Stortinget - Møte tirsdag den 8. juni 2021 *

Dato: 08.06.2021
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 539 S (2020–2021), jf. Dokument 8:250 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 9 [14:00:08]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Greni, Ole André Myhrvold og Marit Knutsdatter Strand om å styrke norske sparebanker (Innst. 539 S (2020–2021), jf. Dokument 8:250 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter, Rødt 5 minutter og finansministeren 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Elin Rodum Agdestein (H) [] (ordfører for sakene): Først en takk til komiteen for samarbeidet om årets finansmarkedsmelding. Vi kan vel kanskje ikke kalle det vårens vakreste eventyr i finanskomiteen, det må vi vel forbeholde revidert nasjonalbudsjett, men likevel er dette en av våre faste begivenheter ved sesjonsslutt.

Meldingen ble lagt fram i slutten av april, og komiteen startet behandlingen av saken med en digital høring den 6. mai, der også sentralbanksjef Øystein Olsen deltok. Jeg viser til innstillingen og vil redegjøre for de mest sentrale delene av den.

Årets finansmarkedsmelding er preget av koronapandemien og virkningene den har hatt på norsk økonomi. I forrige sak behandlet vi fondsmeldingen, og takket være at vi har satt av penger i gode tider, hadde vi muskler til å sette inn kraftfulle tiltak i økonomien i møte med krisen. Også utøvelsen av pengepolitikken har vært uhyre viktig. Det at styringsrenten raskt ble satt ned til null, har bidratt til å begrense de negative utslagene av pandemien for norsk økonomi.

Det gjelder også de grepene som er tatt for å sikre økt tilgang til kapital for bedriftene gjennom reduserte kapitalkrav og den statlige lånegarantiordningen. At næringsliv og husholdninger har hatt økt tilgang på lånekapital, har bidratt til å holde aktivitet og investeringsnivå oppe. Alt dette er tiltak som har vært avgjørende for å bidra til å sikre finansiell stabilitet.

På denne tiden i fjor var utsiktene framover betydelig mer usikre enn de er i dag. Økonomien har, tross flere smittebølger og nedstenginger, hentet seg inn igjen både raskere og sterkere enn forventet, selv om det fortsatt er enkeltbransjer som har store utfordringer. Det er positive vekstanslag for norsk økonomi, og også globalt, for 2021. Det gjelder både i norske analyser og i analyser fra IMF. Og som en indikator på aktiviteten i verdensøkonomien er det verdt å merke seg at oljeprisen passerte 70 dollar fatet 1. juni.

Finansnæringen, altså banker og finansinstitusjoner, har spilt en svært viktig rolle i krisehåndteringen, og det er i så måte grunn til å framheve det svært gode samarbeidet mellom myndigheter og finansnæring. Solide banker har vært en styrke, og når tapsnivåene har vært moderate, skyldes det også at de næringene som har vært hardest rammet av pandemien, ikke er blant de største låntakerne. Men de kraftige finanspolitiske virkemidlene har også hatt betydning ved at de har bidratt til å begrense de negative utslagene i økonomien generelt.

Den høye gjeldsgraden i husholdningene, i kombinasjon med høye priser i eiendomsmarkedet, utgjør fortsatt en finansiell sårbarhet og risiko for den finansielle stabiliteten. Skulle det bli et fall i boligprisene, økt rente eller bortfall av inntekt, ville veldig mange være utsatt. Må husholdningene stramme inn, vil det påvirke etterspørselen i økonomien og potensielt gi økte tap. Innstrammingene i boliglånsforskriften, sammen med strengere regulering av forbrukslån – dette er nå er slått sammen i én og samme forskrift – gjør at stadig færre tar opp store lån utover verdianslag og egen betalingsevne. Så selv om gjeldsveksten har økt noe raskere enn inntektene det siste året, er den fortsatt lavere enn da boliglånsforskriften ble innført i 2015.

Det er også gode erfaringer med gjeldsregisteret, med skjerpede krav til bankenes utlånspraksis og krav om rapportering til gjeldsinformasjon hos foretakene. Regjeringen vurderer på visse vilkår å utvide gjeldsregisterordningen med i første omgang pantesikret gjeld i hus og kjøretøy, samt mulig gjeld knyttet til folkefinansiering. Man vil også se på mulige uheldige utslag av tilleggsfordeler knyttet til utstedelse og bruk av kredittkort.

Det har også vært en del oppmerksomhet rundt Finanstilsynets risikovekting av eiendomsutviklingsprosjekter, som har ligget på 150 pst. Det er veldig høyt og avviker fra praksis i andre land, bl.a. i EU. Det er en praksis regjeringen nå har varslet at den vil se nærmere på, og dernest avklare hvordan reglene bør praktiseres for norske prosjekter i denne kategorien, f.eks. ved at prosjekter med et visst forhåndssalg kan gi grunnlag for lavere kapitalkrav.

Når det gjelder EUs bankpakke og nye kapitalkrav for kredittinstitusjoner inklusive utvidet SMB-rabatt, har regjeringen allerede sendt et forslag om gjennomføring av SMB-forordninger på høring. Vi skal også behandle det temaet senere denne uken i forbindelse med Prop. 147 LS. Videre: Når det gjelder kapitaltilgang, er også et velregulert verdipapirmarked viktig som supplement til banklån.

Finansmarkedene er noe som berører alle forbrukere, men som er et til dels komplekst og komplisert marked. Trygge og gode tjenester til forbrukerne er derfor veldig viktig, slik at man kan ta opplyste valg, selv om det ikke er risikofritt i alle henseende. Bruken av kontanter går ned i takt med at banktjenester digitaliseres og mer av betaling foretas elektronisk. Like fullt er penger et gyldig betalingsmiddel, og det er fortsatt et behov for tilbud om uttak og innskudd av kontanter. Kontanter er et middel for å oppbevare verdier, og det har også en beredskapsfunksjon. Regjeringen har bedt Finanstilsynet utarbeide et forslag til regelverk for bankenes sørge-for-ansvar for å tilby kontanttjenester og vil også vurdere et utvalgsarbeid om det samme. Jeg viser i den forbindelse til flertallsforslaget i denne saken om å nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere kontantenes rolle framover.

Når det gjelder kontonummerportabilitet, bankbytte, flytting av tjenester som f.eks. avtalegiro, økt konkurranse og Stortingets anmodningsvedtak, er det sånn at etter den nye finansavtaleloven skal bankene sikre forbrukerne en enkel og rask prosedyre for bytte av betalingskonto. Flytting av faste betalingsoppdrag skal også forenkles. Kontonummerportabilitet viser seg imidlertid ikke å være avgjørende for et enkelt bankbytte, men det vil føre til betydelige kostnader, i milliardklassen. Det er heller ingen andre land som har utviklet en nasjonal løsning. Tilrådingen er derfor å avvente EUs kost–nytte-rapport før videre utredning av en norsk løsning.

Finansnæringen er en næring i seg selv og ligger i front internasjonalt i utviklingen av nye tjenester og nye digitale løsninger. Samtidig er markedet i rask utvikling, og nye aktører, både store internasjonale teknologiselskaper og små fintech-aktører, kommer inn med nye finansielle tjenester. Formidling av lån til forbrukerne via folkefinansiering er også i vekst.

Utviklingen av både virtuell valuta og desentralisert finans følges tett, også av Norges Bank. Dette er i høy grad et umodent marked, med svært høy risiko for tap. Vi snakker om aktører utenfor det formelle, regulerte og kontrollerte finanssystemet, noe som kan utfordre den finansielle stabiliteten og kjernerollen til sentralbanken som garantist for tillit til penger, pengeverdi og pengevesenet. De europeiske finanstilsynsmyndighetene gikk i mars ut med en advarsel mot virtuell valuta. Der minner de forbrukerne om den høye risikoen, og Finanstilsynet slutter seg til den advarselen, i likhet med Økokrim.

Det er et stort problem at det er investeringsbedragerier knyttet til kryptovaluta. Så i takt med at deler av bankmarkedet åpnes for nye aktører, er det viktig at også norske banker tilpasser seg det nye betalingsdirektivet, PSD2. Direktivet skal gjøre betaling enklere, men ikke minst forebygge svindel ved at det stilles en del nye krav til sikkerhet.

Norges Bank har igangsatt utredninger for å se på behovet for innføring av digitale sentralbankpenger. Utviklingen går veldig raskt, og Norges Bank vil være forberedt på å kunne innføre DSP om nødvendig for å motvirke svekkelse av sentralbankens formål, som er å sikre stabil pengeverdi, finansiell stabilitet og et sikkert betalingssystem. Det kan jo skje ved at penger og betalingssystemer flyttes til arenaer og systemer utenfor det regulerte og kontrollerte finansmarkedet.

Arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering er også avgjørende for tilliten til finanssystemet. Tross nye internasjonale standarder er det likevel blitt avslørt systematiske brudd på hvitvaskingsregelverket i europeiske banker. Det er jo bekymringsfullt når Finanstilsynets tilsynsrapporter avdekker at de fleste finansaktører, også her i landet, har et stort forbedringspotensial, og at en norsk bank nylig fikk et stort overtredelsesgebyr for vesentlige mangler ved håndtering av kundeforhold.

Årets finansmarkedsmelding har en fyldig omtale av klimarisiko og utvikling av bærekraftig finans, og sist fredag la regjeringen fram et forslag til ny lov om bærekraftig finans. Kapital er et sterkt virkemiddel når det gjelder å dreie investeringer i en ønsket retning, som her for å redusere klimautslipp og stimulere til en grønnere økonomi. Utviklingen av EUs taksonomi går i rekordfart, og regjeringen har vært tett på disse prosessene for å ivareta norske interesser, særlig innenfor skog og vannkraft. Også NBIM er blitt en viktig støttespiller for de anbefalingene.

Et nytt regelverk skal gjøre det lettere å investere bærekraftig og sikre en felles forståelse av hva som kan kalles grønt eller bærekraftig, gjennom et felles klassifiseringssystem, selve taksonomien og regelverk for selskapsrapportering for bærekraftige investeringer. Det er viktig for å unngå grønnvasking.

Parallelt med finansmarkedsmeldingen behandler vi også et Dokument 8-forslag fra Senterpartiet, om å styrke norske sparebanker. Det inneholder i alt åtte forslag. Noen av dem er allerede omtalt i det foregående, som kapitalkrav for sparebanker og risikovekting i eiendomsutviklingsprosjekter. Jeg viser til dokumentet, til finansministerens svarbrev og til innstillingen, og antar at forslagsstillerne selv vil redegjøre nærmere for forslagene og sitt syn.

Men sparebankene er svært viktige i næringsmarkedet i Norge, særlig for små og mellomstore bedrifter, en posisjon det er viktig å legge til rette for videreutvikling av, gjennom gode rammevilkår. Hensynet til like konkurransevilkår og kapitalkrav for alle banker som opererer i Norge, er viktig, og nå vil regjeringen følge opp. EUs bankpakke, som som sagt kommer til behandling, vil innebære lettelser for mange sparebanker når det gjelder bl.a. rapportering og offentliggjøring av informasjon.

Når det gjelder omlegging av finansskatten, er det også lansert en ny modell med skatt på merverdi i finansnæringen. Det innebærer at dagens modell, med forhøyet skatt på overskudd og den særskilte finansskatten på lønn, avvikles.

I komiteens tilråding fremmes det et forslag om å be regjeringen bruke handlingsrommet som finnes overfor EU, ved å sikre at kapitalkravene til norske sparebanker ikke blir vesentlig strengere enn kravene til deres konkurrenter.

Pandemien har satt oss på en stor prøve. Det har vært den mest alvorlige krisen siden krigen. Det har vært en helsekrise og en økonomisk krise, i kombinasjon med en generell nedgang i verdensøkonomien på en og samme tid. Fortsatt er omtrent 180 000 mennesker helt eller delvis ledige. Gradvis åpner vi opp igjen. Hjulene kommer i gang, og samfunnet vender tilbake til en normalitet. Men det vil være en ny normal, et mer digitalisert Norge, en hverdag som vil bli preget av nye måter å jobbe på.

Hovedoppgavene framover blir å få fart på Norge, få folk tilbake i jobb, få vekst i private bedrifter, bygge kompetanse og sikre grønn omstilling. Det er en jobb som vi skal gjøre sammen, som et lag. Samtidig skal vi fortsette å ha et sterkt internasjonalt engasjement fordi utfordringene framover må også løses i samarbeid med andre land.

Eigil Knutsen (A) []: Først vil jeg takke saksordføreren for solid arbeid også med årets finansmarkedsmelding. Jeg skal begynne der saksordføreren avsluttet, med at norsk økonomi gjennom det siste året har vært gjennom alvorlige rystelser, og at usikkerheten om den framtidige utviklingen fortsatt er stor.

Nå som vi er i gang med å lette på smitteverntiltakene, ser vi at flere kommer tilbake i jobb. Likevel er det mange bransjer som ikke vil komme på fote igjen med det første, og mange arbeidstakere står i fare for å falle varig ut av arbeidslivet. Kontroll på smitten og gradvis gjenåpning av samfunnet er det viktigste vi gjør på kort sikt for å få folk tilbake i jobb, men framover kreves det også politiske tiltak og vilje for å redde arbeidsplasser og gi folk muligheter i arbeidsmarkedet.

Norsk økonomi hadde store sårbarheter også før krisen inntraff – stadig flere unge sto utenfor arbeidslivet, svekket handelsbalanse, manglende omstilling og større økonomiske forskjeller. Dette er store spørsmål som en ikke akkurat løser gjennom en enkelt finansmarkedsmelding, men utfordringer som må håndteres for å få en sunn økonomisk utvikling de neste årene.

Finansmarkedene og finansnæringen i Norge har klart seg godt gjennom krisen. Vi har solide banker, og det er stort sett god kapitaltilgang. Samtidig er risikoen for finansiell ustabilitet større nå enn før koronapandemien. Usikret gjeld, et opphetet boligmarked og internasjonal uro gjør at risikoen vil fortsette også etter at smitten er slått ned.

Det er en samlet finanskomité som mener høy husholdningsgjeld og høye boligpriser er de største finansielle sårbarhetene i norsk økonomi. I koronaåret 2020 har veksten i husholdningenes gjeldsbelastning tatt seg opp igjen. Det viser hvor viktig det var bl.a. at Stortinget tok grep og forsterket inntektssikringsordningene da pandemien inntraff i fjor. Bedre inntektssikring har vært viktigst for alle enkeltskjebner som har mistet jobben, som dermed har fått trygghet i hverdagen, men også for samfunnet som helhet ved at en opprettholder etterspørselen og reduserer de økonomiske sårbarhetene koronapandemien gir oss.

Forslagene Arbeiderpartiet står bak i innstillingen – nr. 1–11 – handler i hovedsak om tiltak for å redusere disse finansielle sårbarhetene i norsk økonomi. I tillegg har vi meldt inn at vi vil stemme for mindretallsforslagene nr. 13, 14, 23, 24, 25, 29 og 33, og subsidiært for forslagene nr. 22 og 31.

Med det har jeg tatt opp de forslag Arbeiderpartiet har – alene eller sammen med andre – i saken.

Presidenten: Representanten Eigil Knutsen har tatt opp de forslagene har refererte til.

Hans Andreas Limi (FrP) []: La meg starte med å berømme finansnæringen og alle ansatte i bransjen for hvordan denne næringen gjennom hele pandemien har hjulpet kunder som har kommet i problemer, stilt opp med gode råd, og ikke minst sørget for privat kapital til lønnsomme prosjekter.

Bankene og finansnæringen for øvrig er ofte de første som fanger opp uro i økonomien, og næringen har sånn sett fungert som viktige lytteposter for stortingspolitikerne i en krevende tid. Jeg er ikke i tvil om at finansnæringen har bidratt til at Norge har kommet bedre ut enn det mange fryktet, og mener at bankene også fremover må få anledning til å gjennomføre egne bankfaglige vurderinger.

Boligprisene er høye i Norge, og dette er uheldig for unge mennesker som skal ut på boligmarkedet for første gang. Mens noen partier mener at løsningen er mer stat og flere reguleringer, mener Fremskrittspartiet at løsningen er mindre stat og færre reguleringer. Noe av det viktigste er tiltak for å redusere byggekostnadene, forhindre politikerskapt tomtemangel og la markedet faktisk bygge det som etterspørres. Her kommer det klart frem av innstillingen til finansmarkedsmeldingen at det er store forskjeller mellom partiene.

For at finansmarkedene skal fungere best mulig, må vi ha en effektiv konkurranse mellom ulike finansinstitusjoner. Fremskrittspartiet er en pådriver for at det skal være lett å bytte bank. Fremskrittspartiet er derfor ikke helt fornøyd med hvordan regjeringen har håndtert anmodningsvedtak om kontonummerportabilitet, og fremmer derfor et nytt forslag om at dette skal bli en realitet, og at det skal bli enda enklere for kundene å bytte bank. Selvfølgelig må dette skje i dialog med bankene og innenfor akseptable kostnadsrammer. Men det er interessant å se at det også innenfor EU tas initiativ til å sette dette som et tema på dagsordenen.

Vi behandler i dag også et representantforslag om sparebankene. Det som har vært viktig for Fremskrittspartiet i denne saken, er at norske og utenlandske banker som konkurrerer i et felles europeisk marked, bør ha likest mulig konkurransebetingelser og reguleringer. Det sentrale her er at det nasjonale handlingsrommet ikke bør brukes til å påføre norske virksomheter en konkurranseulempe, og at norske tilpasninger i innskjerpende retning bør unngås. Det er også viktig at bankene får mulighet til å gjennomføre godt bankhåndverk når det gjelder f.eks. risikoen i prosjekter knyttet til bolig- og næringseiendom.

Og helt til slutt: For at markedet skal fungere godt, må det også være mulig å påklage saker, og vi fremmer derfor forslag om et eget klageorgan for bedrifter, næringsdrivende og organisasjoner.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Hans Andreas Limi tatt opp de forslagene han refererte til.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det siste året har understreket samfunnets sårbarhet. Landets økonomi har vært utsatt for prøvelser som har hatt store konsekvenser for inntektene til folk, for arbeidsplasser og for bedriftenes soliditet. I Norge har vi vært heldige som har hatt en grunnleggende robust økonomi. Det har gjort at landet har stått seg godt gjennom krisen samtidig som pandemien har skapt store utfordringer i å omstille økonomien fra å være petroleumsdrevet til å være drevet med basis i de nye fornybare næringene. I en slik omstilling er finansmarkedene avgjørende viktig for å sørge for at kapital er tilgjengelig for å investeres i realøkonomien. Etter Senterpartiets syn gjenspeiler regjeringens politikk og dagens melding dette i for liten grad.

Klimakrisen er her, og omstillingen er i gang. Målene i Parisavtalen vil kreve store investeringer av oss. Her i landet ser vi at flere bransjer ikke gjør eller får de investeringer som er nødvendig – det være seg kraftbransjens potensial til å oppgradere og utvide eksisterende vannkraftverk eller trefordelingsindustriens behov økt innovasjon og nye produksjonslinjer. I stedet opplever vi f.eks. at Norge blir en stadig større råvareleverandør av tømmer til våre naboland, for å ta den siste bransjen.

Parallelt med dette jobber EU med å utvikle og systematisere den såkalte taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet. Målet er å stimulere til større investeringer i bærekraftig virksomhet, eller som det heter fra EU-kommisjonens egen brosjyre, formålet med dette klassifiseringssystemet er å unngå grønnvasking.

For Norges del vakte det berettiget oppsikt da Kommisjonen i fjor gikk langt i å diskvalifisere vannkraften som bærekraftig. Det ble stilt krav om en livsløpsanalyse for utslipp av klimagasser, inkludert utslipp ved både bygging og demontering av anlegget for at vannkraften skulle kunne kalles bærekraftig. Tilsvarende krav fantes ikke for vind- eller solkraft. Her er det nå heldigvis gjort endringer, men det er avgjørende viktig at det fortsatt gjøres justeringer i dette systemet, slik at den ikke er til ugunst for viktige investeringer i fornybare næringer i Norge, slik som f.eks. vannkraften og skogsindustrien er.

Selv om EU-kommisjonen tidligere i år la fram justerte og forbedrede kriterier for vannkraften sammenlignet med det opprinnelig utkastet, er det fortsatt ikke slik at vannkraften likebehandles med andre fornybare teknologier og energikilder. Det er problematisk.

Gjennom pandemien har vi også fått bevis for at det å ha solide banker, er viktig. Bankene våre har vært et viktig virkemiddel gjennom krisen. De har blitt brukt til å kunne gi lån til små og mellomstore bedrifter og større bedrifter ulike plasser i Norge. Norske sparebanker er en viktig del av dette systemet. Solide banker i hele landet er avgjørende for at folk skal kunne bo, arbeide og leve et godt liv i hele Norge.

Takket være sparebankene har Norge fortsatt i stor grad et desentralisert banksystem. Lokale og regionale sparebanker sørger for et variert og velfungerende bankmarked, der viktige beslutninger tas spredt over store deler av landet. En kan kanskje si at Distrikts-Norge ikke hadde sett ut som det gjør, hadde det ikke vært for norske sparebanker. Norske sparebanker er også gjennomgående solide og godt kapitaliserte, og den desentraliserte og mangfoldige bankstrukturen er en styrke for finansiell stabilitet. Det er viktig å ha en streng regulering av finanssektoren som sikrer soliditet og stabilitet, samtidig som reguleringen er tilpasset de ulike aktørene og sikrer likeverdige vilkår.

Dessverre har vi sett at sparebankene opplever brå og skjerpede endringer i rammevilkårene. Rett før jul skjerpet Finanstilsynet sparebankenes kapitalkrav til boligbygging med bare 14 dagers varsel. I tillegg til at det var krevende for bankene, rammer det også boligbygging og utvikling i distriktene ved at dette blir dyrere.

EU er en annen aktør sparebankene må forholde seg til, og derfra produseres det stadig mer komplisert og omfattende lovgivning for banker, som i hovedsak er ment for komplekse, internasjonale banker. Likevel ser vi at norske myndigheter igjen og igjen velger å innføre denne lovgivningen for alle norske banker, uten å ta tilstrekkelig hensyn til forholdsmessighet eller utnytte de mulighetene som finnes for å ivareta de norske sparebankenes rammevilkår. For at de mindre bankene skal ha konkurransevilkår som gir mulighet for å konkurrere med de store utenlandske aktørene, er det viktig at reguleringen av banker i større grad tilpasses bankenes ulike størrelser og soliditets- og risikobilde.

Jeg vil med det ta opp forslagene Senterpartiet har alene og de vi har sammen med andre i denne saken.

Presidenten: Da har representanten Ole André Myhrvold tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: For å nå klimamålene og omstille økonomien trengs det store investeringer i fornybar energi, infrastruktur og nye næringer. Vi vet at pengene finnes, men de investeres fortsatt i for stor grad i aktiviteter og infrastruktur som øker utslippene og forlenger omstillingen, i stedet for i klimaløsninger.

Problemet er todelt: For det første investeres det for mye i bl.a. i eiendomsmarkedet – investeringer som i seg selv ikke bidrar til nødvendig omstilling og nye næringer, men som snarere bidrar til stor prisvekst. For det andre investeres det i prosjekter som øker klimagassutslippene og låser kapital og utslipp.

Prosjekter og virksomheter som kutter klimagassutslipp og omstiller, vurderes ofte som umodne og med høyere risiko enn andre. Da kan det være vanskelig å sikre dem långivere og egenkapital.

Finansnæringens rolle i det grønne skiftet må være å bidra til omstilling i andre næringer og reduksjon av klimagassutslipp. Vi må sikre at pengene flyttes over til klimavennlige prosjekter som omstiller og kutter utslipp i tråd med Parisavtalen. Da må strategiene og praksis for utlån, investeringer og forsikringer vekte klima og omstilling høyt. Derfor foreslår SV i denne innstillingen å utrede hvordan rammevilkårene for og reguleringer av finansbransjen i større grad kan endres sånn at de fremmer omstilling og klimagasskutt og hvordan klima og klimarisiko kan vektes i kredittprosessen.

Så vet vi også at det finnes mer enn 90 statlige investeringsbanker i verden, hvorav EUs investeringsbank er den største offentlige banken i verden. Men Norge har ikke en statlig investeringsbank. Det ser vi er en utfordring når mange klimaprosjekter sliter med å tiltrekke seg tilstrekkelig kapital. En statlig investeringsbank kan fylle et sånt institusjonelt tomrom som vi har i Norge, der man lettere kan finansiere tiltak som bidrar til grønn omstilling gjennom å utstede grønne obligasjoner og låne ut med langsiktig risiko under langsiktige lønnsomhetskrav. Den vil kunne bidra med lån og potensiell egenkapital til fornybare prosjekter, bedrifter i fastlandsindustrien og oppstartselskaper og gründere som hver og en er essensielle for å lykkes med det grønne skiftet.

Vi vet også at hvis vi har en bank som utsteder grønne obligasjoner, kan vi stimulere dette underutviklede markedet i Norge og bidra til at pengemarkedet får flere verdipapirer som vil være nyttig i håndtering av klimarisiko i pengepolitikken som kommer.

Selv om vi har en relativt velfungerende finanssektor i Norge, er den ikke innrettet til å bidra til å oppnå samfunnets økonomiske mål. I stortingsmeldingen virker regjeringen mer opptatt av å støtte de økonomiske interessene i finanssektoren enn av at finanssektoren skal støtte realøkonomien. Regjeringen omtaler finansmarkedenes rolle som å kanalisere samfunnets kapital dit det kaster mest av seg. Men det er ikke nødvendigvis i tråd med hva som kaster mest av seg i realøkonomisk forstand, eller i tråd med det som vil kaste av seg dersom vi f.eks. lykkes med klimapolitikken.

Det er interessant at også sentralbanksjefen har omtalt at pengepolitikken lenge har vært det økonomiske førstelinjeforsvaret, men at koronakrisen har vist at finanspolitikken er blitt en av de viktigste og mest treffsikre grenene av den økonomiske politikken.

Bevilgningen til inntektssikring og tilskudd til bedriftsinvesteringer kan ofte ha en mer direkte og forutsigbar effekt på etterspørsel enn rentesetting og er også mer målrettet i sin stabiliserende effekt. SV mener at finanspolitikken i større grad må i førersetet i stabiliseringspolitikken i årene som kommer. Vi får en mer målrettet økonomisk politikk ved å bruke storstilt offentlig investering i ny grønn industri og nødvendig infrastruktur i lavkonjunktur enn å være avhengig av rentekutt i pengepolitikken, som i betydelig grad kan skape etterspørsel i uproduktiv eller forurensende sektorer i økonomien.

Videre er det også verdt å bemerke at dagens regjering og det flertallet som den har hatt bak seg, over tid har stått for en kraftig økning i oljepengebruken. Denne finanspolitikken har båret preg av en nedkonjunkturpolitikk, der pengebruken har økt i gode tider med den risikoen for økonomisk ustabilitet som historisk har vært forbundet med dette. Det høye nivået av oljepengebruk gjør økonomien mindre robust i krisetider, sånn som vi nå opplever, og gir kapasitetsproblemer framover.

Med det tar jeg opp SVs forslag og de forslagene vi har sammen med andre.

Presidenten: Da har representanten Kari Elisabeth Kaski tatt opp de forslag hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Som flere har vært inne på, har koronapandemien satt sitt sterke preg på både internasjonal og norsk økonomi det siste året. Det meste av fallet er nå hentet inn igjen. Utlånstapene i norske banker er moderate. Det henger nok nøye sammen med, som også tidligere talere har vært inne på, at den største krisen i norsk økonomi har vært i utelivsbransjen, i reiseliv, og det er mange mindre bedrifter, som ikke har påvirket bankene så mye.

Når det gjelder det internasjonale bildet, som det også står i meldingen, er det ett område hvor det er stor usikkerhet, og det er at veldig mange land nå har tatt opp enorme lån. Hvordan det vil utvikle seg i årene framover, er en stor usikkerhet også for oss.

Så har vi et paradoks, at olje- og gassprisene har steget betydelig gjennom pandemien. Det setter også den oljepakken som ble presset igjennom her i Stortinget i fjor vår, i et underlig lys, særlig også i lys av den IEA-rapporten som nettopp ble lagt fram, som viser at hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet, er det ikke rom for nye olje- og gassfelt for produksjon. Dette vil måtte føre med seg store endringer i årene framover, også for oss, i hvordan man ser på leteboring, men også hvordan man ser på skattesystemet for petroleumssektoren.

Parisavtalen har et mål om at flyten av kapital skal være forenlig med reduksjonene i klimagassutslipp – og de nødvendige reduksjonene i klimagassutslipp. EU-kommisjonen legger nå fram en ny strategi for bærekraftig finans, og den kommer til å få stor betydning også for Norge.

Som tidligere sagt i denne debatten, som også diskuteres i saken, er EUs taksonomi for mer bærekraftige investeringer som skal innføres fra 1. januar neste år. Hele formålet med taksonomien er å styre finansinvesteringer mot mer bærekraft for å få ned klimagassutslipp, for å ta vare på natur, for å bygge opp under en sirkulær økonomi og ikke minst for å unngå grønnvasking av investeringer. Det har vært en diskusjon i Norge om taksonomien. Den diskusjonen bringer meg over på en annen side ved denne finansmarkedsmeldingen, for den legger sterk vekt på Norge som en åpen økonomi, som trenger tilgang til markeder. Vi er avhengige av en regelstyrt verden, og vi er spesielt avhengige av EØS-avtalen, og taksonomien understreker betydningen av EØS-avtalen i Norge. Det er en dynamisk avtale som hele tiden endrer seg, og som vi må forholde oss til.

Da er det bekymringsfullt og det er en uro ved at tre av fire partier på rød-grønn side går til valg til høsten mot EØS-avtalen. EØS-avtalen er en helt nødvendig ramme, også innenfor finanspolitikken, for den stabiliteten vi trenger i årene framover. Så vet jeg at det største av disse partiene ser seg selv som garantist for EØS-avtalen, men er det da den garantien vi kan stole på, eller er det de tre andre som egentlig ikke mener at de setter spørsmålstegn ved EØS-avtalen?

For Venstre er diskusjonen om taksonomien, om bærekraftig finans, ett eksempel på hvorfor vi ikke bare burde hegne om EØS-avtalen, men ta steget og bli medlem i EU. Er det noe vi ikke trenger, så er det diskusjon og strid om EØS-avtalen.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Pandemien har preget den økonomiske utviklingen det siste året. Etter et kraftig fall i aktivitetene gjennom fjoråret er nå store deler hentet inn igjen. Samtidig er det store forskjeller, også mellom næringer i Norge, og utviklingen fremover er fortsatt usikker.

Utviklingen i finansmarkedene internasjonalt har i stor grad vært positiv de siste månedene, på tross av flere store smitteutbrudd og nye nedstenginger i mange land. Utsiktene for finansiell stabilitet i kjølvannet av koronapandemien er et viktig tema i årets finansmarkedsmelding. Høy gjeld i husholdningene gir fortsatt grunn til uro. Samtidig er soliditeten i bankene vesentlig styrket de siste årene. Det har vært en styrke under pandemien. Tapsnivåene i bankene har vært moderate under krisen. Det skyldes bl.a. at de næringene som er hardest rammet, ikke er blant de største låntagerne. I tillegg har kraftige tiltak fra myndighetene begrenset tilbakeslaget i norsk økonomi.

Regjeringen er opptatt av likest mulig kapitalkrav for norske og utenlandske banker som opererer i Norge, fordi det bidrar til stabilitet og jevnbyrdig konkurranse i bankmarkedet. Vi har lenge jobbet for at norske kapitalkrav også skal gjelde for banker fra andre EØS-land. Det europeiske systemsikkerhetsrådet, ESRB, har nylig anbefalt det. Det er et viktig gjennomslag.

Sparebankene er en stor og viktig del av det norske banksystemet, og de betyr mye for lokalt næringsliv. Jeg er opptatt av gode rammevilkår for sparebankene, slik at de kan opprettholde og videreutvikle sin posisjon.

Med gjennomføringen av EUs såkalte bankpakke vil et flertall av norske banker få lettelser i rapportering og krav til offentliggjøring av informasjon. Bankene vil også kunne forholde seg til en enklere versjon av et nytt krav til stabil finansiering. Finansielle tjenester er viktig i folks liv. Finansmarkedsreguleringen skal sikre at forbrukerne kan stole på at tjenestene er gode og trygge. Dette er et viktig tema i årets melding. Selv om de fleste betalinger i dag skjer digitalt, er kontanter fortsatt et viktig betalings- og verdioppbevaringsmiddel. I tillegg har kontanter en beredskapsfunksjon. En kartlegging av bankenes kontanttilbud viser at tilbudet samlet sett er godt, men også at det er behov for å klargjøre bankenes plikter. Alle banker bør bidra til å opprettholde et godt kontanttilbud til kundene.

Jeg har merket meg at komiteen tilrår å sette ned et offentlig utvalg som skal se på kontantenes rolle i samfunnet fremover. Regjeringen har allerede i meldingen varslet at vi er positive til et slikt utvalg, og vi vil selvsagt følge opp.

Finansmarkedspolitikken skal bidra til at kapitalmarkedene fungerer godt. Det er avgjørende for økonomisk vekst og omstilling. Godt kapitaliserte banker har formidlet lån til næringsliv og husholdninger gjennom hele pandemien. Det er god dialog mellom myndighetene og finansnæringen i Norge. Det gode samarbeidet har vært særlig viktig i håndteringen av koronautbruddet.

Regjeringen redegjør i årets finansmarkedsmelding for arbeidet med bærekraftig finans og klimarisiko i Norge og internasjonalt. EU har tatt en ledende rolle i å legge til rette for at finanssektoren blir en pådriver i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Utviklingen av et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet er ett av flere viktige tiltak. Regjeringen har vært og er i god dialog med EU på dette området, noe som er viktig for å ivareta norske interesser.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg merket meg at finansministeren i sitt innlegg var innom nettopp den store finansielle risikoen som nordmenns gjeldsnivå utgjør, og som boligmarkedet, med de boligprisene som har vært, også bidrar til. Finanstilsynet var nylig igjen ute og advarte om at dette var den største finansielle risikoen i norsk økonomi. De viser også til at det gjeldsnivået som norske husholdninger ligger på, kommer på toppen av at stadig flere unge har betydelig risiko knyttet opp mot aksjemarkedene. Hva gjør regjeringen for å begrense risikoen knyttet til nordmenns gjeldsnivå og boligmarkedet? Hvilke tiltak vil bli iverksatt, all den tid advarslene fra så mange ulike miljøer og aktører nå er så sterke?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette er ingen ny problemstilling. Jeg har også adressert den sårbarheten som ligger i det høye gjeldsnivået for norske husholdninger, og det er riktig at gjeldsveksten i husholdningene har tatt seg litt opp siden i fjor sommer, etter å ha avtatt siden 2017. Men den er fortsatt betydelig lavere enn det den var før boliglånsforskriften ble innført i 2015.

Jeg mener at boliglånsforskriften er et viktig tiltak. Jeg har nå forlenget denne for en fireårsperiode, og den bidrar til at man får en god vurdering av låntakers evne til å betale lånet. Men det er klart at i en situasjon der renten er null, er kapital billig. Nå har Norges Bank signalisert at rentene etter hvert vil ta seg opp. Og så er det viktig å ivareta tilbudssiden på boligmarkedet og sørge for at det bygges et tilstrekkelig antall boliger, for å unngå at prisveksten blir for høy.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg tror at finansministeren vet at dette er mer sammensatt enn et enkelt spørsmål om tilbud og etterspørsel. Jeg har merket meg at regjeringens foretrukne verktøy her er nettopp boliglånsforskriften. Samtidig må vi vel kunne konkludere med at i den situasjonen vi står i nå, er ikke det tilstrekkelig og har ikke bidratt til å redusere denne risikoen for norsk økonomi totalt sett. Vi vet at dersom renten øker, vil det kanskje ikke først og fremst påvirke nordmenns betalingsevne når det kommer til gjelden, men når det kommer til annet forbruk, som igjen vil gi store ringvirkninger i norsk økonomi.

Finansministeren var inne på at kapitalen er billig og lett tilgjengelig i dag – det er nullrente. Vil det være aktuelt for regjeringen å se på andre virkemidler utover boliglånsforskriften, også regulering av bankenes kredittgivning, for i større grad å få kontroll på situasjonen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Hensynet til finansiell stabilitet er ett av tre hensyn som Norges Bank skal vektlegge når de fastsetter renten. Det er viktig at vi er tydelige på rollefordelingen her. Jeg har adressert denne problemstillingen tydelig – jeg vil si tydeligere enn det som har vært gjort tidligere – i et eget kapittel i finansmarkedsmeldingen, hvor vi også går igjennom det som er Norges Banks ulike hensyn når de skal fastsette renten. Det mener jeg vi kan gjøre fordi Norges Bank har en uavhengighet i disse situasjonene. Det betyr også at det er helt riktig for meg som finansminister å kunne adressere denne problemstillingen. Jeg mener det er viktig at man vektlegger hensynet til finansiell stabilitet når renten skal settes, men det er også andre hensyn som skal vektlegges.

Jeg er svært i tvil om det er andre typer regulering som vil være hensiktsmessig. Jeg mener at boliglånsforskriften har fungert, og at det er et viktig virkemiddel i den situasjonen vi fortsatt er i.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret. Dette er helt sikkert også et tema vi kommer tilbake til.

Jeg vil over til hvordan det ble tilrettelagt fra myndighetenes og regjeringens side for at finansinstitusjonene og bankene kunne bidra i den økonomiske krisen som Norge har vært igjennom. Det ble brukt flere store virkemidler for at bankene lettere skulle kunne yte kreditt til selskaper i krise. Samtidig vet vi at det finnes eksempler på bransjer som aldri så noe til den kreditten eller opplevde det som en mulighet.

Vil det nå være aktuelt for regjeringen å evaluere effekten av krisetiltakene som har vært rettet mot bankene, og kartlegge hvor mye av bankenes fortjeneste – den har i aller største grad vært til stede i 2020 og 2021 – som kan tilskrives disse krisetiltakene, som nærmest har vært en form for subsidiering av bankene i en krise? Og vil man vurdere hvorvidt det faktisk har kommet bedriftene til gode?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er uenig i beskrivelsen av at det har vært en subsidiering av bankene. Jeg mener at bankene og finansinstitusjonene har spilt en svært viktig rolle i den krisen vi har stått i, og de har vært en del av løsningen. Det var særlig to virkemidler vi benyttet oss av:

Det er Statens obligasjonsfond. Det er ikke et næringspolitisk virkemiddel, men det var et virkemiddel som var viktig helt i startfasen for å roe den delen av markedet. Vi ser nå at markedsverdien av de lånene som er gitt, 97 lån i 73 selskaper, er på 8,7 mrd. kr. Statens pensjonsfond Norge, Folketrygdfondet har evaluert dette og sett på det som et egnet virkemiddel, men det betyr mye mindre nå enn det gjorde i startfasen, da det var viktig å stabilisere.

Så har vi de statsgaranterte lånene, som har blitt benyttet i stor grad, også til mange små og mellomstore selskaper, ser vi.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingrid Heggø (A) []: At norske bankar er solide, er ein svært viktig pilar i samfunnet vårt. Bankane sine kapitalkrav må samsvara med risikoen i den enkelte bank, og regelverket er basert på prinsippet om lik regulering av lik risiko. Det er det viktig å stå fast ved.

Likast moglege kapitalkrav til norske og utanlandske bankar som opererer i Noreg, bidreg til stabilitet og jambyrdig konkurranse i bankmarknaden. Eg vil også understreka det positive i at EU sin bankpakke vil medføra enklare reglar for eit fleirtal av dei norske bankane.

Sparebankane utgjer ein stor og viktig del av banksystemet og er avgjerande for at Noreg framleis har ein stor grad av desentralisert bankstruktur. Nettopp difor slår det så urimelig ut at bankane skal ha forhøgd arbeidsgjevaravgift, som gjer at jo fleire tilsette, jo meir må ein betala inn. Arbeidarpartiet ber difor på ny om at regjeringa kjem med ei provenynøytral omlegging av finansskatten, der forhøgd arbeidsgjevaravgift vert fjerna. Denne desentraliserte og mangfaldige strukturen vi har i Noreg, er også ein styrke for finansiell stabilitet.

Det viser seg i mange saker at regjeringa ikkje ønskjer å nyttiggjera seg av handlingsrommet som ligg i EØS-avtalen. Finanstilsynet klargjorde si forståing av kva prosjekt som skulle sjåast på som spekulative, og la til grunn at alle investeringar i fast eigedom skulle risikovektast med 150 pst. Dette gjorde bustadbygging i distrikta dyrare og undergrov dei lokale bankane. Kravet råka nemleg alle standardbankane, som vi har absolutt flest av. EU-landa hadde forskjellig tilnærming til dette. Blant anna Tyskland såg ikkje på det som høgrisikoengasjement dersom meir enn halvparten av bustadene i eit eigedomsprosjekt var førehandsseld, og vekta med 100 pst., ikkje 150 pst., slik som vi gjorde i Noreg. Næringa sjølv reagerte og bad om endring. Arbeidarpartiet har påpeika ved ei rekkje tilfelle at kapitalkrav på 150 pst. er konkurransevridande for både standardbankane og entreprenørane og gjer bustadbygging i distrikta dyrare. Handlingsrommet må nyttast. I førre veke kom endeleg beskjeden. Handlingsrommet vil verta nytta også i Noreg. Det var på tide. Her var nok eit eksempel på at regjeringa må tvingast på plass for å nytta handlingsrommet.

Når det gjeld at Arbeidarpartiet ikkje stemmer for fleire av forslaga, har dette å gjera med både kva detaljnivå vi skal vera på i Stortinget, og også ordlyden i enkelte av framlegga.

Når representanten Elvestuen prøver å så tvil om Arbeidarpartiet og EØS-avtalen, om usemje i ei eventuell ny regjering – ja, så fell dette på steingrunn. Arbeidarpartiet er og vil vera ein garantist for at EØS-avtalen består. Det er både SV og Senterpartiet innforstått med. Vi har regjert i lag før og vist at dette får vi til, for vi vil dra i same retning. Det borgarlege kaoset vi har sett spesielt dei siste åra, borgar faktisk for at Venstre bør trå varsamt i dørene. Verre enn dagens regjering kan det faktisk ikkje verta.

Eg vil då anbefala dei forslaga som Arbeidarpartiet er ein del av, og vil også seia at Arbeidarpartiet støttar forslag nr. 5, frå Framstegspartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Første taler etter voteringen vil bli Marit Knutsdatter Strand.