Stortinget - Møte mandag den 7. juni 2021 *

Dato: 07.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 523 L (2020–2021), jf. Prop. 184 L (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 27 [14:39:38]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (hjelpestønad til barn under sykehusopphold og virkningstidspunkt for uføretrygd) (Innst. 523 L (2020–2021), jf. Prop. 184 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) [] (ordførar for saka): Takk til medlemene i komiteen for godt utført arbeid. Det er ei glede å kunna presentera ei samrøystes innstilling til denne proposisjonen.

Saka gjeld endringar i folketrygdlova på to punkt, nemleg hjelpestønad til barn under sjukehusopphald, § 6-8, og verknadstidspunkt for uføretrygd, § 11-18 og § 22-12. Dei ulike partia vil gjera greie for sine synspunkt.

Så til korleis Kristeleg Folkeparti ser på saka. Stortinget har bede regjeringa om å fremja lovforslag som sikrar at barn under 18 år ikkje vert trekte i grunn- eller hjelpestønad under langvarige sjukehusopphald. Regjeringa har prioritert å framskunda endringar i retten til hjelpestønad og kjem tilbake til Stortinget når det gjeld grunnstønad. Det er Kristeleg Folkeparti svært nøgd med.

Ein har tenkt at sjukehusopphald er likestilte med institusjonsopphald, slik at det offentlege i slike situasjonar overtek utgiftene til stell og tilsyn. Dette har vist seg å ikkje slå til for sjukehusopphalda, som allereie er unnatekne for opphald inntil tre månader. Når vi ser det er behov for hjelpestønad for barn med langvarige sjukehusopphald, er det viktig at denne endringa kjem på plass så fort som det her vert lagt opp til.

Tilbakemeldingar vi har fått frå familiar som står i slike situasjonar, er at dette er ei endring som vil fjerna ei bør frå skuldrene deira. Spesielt små barn som er innlagde på sjukehus, treng meir tilsyn, tryggleik og omsorg enn det som er mogleg for dei tilsette å gje. Det krev gjerne at ein av foreldra må tilpassa arbeidet slik at dei også kan vera saman med barnet og føra det nødvendige tilsynet. At hjelpestønaden no vil halda fram uavhengig av lengda på sjukehusopphaldet, vil hjelpa familiar som allereie er i ein vanskeleg situasjon.

Andre del av proposisjonen er ei presisering av dagens lovtekst og gjeld overgangen frå AAP til uføretrygd. Sivilombodsmannen har vurdert om praktiseringa av gjeldande regelverk er i samsvar med folketrygdloven § 22-12. Konklusjonen er at praksis er i samsvar med regelverket, men ei presisering vil klargjera berekninga av overgangen mellom dei to ytingane.

For den kalendermånaden uføretrygda vert innvilga, er ordlyden ikkje like treffande, særleg for dei tilfella der utbetalinga av arbeidsavklaringspengar enno ikkje har skjedd for heile månaden sjølv om mottakaren har framhaldande vedtak. Dette vert ordna no. Klargjeringa er ei presisering av noverande lovtekst og stadfester at arbeidsavklaringspengar vert utbetalte inntil verknadstidspunktet for uføretrygd.

Lise Christoffersen (A) []: I forbindelse med Stortingets behandling av representantforslag 44 S for 2020–2021, om å sikre hjelpestønad for barn under langvarige sykehusopphold, vedtok Stortinget å be regjeringa fremme nødvendige lovforslag for å sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold.

Gjennom organisasjonen Løvemammaene ble det kjent at familier hadde fått urimelige tilbakebetalingskrav fra Nav etter at barnet deres hadde vært innlagt mer enn tre måneder på sykehus. For Arbeiderpartiet var det ingen tvil. Loven måtte endres. Vi kan ikke være bekjent av at familier og barn skal miste økonomisk støtte fordi barnet er innlagt på sykehus i mer enn tre måneder.

Camilla Rindahl fra Løvemammaene beskrev på en god måte den tøffe hverdagen til familier med syke barn:

«Det er vanskelig å forklare hvor mye det kreves av foreldre å stå i en slik situasjon over tid. Det handler om å gi alt hele tiden, hele døgnet. Sykepleiere og leger går av vakt – det gjør ikke foreldrene. Det finnes ikke noe vaktskifte, bare dager og netter som glir over i den neste.»

Et sykehusopphold er ikke en avlastning. Det er en urimelig begrunnelse for at barn skal miste den økonomiske støtten hjelpestønad er. Det er verdt å merke seg at i en del av tilfellene er årsaken til at sykehusoppholdet må forlenges, nettopp at systemet rundt ikke har klart å mobilisere de nødvendige tiltakene for at familien og barnet kan få forsvarlige tjenester i hjemmet eller kommunen sin.

Det er derfor gledelig at et enstemmig storting i februar stilte seg bak vedtaket om at barn ikke skal trekkes i hjelpestønad ved lange sykehusopphold. I dag behandler vi altså den nødvendige lovendringen.

I dag retter vi opp en praktisering som har vært til belastning for familier med syke barn. Arbeiderpartiet er glad for at det er en samlet komité som også denne gangen står bak innstillinga, og vi er glade for at regjeringspartiene snudde i tolvte time da saken var til behandling i februar.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: I dag er ein god dag for familiar som er avhengige av hjelpestønad når ungane deira er innlagde på sjukehus. I dag vedtek Stortinget samrøystes SV sitt opphavlege forslag om at alvorlig sjuke ungar som er langvarig innlagde på sjukehus, ikkje skal verta trekte i hjelpestønaden.

Hjelpestønad er ein stønad som vert gjeven til dei familiane som pleier og tek vare på sjuke ungar, og som har tunge pleie- og omsorgsoppgåver. Stønaden er viktig for familiar som er heilt avhengige av at ordningane er tilpassa deira behov, og at velferdsstaten stiller opp for dei som treng det.

Det er dei aller mest sårbare blant oss som treng det vedtaket Stortinget gjer i dag. Dei som allereie har tunge oppgåver og mykje ansvar, treng at me fjernar denne ekstra belastninga.

I denne saka er det òg svært gledeleg at regjeringa i tide klarte å snu etter at dei sjølve gjekk ut i media om at dei ikkje kom til å gjera det. Regjeringa meinte fyrst at ungane får avlasting på sjukehus, og at det difor ikkje er behov for hjelpestønaden.

For dei dette gjeld, er verkelegheita ei heilt anna. Pleieoppgåvene vert gjerne fleire og tyngre med innlegging på sjukehus, og det fører med seg langt meir ansvar og fleire bekymringar. Samtidig er det ofte søsken heime som òg krev sitt.

Det er godt at eit samla storting i dag kan vera einig om at sjukehusinnlegging for desse alvorleg sjuke ungane ikkje er avlasting, og at det er sjølvsagt at me skal lytta til desse familiane og Løvemammaenes kamp for betre rettar for dei i samfunnet som treng det aller mest.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Forslaget om hjelpestønad til barn under opphold på sykehus som kommer til behandling i dag, følger opp en enstemmig komité og et enstemmig storting.

Noen synes at det å se på saker, når man får høre argumentene, og se om det kan hende at varsomheten i det eller det svaret man ga innledningsvis, kanskje ikke var godt nok, er fryktelig vondt. Jeg må innrømme at jeg synes egentlig ikke det. Jeg liker ikke å bli tvunget til å ombestemme meg hvis jeg ikke har ombestemt meg, men da vi hadde denne saken til behandling, så regjeringspartiene også på den, og så at her var det faktisk en god grunn til å endre systemet og å endre endringen. Det er et større og relativt omfattende spørsmål, som Stortinget har hatt en annen sak til behandling om, hvis man skal diskutere hele systemet for hvordan man enten får eller ikke får, får trekk eller ikke trekk i ytelser, forskjeller der på somatisk og psykiatrisk, etc. Men i bunn og grunn her hviler dette på at situasjonen og begrunnelsen reelt sett for at man får hjelpestønad, nok ikke blir borte over tid når man har et barn på sykehus. Selv om det i mange andre tilfeller kan være fornuftig å tenke at her får man kost og losji, så har det å se nærmere på dette og også høre historien til dem som har engasjert seg i saken fordi dette er noe de opplever selv i hverdagen, gjort at vi får en enstemmig stortingsbehandling først, og at regjeringen i dette tilfellet ikke har brukt unødig tid, men raskt fremmet forslag, sånn at det kan vedtas i denne sesjonen.

Lise Christoffersen (A) []: Bare en stemmeforklaring med begrunnelse fra Arbeiderpartiet. Som saksordføreren sa, foreslås det også endringer i proposisjonen i folketrygdloven §§ 11-18 og 22-12, om virkningstidspunkt for uføretrygd for personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Endringene er i proposisjonen framstilt som en klargjøring og presisering av lovteksten som ikke innebærer noen endring for brukerne. Arbeiderpartiet stilte seg derfor bak endringen, i likhet med resten av komiteen. Saken er altså framstilt som en presisering av gjeldende rett og at det for de fleste ikke vil bety noen stor forskjell enten en velger den ene eller den andre måten. Men, som Nav selv sier i saken: For noen kan det slå negativt ut, for andre kan det slå ut den andre veien. Dem det kan slå negativt ut for, er f.eks. unge, dem med små barn og gjenlevende ektefelle/partner. Det var vi på en måte villige til å akseptere – noen vinner, noen taper, en balansegang der.

Men så har vi sett en VG-sak i dag som viser en litt annen virkelighet. Det gjelder en helt konkret person med arbeidsavklaringspenger på 20 500 kr i måneden, men som i stedet ville fått 28 000 kr fra januar til februar med uføretrygd og barnetillegg. Det er jo ganske mye penger og har store konsekvenser for en enslig forsørger. I utgangspunktet er det kanskje heller ikke noen veldig god begrunnelse at en rettighet for brukerne er krevende å forholde seg til for etaten rent administrativt. Det må jo være brukernes beste som står i sentrum hvis de to hensynene kommer litt i konflikt med hverandre.

Arbeiderpartiet vil derfor varsle at vi i denne omgangen kommer til å stemme imot endringene i §§ 11-18 og 22-12, og så ønsker vi en ny vurdering av hvordan de foreslåtte endringene faktisk slår ut for brukerne. Det må det finnes tall i Nav som gjør at en kan bygge en sak på og vise litt tydeligere hvilke konsekvenser saken får.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 27.

Votering, se tirsdag 8. juni