Stortinget - Møte mandag den 7. juni 2021 *

Dato: 07.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 634 S (2020–2021), jf. Dokument 8:273 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 34 [20:08:28]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Solveig Horne, Kari Kjønaas Kjos og Silje Hjemdal om å fjerne foreldelsesfristen for seksualforbrytelser mot barn (Innst. 634 S (2020–2021), jf. Dokument 8:273 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Representantforslaget fra Fremskrittspartiet setter fokus på et stort og alvorlig samfunnsproblem. At barn blir utsatt for vold og overgrep, angår oss alle og må bekjempes. Det får først og fremst følger for dem som rammes, og medfører i mange tilfeller betydelige fysiske og psykiske problemer for resten av livet.

Som det vises til i forslaget, med referanse til NRK, går det i gjennomsnitt 17 år fra et overgrep blir begått, til det blir politianmeldt. Dagens foreldelsesfrister kan føre til at det vil kunne være for sent å idømme overgriperen straffeansvar og gi ofrene den oppreisningen de fortjener.

I statsrådens brev til komiteen blir det pekt på at politiets innsats for å avdekke og etterforske slik kriminalitet er blitt økt merkbart de senere årene, og at det i den forbindelse er viktig at de strafferettslige foreldelsesfristene er lange nok til at ofrene for slike lovbrudd sikres tilstrekkelig beskyttelse.

For de mest alvorlige lovbruddene er det ikke foreldelsesfrist. Det gjelder eksempelvis for drap, voldtekt og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, der foreldelsesfristen ble fjernet etter et forslag fra regjeringen i 2014. Mot slutten av fjoråret vedtok Stortinget i behandlingen av Prop. 66 L for 2019–2020 og Innst. 41 L for 2020–2021 en rekke lovendringer som har betydning for foreldelsesfristen ved seksuallovbrudd mot barn. Dette gjelder spesielt handlinger som fornærmede ikke er i stand til å fortelle om før det er gått lang tid. Det ble også vedtatt utskutt foreldelsesfrist ved brudd på avvergingsplikten i nærmere bestemte lovbrudd som rammer barn. Eksempler på dette er mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse, voldtekt av barn under 14 år og grov seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.

I forbindelse med behandlingen i Stortinget 3. november 2020, anmodningsvedtak nr. 50 til regjeringen, ble det bedt om å

«foreta en helhetlig gjennomgang av foreldelsesreglene for seksuallovbrudd og voldsforbrytelser mot mindreårige, og komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som hever det generelle nivået på foreldelsesfrister for denne typen lovbrudd».

Høyre er enig med forslagsstillerne om retningen i denne saken og har også et landsmøtevedtak på å fjerne foreldelsesfristene i disse sakene, men vil likevel, i respekt for den bestillingen som ble gitt til regjeringen, vente på en helhetlig gjennomgang av dette viktige området.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Eg vil begynne med å seie at me er tverrpolitisk veldig glade for dei endringane som bl.a. blei gjorde i 2014, der foreldingsfristen for drap, valdtekt og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år blei fjerna. Det saksordførar Foss viste til, dei endringane og dei vedtaka som blei gjorde i forbindelse med Prop. 66 L for 2019–2020, var òg veldig bra.

Arbeidarpartiet er absolutt for ein heilskapleg gjennomgang, på akkurat same måten som det Høgre er. Samtidig meiner me at når Framstegspartiet fremjar det forslaget dei gjer i dag, er det rett å støtte det. Det meiner eg er rett fordi det er i tråd med det komiteen har uttrykt tidlegare. Det er jo heilt naturleg når Stortinget gjer eit oppmodingsvedtak der ein ber regjeringa om å fremje eit forslag som fjernar foreldingsfristen for alle typar seksuelle overgrep, at det vil bli sett i samanheng med det arbeidet som departementet allereie er i gang med. Difor synest eg det er synd at me ikkje samrøystes kunne gå inn for det forslaget som er fremja her i dag.

Det er ei kjensgjerning – dette veit me godt, me har snakka mykje om det – at det tek lang tid før ein melder frå om overgrep ein opplevde i barndommen. Me veit det i gjennomsnitt tek 17 år. Difor er denne endringa veldig viktig.

Me har tidlegare, i det oppmodingsvedtaket som me her snakkar om, bedt regjeringa føreta ein gjennomgang av foreldingsfristar for seksuelle overgrep, men òg vald mot barn. Det arbeidet meiner eg det er kjempeviktig at departementet gjer, og eg håpar at ein er komen langt i arbeidet, for det hastar.

Så vil eg vise til innstillinga, der bl.a. SV viser til resurssituasjonen i politiet. Eg vil berre understreke at me er heilt einige i poenget. Sjølv om Arbeidarpartiet ikkje øyremerkjer midlar til det i sine alternative statsbudsjett, har me særleg framheva behovet for å løyse påtalekrisa. Kapasitetsutfordringane blant politijuristane er ikkje bra, og dette er kjempeviktig for at me skal greie å få etterforska og iretteført desse sakene, og heng òg eigentleg godt saman med saka me skal ha til behandling seinare i dag, om utvida lagring av IP-adresser, som òg vil vere eit viktig verktøy for å nedkjempe og etterforske desse sakene.

Så me støttar forslaget og skulle vel eigentleg ynskje at me kunne gått samrøystes inn for det, for eg trur me er einige om retning, som saksordføraren seier. Då burde me berre kunne stilt oss bak det alle saman, i ei veldig viktig sak.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Fremskrittspartiet er svært godt fornøyd med dette viktige politiske gjennomslaget, at vi slår fast at foreldelsesfristen for seksualforbrytelser rettet mot barn skal avvikles. Det er et viktig prinsipp og noe Fremskrittspartiet har kjempet for lenge.

Det er godt begrunnet hvorfor det må gjøres, for det handler rett og slett om at svært mange mennesker som blir utsatt for overgrep, trenger lang tid for å bearbeide det og tørre å ta det skrittet – oppsøke politiet og anmelde saken. Mange av dem er langt inn i voksen alder når de velger å gjøre det. Det som skjer, er at pedofile monstre – jeg vil kalle det for det, for det er det det er – går fri, rett og slett fordi saken blir foreldet. Man får ikke straffeforfulgt disse personene fordi foreldelsesfristen slår inn.

Det er godt dokumentert, som også tidligere talere har vært inne på, at det i gjennomsnitt tar 17 år før man anmelder saken. Da sier det seg selv at dette er en problemstilling som er høyst reell, og som Stortinget nå, gjennom sitt anmodningsvedtak, instruerer regjeringen om å rydde opp i.

Jeg registrerer at enkelte bruker det at man jobber med utredninger, som begrunnelse for ikke å støtte forslaget. Vel, regjeringen og departementene vil til enhver tid jobbe med mange utredninger, men å la være å slutte seg til et anmodningsvedtak fordi man visstnok gjør en eller annen jobb i departementet, synes jeg er for enkelt. I en rekke andre saker som vi har behandlet i denne sal, både før og etter jul, konkrete saker, har regjeringspartiene kunnet si at vi har et lovarbeid på gang, vi har utredninger på gang, men man har isteden valgt å støtte forslagene her i salen. Da forekommer det meg litt trist at det ikke er en enstemmig komité som slår dette fast. Jeg tror – håper i hvert fall – at det egentlig er intensjonen. Jeg vil fremdeles oppfordre til at man griper muligheten til å gjøre noen endringer frem til voteringen i morgen og likevel støtter forslaget, for jeg tror det ville være veldig bra om et enstemmig storting slår dette fast.

Jenny Klinge (Sp) []: Det kjem stadig nye døme på folk som har vore utsette for seksuallovbrot som ungar, men som ikkje har greidd å politimelde forholda før dei har vorte vaksne, kanskje fordi dei ikkje har våga eller orka. Då er sakene dessverre ofte forelda. Overgriparane får gå fri, og ofra må leve med skadane utan å få rettferd. I verste fall kan overgriparar få halde fram anten i jobbar eller i verv der dei er i kontakt med ungar, og slik kan forgripe seg på ungar i årevis utan at dei blir stoppa eller straffa for lovbrota.

Som fleire har påpeikt, er den gjennomsnittlege tida det tek før eit forhold blir politimeldt, 17 år. Vi har fleire stygge døme på saker bl.a. knytte til ungar som i barndomen har vorte utsette for overgrep på institusjon, av ein idrettsleiar eller av andre vaksne. Senterpartiet meiner at dei som orkar å politimelde seksuallovbrot, skal få saka si ordentleg behandla, uavhengig av tidspunktet for meldinga.

Mange ungar kan ikkje politimelde lovbrot sjølv. Dei veit kanskje ikkje sjølv at dei blir utsette for noko som er forbode. Då må samfunnet ha eit regelverk som gjer det mogleg å politimelde kriminalitet som kan skade og prege barn heile livet.

Det grunnleggjande problemet med overgrep mot ungar forsvinn ikkje sjølv om Stortinget i dag fjernar foreldingsfristen, eller går inn for det. Men ungar som opplever overgrep, kan i alle fall sleppe å vere for seint ute med å politimelde dei lovbrota dei har vorte utsette for.

Innsatsen mot overgrep og vald mot ungar må halde fram, men det krev òg at m.a. politiet får dei resursane som krevst både i særorgan og i politidistrikta. Dessverre viste rapporten frå Riksrevisjonen om politiet sitt arbeid mot datakriminalitet at talet på tips er langt større enn det politiet maktar å behandle.

I tida framover blir det viktig at fagre ord og løfte frå politikarane blir følgde opp med pengar og midlar til dei som gjer ein ekstremt viktig jobb i kampen mot overgrep.

Senterpartiet er glad for at eit fleirtal på Stortinget i dag støttar å fjerne foreldingsfristen for saker som gjeld alle seksuallovbrot mot ungar.

Petter Eide (SV) []: Mye klokt er allerede sagt i denne saken, så jeg skal prøve ikke å repetere alt sammen. Jeg må bare gratulere Fremskrittspartiet med å få flertall for denne saken, det synes jeg er fint. De tar opp en viktig prinsipiell sak, og SV er enig i at vi skal fjerne foreldelsesfristen for seksualforbrytelser mot barn.

Vi skal i Norge ha et lovverk som beskytter ofrene; vi skal ikke ha et lovverk som beskytter overgriperne. Det er nettopp det som er saken i dag. Det er faktisk overgripere som kan gjemme seg bak foreldelsesfristen, og slik skal det selvsagt ikke være. Der er jeg helt enig med Fremskrittspartiet.

Det betyr ikke at vi mener at foreldelsesfrist generelt er en uting. Vi er kjent med at bevis kan svekkes og hukommelsen bli dårlig over tid, så vi støtter derfor også at det blir en helhetlig gjennomgang av hva slags type foreldelsesfrister man skal ha for denne typen saker. Det kan faktisk være gode grunner til å ha foreldelsesfrist i en del saker.

Her må vi altså balansere, og det gjør vi i denne saken. Vi mener at det er såpass mange gode grunner til at foreldelsesfristen skal fjernes i dette tilfellet, og så må vi få en helhetlig gjennomgang for å se på hvordan det skal være ved andre typer lovbrudd. Så er vi uenig med regjeringspartiene; vi mener at vi ikke trenger å vente på den helheten. Vi kan gi dette signalet her i dag, og det gjør vi. Flertallet gir et signal om at man kan fjerne foreldelsesfristen på dette området.

Så langt er vi enig med Fremskrittspartiet, og så kommer det også et lite spark til Fremskrittspartiet. Jeg anerkjenner det engasjementet de har i denne saken, og det grepet de har tatt her, men samtidig er det også slik at mye av dette handler om politiets arbeid. Vi vet at det er for få overgrepssaker som blir anmeldt. Vi vet også at politiet mangler ressurser til å etterforske sakene, og mange saker blir henlagt. Mange overgrepssaker kommer aldri til domstolen, og mange overgripere blir fortsatt ikke dømt, så vi må kanskje ta det derfra også.

Derfor har SV flere ganger i løpet av de siste årene tatt opp her i stortingssalen et behov for å øremerke midler til politiet for at de skal få bedre ressurser til å jobbe med overgrep mot barn. Det har Fremskrittspartiet aldri støttet. Fremskrittspartiet vil gjøre denne lovendringen – fint, vi er enig i den. Men da forventer jeg at de stiller opp når vi ber om at politiet skal få mer ressurser til å håndtere disse sakene. Så langt har de ikke gjort det, så det er en dobbelthet her. Dette henger ikke helt sammen. Derfor kommer jeg med denne veldig, veldig tydelige anbefalingen til Fremskrittspartiet: Neste gang vi tar opp dette, forventer jeg at de støtter et krav om at politiet skal ha mer ressurser til dette området.

Statsråd Monica Mæland []: Vi er alle enig i at seksuallovbrudd mot barn må bekjempes og straffes strengt. Politiets innsats for å avdekke og etterforske slik kriminalitet er blitt merkbart bedre de senere årene. Det er i den forbindelse viktig at de strafferettslige foreldelsesfristene er lange nok til at ofrene for slike lovbrudd sikres tilstrekkelig beskyttelse. Samtidig har foreldelsesreglene viktige formål, og det betyr at man må avveie ulike hensyn når man vurderer å oppheve foreldelsesfristen. Vi mener at vi må prioritere de mest alvorlige forbrytelsene.

Det har skjedd en betydelig utvikling på dette området de siste årene. Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget i 2014 at straffansvaret for voldtekt av barn under 14 år og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år ikke skal foreldes. Dette ble bl.a. begrunnet med handlingenes grovhet og med at det kan ta lang tid før den fornærmede er i posisjon til å anmelde forholdet på grunn av alder og tilknytning til gjerningspersonen.

Mot slutten av fjoråret vedtok Stortinget også en rekke lovendringer som har betydning for foreldelsesfristen ved seksuallovbrudd mot barn. Flere lovbrudd ble gjenstand for såkalt utskutt foreldelsesfrist, det vil si at fristen først regnes fra den dagen fornærmede fyller 18 år. For en straffebestemmelse ble foreldelsesfristen også økt fra to til fem år.

Under stortingsbehandlingen i november i fjor ble regjeringen bedt om å foreta en helhetlig gjennomgang av foreldelsesreglene for seksuallovbrudd og voldsforbrytelser mot mindreårige og å fremme forslag til lovendringer som hevet det generelle nivået på foreldelsesfrister for denne typen lovbrudd.

I mitt svarbrev til representantforslaget som i dag behandles, pekte jeg på at det var naturlig at spørsmålet om hvorvidt ytterligere seksuallovbrudd mot barn bør unntas fra foreldelse, vurderes i forbindelse med den gjennomgangen.

Når flertallet i justiskomiteen nå ber regjeringen om å legge fram forslag til lovendringer som fjerner foreldelsesfristen for alle typer seksualforbrytelser mot barn, vil regjeringen selvsagt følge opp det. Samtidig viser flertallet til at de støtter en helhetlig tilnærming, og det vises til gjennomgangen regjeringen er bedt om å foreta. Vi foretar den gjennomgangen, og vi kommer tilbake til Stortinget så raskt vi kan med forslag til lovendringer.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Som statsråden viste til, har vi gjort eit oppmodingsvedtak. Statsråden nemnde det på slutten av innlegget sitt. Så spørsmålet mitt er vel eigentleg: Statsråden seier at den gjennomgangen skal gjerast, og ein skal kome til Stortinget så raskt som råd. Når er det?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tør ikke svare. Forrige uke hadde vi 20 saker til behandling i salen, denne uken tror jeg vi har 15. Vi har en enorm produksjon på tross av en veldig krevende koronasituasjon i departementet, hvor vi har mange ekstraoppgaver, men vi jobber så fort vi kan. Jeg mener denne saken er viktig, og vi skal prioritere den. Det er det jeg kan love.

Lene Vågslid (A) []: Når me snakkar om seksuell handling og overgrep av den typen som har foreldingsfrist i dag, veit me at det kan ha, og for veldig mange har, veldig store konsekvensar for resten av livet.

Statsråden nemnde også i innlegget sitt at grunngjevinga for å fjerne det me gjorde i 2014, var at det var svært grove handlingar. Men eg trur nok me er einige om at det er grovt, det me snakkar om her også. Det er grov kriminalitet.

Spørsmålet mitt vert: Kva for argument ser statsråden for å behalde foreldingsfrist på seksuelle overgrep mot barn?

Statsråd Monica Mæland []: Det er veldig mange, og nesten bare gode, grunner for å fjerne disse fristene. Men det finnes noen grunner for ikke å gjøre det. Det handler faktisk om ofrene for denne typen kriminalitet. Når det ikke er foreldelsesfrist, skal politiet i prinsippet prioritere alle disse sakene, og da er det viktig å vite at for hver dag som går, skal vi ikke glemme, men det kan bli vanskeligere å bevise. Overgriper kan være død, vitner kan være vanskelige å oppdrive, bevis kan være vanskelig. Det er ikke lett, og det betyr at jo flere saker vi fjerner fristene for, jo flere saker skal prioriteres, og det må foretas en prioritering mellom de vanskelige sakene. Så det finnes noen grunner for å ha foreldelsesfrister også i straffesaker, men for denne typen handlinger finnes det veldig mange gode grunner for ikke å ha det, og nå vedtar Stortinget en bestilling som regjeringen selvsagt leverer på.

Lene Vågslid (A) []: Det var eigentleg det siste der eg ville spørje om, for no gjer eit fleirtal her eit vedtak, og då forventar me at regjeringa fylgjer opp det, trass i at statsråden sjølv kan sjå grunnar til ikkje å gjere det.

Statsråd Monica Mæland []: Generelt har vi foreldelsesfrister fordi det også finnes noen gode grunner for det. Jeg har ikke behov for ramse dem opp, for det finnes veldig mange gode grunner for ikke å ha det i visse typer saker – det er vi enige om.

Vi leverer selvsagt på den bestillingen vi får.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er selvfølgelig mange forhold som kan oppstilles som avgjørende for å fjerne en foreldelsesfrist. Jeg er for så vidt enig i de vurderingene flere har hatt, inkludert statsråden, om at det er de mest alvorlige forbrytelsene vi snakker om. Jeg vil hevde med styrke at når vi snakker om seksualforbrytelser mot barn, er det noe av de aller verste forbrytelsene mennesker kan utsettes for. Derfor er det viktig at vi som samfunn er i stand til å skape de konsekvensene det skal ha for disse gjerningspersonene.

Jeg hørte det som ble sagt i forrige replikkveksling. Det faktum at man har satt i gang et arbeid for en helhetlig gjennomgang av foreldelsesfrister – som er riktig, som Stortinget har bedt om, og som er bra – må jeg anta betyr at man kan levere raskere på dette anmodningsvedtaket enn man ellers ville kunne gjort, og at det ikke er snakk om år før man kan komme til Stortinget med en proposisjon.

Statsråd Monica Mæland []: Det er nå veldig fristende å fortelle om hvordan hurtigheten når det gjelder å svare på anmodningsvedtak, har gått opp kraftig de siste to årene. Jeg var nemlig her i salen og forsvarte vår behandling av anmodningsvedtak. Jeg kan i hvert fall være tydelig på at undertegnede har fått opp speeden, slik at vi ikke bruker mer tid enn nødvendig, for det er selvsagt ikke målet – målet er å gjøre en grundig jobb.

Jeg kan ikke underslå at vi nå har veldig mange oppgaver i departementet, også ekstraoppgaver, men vi har en stor produksjon. Det ser vi av denne sesjonenes behandlinger i Stortinget. Vi skal komme tilbake med et skikkelig forslag som Stortinget kan vedta, og vi skal ikke bruke mer tid enn nødvendig.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg følte behov for å svare ut en liten diskusjon med representanten Petter Eide hva gjelder øremerking. Jeg tror ikke det er vanskelig å oppfatte at alle her er enige om at den type forbrytelser vi snakker om her, er noen av de mest alvorlige, noen av de mest pregende for mennesker å bli utsatt for, som ofte forfølger dem gjennom hele livet, og som vi som samfunn må slå hardt ned på. Det er sammensatte grunner til at man ikke alltid klarer å gjøre det. Én av grunnene er foreldelse. Anmodningsvedtaket jeg skulle ønske det var enstemmighet om i Stortinget, og som jeg kanskje ennå har et håp om blir et enstemmig vedtak i Stortinget i morgen, er en del av det.

Men representanten Eide har selvfølgelig rett, ressurssituasjonen for politiet vil alltid være avgjørende. Derfor har Fremskrittspartiet alltid jobbet for å styrke politiet. Det jobbet vi for da vi satt i regjering, og det har vi jobbet for etter at vi gikk ut av regjering, i våre alternative statsbudsjett, i revidert – i alle sammenhenger det er naturlig å jobbe for det, har vi gjort det.

Når man jobber for å få mer penger til politiet samtidig som man signaliserer at dette er noen av de aller viktigste sakene å ivareta, mener jeg at man gir de signalene man kan og bør gi politisk. I motsetning til det representanten Eide er inne på, vil jeg advare mot at vi skal sitte på Stortinget og øremerke midler til politiet ut fra type kriminalitet. For det første tror jeg det er ekstremt ineffektivt, det vil være svært ulikt i de ulike politidistriktene, og jeg er ganske sikker på at det ikke hadde ført til noen flere oppklaringer av saker i det hele tatt, snarere tvert imot færre domfellelser. Derfor vil jeg advare sterkt mot den fremgangsmåten.

Det er ikke vår oppgave å detaljstyre politiet på disse områdene. Vi må gi politidistriktene en viss frihetsgrad, men det er viktig å peke ut retning. Det er viktig at Stortinget er tydelig på at denne type saker skal prioriteres. Det oppfatter jeg også at statsråden formidler i tildelingsbrevene til politiet. Dette er viktige saker å jobbe for, men jeg vil advare sterkt mot å sitte og øremerke til politiet ut fra hvilke saker man ønsker å prioritere.

Når alt kommer til alt, er det alltid sånn at vi vil prioritere alle saker, enten det er snakk om økonomisk kriminalitet, voldtekt, vold og overgrep mot barn eller drap. Hvilke saker er det vi ikke skal oppklare? Alle saker er viktige. Noen er selvfølgelig viktigere enn andre, men øremerking er ingen løsning.

Lene Vågslid (A) []: Me har jo hatt mange justisministrar, og flesteparten har vore frå Framstegspartiet, så det er jo ein samanheng i det Petter Eide adresserer frå talarstolen. Då Per-Willy Amundsen var justisminister, uttalte han – om det budsjettet han sjølv la fram – at det var jo ikkje akkurat nokon fest. Og det var det ikkje, for det er jo ikkje nokon fridom for politidistrikta å få budsjett som er så tronge at handlingsrommet blir borte. Sjølv om ein kan ha ein øyremerkingsdiskusjon, er det ei kjensgjerning at me eigentleg står i ei kapasitetskrise, særleg innanfor påtale, og der har Framstegspartiet eit betydeleg ansvar for dei budsjetta som blei leverte i dei åra dei sjølve sat i regjering.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 34.

Votering, se tirsdag 8. juni