Stortinget - Møte mandag den 7. juni 2021 *

Dato: 07.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 622 S (2020–2021), jf. Meld. St. 18 (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 29 [15:43:50]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge (Innst. 622 S (2020–2021), jf. Meld. St. 18 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Marianne Haukland (H) [] (ordfører for saken): Nå har barn og unge endelig fått en egen kulturmelding. Målet med meldingen er å legge til rette for at alle barn og unge – uavhengig av bosted, økonomi, funksjonsevne og sosial og etnisk bakgrunn – får tilgang til et bredt og mangfoldig kulturliv og muligheten til selv å delta, skape, lære og mestre.

Meldingen har blitt behandlet i familie- og kulturkomiteen, og jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid. Den har også vært i utdannings- og forskningskomiteen til uttalelse, og vi har statsråder fra begge departementer representert i debatten.

Med meldingen presenterer regjeringen for første gang barne- og ungdomskulturfeltet som et samlet politisk satsingsområde på nasjonalt nivå og har en målsetting om at kunst og kultur rettet mot barn og unge også skal være på deres premisser. Vi mener dette er den riktige framgangsmåten for en slik melding, slik tittelen beskriver – Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge. Den tar med seg viktige innspill fra tusen barn og unge som har levert inn sine innspill i BUSK-rapporten, som gir verdifulle beretninger fra målgruppen og forteller hvordan de selv opplever at kunst og kultur blir rettet mot dem.

Vi mener barn og unges stemme kommer tydelig fram i denne meldingen. Et av de tydeligste innspillene har vært at de ønsker å være med og bestemme når det kommer til utforming av kulturtilbud som rettes mot dem. Dette har blitt vektlagt i meldingen. Medvirkning er nødvendig for at kunst og kultur skal bety noe for barn og unge. Det skal være noe de kjenner seg igjen i og synes er viktig. Kunst skal være en ytringsform som de kan tilegne seg. Barn og unges rett til medvirkning er nedfelt i kommuneloven og i plan- og bygningsloven. Det er også nedfelt i Grunnloven, barnekonvensjonen og andre FN-konvensjoner. Denne regjeringen ønsker å legge til rette for dette og har også varslet at det skal komme en arena der man kan utveksle erfaringer om oppfølgingen av denne meldingen.

At dette punktet om barn og unges medvirkning i kultur som retter seg mot dem, skulle lage oppstyr, var nok ikke mange forberedt på. Men her er komiteen noe delt. Vi er et flertall som mener dette er viktig.

Enkelte partier vil nok hevde at konseptet om barn og unges medvirkning bryter med noen langt viktigere prinsipper, nemlig kunstens frihet og egenart. Det mener jeg må være en feiltolkning, for hva er kunst, og hva er dens egenart, om ikke et uttrykk for menneskelige følelser og refleksjoner? Det er dette denne meldingen ønsker at barn og unge også skal ta del i.

Kunst- og kulturaktiviteter er unike fordi de har et inkluderende potensial. Å delta i kunst- og kulturaktiviteter er med på å bygge sosiale fellesskap og identitet for barn og unge. Derfor må alle få oppleve kunst og kultur og ha like muligheter til å delta under oppveksten. At det tilrettelegges lokalt, er svært viktig.

Det frivillige kulturlivet, med fritidsklubber, UKM, Kulturskolen, kultursaler og bibliotek, er alle eksempler på arenaer der barn og unge får sitt første møte med kunst og kultur.

Vi mener at barn og unge over hele landet skal få et kunst- og kulturtilbud som gjenspeiler det mangfoldet de lever i. Staten skal bidra til et fritt og uavhengig kulturliv, slik at flere får tilgang til et mangfold av kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet.

Virkemidlene skal sørge for at det blir laget og formidlet kunst som barn og unge kjenner seg igjen i.

For å sørge for dette gis Kulturrådet, Norsk filminstitutt og Kulturtanken, som forvalter Kulturfondet, Filmfondet og spillemidler til Den kulturelle skolesekken, i oppdrag å samarbeide tettere om innsatsen for målgruppen barn og unge.

Samhandling og koordinering av ressursene er viktig for å nå de målene man har satt seg for meldingen. Kulturtanken skal ivareta oppgaver som nasjonalt koordinerende organ for DKS-ordningen og blir fulgt opp i samarbeid med Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Vi mener at Kulturtanken har et så viktig mandat i oppfølgingen av meldingen at det rett og slett ikke egner seg å snakke om omorganisering på dette tidspunktet.

Anette Trettebergstuen (A) []: For Arbeiderpartiet er målet med den statlige kulturpolitikken å sørge for at alle, uavhengig av bakgrunn, hvor man bor i landet, størrelsen på lommeboka og alder, får oppleve, nyte og utøve kunst og kultur av høy kvalitet.

Det er ikke slik som saksordføreren sa, at de fleste barns første møte med kunst og kultur er UKM eller Kulturskolen. Det er noen barns første møte med kulturen, men dessverre får altfor få i dag møte kulturen gjennom en plass i Kulturskolen. UKM er heller ikke for alle.

For Arbeiderpartiet er det grunnen til at vi har som mål i vår politikk å styrke og utvide. Derfor innførte vi i vår tid de universelle ordningene som skal gjøre at alle, der man treffer alle barn, skal få en smakebit på kunst og kultur tidlig. Den kulturelle skolesekken gjør at alle barn, uavhengig av hvilken familie man kommer fra, får det møtet med kunsten og kulturen, en smakebit på hva det betyr. Så velger man jo selv hva man liker, faller for og ønsker å forfølge senere, men det at alle får et basisnivå av kunnskap om og et møte med kunst og kultur, tror vi er enormt viktig. Det er for store klasseskiller i kulturbruken i Norge i dag, basert på hvem du er, størrelsen på lommeboka og familien din. Det er et demokratisk problem, og det må den statlige kulturpolitikken bidra til å bygge ned.

Vi hadde gledet oss til en helhetlig barne- og ungdomskulturmelding med ambisjoner og tiltak for nettopp å få flere barn og unge til å kunne nyte og bidra i kunst og kultur av høy kvalitet. Dessverre må vi vel si at denne meldingen føyer seg inn i rekken av mange andre meldinger fra denne regjeringen. Den har for så vidt en grei situasjonsbeskrivelse, men den er blottet for tiltak som kan gjøre noe for at flere barn og unge rent faktisk kan få ta del. Tvert imot skal det meste utredes, det skal legges til rette for, og det skal vurderes – etter åtte år med høyreregjering.

Ansvaret for oppfølging av det meste av det som sies er målene for kulturpolitikken for barn og unge, legges til kommunene. Samtidig vet vi at pengene ikke følger med. Man har en kommuneøkonomi som er skranten, og fordi ansvaret dyttes på den enkelte kommune, oppstår denne typen store forskjeller i hva man har av tilbud innenfor kunst og kultur.

Vi synes også at det frivillige kulturlivets rolle når det gjelder barn og unge, men også det profesjonelle kunst- og kulturfeltet, er fraværende i meldingen.

Vi ønsker som sagt å styrke den statlige kulturpolitikken. Man må bruke mer penger på kunst og kultur, og vi ønsker å styrke og videreutvikle de ordningene som gir alle en smakebit på kunst og kultur. Den kulturelle bæremeisen, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken er eksempler på det. Og vi trenger å få bort køene i Kulturskolen.

Det har blitt en debatt om Den kulturelle skolesekken i denne innstillingen, og en av de tingene vi hadde forventet oss i en barne- og ungdomskulturmelding, var at man gikk igjennom og evaluerte hvordan utviklingen av og tilbudet i Den kulturelle skolesekken har blitt. Det skjer ikke.

Som saksordføreren sa, er det flere forslag som omhandler organiseringen av Den kulturelle skolesekken og andre ting. Jeg lyttet til saksordføreren, som sa at det nå ikke er hensiktsmessig med en evaluering og en endring, men opposisjonen i Stortinget har bedt om en grundig evaluering og gjennomgang av organiseringen av Kulturtanken og hva slags effekt det har for tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken. Vi har bedt om det i seks år, men har ikke fått det. Nå tar vi saken i egne hender, og slik innstillingen står, kan man være sikker på at hvis det blir en Arbeiderparti-ledet rød-grønn regjering etter valget, er dette en av de tingene vi skal ta tak i.

Så vil jeg melde om at ved en inkurie er Arbeiderpartiet inne i en merknad og i et forslag vi skal ut av. Merknaden på side 17 i første spalte skal vi ut av, og så skal vi ut av forslag nr. 1, under forslag fra mindretall på side 25 i innstillingen. Det forslaget skal altså kun Senterpartiet og SV stå inne i.

Jeg tar opp forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Anette Trettebergstuen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi behandler for første gang en kulturmelding for barn og unge – det er historisk. Noen ting lever vi av, og andre ting lever vi for, og kulturopplevelser er noe av det som beriker våre liv og er med og gjør oss til mennesker.

Meldingen omfatter mange temaer, og det er dessverre ikke alt man rekker å komme innom i løpet av et innlegg, men jeg vil fokusere på et par av de tingene som er viktige for Fremskrittspartiet.

Frivilligheten, både den organiserte og den uorganiserte delen av fritidsaktivitetene som barn og unge deltar i, er en viktig bærebjelke i oppveksten. Den bidrar til både fysisk og mental aktivitet, sosialisering, mestringsopplevelser og mye annet. Jeg er derfor bl.a. glad for at en samlet komité igjen ber regjeringen gå i dialog med KS og LNU med sikte på å sikre at barne- og ungdomsorganisasjoner gis tilgang til skoler og andre offentlige bygg lokalt, og at man har likebehandling ved slike utlån. Vi håper også at dette skal bidra til at flere barne- og ungdomsorganisasjoner får tilgang til gratis lokaler rundt omkring.

Jeg vil også rose initiativ som fritidskortet og Fritidserklæringen, som gjør at flere får mulighet til å delta i både fritidsaktiviteter og kulturopplevelser, uavhengig av økonomi og hva slags familie man kommer fra. Dette er initiativ som Fremskrittspartiet støtter og er tilhenger av. Den forsøksordningen med fritidskort som nå er innført i en rekke kommuner, har jo nettopp som mål senere å bli utvidet til en nasjonal ordning etter at man har høstet erfaringer.

Fremskrittspartiet vil også vise til at det er mange ildsjeler og modige gründere som satser innenfor kulturinnovasjon, og som har potensial til å vokse langt utover landets grenser, slik som f.eks. Easy Play fra Asker, men som opplever at man ofte plasseres på sidelinjen i slike initiativ som de nasjonale ordningene jeg nå nevnte. Vi har derfor også merknader i innstillingen der vi ber om at alle aktører inkluderes i slike ordninger, også private aktører som har vist både lidenskap og innovasjon innenfor kultursektoren med gode konsepter.

Et tema som det er vanskelig å komme utenom når vi snakker om frivillighet, er momskompensasjon. Denne er jeg glad for at man hvert år har økt potten til for at det skal stå i stil med det søknadsnivået som er kommet inn. Fremskrittspartiet mener at ordningene rundt momskompensasjon må styrkes ytterligere. Vi har også vedtatt endringer i vårt partiprogram som tar til orde for en vesentlig styrking av disse ordningene, og vi vil komme tilbake med egne forslag om dette i neste stortingssesjon.

Fremskrittspartiet var i sin tid en av initiativtakerne til Den kulturelle skolesekken. Vi mener at den er av stor verdi for barn og unge. Det er en nasjonal ordning som skal ha en lokal forankring. Det har også blitt utarbeidet et system av kulturtilbydere, skoler og konsulenter, men også de som er med og sørger for at innholdet organiseres, slik at vi får et mangfold og god kvalitet på det som tilbys som del av Den kulturelle skolesekken, enten det er Norsk Scenekunstbruk eller andre. Kulturtanken har også blitt nevnt i debatten så langt, og det har kommet mange innspill i meldingen om hvordan organiseringen av denne sektoren kan gjøres mer hensiktsmessig.

Også for Fremskrittspartiet har det vært viktig både i denne sektoren og andre sektorer å bekjempe det vi ser på som unødvendig administrasjon, byråkrati og dobbeltforvaltning. Med bakgrunn i dette og de innspillene som har kommet, har vi også fremmet forslag om å legge ned Kulturtanken, fordi vi mener at det vil gi en mer hensiktsmessig organisering og også redusere administrasjonen i kultursektoren.

Så hører jeg at vi vedtar et forslag fra venstresiden om å evaluere Kulturtanken. Fremskrittspartiet mener imidlertid at dette prinsippvedtaket bør fattes nå, slik at man får god tid til ryddige prosesser i kulturendringen, istedenfor å ha usikkerheten hengende over seg og gjennomføre en evaluering som vi opplever mer som en trenering og forskyvning av problemstillingen. Vi vil derfor kun stemme for vårt forslag, og oppfordrer alle de andre partiene til å støtte dette, slik at man tar denne prinsippavklaringen nå.

Avslutningsvis vil jeg nevne noe annet i den forbindelse som jeg er veldig glad for er kommet inn i meldingen, nemlig trygg digital oppvekst. Stadig mer av tiden til barn og unge, men for så vidt også oss voksne, foregår i det digitale rom, og jeg er glad for at man også omtaler dette i meldingen og sørger for at de arenaene som er for barn og unge, er trygge, og at man ivaretar dette i årene som kommer.

Jeg vil også ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Himanshu Gulati har tatt opp det forslaget han viste til.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Vi i Senterpartiet håper virkelig at barne- og ungdomskulturen får et løft som følge av denne meldingen, selv om vi mener at den har for få ambisjoner, og selv om den ikke ivaretar godt nok hensynet til den profesjonelle delen av barne- og ungdomskulturen. Regjeringen foreslår flere måter å styrke, støtte og legge til rette for barne- og kulturfeltet på som gir mening for oss, men veldig mange andre forslag har enda svakere og mindre forpliktende formuleringer, noe som er en svakhet med tanke på realisering. Det samme må sies om at denne meldingen ikke foreslår noen større økonomisk styrking for å finansiere de foreslåtte tiltakene – på lik linje med alle andre meldinger regjeringen har levert på dette feltet. Kommunene får som vanlig byrden, så for kommunenes del får vi håpe at det blir regjeringsskifte, slik at kommunenes rammer blir økt med et aktivt senterparti ved roret.

Heldigvis sikrer en samlet komité i alle fall at dagens DKS-ordning skal videreføres, og at målet med Den kulturelle skolesekken fortsatt skal være å medvirke til at elever får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Det er Senterpartiet fornøyd med. Det vi er langt mindre fornøyd med, er at kunstens egenverdi har fått så lav status og ses mest på som et middel for å nå regjeringens mål om relevans og representativitet. Det profesjonelle kunst- og kulturfeltet og de som jobber med dette, får ellers en altfor liten plass i meldingen.

Det samme gjelder det frivillige kulturlivet, hvor meldingen ikke har noen analyse, og hvor det med stor fordel burde kommet flere forslag om å styrke det frivillige engasjementet og deltagelse i barne- og ungdomsfritidsaktiviteter. Men en slik analyse ville nok pekt på at regjeringen ennå ikke ønsker å oppfylle frivillighetens unisone krav om full momskompensasjon for frivillige organisasjoner, og den ville synliggjort det uheldige ved at regjeringen de siste årene har redusert satsingen på den desentraliserte ordningen for kulturbygg for å finansiere opp sin egen gaveforsterkningsordning.

I forrige uke møtte jeg flere aktører som roper et stort varsku med tanke på hvor dårlige lokaler det er rundt om for utøvelse av kunst og kultur, og hvor stort vedlikeholdsetterslepet er på kulturhus. Da fikk jeg et godt innblikk i den kartleggingen av kulturhus som Kulturalliansen jobber med, og det var ikke lystig info. Det er fint at regjeringen i alle fall støtter opp om den kartleggingen, selv om det vil komme fram hvor medskyldige de er til at barn og unge får så få egnede rom til å utøve kunst og kultur i rundt om i hele landet vårt.

Ellers støtter Senterpartiet visjonen om en kulturskole for alle, og vi vil at denne fortsatt skal reguleres av opplæringsloven. Kulturskolen er utrolig viktig for kulturlivet i lokalsamfunnene våre og for å ivareta en rekke kunst- og kulturtradisjoner også lokalt. På Notodden har vi et godt kulturskoletilbud innenfor de tradisjonelle fagene, men også et tilbud innenfor hardingfele, et instrument som har stått sterkt i området i mange hundre år, og vi har et svært godt og bredt sjangertilbud innenfor gitaropplæring, med både en av landets fremste metalgitarister og en av landets beste bluesgitarister i lærerstaben. Denne typen lærerkvaliteter gir god rekruttering innenfor disse sjangerne, som har blitt en del av identiteten til hjemkommunen min, som huser Notodden Blues Festival, og som faktisk var det første stedet MTV besøkte i Norge – den gang for å møte et av de store pionerbandene innenfor black metal, Emperor, hvor et av medlemmene nå altså er kulturskolelærer. Det er derfor viktig at målet om høy kvalitet både kulturfaglig og pedagogisk i kulturskolen ikke betyr at vi får altfor strenge nasjonale krav til formalkompetanse.

Det som kanskje skuffer oss i Senterpartiet mest med meldingen, er at regjeringen ikke velger å gjøre en grundig vurdering av ordningen med Kulturtanken, men heller gir den flere oppgaver og bare slår fast dens rolle og posisjon uten å diskutere det med de berørte i kulturfeltet eller Stortinget. Vi i Senterpartiet er svært skeptisk til den måten å forvalte kulturpolitikken på og mener at vi trenger en evaluering av Kulturtanken og en utredning av alternativ organisering av Den kulturelle skolesekken.

I merknader setter for øvrig vi i Senterpartiet spørsmålstegn ved organiseringen av Kulturrådet og dets oppgaver. Det skal vi også diskutere senere i dag, i en sak hvor det foreligger forslag om å dele Kulturrådet i to og opprette et eget direktorat. Det siste er ikke politikk som Senterpartiet er klar for, men vi er definitivt klare for å se nærmere på organiseringen og virkemidlene framover.

I merknader synliggjør ellers vi i Senterpartiet hvor viktig det er for barn og unge at vi får på plass en leselyststrategi, at vi oppretter Musikkbruket, og at vi tar til orde for Den kulturelle bæremeisen. Sammen med SV foreslår vi et forpliktende samarbeid mellom stat, kommune og idretten for å redusere kostnadene for deltagelse der, siden det er på tide å begrense deler av barneidrettens ekskludering der det blir veldig mye kjøp av utstyr og samlinger osv., og der dessverre ikke alle barn har samme lommebok å betale med. Denne utfordringen gjør seg også gjeldende innenfor de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene, noe vi i Senterpartiet tenker å følge nøye opp framover.

Med det tar jeg opp forslaget vi har sammen med SV.

Presidenten: Representanten Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det siste året har for alvor vist oss hvor viktig fellesskapsarenaene i kulturlivet er for oss alle, og særlig for barn og ungdom. Da fritidsklubben var stengt, mistet mange ungdommer et sted for å gjøre noe meningsfullt sammen. Da vi ikke kunne spille i korpset eller synge i koret som vanlig, mistet mange et viktig fellesskap rundt seg. Det å kunne oppleve eller uttrykke noe meningsfullt i fellesskap er noe helt grunnleggende, et gode i vårt liv, noe som kulturlivet har gitt oss. Derfor bruker SV behandlingen av barne- og ungdomskulturmeldingen til å fremme en rekke forslag for å bygge ut det som er kulturens grunnmur av tilbud for barn og unge.

Regjeringen har derimot lagt fram en melding som er preget av mange store ord, men ingen store løft for barne- og ungdomskulturen. Det vi derimot har fått levert fra Venstre i Kulturdepartementet, er et overtramp mot prinsippet om armlengdes avstand gjennom å sette politiske mål og forventninger til frie aktørers kunstneriske valg. De har levert en historisk svekkelse av Den kulturelle skolesekken i møte med skolesystemet, hvor det skal produseres kunst ut fra forhåndsdefinerte, målstyrte brukerbehov, og hvor det ikke lenger skal være et mål med et profesjonelt kunsttilbud til barn og unge i skolesekken.

Dette er resultatet av å la Kulturtanken få dure på og overta kulturtilbudet for barn og unge – og politikken for det – uten en skikkelig utredning og evaluering av organiseringen av Den kulturelle skolesekken. Heldigvis står Stortinget fast på at elever fortsatt skal få et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Fremskrittspartiet burde virkelig gi flertall til forslaget om utredning av en alternativ organisering av Den kulturelle skolesekken.

Det er langt mer vi burde få gjort når vi først skal meisle ut politikken for et kunst- og kulturtilbud til barn og unge av høy kvalitet. Vi i SV vil prioritere Den kulturelle grunnmuren, særlig for barn og unge, i et nytt kulturløft. Det handler om å gi alle barn og unge et rikt og variert kulturliv av høy kvalitet uavhengig av foreldrenes lommebok eller adresse.

Når vi setter av 1 pst. av statsbudsjettet til kulturformål, gjør det at vi kan utvide og utvikle tilbudet i en helt, helt annen skala enn det vi ser regjeringen opererer innenfor her. Her kommer fire eksempler:

Det første er kulturskolen. SV mener det er på tide å avskaffe klasseskillet i kulturskolen, for kulturskolen er et fantastisk tilbud både når det gjelder utdanning, og for kulturlivet, men det er altfor høye terskler for å delta når prisen for en kulturskoleplass kan være på mange tusenlapper, og når tusenvis står i kø for å få plass. Derfor foreslår vi en opptrappingsplan for gratis kulturskoleplass og flere plasser. I vårt alternative budsjett har vi satt av 200 mill. kr til dette, noe som både gir gratis kulturskole for alle dagens elever og omkring 7 000 nye plasser.

Det andre er fritidsklubber. SV mener at alle barn og unge skal få tilbud om åpne og gratis møteplasser. Fritidsklubber og ungdomshus er også en del av Den kulturelle grunnmuren, men kanskje den mest sårbare steinen i muren fordi det nesten ikke finnes en nasjonal politikk for dette tilbudet. Derfor vil vi lovfeste det og innføre en tilskuddsordning.

Det tredje er bibliotek. Det formidles både kultur og kunnskap til alle, uavhengig av bakgrunn, på bibliotekene, og særlig viktig er det for barn og unge. Derfor vil SV ha et nytt, nasjonalt bibliotekløft med midler til kjerneoppgavene i folkebibliotekene, og vi vil ha på plass retningslinjer for gode skolebibliotek i hele landet.

Det fjerde er kulturfrivilligheten. Det frivillige kulturlivet er avgjørende for at det skal finnes et lokalt kulturtilbud, og særlig viktig er det for barn og unge, bl.a. som fellesskapsarena. 1,4 millioner nordmenn er aktive deltakere i det frivillige kulturlivet, men likevel er dette en del av kulturlivet som virkelig har fått lide under koronakrisen, på grunn av manglende støtte. SV foreslår full og regelstyrt momskompensasjon, vi foreslår en opprydning i tippemidlene som vil gi kulturfrivilligheten omkring 200 mill. kr mer i året, og vi foreslår grep for å sikre egnede lokaler til korps og kor og andre i hele landet – i sum et løft for barne- og ungdomskulturen som monner, gjennom å bygge ut Den kulturelle grunnmuren for de mange.

Da tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Til slutt er altså dagen her da vi skal behandle stortingsmeldingen om kunst og kultur for, med og av barn og unge. Det er på høy tid, og jeg er glad for at jeg er del av en regjering som legger fram en slik melding for første gang. Barn og unge fortjener kunst og kultur av minst like høy kvalitet som voksne. Det er selvfølgelig verdt å legge merke til at Venstre stiller med to statsråder i salen her i dag når vi diskuterer denne meldingen. Det sier litt om hva slags vektlegging Venstre gir til dette feltet.

Kultur og bevissthet henger åpenbart sammen. Vi husker våre første kinobesøk. Noen av oss husker teaterbesøkene. Jeg husker juleforestillingen på Nationaltheatret, Reisen til julestjernen, som om det var i går. Jeg husker sirkus – Cirkus Berny het det den gang, nedlagt i 1979. Men for mitt vedkommende husker jeg kanskje aller best – og det er mulig presidenten kan dele mine opplevelser av dette her – besøket på folkebiblioteket i Fredrikstad, som lå langt foran Sarpsborg i byggingen av et monumentalt bygg, med det interaktive besøket. Jeg sier ikke dette for å skape inntrykk av en form for tidlig dannelse hos meg – Donald gjorde nok et større inntrykk enn Astrid Lindgren – men det sier noe om at minner skapes i kulturen, og de formaterer oss som mennesker.

Vi er fornøyd med at meldingen spesielt tar inn over seg at barn og unge skal få oppleve kunst og kultur på sine egne premisser. Det betyr at det skal være laget for dem, og at de skal kunne være en del av den kunsten og kulturen som skapes. De skal kunne kjenne seg igjen og bli involvert.

Det er også en styrke i meldingen at den så klart ser på og analyserer hva barn og unge er opptatt av i sin hverdag og sitt liv. Kunsten og kulturen må relatere seg til dette. Kunst og kultur kan og skal ikke være et privilegium. Det skal være for oss alle og alle barn og unge. Felles opplevelser skal skape fellesskap og samhørighet i samfunnet vårt. Derfor er vi glad for alle de ordningene for inkludering og fellesskap som det legges til rette for i denne meldingen, men også i tilhørende tiltak og ordninger rundt denne. Her har institusjoner, organisasjoner, kommuner og fylkeskommuner alle muligheter til å skape et bredt fellesskap i kulturelle opplevelser for barn og unge. De må skape et samarbeid som kan legge til rette for et slikt fellesskap. Det er slik det ofte er med meldinger – det er ikke slik at det legges fram en ferdig pakke, finansiert av Stortinget.

Det er også en klar styrke for meldingen at den tar inn over seg barn og unges digitale liv og hvordan kunst og kultur også må være til stede på dette området for å møte dem i deres hverdag. Vi må sørge for at barna våre har trygge opplevelser på disse digitale flatene. Venstre støtter derfor regjeringens ønske om å arbeide fram en egen strategi for en trygg digital oppvekst.

For 13 år siden skrev jeg en bok der barn og personvern var tema. Den berørte altså barnekonvensjonen. Jeg hadde da en prat med barneombudet for å høre hva hans mening var om artikkel 16, som beskytter mot ulovlige angrep mot ære og omdømme hos barn. Svaret fra barneombudet sier noe om at vi har beveget oss langt på dette feltet. Han sa at han for sin del var mer opptatt av artikkel 12, at barn kunne si sin mening og bli hørt. Det er åpenbart riktig, men i dag er vi inne i et helt annet felt.

En utfordring for barn og unge er at de i liten grad ser seg selv i kunsten. Slik skal det ikke være. Kunst og kultur bygger samfunn, og unge bør få være med på denne byggeprosessen. Bare slik kan de kjenne seg igjen i det huset vi bygger sammen. Vi er derfor særlig glade for de tiltakene regjeringen foreslår i meldingen for å sikre seg medvirkning og involvering fra barn og unge i alle deler av kulturlivet. De skal ta del i det slik som alle andre.

De ambisjoner regjeringen har i denne meldingen på vegne av barn og unges deltagelse og involvering i kunst og kultur, er noe vi støtter fullt og helt. Vi er trygge på at denne meldingen skaper et stødig grunnlag for alt det videre arbeidet som skal skje framover innen kunst og kultur for barn og unge. De unge må ha friheten og muligheten til å delta i det som skaper det store kollektive vi-et, til å oppleve, skape og dele.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Endelig har vi fått en egen melding om barne- og ungdomskulturen i landet vårt, og ekstra gledelig er det at over tusen barn og unge over hele landet har vært med og gitt innspill til den. Målet med meldingen er å løfte fram kunst og kultur for, med og av barn og unge, og det er særlig fire tema som løftes fram: medvirkning, like muligheter for deltakelse, et relevant og representativt kunst- og kulturtilbud og ikke minst samspill og samarbeid.

Vi i Kristelig Folkeparti mener at barn og unge fortjener et bredt og mangfoldig kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, og derfor er vi så glade for at vi nå – for første gang i historien – legger fram en egen melding med en helhetlig politikk om kunst og kultur for, av og med nettopp denne gruppen.

Medvirkning er nødvendig for at kunst og kultur skal bety noe for de unge, og for at det skal være noe de kjenner seg igjen i, noe som de synes er viktig. Derfor er det viktig at politikken vi legger opp på dette feltet, først og fremst er på deres premisser. Så har vi voksne et ansvar for å være tilretteleggere for alle barn og unge, og for at både kunstnere, institusjoner, etater og virksomheter på kulturbudsjettet prioriterer denne medvirkningen i sitt arbeid. Vi vil legge til rette for at kulturinstitusjonene er i dialog med dem om å utvikle nye formidlingsmetoder, og at det lages flere tilbud som er tilpasset ulike aldersgrupper.

Vi i Kristelig Folkeparti brenner for frivilligheten, og de frivillige organisasjonene er med på å gi variasjon og muligheter for flere hundre tusen barn og unge i hele Norge. Enten du er interessert i spill, sport, friluftsliv eller trosliv, har vi i Norge et sivilsamfunn som gir deg muligheten til å leve ut ditt liv som du ønsker det. Så vi trenger sterke organisasjoner som har lokal tilhørighet over hele landet. Derfor er det viktig at organisasjonene har best mulig forutsetninger for å lykkes.

Grunnfundamentet for den økonomiske tryggheten til organisasjonene er todelt. Grunnstøtten skaper grunnlaget for sterke sentrale organisasjoner, og Frifond gir lokallagene mulighet til å gi tilbud i de ulike kommunene. For at organisasjonene skal vokse, er vi avhengig av at begge ordningene er forutsigbare, og at de dekker de reelle kostnadene. Derfor vedtok Kristelig Folkeparti 20 pst. økning i grunnstøtten på sitt landsmøte, og det kommer vi til å jobbe for framover. Jeg er glad for at regjeringen med Kristelig Folkeparti vil styrke Frifond-organisasjonen og vurdere en ny modell for innretningen på Frifond-ordningene som bidrar til forenkling og bred deltakelse.

Vi vet at mange barne- og ungdomsorganisasjoner har hatt det krevende under koronapandemien. Vi deler deres bekymring for hvordan man skal bygge opp igjen, hvordan man skal gjenrekruttere og nyrekruttere etter hvert som vi åpner opp. Over 10 mrd. kr har gått til kultur, idrett og frivillighet under koronaen, og regjeringen vil jobbe videre for at barne- og ungdomskulturen og frivilligheten skal komme seg på beina. Vi ønsker derfor tett dialog med aktørene om hvordan man best mulig kan legge til rette for dette.

Fritidserklæringen og fritidskortet bidrar også til at flere får delta i kulturlivet. For Kristelig Folkeparti er det svært viktig at alle barn og unge skal kunne delta på fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende, uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok eller hvor mye ressurser de har til å følge opp hjemmefra. Å stå utenfor fritidsaktiviteter kan hindre barn og unges utvikling og deltakelse i samfunnet, og det kan på den måten også utgjøre en risiko for å stå utenfor arbeids- og samfunnsliv som voksen. Fritidskortet er et viktig arbeid for å gi barn og unge like muligheter til å utvikle seg sammen med andre, få nye venner, bli inkludert, oppleve mestring og ha fine opplevelser. Dette vil også gi alle en mulighet til å delta i kulturlivet. I statsbudsjettet for 2021 er det satt av nesten 200 mill. kr til videreføring og utvidelse av prøveprosjektet med nasjonal fritidskortordning, og vi ser fram til at dette skal rulles ut for fullt.

Med denne meldingen legger vi til rette for at barn og unge får utvikle seg gjennom å delta i kulturaktiviteter og fritidsaktiviteter og organisere seg i arbeid som de synes er interessant, som de synes er gøy. Vi i Kristelig Folkeparti ønsker et rikt mangfold av kultur- og fritidstilbud over hele landet, slik at barn og unge kan få utvikle seg og være kreative og få en god barne- og ungdomstid. Nettopp det mener jeg vi legger godt til rette for i denne meldingen.

Statsråd Abid Raja []: Dette er en historisk dag. For første gang har en regjering lagt fram en stortingsmelding som omhandler kunst og kultur for, med og av barn og unge. Dette gjør vi fordi vi mener barn og unge fortjener et kunst- og kulturtilbud av like høy kvalitet som det voksne får. Barn og unge skal få oppleve kunst og kultur som er laget for dem, som involverer dem, og som de kan ta del i.

Dette er en melding som både belyser hva barn og unge er opptatt av, og som peker på hva som er viktig for å sikre en solid barne- og ungdomskulturpolitikk for framtiden.

Å delta i kunst og kultur er med å bygge sosiale fellesskap og identitet for barn og unge. FN-konvensjonen understreker at barn har rett «til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet». Alle barn og unge skal ha like muligheter til å oppleve kunst og kultur og til å delta i kunst- og kulturaktiviteter gjennom oppveksten. De statlige virkemidlene, som eksempelvis Frifond, fritidskortet og Inkludering i kulturliv-ordningen skal bidra til dette. Men vi er også avhengig av et tett samarbeid med aktørene i feltet, kommunene og fylkeskommunene.

Samhandling og koordinering er helt sentralt for å få til et best mulig kunst- og kulturtilbud for barn og unge. Denne meldingen er laget i tett samarbeid mellom kunnskapsministeren og meg – både fordi kulturskolen er et sentralt tema, og også fordi vi samarbeider om en unik ordning, nemlig Den kulturelle skolesekken. For er det en arena hvor alle barn og unge kan få like muligheter til å oppleve profesjonell kunst og kultur, så er det i skolen.

Men for at ordningen skal fungere, må det være et likeverdig og strukturert samarbeid og samspill mellom kultursektoren og utdanningssektoren. Derfor har vi Kulturtanken, som skal bidra til å gjøre Den kulturelle skolesekken til en enda bedre ordning for barn og unge, for kunstnerne og for alle som jobber med DKS rundt om i landet.

I tillegg har vi i meldingen pekt på oppgaver innenfor barne- og ungdomskulturfeltet som må løftes fram. Vi har satt av midler til digitale satsinger som skal bidra til oppdaterte virkemidler som kommuniserer på unges premisser, og til et pilotprosjekt for å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging. Når vi har en etat som jobber med kunst og kultur for barn og unge, som er i tett dialog med kommunesektoren, fylkeskommunene, barne- og ungdomsorganisasjonene og ikke minst barn og unge selv, er det også helt naturlig å bruke Kulturtanken til å styrke arbeidet med barn og unge også utenfor DKS.

I meldingen foreslår vi også tiltak for å sikre bedre samordning når det gjelder barn og unges digitale liv. En stadig større del av livet til barn og ungdom foregår i dag på, eller integrert med, digitale plattformer. Myndighetene må derfor ha en samordnet innsats for å trygge barna våre på disse flatene. Dette ønsker vi å oppnå ved å legge fram en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst.

Barn og unge har gjentatte ganger uttalt at de ønsker å bli lyttet til i utformingen av kunst- og kulturtilbudet. En rapport fra Ungdommens ytringsfrihetsråd sier det er en stor utfordring at unge ikke ser seg selv representert i kunsten. Kunst og kultur er dermed forbeholdt altfor få. Dette er et stort problem, for kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft. Og for unge bør det være like naturlig å ytre seg gjennom kunsten som for voksne.

I meldingen foreslår regjeringen derfor tiltak for å involvere barn og unge, være i dialog med dem og la dem medvirke i alle deler av kulturlivet. Dette skal ikke gå på bekostning av den kunstneriske friheten eller prinsippet om armlengdes avstand, men være et tiltak for å sikre at vi kjenner den gruppa vi forsøker å nå.

Dette bør være i alles interesse, for skal vi skape et kunst- og kulturtilbud som er relevant og representativt for barn og unge, må vi snakke med dem. Vi mener ikke at man ukritisk skal gi barn og unge det de vil ha til enhver tid. Poenget er: For å nå fram, må vi kjenne deres virkelighet, hva som treffer dem, og hva de er opptatt av.

Opposisjonen peker på manglende ambisjoner i meldingen. Jeg mener vi har helt klare ambisjoner. Vi ønsker at barn og unge skal ha like muligheter til å oppleve kunst og kultur. Vi ønsker at barn og unge skal bli lyttet til. Vi ønsker at kunst- og kulturtilbudet skal være relevant og representativt. Og vi har som mål å bli bedre på samhandling og koordinering. Og jeg mener at vi trenger de statlige aktørene, vi trenger også Kulturtanken, for å bidra til å oppnå de målene som er satt – selvsagt i samarbeid med kommunene, fylkeskommunene og de private og frivillige aktørene.

Til slutt vil jeg si at jeg er glad for at denne meldingen har skapt så stort engasjement. Det viser at dette temaet er viktig for hele sektoren. Og så håper jeg også at dette engasjementet vil styrke kunst- og kulturtilbudet til barn og unge og gi barn og unge muligheten til å oppleve, skape og dele.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det var et engasjerende innlegg fra statsråden. Som vi vet, er idretten en veldig viktig del av barne- og ungdomskulturen. Også bygging av idrettsanlegg, ikke minst gjennom tippemidler, er viktig for barne- og ungdomsidrett over alle landet.

Vi har et stort etterslep på tippemidler til bygging av sånne anlegg, og jeg lurer på om statsråden har noen tanker om hvordan vi skal klare å hindre den forsinkelsen som mange opplever i forbindelse med å få inn statlige midler til bygging av idrettsanlegg.

Statsråd Abid Raja []: Denne meldingen adresserer jo barne- og ungdomskultur. Den tar i og for seg ikke opp idrettsarbeidet; det får vi eventuelt komme tilbake til. Men jeg kan på generelt grunnlag si at ja, det er behov for flere midler til dette. Når det gjelder f.eks. momskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg lokalt, har regjeringen oppfylt dette, og så vil vi selvfølgelig følge opp det arbeidet i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene. Så det får vi komme tilbake til, men idrett er for så vidt ikke adressert i denne meldingen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: I forrige uke kom det en alarmerende melding fra Norges idrettsforbund om at de hadde mistet 185 000 medlemmer i 2020, og de forventer en lignende nedgang i år. Frivilligheten og de frivillige organisasjonene er redde for det samme og har indikasjoner på det. Veldig mange av dem som nå har sluttet, innen både idrett og frivillighet, er jo barn og unge. Dette kommer til å få store konsekvenser for oppvekstvilkårene i alle lokalsamfunn og antakeligvis også for folkehelsen. Jeg hørte representanten Lossius snakke om fritidskortet og de 200 mill. kr som er lovet til det i budsjettet for i år, og at det kanskje kan demme opp hvis vi nå skal gjøre en innsats for å rekruttere tilbake.

Mener ministeren det er nok, og hvilke andre tiltak kan vi trå til med for å sørge for at rekrutteringen kommer mye raskere på bena igjen etter pandemien?

Statsråd Abid Raja []: Jeg er litt forbauset over å få enda et idrettsspørsmål. Dette er jo en barne- og ungdomskulturmelding, som altså ikke adresserer idretten. Jeg diskuterer også gjerne idretten, men ganske generelt om frivillighet, for å ta det: Vi sa tidlig at vi ønsker å nå f.eks. en momskompensasjonsordning på 1,8 mrd. kr. Hvis jeg ikke tar feil, tror jeg Stoltenberg-regjeringen også hadde satt seg et mål, og vårt mål var altså på 600 mill. kr mer enn Stoltenberg-regjeringens, så totalt har vi økt ordningen med 655 mill. kr.

Så vil jeg si at under denne krisen som vi har stått i, har regjeringen tatt initiativ til å stille opp med over 10 mrd. kr for å tilgodese kultur-, frivillighet- og idrettssektoren i den vanskelige situasjonen de står i. Stortinget har prisverdig nok plusset på, slik at det er blitt 10,1 mrd. kr, men de 10 mrd. kr har regjeringen tatt initiativ til. Det er nettopp fordi vi anerkjenner behovet som kulturen, frivilligheten og idretten trenger, og derfor har vi laget de romslige ordningene.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for svaret. Jeg er glad for at både regjeringen og Stortinget har plusset på i økonomiske støttetiltak under pandemien, for bl.a. frivilligheten. Men når det gjelder rekruttering til og frafall fra frivilligheten, hvis ministeren ikke vil snakke om idretten, frykter jeg at de tallene blir i den størrelsesordenen som idretten har.

Hva mer kan vi da gjøre? Er dette noe ministeren er bekymret for, og vil han f.eks. kunne tenke seg å utvide ordningen for fritidskortet?

Statsråd Abid Raja []: Når det gjelder ordningen med fritidskortet, skal vi komme tilbake igjen til den, men det ligger faktisk som en del av det vi jobber med for å se på om man skal utvide fritidskortet. Så er det viktig for meg, når man sier at både Stortinget og regjeringen har plusset på, å si nok en gang at regjeringen initierte 10 mrd. kr, og så har man plusset på 0,1 mrd. kr, og det synes jeg er bra. Det er viktig.

Jeg er selvfølgelig bekymret for frafall blant barn og unge. Selv om det er først nå vi begynte å reise: På min aller første reise ut av Oslo, da vi nå kom inn i trinn to, traff jeg en lokal politimann som var trener for det lokale håndballaget og sa at han hadde mistet mange av de unge. Det er nok lettere å rekruttere tilbake jo yngre de er, men når de kommer opp i tenårene og har et års opphold, er det selvfølgelig uhyre vanskelig å motivere både jenter og gutter til å komme tilbake til idretten. Det er klart det er en stor bekymring vi deler. Dette skal vi jobbe målrettet for, for målet er at vi skal kunne bringe flest mulig – aller helst alle sammen – tilbake til frivilligheten, kulturen og idretten.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg er glad for at Stortinget setter en stopper for det forsøket statsråden gjorde på å fjerne målet om at tilbudet barn og unge skal få av kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken, skal være et profesjonelt tilbud. Jeg kan virkelig ikke forstå hva statsråden tenkte da han la fram en melding som tok det ut av målsettingen for Den kulturelle skolesekken.

Når statsråden ser det enstemmige anmodningsvedtaket som komiteen så seg nødt til å fremme, hvordan vil han da følge opp det, særlig overfor Kulturtanken?

Statsråd Abid Raja []: Jeg er litt usikker på hva representanten Øvstegård startet med, for vi har valgt ikke å bruke begrepet «profesjonell» i målene, fordi det kan være ekskluderende, særlig på kulturarvsfeltet. Vi vil at Den kulturelle skolesekken også skal omfatte folkemusikere, dansere, museumsformidlere og andre med et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, uten at de nødvendigvis regnes som «profesjonelle» kunstnere. Det er ikke det samme som å si at profesjonelle ikke er en del av målsettingen med Den kulturelle skolesekken. Vi er tydelige på at barn og unge skal bli kjent med profesjonelle kunstnere gjennom Den kulturelle skolesekken. Det er også formulert i regjeringens vil-punkter og er statlige føringer i fordelingen av spillemidlene. Så er ikke dette en underkjennelse av de profesjonelle, men heller en anerkjennelse av alle de kunstnere som er fremragende på sitt felt, som ikke nødvendigvis utøver kunst og kultur på heltid, og dermed ikke kommer inn under kategorien profesjonelle.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er rene ord for pengene, og da er det veldig greit at Stortinget i behandlingen av denne innstillingen har sagt at det profesjonelle tilbudet skal videreføres som en del av Den kulturelle skolesekken. Så kan statsråden gjerne kommentere, som jeg spurte om, hvordan man vil følge opp det.

Jeg har et annet spørsmål: Hele 1,4 millioner nordmenn er aktive i det frivillige kulturlivet, og det utgjør en veldig viktig fellesskapsarena, særlig for barn og unge. Likevel får det frivillige kulturlivet svært liten plass i denne stortingsmeldingen, og det etter et år hvor denne viktige delen av kulturlivet virkelig har falt mellom de aller fleste stoler når det gjelder krisehjelp, og ikke minst stadig opplever å stå lengst bak i køen for gjenåpning enn andre deler av kulturministerens portefølje, for å si det på den måten. Dette fører til frustrasjon. Derfor er mitt spørsmål til statsråden om han anerkjenner hvor viktig det frivillige kulturlivet er for barne- og ungdomskulturen som en del av den kulturelle grunnmuren, og om han ikke minst i framtiden vil være litt mer lydhør overfor deres behov.

Statsråd Abid Raja []: La oss nok en gang ta de profesjonelle, når representanten Øvstegård sier at jeg skal lytte – det er selvfølgelig helt naturlig, enhver regjering lytter til flertallsmerknader og flertallsvedtak, det skulle bare mangle. Men jeg tror man forsøker å konstruere at vi ikke tar inn over oss det som gjelder profesjonelle og ikke-profesjonelle aktører. Det er ivaretatt, og vi vil selvfølgelig følge opp ytterligere dersom representanten mener at det ikke er det. Men jeg mener at det allerede er ivaretatt.

Når det gjelder det frivillige kulturlivet: Selvfølgelig anerkjenner vi frivillighetens betydning. Det er derfor vi satte oss som mål å nå 1,8 mrd. kr i momskompensasjon. Det nådde vi, og det er 600 mill. kr høyere enn Stoltenberg-regjeringen. I tillegg har vi laget en ordning som gjelder for kultursektoren, og som forvaltes av Kulturrådet. Og så har vi laget en annen ordning som gjelder frivillighet og idrett. I ordningen som gjelder frivillighet og idrett, har 317 mill. kr i fjor gått til nettopp det frie kulturfeltet og deriblant f.eks. barne- og ungdomsorganisasjoner, som fikk 77 mill. kr av dette. Det er fordi vi anerkjenner deres betydning at vi stiller opp med de store pengene for dem.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Da er det rart at ikke nettopp barne- og ungdomsfrivilligheten har fått en større plass enn den lille plassen den har fått i denne stortingsmeldingen. Så var mitt spørsmål om barne- og ungdomsfrivilligheten vil anerkjennes som en viktig del av den kulturelle grunnmuren nettopp for barn og unge.

Jeg biter meg merke i at statsråden skryter av at det har blitt satt av penger under kriseåret til frivilligheten, og det er sant. Problemet er at de pengene i liten grad har kommet fram til dem som faktisk trenger dem, og det gjelder særlig frivilligheten. Jeg vil tro at kulturfrivilligheten virkelig merker akkurat det problemet, når det f.eks. settes krav om størrelse for å motta kompensasjon. Så ser vi at svært mange av de lokale lagene og foreningene, særlig innenfor kulturlivet, ikke får støtte. Det har vært en stor frustrasjon for det frivillige kulturlivet gjennom pandemien.

Men tilbake til framtiden: Hvordan vil statsråden anerkjenne det frivillige kulturlivet i barne- og ungdomskulturen?

Statsråd Abid Raja []: For det første tror jeg representanten Øvstegård skal ta seg tid til å lese barne- og ungdomskulturmeldingen på nytt, for jeg tror man slår inn veldig mange åpne dører.

For det andre er det sånn at vi anerkjenner frivillighetens betydning i kulturlivet. Det er derfor man har laget en egen ordning først for kulturen, som faller inn under Kulturrådets ordning. Og så anerkjenner vi at det er mange som ikke kommer inn under den ordningen, og har laget en frivillighetsordning. Det frie kulturfeltet kommer inn under dette.

Et av besøkene jeg hadde i fjor, som rørte meg veldig – jeg husker ikke helt nøyaktig – var i Ringsaker, hvor jeg besøkte frivillige som syr kostymer og lager scener. Det er mange timer frivillige legger ned for å bidra til å opprettholde og bidra til at det blir et godt kulturtilbud for barn og unge, og for så vidt også for voksne. De er en bærebjelke i det norske samfunnet. Selvfølgelig anerkjenner vi deres betydning, og selvfølgelig skal vi følge opp det i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene. En melding er en melding og et budsjett er et budsjett, og så får vi komme tilbake til mange ting i forbindelse med budsjettet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Guri Melby []: Jeg er veldig glad for at vi nå har lagt fram en melding med en samlet barne- og ungdomspolitikk, og jeg mener at det er en styrke at vi ser kulturskolen i sammenheng med den øvrige barne- og ungdomskulturpolitikken.

Samtidig skjer mye av barn og unges læring og opplevelser knyttet til kunst og kultur i det ordinære utdanningsløpet. Jeg vil minne om at Regjeringen i 2019 la fram en strategi om praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning.

Til sammen understreker den strategien og den barne- og ungdomskulturmeldingen som vi behandler i dag, viktigheten av kunst og kulturs plass i barn og unges liv og hverdag.

Kulturskolen inngår mange steder i meldingen, f.eks. der vi snakker om det kommunale og regionale planarbeidet. Men kulturskolen er også en egen og omfattende del av meldingen.

I denne stortingsmeldingen gjør vi en helhetlig gjennomgang av kulturskolefeltet – historikken, kunnskapsgrunnlaget og status i dag, utfordringsbildet og dilemmaene. Denne grundige gjennomgangen av kulturskolefeltet gir oss og kommunene et godt grunnlag for å stake ut politikken for framtidens kulturskole.

Kulturskolene er eid og drevet av kommunene, og kommunene har i dag et stort handlingsrom til å utforme og tilpasse tilbudet ut fra etterspørsel og tilgjengelige ressurser. Regjeringen ønsker at det skal forbli slik og at staten ikke skal styre innholdet og omfanget, og regjeringen oppfordrer kommunene til å bruke dette handlingsrommet.

I meldingen presenterer vi regjeringens visjon for kulturskolen: Kulturskole for alle. Det innebærer at alle barn og unge som ønsker det, skal få anledning til å gå i kulturskolen, og vi peker på ulike måter å få til dette på.

Vi må nå ut med informasjon om kulturskolen, og kulturskolene må jobbe enda mer aktivt for å rekruttere bredt.

En kulturskole for alle innebærer også at alle, uavhengig av bakgrunn, føler seg velkomne. Kulturskolen bør speile mangfoldet i samfunnet gjennom et bredt sammensatt tilbud av undervisning, formidling og skapende virksomhet.

Vi vil at kulturskolen skal være en inkluderingsarena, og vi oppfordrer til at kommunene utnytter kulturskolens potensial som inkluderende kraft i lokalsamfunnet.

Kjernen i kulturskolens virksomhet er å gi et undervisningstilbud av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge, uavhengig av hvor de bor og uavhengig av økonomi. I kulturskolen skal elevene få lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk.

Kulturskolen skal også bidra til å kvalifisere elever med særlig interesse og motivasjon for opptak til høyere kunstfaglig utdanning. Derfor foreslår vi at noen kulturskoler i hvert fylke eller region kan ta et særskilt ansvar for fordypningstilbud og talentutvikling.

Regjeringen mener at vi har mer å gå på når det gjelder å se utdanningssektoren, kultursektoren og kulturskolen i sammenheng.

Kulturskolen bør være en samarbeidende aktør med både barnehage, grunnopplæring og SFO, men også med annet kulturliv og frivillige aktører i den enkelte kommunen.

Kulturskolen kan være et lokalt ressurssenter – det har vi sett mange gode eksempler på. I meldingen oppfordrer vi til samarbeid og til at kommunen som eier av både skolen og kulturskolen, f.eks. ser kompetansen blant de ansatte i sammenheng. Slik kan vi løfte både kulturskolen og skolen.

Skolen mangler lærere med formell kompetanse i praktiske og estetiske fag, mens en god del kulturskoleansatte har deltidsstillinger og kunne tenke seg fulle stillinger. Vi har derfor foreslått tiltak i meldingen for å imøtekomme denne utfordringen.

Kulturskole-Norge er mangfoldig og det foregår mye kreativt arbeid til beste for barn og unge. Vi ønsker å stimulere til at det mangfoldet fortsatt skal være der, og at vi skal ha en bredde i tilbudet utfra lokale forutsetninger og lokale ønsker og behov. Barne- og ungdomskulturmeldingen viser hvordan vi kan få en styrket kulturskole for framtiden uten å legge inn unødvendig detaljerte føringer fra nasjonalt hold som vil begrense dette gode arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Giske (A) []: Det er veldig positivt med en stortingsmelding om barn og unges kulturtilbud og aktivitet, og det viser også hvordan man kan samarbeide mellom departement. Men når det kommer til kulturskolen, sier Kulturskolerådet at regjeringen vil kulturskolen vel, men at det ikke skal koste noe. Når det står mange barn i kø som ønsker å lære seg å spille et instrument, spille teater, utfolde sine kreative evner og ikke får gjøre det, må det være en av de mest meningsløse køene vi har. En måte kommunene kan bli kvitt de køene på, er selvfølgelig å sette opp prisen. Da forsvinner de elevene som ikke har råd. Det er det ingen som ønsker.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan skal alle disse fine ønskene om kulturskolen oppnås hvis man ikke er villig til å legge nok penger på bordet til at kommunene kan gjøre dette, samtidig som de skal sørge for en god skole, som statsråden sikkert er opptatt av, eldreomsorg, primærhelsetjeneste og alle de andre oppgavene kommunene har?

Statsråd Guri Melby []: Representanten Giske kommer selv fra en kommune som over mange år har satset veldig stort på kulturskole, både på tilbud av veldig høy kvalitet og ikke minst på tilbud som er ment å nå en bredde. Blant annet har jeg selv besøkt tilbudet på Huseby skole, der egentlig alle elever som deltar på SFO, får tilgang til et kulturskoletilbud, noe som har bidratt til at flere barn søker seg dit.

Noen kommuner sliter med lange ventelister, mens ca. halvparten av kommunene ikke har det. Vi skulle selvsagt ønske at man hadde greid å gi et tilbud til absolutt alle barn og unge som ønsker det, og det er en klar ambisjon i meldingen vår. Spørsmålet er om vi oppnår det best gjennom øremerkede midler, eller om vi har troen på at kommunene faktisk er i stand til å prioritere de beste tiltakene for å nå dette målet selv. Jeg tilhører sistnevnte kategori. Jeg har stor tro på at kommunene både ønsker og kan få til å prioritere kulturskolene, og at de kan finne sine beste tiltak for å få ned ventelistene til kulturskolen.

Trond Giske (A) []: Jeg ser dette i sammenheng også med satsingen på praktisk-estetiske fag i skolen, som jo konstant er under press – og det er sikkert under ulike regjeringer – fordi man skal lære andre basisfag, som det heter, mens arbeidslivet i framtiden antakelig mer etterspør kreativitet, nye tanker, utfoldelse, muligheten til å stå på en scene, osv. Jeg tror statsråden aldri ville sagt om den vanlige skoleplassen at vi tror på kommunenes frihet til å skaffe alle de 600 000 ungene i grunnskolen en skoleplass. Vi krever at alle kommuner skal skaffe alle unger en skoleplass.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor kan vi ikke sette det samme kravet til kommunene når det gjelder kulturskole, og si at dette er et basistilbud som ikke skal være avhengig av hvor du bor, hvilken økonomi du har, hvordan kommunen prioriterer – dette skal rett og slett, som grunnskoletilbudet, være et tilbud alle unger skal nyte godt av?

Statsråd Guri Melby []: Det er sånn at til og med når det gjelder skole, som jeg tror alle er enige om at er et høyt prioritert område, finansierer vi det gjennom kommunerammen. Vi har ikke øremerkede midler til det. Vi sier heller ikke hvor mye kommunene er nødt til å bruke på det. Men selvsagt er det sånn at alle har rett på en skoleplass. Det skulle bare mangle. Ambisjonen vår er veldig tydelig at kulturskolen skal være til for alle, og det tror jeg er et mål som vi deler med veldig mange lokalpolitikere rundt omkring i hele landet. Men det er også sånn at tilbudet gjennom kulturskolen er mye mer variert og mangfoldig enn det skoleplasser er, og det er også litt vanskeligere å både avgrense og definere akkurat hva en kulturskoleplass er. En skoleplass er en skoleplass, men et kulturskoletilbud kan være så mangt – alt fra å delta i et kor til å ha timer i piano-opplæring eller være med på noen fellesaktiviteter. Vi har tiltro til at kommunene greier å prioritere dette og mener det er viktig at vi faktisk lar det være et lokalt handlingsrom.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Lesing er en veldig viktig for både kunnskap og kultur for barn og unge, ikke bare det å kunne sette seg inn i andres virkeligheter gjennom litteratur som kunst, men også det å kunne tilegne seg kunnskap gjennom lengre tekster og det å ha gode leseferdigheter. Derfor er det så urovekkende at lesetallene går feil vei, at barn og unge leser mindre i dag enn tidligere.

Vi vet at skolebibliotekene er en veldig viktig arena for å nå barn og unge for både leselyst og formidling av litteratur. Likevel ser vi dessverre at skolebibliotekene ofte bare er et rom med noen bøker i, som Morgenbladet formulerte det for noen år siden, og av og til bare en kasse med noen bøker i, ikke et rom engang. Stortingsmeldingen varsler ikke noe nytt for å styrke skolebibliotekene. SV har derimot fremmet flere forslag til saken.

Hva vil statsråden gjøre med f.eks. prøveprosjektet med innkjøpsordning til skolebibliotekene? Vil statsråden gjøre det permanent?

Statsråd Guri Melby []: Jeg tror jeg kunne ha skrevet under på det meste representanten Øvstegård sier i sitt innlegg om hvor viktig det er med både leseferdigheter og at vi har sterke tiltak som bidrar til å fremme leselyst. Det er klart at det gir stor grunn til bekymring når vi ser at særlig blant 15-åringene går fritidslesingen kraftig ned. Det er ingen tvil om at skolen og skolebibliotekene er en viktig arena for å greie å løfte opp den fritidslesingen for å stimulere flere ungdom til å oppdage litteraturen og finne ut at dette er noe for dem.

Derfor har vi også en egen tilskuddsordning rettet mot å utvikle og styrke skolebibliotekene. I år er dette tilskuddet på 14,5 mill. kr. Selv om representanten beskriver en verden som er mangfoldig, det er ikke sånn at alle har satset like mye på skolebibliotek, er det heldigvis sånn at de aller fleste skoler har et eget skolebibliotek. Det er også mange som har sett verdien av det, som har løftet det opp som en del av sin lesesatsing, og som et resultat av det også har fått gode resultater i elevenes leseferdigheter.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk til statsråden for svaret. Det er godt å høre at vi er enige om viktigheten av både lesing og skolebibliotekene. Dessverre stilles det ingen krav utover at det må være et skolebibliotekstilbud. Det er f.eks. ingen retningslinjer for kvalitet, innhold, det at det skal være en skolebibliotekar. Statsråden kan gjerne kommentere det.

Jeg skulle egentlig stille et annet spørsmål. Det er at det er gledelig at regjeringen går inn for målet om at kulturskolen skal være for alle, men representanten Giske har allerede snakket om de lange køene, som viser at det ikke er tilfellet. I tillegg varierer kulturskoleprisene, det kan være helt opp til 6 000 kr for en kulturskoleplass. Hvis statsråden virkelig mener at kulturskolen skal være for alle, hva vil statsråden da gjøre for å få ned den økonomiske terskelen for å kunne delta?

Statsråd Guri Melby []: Nå er skolebibliotek regulert i opplæringsloven. Representanten Øvstegård har helt rett i at det ikke beskrives veldig detaljerte kvalitetskrav. Arbeidet med ny opplæringslov ligger i departementet nå, og nytt forslag til opplæringslov kommer til å bli sendt på høring om ikke altfor lenge, så da håper jeg vi kan få en god debatt om skolebibliotek i kjølvannet av det.

Når det gjelder kulturskolen, var jeg litt inne på det i et foregående innlegg. Det å skulle definere en makspris eller noe, mener vi vil være lite hensiktsmessig, i og med at kulturskoletilbudene er så forskjellige. Det er store variasjoner i tilbudet fra kommune til kommune. Noen plasser betaler man mye, men man får også et veldig bredt tilbud av høy kvalitet. Vi mener at vi med en makspris i verste fall kan risikere at vi får et dårligere kvalitativt tilbud også, og det mener vi blir feil. Vi har mange tiltak for å senke terskelen. Statsråd Raja var inne på fritidskortordningen, som kan bidra til å gjøre kulturskolen tilgjengelig for flere.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for svaret. Vi følger spent med på framleggelsen av den nye opplæringsloven. Jeg tror det vil kunne være nyttig å stille enkelte krav til kvalitet, i hvert fall retningslinjer, når vi ser at det er så store forskjeller i kvalitet på skolebibliotekene.

Men jeg tegnet meg til en siste replikk på den siste delen av svaret til statsråden, for jeg sliter virkelig med å se hvordan det å få ned de økonomiske tersklene for å delta, kan gå utover kvaliteten i tilbudet. Tvert imot tror jeg kvaliteten blir bedre når man har en bredere gruppe elever, når man når bredere ut. Det er dessuten et mål i seg selv.

Jeg må stille spørsmålet mitt igjen: Hvordan skal man få til at kulturskolen skal være for alle, når prisene er så høye? Hvorfor kan ikke f.eks. de nasjonale myndighetene bidra og hjelpe kommunene med å få prisene ned – helst sånn som SV foreslår i vårt budsjett, at det skal være gratis?

Statsråd Guri Melby []: Det er selvsagt viktig at prisen ikke er for høy, og at det særlig finnes breddetilbud som er tilgjengelige for alle. Det er derfor vi også legger vekt på det i meldingen, at kulturskolene er nødt til å ha lavterskeltilbud, som gjerne kan gis i sammenheng med skole, SFO eller med frivillige organisasjoner. Det gir elevene en anledning til å bli kjent med kulturskolen og lære om kunst og kultur.

Poenget mitt var også at mange kulturskoler har et ganske differensiert tilbud. De har også noen tilbud som bl.a. er rettet mot elever som ønsker å satse, som ønsker å utvikle et talent, og som kanskje går i en mer profesjonell retning. Det at man også kan ha noen tilbud med en høyere pris for elever som får et mer omfattende tilbud, mener vi er en viktig del for å oppfylle kulturskolens mandat.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Aller først: Gratulerer til Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet for å ha laget en melding som skal legge til rette for alle norske barn og unge uavhengig av hvor de bor i landet, og uavhengig av økonomi, funksjonsevne og etnisk og religiøs bakgrunn skal ha tilgang til et bredt kulturliv og selv ha mulighet til å delta. Det er en stor og viktig ambisjon. Hovedmålet er også å sikre at kunst og kultur som blir skapt og formidlet for barn, er av høy kvalitet, og at alle barn selv også får skapt og opplevd kultur på egne premisser.

Jeg noterer meg at Arbeiderpartiet vil sende meldingen tilbake med begrunnelsen at det savnes en helhetlig kulturpolitikk, og at ambisjonene ikke er høye nok. Jeg kunne vel ikke vært mer uenig. Ambisjonene er klare og tydelige, de gjennomsyrer hele meldingen. Det handler om medvirkning, det handler om like muligheter for deltakelse, det handler om et relevant og representantivt kulturtilbud, og det handler om samhandling og koordinering. Det Arbeiderpartiet varter opp med av forslag, er egentlig en utredning av Den kulturelle skolesekken og en evaluering av Kulturtanken. Da har jeg i hvert fall lyst til å gi ros til SV, som kommer med en rekke forslag som i og for seg ikke er så dumme, men de er bundet opp i budsjett, og det blir vanskelig for regjeringspartiene å bli med på.

I verktøykassen for å nå disse målene og ambisjonene har vi kulturskolene og Den kulturelle skolesekken – et tilbud til alle. Vi har kommunenes og fylkeskommunenes tiltak, og det er bibliotek, det er fritidsklubber, Frifond-ordningen og organisasjoner som Norsk kulturråd, frivilligheten, Kulturrådet, Kulturtanken og Norsk filminstitutt.

Jeg har lyst til å dvele litt ved kulturskolene, som også har vært oppe i debatten her. Det skal være en aktivitet som omfatter skole, kulturen i seg selv og en fritidsaktivitet, og det skal både være et breddetilbud og et kjernetilbud i kulturskolene. Det er kommunene som får ansvar for å organisere dette. Jeg har lyst til å gi ros til min hjemkommune, Drammen, som veldig tidlig ga et gratis kulturskoletilbud til familier med en inntekt under 400 000 kr og ga søskenmoderasjon. Så det er en mulighet for at alle skal oppleve kulturtilbud. Kommuneøkonomien er også styrket og er bedre enn noensinne, så det er opp til kommunene hvordan de vil organisere dette. Vi har gitt Norsk kulturråd en mulighet til å bli et kompetansesenter som skal bistå kommunene i å utvikle kulturskoler.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: For to dager siden var det 24 år siden musikk- og kulturskolene ble lovfestet som et kommunalt skoletilbud i grunnskoleloven § 13-6 – med stor jubel, og det var nytt i internasjonal sammenheng. I dag er jeg glad for at Kristelig Folkeparti er med og løfter skoleslaget videre. Vårt nasjonale potensial for kunst og kultur for barn og ungdom, kommuner og nasjonalt kulturliv skal utvikles videre. Målet er ikke primært fag- og yrkesutdannelse, men vel så mye å gi grunnlag for livsutfoldelse, kunnskap og ferdigheter som beriker livet. Det bidrar til positiv fritid, egenutvikling og god psykisk helse. Kulturskolene er en ny arena for mestring og en ny arena for økt status og personlig utfoldelse, men vi ser at det fremdeles er store variasjoner i hvordan kommunene har løst lovpålegget, og de tilbudene som gis.

Det er grunnskolen som er den største kulturskolen, med ansvar for bred allmenn opplæring i praktisk-estetiske fag. Kulturskolene skal være grunnskolens faglige forlengelse med fordypning opprinnelig basert på individuell undervisning og/eller ensemble for dem som vil. Kulturskolen vil samtidig alltid være en del av det lokale kulturlivet – ja, faktisk en forutsetning og et viktig supplement.

Ved å ta inn flere kunstformer har kulturskolen utviklet seg til et allsidig skoleslag der tusenvis av barn og ungdom har fått et nytt tilbud. Det er likevel grenser for hva kulturskolen skal tilby. Kulturskolen skal gi elevene kunnskap og ferdigheter og opplevelser, men tilbudene må ikke bli utvannet eller basert på store grupper for å redusere kostnadene, og man kan heller ikke forvente at de ansatte skal være omreisende i lavterskeltilbud i Distrikts-Norge.

Skoleslaget er enestående. Personlig mener jeg at kulturskolene hadde fortjent en egen melding, men jeg er svært glad i dag for at Kristelig Folkeparti har bidratt til en veldig god prosess og melding. Kulturskolene eies og drives av kommunene, og jeg er tilfreds med at statsforvalteren skal føre tilsyn med virksomheten, og at det forutsettes at det utarbeides kriterier for arbeidsvilkår og krav til utstyr og HMS-forskrift for ansatte med hensyn til lys, luft og støy. I dag er dette et forsømt område, etter min mening.

Jeg ønsker også at kommunene prioriterer en profesjonell utvikling av kulturskolene. Jeg mener at kvalifiserte lærere godt kunne fått samme lønn som i grunnskolen. Jeg mener at det må bli en ende på at kulturskolene blir en salderingspost i budsjettet. Det har vært et av skoleslagets plager i mange tiår, der ansatte har kjent på utrygghet samtidig som festtalene lyder. Kravet til kommunene har vært for lite forpliktende og definerte, og Kristelig Folkeparti vil følge utviklingen av skoleslaget nøye videre.

Til slutt setter jeg pris på at Kristelig Folkeparti nå har fått på plass fritidskort, det kan bli en nøkkel til økonomi. Takk til Kulturskolerådet, en stor takk for rammeplanen og deres målrettede arbeid.

Tage Pettersen (H) []: Jeg vil også starte med å gratulere oss alle med den første kulturmeldingen for barn og unge. Meldingen er skrevet etter bl.a. innspill fra nettopp tusen barn og unge. Jeg har også lyst til å framheve de fire målene med meldingen, som er medvirkning, like muligheter for deltakelse, et relevant og representativt kunst- og kulturtilbud og samhandling og koordinering. Meldingen inneholder spennende politikk på en rekke områder, og jeg vil konsentrere meg om litteraturpolitikken.

Undersøkelser viser at vi leser mindre for barna våre enn vi gjorde tidligere, og antall leste bøker blant den yngre delen av befolkningen har gått ned. Men vi har mye god politikk på området, og når vi nå ser kulturpolitikken for barn og unge samlet, vil det også komme de unge leserne til gode. Regjeringen har de siste årene satset på lesepolitikk, og en rask titt i kulturbudsjettene viser oss bl.a. store bevilgninger til Norsk kulturfond, som er den viktigste finansieringskilden for litteratur for barn og unge, Norsk Forfattersentrum, som formidler forfattere til arrangementer over hele landet, Norsk barnebokinstitutt – til utdanning av forfattere, Det Norske Samlaget – til litteratur på nynorsk, Leser søker bok, som legger til rette for produksjon og formidling av tilrettelagt litteratur, Foreningen !les og litteraturhusene i Oslo, Bergen, Skien, Fredrikstad og Trondheim.

I tillegg forvalter Nasjonalbiblioteket nesten 50 mill. kr for å følge opp tiltakene i Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020–2023. Den første runden – med fordelingen som gjelder for 2021 – er gjennomført, og det ble fordelt 15,5 mill. kr til over hundre formidlingstiltak i norske folkebibliotek. Dette omfatter tiltak i over halvparten av landets kommuner – og mange steder i samarbeid med skoler og barnehager.

Jeg vil også trekke fram at de nye læreplanene i fagfornyelsen legger til rette for at elever utvikler lesekompetansen sin gjennom hele opplæringsløpet, både leseferdigheter, lesemotivasjon og det å lære å bruke bibliotek er vektlagt. I opplæringsloven står det også at elever skal ha tilgang til skolebibliotek.

Høyre ønsker en litteraturpolitikk som bidrar til å tenne interessen hos de unge, og da trenger vi ordninger som ikke bare belønner forfattere som har det beste språket eller skriver den riktigste litteraturen – eller sagt på en annen måte: Vi må kanskje snobbe ned noen av kravene vi har til litteraturen. Jeg er glad for at regjeringen i meldingen skriver at de vil sikre at det blir skapt et mangfoldig litteraturtilbud for barn og unge, stimulere til at det blir formidlet mer litteratur gjennom Den kulturelle skolesekken, og at de vil bidra til økt leselyst gjennom støtten til de nasjonale leseorganisasjonene.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Kulturskolen er en viktig arena for barn og unges muligheter til å utvikle seg som hele mennesker.

Det har vært spennende å følge kulturskolens utvikling fra den startet opp som ulike private tiltak gjennomført av lokale ildsjeler, til det blomstrende arbeidet som i dag foregår over det ganske land i den kommunale kulturskolens regi. På 1980-tallet tok den en ny form, og med Kristelig Folkepartis gjennomslag kom det på plass et statlig lærertilskudd for hver lærertime kommunene brukte til det som da ble kalt musikkskole. Da kommunene oppdaget hvilken betydning kulturskolen fikk for å utvikle barns ulike kulturelle interesser og evner, vokste det fram et sterkt ønske om å utvide tilbudet til å omfatte mer kultur, og vi fikk på 1990-tallet en tilskuddsordning til kommunene som inkluderte flere kunst- og kulturformer. Dansemiljø, drama og billedkunst kom inn i ordningen. Da startet også en helt nødvendig kamp for å lovfeste en plikt for kommunene til å opprette kulturskole med statlig tilskudd, og under Bondevik I-regjeringen i 1997 ble det en lovfestet plikt å opprette kultur- og musikkskoler. Sist, men ikke minst i denne sammenhengen er det nå fire år siden Kristelig Folkeparti fremmet representantforslaget om en stortingsmelding for en styrket kulturskole for framtiden.

Jeg må si jeg er veldig glad for at regjeringen har store ambisjoner på vegne av og i samarbeid med kulturskolen som vi i dag diskuterer et viktig bidrag til. Denne meldingen anerkjenner utfordringen om å ha like muligheter uansett hvor en bor, og tar nå nye grep for å sikre nettopp dette.

Kulturskolen er et viktig tilbud og utgjør mange steder en sentral del av kulturtilbudet til barn og unge. Det er også slik at mange unge i dag gis unike muligheter til å utvikle sine evner og interesser på kulturskolen som de ikke har på andre arenaer. De har der sitt første møte med kunst og kultur, med engasjement og med mestringstro som alternativ kommunikasjonsform.

Muligheten til å dele tanker og ta imot andres, muligheten til å dele et kunstuttrykk og ta imot andres er det som gjør at vi utvikles som hele mennesker, og for at den skal bety like mye for våre barns barn, må vi sikre økt deltakelse og økt tilgjengelighet. Derfor er vi veldig fornøyd med at statsråden har valgt å ta Kulturskolerådets visjon – kulturskole for alle – inn i meldingen. Nå har regjeringen levert på ambisjoner og visjoner for kulturskolen. Nå skal kulturskolen være et tilbud for alle.

Kent Gudmundsen (H) []: Det er oppsiktsvekkende å lytte til opposisjonens logikk om at Den kulturelle skolesekken nå altså skal raseres fordi den skal underbygge læring i skolen.

Jeg vil starte med å gi ros til regjeringen og kulturministeren for å ha levert en stortingsmelding som virkelig bidrar til å løfte kunst og kultur for barn og unge. I skoledebatter snakker vi ofte om tidlig innsats. Dette er et begrep som i høyeste grad også er relevant i denne debatten. Nå har vi endelig en stortingsmelding som forener den frie kunsten med underbygging av undring, forståelse og læring i skjønn forening gjennom Den kulturelle skolesekken. Det er slik vi bidrar til større engasjement, bidrar til mer kreativitet og gir en dypere forståelse for alle barn i hele oppvekstsektoren. Ved at vi kan forberede barna våre gjennom forarbeid i skolen og etterarbeid når opplevelser har funnet sted, gir vi ungene våre de nødvendige verktøyene for både å glede seg over de ulike kulturuttrykkene og bidra til læring. Jeg er ikke i tvil om at dette er en styrke for rekruttering til og økt forståelse for kultur og kulturuttrykk i samfunnet.

Dette står ikke i motsetning til fri kunst og kultur. Om man oppriktig mener at det ikke skal være noen koblinger, at det f.eks. ikke skal være mulig med f.eks. for- og etterarbeid, fratar man jo ungene våre viktige muligheter til berikelse, forståelse og læring som skolen skal bidra til. Det mener jeg svekker sosial utjevning og like muligheter for alle barn. De minst ressurssterke vil jo tape på det. Da hjelper det ikke å snakke om tidlig innsats eller hevde at man bryr seg om dem som trenger fellesskapet aller mest. Det bør være en tankevekker for flere her i dag.

Jeg vil også trekke fram skolebiblioteket når jeg først har ordet. For mange barn er skolebiblioteket og bibliotek generelt det første vinduet mot verden. De gir gode møter med all verdens litteratur og bidrar til leselyst og leseglede. De nye læreplanene i fagfornyelsen legger til rette for elevenes utvikling innenfor lesekompetanse gjennom hele opplæringsløpet og bidrar til lesemotivasjon, og her står jo skolebibliotekene sentralt. Vi vet nemlig at unger som blir lest for, og som selv motiveres til å lese, lykkes langt bedre i skolen. Faktisk har barn som stimuleres gjennom lesing tidlig i oppveksten, mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for å fullføre og bestå sitt utdanningsløp.

Jeg er veldig glad for at undersøkelser slår fast at de aller fleste elever har tilgang til et skolebibliotek. Jeg synes også det er veldig bra at regjeringen har på plass en tilskuddsordning på over 14 mill. kr årlig som skal bidra til å utvikle skolebibliotekenes arbeid med lesestimulering. Slik bidrar vi til tidlig innsats også på dette området.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Nærmest på repeat var representanten Åslaug Sem-Jacobsen innom gaveforsterkningsordningen, som hun altså er tradisjonelt imot. Nå synes jeg faktisk at representanten skal ta seg en tur på den nesten nye E134, sette seg i bilen og kjøre opp til Notodden kulturhus og ta en prat med rektoren for kulturskolen i byen, som hun kjenner godt, som heter Torgeir Fossli og er Venstre-mann, og så skal hun spørre ham for det første hva han synes om den satsingen som regjeringen nå gjør når det gjelder kulturskolene i landet. Og så skal hun ta seg en liten tur borti gangen, for der har Notodden Blues Festival kontor. Så skal hun spørre rektor, eller lederen for Notodden Blues Festival, hva han synes om at Notodden Blues Festival har fått mellom 600 000 og 700 000 kr gjennom gaveforsterkningsordningen i løpet av denne stortingsperioden. Da tror jeg hun får et ganske godt svar på hva denne ordningen betyr. Og så synes jeg hun skal spørre den samme mannen: Hva synes du om at jeg er imot denne ordningen? Da får hun et like godt svar.

En gang i tiden var Notodden – jeg gikk på skole i Bø – en by man dro til fordi det var vinmonopol der, og så dro man helst fra Notodden. Det var veldig greit å kjøre opp til førerkort der, for det var så lite trafikk i byen. Notodden Blues Festival har vært med på å føre denne byen opp på verdenskartet. Det vet representanten Sem-Jacobsen. Fra 1988 har dette gjort noe med byen hennes, og det er ganske fantastisk. 600 000–700 000 kr har altså staten bidratt med i forsterkninger av den innsatsen som de private har gjort for denne byen. Det synes jeg representanten skal tenke over.

Jeg forstår at Arbeiderpartiet og SV nærmest programmatisk er motstandere av gaveforsterkningsordningen, fordi partiene nærmest er forpliktet til å være litt allergiske mot private ordninger, men at Senterpartiet skal være imot dette, får jeg ikke til å gå opp.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for alle de spørsmålene. Det gir meg en veldig god grunn til å snakke litt om hva som er utfordringene, bl.a. for både Notodden Blues Festival og alle kulturhusene ellers i kommunen jeg kommer fra.

Ta det første først: Hvis jeg spør tidligere leder av Telemark Venstre, som nå er rektor på kulturskolen på Notodden, hva han synes om satsingen på kulturskole nå og tidligere, tror jeg han vil være veldig fornøyd med begge deler. Hvis jeg spør Jostein Forsberg, som er leder av Notodden Blues Festival, hva han synes om å få penger i gaveforsterkningsordningen, kommer han til å si at det er fint. Hvis jeg spør den samme Jostein Forsberg om hva han synes om at de andre grendehusene og kulturhusene i kommunen ikke får noe, fordi de midlene som går fra gaveforsterkningsordningen, 70 mill. kr, blir tatt fra den desentraliserte ordningen for kulturbygg, er jeg helt sikker på hva Jostein Forsberg – med sin fortid, hvor han løfter fram fagorganisasjonene og LO i festivalen – synes om akkurat det. Jeg er helt overbevist om at han likte bedre den tidligere ordningen, hvor Notodden Blues Festival som knutepunktfestival fikk midlene fra staten, fra den ordningen, i stedet for å ta fra de små. Til forskjell fra representanten Grimstad skal ikke jeg forskuttere hva Jostein Forsberg sier, men jeg gleder meg til å spørre ham om akkurat det.

Det å bli belært om hva Notodden Blues Festival har betydd for Notodden, det synes jeg som en notodding – og som også har sittet i styret i den festivalen, før jeg politiker, i mange år og kjempet for de pengene vi kan få av staten og for å få hele Telemark til å bidra til den festivalen – var litt spesielt. Men man skal alltid lytte til dem som mener de vet bedre, så jeg får se på opptaket etterpå og se om det var noe der som jeg trenger å ta med meg.

Trond Giske (A) []: Bare to kommentarer på slutten av debatten. Den ene går til dem som sier at vi kan ikke være med på det ene eller det andre eller det tredje løftet, målsettingen, ambisjonen, fordi det hører hjemme i budsjettet. Men det er jo en argumentasjon som stort sett bare brukes på kulturområdet. Det ville blitt hoderystende latter hvis man hadde stått i denne salen og diskutert Nasjonal transportplan og sagt: Nei, vi kan egentlig ikke ta stilling til noen konkrete veiprosjekter, for det må vi vente med til budsjettet. Det ville blitt hoderystende latter hvis man diskuterte psykiatriplanen, eller hvis man diskuterte andre svære satsingsområder, f.eks. forsvarsplanen, og så hadde sagt: Nei, vi kan egentlig ikke ta stilling til om vi skal ha nye jagerfly, for det må vi ta i budsjettet. Det er bare kulturen som behandles sånn. Komitélederen selv står her og sier at det med ambisjonene er kjempefint, men det må vi altså ta i budsjettet. En stortingsmelding handler jo om å sette seg noen ambisjoner, ha en plan, sørge for at man setter noen mål, som man så følger opp – helt riktig – i budsjettet. Vi kunne i denne salen gitt kulturministeren, når han skal på budsjettkonferanse sammen med kunnskapsministeren i august, verktøy til å vinne kampen om midler til kultur, til kulturskole, til barn og unge, men den sjansen bruker vi altså ikke.

Så ble Jostein Forsberg et sannhetsvitne på hva som er god eller dårlig kulturpolitikk. Jeg er ganske overbevist om at én ting han ville ha sagt, var at det var ganske ille at de nåværende regjeringspartiene tok bort knutepunktstatusen som Notodden Blues Festival hadde, en nasjonal posisjon, en trygg og sikker statsstøtte, som ble fjernet. Det tror jeg er det aller viktigste, og det hadde vært artig å høre om Venstres representanter var like stolte over det.

Så ble det sagt at gaveforsterkningsordningen er vi kritiske til fordi vi er imot private penger. Gaveforsterkningsordningen er ikke private penger, det er offentlige penger. Men de er tildelt ved å knyttes til private penger, altså med den logikken at de som får masse private penger, også skal få masse offentlige penger. Mens andre festivaler i Telemark fylke, som Kragerøfest eller Rauland vinterfestival, knapt får støtte fra Kulturrådet, skal man kanalisere også de offentlige midlene inn mot dem som har private. Det er ingen som har dokumentert at gaveforsterkningsordningen utløser mer private penger, og det må jo være poenget hvis man skal bruke offentlige penger på den måten.

Marianne Haukland (H) []: Jeg tenkte jeg skulle oppsummere debatten, men før jeg starter: Jeg ble litt i stuss på vei opp mot talerstolen da jeg fikk høre at vi har gått glipp av en mulighet – ved å støtte en masse forslag som kunne gitt mer handling til regjeringen. Jeg vil si at dokumentet i seg selv staker ut en retning for denne regjeringen i forhandlinger. Jeg ser heller ikke at Arbeiderpartiet er med på å støtte noen av forslagene fra SV, og jeg oppfatter egentlig at de fleste av de forslagene fra SV binder opp statsbudsjettet.

Under debatten opplever jeg at opposisjonen er veldig kritiske i sine innlegg, og at de kanskje misforstår litt konseptet med denne meldingen. Politikken som vi vedtar nå, visjonene som vi setter oss, og målsettingene skal følges opp i satsinger og bevilgninger. Det er helt tydelig at vi har et behov for en gjennomgang av hvilke mål vi skal ha for kulturpolitikken for barn og unge, for det nevnes jo mange ting i debatten som man føler burde vært sett nærmere på. Så det er helt tydelig at det er behov for samhandling og mer samarbeid for å oppnå dette.

Kommunene er de som er nærmest der folk bor, og de har en særskilt mulighet til å tilrettelegge for gode kulturtilbud. Kommunene har hatt en bedre økonomi denne regjeringen og vekst i frie midler under denne regjeringen, selv om det ikke er det som kommer fram fra denne talerstolen, og vi har helt klare ambisjoner.

Spørsmålet er om opposisjonen hører hva man faktisk sier, eller om man er så opptatt av å kritisere og svartmale at man ikke vil høre. Vi har styrket Frifond-ordningen, og vi skal tilpasse den slik at det blir enklere å søke til egenorganisert fritidsaktivitet, og vi økte tilskuddet til barns fritid ved å øke rammen til ungdom og fritid. Vi gjennomfører også et utdanningsløft for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Vi styrker det kommunale planarbeidet med støtte til kulturplanene i kommunene, og vi gir også økt støtte gjennom Kulturrom slik at frivillige, private og kommunale aktører kan få støtte til bygg og akustiske utbedringer. Det er ting som er blitt bemerket under denne behandlingen, bl.a. i en komitémerknad fra utdannings- og forskningskomiteen.

Vi trenger en helhetlig politikk for barn og unge for at vi skal kunne se, for at man skal kunne tilrettelegge for barn og unge, og jeg mener at vi i denne salen nå vedtar noen tydelige målsettinger som vi kan gå etter.

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Først vil jeg takke saksordføreren, som oppsummerte på en utmerket måte.

Så har jeg bare noen kommentarer til knutepunktordningen. Den ble vel evaluert og ble oppfattet som nokså urettferdig av dem som ikke fikk tildelt knutepunktfunksjon. Sånn sett er vi glade for at vi er ferdige med det regimet der noen blir utpekt av noen til å få en spesiell funksjon, enten det gjelder jazzfestivaler eller hva det enn måtte være. Så vi er glade for at vi er under et annet regime.

Jeg forventer at Arbeiderpartiet støtter opp om SVs forslag når det gjelder midler i budsjettet for 2022. Det er ganske vanlig praksis at man da venter til statsbudsjettet blir lagt fram av regjeringspartiene i stortingsmeldinger, når det gjelder å prioritere det som skal inn i kultursektoren. Vi har en offensiv kulturminister, så jeg håper på et godt budsjett også for barne- og ungdomskulturen i 2022.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Det er veldig kjekt å høre at kulturskolen er en slags felles eiendom. Uansett politisk parti gleder vi oss over det. Det er en juvel i norsk sammenheng, og internasjonalt blir det lagt merke til. Men noen av oss husker kanskje at de rød-grønne i sin periode oppfant noe som het «kulturskoletimen». De politiske lederne ble avbildet med triangler, og det skulle liksom være en stor oppfinnelse. Jeg har lyst til å si at skulle det bli et rød-grønt flertall i høst, setter vi pris på det SV og de andre opposisjonspartiene nå har sagt, at de vil bidra økonomisk, men jeg ber om at det ikke blir lagt ved bruksanvisninger som går på statlig styring. Det er allerede nå i rammeplanen et betydelig planverk som kommunene skal ha ansvar for, så jeg ber om at man kan vise kommunene den tilliten at de får utvikle sin egen kulturskole, uten en vaskeseddel.

Jeg har lyst å legge til, ganske kort, siden jeg ikke fikk tid til det i forrige innlegg, at det med å oppfinne kulturskolene som ressurssenter, er en kjempeidé, både for hele kulturlivet og for skoleverket ellers. Men det bør lages gode kjøreregler for et slikt ressurssenter, slik at bruk og lån av utstyr, ressursbruk og lagerhold blir slik at det ikke blir kulturskolene som får et nytt pålegg, og som skal være en tjenesteyter for alle de andre. Det må være organisert slik at det blir en berikelse for kulturskolene. Jeg har sett konflikter på dette området, så når en finner opp nye ting, er det viktig at det blir gitt ressurser og laget regler for hvordan det skal bli brukt.

Det er svært tilfredsstillende at Kulturskolerådet gjennom så mange år har hatt en så bevisst holdning og har jobbet så systematisk – de har drevet med regional opplæring innen de ulike kunstartene – og inspirert kulturskoler og kommuner overalt.

Trond Giske (A) []: Først til det siste: Kristelig Folkeparti skal ha ære for i 30 år å ha sloss for kulturskolen, så det er helt riktig. Men vi er ikke i mål, og vi mener at det trengs sterkere virkemidler for å sørge for at vi blir kvitt disse køene som vi har hatt i 30 år, under ulike regjeringer, helt åpenbart. Det må rett og slett noen tydelig mål til.

Bare for å oppklare fra Arbeiderpartiets side: Vi kommer ikke til å stemme for forslag om hva som skal inn i budsjettet for 2022, men det som er poenget – og vi mener jo at hele meldingen skal sendes tilbake – er at vi må ha ambisjoner og tydelige mål for de budsjettene som skal lages framover. Det er da en kulturminister eller en kunnskapsminister får gjennomslag også hos finansministeren. Når transportministeren kan slå i bordet med at «vi har en plan på ti år for hva som skal bevilges, vi har fireårsplaner for hva som skal gjennomføres», kommer også budsjettene fra Finansdepartementet. Det er de målene, de ambisjonene og de tydelige kravene til gjennomføring som svært ofte mangler på kulturfeltet – dessverre også på dette svært viktige feltet for barn og unge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 29.

Votering, se tirsdag 8. juni