Stortinget - Møte mandag den 7. mai 2018

Dato: 07.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Vi er klare til å gå til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Opplysningar om søkjaren

Pensjon

Nr.

Namn

Alder ved avskjeden (for etterlatne, noverande alder)

Tenestestad

Vedteke

Pr. mnd.

Gitt frå

Merknad

Utanriksdepartementet

1

Lilamani Srikanthi Samaranayake

63

Colombo

2.3.2017

3423

1.5.2016

2

Ushavanee Arriykumar

61

Colombo

19.4.2017

1603

1.5.2016

3

Raquel Maria Figueredo Malaquias

56

Maputo

11.10.2017

8004

1.10.2018

4

Tatiana Levina

63

St. Petersburg

11.10.2017

1374

1.9.2017

5

Anne Grete Ulset

67

London

12.10.2017

SPK

1.1.2018

Tilleggstid

6

Britt Torild Riedel

67

Berlin

12.12.2017

SPK

1.2.2018

Tilleggstid

7

Kalu Gazi

54

Dhaka

12.12.2017

1215

1.3.2019

8

Djan Raj Pandey

58

Kathmandu

2.2.2018

653

1.4.2019

9

Padam Bahadur Khatri

59

Kathmandu

2.2.2018

852

1.9.2019

10

Inger Tomine Espegren Fokkens

67

Haag

26.2.2018

SPK

1.4.2018

Tilleggstid

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 10 (2017–2018) – Årsmelding 2017 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslagene 1–4, fra Eirik Faret Sakariassen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 6, fra Eirik Faret Sakariassen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak med vurdering av hvordan en rett til aktivitet for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp kan utformes.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de støtter forslaget.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 90 stemmer mot og 10 stemmer for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

(Voteringsutskrift kl. 19.47.39)

Morten Ørsal Johansen (FrP) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle stemt imot.

Presidenten: Da blir resultatet at 9 stemte for og 91 stemte mot forslaget – og dermed er forslaget ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak med vurdering av hvordan en rett og plikt til aktivitet for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp kan utformes.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 60 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.48.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i utarbeidelse av aktivitetsretten spesielt legge vekt på behovet for rask vurdering av hvilke aktiviteter som kan bidra til et arbeidsrettet løp, og etablere en rett til tett oppfølging av de aktivitetene som settes i gang.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke bruken av kvalifiseringsprogram, Jobbsjansen og individuell jobbstøtte samt understreke retten til individuell plan.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke handlefriheten til ansatte i Nav, slik at de kan lage individuelle planer for tilbakeføring til arbeidslivet basert på brukerens forutsetninger.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke den helhetlige oppfølgingen mellom de ulike delene av Nav-kontorene, og mellom Nav og andre deler av velferdsapparatet, herunder tilpasset opplæring, boligsosiale tiltak, rusomsorg, helsetjenester eller barnevernstjenester.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.49.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:132 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Arild Grande, Lise Christoffersen, Eigil Knutsen, Svein Roald Hansen, Eirik Sivertsen og Rigmor Aasrud om aktivitetsrett og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 62 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.49.49)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 13 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–10, fra Arild Grande på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 11 og 12, fra Arild Grande på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 13, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at etater som Skatteetaten, kemnerkontor, Arbeidstilsynet, Nav, plan- og bygningsetaten og eventuelle andre etater får mer omfattende hjemler, slik at de kan stenge eller stanse ulovlig drift av virksomheter.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de støtter forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.50.43)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11 og 12, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre forslaget om å etablere en tverretatlig inndragningsenhet ved Økokrim samt sikre at samtlige politidistrikter oppretter egne enheter med spisskompetanse på arbeidslivskriminalitet for å ta bakmenn og beslaglegge de kriminelles verdier. Utbytte fra kriminalitet – som for eksempel kjøretøy, kontanter og leiligheter – skal inndras.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at tilsynene utarbeider en forpliktende strategi for sitt arbeid mot arbeidslivskriminalitet, og påse at arbeidslivskriminalitetssentrene samarbeider med universiteter og høyskoler for å gi fremtidens byggeledere, bedriftseiere og andre kunnskap om hva de må gjøre for å sikre seg mot at kriminelle gjør den hvite økonomien «grå».»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 61 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.51.02)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–10, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en økonomisk opptrappingsplan for drift av arbeidslivskriminalitetssentrene, slik at deres kapasitet økes i stortingsperioden 2017–2021.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag tilsvarende den svenske «Lag (2016:774) om uppgiftsskyldighet vid samverkan mot viss organiserad brottslighet», som sørger for at regler for deling av ellers taushetsbelagt informasjon blir tilsidesatt eller innskrenket når forskjellige etater/myndigheter jobber sammen med kontroll og etterforskning av spesielle kriminalitetsområder.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre politiloven § 7 slik at det er klart at politiet har en tydelig hjemmel til å gripe inn og avverge lovbrudd også på andre myndigheters område.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ruste opp skattekrimenhetene og gi Skatteetaten hjemler til å ilegge gebyr ved direkte brudd på lovgivningen og mulighet til å ta direkte beslag i utbyttet fra straffbare handlinger.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Skatteetaten har myndighet til å gi reaksjoner på stedet ved avdekking av lønn uten rapportering både for arbeidstaker og arbeidsgiver, samt ved brudd på mva-regelverket ved ikke-pliktig registrering og/eller illegal innkreving.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for forenklet saksbehandling for Arbeidstilsynet, slik at de kan gi pålegg og overtredelsesgebyrer uten å måtte gå gjennom dagens omfattende saksbehandling med varsel, samt gi Arbeidstilsynet myndighet til å be folk om å vise legitimasjon (ID) utenom HMS-kort når Arbeidstilsynet kontrollerer om folk har korrekt lønn og tilfredsstillende arbeidsforhold.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Arbeidstilsynet kan bruke sine virkemidler mot virksomheter som bryter opplysningsplikten, jf. § 18-5 i arbeidsmiljøloven, ved å innlemme § 18-5 i § 18-6 første ledd første punktum.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter etablere ordninger med tettere oppfølging fra tilsynene og LO-koordinatorer på større prosjekter.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Nav gjennomfører flere uanmeldte tilsyn i bransjer som er spesielt utsatt for arbeidslivskriminalitet. De alvorligste sakene må både prioriteres i etterforskningsfasen og følges opp med raske og strenge reaksjoner, og sikre at arbeidslivskriminalitet ses i sammenheng med kampen mot organisert kriminalitet for å avdekke bakmenn og nettverk som står bak.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i utlendingsloven, slik at den som utnytter utlendingers situasjon på en utilbørlig måte, kan straffes.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.51.24)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:148 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen, Lene Vågslid, Jan Bøhler, Rigmor Aasrud, Ruth Grung og Åsunn Lyngedal om opptrappingsplan for arbeidslivskriminalitetssentrene – vedtas ikke.

II

Dokument 8:160 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Kari Elisabeth Kaski og Nicholas Wilkinson om 10 konkrete tiltak for å gjøre kampen mot arbeidslivskriminalitet enklere og mer effektiv – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 50 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.51.50)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1, 2 og 4–7, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 9, fra Tage Pettersen på vegne av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 10, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 4–7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å gi Lotteritilsynet mulighet til å kreve årlig rapportering fra bankene om transaksjoner til uregulerte spillselskaper og betalingsleverandører.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å gi Lotteritilsynet mulighet til å pålegge bankene å avvise transaksjoner til uregulerte spillselskap.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører, samt vurdere om andre målemetoder enn pengebruk må brukes i reguleringen av omfanget.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som helt eller delvis medvirker til markedsføring eller gjennomføring av uregulerte pengespill.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av pengespillselskaper med sikte på en vurdering i forbindelse med den årlige forvaltningsmeldingen om fondet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.52.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.53.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av krav om registrert spill knyttet til alle digitale pengespill, men slik at det kan gis mulighet for unntak for enkelte digitale spill som f.eks. "Pantelotteriet".»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:110 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Geir Jørgen Bekkevold om en mer ansvarlig spillpolitikk – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 54 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.54.05)

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–6, fra Martin Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 7, fra Martin Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 8, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide stipendordningene og utvide området for nedskriving av studielån etter fullført lærerutdanning.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.54.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere lærer- og lektorstudenter skal kunne ta vikartimer i skolen under utdanningen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 59 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.55.15)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–6, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet om å legge fram en oversikt over det totale behovet for nye lærere og behovet for videreutdanning av lærere i skolen som i dag ikke innfrir nye kompetansekrav.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en helhetlig og god rekrutteringspolitikk som sikrer nok lærerutdannere med høy forskningskompetanse og oppdatert profesjonskompetanse.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med flere tiltak for kvalifisering av ukvalifiserte som er ansatt i undervisningsstillinger.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere og i forbindelse med revidert nasjonalt budsjett legge fram for Stortinget et forslag til hvordan denne skal finansieres.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal rekrutteringskampanje og stimulere til lokalt rekrutteringsarbeid rettet mot lærerstudenter i siste del av utdanningen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å legge fram en egen stortingsmelding om rekruttering av lærere med tiltak for å sikre nok kvalifiserte lærere i hele grunnopplæringen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.55.37)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sikre nok kvalifiserte lærere gjennom en forsterket rekrutteringspolitikk og nye tiltak som bidrar til økt rekruttering til lærerutdanningen og yrket.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de nå støtter innstillingen subsidiært.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i vergemålsloven og lov om forsvunne personar mv. (teieplikt ved verjemål og dødsfall i utlandet m.m.)

I

I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål blir det gjort følgjande endringar:

§ 46 skal lyde:
§ 46 Taushetsplikt for oppnevnt verge

En oppnevnt verge plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun får vite som ledd i vergeoppdraget om noens personlige forhold eller om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår. Taushetsplikten gjelder også etter at vergeoppdraget er avsluttet. Vergen kan heller ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller tjeneste eller i arbeid for andre.

Opplysningen om at en person har fått oppnevnt verge, kan gjøres kjent for andre i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til personen selv, eller for å sikre at vergen kan utføre sitt oppdrag på en god måte. Det samme gjelder opplysningen om at vedkommende er oppnevnt som verge, og opplysninger om rammene for vergeoppdraget.

Hvis den som er under vergemål, ikke selv kan gi uttrykk for sitt syn, gjelder ikke taushetsplikten overfor vedkommendes ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre og søsken i større utstrekning enn det som må antas å være etter hans eller hennes ønske. Taushetsplikten viker for opplysningsplikt og meldeplikt med hjemmel i lov. Forvaltningsloven § 13 annet ledd første punktum og § 13 a gjelder tilsvarende.

Straffeloven § 209 kommer til anvendelse bare overfor faste verger som bryter taushetsplikten etter bestemmelsen her.

§ 47 første ledd skal lyde:

Vergen står under tilsyn av fylkesmannen og plikter å gi de opplysninger om vergemålet til fylkesmannen som fylkesmannen ber om.

§ 65 skal lyde:
§ 65 Unntak fra taushetsplikt

Opplysningen om at en person har fått oppnevnt verge, kan gjøres kjent for andre i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til personen selv, eller for å sikre at vergen kan utføre sitt oppdrag på en god måte. Det samme gjelder opplysningen om hvem som er oppnevnt som verge, og opplysninger om rammene for vergeoppdraget.

§ 69 første ledd første punktum skal lyde:

Sak om vergemål kan reises av dem som er nevnt i § 56 første ledd bokstav a, b og d, og av fylkesmannen.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal ny § 22-3 a lyde:

§ 22-3 a Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt for verger

Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke en oppnevnt verges lovbestemte taushetsplikt etter vergemålsloven.

I den utstrekning personen med verge ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer, kan retten ved kjennelse beslutte om beviset kan føres. Det samme gjelder hvis personen med verge er mindreårig og ikke selv kan samtykke, og vergen treffer avgjørelser som tilkommer den som har foreldreansvaret etter vergemålsloven § 17 annet ledd. Om den mindreåriges medbestemmelsesrett ved rettens beslutning gjelder reglene i barnelova § 31.

III

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal ny § 118 b lyde:

118 b. Retten må ikke ta imot forklaring når dette vil krenke en oppnevnt verges lovbestemte taushetsplikt etter vergemålsloven.

I den utstrekning personen med verge ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer, kan retten ved kjennelse beslutte om forklaring kan tas imot. Det samme gjelder hvis personen med verge er mindreårig og ikke selv kan samtykke, og vergen treffer avgjørelser som tilkommer den som har foreldreansvaret etter vergemålsloven § 17 annet ledd. Om den mindreåriges medbestemmelsesrett ved rettens beslutning gjelder reglene i barnelova § 31.

Reglene i § 119 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

IV

I lov 12. mai 2015 nr. 27 om forsvunne personar skal § 8 nytt fjerde ledd lyde:

Reglane i første til tredje ledd gjeld òg når ein person har døydd i utlandet og det ikkje kan skaffast dokumentasjon på dødsfallet som norske styresmakter godtek for å registrere dødsfallet i Folkeregisteret. Reglane elles i denne lova gjeld tilsvarande for slike saker så langt dei høver.

V

Inkurieopprettingar

1. I lov 21. februar 1930 om skifte blir det gjort følgjande endringar:

§ 39 andre ledd første punktum skal lyde:

Er det gitt utlegg til person under vergemål eller til noen hvis midler skal forvaltes som foreskrevet i arvelova §§ 75 b og 75 c, og utlegget i verdi svarer til eller overstiger det beløp som er fastsatt i medhold av vergemålsloven § 49 første ledd, skal skifteforvalteren uoppholdelig sende utskrift av utloddingsprotokollen til fylkesmannen som forvaltningen av midlene hører under.

§ 42 første punktum skal lyde:

Er loddeier urettelig forbigått ved utloddingen i et dødsbo eller har fått for liten lodd, kan han inntil hans krav på arv er forelda, gjøre krav gjeldende overfor dem som har mottatt arven i samsvar med bestemmelsene i lov om forsvunne personar § 19.

§ 43 første ledd tredje punktum skal lyde:

Ved beregningen av hva loddeiere plikter å yte, gjelder reglene i lov om forsvunne personar § 19 tilsvarende.

2. I lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker skal § 54 lyde:

§ 54. Ved bank forstås i denne lov Norges Bank eller foretak som har tillatelse til å drive virksomhet som bank etter finansforetaksloven.

3. I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. skal § 72 andre ledd lyde:

Dersom det seinare blir godtgjort at arvingen overlevde arvelataren, kan arvingane etter den avdøde krevje tilbakesøking etter reglane i § 75 a.

4. I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant skal § 5-8 første ledd lyde:

Når det tas utlegg i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom, gjelder § 4-3 og § 5-7 sjette ledd tilsvarende.

5. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 16 første ledd nr. 1 lyde:

  • 1. for den vernepliktige i saker om fritak for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner etter forsvarsloven kapittel 4.

6. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker blir det gjort følgjande endringar:

§ 119 første ledd skal lyde:

Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring av prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling.

7. I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett skal § 5-13 første ledd innleiinga lyde:

Når tredjeperson har kausjonert eller stilt sikkerhet for gjeld som skyldneren har betalt, kan fordringshaveren eller boet kreve kausjonsansvaret eller sikkerhetsretten gjenopprettet, dersom:

8. I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav skal § 4 fjerde ledd lyde:

Inkassovirksomhet som gjelder oppkjøp og inndriving av forfalte fordringer kan drives uten bevilling av institusjoner som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven.

9. I lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring skal § 4 andre ledd første punktum lyde:

Skadepoolen er kontaktledd mellom forsikringsbransjen og Landbruksdirektoratet.

10. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse blir det gjort følgjande endringar:

§ 4-1 andre ledd skal lyde:

De alminnelige tvangsgrunnlagene er:

  • a) dom eller kjennelse av en norsk domstol, og andre avgjørelser av en norsk domstol som har virkning som dom eller kjennelse, eller som avgjør krav om erstatning for sakskostnader,

  • b) avgjørelse av en annen norsk myndighet som har virkning som dom,

  • c) vedtatt forelegg etter straffeprosessloven kapittel 20,

  • d) voldgiftsdom etter voldgiftsloven og avgjørelser som ellers er tvangskraftige etter voldgiftsloven § 39,

  • e) rettsforlik for norsk domstol og stadfestet forlik etter voldgiftsloven § 35,

  • f) avgjørelse av utenlandsk domstol eller annen utenlandsk myndighet, utenlandsk offentlig forlik og voldgiftsdom, som etter lov eller overenskomst med fremmed stat vil være bindende og skal kunne fullbyrdes her i riket,

  • g) avgjørelse av utenlandsk domstol som vil være bindende her i riket etter tvisteloven § 19-16 annet og tredje ledd,

  • h) avgjørelse av internasjonal domstol eller av annen internasjonal myndighet, og forlik inngått for slike domstoler og myndigheter, som etter overenskomst med fremmed stat skal kunne fullbyrdes her i riket.

§ 10-4 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Avsnitt VI gjelder da tilsvarende.

§ 10-7 andre ledd andre punktum skal lyde:

Avsnitt VI gjelder da tilsvarende.

11. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag skal § 35 sjette ledd tredje punktum lyde:

For elektroniske penger som definert i finansforetaksloven § 2-4 annet ledd gjelder likevel første til fjerde ledd med mindre institusjonen ikke kan sperre kontoen eller betalingsinstrumentet.

12. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff blir det gjort følgjande endringar:

§ 53 fjerde ledd nytt sjette punktum skal lyde:

§ 39 gjelder tilsvarende så langt den passer.

§ 53 fjerde ledd nåverande sjette punktum blir sjuande punktum.
§ 60 tredje ledd andre punktum skal lyde:

§ 39 annet ledd femte punktum får likevel ikke anvendelse.

§ 211 første ledd skal lyde:

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses hjelpere, som uberettiget røper hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget.

13. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 22-5 første ledd første punktum lyde:

Retten kan ikke ta imot bevis fra prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklere i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling.

14. I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål skal § 36 tredje ledd første punktum lyde:

Penger som ikke skal forvaltes av fylkesmannen, skal vergen sette på bankkonto i eierens navn.

15. I lov 20. januar 2012 nr. 6 om endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. blir del II og III oppheva.

VI

  • 1. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan setje i kraft dei einskilde føresegnene til ulik tid.

  • 2. Departementet kan gi nærmare overgangsreglar.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av 25. oktober 2007 om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten har Per Espen Stoknes satt frem ett forslag

på vegne av Miljøpartiet De Grønne.

  • Presidenten gjør oppmerksom på at forslaget under debatten er endret til å lyde:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å erstatte "homofile orientering" med "seksuell orientering, en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet" i straffelovens bestemmelser, jf. § 185. Hatefulle ytringer og § 186. Diskriminering.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne – med den foretatte rettelse – ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.57.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.58.24)

Votering i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som sikrer at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: I sakene nr. 11 og 12 foreligger det ikke noe voteringstema.