøfolk i flåten. Disse medlemmer anerkjenner at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 foreslår å heve taket for tilskuddsordningen med 2,5 pst. Dette etter at taket har vært uendret og derfor blitt svekket som følge av inflasjon i regjeringen Støres periode. Disse medlemmer mener dog at 2,5 pst. økning er en svært beskjeden økning, og i praksis en svekkelse av ordningen, da økningen på posten er lavere enn både forventet pris- og lønnsvekst. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en økning fra regjeringens forslag med 670 mill. kroner for å fjerne makstaket på ordningen.

Disse medlemmer påpeker at den maritime næringen er en betydelig bidragsyter til at norsk sokkel er langt fremme ved utvikling av ny teknologi. Disse medlemmer mener at man fra politisk hold må sørge for å styrke Norges komparative fortrinn innenfor den maritime næringen. Disse medlemmer mener en forutsetning for videre vekst i næringen er stabile og langsiktige rammebetingelser, og at staten må tilby rammebetingelser for næringen som er like gode, eller bedre, enn andre land Norge konkurrerer med. Disse medlemmer mener nettolønnsordningen er det viktigste virkemidlet for å sørge for tilstrekkelig tilgang på norske, kompetente sjøfolk.

Disse medlemmer peker på at også på andre områder har regjeringen skapt usikkerhet for maritim næring, blant annet gjennom den usikkerhet som er skapt i brønnbåtnæringen når det gjelder regjeringens og skatteetatens uttalelser og fortolkninger om hvorvidt næringen oppfyller kriteriene for å være innenfor rederiskatteordningen. Disse medlemmer vil påpeke at den norske brønnbåtnæringen er helt avgjørende for at havbruksnæringen skal kunne drive på en forsvarlig måte, der hensynet til fiskehelse og biosikkerhet skal være i fokus. Disse medlemmer har merket seg at det særlig er problemstillingen knyttet til hva som er å anse som såkalt stasjonær virksomhet, som er utgangspunktet for påstander om at næringen ikke oppfyller kriteriene for å være innenfor ordningen. Dette gjelder særlig virksomheten knyttet til den myndighetspålagte oppgaven med avlusingsoperasjoner. Avlusing om bord i brønnbåt er viktig både av hensyn til fiskehelsen og miljøet. Disse medlemmer vil også påpeke at det har vært kjent at brønnbåtnæringen har utført dette helt siden næringen ble en del av rederiskatteordningen i 1996. Dette er selvsagt en del av hele transportoppdraget som næringen har utført for oppdretterne i tråd med de krav som stilles fra myndighetene, og kan ikke være å anse som stasjonær virksomhet. Disse medlemmer mener at dersom regjeringen nå skal endre praksis, som vil medføre at den norske brønnbåtnæringen ikke lenger skal kunne være en del av rederiskatteordningen, så vil dette kunne få svært store og negative konsekvenser for næringen, som vil måtte tilpasse seg dette. Flertallet av de store brønnbåtrederiene er i dag eid av utenlandske investorer og det er dermed ikke slik at dette kun er en norsk utfordring og skattesak. Dersom en ender opp med at næringen vil måtte tilpasse seg den nye tilnærmingen skatteetaten har tatt i saken, uten at lovgiver får behandlet dette på en grundig og forsvarlig måte, så mener disse medlemmer at det vil kunne får svært store og negative konsekvenser for arbeidsplassene til norske sjøfolk, veksten i oppdrettsnæringen, verftene langs kysten, beredskapen, fiskehelsen, biosikkerheten og miljøet.

Disse medlemmer mener mineralnæringen er en fremtidsnæring som har potensial til å bli svært viktig for Norge for å dekke det økende behovet for mineraler som benyttes til teknologiutvikling både i Europa og verden. Disse medlemmer peker på at verdikjedene til en rekke av de viktigste mineralene er konsentrert til enkeltland og -områder, og at man nå ser ut til å gå inn i en periode preget av mer usikkerhet, ustabilitet, geopolitiske maktkamper og menneskerettighetsbrudd. Disse medlemmer mener derfor at det er store muligheter for å utvikle en mineralnæring i Norge som kan skape store verdier og mange arbeidsplasser, og som samtidig vil bidra til å sikre tilgang på kritiske mineraler. Disse medlemmer peker på at både i USA og i Europa er tilgang til kritiske mineraler en politisk prioritet, og det er viktig å gjøre seg uavhengig av totalitære stater og stater med helt andre lønns- og arbeidsvilkår for involverte gruvearbeidere eller steder som tillater barnearbeid.

Disse medlemmer mener regjeringens næringspolitikk er med på å skape usikkerhet og uforutsigbarhet i markedet, og er med på å forringe markedsmekanismene det private næringslivet er bygget på. Disse medlemmer mener teknologisk utvikling og lønnsomhet tjenes gjennom tillit i markedet, fremfor tillit i politiske maktorganer. Disse medlemmer mener at regjeringens politikk, der milliarder av kroner avsettes til tapsavsetninger som følge av investeringer i ulønnsomme prosjekter, er en svært risikabel håndtering av skattebetalernes penger.

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å understreke at den sårt tiltrengte grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri ikke skjer raskt nok. Skal man lykkes med omstillingen, må man bruke hele virkemiddelapparatet for å sikre at den blir grønn og rettferdig. Her må blant annet staten gjennom sitt direkte og indirekte eierskap, og som en tilrettelegger for aktivitet i det norske samfunn, være med på å ta risiko for de tiltakene som trengs.

Dette medlem vil peke på at veien til omstilling krever grønne motorer i den norske økonomien. Statsbudsjettet må bli grønt. Grønne industrier, gamle som nye, må bygges og grønne markeder skapes. For å få til dette må staten på en og samme tid begrense økologisk skadelig aktivitet og være en utsteder av tålmodig og langsiktig kapital for grønne og rettferdige investeringer. Slik vil vi kunne vri den private kapitalen, som i dag ikke tilstrekkelig skytes inn i grønne prosjekter, blant annet grunnet investorers avkastningskrav, i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem mener at finansieringen av det grønne skiftet går altfor treigt, og at det fremover må prioriteres i større grad mellom ulike type virkemidler på lang og kort sikt, og i tidlige og senere faser av prosjekter.

Dette medlem peker på at det er mangel på kapital og finansiering for viktige omstillingsprosjekter i den kapitalintensive byggefasen av grønne industriprosjekter.

Dette medlem viser videre til at det næringsrettede virkemiddelapparatet i liten grad er tilpasset dette. Denne bakgrunnen er førende for Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å oppkapitalisere Nysnø Klimainvesteringer og gjøre selskapet til et større grønt investeringsselskap. I stedet for eksport dominert av olje og gass bør Norge bidra til utslippskutt og et økologisk bærekraftig næringsliv gjennom produksjon og eksport av grønn teknologi. Sosialistisk Venstrepartis visjon er at Nysnøs oppgave er å investere og bruke eierskapet aktivt for å oppnå dette formålet. Vår tids største politiske mål er å sikre en rettferdig, rask og grønn omstilling av industri, næringsliv og samfunn. Det er et sentralt ansvar for staten å bidra til å nå dette målet med de virkemidlene staten har tilgjengelig.

Dette medlem mener det er behov for å styrke hele verdikjeden for utslippsfri industri i Norge. Det finnes i dag relativt få punktutslipp rundt om i landet som har store utslipp. Samtidig går det tapt store mengder energi i form av spillvarme fra norsk prosessindustri. Det er også nødvendig å utvikle ny grønn industri i Norge som vil måtte ta i bruk knappe ressurser som energi og areal. Dersom staten bidrar til koordinering og investering i infrastruktur, kan omstillingen av norsk industri skje på en måte som er til det beste for både samfunnet og naturen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å styrke Sivas mulighet til å utvikle grønne industriklynger med tilhørende infrastruktur, som gjør at CO₂ fanget fra ulike industri- og avfallsprosjekter kan mellomlagres og fraktes ut til lagerlokasjoner på norsk sokkel. Det kan bidra til å få fart på karbonfangst og -lagring i industrien samtidig som man i størst mulig grad samler ulike prosjekter og dermed sparer energi og areal ved at ressurser kan brukes og gjenbrukes i sirkulære prosesser.

Dette medlem mener man må stille krav til næringsliv og industri om bærekraft og rettferdighet, samt legge politikk bak kravene som stilles. Landet må bygges på nytt, slik Norge gjorde da man skapte oljeeventyret. Denne gangen må det likevel bygges målrettet grønt for å sikre arbeidsplasser og vår felles velferd i et evighetsperspektiv. Derfor må statlig eierskap av bedrifter som direkte eier eller investerer i andre selskaper, brukes til å vri industri og næring i en grønnere og mer rettferdig retning. Staten må være en aktiv eier som tør å stille krav om rettferdig og bærekraftig forvaltning.

Dette medlem vil peke på at det er knyttet høy risiko til at petroleumsnæringen utgjør en så stor andel av Norges økonomi. I tillegg til den åpenbare klimarisikoen det utgjør for verdenssamfunnet, bindes kapital, arbeidskraft og kapasitet i økonomien opp i en industri som innen kort tid må fases ut. Det må heller gis plass til grønn næring og industri som vil sikre anstendig arbeid og bærekraftige samfunn over tid. Tiden er moden for å frigjøre arbeid og kapital fra norsk olje- og gassutvinning. Lenge har det vært favorisert en næringspolitikk som bidrar til forurensning, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser og svekket finansiell stabilitet. Dette må snus. Omstilling fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene for å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse frigjøres.

2.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Norges historisk lave kraftpriser har vært et av landets viktigste komparative fortrinn, som har lagt grunnlaget for industriell vekst og arbeidsplasser i hele landet. Dagens kraftpolitikk og det liberaliserte strømmarkedet har svekket denne fordelen ved å utsette norsk industri for høye og ustabile strømpriser. Dette medlem mener at det er nødvendig med en kraftpolitikk som sikrer norsk industri tilgang til stabil og rimelig kraft, og at reguleringene i strømmarkedet må endres for å beskytte både industrien og norske arbeidsplasser. Det er kritisk at strømstøtteordningen videreføres, men det er ikke bærekraftig at norsk industri skal være avhengig av slike ordninger.

Dette medlem påpeker at maritim sektor er av avgjørende betydning for norsk næringsliv og sysselsetting. Dette medlem mener at nettolønnsordningen har vært en viktig mekanisme for å sikre norske sjøfolk konkurransedyktige vilkår i et internasjonalt marked, men stiller seg kritisk til at ordningen ikke har blitt tilstrekkelig justert i takt med prisveksten. Dette medlem mener at nettolønnsordningen må oppdateres for å kompensere for det økonomiske etterslepet og sikre at norsk maritim kompetanse og arbeidskraft opprettholdes.

Dette medlem viser til at små og mellomstore bedrifter, spesielt i distriktene, er essensielle i mange lokalsamfunn. Dette medlem mener at tilgang til kapital og investeringsmidler er en stor utfordring for bedrifter i distriktene, og at regjeringen må styrke distriktsrettede støtteordninger for å sikre at også små bedrifter kan delta i den grønne omstillingen. Dette medlem mener at bedriftene trenger bedre tilgang til finansiering og støtte for å kunne utvikle bærekraftige prosjekter og skape lokale arbeidsplasser.

Dette medlem viser videre til Fensfeltet i Nome kommune. Dette medlem mener at utvinning og forvaltning av Fensfeltet bør skje på en måte som sikrer at verdiene kommer fellesskapet til gode og ikke overlates til utenlandske selskaper eller kommersielle aktører med kortsiktige interesser. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å opprette et statlig mineralselskap som kan sikre nasjonal kontroll over mineralressursene, legge til rette for bærekraftig utvinning og sikre at inntektene fra ressursene gir langsiktige verdier til det norske samfunnet.

Dette medlem mener at en offensiv satsing på forskning og innovasjon innen teknologi for fornybar energi, sirkulær økonomi og miljøvennlige produksjonsmetoder er avgjørende for å styrke norsk konkurranseevne og imøtegå klimautfordringene. For at flere aktører skal kunne bidra til det grønne skiftet, er det nødvendig at tilgangen til forsknings- og innovasjonsmidler styrkes ytterligere.

Dette medlem understreker at en grønn omstilling må skje på en måte som ivaretar sosial bærekraft og arbeidstakeres rettigheter. Det må være en helt grunnleggende forutsetning at omstillingsprosesser ikke skal gå på bekostning av arbeidstakernes sikkerhet og rettigheter.

2.3.6 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, der det legges til rette for en ny næringspolitikk for omstilling, vekst og nyskaping med en rekke konkrete tiltak og omprioriteringer.

Dette medlem mener at det haster med å omstille Norge fra fortidas oljeøkonomi til framtidens fornybare, sirkulære og grønne økonomi. Grønn omstilling handler om mye mer enn å bygge «grønne industrilokomotiver» som batterifabrikker og havvindparker. Det handler om å dyrke fram et mangfold av nye bedrifter og vekstnæringer som både er bærekraftige og har potensial til å skape lønnsomme arbeidsplasser og økte eksportinntekter.

Dette medlem er av den oppfatning at næringslivet skal være driveren i omstillingen fra en norsk økonomi bygd på fossile ressurser, til en moderne kunnskapsøkonomi bygd på kompetanse og bærekraftig bruk og foredling av våre felles naturressurser. For å utvikle framtidens næringsliv må det legges bedre til rette for både å starte og utvikle bedrifter, og samtidig må risikovillig kapital allokeres til oppstartsbedrifter med stort vekstpotensial.

Dette medlem mener at de som satser egne oppsparte eller lånte midler på å starte en arbeidsplass for seg selv og ofte noen til, skal møtes med støtte, oppmuntring og politisk velvilje og stabilt gode rammevilkår, ikke uforutsigbare rammevilkår, misunnelse, negative karakteristikker eller «wall of shame», slik stortingsflertallet bestående av regjeringspartiene, Sosialistisk Venstreparti og Rødt praktiserer.

Dette medlem peker på at det viktigste bidrag for grønn omstilling og nyskaping i Venstres alternative statsbudsjett – og der Venstre skiller seg mest fra dagens regjering – er skatte- og avgiftspolitikken. Dette medlem vil gi næringslivet rammevilkår som gjør det mulig å investere i ny teknologi og framtidens arbeidsplasser, blant ved å redusere formuesskatten på å eie bedrifter, droppe regjeringens exitskatt og bruke skattesystemet for å sikre kompetent arbeidskraft.

Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har i løpet av de siste årene økt skattenivået for norske eiere og norske bedrifter med over 30 mrd. kroner. I tillegg er norske private bedrifter tappet for ytterligere 20 mrd. kroner som følge av en helt meningsløs ekstra arbeidsgiveravgift. Dette er 20 mrd. kroner som både kunne og burde vært brukt i investeringer i eksisterende og nye arbeidsplasser, flere ansatte og økt kompetanse i bedriftenes egne arbeidsstyrker.

Dette medlem vil ha en skattepolitikk som stimulerer til bedriftsetablering, norsk privat eierskap og høykompetent arbeidskraft, og viser i så måte til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2025 er foreslått lettelser for norsk næringsliv og for norske bedriftseiere på over 10 mrd. kroner.

Dette medlem mener at det offentlige virkemiddelapparatet har en viktig betydning for omstillingen av norsk næringsliv. I tillegg må samarbeidet mellom akademia, utdanningsinstitusjoner og næringslivet forsterkes, slik at man utdanner den arbeidskraften norsk næringsliv etterspør og sliter med å rekruttere, samt at mer forskning også medfører økt innovasjons- og omstillingstakt i næringslivet. Dette medlem viser i så måte til at Venstre både vil styrke Enova, Miljøteknologiordningen, Katapultordningen og Investinors investeringsmuligheter i oppstarts- og vekstbedrifter. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, hvor det ble foreslått en betydelig satsing på forskning og på studieplasser innen IT- og teknologifag som etterspørres spesielt i næringslivet. I tillegg styrkes innsatsen på digitaliseringsområdet med forslag om økte bevilgninger til bredbåndsutbygging, KI-satsing og støtte til norske bedrifter som deltar i viktige EU-program.

Dette medlem mener at regjeringens nylig framlagte gründermelding (Meld. St. 6 (2024–2025)) er et av tidenes næringspolitiske mageplask. Meldingen inneholder så godt som ingen ny politikk eller tiltak, i stedet resirkuleres noen gamle løfter og det er en rekke ting som skal «vurderes», «utredes», «videreutvikles» etc. Dette medlem viser til at Venstre har lagt fram sine egen «gründermelding» i form av Representantforslag 8:3 S (2024–2025) med 50 konkrete tiltak for faktisk å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i, som nå er til behandling i Stortinget. I Venstres alternative statsbudsjett følges mange av de foreslåtte tiltakene opp med konkrete forslag til bevilginger og lovendringer.

Dette medlem er glad for den store interessen som er i norsk næringsliv for å bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina etter at krigen er over, og en tilsvarende stor vilje til å investere i Ukraina på tross av den pågående krigen. Det er imidlertid en stor økonomisk risiko forbundet med slike investeringer. For å avlaste og hjelpe norsk næringsliv i Ukraina viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke risikoavlastningsordningen for norsk eksport til Ukraina med 500 mill. kroner, samt at Innovasjon Norge oppretter et nytt kontor i Kyiv.

Dette medlem viser til at regjeringen i Meld. St. 6 (2024–2025) Gründere og oppstartsbedrifter på s. 74 slår fast at den vil «styrke støtten til tidligfase kommersialisering ytterligere i 2025». Dette er det imidlertid ikke noe spor av i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Dette medlem vil peke på at det hvert år investeres store beløp i forskning ved landets universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. Noe av forskningen legger grunnlaget for etablering av helt nye bedrifter. OECD og flere utredninger har slått fast at Norge har et stort uutnyttet potensial for å realisere flere bedrifter fra forskningsresultater. Dette medlem viser til at forskningsbaserte bedrifter er risikoutsatte og ofte har en lang vei til markedet. Til gjengjeld har disse bedriftene en stor innovasjonshøyde og skaleringspotensial som kan skape mange nye arbeidsplasser og nye bærekraftige løsninger.

Dette medlem mener at dersom Norge skal lykkes med å ta forskningen raskere i bruk og møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, er det behov for å styrke satsingen på kommersialisering fra forskning. Dette medlem viser i så måte til Venstres alternative statsbudsjett, hvor den samlede innsatsen på forskning og kommersialisering styrkes med om lag 1 mrd. kroner, bl.a. 200 mill. kroner til næringsrettet forskning og 50 mill. kroner til grunnbevilgning til teknisk-industrielle forskningsinstitutt på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

2.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Miljøpartiet De Grønne vil føre en næringspolitikk som gir jobber, lønnsomhet, velferd og rettferd, uten å ødelegge livsgrunnlaget. Den største utfordringen for norsk næringsliv er at investeringene i olja de siste årene har vært 5–7 ganger større enn i fastlandsindustrien. Så lenge kapital og kompetanse suges inn i petroleumssektoren, kan annet norsk næringsliv vanskelig bli konkurransedyktig. Både natur- og klimakrisen og endringer i markedet krever at hoder, hender og penger flyttes fra petroleumsnæringene og over i de mange bærekraftige framtidsnæringene.

Snuoperasjonen som Miljøpartiet De Grønne vil gjennomføre, kan ikke gjøres bare ved å gjøre justeringer på rammeområde 9. Omstillingen vil kreve betydelige endringer i skatte- og avgiftspolitikk, forskningspolitikk, utdanningspolitikk, fiskeripolitikk, energipolitikk og landbrukspolitikk og på en rekke andre områder.

Dette medlem viser til at regjeringens næringsrettede virkemiddelapparat i hovedsak består av subsidieordninger, lån og lånegarantier. Det blir stadig mer åpenbart at dette ikke er tilstrekkelig til å gjøre norsk industri konkurransedyktig. Spesielt USAs støtteregime, Inflation Reduction Act (IRA), er en utfordring. Freyr satser tungt på batteriproduksjon i USA og har lagt den norske satsingen på is. Yara stanser elektrifisering av fabrikken på Herøya. Den norske solindustrien står på randen av konkurs. Det er stor fare for at Norges havvindsatsing blir akterutseilt av land med bedre rammevilkår.

Dette medlem har merket seg at Norge har en annen suksessoppskrift for næringsutvikling som mange misunner oss. Oppbyggingen av oljesektoren med stor statlig involvering har gitt oss en oljeformue som kommer oss og fremtidens generasjoner til gode. Staten har, gjennom SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) og selskapet Petoro, tatt opp mot 30 pst. eierandel i utbygginger på norsk sokkel. Staten tar en stor del av risikoen ved utbygging av felt som det er usikkert om blir lønnsomme, mens fellesskapet får avkastning fra vellykkede prosjekter.

Dette medlem mener at dette prinsippet bør flyttes over til næringer Norge skal leve av etter olja, ved at staten går inn som deleier i grønne bedrifter for å bidra med risikoavlastning. Aktuelle bransjer kan være solindustri, batteriindustri, biogass, havvind, muliggjørende teknologier og kanskje noen former for landbasert gruvedrift.

Dette medlem vil trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under rammeområde 9:

• Vri virkemiddelapparatet vekk fra olje og over på nye næringer, blant annet ved å redusere bevilgningene til petroleumsaktiviteter under Innovasjon Norge.

• Styrke Sivas testfasiliteter og inkubasjonsprogram.

• Styrke klyngeprogrammet under Innovasjon Norge, blant annet ved å opprette et eget klyngeprogram for reparatører.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes næringspolitikk.

2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2024–2025), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

2.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) 5. desember 2024. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon.

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer, og at departementet arbeider mot følgende hovedmål:

• 1. effektiv bruk av samfunnets ressurser

• 2. økt innovasjon og omstillingsevne

• 3. bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen i 2023 vedtok en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker, samt at regjeringen samme år startet arbeidet med en handlingsplan mot drukning.

Disse medlemmer påpeker at det omkommer nå om lag like mange i drukningsulykker som i trafikken. Etter disse medlemmers oppfatning må drukning dermed sees på som et like stort samfunnsproblem som trafikkdrepte.

Disse medlemmer viser også til at statsminister Støre, i forbindelse med den internasjonale dagen for forebygging av drukning 25. juli, uttalte at

«ett liv tapt til drukning er ett for mye»

og at

«tallene viser at vi sammen må øke innsatsen for å få ned ulykkene.»

Disse medlemmer konstaterer at det frem til nå er frivillig sektor, gjennom organisasjonen Flyte og deres medlemsorganisasjoner, som i det alt vesentlige utgjør den drukningsforebyggende innsatsen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at arbeidet med handlingsplanen er omtalt i budsjettproposisjonen som en av hovedprioriteringene for 2025, men at det ikke er satt av midler til dette i statsbudsjettet.

2.4.2 Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

2.4.3 Kap. 902 Justervesenet

Komiteen viser til at Justervesenet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være nasjonal måleteknisk myndighet. Etaten skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater ved å forvalte regelverket for måleteknikk og føre nødvendig tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid etterleves. Videre forvalter etaten de nasjonale målenormalene og referansene, driver forskning og utvikling og gir råd og yter bistand innenfor måleteknikk i næringslivet og for offentlige myndigheter.

Komiteen merker seg at det er fastsatt følgende hovedmål for Justervesenet:

• 1. Justervesenets tilsynsarbeid skal føre til at aktører som er omfattet av gjeldende regelverk, har måleresultater som er nøyaktige.

• 2. Justervesenets forskningsvirksomhet og utvikling av nasjonale normaler skal, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer, gi relevant kunnskap som overføres til og benyttes av næringslivet.

• 3. Justervesenets måletekniske tjenester skal føre til at målinger utført i næringslivet, forskningsinstitusjoner og forvaltningen, er sporbare og nøyaktige og innenfor tillatt feilmargin, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

• 4. Justervesenets arbeid skal føre til en utvikling og forvaltning av regelverk på måleteknikkområdet som dekker relevante endringer i sektorregelverk og øvrige relevante samfunnsendringer.

2.4.4 Kap. 3902 Justervesenet

2.4.5 Kap. 903 Norsk akkreditering

Komiteen viser til at Norsk akkreditering er det nasjonale akkrediteringsorganet i Norge og det øverste kvalitetssikringsnivå av varer og tjenester. Norsk akkreditering skal se til at de som utfører samsvarsvurderinger (de som kontrollerer at spesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess, et system, en person eller et organ er oppfylt), er skikket til sitt virke. Det bidrar til trygge varer og tjenester, som forbrukerne kan ha tillit til. Akkreditering kan også lede til høyere kvalitet på og effektivisering av offentlige oppgaver.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at Norsk akkreditering i 2025 skal prioritere behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende frister og delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.1, jf. pkt. 2.3.8.

2.4.6 Kap. 3903 Norsk akkreditering

2.4.7 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor. Brønnøysundregistrene utførte 421 årsverk i 2023. Dette er en økning på ni årsverk sammenlignet med 2022.

Komiteen merker seg at det fra 2023 er følgende mål for etaten:

• 1. Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte

• 2. Brønnøysundregistrenes virksomhet skal føre til en økt digital registerforvaltning, og løsninger som gir økt digital samhandling med og mellom ulike aktører i samfunnet.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for Brønnøysundregistrene for 2025.

2.4.8 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

2.4.9 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Komiteen viser til at Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å framskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, bl.a. for næringsutvikling.

Komiteen merker seg hovedmålene for NGU:

• NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av best mulig kvalitet og bruksverdi innenfor gjeldende budsjettrammer.

• Geologisk kunnskap som NGU besitter, skal være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk innenfor næringsutvikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, miljøspørsmål og areal- og naturforvaltning.

2.4.10 Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

2.4.11 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb for å sikre moderne, forsvarlig, framtidsrettet og bærekraftig mineralforvaltning i Norge.

Komiteen viser til at DMF også skal bidra til at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet. Etaten er et statlig forvaltningsorgan lokalisert i Trondheim og på Svalbard. Virksomheten utførte 42,8 årsverk i 2023.

Komiteen merker seg at det er fastsatt følgende mål i DMFs målstruktur:

• DMF skal til enhver tid sørge for en mest mulig bærekraftig forvaltning av Norges mineralressurser basert på helhetlige samfunnsøkonomiske vurderinger.

• DMFs virksomhet skal føre til en lønnsom og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler.

• DMFs virksomhet skal føre til en forsvarlig sikring av tidligere mineralvirksomhet og så langt som mulig redusere miljøkonsekvenser på hjemfalte gruveeiendommer underlagt Nærings- og fiskeridepartementet innenfor gjeldende budsjettrammer.

• DMF skal sørge for at Svalbards geologiske ressurser i størst mulig grad forvaltes og utnyttes helhetlig i tråd med svalbardpolitiske målsettinger og Bergverksordningen.

• DMF skal til enhver tid, og innenfor tilgjengelige rammer, ha et best mulig kunnskapsgrunnlag om mineralnæringen.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for 2025, og at DMF skal prioritere oppfølging av regjeringens mineralstrategi og legge til rette for raskere realisering av mineralprosjekter, prioritere kritiske mineraler i sin saksbehandling av saker etter mineralloven, samt etablere en nasjonal koordinering av kritiske mineraler. DMF skal også jobbe for økt tilsynsvirksomhet og følge opp de helhetlige planene for å oppfylle miljøpåleggene etter gruvevirksomhet i Folldal og Løkken gruver.

2.4.12 Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

2.4.13 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Komiteen viser til at Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et statlig forvaltningsorgan opprettet i 2018. Virksomheten er lokalisert med hovedkontor i Halden og avdelingskontor på Kjeller. NND er et nasjonalt organ med ansvar for planlegging og gjennomføring av opprydning etter den nukleære virksomheten på Institutt for energiteknikk (IFE) og i Halden. NND skal bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger innenfor sitt ansvarsområde og utføre oppgavene på en måte som sikrer tillit i samfunnet. NND skal som del av sitt oppdrag også håndtere opprydding av avfall fra Søve gruver. For å sørge for klare ansvarsforhold, statlig kontroll og å redusere antallet kostnadsdrivende parallelle funksjoner hos IFE og NND legges det opp til en så rask overføring som mulig av ansvar, nødvendig personell, oppgaver og atomanlegg fra IFE til NND. NND utførte 39 årsverk i 2023.

Komiteen merker seg at hovedprioriteringen for NND i 2025 vil være å legge til rette for overføring av nukleære anlegg og personell fra IFE. Videre skal NND fortsette planlegging av oppryddingen, som blant annet består av dekommisjonering (riving) av atomanleggene på Kjeller og i Halden og håndtering av radioaktivt avfall.

2.4.14 Kap. 908 Institutt for energiteknikk (IFE)

Komiteen viser til at Institutt for energiteknikk (IFE) er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt med virksomhet innenfor bl.a. nukleær forskning, reaktorsikkerhet, digitale systemer, fornybar energi og radiofarmasi. Instituttet er en selveiende stiftelse som disponerte om lag 720 årsverk i 2023, hvorav ca. 220 var tilknyttet nukleær sektor.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for 2025 om at sikkerhet og sikring av anleggene skal ivaretas. IFE skal drive reaktoranleggene trygt og i henhold til konsesjonskravene. Pålegg fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, bl.a. om brenselshåndtering, skal følges opp.

Komiteen merker seg at kompetansen på de nukleære anleggene skal ivaretas og utvikles slik at reaktorene kan dekommisjoneres på en trygg og samfunnsøkonomisk god måte. Det skal legges til rette for en rask og trygg overføring av anlegg og nødvendig personell til NND.

2.4.15 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og sikre konkurransedyktige vilkår for skip som seiler under norske flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og andre EØS-land. Komiteen viser videre til at tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den totale bevilgningen til tilskuddsordningen for sysselsetting for sjøfolk i 2024 er anslått til 2,41 mrd. kroner. I forslaget for 2025 er tilskuddsordningen anslått til 2,459 mrd. kroner. Disse medlemmer er opptatt av å sikre gode rammevilkår for norske sjøfolk, og å opprettholde maritim kompetanse. Disse medlemmer er samtidig opptatt av at ordninger skal være bærekraftige over tid, og at de ikke kan være uten noen begrensninger.

2.4.16 Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

2.4.17 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er at det skal være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høye krav til sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Direktoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet, føre risikobasert tilsyn og drive forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Videre forvalter direktoratet tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. omtale i denne innstillingens kap. 2.4.15.

Komiteen merker seg regjeringens forslag til prioriteringer for direktoratet for 2025, om at Sjøfartsdirektoratet skal bidra til å oppnå regjeringens nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt direktoratets forvaltnings- og tilsynsansvar, og gjennomføringsfasen av handlingsplanen skal igangsettes. Sjøfartsdirektoratet skal forvalte og videreutvikle regelverket på sjøsikkerhets- og klima- og miljøområdet. Tilsynsaktivitet skal være risikobasert. Videre skal direktoratet fortsette med forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsflåten.

Komiteen har merket seg regjeringens likestillingsstrategi for maritim næring, og at direktoratet skal videreføre arbeidet med å følge opp denne.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal arbeide for ytterligere effektivisering av tjenestene. Direktoratet skal bidra til at skip skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser bemannet med kompetente sjøfolk.

Komiteen merker seg at direktoratet videre skal være en pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet, klima og miljø gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO og Paris MoU og gjennom EØS/EU. Det skal også vektlegges å møte næringens behov som følge av den grønne omstillingen i den maritime næringen, og videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger.

2.4.18 Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

2.4.19 Kap. 911 Konkurransetilsynet

Komiteen viser til at Konkurransetilsynets hovedmål er

«Velfungerende markeder hvor markedsaktørene etterlever konkurransereglene.»

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å fremme konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene og håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler.

Komiteen merker seg at hovedoppgave i 2025 skal være en fortsatt aktiv håndheving av konkurranseloven.

2.4.20 Kap. 3911 Konkurransetilsynet

2.4.21 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet betjener ni klagenemnder: Konkurranseklagenemnda, KOFA, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Frivillighetsregisternemnda, Energiklagenemnda, Markedsrådet og Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer.

Komiteen viser til at sekretariatet disponerte til sammen om lag 30 årsverk i 2023 og holder til i Bergen.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at prioriteringene for sekretariatet skal være å nå målene om saksbehandlingstid for klagenemndene, og god kvalitet på tjeneste.

2.4.22 Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

2.4.23 Kap. 913 Dagligvaretilsynet

Komiteen viser til at Stortinget besluttet ved lovvedtak 47 (2019–2020) av 12. mars 2020, lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, opprettelsen av et nytt dagligvaretilsyn for å føre tilsyn med lovens bestemmelser. Dagligvaretilsynet ble opprettet 1. januar 2021. Dagligvaretilsynet er lokalisert i Porsgrunn og disponerte fem årsverk i 2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Dagligvaretilsynet sitt samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivaretakelse av forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutsigbarhet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen. Etatens hovedmål er en dagligvarebransje som kjennetegnes av god handelsskikk.

Flertallet merker seg at regjeringen vil at hovedprioriteringen for tilsynet i 2025 skal være å drive effektivt tilsyn og håndheve lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden gjennom veiledning, pålegg og/eller vedtak. Tilsynet skal videreutvikle den operative innsatsen og prioritere målrettet veilednings- og informasjonsarbeid overfor aktørene i bransjen. I tillegg skal tilsynet legge til rette for mer effektive forhandlinger og kontrakter mellom dagligvarekjeder og leverandører for å bidra til mer samfunnsøkonomisk effektive løsninger.

Flertallet merker seg at tilsynet har få henvendelser om konkrete problemstillinger tilknyttet handelsskikk, avtaler og samhandling mellom leverandør og dagligvarekjede og har intensivert sitt oppsøkende arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at god konkurranse i dagligvarebransjen er et viktig virkemiddel for å sikre forbrukerne brede utvalg og riktige priser. Disse medlemmer vil presisere at det i første rekke er Konkurransetilsynets oppgave å sikre god konkurranse og at aktørene i bransjen overholder konkurranselovens bestemmelser. Dette arbeidet er spesielt viktig i en tid der prisene på dagligvarer øker. Disse medlemmer viser til at Dagligvaretilsynet skal følge opp lov om god handelsskikk i daglivarekjeden, men at tilsynet i løpet av de siste tre årene ikke har hatt noen saker til behandling. Disse medlemmer mener derfor at Dagligvaretilsynets oppdrag bør legges til Konkurransetilsynet.

2.4.24 Kap. 915 Regelrådet

Komiteen viser til at Regelrådet er et statlig forvaltningsorgan med en fri og uavhengig stilling innenfor de rammer som fastsettes av departementet. Departementet har ingen instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål. Regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for rådet i 2025 om at Regelrådet skal fordele sin arbeidsinnsats på uttalelser, veiledning og utvikling på en måte som i størst mulig grad ivaretar samfunnsoppdraget. Som en del av dette skal Regelrådet styrke egen kompetanse om EØS-relevant regelverk og prosessen med slike forslag for å kunne gi en mer aktiv veiledning på dette området. Regelrådet skal også øke oppmerksomheten om små og mellomstore bedrifter i sine uttalelser og fortsette arbeidet med å spore og dokumentere effekter av sitt arbeid.

2.4.25 Kap. 922 Romvirksomhet

Komiteen viser til at bevilgningene dekker statlige bidrag til norsk romvirksomhet og omfatter driften av Norsk Romsenter, deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA), EUs romprogram og bilaterale avtaler. I tillegg dekker bevilgningen FoU-støtte til norske bedrifter og fagmiljøer gjennom støtteordningen Nasjonale følgemidler, samt investeringer i nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Komiteen viser til at norsk romindustri er en viktig næring i store deler av landet, og næringen har et stort potensial for videre vekst.

Komiteen understreker betydningen av norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom European Space Agency (ESA) og EUs romprogrammer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener hovedformålet med norsk, offentlig satsing på romvirksomhet er at det skal være et verktøy for norske interesser. Det skal fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting og dekke viktige samfunns- og brukerbehov, samtidig som det sørger for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur. I tillegg er aktiviteten viktig for å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i både romvirksomhet og det ytre rom.

2.4.26 Kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer

2.4.27 Kap. 930 Design og arkitektur Norge (DOGA)

Komiteen viser Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur i næringslivet og i samfunnet. Hovedmålet for tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet er økt samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer gjennom design og arkitekturdrevet nyskaping. Dette skal gjøres gjennom å fremme økt konkurranseevne i næringslivet.

2.4.28 Kap. 935 Patentstyret

Komiteen viser til at Patentstyret behandler søknader om industrielle rettigheter, dvs. patent, varemerke og design i Norge, innvilger slike rettigheter og fører register over dem. I tillegg er etaten et kompetansesenter for immaterielle rettigheter og skal stimulere til økt beskyttelse og bedre bruk av immaterielle rettigheter. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser bl.a. som følge av norsk medlemskap i Det europeiske patentverket. Patentstyret bistår også ved en rekke frihandelsforhandlinger.

Komiteen viser til at Patentstyrets virksomhet er regulert i lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og tilhørende forskrift. Patentstyret er en del av det norske innovasjonssystemet. Gjennom å legge til rette for at norske bedrifter kan sikre seg inntjening av egen nyskaping, strategisk markedsføring og design, skal etaten bidra til innovasjon og økt verdiskaping.

2.4.29 Kap. 3935 Patentstyret

2.4.30 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Komiteen viser til at Klagenemnda for industrielle rettigheter er et fagliguavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne. Klagenemnda er lokalisert i Oslo, og sekretariatet utførte fem årsverk i 2023.

Komiteen viser til at Klagenemndas hovedoppgave er å behandle klage på endelige førsteinstansvedtak fattet av Patentstyret etter patent-, varemerke- og designloven.

2.4.31 Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

2.4.32 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

2.4.33 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950)

Komiteen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierskap i flere selskaper som er viktige for Norge. Eierutøvelsen skal bidra til å nå statens mål som eier, og gjeldende styringsprinsipper er å oppnå høyest mulig avkastning over tid og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.

Komiteen viser til at regjeringen i oktober 2022 la frem en stortingsmelding om statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen), jf. Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap.

Komiteen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet per 1. september 2024 forvaltet statens eierskap i 27 selskaper.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte fullmakter til reduksjon av statlig eierskap for 2025:

• redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis

• redusere eierskapet i Aker Solutions ASA helt eller delvis

• redusere eierskapet i Mesta delvis

• redusere deltakelsen i hybridlån og obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis

• delta i en eventuell egenkapitalemisjon i Akastor ASA og utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer for å opprettholde eierandelen på 12,08 pst. dersom det vurderes verdiskapende

• utøve forkjøpsrett og utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, og dermed erverve 30 pst. av aksjene i Telenor Fiber AS dersom Telenor ASA ikke ønsker å benytte denne retten og retten overføres til Nærings- og fiskeridepartementet, ved et eventuelt framtidig salg av minoritetsandelen i Telenor Fiber AS.

2.4.34 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

2.4.35 Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Komiteen viser til at Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske) driver virksomhet innenfor bergverk, eiendom (bolig og næringsbygg), logistikk og prosjekter innenfor fornybar energi. I tillegg har Store Norske vært ansvarlig for oppryddingen etter den tidligere kullvirksomheten i Svea og Lunckefjell.

2.4.36 Kap. 952 Investinor AS

Komiteen viser til at Investinor er et aksjeselskap eid av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet. Selskapet har 35 ansatte og kontorlokaler i Trondheim og Oslo. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Investinor er organisert som et konsern med fond for de ulike mandatene, organisert som datterselskap. Morselskapet Investinor AS er forvalter for fondene.

Komiteen viser til at Investinors formål er å bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarked gjennom å utøve seks hovedmandater på vegne av staten. Tilgang på kapital og kompetanse er viktig for etableringen og utviklingen av vekstbedrifter. Utvikling av nye vekstbedrifter er viktig for omstillings- og vekstevnen i norsk økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2025, hvor det til sammen ble foreslått at det settes av ytterligere 400 mill. kroner til Investinor, jf. Innst. 5 S (2024–2025), og disse medlemmers merknad på kap. 952 post 50 under. Dette er for at Investinor skal kunne styrke fond-i-fond-investeringer til venturekapitalfond. Disse medlemmer mener dette vil bidra til å bygge et sterkere venturefond-miljø i Norge, og på den måten legge til rette for mer privat risikokapital. Videre vil disse medlemmer trekke frem at Investinors fond-i-fond-mandat har hatt en avkastning på 9,6 pst. årlig siden det ble etablert i 2020. Investinor bør rendyrkes som en fond-i-fond-aktør og mandatet endres.

2.4.37 Kap. 953 Nysnø Klimainvesteringer AS

Komiteen viser til at Nysnø Klimainvesteringer AS (Nysnø) ble stiftet i desember 2017, og selskapet var operativt fra høsten 2018. Statens begrunnelse for eierskapet er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid.

Komiteen viser til at selskapets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Investeringsfokus skal være bedrifter i tidlige faser, men selskapet har mulighet til å gjennomføre oppfølgingsinvesteringer i senere faser.

Komiteen viser til at Nysnø skal investere i unoterte selskaper og/eller fond rettet mot unoterte selskaper med virksomhet i eller ut fra Norge. Investeringene skal foretas på kommersielt grunnlag og sammen med private investorer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, hvor det ble foreslått å tilbakeføre 500 mill. kroner av ubrukte midler i Nysnø til statskassen, jf. Innst. 5 S (2024–2025) og disse medlemmers merknad under kap. 3953 post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener de beste forutsetningene for vekst og innovasjon kommer gjennom redusert statlig innblanding i form av krav, reguleringer og skatter. Disse medlemmer mener den stadige veksten i statlige låne-, tilskudds- og garantiordninger både er forstyrrende for markedsmekanismene og medfører risiko for skattebetalernes penger. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å tilbakeføre kapital fra Nysnø som per august 2024 ikke var investert.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at Nysnø har en viktig og riktig rolle i utviklingen av ny teknologi og nye bedrifter som kan bidra til at norske og globale klimautslipp kan reduseres, og hvor investeringer først og fremst skal gjøres i tidlige faser, der tilgangen på privat kapital er begrenset.

Disse medlemmer viser til Meld. St. 6 (2024–2025) Gründere og oppstartsbedrifter, der regjeringen lover å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet. I statsbudsjettet for 2025 er det imidlertid ikke foreslått eller omtalt ny statlig risikokapital mot tidligfaseselskaper, eller på annen måte fremmet forslag som bidrar til bedre kapitaltilgang for denne type bedrifter. Etter disse medlemmers syn er det uheldig i en tid der norsk økonomi står overfor en omfattende omstilling, en aldrende befolkning og økt global konkurranse. For å sikre Norges konkurransekraft og fremtidige verdiskaping er det avgjørende å øke tilgangen på kapital til norske tidligfaseselskaper, særlig innen klimateknologi.

Disse medlemmer viser til at det norske markedet for tidligfaseinvesteringer er mindre utviklet enn i sammenlignbare land i Norden og Europa. Derfor er det behov for forutsigbare rammer som støtter opp om etableringen av solide, langsiktige og kommersielle statlige egenkapitalaktører som Nysnø. Selskapet spiller en nøkkelrolle i å mobilisere privat kapital mot tidligfase-selskaper generelt, og klimateknologiselskaper spesielt. Behovet for klimaomstilling er konstant og ekstra viktig i en urolig verden med økt geopolitisk polarisering.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 legge fram en langsiktig plan for oppkapitalisering av Investinor og Nysnø og gjennomgå mandatene til selskapene slik at de i enda større grad enn i dag kan bidra til å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet.»

2.4.38 Kap. 3953 Nysnø Klimainvesteringer AS

2.4.39 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)

2.4.40 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Komiteen viser til at Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Av hovedmålet er det utledet tre delmål:

• flere gode gründere

• flere vekstkraftige bedrifter

• flere innovative næringsmiljøer.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgivning. Selskapet skal kombinere virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidler innenfor gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer gitt i lov om Innovasjon Norge, Stortingets behandling av årlige budsjettproposisjoner, oppdragsbrev og øvrige føringer fra oppdragsgiverne.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er opptatt av at Innovasjon Norge fremmer bærekraft og næringslivets rolle i det grønne skiftet. Dette er nødvendig for å sikre vekst, verdiskaping, sysselsetting og nyskaping i distrikt og regioner, samt en bærekraftig omstilling av næringslivet.

Samtidig er disse medlemmer bekymret for at omfanget av krav til systematisk arbeid med, og rapportering på, vesentlige bærekraftsaspekter kan være særlig krevende for små og mellomstore bedrifter med begrensede ressurser.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at mange av disse bedriftene sakker akterut i den grønne omstillingen, og at de opplever å miste oppdrag og får redusert konkurransekraft av den grunn. Et effektivt virkemiddel for å bøte på denne utfordringen er innføring av et miljøledelsessystem tilpasset bedrifter med begrenset bærekraftskompetanse og begrensede ressurser, men dette medlem påpeker at dette samtidig medfører en tilleggsbyrde for bedriftene både økonomisk og ressursmessig.

Dette medlem er opptatt av å bidra aktivt til å redusere denne utfordringen og ber derfor regjeringen om å gi Innovasjon Norge i oppdrag å utarbeide en innretning for støtte til mikroforetak og små bedrifter, som definert i regnskapsloven § 1-5, som innfører tredjepartssertifisert miljøledelse.

Dette medlem viser i så måte til Venstres merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 57 L (2023–2024) Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering), jf. Innst. 343 L (2023–2024), der vi pekte på at bærekraftsrapportering må være reell og funksjonell.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter er en forutsetning for å nå Norges klimamål. Målet med ordningen skal være å fremme bærekraftig næringsutvikling blant mikroforetak og små bedrifter i hele landet som et bidrag til å nå målet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er lagt ned mye arbeid med en områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet de siste årene. Hensikten er å gjøre det næringsrettede virkemiddelapparatet mer oversiktlig for bedriftene og bruke offentlige midler på en mest mulig effektiv måte.

Disse medlemmer mener at grenseflatene mellom Innovasjon Norge og klyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram, og inkubatorene i Sivas inkubasjonsprogram er utydelige. Et eksempel er at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslår økte bevilgninger til Innovasjon Norge for å bygge opp økosystemer, mobilisere bedrifter, bidra med kompetanse og koble på kapitalmiljøer. Dette er i dag kjerneoppgavene til inkubatorene og klyngene, men støtten til både klyngeprogrammet og inkubasjonsprogrammet reduseres i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer mener at regjeringen ikke bør legge til rette for doble og konkurrerende ordninger, og at staten bør ha en tydelig og forutsigbar strategi for ansvarsplassering av virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at man fremfor å bruke tid på å bygge opp nye strukturer hos virkemiddelaktører som Innovasjon Norge heller bør øke kapasiteten i eksisterende tilbud gjennom Innovasjon Norges klyngeprogram og Sivas inkubasjonsprogram. Dette vil redusere overlapp, spare offentlige midler og heve kvaliteten og kapasiteten i tjenestetilbudet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå grenseflatene mellom Innovasjon Norge og Innovasjon Norges klyngeprogram, og Sivas inkubasjonsprogram for å sikre mest mulig effektiv bruk av offentlige midler, hindre duplisering av oppgaver og gi et mer oversiktlig virkemiddelapparat for bedriftene.»

Disse medlemmer viser til at Innovasjon Norges virkemiddelapparat kun er tilgjengelig for kommersielle aktører. Det foregår imidlertid også viktig innovasjon i ideell sektor, blant annet innenfor helseteknologi. Disse medlemmer mener derfor at ideell sektor burde hatt mulighet til å søke på ordninger som forvaltes av Innovasjon Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi ideelle aktører mulighet til å søke på ordninger som forvaltes av Innovasjon Norge.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Likevel går en del av Innovasjon Norges midler til prosjekter på næringsområdet olje og gass. Disse medlemmer merker seg at regjeringen skriver i Prop. 1 S (2024–2025):

«Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen.»

Disse medlemmer mener regjeringen – ved å åpne for støtte til petroleumsprosjekter gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet – effektivt undergraver sitt eget prinsipp om at slik støtte skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og mot at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre at hovedprinsippet om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, innebærer at det ikke skal gis støtte til olje- og gassprosjekter gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet.»

2.4.41 Kap. 2426 Siva SF

Komiteen viser til at Siva SF er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Sivas hovedmål er å legge til rette for lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

2.4.42 Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

Komiteen viser til at Eksportfinansiering Norge (Eksfin) forvalter garantiordningene som tidligere ble forvaltet av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), og eksportkredittordningen som ble forvaltet av Eksportkreditt Norge AS. Eksfins formål er effektiv forvaltning av finansieringsordninger for verdiskapende eksport. De ulike ordningene omtales under. Samfunnsmålet er størst mulig verdiskapende eksport, og brukermålet er konkurransedyktige eksportører.

Komiteen merker seg regjeringens forslag om Eksfins prioriteringer for 2025 om å:

• Følge opp hovedprinsippet om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling, og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen.

• Utløse lønnsomme prosjekter som bidrar til omstilling og økt verdiskapende eksport.

• Opprettholde innsatsen for å forenkle og øke brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

• Videreutvikle arbeidet med å synliggjøre og følge opp risikoen i porteføljen. Dette innebærer blant annet å følge opp og synliggjøre risikofaktorer i nye grønne næringer.

2.4.43 Kap. 5325 Innovasjon Norge

2.4.44 Kap. 5326 Siva SF

2.4.45 Kap. 5329 Eksportkredittordningen

2.4.46 Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge

2.4.47 Kap. 5609 Renter under Norwegian Air Shuttle ASA

2.4.48 Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

2.4.49 Kap. 5613 Renter fra Siva SF

2.4.50 Kap. 5626 Renter av lån til Institutt for energiteknikk

2.4.51 Kap. 5629 Renter fra eksportkredittordningen

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1

  Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

  Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2024 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 2 407 054 000 kroner.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folk i fellesskap, og disse medlemmer ser det derfor som viktig at regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. Disse medlemmer viser til at det for regjeringen står sentralt å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn. Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2024 vedtok en ny kvotemelding som skal gi mer forutsigbarhet for fiskerinæringen og sikre bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs kysten.

Nedgang i kvoter på sentrale fiskeslag har rammet norske fiskerier langs hele kysten. Det er særlig alvorlig for blant annet flere lokalsamfunn i Finnmark. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor har foreslått en tiltakspakke i saldert budsjett for 2024 som skal bidra til å avhjelpe situasjonen.

Disse medlemmer vil påpeke at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping, og viser til at regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Disse medlemmer vektlegger at dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte, og viser til at regjeringen har varslet at Stortinget i denne sesjonen får en dyrevelferdsmelding hvor også fisk blir en sentral del, samt en havbruksmelding om fremtidens havbrukssystem.

Disse medlemmer ser det som viktig at lokalsamfunnene langs kysten sitter igjen med mer av gevinsten når de stiller naturressursene sine til disposisjon for oppdrettsnæringen, og det er derfor gledelig at årets utbetalinger fra Havbruksfondet er det største siden fondet ble opprettet. Dette skyldes høye priser på auksjon av oppdrettstillatelser, men også de grepene regjeringen har tatt for å sørge for at vertskommunene skal sitte igjen med en større andel av verdiskapingen fra oppdrettsnæringen.

3.3.2 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil sikre gode og forutsigbare rammevilkår for sjømatnæringen. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at Norge skal øke bærekraftig produksjon av sjømat, bidra til å nå våre bærekraftsmål, øke verdiskapingen og etablere mange flere arbeidsplasser i sjømatnæringen.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs viktige prioriteringer for fiskeri- og havbruksnæringene. Sjømatnæringen er en av Norges viktigste kyst- og distriktsnæringer. Den er også blant de viktigste fremtidsnæringene våre og vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.

Disse medlemmer viser til at det er få næringer i Norge som har vokst mer enn sjømatnæringen, og potensialet for ytterligere vekst er svært stort. Ifølge Nofimas rapport 31/2024 Sjømatnæringens ringvirkninger – Verdiskaping og ringvirkninger fra norsk sjømatnæring, eksporterte Norge totalt 2,82 mill. tonn sjømat til en verdi av 172 mrd. kroner i 2023, noe som er en økning på 20 mrd. kroner fra 2022. Rapporten peker på svak norsk krone som forklaring på 71 pst. av veksten i eksportinntektene 2022 til 2023, men økte priser på viktige fiskeslag, som torsk og makrell, har også bidratt til økningen i eksportverdi, ringvirkninger og verdiskaping. Ifølge samme rapport sysselsatte sjømatnæringen (inkludert ringvirkninger) 96 000 personer i 2023, og den samlede verdiskapingen var på 139 mrd. kroner. Av denne utgjorde verdiskapingen i sjømatnæringens kjernevirksomhet vel 78 mrd. kroner i 2023, mens 61 mrd. kroner var ringvirkninger.

Disse medlemmer viser videre til at ringvirkningsanalysen viser at sjømatnæringen utgjorde mellom 1 og 1,5 pst. av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) fra 2010 til 2015, mens den de siste årene har utgjort mellom 1,8 og 2,3 pst. av BNP. Næringens andel av BNP var mer enn dobbelt så stor i 2023 som i 2012.

Disse medlemmer viser også til Meld. St. 7 (2023–2024) («kvotemeldingen»), som Stortinget behandlet våren 2024, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Disse medlemmer viser til at grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt av Stortinget våren 2023. Høyre stemte mot grunnrenteskatten blant annet fordi den ikke har en innretning, utforming og nivå som i tilstrekkelig grad sikrer næringen utvikling og bærekraftig vekst i fremtiden.

Disse medlemmer mener at den vedtatte grunnrenteskatten svekker forutsigbarheten og langsiktigheten for sjømatnæringene og gjør det vanskeligere å innfri målene som er satt for vekst og utvikling i fremtiden.

Disse medlemmer viser også til at grunnrenteskatten har ført til at kontrakter verdt titalls milliarder kroner har blitt nedskalert, lagt på is eller kansellert. Videre har markedet for fastpriskontraktene nærmest blitt borte. Samtidig har næringens utgifter til konsulenter og advokater økt betydelig.

Disse medlemmer minner om at regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk var for dårlig utredet, og at det ikke var satt av tilstrekkelig tid til involvering, noe som har vært et viktig og nødvendig grunnlag ved større endringer av skattesystemet i Norge. Disse medlemmer peker videre på at det fremdeles er uavklarte sider ved den vedtatte grunnrenteskatten, f.eks. spørsmålet om normpris, noe som i seg selv er svært uheldig. Disse medlemmer mener normprisrådet bør avvikles, og at grunnrenteskatten bør baseres på oppnådd pris i markedet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2020 la frem forslag om innføring av produksjonsavgift i havbruksnæringen kombinert med en videreføring av Havbruksfondet, som resulterte i et bredt forlik på Stortinget. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det er lagt til grunn en reduksjon av havbrukskatten fra 25 pst. til 15 pst. Et lavere skattenivå vil legge bedre til rette for vekst og verdiskaping i sektoren. Samtidig er det viktig at skattesystemet ikke oppfordrer til tilpasninger og strukturendringer som ikke er industrielt begrunnet. Det foreslås derfor å gjøre havbruksskatten nøytral, ved å fjerne bunnfradraget.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg høsten 2021 sendte på høring et forslag om en ny miljøorientert konsesjonsordning. Miljøteknologiordningen skulle komme i tillegg til den ordinære konsesjonsordningen, og var bygget på noen objektive miljøkriterier, hvor bekjemping av lakselus stod sentralt. Trass gjentatte forsikringer om at regjeringen Støre ville iverksette miljøteknologiordningen, skjedde ingenting, og i april i 2023 ble saken oversendt Havbruksutvalget for videre behandling.

Havbruksutvalget overleverte sin utredning, NOU 2023:23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping, den 28. september 2023.

Av utredningen går det frem at utvalget ikke har foretatt en selvstendig vurdering av dette forslaget, men at intensjonen bak forslaget i stor grad overlapper utvalgets mandat, og adresseres derfor av flere av utredningens vurderinger og forslag.

Disse medlemmer viser til at utvalget målbærer et prinsipp om teknologinøytralitet og en generell holdning om at aktørene skal bli gitt mulighet til å øke produksjonen ved å velge produksjonsteknologi med lavere miljøpåvirkning enn konvensjonell teknologi.

Sett i lys av at det nå har gått over tre år siden teknologiordningen ble sendt på høring av regjeringen Solberg, at Havbruksutvalget nå har fulgt opp intensjonen bak forslaget, og har kommet med sine utredninger og forslag, viser disse medlemmer til at Høyre tok initiativ til at Stortinget skulle fatte et anmodningsvedtak om at regjeringen skulle forsere arbeidet med en teknologinøytral fleksibilitetsordning for havbruket, i arbeidet med Innst. 261 S (2023–2024), jf. Dokument 8:85 S (2023–2024). Forslaget ble vedtatt, og regjeringen må derfor levere en ordning i løpet av 2024.

Disse medlemmer viser til at åtte selskaper med produksjon i produksjonsområdene PO3 og PO4 på Vestlandet har fått ytterligere pålegg om reduksjon i produksjonsvolum som følge av rødt lys i Trafikklyssystemet. Det har fått store konsekvenser, og Nærings- og fiskeridepartementet avslo et ønske om å utsette gjennomføring av nedtrekket til våren 2025. I Stortingets anmodningsvedtak om teknologinøytral fleksibilitetsordning går det særskilt fram at denne også skal omfatte mulighetene for tilbakeføring av produksjonsvolumet.

3.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge er en verdensledende fiskerinasjon, der fiskerinæringen har vært en sentral næring over flere generasjoner. Disse medlemmer mener fiskeri og havbruk vil være svært viktige næringer i fremtiden, og at det derfor er avgjørende at sektoren har gode rammebetingelser med mindre regulering og statlig styring, slik at næringen kan vokse ytterligere. Disse medlemmer påpeker at fiskerinæringen er viktig for vekst og arbeidsplasser i distriktene, og at mange lokalsamfunns næringsliv er knyttet til fiskeri. Disse medlemmer påpeker at fiskerinæringen er en subsidiefri næring som står for stor eksport og verdiskaping.

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens forslag om en kraftig økning i CO₂-avgiftene for fiskeflåten. Disse medlemmer er redd økte kostnader knyttet til avgifter, i kombinasjon av kvotenedgang, kan sette næringen i en krevende situasjon.

Disse medlemmer mener grunnrenteskatten regjeringen Støre innførte på oppdrettsnæringen, bærer med seg store negative konsekvenser, både for distriktsarbeidsplasser og lokalsamfunn langs kysten der fiskeri spiller en nøkkelrolle i næringslivet. Disse medlemmer mener den svært uforutsigbare politikken fra regjeringen på havbruksområdet har svekket næringens utviklingsmuligheter. Disse medlemmer påpeker at «gulroten» til næringen som følge av grunnrenteskatten skulle være en miljøfleksibilitetsordning som Stortinget har vedtatt og etterspurt ved flere anledninger, uten at regjeringen har klart å levere på stortingsvedtakene. Disse medlemmer mener regjeringen setter næringen i en krevende situasjon ved å være raske til å finne måter å skattlegge næringen på, mens næringen har ventet i mer enn halvannet år på en miljøfleksibilitetsordning som kan sikre økt produksjon og redusert miljøpåvirkning.

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å påpeke at havbruk, og spesielt kystfisket, er en av hjørnesteinsnæringene i samfunnet vårt. Derfor trengs langt mer innsats på dette området for å sikre sysselsetting, verdiskaping og bærekraft over tid.

Dette medlem understreker at utgangspunktet for nasjonal forvaltning av havets ressurser er at havet skal bidra til mest mulig verdi for flest mulig, i et evighetsperspektiv. Havet eies i fellesskap, og nærhet til havets ressurser gir rett til å høste av det. Allemannseiet av havet er likevel stadig under press. Retten til å fiske samles på stadig færre hender. En felles ressurs og rett er blitt til en handelsvare.

Dette medlem mener vår blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig måte, hvor verdiskaping kommer fellesskapet til gode. Dette prinsippet må selvsagt gjelde for både fiskeri og havbruk, men også øvrige næringer som bruker havet – enten det er skipsfart, petroleum, vindkraft, mineralutvinning på havbunnen, e.l. Ingen skal misbruke havet til egen vinning.

Dette medlem viser til at mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen med fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre kystsamfunn. Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig, og langs kysten er det mange som opplever at gode fiskeområder er svekket etter havbrukets inntog. For at havbruket skal ha gode rammevilkår og inntjening, er vi nødt til å satse på klimateknologi og bioøkonomi. Dette medlem viser til at det er behov for å satse på omstilling heller enn å kompensere fiskeflåten for økte utgifter for å slippe ut klimagasser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å vri midler fra CO₂-kompensasjon for fiskeflåten over til ordninger som avlaster risiko knyttet til omstillingen mot utslippsfrie fiskefartøy.

Dette medlem mener havets fornybare ressurser er noe av det viktigste for Norge som nasjon. Sikring av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning. Prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystsamfunnene til gode, må stå som hovedprinsippet i møte med bruk av havet.

Dette medlem har vært kritisk til den førende politikk for oppdrettsnæringen under de to foregående regjeringsperiodene. Driften av oppdrettsnæringen må skje på bærekraftig vis, uten å skade natur, og verdiene som skapes, må komme lokalsamfunn og fellesskapet til gode, ikke bare noen få. Videre mener dette medlem at man må gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Systemet må vris slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfall, som slam, blir behandlet som en ressurs for oppdrettsnæringen og andre næringer. Dette medlem minner videre om at trafikklyssystemet for næringen fortsatt består av kun én indikator, nemlig lus, og gir ikke uttrykk for det systemet opprinnelig skulle levere på; bærekraften til næringen. Dette medlem mener derfor at trafikklyssystemet må endres til å inkludere også rømming og fiskehelse, og at systemet må gjennomgås for å sikre at det er miljømessig forsvarlig.

3.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at fiskeriressursene utgjør grunnlaget for bosetting, næringsliv og kultur langs hele kysten. I tråd med prinsippet i havressursloven om at «dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg», mener dette medlem at disse ressursene må forvaltes på en måte som sikrer at de kommer kystsamfunnene til gode, og at havet fortsatt kan skape arbeidsplasser, mat og verdiskapning for kommende generasjoner.

Dette medlem er kritisk til at dagens kvotesystem og fiskeripolitikk i økende grad har bidratt til at fiskeressursene konsentreres på færre hender. Mange kystfiskere og lokalsamfunn opplever at deres rett til å høste av ressursene forbigås til fordel for større aktører. Dette medlem mener at denne utviklingen må snus, og at det er nødvendig å sikre kystflåtens tilgang til ressursene. En bredere flåtestruktur som gir bedre vilkår for små og mellomstore aktører langs kysten vil både styrke bosetting og skape et mer bærekraftig fiskeri. Dette medlem viser til Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, Dokument 3:6 (2019–2020), som kritiserer hvordan denne utviklingen har vært og enda er. Dette medlem mener at kvotemeldingen som ble behandlet i 2024, ikke følger opp Riksrevisjonens kritikk tilstrekkelig, og at regjeringen har sviktet i å følge opp den vedtatte Hurdalsplattformen sine løfter om kvotefordeling.

Dette medlem vil videre understreke behovet for å støtte kystfiskeflåten gjennom tiltak som styrker både drifts- og mottaksstrukturen. For å sikre markedsadgang og avsetning av fisk i områder med dårlig mottakskapasitet mener dette medlem at det er nødvendig med et økt føringstilskudd. Dette vil bidra til å opprettholde kystnære arbeidsplasser og en desentralisert verdiskaping som styrker hele fiskerinæringen.

Dette medlem ser også viktigheten av tiltak som ivaretar helse, sikkerhet og arbeidsvilkår i fiskerinæringen. Sikkerhetsopplæring og velferdsstasjoner langs kysten er viktige tiltak for å sikre trygge arbeidsforhold og øke rekrutteringen i næringen. Dette medlem mener at det er nødvendig å styrke disse tiltakene for å sikre stabile og attraktive arbeidsplasser i fiskerinæringen, som også fremmer likestilling og helse for de ansatte.

Dette medlem viser til viktigheten av å redusere utslippene fra de havgående fartøyene. Den havgående flåten står for en betydelig del av fiskerinæringens totale klimagassutslipp, og dette medlem mener at det må legges bedre til rette for klimavennlige løsninger som oppmuntrer til bruk av lavutslippsteknologi. Dette medlem vil også påpeke at havflåten har et høyere CO₂-utslipp per kilo fisk enn hva kystflåten har.

Dette medlem viser til kvotereduksjonen som skjer og har skjedd over de siste årene. Særlig torskebestandene har hatt en negativ utvikling, og dette gjenspeiler seg i kvotene. Dette medlem vil påpeke at det er nødvendig å sette av midler og andre tiltak til å håndtere denne kvotereduksjonen, ettersom reduksjonen rammer flere kystsamfunn hardt.

Dette medlem mener at fiskeripolitikken må bygge på prinsippet om at fiskeressursene tilhører fellesskapet, og at politikken må utformes for å ivareta både miljøet og de lokalsamfunnene som er avhengige av havet. Forvaltningen av fiskeressursene bør derfor støtte opp om lokal verdiskaping, små og mellomstore fiskerier og en klimaansvarlig utvikling av næringen.

3.3.6 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge, med sin lange kyststripe og mer enn seks ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Dersom ressursene utnyttes optimalt, er det potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode og stabile rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten. Dette medlem mener derfor det er viktig at skatte- og avgiftsnivået for næringen over tid er forutsigbart, og viser til at Venstre fikk gjennomslag for å redusere sats og forbedre innretningen på grunnrenteskatten på havbruk i 2023. Dette medlem vil imidlertid understreke at selv om Venstre inngikk som en del av flertallet bak grunnrenteskatten på havbruk, har vi aldri støttet modellene om normprissystem. Dette medlem mener at den bør avvikles sammen med Prisrådet for havbruk.

Dette medlem mener Norge, innenfor fiskeri, havbruk og marin bioteknologi, har et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring. I takt med lavere aktivitet i petroleumssektoren er det ønskelig at andre maritime næringer videreutvikles og øker verdiskapningen.

Dette medlem viser videre til at Venstre – som en del av en større og gjennomgående satsing på forskning – foreslo å øke bevilgningene til Havforskningsinstituttet med 50 mill. kroner i vårt forslag til statsbudsjett for 2025. Dette er for å styrke forskningen på dyrevelferd innen bl.a. havbruk og sjømatproduksjon.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer, og at Norge får fri markedsadgang for sjømat til EU og de øvrige viktigste markedene. Norge mangler i dag frihandelsavtaler med mange av de største sjømatmarkedene globalt. En friere markedsadgang vil være essensielt for økt verdiskaping i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem viser samtidig til at økosystemene i havet og langs kysten står overfor utfordringer grunnet klimaendringer og forurensning. De høye ambisjonene for norske havnæringer fordrer dermed at kunnskapsinnhentingen om havets helse styrkes og effektiviseres, og at det gjennomføres tiltak både nasjonalt og globalt som sikrer en bærekraftig forvaltning av økosystemene til havs. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2025, der det under rammeområde 13 miljø er foreslått en rekke tiltak knyttet til opprydning av forurenset sjøbunn, tiltak for å bedre økosystemene i Oslofjorden, vannmiljøtiltak m.m.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser, slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn at det er økologisk bærekraftig. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av én art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og i Nordsjøen.

3.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Havene og fjordene i Norge rommer rike økosystemer og unike naturressurser. De har vært kilde til mat, arbeidsplasser, aktiviteter og bosetting over hele landet i tusenvis av år. Miljøpartiet De Grønnes mål i fiskeripolitikken er å gi fremtidige generasjoner den samme muligheten til å høste av disse naturverdiene. Det krever en fiskeripolitikk som prioriterer bærekraftig fiskeri og havbruk høyere, og raskere klimaomstilling av fiskeflåten.

Dette medlem viser til at fiskeriressursene og økosystemene er under press. Den norsk-russiske forskergruppen for fiskebestander i Barentshavet anbefalte i juni å redusere kvoten for nordøstarktisk torsk med 31 pst., til det laveste nivået siden 2003. Årsaken er at gytebestanden for torsk har blitt redusert hvert år siden den historiske toppen i 2013. En slik nedgang får dramatiske konsekvenser for fiskerinæringen, og dermed for fiskeriavhengige samfunn langs kysten.

Dette medlem viser til Fiskehelserapporten 2023, som slår fast at 63 millioner laks døde i merdene i fjor – tilsvarende 16,7 pst. av all laksen. Det er en rekordhøy dødelighet, både målt i prosent og i antall individer. Inkludert settefiskproduksjon passerte den samlede dødeligheten for første gang 100 millioner fisk.

Dette medlem påpeker at dette er bakgrunnen for at Miljøpartiet De Grønne ønsker å omgjøre en del av produksjonsavgiften for fisk til en miljøavgift som premierer utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd, samt bakgrunnen for at Miljøpariet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslo å redusere utbetalingene fra Havbruksfondet, som med dagens innretning fungerer som et sterkt insentiv overfor kommunene til å sette av arealer til havbruk uten å stille nødvendige miljøkrav.

Dette medlem vil trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under rammeområde 10:

• Redusere kompensasjonsordningen for økt CO₂-avgift for havfiskeflåten.

• Redusere utbetalingene fra Havbruksfondet kraftig.

• Øke føringstilskuddet.

• Øke tilskuddet til tokt for gjenfinning av tapte fiskeredskaper.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes fiskeripolitikk.

3.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2024–2025), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

3.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) 5. desember 2024. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen, med overordnet mål om å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen viser videre til den viktige oppgaven direktoratet har med å regulere og kontrollere fiske og fangst for å sikre langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse av de marine ressursene.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet også har en sentral rolle i oppfølging av rammevilkår for havbruksnæringen, herunder ansvar for å følge opp at kravene som blir satt, følges opp. Fra 2024 har Fiskeridirektoratet hatt rollen som sekretariat og klagemyndighet for prisrådet for havbruk, som har i oppgave å sette bindende priser til bruk ved fastsettelse av grunnrenteskattepliktig inntekt fra 1. juli 2024.

Komiteen merker seg at hovedprioriteringer i 2025 blant annet vil være å bidra til gjennomføring av Stortingets vedtak om kvotesystemet, følge opp fiskerikontrollen i henhold til handlingsplanen og styrke fiskerikontrollen i Troms og Finnmark. Innen akvakultur vil direktoratet blant annet prioritere å legge til rette for havbruk til havs og å bidra til digital samhandling mellom havbruksnæringen og myndighetene og mellom direktoratet og andre forvaltnings- og tilsynsmyndigheter.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) for rammeområde 11 samt korreksjon i Prop. 1 S (2024–2025) Tillegg 2 på kap. 1150 post 73, hvor bevilgningen på posten ble foreslått økt med 111,7 mill. kroner.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
  kap. 1141 post 23	kap. 4141 post 1
  kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

  Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

  Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25,0 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med opp til 500 000 kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til å forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 21 spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring av korn, med samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på inntil 1 800,0 mill. kroner.

VI

Fullmakter eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan:

• 1. selge statseiendom for inntil 25,0 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

• 2. inngå festekontrakter på de eiendommene departementet forvalter.

VII

Fullmakt til postering mot mellomværende med statskassen

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.