Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 3 [10:56:46]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om en tannhelsereform for å behandle tennene som en del av kroppen, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud om regionale odontologiske kompetansesentre, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen om å sikre verdige og tilrettelagte tannhelsetjenester til mennesker som er blitt utsatt for tortur eller overgrep eller har odontofobi og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Audun Lysbakken, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Lars Haltbrekken og Eirik Faret Sakariassen om å gjennomføre en tannhelsereform for at alle kan smile bredt, ved å likestille tannhelsetjenester med andre helsetjeneste (Innst. 540 S (2020–2021), jf. Dokument 8:169 S (2020–2021), Dokument 8:198 S (2020–2021), Dokument 8:200 S (2020–2021) og Dokument 8:244 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynskje frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til åtte replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Tellef Inge Mørland (A) [] (ordfører for sak nr. 3): Jeg vil som saksordfører legge fram helse- og omsorgskomiteens innstilling til de fire representantforslagene, Dokument 8:169 S, 8:198 S, 8:200 S og 8:244 S, som alle omhandler tannhelse. Komiteen har gjennom skriftlig høring til disse sakene mottatt 32 innspill.

Komiteen står sammen om å uttrykke en bekymring for at bruken av tannhelsetjenester er et av de områdene der vi i dag ser vesentlige sosiale eller sosioøkonomiske forskjeller på grunn av den enkeltes personlige økonomi. Dette er et funn som framkommer av Statistisk sentralbyrås rapport Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester fra 2017. Det må derfor arbeides videre med å styrke den enkeltes mulighet for å ivareta egen tannhelse, uavhengig av vedkommendes økonomi.

Komiteen mener også en må være oppmerksom på at koronaepidemien kan ha bidratt negativt til enkelte gruppers mulighet for å ivareta egen, nødvendig tannhelse, f.eks. langtidsledige. Videre peker komiteen i sin innstilling på behovet for god forebygging på feltet: utjevning av geografiske forskjeller, rekrutteringsutfordringer og behovet for at eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie følges tettere opp.

Innstillingen berører også organiseringen av de regionale kompetansesentrene, der en i dag ser at disse er lokalisert i de største byene våre, noe som reiser spørsmålet om hvorvidt det i tilstrekkelig grad bidrar til å desentralisere spesialisert kompetanse innen tannhelse. I behandlingen av det siste representantforslaget har komiteen tatt for seg organiseringen av tilbudet til personer utsatt for tortur og overgrep eller som har odontofobi, der man ser uakseptabelt lange ventetider på opptil flere år.

I innstillingen fra komiteen er det flertall for ett forslag. Forslaget går ut på at en ber regjeringen styrke det tilrettelagte tannhelsetilbudet for tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling, i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Utover det ligger det også 21 mindretallsforslag, som de ulike partienes sikkert kommer til å ta opp i sine innlegg.

Jeg går nå over til å argumentere for Arbeiderpartiets syn. Arbeiderpartiet er svært bekymret for de store ulikhetene en ser innen tannhelse, og at regjeringen ikke tar dette på alvor. Allerede i 2018 fikk vi flertall i Stortinget for et anmodningsvedtak om å styrke norsk tannhelse med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Dette skulle bl.a. skje ved en gjennomgang og styrking av refusjonsordningene, med en særlig oppmerksomhet på dem som i dag ikke har økonomisk mulighet til å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling.

Over to og et halvt år etter har regjeringen fortsatt ikke levert på dette forslaget. Det vitner om en mangel på interesse for å løfte tannhelsefeltet. De har imidlertid levert på å kutte stønaden til tannregulering for barn og unge, innstramming av støtteordningen for mennesker med sterkt nedsatt egenevne til å ivareta sin egen tannhelse og underregulering av stønadssatsene i de åtte årene vi har hatt en Høyre-styrt regjering.

Arbeiderpartiet vil imidlertid gå i motsatt retning og styrke den offentlige tannhelsen. Derfor har vi gjentatte ganger foreslått gratis tannhelse, opp til 21 år, halv pris til 25 år, egen stønadsordning for dem med dårlig økonomi og utvidelse av dekning ved enkelte sykdommer, f.eks. for kreftoverlevere, som får ettervirkninger i munnhulen. Det langsiktige målet være at tennene ikke skal behandles annerledes enn resten av kroppen når det gjelder muligheten for å ta vare på dem uten at det er lommeboken som avgjør.

I dag er det nettopp slik at lommeboken avgjør, dessverre. En undersøkelse fra Opinion i 2018 viste at nesten halvparten av nordmenn med inntekt under 300 000 kr har unnlatt eller utsatt å gå til tannlegen av økonomiske årsaker. 14 pst. svarte at de hadde måttet ta opp lån for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling. Slik kan vi ikke ha det.

I tillegg til det nevnte flertallsforslaget står derfor Arbeiderpartiet bak en rekke forslag som alle har det som mål å løfte tannhelse høyere på den politiske agendaen og sørge for at vi tar tak i de forskjellene vi ser innen feltet. Dessverre ser vi igjen en enorm tafatthet fra regjeringspartiene på området. Det eneste de stiller seg bak, er tre forslag om å vedlegge representantforslagene protokollen. Det bør velgere som er opptatt av tannhelse, merke seg.

Jeg hadde gjerne sett at vi hadde fått flertall for mer i denne saken i dag, for folk er med rette utålmodige i dette spørsmålet. Når Fattignettverket tidligere har fortalt oss at folk må trekke tennene framfor å fikse dem fordi det er billigere, ja, så har vi en lang vei å gå før vi har sikret oss at det ikke er på smilet en kan se hvor mye folk har i lommeboken.

Selv om jeg hadde håpet på mer støtte til våre forslag i denne saken fra Fremskrittspartiet, vil jeg gi dem ros for å løfte til TOO-pasientenes situasjon i sitt representantforslag. De må riktignok ta ansvar for at den ordningen som ble opprettet mens de selv satt i regjering, ikke har vært godt nok forberedt eller finansiert, men det er helt uakseptabelt at personer som har vært utsatt for alvorlige hendelser, som tortur og overgrep, nærmest blir holdt for narr av en ordning som ikke fungerer i dag. Da må det tas grep. Det oppfatter jeg at posisjonen er samstemt om. At folk som lever med store livstraumer, skal oppleve å måtte vente flere år på nødvendig tannhelsebehandling, er ikke en verdig måte å behandle mennesker i en sårbar situasjon på.

Jeg tar med det opp de forslag Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland har teke opp dei forslaga han viste til.

Nicholas Wilkinson (SV) [] (ordfører for sak nr. 2): Tiden er inne for en tannhelsereform. SV har en plan for at tennene blir behandlet som en del av kroppen. Flertallet i folket er for det. Det er et åpenbart hull i verdferden vår som vi bør fylle.

Solbergs regjering har gitt Norges rikeste mer enn 9 mrd. kr i skattekutt. Hvis de rikeste hadde betalt skatten de burde ha fått, ville vi hatt ressurser til en tannhelsereform.

SVs forslag om tannhelsereform starter med de yngste, de eldste, og de som trenger det aller mest, og vi vil rulle ut reformen gradvis. Målet er en full reform i løpet av to stortingsperioder.

Dagens regjering har ikke bare latt være å investere i bedre tannhelse, de har svekket den – hele 133 000 barn og unge står i kø etter koronaen. Personer med alvorlig angst og traumer risikerer inntil fire års ventetid. Det er uverdig.

Regjeringen insisterer på et lappeteppe av rettigheter i tannhelsetjenesten, der hullene blir stadig større. Vi vil ikke lappe videre, vi vil investere i en full reform.

Vi har en plan, og vi har tenkt å få den gjennom. Vi har ikke råd til å fortsette som i dag, der man risikerer å måtte gå med alvorlige, ubehandlede tannproblemer fordi man ikke har råd.

Halvparten av dem som har et udekket behov for tannhelse, oppgir at det er økonomi som gjør at de ikke oppsøker tannlegehjelp – økonomi er den viktigste årsaken. I 2018 oppga en av tre at de har droppet å gå til tannlegen på grunn av økonomi. En av fire har ikke råd til en stor akuttregning for større tannbehandling, sier SSB. Om lag 190 000 har kostnader på over 10 000 kr til tannlege i løpet av et år.

Nå har bankene startet å profilere seg på at folk kan ta opp lån for å få dekket nødvendig tannbehandling. Det er uverdig, og det er urettferdig. SV vil ha en velferdsstat som gir folk muligheter, og at man kan prioritere ressursene i stedet for å være redd for en gigantregning fra tannlegekontoret.

Jeg er saksordfører for en av tannhelsesakene. Flertallet mener at de offentlige støtteordningene innen tannhelse må styrkes. Da er det tydelig at politikken ikke er bra nok, og at det er flertall på Stortinget for å bedre det.

Derfor er det en trist dag, for det er flertall for bare ett av forslagene som SV har fremmet i saken. Det er flertall for å styrke tannhelsetilbudet for tortur- og overgrepsutsatte. Det er store køer for dem som trenger hjelp aller mest.

SV har også fremmet forslag i revidert nasjonalbudsjett, fordi TOO mangler 16 mill. kr. SV forventer at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet legger inn 16 mill. kr til denne ordningen akkurat nå – de trenger 16 mill. kr, og vi har en mulighet til å hjelpe disse personene dette året og ikke vente til 2022. Da blir det en konkret styrking for disse pasientene.

Jeg tar opp alle SVs forslag i sakene nr. 2 og 3.

SV stemmer for forslagene nr. 8 og 9, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sak nr. 3, og vi stemmer for de to løse forslagene fra Rødt i sak nr. 3.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har teke opp dei forslaga han refererte til.

Erlend Larsen (H) []: Tennene er en viktig del av kroppen, men det er fortsatt en lang vei å gå før tannhelse blir finansiert over skatteseddelen, slik det er med resten av kroppen. I dag betaler staten 6 mrd. kr for tannbehandling, mens pasienten betaler 12 mrd. kr. Det er med andre ord en lang vei å gå før det er mulig for staten å dekke alle tannhelsekostnader. 12 mrd. kr tilsvarer halvparten av kulturbudsjettet.

Flertallspartiene har økt støtten til tannbehandling innenfor flere områder i denne regjeringsperioden. Det er satt av penger til et prøveprosjekt for å styrke tannhelsetilbudet til personer som mottar hjemmesykepleie eller bor på sykehjem. Regjeringen har gradvis utvidet skjermingsordningene. Siden 2013 er skjermingsordningene til personer med særskilt behov økt.

Det er nå en halv million personer over 21 år som hvert år mottar stønad til tannbehandling fra folketrygden. Det er innført en egen stønadsordning til personer som ikke har tenner i underkjeven, og som ikke er i stand til å bruke gebiss. Ordningen for personer som sliter med munntørrhet, er styrket med om lag 700 mill. kr siden 2014. Munntørrhet er ofte en bivirkning av legemiddelforbruk og dessuten noe den enkelte i liten grad kan påvirke selv.

Det er satset ekstra på å tilby hjelp til pasienter med odontofobi, eller det som kalles tannlegeskrekk. Dette kan spesielt gjelde mennesker som er utsatt for seksuelle overgrep, eller innvandrere som er utsatt for tortur.

Regjeringspartiene vil videreutvikle tannhelsetjenesten og gi målrettet hjelp til dem som trenger det. Vi har satt som mål gradvis å utvide skjermingsordningene innen tannhelse, og det har vi gjort for de innbyggergruppene som er mest sårbare og har svakest økonomi. Stadig flere mottar stønad til tannbehandling fra folketrygden. I 2017 mottok 130 000 flere personer slik stønad enn i 2014. Nå er det en halv million mennesker som hvert år mottar stønad til tannbehandling fra folketrygden. Vi arbeider for at stadig flere mennesker med dårlig råd og sykdom skal få gratis tannbehandling.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår i saken at regjeringen gjennomfører en evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene. Regjeringspartiene støtter ikke dette fordi regjeringen allerede har fått denne bestillingen gjennom regjeringserklæringen.

Det er kommet en rekke forslag til denne saken. Vår begrunnelse er godt beskrevet i dokumentet som følger saken, under hvert enkelt forslag.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er på tide å anerkjenne at tennene er en del av kroppen. Fremskrittspartiet mener tannhelsetjenesten må styrkes gjennom en bedre refusjonsordning. Tannlegene må være en integrert del av helsesektorens samhandling, som er nødvendig for pasientsikkerheten, fellesinnsatsen mot livsstilssykdommer og for å sikre pasientenes økonomiske rettigheter.

I 1998 ba Stortinget regjeringen om å vurdere etablering av regionale odontologiske kompetansesenter. Formålet med sentrene var å styrke det fylkeskommunale ansvaret for at befolkningen skulle få lik tilgang til spesialisttannhelsetjenester over hele landet. Fylkeskommunene fikk i oppgave å etablere kompetansesenter i de fem ulike regionene. I dag er det etablert fem sentre, med to sentre i Vest-Norge – ett i Bergen og ett i Stavanger – og de tre andre ligger i Oslo, Tromsø og Trondheim.

Fremskrittspartiet er bekymret for at plasseringen av kompetansesentrene i områder med svært god spesialistdekning har ført til en lite hensiktsmessig konkurranse med en velfungerende privat sektor, og en tapping av kompetanse fra universitetsmiljøene. Det er ikke grunnlag for å ha to parallelle offentlig finansierte utdanningsløp for tannlegespesialister i Norge, og derfor ønsker Fremskrittspartiet å flytte eierskapet av de regionale odontologiske kompetansesentrene fra fylkeskommunen til universitetene.

Et viktig mål for tannhelsetjenestene i Norge bør være at alle har lik tilgang på behandling, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, personlig økonomi eller livssituasjon. På TV 2-nyhetene tidligere i år kunne man se at odontofobi-, tortur- og overgrepspasienter med store tannbehandlingsbehov må stå i over fire år på venteliste hos TOO-teamene i den offentlige tannhelsetjenesten for å komme til en vurderingssamtale. Det kan vi ikke akseptere. Disse pasientene har store tannhelseproblemer som utgjør en risiko for utvikling av alvorlige infeksjoner. Mange har psykiske problemer og sliter med skam og skyld, og en slik lang ventetid kan medføre en alvorlig forverring av allerede eksisterende psykiske problemer. Derfor må det tilrettelagte tannhelsetilbudet til denne gruppen styrkes betraktelig i årene framover.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Morten Stordalen har teke opp forslaga han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Stortinget skal ta stilling til fleire innleverte forslag om tannhelsetenesta. Eitt forslag ser foreløpig ut til å få fleirtall. Det gjeld å styrkja det tilrettelagte tannhelsetilbodet til tortur- og overgrepsutsette og personar med odontofobi. I dag kan personar med odontofobi eller som har vore utsette for tortur og overgrep, risikera å stå årevis i kø for å få behandling av TOO-teama i den offentlege tannhelsetenesta.

I mange fylke er det lange ventelister både for å koma inn til vurderingssamtaler og for oppstart av tverrfagleg behandling. I 2020 var det berre eitt fylke som oppfylte målet om maks åtte vekers ventetid. Dette er ei pasientgruppe som ikkje toler å venta. Her må regjeringa ta ansvar og sørgja for eit forsvarleg tannhelsetilbod til dei mest sårbare. No vert dette tilbodet evaluert, og det er på høg tid.

Når det gjeld forslaget om regionale og odontologiske kompetansesenter, står Senterpartiet bak forslaget om å gjennomføra ei evaluering av heile kompetansesentera, der ein bl.a. må sjå på om ein har nådd målet om at sentera skal bidra til desentraliserte spesialisttannhelsetenester, og om den statlege tilskotsordninga er riktig. Vi fremjar òg forslag om at regjeringa må fremja tiltak for å sikra at dei regionale og odontologiske kompetansesentera vert reelle desentraliserte tilbod.

Universitetet i Bergen skriv i høyringsfråsegna at plasseringa av TkVestland, som ligg i same bygg som spesialistklinikken til universitetet, ikkje sikrar ei rettferdig geografisk fordeling av spesialisttannhelsetenestene i det nye Vestland fylke. Undersøkingar tyder på at bruken er omvendt proporsjonal med avstanden, og at tidlegare Sogn og Fjordane ikkje får tilstrekkeleg nytte av tilbodet.

Helseministeren skriv i sitt svarbrev til komiteen at dette er ansvaret til fylkeskommunen, men eg meiner at det er ei ansvarsfråskriving. Opprettinga av kompetansesentera vart gjort av Stortinget, og dersom den nasjonale ordninga ikkje fungerer etter intensjonen, må sjølvsagt Stortinget kunna koma på banen for å gje føringar som faktisk sikrar eit desentralisert tilbod, slik intensjonen med ordninga heile tida har vore.

I innstillinga er det fleire forslag om ei tannhelsereform. Senterpartiet står med i forslag om ei gradvis utviding av offentleg finansiert tannhelse, der ein vurderer makspris for tannbehandling og lager ei skjermingsordning for dei med dårleg økonomi. Senterpartiets landsmøte vedtok i helga at tannbehandling skal inn under eit eigenandelstak, men vi går ikkje inn i nokon andre forslag i denne innstillinga, for dei passar ikkje heilt med våre formuleringar.

Senterpartiet er òg opptatt av å styrkja økonomien til fylkeskommunane, slik at ein ikkje tvingar fram ei sentralisering av tannklinikkar, noko vi ser har skjedd i fleire fylke. Dette er tenester som må vera nær folk. Det er spesielt ille for eldre og barn dersom det vert lang reiseveg.

Eg vil ta opp ein ting som ikkje står omtalt i innstillinga. Det er bekymringa for utviklinga i den norske tannklinikkmarknaden, der store, internasjonale kjeder tar over, og enkeltståande tannlegeklinikkar vert færre. Det er ofte ei aggressiv marknadsføring av tannhelsereiser til utlandet for å fiksa tennene i lågkostland. Det gjev ein risiko for overbehandling, og det fører til ein risiko for smitte av antibiotikaresistente bakteriar, som vi skal ha ein debatt om seinare i dag. Komplikasjonane må ein gjerne ta hand om hos norske tannlegar. Dette burde ha vorte betre regulert enn i dag. Dette vert som sagt ikkje omtalt i representantforslaget, men det er ei viktig sak å ta tak i.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Tannsykdom og større behov for tannbehandling treffer tilfeldig og urettferdig. I en ideell verden skulle all nødvendig tannbehandling blitt dekket av det offentlige, på samme måte som andre helseutfordringer. Jeg mener – som mange andre i denne salen – at det helsemessig er kunstig å skille tenner fra resten av kroppen, og at det er snakk om både somatikk og psykisk helsevern i denne sammenhengen.

Men foreløpig er det ingen partier her som har klart å finne penger til dette på budsjettet når det skal prioriteres. Det vil jeg tro kommer ikke minst, men ikke utelukkende av at ren reparasjon, kostbare implantater ved bruk av stort antall teknikker, regulering og emaljeskader til dels vil oppfattes som kosmetiske korrigeringer, ofte går i hverandre, og at en eventuell rett til fri tannbehandling således er vanskelig å prissette. Jeg har hørt summer fra 3–15 mrd. kr – det kan være mye mer.

Det er heldigvis knyttet offentlig finansiering til tannskader etter ulykke. Folketrygden utbetaler 2 mrd. kr til tannbehandling, inkludert tannulykker. Denne regjeringens satsing på tannhelse har dreid seg om å utvide skjermingsordningene for tannbehandling til utvalgte grupper og med vekt på spesifikke behandlingsgrunner, ikke en rent universell ordning.

Det har vært en selvfølgelig del av Venstres helsefokus i regjering, og når det gjelder dette arbeidet, skal vi fortsette med ytterligere utvidelser. Jeg minner om Granavolden-plattformens formulering, og jeg ber SV merke seg dette spesielt, at vi holder det vi lover, nemlig: «Videreutvikle tannhelsetjenesten, og gradvis utvide skjermingsordningene.»

De skal fortsatt utvides, både til sårbare grupper og til mennesker med medfødte tilstander og sykdommer, kronikere og andre med langvarig eller alvorlig sykdom. Regjeringens politikk er således å følge opp flere av Blankholm-utvalgets anbefalinger, med gjennomgående vekt på forebygging. Det bør også nevnes her.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Alle er enige om at god tannhelse er viktig, og vi er bekymret for at tannhelsetjenesten er et område der bl.a. den enkeltes personlige økonomi har for stor betydning.

Regjeringen har gradvis utvidet skjermingsordningene siden 2013, og det er bra. Samtidig er det behov for å arbeide videre med tiltak som bidrar til å styrke den enkeltes mulighet til å ivareta sin egen tannhelse, uavhengig av egen økonomi. Det er nå over en halv million voksne som mottar stønad til tannbehandling som et resultat av den gradvise utvidelsen av skjermingsordningene.

Det er bygd opp et psykolog- og tannhelsetilbud til personer som er utsatt for tortur eller overgrep, eller som har angst for tannbehandling. Dette finnes nå i alle fylkeskommuner, og det er bra. Ordningen er styrket jevnlig de senere årene, senest i budsjettet for 2021, med en økning på 15 mill. kr. Dessverre er det mange som må vente lenge på denne behandlingen. Jeg synes det er bra at statsråden har satt i gang en evaluering av det fylkeskommunale tilbudet, slik at målrettede tiltak blir satt inn der det er behov.

I sitt svarbrev til komiteen skriver helseministeren:

«Pandemien har for mange fylkeskommuner ført til et etterslep generelt i tannhelsetjenesten som også rammer TOO-pasientene. Videre er det trolig ulike årsaker til ventetidene. Etterspørselen har vært stor og til dels økende ettersom tilbudet er blitt etablert og kjent. Fylkeskommunene er kommet ulikt i utbyggingen av tilbudet. Utfordringer med rekruttering, særlig psykologer, oppgis også å være en årsak til lange ventetider til både vurderingssamtale og tverrfaglig behandlerteam.»

Det er som sagt satt i gang en evaluering. Helsedirektoratet driver med det nå, og jeg håper at vi kan få svar på hva slags tiltak som må settes inn for at dette tilbudet skal kunne utvikles videre. Det er viktig å få vite litt om hvor proppen i dette systemet sitter, og få tiltak som reduserer den altfor lange ventetiden for pasientene.

Hvis man blir alvorlig syk og blir lagt inn på sykehus, har man ikke en garanti for at tennene holder seg friske. Å sikre også disse pasientene med et godt tjenestetilbud blir også viktig i tiden framover.

Seher Aydar (R) []: Forskjells-Norge har blitt forsterket med en krisepolitikk der milliardærer har blitt enda rikere, mens hundretusener har gått ned i inntekt eller mistet jobben. Når tennene ikke behandles som en del av kroppen, legges det i praksis opp til at forskjellene i samfunnet kommer til uttrykk i befolkningens tannhelse. Dårlig råd er hovedårsaken til at folk ikke oppsøker tannlege. Andelen er høyest blant arbeidsledige, studenter og uføre. En av fire arbeidsledige har droppet tannlegen selv om de har hatt behov for behandling. Og se for deg hvor mange som utsetter tannbehandlingen nå under korona, ikke bare på grunn av smitteverntiltak, sånn at de kan komme seg til tannlegen når smittesituasjonen bedrer seg, men fordi flere har fått dårlig råd. Derfor haster det å begynne å fase inn gratis tannbehandling.

Undersøkelser viser at hushold med lav inntekt har vesentlig dårligere tannhelse enn dem som har bedre råd. Det er ikke overraskende. Når folk må betale flere tusen, er konsekvensen at folk som har dårlig råd, ikke får dekket helsebehovet sitt. Å utsette tannlegebesøk i lang tid kan få alvorlige konsekvenser. Det er usynlige køer i dagens tannhelsesystem med folk som aldri får behandlingen de trenger. Det er et system der folk med dårlig råd må droppe tannlegebesøk eller ta opp forbrukslån for å betale regningen.

Regjeringen har gjennomført usosiale kutt i tannhelsetjenester. Nedleggelse av offentlige klinikker og sentralisering har skapt lengre vei og mindre tilgjengelighet. Da kan vi ikke bare stanse og reversere; vi må bygge landet i motsatt retning. Det er behov for offentlige velferdsreformer for folk flest som bygger ut vår felles velferd. Gjenreising av økonomien må gå hånd i hånd med styrking av velferdsordningene våre. I dag er det lommeboka som bestemmer om man har råd til sunne tenner eller ikke. Nå er det på tide med en velferdsreform for å likestille tannhelsen med andre helsetjenester. Det er stor folkelig støtte, fordi folk flest skjønner at det ikke kan være sånn at god tannhelse er avhengig av størrelsen på lommeboka.

Nå er det på tide at politikere flest også skjønner det, og skal vi tro det partiene sier, burde det være flertall for en tannhelsereform i dag. Senterpartiets landsmøte gikk inn for å innføre en egenandelsordning på tannhelse, slik man har for legebesøk og andre helsetjenester. Og den gode nyheten er at vi har forslag om nøyaktig det i dag – det er bare å stemme for det! I merknadene skriver Fremskrittspartiet at tennene er en del av kroppen, og at sykdom i munnhulen derfor må ses på som en ordinær diagnose. Fremskrittspartiets representant gjentok de samme poengene her i dag, og da oppfordrer jeg dere til å gå fra ord til handling. Og den gode nyheten er at dere har muligheten til å gjøre det i dag – det er bare å stemme på vårt forslag! Arbeiderpartiets representant sa at det langsiktige målet er å likestille tannhelse med andre helsetjenester. Jeg har også en god nyhet til dere – det er bare å stemme for vårt forslag i dag! Jeg har selvfølgelig også en god nyhet til et regjeringsparti, Kristelig Folkeparti, som går inn for å utrede offentlig finansiert tannhelse. Det kan dere også stemme for i dag.

Det er egentlig opp til dere om vi skal gå herfra med enda en runde der politikerne sier én ting, men gjør noe annet, eller om vi kan si at dette blir startskuddet for vår tids store velferdsreform, nemlig en tannhelsereform.

Som vi alle vet, befinner tennene seg i munnen, mer eller mindre på rekke og rad. Likevel er det sånn at det offentlige regner tennene som en del av kroppen bare til man er 18 år. Andre helsetjenester har et egenandelstak. Det vet dere veldig godt, men det ingen noen gang kan svare på, er: Hva er grunnen til at tennene er utenfor? Det finnes ikke en eneste god grunn til det. I likhet med folkeflertallet er Rødt lei av at tannhelse er noe det kun prates om. Vi vil prioritere en tannhelsereform der tennene behandles som en del av kroppen, med mål om gratis tannhelse. Det trenger vi for å få like helsetjenester for alle.

Jeg tar med det opp Rødts forslag.

Presidenten: Då har representanten Seher Aydar teke opp det forslaget som ho refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Representantforslagene som behandles i dag, dekker nesten alle sidene ved tannhelsefeltet, og jeg vil derfor minne om regjeringens innsats siden vi tiltrådte i 2013. I Granavolden-plattformen står det at vi vil

«videreutvikle tannhelsetjenesten, og gradvis utvide skjermingsordningene».

Det har skjedd en utvidelse av skjermingsordningene, og stadig flere mottar nå stønad til tannbehandling fra folketrygden. I 2014 mottok 400 000 voksne stønad til tannbehandling, i 2020 mottok om lag 500 000 slik stønad. Siden 2014 er det utbetalt om lag 315 mill. kr til flere tusen eldre, som har fått implantatfestet protese, som betyr mye for evnen til å spise og snakke. Samme år økte vi takstene for personer med munntørrhet, og siden er det bevilget over 800 mill. kr til denne gruppen.

Regjeringen fremmet i 2017 forslag om overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret til kommunene. Under stortingsbehandlingen ble det fattet vedtak om en prøveordning for de kommunene som ønsket å overta ansvaret for tannhelsetjenesten. Prøveordningen er utsatt på grunn av koronapandemien.

Regjeringen har økt forskningsinnsatsen gjennom en tiårig forsknings-, innovasjons- og utviklingsstrategi for oral helse, og vi har styrket de regionale odontologiske kompetansesentrene. En nasjonal nettverksgruppe følger opp forskningsstrategien, og rapporteringen viser at det allerede har ført til økt publisering og eksterne forskningsmidler. Jeg vil også gjennomføre en ekstern evaluering av kompetansesentrene, men avventer andre utredninger som berører sentrene.

Regjeringen har aktivt støttet opp om utviklingen av et psykolog- og tannbehandlingstilbud i fylkeskommunenes tannhelsetjeneste til personer som har vært utsatt for tortur eller overgrep, og personer som har stor angst for tannbehandling. Dette har vært en viktig satsing, som har nådd mange mennesker med til dels stort behov og underforbruk av tannhelsetjenester. Ordningen er styrket fra 12 mill. kr i 2013 til 100 mill. kr nå i 2021. Jeg er klar over at det er lange ventetider og avventer den pågående evalueringen.

Jeg vil videre nevne at direktoratet er gitt i oppdrag å igangsette et forprosjekt for innsamling og behandling av tannhelsedata i Kommunalt pasient- og brukerregister, KPR. Oppdraget omfatter også innlemming av privat tannhelsesektor. Tannhelsedata som er tilgjengelig i KPR, vil gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, kvalitetsforbedring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Dataene skal også kunne brukes til analyser og forskning og vil gi en helt annen oversikt over tannhelsen enn vi har i dag. Dette arbeidet må også ses i sammenheng med arbeidet med en teknisk nyutvikling av Forbrukerrådets prisportal hvakostertannlegen. no. Regjeringen har styrket portalen med 5 mill. kr for 2021.

Det er i dag fremmet mange ulike forslag med ulik tilnærming, ulik fart for gjennomføring og ulikt omfang. I likhet med andre områder i samfunnet er det viktige utfordringer for tannhelsefeltet. Jeg vil imidlertid understreke at alle endringer og utvidelser innebærer behov for grundige utredninger hvor direktorat og fagmiljø bør delta. Et eksempel er gjennomgangen av stønadsordningen for kjeveortopedi.

Som kjent er det allerede i gang flere forsøk i tillegg til tilrettelagt tannhelsetilbud, TOO. Disse er forsøk med tannhelsetjenester på sykehus og bruk av private tannhelsetilbydere for brukere av omsorgstjenester som har rettigheter til tannhelsetjenester.

Videre har jeg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede særskilte stønadsordninger over folketrygden. Jeg mener at videreutvikling av tannhelsetjenesten og gradvis utvidelse av skjermingsordningene bør gjøres med utgangspunkt i kriterier og prinsipper for prioritering for den offentlig finansierte tannhelsetjenesten.

Jeg har varslet om at vi om kort tid vil legge fram en stortingsmelding om oppfølging av Blankholm-utvalgets utredning om prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester, oppfølgingen av NOU 2018:16. Denne meldingen vil bli viktig for prioriteringer i tannhelsetjenesten og for videreutviklingen av tannhelsefeltet i Norge.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Helseministeren startet med å minne om regjeringens innsats på tannhelsefeltet siden 2013. Kanskje hadde jeg valgt å forbigå det i stillhet hvis jeg hadde vært helseministeren, for regjeringen har ikke levert så mye. En ting de ikke har levert på, er et vedtak her i denne sal fra 2018 om å styrke norsk tannhelse, der man nettopp ba om en forbedring av refusjonsordningen, der man nettopp ba om å sørge for at folk, uavhengig av økonomi, skal få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling. Fortsatt er det ikke levert noe fra regjeringen på dette anmodningsvedtaket.

Hva er grunnen til det, og når kan vi forvente at regjeringen har tenkt å innfri på dette?

Statsråd Bent Høie []: Det er absolutt ingen grunn til å forbigå i stillhet de satsingene som regjeringen har hatt på tannhelse de siste syv årene – tvert imot. Vi ser at som en del av de endringene vi har gjort, får stadig flere stadig mer av sine utgifter når det gjelder tannhelse, dekket over folketrygden. Det er positivt og i tråd med det som også er regjeringens politikk.

Nå jobber vi med en egen stortingsmelding, som også er viktig, nettopp fordi vi også bør etablere noen prioriteringskriterier for den videre utviklingen av tannhelsefeltet. Det er viktig for alle partier som er opptatt av å styrke tannhelsefeltet, å sørge for at større deler av befolkningen som har store tannhelseutgifter eller sykdom i munnen, får bedre skjermingsordninger. Da er det viktig å ha noen gode kriterier å prioritere etter.

Tellef Inge Mørland (A) []: Det er dessverre ikke slik at stadig flere får dekket mer når det gjelder tannhelse. Blant annet har denne regjeringen kuttet 100 mill. kr når det gjelder støtte til tannregulering. Man brukte ikke de pengene på å styrke satsene for dem som har størst behov, så 100 pst. refusjon er ikke 100 pst. og 70 pst. refusjon er ikke 70 pst. for dem med de aller største behovene. Tvert imot har vi opplevd at i store deler av denne perioden har de satsene blitt underregulert.

Et av de tiltakene Arbeiderpartiet i den forbindelse har påpekt, er ønsket om et pristak på denne typen tannhelsetjenester som det offentlige delvis finansierer. I 2018 uttalte Høyres helsepolitiske talsperson, Stensland, i en sak hos NRK om rådyr tannregulering følgende:

«Vi trenger en opprydning, og jeg mener det må på plass en avtale mellom tannlegeforeningen og staten for å få regulert prisene.»

Hvorfor er det likevel slik at helseministeren og regjeringen er imot våre forslag og er motstandere av å få en bedre regulering av disse tannhelsetjenestene som det offentlige er med og bidrar til finansieringen av?

Statsråd Bent Høie []: Som jeg sa i mitt innlegg, er det klokt at forslag og tiltak ses i en større sammenheng. Det er også det jeg sa i mitt innlegg at regjeringen jobber med. Det å bare ta et enkelt virkemiddel og innføre dette i denne sektoren kan få helt utilsiktede konsekvenser for både innbyggerne og dem som tilbyr tannhelsetjenester.

Tellef Inge Mørland (A) []: Ja, det er da et spørsmål om dette kuttet til regjeringen når det gjelder tannregulering, ble sett i en større sammenheng.

Et annet område der man kan lure på om regjeringen så det i en større sammenheng, var da man kuttet i en litt annen, privat ordning, altså med private tannleger, og innførte en TOO-ordning for mennesker som har vært utsatt for tortur eller overgrep, eller har sterk angst for tannbehandling. Der ser vi nå at etter at regjeringen og Fremskrittspartiet opprettet den ordningen, er det flere års ventetid, og under koronaen har det gått fra vondt til verre. Dette er folk som ofte er i en sårbar livssituasjon, og som da på mange måter blir holdt for narr.

Mener regjeringen at måten TOO-ordningen ble innført på, har vært vellykket? Og hvis ikke – vi ser det er en evaluering på gang – hva kan vi forvente at helseministeren vil gjøre for å forbedre de manglene vi ser i TOO-ordningen i dag?

Statsråd Bent Høie []: Denne pasientgruppen får nå et bedre tilbud gjennom at ordningen har blitt styrket år for år. Det er ikke det samme tilbudet som disse tidligere fikk hos private spesialister. Nå får de et tverrfaglig tilbud med bl.a. psykologkompetanse og annen kompetanse for nettopp å hjelpe dem med enten de traumene som de har etter tidligere opplevelser, eller tannlegefobi som hindrer dem i å få tannlegehjelp. Det er noe helt annet enn den ordningen som var før. Årsaken til at det er lange ventetider, er manglende kapasitet, og det er også årsaken til at vi har styrket kapasiteten på dette området, men det viser også det store underdekte behovet det var på dette området under den gamle ordningen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er masse debatt om ein tannhelsereform i dag, men eg er òg opptatt av dei som allereie har rettar i dagens ordning, for det er faktisk ein god del. Eg tenkjer spesielt på dei eldre, som har rett på gratis tannhelsetenester dersom dei får heimeteneste eller er innlagt i ein institusjon. Vi veit at langt frå alle får det tilbodet dei har krav på.

Kva vil statsråden gjera for å sikra at fylkeskommunen faktisk gjer den plikta dei har til å gi desse pasientane regelmessig tilbod i den offentlege tannhelsetenesta? Kva vil statsråden gjera for at dette no skal verta ein realitet og ein rett som vert innfridd?

Statsråd Bent Høie []: Det er mange som har sett etter ulike løsninger for å sikre det. Nå fikk Fremskrittspartiet i budsjettforhandlingene i fjor gjennomslag for en prøveordning som skal gjennomføres nå i Agder og i Viken. Det blir veldig spennende å se resultatene av den.

Representanten vet også godt fra tidligere debatter at min vurdering av en av hovedårsakene til at dette skjer, er at Stortinget viselig har plassert tannhelsetjenesten hos fylkeskommunen – som ikke har ansvar for noen andre helsetjenester, og på god avstand fra dem som har ansvar for de andre pleie- og omsorgstjenestene denne gruppen har. Det er et valg av organisering jeg er helt overbevist om at innebærer at mange innbyggere i Norge ikke får innfridd de rettighetene de har. Regjeringen fikk dessverre ikke gjennomslag for vår reform, som sannsynligvis ville ryddet opp i det grunnleggende problemet en står overfor på dette området.

Kjersti Toppe (Sp) []: No er det jo slik at fylkeskommunen klarar å gi tilbod om vidaregåande skule over heile landet. Det er spesielt å skulda på at fylkeskommunen ikkje vil kunna ta dette ansvaret, og at det skal verta ei betre styring dersom det vert eit kommunalt ansvar, når fagmiljøet og Tannlegeforeininga åtvarar mot det, fordi fagmiljøa vil kunna forvitra.

No er det slik at statsråden sa at han har ikkje fleirtal for ei slik reform. Det er eit par år sidan han fekk vita at dette ikkje går gjennom. Då er igjen mitt spørsmål: Gjer då statsråden ingenting for å sikra desse pasientane ei betre oppfølging? Det kunne jo tenkjast at ein kunne ha styrkt økonomien til fylkeskommunane, slik at det iallfall ikkje var det det stod på når ein eventuelt må kutta i tannklinikkar, og at ein ikkje har meir oppsøkande verksemd på tannhelsefeltet.

Statsråd Bent Høie []: Fylkeskommunenes og kommunenes økonomi er jo styrket, men det betyr ikke nødvendigvis at fylkespolitikerne prioriterer tannhelse for det.

Det er ikke sånn at vi ikke gjør noen ting. Vi vil iverksette et forsøk med det som er modellen vi ikke fikk gjennomslag for, men det har blitt utsatt på grunn av pandemien. Så iverksetter vi også nå et forsøk med en annen modell på bakgrunn av den enigheten vi har med Fremskrittspartiet.

Her må en forsøke ulike modeller for å kompensere for at det ikke er flertall for å gjøre det som er det mest naturlige, nemlig å sette ansvaret for også denne delen av helsetjenesten der en har ansvar for resten av kroppen. Veldig mange av innleggene her fra talerstolen handler om at munnen er en naturlig del av kroppen, tennene er en del av kroppen. Da er det veldig rart – hvis en er veldig opptatt av det – hvorfor en har plassert ansvar for akkurat tennene som en kroppsdel i fylkeskommunen, mens resten av kroppen er kommunens ansvar.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi må snakke om tortur og overgrep. Denne ordningen som er nå, er uverdig. Nå er det 208 uker venteliste for første inntakssamtale i Møre og Romsdal. TOO manglet 20 mill. kr i 2020. De har funnet 4 mill. kr fra 2019, men mangler 16 mill. kr. Da har jeg et veldig kort og konsist spørsmål til Bent Høie: Vil regjeringen – i samarbeid med SV, Fremskrittspartiet eller andre – foreslå 16 mill. kr til revidert nasjonalbudsjett for at disse personene skal få hjelpen de skal ha?

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen og Fremskrittspartiet har styrket denne ordningen jevnlig. Stort sett i de fleste budsjettforhandlingene som vi har hatt, er denne ordningen blitt styrket. Det vil vi fortsette med.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg fikk ikke svar. Jeg spurte veldig tydelig: Vil regjeringen – og Fremskrittspartiet eller andre partier på Stortinget – sette inn 16 mill. kr mer i revidert nasjonalbudsjett for at disse pasientene får hjelpen de skal ha?

Men jeg har også et annet spørsmål. Regjeringen har kuttet skattene mye, men de har også kuttet 9 mrd. kr til de aller rikeste i landet. Jeg forstår ikke hvorfor helseministeren har prioritert skattekutt for de aller rikeste i stedet for tannhelsereform, for tannhelsereformen vil koste ca. 9 mrd. kr i egenandelstaket vi har i dag. Hvorfor er regjeringen og helseministeren mer for skattekutt for de rike enn de er for en tannhelsereform for at alle skal få hjelpen de trenger?

Statsråd Bent Høie []: På det første spørsmålet som representanten tar opp, tror jeg han vet svaret selv. Høyre har ikke tenkt å gå bort fra budsjettavtalen med Fremskrittspartiet og inngå budsjettforlik med SV i revidert nasjonalbudsjett. Så det spørsmålet oppfatter jeg at representanten utmerket godt vet svaret på selv.

Så er det slik at det er ingen her i denne sal som har andre penger å bruke enn de pengene som blir skapt i det norske samfunnet. Høyre og regjeringen har en politikk som bidrar til at det blir skapt både arbeidsplasser og verdier i dette samfunnet, noe som gjør at vi kan styrke velferden. Det er også en av årsakene til at denne regjeringen har kunnet bruke de store pengene på nettopp å styrke velferden, på å styrke kommunenes økonomi, på å styrke helsetjenesten, på å gjennomføre viktige velferdsordninger der vi nettopp løfter dem som har de største behovene i samfunnet. Men med SVs politikk ville det ha blitt mindre verdier å fordele, og det ville også ha gått ut over velferden til folk flest.

Seher Aydar (R) []: Undersøkelser viser at folk med lav inntekt har vesentlig dårligere tannhelse enn de med bedre råd. Arbeidsledige, uføre og studenter ligger over snittet blant dem med udekket behov for behandling. Før pandemien viste tallene at én av tre utsetter tannlegebesøk av økonomiske årsaker. Vi kan tro og anta at det er flere som ikke har råd nå. DNB skriver på internett at forbrukslån er dyrt, men en DNB-forbrukerøkonom uttaler at de har forståelse for at noen må låne for å få råd til uforutsette utgifter, som store tannlegeregninger. Det er en enorm fallitterklæring for velferdsstaten.

Mener statsråden at noen skal måtte ta opp forbrukslån for å gå til tannlege, eller støtter han en tannhelsereform?

Statsråd Bent Høie []: En bør se på hvordan det står til med den norske tannhelsen. Den norske tannhelsen står det ganske bra til med, f.eks. sammenlignet med land som har en annen offentlig finansiering av tannhelse enn det vi har i Norge. Hvis en ser på den norske helsetjenesten og stiller seg spørsmålet: Hvor er det behov for mellom 5 mrd. kr og 9 mrd. kr? Hvor er de store helseutfordringene i befolkningen? Da vil ikke svaret være at det riktige vil være å bruke så store summer på den delen av helsen i befolkningen som det står ganske bra til med, sammenlignet med andre områder. Hvis en styrer helsetjenesten og har ansvaret for helsetjenestens budsjetter, tror jeg en må ta inn over seg og bør stille spørsmålet, når en har ekstra penger å bruke, hvor en får mest helse i befolkningen av å bruke de pengene, og hvor de største utfordringene er.

Når jeg får mer penger å bruke på helse, vil jeg bruke dem på psykisk helse og rus, for det er der Norge ligger etter sammenlignbare land når det gjelder helsetilstanden i befolkningen.

Presidenten: Med det er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Seher Aydar (R) []: Jeg vil utfordre dem som har det i kjeften – litt som tennene. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har ulike vedtak og uttalelser om at de er for å behandle tennene som resten av kroppen. Kristelig Folkeparti har vedtak på at de vil utrede det. Det jeg lurer på, er: Hvorfor stemmer ikke de partiene for det i dag? De skylder i det minste velgerne et svar, og jeg håper de vil svare ordentlig på det.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg er glad for at Rødt deler vår utålmodighet når det gjelder ett av de store hullene i velferdsstaten vår, nettopp tannhelse. Men det er et problem med de gode nyhetene Aydar kommer med i dag, om at det bare er å stemme for deres forslag, så har vi løst alle tannhelsesorger. Den dårlige nyheten er dessverre at det ikke kommer til å poppe opp 10–12 årlige ekstramilliarder fra denne stortingssalen fordi vi stemmer for Rødts forslag. Og da kommer en enda dårligere nyhet, og det er at folk som virkelig trenger en styrket innsats på dette feltet, igjen vil kunne oppleve at de blir holdt for narr.

Jeg er helt enig: Folk er lei av kun prat. Men det er altså ikke sånn at hvis vi bare vedtar dette her i dag, så er det løst. Og hvis Aydar og Rødt har lest de forslagene som ligger i innstillingen, altså 21 mindretallsforslag fra ulike partier, vil hun ha sett at bl.a. Arbeiderpartiet står inne i veldig mange forslag som på en realistisk måte vil ta oss flere skritt videre i riktig retning for en økt innsats på tannhelsefeltet.

Men hvis vi ikke først klarer å krabbe før vi går, før vi løper, går det ofte galt. Litt sånn er det også på tannhelsefeltet. Der har vi hatt åtte år med en høyreregjering som har hatt veldig, veldig svak oppmerksomhet rettet mot nettopp denne utfordringen. Vi er nødt til å ta tak i de største utfordringene først, og hvis vi lover gull og grønne skoger i morgen, da er det sikkert et fint valgløfte fra Rødt. Men dessverre kommer vi til å skuffe noen av dem som aller mest trenger at vi har en seriøs plan for hvordan vi skal løfte tannhelsen.

Tro meg: Jeg skulle virkelig ønske at vi hadde kommet mye lenger på dette feltet, for jeg tror alle kjenner folk som virkelig opplever hvor smertefullt det er ikke å ha råd til nødvendig behandling. Statsråden snakker om at han vil løfte psykisk helse. Ja, statsråd: Hvis du løfter tannhelse, løfter du virkelig også psykisk helse. Jeg kjenner folk med alvorlige diagnoser, kreftdiagnoser, som også har tannhelseutfordringer, og det er kanskje det som faktisk knekker dem: at de ikke lenger orker å møte folk på butikken med et smil, fordi de opplever et så stort stigma rundt dette.

Så vi trenger å løfte feltet, det støtter jeg fullt ut, men vi trenger også en realistisk plan for hvordan vi faktisk kan gjennomføre det. Og så vil jeg også utfordre Rødt på at det handler om å skape og dele. Skal vi etter hvert kunne bruke 10–12 mrd. kr ekstra på tannhelse, må vi også ha en politikk der vi har skapt de verdiene på forhånd, der vi har lagt til rette for et næringsliv som skal skape verdier som vi klarer å fordele mer rettferdig enn det dagens regjering gjør. For det holder ikke med gode og fagre løfter hvis vi ikke også har muskler til å klare å gjennomføre dem.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: La meg først si meg helt enig med representanten Mørland i at psykisk helse og tannhelse hører sammen og må ses i sammenheng.

Så til representanten fra Rødt sin invitasjonen til Kristelig Folkeparti som et regjeringsparti om å støtte et forslag som får direkte budsjettkonsekvenser. Jeg håper ikke Rødts representant er alvorlig i sin invitasjon til at Kristelig Folkeparti skal hoppe ut av en enighet med våre to regjeringspartier og opptre helt på egen hånd. Det er helt rett når representanten fra Rødt henviser til Kristelig Folkepartis nye partiprogram, for der sier vi at vi ønsker å utrede muligheten for å innføre egenandel hos tannlegen, på samme måte som ved legebesøk. Dette er altså en politikk vi går til valg på, og som eventuelt vil få konsekvenser for neste stortingsperiode.

Vi står fast på den enigheten som er i regjeringen, men jeg håper disse forslagene vi nå har diskutert og debattert, kan føre til en større offensiv når det gjelder tannhelse i neste periode, når ny helsepolitikk skal utformes. Jeg synes mange partier egentlig har holdt innlegg som både forplikter, men også oppløfter, med tanke på at det skal vi kunne få til.

Helt til slutt vil jeg bare gjenta: Jeg er helt enig med representanten Mørland, psykisk helse og tannhelse hører sammen.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Seher Aydar (R) []: Ingenting skjer av seg selv, det vet vi. Men det eneste vi er sikre på, er at hvis Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemmer ned Rødts forslag om å jobbe med et tydelig mål om gratis tannhelse, ikke over natten, men langsiktig på en seriøs og forsvarlig måte, med nødvendige utredninger og finansiering, blir det i hvert fall ikke en tannhelsereform. Rødts forslag er ikke at dette skal skje i morgen. Vi har sagt det skal være en innfasing av tannhelsetjenester, og det er det vi spør om partiene har lyst til å støtte.

Jeg vil takke for debatten og håper vi kan gå et steg videre. Vi kommer til å støtte de mindretallsforslagene som Arbeiderpartiet nevnte fra talerstolen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er stolt av at så mange vil snakke om tannhelse, så mye har ikke skjedd på Stortinget før. Jeg er også stolt av at flere vil stemme for flere forslag.

SV var veldig alene for noen år siden. Nå er Rødt, som har samme politikk, på Stortinget. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har flyttet seg og har andre konkrete forslag. Det er bra, fordi jeg håper og tror vi vinner valget og får en ny regjering. SV vil ha en rød-grønn regjering, ikke en sentrumsregjering. Da har vi ressurser til endelig å styrke og få en hel tannhelsereform, for at alle skal få hjelpen de trenger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og nr. 3.

Votering, se voteringskapittel