Stortinget - Møte mandag den 7. juni 2021 *

Dato: 07.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 629 L (2020–2021), jf. Prop. 190 L (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 37 [21:25:04]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven og straffeloven (kriminalisering av deltakelse i kriminelle sammenslutninger) (Innst. 629 L (2020–2021), jf. Prop. 190 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Bøhler (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg var saksordfører på Stortinget i juni 2013 da vi vedtok lover som forbød terrororganisasjoner og deltakelse i og rekruttering til dem. Riksadvokaten sendte et brev til regjeringen i august 2018, hvor han ba om parallelle lover når det gjelder kriminelle organisasjoner.

Jeg setter pris på å være saksordfører også for denne saken, som har paralleller til saken fra 2013. Den er aktuell på mange måter. Jeg kan nevne at politiet i Oslo i to–tre år snakket om at de ønsket å stoppe etableringen av et «chapter», eller en avdeling, av Satudarah i østlandsområdet. De satte inn store ressurser på å prøve å hindre dem, men de nådde ikke fram, og det ble etablert et Satudarah-«chapter» nord i Oslo og på Romerike i fjor vår. Det har sannsynligvis sammenheng med en rekke hendelser når det gjelder skyting, knivstikking osv. mellom ulike miljøer. Det jeg håper, er at politiet nå vil kunne få bedre redskaper til å hindre den typen etableringer, som altså kan få alvorlige konsekvenser.

Det jeg er glad for, er at et bredt flertall i komiteen går inn for dette forslaget fra regjeringen. Det var også et bredt flertall på Stortinget som i desember i fjor ba om at det skulle fremmes. Jeg vil nevne tre problemstillinger som vi tar opp i innstillingen, og som også tas opp av et bredt flertall.

Den ene gjelder, som eksemplet jeg nevnte, Satudarah eller en annen internasjonal, kjent kriminell organisasjon som har et bredt virke og har drevet omfattende kriminalitet internasjonalt, og som prøver å etablere seg i Norge. Spørsmålet, som vi også tar opp i merknadene, er om denne proposisjonen vil gi lovgrunnlag for å kunne stoppe dem når de vil etablere seg i Norge, eller om man må vente til de har begått gjentatte tilfeller av vold og trusler mot folks helse, som det står i proposisjonen. I proposisjonen viser man også til at internasjonale forhold kan bringes inn, men vi ønsker å få et bedre grunnlag for dette i lovarbeidene, og vi fremmer derfor et forslag som lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med strengere regler dersom det nye regelverket ikke i tilstrekkelig grad hindrer etableringer av internasjonale kriminelle gjenger og mafiaorganisasjoner.»

Jeg rekker ikke å gå inn på alt, men vi fremmer også et forslag om å kunne bruke lovfestede, skjulte metoder, selv om strafferammen i disse spørsmålene er tre år, og ber regjeringen utrede det. For disse miljøene opererer med krypterte løsninger, og det er vanskelig for politiet å få avdekket dem hvis de ikke har mulighet for å be om å bruke den typen metoder.

Martin Henriksen (A) []: Saken handler om å kriminalisere deltakelse i og rekruttering til kriminelle sammenslutninger. Dette er noe stortingsflertallet har etterspurt. I desember 2020 behandlet Stortinget en sak om gjengkriminalitet og vedtok å be regjeringa utarbeide forslag til lovhjemler som forbyr deltakelse i kriminelle gjenger og rekruttering til disse.

Vi er glad for at de forslagene har kommet, og vi er glad for at det er enighet om forslag til endringer om kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle sammenslutninger. Vi er også glad for at det er enighet om å be regjeringa komme tilbake med strengere regler dersom det nye regelverket ikke i tilstrekkelig grad hindrer etableringer av internasjonale kriminelle gjenger, og at Stortinget ber regjeringa utrede særskilt om politiet bør gis tilgang til flere straffeprosessuelle tvangsmidler.

Organisert kriminalitet er et problem som merkes i hverdagen til folk, som sprer utrygghet, og som må stanses med de virkemidlene vi har.

Det er andre sider ved organisert kriminalitet som regjeringa ikke har fulgt opp godt nok. I den samme saken i desember i fjor vedtok Stortinget også å be regjeringa fremme forslag om inndragning av økonomisk utbytte, slik at det innføres straffansvar for dem som lar gjengkriminelles verdier, biler, leiligheter osv., stå i sitt navn – rett og slett inndragning av det man tjener på kriminalitet.

Blant annet Fremskrittspartiet har vært ute med store ord om dette før. Likevel har lite skjedd. Det bør være en nedslående sannhet for regjeringa. Gjennom hele stortingsperioden har Arbeiderpartiet etterlyst handling når det gjelder bruk av utvidet adgang til inndragning i straffesporet og å få på plass regler for inndragning, noe man bl.a. har hatt i Irland siden 1996. Det må bli straffansvar for dem som passivt skjuler kriminelle verdier.

Den manglende handlingen i denne saken svekker kampen mot de kriminelle. Effektiv inndragning av verdier er helt nødvendig for at de kriminelle skal få redusert utsiktene til økonomisk vinning, og for å minske motivasjonen for kriminaliteten. Det er fra ulike justisministere blitt lovet og sagt mye i disse sakene. Blant annet Jøran Kallmyr var offensiv og ville få på plass nye regler og bedre systemer. Han sa i 2019 i Stortinget at det ville komme en sak om dette i 2020. Nå står vi i 2021 – uten handling.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Kriminalisering av deltakelse i kriminelle sammenslutninger – det er et anmodningsvedtak Stortinget gjorde i desember, og det er helt riktig som forrige taler påpekte: desember 2020. Hvis man skal legge det til grunn, har departementet levert relativt raskt. Jeg har vel en mistanke om at det kanskje også har vært jobbet litt med den saken i forkant – jeg refererer her til andre henvisninger som representanten Henriksen hadde til tidligere justisministre. Det som uansett er viktig, er at vi har fått oss denne saken forelagt, at vi vedtar den, og at den forhåpentligvis raskt blir iverksatt av regjeringen. Det er en viktig sak. Her er jo komiteen svært enig.

Der komiteen derimot ikke er enig, er når det gjelder den beskrivelsen som representanten Henriksen kom med hva gjelder sivilrettslig inndragning, ikke minst henvisningen til Irland. For dersom representanten husker tilbake til den behandlingen vi hadde i Stortinget i desember i fjor, altså for et halvt år siden, var det også flertall for det og et anmodningsvedtak om det, som vi også forventer at Justisdepartementet ved statsråden, og regjeringen, følger opp.

Vi har kanskje forståelse for at det ikke er på plass allerede i dag. Jeg synes det er godt levert at de i dag vedtar den forelagte proposisjonen. Men jeg er helt enig med representanten Henriksen i at det er forventninger til at de andre anmodningsvedtakene som Stortinget gjorde i desember i fjor, også blir fulgt opp, for det er viktige tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet, bekjempe gjengkriminalitet, og styrke politiets metoder. Det er også et problem fordi vi ser at inndragning skjer i altfor liten grad i dag, og historikken er ikke bra. Det er kompliserte prosesser, det er altfor vanskelig, og vi må ta i bruk sivilrettslig inndragning.

Men det hører ikke hjemme som kritikk av denne saken. Her har regjeringen levert, det er bra, og det er et bredt flertall som kommer til å sørge for at dette også blir vedtatt i morgen.

Petter Eide (SV) []: SV er glad for at dette forslaget er kommet, og vi kommer til å støtte det. Dette er noe helt annet enn den debatten vi har hatt i Stortinget tidligere, hvor det har kommet forslag fra Jan Bøhler – med heiagjeng i Fremskrittspartiet – om å forby gjenger som har hatt en sterk og stigmatiserende slagside mot ungdom i Oslo øst. Vi var den gang imot det, også fordi forslagsstillerne ikke kunne definere hva en gjeng er – hva er en «gjeng», som vi skal forby, hva er definisjonen på det? De kunne heller ikke klargjøre hvor stort det problemet var, og på direkte spørsmål fra meg kom det også opp at kildene stort sett var mediene. Likevel ble det flertall for det i Stortinget, selv uten vår støtte.

Når regjeringen nå kommer tilbake som svar på dette, er det bredere. Det har ikke den Oslo øst-slagsiden som det opprinnelig hadde fra forslagsstiller, det er mye mer presist, og det handler om å bekjempe organisert kriminalitet. Det synes jeg er veldig bra, og det legges også inn noen veldig tydelige vilkår. Det skal handle om gjentatt kriminalitet, det skal handle om kriminalitet som kan skape frykt, det skal også bidra til å forebygge alvorlig kriminalitet i framtiden. Derfor støtter vi dette nå. Vi synes dette ser veldig fint ut.

Så vil jeg, litt i likhet med noen merknader fra Høyre her, advare mot noen farligheter rundt dette. Vi må passe på at vi i dette ikke begrenser foreningsfriheten. Begrepet «sammenslutning» –hva er det? Det er ikke definert i lovforslaget, så vidt jeg har sett. Men jeg regner med at man senere, når man skal begynne å utforme dette, vil få tydeligere definisjoner av hva en sammenslutning er. Det er ikke så lett å kriminalisere en sammenslutning.

Så må vi passe på at vi heller ikke begår den feilen at vi forbyr en kriminalitet som ikke har blitt begått, for vi kan altså ikke kriminalisere på mistanke om at noe skal komme til å skje. Det er relativt tydelig grunnlovsstridig. Vi kan heller ikke automatisk forby i Norge en organisasjon som har blitt forbudt i andre land. Vi må gjøre egne rettslige vurderinger av det i Norge, men det regner jeg med vil bli presisert på en ordentlig måte gjennom dette.

I sum er vi glad for at dette har kommet opp. Vi synes at denne debatten har tatt en riktig retning. Det er blitt en tydeligere, skikkelig dreining fra et mer populistisk forslag om å forby gjenger, stort sett i Oslo, til å bli et ordentlig lovforslag som skal begrense organisert kriminalitet. Det kommer vi til å støtte.

Statsråd Monica Mæland []: Kriminelle gjenger representerer en betydelig utfordring. Gjennom vold, trusler og annen kriminalitet bidrar disse til å skape utrygghet i befolkningen. Vi har ingen plass til kriminelle gjenger i samfunnet vårt.

I de senere årene har vi sett en negativ utvikling i gjengkriminaliteten. Svært unge mennesker rekrutteres til gjengmiljøer. De som rekrutteres, står i fare for å havne i en kriminell løpebane, med alle de negative konsekvensene dette kan innebære. Utfordringene må møtes med en rekke virkemidler og tiltak – i form av både forebygging og straff.

Jeg er veldig fornøyd med at en samlet justiskomité har stilt seg bak regjeringens forslag til nye bestemmelser i straffeprosessloven og straffeloven, rettet mot deltakelse i og rekruttering til kriminelle sammenslutninger. De nye reglene innebærer en kriminalisering i to trinn. Først må en kriminell sammenslutning forbys av retten. Deretter er det adgang til å straffe dem som deltar i eller rekrutterer til medlemskap til slike sammenslutninger.

Sammenlignet med et tradisjonelt straffebud gir denne modellen en skarpere angivelse av området for det straffbare. Det gir økt forutberegnelighet for den enkelte og rom for å stille noe mindre strenge krav til hvilke former for deltakelse som rammes av straffebudet.

De nye reglene kan gjøre det mindre attraktivt for internasjonale kriminelle organisasjoner å etablere undergrupper i Norge. En annen mulig konsekvens er at de kriminelle sammenslutningene velger å være mindre synlige i offentligheten. Selv om dette ikke i seg selv løser utfordringene knyttet til gjengkriminalitet, kan det virke positivt på trygghetsfølelsen i samfunnet og gjøre det vanskeligere for gruppene å rekruttere nye medlemmer.

Kriminalisering av deltakelse kan også gjøre det mulig å ramme bakmenn. I dag er det en utfordring at lederskikkelser i kriminelle gjenger bevisst fjerner seg fra de konkrete kriminelle handlingene.

Forslaget retter seg mot etablerte sammenslutninger som begår alvorlig kriminalitet og sprer frykt i nærmiljøet. Vi foreslår at deltakelse i og rekruttering til slike sammenslutninger straffes med fengsel inntil tre år. Ved siden av andre tiltak vil de nye reglene kunne være et verdifullt verktøy i bekjempelsen av gjengkriminalitet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Eg vil gje skryt til statsråden for eit godt innlegg. Me er heilt einige. Det er ingen plass til kriminelle gjengar i samfunnet, og me må gjere det me kan for å hindre at dei får utvikle seg og halde fram med den kriminaliteten som trugar mange lokalsamfunn.

Fleire oppmodingsvedtak er følgde opp av justisminister Mæland – i eit høgare tempo enn kanskje nokon annan justisminister før ho, må eg seie. Me kan sjå at det nærmar seg val. Men det er nokre vedtak me har gjort som enno ikkje er følgde opp, og Martin Henriksen var inne på det i innlegget sitt. Eg er òg veldig oppteken av at me får gjort noko med inndragingsproblematikken, for det veit me òg er viktig for å gjere det mindre attraktivt, rett og slett, å vere kriminell. I dag sit ein på store verdiar, og inndragingane har me sett over år er låge. Eg lurer på om statsråden kan seie noko om status for arbeidet med å få på plass reglar for bl.a. sivilrettsleg inndraging.

Statsråd Monica Mæland []: Både spørsmålet vi behandler her i dag, i form av en lov, og inndragning, har vært behandlet av straffelovrådet. Det var et råd vi gjenopptok arbeidet til i 2019. Det er sammensatt av veldig dyktige mennesker. De jobber hurtig, og de gir oss gode tilbakemeldinger på en måte som gjør at vi raskt kan effektuere vedtak som dette.

Så lenge før Stortingets anmodning – i fjor vår – fikk jeg råd knyttet til det å kriminalisere gjenger, og det leverer vi på. Men vi måtte lage lovforslaget, og det måtte på høring, og alt dette. Nå baserer jeg meg på hukommelsen, men vi fikk tidlig i høst gjort en gjennomgang av regler knyttet til inndragning, for å se på om det var forbedringer og endringer å gjøre der. Det jobber vi med, men vi rakk altså ikke fristen til påske for å få behandlet et lovforslag nå.

Lene Vågslid (A) []: Takk for svaret. Dette har me vore opptekne av i ein del år, heilt sidan 2017, då det var ei utgreiing. Statsråden viser òg til det straffelovutvalet som justisminister Kallmyr vel sette ned. Så det har vore mange offensive utsegner frå regjeringa om det. Eg trur kanskje me er einige; eg er berre bekymra over at dette går seint, for det er store verdiar i omløp, og det gjer det for attraktivt, rett og slett, å gjere kriminelle handlingar.

Så veit me at det ligg ein utvida tilgang til inndraging i straffeloven i dag, og det er fleire røyster, bl.a. i media, som har uttrykt at den tilgangen blir lite bruka. Kva er statsråden sin kommentar til det? Ser statsråden endringar og ei positiv utvikling her med tanke på å bruke òg dei utvida moglegheitene for inndraging som ligg i straffeloven?

Statsråd Monica Mæland []: Nettopp fordi vi mente at aktiviteten knyttet til inndragning var for lav, ba vi straffelovrådet gjøre en gjennomgang og gi oss noen anbefalinger, og de anbefalingene ser vi på nå. Og jeg må bare si at det jobbes på spreng, og vi har en stor produksjon av saker. Så det er ikke mangel på prioritering, det er bare det at vi har avdelinger i departementet som må få gjøre jobben sin, og vi vil jo gjerne levere kvalitet til Stortinget. Så vi kommer tilbake til inndragningsspørsmålet. Jeg er helt enig i at det er viktig, og at aktiviteten knyttet til dette er for lav.

Jan Bøhler (Sp) []: Det statsråden sa i sitt innlegg om at man skulle kunne bruke dette til å ta bakmenn, var også noe av det som sto i Riksadvokatens brev fra 31. august 2018, og jeg vil knytte et spørsmål til det. Der lovforbudet er presentert i proposisjonen, står det at deltakerne skal ha begått

«gjentatte lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet, og disse lovbruddene er egnet til å skape frykt i befolkningen eller nærmiljøet».

Når det gjelder den delen som er det grunnleggende i de kriminelle gjengene, altså økonomisk vinning, penger og verdier: Vil det være bevistema, inngå i beviskravene og være grunnlag for å kunne forby gjenger? De bakmennene vi snakker om, og som statsråden snakker om, bruker jo ikke vold selv, så det kan være vanskelig å ramme dem hvis ikke spørsmålet om økonomisk vinning og penger er med i et bevisgrunnlag for å forby en gjeng.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg skal ikke påta meg påtalemyndighetens rolle. Det er de som er best til å framføre hvordan de gjør sine bevisvurderinger av dette. Men det er ikke slik at et lovbrudd må være begått i Norge. Det er slik at man kan se hen til dommer i andre land, man kan innhente bevis, og man kan bruke dem i denne totrinnsprosessen som jeg har definert. Men for å kalle noen kriminell må man ha en dom på at noen er kriminell, og det er det vi har forsøkt å beskrive.

Jan Bøhler (Sp) []: Nå tror jeg statsråden svarte på et annet spørsmål enn det jeg egentlig hadde tenkt å stille. Jeg spurte om det i bevisgrunnlaget, i beviskravene når man skal kjenne en gjeng ulovlig i Norge, er slik at også økonomisk kriminalitet, penger og vinning kan være et grunnlag? Det som står nevnt i proposisjonen, er

«gjentatte lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet, og disse lovbruddene er egnet til å skape frykt i befolkningen eller nærmiljøet».

Disse bakmennene, som statsråden helt riktig sier at denne loven burde ramme, begår jo ikke disse voldshandlingene. De begås ofte av løpegutter på gata, mens de sitter langt derfra, og det de er interessert i, er penger. Jeg mener at vi må også kunne bruke økonomisk kriminalitet som et grunnlag for å fremme forslag om å forby kriminelle gjenger. Jeg etterlyser egentlig en belysning av det i proposisjonen, og jeg mener det er viktig at det tas opp her i Stortinget.

Statsråd Monica Mæland []: Ja, jeg mener definitivt at den typen ulovlig aktivitet også hører hjemme i disse vurderingene. Veldig ofte vil det også høre sammen med utrygghetsfølelse – torpedovirksomhet og utpressingsvirksomhet. Dette er aktiviteter som veldig ofte skaper stor utrygghet, og det er ulovlig. Så jeg mener at svaret på det er ja.

Jan Bøhler (Sp) []: Det gjelder det statsråden var inne på, og som vi tar opp i et forslag i Stortinget, om at det kan være behov for strengere regler med tanke på etablering av internasjonale kriminelle gjenger. Det det står i proposisjonen om det, som jeg har prøvd å lese nøye, er at hvis personer har begått organisert kriminalitet også internasjonalt, vil det kunne forbys at de etablerer et «chapter» i Norge. Ofte vil det være snakk om at når sånn som Satudarah, den internasjonale kriminelle MC-organisasjonen jeg snakket om, etablerer seg i Norge, da er det ikke de fra Nederland som er her i Norge og starter det, men de har personer som starter det for dem her. Det samme gjelder Loyal to Familia, som er en gjeng som er forbudt i Danmark, og som det har vært snakk om skulle etablere seg i Norge. Vil et lovforbud i Danmark eller et annet land kunne ligge til grunn for å reise en sak for domstolen i Norge, ut fra hvilken praksis disse gjengene har internasjonalt?

Statsråd Monica Mæland []: Uten å kommentere enkeltgrupperinger eller noen gjenger og komme med påstander knyttet til det – det skal jeg ikke gjøre – kan jeg si at det som er situasjonen, er at det at en sammenslutning er ulovlig i et annet land, kan bidra til at den også blir ulovlig i Norge, men da må vi gjøre den vurderingen i en norsk domstol. Da må man hente inn de opplysninger og de vurderinger man vil gjøre, før man forbyr den typen aktivitet. Vi har denne vanskelige balansen mot organisasjonsfrihet som vi hele tiden må passe på, men det vil være en norsk domstol som gjør en vurdering av om aktiviteten til sammenslutningen kan anses å være kriminell.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Bøhler (Sp) []: Jeg synes det var veldig nyttige og viktige oppklaringer statsråden hadde nå – at man i en norsk domstol kan ta opp spørsmål om å forby en kriminell gjeng hvis det er konkrete forsøk på å etablere en underavdeling i Norge, ut fra hva man vet om organisasjonens arbeid internasjonalt. At det skal behandles i norsk domstol, er jeg helt enig i. Men lovgrunnlaget for å kunne ta det opp – det statsråden nå var inne på, som jeg spurte om – er viktig, og det er det vi er ute etter i forslaget til vedtak som fire av partiene i justiskomiteen fremmer.

Jeg vil også understreke at hvis politiet skal kunne gå etter bakmennene, som er hovedformålet med loven, og som var hovedformålet da riksadvokat Tor-Aksel Busch sendte henvendelsen til regjeringen 31. august 2018, trenger politiet å bruke skjulte metoder. De opererer i det skjulte, de opererer mer og mer med krypterte løsninger, og da fremmer Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre sammen forslag om å be regjeringen utrede om skjulte metoder skal kunne brukes når det gjelder å etterforske deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger som er forbudte, selv om strafferammen er tre år. Det tror jeg er viktig, for vi risikerer å få en sovende lov hvis vi ikke gir politiet muligheter til å etterforske disse miljøene.

Jeg vil også si at det var veldig nyttig, det statsråden sa om økonomisk kriminalitet, vinning, f.eks. systematisk virksomhet inn i lovlig norsk næringsliv for å drive med ulovligheter innenfor rammene av virksomheter hvor de vanskeligere kan oppdages – at den typen aktiviteter også vil kunne legge grunnlag for lovforbud mot kriminelle organisasjoner som opererer i det skjulte, og som ikke driver med så mye vold, men med økonomisk kriminalitet. Hovedformålet til disse organisasjonene er å tjene penger, det er ikke å drive med vold, for det tiltrekker seg politiets oppmerksomhet. Vi må være klar over at det grunnleggende for disse virksomhetene er penger, det er profittmotivet. Jeg tror det er viktig når man fra regjeringens side skal utarbeide nærmere forskrifter rundt loven, at det som statsråden sa her nå, kommer med, for jeg finner ikke noe om det i proposisjonen. Det er en viktig del av lovarbeidene – at domstoler og politiet har det med seg i arbeidet med loven.

Jeg takker for debatten – det var oppklarende.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 37.

Dagens kart er ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Votering, se tirsdag 8. juni