Stortinget - Møte tirsdag den 8. juni 2021 *

Dato: 08.06.2021
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 496 S (2020–2021), jf. Prop. 123 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 13 [16:39:13]

Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Investeringar i Forsvaret og andre saker (Innst. 496 S (2020–2021), jf. Prop. 123 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Signe Navarsete (Sp) [] (ordførar for saka): Eg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid.

Med denne proposisjonen gir Stortinget godkjenning til å starte opp fire nye investeringsprosjekt, ein endrar omfanget på eit anna, ein justerer rammevilkåra for eit skytefelt og gir Forsvaret løyve til å ta imot ei gåve for å fullfinansiere eit forprosjekt. Vidare er det ei orientering til Stortinget om fem andre saker. For dei fleste av desse prosjekta er komiteen samrøystes i sine merknader, og eg går ikkje meir inn på dei, men finn det rett å gå inn på to prosjekt: F-35-prosjektet og NATO si vurdering av Noreg.

Prosjekt 7720 F-35 omfattar oppgraderingar etter block 4 i perioden 2025 til og med 2030. Den tilrådde kostnadsramma for prosjektet er på 6,34 mrd. 2021-kroner medrekna meirverdiavgift, gjennomføringskostnader og ei avsetning for uvisse.

Det er store summar det er snakk om, og Senterpartiet vil understreke viktigheita av at regjeringa gjer det dei kan for at dette òg skal kome norsk forsvarsindustri til gode, jf. den førre saka som me debatterte i salen.

Stortinget er oppteke av at kampflyinvesteringane skal bidra til å styrkje norsk forsvarsindustri og sikre verdiskaping og arbeidsplassar i små og store bedrifter i heile landet. Det har vore samstemt uttrykt frå komiteen ved fleire høve, og difor etterspør eit fleirtal i komiteen, beståande av Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, ei utgreiing frå regjeringa om industrielle mogelegheiter knytt til den planlagde oppgraderinga av F-35.

Oppgraderingsprosjektet er eit svært omfattande investeringsprosjekt som inneber ein betydeleg auke av anskaffingskostnadene for F-35. Fleirtalet går ut frå at regjeringa, i tråd med ambisjonane som vart lagde til grunn då investeringane i F-35 vart vedtekne våren 2012, framleis legg til grunn at oppgraderingsprogramma for F-35 skal gi verdiskaping i norsk industri av same omfang som anskaffingskostnadene utgjorde.

Det neste eg vil rette merksemda mot, er NATO si vurdering av Noreg. NATO gjennomfører som ledd i NATO Defence Planning Process, NDPP, regelfaste vurderingar av den enkelte allierte sine forsvarsplanar og forsvarsinnsats. Vurderinga er lagd fram i 19 punkt.

Det er alvorleg at NATO skriv at det er usikkert om Noreg i det heile vil vere i stand til å levere NATO sitt hovudynskje – den etterspurde fullt oppsette brigaden. Langtidsplanen som vart vedteken i 2020 av regjeringa med støtte frå Framstegspartiet, set ikkje Noreg i stand til å nå NATO-forpliktingane. Ifølgje NATO er det på landområdet Noreg i minst grad oppfyller NATO-forpliktingane sine. At landmakta har vorte nedprioritert, har vore ei uro for Senterpartiet ved både denne og den førre langtidsplanen.

I punkt 9 står det m.a. følgjande:

«Medan Noreg sine planar for modernisering av kampplattformer gir Hæren auka evne til manøver, eld og vernefunksjonar, er det tydeleg at utan å auke talet og eldkrafta til stormpanservognene (IFV)2 i Brigade Nord, vil Noreg ikkje oppfylle kravet til ein tung infanteribrigade. (…) Desse kapabilitetsmanglane vil sterkt avgrense kampkrafta til brigaden, sperre for ei drastisk endring i planar og prioriteringar, og gjer det umogeleg for Noreg å levere det etterspurde, ein fullt kapabel tung infanteribrigade med tilhøyrande støtte frå 2024 eller til og med 2026, den første kapabilitetsprioriteten som blei avtalt for Noreg av allierte forsvarsministrar.»

Det er grunn til uro når ein les dette, og ein skal ikkje seie kva var det me sa, men jammen er det freistande når ein les det. Dette er grunnlaget for NATO si største uro, spesielt sidan Noreg er ein mogeleg frontlinjestat, men òg når det gjeld både marine og luftforsvar, uttrykkjer ein uro.

Senterpartiet forventar at forsvarsministeren i sitt innlegg gir svar på korleis og når regjeringa har tenkt å nå og innfri NATO-forpliktingane.

Martin Kolberg (A) []: Jeg viser til saksordførerens innlegg og til Arbeiderpartiets merknader i saken, men også, i likhet med hva representanten Navarsete nå nettopp tok opp, de perspektivene som knytter seg til NATOs vurderinger av Norge.

Som Navarsete også sa, handler de mest kritiske merknadene fra NATO nettopp om statusen for Hæren, som dessverre under denne regjeringen har opplevd en nedprioritering som alle partiene i opposisjonen har påpekt ved mange korsveier gjennom lang tid. Det er stadige utsettelser av viktige investeringer og veivalg som jo har vært de kritiske punktene som har vært diskutert veldig tydelig her, og som det er veldig relevant å ta opp også i sammenheng med det vi nå behandler.

Da vil jeg også, slik som representanten Navarsete var inne på, ta opp dette med stridsvognene. Jeg bare fyller ut litt det som representanten Navarsete sa. Den 16. november i fjor publiserte Forsvarsdepartementet en nyhetsartikkel om anskaffelsen av nye stridsvogner. Den første setningen i artikkelen inneholder opptil flere faktafeil:

«Stortinget vedtok i Landmaktutredningen (…) at det skulle settes i gang et anskaffelsesprosjekt for stridsvogner, som skulle legges frem for godkjenning i Stortinget i 2021.»

For det første var Stortingets klare vedtak i desember 2017 at Hæren skulle ha moderne stridsvogner tilgjengelig fra 2019, altså i forfjor. Dette husker vi godt alle sammen. Forsvarsministerens eget parti deltok aktivt i utformingen av akkurat det stortingsvedtaket, men forsvarsministeren valgte oppsiktsvekkende nok ikke å bry seg om hva Stortinget hadde vedtatt.

I nyhetsartikkelen fra november i fjor heter det også at anskaffelsesprosjektet for stridsvogner skal legges fram for godkjenning i Stortinget i 2021. Da sier jeg, i likhet med representanten Navarsete, men også på eget grunnlag: Nå går jo denne stortingsperioden unektelig mot slutten, må en kunne si, og jeg vil derfor be om at forsvarsministeren nå i sitt innlegg tydelig svarer nøyaktig når i 2021 han planlegger å legge fram stridsvognsanskaffelsen for beslutning i Stortinget. Det tror jeg statsråden skylder Stortinget tatt i betraktning den historien denne saken har. Det er på mange måter den spisse delen av den diskusjonen, for det er mye uenighet ellers, selvfølgelig, om den meldingen som er lagt fram.

Hårek Elvenes (H) []: Først vil jeg si til representanten Kolberg og representanten Navarsete at til bemerkningen fra NATO knyttet til den forrige langtidsplanen og landmaktutredningen og de påpekningene som NATO har, adresserer nåværende langtidsplan bl.a. å fullmekanisere Brig N. Og den som ikke er fullstendig historieløs, vet at det var en grunn til at man måtte angripe det nedkjørte forsvaret på en slik måte som man gjorde – man måtte sette den strukturen man hadde, i stand og fylle på med vedlikehold og reservedeler og beredskapsbeholdninger for å få det systemet som var igjen, opp å stå på et minimum. Så kan man begynne å øve mer, og så kan man begynne med nye investeringer. Det er det man gjør i den nye langtidsplanen, bl.a. med en ny bataljon.

Investeringene i Forsvaret fortsetter med uforminsket kraft. Min kalkulator viste den nette sum av ca. 10 mrd. kr som ligger i investeringsprosjekter i denne proposisjonen. Det omhandler viktige investeringer i både Sør- og Nord-Norge. Formålet med prosjektet Novik er å sikre at Norge og NATO får pålitelig VLF-kapasitet for ubåtene. Som kjent skal vi jo nå kjøpe fire nye ubåter. Her skal man også legge et gjenkjøpsregime til grunn, slik at det drypper på nasjonal leverandørindustri i prosjektet.

Et bredt flertall i Stortinget har lagt til grunn at Norge skal anskaffe inntil 52 F-35 kampfly. De første flyene landet på norsk jord i 2015, og i 2024 vil de siste seks flyene være på plass.

F-35 er det mest avanserte mennesket har skapt med vinger, ror og hale. Dette vil utgjøre hovedkampsystemet i Forsvaret de neste tiårene og er den viktigste investeringen i Forsvaret. Flyene vil mer eller mindre være utsatt for en kontinuerlig oppgradering gjennom levetiden, og her ligger det norske luftforsvaret langt framme. Måten vi har levetidsforlenget dagens F-16 på og holdt dem teknologisk oppdatert, er egentlig et forbilledlig eksempel på hvordan man skal ta vare på militært materiell.

Rullebanen på Ørlandet ble forlenget i 2017. Sertifiseringen av rullebanen ble gitt midlertidig, med vilkår om å rette opp enkelte avvik langs den opprinnelige rullebanen. Utbedringsprosjektet som denne proposisjonen omtaler, omfatter utskifting av masser og å forsterke bærelaget, slik at man kan ta ned store fly uten å måtte søke særskilt dispensasjon fra Luftfartstilsynet.

Regjeringen har snudd mange års nedbygging av Forsvaret til oppbygging. Samtlige forsvarsgrener styrkes. Nye kampsystemer og nytt materiell rulles inn. Særlig merkes dette i Nord-Norge, og ikke minst i Finnmark. Finnmark landforsvar er gjenopprettet. Det opprettes en ny kavaleribataljon på Porsangermoen. Garnisonen i Varanger utrustes med nytt og tyngre materiell, og HV forsterkes. Vår evne til å avskrekke og forsvare Finnmark blir bedre.

Porsangermoen var på 1980-tallet Norges mest moderne leir. Etter at leiren i mange år lå i møllpose med liten aktivitet, er det nå behov for å oppgradere leiren til ny og langt høyere aktivitet. Gode boforhold er avgjørende for å rekruttere og beholde personell i Forsvaret. Regjeringen følger dette opp og legger opp til en betydelig fornyelse av boliger og forlegninger på GP. 19 nye boliger, 72 nye befalskvarter og ny mannskapsforlegning som skal huse 192 soldater, er nå under oppføring.

Det er en sak i denne proposisjonen som kan synes anonym, men hvis man leser litt nøyere, er det en sak til ettertanke og en sak til å ta betydelig lærdom av. Det gjelder saken om endrede rammevilkår for Regionfelt Østlandet. De strenge bruksvilkårene og bruksbestemmelsene som ble lagt på det skytefeltet i 1999, har ikke vært bra. Det har begrenset Forsvarets muligheter i altfor stor grad, og gått ut over muligheten til utdanning og trening. Grunnen til at jeg sier dette, er at når vi nå er inne i en periode med å bygge opp Forsvaret og mange kommuner banker på og gjerne vil ha mer forsvarsaktivitet, skal vi også tenke litt lenger fram, slik at man ikke ved neste korsvei blir pålagt så strenge restriksjoner gjennom reguleringsplaner og konsesjoner at det blir problemer med å få effekt av de investeringene vi legger ned fra statens side.

Morten Wold (FrP) []: Fremskrittspartiet er opptatt av at investeringer i nytt materiell til Forsvaret skal gi norsk industri arbeidsplasser og verdiskaping. Spesielt viktig er det å gi små og mellomstore bedrifter muligheter til å bli involvert i industrisamarbeidsprosjektene.

Dette vil på sikt bedres også gjennom Det europeiske forsvarsfondet, EDF, der man i større grad skal involvere SMB-bedriftene i kommende prosjekter. Dette vil være viktig for norsk industri og bidra til å utvikle flere høyteknologiske arbeidsplasser. De store norske forsvarsindustriaktørene fungerer ofte som inkubatorer og trekker med seg SMB-bedriftene i sine prosjekter, noe som er bra for alle parter.

Når det gjelder de store anskaffelsene i Forsvaret, slik som F-35 og nye ubåter, er det viktig at det blir lagt til rette for at norsk industri blir involvert og støttet av Forsvarsdepartementet, slik at mest mulig verdiskaping kan skje i Norge. Det er selvfølgelig også en helt klar forventning at industrisamarbeid resulterer i tilsvarende verdiskaping i Norge som anskaffelseskostnaden for prosjektet.

Store anskaffelsesprosjekter varer ofte over flere år og innebærer ytterligere mange år med drift, vedlikehold og oppgraderinger. Det er derfor viktig at regjeringen legger til rette for at norsk industri tar del i all aktivitet i hele livsfasen for materiellet.

Det er etter Fremskrittspartiets mening helt naturlig at oppgraderinger og annen utvikling gjennom materiellets levetid også genererer norsk verdiskaping. Det er erfaringsmessig ikke alltid anskaffelseskostnaden som er den største når vi ser materiellets livsløp som helhet.

Dersom regjeringen ikke stiller krav om at norsk industri skal være en del av oppgraderings- og vedlikeholdsløpet, vil norsk industri gå glipp av store muligheter til videre aktivitet. Det er også i Forsvarets interesse at norsk industri er en del av dette, da det er viktig å ha kompetanse om dette i Norge. I en stadig mer usikker sikkerhetspolitisk situasjon er det avgjørende for egen beredskap at vi har mest mulig egen evne til å holde alt materiell operativt. Mye av dette har vært omtalt i tidligere saker som er behandlet i Stortinget, men det er likevel viktig å understreke dette på nytt i denne saken.

Norge er en del av NATO, og har derfor sine forpliktelser overfor sine allierte. NATO har kommet med enkelte negative bemerkninger om Norges prioriteringer innenfor Forsvaret. Det er det også andre talere som har påpekt fra talerstolen tidligere i debatten. Særlig innenfor Sjøforsvaret, Hæren og Luftforsvaret pekes det på mangler i kapasiteter de kommende årene. Dette er selvsagt ikke heldig, men den nye langtidsplanen vil bedre situasjonen. Dog kommer vi ikke helt i mål de første fire årene.

Forutsetningene for langtidsplanen kan endre seg raskt. Det er derfor viktig at regjeringen tar inn over seg at det er mulig å endre prioriteringer både økonomisk og organisasjonsmessig, ved å komme til Stortinget med en ny sak. Viser det seg at Forsvaret må styrkes, vil Fremskrittspartiet selvsagt ikke motsette seg dette.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I forsvarsplanleggingen finnes det et stort, svart hull, og det hullet heter F-35. Gjennom de siste årene har vi fått mange advarsler om problemene med denne anskaffelsen – fra Riksrevisjonen, fra amerikanske kongresshøringer og fra vår egen regjering, som har sett kostnadene for prosjektet løpe løpsk. Gjennom de siste årene har kostnadene ved de nye kampflyene blitt stadig større, og statsbudsjettet for 2021 ga et anslag på nærmere 100 mill. kr. Det er milelangt over det vi en gang ble forespeilet.

I løpet av de siste årene har SV forsøkt å sette dette problemet på dagsordenen. Vi har foreslått å se på mulighetene for reduksjoner og for å få fakta og tall på bordet. Det har vi gjort fordi kampflyanskaffelsen kommer til å prege rammebetingelsene for Forsvaret og forsvarsevnen vår i stor grad i årene framover.

Jeg er alltid like overrasket over at flertallet i denne salen i så liten grad har tatt inn over seg hva disse overskridelsene faktisk innebærer for resten av Forsvaret, som må leve med kostnadsbyrde og uforutsigbarhet, og for alle dem som lurer på om vi faktisk følger med i timen når nye gigantoverskridelser blir kjent.

SV tok opp kostnadssprekken i forbindelse med langtidsplanen for forsvarssektoren i fjor høst og fremmet en rekke ulike forslag for å få kostnadene under kontroll. Det var da ingen interesse for det blant dem som høsten 2019 gikk inn for å fullføre bestillingen av de 52 kampflyene. SV er opptatt av at vi skal ha en forsvarsplanlegging som er realistisk og forutsigbar. Dessverre er det sånn at uklarhetene rundt disse anskaffelsene gjør det svært vanskelig. Det er en historisk tabbe av stortingsflertallet å ikke gå inn for en gransking av kampflykjøpet, som SV tidligere har foreslått.

SV fremmer i dag derfor to forslag. Målet med dem er å ta en pause i nye godkjenninger av investeringer på kampflyprogrammet til vi faktisk sitter med fakta og tall på bordet, til regjeringen har tatt seg bryet med å gå gjennom hele anskaffelsen og legge fram en realistisk plan og en ærlig og åpen framstilling av anskaffelsen sånn den står i dag. Det skylder vi både Forsvaret og folk flest.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil ta opp forslagene SV står bak.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er viktig for regjeringen å følge opp prioriteringene på forsvarsstrukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren i 2020.

Forslagene som er lagt fram i Prop. 123 S for 2020–2021 er i tråd med beslutningene som ble tatt den gangen. Proposisjonen inneholder forslag om godkjenning av investeringer i materiell og eiendommer, bygg og anlegg for om lag 8 mrd. kr. I tillegg foreslår regjeringen å øke et pågående investeringsprosjekt med 1,45 mrd. kr.

Da Stortinget besluttet at Norges neste kampfly skulle være F-35, var det basert på flyets overlegne operative evne og de laveste levetidskostnadene for femte generasjons kampfly. Anskaffelsen av flyene har god framdrift. Kampflyene leverer også på både ytelse og kostnad. Jeg vil gå så langt som å si at få prosjekt av denne størrelsen har levert så godt som dette, selv om koronaen gjør at de neste tre flyene ikke leveres i mai, men i august.

Overlegne kampfly koster, og hele systemet må videreutvikles for å beholde sin overlegenhet. Derfor fremmer jeg i dag et prosjekt for oppgradering av F-35. Gjennom felles innsats i partnerskapet vil vi sørge for at F-35 er minst like potent i 2030 som nå.

Jeg er stolt av hvordan norsk industri har utviklet Joint Strike Missile-missilene. Jeg er også stolt av hvordan man har vunnet høyteknologiske kontrakter i industrisamarbeidet, kontrakter som gir økonomisk og teknologisk gevinst, så vel som økt kompetanse. Og jeg er helt trygg på at selv om oppgraderinger gjøres av operative grunner, vil det lønne seg, også industrielt, og sikre oss god verdiskaping gjennom flyenes levetid.

Når det gjelder NATOs vurdering av Norge, må jeg få lov til å gjøre oppmerksom på forutsetningene for denne vurderingen. NATOs kapabilitetsmål 2017 for Norge ble besluttet etter Stortingets behandling av Prop. 151 S for 2015–2016, Kampkraft og bærekraft, og Prop. 2 S for 2017–2018, Videreutvikling av Hæren og Heimevernet. Selv om flere av områdene er hensyntatt, var NATOs krav, spesielt til landdomene, ikke en del av forrige langtidsplan. Målene var gjenstand for helhetlig behandling under utarbeidelsen av Prop. 14 S for 2020–2021, Evne til forsvar – vilje til beredskap.

NATOs vurdering av Norge er i tillegg gjort før Stortingets behandling av Prop. 14 S, og reflekterer ikke langtidsplanens satsinger. Det er derfor vesentlig å påpeke at NATO foreløpig ikke har vurdert hvorvidt Prop. 14 S gjør at Norge vil nå kapabilitetsmålene, verken de som gjelder fra 2017, eller de som vil gjelde fra høsten 2021.

Dette er en lang prosess. NATO vil først vurdere dette ved neste gjennomgang, og det resultatet vil foreligge høsten 2022. Men med det vi vet, treffer vår satsing gjennom langtidsplanen godt, med de forventningene NATO har til Norge på kapasitet.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er veldig tilfreds med at komiteen slutter seg til regjeringens forslag om investeringer i Forsvaret. Prosjektene er alle viktige bidrag for å opprettholde et troverdig og relevant forsvar i en krevende sikkerhetspolitisk tid.

Så må jeg få lov til å tale litt til representantene Kolberg og Navarsete om landmakten: Vi utvider landmakten til Finnmark nå. Vi utvider det geografiske ansvarsområdet, vi innfører artilleri, kampluftvern og skal kjøpe nye stridsvogner. Til representanten Kolberg, som sier vi har sagt vi skal levere det til Stortinget i løpet av 2021 og nå er vi snart ferdig med 2021, vil jeg si: Nei, det er en høstsesjonen også. Vi skal komme til Stortinget med saken i løpet av høsten.

Brigaden fullmekaniseres. Det var et krav fra NATO. Det skjer. Dette er våpen under oppbygging og i en veldig utvikling. Det er ikke en våpengren som behandles stemoderlig.

Presidenten: Det vert opna for replikkordskifte.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Dette spørsmålet har vore oppe tidlegare, men eg vil likevel ta det opp no, i og med at me i denne saka har ein diskusjon om F-35. Luftforsvarets anslag er at kvar flytime for F-35-jagarfly kostar 110 000 kr, men ifølgje forsvarstidsskriftet Jane’s kan summen vere nærare 300 000 kr. Den 5. april i år sa Forsvaret til Aftenposten at dei ikkje veit om USA sitt reknestykke for bruket er annleis i USA enn i Noreg. I USA er det utgreidd eit rimelegare alternativ. Stabssjefen i US Air Force, Charles Q. Brown jr., seier at kostnadene er for høge og at ein ikkje køyrer Ferrari til jobben kvar dag, ein brukar han på søndagstur.

Har Forsvarsdepartementet no, når me er komne til juni månad, rekna på kvifor USA og Noreg sine reknemetodar er ulike, og om det framleis er rett at det kostar det Forsvarsdepartementet tidlegare har sagt at det skal koste å fly F-35?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Vi har svart på det tidligere også. Når Luftforsvaret beregner kva det koster å fly F-35, beregner de hva det koster for drift og vedlikehold for 1 time. Det ligger på noe over 110 000 kr.

Det som er bakgrunnen for de timeprisene man har operert med i USA, er ikke bare drift og vedlikehold for flyet, det er også kostnadene ved base, kostnader med bakkemannskap, kostnader med alle fasilitetene rundt det kampflyprogrammet de har for F-35. Så det er som å sammenligne epler og pærer. Luftforsvaret står ennå på at de regnestykkene de har, er riktige for kostnadene med å fly et norsk F-35-fly i 1 time. Så registrerer jeg at USA sier at de skal lete med lys og lykte for å gjøre ting billigere. Vel, hele kampflyprogrammet bruker mye energi på å gjøre ting billigere, og har også klart det. De har fram til nå spart 8 mrd. kr i forhold de prognosene som forelå da vi gikk i gang.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg takkar for svaret. Det vert spanande å følgje med framover, for å sjå kva som vert fasiten på dette.

Storbritannia vurderer no å redusere innkjøpet av F-35 på grunn av kostnadene.

Då ein anskaffa F-35, vart det sagt at anskaffingane skal gi verdiskaping i norsk industri av same omfang som kostnadene ved kjøpet. I dag har me på vårt bord her ei sak som går på vidare oppgraderingsprogram og om dei skal ha same vilkåra knytte til seg. Det er viktig at eit så omfattande investeringsprosjekt som me behandlar i dag, vert bygt etter same lest. Kan statsråden bekrefte at det vert det, at det framleis vert slik at me får ei verdiskaping i norsk industri, altså gjenkjøpsavtale tilsvarande kostnadene?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Kampflyprogrammet er jo litt annerledes enn akkurat de tradisjonelle gjenkjøpsavtalene, men det er en avtale om at norsk industri får lov til å konkurrere seg til jobbene, og det gjør de i dag. Det er ingenting i dette oppgraderingsprogrammet som begrenser mulighetene for norsk industri til å gjøre det. Norsk industri har vært god. De har konkurrert seg til store jobber i kampflyprogrammet nå, og vi forutsetter at de skal konkurrere seg til flere jobber i kampflyprogrammet framover etter hvert som de tilegner seg kunnskap og kompetanse om dette.

Martin Kolberg (A) []: Det var selvfølgelig upresist av meg å si at 2021 nesten er over, så det innrømmer jeg forsvarsministeren gleden av å nevne. Men det som er realiteten i dette spørsmålet, er ganske alvorlig. Betyr det som forsvarsministeren sa i sitt innlegg nå, at det neste stortinget kan vente at forsvarsministeren, hvis han fortsatt skulle sitte der, vil fremme denne saken for Stortinget i løpet av høstsesjonen, slik som han nå antyder? Kan vi få et klart svar på det?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Først må jeg få lov å bruke litt av tida på å peke tilbake på innlegget til Kolberg. For det er jo sånn at i 2017 så vi på en løsning der vi kunne modernisere en del av stridsvognene ved å lease noen fra Tyskland gjennom den operasjonen vi var sammen med dem på i Litauen. Det lyktes ikke, så da vi gjorde det nye vedtaket, vedtok vi å kjøpe nye stridsvogner til det norske hæren. Det arbeidet er vi i gang med. Vi har vært ute i markedet, og vi har kommet så langt at nå er det snakk om en koreansk leverandør eller en tysk leverandør. Vi skal ha de tingene klare så vi kan levere en sak til Stortinget i løpet av 2021, slik at Stortinget kan få bestemme seg for hva slags stridsvogner vi skal ha.

Forsvarsministeren har tenkt å fortsette i stillingen – siden Kolberg var opptatt av det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Hårek Elvenes (H) []: En god sak kan ikke gjentas for ofte, så det er fristende å minne representanten Kolberg på at til tross for at nye stridsvogner ikke er på plass – det gamle stridsvognprosjektet ble jo skrotet, og man satset på et helt nytt konsept og nye stridsvogner – har man altså kjøpt nytt artilleri. Vi må huske at til tross for at stridsvogner er et veldig viktig kampsystem i hæren, er det artilleriet som er det største tapspåførende våpensystemet. Krigsspill og kriger viser at ca. 70 pst. av tapene på fiendens side påføres av artilleri. Så vi har nok rent militærstrategisk, i tillegg til det politiske, prioritert ganske fornuftig.

Men det var ikke det jeg skulle si. Jeg skulle egentlig si følgende: Jeg har et behov for å komme med en presisering til regjeringspartienes merknad hva gjelder det vi skriver om statsbudsjettet og økninger. Summen på 3,5 mrd. kr som det refereres til, er den nominelle og ikke den reelle budsjettøkningen. Som presisert på side 25 i budsjettproposisjonen foreslo regjeringen en reell LTP-økning på 2,113 mrd. kr i 2021. Utover dette vil budsjettkostnadene i 2021 økes med effekten av de forserte årsverkene som ble vedtatt under behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren sist høst.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se onsdag 9. juni