Stortinget - Møte tirsdag den 8. juni 2021 *

Dato: 08.06.2021
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 495 S (2020–2021), jf. Dokument 8:224 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 15 [17:37:31]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om at Riksrevisjonen foretar en særskilt undersøkelse av anskaffelsesprosessen og grunnlaget for valget av kampflyet F-35 (Innst. 495 S (2020–2021), jf. Dokument 8:224 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det ikkje verta gjeve høve til replikkar, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Det er nå ca. 20 år siden Stortinget først vedtok at anskaffelse av kampflyene skulle forberedes. Forsvarsdepartementet har siden den gang løpende holdt Stortinget orientert om anskaffelsesprosessen og innfasing av de nye flyene.

Norge har hittil mottatt 28 topp moderne F-35. Fra 2022 skal en del av disse flyene være stasjonert på den framskutte kampflybasen på Evenes, og flyene skal ha oppnådd full operativ kapasitet i 2025. Da vil de også være utstyrt med det norskutviklede JSM-missilet, som vil være en integrert del av flyet og tilføre Forsvaret en formidabel ny kampkraft. F-35-anskaffelsen er Fastlands-Norges største investering noen gang. Status for kostnadsutviklingen i dette prosjektet har regjeringen fortløpende orientert Stortinget om, og denne anskaffelsen er også skilt ut som et eget kapittel i statsbudsjettet.

Kampflyprosjektet gjennomfører årlige økonomiske usikkerhetsanalyser, som utgjør grunnlaget for kostnadsrapporteringen til Stortinget. Norge samarbeider dessuten tett med våre partnerland for å opprettholde kontroll med kostnadene. Anskaffelsen følges av norske representanter og revideres løpende av amerikanske myndigheter samt av amerikansk riksrevisjon. Den norske riksrevisjonen inngår i en gruppe der erfaringer og revisjonsfunn utveksles blant partnerlandene.

Riksrevisjonen gransket i sin tid anskaffelsen av F-16. Revisjonen ble lagt fram i 1999, altså etter at anskaffelsen av F-16 var fullført. En særskilt undersøkelse av anskaffelsesprosessen og grunnlaget for valget av nye kampfly, slik det foreslås i dette representantforslaget, foreligger det per nå ikke grunnlag for.

Seher Aydar (R) []: Det amerikanske kampflyet F-35 er Norges dyreste enkeltstående skattefinansierte innkjøp noensinne. I forbindelse med St.prp. nr. 36 for 2008–2009, Nye kampfly til Forsvaret, vedtok Stortinget å innlede forhandlinger for å anskaffe nye kampfly til forsvaret av typen F-35. Flere medier og forsvarsanalytikere har hevdet at Stortinget ble ført bak lyset og ikke fikk alle relevante opplysninger før beslutningen ble tatt.

Eurofighter trakk seg fra konkurransen, og både svenske myndigheter og Saab har protestert på analysene regjeringen ga til Stortinget. I 2010 refererte Aftenposten fra dokumenter fra USAs ambassade i Norge – publisert av Wikileaks – som avslørte at USA i hemmelighet la massivt press på norske myndigheter for å velge F-35. Det er altså tungtveiende grunner til å stille spørsmål ved anbudsprosessen som ledet fram til valget av F-35 som Forsvarets kampfly, og om Stortinget fikk riktig og tilstrekkelig informasjon om alle relevante forhold. Det er dette Rødt nå foreslår å granske.

Kjøpet ble begrunnet med at F-35 best svarte til Norges krav til operativ og teknisk ytelse og hadde de laveste investerings- og levetidskostnadene. Men realiteten er en helt annen. Den amerikanske riksrevisjonen har pekt på flydeler som går i stykker, og fly som blir stående på bakken. Levekostnadene for de norske flyene, som i 2009 ble beregnet til 145 mrd. kr, har eksplodert og er nå anslått til 350 mrd. kr. Storbritannia ligger an til å redusere antall fly kraftig. Det samme kan skje i USA, der flyvåpenet ser seg om etter alternativer til F-35. Den amerikanske riksrevisjonen sier driftskostnadene må halveres for at USA skal kunne drifte planlagt antall fly, noe som er helt urealistisk. De samme problemene gjelder trolig i Norge.

Rødt er det eneste partiet på Stortinget som konsekvent har sagt nei til å kjøpe F-35, et ekstremt dyrt fly som er mer tilpasset deltakelse i USA-ledet angrepskrig enn forsvar av Norge. Men vi forventer at også andre partier innser at når det finnes bevis for utenlandsk påvirkning ved norgeshistoriens dyreste skattefinansierte innkjøp, og når kostnadene eksploderer og fly blir stående på bakken, så må vi sørge for å granske hva som gikk galt.

Jeg tar med dette opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Då har representanten Seher Aydar teke opp det forslaget ho viste til.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: F-35 er det største prosjektet i vårt og mange andre nasjoners forsvar. Det er naturlig at et så stort prosjekt blir omtalt riktig i både norsk og internasjonal presse. For å sikre tilgang til objektiv informasjon har det derfor vært viktig å dokumentere framdrift, usikkerheter samt å legge status og viktige beslutninger fram for Stortinget. Anskaffelsen av F-35 er ikke bare det største prosjektet i Forsvaret, men kanskje også det best dokumenterte. Underveis har alle viktige beslutningspunkter vært gjenstand for både intern og ekstern kvalitetssikring. Riksrevisjonen har løpende revidert forvaltningen og områdene og problemstillingene de har funnet – det er viktig å revidere.

Dette har vært gode prosesser som ikke bare har understreket kvaliteten i arbeidet som gjøres, men også har resultert i at kontrollmekanismene er blitt forbedret underveis. Prosjektet har etablert et solid internkontrollsystem, og det gjennomføres årlige usikkerhetsanalyser som ligger til grunn for rapporteringen til Stortinget. For å tydeliggjøre denne rapporteringen har kampflyanskaffelsen hatt sine bevilgninger skilt ut i et eget kapittel i statsbudsjettet.

Når det gjelder grunnlaget for anskaffelsen av F-35, er det minst like godt dokumentert som anskaffelsesprosessen. Grunnlaget bygger på en ambisjon om operativ evne vedtatt i Stortinget. Ambisjonsnivået bygger igjen på at kampflyene har en rekke konkrete oppdrag i hele spekteret av fred, krise og krig. Disse oppdragene er igjen avledet av den gjeldende forsvarsambisjonen, og det er nær og direkte sammenheng mellom ambisjonen og flåtestørrelse for kampflyvåpenet.

I prioritert rekkefølge ble valg av kampfly gjort basert på kandidatenes evne til å oppfylle Norges operative krav, kostnader samt mulighetene for deltakelse av norsk forsvarsindustri. Evalueringen ble gjennomført i uavhengige grupper for å unngå gjensidig påvirkning. Gruppen besto av både operativt og teknisk personell og logistikkpersonell. Det var alltid minst to, men vanligvis fem til seks eksperter innenfor hvert fagområde. Evalueringen ble eksternt kvalitetssikret, og de uttrykte at etableringen av de samlede kravene til framtidig kampflykapasitet og evalueringen av de aktuelle kandidatene var gjennomført på en faglig og etisk forsvarlig måte som ga tillit til at kandidatvurderingen var i samsvar med Stortingets og regjeringens premisser.

Denne evalueringen ga et entydig bilde av at F-35 var det beste valget operativt og kostnadsmessig. Jeg vil også påpeke at selv om det ikke er et tradisjonelt gjenkjøp i F-35-programmet, har samarbeidet vårt med norsk industri hittil resultert i kontrakter til en verdi av om lag 10 mrd. kr. Nå når flyene er satt i operativ drift og har gjennomført sitt første operative oppdrag, vises F-35s evne til å tilfredsstille de norske kravene med all tydelighet.

Jeg er av den oppfatning at både grunnlaget for valget og prosessen for å anskaffe F-35 har vært grundig redegjort for overfor Stortinget.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se onsdag 9. juni