Stortinget - Møte tirsdag den 5. desember 2017

Dato: 05.12.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 50 S (2017–2018), jf. Prop. 2 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 2 [10:44:01]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Videreutviklingen av Hæren og Heimevernet – Landmaktproposisjon (Innst. 50 S (2017–2018), jf. Prop. 2 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Presidenten vil foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anniken Huitfeldt (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): I dag skal vi vedta en plan, med enighet mellom de fleste partiene, om framtida for Hæren og Heimevernet. Både i Sverige og i Danmark har man tradisjoner for tverrpolitiske avtaler om forsvaret. Jeg er tilfreds med at vi også her hjemme har oppnådd bred enighet om en plan for landmakten, selv om resultatene ikke ble helt i tråd med Arbeiderpartiets syn. Vi har forhandlet sammen, alle partiene, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle som deltok. Det var ikke åpenbart at vi skulle finne sammen på så mange punkter som vi faktisk gjorde.

Mens regjeringa foreslo å skaffe nye stridsvogner til Hæren tidligst i 2025, får Hæren med enigheten nye stridsvogner fra 2019. Heimevernet får 2 000 flere soldater, og vi vedtar en kvalitetsreform for Heimevernet, og nå må den fylles med innhold. Vi får også en ny vurdering av hvorvidt det er klokt å ta ned antall stående soldater i 2. bataljon på Skjold – om det er klokt å gjøre det i den grad som regjeringa har foreslått. Vi støtter regjeringas forslag om oppbygging på Porsangmoen, etablering av Finnmark landforsvar og forslaget om flere inntak av vernepliktige i løpet av et år.

Gjennom denne avtalen får altså Hæren dedikert helikopterstøtte, med ledelse på Bardufoss. Alt blir ikke flyttet sørover, slik regjeringa foreslo. Den løsningen som stortingsflertallet nå tegner opp, er svært nær en modell som statsministeren flere ganger i løpet av valgkampen karakteriserte som en bløff. Så vi har utvilsomt bidratt til å flytte regjeringspartiene i riktig retning.

Helikoptre både på Bardufoss og på Rygge er dyrere – helt åpenbart – enn bare å ha helikoptre på Rygge. Arbeiderpartiet ønsket derfor mer penger til Luftforsvaret i 2018 for å kunne ansette flere, slik at vi kan tilføre spesialstyrkene tilstrekkelig løftekapasitet. Det fikk vi dessverre ikke penger til. Det konkrete forslaget kommer i revidert budsjett til våren, og vi har ikke bundet oss til å stemme for et forslag dersom vi ikke er fornøyd med det. Regjeringa må etter min mening utrede kjøp av brukte Bell-helikoptre som en del av arbeidet med dette forslaget.

Noen hevder at Arbeiderpartiet ville ha fått mer gjennomslag hvis vi hadde etablert et alternativt flertall uten regjeringspartiene. Det stemmer ikke. Det var ikke flertall på Stortinget for Arbeiderpartiets helikopterløsning, som var å vedta hærhelikoptre i 339-skvadronen på Bardufoss og helikoptre for spesialstyrkene i 720-skvadronen på Rygge.

Det gir liten politisk uttelling å legge ned forsvarsbaser og heller bruke penger på å investere i utstyr og dyre våpensystemer. Omstilling har likevel vært helt nødvendig for å bygge opp et moderne forsvar med økt kampkraft. På 1990-tallet snakket mange om de nye truslene, men i møte med de politiske beslutningsprosessene ble nesten alle baser fra den kalde krigens dager beholdt, uten at det ble bevilget nok penger til å drifte alle disse basene. Resultatet var helt klart at forsvarsevnen år for år ble redusert.

Regjeringas langtidsplan skal legge grunnlag for de fire påfølgende forsvarsbudsjetter. Regjeringa har dessverre bidratt til å undergrave forutsetningen for god økonomistyring og langtidsplanlegging i Forsvaret. Langtidsplanen for 2017–2020 ble lagt fram for sent til å påvirke forsvarsbudsjettet for 2017. Planen for Hæren og Heimevernet kom halvannet år for sent og får altså ikke konsekvenser for statsbudsjettet 2018. For første gang gjøres altså ikke langtidsplanen for Hæren og Heimevernet gjeldende for de to første årene i planperioden.

Slik jeg ser det, var det ingenting i denne landmaktproposisjonen som tilsier at den skulle bli så forsinket. Dette er tvert imot en hær vi kjenner godt fra før. Oppgradering av stridsvogner og nytt artilleri ble vedtatt allerede i 2012. Nå er det vedtatt igjen. Det forsvarer ikke så mange år med utredning.

Det var ikke noe mål i seg selv for Arbeiderpartiet å inngå en avtale med regjeringspartiene om landmakten. Når den framforhandlede løsningen var bedre enn regjeringas opprinnelige opplegg, valgte vi å gå inn for en bred enighet om landmaktens framtid. Vi kunne ha valgt å gå ned med flagget til topps, med et mindretall som støttet vår primærløsning. Men de som har stemt på oss, skal vite at selv om vi tapte valget, skal vi bidra til politisk gjennomslag framfor politiske markeringer som blir nedstemt i Stortinget.

Jeg er fornøyd med enigheten. Men med vedtakene vi fatter her i dag, er det åpenbart at rammen for langtidsplanen er for liten. I forliket i fjor la vi inn Kystjegerkommandoen – vi la den ikke ned, som regjeringa hadde foreslått – og Forsvarets verksted utenfor Horten. Det var bra. Nå har vi lagt inn egne helikoptre til Hæren, basen på Setnesmoen og flere HV-soldater. Regjeringa har framskyndet investeringer i nye kystvaktskip, og Stortinget har framskyndet stridsvogner. Og på toppen har regjeringa svært høye – ja, kanskje urealistiske – ambisjoner om hvor mye de kan få ut i form av interneffektivisering.

Alt i alt er dette gode vedtak, men de skal også gjennomføres – Forsvaret skal klare å gjennomføre alle disse vedtakene. Resultatet er at det ikke er nok midler til å øke kampkraften, som forutsatt i langtidsplanen. Derfor ber et enstemmig storting om en ny ramme for langtidsplanen i vår. Ekstra baser og nye investeringer må nemlig finansieres.

Hårek Elvenes (H) []: Først vil jeg takke saksordføreren for et godt saksordførerlederskap i forbindelse med landmaktproposisjonen.

Hæren har historisk spilt en avgjørende rolle i svært mange krigsoperasjoner opp igjennom tidene, fra slaget ved Marathon i antikkens Hellas til dagens bekjempelse av den islamske staten, IS.

I vårt forsvar er landmakten den eldste forsvarsgrenen og fortsatt den største. Selv om Hærens og landmaktens kapasitet ofte har vært avgjørende, lever ikke Hæren uavhengig av det øvrige Forsvaret. Forsvarsevnen utgjøres av de samlede kapasiteter, forsvarsgrenenes evne til å samvirke og vårt forsvars evne til å samvirke med NATO.

Kjernen i landmaktens oppgave er å kontrollere eget lende og stoppe en eventuell motstander i framrykkingen mot et lende som kan være interessant. For å kunne gjøre det må man ha en operativ evne. Arbeidet med landmaktproposisjonen har vist at Hærens og landmaktens operative evne var svakere enn det man antok da man jobbet med langtidsplanen. Operativ evne er mobiliteten, det er utholdenheten, det er kampkraften, og det er ildkraften.

Langtidsplanen for Forsvaret er et forsvarspolitisk taktskifte og innebærer en betydelig satsing på Forsvaret. Forsvarsevnen skal nå gjenreises steg for steg. Til landmakten skal det investeres 180 mrd. kr i løpet av langtidsplanperioden, og hele 60 mrd. kr skal gå til investeringer. Men økte bevilgninger alene løser ikke landmaktens utfordringer. I langtidsplanen, herunder planen om utviklingen av landmakten, er det en finstemt balanse mellom økte bevilgninger, modernisering og effektivisering av landmakten.

Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag om landmakten i det alt vesentlige, ikke minst det å utnytte verneplikten bedre enn i dag. I dag er faktisk en del avdelinger ikke operative før innen seks–ni måneder etter at soldaten er kommet inn til førstegangstjeneste. Det medfører at Hæren har en lav operativ evne store deler av året. Dette vil nå bli endret ved at den grunnleggende soldatutdanningen tas ut av avdelingene og flyttes til Skjold garnison i Øverbygd. Dette i kombinasjon med flere innrykk og en aktiv reserve som skal øve flere ganger i året, gjør at vi får en hær som kan være stridsklar i løpet av kort tid.

Regjeringen vil øke den militære tilstedeværelsen i Finnmark. Garnisonen i Porsanger, som mer eller mindre har ligget i en møllpose siden den kalde krigen, går en ny vår i møte. Det skal opprettes en kavaleribataljon på 400 soldater. Det skal opprettes et jegerkompani på garnisonen i Sør-Varanger, og Hæren og Heimevernet blir satt under en felles landkommando i Finnmark, slik at det gamle Finnmark landforsvar nå blir gjenopprettet. Like om stortingshjørnet er også en sak om innkjøp av nytt artilleri, og Hæren får også nytt kampluftvern, som allerede er besluttet innkjøpt.

Regjeringen vil ha et heimevern som er godt utrustet, og et heimevern som er godt trent. I forliket ligger det at Heimevernet skal økes med 2 000 soldater. Innsatsstyrken har potensial til å kunne gjøre mer avanserte oppgaver enn områdestrukturen, og HV-17 skal styrkes og også øve mer sammen med Hæren i Finnmark.

Regjeringen har staket ut en ny kurs for forsvarspolitikken, og den langvarige forvitringen som har foregått i Forsvaret over mange år, er nå brakt til veis ende. Stortinget skal ha honnør for å ha vist seg på sitt mest ansvarlige i forbindelse med behandlingen av langtidsproposisjonen. Hele fem partier står bak det forliket, og man skal mange år tilbake for at så mange partier har sluttet opp om og står bak et forsvarspolitisk forlik i Stortinget. Det er gledelig. Det er viktig for dem som skal jobbe med Forsvaret, det er viktig for forutsigbarheten, og det reduserer muligheten for feilinvesteringer betraktelig. Dette gjøres i erkjennelsen av at statens viktigste oppgave er å sørge for landets sikkerhet, og at Forsvaret er landets forsikring.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Stortinget vedtar i dag fremtidens landmakt. Vedtaket forplikter alle partiene, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet samt småpartiene Kristelig Folkeparti og Venstre, til å arbeide for en styrket landmakt. Fremskrittspartiet skulle gjerne sett landmakten styrket utover det som ligger i proposisjonen som Stortinget vedtar i dag, men i stedet for å fokusere på eventuelle mangler velger jeg å fokusere på den historiske satsingen regjeringen legger opp til.

Landmakten har gjennom mange år blitt gradvis neglisjert. Opphør av den kalde krigen og avspenning mellom øst og vest bidro til omlegging og store endringer i den etablerte strukturen. Den største endringen var utvilsomt fjerning av førstegangstjenesten. Norsk ungdom skulle ikke lenger øve og forberede seg på krig, men bruke tiden på mer fredelige sysler. Den gradvise nedbyggingen av Forsvaret, inkludert landmakten, passet godt inn i det bildet norske myndigheter ønsket å skape, nemlig Norge som fredsnasjon, uten at noen evnet å forklare hva som ligger i et slikt begrep.

Forsvaret ble over mange år en av statsbudsjettets tapere, og med evig fred i sikte valgte ulike regjeringer heller å bruke pengene på stadig nye velferdsytelser. I den samme tidsepoken endret NATO-landenes forsvar seg fra å kunne mobilisere mange soldater på bakken til et forsvar basert på stadig mer avansert teknologi. Teknologisk overlegenhet skulle gjøre behovet for soldater mindre. De samme tendensene ser vi i dag.

Alle partier må ta sin del av skyld og ansvar for at Forsvaret ble nedprioritert, men det er liten tvil om at den røde regjeringen, og i særlig grad Arbeiderpartiet, bærer det største ansvaret – ikke av vond vilje, men fordi analysen som ble gjort, var gal.

I dag er de fleste partiene enige om at Forsvaret trenger å bli styrket betydelig. Utfordringen er imidlertid at dette ikke kan skje ved å skru på en bryter. Har man først bevisst eller ubevisst nedskalert Forsvaret, er det en tidkrevende trend å snu. Man kan selvsagt relativt raskt trene flere soldater, men disse skal utrustes, og de skal passe inn i et konsept hvor ulike kampsystemer inngår. Og et kampsystem kan ikke kjøpes over disk, men krever mange år fra konsept til operativ bruk – gjerne 15–20 år.

Det gir Forsvaret betydelige utfordringer. Ny teknologi utvikles stadig raskere, og etter hvert som et prosjekt skrider frem, vil det hele tiden være ønskelig å oppgradere systemet. De fleste partier har nå innsett at Forsvaret trenger å bli styrket betydelig. Forsvarets aller fremste oppgave er å forsvare Norge mot ytre fiender. Vårt medlemskap i NATO skal sikre at våre allierte etter noe tid kommer oss til unnsetning. Hvorvidt de er i stand til det, vil vi forhåpentligvis aldri få vite.

Landmakten skal understøtte de sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringene i LTP, nemlig å styrke forsvaret av Norge, styrke NATOs kollektive forsvar og bidra til internasjonal innsats. De første to punktene er lite kontroversielle, men det siste vil alltid være politisk betent. En synlig tilstedeværelse utenfor NATOs territorium med oppdrag å bekjempe ulike og gjerne skiftende opprørsgrupper, eller bekjempe terror, er i dag regelen snarere enn unntaket. Den utenrikspolitiske vurderingen av slike oppdrag berører ikke denne proposisjonen direkte, men er allikevel definerende fordi våre soldater må utstyres og trenes for oppgaver det er politisk forventet og ønskelig at de skal løse.

Som så ofte før vil de partiene som har fått gjennomslag for endringer i denne fremlagte proposisjonen, hevde at akkurat disse endringene vil være helt avgjørende for å opprettholde Forsvarets operative evne. Naturlig nok ønsker partiene å synliggjøre hvor de har fått gjennomslag i forhandlingene, noe også representanten Huitfeldt gjorde. Slik er mindretallspolitikk. Jeg velger uansett å fokusere på de store linjene, det som gir Forsvaret betydelig mer kampkraft.

Utviklingen av landmakten må ses i en helhet med øvrige kapasiteter i Forsvaret, fordi det er Forsvarets samlede operative evne som er avgjørende. Landmakten må derfor i større grad utvikles for å bidra i en fellesoperasjon ved å kunne operere integrert med støtte fra andre forsvarsgrener. Ambisjonen er at landmakten skal videreutvikles med en bredde av virkemidler, uten åpenbare svakheter en motstander kan utnytte.

Nye moderne stridsvogner er et slikt virkemiddel. I motsetning til oppgradering av eksisterende stridsvogner vil nye moderne stridsvogner kunne bekjempe fiendtlige stridsvogner, og de vil derfor være et viktig element i den mekaniske strukturen. Nytt rørartilleri vil også styrke landmakten betydelig. 24 nye skyts med lang rekkevidde vil naturlig nok bidra til å stanse eller forsinke en eventuell motstander. Nytt kampluftvern vil være avgjørende for forsvar mot angrep fra luften. Det er derfor en viktig kapasitet for egen beskyttelse. At norsk forsvarsindustri ved Kongsberg er verdensledende på dette feltet, gjør anskaffelsen til en vinn–vinn-situasjon.

Regjeringen hadde også ambisjoner om å skape en dedikert helikopterkapasitet for spesialstyrkene på Rygge. Grunnet forliket med Arbeiderpartiet og småpartiene Venstre og Kristelig Folkeparti om en delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge blir denne kapasiteten redusert. Det vil naturlig nok kunne redusere terrorberedskapen. De gjenværende Bell-helikoptrene på Bardufoss vil samtidig kun i mindre grad være i stand til å understøtte Hærens behov. Ambisjonen på lang sikt må uansett være å innfase nye, dedikerte helikoptre til Hæren.

Elektronisk krigføring inngår i dag som et naturlig konsept i moderne krigføring. Norge har benyttet dette til egen fordel lenge. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, og den nye landmakten vil derfor få styrket evne til å gjennomføre elektroniske mottiltak.

Regjeringen styrker også mulig innsats på bakken. Fremskrittspartiets representant Wilsgård vil gå nærmere inn på det i sitt innlegg.

Systemanskaffelse i Forsvaret har en høy prislapp. Evner man derimot å se investeringene i Forsvaret i et samfunnsperspektiv, kan imidlertid regnestykket bli svært annerledes. Det er derfor viktig at Norge bruker investeringsmidler på en totalt sett best mulig måte for Norge. Andre land inkluderer ulike former for indirekte subsidier til egen forsvarsindustri i beregninger for å nærme seg NATOs 2-prosentmål. Jeg synes vi skal merke oss at når land indirekte subsidierer sin forsvarsindustri, bruker de disse tallene bevisst for å øke sin andel av BNP på forsvaret. Det vil si at Norges bruk på Forsvaret, faktisk ikke er så dårlig som man skal ha det til. 1,61 pst., som er ambisjonen i langtidsplanen, gjør at vi for det første bruker nest mest per innbygger på forsvar, og dessuten er vi veldig ærlige i vår vurdering av hvordan vi bruker disse pengene. Da kan man legge til at USA har et helt annet syn på det, for USA har et globalt ansvar og bruker altså 4,5 pst. på forsvar – jeg tror det er de siste tallene. Man har altså ikke bare som mål å forsvare NATO. De har hele verden som sin hjemmearena, og det vil som sagt koste mer penger og bety mer på BNP.

Det er derfor viktig å understreke at en sterk og kompetent forsvarsindustri er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne. Forsvaret må derfor benytte alle de muligheter som finnes for at norsk forsvarsindustri skal være med ikke bare i våre anskaffelser hjemme, men også i de anskaffelser vi gjør ute, slik at vi kan få forsvarsindustrien med på – kall det gjerne – industrisamarbeid. Før het det gjenkjøpsavtaler – det har man gått bort fra. Men industrisamarbeid på forsvarssiden er veldig viktig. Det er ikke viktig isolert sett for forsvarsindustrien, men det er isolert sett viktig for ringvirkningene som forsvarsindustrien har overfor andre næringer, dvs. tusenvis av lønnsomme arbeidsplasser, som f.eks. Kongsberg og Nammo, og hundrevis av småbedrifter som deltar – om det gjelder romteknologi, cyberteknologi eller overvåkning av flyplasser. Uansett gjør Kongsberg, Nammo og andre bedrifter en utrolig god jobb for å få velferden opp i Norge, så vi kan ha de pengene vi trenger for å kunne finansiere velferdstjenester og annet.

Mitt råd til regjeringen er at man er helt firkantet på de industrisamarbeidsavtalene som skal gjennomføres. Vi skal ha 100 pst. tilbake for de anskaffelsene vi gjør, slik at Forsvaret får bedre støtte på operativ evne og norsk industri, og folk flest får et bedre forhold til Forsvaret og til vår operative evne.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Å arbeide for eit samfunn der folket i landet faktisk styrer landet, er ein berebjelke i Senterpartiet sin politikk. Eit sterkt norsk folkestyre føreset ein godt fungerande og suveren nasjonalstat. Det er ikkje mogleg å sikre norske borgarar sin suverene rett til å styre landet utan at me evnar å forsvare oss. Dersom me ikkje har kapasitetar til å takle t.d. press mot grensa, trugsmål om hybrid krigføring eller omfattande og koordinerte terroråtak, evnar me verken å sikre borgarane eller å styre landet ut frå deira vilje. Å sikre nasjonal forsvarsevne sikrar politisk handlingsrom.

Forsvaret må utviklast innanfor ei ramme som sikrar at dei ulike elementa utfyller og forsterkar kvarandre og gir eit balansert forsvar i alle domene. Heile Forsvaret må vere i stand til å operere tett med nære allierte. På grunn av Noregs spesielle geografi må landmakta ha dagleg evne til moderne og fullintegrerte høgintensive operasjonar i heile landet, både åleine og med våre nære allierte. Noreg sin tryggleik er sterkt avhengig av forsvarsviljen og kompetansen til det norske folket. Å styrkje vernepliktinstituttet og dei strukturane i Forsvaret som held opptak av vernepliktige oppe, er difor viktig for Senterpartiet.

Senterpartiet vedtaksfesta som første parti NATOs 2-prosentmål. Det betyr at Noreg skal auke forsvarsløyvingane til 2 pst. av BNP innan 2024. Målsetjinga har regjeringa ved statsministeren forplikta Noreg til overfor NATO på toppmøtet i Wales i 2014. Etter at Senterpartiet fatta sitt vedtak, har fleire parti følgt etter. Alle dei store norske partia gjekk i år til val på partiprogram der dei har vedtaksfesta NATOs 2-prosentmål. Like fullt vedtek Stortingets fleirtal, dei same partia, i dag ein plan for Hæren og Heimevernet som me veit ikkje møter NATO-målet.

Forsvarsministeren skreiv i svar til Senterpartiet at

«å oppnå en situasjon der Norge faktisk bruker 2 prosent av BNP til forsvarsformål vil kreve betydelige rammeøkninger i de kommende årene, også ut over nivåene det planlegges for i denne langtidsplanen».

Ein veit altså kva ein gjer.

I handsaminga av den utsette landmaktutgreiinga ville det i dag vore naturleg å ta konsekvensen av Noreg si forplikting til NATOs 2-prosentmål og auke dei økonomiske rammene. Det ville gitt økonomisk handlingsrom til ei heilt naudsynt styrking av Hæren og Heimevernet.

Senterpartiet har i sitt alternative budsjett for både 2017 og 2018 føreslått å auke Hæren sitt budsjett med 1 mrd. kr. Det ville sikra igangsetjing av investeringar i naudsynte kapasitetar i Hæren, trening og øving for hærstyrken, og finansiert høgare oppsetjingsgrad i Brigaden. Problemet for Hæren i dag er for tronge økonomiske rammer, noko som tvingar fram fleire uheldige endringar i Hæren og Heimevernet.

Mellom anna har sjef for Hæren sjølv slått fast at langtidsplanen for Forsvaret prioriterer ned Hæren. I Dagens Næringsliv onsdag 28. juni sa han:

«Dersom de økonomiske rammene for utviklingen av landmakten blir stående, fører de til en de facto nedprioritering av Hæren og Heimevernet, og en dreining bort fra et balansert forsvar.»

I same kronikk slo hærsjefen fast at «Hærens erfaring fra siste langtidsplan» – altså 2013–2016 – «var at vi fikk omtrent halvparten av det som var planlagt til investeringer».

Når eg no høyrer representantane frå dei to føregåande partia snakke, skjønar eg kva tidlegare general Robert Mood snakka om i Politisk kvarter i går då han sa at ein snakkar som politikarar utan å forstå korleis dei som er lenger nede i organisasjonen, opplever kvardagen sin.

Senterpartiet har heile tida kjempa for å sikre Hæren naudsynte kapasitetar som artilleri, stridsvogner og kampluftvern, akkurat slik forsvarssjefen tilrådde i sitt fagmilitære råd hausten 2015. Landmaktutgreiinga slår fast at Noreg treng å vidareføre og styrkje sin mekaniserte brigade, slik Senterpartiet innstilte på under handsaminga av langtidsplanen i fjor vår. Å organisere Hæren som ein mekanisert brigade er nettopp det NATO oppmodar Noreg om å halde fram med å gjere.

Det er ei rekkje utfordringar med innstillinga slik ho no ligg. Det finst for det første ikkje ein moderne hær i verda i dag som ikkje har dedikert helikopterstøtte. Helikopter er viktig for Hærens evne til m.a. rekognosering, strategisk flytting av soldatar og utstyr til å evakuere norske soldatar. Planen – slik ein no legg opp til det – skal basere seg på alternative kapasitetar, som m.a. må vere å leige inn sivile helikopter til Hæren. Dette er eit blindspor. Trur ein verkeleg at dette vil fungere? Ein skal altså leige inn helikopter til Hæren som ikkje er bygde for krig, og som ikkje har utstyret som m.a. trengst for å oppdage og unngå missilar. Og kva med pilotane på desse helikoptera? Dei er slett ikkje trena for å fly i krigsoppdrag.

Senterpartiet har kjempa beinhardt for at Hæren på Bardufoss skal ha sin 339-skvadron, at ein skal ha ein skvadron som òg er leidd på Bardufoss, og som er dedikert hærstyrkane. Me ønskjer òg at me skal styrkje spesialstyrkane sin mobilitet og operative evne gjennom auka helikopterkapasitet på Rygge. Men på kort sikt er det viktigaste grepet der å auke tilføringa av personellmessige ressursar.

Alt i 2012 gjorde Stortinget vedtak om å skaffe stridsvogner som kunne kommunisere med dei oppgraderte kampvognene CV-90. Men det har ikkje vorte følgt opp frå regjeringas side, og i saka me handsamar i dag, var det ikkje ein gong lagt opp til at ein skulle skaffe stridsvogner før etter 2025. Det har vorte litt betre i innstillinga, for no skal ein altså lease stridsvogner, men ein kjøper ikkje inn eigna stridsvogner. Det er høgst uklart kor mange stridsvogner ein ser føre seg å leige inn. Kva er prisen på desse stridsvognene? Kor lenge skal ein leige dei inn? Neste generasjons stridsvogner, som regjeringa snakkar om, kjem ikkje før om om lag 20 år. Skal me leige stridsvogner i 20 år? Eg går ut frå at alle desse spørsmåla vert klargjorde i statsråden sitt innlegg her i dag.

Regjeringa reduserer Heimevernet med 7 000 soldatar samanlikna med det som skulle vore storleiken på Heimevernet fram til 2016. Sjøheimevernet vert òg lagt ned av fleirtalet i dag. Noreg er, så vidt eg veit, det einaste europeiske landet som no svekkjer heimevernet sitt. Senterpartiet vil derimot styrkje Heimevernet. På sikt vil me auke det til 50 000 soldatar, og me vil vidareføre Sjøheimevernet. I fjor føreslo Senterpartiet å auke budsjettet til Heimevernet med 300 mill. kr for å fullfinansiere eit heimevern og sikre alle soldatar oppgradert materiell og moderne våpen.

Det er bra at regjeringa vil styrkje HV-17 i Finnmark, me er samde i det, men at ein skal ta heimevernssoldatar frå distrikta elles i landet i ein krisesituasjon og flytte dei til Finnmark og dermed svekkje Heimevernet i resten av landet i ein slik situasjon, er ikkje rett framgangsmåte.

2. bataljon på Skjold skal baserast på mobiliseringsdisponert personell, er det sagt frå regjeringa. Det betyr i praksis at 2. bataljon ikkje lenger vil ha soldatar i aktiv teneste på Skjold, men at bataljonen baserer seg på å fly inn soldatar frå andre stader i landet dersom ein er i krise eller fryktar krig. Hovudtillitsvald i Norges offisersforbund, Pål Nygaard, har uttalt at regjeringa legg 2. bataljon

«(…) ned i en møllpose for å bli en mobiliseringsbataljon. Samtidig forutsetter de at den skal være på krigsfot innen 48 timer. Det er ikke mulig.»

At regjeringa skal kome attende til Stortinget med eit kostnadsestimat for å ha ein eller to oppsette kompani, har særs liten verdi. Maktar framleis ikkje regjeringa – etter å ha jobba med Forsvarets langtidsplan i mange år og utsett landmakta i eitt år – å seie oss kor mange senger ein har, og kva ein vil ha behov for på Skjold? Den argumentasjonen me får, er nesten ikkje til å tru.

Me lever i ei uroleg verd. Noreg er ei lun hamn i eit opprørt hav. Me håpar alle at me i Noreg også i framtida skal kunne leve i fred med omverda. Men på same måte som me – når me årleg betalar forsikringa vår – inderleg håpar at heimen vår ikkje skal brenne ned, må òg forsikringa for landet betalast. Den forsikringa er, saman med god internasjonal dialog, eit sterkt nasjonalt forsvar og ei styrking av den transatlantiske alliansen. Me må i dag dessverre slå fast at regjeringa og fleirtalet i Stortinget ikkje har vilje til å prioritere denne forsikringa for landet vårt høgt nok.

Presidenten: Skal representanten Navarsete ta opp forslag?

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Ja, eg tek opp forslaga Senterpartiet har åleine, og dei vi har saman med SV.

Presidenten: Da har representanten Liv Signe Navarsete tatt opp forslagene hun refererte til.

Audun Lysbakken (SV) []: SV står for en politikk for et sterkt nasjonalt forsvar. Det er nødvendig for å kunne sikre at Norge er i stand til å hevde sin suverenitet, for å sikre at Norge i større grad er i stand til å håndtere kriser av ulike typer selv, og for å bidra til avspenning i nord. Når norsk sikkerhet voktes av norske soldater, bidrar det til redusert spenning. Når vi viser at vi er i stand til å håndtere egen sikkerhet, bidrar det til redusert spenning.

Vi er også opptatt av et sterkt nasjonalt forsvar for å sikre mest mulig norsk uavhengighet. For sterk avhengighet av USA betyr også at vårt land blir prisgitt stormaktspolitikken i stor grad. Med den usikre politiske utviklingen vi nå ser i USA, er det mer aktuelt enn på lang tid. Det er også en viktig del av denne debatten at et for svakt nasjonalt forsvar og en for stor avhengighet av USA gjør det vanskeligere for Norge å ta selvstendige beslutninger, f.eks. knyttet til deltakelse i kriger i utlandet, som folk i Norge er imot.

Hvis vi skal ha et sterkt nasjonalt forsvar, trengs balanse mellom forsvarsgrenene. Da kan vi ikke ha et forsvar som i praksis er et nisjeforsvar, basert på å levere ulike typer styrker til USA og NATO. Det er en av grunnene til at SV også er sterkt kritisk til den permanente tilstedeværelsen av amerikanske soldater på Værnes, som regjeringen har åpnet for.

Det alternative statsbudsjettet som SV fremmet i går, inneholder forslag om en betydelig styrking av både Hæren og Heimevernet i tillegg til Sjøforsvaret. Det oppnår vi gjennom på kort sikt å kutte deltakelsen i kriger for USA i Midtøsten og i Afghanistan, og på lengre sikt, både når det gjelder investering og drift, gjennom å ta opp det som er de 52 elefantene i rommet, og som også må være en del av diskusjonen om landmakten, nemlig det overdrevent store kjøpet av rådyre amerikanske kampfly.

I debatten om landmaktproposisjonen kranglet vi om 18 gamle helikoptre. Det er et tydelig tegn på den pengemangelen som preger Hæren og Heimevernet. Men penger til investeringer i et moderne forsvar finnes. Da må vi sørge for at det er balanse i investeringer og drift mellom ulike forsvarsgrener.

Hvis vi fryser kampflykjøpet på 40 fly – de som er bestilt til nå – vil vi spare 8 mrd. kr i investeringer og minst 290 mill. kr i årlige driftsutgifter i årene som kommer. Det vil gi mer penger til landmakten.

SV sto utenfor forliket om langtidsplanen nettopp på grunn av dette, og jeg mener at den proposisjonen vi nå har fått til behandling, viser at vi hadde rett. Kampflykjøpet er for stort, og det gjør at vi ikke har de ressursene som trengs for tilstrekkelige investeringer og tilstrekkelige driftsmidler til landmakten.

Vi er likevel glade for at vi har kunnet bidra til flertall på et par viktige områder i denne innstillingen. Det gjelder en mulig raskere modernisering av stridsvognene, som jeg er glad for at det er et bredt flertall bak. Det gjelder stopp i det kuttet i Heimevernet som flertallet ble enige om i forbindelse med langtidsplanen. Så er vi mer misfornøyd på andre områder, der SV ikke støtter flertallet i innstillingen. Vi hadde ønsket oss en framskynding av nytt rørartilleri. Vi går for en annen løsning når det gjelder Bardufoss. Jeg håper at det flertallet har kommet fram til, vil kunne bety at vi får noe som er vesentlig forskjellig fra det det ble lagt opp til i langtidsplanen. Men vi føler oss ikke sikre på det, og derfor står vi sammen med Senterpartiet om andre merknader og andre forslag, bl.a. å vurdere å kjøpe flere brukte helikoptre for å kunne tilgodese både Hærens og spesialstyrkenes behov.

Jeg håper at forsvarsministeren, selv om regjeringspartiene ikke slutter seg til det nå, også vil ha den løsningen i bakhodet når han nå skal vurdere ulike muligheter fram mot revidert.

SV har også gått imot endringene på Skjold, både fordi vi er opptatt av å ha stående styrker, og fordi vi mener at en effektiv hær må kunne opereres bredt og bevegelig. Det tilsier fleksibilitet i strukturen, og da er det også klokt å opprettholde en lett infanteribataljon. Derfor har vi fremmet forslag om å avvise regjeringens forslag om å gå bort fra dette og inn for mekanisering.

Med dette vil jeg ta opp det forslaget som SV er alene om i innstillingen.

Presidenten: Representanten Lysbakken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Abid Q. Raja (V) []: En stats hovedoppgave er borgernes sikkerhet og forsvar av landet. Å ha et godt, operativt, framtidsrettet forsvar er dermed vår viktigste oppgave.

Det viktige bakteppet når vi behandler landmakten i dag, er å nevne at forliket om langtidsmeldingen ble gjort uten at Venstre var med. Vi har likevel tatt ansvar og forhandlet med både regjeringspartiene og opposisjonspartiene for å komme fram til en enighet som vil være med og fylle vår viktigste oppgave, nemlig et godt forsvar for landet og borgernes sikkerhet. I slike forhandlinger må man også evne å gi noe, men i sum er vi i Venstre godt fornøyd med det som vil vedtas i dag.

Jeg skal i det følgende konsentrere meg om å knytte noen kommentarer til de punktene det har vært uenighet om. Det er helikoptre, stridsvogner, heimevern og 2. bataljon.

Når det gjelder helikoptre, har vårt primære syn vært at Bardufoss må opprettholdes som hovedhelikopterbase, inkludert 339-skvadronen, hvor «detachmentet» på Rygge videreføres. Vi i Venstre mener det er avgjørende at en løsning opprettholder denne hovedbaserollen for Bardufoss på en måte som ivaretar Hærens operative behov, herunder behovet for medisinsk evakuering. Det vi imidlertid er blitt enige med Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om, er en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge. Bardufoss videreføres som base med egen ledelse, budsjett- og resultatansvar. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2018 ber vi regjeringen legge fram en plan som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren, herunder muligheten for alternativ supplerende kapasitet, samt sikrer økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene. Det vi i det videre er opptatt av, er å sørge for en hensiktsmessig organisering av helikoptrene som ivaretar lokal ledelse og forvaltningen av disse.

For Heimevernet vil jeg også vise til Venstres alternative statsbudsjett, der vi prioriterte midler for å øke styrkevolumet på Heimevernet. Vi i Venstre mener Heimevernet gradvis bør opptrappes til 45 000 soldater, hvorav 5 000 til innsatsstyrkene. Heimevernet er en del av et balansert forsvar og er i dagens uforutsigbare trusselbilde – preget av terrorisme og hybridkrigføring – blitt en enda mer sentral del av Det norske forsvaret. Vi er derfor likevel fornøyd med at flertallet har besluttet å øke antallet heimevernsoldater med 2 000 – fra 38 000 til 40 000. Det er også viktig for oss at det vil gjennomføres en kvalitetsreform for Heimevernet med økte midler til utstyr og trening.

Under en kontrollhøring om objektsikring hadde jeg også flere oppfølginger om Sjøheimevernet. Vi i Venstre merker oss at det innenfor forsvarssjefens fullmakter arbeides med å kunne videreføre evnen til å ivareta enkelte oppdrag knyttet til objektsikring som Sjøheimevernet tidligere utførte.

Hva gjelder stridsvogner, har det for oss i Venstre hele tiden vært viktig med en økt bevilgning til Hæren for å kunne lease stridsvogner, for slik å oppgradere Hærens stridsvognkapasitet. Derfor er vi veldig fornøyd med at flertallet har blitt enige om å åpne for at Hæren skal lease eller låne stridsvogner allerede i 2019. Vi legger til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognkapasitet, og vi har blitt enige om at regjeringen skal legge fram en sak om lån eller leasing av stridsvogner for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognkapasitet.

For 2. bataljon på Skjold har vi i Venstre primært vært opptatt av at vi fortsatt skal ha en tilstedeværelse av vernepliktige. Vi er derfor fornøyd med at flertallet ber regjeringen levere en kostnadsoversikt for å beholde én stridsgruppe med ett til to kompanier vernepliktige på Skjold. Flertallet ber nå regjeringen komme tilbake med en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning om endret sammensetning i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge, og vi ber også om en helhetlig vurdering av hvilken innvirkning det vil ha på rekruttering og operativ evne til Brigade Nord å oppsette minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold.

Alt i alt viser gjennomgangen at det er noen forskjeller på våre primære standpunkter og hva vi til slutt har oppnådd flertall for, men slik min gjennomgang viser, har vi i Venstre mange grunner til å være fornøyd med dette. Det viktigste for oss har vært forutsigbarhet rundt Det norske forsvaret, og ikke minst at vi i Norge, sammen med våre allierte, skal ha evnen til å forsvare oss selv.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Kristeleg Folkeparti er glad for at det no er inngått eit breitt politisk forlik om landmakta. Landmakta er og blir ein essensiell komponent i Noregs samla forsvarsevne. Derfor er det så viktig at Hæren og Heimevernet blir sikra gode, sikre og stabile vilkår for framtida. Det krev breie politiske løysingar.

Kristeleg Folkeparti støtta ikkje å forskyve behandlinga av landmakta. Langtidsplanen burde ha vore behandla som ein heilskap for å sikre rett vekting av investeringar og ei heilskapleg og balansert forsvarsplanlegging. Ingenting som har skjedd i ettertid, har godtgjort at ei slik totrinnsbehandling var nødvendig eller fordelaktig.

Kristeleg Folkeparti var heller ikkje ein del av forliket rundt langtidsplanen. Kristeleg Folkeparti ønskjer å satse forholdsvis meir på hær og heimevern enn det langtidsplanen la opp til. Det blir reflektert i vårt alternative budsjett for neste år, som styrkjer landmakta med ein halv milliard utover regjeringa sitt opplegg.

Samtidig var det absolutt positive sider ved regjeringa sin landmaktproposisjon. For eksempel er styrkinga av Forsvaret i nord både viktig og riktig. Det støttar Kristeleg Folkeparti fullt ut. Det er òg gledeleg at regjeringa gjekk tilbake på forslaget om å leggje ned HV-11, og at ein vel å behalde distriktsstrukturen i HV, slik Kristeleg Folkeparti gjekk inn for i forbindelse med langtidsplanen.

Den framtidige helikopterstrukturen har vore eit sentralt tema i dei forhandlingane som har vore førte rundt landmaktproposisjonen. For Kristeleg Folkeparti har det heile tida vore viktig å sikre både dedikert helikopterstøtte til Hæren i nord og å auke helikopterkapasiteten til spesialstyrkane. Derfor er me godt fornøgde med at det i dag blir gjort eit prinsippvedtak om ei delt løysing mellom Bardufoss og Rygge. Det er òg bra at Bardufoss flystasjon blir vidareutvikla som base med eiga leiing, eige budsjett og resultatansvar. Bestillinga frå Stortinget til regjeringa er klar: Legg fram ein plan for gjennomføring av ei slik delt løysing, slik at Stortinget kan ta stilling til dette i forbindelse med revidert budsjett til våren.

Dette er ein prosess Kristeleg Folkeparti vil følgje tett. Primært meiner me at Bardufoss må oppretthaldast som hovudhelikopterbase, inkludert 339-skvadronen. Ein moderne hær treng helikopterstøtte til flytting av mannskap og medisinsk evakuering.

Vidare er me svært glade for at Heimevernet blir styrkt betydeleg ved dette forliket i forhold til det som var føreslått. Ikkje berre skal det gjennomførast ei kvalitetsreform med auka midlar til utstyr og trening, talet på soldatar skal òg aukast i forhold til regjeringa sitt forslag, til minimum 40 000 HV-soldatar. I tillegg skal det gjerast ei fagleg vurdering av Heimevernet sitt behov for mannskap, utstyr og øvingar. Ein skal òg sjå på korleis ein kan vareta sikring av objekt i kystsona etter nedlegginga av Sjøheimevernet. Dette skal i si tid utgjere grunnlaget for nye politiske vedtak for å ruste Heimevernet for framtida.

Ja, Kristeleg Folkeparti såg gjerne ei ytterlegare styrking. Men dette er absolutt viktige steg i riktig retning. Heimevernet er viktigare enn nokon gong i ei tid med eit uføreseieleg trusselbilde, prega av terrorisme og hybridkrigføring.

Eit tredje viktig punkt har vore Hærens stridsvognkapasitet. Her var ikkje det føreslåtte opplegget godt nok. Landmakta skal ha ein moderne stridsvognkapasitet, og det kan ikkje vente til 2025 eller seinare. Derfor er det svært positivt at det blir lagt opp til ei løysing med lån eller leasing allereie i løpet av 2019.

Til slutt: Når det gjeld 2. bataljon på Skjold, er Kristeleg Folkeparti glad for at ein skal vurdere å behalde ei stridsgruppe med eitt til to kompani vernepliktige på Skjold.

Noreg satsar for tida stort på militære materiellinvesteringar. Me skårar høgt i NATO når det gjeld materiellfornying. Me er eit av dei NATO-landa i Europa som bruker mest pengar på forsvaret per innbyggjar. Oppfølginga av den nye langtidsplanen gjer at forsvarsbudsjetta dei næraste åra vil auke ytterlegare. Det meiner eg er nødvendig, òg fordi Kristeleg Folkeparti vil ha betydelege nyinvesteringar i materiell til Hæren. Men kjøp av militært materiell er ikkje nok. Me må òg sørgje for nok midlar til drift, øving, trening og vedlikehald. Me treng eit forsvar i balanse også på den måten. Berre slik får me mest mogleg forsvar for pengane.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Norge er et lite land som er tjent med at etablert folkerett blir respektert. Det betyr at vi må jobbe for et best mulig samarbeidsforhold til alle land, naboland og andre. Vi ønsker respekt for egne grenser og egen territoriell og nasjonal integritet. Da må vi respektere det samme hos andre. Militær eskalering i grenseområder øker den sikkerhetspolitiske spenningen og må gjennomtenkes nøye før det iverksettes. Når Norge deltar i krigseventyr nær Russlands sørgrense, og er med i en militærallianse som også presser på den russiske vestgrensen, bør vi ikke undre oss over at temperaturen øker også i nordområdene.

En permanent stasjonering av US Marines på Værnes er et brudd på norsk basepolitikk og en endring av politikken Norge har ført siden annen verdenskrig. Og hvis den planlagte innfasingen av Poseidon overvåkingsfly innebærer at fly med amerikansk merking permanent vil fly fra norsk base over norsk og internasjonalt luftrom, vil det forsterke bruddet på denne basepolitikken.

Oppslag i mediene tyder på at det forberedes stasjonering av amerikanske soldater på Setermoen. Om dette planlegges ut fra en foreslått flytting av 2. bataljon fra Skjold til Porsanger, vil det også bidra til å flytte USA nærmere Russlands grense.

Siden det nasjonalt baserte territorialforsvaret av Norge nå er under kritisk masse, trenger vi en debatt om konkrete målsettinger for Forsvaret når vi trenger å bygge opp, innenfor økonomisk håndterbare rammer. En stat som ikke selv tar ansvar for å sikre egne grenser og sin egen uavhengighet, kan ikke forvente at andre skal stille opp for å forsvare det staten selv ikke tar ansvar for. Det siste hundreåret er fullt av eksempler på at moderne stormakter handler ut fra sine egne interesser og enkelt overkjører mindre land uten å la seg hindre av inngåtte avtaler.

Rødt ønsker et sterkt og uavhengig forsvar av norsk territorium bygd på konvensjonelle stridsmidler og allmenn verneplikt. Vi mener at hærstyrkene, Heimevernet, Sjøforsvaret, sammen med overvåking av luftrommet, er viktigst for å hindre at en fiendtlig makt tar kontroll over landet. Derfor foreslo vi også i statsbudsjettet å styrke Heimevernet, Sjøheimevernet og Hæren med til sammen 1 mrd. kr.

Dagens oppstykkede forsvar er resultatet av to sikkerhetspolitiske premisser som har vært rådende i Norge siden Golfkrigen i 1991. Det første premisset er at Norge ikke er i stand til å forsvare eget territorium alene. Derfor må vi stille styrker til rådighet for andre, større makter i bytte mot at de skal komme oss til unnsetning om vi skulle trenge det. Det andre premisset er at en territoriell eller regional, lokal konflikt hvor som helst på kloden kan bli til en konflikt som vil true våre grenser og vår stabilitet på et senere tidspunkt, og at vi derfor må delta i intervensjoner sammen med andre for å hindre at slike konflikter kan true vår egen sikkerhet. Etter vårt syn er begge premissene feil, men dessverre har struktureringen, dimensjoneringen og sammensetningen av hærstyrkene vært styrt av disse to premissene og ikke av en seriøs vurdering av hva som trengs for å ha et framtidsrettet militært forsvar av norsk område. Derfor er norsk forsvarsevne drastisk redusert.

Vi har fått en hær etter legoklossprinsippet, hvor evnen til sammenkobling med styrker fra NATO og Vestunionen dimensjonerer den norske hæren. Å kunne supplere stridselementer fra andre land har vært viktigere enn å ha evnen til å føre langvarig strid i norsk terreng i samhandling med egne støtteelementer.

I dag bestemmes premissene for innkjøp og strukturering av de samme politiske partier og krefter som har gått til krig i Afghanistan og Libya under USAs strategiske ledelse. Det er de samme kreftene som strukturerer det norske forsvaret gjennom innkjøpsprogrammet av jagerfly F35, som i hovedsak er egnet som et framskutt angrepsfly i samvirke med tilsvarende styrker fra USA og NATO. Disse kampflyene er som en gjøkunge, som gjennom sin bruk av begrensede økonomiske ressurser minimaliserer mulighetene til å styrke hæravdelingene og frambringer en ubalanse mellom våpengrenene.

Rødt fremmer to forslag til saken, for det første at Stortinget ber regjeringen beholde Bell-helikoptrene på Bardufoss som støtte for Hæren, og at spesialstyrkene har rullerende trening med disse i Troms, og for det andre at Stortinget ber regjeringen utrede anskaffelse av egne moderne og digitaliserte stridsvogner satt opp mot moderne Warthog A-10 som støtte for Hæren, og underlagt denne.

For øvrig støtter vi forslagene nr. 3 og 4, fra Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har teke opp dei forslaga som han refererte til.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: La meg starte med å understreke at denne regjeringens forsvarspolitikk har ett mål: Det er å styrke forsvarsevnen gjennom økte budsjetter, styrke forsvarsevnen gjennom modernisering og styrke forsvarsevnen gjennom å reformere Forsvaret.

Økt kampkraft og langsiktig økonomisk bærekraft er en rød tråd i regjeringens arbeid med Forsvaret. Dette har vi vist gjennom vårt arbeid med langtidsplanen og nå med landmaktproposisjonen, som skal debatteres her i dag.

Vi ser at det skjer store endringer internasjonalt. Utviklingen skjer innenfor både teknologi og kapasiteter. Dette påvirker hvordan vi, våre allierte og våre potensielle motstandere utruster og organiserer militærmakten.

Hvordan landstyrkene bør utvikles, har vært gjenstand for debatt over lang tid. En grundig gjennomgang av vår egen landmakt har derfor vært helt nødvendig før vi nå skal ta viktige valg for framtida. La meg minne om at oppdraget om å utrede landmakten nærmere ble gitt av et flertall på Stortinget. Med landmaktproposisjonen svarer regjeringen på oppdraget og anbefaler en rekke konkrete tiltak som styrker Hærens og Heimevernets operative evne. Den er basert på grunnlaget fra langtidsplanen. Da staket regjeringen ut en ny kurs med en historisk satsing på Forsvaret.

Langtidsplanen baserer seg på at forsvarsbudsjettene vil øke gradvis hvert år framover. I 2018 alene styrker vi forsvarsbudsjettet med 3 mrd. kr, en konkret og presis oppfølging av beslutningene i langtidsplanen. Det er også betydelige midler som er satt av til Hæren og Heimevernet. Samlet for drift og investering er planrammen på 180 mrd. kr fram til og med 2034. Og som Stortinget vedtok, er det innenfor disse betydelig økte rammene landmakten skal videreutvikles.

Vi har et forsvar for at ingen skal kunne påtvinge oss sin vilje gjennom militær maktbruk. Dessverre er det slik at våre sikkerhetspolitiske omgivelser har endret seg i negativ retning de senere årene. Dette påvirker oss – både direkte og indirekte. En relevant og moderne landmakt er en viktig del av et troverdig forsvar av Norge. Samtidig er det viktig at landmakten ses i sammenheng med resten av Forsvaret. Det er summen av alle forsvarsgrenene – og vårt NATO-medlemskap – som gir oss en troverdig forsvarsevne for landet.

Militære fellesoperasjoner er som regel komplekse og omfattende. I stor grad handler dette om å gi en motstander så mange dilemmaer å håndtere samtidig at hans beslutningssystemer går i metning. Landstyrkene skal sammen med kapasiteter fra andre forsvarsgrener bidra til å skape disse dilemmaene. Med egne landstyrker vil vi også sikre befolkningen, landområdene og kritisk infrastruktur. Bruk av landstyrker gir et sterkt signal om politisk vilje og politisk forpliktelse.

Vi må være klare og forberedt på kortere varsel enn tidligere, og vi kan bli utfordret på flere måter samtidig. Skillene mellom krise og konflikt vil være uklare. Vi må organisere og utstyre landmakten slik at den på kort varsel kan løse oppgavene sammen med resten av Forsvaret og sammen med allierte. Langtidsplanen og landmaktproposisjonen tar viktige grep for å kunne møte denne utviklingen.

Vi er godt i gang med en opptrapping av forsvarsbudsjettet i tråd med langtidsplanen. Uenighet om noen få enkeltsaker må ikke skygge for at hovedlinjene i forsvarspolitikken har bred politisk oppslutning. Jeg er veldig fornøyd med at vi klarte å komme til enighet med Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og at vi nå har et forlik om landmaktproposisjonen.

Landmaktutredningen bekreftet at Hæren og Heimevernet har utfordringer når det gjelder reaksjonsevne, og utfordringer når det gjelder kampkraft, mobilitet og utholdenhet – utfordringer som må løses. Landmaktutredningens hovedfunn er at det er mulig å få mer operativ evne ut av de ressursene som ligger i langtidsplanen. Resultatene fra utredningen har vist at det var nødvendig og riktig med spesiell fokusering på utvikling av landmakten. Arbeidet har gitt rom for nytenkning på viktige områder. Problemstillinger som er diskutert internt i Hæren i en årrekke, har nå fått en grundig fagmilitær prosess. Krevende spørsmål om volum, kvalitet, lokalisering og utrustning ble grundig behandlet. Det borger for at man også i Forsvaret kan samle seg om den hovedretningen som nå er valgt.

Regjeringen anbefaler en rekke konkrete tiltak som styrker Hærens og Heimevernets operative evne. Et av de aller viktigste tiltakene regjeringen har anbefalt, er å øke den operative evnen i Finnmark. Vi styrker den permanente tilstedeværelsen i nord. Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark samles under én felles ledelse. Finnmark landforsvar får ansvaret for enhetlig planlegging og ledelse av landoperasjoner i Finnmark. Hærens og Heimevernets innsats i Finnmark blir dermed tettere integrert, og koordineringen foregår lokalt. Videre anbefaler regjeringen å opprette en fullt oppsatt kavaleribataljon på Porsangmoen, basert på vernepliktig personell. Dette kommer i tillegg til vedtaket Stortinget allerede har gjort om å styrke grensevakten med ett kompani. Disse grepene vil samlet gi en betydelig økt evne til tidlig innsats. Det vil skape en høyere terskel for å utfordre norsk suverenitet i nord. Vi viser evne og vilje til å forsvare Norge og allierte i nord, og dette bidrar til å avverge og forebygge militær aggresjon. Jeg vil samtidig understreke at denne styrkingen er helt i tråd med norsk nordområdepolitikk. Det skal være en normalsituasjon at norske landstyrker er lokalisert i hele landet.

Jeg vil gjerne få trekke fram et annet av tiltakene som anbefales, nemlig verneplikten. Dagens ordning med utdanning og trening av vernepliktige er tilpasset en annen sikkerhetspolitisk situasjon. Styrkeproduksjon og styrkeoppbygging har vært tilpasset lange varslingstider. Derfor tar regjeringen nå nødvendige grep for å utvikle ordningen for økt beredskap. Vi skiller ut rekrutt- og fagutdanningen fra de operative avdelingene og oppretter egne utdanningsavdelinger. Vi fordeler mannskapene over flere innrykk og differensierer lengden på førstegangstjenesten. Stillinger som krever mer utdanning og opplæring, får 16 måneders tjeneste for å øke nytteeffekten av soldatutdanningen. Disse endringene vil revitalisere verneplikten, samtidig som de er avgjørende for å løse landmaktens utfordringer med reaksjonsevne. Differensiering og en lengre førstegangstjeneste gir økt kampkraft og en mer målrettet og kostnadseffektiv styrkeproduksjon. Vi innfører også en aktiv reserve som trenes regelmessig i inntil tre uker årlig sammen med dem som til daglig tjenestegjør i de operative avdelingene. Reserven skal kunne være stridsklar i løpet av få dager. Dette bidrar til at brigaden har høy operativ tilgjengelighet gjennom hele året.

Foruten investeringene i de øvrige forsvarsgrenene gjør vi store investeringer i Hæren og Heimevernet. De vil alle bidra til å styrke kampkraften i møte med det moderne trusselbildet. Artilleri er en viktig kapasitet nær sagt uavhengig av hvilken hær man kan se for seg. Dagens artilleriskyts er nedslitt, og regjeringen anbefaler anskaffelse av 24 nye skyts i det pågående artilleriprosjektet. Denne saken ligger nå til behandling i Stortinget i Prop. 12 S for 2017–2018, omgrupperingsproposisjonen.

Regjeringen valgte allerede før landmaktutredningen å starte anskaffelse av kampluftvern til Hæren, noe vi ikke har hatt siden 2004. Luftvern er svært viktig for landmakten. Regjeringen vil på sikt anskaffe ytterligere systemer til kampluftvernet og i tillegg gi de mest utsatte avdelingene i Finnmark bærbart luftvern.

I arbeidet med landmakten har vi tatt hensyn til mange sammenhenger og avhengigheter. Det er lett å henge seg opp i enkeltvedtak og kjepphester, men jeg ber Stortinget huske på helheten også når vi diskuterer enkelttiltak. Regjeringen la først fram en langtidsplan og deretter en landmaktproposisjon i balanse. Jeg vil understreke betydningen av at den økonomiske bærekraften opprettholdes. Det skal være balanse mellom forsvarsstrukturen, oppgavene og ressursene. Hvis ikke vil ikke Forsvaret kunne levere det som kreves for å løse Forsvarets oppgaver slik vi forventer. Det er noe regjeringen vil vektlegge når vi implementerer de beslutningene Stortinget fatter i dag.

Som i alle forhandlinger vil man oppleve at resultatet blir et kompromiss, og noen vil hevde at det ikke er de fagmilitært anbefalte løsningene som vinner fram i de politiske diskusjonene. Det er viktig for meg å få fram at selv om det har vært uenighet rundt noen av tiltakene, er det i dag en bred enighet om behovet for å satse på forsvar. Regjeringen har gjennom arbeidet med landmakten tatt tak i spørsmål som har vært diskutert over svært lang tid, og legger nå til rette for en tydelig kurs framover for Hæren og Heimevernet.

Regjeringens forslag vil videreutvikle en relevant og moderne landmakt som en sentral komponent i Norges forsvarsevne. Regjeringen vil komme tilbake med et opplegg og detaljering rundt løsningene som ligger i innstillingen. Med vedtakene som nå gjøres, er jeg er sikker på at vi skal finne gode løsninger som vil videreutvikle Hæren og Heimevernet på en måte som vil styrke deres evne til å løse sine oppgaver sammen med resten av Forsvaret og våre allierte.

Avslutningsvis vil jeg igjen minne om at vi har startet en stor satsing på Forsvaret. Å videreutvikle, modernisere og endre Forsvaret er en krevende jobb, og ikke alle er enig i alt hele tida. Det ligger i vår natur at vi vil bevare det bestående. Men det bestående i forsvarspolitikken er ikke bare struktur og baser. Det vi skal bevare, er samfunnet vårt, vårt liberale demokrati, et fritt Norge hvor vi hevder suverenitet og har territoriell kontroll både på land, til sjøs og i lufta. Forsvaret er verktøyet vi har for få dette til. Det er avgjørende at vi fortsetter videreutviklingen for at Forsvaret skal kunne møte framtidas trusler og utfordringer. Vi må fortsette å styrke vår evne til å håndtere det uforutsette.

Langtidsplanen som ble besluttet for om lag ett år siden, heter «Kampkraft og bærekraft». Landmaktproposisjonen bygger videre på dette. Regjeringen har lagt fram en innretning som viderefører nødvendig bredde i landstrukturen. Vi anbefaler en styrket tilstedeværelse i nord. Vi skal investere i moderne materiell. Sist, men ikke minst, endrer vi praktiseringen av verneplikten for å øke beredskapen og den operative evnen.

Til sammen utgjør langtidsplanen og landmaktproposisjonen nå én plan for Forsvaret som skal ivareta sikkerheten for Norge og trygghet for befolkningen i årene som kommer. Regjeringen forplikter seg til å fortsette satsingen på Forsvaret og til å gjennomføre de endringene vi skal beslutte her i dag. Det forplikter også Stortinget. Vi politikere må være uredde og ta ansvar for gjennomføringen av planen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg er også opptatt av helheten i denne planen. Nå ligger det langt flere elementer inne enn det som lå i det opprinnelige forslaget som regjeringa kom med, der ramma var satt til 2,7 mrd. kr.

Jeg har to spørsmål til statsråden. Det ene er: Vil vi få en oppdatert kostnadsramme for hele Forsvaret i revidert nasjonalbudsjett, slik alle partier nå ber om? For det er åpenbart at dette blir dyrere enn det vi opprinnelig vedtok. Det andre er: Vil vi også få en vurdering av innkjøp av brukte Bell-helikoptre i revidert, slik at Stortinget kan ta stilling til det? For det er åpenbart at forslaget om innleie av helikoptre møter mye motstand også på det folkerettslige plan.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Nå skal jo denne proposisjonen vedtas senere i dag, så å gi alle svarene akkurat nå på det som skal utredes, synes jeg er litt prematurt. Jeg mener det er åpenbart at vi leverer på kostnader når vi skal informere Stortinget – hva det har å si for totalrammen.

Når det gjelder hvilken type helikopter som eventuelt skal brukes, mener jeg det er for tidlig å si noe om det. Vi skal gå inn og gjøre en grundig jobb med det vedtaket som gjøres i Stortinget i dag, selvfølgelig, og så skal vi komme tilbake med kunnskap og forslag i så henseende, når vi finner tida rett for det.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg synes kanskje det er litt defensivt å vente til Stortinget har vedtatt det det nå er enstemmighet om i salen. Vi må jo diskutere det som ligger på bordet, og det som ligger i innstillinga. Det som ligger her, er at Stortinget ber om en oppdatert kostnadsramme for Forsvaret. Jeg tror at alle vi som sitter her, vet at dette blir dyrere enn 7,2 mrd. kr – eller 7,75 mrd. kr i 2017-kroner. Jeg bare spør konkret: Vil vi få en slik sak til Stortinget i revidert? Det andre er: Vil statsråden gi en kostnadsoversikt over hvor mye det koster å kjøpe brukte Bell-helikoptre, slik jeg nå ber om?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: På første spørsmål var svaret ja forrige gang, og så er svaret ja når jeg svarer for andre gang.

Til det andre spørsmålet: Jeg mener det faktisk er for tidlig å svare på hva slags type helikopter vi skal komme med i den vurderingen. Dette er et komplekst spørsmål, det er representanten klar over – så nært har hun jobbet med akkurat denne saken. Vi skal komme tilbake med vurderinger av det vedtaket som gjøres i Stortinget – selvfølgelig.

Cecilie Myrseth (A) []: Det kunne vært interessant å gå videre på det spørsmålet som nettopp ble stilt, om nye helikoptre, og om det er sånn at man kunne tenke seg å vurdere andre typer helikoptre til Hæren enn dem man har. Men det får vi ta på et senere tidspunkt.

Det sies ofte at man satser mye, og at det er økninger til Hæren gjennom den politikken som regjeringen fører. Men i det budsjettforliket man nettopp har inngått, ligger det visselig et kutt til Hæren på 11 mill. kr, men at HV får en ekstrabevilgning på 3 mill. kr. Da er spørsmålet: Er dette et kutt, eller er det en økning? Det ville være interessant å få høre.

Så vil jeg oppfordre ministeren til å ta med seg den sterke motstanden som er, mot bruk av sivile helikoptre.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Først til det med kutt: Når vi sier at vi satser på Hæren, er det ikke sånn at hvis vi hiver inn en million til, så er det umiddelbart økt satsing. Vi satser på Hæren. Vi flytter altså landstyrkene nordover, vi etablerer oss i Finnmark, vi tar Forsvaret tilbake til Finnmark, og vi forsvarer Norge fra russergrensa og sørover, inkludert alle havområdene. Jeg registrerer at det av og til er problematisk for Troms-representantene å sette seg inn i det bildet, men for Finnmark-representantene og for en del andre representanter er det viktig at vi forsvarer hele landet, inkludert alle havområdene.

Når det gjelder spørsmålet om helikoptre – og sivile helikoptre – er det sånn at det har vært en tredelt bruk av Bell-helikoptrene. Man har også hatt en sivil beredskap i Troms. Den forutsetter vi skal overtas når vi får nye redningshelikoptre, når vi får annen helikopterkapasitet til stede. Så er det sånn at Hæren også i dag leier inn sivile helikoptre for å gjøre oppdrag av og til, hvis man skal flytte personell eller materiell. Det er ikke noe nytt, og det har vi sagt at vi også skal vurdere i denne saken.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Statsråden seier at ein satsar på Hæren. Ja, det gjer dei ved å flytte rundt på ulike element, men det forliket som skal vedtakast i dag, tilfører ikkje Forsvaret ei einaste krone ekstra, verken i 2018 eller for ramma for langtidsplanen. Innleige av helikopter har vore nemnt her, men ikkje veit ein kostnad, ikkje veit ein kor lenge ein skal ha dei, ikkje veit ein om dei kan stille i strid – det kan dei ikkje, i høve til folkeretten.

Eg vil fokusere på stridsvogner, for ein kjøper heller ikkje inn eigna stridsvogner. Det er heilt uklart kor mange stridsvogner ein ser føre seg å lease eller leige, kva prisen er på dei, kor lenge ein skal leige dei. Den nye generasjonen stridsvogner som regjeringa snakkar om, kjem altså ikkje før om 20 år, seier industrien. Skal me lease stridsvogner i 20 år? Eg oppfordra statsråden til å seie noko om denne problemstillinga i sitt innlegg, men det gjorde han ikkje. Kan statsråden gjere greie for kva ein eigentleg planlegg for å skaffe moderne stridsvogner raskt?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: I debatten rundt stridsvogner har det satt seg hos mange av debattantene, registrerer jeg, en forståelse av at Hæren ikke har stridsvognkapasitet i dag. Men det har vi, så det er ikke snakk om at vi skal innføre en helt ny kapasitet.

Vedtaket som skal gjøres senere her i dag, er at regjeringen skal legge til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognkapasitet, og en ber regjeringen legge fram en sak om lån eller leasing av stridsvogner tilgjengelig fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognkapasitet. Vi skal gjøre den jobben. Vi skal gi gode svar. Men å avkreve de svarene fra talerstolen før vi er ferdig med å behandle saken, og før vedtakene er gjort – nei. Det er mulig det er for sent for Senterpartiet, men jeg synes faktisk det ville vært litt prematurt å ta den vurderingen fra talerstolen. Jeg mener vi skal gjøre denne jobben grundig og ta Stortinget på alvor. Da følger vi det vedtaket som gjøres i Stortinget i dag.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg vert overraska når eg høyrer statsråden påstår at me har moderne stridsvogner i dag. I 2012 vart det gjort vedtak om å skaffe nye stridsvogner. Det var linka til vedtaket om å oppgradere CV-90 kampvogner på ei digital plattform. I dag har me stridsvogner som ikkje kan kommunisere på ei digital plattform, og så seier statsråden at vi har moderne stridsvogner i dag. Det er aldeles utruleg å høyre. Me får ikkje moderne stridsvogner før me får ikkje nødvendigvis ein ny generasjon, men i alle høve oppgradert dei stridsvognene me har i dag, og hærsjefen ønskjer seg det. Men igjen sit ein på toppen og lèt vere å lytte til dei som har skorne på, som veit kva ein treng, og som kan gå i gang med å skaffe det som Hæren faktisk treng i dag.

Eg vil utfordre igjen: Meiner statsråden at me har moderne stridsvogner i dag, og når vil han skaffe dei og ikkje berre lease inn? Det er vel ingen hær elles i noko moderne land rundt oss som leasar stridsvogner. Kva tid vil han skaffe stridsvogner?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Representanten Navarsete ønsker nok inderlig at jeg hadde sagt at vi hadde moderne stridsvogner, men det sa jeg ikke. Jeg antar at det var et brennende ønske også, siden hun repeterte det fire ganger i spørsmålstillingen sin. Jeg sa at vi har stridsvognkapasitet i dag. Alle er enige om at de 52 Leopard-ene vi har, er eldre, at de trenger modernisering, at de ikke har pansring god nok, at de ikke kommuniserer bra nok. Men det er det som er løsningen i landmaktproposisjonen. Vi har gått igjennom det prosjektet og konkludert med at det å bruke veldig mye penger på å løfte dem til noe som er like under bra, ikke er riktig bruk av penger.

Så skal vi vurdere det vedtaket som gjøres, med tanke på hvordan vi kan være helt sikre på at vi har stridsvognkapasitet i perioden framover. Vi skal se på det som er lagt inn i forbindelse med lån og leasing. Men jeg har ikke sagt at vi har en moderne stridsvognkapasitet – det ville ikke være riktig – jeg har sagt at vi har stridsvognkapasitet. Og alle er enige om at den må bli bedre.

Audun Lysbakken (SV) []: Statsrådens svar avdekker veldig tydelig at det fortsatt er stor usikkerhet etter de punktene man har klart å bli enige om i Stortinget, både når det gjelder helikopterkapasitet, og når det gjelder hvor raskt vi kan få modernisert stridsvogner og andre viktige kapasiteter for landmakten. Da må vi snakke om elefanten i rommet, nemlig at vi behandler denne landmaktproposisjonen etter at Stortinget har slått fast noen mål for bl.a. innkjøp av kampfly som gjør at vi er i en økonomisk situasjon der det krangles om beskjedne investeringer og gamle helikoptre.

Mitt spørsmål er om statsråden har tenkt å bli stående igjen som den forsvarsministeren som gjennom overinvestering i rådyre fly, overinvestering i Luftforsvaret, kjørte Forsvaret i luksusfellen og sørget for at det ble pengemangel for hær og heimevern, eller om han har tenkt å gjøre en ny vurdering av å fryse kampflykjøpet på 40.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Denne forsvarsministeren har tenkt å bli stående igjen som den statsråden som forvaltet, ivaretok og forbedret vårt forhold til NATO. Vi baserer forsvarspolitikken vår på forsvarskraften vår, på å være en pålitelig alliert i NATO-alliansen.

Jeg registrerer at SV er ute og sier at vi kjøper inn tolv ekstra fly for at vi skal kunne være ute og krige for USA rundt omkring i verden. Det er feil. Det antallet fly er beregnet ut fra hva vi trenger på egne baser, hva vi trenger for å trene hjemme. Så er det tatt med tolv ekstra fly, og dem trenger vi for å trene med våre allierte ute, i mye større grad enn at vi trenger dem for å være ute og – som SV sier – krige for USA. Dette handler om at vi skal ha så gode mannskaper og godt materiell og være så godt samtrent med våre allierte at vi opprettholder forsvarskraften og den avskrekkingen vi trenger i en mer turbulent verden. Dette handler rett og slett om forsvarskraft, og jeg skal være den forsvarsministeren som står igjen og sier at jeg ivaretok det gode forholdet vi har til våre allierte i NATO.

Abid Q. Raja (V) []: Jeg vil gratulere forsvarsministeren med at vi her på Stortinget er kommet fram til en god løsning om landmakten. For Venstres del er vi også veldig godt fornøyd med leasing-biten. Det vil iallfall gjøre at vi vil kunne ha en noe mer moderne stridsvognkapasitet.

Mitt spørsmål til statsråden knytter seg til at vi også er enige om at vi skal innhente en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov og bemanning, trening og utstyr for å løse oppgaver, samt hvordan man sikrer vakthold av objekter i kystsonen best etter nedleggelsen av Sjøheimevernet. Mitt spørsmål til statsråden i forlengelsen av det – dette har vi også hatt i kontrollkomiteen i forrige stortingsperiode – er: Hvordan tenker statsråden vi best kan ivareta de oppgaver Sjøheimevernet hadde, og hvordan vil statsråden sikre at vesentlige objekter i kystsonen er godt sikret?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Dette er flere spørsmål i ett. Det ene handler om objektsikring og de prosessene vi har hatt når det gjelder hvordan vi sikrer objektene våre. Der bruker Forsvaret, inkludert Heimevernet, ganske mye midler på å bli bedre og flinkere framover. Vi skal også rapportere til Riksrevisjonen på den delen. Så det er en pågående prosess der man er mye bedre i dag enn det man var i 2013, og der vi skal bli enda bedre i framtida. Det innebærer hvordan vi skal bruke teknologi, hvordan vi skal bruke mannskaper – om vi har mannskaper som har riktig trening og riktige «skills» til dette.

Den andre delen når det gjelder Heimevernet: Der opplever jeg at vi vet mye, og så skal vi ta den kunnskapen videre med tanke på de spørsmålene vi har fått fra Stortinget – hvordan vi skal bruke Heimevernet. Jeg opplever også at vi skal være mer konkrete på hvilke deler av Heimevernet vi da eventuelt skal bruke for objektsikring i kystsonen – hvis det er et slikt oppdrag som skal være aktuelt.

Vi skal komme tilbake med gode svar på disse spørsmålene, så jeg regner med at vi skal gjøre både Venstre og andre partier på Stortinget fornøyd med den løsningen som velges.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg må selvfølgelig starte med å svare på påstanden som kom fra ministeren, om representantene fra Troms. Jeg vil forsikre både ministeren og alle andre om at alle vi som sitter i denne salen, representerer hele landet, og vi diskuterer nå landets forsvar, ikke forsvaret for Troms og heller ikke for Finnmark. Men så kan jeg legge til at man også fra Troms’ side støtter opp om en oppbygging i Finnmark, så vi har et godt samhold mellom Troms og Finnmark når det kommer til forsvar.

Det er mange i nord som er opptatt av Forsvaret. Det handler om tryggheten for innbyggerne, det handler om å ha en god beredskap, og at vi skal ha en militær tilstedeværelse og alliert trening i Norges viktigste utenrikspolitiske område. Valgkampen har i nord i stor grad handlet om forsvar. Og hvorfor det? For Troms’ del handler det om at Troms er hærfylket i Norge, vi har levd side om side med Forsvaret over lang tid. Det er på grunn av sin sentrale og strategiske beliggenhet, ikke på grunn av distriktspolitiske hensyn, som noen har villet påstå. Det er altså de fagmilitære argumentene som har styrt, og som styrer argumentasjonen fra Troms.

Helikoptrene har hele tiden vært utsatt for dragkamp, uenighet og debatt. Så har jeg registrert at det har pågått en debatt, spesielt kanskje her nede i sør, og en argumentasjon om at behovene til Hæren vil være med på å svekke terrorberedskapen. Det avviser jeg også på det sterkeste og vil vise til at man får nye politihelikoptre. Det man trenger, f.eks. på Rygge, er et ekstra crew. Trenger man flere helikoptre, burde ministeren vurdere det.

Høyre og Fremskrittspartiet har hele tiden argumentert hardt for hvorfor man ikke trenger dedikert helikopterstøtte til Hæren på Bardufoss. Man har stått hardt på for at man skal flytte Bell-helikoptrene sørover. Man har også sagt at Hæren kan bruke redningshelikoptre, som man jo ennå ikke har i indre Troms. Man har også sagt at man kan bruke restkapasiteten til Kystvaktens NH90-helikoptre. Det finnes vel ikke noe sånt som restkapasitet. Arbeiderpartiet har hele tiden vært tydelig på at når landmakten skulle behandles, trenger Hæren egne dedikerte helikoptre som skal være lokalisert på Bardufoss med egen ledelse. Det følger vi også nå opp.

Regjeringen vår la fram en utredning. Da hadde vi fire krav. Vi ønsket å ha en stående bataljon på Skjold. Vi har sagt at Hæren skal ha egen dedikert helikopterstøtte på Bardufoss, dvs. en deling av helikoptrene. Arbeiderpartiets primære ønske er at man ønsker det organisert i to skvadroner. Man ønsker altså framskynding av nytt materiell, stridsvogner – man må ha mer penger i budsjettet 2018.

Hva er det egentlig som har stått på spill, og som står på spill? Hva hadde skjedd dersom man ikke hadde fått til en enighet? Ja, da hadde man hatt en svekkelse av Hæren på Skjold. Man hadde også blitt det første landet i verden uten dedikert helikopterstøtte.

Jeg skal innrømme at vi ikke har kommet helt i mål, men vi har kommet et såpass langt stykke på vei at Arbeiderpartiet har valgt å ta ansvar og gå inn i et bredt forlik. Man har nå slått fast at Hæren skal ha egne dedikerte helikoptre på Bardufoss. Man har slått fast at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med et forslag som innebærer akkurat det. Det må man komme tilbake til i revidert. Arbeiderpartiet kunne også valgt å bli rasende. Vi kunne stått på utsiden og kritisert. Men hva hadde det hjulpet? Det er ikke noe annet flertall i dette stortinget som kunne ha sikret det noe bedre enn det man nå har gjort. Da hadde alt forsvunnet fra Bardufoss.

Hvorfor er helikoptrene så viktig? Jo, det handler også om beredskapen i nord. Det handler om at Hæren trenger å øve med helikoptrene daglig, både når det kommer til evakuering, og når det kommer til flytting av tropper. Men vi har også en situasjon i den nordlige landsdelen med vær og andre forhold, som f.eks. vinter, skred, ras. Ja, det er alvorlig, sier politiet, dersom man hadde mistet den kapasiteten som Bell-helikoptrene er.

Og så hører jeg debatten om sivile helikoptre. Miljøet på Rygge sier at de ikke ønsker det. Jeg vil bare si at jeg støtter den sterke motstanden som er mot bruk av sivile helikoptre, også til Hæren. Vi kan ikke ha sivile helikoptre om det skulle være en skarp situasjon. Har man behov for flere helikoptre, får man se på muligheten for innkjøp av flere Bell-helikoptre.

For å avslutte: Dette vedtaket er ikke optimalt, men vi har kommet et viktig skritt i riktig retning. Vi har ikke garantert at vi kommer til å støtte opp om forslaget som kommer i revidert. Det betyr at regjeringen nå må levere.

Kristian P. Wilsgård (FrP) []: La meg først få benytte anledningen til å takke Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet for gode og løsningsorienterte forhandlinger. Dagens behandling av landmakten vil gi mer kampkraft og et bedre rustet forsvar for nasjonen. Landmakten blir styrket, og Forsvarets totale kapasiteter vil bli styrket.

Som følge av forliket må også de økonomiske rammene til langtidsplanen styrkes. Derfor er det viktig at styrkingen ikke bare realiseres gjennom revidert nasjonalbudsjett, men også gjennom budsjettene i de kommende årene for å sikre at den vedtatte aktivitet og struktur blir finansiert. Her hviler det et særskilt ansvar blant de partiene som inngikk forliket.

Forlikets fire hovedelementer omhandler alt fra helikopterstøtte til Hæren og spesialstyrken til økt kampkraft for Heimevernet og de mekaniserte bataljonene. Like fullt vil jeg understreke viktigheten av å ivareta spesialstyrkens operative evne for å imøtekomme kravene om en tilfredsstillende terrorberedskap. Helikoptrene til Hæren må i så måte ikke gå på bekostning av spesialstyrken, men heller være et tillegg.

Det er viktig å merke seg at tilstedeværelsen og aktiviteten i nord styrkes i sin helhet. Dette vil bidra til økt norsk suverenitetshevdelse og ikke minst en styrket forsvarsevne totalt sett. Både Hæren og Heimevernet får økt kampkraft og vil utgjøre et langt større avtrykk i nord enn det dagens struktur tilsier.

Landmaktproposisjonen legger også til grunn at Brigade Nord videreutvikles som en fullmekanisert brigade med tre like og mekaniserte manøverbataljoner, men med forskjellig oppsettingsgrad. Landmaktproposisjonen vil gi en styrket 2. bataljon på Skjold, som også omgjøres fra en infanteribataljon til en mekanisert bataljon basert på mobiliseringsdisponibelt personell. Dette vil styrke brigaden og gi den økt operativ fleksibilitet. 2. bataljons tilstedeværelse vil opprettholdes ved at grunnleggende soldatutdanning i regi av Hærens våpenskole tas ut av de operative avdelingene og nå samles på Skjold.

Heimevernet styrkes også med 2 000 soldater, noe som utgjør totalt 40 000 soldater, som følge av forliket. Dette vil styrke Heimevernets evne til å løse oppdrag samt sikre større robusthet i organisasjonen. I tillegg til dette legges det opp til å styrke HV-17 i Finnmark ytterligere for å imøtekomme utfordringene med rekruttering.

Arbeidet med å oppnå mer kampkraft i Heimevernet er allerede godt i gang. Etterslepet innenfor vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger er i stor grad hentet inn i 2017. Det pågår en omvæpning i Heimevernets områdestruktur, som sikrer at de har tilgang på moderne våpen. Det anskaffes også nye feltvogner til Heimevernet. Dette gir økt mobilitet og er en forutsetning for å kunne løse oppdrag på kort varsel. I så måte har vi allerede bygget grunnmuren. Nå starter arbeidet med å reise strukturen gjennom landmaktproposisjonen.

En viktig styrking i nord er at det etableres en fullt oppsatt kavaleribataljon på Porsangmoen. Kavaleribataljonen er en delvis mekanisert avdeling satt opp med CV90 for å ha en selvstendig stridskapasitet, samtidig som det anskaffes bærbart luftvern til avdelingen. Dette vil gi økt tilstedeværelse og reaksjonsevne for operasjoner lengst nord i landet.

I sum har vi styrket strukturen og rammen til Forsvaret, og jeg vil i aller høyeste grad kunne påstå at landmaktproposisjonen lever opp til langtidsplanens forutsetninger om økt kampkraft og bærekraft for det norske forsvaret.

Martin Kolberg (A) []: Først vil jeg bare gi en kommentar til en del av denne debatten som knytter seg til innleie av sivile helikoptre i militærets tjeneste. Det må jeg si er en veldig rar sak, slik jeg i det hele tatt forstår militær tjeneste. At uarmerte, ubevæpnede sivile helikoptre skal kunne håndtere militær tjeneste i en krisesituasjon, er for meg veldig uforståelig. Jeg synes det er behov for at statsråden og for så vidt også representanter for regjeringspartiene hadde konkretisert noe mer hvordan de kan forsvare et sånt standpunkt. Min følelse er at det er en konstruksjon som de har kommet til fordi de ikke vil løse det på annet vis. Det synes jeg bør bli sagt fra denne talerstolen. At sivile helikoptre som ikke er egnet til slik tjeneste, skal være måten å løse dette på, mener jeg bør påpekes.

Det andre jeg har lyst til å si, er en kommentar til Tybring-Gjedde, som hadde en historiebeskrivelse av den rød-grønne regjeringens politikk og bygging av Hæren som ikke bør bli stående. Jeg skal ikke si mye om det, men jeg vil bare gjøre representanten Tybring-Gjedde og alle andre oppmerksom på at antallet ansatte i Hæren ble fordoblet fra 2005 til 2013. Det er den motsatte historien av den Tybring-Gjedde fortalte.

Når jeg tar ordet utover det, er det for å komme fram med en side ved denne saken og denne behandlingen som ennå ikke er berørt i debatten, og som fortjener å bli nevnt fra Stortingets talerstol. Vi er alle enige om at den demokratiske styringen av Forsvaret er basert på kontinuerlig langtidsplanlegging. Hvert fjerde år vedtar Stortinget langtidsplaner. Planen gjelder i utgangspunktet for de fire påfølgende budsjettårene, men får naturlig følge for de resterende 16 årene i tyveårsperioden.

Denne regjeringen har dessverre undergravet langtidsplaninstituttet. Den nåværende langtidsplanen for forsvarssektoren var fra Statsministerens kontor varslet framlagt på senvinteren 2016. Planen kom først i juni 2016. Dermed var det umulig for Stortinget å vedta en langtidsplan med virkning for det første forsvarsbudsjettet i fireårsperioden – altså statsbudsjettet for 2017. Langtidsplanen for 2016 var også ufullstendig, som vi vet – Hæren og Heimevernet ble satt på vent til en ny utredning.

Landmaktplanen vi nå behandler, kommer dessverre så sent at det heller ikke får konsekvenser for statsbudsjettet i 2018. Fra Arbeiderpartiets side var vi villig til å bruke mer penger på Hæren og Heimevernet allerede i 2018. Det ville ikke Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. I budsjettforliket har de tvert imot kuttet i forsvarsbudsjettet – de har kuttet i forsvarsbudsjettet! Med den forsinkede landmaktplanen er vi også i en situasjon for Hæren og Heimevernets vedkommende der forsvarsplanen for 2017–2020 ikke er blitt gjort gjeldende for verken statsbudsjettet for 2017 eller for 2018. Dette er det grunn til for Stortinget å være betydelig oppmerksom på. Det er et alvorlig bidrag til å undergrave langtidsplaninstituttet.

Vi hører stadig, og det overrasker meg som ny i utenriks- og forsvarskomiteen, synspunkter fra forsvarshold, og spesielt fra Hærens kretser, vil jeg si, om at det er forsømmelser ute og går, og at de føler seg meget stemoderlig behandlet. Det er ingen grunn til å underslå at det er mange fra Hæren som gir uttrykk for det overfor Stortinget – sammenlignet med andre forsvarsgrener som vi også har snakket om. Kanskje det noen ganger vil være en overdrivelse, men det kommer ikke uten grunn.

Denne regjeringen har satt Hæren og Heimevernet på vent under henvisning til de økonomiske midlene som de ikke får på de tidspunktene de burde hatt dem. Stortingsvedtatte materiellinvesteringer ble også utsatt som en konsekvens av dette. Jeg mener det er nødvendig å få sagt dette fra Stortingets talestol når vi behandler dette. Det finnes en manglende realisme i dette når det gjelder gjennomføringene, fordi de nødvendige bevilgningene ikke er gjort på riktig måte og på riktig tidspunkt.

Hårek Elvenes (H) []: Mangel på finansiering har ført et forsvar inn i en situasjon der de mål og de oppgaver som Stortinget har definert for Forsvaret, ikke har blitt fulgt opp med penger. Det har foregått over mange år, men det var denne regjeringen som avdekket situasjonen i Forsvaret og oppdaget en etterlatt, ubetalt regning på 170 mrd. kr. Det kunne ha vært avdekket tidligere, bl.a. av den rød-grønne regjeringen, men det ble det ikke. Liv Signe Navarsete uttalte til AldriMer.no:

«Jeg var selv med på å behandle de to forrige langtidsmeldingene for Forsvaret. Alt så veldig bra ut. Vi tenkte ikke at det var nødvendig med så stort fokus på Forsvaret.»

Man skulle tro at man tok lærdom av sine feilgrep, men den gang ei. I forbindelse med langtidsplanen presterte Senterpartiet å legge fram en langtidsplan som var underfinansiert med 15 mrd. kr. De fortsetter på samme måte. De legger fram et forslag til landmakt som de salderer med et kutt i myndighetsapparatet på 5 mrd. kr, uten sideblikk til konsekvenser og nærmere analyser. Så sier representanten Navarsete at nødvendige investeringer i Hæren ikke er blitt gjennomført. Ja, mon tro hva grunnen til det er? Langtidsplanen fra 2009 til 2019 skulle øke med 800 mill. kr i planperioden. Fra 2013 til 2016 var det ingen økning. Konsekvensen av det var at investeringer som skulle ha vært gjort, ikke har blitt gjort fordi det var for lite penger. Forsvarsbudsjettet i 2018 skal faktisk økes med 3,8 mrd. kr, og allerede i statsbudsjettet for 2017 ser man konsekvenser av langtidsplanen.

Så til dette med helikopter: Det er hevet over enhver tvil at vi har for få militære helikoptre i dag til å kunne gi spesialstyrkene den transportkapasiteten som spesialstyrkene bør ha, og for å ivareta de oppgavene som Bell i dag gjør for Hæren, og sivile oppgaver. Men man må heller ikke overdrive Bell-helikoptrenes kapasitet. Dette er et lite helikopter, det er gammelt helikopter, og det er et ubevæpnet helikopter, som kun kan operere innenfor trygge områder. Og så må jeg minne Stortinget om at i en krigssituasjon skal faktisk spesialstyrkene med sine helikoptre befinne seg der striden måtte være. Jeg konstaterer at verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet har lagt mer penger på bordet til helikopter. Nå vel, Arbeiderpartiet opererer med et beløp på 100 mill. kr. Hva det beløpet skulle brukes til, kan vel egentlig bare Arbeiderpartiet svare på selv. Det skulle visstnok gå til pilotutdanning. Vi har to plasser på pilotutdannelsen i USA til neste år. Det tar ti år å utdanne piloter. Det er ikke piloter isolert sett det er mangel på, men det er en kombinasjon av helikopterskrog, piloter og mekanikere for å ha et konsept som går rundt.

Så til SV: Hvis poenget var å gjøre seg mindre avhengig av USA, burde man ha bestilt flere kampfly. Jeg minner SV om at det faktisk var SV i regjering som anbefalte Stortinget å kjøpe nye kampfly, for øvrig en klok anbefaling. Den frimodigheten som finnes i SV og Rødt til å tilsidesette fagmilitære råd, er direkte oppsiktsvekkende. Er det noe forsvarssjefen har sagt, er det at å redusere antall kampfly er det siste han vil. Dessuten er antall kampfly på 52 basert på en faglig vurdering der det er tre sett av oppgaver som skal ivaretas, en analyse som ble revidert senest i 2015.

Til slutt – og det er ikke nevnt: Hærens manøverbataljoner skal alle nå mekaniseres. Vi får altså en hær som vil ha bedre utholdenhet. Hva vil det si? Jo, vi får flere stillinger som er besatt, vi har flere soldater å bruke, vi får en aktiv reserve. Vi får en hær som har en bedre reaksjonsevne. Hva vil det si? Jo, vi får en hær som vil være stridsklar i løpet av få dager, i forhold til få måneder i dag. Og, til slutt, vi får bedre kampkraft. I så måte gjelder Napoleons ord fortsatt: Ilden er alt, resten er ingenting. Det skal kjøpes nytt artilleri, nye langtrekkende missiler og nye stridsvogner.

Vetle Wang Soleim (H) []: Å forsvare landet er statens viktigste oppgave. Derfor er det bra at den løses av denne regjeringen. Ved inngangen til denne perioden er det verdt å løfte blikket litt for forsvarspolitikken. I årets statsbudsjett er forsvarssektoren en av to vinnere, sammen med samferdsel, når det gjelder økning i budsjettet. At Forsvaret er en vinner i denne regjeringens statsbudsjett, er heller ikke noe nytt. I hvert budsjett denne regjeringen har lagt fram, har Forsvaret fått tilført sårt tiltrengte midler til både drift og vedlikehold og til nødvendige investeringer.

Da Høyre overtok Forsvarsdepartementet, sto det dårligere til med Forsvaret enn det vi trodde. Daværende forsvarsminister Eriksen Søreide gjorde det til et viktig mål å åpne opp forsvarsdebatten og gjøre det kjent for folk, så langt vi kunne, hva slags tilstand Forsvaret var i. Etter mange års underfinansiering av Forsvaret har vi nå snudd nedbyggingen og startet gjenoppbyggingen. Med langtidsplanen for Forsvaret setter vi våre styrker i stand til å møte det moderne trusselbildet med nytt, fungerende utstyr og flere timer til øving og trening. Nå ser vi at trenden i Forsvaret snur. Beredskapslagre fylles opp, det øves og trenes mer, nytt utstyr og kapasitet anskaffes, og forsvarssjefen løftet selv fram at han ser grunn til optimisme – ord vi ikke har hørt på en lang stund.

I dag behandler vi en sak om landforsvaret, og det er tydelig for meg at den jobben som nå er gjort, var viktig og riktig. Vi ser nå at det var helt rett av regjeringen å lage en egen utredning for landmakten, spesielt når vi vet at teknologien utvikler seg i et rivende tempo. Strid i dag handler mye om teknologi, og derfor er det så viktig at vi bruker tid på å kjøpe det rette utstyret for framtiden. Vi har sett altfor mange eksempel på anskaffelser som ikke har holdt seg over tid.

Vi vet samtidig at trusselbildet vi står overfor, også har forandret seg i et voldsomt tempo. Skal vi klare å matche de truslene kongeriket kan stå overfor, må vi ha oppdaterte analyser og planverk som ligger til grunn, og det har vi nå. Nettopp derfor opprettes nå Finnmark Landforsvar, for økt tilstedeværelse og kampkraft i nord. Arbeidet som har blitt gjort, har vært faglig forankret og gjennomført meget godt av Forsvaret og forsvarssjefen, med brigader Aril Brandvik i spissen.

Det har vært interessant å se det politiske arbeidet som har foregått fram til i dag. Jeg er glad for at vi har fått på plass et bredt forlik i Stortinget som danner grunnlaget for en trygg gjennomføring av den forsvarspolitikken vi har blitt enige om. Men Senterpartiet har i dette arbeidet satt seg selv helt på sidelinjen når det gjelder norsk forsvarspolitikk. Når man står utenfor ansvarlige forlik, har man også mer å love velgerne, for det får ingen konsekvenser for faktisk politikk. Når Stortinget klarer å danne et bredt flertall for forsvarspolitikken, er det forunderlig at Senterpartiet, som har som mål å være et ansvarlig forsvarsparti, faktisk ikke føler på ansvaret for å komme fram til et kompromiss. Senterpartiet finansierer sine lovnader med kutt i barnevernet og luftige forslag i sitt alternative budsjett som ikke innehar realisme. Det er ingen grunn til å stole på at Senterpartiet faktisk kan finansiere sine løfter.

En av de tingene Gjørv-kommisjonen var veldig tydelig på, var at antiterrorkapasiteten måtte forsterkes. Når mennesker teller, må vi faktisk ha den rette kapasiteten på rett sted til rett tid. Når regjeringen og Forsvaret ønsket å prioritere helikoptre til Rygge, var dette nettopp for å bygge opp et spesialstyrkemiljø med tyngde. Spesialstyrkene er i de fleste oppdrag helt avhengig av å ha den løftekapasiteten som helikoptrene representerer.

Jeg har merket meg at Senterpartiet har ingen plan, intet ønske, ingen visjoner for den skarpeste delen av vårt forsvar, nemlig spesialstyrkene. Det er urovekkende, all den tid vi vet hvilket ansvar de har – og hvilke oppgaver de har å løse – for vår alles sikkerhet.

Dette arbeidet har bekreftet flere grunnleggende svakheter ved dagens hær. Styrkene har ikke den reaksjonsevne, kampkraft og mobilitet som er nødvendig. Det er alvorlige begrensninger ved landmaktens evne til å løse sitt oppdrag. Slik kan det ikke fortsette. Derfor gjør vi noe med det. Et bredt flertall i Stortinget sikrer at vi får en hær som skal være klar til strid i løpet av kort tid. Norge får en hær som skal trene mer, og som får bedre utstyr. Dette er en god dag for Norges landforsvar.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Sandra Borch (Sp) []: Det har vært knyttet høye forventninger til behandlingen av landmakten. Da langtidsplanen ble vedtatt tidligere i år, var det knyttet stor usikkerhet til hovedbase for helikopter på Bardufoss. Dette er en av sakene som har engasjert mest i valgkampen i Nord-Norge, og flere partier i denne salen har gjennom valgkampen vært tydelig på at dette skulle man komme tilbake til nettopp i behandlingen av landmakten.

Forventningene i Forsvaret og i Nord-Norge var store, men igjen ser vi at usikkerheten rundt Bardufoss fortsatt lever videre. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Arbeiderpartiet er enige om å utsette avgjørelsen om helikopter på Bardufoss til våren. Senterpartiet ønsker et tydelig vedtak på dette. Det som nå er forslag til vedtak, er utydelig og svakt, og det sier ingen ting om hvor mange helikoptre det skal være på Bardufoss og på Rygge. Det sier ingen ting om hvor hovedbase skal være. I forslaget til vedtak går det fram at Hæren skal sikres dedikert helikopterstøtte, men man sier også at man skal se på muligheten for «alternativ supplerende kapasitet». Dette kan ikke forstås som noe annet enn at man åpner for innleie av sivile helikoptre, noe Forsvaret har advart kraftig mot.

Dette er ingen ting annet enn en ny usikkerhet rundt Bardufoss. Senterpartiet ønsker et tydelig vedtak i denne saken, men nok en gang ser man at enkelte andre partier velger å forhandle dette bort. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg er skuffet over at Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, som i valgkampen garanterte for helikoptrene og for helikoptermiljø på Bardufoss, nå har forhandlet dette bort. Vi hadde faktisk hatt flertall i denne salen i dag om de hadde stått ved sine lovnader.

Denne landmaktproposisjonen og innstillingens forslag til vedtak er utydelig. Senterpartiet har klare forventninger til tydelige vedtak, og vi legger i dag fram – alene og sammen med Sosialistisk Venstreparti – fem tydelige forslag som skaper ro og forutsigbarhet for Forsvaret. Dette er ikke noe annet enn en skuffelse for Nord-Norge og ikke minst for Forsvaret og Norges forsvarsevne. Bare for å ha det sagt: Senterpartiet kommer til å følge denne saken videre med argusøyne.

Erlend Larsen (H) []: Det er mye som kunne ha vært gjort. En rekke avdelinger og militær kompetanse burde ha vært tatt vare på. Forsvaret burde ha blitt forsterket før. Det er mye en kan kritisere partier og politikere for, men alt dette er historie. I dag vedtar vi en viktig utvikling for framtiden.

Jeg setter veldig stor pris på at så mange partier står samlet om landforsvarets utvikling. Det sikrer en nødvendig stabilitet over tid, uansett om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som leder framtidige regjeringer. Det trenger Forsvaret. I tillegg synes jeg kompromisset har gitt mange gode løsninger for forsvaret vårt.

Jeg er veldig glad for at Heimevernet utvikles videre som en selvstendig enhet, og at det ikke sauses sammen med Hæren. Heimevernet har en rekke kvaliteter som ville ha blitt borte dersom det skulle ha blitt en del av Hæren.

Jeg synes det er bra at mobiliserbare hæravdelinger gjenoppstår. For et land som Norge er dette en god og økonomisk metode for å ta vare på kampkraft. Samtidig skaper rep-avdelinger en viktig kontakt mellom folk og forsvar. Det har alltid vært en viktig del av norsk forsvarstradisjon at folket står samlet bak Forsvaret.

Jeg er veldig tilfreds med at Stortinget kom til en løsning hvor Brigade Nord får fast dedikert helikopterstøtte. En hær trenger taktisk helikopterstøtte for å skape dybde i forsvaret. Samtidig sender vi ikke soldater i strid uten nødvendig evne til evakuering og sanitetsstøtte.

Nå ser det ut til at Hæren blir tilført nytt artilleri, stridsvogner og kampluftvern. Det vil styrke våre muligheter til å løse tunge stridsoppdrag. Det er også veldig positivt at garnisonen i Porsanger og Heimevernet i Finnmark blir tilført bærbart luftvern.

Samtidig skal vi huske på at Norge alltid vil være avhengig av støtte fra NATO. Ideelt sett burde vi også ha deltatt i det nye europeiske forsvarssamarbeidet som kalles Pesco. Vi skal være oppmerksom på at 16 måneders førstegangstjeneste vil ta to skoleår. Dette kan føre til at gode soldatemner velger bort tjeneste i avdelinger hvor vi ønsker dem.

Jeg tror med andre ord at dette kompromisset er det beste vi kan få til slik rammene er i dag. Det blir med andre ord gjort mye for å styrke Forsvaret, men det er fremdeles mye som gjenstår. Flere av partiene i Stortinget har sagt at de vil øke bevilgningene til Forsvaret slik at det kommer opp på 2 pst. av brutto nasjonalprodukt innen 2024. Jeg håper vi kan følge opp den ambisjonen og gjennom det fortsette å styrke vår kollektive forsikring.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det mest grunnleggende for ethvert land, ethvert samfunn, er å sikre sine innbyggere trygghet, altså beredskap. Blir det uro rundt det grunnleggende, folks trygghet og beredskapen, blir alle andre politikkområder egentlig underordnet.

Nå har vi vært igjennom en ganske lang tid med ro etter den kalde krigen, men vi ser at vi får mer og mer kompliserte sikkerhetsutfordringer. Vi må derfor se på beredskapen bredt, egentlig på alle samfunnsområder der Forsvaret er en helt naturlig tung del, men vi må også se på hvordan vi organiserer politiet, hvordan vi organiserer den sivile beredskapen, hvordan vi organiserer matberedskapen – den brede totalforsvarstenkningen, som har vært en viktig del av måten vi har tenkt forsvar på i Norge.

Landmakten er avgjørende viktig, både Hæren og Heimevernet. Vi ønsket en behandling av landmakten våren 2012, men regjeringen mente at man ikke hadde kommet langt nok i hvilke anbefalinger man skulle ha for en framtidig landmakt, og man gjorde noe helt nytt – man utsatte debatten i litt over ett år. Derfor er det skremmende å høre dagens forsvarsminister i debatten til nå, for man skulle tro at forsvarsministeren hadde klare svar når man har brukt litt over ett år ekstra.

La meg begynne med helikoptre. Jeg tror nesten alle som har kompetanse om moderne hær, er enig i at man trenger helikoptre. Regjeringen har vært de som har vært mest imot nettopp helikopterkapasitet til Hæren. Når Frank Bakke-Jensen blir utfordret på det i dag, klarer han ikke å svare på hva løsningen skal være, selv om man nå har brukt over ett år ekstra. Det er svært svakt av en statsråd ikke å ha et klart svar på det.

Når det gjelder stridsvogner, er Frank Bakke-Jensens svar: Jo, vi har noen og femti stridsvogner. Det var det første svaret. Etterpå sier han at de ikke er gode nok. Det var det andre svaret. Så blir han utfordret: Hva skal man gjøre med disse stridsvognene når de ikke er gode nok? Nei, der er det ingen svar – når de skal komme, om de skal leies eller leases. Det skal han komme tilbake med svar på, selv om han allerede har brukt halvannet år ekstra.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen blir utfordret av Venstre på heimevern: Hva skal skje med objektsikringen langs kysten? Da kommer jammen meg det samme svaret igjen: «Jeg skal komme tilbake med gode svar.» Det var interessant å høre talen som Odin Johansen holdt på Akershus festning tidligere i høst: Vi må ha et forsvar som fungerer – nå. Vi må ha en hær som fungerer – nå. Vi må ha et heimevern som fungerer – nå.

Vi kan ikke ha en statsråd som hele tiden skyver foran seg de viktige svarene og de viktige avklaringene så vi kan ha et godt heimevern, en god hær og et forsvar som forsvarer hele landet. Vi trenger en helt annen satsing og en helt annen klarhet fra regjeringens talsmann når det gjelder forsvar.

Audun Lysbakken (SV) []: Bare en kort stemmeforklaring siden det er levert to løse forslag fra Rødt.

Vi oppfatter at forslag nr. 7, selv om det er litt uklart, skiller seg fra det som Senterpartiet og SV har fremmet, der vi går inn for en delt løsning, som også gir helikopterkapasitet på Rygge. Derfor vil vi stemme mot det, selv om vi også er veldig tydelige på at vi ønsker å opprettholde kapasiteten på Bardufoss.

Når det gjelder forslag nr. 8, oppfatter jeg at forsvarsministeren allerede har fått et ganske bredt mandat til å utrede ulike løsninger for stridsvognene. Det er ikke oss imot at også dette perspektivet trekkes inn i det, men jeg opplever at forsvarsministeren allerede har fått en klar bestilling på å utrede en modernisering, og at han har frihet til å komme til Stortinget med de forslagene han mener er nødvendig. Vi får debattere det da. Derfor vil vi også stemme mot det forslaget.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det var «eine grausame Salbe», som det heiter, frå representanten Elvenes i høve Senterpartiet og vår forsvarspolitikk. Eg trur at av dei som har skoa på av dei som er i Forsvaret i dag, er det vel så mange som synest Senterpartiet har ein truverdig forsvarspolitikk, som dei som har tillit til at regjeringa vil bringe Forsvaret så mykje framover som dei snakkar om. Det er noko som heiter at du skal heve røsta når du har dårlege argument, og representanten Elvenes var ganske høgttalande og sparka i alle retningar i innlegget sitt. Det er lov, men om det er så konstruktivt, kan ein vel diskutere.

Politikk handlar om å bryte meiningar, og om kompromiss, men òg om å påverka, slik at ein byggjer opinion og på den måten flyttar fleirtalet i den retninga ein ynskjer. Etter at Arbeidarpartiet gjekk i forlik med regjeringa og støttepartia om langtidsplanen i fjor, mista opposisjonen ei viktig røyst for å flytte regjeringskonstellasjonen i den retninga me ynskjer. Difor har Senterpartiet stått som det tydelege opposisjonspartiet.

Då landmaktproposisjonen vart lagd fram, peika me straks på fire kampsaker: Me skulle oppretthalde 339-skvadronen på Bardufoss med lokal styring, som i dag, og ei delt løysing med det behovet som spesialstyrkane har, ei gradvis opptrapping av Heimevernet i staden for ein reduksjon, og me ville oppretthalde Sjøheimevernet i det same, investere no i moderne digitale stridsvogner, og ein 2. bataljon som ikkje var ribba for folk.

Då er det interessant å sjå at når fleirtalet i dag legg fram sine forslag og har hatt forhandlingar om det, er det nøyaktig på dei same punkta. Kan det vere ein samanheng? Ikkje veit eg. Men eg trur at det er viktig å ha ein opposisjon som utfordrar regjeringa. Der alle tenkjer likt, vert det ikkje tenkt særleg mykje.

Senterpartiet si oppgåve i forsvarspolitikken, om me er i mindretal her i dag, er å vere ei tydeleg røyst for den politikken me trur på, og dra dei andre nærare.

Statsråden sa i innlegget sitt i dag at han vil verte hugsa som den som bringa oss nærare NATO. Eg undrast på det når han legg fram ein plan som ikkje er i tråd med det NATO ynskjer seg av Noreg i tida framover.

Me har fått kritikk fordi me ikkje er med i forliket, men Senterpartiet kan ikkje vere med i eit forlik som er så «wishy-washy», som kan tydast i så mange retningar, som er så utydeleg, og som eigentleg seier, som statsråden har sagt i dag, at ein skal kome tilbake til det på eit anna tidspunkt.

Ola Elvestuen (V) []: Som mange har uttalt, er statens viktigste oppgave å ivareta våre egne borgeres sikkerhet. I Norge må vi gjøre det som partner i NATO og utvikle Forsvaret i sammenheng, som partner i NATO.

Fra Venstres side har vi helt siden langtidsplanen ble utarbeidet, hatt én bekymring, og det er at de strategiske kapasitetene vi investerer i – med kampfly, med marine overvåkningsfly, med ubåter – ville ta for stor del av Forsvaret, og at vi ville miste muligheten for å ha et balansert forsvar med en sterk nok landmakt.

Da vi behandlet langtidsplanen, var det derfor viktig da vi gikk inn – der var det også et kompromiss med de samme fem partiene – at vi fikk sikret Kystjegerkommandoen, at vi fortsatt har et kystforsvar i Norge. Så har vi vært bekymret for om det som ble lagt til i langtidsplanen, de 180 milliardene, ville være nok for å oppnå alt man ønsker, og alle de kapasitetene man trenger i landmakten.

Da er det viktig å si at i landmaktproposisjonen er det mye som er positivt – at man legger til grunn mekaniserte manøverbataljoner, at Telemarkbataljonen får en aktiv reserve, at man skal ha en kavaleribataljon i Porsanger og en felles ledelse med Heimevernet og Hæren i Finnmark. Dette er bra og positive tiltak.

Vi har fra Venstres side hatt fire elementer vi har gått inn i, som vi ønsker skal styrkes.

  • Det er mer stridsvogner, at det er behov for å få moderne stridsvogner før tidligst i 2025, som det står i proposisjonen.

  • Det er å stoppe nedtrekket i Heimevernet og se framover på hvilke behov det er i årene framover.

  • Det er å sikre at Hæren fortsatt har en helikopterkapasitet, en støtte inn mot Hæren.

  • Og det gjelder 2. bataljon, om det er mulig å styrke 2. bataljon med vernepliktige.

Så har vi gått inn i forhandlinger, og vi mener at vi har kommet fram til gode løsninger på alle de fire områdene. Det er forskjellen fra Senterpartiet, at der Venstre har gått inn på de samme elementene, så klarer vi å få til en endring. Vi fikk til en endring i Kystjegerkommandoen og en styrking av Hæren og Heimevernet i fjor høst, og vi har fått til en endring av alle disse elementene i landmaktutredningen og landmaktproposisjonen, som vi har til behandling i dag. Det er tross alt det som er det viktige. Det viktigste er de resultatene vi ser på bakken. Det er klart at dette er vedtak som må følges opp i budsjettet som kommer til våren. Men det som nettopp er styrken, er at det er disse fem partiene som står bak vedtakene, og så er det fire partier som også har budsjettansvar.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Dette synes jeg har vært en god debatt, men det er noen litt merkelige trekk ved den.

Det er ikke som Senterpartiet hevder, at vi ikke har levert noe etter to år, at spørsmålene kom for to år siden, og ennå har vi ikke svarene. Vi har levert svarene. Vi leverte proposisjonen – det var vårt svar på de utfordringene som lå her.

Så har proposisjonen gått til forhandlinger i Stortinget. At det da kommer nye forslag om at vi skal vurdere ting, respekterer vi, og så skal vi behandle dem seriøst.

Når representanten Slagsvold Vedum mener at vi ikke har gjort noe, at vi ennå står uten svar, at dette er spørsmål som er stilt for lenge siden, og at vi aldri har hatt noen framdrift i dette, er det feil. Det er den typen retorikk som har ført oss inn i det – på mange måter – uføret vi er i. Man har brukt alle kreftene på tom retorikk i stedet for å være konstruktive.

Når representanten Navarsete tidligere sa at hun ikke var klar over at det sto så dårlig til med Forsvaret, forteller det hva slags ansvar man har tatt tidligere når man har sittet i posisjon.

Til dem som er bekymret over at vi ikke oppfyller NATOs mål: Satsingen vår på langtidsplanen og landmaktproposisjonen er for en stor del i tråd med planene til våre allierte – helt i tråd med det øvingsmønsteret vi skal ha med våre allierte.

Jeg vil avslutningsvis til denne typen debatter si: Jeg er veldig glad for at Forsvaret er til debatt igjen. Jeg er veldig glad for at det er engasjement for Forsvaret. Og jeg er helt enig med Liv Signe Navarsete når hun sier at vi skal være en stemme litt på siden, at vi skal lytte til de andre. Det er helt rett, en debatt trenger det. En debatt trenger flere meninger, og en debatt trenger brytninger. Da får vi de beste løsningene. Men vi skal være også klar over hva slags strukturer vi jobber med. Hva slags struktur er Forsvaret? Og når den ene representanten etter den andre går på talerstolen her i dag og sier at hærsjefen har sagt at vi ikke har den hæren vi trenger, skal vi også være klar over at det første hærsjefen sa, var at han stilte seg bak prioriteringene til forsvarssjefen: Jeg stiller meg bak prioriteringene til forsvarssjefen, og så vil jeg som hærsjef få lov til å tilføye at for mine folk, for mine avdelinger, har jeg disse behovene. Men alt handler om å prioritere – alt handler om å prioritere.

Når vi henter fagmilitære råd, henter vi dem fra forsvarssjefen. Det er mange pensjonerte generaler og admiraler som har en sterk stemme der ute i dag. Det er litt forunderlig av og til å lytte til dem om hva slags bilde de nå har av sin gjerning den gangen. Men for at vi skal opptre seriøst, er det faktisk sånn at vi følger rekkene. Det er forsvarssjefen som stiller med et fagmilitært råd til politisk behandling, og så legger vi fram en proposisjon for Stortinget som blir behandlet her. Sånn har det vært, og sånn skal det være.

Presidenten: Representanten Hårek Elvenes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Hårek Elvenes (H) []: Representanten Navarsete sa at vi fikk en 2. bataljon ribbet for folk. Det er jo fri fantasi. Vi får en 2. bataljon som vil være stridsklar i løpet av få dager, en 2. bataljon som vil være meget sterkere enn den vi har i dag. I tillegg vil den være mekanisert. Det betyr at den vil være hjul- og beltedrevet, og at den vil være pansret. Er det en 2. bataljon ribbet for folk?

Så til representanten Borch: Forsvaret i Nord-Norge vil bli styrket. Flyene flyr mer. Kystvakten seiler mer. Vi har en ubåt som er konstant seilende i Norskehavet og Barentshavet. Forsvaret av Finnmark er styrket betraktelig gjennom en kavaleribataljon på garnisonen i Porsanger. Det er styrking av HV og et jegerkompani på garnisonen i Sør-Varanger. Nord-Norge er, som resten av landet, opptatt av den nasjonale forsvarsevnen. Det er det som har vært retningsgivende for regjeringens politikk.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg er tilfreds med at vi har fått en bred enighet. Men det fordrer at forsvarsministeren følger opp de vedtakene som er gjort, og jeg kan ikke si at jeg er fornøyd med måten denne regjeringa har fulgt opp forlik, heller ikke på forsvarsområdet.

Ett punkt er Kystjegerkommandoen. Jeg synes det er rørende at Elvestuen ville være med og ta ansvaret for det forliket om forsvar som vi inngikk for en tid tilbake, men det sier vel hvor godt dette forliket var. Her skulle man utrede og se på kystjegerne sammen med marinejegerne og spesialstyrkene. Det er ikke gjort. Vi ba om en utredning når det gjaldt Bell-helikoptre – om hvor mye det koster å ha en del Bell-helikoptre stående på Bardufoss, eller kjøpe nye hærhelikoptre. Vi fikk bare utredning av det ene. Nå må man gå videre med den jobben og utrede hva en delt Bell-helikopterløsning mellom Rygge og Bardufoss koster.

Så jeg kan ikke si at forvaltningen av vedtakene på forsvarsområdene har inngitt tillit. Når vi allikevel inngikk en bred enighet, var det fordi vi fikk mange kort på bordet. Svakheten er hele tida at pengene ikke ligger her. Det blir snakket om at hær og heimevern skal prioriteres. Da må jeg bare si at i det siste forliket på Stortinget som budsjettkameratene inngikk med regjeringspartiene, ble Heimevernet kuttet med 3 mill. kr og Hæren med ekstra 11 mill. kr – bare på noen timer en natt før budsjettenigheten ble vedtatt. Dette inngir ikke tillit, for det er helt avgjørende for Forsvaret at den strukturen vi vedtar, betales fra dag én. Det er helt åpenbart at det må komme en ny forsvarsramme til Stortinget våren 2018. Dette er ikke nok penger.

Jeg synes vi har hatt en god diskusjon. Det er greit at det er enighet på en del områder. Jeg vil også avslutte med å si at SV var enig på vesentlige punkter når det gjaldt stridsvogner, men det står og faller på om pengene kommer. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre var ikke villige til å gi penger fra dag én. Det er en stor svakhet ved den enigheten vi har oppnådd her i dag. Vi kan ikke fortsette å planlegge forsvar på den måten. To år må landmakten vente på at langtidsplanen gjøres gjeldende for dem. Det holder ikke. Vi må tilbake til ansvarlig langtidsplanlegging i Forsvaret der vi får planer for fire hele år.

Til slutt en liten visitt til Hårek Elvenes’ historiebeskrivelse av forsvarsutviklingen i Norge, en historiebeskrivelse som er mer politisk, og som i hvert fall ikke står til laud innen historiefaget: Det er helt åpenbart at de endringene som vi gjorde fra 2000, har ført til en langt bedre planlegging i Forsvaret, hvor man har satt en basestruktur i forhold til den økonomien man har.

Presidenten: Representanten Liv Signe Navarsete har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det har vore hevda fleire gongar at eg skal ha sagt at ein ikkje klar var over at det stod så dårleg til med Forsvaret. Det er ei veldig fantasifull tolking av det eg sa, for det som låg i utsegna mi, var at det var ein heilt annan sikkerheitspolitisk situasjon i tida då den langtidsplanen vart drøfta – og det var i 2009, 2010 og 2011. Dersom nokon av Høgre sine representantar meiner at det ikkje var det, at den sikkerheitspolitiske situasjonen i dag ikkje er endra sidan den gongen, får dei seie det, men då fylgjer dei i alle fall ikkje med i timen.

Så til røystinga i dag: Senterpartiet kjem til å røyste for våre eigne forslag, men me kjem òg til å røyste for I, V og VII i tilrådinga frå fleirtalet, for det er i alle fall nokolunde tydeleg. Resten er såpass utydeleg og kan tolkast i så mange retningar at Senterpartiet vel ikkje å støtte dei.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det var ankomsten til representanten Kolberg som gjorde at jeg ba om å få ordet en gang til når det gjelder spørsmålene rundt dette med helikoptre.

Debatten om Bell-helikoptrene i Troms har vært forskjellig. På den ene siden har vi diskutert den sivile beredskapen som disse helikoptrene har tatt. Fylkesmannen og politimesteren i Troms har vært ute og vært bekymret for at vi, når den kapasiteten forsvinner, tar ned den sivile beredskapen. Derfor har vi sagt at vi ikke tar bort disse helikoptrene før vi har alternativ helikopterkapasitet til stede. Den sivile delen skal dekkes. Den vil dekkes ved at vi kan ha NH90 fra Kystvakten, og, primært, vi får nye redningshelikopter, som også skal dekke den delen. Så er den borte.

Så har det vært en debatt om å flytte hærstyrkene med helikopter. Vi må være klar over at da snakker vi om en helt annen helikopterkapasitet, da snakker vi om store helikoptre som kan ta en helt annen last enn det Bell gjør.

Og så til den tredje delen, at vi ville kraftsamle Bell-helikoptrene på Rygge som støtte for spesialstyrkene, og at vi da kunne sette inn sivile helikoptre som støtte for Hæren i en del av de oppdragene de kan gjøre i nord: Det er ikke unikt, det er ikke farlig, og det er heller ikke slik at det ikke er mulig å bruke sivil helikopterkapasitet når man øver en hær i fredstid.

Så til de forskjellige utredningene som har vært. Vel, det har vært lagt fram tall for de forskjellige kostnadene. Det er nok ikke helt korrekt, det som representanten Huitfeldt kommer med her. Jeg er helt enig, en planprosess skal være så god at alle forsvarsgrenene kan forholde seg til den. Men vi må være klar over hva slags arbeid vi startet da vi startet det. Jeg er helt enig med Liv Signe Navarsete i at sikkerhetssituasjonen har endret seg, men vi bygde i forbindelse med langtidsplanen for 2009–2012 primært et forsvar som skulle forsvare oss i Libya og i Afghanistan. Nå må vi bygge et forsvar som skal forsvare oss hjemme. Nå bygger vi et forsvar som forsvarer oss fra russegrensa og sørover, inkludert alle havområdene.

Jeg ser at representanten Huitfeldt er overrasket – jo, vi hadde en langtidsplan som så et helt annet trusselbilde da. Det var primært slik at vi skulle ha styrker der vi skulle være ute med allierte. Vi bygde ikke veldig mye forsvar hjemme. Det er en god regel å bygge forsvar i gode tider. Vi gjorde ikke det i de årene.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg vil bare at forsvarsministeren skal få med seg det som var et avgjørende initiativ i NATO – som ble tatt av daværende statsminister Jens Stoltenberg sammen med daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre – som het Nærområdeinitiativet i NATO. Det ble lansert i 2008, og det handlet om at det etter at vi hadde vært mange år i utlandet, var viktig å fokusere mer på arbeidet vårt i nærområdene. Det resulterte bl.a. i en god del forslag om investeringer i Hæren, og i 2012 ble det vedtatt en rekke investeringer i Hæren.

Jeg husker hva Høyre mente om proposisjonen den gangen: Den var ikke forpliktende nok til hær og heimevern. I de siste fem årene har Høyre i grunnen forholdt seg til det, skjøvet på investeringene og utredet videre. Det var det ingen grunn til. Tvert imot er den landmaktproposisjonen som vi har fått oss forelagt her, ganske lik den hæren som vi kjenner fra før.

I våre dager skal vi ha et forsvar som både kan delta internasjonalt og styrke og støtte arbeidet mot terror internasjonalt, og forsvare seg i våre nærområder. Kampflyene handler også om forsvar i våre nærområder. Så den historiefortellingen som her blir presentert av forsvarsministeren, er rett og slett ikke korrekt. Den er like lite korrekt som den historiefortellingen Elvenes presenterte, at det først etter at denne regjeringa tiltrådte, i 2013, ble satset på forsvar.

Det som har vært helt grunnleggende for forsvarsplanleggingen de siste årene, er at det må være et forhold mellom den strukturen vi vedtar, og de pengene som kommer. Hæren var – som representanten Kolberg var inne på – på sitt aller svakeste i 2005, da den rød-grønne regjeringa tok over. Den rød-grønne regjeringa doblet antall ansatte i Hæren og la fram en proposisjon med flere investeringer – som ble skjøvet på, som ble skjøvet ut i tid.

Jeg er glad for at vi har fått en enighet på flere områder her i dag – om stridsvogner, som vi har ventet på. Det er ikke noe å rope hurra for at man skal investere i nytt artilleri – det vedtok Stortinget i grunnen i 2012 – men det er viktige investeringer, som tar Hæren framover. Men dette er ingen revolusjon fra regjeringas side. Dette er en sakte opptrapping, som det er bred enighet om på Stortinget.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg mener det er en feilkobling å tro at nærområdeinitiativet automatisk førte til at vi startet å bygge et nytt forsvar igjen. Det er også slik at nåværende generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, som statsminister sto på Rena og sa at omstillingen i Forsvaret er ferdig – før vi overtok.

Jeg er helt enig i at langtidsplanlegging er viktig. Jeg er også klar på at endring av sikkerhetssituasjonen underveis har gjort at vi har måttet dreie underveis. Det har vært en lengre jobb. Det er en god jobb. Og det er ikke slik at ingenting skjedde de første årene fra 2013 med hensyn til investeringer i og utvikling av Forsvaret. Men vi er nødt å eskalere det, for vi trenger et annet forsvar – for en annen tid. Det gjør vi.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.