Stortinget - Møte tirsdag den 8. juni 2021 *

Dato: 08.06.2021
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 491 S (2020–2021), jf. Prop. 174 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 14 [17:13:45]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om opprettelse av Det europeiske forsvarsfondet (Innst. 491 S (2020–2021), jf. Prop. 174 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det ikkje verta gjeve høve til replikkar, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [] (ordfører for saken): Det europeiske forsvarsfondet – European Defense Fund, EDF – er etablert som et EU-program for perioden 2021–2027. I forbindelse med behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret i vinter var et bredt flertall i Stortinget enige om at Norge skal delta i EDF fra oppstarten i 2021. For at Norge skal kunne delta fra oppstart, bes det om Stortingets samtykke før forordningen er endelig vedtatt av EU, og før det er truffet en beslutning i EØS-komiteen. Dette har komiteen vært innforstått med, og det er bakteppet for at vedtakene må på plass før vi tar parlamentarisk sommerferie.

Jeg vil takke komiteen for et konstruktivt og godt samarbeid i denne saken, som er av stor betydning for Norge, og jeg noterer meg med en viss undring at Senterpartiet og SV vil sende saken tilbake til regjeringen.

Deltakelse i fondet fra starten av er av stor betydning for Norge og for norsk forsvarsindustri. Den norske forsvarsindustrien er viktig for landets totale forsvarsevne. Det at vi har en betydelig produksjon av materiell innenfor egne grenser, betyr mye i en beredskapssammenheng, og i det daglige betyr det arbeidsplasser, kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring mellom sektorer. Vi har all grunn til å være stolte over framoverlent og innovativ forsvarsindustri. Selvsagt er det alltid et prinsipielt tankekors ved enhver produksjon og bruk av materiell, men dessverre lever vi ikke i en ideell verden, og de fleste av oss er glade for at vi er i stand til å forsvare oss sammen med våre allierte.

Vår forsvarsindustri er sterkt eksportrettet og selvsagt underlagt strengt regulerte forhold, med Europa som et betydelig marked. For norsk forsvarsindustri er dette derfor et viktig tiltak for å sikre adgang til det europeiske markedet, og det er også et positivt signal til våre allierte venner.

Deltagelse i fondet er langt fra gratis, men vi får adgang til samhandling og adgang til det europeiske markedet, og vi mener det er verdt prisen. Utgiftene som følger av Norges deltakelse i 2021, dekkes innenfor Forsvarsdepartementets gjeldende budsjettrammer. I det videre, fra 2022, vil regjeringen komme tilbake til utgiftene i de årlige framleggelsene av statsbudsjettet.

Komiteen har også merket seg at gjennomføringen av forordningen ikke medfører behov for lov- eller forskriftsendringer, bare dette samtykket som Stortinget i dag etter alle solemerker gir.

Jeg anbefaler komiteens tilråding, som også Kristelig Folkeparti er en del av.

Martin Kolberg (A) []: Norsk sikkerhetspolitikk trenger flere ben å stå på. Norge bør bygge partnerskap og samarbeid der vi kan, for å supplere NATO-alliansen og forberede oss på å kunne håndtere flest mulig trusler og scenarioer. Båndet til våre europeiske naboer og allierte bør styrkes. Da burde det egentlig være en selvfølge at Norge deltar i Det europeiske forsvarsforbundet.

Denne saken har en forhistorie som vi kjenner til, alle sammen, og det er grunn til å registrere at regjeringen nærmest måtte presses til å delta i dette samarbeidet. Vi hadde i fjor høst flere runder også i denne salen om norsk deltakelse i forsvarsfondet, da høyreregjeringen vegret seg og bortforklarte. I statsbudsjettet for 2021 var det ikke satt av midler til norsk deltakelse i forsvarsfondet, men gjennom behandlingen av forsvarsplanen i fjor høst ble heldigvis regjeringen som sagt, presset på plass. På dette punktet vil jeg faktisk anerkjenne representanten Tybring-Gjedde for innsatsen med å presse regjeringen for å få på plass og sørge for at Norge og norsk forsvarsindustri får delta i dette viktige samarbeidet. Det er viktig at Norge er med helt fra starten i et slikt nytt samarbeid. Togene går og samarbeidskonstellasjoner blir etablert, og da er det nødvendig at vi er med for fullt om ikke norske aktører skal bli stående på perrongen, som det heter, eller bli stående utenfor.

Så registrerer jeg at det er representanter som vil sende denne saken tilbake til regjeringen fordi saken ennå ikke har vært formelt behandlet i EØS-komiteen. Det vil jeg advare mot. Én ting er at denne problemstillingen kunne ha vært unngått om regjeringen helt fra starten hadde vært på ballen og gått inn for norsk deltakelse i forsvarsfondet. Men et annet forhold er det rent prinsipielle, at norsk selvråderett må bety at det norske storting kan fatte vedtak om dette samarbeidet som vi vil være med på, uavhengig av hva EØS-komiteen i Brussel har fattet av beslutninger. På dette grunnlaget vil Arbeiderpartiet si at vi støtter deltakelsen i forsvarsfondet på en aktiv måte.

Hårek Elvenes (H) []: Deltakelse i EUs program er en viktig del av regjeringens europapolitikk. Et av de nye programmene er Det europeiske forsvarsfondet. For norsk forsvarsindustri er forsvarsfondet et viktig tiltak for å sikre adgangen til det europeiske markedet. I tillegg gir det oss en mulighet til å inngå et flernasjonalt europeisk forsknings- og industrisamarbeid hvor norske forskningsmiljøer og norsk forskningsindustri er tett integrert.

Mer enn 30 pst. av eksporten av forsvarsmateriell fra Norge går til EU-landene. Forsvarsindustrien omsetter om lag 16 mrd. kr, og 70 pst. av dette går til kunder utenfor Norge.

Europa trenger sterkere forsvar, men Europa trenger å få mer ut av forsvarsbudsjettene. Forsvarssystemene er veldig fragmenterte og samvirker ikke godt nok med hverandre. Der Europa har 178 hovedkampsystemer, har USA 30. Flernasjonalt samarbeid er nødvendig for å komme videre på dette området. Norge har en egeninteresse av å delta i et integrert forsvarssamarbeid på ulike områder. Derfor deltar nå også Norge i PESCO-samarbeidet. Norge skal sammen med USA og Canada samarbeide med EU om forbedret militær mobilitet i Europa.

Det er en smule oppsiktsvekkende at det er Senterpartiet og SV som har funnet hverandre i denne saken – to partier som historisk har stått langt fra hverandre i norsk forsvarspolitikk. Senterpartiet liker jo å framstille seg som et forvarsvennlig og industrivennlig parti. I denne saken ser vi igjen at Senterpartiets angstbiterske forhold til EU trumfer hensynet til norske arbeidsplasser, som i dette tilfellet i mange tilfeller er lokalisert ute i distriktene, f.eks. på Kongsberg, på Raufoss og i Tjeldsund.

Morten Wold (FrP) []: Fremskrittspartiet var en pådriver for å få Norge tilsluttet Det europeiske forsvarsfondet, EDF, da vi forhandlet om langtidsplanen for Forsvaret i fjor, og vi er fornøyd med at det ble solid flertall for dette. En deltakelse her vil bidra til at norsk forsvarsindustri og andre relevante aktører får mulighet til å delta i europeisk, flernasjonalt samarbeid om forsvarskapabiliteter som omfatter teknologi i alle utviklingsfaser. I forbindelse med behandlingen av den nevnte langtidsplanen ble det klart at Norge skulle være en del av EDF allerede fra starten. Det er derfor vi har denne saken i dag, og det er godt nytt for norsk industri.

Fremskrittspartiet har hatt god dialog med flere aktører innenfor norsk forsvarsindustri i arbeidet med å innarbeide EDF som en del av en ny langtidsplan. Det ble tidlig klart for Fremskrittspartiet at EDF ville være avgjørende for at norsk forsvarsindustri fortsatt skulle kunne ha Europa som marked. Dersom Norge hadde blitt stående utenfor, ville det vært svært vanskelig for norske aktører å komme inn i leveransekjedene, og det ville vært nærmest umulig å delta i prosjekter om ny teknologi og utvikling av nytt materiell. Med tilslutningen til EDF ligger alle muligheter åpne.

EDFs fokusering på større inkludering av små og mellomstore bedrifter er svært viktig for norsk industri. Det vil bli lettere for disse bedriftene å ta del i forsknings- og utviklingsarbeid, og dette vil medføre tilgang til større markeder og muligheter for videre vekst og utvikling. For Forsvaret vil EDF være viktig fordi felles utvikling av nytt materiell vil medføre lavere kostnader og bedre samspill mellom allierte. Det vil styrke Europas evne til å ivareta egen sikkerhet og til å utvikle felles strategier. EDF inngår da også som en viktig del av arbeidet med EUs kommende strategi for forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Norsk inntreden i EDF vil være historisk viktig både for norsk forsvarsindustri og for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Nå starter en ny tid, der felles europeiske sikkerhetsinteresser manifesterer seg i felles utvikling av så vel politikk som materiell. Dette er viktig i de sikkerhetsmessig utfordrende tider vi i dag lever i.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Senterpartiet har ikke tatt stilling til om Norge bør slutte seg til forsvarsfondet, men det vi gjør, er å ta avstand fra at regjeringen tar snarveier og ikke forholder seg til hvordan denne typen saker vanligvis skal behandles. For det vi har sett i stortingssesjonen for 2020–2021, er at regjeringen har fremmet en rekke ulike saker til behandling som angår tilslutning til EU-forordninger, uten at de sakene har vært ferdigbehandlet i EØS-komiteen. Dette gjelder saker om forskjellige EU-programmer og EØS-saker, mange ulike saker, også om Det europeiske forsvarsfondet. Vi mener at sakene bør behandles ferdig i EØS-komiteen før de kommer til Stortinget, for hvis man behandler dem nå, vil det legge føringer for det neste stortinget. Det virker som regjeringen har det travelt med å lage bindende føringer før man får en eventuell ny regjering til høsten. Det ville begrense det økonomiske handlingsrommet til Stortinget hvis regjeringen skulle fått gjennomslag for den omgåelsen av beslutningsprosessen som de har lagt opp til på så mange ulike felt. Derfor mener vi at saken bør sendes tilbake til regjeringen, og vi fremmer forslag om det i innstillingen.

Jeg vil ta opp forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Emile Enger Mehl har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Opprettelsen av Det europeiske forsvarsfondet er et viktig initiativ for å styrke det europeiske forsvarssamarbeidet. Flere av komiteens medlemmer har her vist til forhandlingen rundt handlingsplanen og utgangspunktet regjeringen stilte med der. La meg bare kort være så ærlig å si at jeg er særdeles godt fornøyd med det resultatet vi kom fram til. Dette er et viktig arbeid.

Utgangspunktet for etableringen av EDF er erkjennelsen både i Europakommisjonen og blant medlemslandene om at europeiske land får for lite igjen for sine forsvarsinvesteringer. Det europeiske forsvarsmarkedet preges av et mangfold av leverandører av samme eller tilsvarende materiell. Det leder til lite rasjonell ressursutnyttelse. Ikke bare er de europeiske forsvarsinvesteringene mindre effektive enn de kunne ha vært med et bedre samarbeid, de europeiske NATO-landene bruker også mindre på forsvar enn sin alliansepartner USA. EDF vil bidra til å løse begge disse utfordringene gjennom finansielle virkemidler som stimulerer til samarbeid om utvikling av forsvarsmateriell. Satsingen gjennom EDF kommer i tillegg til nasjonenes og industriens egne satsinger. Dermed vil den totale innsatsen øke. Deltagelse i EDF vil gi norsk forsvarsindustri bedre tilgang til det europeiske forsvarsmarkedet. Deltakelse vil også gi norske forskningsmiljøer i og utenfor forsvarssektoren økt mulighet til samarbeid med europeiske partnere.

EDF er ett av flere forsvarsinitiativ EU har tatt de siste årene. Dette er en del av et bredere framstøt for å styrke det forsvarspolitiske og forsvarsindustrielle samarbeidet. Og jeg er helt enig med representanten Kolberg i at her er det riktig og viktig at Norge også bereder sitt forsvarssamarbeid.

Avslutningsvis til Senterpartiets forslag og det med snarveier: Jeg har stor respekt for det prosessuelle når det gjelder hvordan vi skal forvalte vårt forhold til EU og vårt forhold til EØS- avtalen. Akkurat dette vedtaket kom som et klart vedtak fra Stortinget, et pålegg til regjeringen om å sørge for deltakelse i Det europeiske forsvarsfondet. Derfor mener jeg det var riktig å ta det til Stortinget.

Michael Tetzschner (H) []: Representanten Kolberg roste representanten Tybring-Gjedde for også å stå bak denne innstillingen. Jeg synes at man i all anstendighet også kunne inkorporere Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres medlemmer av utenriks- og forsvarskomiteen, som har vært for denne forbedringen, som helt riktig fant sted etter at budsjettet ble levert Stortinget. Det er jo et tegn på at Stortinget også kan slå igjennom, og vi er glad for den brede enighet som også Kolbergs innlegg bærer bud om.

Det er et viktig vedtak for Norge. Deltakelse i EDF er viktig for å opprettholde norsk forsvarsindustri og norske forskningsmiljøer i tråd med nasjonale forsvars- og sikkerhetsmål og -behov. Det er allerede beskrevet i den forrige saken vi hadde – så aktuelt er det.

Desto mer problematisk blir det å spørre hvordan opposisjonen ikke henger sammen. Vi er selvfølgelig vant til at SV er imot, men Senterpartiet er i ferd med å nyorientere seg. På landsmøtet fant de, ved siden av å kåre ny statsministerkandidat, selvfølgelig, tiden inne til å ta avstand fra NATOs strategiske konsept og gå inn for noe som på papiret er et forbud mot atomvåpen, som ikke kan realiseres, men som legger et stort press på demokratiske land og allianser om ensidig å kvitte seg med det eneste som kan være avskrekkende hvis man ikke er villig til å bruke meget større deler av fellesressursene på Forsvaret.

Derfor må spørsmålet være til Senterpartiet, som også er de facto mot i dag – det kan være at de ønsker å henge det opp i en formalitet om at en sak ikke har vært behandlet i Europautvalget, men det har da aldri vært noen avgjørende innvending for Senterpartiet før. Så spørsmålet er, siden det å sende det tilbake til regjeringen grunnleggende sett er et utsettelsesforslag, hvordan de vil forholde seg i den endelige voteringen. For når utsettelsesforslaget, eller oversendelsesforslaget, har falt, må de ta stilling til: Hvordan stemmer Senterpartiet? For det å stemme ned dette i dag vil bety at Norge kommer skjevt ut og kanskje ikke inn i dette programmet, og det er et meget alvorlig bakteppe. Senterpartiet er ikke pålitelige i forsvarspolitikken for tiden.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Ein skulle vel kjenne det som ei ære at representanten Tetzschner brukar det meste av sitt innlegg på Senterpartiet – Senterpartiet, som verkeleg er eit forsvarsparti, som løyvde langt meir til Forsvaret i vårt alternative budsjett enn Høgre gjorde, og regjeringa gjorde.

Det som er viktig for meg å understreke, og grunnen til at eg tek ordet, er at det ikkje er representanten Tetzschner som kan avgjere kva Senterpartiet meiner om denne saka. Senterpartiet har bedt om at ho vert send tilbake til regjeringa, me har ikkje sagt om me er for eller imot. I tidlegare merknader har me sagt at me ikkje er for denne saka no. Me vil sjå litt meir kva dette utviklar seg til å verte, og så får me kome tilbake til det. Men eg skal be meg fri for at Tetzschner eller andre representantar i Høgre skal bestemme kva Senterpartiet går inn for og ikkje. Det skal me greie å finne ut av sjølve. Forsvaret veit at Senterpartiet er til å lite på. Det er eg litt meir usikker på om dei meiner om Høgre.

Michael Tetzschner (H) []: Det er da ingen som på den måten har protestert mot Senterpartiet, særlig under det lederskapet som har vært representert ved Liv Signe Navarsete, som jeg i mange sammenhenger har hørt som nynorskutgaven av SV, men vi har da notert at det er store spenninger i Senterpartiet – alt etter om man hører på Ola Borten Moe eller Liv Signe Navarsete. Det er selvfølgelig heller ikke slik at vi skal diktere Senterpartiet – her representert ved utmerkede representanter – men jeg synes Stortinget, og også den norske offentlighet, gjerne kunne bli orientert om hva Senterpartiet gjør når det da ikke er tilslutning for å sende denne saken tilbake til regjeringen. For det er jo et prosedyrespørsmål som, på grunn av voteringsrekkefølgen, blir avgjort først. Vil de da stemme mot ved endelig votering? Det tror jeg vil være ganske i samsvar med den tonen som Liv Signe Navarsete nå i fire år har anslått i denne sal og i komiteen. Jeg er ikke så sikker på den mer nyankomne representanten. Det skal bli spennende å høre og i det hele tatt følge Senterpartiets utvikling.

Men også landsmøtevedtaket bærer bud om et parti som på andre områder prøver å fremstå som mer midtsøkende – skjønt det ikke er så lett å få øye på – men i forsvarspolitikken har de vært på glideflukt en stund. Det har vi kunnet konstatere fra orkesterplass her i Stortinget. Jeg mener at det blir en avgjørende lakmustest i kveld om de, etter at oversendelsesforslaget til regjeringen formodentlig faller, vil stemme mot ved den avgjørende voteringen. Det er et tegn på at de ikke vil inn i Det europeiske forsvarsfondet, som andre har beskrevet fordelene av, og som heldigvis et større flertall ser ut til å gå inn for.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se onsdag 9. juni