Stortinget - Møte mandag den 7. juni 2021 *

Dato: 07.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 521 L (2020–2021), jf. Prop. 154 L (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 25 [13:54:17]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsombudsloven (nemndløsning for gjengjeldelsessaker etter varsling mv.) (Innst. 521 L (2020–2021), jf. Prop. 154 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Jon Georg Dale (FrP) [] (ordførar for saka): Når ein såg kva for debatt det vart i førre sak, der vi faktisk var heilt einige, kan ein berre vente seg kva som kjem no, for her er det trass i alt ein viss ulikskap i standpunkta, i motsetning til i førre sak. Eg vil likevel starte med å takke komiteen for samarbeidet om denne saka, som i stort tek for seg nokre viktige, men likevel mindre endringar i lovverket. Eg skal kort kome inn på dei.

Det første er nemndløysing for varslingssaker, som i veldig stor grad følgjer opp varslingsutvalets rapport frå 2018, som heiter Varsling – verdier og vern. Ein føreslår her, trass i at det har vore ulike aktørar som har hatt ulike standpunkt til kvar ein skal leggje den klageretten som det no vert lagt til rette for, at den vert lagd til diskrimineringsnemnda. Det sluttar stortingsfleirtalet seg i det alt vesentlege til.

Vidare er det føreslått fleire andre mindre endringar i diskrimineringsombodslova, og ikkje minst ei mellombels utviding av fortrinnsretten etter arbeidsmiljølova § 14-2, som Stortinget også tidlegare har bedt om knytt til koronahandtering.

Det er òg forslag til ein endra heimel til forskrift om arbeid i arbeidsgjevars heim, som i stor grad også er samanfallande med ratifiseringa av ILO-konvensjon nr. 189.

Dette er i stort innhaldet i det forslaget vi no behandlar. Eg har berre lyst til å leggje til avslutningsvis knytt til den siste saka at når det gjeld den endra heimelen, meiner eg på vegner av Framstegspartiet at forslaget som ligg i proposisjonen, er for svakt grunngjeve, og drøftingar rundt praktiseringa av regelverk, kontroll og risiko og ikkje minst risiko for betydeleg byråkratisering er for svake til at vi ønskjer å slutte oss til det no.

Lise Christoffersen (A) []: Å sikre et regelverk som gjør det trygt for norske arbeidstakere å varsle, har lenge vært en viktig sak for Arbeiderpartiet. Allerede i 2015 fremmet vi et representantforslag om behovet for et sterkere vern av varslere. Bakteppet var flere stygge saker om sanksjoner og gjengjeldelse mot varslere som hadde kommet fram i offentlighetens lys. Noen av de grelleste sakene gjaldt til og med i offentlig sektor, både i stat og kommune. I privat sektor viste forskning at det var tryggere å varsle i seriøse bedrifter med tariffavtale og tilstedeværende verneombud og tillitsvalgte enn det som mange ganger var tilfellet i det offentlige.

Vi fremmet i 2015 fem konkrete forslag som skulle styrke vernet av varslere, og understreket at varsling er både riktig og ønskelig for å forebygge eller stanse uheldige forhold på norske arbeidsplasser. Forslagene våre ble ikke vedtatt den gangen, men Stortinget samlet seg i det minste om å be om at det ble nedsatt et offentlig utvalg. Omsider kom det så en sak til Stortinget, i april 2019, tre og et halvt år etter at Arbeiderpartiet hadde fremmet sitt opprinnelige forslag.

I juni 2019 vedtok Stortinget endelig nye bestemmelser om varsling, herunder at det skulle opprettes et lavterskeltilbud for varslere som opplever brudd på bestemmelsene om forbud mot gjengjeldelse ved varsling. Nå har det gått to år til, før regjeringa endelig kommer med sak til Stortinget om å opprette dette tilbudet. Det har gått smått. I saken for to år siden gikk regjeringa imot flertallet i varslingsutvalget om å opprette en egen tvistenemnd for gjengjeldelsessaker, og anbefalte i stedet at oppgaven skulle legges til den eksisterende tvisteløsningsnemnda. Arbeiderpartiet ønsket den gangen å følge flertallet i varslingsutvalget, men av hensyn til å få tilbudet raskt på plass stemte vi for den løsningen regjeringa foreslo. Vi ba samtidig om at regjeringa skulle evaluere ordningen og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan lavterskeltilbudet fungerte.

Vi hadde så smått begynt å lure på om vi skulle etterlyse den evalueringen, da Prop. 154 L plutselig dalte ned, der det framgikk tydelig at lavterskeltilbudet til varslere som opplever gjengjeldelse, ennå ikke er opprettet. Det er vanskelig å forstå hvorfor det har tatt så lang tid. Argumentet for å bruke tvisteløsningsnemnda var jo nettopp å få tilbudet raskt på plass.

Så blir det ikke tvisteløsningsnemnda heller, men diskrimineringsnemnda. Nå forutsetter vi at det ikke blir mer somling i denne saken. Vi ønsker samtidig en forsikring fra statsråden om ressurser nok til å sikre at verken varslings- eller likestillingssakene trekker ut i tid. Dessuten mener vi at det nå er på høy tid å starte arbeidet med opprettelse av et eget varslingsombud. Vi er klar over det arbeidet som pågår i Arbeidstilsynet. En må gjerne bygge videre på det, og det hadde vært interessant å høre statsrådens vurdering av hvor langt det har kommet.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Med denne saken følger regjeringen opp varslingsutvalgets rapport, herunder spørsmålet om et lavterskeltilbud i tillegg til domstolene, for gjengjeldelsessaker etter varsling.

Varslingsutvalgets flertall foreslo å opprette en egen varslingsnemnd for saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling fordi det var behov for en raskere, rimeligere og mer effektiv mekanisme enn hva domstolene representerer i disse sakene. Men på det tidspunktet hadde Arbeidstilsynet bygget opp betydelig kompetanse innen varsling, med en rekke veiledningsaktiviteter på dette området. Derfor støttet regjeringspartiene et lavterskeltilbud for saker om gjengjeldelse på grunn av varsling og mente det var en bedre løsning å bygge på en eksisterende nemnd istedenfor å etablere en ny. Dermed kan en nyttiggjøre seg eksisterende kompetanse og administrasjon, noe som vil være mer ressurseffektivt.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å avgjøre tvister om gjengjeldelse etter varsling. Nemndas kompetanse i varslingssaker foreslås avgrenset mot saker om oppsigelse og avskjed, slik at denne typen tvister fortsatt skal være forbeholdt domstolsbehandling. Regjeringspartiene mener dermed at forslaget ivaretar betenkeligheter flere av høringsinstansene hadde angående rettssikkerhet i høringen i forbindelse med Prop. 74 L for 2018–2019, Endringer i arbeidsmiljøloven, om varsling.

Vi behandler her også endret hjemmel for forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem for å sikre arbeidstakere også på denne arenaen. Dette er viktig for å støtte opp under et seriøst og anstendig arbeidsliv, også når arbeidet utføres i private hjem.

Regjeringspartiene støtter derfor tilråding A i innstillingen, men vil stemme imot tilråding B.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: SV støttar forslaget om at personar som vert utsette for gjengjelding i arbeidslivet, skal kunna ta opp saka for ei nemnd, og at nemnda skal ha myndigheit til å tilkjenna oppreising og til ein viss grad erstatning ved brot på gjengjeldingsforbodet.

Forslaget får brei tilslutning frå mange av høyringsinstansane. Det vert trekt fram at eit lavterskeltilbod for gjengjeldingssaker etter varsling vil styrkja vernet mot gjengjelding betrakteleg, men at det er særleg viktig å sikra at saksbehandlinga er gratis, at ein ikkje er nøydd til å bruka advokat i prosessen, og at ein ikkje risikerer å måtta betala saksomkostningane for motparten.

Likestillings- og diskrimineringsombodet ber her om at det vert skilt ut ei eiga avdeling for varslingssakar som opparbeider seg særleg kompetanse på dette området. Samtidig uttrykkjer fleire høyringssvar bekymring for tilgangen nemnda har på ressursar, og for at forslaget vil føra til ein auka saksmengde for nemnda, som allereie har ei lang saksbehandlingstid.

Dette inneber at det er behov for å løyva tilstrekkeleg med midlar, sånn at behandlingstida ikkje vert forlengd ytterlegare, og at behandlinga av gjengjeldingssaker med varsling ikkje må gå ut over oppfølging av likestillings- og diskrimineringssakene som nemnda har i dag.

Til denne saka fremjar SV eit eige forslag, og det er:

«Stortinget ber regjeringen påse at varslingssaker skilles ut i en egen avdeling i Diskrimineringsnemnda, som opparbeider seg særskilt kompetanse på behandling av varslingssaker etter arbeidsmiljøloven.»

Presidenten: Representanten Solfrid Lerbrekk har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bjørnar Laabak (FrP) []: Jeg var nødt til å ta ordet bare for å si at jeg tror denne endringen er særdeles viktig ute i mange kommuner i dag som opplever at varslingssaker strekker seg over lang tid. Selv om man har fått medhold i at det er utført gjengjeldelser, får man ikke dekket advokatkostnader, man må kjøre sakene sine i rettsapparatet, og det er ikke gode ordninger slik det er i dag. Så selv om dette ikke har tilbakevirkende kraft, tror jeg at dette får en oppdragende effekt med tanke på gjengjeldelser. Jeg tror det er en styrke for ansatte rundt i bedrifter og offentlig sektor at det nå kan avgjøres av en nemnd hvorvidt det har vært gjengjeldelse, og hvorvidt det ligger til grunn at man skal se på eventuell oppreisning, osv. Dette tror jeg er veldig bra, og det gjøres et viktig vedtak med dette lovvedtaket.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Lovforslaget som behandles i dag, er en del av arbeidet med å styrke varslere i norsk arbeidsliv og en videre oppfølging av varslingsutvalgets innstilling. Muligheten for å få avgjort om en varsler er ulovlig gjengjeldt av sin arbeidsgiver og eventuelt får oppreisning eller erstatning i den forbindelse, er en viktig del av varslervernet. I dag må slike saker fremmes for domstolene, men praksis viser at det er relativt få varslingssaker som faktisk bringes inn for retten. En viktig grunn til det er nok at terskelen for å reise en slik sak oppleves å være høy.

Regjeringen foreslår derfor å senke terskelen ved å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å avgjøre tvister om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling etter arbeidsmiljølovens regler. Forslaget vil gjøre det enklere og rimeligere for arbeidstakere som mener at de har blitt gjengjeldt etter å ha varslet, å få prøvd sin sak. Jeg er veldig glad for at en samlet komité slutter seg til forslaget.

Vi foreslår også en endring i arbeidsmiljølovens virkeområde for arbeid i arbeidsgivers hjem. Det er en nødvendig endring for å kunne ratifisere ILO-konvensjon nr. 189 om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem, som Stortinget 28. mai ga sitt samtykke til. For å kunne oppfylle konvensjonen må lovens forskriftshjemmel for arbeid i arbeidsgivers hjem utvides noe.

Med bakgrunn i et anmodningsvedtak fra Stortinget fremmes det også forslag om å utvide fortrinnsretten til ny ansettelse for arbeidstakere som har fått avviklet sitt arbeidsforhold på grunn av virkninger av covid-19-pandemien. Det foreslås at fortrinnsretten i slike tilfeller skal utvides med tolv måneder, dvs. at arbeidstakere vil ha fortrinnsrett til ny ansettelse i perioden fra oppsigelsestidspunktet og i to år fra oppsigelsesfristens utløp. Utvidelsen av fortrinnsretten er midlertidig og vil gjelde for personer som får avviklet sitt arbeidsforhold i perioden fra 1. juli 2021 og ut året.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: Regjeringa fikk allerede i 2019 Stortingets godkjenning til å opprette et lavterskeltilbud for varslere som utsettes for gjengjeldelse. Egentlig ble vi litt overrasket over at det er nødvendig med en ny sak, men spørsmålet mitt er: Hva er årsaken til at det har tatt så lang tid å få dette lavterskeltilbudet på plass?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå har ikke jeg vært statsråd helt siden det vedtaket, men jeg tror nok at en generell forklaring – uten at jeg har dykket ned i konkrete problemstillinger knyttet til akkurat denne saken – er at det siste året har innebåret veldig mye arbeid på veldig mange områder for veldig mange i departementet. Det har gjort at en del saker som vi skulle ønske vi hadde hatt enda bedre fremdrift på, nok har blitt noe forsinket. Men det er allikevel viktig at saken kommer, og den kommer og blir behandlet i denne stortingssesjonen.

Lise Christoffersen (A) []: Takk for svaret. Det er jo forståelig at mye har stått i kø i året som har gått. Men når saken nå først ligger på Stortingets bord, håper jeg at statsråden kan forsikre om at vedtaket blir iverksatt så fort som overhodet mulig. Det som imidlertid bekymrer litt, er at regjeringspartiene ikke er med på et forslag om at Diskrimineringsnemnda må sikres tilstrekkelige ressurser til å kunne løse varslingssakene på en god måte uten at det går ut over arbeidet med likestillingssakene. Da håper jeg kanskje at Stortinget kan få den forsikringen fra statsråden.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nemnda har også blitt tilført ekstra ressurser tidligere. Så er det slik, som representanten vel har hørt andre statsråder også svare, at pengene kommer i statsbudsjettet. Nå er det riktignok blitt en praksis etter hvert at veldig mye forskjellig også kommer i revidert, men det er i utgangspunktet statsbudsjettet som er den vanlige måten å behandle pengespørsmålene på.

Lise Christoffersen (A) []: Takk for svaret. Saksordføreren var i sitt innlegg inne på at det er en viss ulikhet mellom posisjon og opposisjon i denne saken, og noe av den visse ulikheten handler om standpunktet til et eget varslingsombud, som regjeringspartiene hele veien har vært imot. Og det er vel stor fare for at forslaget om at en nå setter i gang arbeidet med å vurdere et eget varslingsombud blir nedstemt i Stortinget her i dag. Jeg sa i mitt innlegg at vi er kjent med det arbeidet som er i gang i Arbeidstilsynet. Undertegnede har til og med anbefalt folk å søke råd der. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk, men forhåpentligvis bra, for jeg har ikke hørt noe mer. Det jeg lurer på, er om døra er stengt for godt fra statsrådens og regjeringspartienes side når det gjelder å vurdere behovet for et varslingsombud, og hva skal eventuelt til for at statsråden endrer oppfatning i denne saken?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Generelt er det aldri en fordel å slutte å tenke. Det kan komme opp problemstillinger, og det kan vise seg at utviklingen er sånn at man må revurdere ting man kanskje ikke har vært veldig bastant mot, men som man rett og slett av praktiske hensyn har vurdert å være en dårlig løsning. «Dårlig» er kanskje litt overdrevet, men ikke en løsning man ville gått for, i hvert fall. Det helt konkrete nevner jo representanten også selv. Det var nok en bekymring da dette spørsmålet om et eget ombud kom opp, om f.eks. grenseflatene opp mot Arbeidstilsynet, noe bl.a. Arbeidstilsynet også påpekte, at i verste fall risikerer man da å rote til istedenfor å styrke varslervernet og oppfølgingen, som er intensjonen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 25.

Votering, se tirsdag 8. juni