Stortinget - Møte tirsdag den 8. juni 2021 *

Dato: 08.06.2021
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 493 S (2020–2021), jf. Dokument 8:279 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 17 [18:13:18]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Per Olaf Lundteigen og Åslaug Sem-Jacobsen om å utarbeide ein heilskapleg plan for Forsvaret for å nå målsetjingane som er nedfelte i FN sin agenda for kvinner, fred og sikkerheit, lov om likestilling og forbod mot diskriminering samt arbeidsmiljølova (Innst. 493 S (2020–2021), jf. Dokument 8:279 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det ikkje verta gjeve anledning til replikkar, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Marianne Marthinsen (A) [18:14:14] (ordfører for saken): For to år siden ble det offentliggjort sjokkerende tall fra en spørreundersøkelse i Forsvaret. Den handlet om mobbing og seksuell trakassering og avdekket bl.a. at åtte av ti kvinner i førstegangstjeneste hadde vært utsatt for seksuell trakassering. Det samme gjaldt for fire av ti menn. I år kom det nye tall. 10 000 personer har svart, og undersøkelsen viser en liten forbedring, men dette foregår fortsatt på et helt uakseptabelt nivå. 22 pst. av de spurte har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering i løpet av det siste året. Kjønnsforskjellen i svaret er betydelig – 14 pst. av mennene svarer bekreftende, mens hele 46 pst., nesten halvparten av kvinnene, gjør det samme. Undersøkelsen avdekker at trakasseringen bl.a. innebærer uønsket seksuell oppmerksomhet samt tilfeller av seksuelt press og seksuelle overgrep.

Vi har her til behandling et Dokument nr. 8-forslag om å utarbeide en helhetlig plan for å nå målsettingen nedfelt i FNs agenda for kvinner, fred og sikkerhet, i likestillingsloven og arbeidsmiljøloven. Norge har hatt en politisk ambisjon om å være internasjonalt ledende i implementeringen av FN-agendaen helt siden den første nasjonale interdepartementale handlingsplanen kom i 2005. Når vi snakker om FN-agendaen og kvinner og fred og sikkerhet her i denne salen, handler det ofte om viktigheten av kvinner i internasjonale operasjoner, bruk av seksualisert vold som våpen mot kvinner i konflikt eller viktigheten av å inkludere kvinner i fredsprosesser. Det er veldig viktige diskusjoner, men altfor sjelden snakker vi om at FN-agendaen også handler om å ivareta kjønnsperspektivet og å sikre alle akseptable arbeidsforhold internt i egen organisasjon.

En samlet komité skriver at vi er klar over at arbeidet med likestilling i Forsvaret er intensivert de siste årene, og at et slikt utviklingsarbeid tar tid. Likevel avdekker forskning at Forsvaret har utfordringer knyttet til implementering av kjønnsperspektiv og arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet. Forsvarsministeren skriver selv i svarbrev til Stortinget:

«Manglande utarbeiding av ein heilskapeleg gjennomføringsplan har vore ei av desse utfordringane.»

Og videre:

«Delar av forsking rettar eit særleg kritisk søkelys på Forsvarets løysing av oppdrag gitt av regjeringa og forpliktingar overfor FN og NATO.»

Så dette handler ikke bare om enkeltpersonene som utsettes for mobbing og trakassering, det er i siste instans viktig for et fungerende forsvar og landets forsvarsevne. Det er bakgrunnen for at komiteen må ta et større ansvar for dette. Der komiteen deler seg, er i spørsmålet om dette er noe vi kan fortsette å overlate til Forsvaret alene, eller om det skal være et politisk ansvar å utarbeide en slik helhetlig plan. Medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV og de som står bak forslaget, Senterpartiet, mener altså det siste, og med det tar jeg opp forslaget.

Presidenten: Representanten Marianne Marthinsen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [18:17:46]: Det er stor enighet om at arbeidet med likestilling er viktig, og i Forsvaret er arbeidet med likestilling intensivert de siste årene. Forskning, studier og undersøkelser har bidratt til en klarere forståelse av de store utfordringene som finnes, og aktuelle tiltak. Men slikt utviklingsarbeid tar tid. Vi har definitivt fortsatt en vei å gå, og det er viktig å holde trykket oppe.

Derfor er det skuffende at regjeringspartiene ikke vil støtte forslaget om å utarbeide en helhetlig plan for Forsvaret for å nå målsettingene som er nedfelt i FNs agenda for kvinner, fred og sikkerhet, i lov om likestilling og forbud mot diskriminering samt arbeidsmiljøloven. Det er bra at Norge har hatt en politisk ambisjon om å være internasjonalt ledende i implementeringen av kvinner, fred og sikkerhet-agendaen, helt siden den første nasjonale interdepartementale handlingsplanen kom i 2005, som senere ble fulgt opp med tre nye slike planer. Disse legger vekt på behovet for kjønnsperspektivet i alle deler av Forsvarets virksomhet, både internt og eksternt. Men vi er ikke gode nok. Som saksordføreren var inne på, viste jo den siste undersøkelsen om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret at hele 22 pst. av de spurte har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering. Det kan være seksuell oppmerksomhet, seksuelt press og seksuelle overgrep. Det er 46 pst. av kvinnene som svarer ja på dette. Det er veldig alvorlig, og bidrar, som også saksordføreren pekte på, faktisk til å svekke forsvarsevnen vår.

Senterpartiet vet at NATO jobber med å utvikle en formell politikk for hvordan man kan forebygge og agere mot kjønnsbasert og seksualisert vold i krig og konflikt. NATO er bekymret over bruken av seksualisert vold mot kvinner i konflikt, men også i økende grad mot menn. En viktig del av dette arbeidet handler om bevisstgjøring i alliansen og forsvaret i de ulike NATO-landene.

Som Arbeiderpartiet og SV, mener Senterpartiet at det likevel er veldig viktig at det norske forsvaret får på plass en fullverdig plan, og at vi politisk tar grep for å få det realisert.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Representantforslaget retter oppmerksomheten mot noen svært viktige tema. I mitt svar til komiteen skriver jeg at jeg ikke ser behov for at regjeringen utvikler en helhetlig handlingsplan på områdene, men at dette er noe Forsvaret må gjøre selv. Viktige tiltak er allerede iverksatt, men en mer systematisk oppfølging er nødvendig. Jeg er enig med representantene bak forslaget i at arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet, MOST samt likestilling og mangfold krever systematisk og helhetlig oppfølging over lang tid.

De siste årene har arbeidet blitt intensivert. Likestilling og mangfold og nulltoleranse mot trakassering er viktige verdier som skal ivaretas i hele forsvarssektoren. Forsvarssektoren skal være et sted hvor vi tar vare på hverandre og møter hverandre med åpenhet, vidsyn, respekt, ansvar og mot. En kultur for mangfold og likestilling gjør Forsvaret enda bedre i stand til å løse sine oppgaver.

Arbeidet med mangfold og likestilling, MOST og kvinner, fred og sikkerhet er en del av et langsiktig og kontinuerlig arbeid. Her er det viktig at vi jobber systematisk og helhetlig med holdninger, kultur og praksis. Dette er et ledelsesansvar helt fra sjefen på rommet og videre oppover. Alle må se, alle må varsle.

Vi ser også resultatene av det arbeidet Forsvaret legger ned. De kommer gradvis, over tid. Og så må jeg få lov til å legge til: Vi skal være utålmodige, og vi skal jobbe målrettet for å få gode resultater på dette området. Vi har igangsatt et arbeid med å utvikle en ny undersøkelse for å kartlegge mobbing og seksuell trakassering i hele forsvarssektoren. Dette er et eksempel på en aktivitet som demonstrerer en oppriktig ambisjon om å etablere et best mulig arbeidsmiljø for alle. Etter planen vil undersøkelsen bli gjennomført første gang høsten 2022.

Sammen med de øvrige tiltakene vi gjennomfører i sektoren og internt i Forsvaret, mener jeg at vi vil kunne bidra til en fortsatt positiv utvikling av kulturen i Forsvaret. Departementet vil fortsette å følge opp dette arbeidet. For å sikre en god gjennomføring er det viktig at dette foregår som en del av den ordinære styringen av Forsvaret. Derfor må Forsvaret selv få i oppdrag å utvikle de konkrete planene for det videre arbeidet.

Så til det med kvinner, fred og sikkerhet og NATO-arbeidet. Det pågår også et stort arbeid i FN-regi, der Norge leder arbeidet, så vi markerer oss på mange arenaer i dette arbeidet. Og vi er en sterk stemme. Målt mot veldig mange andre nasjoner er vi gode. Dette er lærdom det norske forsvaret har fått med seg helt siden de første internasjonale operasjonene i Libanon og Kosovo, der det viste seg at det å skjønne en kompleks konflikt gjør man bedre hvis man har et mangfold av koder og forståelser med seg. Allerede fra tidlig i Libanon viste kvinnelige offiserer og soldater at de var til stede og betydde en forskjell i måten vi kunne agere som fredsbevarende på der nede.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.

Votering, se onsdag 9. juni