Stortinget - Møte mandag den 7. juni 2021 *

Dato: 07.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 649 L (2020–2021), jf. Prop. 203 LS (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 20 [10:03:28]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om midlertidige endringer i smittevernloven mv. (koronasertifikat) (Innst. 649 L (2020–2021), jf. Prop. 203 LS (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for sak nr. 19 og sak nr. 20): Saken gjelder etablering og bruk av koronasertifikat og samtykke til innlemmelse av forordning om koronasertifikat.

Store deler av komiteen stiller seg bak lovforslaget fra regjeringen, mens Senterpartiet og SV har alternative forslag som de selv vil gjøre rede for.

Etter hvert som smittrykket går ned og flere er beskyttet, har både folk og næringsliv en helt berettiget forventning om lettelser i smitteverntiltak så snart som mulig, og bruk av koronasertifikat kan også legge til rette for en raskere gjenåpning av samfunnet.

Komiteen og regjeringen har også foreslått at sertifikatet skal inneholde dokumentasjon om vaksinasjonsstatus, gjennomgått sykdom eller negativt testresultat, men når et negativt testresultat skal likestilles med å være beskyttet, må vurderes nærmere.

Regjeringen vil med dette forslaget få en forskriftshjemmel til å fastsette når sertifikatet kan tas i bruk. Det er mest nærliggende å lempe på antallsbegrensninger og ved innreise. Det er viktig her å understreke at sertifikatet skal brukes til å gi fordeler, ikke til å sette begrensninger. Det betyr at man også kan bruke dette sertifikatet til å åpne ting som ellers ville ha vært stengt, ikke til å redusere tilgangen til f.eks. butikker, frisører eller offentlige kontorer.

Disse reglene skal gjelde midlertidig. Regjeringen foreslår maksimalt seks måneder, men har også lagt til grunn at reglene om bruk av koronasertifikat avvikles tidligere om smittesituasjonen skulle tilsi at det ikke lenger er nødvendig.

Så vil jeg gjerne også kort kommentere forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV i innstillingen. Vi er alle sammen enige om at personer som er beskyttet, ikke skal måtte være på karantenehotell før innreise. Derfor hadde regjeringen, før innstilling i denne saken ble avgitt i komiteen, funnet en midlertidig løsning for i første rekke å sikre at de som er vaksinert i Norge, hvor vi har et trygt og verifiserbart system gjennom helsenorge.no, slipper karantenehotell.

Jeg skjønner godt at man er utålmodig etter at dette også skal gjelde personer som er vaksinert i andre land enn i Norge, men her er det viktig å understreke at vi må ha på plass et trygt og verifiserbart system som ikke gjør det enkelt å jukse ved innreise. Da hadde vi også risikert at det var enklere å få inn importsmitte, og det vil vi ikke ha nå. Derfor anser vi fra regjeringspartiene at det forslaget som fremmes fra de nevnte partiene, i realiteten allerede er under oppfølging.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Arbeiderpartiet stiller seg bak regjeringen i saken om koronasertifikater – sertifikater som skal gi fordeler og ikke begrensninger i folks liv. Vi vil likevel understreke at treghet i vaksineringen av befolkningen vil kunne bidra til å forsterke negative og urettferdige effekter av koronasertifikatet ved at de som står bakerst i køen, får en tapsopplevelse knyttet til det.

I verste fall vil dette også påvirke motivasjonen og dugnadsånden negativt og sette prioritering under større press. Vi mener at krav om negativ test som alternativ til vaksinasjon ved innenlandsbruk vil kunne kompensere for noen av disse utfordringene, samt at det vil øke tilliten og legitimiteten til bruk av koronasertifikat.

Vi må holde vaksineringstakten oppe og sørge for at flest mulig i hele landet får førstegangs vaksine innen få uker. Dette handler først og fremst om folks liv og helse der de bor, og vi ser at smitteutbrudd skjer i områder av landet hvor vaksineringen går tregt. Da betyr vaksinepass lite, men vaksinasjonsgrad mye. La oss ikke glemme den viktigste jobben – å få vaksinert flest mulig, fortest mulig.

Kjersti Toppe (Sp) []: I proposisjonen ber ein om Stortingets samtykke til deltaking i EØS-komiteens avgjerd om innlemming i EØS-avtalen av forordning om koronasertifikat. Saman med ei Schengen-forordning skal det utgjera EUs felles rammeverk for koronasertifikat.

Det finst fleire grunnar til å vera skeptisk til samtykke til å innlemma dei aktuelle EU-forordningane i EØS-avtalen. Det aktuelle EU-regelverket er ikkje grunna i omsynet til smittevern eller folkehelse, men i omsynet til fri bevegelse av personar mellom EU- og EØS-landa. Senterpartiet føreset at ei tilslutning til forordninga om koronasertifikat ikkje på nokon måte avgrensar Noregs tilgang til å setja i verk nødvendige tiltak for å kjempa mot pandemien. Det er òg uheldig at Stortinget skal gi samtykke til innlemming av EU-regelverket, før EØS-komiteen har behandla det.

Senterpartiet kjem til å støtta innlemming av EU-forordninga av omsyn til at det under pandemien vil kunna vera nyttig og nødvendig for nordmenn som vil reisa til andre EØS-land. Det er òg viktig at det skal vera ei mellombels ordning. Men når det gjeld innføring av eit nasjonalt koronasertifikat, er Senterpartiet svært skeptisk til regjeringas forslag.

Å regulera inn- og utreise til Noreg på bakgrunn av opplysningar om vaksinasjon, gjennomgått sjukdom eller negativ test er noko heilt anna enn å regulera tilgangen på aktivitet i Noreg. Regjeringas forslag om koronasertifikat til bruk innanlands heng heller ikkje saman med smittesituasjonen eller pandemihandteringa, men vert føreslått for å få hjula i gang i næringslivet.

Regjeringas forslag om nasjonalt koronasertifikat er knytt til store etiske dilemma. Det opnar for forskjellsbehandling på bakgrunn av helseopplysningar. Sjølvsagt vil dette kunna få positiv betydning for næringsliv, kulturliv, idrett osv., men det reiser spørsmål om korleis dette kan praktiserast og samtidig sikra likebehandling og hindra diskriminering som eit sentralt prinsipp. Det er òg fare for at det kan verta oppfatta som ei generell legitimasjonsplikt.

Senterpartiet meiner at regjeringa har føreslått altfor vide fullmakter til seg sjølv om kva eit koronasertifikat skal kunna brukast til. Det forslaget kan ikkje Senterpartiet støtta. Difor fremjar vi eit alternativt forslag med ei innstramming av kva eit slikt nasjonalt koronasertifikat kan brukast til. Blant anna kan det ikkje stillast som vilkår for å få tilgang til offentlege tenester, utdanningsinstitusjonar, butikkar, kjøpesenter, treningssenter, helsetenester eller tenester til personleg pleie, det kan ikkje brukast i private heimar, og det skal aldri kunna brukast i arbeidslivet. Dette forslaget fremjar me som eit alternativ. Dersom det forslaget fell, støttar ikkje Senterpartiet forslaget om endring i smittevernlova om koronasertifikat.

Med det tar eg opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Denne loven gir regjeringen store fullmakter.

SV er for et koronasertifikat. Det vil gi mer mulighet til å lempe på tiltak, men det er juridisk og etisk på grensen å stenge folk ute når de ikke kan smitte andre – om de er fullvaksinert, er immune siden de har hatt korona før, eller har tatt en koronatest. Derfor er SV for dette.

Koronakommisjonen la fram sin rapport med klar kritikk av den demokratiske forankringen av smitteverntiltak. Denne loven er veldig bred og har svært få kontrollmekanismer. Derfor fremmer SV to konkrete løsninger.

Den første er at Stortinget får kontroll over forskriftene – reglene. I koronaloven kan en tredjedel av stortingsrepresentantene stoppe en forskrift for at regjeringen ikke skal skeie ut og bruke loven til mer enn de bør.

Stortingssalen stenger om sommeren. Folkevalgte får ikke mulighet til hasteforslag eller spørretime på Stortinget. Derfor er det enda viktigere å få dette på plass. Det er mye politikk om hvem som får unntak fra smittevernreglene. Det har vi lært etter regjeringens lettelser for Hurtigruten og import av arbeidskraft etter henvendelser fra NHO sommeren 2020.

Den andre er å ramme inn loven bedre. SV vil minimere bruken av sertifikatet. Koronasertifikatet bør ikke bli brukt for utdanningsinstitusjoner, demonstrasjoner, i private hjem eller i arbeidsforhold. SV foreslår også flere andre konkrete innstramminger. Vi har fått gode råd fra flere jurister, som Hans Petter Graver.

Senterpartiet og SV har nesten samme lovforslag, men SV er mer åpen for å bruke sertifikatet for treningssentre og for personlig pleie. Jeg fremmer alle SVs forslag. SV stemmer sekundært for innstillingen.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Morten Stordalen (FrP) []: Fremskrittspartiet støtter regjeringens forslag om innføring av et koronasertifikat. Det er ikke slik som noen påstår, at dette skal stenge noen ute – tvert om. Dette gir muligheter for å åpne opp samfunnet igjen, få hjulene i gang og få næringslivet i gang, sånn at mennesker kan delta på flere arrangementer og flere aktiviteter. Dette gir altså muligheter og ikke begrensninger – det er derfor Fremskrittspartiet støtter det.

Men når saksordføreren også redegjør for dette med karantenehotell, er det viktig å presisere at man skal ha unntak for det når man er fullvaksinert. Ja, det er en grunn til det. Det har vært et replikkordskifte tidligere her i salen hvor Fremskrittspartiet tok opp problemstillingen med at når man innfører tiltak, så skal det være faglig fundert og ikke bare bli sett på som straff. Hvis man ikke har faglige vurderinger og faglig grunnlag for det man sier, oppleves det unaturlig, uriktig og uforholdsmessig. Det er unaturlig at de som er vaksinert eller har egen bopel, ikke kan ta karantene hjemme. Man skal ikke bruke et karantenehotell som en straff for å reise. Dette har vært viktig for Fremskrittspartiet, og derfor står vi fortsatt bak forslaget. Det er bra at regjeringen imøtekommer det nå. Jeg tror det er klokt, nettopp for at man skal beholde respekten og tilliten i samfunnet. For det er tillit som er gitt, fra innbyggerne til myndighetene i stor grad. Det har vært inngripende tiltak, og da er det også viktig at myndighetene svarer med at man hele tiden legger det til grunn, og ikke bruker andre reaksjonsmønstre enn det som er faglig fundert.

Så for Fremskrittspartiet er dette bare positivt. Det gjør at flere kan komme i gang, og at vi kan få flere mennesker ut, og det er også bra for dem som ikke er vaksinert. Det handler ikke bare om at det gir fordeler til dem som er vaksinert, det hjelper også dem som ikke er vaksinert – de få som av en eller annen grunn enten ikke kan eller ikke vil. Det vil være positivt for hele samfunnet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Gjenåpningen av samfunnet må være rettferdig, og vi må ta viktige avgjørelser med godt demokratisk grunnlag. Prinsipielt er vi for et koronasertifikat som kan gjøre at samfunnet raskere kan åpnes på et smittevernmessig forsvarlig vis, og at folk kommer tilbake på arbeid og i andre aktiviteter igjen, men jeg er mot lovforslaget fra regjeringen fordi det er utformet med for vide fullmakter og uten at formålet med sertifikatet defineres og avgrenses i lovforslaget, og dermed har det heller ikke vært på åpen høring.

Når regjeringen går inn for et sertifikat uten at lovforslaget inneholder hva det konkret skal brukes til – om det skal gjøres lettelser i smitteverntiltak overfor personer som innehar den dokumentasjonen – innebærer det altfor vide fullmakter. Rødt er enig med juristene som anbefaler at lovreguleringen må gjøres langt mer utfyllende, og at loven som et minstemål må inneholde en angivelse av hvilke konkrete formål et sånt sertifikat kan ha rettigheter eller lettelser overfor.

Dette kan ha stor betydning for folks mulighet til å delta eller ikke i samfunnet. Når pandemien har ført til stor usikkerhet i folks liv, er det desto viktigere med gode rammer for hva et sånt sertifikat innebærer, og hva det kan brukes til og ikke. Det er en forskjell på å regulere inn- og utreise på bakgrunn av opplysninger om vaksinasjon, gjennomgått sykdom og negativ test og det å regulere tilgang til aktiviteter innenlands.

Vi kommer til å stemme for de alternative lovforslagene fra Senterpartiet og SV framfor regjeringens fordi det er utformet med for vide fullmakter og uten at formålene med sertifikatet blir definert og avgrenset i sterk nok grad. Hvis alternativene med innstramninger faller, vil Rødt stemme mot regjeringens lovforslag sånn det foreligger. Vi mener at begge forslagene er klare forbedringer av det regjeringen kommer med. Vi er ikke enige i at det kan stilles krav om sertifikat for alminnelige daglige aktiviteter som bør være åpne for enhver som ikke er i isolasjon eller karantene, f.eks. tilgangen til offentlige tjenester, til utdanning, til butikker og til ytringer i offentligheten. I sitt høringssvar sa også LO at det er helt feil hvis sertifikatet får noen betydning for ansettelsesforhold. Det er Rødt enig i. Loven må også være tydelig på det. Så er jeg for en sikkerhetsventil hvor en tredjedels mindretall i Stortinget kan stoppe deler av en forskrift. Det er spesielt viktig siden regjeringens lovforslag med for vide fullmakter ser ut til å få flertall.

Statsråd Bent Høie []: Forslaget til lovbestemmelse skal etablere et system for sikker og verifiserbar dokumentasjon av vaksinasjonsstatus, gjennomgått koronasykdom og testresultater og gi overordnede regler for bruk av koronasertifikat. Regjeringen har også bedt Stortinget om samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av EU-forordningen om koronasertifikat. Denne forordningen vil etablere et felles rammeverk for utstedelse, verifikasjon og aksept av koronasertifikat i Europa.

Koronasertifikatet vil kunne bidra til en gradvis og kontrollert gjenåpning av samfunnet. Befolkningen har en forventning om lettelser i karanteneplikt og andre tyngende smitteverntiltak i takt med antall vaksinerte. Tilsvarende har næringslivet behov for å få hjulene i gang så raskt som mulig. Dette er ønskelig fordi det reduserer både de personlige og de økonomiske skadevirkningene av pandemien. Det er viktig for meg å presisere at koronasertifikat innenlands skal benyttes for å kunne gi fordeler, ikke for å sette begrensninger. Det foreslås at departementet får fullmakt i forskrifter om at koronastatus må dokumenteres for å oppnå lettelser fra covid-19-forskriften. Vurderinger av om det er adgang til å differensiere smitteverntiltak, må foretas med utgangspunkt i eksisterende hjemler i smittevernloven og midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen.

Det er foreslått at det norske regelverket skal gjelde i seks måneder fordi behovet er midlertidig, og EU-regelverket skal være tidsmessig avgrenset. Koronasertifikatet må fungere både innenfor og utenfor våre landegrenser. Så lenge EU-regelverket eksisterer, vil norske borgere kunne ha nytte av koronasertifikatet ved reise til andre EØS-land. Den 20. mai inngikk Europaparlamentet og medlemsstatene en avtale om innholdet i forordningen. Avtalen innebærer visse endringer av forslaget som var vedlagt proposisjonen, men ikke av grunnleggende forhold, som at bruken skal bestemmes av nasjonale myndigheter.

Forordningen er ikke publisert og endelig, men skal etter planen komme til anvendelse i EU i løpet av juni 2021. EØS-/EFTA-statenes utkast til EØS-komiteens beslutning ligger til behandling i EUs organer. Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Forslag til lovendring knyttet til EUs regler om koronasertifikat kan ikke tre i kraft før EØS-forordningen er vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen. En sånn beslutning kan ikke finne sted før etter vedtakelse av forordningen i EU og er følgelig ennå ikke truffet. For å spare tid og sikre rettsenhet i hele EØS er det viktig at beslutningen kan tre i kraft for EØS-/EFTA-statene samtidig, eller så snart som mulig etter forordningen for anvendelse i EU-statene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom det skulle bli besluttet vesentlige endringer i utkastet til EØS-komitebeslutningen og forordningen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Jeg har et spørsmål som ikke går direkte på koronasertifikatet, men jeg stiller det likevel – så får vi se om statsråden har mulighet til å svare.

Jeg blir ukentlig, eller egentlig daglig, kontaktet av folk som har sine kjære i utlandet – kjærester, besteforeldre. Jeg skal ha møte med aksjonsgruppen senere i dag. Det de er veldig fortvilt over, er at det ikke er noen forutsigbarhet. Vi vet at det å gi forutsigbarhet i en pandemi er vanskelig, men samtidig er det en gruppe som opplever at de har blitt skjøvet på fra det ene trinnet til det andre, noe som øker den belastningen ved å være skilt fra enten besteforeldre, kjæreste eller ektefelle i tredjeland osv. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva kan regjeringen nå gjøre for å gi denne gruppen litt mer forutsigbarhet, slik at de har klarhet i hva de skal forholde seg til i ukene som kommer?

Presidenten: Med den presiseringen representanten hadde selv om at spørsmålet skal være innenfor saken, overlater presidenten ordet til statsråd Høie.

Statsråd Bent Høie []: Det er også en annen statsråd som har det konstitusjonelle ansvaret for bortvisningsforskriften, som dette handler om, men jeg skal likevel forsøke å svare på spørsmålet.

Det er riktig som representanten sa, at i den opprinnelige planen til regjeringen lå det å åpne opp for innreise for denne gruppen til Norge i trinn 2, som vi nå er i. Både Helsedirektoratet og FHI anbefalte på bakgrunn av risikoen knyttet til nye mutasjoner og usikkerheten rundt det, å skyve den åpningen til trinn 3.

Regjeringen har varslet at det tidligste tidspunktet man kan gå fra et trinn til et annet, er tre uker etter endringen. Det betyr at fra 17. juni og utover kan vi gå over til trinn 3. Vi venter nå på anbefalinger fra Helsedirektoratet og FHI på dette, og regjeringen vil raskt ta stilling til det da. Men slik planen er nå, ligger det inne at det skal åpnes for denne gruppen i trinn 3.

Kjersti Toppe (Sp) []: I høyringsutsegnene til saka var det fleire som spurde om det var nødvendig å innføra koronasertifikat innanlands i og med at vaksineringa no er i gang, og i følgje den planen vil ein kunna oppnå fullvaksinering, eller flokkimmunitet, om ein til to månader. Det synest eg er eit høveleg spørsmål. No er dette ei sak om å gi ein heimel, det er ikkje ei sak om å innføra, så eg vil gjerne spørja statsråden: Er det slik at ein vurderer behovet for koronasertifikat ut frå utviklinga i smittesituasjonen, vaksineringa og sannsynleg flokkimmunitet, eller vert dette innført nasjonalt uansett?

Statsråd Bent Høie []: Nei, det vurderes, og det er klart at vi ønsker ikke å bruke denne ordningen mer enn nødvendig. Som jeg har understrekt, og som også kommer klart fram i proposisjonen: Denne ordningen kommer ikke til å bli brukt for å holde strengere smitteverntiltak lenger enn nødvendig, men det kommer til å bli brukt for å åpne opp for mer tidligere. Det betyr at det mest nærliggende å tenke seg når vi på et tidspunkt skal over i trinn 3, er at dette sertifikatet f.eks. kan brukes til å åpne opp for noen større arrangementer, der man stiller krav om å ha grønt koronasertifikat. Da understreker jeg at da er testing likestilt med vaksinasjon og gjennomgått covid-19.

Hvis alt går bra, er det ikke sikkert at vi skal bruke den ordningen særlig lenge i Norge, men dette er også en del av beredskapen vår om ting ikke går bra. Hvis det skjer vesentlige endringer, f.eks. med nye mutasjoner, og man må ha smitteverntiltak lenger enn det vi ser for oss i dag, så har vi denne ordningen på plass for å kunne ha mindre strenge regler enn det vi måtte hatt om vi ikke hadde hatt denne ordningen på plass. Så det å få vedtatt denne loven i dag og etablere det systemet, er en del av vår beredskap om alt ikke går bra.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret. Eg synest det er bra at det kjem fram, for det har ikkje kome godt nok fram at det ikkje er innføring fleirtalet vedtar i dag, men ein mogelegheit for det. Dersom dette vert innført på grunn av situasjonen, har det vore ein del spørsmål frå oss i Senterpartiet, spørsmål vi har lurt på, som dette med styringsutøving. Når koronasertifikat vert brukt på grensa, er det jo politi og slikt som ser på det, men skal dette verta brukt i kulturlivet, ved idrettsarrangement, er det prinsipielt noko heilt anna. Kven skal kontrollera dette? Der er det ikkje personar med mynde, eller skal det vera personar med slik mynde som står for den kontrollen? Misbruk av dette i private heimar eller andre samanhengar skal heller ikkje vera straffbart. Korleis skal ein sikra kontroll med det dersom det vert innført?

Statsråd Bent Høie []: Det er riktig at når dette brukes innenlands, vil det være de som står for adgangskontrollen ved arrangementet, som vil se sertifikatet. Men da er det viktig for meg å understreke at vi lager en digital versjon av dette sertifikatet til innenlands bruk som inneholder veldig begrenset informasjon. Den inneholder ikke hele navnet. Den inneholder kun fødselsåret – ikke fødselsdatoen. Og den inneholder kun status, altså at sertifikatet er grønt. De som kontrollerer dette, vil ikke kunne vite om det er grønt fordi man er vaksinert, fordi man har vært igjennom covid-19, eller fordi man er testet. Det er en veldig begrenset både helse- og personinformasjon som fremkommer av sertifikatet. Det gjør vi nettopp for å ivareta de forholdene som representanten her er opptatt av.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er nesten samme spørsmål som Moflag fra Arbeiderpartiet stilte. Når vi skal ha koronasertifikat, handler det mye om dem som reiser til Norge, og kanskje ikke om å være på karantenehotell. Helsedirektoratet foreslo for flere måneder siden at besteforeldre, foreldre eller kjærester fra andre land i EØS-området, og tredjeland, bør få mulighet for å reise til Norge. Det har ikke skjedd under denne regjeringen. Men vi har også en ordning i USA. Vi har snakket med noen av dem som har en kjæreste i USA, og de har sagt veldig tydelig – i USA – at de kan bruke et apostillemerke for at en skal være helt sikker på at denne personen er fullvaksinert. Da har de et koronasertifikat som, håper jeg, kan bli brukt tilsvarende det norske koronasertifikatet. Er det mulig å bruke apostillemerket fra andre land?

Statsråd Bent Høie []: For det første er det ikke riktig at Helsedirektoratet har anbefalt å åpne opp for den gruppen som representanten viste til. Det var i regjeringens plan at vi skulle åpne for den gruppen i trinn 2, som vi nå er inne i, men det var direktoratets og FHIs initiativ å utsette dette til trinn 3. Det er viktig for meg å understreke at en ikke gjentar den informasjonen, for det skaper mye frustrasjon i befolkningen hvis en gjør det. Det var en faglig anbefaling, som regjeringen valgte å følge.

Ja, vi jobber også med å se på på hvilken måte andre lands ordninger kan være verifiserbare i Norge. Det er komplisert. Det QR-kodesystemet som er utviklet i Europa, med Gateway-systemet, gjør at vi utveksler QR-koder og kan kontrollere hverandres sertifikater. Dette er vanskeligere fra andre land, men det er også noe som det jobbes med, og det jobbes med muligheter for at personer som har en ID i Norge, kan få etterregistrert utenlandske vaksinasjoner i Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har ei stemmeforklaring. Eg tenkjer at vi subsidiært kan støtta det lause forslaget frå SV, som vart fremja i dag, som er litt mindre utfyllande enn vårt. Vi stemmer altså subsidiært for det. Dersom det fell, vil vi stemma imot, slik vi har varsla i innstillinga.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 19 og 20.

Votering, se voteringskapittel